SAK 9 HANDLINGSPLAN

Transkript

1 Kongress 2018 SAK 9 HANDLINGSPLAN Styrets innstilling: Kongressen vedtar Handlingsplan for Actis Vedlegg 1: Handlingsplan Side 1 av 1

2 1 2 3 HANDLINGSPLAN FOR ACTIS Forord Actis jobber for å redusere de sosiale og helsemessige skadene fra bruken av alkohol, narkotika og pengespill. Denne handlingsplanen beskriver ambisjoner og strategier for Actis i kongressperioden fra og gir retning for hvordan vi skal nå våre mål på ulike områder innenfor områdene alkohol-, narkotika- og spillpolitikk. Landskapet Rusfeltet er i endring. Nordmenn drikker mer enn før. Kvinners alkoholkonsum øker raskere enn menns, men menn drikker fortsatt mest. Vi ser også en økning i alkoholkonsumet blant eldre. Det drikkes mindre brennevin, men mer vin. Vi har i større grad adoptert de kontinentale vanene med vin til hverdags, men kombinerer det med den tradisjonelle norske helgedrikkingen. Tradisjoner endres, og stadig flere arenaer åpnes for alkoholservering. Flere opplever at jobben blir en viktig arena for å drikke alkohol. Samtidig ser vi en positiv trend blant ungdom, der alkoholforbruket går ned. Regjeringsplattformen for den nye regjeringen Solberg, Jeløya-plattformen, signaliserer en betydelig vilje til å liberalisere alkoholpolitikken. Forslag om utvidede åpningstider for Vinmonopolet og dagligvarehandelen, åpning for salg av varer med høyere alkoholinnhold i dagligvarehandelen og økt kommunalt selvstyre i skjenkesaker, utfordrer den gjeldende ansvarlighetslinjen i norsk alkoholpolitikk. Fra før har Frp-Høyre-regjeringen i siste fireårsperiode utvidet taxfree-ordningen, åpnet for gårdssalg av alkohol, innført flere salgsdager for Vinmonopolet og svekket forbudet mot alkoholreklame. Selv om opposisjonen har varslet motstand mot en rekke av regjeringens liberaliseringsforslag, vil arbeidet med alkoholfeltet kreve oppmerksomhet og årvåkenhet for å unngå ytterligere liberalisering. Det er viktig og riktig å se på hva som fungerer og hva som kan forbedres i norsk ruspolitikk. Actis har derfor støttet forslaget som har kommet fra flere partier, om en gjennomgang og utvikling av den norske ruspolitikken. 1

3 Actis er opptatt av at virkelighetsbeskrivelsene som danner grunnlaget for endring, må være korrekte. Mange peker på at norsk narkotikapolitikk er mislykket. Det er på mange områder et feil premiss. Norge lykkes bedre enn de fleste andre land med å holde rusbruken lav, særlig blant ungdom. Ifølge en oversikt i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Lancet, er vi også blant de beste i verden når det gjelder skadereduksjon. Samtidig har vi store utfordringer, som mangelfull oppfølging av folk etter soning og behandling, altfor mange overdosedødsfall og en situasjon hvor mange rusmisbrukere får bøter de ikke er i stand til å betale. En såkalt «overføring fra straff til helse», det vil si avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika, vil etter alt å dømme verken endre på hvem eller hvor mange som sitter i fengsel, siden bruk og besittelse alene ikke gir fengselsstraff. Den vanligste reaksjonen på bruk og besittelse er forelegg. Fra 2013 til 2017 har antallet saker om bruk av narkotika blitt redusert med 32,6 prosent, som en følge av politiets endrede prioriteringer etter signaler fra politikere og riksadvokat. Dette er en positiv utvikling, som bør fortsette. Etter alt å dømme vil en avkriminalisering ikke virke inn på overdosetallene. Det vil derimot kunne gjøre det vanskeligere å gripe inn overfor ungdom i tidlig problemutvikling og vanskeligere å etterforske bakover i forsyningskjeden. Det vil også være et spørsmål om en avkriminalisering vil føre til økt bruk av narkotika, eller føre til lavere debutalder. Disse bekymringspunktene ønsker Actis at blir utredet i en NOU. Stor satsing på rusbehandling de siste årene har gitt en nødvendig kapasitetsøkning for behandling, men det er fortsatt store mangler i oppfølging etter behandling, som tilbud om bolig, aktivitet, arbeidstrening og nettverksbygging. Brukerundersøkelser viser at åtte av ti mener at de ikke får tilfredsstillende oppfølging etter behandling. Det er ønskelig at de regionale helseforetakene i større grad sørger for at de som leverer rusbehandling har finansiering til å bygge ut oppfølgingsprogrammer for utskrivningsklare brukere. Det er behov for en økt satsing på rehabilitering. Nær 8000 mennesker er nå inne i LAR-programmet. Evalueringer viser at det er svært varierende hva slags tilbud som gis, og om folk får den individuelle planen og oppfølgingen de har krav på. Regjeringen har i Jeløya-plattformen tatt til orde for et forsøk med heroinassistert behandling som et tiltak for de tyngste rusmisbrukerne. Det norske fagmiljøet anbefaler ikke heroinassistert behandling, og det er mye 2

4 som tyder på at dette er et tiltak som vil få liten betydning for den målgruppa politikerne peker på. Det viktige nå er å bygge opp ettervernet og få behandlingskjeden til å henge sammen, slik blant annet pakkeforløpene skal bidra til. Overdosedødsfallene er stabile i tall, men endret i årsak, hvor andelen overdoser som skyldes heroin er synkende. Budskapet fra regjeringen om økt satsing på behandling er positive og viktige signaler. Men regjeringen har ikke vært tydelig på om det er aktuelt å videreføre overdosestrategien. Actis mener denne bør videreføres uten sluttdato, og oppdateres hvert fjerde år for å ta hensyn til endringer og nye problemstillinger over tid. I 2017 vedtok Stortinget en fortsatt enerettsmodell på pengespillfeltet. Det er et vedtak Actis har jobbet mye for i de forutgående årene. Vi mener enerettsmodellen er den beste organiseringen av pengespill, fordi den muliggjør politisk styring av spilltilbudet og gir anledning til å sette tydelige krav til ansvarlighetsrammeverk for spillingen. Politikerne falt ned på riktig modell, men flertallet var ikke villig til å vedta gode nok beskyttelsesmekanismer for modellen. Actis vil derfor jobbe for innstramminger. Flere politiske prosesser pågår nå og gjør at politikken på Actis sine arbeidsområder er mer uforutsigbar enn på lenge. Dette gjør det ekstra viktig å jobbe for å beholde tidligere seiere og sette inn innsats mot videre liberalisering av rus- og spillpolitikken. Oppdraget Actis sitt hovedoppdrag er å arbeide for økt politisk gjennomslag for våre saker og for styrking av våre medlemsorganisasjoner. Vi vil arbeide for: Reduserte alkohol-, narkotika- og spillproblemer gjennom en verdiorientert og kunnskapsbasert spill- og ruspolitikk, der forebygging er første og viktigste virkemiddel. Tydeliggjøring av konsekvensene rusmiddelbruk får for de som bruker, de som berøres av andres rusbruk og for samfunnet som helhet. Tilstrekkelig og variert behandlingskapasitet, ettervern og skadereduksjon for folk med rusproblemer. At frivillige organisasjoner, ideelle aktører og brukerorganisasjoner skal ha en sentral rolle i det strategiske og aktive rusarbeidet Et godt og bredt samarbeid blant medlemsorganisasjonene og med andre frivillige organisasjoner. 3

5 Å fremme medlemsorganisasjonenes interesser og gode rammevilkår for frivillig sektor på rusfeltet Strategien Politisk påvirkning Arbeid opp mot politiske partier og politiske prosesser er en hovedoppgave for Actis. Vi skal være tett på prosessene og pådriver for å få våre saker på dagsorden og for å få gjennomslag for våre synspunkter og forslag. Vi skal være den sentrale aktøren på vegne av frivillige organisasjoner på rusfeltet. Aktiv alliansebygging er viktig for å lykkes med dette. Actis vil jobbe sammen med fagmiljøer, organisasjoner og sentrale enkeltpersoner for å løfte viktige spørsmål og få fram gode løsninger. Organisasjonen skal kunne inngå i allianser og samarbeid av både kortvarig og langvarig art. Vi skal følge utviklingen på rusfeltet internasjonalt, bygge allianser med likesinnede organisasjoner i andre land og sikre frivillig deltakelse i internasjonale fora på rusfeltet. Actis skal også være en sterk stemme i det internasjonale arbeidet for en kunnskapsbasert alkohol- og narkotikapolitikk, basert på hensynet til de som rammes av bruken. Gjennom å satse på Eurocare (European Alcohol Policy Alliance) og EURAD vil Actis arbeide for å styrke motkreftene til alkoholindustrien og legaliseringsbevegelsen i Europa. Det politiske arbeidet må skje i tett samarbeid med medlemsorganisasjonene og ta i bruk kompetansen som finnes der Politiske mål for kongressperioden : Målene gjelder for kongressperioden der ikke andre målperioder er omtalt. Alkohol Igangsette arbeid med en nasjonal alkoholstrategi. Innføre obligatorisk og standardisert merking av næringsinnhold, energi (kalori) og helseinformasjon (advarsler) på alkoholholdig drikk. Avvikle taxfree-ordningen, sekundært sørge for at taxfree-salg av alkohol overføres til Vinmonopolet når inneværende kontraktsperiode med Travel Retail Norway utgår i Innføre nasjonal skjenkestopp kl

6 Styrke lokal alkoholpolitikk gjennom lokale handlingsplaner og skjerpet kontroll med bevillinger til salg og skjenking. Stramme inn på de normerte reglene for inndragning av bevilling (prikkbelastningssystemet). Sørge for at alderskontroll og sosial kontroll ved utlevering av alkoholholdig drikk, eksempelvis ved netthandel, fortsatt skal være et krav. Innføring av et nasjonalt undervisningsprogram om alkohol, narkotika og doping i skolen. Sikre god foreldreinvolvering i det rusforebyggende arbeidet. Alkoholavgiftene skal brukes aktivt som et alkoholpolitisk virkemiddel, og justeres etter lønns- og prisvekst. Parker, strender og andre viktige fellesarealer skal være alkoholfrie områder, hvor barn og voksne kan oppholde seg uten å måtte forholde seg til andres alkoholbruk. Idretten skal tilby et alkoholfritt miljø, der trenere og utøvere har kunnskap og tydelige holdninger om alkohol og andre rusmidler. Frivillige organisasjoner og aktiviteter for barn og unge skal være alkoholfrie. Ledere må være bevisst sin rolle og ikke selv bruke alkohol i forbindelse med fritidsaktiviteter for barn og unge. Alle bedrifter, studiesteder og organisasjoner bør ha tydelige retningslinjer for alkohol, og sørge for at faglige og sosiale arrangementer er trygge og inkluderende. Opplevd drikkepress i samfunnet skal reduseres. Narkotika Sørge for en kunnskapsbasert utvikling av narkotikapolitikken, der endringer med mål å gi mer hjelp til rusavhengige ikke går på bekostning av forebyggingshensyn. Sikre at politiets muligheter for avdekking av rusbruk og hjemler for etterforskning bakover i forskyningskjeden ikke svekkes som følge av ønsket om å møte rusavhengige med mer helsehjelp. Innføre rød knapp-varsling og blokkering av internettsider som selger narkotika. Få cannabis inn som tema i Helsedirektoratets folkehelsearbeid. Jobbe for en ny nasjonal overdosestrategi, som revideres hvert fjerde år. Styrke skadereduserende arbeid, blant annet ved å få på plass en nasjonal finansiering av utdeling av brukerutstyr. Sørge for at personer som sliter med rusproblemer skal ha et fullverdig krisesentertilbud. 5

7 Rusarbeid, pårørende og ettervern Rus må inn som tema i profesjonsutdanninger, slik at de som jobber med barn og unge tidlig klarer å fange opp de barna som sliter med rusrelaterte utfordringer hjemme, eller selv har rusproblemer. Bevilgningene til kommunalt rusarbeid og opptrappingsmidler må øremerkes i større grad enn i tidligere budsjetter. Det bør innarbeides nøkler for rus og psykisk helse i det kommunale inntektssystemet. Behandlingsinstitusjonene må i større grad gis ansvar for oppfølgingen etter behandling, og det må utarbeides en finansieringsnøkkel for å fordele kostandene mellom stat og kommune. Det bør utarbeides en nasjonal pårørendestrategi, som ser på dagens nasjonale og kommunale struktur for pårørendearbeid og hvilke tiltak som kan settes inn for å forbedre denne gruppens situasjon. Alle helseregioner skal ha et pårørendesenter, som skal bistå og gi informasjon til pårørende, uavhengig av nærpersons sykdomstilstand. Alle kommuner skal ha en pårørendekoordinator. Barn som pårørende skal få den hjelpen de har krav på, både når det gjelder informasjon og oppfølging. Det må være et grunnleggende prinsipp at de får delta og medvirke i egen situasjon. TSB pakkeforløp må utvides til å inkludere ettervern, med tilhørende tidsfrister for når egnet bolig, jobb/meningsfull aktivitet og tiltak for nettverksbygging skal foreligge. Det bør finnes et differensiert botilbud etter endt behandling, og man skal ikke kunne utskrives før egnet bolig med individuelt tilpasset støtte og bo-oppfølging er på plass. Spillpolitikk Fortsatt enerettsmodell for pengespill. Økt vern om enerettsmodellen, gjennom økt innsats for å stoppe ulovlig reklame, blokkering av online-spilltilbydere som ikke har tillatelse til å drive i Norge og klare grenser for spillreklamen fra lovlige aktører. Innføre krav om registrerte spillere og beløpsgrenser på tvers av spilltyper og spilltilbydere hos alle lovlige spillaktører. Sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet for spillavhengighet Internasjonal innsats Norge skal ha et klart budskap mot legalisering og for helsefokus inn i den videre FN-prosessen om narkotikakonvensjonene. 6

8 Norge skal støtte opp om nasjonale initiativer i andre land, slik som minstepriser og nasjonale handlingsplaner, først og fremst for å redusere omfanget av alkoholskader i Europa, men også for å utvide Norges handlingsrom i alkoholpolitikken. Arbeide for å sikre norsk støtte til WHOs arbeid på alkoholfeltet både globalt og i Europa. Ressursene som settes av til alkohol må stå i samsvar med betydningen av alkohol for global helse Organisasjon Det er en hovedoppgave for Actis å bidra til å styrke medlemsorganisasjonene våre, både gjennom organisasjonsutvikling og tilrettelegging for politisk samarbeid på saker vi kan samles om. Actis skal jobbe sammen med organisasjonene for å påvirke vilkårene for frivillig sektor gjennom kontakt med offentlige myndigheter, politiske partier og Frivillighet Norge. Mål for kongressperioden : Tilby skolering til medlemmene om temaer som er relevante for organisasjonene, som påvirkningsarbeid, mediearbeid, sosiale medier, medlemsutvikling, rekruttering av frivillige, organisasjonsarbeid etc. Øke kjennskap til Actis medlemstilbud og øke tilfredsheten med medlemsservicen. Tilby et lederutviklingsprogram til medlemsorganisasjonene. Tilby møteplasser for prosjektutvikling og samarbeidsprosjekter. Styrke vilkårene for frivillig sektor ved å være pådriver for forenkling, økt momskompensasjon og anerkjennelse av frivillige organisasjoners betydning på rusfeltet Kunnskap Det trengs mer kunnskap om rusmidler og konsekvenser av rusmiddelbruk. Det er nødvendig for at den enkelte kan ta gode rusvalg og samfunnet velge kloke strategier for å redusere skader fra rus og avhengighet. Dette gjelder både alkohol, narkotika og spill. På en del områder er den allmenne kunnskapen begrenset og det verserer mange myter. Actis skal være en kunnskapskilde for offentlig sektor, politikere og media og en premissleverandør for debatten. 7

9 Mål for kongressperioden : Utgi egenproduserte debattnotater og fagrapporter. Bygge opp kompetansen i medlemsorganisasjonene og i relevante målgrupper gjennom faglige møteserier og konferanser. Innføring av et nasjonalt digitalt undervisningsprogram om alkohol, narkotika og doping i skolen Synlighet Vår utadrettede virksomhet gjennom foredrag, møter, sosiale medier og mediearbeid skal støtte opp om det politiske arbeidet. Actis skal, sammen med medlemsorganisasjonene, i større grad sette sin egen agenda, ikke bare være kommentator for andres. Kommunikasjonen skal støtte målene om å være en premissleverandør for debatten og å være en kunnskapsbase for offentlig sektor og opinionsledere. Mål for kongressperioden : Bidra til økt mediekunnskap hos medlemsorganisasjonene og bistå med rådgivning. Løfte medlemsorganisasjonenes aktivitet i relevante kanaler. Legge til rette for økt kommunikasjonsfaglig samarbeid i paraplyen. Utarbeide en kommunikasjonsplan med mål om økt mediesynlighet (målt i medieovervåkning og følgere i sosiale kanaler), og økt antall egeninitierte mediesaker (kvalitativ vurdering). Økt synlighet og spredning av budskap fra nettsiden og våre profiler på sosiale medier. Utgi nyhetsbrev jevnlig (to ganger per måned). Skrive flere kronikker/debattinnlegg sammen med medlemsorganisasjoner og naturlige samarbeidspartnere. Måle oppfatning av/kjennskap til Actis i relevante miljøer. Øke antall referanser til Actis i komitemerknader fra relevante stortingskomiteer. 8