MØTEINNKALLING. Saksbehandling sak 95/13 99/13 Befaring lokaliseringsalternativer nytt helse- og omsorgssenter. Saksbehandling sak 100/13 101/13

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Ca. kl Ca. kl Møtet settes Saksbehandling sak 95/13 99/13 Befaring lokaliseringsalternativer nytt helse- og omsorgssenter Lunsj Saksbehandling sak 100/13 101/13 Roa, Jenny Eide Hemstad Fagleder/Utviklingskoordinator Kopi legges ut på Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 95/13 Sak 96/13 Sak 97/13 Sak 98/13 Sak 99/13 Sak 100/13 Sak 101/13 Referater og orienteringer 2013 Formannskapet Nye vedtekter - Felles arkivdepot for kommunene i Oppland (IKA Opplandene) Reguleringsplan for midlertidig veg mellom ny rv.4 i Gran og dagens rv. 4 i Lunner Merknads- og sluttbehandling Detaljreguleringsplan for del av Harestuengen Klage på kommunestyrets vedtak 69/13 av Detaljreguleringsplan for del av Kjørven nedre - Klagebehandling Lokalisering av Lunner helse- og omsorgssenter Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett utlegging til offentlig ettersyn Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

3 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 95/13 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER 2013 FORMANNSKAPET Referatnummer: Referat: 74/13 Ordførers orientering 75/13 Rådmannens orientering 76/13 Innspill boligrigg Vestbygda (5 dok.) 77/13 Protokoll fra Markarådet (6 dok.) 78/13 Klage på vedtak gnr.23 bnr /13 Oversendelse av høringsuttalelse fra rovviltnemnda region 3 - Evaluering av ulvesonen 80/13 Delegerte vedtak DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

4 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 07/ Ark.: 063 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 96/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jan Christensen, Leder IKT og Informasjonsforv. NYE VEDTEKTER - FELLES ARKIVDEPOT FOR KOMMUNENE I OPPLAND (IKA OPPLANDENE) Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutning til nødvendig endring av 7 i vedtektene for IKA Opplandene. Ordlyden i ny 7: Betaling medlemskommuner «Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av samarbeidet i samsvar med vedtatt budsjett. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal baseres på fastsatt fordelingsnøkkel. Oversikt over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal baseres på en fordelingsnøkkel fastsatt ut fra medlemskommunenes befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret.» Ny prismodell iverksettes fra Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

5 Saksutredning: FAKTA: IKA Opplandene vedtok på eiermøtet i 2012: 1. Styret får i oppgave å synliggjøre fylkeskommunens årlige bidrag som medlem av IKAO. Dette innarbeides i budsjettet for Dagens bestemmelser for prising av tjenester må samtidig gjennomgås. 3. Styret får i oppgave å vurdere gjeldende organisasjonsform opp mot andre samarbeidsmodeller, herunder en gjennomgang av vedtektene. Dette legges fram i eiermøtet Oppfølgingspunktene innarbeides i handlingsplanen. Styret fulgte opp og satte ned ei arbeidsgruppe til å følge opp eiermøtets bestilling. Styret vedtok arbeidsgruppas rapport i møte Rapporten ble behandlet i eiermøtet og vedtatt med følgende ordlyd: «Rapportens hovedkonklusjoner Jfr. eiermøtets bestilling sak , godkjennes. Ny prismodell iverksettes fra Forslag til ny ordlyd i 7 godkjennes. Tittel endres fra «Organisatoriske forhold» til «Betaling medlemskommuner». Nødvendig vedtektsendring av 7 legges fram for det enkelte kommunestyre/fylkesting ved første anledning. Styret oversendes vedtak fra den enkelte kommune.» Den opprinnelige modellen for prissetting har vist seg å være både komplisert og uhensiktsmessig for et så omfattende samarbeid, pr. dato 41 er kommuner med i samarbeidet. Omfanget av arkiver som skal deponeres, både papirarkiver og elektroniske, har resultert i utvidelse av magasinkapasitet og økt bemanning. Som det framgår av vedtaket forutsetter en ny modell for prissetting av den årlige kontingenten en endring av vedtektenes 7. Vedtatt forslag til ny ordlyd av 7 : «Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av samarbeidet i samsvar med vedtatt budsjett. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal baseres på fastsatt fordelingsnøkkel. Oversikt over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal baseres på en fordelingsnøkkel fastsatt ut fra medlemskommunenes befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret.» Som kjent er det interkommunale samarbeidet IKA Opplandene basert på Kommunelovens 27, og utgjør ikke et eget rettssubjekt. En vedtektsendring krever derfor et likelydende vedtak i alle kommunestyrene. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Utviklingen for Lunner kommunes andel er som følger: 2011: : : Side 5

6 Konklusjon med begrunnelse Det anbefales at kommunestyret gir sin tilslutning til nødvendig endring av 7 i vedtektene for IKA Opplandene. Ordlyden i ny 7: Betaling medlemskommuner «Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av samarbeidet i samsvar med vedtatt budsjett. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal baseres på fastsatt fordelingsnøkkel. Oversikt over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal baseres på en fordelingsnøkkel fastsatt ut fra medlemskommunenes befolkningstall pr. 1.juli året før budsjettåret.» Ny prismodell iverksettes fra DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Vedtekter_IKA_Opplandene_REVIDERTE.pdf Oppfølging av sak 5 eiermøte 2012.pdf Øvrige dokument: 13/4222 Oversender dokumenter vedrørende endring av vedtekter og oppfølging av sak i eiermøte. 12/17041 Oversender rapport - Oppfølging av sak 5, eiermøte 2012 IKA Opplandene. Avsender:Fylkesarkivet i Oppland Avsender:Fylkesarkivet i Oppland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 6

7 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 97/13 Formannskapet / Kommunestyret Ark.: Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger REGULERINGSPLAN FOR MIDLERTIDIG VEG MELLOM NY RV.4 I GRAN OG DAGENS RV. 4 I LUNNER MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune reguleringsplan for midlertidig veg mellom ny rv.4 i Gran og dagens rv.4 i Lunner med følgende endringer i planbestemmelsene: 6 siste avsnitt fjernes avsnitt suppleres med: «Rigg- og marksikringsplan som inkluderer hvordan matjordressursene skal ivaretas og som innehar tiltak mot spredning av plantesjukdommer/skadegjørere, skal godkjennes av kommunen (Landbrukskontoret for Hadeland) før anleggsarbeidene kan starte.» Dersom bevilgninger/framdrift medfører fortløpende utbygging av parsellene i Gran og Lunner, vil planen ikke bli realisert. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

8 Sammendrag: For å kompensere for ulik byggetid på rv.4 gjennom Viggadalen, er det behov for en midlertidig tilkobling mellom dagens rv.4 i Lunner og ny rv.4 i Gran. Etter samråd med Lunner kommune og i henhold til plan- og bygningsloven 3-7, har Statens vegvesen overtatt de oppgavene kommunen har med å organisere planarbeid, inkludert å legge reguleringsplanen ut til offentlig ettersyn og utarbeide planforslag. Planforslaget fremmes for merknads- og vedtaksbehandling i Lunner kommune. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Ny rv.4 i Gran kommune, fram til kommunegrensa til Lunner, er under bygging. Det foreligger vedtatt kommunedelplan for ny rv.4 i Lunner kommune, fra Roa og til kommunegrensa mot Gran. Detaljregulering for ny.4, for samme strekning ( Roa Gran grense) er under utarbeiding med forventet vedtatt plan høsten Grunnet ulik byggetid, er det behov for en midlertidig forbindelse for å knytte sammen ny veg i Gran med dagens veg i Lunner. Planforslaget omfatter totalt ca. 250 meter med ny og midlertidig tofeltsveg. Forslaget omfatter fra nord; ca. 175 meter med rett strekning over Helgelandsjordene i Lunner kommune, deretter svinger vegen over Vigga på ny bru ( 21 meter lang og 14 meter bred) og inn til ny rundkjøring på dagens rv.4 rett nord for kommunegrensa mellom Lunner og Gran. Brua vil ikke berøre Vigga med kantsone og er konstruert slik at den kan tas ned og flyttes etter at permanent sammenkobling av de to parsellene har funnet sted. Midlertidig veg vil krysse Vigga ca. 200 meter nord for kryssingspunktet i C3-vedtaket (kommunedelplanen). Side 8

9 Gran Lunner Figuren viser det foreslåtte reguleringsområdet med kommunegrensa som rød stiplet linje. Vedtatt kommunedelplan (grønt område) med senterlinje veg som rød strek Dagens rv.4 Figuren viser hvordan midlertidig veg blir liggende i forhold til dagens rv4 og vedtatt kommunedelplan. 1.2 Formell prosess og medvirkning Statens Vegvesen varslet oppstart av reguleringsplan for midlertidig veg mellom ny rv.4 i Gran og dagens rv.4 i Lunner med annonse i avisa Hadeland og brev til berørte grunneiere. Oppstartsvarselet lå ute på kommunens hjemmesider i varslingsperioden fra og med Det ble avholdt et informasjonsmøte for berørte grunneiere Side 9

10 Statens vegvesen annonserte offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan for strekningen, i avisa Hadeland, 4. mars Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden fra til Den del av planforslaget som ligger i Lunner kommune, ligger i sin helhet innenfor vedtatt kommunedelplan for ny rv.4 Roa-Gran grense (C3-vedtaket). 2. MERKNADSBEHANDLING Det kom inn 4 merknader i høringsperioden, fra berørt grunneier Pål-Arne Oulie i Gran, Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det vises til vedlegg med oppsummering av innkomne merknader og SVV s kommentarer til disse. Administrasjonen har ingen ytterligere kommentarer. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune reguleringsplan for midlertidig veg mellom ny rv.4 i Gran og dagens rv.4 i Lunner med følgende endringer i planbestemmelsene: 6 siste avsnitt fjernes avsnitt suppleres med: «Rigg- og marksikringsplan som inkluderer hvordan matjordressursene skal ivaretas og som innehar tiltak mot spredning av plantesjukdommer/skadegjørere, skal godkjennes av kommunen (Landbrukskontoret for Hadeland) før anleggsarbeidene kan starte.» Dersom bevilgninger/framdrift medfører fortløpende utbygging av parsellene i Gran og Lunner, vil planen ikke bli realisert. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Planbeskrivelse med planbestemmelser Plankart Merknader Oppsummering av innkomne merknader Øvrige dokument: 11/13770 Innspill til planarbeidet "Midlertidig regulering rv. 4". 11/13773 Forslag til annonse - Varsel om oppstart av reguleringsplan. 11/ utkast reguleringsplan midlertid forbindelse rv /2722 Midlertidig forbindelse - annonse offentlig ettersyn. 13/5374 Uttalelse til offentlig ettersyn av reguleringsplan for midlertidig forbindelse mellom ny og gammel rv 4, Gran og Avsender:Pål Arne Oulie og Johan Helgeland Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Statens vegvesen, region Øst Avsender:Oppland fylkeskommune Side 10

11 Lunnerkommune. 13/2511 Forslag til reguleringsplan for midlertidig Avsender:Statens Vegvesen tilkopling rv /14604 Planskjema og notat etter høring. Avsender:Nyquist Bjørn 13/14605 Dokumenter for vedtaksbehandling. Avsender:Nyquist Bjørn Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Grunneier Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 11

12 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/21-52 Ark.: PLAN 84/4 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 98/13 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV HARESTUENGEN KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK 69/13 AV Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI opprettholder Lunner kommune sitt vedtak i K-sak 69/13 fra møtet Lunner kommune tar ikke klagene til følge. Dette begrunnes med at det i klagene ikke framkommer nye opplysninger som gir grunnlag for endring av planvedtak. Klagene oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

13 Sammendrag: Detaljregulering for del av Harestuengen ble vedtatt i kommunestyret i sak 69/13 den 26. september Vedtaket er påklaget av seks parter. Klagene inneholder ikke nye opplysninger/momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Ea Askvig, Tine Syse Jalland, Odd Syse, Inger Klevmark, Henning Klevmark og Thomas Klevmark har påklaget kommunens vedtak av detaljreguleringen for del av Harestuengen. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Klagene omhandler bevaring av kulturmiljø/kulturlandskap som klagerne mener ikke er godt nok ivaretatt i detaljreguleringen. 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Vedtak av detaljregulering for del av Harestuengen ble gjort av kommunestyret og ble annonsert i avisa Hadeland 3. oktober Klagene er innkommet innenfor klagefristen på 3 uker. Som naboer til tilgrensende eiendommer er klagerne parter i saken etter forvaltningslovens kap. VI. 2.2 Innholdet i klagen og administrasjonens vurdering/kommentar til klagen Nedenfor er hovedinnholdet i klagene gjengitt samlet, med administrasjonens kommentar. Klagene er i sin helhet vedlagt saken. Klagen fra henholdsvis familien Klevmark og fra Syse,Jalland, Askvig: 1. Det aktuelle utbyggingsområdet er del av et større kulturlandskap med eldre bebyggelse der bygningsmiljøet har lokal verneverdi 2. Reguleringsplanen legger opp til bygging av nye boliger inne i dette området som dermed blir splittet opp 3. I kommunestyret ble det foreslått å ta ut 3 av 6 tomter, som foreslått av fylkeskommunen, men dette forslaget falt 4. Et subsidiært forslag om utvidet «hensynssone» fikk heller ikke nok oppslutning 5. I kommunestyrets vedtak er det tatt med bestemmelser om bevaring av steingard og eksisterende kulturmiljø, 5 m. bred hensynssone og fasader/uttrykk som harmonerer med nærmeste bebyggelse i nord og vest 6. Positive intensjoner, men bestemmelsene er ikke presise nok til å sikre verneverdiene 7. Er også bekymret for langsiktige konsekvenser ved at det legges føringer for framtidig utnyttelse av området 8. Ved varsel om oppstart av reguleringsplan ble eier av 84/20 uteglemt Side 13

14 9. Ble eiere av 84/20 og 84/40,54 varslet om endring av arealplanen i evt på hvilken måte? 10. I vedtak er det tatt inn bestemmelser om at plankartet skal påføres hensynssone C, bevaring av kulturmiljø fra eiendomsgrensa i nord og 5 meter sørover. Tilsvarende legges inn i planbestemmelsene om bevaring og skjøtsel. 11. Dette tillegget vil trolig få liten praktisk betydning da byggingen som planen legger opp til vil endre kulturmiljøet 12. Hva som «harmonerer med det åpne kulturlandskapet», vil det være delte meninger om 13. Et 5 meter bredt belte kan knapt kalles en hensynssone, men vil i praksis bli definert som den gamle steingarden 14. Hvis kommunen mener noe med å opprette «hensynssone» og bevare det eksisterende kulturmiljøet, må samtlige tre boligtomter i nord fjernes slik fylkeskommunen foreslår, subsidiært må det foreslåtte beltet utvides fra 5 til 10 meter Administrasjonens kommentarer til klagene: 1. I følge Fylkeskommunens høringsbrev (brev datert ) er det området nord for planområdet, dvs eiendommen 84/20, som har et bygningsmiljø med lokal verneverdi. 2. Bygging av nye boliger skal ikke skje inne i området med lokal verneverdi, men inntil området. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. 5. Bestemmelser om fasade/uttrykk som henviser til konkrete bygninger/eiendommer og bestemmelser om hensynssone ivaretar nødvendige hensyn til kulturlandskap/-miljø. 6. Se over. 7. Planområdet har ligget inne som framtidig boligområde i gjeldende kommuneplan siden kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret Ved varsel om oppstart av reguleringsplanen framkom eiendommen 84/20 i matrikkelen uten adressat da tinglyst eier er død. Matrikkelen er kommunens kilde til opplysninger om hjemmelshavere og kommunen har ikke undersøkelsesplikt utover det som framgår der. Oppstartsannonse stod i avisa Hadeland Arbeid med rullering av kommuneplanen som ble vedtatt i 2005 ble varslet med annonser i avisa Hadeland og Oppland arbeiderblad i januar Også kommunens hjemmeside ble benyttet. De som kom med skriftlige innspill til kommuneplanen, ble tilskrevet pr.post om hvorvidt innspillet ble tatt til følge eller ikke. Området på Harestuengen lå også inne i kommuneplanen som var vedtatt av kommunestyret i sak 53/00 den Tas til orientering. 11. Hensynssona vil hindre nedbygging og skape en buffer mellom nye boliger og steingard/naboeiendom i nord. 12. Vegetasjonen skal skjøttes slik at arealet holdes mest mulig åpent i harmoni med det åpne kulturlandskapet på naboeiendommen. Side 14

15 13. Hensynssone på 5 meter vil sikre at steingarden, som oppfattes som overgangen til eiendommen i nord, får omgivelser som harmonerer med sin egenart og med eiendommen i nord. 14. Planområdet har ligget inne som framtidig boligområdet i kommuneplanen siden 2004/2005. Hensynssone vil sikre mot inngrep/nedbygging av arealet inn mot steingard og naboeiendom i nord. Samtidig sikrer bestemmelsene at nye boligbygg skal ha et uttrykk/fasade som harmonerer med naboeiendommen i nord og vest. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI opprettholder Lunner kommune sitt vedtak i K-sak 69/13 fra møtet Lunner kommune tar ikke klagene til følge. Dette begrunnes med at det i klagene ikke framkommer nye opplysninger som gir grunnlag for endring av planvedtak. Klagene oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Klage fra Inger Klevmark, Thomas Klevmark og Henning Klevmark mottatt Klage fra Ea Askvig, Tine Syse Jalland og Odd Syse mottatt Kommunestyrets planvedtak K-sak 69/13 fra møtet Saksframstilling vedtaksbehandling Brev fra Oppland Fylkeskommune datert vedr. oppstartsvarsel Brev fra Oppland Fylkeskommune datert vedr. offentlig ettersyn Øvrige dokument: 11/226 Svar - Reguleringsplan for tomter i Vestbygda. 11/130 84/10 - Ønsker å utarbeide en forenklet reguleringsplan i forbindelse med 6 tomter som ønskes skilt ut. 11/ /4 Svar på henvendelse vedrørende Avsender:Gustav Sverdrup-Thygeson Avsender:Gustav Sverdrup - Thygeson Avsender:Gustav Sverdrup-Thygeson unntak for plankrav for 3 boligtomter. 12/ /4 - Svar på henvendelse. Avsender:Gustav Sverdrup-Thygeson 12/ /4 - Svar på henvendelse. Avsender:Gustav Sverdrup-Thygeson 12/ /4 - Ber om svar på henvendelse. Avsender:Gustav Sverdrup-Thygeson 13/6331 Planbeskrivelse. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 12/15772 Varsel om igangsatt reguleringsplanarbeide. 12/ /4 - Uttalelse til igangsatt reguleringsarbeidkopi av epost til Ingeniør Sverre Hagen. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen Avsender:Thomas Klevmark 12/ /4 - Uttalelse til varsel om igangsatt Avsender:Odd Syse Side 15

16 reguleringsarbeidkopi av brev til ingeniør Sverre Hagen. 12/ /4 - Uttalelse til igangsatt reguleringsarbeidkopi av brev til Ingeniør Sverre Hagen. Avsender:Inger,Halvard og Eli Klevmark 13/6334 Planbestemmelser. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 12/ /4 - Varsel om oppstart - Reguleringsplan for HarestuengenKopi av brev til Ingeniør S. Hagen. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 12/ /4 - Uttalelse til varsel om igangsatt reguleringsplanarbeid - del av HarestuengenKopi av brev til Ingeniør Sverre Hagen. Avsender:Oppland Fylkeskommune 13/8670 Offentlig ettersyn - detaljregulering for del Avsender:Parter av Harestuengen. 13/5955 Mangler i plandokumentene. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 12/13391 Reguleringsplan for del av Harestuengen - Avsender:Ingeniør Sverre Oversender underskrevet møtereferat fra Hagen /10084 Offentlig ettersyn - detaljregulering for del av Harestuengen i Lunner kommune. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/9419 Uttalelse om igangsatt reguleringsarbeid. Avsender:Thomas Klevmark 13/14492 Klage på kommunestyrets vedtak 69(13 datert Odd SyseDetaljreguleringsplan for Del av Harestuengen. Avsender:Odd Syse 13/ /4 Forslag til detaljreguleringsplan for del Avsender:Ingeniør Sverre av Harestuengen. Hagen 13/11600 Uttalelse til reguleringsplan Harestuengen - Avsender:Hadeland Merknad. 13/11598 Uttalelse til offentlig ettersyn - Avsender:Hadeland detaljregulering for del av Harestuengen. 13/11594 Uttalelse til reguleringsplan Harestuengen - Avsender:Hadeland merknad. 13/11533 Uttalelse vedrørende reguleringsplan for Avsender:Hadeland Harestuengen. 13/14477 Klage på kommunestyrets vedtak 69(13 Avsender:Thomas datert Detaljreguleringsplan for Klevmark Del av Harestuengen. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Sverdrup-Thygeson Ulrik, Nils Lauritssøns Vei 23 B 854 OSLO Sverdrup-Thygeson Gustav, Sørlivegen HARESTUA Kühle-Hansen Merete Agnes, Sørlivegen HARESTUA Sverdrup-Thygeson Hege, Dyrløkke Terrasse DRØBAK Sverdrup-Thygeson Gustav, Øvre Ljanskoll Vei OSLO Side 16

17 Sverdrup-Thygeson Ulrik, Nils Lauritssøns Vei 23 B 854 OSLO Askvig Ea Cathrine, Oscars Gate 67 B 256 OSLO Jalland Tine Syse, H0301 Kirkeveien 49 B 368 OSLO Syse Odd, Jacob Aalls Gate OSLO Klevmark Inger, Sørlivegen 15, 2743 HARESTUA Klevmark Henning, Sørlivegen 31, 2743 HARESTUA Klevmark Thomas, Sørlivegen HARESTUA Ingeniør Sverre Hagen, sverre.hagen@hadeland-energi.net Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 17

18 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/96-45 Ark.: PLAN 13/96 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 99/13 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV KJØRVEN NEDRE - KLAGEBEHANDLING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningslovens kap. VI opprettholder Lunner kommune sitt vedtak i K-sak 70/13 fra møtet Lunner kommune tar dermed ikke klagen til følge. Dette begrunnes med at det i klagen ikke framkommer nye opplysninger som gir grunnlag for endring av planvedtak. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

19 Sammendrag: Detaljregulering for del av Kjørven Nedre ble vedtatt i Kommunestyret i sak 70/13 den Vedtaket av planen er påklaget av nabo. Klagen skal nå behandles. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Thomas Stenshorne og Camilla Guse som eier boligeiendommen 98/140 som ligger inntil planområdet i øst, har klaget på vedtaket. Det klages på at administrasjonens forslag til vedtak, ikke ble vedtatt. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Klagen er innkommet i rett tid og skal realitetsbehandles. 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Innholdet i klagen og administrasjonens kommentar til klagen Nedenfor er hovedinnholdet i klagen gjengitt, med administrasjonens kommentar (Tas til orientering betyr at adm. ikke gjør endring som følge av opplysningen). Klagen ligger vedlagt saken. 1. Det klages på vedtatt byggegrense på ni meter mot eksisterende boligeiendommer i øst, og vedtaket er overraskende da dette alternativet ikke lå inne i dokumentene fra kommunen. 2. Basert på uttalelser fra berørte naboer og Oppland fylkeskommune fremmet administrasjonen et forslag med korridor på 15 meter langs østlig del av planområdet til lek for barn og unge som er i tråd med de sterke nasjonale føringene vedr. hensynet til barn og unge som kommunen plikter å følge opp. 3. Kan ikke se at barns interesser er ivaretatt ved det vedtaket som nå er fattet da det ikke er gjort noen vurderinger vedr. konsekvenser for barn og unge. 4. Mener kommunen har ignorert hensynet til barn og unge til fordel for næringsinteresser. Kommunen mener at en skrent som ikke er bebyggelig skal fungere som akebakke/lekeplass for barna i området som kompensasjon for det lekearealet som går tapt ved utbygging. 5. Lekearealet i planen er kun en teoretisk erstatning ettersom kommunen ved selvsyn har sett at området ikke er egnet til lek. 6. Henviser til Oppland fylkeskommunes uttalelse som skriver at kommunen ville være tjent med å avsette et areal på et flatere område. 7. Beklager det vedtak som er fattet. 8. Mener det ikke er konflikt mellom å bevare et friareal slik administrasjonen foreslår og det å bygge ut området ovenfor. 9. Kommet inn mange innspill med formål å bevare deler av området som friareal, og gjøre utbedringer av Hagagutua som skoleveg. Side 19

20 10. Synes som noe tilfeldig saksbehandling at en politiker kan fremme et forslag i kommunestyret som endrer premissene i saken og slik ender opp med et helt annet resultat enn det som har foreligget under hele prosessen. 11. Det er heller ikke gitt noen begrunnelse for dette vedtaket jf. forvaltningsloven 24 og klager kan ikke akseptere at merknadene i kapittel to er begrunnelse god nok da disse ikke lenger har relevans all den tid vedtaket i saken ikke omtales som et alternativ i sluttbehandlingen av planen. 12. Ber om at det vises til hvilken lovhjemmel som fritar gjeldende vedtak fra å måtte begrunnes. 13. Ber om at vedtaket endres slik at det gis maksimal mønehøyde for å sikre at bebyggelsen dvs, tomt 1 og 2, ikke blir høgere enn en etasje i tråd med planbeskrivelsen side 8. Administrasjonens kommentar: 1. Planprosesser knyttet til behandling og vedtak av reguleringsplaner styres gjennom plan- og bygningsloven kapittel 12. Se også administrasjonens kommentar under punkt Grunnet flere merknader fra nabolaget i forhold til nærhet til eksisterende bebyggelse, fremmet administrasjonen et forslag til vedtak som innebar at det ble liggende igjen en buffersone i øst mot de eksisterende boligene på ca. 15 meter. Gjeldende vedtak ivaretar også hensynet til naboene i øst ved at det opprettholdes en buffersone mot bebyggelsen i øst i form av en byggegrense på 9 meter mot normal byggegrense på 4 meter. 3. Hensynet til barn og unge er vurdert i planbeskrivelsen side 5. Det faktum at planen kun legger opp til et fåtall tomter, at tomtene er så store at de gir god plass til lek innenfor tomtene og det faktum at det er avsatt lekeareal på ca. 300 m2, ivaretar hensynet til barn og unge på en god måte. En buffersone mot øst i form av byggegrense eller lekeplass, vil gi plass/avstand mellom nye bygg og eksisterende boliger. Underformålet lekeplass sikrer at buffersona blir mer tilgjengelig for allmenn lek enn byggegrense-løsningen som blir mer privatiserende, men begge løsningene bidrar til at areal av ulik størrelse ikke skal bebygges og således kan brukes til feks lek. 4. Avsatt areal til lek i planen sammen med store tomter med plass til lek, ivaretar hensynet til barn og unge. 5. Lekearealet i planen er bratt og egnet som akebakke. I tillegg er det som nevnt over, god plass til lek på mindre bratte arealer innenfor den enkelte tomt. Planområdet grenser også til lnf-arealer som vinterstid kan benyttes til lek/ferdsel. 6. Viser til ovennevnte. 7. Tas til orientering. 8. Tas til orientering. 9. Planområdet har aldri vært friareal, men lnf- areal og framtidig byggeområde bolig. Vedr. Hagagutua vises det til merknadsbehandlingen. 10. Kommunestyret er planmyndigheten i kommunen, og gjør sine valg/vedtak uavhengig av administrasjonens forslag til vedtak. 11. Begrunnelse for vedtaket ligger i saksframstilling og plandokumenter. Hensynet til naboer og barn og unge er blant de forhold som her er drøftet/vurdert. 12. Viser til ovennevnte. Side 20

21 13. Maksimal mønehøyde på 7,5 meter ligger i vedtaket. Mønehøyden er her redusert med ½ meter i forhold til forslag til planbestemmelser. Det er satt krav til maksimal terrengoppfylling på 1,5 meter. I tillegg er det krav til bygging av underetasje for boligene i øst. Disse tre forhold er satt for å sikre at boligbyggene ikke blir unødig ruvende i terrenget. 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG Administrasjonen viser til sin innstilling i sak 70/13 og mener dette løsningsforslaget ivaretar hensynet til naboer og barns lek noe bedre enn vedtaket (K-sak 70/13). Administrasjonens forslag til vedtak i sak 70/13 gjengis som alternativ 2 under: Alternativ 1: I medhold av plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningslovens kap. VI opprettholder Lunner kommune sitt vedtak i K-sak 70/13 fra møtet Lunner kommune tar dermed ikke klagen til følge. Dette begrunnes med at det i klagen ikke framkommer nye opplysninger som gir grunnlag for endring av planvedtak. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Alternativ 2: Klagen fra Stenshorne og Guse tas til følge. I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for del av Kjørven nedre med følgende endringer: Plankartet endres: Vestre formålsgrense for vegen(v2) forflyttes 10 m mot vest og de to østre tomtene forskyves vestover. Gjenværende areal mot eksisterende boliger i øst blir på ca. 15 meter og gis arealformål bebyggelse og anlegg underformål lekeplass. Det legges inn en to meter bred korridor mellom de to østre tomtene som reguleres til Grønnstruktur, turveg. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningsloven kap. VI. 4. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningslovens kap. VI opprettholder Lunner kommune sitt vedtak i K-sak 70/13 fra møtet Lunner kommune tar dermed ikke klagen til følge. Dette begrunnes med at det i klagen ikke framkommer nye opplysninger som gir grunnlag for endring av planvedtak. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. DOKUMENT I SAKEN: Side 21

22 Vedlagt: Klage fra Thomas Stenshorne og Camilla Guse datert Planbeskrivelse (rettet etter vedtak) Planbestemmelser (rettet etter vedtak) Plankart (utgave offentlig ettersyn) Øvrige dokument: 13/5714 Reguleringsplan Kjørven. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS 13/8714 Offentlig ettersyn - Detaljregulering for del av Avsender:Parter Kjørven nedre. 13/2665 Vedr. innspill til reguleringsplan for 98/1 Lunner kommune. Avsender:Jenny Eide Hemstad 13/675 Referat forhåndskonferanse - underskrevet. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS 13/1480 Hagagutua som skoleveg. Avsender:Halvor Haakenstad 13/6393 Planbeskrivelse. Avsender:Bjørn Leifsen 13/6216 Innkomne merknader fra oppstartsvarsel. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 13/8712 Planbeskrivelse og planbestemmelser rettet for Avsender:Bjørn Leifsen offentlig ettersyn. 13/2376 Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for Nedre Kjørven. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/6113 Plankart. Avsender:Bjørn Leifsen 13/ /1 Innspill til varsel om igangsetting av Avsender:Leifsen reguleringsarbeid for del av 98/1. 13/5767 Planforslag (beskrivelse, kart, bestemmelser, Avsender:Bjørn Leifsen ROS). 13/14873 Begrunnelse for vedtak. 13/14630 Begrunnelse for vedtak knyttet til detaljregulering for del av Kjørven nedre. Avsender:Camilla Guse og Thomas Stenshorne 13/ /1 Uttalelse angående høring på Avsender:Hadeland detaljreguleringsplan for del av Kjørven nedre. 13/14811 Detaljregulering for del av Kjørven nedre - begrunnelse for vedtak. Avsender:Camilla Guse og Thomas Stenshorne 13/15025 Klage på vedtak i forbindelse med detaljregulering for del av Kjørven nedre. Avsender:Camilla Guse og Thomas Stenshorne 13/11629 Uttalelse til offentlig ettersyn av forslag til detaljregulering for del av Kjørven nedre i Avsender:Oppland fylkeskommune Lunner kommune. 13/11702 Uttalelse angående høring på Avsender:Petter Erik Haga detaljreguleringsplan for del av Kjørven nedre. 13/12320 Hagagutua som skoleveg. Avsender:Bjørn Leifsen 13/12356 Adresseliste oppstartsvarsel. Avsender:Bjørn Leifsen 13/14871 Begrunnelse for vedtak. 13/10824 Høringsuttalelse - Detaljregulering av Kjørven Nedre. Avsender:Camilla Guse og Thomas Stenshorne 13/11532 Uttalelse til reguleringsplan for Nedre Kjørven Avsender:Hadeland Side 22

23 - Høring. 13/11580 Høringsuttalelse - Detaljregulering av Kjørven Nedre. Avsender:Hadeland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Dynna Anne Marit, Tomtervegen LUNNER Guse Camilla Ribbing, Tomtervegen 32 B 2730 LUNNER Stenshorne Thomas, Tomtervegen 32 B 2730 LUNNER Hemstad Øystein Kenneth, Tomtervegen LUNNER Hemstad Jenny Eide, Tomtervegen LUNNER Aasheim Brit-marit, Tomtervegen LUNNER Jacobsen Hanne Øien, Ole Reistads Vei 21 D 1068 OSLO Wøien Amund, Kjørkevegen LUNNER Wøien Amund, Kjørkevegen LUNNER Grøntjernet Kjell Arne, Munkerud 2740 ROA Edvardsen Eva Catarine, Hagagutua LUNNER Edvardsen Levi Sen, Hagagutua LUNNER Haga Petter Erik, Hagagutua LUNNER Kjørven Jørgen, Kjørkevegen LUNNER Kjørven Elisabeth Raastad, Kjørkevegen LUNNER Kjørven Ragnar, Piperveien HARESTUA Kjørven Kjell, Kjørkevegen LUNNER Navnekonsulenten Universitetet i Oslo, Oulie Ivar, Øvre Bekken Gamlevegen LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 23

24 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 100/13 Formannskapet / Kommunestyret Ark.: Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Prosjektleder LUNNER HELSE-OG OMSORGSSENTER Rådmannens innstilling: Et nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger og base for hjemmetjenesten plasseres på Frøystad. Kommunestyret sier ja til videre utredning av prosjektet i forhold til dimensjonering og innhold i sykehjem og omsorgsboliger på Roa og Harestua, samt fremdrift, økonomi, og samhandling med Gran, jmf komplett P3 vedtak, i løpet av høsten Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

25 Saksutredning: FAKTA: Prosjekt samhandlingsreformen på Hadeland ble i februar 2012 overlevert kommunestyrene i Lunner og Gran med forslag om hvordan kommunene skal løse framtidens utfordringer innenfor helse- og omsorg med nye og krevende oppgaver til kommunene. I mai 2012 (arkivsak 10/ ) ble det i kommunestyret vedtatt at «Reform Lunner» skulle utredes. I dette arbeidet ble arbeidsgruppa gitt i mandatet å legge til grunn en befolkningsøkning på 3000 innbyggere når framtidens omsorgstjenester skulle planlegges. Saken ble behandlet i kommunestyret sak nr 108/12. Der ble det vedtatt at Lunner kommune er positive til å løse deler av samhandlingsreformen gjennom et interkommunalt samarbeid, men tjenester som ikke inngår i Intermediær avdeling (IMA) Gran skal løses i egen regi i gjenværende del av «Reform Lunner» som innebærer forslag om å bygge nytt sykehjem med tilhørende bemannede omsorgsboliger. Formannskapet vedtok i sitt møte i sak 3/13 om lokalisering av nytt omsorgssenter med tilhørende boliger å utsette saken til en hadde gjennomført en grundig involveringsprosess og høringsrunde. Det ble planlagt å gjennomføre en grundig høringsprosess i denne saken og rådmannen valgte da også å ta med Roa som et alternativ i tillegg til Kalvsjø og Harestua. Det ble holdt 8 høringsmøter i forskjellige fora. Saken ble lagt ut på åpen høring og eldrerådet uttalte seg i saken. Med denne bakgrunnen ble sak 14 / 13 vedtatt i kommunestyret med følgende ordlyd: 1. Det etableres nytt sykehjem med tilhørende bemannede omsorgsboliger og base for hjemmetjenester nord i kommunen. Alternativer for lokalisering er på Kalvsjø, i tilknytning til dagens sykehjem, eller på Roa i området sør for Roalinna og vest for Hadelandsvegen. 2. På Harestua skal det etableres omsorgsboliger som bemannes fra tilhørende base for hjemmetjenester og dagaktivitetssenter. Dette legges til den planlagte Sagparken på Harestua. 3. Basert på ovenstående forutsetninger utarbeides sak til kommunestyret med dimensjonering og økonomiske rammer for sykehjem med tilhørende omsorgsboliger for alternativ plassering både på Kalvsjø og Roa. Konsekvensene ved samarbeid med Gran skal tas hensyn til ved disse beregningene. Saken legges fram for kommunestyret før behandling av Handlingsprogram/ økonomiplan og årsbudsjett 2014 i 2013 Side 25

26 4. Formannskapet avklarte i sitt møte i at rådmannens saksutredning ikke skulle begrenses av de områder som er beskrevet på Roa. Frøystad tas dermed med som et tomte alternativ i lokalisering av nytt helse- og omsorgssenter. 1 Innledning I dette saksframlegget vil ulike tomtealternativer for nytt helse og omsorgssenter beskrives og vurderes. Omsorgsboligene på Harestua er beskrevet i vedtaket i sak 14/13. Denne saken omhandler derfor ikke de planlagte omsorgsboligene på Harestua. En vil komme tilbake til fremdrift og dimensjonering av dette byggeriet når saken skal legges fram som et komplett P3 vedtak. Økonomiske rammer er beskrevet og vedlagt saken. Det presiseres at dette er foreløpige beregninger, og ikke er en del av denne sakens vedtak. Denne saken omhandler kun lokalisering. 1.1 Prosjektet Lunner Helse- og omsorgssenter er organiser som følger: Kommunens prosjektleder: Rønnaug Braastad Prosjektleder bygg: Norconsult Adm. Styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe Prosjekteier: Bente Rudrud kommunalsjef Prosjektgruppe: Knut Hole E/I, Kristin G Haslestad Los, Tove S Vassjø rådgiver, Mona Sørlie økonomi, Hans Ivar Gustavsen HTV, Ole Dæhlen Næringsutvikler, Håvar Slåtten Norconsult, Saken er bygget opp og følger Lunner kommunes milepælsplan for investeringer. Det betyr at neste fase i dette prosjektet er å utarbeide et komplett grunnlag for et P 3 vedtak. Dette gjøres gjennom å engasjere arkitekt som kan lage en grov skisse og et innhold i et helseog omsorgssenter med de økonomiske beregningene som framkommer på det tidspunktet. Det er avholdt 8 brukermøter i saken om lokalisering av nytt sykehjem med høringsfrist i etterkant. Møtene ble holdt i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldrerådet, arbeidsmiljøutvalget, pårørendeforeningen, 2x på Los, 2 x folkemøter på ungdomsskolen. Disse brukermøtene og innspillene i høringen, førte fram til vedtak om plassering av nytt omsorgssenter med tilhørende boliger på Roa alternativt Kalvsjø. Å forsterke og utvide Los til et nytt helse og omsorgssenter gir kommunen en bedre mulighet til å ivareta både økning i folketall og demografi, samt krav satt i nye lover og forskrifter i forhold til samhandlingsreformen. Dette vil kreve en økning i antall institusjonsplasser spesielt innenfor områdene rehabilitering, korttids- og avlastning og ø-hjelp, mens økning i antall langtidsplasser kan baseres i større grad på tilknyttede boliger med bemanning. En helhetlig løsning innenfor pleie og omsorgstilbudet til innbyggerne i Lunner fremover må vurderes under ett. Vi må legge til rette for mer frivillig innsats, gjennom å «åpne» sykehjemmet slik at det blir lettere for pårørende og venner / frivillige å finne seg naturlig til rette i miljøet. Side 26

27 Øke andelen omsorgsboliger i tilknytning til institusjonen bemannet fra hjemmetjenesten vil kunne medføre mindre behov for institusjonsplasser. Gjennom økte tilbud til omsorgsboliger med heldøgns bemanning vil kommunen slippe bokostnadene og kun konsentrere seg om bemanning. Tilbudet til demente pasienter vil kunne bedres ved at vi får mulighet til å legge til rette for både bofellesskap med bemanning, dagsenter og institusjonsplasser. Rasjonell bygging der fag og drift er planlagt i forhold til avdelinger er viktig for god drift. Tilpassede utearealer og sansehager er viktig for denne pasientgruppens selvstendighet og mestring. Valg av tomt og plassering er dermed viktig i denne sammenheng. Vi ser det som nødvendig at tjenestene ses på tvers av tjenesteområder og at det satses mest mulig på samhandling og samlokalisering for å kunne utnytte ressursene best mulig. Desto tettere en kan få plassert ulike tjenester, desto større mulighet har man for å kunne få til synergieffekter på tvers av tjenesteområder. En av fordelene ved å ligge fysisk nær hverandre er muligheten til å benytte felles areal som møterom / kursrom / kantine etc. Ved å bygge lokaler sentralt plassert er at en kan samlokalisere med legesenteret, private fysioterapeuter der bygging av lokaler finansieres gjennom leie, eller ha nærhet til en frisklivssentral som vil kunne utnytte felles rom som treningsrom, laboratorium m.m. Ved å være nær annen tjenesteyting som Tilrettelagte tjenester kan brukere her benytte for eksempel treningsarealer på kveldstid. Det vil også være muligheter for å kunne samarbeide tettere om fagressursene. Kafé / kantine kan benyttes av flere tjenester, både ansatte og brukere hvis bygningene ligger fysisk nær hverandre. Hvis Lunner ønsker å legge til rette for at det nye helse- og omsorgssenteret skal kunne bli en samlingsplass også for innbyggere i Lunner vil det å bygge det sentralt og lett tilgjengelig og i tilknytning til andre tjenester være en suksessfaktor. Om en kan få lagt et helse- og omsorgssenter slik at mange av innbyggerne føler seg kjent og kanskje har blitt en del av et miljø, øker også sannsynligheten for at frivillige påtar seg flere oppgaver som kan avlaste kommunale tjenester. Gjennom kulturelle arrangementer der vi får flere av kommunens aktive til å benytte lokaler i helse- og omsorgssenteret til øvelser, konserter osv. vil beboerne i sykehjemmet i større grad kjenne seg som en del av et levende samfunn. Sykehjemmet vil ha en rolle i sentrumsutviklingen i forhold til at det har mange arbeidsplasser og det har mange besøkende. At det er kort veg mellom arbeidsplass, kollektiv- og handelstilbud er viktige bidrag til å skape et levende sentrum. Sykehjemmet vil også være en møteplass både innendørs og utendørs. 2 Norconsult AS sin vurdering av Lunner Omsorgssenter Side 27

28 Lunner kommune har engasjert Norconsult som prosjektleder for prosjektet nye Lunner helseog omsorgssenter. De har foretatt en bygningsmessig analyse av det gamle sykehjemmet og levert en tilstandsrapport og en beskrivelse av behov og muligheter for Lunner Omsorgssenter framover. Rapportene ligger vedlagt saken. Totalt sett er Norconsult sin vurdering at fortsatt sykehjemsdrift i lokalene til Lunner Omsorgssenter sannsynligvis blir dyrere enn å bygge nytt, mens omsorgsboliger i det gamle bygget vil ha tilnærmet samme kostnad som nybygg. Det vil si at de antar omtrent samme bygge kostnad for nødvendig bygningsmasse om den plasseres på Kalvsjø eller på Roa. Det er derfor konkludert med at det også på Kalvsjø må bygges nytt sykehjem, mens det gamle kan benyttes til omsorgsboliger med de begrensningene det gamle bygget vil medføre. 3 Hva sier nasjonale veiledere og rådgivere i forhold til plassering / valg av tomt til helse- og omsorgssentre. Det er i dag en rekke nasjonale råd og forskningsresultater i forhold til hvor en bør plassere helse- og omsorgssentre. Husbanken har utgitt en veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem. I veilederen kapittel 3.0 pkt 3.1 skriver de følgende om lokalisering valg av tomt. Lokalisering og konsept kan være krevende å enes om. Da er det konstruktivt å utrede ulike alternativer. En sentrumsnær tomt kan være gunstig for mange, men kan gå på bekostning av godt uteareal. Lokalisering og stedsutvikling må vurderes med hensyn til de ulike brukernes (beboere, personale og pårørende) ønsker og behov. Omsorgstilbud fungerer best når de etableres nær det lokale livet med samfunns- og servicefunksjoner. Veilederen er vedlagt saken. I Stortingsmelding nr 29 om morgendagens omsorg er det beskrevet et nytt konsept for sykehjem og omsorgsboliger. Der sies det at regjeringen ønsker å bygge morgendagens løsninger på noen grunnleggende prinsipper: Smått er godt små bofellesskap og avdelinger framfor store. Et tydelig skille mellom privat og offentlig areal og fellesareal Boligløsninger tilrettelagt for bruk av velferdsteknologi En omsorgstjeneste med boformer og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet i tettsteder der de offentlige arealene deles med den øvrige befolkningen. Stortingsmeldingen ligger vedlagt saken. NOU 2011 : Åpne sykehjem her legges det vekt på at sykehjemmene må legge forholdene til rette for å fjerne barrierer slik at familie og pårørende opplever lavere terskel for å komme inn i sykehjemmene og ta seg til rette for aktiviteter og sosialt samvær. Utvalget som har skrevet denne NOUèn ønsker at sykehjemmene i større grad åpner sine lokaler for serveringssteder for lokalsamfunnet og blir brukt som arena for sosiale og kulturelle Side 28

29 aktiviteter. Det er fullt mulig å legge forholdene til rette både bygningsmessig og organisatorisk for å understøtte aktiv deltakelse fra pårørende og frivillige i større grad enn det som skjer i dag. NOU 2011 ligger vedlagt saken. Norsk Forum med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med tverrfaglig nettverk fra 13 kommuner gitt ut et dokument med 7 gode råd for omsorgspolitikk for morgendagens eldre. Disse 7 rådene er: 1. Tenk samarbeid på tvers av sektorer 2. Velg sentral beliggenhet 3. La omsorgssenteret bli et lokalt møtested 4. Planlegg for alle på samme sted 5. Skap omgivelser som stimulerer til aktive eldre 6. Skap trivsel og arbeidsglede blant de ansatte 7. Bruk ny teknologi Hele rapporten med utdypning av punktene ligger vedlagt saken. Valdres Lokalmedisinske senter med omsorgsboliger er totalt m2. Størrelsen vil være den samme som det en vil bygge i Lunner. Bildet er vedlagt for å illustrere hvordan et helse og omsorgssenter kan se ut. Valdres Lokalmedisinske senter med omsorgsboliger Side 29

30 4 Tomtealternativer for plassering av nytt Helse- og omsorgssenter I det følgende vil ulike tomtealternativer vurderes og beskrives opp mot nasjonale føringer i forhold til hvor man bør plassere helse- og omsorgssentre. I tillegg er lokale forhold, hensyn og mulighetsrom tatt med inn i denne vurderingen. På bakgrunn av gjeldene vedtak er det kun vurdert arealer / tomter nord i bygda, og ikke tatt med alternative tomter på Harestua. Et nytt helse- og omsorgssenter er et arealkrevende bygg. Avhengig av hvor mye en ønsker å bygge i høyden, vil et minimumsareal være på da. Det har vist seg å være forholdsvis krevende å finne egnede arealer for et slikt bygg på Roa. Følgende lokaliseringsalternativer finnes: Kalvsjø Roa - sør for Roa linna og vest for Hadelandsveien sør for LUPRO Roa På Frøystad (på arealet som fotballbanene er i dag.) Roa På venstre side av Oppdalslinna tvers over vegen for oppkjøring til Frøystad Roa Ved Rådhuset Roa Rosov bak Bunnpris / Bellmannjordet Hvert av alternativene er innledningsvis vurdert opp mot følgende punkter: Samhandling, samlokalisering og samarbeid på tvers av sektorer Sentral beliggenhet Planlegge for alle på samme sted, møteplass Skape arealer som stimulerer til aktive eldre Infrastruktur Side 30

31 4.1 Kalvsjø Vurdering: Samhandling, samlokalisering og samarbeid på tvers av sektorer Kalvsjø ligger for langt unna andre tjenester som det vil være hensiktsmessig og rasjonelt å samarbeide med. Sentral beliggenhet Oppfyller ikke krav i dette punktet Planlegge for alle på samme sted, møteplass Kalvsjø ligger for langt unna andre tjenester, og dermed vil det også være vanskelig å lage et møtested som andre innbyggere i Lunner vil kunne benytte. Skape arealer som stimulerer til aktive eldre Det er store arealer som gir gode muligheter til differensierte utearealer rett utenfor, men det er utfordringer i forhold til bratt terreng Infrastruktur Vil kreve mye ressurser å opparbeide god og hensiktsmessig infrastruktur. Konklusjon: Kalvsjø scorer dårlig på alle kriterier Info om området Aktuelt område består av eksisterende bygningsmasse for Lunner omsorgssenter og areal for framtidig utvidelse østover. Totalt er området på ca. 25 daa. Side 31

32 Planstatus Arealet er ikke regulert og er i kommuneplan for Lunner avsatt til eksisterende og framtidig bygge område for tjenesteyting Jordvernhensyn Arealene berører ca 7 daa fulldyrka mark og 2 daa overflatedyrka, jfr. arealressurskart AR5. Arealene er avklart omdisponert til byggeformål gjennom kommuneplanprosessen Naturmangfold Det er ikke kjent spesielle naturtyper i området avsatt til framtidig byggeområde og arealet er dyrka eller overflatedyrka. Det er derfor lite trolig at det er viktig naturmangfold her Kulturminner Det er pr. i dag ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, og kommunen har heller ikke registrert nyere kulturminner som er bevaringsverdig. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 må oppfylles senest ved utarbeiding av reguleringsplan Vassdragshensyn Det er ikke vassdrag i eller inntil dette området Veg og trafikksikkerhet Arealet har en krevende adkomst fra Randsfjordlinna enten via Vangsgutua (1:7) eller Kalvsjøhagan (1:6). Vegen er smal og har ikke tilrettelagt løsning for gående eller syklende langs disse to adkomstvegene. Det er etablert gang- og sykkelveg mellom Kalvsjø dagligvare og Lunner barneskole, og det er igangsatt arbeid med reguleringsplan for gang- og sykkelveg/fortau langs Randsfjordlinna fra Kalvsjø dagligvare til Oppenvegen. Side 32

33 4.1.8 Kollektiv Det går noen lokale og regionale bussruter forbi Kalvsjø. Til Lunner stasjon er det ca 2,5 km (Kalvsjøhagan Randsfjordlinna-Sørenggutua- Lunnerlinna). Til Roa stasjon, er det ca 4,5 km langs kjørbar veg (Kalvsjøhagan- Randsfjordlinna-Hadelandsvegen-Roalinna) Støy Området er ikke berørt av støysoner Andre fordeler med Kalvsjø: Miljøvennlig oppvarmingskilde basert på bioenergi er bygget opp ved Los og kan benyttes videre. Vakkert kulturlandskap og solrikt. Området til mulig disposisjon er romslig og kan gi muligheter for ulike og differensierte uterom ( sansehage, grillplass osv) Andre ulemper ved Kalvsjø: Sykehjemmet må bygges nytt da det gamle ikke tilfredsstiller krav til standard hverken når det gjelder pleie eller arbeidsmiljø. Adkomsten er ikke ideell for et institusjonsbygg eller omsorgsboliger, særlig på vinter. Vanskelig for beboere med nedsatt bevegelighet å benytte seg av nærområdene på grunn av hellinger i terrenget. Vil være bundet av dagens bygningsmasse i forhold til tilrettelegging og daglig drift av omsorgsboligene. Lang avstand til andre aktiviteter, tilbud og fasiliteter. Lang avstand til andre brukergrupper som en kan samhandle med. Kan bli vanskelig med utleie av leilighetene på grunn av lang avstand til sentrumsfasiliteter Mister mulighet til samlokalisering med andre tjenester (f.eks. legesenter, fysio /ergoterapi osv) Side 33

34 4.2 Roa sør for Lupro Vurdering Samhandling, samlokalisering og samarbeid på tvers av sektorer Det vil være mulighet til å samlokalisere med andre aktører og tjenester Sentral beliggenhet Oppfyller krav i dette punktet Planlegge for alle på samme sted, møteplass God mulighet til å lage et møtested som andre innbyggere i Lunner vil kunne benytte. Skape arealer som stimulerer til aktive eldre Har mulighet til å opparbeide gode utearealer, men omgivelsene rundt gir noen begrensninger i forhold til dette. (bilforretninger, verksteder osv) Infrastruktur Vil kreve ressurser å opparbeide god og hensiktsmessig infrastruktur. Konklusjon: Plassering ved Lupro scorer høyt på sentral beliggenhet, felles møtested for innbyggere i Lunner. Samhandling på tvers av tjenester kan gi noe begrensninger for eksempel i forhold til fagressurser, felles kantine osv. Man har mulighet for å kunne opparbeide gode utearealer, men omgivelsene kan gi noen utfordringer. (se pkt 4.2.4, 4.2.6, ) Info om området Aktuelt område er ubebygd og man har rom for å benytte de daa som er anslått til å være minimumsbehovet. Lokalisering er merket med rød skravur på flyfotoet nedenfor. Side 34

35 Området består av deler av eiendommene 59/7, 59/128, 59/184 og 59/ /5 er en landbrukseiendom i privat eie mens de øvrige eiendommene eies av Lunner kommune. Arealet grenser mot Vigga og Hadelandsvegen (fv16) i nordøst, boligområder i sørøst, jordbruksarealer i sør og Lunner produkter i vest. Adkomst til området vil være fra Hadelandsvegen. Arealet er flatt og stiger slakt i sør Planstatus Arealet er delvis regulert og delvis er det kommuneplan for Lunner som gjelder. Reguleringsplan for del av Roa sentrum omfatter arealene langs Vigga (vannstreng og vegetasjonsskjerm), kommunalteknisk anlegg (gjenvinningsstasjonen), område for industri/lager og vegframføring over Vigga. Arealene videre sørover er kommuneplan for Lunner avsatt byggeområde for næring (gjelder de uskraverte, lilla områdene på plankartet nedenfor). Side 35

36 Det er krav til utarbeiding av reguleringsplan ved lokalisering i dette området Jordvernhensyn Arealene berører fulldyrka mark. Omfanget av dette vil være avhengig hvor på dette arealet skal bygges. Arealene vist med annen farge enn grønn, er avklart omdisponert til bygge formål gjennom reguleringsplan eller i kommuneplanprosessen Naturmangfold I/ved det aktuelle området er det registrert rik sumpskog (naturbase) som et belte langs Vigga. Området er markert på kartet til høyre. I naturbasen er det beskrevet at det er viktig at resten av gråor-heggeskogen får stå intakt uten store hogstinngrep. Side 36

37 4.2.5 Kulturminner Det er pr. i dag ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, og kommunen har heller ikke registrert nyere kulturminner som er bevaringsverdig. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 må oppfylles senest ved utarbeiding av reguleringsplan Vassdragshensyn Vigga renner inntil området. Det er gjort flomsone-kartlegging her tidligere (2006) som viser at grenser for 100-års-flom influerer på området, se kart til høyre som viser sonene. Dagens krav til flomsoner er at en sykehjemsetablering skal ta høyde for 1000-års-flom, jfr. TEK10. Dette betyr at det må utarbeides nytt flomsonekart i dette området Veg og trafikksikkerhet Arealet har god tilkomst fra hovednettet, herunder E16 og rv4, via rundkjøringa øst for Lunner rådhus. Hadelandsvegen har god kapasitet og det er gangog sykkelveg langs denne fra Lunner rådhus og sørover til Myggbukta Kollektiv Det er busslomme ved innkjøringen til Frøystadanlegget og både lokale og regionale ruter kjører langs Hadelandsvegen. Til jernbanestasjonen, Roa stasjon, er det ca 1,3 km langs kjørbar veg (Hadelandsvegen- Roalinna) Støy Området er noe berørt av gul støysone langs Hadelandsvegen. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunen bør vise varsomhet med å tillate etablering av f.eks. sykehus eller pleieinstitusjoner. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdier satt i støyretningslinjen. Kartet nedenfor viser støysonene knyttet til sykehjemslokalisering ved LUPRO. De blå strekene er justerte støygrenser som nylig er Side 37

38 oversendt fra Statens vegvesen Fordeler ved denne tomta: Tomta ligger sentralt plassert i forhold til både Frøystadanlegget og Bergosenteret m.m. Sentral beliggenhet kan skape mulighet for at helse- og omsorgssenteret kan bli en møteplass for folk i bygda. Mulig å samlokalisere med andre tjenester som f.eks. legesenter, fysioterapeuter, frisør/ fotpleier, apotek, TT m.m. Kan gi tilrettelagte arbeidsplasser for brukere i TT eller psykiatri for eksempel i forbindelse med kantine / kafè. Gir også muligheter til å tenke på felles utnyttelse av rom, møterom, kursrom, treningsrom m.m. med andre tjenester. Nærhet til off. kommunikasjon (ny rutebilstasjon v/rådhuset + Roa stasjon) Ulemper ved denne tomta: Lupro har bedt om at denne tomta ikke blir valgt, da det vil sette deres bedrift mange år tilbake. Lupro har utvidelsesplaner på de samme arealene. Gjenvinningsstasjonen må muligens flyttes (muligheter på vestsiden av Lupro) Nærområdet er preget av bil/ verksteddrift slik at området rundt ikke innbyr til hyggelige ute områder å vandre i for pasienter /beboere /pårørende. Side 38

39 4.3 På Frøystad ved Idrettsanlegget Vurdering Samhandling, samlokalisering og samarbeid på tvers av sektorer Det vil være god mulighet til å samlokalisere med andre aktører og tjenester Sentral beliggenhet Oppfyller krav i dette punktet Planlegge for alle på samme sted, møteplass God mulighet til å lage et møtested som andre innbyggere i Lunner vil kunne benytte. Skape arealer som stimulerer til aktive eldre Har stor mulighet til å opparbeide gode utearealer. Infrastruktur Infrastruktur er på plass. Området er allerede universelt utformet. Kommunen må erstatte og finne nye arealer til kunstgressbanen. Konklusjon: Frøystad med sin beliggenhet og nærhet til øvrige tjenester og andre aktører scorer høyt på alle vurderingspunktene. Side 39

40 Info om området Aktuelt område er hovedsakelig et etablert idrettsanlegg på ca 30 daa. Lokalisering er merket med rød skravur på flyfotoet nedenfor. Området består av deler av eiendommen 59/30 tilhørende Lunner kommune. Arealet grenser mot Oppdalslinna i nord, rv i øst, Bergosenteret i sør og det gamle skoleanlegget i vest. Adkomst til området vil være fra Hadelandsvegen. Arealet er flatt Planstatus Arealet er ikke regulert og er i kommuneplan for Lunner avsatt til eksisterende byggeområde for idrettsanlegg. Side 40

41 Det er krav til utarbeiding av reguleringsplan ved lokalisering i dette området. Siden arealet brukes til idrettsformål, betyr at en planprosess her må inneholde vurderinger og gjør konklusjoner som ivaretar idrettens behov Jordvernhensyn Arealene berører ikke dyrka mark, jfr. arealressurskart AR Naturmangfold Det aktuelle området/arealet kan ikke defineres som et naturområde og det foretas derfor ikke vurderinger etter naturmangfoldloven Kulturminner Det er pr. i dag ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, og kommunen har heller ikke registrert nyere kulturminner som er bevaringsverdig. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 må oppfylles senest ved utarbeiding av reguleringsplan Vassdragshensyn Det er ikke vassdrag i eller inntil dette området Veg og trafikksikkerhet Arealet har god tilkomst fra hovednettet, herunder E16 og rv4, via rundkjøringa øst for Lunner rådhus. Hadelandsvegen har god kapasitet og det er gang- og sykkelveg langs denne fra Lunner rådhus og sørover til Myggbukta. Det er også gang- og sykkelveg langs Oppdalslinna Kollektiv Det er busslomme ved innkjøringen til Frøystadanlegget og både lokale og regionale ruter kjører langs Hadelandsvegen. Til jernbanestasjonen, Roa stasjon, er det ca 1,3 km langs kjørbar veg (Hadelandsvegen- Roalinna) Støy Området er noe berørt av gul støysone langs rv4. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunen bør vise varsomhet med å tillate etablering av f.eks. sykehus eller pleieinstitusjoner. I Side 41

42 utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdier satt i støyretningslinjen. Kartet til høyre viser støysonene knyttet til sykehjemslokalisering på Frøystad. De blå strekene er justerte støygrenser som nylig er oversendt fra Statens vegvesen Andre fordeler ved denne tomta: Arealet er stort nok til at en kan bygge i maksimalt 2 etasjer, samt at det gir gode muligheter til differensierte uteområder. Uteområdene er universelt utformet med store flate arealer og dermed økonomisk gunstig og tilrettelegge. Sentralt plassert på Roa med mye lys og sol på arealet. Fint beliggende ved Bergo, Tilrettelagte tjenester, voksenopplæring, frivilligsentralen, bibliotek, evt. frisklivsentral, kultur. Dette er områder som delvis allerede er på Frøystad og delvis er planlagt etablert på Frøystad og som en kan tenkes å få samhandlingseffekter med. Sentral beliggenhet som kan muliggjøre samhandling /sambruk av arealer med f.eks. legesenter kan legges til bygget, fysioterapeuter (private) kan ha lokaler i bygget.. Frisør og fotpleier kan evt. tilbys lokaler i bygget, det samme kan apotek eller lignede. Gode muligheter til å få til et samlingssted for bygdas befolkning gjennom kafè, /kantine som flere kan benytte seg av. Kan gi muligheter for felles kantine for de andre tjenestene som er på Frøystadanlegget Kan benytte lokaler i helsehuset til samarbeid om kulturelle aktiviteter som allerede er på Frøystad, for eksempel gjennom lag og foreninger, musikk, bibliotek m.m. Gir også muligheter til å tenke på felles utnyttelse av rom, møterom, kursrom, treningsrom m.m. med andre tjenester. Kan gi tilrettelagte arbeidsplasser til brukere i tilrettelagte tjenester eller psykiatri for eksempel i forbindelse med kantine/kafè m.m. Kan få til bedre integrering av brukere av voksenopplæringen hvis en benytter felles kantine eller lignende/ bli bedre kjent Ulemper ved denne tomta: Ny kunstgressbane ligger der allerede. Side 42

43 Lunner Fotball ønsker tomta da det gir plass for både bane med kunstgress og tilhørende grusbaner. De må flytte fra sine arealer på «Myra». Nye arealer til fotballen må i så fall finnes, og kunstgressbanen må erstattes. Idretten må finne andre alternative plasseringer av sine anlegg. 4.4 På venstre side av Oppdalslinna tvers over vegen for oppkjøring til Frøystad Vurdering Samhandling, samlokalisering og samarbeid på tvers av sektorer Det vil være mulighet til å samlokalisere med andre aktører og tjenester Sentral beliggenhet Oppfyller krav i dette punktet Planlegge for alle på samme sted, møteplass God mulighet til å lage et møtested som andre innbyggere i Lunner vil kunne benytte. Skape arealer som stimulerer til aktive eldre Tomta er i utgangspunktet liten (før RV 4 blir flyttet) Må regne med å bygge i flere etasjer og etablering av gode utearealer vil by på utfordringer. Infrastruktur Vil kreve ressurser å opparbeide god og hensiktsmessig infrastruktur. Kan få tilførselsvei mot Garveriet og rådhuset etter at gammel RV 4 er borte. Konklusjon: Plassering scorer høyt i forhold til sentral beliggenhet, samhandling på tvers av tjenester, og kan bidra til felles møtested for innbyggere i Lunner. Man har begrensede muligheter for å kunne opparbeide gode utearealer. På grunn av at tomta ligger i rød støysone, anbefales det ikke å benytte tomta til dette formålet. Side 43

44 4.4.1 Info om området Aktuelt område er på ca. 17 daa og er merket med rød skravur på flyfotoet nedenfor. Området består av deler av eiendommene 59/5 og 181/28. 59/5 er en landbrukseiendom i privat eie mens 181/28 eies av Statens vegvesen. Arealet grenser mot Oppdalslinna (fv14) i sør-sørvest og mot ny rv4 i nord-nordvest. Adkomst til området vil være fra fv14 alternativt fra sentrumsområdet ved Garveriet når ny rv4 er etablert. Arealet er relativt flatt, men med noe stigning i sørøst mot Oppdalslinna. Arealet ligger lavt i forhold til både Oppdalslinna og rv Planstatus Arealet er uregulert og er i kommuneplan for Lunner hovedsakelig avsatt til eksisterende byggeområde for sentrumsformål, men består også av offentlige trafikkområde (eksisterende rv4). Området er markert med rød skravur på kommuneplankartet nedenfor. Side 44

45 Eksisterende rv4 går gjennom nordøstre del av området, men denne skal legges ut i ny linje i Byggegrensa til rv4 er i veglova fastsatt til 50m fra riksvegens midte. Byggegrensa til Oppdalslinna (fv14) er 20m fra vegmidte. Det er krav til utarbeiding av reguleringsplan ved lokalisering i dette området Jordvernhensyn Arealene berører ca 8 daa dyrka mark, jfr. arealressurskart AR5. Arealene er avklart omdisponert til byggeformål gjennom kommuneplanprosessen Naturmangfold Det aktuelle området/arealet kan ikke defineres som et naturområde og det foretas derfor ikke vurderinger etter naturmangfoldloven Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, og kommunen har heller ikke registrert nyere kulturminner som er bevaringsverdig. Undersøkelses-plikten etter kulturminnelovens 9 må oppfylles senest ved utarbeiding av reguleringsplan Vassdragshensyn Det er ikke vassdrag i eller inntil dette området Veg og trafikksikkerhet Arealet har god tilkomst fra hovednettet, herunder E16 og rv4, via rundkjøringa øst for Lunner rådhus. Hadelandsvegen og Oppdalslinna har god kapasitet, men Oppdalslinna er bratt opp fra krysset med Hadelandsvegen. Det er etablert gang- og sykkelveg langs Hadelandsvegen og langs Oppdalslinna opp til innkjøringen til Frøystadanlegget. Her er det brudd i gang- og sykkelevegen i 150m før den fortsetter videre oppover Oppdalslinna Kollektiv Det er flere busslommer ved Lunner rådhus og Lunner ungdomsskole. Lommene ligger ca 400m fra den mest sentrale delen av aktuell sykehjems tomt. Til jernbanestasjonen, Roa stasjon, er det ca 1,5 km langs kjørbar veg (Oppdalslinna- Hadelandsvegen-Roalinna) Støy Store deler av arealet ligger i rød støysone langs dagens rv4, mens resterende arealer ligger i gul støysone. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate f.eks. sykehus eller pleieinstitusjoner. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) angir også avvik fra disse anbefalingene. Side 45

46 Gul sone er en vurderingssone hvor kommunen bør vise varsomhet med å tillate etablering av f.eks. sykehus eller pleieinstitusjoner. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdier satt i støyretningslinjen. Kartet nedenfor vise støysonene knyttet til sykehjemslokalisering i Oppdalslinna Fordeler ved denne tomta: Har mange av de samme fordelene som både tomta ved Frøystad og Lupro med sentral beliggenhet. Gir også de samme muligheten som Frøystad og Lupro med hensyn til sambruk og samhandling med de tjenestene som blir liggende på Frøystad Ulemper ved denne tomta: Blir liggende tett på den nye RV 4, noe som kan bli en utfordring i forhold til støy. Litt liten tomt, må kanskje bygge i flere etasjer, samt usikkerhet på om det vil bli hensiktsmessig å bygge omsorgsboliger der før etter at gamle RV 4 er borte. Usikkerhet rundt hvor hensiktsmessige utearealer det er mulig å få til. 4.5 Ved Rådhuset, med parkeringsplassen og arealene forbi legekontoret. Side 46

47 Vurdering Samhandling, samlokalisering og samarbeid på tvers av sektorer Det vil være mulighet til å samlokalisere med andre aktører, men utfordringer ift øvrige tjenester på grunn av noe avstand. Sentral beliggenhet Oppfyller krav i dette punktet Planlegge for alle på samme sted, møteplass God mulighet til å lage et møtested som andre innbyggere i Lunner vil kunne benytte. Skape arealer som stimulerer til aktive eldre Tomta er i utgangspunktet liten, og inneklemt mellom to veier. Må regne med å bygge i flere etasjer, og etablering av gode utearealer vil by på utfordringer på grunn av støy. Infrastruktur Infrastruktur er på plass. Området er allerede universelt utformet, men arealet er lite. Konklusjon: Denne plassering scorer høyt i forhold til sentral beliggenhet, samhandling på tvers av tjenester, og kan bidra til felles møtested for innbyggere i Lunner. Noe avstand til øvrige tjenester gir begrensede muligheter til samarbeid. Man har begrensede muligheter for å kunne opparbeide gode utearealer. På grunn av at store deler av tomta ligger i rød støysone, anbefales det ikke å benytte tomta til dette formålet Info om området Aktuelt område er på ca. 14 daa og er merket med rød skravur på kartet til høyre. Området består av eiendommene 96/48, 58/11, 58/16, 58/17 og del av 58/12 som alle eies av Lunner kommune. Det grenser mot privat eiendom 96/1 i vest og Lunner rådhus i øst. Mot nord ligger E16 og i sør Sandsvegen/Randsfjordlinna som er fylkesveg (fv 4). Side 47

48 Adkomst til området må være fra fv4. Arealet er flatt, men med noe stigning i sørvestre del mot fv4, Randsfjordlinna. Vestre del er bebygd med legesenter og brannstasjon med tilhørende parkerings- og manøvreringsareal. Østre del er opparbeidet til parkeringsplass Planstatus Arealet ligger innenfor reguleringsplan for Roa nord. Der er det avsatt til byggeområde for offentlig formål. Utnyttingrad er satt til U=0,40. I vestre del av området kan det oppføres bygg i inntil 2 etasjer. I det østre er det ikke gitt bestemmelser, noe som tilsier at det er plan- og bygningslovens bestemmelser om 9m mønehøyde som gjelder. Byggegrensa til E16 er fastsatt til 30m fra midt veg. Fra fv4 er byggegrensa satt til 10m målt fra vegmidte. Siden området er avsatt til offentlig byggeområde, er det ikke automatisk krav til reguleringsplan ved lokalisering i dette området. Dette må imidlertid vurderes dersom en etablering vil medføre større avvik fra gjeldende plan Jordvernhensyn Arealene berører ikke dyrka eller dyrkbar mark, jfr. arealressurskart AR Naturmangfold Det aktuelle området/arealet kan ikke defineres som et naturområde og det foretas derfor ikke vurderinger etter naturmangfoldloven Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, og kommunen har heller ikke registrert nyere kulturminner som er bevaringsverdig. Undersøkelses-plikten etter kulturminnelovens 9 må oppfylles senest ved utarbeiding av reguleringsplan selv om det er lite sannsynlig at det finnes kulturminner her Vassdragshensyn Det er ikke vassdrag i eller inntil dette området Veg og trafikksikkerhet Side 48

49 Arealet har god tilkomst fra hovednettet, herunder E16 og rv4, via rundkjøringa øst for Lunner rådhus. Hadelandsvegen og Sandsvegen har god kapasitet, men krysset mellom disse to vegene har tidvis kapasitetsutfordringer. Det er etablert gang- og sykkelveg langs Hadelandsvegen og langs Sandsvegen forbi rådhuset og Lunner ungdomsskole. Langs Sandsvegen er det uoversiktelige forhold da personbiler slipper av unger/ungdom i de gamle busslommene ved rådhuset. Disse krysser over fylkesvegen på tilfeldige steder på de mest trafikkerte tidspunktene. Ungene er ikke alltid oppmerksomme på trafikkbildet og hvor de krysser. Det er også registrert at ungdomskoleelever flokkvis krysser fylkesvegen i skoletiden. Et helsehus vil medføre trafikkøkning i området Kollektiv Det er flere busslommer ved Lunner rådhus og Lunner ungdomsskole. Av- og påstigningssteder er ikke samlokalisert. Lommene ligger ca 200m fra den mest sentrale delen av aktuell sykehjemstomt. Til jernbanestasjonen, Roa stasjon, er det ca 1,7 km langs kjørbar veg (Sandsvegen- Hadelandsvegen-Roalinna). Det er også en snarveg for fotgjengere gjennom bekkedalen sør for Roa nord og videre langs Norliagutua mot stasjonen. Denne er på ca 1,5km og er tidvis sti i bratte bakker Støy Store deler av arealet ligger i rød støysone langs E16 og fv4, mens resterende arealer ligger i gul støysone. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate f.eks. sykehus eller pleieinstitusjoner. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) angir også avvik fra disse anbefalingene. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunen bør vise varsomhet med å tillate etablering av f.eks. sykehus eller pleieinstitusjoner. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdier satt i støyretningslinjen. Kartet nedenfor vise støysonene knyttet til sykehjemslokalisering vest for Lunner rådhus. Side 49

50 Andre fordeler ved denne tomta: Har mange av de samme fordelene som både Frøystad, Lupro og Oppdalslinna tomtene med sentral beliggenhet. Kan gi tilnærmet de samme fordelene som de andre tomtene i forhold til fordelene med sambruk av noen arealer, men ligger for langt unna i forhold til for eksempel felles kantine. Gir samme mulighet som Frøystad i forhold til muligheten for å legge andre funksjoner som legesenter, fysioterapi, frisør/ fotpleier m.m. til bygget Andre ulemper ved denne tomta: Litt liten tomt uten mulighet for utvidelse. Må bygge mer i høyden. Noen begrensninger med tanke på differensierte utearealer. Må muligens finne nye arealer til parkeringsbehovet for rådhuset, helsehuset og ungdomsskolen. Må finne nye lokaler til brann/ redning. Side 50

51 4.6 Rosov bak Bunnpris vest for Bellmannjordet Vurdering Samhandling, samlokalisering og samarbeid på tvers av sektorer Det vil være mulighet til å samlokalisere med andre aktører, men utfordringer ift øvrige tjenester på grunn av noe avstand. Sentral beliggenhet Oppfyller krav i dette punktet Planlegge for alle på samme sted, møteplass God mulighet til å lage et møtested som andre innbyggere i Lunner vil kunne benytte. Skape arealer som stimulerer til aktive eldre Det å skape gode arealer og stimulere til aktive eldre vil avhenge av om sentrumsutviklingen kommer i dette området. Infrastruktur Vil kreve ressurser å opparbeide god og hensiktsmessig infrastruktur. Konklusjon: Plassering scorer høyt i forhold til sentral beliggenhet, samhandling på tvers av tjenester, og kan bidra til felles møtested for innbyggere i Lunner. Noe avstand til øvrige tjenester gir begrensede muligheter til samarbeid. Rosov har en sentral beliggenhet, men det var en stor motstand etter folkemøter ift plassering grunnet lite sol og skyggefull tomt. Side 51

52 Info om området Aktuelt område er ubebygd og man har rom for å benytte de daa som er anslått til å være minimumsbehovet. Lokalisering er merket med rød skravur på flyfotoet nedenfor. Området består av deler av eiendommene 59/28 og 57/85. 59/28 er en landbrukseiendom i privat eie mens den andre eies av kommunen. Arealet grenser mot Vigga i nordøst. Arealet er stiger mot sørvest Planstatus Arealet er regulert i reguleringsplan for Roa syd. I planen er disse områdene avsatt til friområde, forretningsareal og vegetasjonsbelte. Side 52

53 Det er krav til utarbeiding av reguleringsplan ved lokalisering i dette området Jordvernhensyn Arealene berører fulldyrka mark, jfr. arealressurskart AR5. Arealene er avklart omdisponert til byggeformål gjennom reguleringsplan Naturmangfold Det ligger ikke inne registreringer i naturbasen på dette området. Det må foretas vurderinger etter naturmangfoldloven 8-12 senest i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan Kulturminner Det er pr. i dag ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, og kommunen har heller ikke registrert nyere kulturminner som er bevaringsverdig. Det ligger et fredet gravminne noe opp i lia retning Roa stasjon som må ivaretas. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 anses oppfylt da det det foreligger reguleringsplan på hele området (dette må endelig avklares med kulturminne-myndighetene i Oppland fylkeskommune) Vassdragshensyn Vigga renner inntil området. Det er gjort flomsone-kartlegging her tidligere (2006) som viser at grenser for 100-års-flom influerer på området, se kart til høyre som viser sonene. Dagens krav til flomsoner er at en sykehjemsetablering skal ta høyde for 1000-års-flom, jfr. TEK10. Dette betyr at det må utarbeides nytt flomsonekart i dette området Veg og trafikksikkerhet Arealet kan få god tilkomst fra hovednettet, men det betinger ny adkomst fra Hadelandsvegen over Vigga. Hadelandsvegen har god kapasitet og det er gang- og sykkelveg langs denne fra Lunner rådhus og sørover til Myggbukta Kollektiv Det kjøres bussruter langs Hadelandsvegen, men det er ikke busslommer på den strekningen som ligger nærmest dette lokaliseringsalternativet. Til jernbanestasjonen, Roa stasjon, er det ca 1,7 km langs kjørbar veg (Hadelandsvegen- Roalinna i Myggbukta) Støy Området er ikke berørt av støysoner. Side 53

54 Andre fordeler med denne tomta: Det er planlagt et stort leilighetsbygg med 140 leiligheter og diverse fasiliteter som forretninger, frisør/ fotpleier m.m. på Bellmann jordet mellom Bunnpris og Nettpartner, slik at det kan bli kort veg til fasiliteter som vil komme i dette planlagte byggeprosjektet. Kan i samarbeid med denne utbyggeren samarbeide om lokaler til diverse tjenester og fasiliteter som med fordel kunne vært plassert i området for felles beste, se pkt over. Gir samme mulighet som øvrige tomtealternativ på Roa i forhold til muligheten for å legge andre funksjoner som legesenter, fysioterapi, frisør/ fotpleier m.m. til bygget. Kan bli et samlingssted for bygdas befolkning gjennom kafè / kantine Kan bidra til at sentrumsutviklingen på Roa kommer i dette området Andre ulemper ved denne tomta Ligger for langt unna tjenestene på Frøystad som en kan tenke seg å samhandle med. Var i utgangspunktet ikke valgt etter høringsmøtene da det var stor skepsis på grunn av klima og den øvrige bebyggelse sør på Roa. 5 Helhetlige areal- og samfunnskonsekvenser Tettstedsutvikling er et sentralt tema i kommunens planlegging framover. Tidligere har fokus vært bevaring av grendestrukturen, spredt boligutbygging og kommunal tjenesteproduksjon lagt til grendene. Behovene i dagens samfunn skaper økt etterspørsel etter boområder i nær tilknytning til arbeidsplasser, kommunikasjonsknutepunkt, servicetilbud, kultur- og fritidsaktiviteter. God tettstedsutvikling skal også bidra til at en på best mulig måte kan ivareta jordvernet i kommunen, det være seg gjennom effektiv arealutnyttelse og fortetting av allerede utbygde områder. Harestua og Roa er kommunens fokusområder. I kommuneplanens samfunnsdel er det fastsatt et strategisk valg i forhold til temaet tettstedsutvikling: Kommunen skal støtte utviklingen av tettsteder Kommunen kan støtte utviklingen av tettsteder på mange måter. Det være seg å bygge nettverk, støtte planprosesser, bidra til å søke støtteordninger, understøtte ønsket utvikling ved å lokalisere kommunale tjenester til tettsteder og legge til rette for gode møteplasser. Og videre: Nye tjenestetilbud skal fortrinnsvis lokaliseres til Harestua eller Roa i forbindelse med tettstedsutviklingen. Omsorgsboliger og tilrettelagte boliger skal sentralt lokaliseres mht at innbyggerne i disse boliger har nærhet til annen kommunal tjenesteyting og handel/sosiale arenaer. Videre vil offentlige tjenesteyting som hjemmetjenester bli mer tidseffektiv. Side 54

55 Det skal legges til rette for møteplasser/aktivtetstilbud for ulike omsorgsgrupper. - Økt livskvalitet - Mindre ensomhet - Forebyggende (spesielt for ungdom) - Forebygger økt vekst i kommunal tjenesteyting Sykehjemmet vil ha en rolle i sentrumsutviklingen i forhold til at det har mange arbeidsplasser og det har mange besøkende. At det er kort veg mellom arbeidsplass, kollektiv og handelstilbud er viktige bidrag til å skape et levende sentrum. Sykehjemmet vil også være en møteplass også for kommunens innbyggere både innendørs og utendørs. 6 Risiko for anslag / synliggjøre usikkerhet Endringer i statlige retningslinjer og tilskudd kan endres. Noe usikkerhet knyttet til kostnader i forhold til eventuelle tiltak som må gjøres i forbindelse med flomsikring ved 2 av tomte alternativene, ved Lupro og Rosov. Prisstigning og priser i entreprenørmarkedet kan endres. Tomtekostnader opparbeiding av nødvendig infrastruktur En mulig risiko kan være at vi ikke får leid ut alle omsorgsboligene. I beregningene har vi lagt til grunn at 90 % av leilighetene er utleid til enhver tid. 7 Økonomiske beregninger / analyser herunder kost /nytte: Lunner Helse- og omsorgssenter kostnader og tilskudd Funksjon Areal Enheter Investeringstilskudd Helse og omsorgssenter pr plass Omsorgsboliger i tilknytning til omsorgssenter Omsorgsboliger og base for hjemmetjenester på Harestua pr bolig pr bolig Kostnad pr Kostnad uten m2 tilskudd eks mva Kostnad fratrukket tilskudd , , , , , , , , ,- Total kostnad , ,- Side 55

56 Videre i saken er det foreslått andre tjenester inn i helsehuset som legesenter, fysioterapeuter m.m. Dette er da forutsatt bygget som ekstra arealer finansiert med utleie. Lunner Helse- omsorgssenter Et låneopptak for Lunner Helse- og omsorgssenter på kr ,- forutsetter vi 50 års avdragstid og 4 % rente. Dette vil gi kapitalutgifter i år 1 som følger: Lånebeløp Avdrag 50 år Rente 4 % Kap utg år Kommentar: Beløpet innbefatter offentlige avgifter og gebyrer, inventar, kunstnerisk utsmykning og det er avsatt 10 MNOK til tomt. Et låneopptak på boligene på henholdsvis Roa og Harestua vil ved avdragstid på 40 år og renter på 4 % gi kapitalutgifter i år 1 som følger: Dette gjelder de boligene som er bygget i tilknytning til helse- og omsorgssenteret på Roa Lånebeløp Avdrag 40 år Rente 4 % Kap utg år Beregning av faktiske utgifter for Lunner kommune i prosjektet i år 1 Alternativ Leiebeløp Inntekt år Kap utg år 1 Faktisk utg Lav leie Middels Høy Kommentar: Beløpet innbefatter offentlige avgifter og gebyrer, inventar og kunstnerisk utsmykning. Tomtepris er beregnet sammen med helse- og omsorgssenteret. Dette gjelder boligene på Harestua: Lånebeløp Avdrag 40 år Rente 4 % Kap utg år Beregning av faktiske utgifter for Lunner kommune i prosjektet i år 1 Alternativ Leiebeløp Inntekt år Kap utg år 1 Faktisk utg Lav leie Middels Høy Kommentar: Beløpet innbefatter offentlige avgifter og gebyrer, inventar, kunstnerisk utsmykning og det er avsatt 4 MNOK til tomt. Side 56

57 Etter hvert som gjelda blir nedbetalt vil årlige renter og avdrag avta, slik at vi vil kunne sitte med noe ressurser til vedlikehold av boligene. Hvordan påvirker felles Intermediær avdeling med Gran på Lunners økonomi i nytt bygg? Investeringskostnaden er vurdert til å være den samme enten vi bygger disse 7 sengene i Lunner i eget Helse- og omsorgssenter eller om det blir bygget på Gran. Økonomiske beregninger for Lunner Helse- og omsorgssenter er beregnet på sykehjem på 63 plasser. Arealet vil bli redusert tilsvarende 7 senger til 56 senger, hvis vedtaket om felles IMA på Gran blir opprettholdt når tomtevalget i Gran er klart. (Lunner har forbeholdt seg retten til å trekke seg hvis IMA ikke blir plassert i umiddelbar nærhet av nødetatsbygget) Øyeblikkelig hjelp tilskudd til kommunene vil bidra til finansiering av drift på felles avdeling. Dette dreier seg om 1,9 mill NOK i I tillegg vil vi måtte beregne forflytning av personell fra Lunner til Gran i forhold til de resterende 6 flerbrukssengene som blir etablert på Gran. Hva vil skje med det gamle sykehjemmet hvis det bygges nytt på Roa? Det anbefales å selge det gamle sykehjemmet hvis Lunner kommune ikke lengre skal benytte det til sykehjem /omsorgssenter. Prisen en kan få for dette er usikkert. Det er ikke foretatt noen markedsundersøkelse for å finne ut hva et slikt bygg kan være verd. 8 Konklusjon Valg av tomt til Lunners nye Helse- og omsorgssenter er et stort og viktig valg sett i forhold til pleie og omsorgs tilbud til Lunners befolkning og hensyn til samfunns- og tettstedsutvikling. Det er i vurderingen tatt hensyn til nasjonale føringer og råd, samt helhetlige areal og samfunnskonsekvenser. Valg av tomt må også ses i sammenheng med god ressursutnyttelse og samhandling på tvers av enheter. Dette ligger til grunn for den helhetlige vurderingen som er gjort i denne saken. Kalvsjø gir dårligst score på alle kriteriene. Det er ikke sentrumsnært og det vil ikke være mulig å samhandle med andre tjenester. I tillegg er det utfordrende utearealer. Tomtene ved rådhuset og ved Oppdalslinna har små tomter og store deler av arealet ligger i rød støysone. Anbefalingen er da at en ikke bør bygge støyfølsomme bruksformål som institusjon på et slikt område. Side 57

58 Lupro dekker mange av de sentrale kriteriene. Utfordringen her er nærområdene med bil- og verksteddrift. En annen utfordring ved denne plasseringen er at Lupro har utvidelsesplaner på de samme områdene. Det er også påpekt at det er sårbart å røre skogen ved elva på dette området. Rosov dekke flere av de sentrale kriteriene, men ligger for langt unna tjenestene på Frøystad til å kunne utnytte samarbeid og sambruk av lokaler på en god måte. For at dette skal framstå som et godt alternativ er man avhengig av at sentrumsutviklingen med leiligheter og andre fasiliteter kommer i dette området. Frøystad scorer høyt på samtlige kriterier. Tomta er sentralt beliggende og har en størrelse som gir muligheter for gode utearealer. Når en tar i betraktning alle aktørene som finnes på Frøystad i dag, og det som er tenkt lagt til området, framstår denne tomta som det beste alternativet. Det er denne plasseringen som en vil få mest ut av både når det gjelder samlokalisering, samhandling og samarbeid på tvers av sektorer. Rådmannens innstilling: Et nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger og base for hjemmetjenesten plasseres på Frøystad. Kommunestyret sier ja til videre utredning av prosjektet i forhold til dimensjonering og innhold i sykehjem og omsorgsboliger på Roa og Harestua, samt fremdrift, økonomi, og samhandling med Gran, jmf komplett P3 vedtak, i løpet av høsten DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Husbankens veileder «Rom for trygghet og omsorg» Stortingsmelding nr 29 Morgendagens omsorg NOU 2011:11 Norsk Form Omsorgspolitikk for morgendagens eldre 7 gode råd Rapporter fra Norconsult : - Tilstandsrapport Lunner Omsorgssenter Utredning av behov og muligheter for Lunner Omsorgssenter Arealprogram og økonomioverslag Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Side 58

59 Roa, Utvalgssekretær Side 59

60 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 101/13 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Kommuneloven Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Forslag til Handlingsprogram/Økonomiplan og Årsbudsjett 2014 legges ut til offentlig ettersyn. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

61 Saksutredning: I kommuneloven finner vi følgende bestemmelse: Handlingsprogrammets lovhjemmel 5. Kommunal og fylkeskommunal planlegging. 1. Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomhet. Fylkeskommunen skal utarbeide en regional planstrategi og kan utarbeide regional plan. Regional plan skal samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet i fylket. 2. Kommune- og fylkeskommuneplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utvikling i kommunen eller fylkeskommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen. 3. Nærmere bestemmelser om den kommunale og fylkeskommunale planlegging gis ved lov. Økonomiplanens lovhjemmel 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Side 61

62 Årsbudsjettets lovhjemmel I kommuneloven finner vi følgende bestemmelser: 45. Årsbudsjettet. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 3. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet. 4. Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering. 46. Årsbudsjettets innhold. 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. 47. Årsbudsjettets bindende virkning. 1. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Dette gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. 46 nr. 1 tredje punktum. Side 62

63 Årsmelding 2. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget. 3. Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. Vedtatt planstruktur Det vises til kommunens planstrategi slik den er beskrevet i Planstrategi for Lunner kommune : Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) Kommunedelplanenes Kap. 1 Sammendrag, Kap. 2 Målsettinger og strategier og Kap. 3 Milepælsplan investeringer og Tiltaksplaner for investeringer og drift i de seks planene utgjør et komplett 4-årig Handlingsprogram. Revisjon av kommunedelplanene 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år I henhold til vedtatt planstrategi gjennomføres det inneværende år en revisjon av de seks kommunedelplanene. Disse har vært til behandling i formannskap, komiteer og trepartsorganet i tråd med hvilke organer som har ansvar for den enkelte plan. Kommunestyret la i sitt møte 26. september kommunedelplanene ut til offentlig ettersyn i perioden Side 63

64 I forslag til kommunedelplaner som er lagt ut til offentlig ettersyn er tiltaksplanene i kap. 3 prioritert innenfor den enkelte plan. Det er imidlertid ikke foretatt en samordnet prioritering hvor tiltakene skaper et årsbudsjett for 2014 i balanse. Da rådmannen skal fremme forslag til økonomiplan og årsbudsjett 2014 som er i balanse, innebærer det at tiltaksplanene er omarbeidet i tråd med rådmannens forslag. Tiltak som ikke planlegges gjennomført er satt opp som ikke prioriterte tiltak. I sitt møte i desember skal kommunestyre vedta både reviderte kommunedelplaner og handlingsprogram/økonomiplan/årsbudsjett. Disse dokumentene må da være samordnet. Statsbudsjettet Det vises til dokumentets kap. 2.3 Statsbudsjettet. For Lunner kommune innebærer dette følgende: Følgende kan nevnes i forhold til den kommunale tjenesteproduksjonen: Barnehage o Reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i barnehage maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehagene foreslås satt til kr for en heltidsplass o Gradvis opptrapping mot to årlige barnehageopptak Side 64