Utvalg for miljø-, plan- og ressurs

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg for miljø-, plan- og ressurs Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Johan Petter Røssvoll Leder Sonja Skogvoll Sekretær Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/14 PS 2/14 PS 3/14 PS 4/14 PS 5/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling/saksliste Valg av protokollgodkjennere Spørsmål Referatsaker Delegerte saker PS 6/14 Søknad om deling av eiendom gnr.50 bnr /208 PS 7/14 Søknad om konsesjon for erverv av gnr.96 bnr.3,5 2014/288 PS 8/14 PS 9/14 Høring - "Forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt (2013/7753)" Høring - Forslag om å oppheve bestemmelsen om "priskontroll" i konsesjonsloven. 2014/ /57 PS 10/14 Tiltaksplan Indre Ranfjorden /367 PS 11/14 PLAN 2140 DETALJREGULERING NORDMOHØGDA 4. MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING 2014/147 PS 12/14 Orienteringssak - Rapport om boligpolitisk aktivitet /225 Side2

3 PS1/14Godkjenningavinnkalling/saksliste PS2/14Valgavprotokollgodkjennere PS3/14Spørsmål Side3

4 PS4/14Referatsaker Side4

5 PS5/14Delegertesaker Side5

6 Arkiv: 50/12 Arkivsaksnr: 2014/208-2 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Søknad om deling av eiendom gnr.50 bnr.12 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø-, plan- og ressurs 6/ Rådmannens innstilling Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg vedtas følgende: 1. Det dispenseres fra Jordlovens 9 og tillates at parsell på inntil 1,3daa ubebygd areal på eiendommen gnr.50, bnr.12 i Rana, vist på vedlagte kartutsnitt omdisponeres til boligformål. Med hjemmel i Jordlovens 12 tillates samme areal fradelt. 2. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 dispenseres det fra bygge- og deleforbudet i Kommuneplanens arealdel og gis tillatelse til fradeling av en parsell ubebygd areal på inntil 1,3daa til boligformål, fra eiendommen gnr.50, bnr.12 som vist på vedlagte kartutsnitt. 3. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner skal Nordland Fylkeskommune underrettes. 4. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 20-1-m, jfr. 21-4, tillates gjennomført deling av eiendom i tråd med gitte tillatelser etter Jordloven og i forhold til Kommuneplanens arealdel Tillatelse gis på følgende vilkår: a) Avtale om rett til adkomst skal foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-4 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. b) Avtale om rett til tilfredsstillende vannforsyning må foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-1 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. c) Avtale om rett til bortleding av gråvann og overflatevann samt rett til fremføring og vedlikehold av nødvendige vann- og avløpsledninger skal foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-2 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. d) Kart som viser dette må følge avtalene. Rådmannen i Rana, Side6

7 Saksopplysninger Rana kommune har mottatt søknad om fradeling av ca 1,2daa ubebygd areal fra eiendommen gnr.50, bnr.12 i Rana kommune til boligformål. I forbindelse med generasjonsskifte ønsker dagens eier av eiendommen å bygge ny bolig på egen tomt. Eiendommen ligger på Skonseng ca 15 km fra Mo sentrum. Eiendommen er på totalt 1.219daa hvorav 107daa er bonitert som fulldyrket areal, 19daa innmarksbeite og 962daa produktiv skog. Drift på eiendommen er melk- og kjøttproduksjon på storfe, med en buskap pr på 36 melkekyr og 59 øvrige storfe. Eiendommen ligger i et område som i kommuneplanen er definert som LNF-1 hvor det ikke tillates fradelt tomt eller oppført bolig-, fritids- eller ervervsbebyggelse utenom stedbunden næring, og det er nødvendig å dispensere fra gjeldende plan. Lovverk: Søknad om fradeling skal behandles etter Jordlovens 12 og etter Plan- og bygningslovens Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Vurdering av søknaden etter jordloven: Omsøkte areal er bonitert som fulldyrket areal og uproduktiv skog. Arealet grenser til dyrket areal og fradeling av areal til boligformål i tilknytning til jordbruksareal kan medføre fremtidige drifts og miljømessige ulemper. Omdisponering av dyrket areal bør unngås. Dersom det skal legges til rette for bosetting i forbindelse med generasjonsskifte vil det imidlertid være behov for nytt bolighus og omsøkte areal er vurdert til det beste og minst konfliktfylte området på eiendommen Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn Side 2 av 4 Side7

8 ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Kjente mulige konsekvenser av tiltaket: Reindrift Det er ikke avmerket noen viktige reinbeiteinteresser i omsøkte område. Omsøkte areal ligger i tilknytning til eksisterende boliger og er ikke noe naturlig beiteområde for rein. Allmennheten Ingen kjente interesser. Fradelingen vil ikke berøre naboeiendommer nevneverdig. Biologisk mangfold/ Kulturminner og kulturlandskap Ingen kjente konsekvenser. Søknaden skal vurderes etter Lov om forvaltning av naturens mangfold. Etter administrasjonens vurdering vil omsøkte tiltak ikke medføre at lovens formålsbestemmelse bli vesentlig tilsidesatt. Ras- / flomfare: Det er ikke registrert skredfare eller kvikkleireforekomst i området som søkes fradelt. Vurdering Området er i kommuneplanen definert som LNF1 hvor det ikke tillates fradelt tomt eller oppført bolig,- fritids- eller ervervsbebyggelse utenom stedbunden næring og det er nødvendig å dispensere fra gjeldende kommuneplan. Plan- og bygningsloven 19-2 fastslår at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I omsøkte området skal landbruksinteressene tas hensyn til. Det er ønskelig å begrense dispensasjoner fra bygge- og deleforbudet i Kommuneplanens arealdel, og spesielt begrense nedbyggingen av landbruksareal. I forbindelse med generasjonsskifte vil det imidlertid være behov for bolighus for dagens eier av eiendommen. Befaring på eiendommen viser at det er få andre egnede areal til boligformål på eiendommen. Omsøkte areal ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse, i utkanten av eiendommen og det vil være mulig å benytte eksisterende vei. Dette er moment som taler for at fradeling kan tillates. Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg anbefales det at det tillates fradelt inntil 1,3daa ubebygd areal fra eiendommen gnr.50, bnr.12 som omsøkt. Side 3 av 4 Side8

9 Mo i Rana Trude Fridtjofsen Konst. Byplansjef Torhild Jakobsen Landbrukssjef Side 4 av 4 Side9

10 Omsøkt areal m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /12 Tilknyttede grunneiendommer: 50/31-50/68-50/5-50/12 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet 12.0 i Uproduktiv skog Myr 1.7 Åpen jorddekt fastmark 17.7 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 1.7 Ikke klassifisert Sum: Side10 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

11 Side11

12 Side 1 av 1 Side

13 Arkiv: 96/3 Arkivsaksnr: 2014/288-3 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Søknad om konsesjon for erverv av gnr.96 bnr.3,5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø-, plan- og ressurs 7/ Rådmannens innstilling Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg vedtas følgende: 1. Med hjemmel i Konsesjonsloven 9 og 12.innvilges Terje Solbu konsesjon på erverv av gnr.96, bnr3,5 til kjøpesum kr ,- som omsøkt 2. Skogen skal drives etter plan, i samråd med skogbruksetaten i kommunen Rådmannen i Rana Saksopplysninger Terje Solbu søker om konsesjon for erverv av eiendommen gnr.96, bnr.3,5 i Rana kommune. Avtalt kjøpesum er kr ,- Selger er Roald Elvebakk. Eiendommen ligger på Reinforsheia ca 10km fra Mo sentrum. Eiendommen er på totalt 755 daa hvorav 43 daa er bonitert som fulldyrket areal og 591 daa produktiv skog. I forbindelse med ny E6 vil dyrket areal reduseres med daa. Det er ikke selvstendig drift på eiendommen, dyrket areal på eiendommen leies bort til bruk i drift. Solbu ønsker å inngå avtale med jordleier om bytte av leiejord for vekstskifte. Det er ingen bygninger på eiendommen, nylig landbrukstakst på eiendommen er kr ,- Kjøper driver i dag med potetproduksjon på eiendommen gnr.97, bnr.5 som eies av hans samboer Anne K. Olsen. Disse eiendommene vil på sikt bli drevet i lag. Søker har også planer om å tilbakeføre hele eller deler av et nedlagt grustak på eiendommen til dyrkamark. Eiendommen grenser til Ranelva med en strekning på 1.350m. Laksefiske er en stor ressurs som søker ønsker å utnytte. Skogen vil bli drevet på en fornufrig måte. Lovverk: Søknad om konsesjon skal behandles etter LOV nr 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er Side13

14 mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Etter konsesjonsloven Kap. 4 Forhold av betydning for om konsesjon skal gis gjelder dette spesielt for landbruket: 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. 11. (vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering / konklusjon: Omsøkte eiendom er en forholdsvis liten landbrukseiendom uten bebyggelse. Eiendommen er ikke av en slik størrelse at det vil være mulig å hente noen selvstendig inntekt fra eiendommen alene. Det er positivt at eiendommen kan drives sammen med naboeiendommen til en større og mer drivverdig enhet, og det er positivt at eiendommen eies av de som bor i området. Det anbefales at søknad om konsesjon innvilges som omsøkt. Pris kr ,- godkjennes Vedlegg: Trykt: Gårdskart Oversiktskart Utrykt:Søknad om konsesjon m/vedlegg Trude Fridtjofsen Konst. byplansjef Torhild Jakobsen Landbrukssjef Side 2 av 2 Side14

15 Landbrukseiendom /3 Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1:75000 ved A4 stående utskrift Side15 Dato: :53:46 - Side 1 av 1

16 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /3 Tilknyttede grunneiendommer: 96/5-96/3 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr 21.1 Åpen jorddekt fastmark 49.1 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 5.6 Ikke klassifisert Sum: Side16 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

17 Landbrukseiendom /3 Markslag (AR5) 13 klasser Side m Målestokk 1:20000 ved A4 liggende utskrift Dato: :46:23 - Side 1 av 1

18 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/301-2 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Høring - "Forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt (2013/7753)" Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø-, plan- og ressurs 8/ Rådmannens innstilling Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg vedtas følgende: Rana kommune stiller seg i hovedsak positiv til de foreslåtte endringer i høringsforslaget. Det er positivt at det utarbeides en forskrift som tydeligere skisserer at alt tap av beitedyr (utover normaltap) som en følge av rovvilt skal erstattes. Det er ønskelig at kravet til dokumentasjon gjennom gjenfinning av kadaver og vektlegging av dokumentasjonsgraden i prosent tones ned, mens besetningsdata og skjønn rundt husdyrholdet i større grad vektlegges. Et fornuftig skjønn etter ny forskrift krever husdyrfaglig og landbruksfaglig kompetanse, og ikke først og fremst rovdyrfaglig kompetanse slik fylkesmannens miljøvernavdelinger besitter. Saksbehandling bør legges til forvaltningsorgan med landbrukskompetanse. Det foreslås at saksbehandlinga knytta til søknader om erstatning for rovdyrdrept beitedyr, legges til kommunal landbruksforvaltning. Kommunene kompenseres fullt ut for oppgaven. Normaltap må ikke beregnes ut fra de siste 5-10 års tap, men bør beregnes etter tallene fra sytti- åtti-tallet, samtidig som det tas hensyn til at beite næringa i hele denne perioden jobbet med helse og avl. Med bakgrunn i at streifdyr av rovdyr kan påføre beitenæringa store tap kan det ikke aksepteres at det kun gis full erstatning når det foreligger dokumentasjon på yngling av aktuelle skadedyr i skadeområdet. Saksopplysninger Miljødirektoratet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Høringsfrist er 15. januar (Kommunen har fått utsatt frist til ) Forslag til ny forskrift med utdypende retningslinjer kan leses her: Gjeldende forskrift ble vedtatt ved kongelig resolusjon 2. juli Forskriften har ikke vært endret siden den ble vedtatt i Gjeldende forskrift før eventuelle endringer kan leses her: Side18

19 Kort om bakgrunnen Miljøverndepartementet satte i brev av 22. november 2010 ned et ekspertutvalg som skulle vurdere endringer i erstatningsordningen for husdyr. Medlemmene i utvalget besto av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning, næringsorganisasjoner og faglag. Ekspertutvalget la i 2011 fram en innstilling hvor det konkluderes med at det ikke finnes en ny, enhetlig og enkel løsning som et samlet utvalg kan anbefale med dagens kunnskapsnivå. Ekspertutvalget har imidlertid identifisert et sett med tiltak som bør gjennomføres uavhengig av hvilken modell man for fremtiden velger for erstatningsordningen. Ekspertutvalgets rapport ble sendt på høring i mars Høringen viser at det er stor uenighet om valg av fremtidig erstatningsordning for husdyr tatt av rovdyr. Det utkastet som nå sendes ut på høring tar sikte på å innarbeide de modelluavhengige strakstiltakene som et samlet ekspertutvalg anbefaler. Endringsforslaget tar særlig sikte på å ivareta følgende: - Sette krav til bedre dokumentasjon av saueholdet, for å kunne utelukke andre tapsårsaker enn rovvilt - Økte krav til dyreeier/foretak for å forebygge tap til rovvilt - Gjennomføre obligatorisk kodemerking som standard - Redusere krav til skadedokumentasjon som grunnlag for erstatning. - Gi grunnlag for en samordning av erstatningsoppgjøret mot andre databaser bla. sauekontrollen. Det tas sikte på at forskriftsendringen får virkning fra og med beitesesongen Noen sentrale problemstillinger I høringsbrevet fra Miljødirektoratet løftes følgende 5 endringsforslag frem: 1) Bedre krav til dokumentasjon av saueholdet 2) Normaltap begrenses på beitelagsnivå 3) Økte krav til dyreeier/foretak for å forebygge tap til rovvilt 4) Gjennomføre obligatorisk kodemerking som standard 5) Redusere krav til skadedokumentasjon Av andre endringer i forskriften nevnes: - Dyr gjenfunnet i live etter at søknad er sendt skal straks meldes fylkesmannen - For sent fremsatt søknad skal avslås - Feil opplysning kan medføre tap av hele erstatningen Innhold i den nye forskriften Det er særlig 4 Vilkår for erstatning og 7 Rovvilttap sannsynliggjort ved øvrige omstendigheter som er sentral i den nye forskriften. I 4 heter det: Følgende vilkår må oppfylles for å få full erstatning: a) Dyreeier har handlet aktsomt og har gjort det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere tap, vurdert i forhold til de verdier som står på spill og den foreliggende risiko b) Dyreholdet i besetningen er i samsvar med de krav som er nedfelt i Lov 19.juli 2009 nr.97 om dyrevelferd og tilhørende forskrifter c) Dyreeier har bidratt til at tap avdekkes så tidlig som mulig. Straks et tap- eller skadetilfelle oppdages, skal det gis melding til Statens naturoppsyn for vurdering av årsak. Side 2 av 5 Side19

20 d) Dyreeier har gitt riktige og nødvendige opplysninger for å underbygge kravet om erstatning. Dette innebærer besetningsdata på individnivå, herunder data over tapte og skadde dyr. Dersom dyreeier har gitt fullstendige besetningsdata til sauekontrollen, og har samtykket i bruk av besetningsdata fra denne, anses dette kravet som oppfylt. e) Dyr gjenfunnet i live etter søknad om erstatning er sendt skal straks meldes fylkesmannen. Om dyreeier ikke melder om dyr som er gjenfunnet skal erstatning avkortes eller bortfalle. I 7 heter det: Tap ut over normaltap, som ikke er gjenfunnet og undersøkt iht. 6, ansees som tapt til rovvilt når øvrige omstendigheter viser en sannsynlighetsovervekt for det enkelte dyr er drept eller skadet av rovvilt. Når følgende kriterier er oppfylt anses alt tap over normaltap som tapt til rovvilt: a) Beiteområdet har fast bestand av rovvilt b) Det er påvist regelmessig rovviltskade på husdyr i beiteområdet i beitesesongen c) Tapsbildet er sammenfallende med kunnskap og erfaring om skademønster voldt av tilstedeværende rovviltart d) Tapsbildet er sammenfallende med sammenlignbare besetninger i beiteområdet eller nærliggende beiteområder e) Det er ikke sannsynlighetsovervekt for andre konkrete tapsårsaker enn rovvilt Når et eller flere av kriteriene i bokstav a) e) ikke er oppfylt, avgjør erstatningsmyndigheten i hvilken grad det er sannsynlighetsovervekt for at det enkelte dyr er tapt til rovvilt. Jf 7 første ledd. Denne bestemmelsen gjelder ikke tap eller skade på hunder som nevnt i 2 bokstav a. Videre heter det i 8 Erstatning, andre ledd: Dersom kriteriene etter 7, andre ledd er oppfylt erstattes alt tap over normaltap. Drøfting Som kjent har det siste 5 års periode vært stor uro rundt erstatningsordningen for sau skadd og drept av rovvilt. I 2008 instruerte Direktoratet for naturforvaltning (DN) fylkesmennene om å legge større vekt på dokumentert rovdyrskade i egen besetning i sannsynlighetsvurderingen av rovdyrskade. Dette har medført avkortninger og reduksjoner i erstatningsoppgjøra åra I erstatningsoppgjøret benyttes et anslag på gjennomsnittlig «normaltap» som følge av normal dødelighet, sjukdommer etc. Normaltapet er fastsatt blant annet ut fra erfaringstall fra organisert beitebruk fra perioder før rovdyrbestandene ble gjeninnført i beiteområdene. Striden går på at staten etter 2008 har gjennomført sjablongmessige reduksjoner i erstatning for tap utover normaltapet, uten en vurdering av hva som eventuelt er sannsynlig tapsårsak dersom rovdyr ikke er årsaken. At det nå utarbeides en forskrift som tydeligere skisserer at alt tap av beitedyr (utover normaltap) som en følge av rovvilt skal erstattes oppleves positivt. Det blir da en vurdering om kravene etter 7 bokstavene a-e, som beskriver sanssynliggjøring av rovvilttapet, samt vilkårene etter 4, som beskriver aktsomhetsprinsippet, er oppfylt. Forskriften legger opp til betydelig dokumentasjonsplikt for dyreeier. Denne plikten må gjennomgås med tanke på forenkling og relevans. Slik forslaget ser ut i dag kan det se ut til at dokumentasjonsplikten for dyreeier langt overgår den relevans som faglig sett må ligge i saken for beregning av erstatningen. Side 3 av 5 Side20

21 Beiteområde og normaltap. Forskriften bruker begrepet normaltap og definere det som tap uten rovdyr i området. Normaltapet kan ikke beregnes etter tap de siste 8-10 årene da det i denne perioden har vært en stor økning i rovviltskader. Normaltap bør beregnes etter tallene fra syttiåtti-tallet, samtidig har næringa i hele denne perioden jobbet med helse og avl og normaltapsprosenten bør derfor ligge lavere i dag. I 7 a) settes det som ett av fem kriterium for full erstatning at beiteområde skal ha fast bestand av rovvilt. Retningslinjene definerer dette som Med fast bestand menes at det foreligger verifisert kunnskap om at arten reproduserer jevnlig i området. De fleste rovdyrene som er en utfordring i norsk utmark er også streifende dyr og disse utgjør et betydelig skadepotensial også utenfor sine reproduserende områder. Vi vet at ulv og bjørn som drar igjennom et beiteområde kan gjøre stor skade uten å bedrive reproduksjon. Vurdering Utmarksbeiting med sau praktiseres som fribeiting. Sauen slippes ut fra et område og går deretter fritt i beitesesongen, før den sankes inn om høsten. Saueeieren eller beitelaget gjennomfører regelmessig tilsyn, men det er ikke mulig hverken praktisk eller økonomisk å fotfølge hver enkelt sau dag og natt gjennom hele beitesesongen. Kadaver av sau eller lam forsvinner fort grunnet åtseletere som ørn og rev m.m.. Iblant kan det være et «tidsvindu» så kort som under ett døgn fra et lam blir drept av rovvilt, til restene er fortært av åtseletere. Beitedyr beveger seg over store områder, og å gjenfinne kadaver drept av rovvilt for at SNO skal kunne dokumentere skadene er derfor meget krevende, og sauenæringa sliter med å gjenfinne nok antall kadaver til å tilfredsstille staten og fylkesmennenes krav til dokumentasjon. Rovdyrartene har ulikt skademønster. Ulveskader og bjørneskader kjennetegnes ofte av mye skadde dyr og mange kadaver innenfor et avgrenset område og et avgrenset tidsrom. Det blir ofte stor uro i beiteområdet når skadene inntreffer, og sjansen for at tilsynet kan være på rett plass til rett tid og gjenfinne en del av kadavrene er da i større grad tilstede. Slike skader gir også ofte dyreetiske utfordringer med mye stress for beitedyra og ofte mange stygge skader uten at beitedyra blir fullstendig drept. Det er derfor flere årsaker til at man bør være tett opp i situasjonen ved skader forårsaket av ulv eller bjørn. For skader forårsaket av jerv, gaupe eller kongeørn er skadene ofte mere spredd i tid og rom. Jerven avliver ofte med et nakkebitt, noe som innebærer at andelen skadde og halvdøde dyr er vesentlig lavere enn for bjørn og ulv. Tilsvarende gjelder i ganske stor grad også for gaupe (dreper med strupebitt) og kongeørn (dreper med klørne gjennom hodeskallen). Jerven har store revir og vil kunne forflytte seg mange mil på et døgn. Ofte har derfor jerveskadene stor spredning i både tid og rom. Det blir da meget krevende å gjenfinne en tilstrekkelig andel av de drepte dyra før åtseletere har fortært restene. Å gjenfinne 5% av rovdyrdrepte sauer som er cirka det nivået som kreves, kan synes som en overkommelig oppgave i teorien, men i praksis er det av overnevnte årsaker ikke enkelt hverken i vår kommune eller andre plasser. Områder med stor andel skader forårsaket av jerv kan derfor ha utfordringer når erstatningsoppgjøret vektlegger gjenfinning og dokumentasjon av kadaver som stort sett eneste kriterium. I 8 i gjeldende erstatningsforskrift åpnes for at fylkesmannen kan utvise skjønn og ta hensyn til blant annet forekomst av rovvilt i beiteområdet både inneværende og foregående år, andre dokumentasjoner av rovdyrskader enn i egen besetning etc. Kravet til en viss prosent av tapet dokumentert som gjenfunnet kadaver bekreftet med rovdyrskade kommer ikke fra forskriften, men er en praksis forvaltningen har etablert etter eget skjønn. De siste års erstatningsoppgjør oppleves sett fra lokalt ståsted som urettferdige og tilfeldige. Teoretiske beregninger av Side 4 av 5 Side21

22 dokumentasjonsgraden for beitelag og enkeltbesetninger gir tilfeldige utslag, og det som av beitenæringa oppleves som urettferdige sjablongmessige reduksjoner i erstatning. I tillegg til det økonomiske tapet dette gir, oppleves uretten av mange beitebrukere som en mistenkeliggjøring i en situasjon der beitebrukerne allerede er påført store ulemper og ekstra arbeidsbelastning med å håndtere rovdyrskadene. Enhver søknad om erstatning må selvsagt underlegges et kritisk skjønn for å etterprøve om det er sannsynlig at tapet skyldes rovdyr. Men så lenge kun 4-5 % av tapet har sikker rovdyrdokumentasjon og øvrige cirka 95 % erstattes ut fra et skjønn, blir kvaliteten på skjønnet alt for dårlig når dokumentasjonsgraden er eneste kriterium. Høringsutkastet går i riktig retning når man åpner for å trekke inn husdyrfaglige data og individopplysninger fra besetningen i erstatningsoppgjøret, samtidig som kravet til dokumentasjon gjennom funn av kadaver tones noe ned. En utfordring med dagens organisering av erstatningsoppgjøret er at det er lagt til miljøvernmyndigheten og ikke til landbruksmyndigheten. Hos miljøvernmyndigheten rekrutteres personell med kompetanse på vilt og rovdyr. Vanligvis er den husdyrfaglige- og småfefaglige kompetansen ikke tilstede. Dersom forskriften nå endres slik at det husdyrfaglige i større grad skal trekkes inn i skjønnet, vil det være behov for landbruksfaglig kompetanse. Et alternativ kan være å flytte saksbehandlinga over til fylkesmannens landbruksavdeling. Et annet alternativ vil være å flytte enten forberedende saksbehandling eller hele vedtaksmyndigheten over til kommunal landbruksforvaltning. Den kommunale landbruksforvaltningen forvalter allerede ulike tilskudds- og erstatningsordninger som produksjonstilskudd, organisert beitebruk, avlingsskade, vinterskade på eng etc. I tillegg har forvaltningen kunnskap om lokale forhold, og alt dette kan trekkes inn i skjønnsutøvelsen. Konklusjon: Rana kommune stiller seg i hovedsak positiv til de foreslåtte endringer i høringsforslaget. Det er positivt at det utarbeides en forskrift som tydeligere skisserer at alt tap av beitedyr (utover normaltap) som en følge av rovvilt skal erstattes. Det er ønskelig at kravet til dokumentasjon gjennom gjenfinning av kadaver og vektlegging av dokumentasjonsgraden i prosent tones ned, mens besetningsdata og skjønn rundt husdyrholdet i større grad vektlegges. Et fornuftig skjønn etter ny forskrift krever husdyrfaglig og landbruksfaglig kompetanse, og ikke først og fremst rovdyrfaglig kompetanse slik fylkesmannens miljøvernavdelinger besitter. Saksbehandling bør legges til forvaltningsorgan med landbrukskompetanse. Det foreslås at saksbehandlinga knytta til søknader om erstatning for rovdyrdrept beitedyr, legges til kommunal landbruksforvaltning. Kommunene kompenseres fullt ut for oppgaven. Normaltap må ikke beregnes ut fra de siste 5-10 års tap, men bør beregnes etter tallene fra sytti- åtti-tallet, samtidig som det tas hensyn til at beite næringa i hele denne perioden jobbet med helse og avl. Med bakgrunn i at streifdyr av rovdyr kan påføre beitenæringa store tap kan det ikke aksepteres at det kun gis full erstatning når det foreligger dokumentasjon på yngling av aktuelle skadedyr i skadeområdet. Side 5 av 5 Side22

23 Arkiv: V60 Arkivsaksnr: 2014/57-2 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Høring - Forslag om å oppheve bestemmelsen om "priskontroll" i konsesjonsloven. Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø-, plan- og ressurs 9/ Rådmannens innstilling Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegget vedtas følgende: Rana kommune støtter ikke framlagt forslag om opphevelse av priskontroll for omsetning av landbrukseiendommer. Endringer som skal gjøres i lov og forskrift som omhandler omsetning av landbrukseiendommer bør ses i sammenheng og behandles under ett. Rådmannen i Rana Saksopplysninger Landbruks- og matdepartementet foreslår i brev til kommunene av 4.desember 2013 å oppheve 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Høringsfrist er 1.februar I høringsbrevet opplyses det om at Departementet på et senere tidspunkt vil sende ut forslag om andre lovendringer. Høringsbrev og høringsnotat kan leses her: Kommunene hadde allerede når høringen kom mottatt brev fra Landbruks- og matdepartementet der kommunene oppfordres til å se bort fra priskontrollen. Bakgrunn: Konsesjonsloven av 31. mai 1974 nr. 19 innførte regler om priskontroll ved erverv av all konsesjonspliktig eiendom. Det konsesjonsmyndighetene blant annet skulle vurdere var om den avtalte prisen for konsesjonseiendommen tilgodeså en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom. I gjeldende konsesjonslov (lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom mv.) er hjemmelen for priskontroll plassert i 9 første ledd nr. 1. Bestemmelsen gir anvisning på hva det særlig skal legges vekt på når konsesjonsmyndighetene vurderer om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom til landbruksformål. Side23

24 I gjeldende konsesjonslov er erverv av bebygd eiendom under 100 dekar og der dyrket areal ikke overstiger 25 dekar konsesjonsfritt. Den aktuelle bestemmelsen sier at det ved avgjørelsen av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal brukes til landbruksformål skal legges særlig vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det vil etter lovendringen ikke lenger være lovlig adgang til å trekke den avtalte prisen inn i vurderingen av om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom. Siden 2004 har det vært satt en nedre beløpsgrense for når konsesjonsmyndighetene skal vurdere prisen på en landbrukseiendom ervervet til landbruksformål. Denne grensen var i ,- i 2012 ble den endret til ,- Det er i statistikken ca. 600 erverv på landsbasis som nå er underlagt priskontroll i forbindelse med konsesjon. Vurdering Regjeringen mener at priskontrollen er et hinder for omsetning av landbrukseiendom og ønsker å fjerne den helt. Et alternativ kunne også være å øke den nedre grensen for vurdering ytterligere. Fjerning av vurdering av pris på landbrukseiendom kan føre til økt pris på landbrukseiendommer. Fjerning av priskontrollen vil være bra for de som ønsker å selge men kan være mindre bra for de som ønsker å etablere seg i næringa. Fjerning av priskontrollen vil få størst konsekvenser i bynære og attraktive områder. Fjerning av priskontroll neppe få stor betydning for omsetning av landbrukseiendommer utenom sentrale og attraktive områder så lenge det fremdeles er bo- og driveplikt på landbrukseiendommer. Dagens regjering har signalisert at de ønsker å fjerne konsesjonskravet på omsetting av landbrukseiendommer. De har opplyst at Departementet på et senere tidspunkt vil sende ut forslag om andre lovendringer. En evt. gjennomgang og endringer av lover og forskrifter som omhandler omsetning og drift av landbrukseiendom bør derfor ses i sammenheng og ikke behandles stykkevis. Det anbefales at høringsforslaget ikke støttes Mo i Rana Trude Fridtjofsen Konst. Byplansjef Torhild Jakobsen Landbrukssjef Side 2 av 2 Side24

25 Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2014/367-1 Saksbehandler: Allan Berg Rapportering: Tiltaksplan Indre Ranfjorden 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø-, plan- og ressurs 10/ Kommunestyret Rådmannens innstilling Rapportering: Tiltaksplan Indre Ranfjorden 2012 tas til orientering. Saksopplysninger Indre Ranfjorden har i flere tiår blitt påvirket av utslipp fra industri-/gruvevirksomheten i Mo i Rana. Indre Ranfjorden har i større grad blitt forurenset av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og tungmetaller. Fjorden har vært overvåket gjennom Statlig program for forurensningsovervåking siden midten av 1970 årene. Som en konsekvens av omfattende forurensning ble det iverksatt et tiltaksprogram og formulert en tiltaksplan med en rekke mål. Tiltaksplanen for indre Ranfjorden er en del av oppfølgningen av Stortingsmelding nr. 12 «Rent og rikt hav» ( ) og St.meld. nr. 14 «Sammen for et giftfritt miljø» ( ). Fylkesmannen i Nordland har koordineringsansvaret for tiltaksplanarbeidets tre siste faser. Tiltaksplanen ble vedtatt i kommunestyret 16. juni 2007 (K-sak 22/07). Oppfølgingsansvaret er plassert hos Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland. Rapportering av tiltaksplan for Indre-ranfjorden til kommunestyret er basert på nyeste kunnskap og historikk hva angår indikatorer, utslipp og kilder. Vurdering Sjøbunnen i indre Ranfjorden er sterkt til meget sterkt forurenset med PAH. Dette skyldes tidligere tiders virksomhet på Koksverktomta og pågående utslipp fra industrien på Mo. Mattilsynet har innført kostholdsråd på konsum av skjell fanget i indre del av Ranfjorden innenfor en linje som strekker seg fra Alterneset til Bjørnebærvika. Utlekking av PAH fra Koksverkstomta er redusert betydelig etter at det ble gjennomført en rekke tiltak fra 1990 og fram til Staten har bidratt med over 200 millioner kroner for å få ryddet opp. Tiltaksplanen for Indre Ranfjorden omhandler tiltak for å redusere tilførsel av tjærestoffer til fjorden slik at dagens kostholdsråd kan oppheves. Feltundersøkelser og modellsimuleringer peker på at utslippene fra landbaserte kilder må reduseres. Miljøtilstanden i indre Ranfjorden er Side25

26 generelt blitt bedre siden slutten av 1980-tallet. Forbedringen skyldes omleggelse i industrien og en rekke utslippsreduserende tiltak over tid. Utfordringer (jf. Tiltaksplan for Indre-ranfjorden): Utslipp fra Mo Industripark og avrenning fra gjenværende forurensning i Koksverkstomta er de største kildene til tjærestoffer i tiltaksområdet. Landbaserte kilder og i noen grad oppvirvling av sedimenter på de grunne områdene utenfor kaianleggene bidrar til dagens kostholdsråd. Tjærestoffene sitter hardt bundet i sedimentene. Tiltak i sedimentene vil derfor kun ha marginal effekt. Tiltaksplanen omhandler følgende punkter til oppfølgning: I. Gjennomføring av aktuelle tiltak basert på materialstrømsanalyse av tjærestoffer (PAH) i aktuelle påslipp til industriens hovedkloakk og uttesting av renseløsninger. II. Eventuell senking av grunnvannsstanden med tilhørende vurdering av konsekvenser av tiltaket på massenes stabilitet og utlekkingsevne (tiltaket gjelder industrideponiene). III. Revidere overvåkningsprogram for Koksverkskanalen slik at tilførsel av PAH til sjø fra kanalen gjennom koksverkstomta utredes under normale vannforhold. IV. Gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere avrenning fra industrideponier via Mobekken. V. Gjennomgang av tømme- og kontrollrutiner for oljeutskillere fra verksted og deponier på industriområdet og i kommunen før øvrig I tillegg ønsker Rana kommune umiddelbar oppfølging av tiltaket om ny overvåking av Koksverkskanalen. Fylkesmannen bør snarest foreta tilsyn for sine virksomheter rundt lagring av spillolje, sloppvann, bensin, diesel, olje mv. i tankanleggene langs fjorden i forhold til tilførsel av PAH. Indre Ranfjorden skal ha oppnådd god økologisk og kjemisk tilstand innen 2015, og kostholdsrådet for fjorden må fjernes. Ranfjorden som nasjonal indeksfjord skal ha oppnådd laveste forurensningsklasse innen samme tidsrom. Oppfølging av arbeidet med tiltaksplanen I planperiode II ( ) ble det nedsatt en styringsgruppe med tilhørende arbeidsgrupper. Styringsgruppen har ikke vært «konstituert» som styringsgruppe i prosjektperioden. Det har vært tett kontakt og dialog mellom Fylkesmannen og medlemmer av gruppen i prosjektfasen. Fylkesmannens miljøvernavdeling fikk i 2011 tildelt statlige midler til en prosjektleder. Prosjektleder hos Fylkesmannen har vært koordinator til vannforskriftsarbeidet hos Fylkesmannen og har derfor arbeidet tett opp mot Fylkeskommunen som er regional vannmyndighet. Prosjektleder fra vannmyndighet har deltatt på møtene med styringsgruppa og har informert styringsgruppa om arbeidet med vannforskriften. Ranfjorden var med i første planperiode (da kun enkelte vannområder i hver vannregion i Norge var utpekt til arbeidet med å få på plass en forvaltningsplan etter vannforskriften). I mars 2013 ble det arrangert et møte med industribedriftene i Mo industripark for en gjennomgang av hvilke tiltak som har vært gjennomført siden forrige planperiode. Glencore Manganese har redusert sine utslipp betraktelig siden 2009 (da rapportert utslipp av PAH var nærmere 400 kg). Informasjon innhentet hos Miljødirektoratet viser Glencore Manganese har et utslipp rundt/under 100 kg i Glencore Manganese har en tillatelse til å slippe ut 50 kg PAH/år. I 2011 var samlet utslipp av PAH til Ranfjorden 150 kg og til luft 530 kg. Side 2 av 12 Side26

27 Kommunikasjons og informasjonsarbeidet i forbindelse med tiltaksarbeidet for Indre Ranafjorden bør styrkes. I dialog mellom Rana kommune, Fylkesmannen, Miljødirektoratet arbeides det med et åpent møte i mars Møtet skal ha som oppgave å svare på innbyggernes spørsmål i forbindelse med tiltaksarbeidet, presentere den kunnskap som foreligger og det videre arbeid. Mobekken Fylkesmannen i Nordland mener at det er mangelfull overvåkning av Mobekken (som renner forbi flere deponi). Dette er et elveløp med svært høy ph-verdi (ph rundt 11). Vannprøvetaking fra denne elven blir utført av Molab. I møte med denne bedriften ble det klart at det ikke ble foretatt vannføringsmålinger (mengde vann i elva). De faktiske mengder av PAH og tungmetaller som slippes ut i Ranfjorden fra dette elveløpet er derfor svært usikkert. For å få en god oversikt over utslippet av kjemikalier og tungmetaller til Ranfjorden anbefaler Fylkesmannen at det blir foretatt målinger som med større sikkerhet anslår mengder utslipp fra Mobekken. Koksverkstomta 9. oktober 2013 ble det gjennomført befaring på Koksverkstomta med fokus på oppryddingsarbeidet, kokskanalen og kai/tankområdet i nord. Tilstede var: Rana kommune: Arild Hauknes, Allan Berg, Miljødirektoratet: Vanja Alling, Kristoffer Glosli Bergland. Fylkesmannen: Solveig Lakså og Oddlaug Knutsen. Tidl. Driftssjef på Koksverket, J. Malnes Konklusjon på befaring: enighet om at både Kokskanalen og Koksverkstomta fremstår som helhet som en mulig forurensningskilde til Ranfjorden. Miljødirektoratets (SFT) gamle intensjon om videre overvåking må komme i gang snarest. Videre oppfølgning Miljødirektoratet Utrede økonomiske og juridiske biten med avseende på kommende overvåking. Gjennomgå alle pålegg og tiltaksplaner. Se på ansvarlige når det kommer til eventuelle nye opprydningstiltak. Miljødirektoratet forbereder hva nye undersøkelser/overvåkingsprogram bør inneholde (hvor, hvilket medium, hvor ofte, når på året). Spuntveggen som er slått ned for å sikre utlekking fra Deponi B, bør undersøkes. (Deponi B ble sikret av Unimaskin/KIAS) etter overtagelse av tomten) Lage plan for videre overvåking/undersøkelser før Ansvars- og kostnadsfordeling i forbindelse med innledende undersøkelser. Følge opp den gamle tillatelsen til graving på tomten. Rana kommune ved miljøvernkontoret vil være pådriver og bidra i arbeidet for at ovenstående utredninger og undersøkelser gjennomføres. Det er ønskelig at sikre fremdrift og kontinuitet i det videre arbeid med koksverkstomta. Status 2012/2013 Miljøgifter i sedimentene Norsk institutt for vannforskning (NIVA) gjennomførte i 2012 en Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden. De undersøkte områder viser den indre delen av Side 3 av 12 Side27

28 Ranfjorden er forurenset med flere typer metaller og stoffer. Analyseresultatene viser at i 24 av 31 undersøkte stasjoner var sedimentene i tilstandsklasse dårlig (IV) eller svært dårlig (V) for en eller flere PAHér. Det var spesielt høy konsentrasjon av flere PAHér utenfor Bulkterminalen og kaia til Rana Gruber. Undersøkelser i dette område viste at konsentrasjonen av PAH-16 var nesten tre ganger over grenseverdi for tilstandsklasse V (svært dårlig). Området nærmest utløpet av Ranaelva var imidlertid ikke forurenset av PAH. Resultater for en rekke PAH forbindelser sammenlignet med resultater fra undersøkelsen i 2006 viser i flere tilfeller en økning av PAH i sediment. På stasjon MIR 13 (se figur 2 og tabell 1) var det høyere konsentrasjoner av PAH i 2012 enn i På stasjonene MIR 20, 13 Kloakkutslipp og 14 Toraneskaia var det mye høyere konsentrasjoner av PAH-forbindelser i 2012 enn i 2006 (jf. Tabell 1). Risikovurderingen viser at de undersøkte delområdene har sedimenter med miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider grenseverdier for økologiske effekter på organismer i sediment. Konsentrasjon av PAH i porevann er brukt for å beregne stedsspesifikk utlekking fra sedimentene. Beregning av årlig transport av miljøgifter fra sedimentene viser at det lekker mest PAH ut fra sedimentet utenfor utskipningsanlegget til Rana Gruber. Beregningene viser at det er størst utlekking av kobber, bly og sink fra sedimentene i området utenfor Rana Industriterminal. Dette antas å skyldes økt tilførsel av PAH til den indre delen av Ranfjorden. Rapporterte tall for utslipp av PAH fra industribedrifter i Rana viser økte utslipp av PAH til vann fra 2007 til 2009, og en klar reduksjon de neste to årene (figur 1). Utslippene til vann er redusert i perioden 2009 til 2012 fra 397 kg. til 98 kg. Tabell 1. Konsentrasjoner av PAH i sedimenter fra indre delen av Ranfjorden fra Resultatene er oppgitt i mg/kg tørrvekt og gitt farger i henhold til Klifs klassifiseringssystem (Niva, 2013). Tilstandsklasser (Klifs klassifiseringsystem) Side 4 av 12 Side28

29 Utslippene av PAH til luft økte i perioden 2002 (320 kg. PAH) til 2008 (1180 kg PAH). Fra var det en kraftig reduksjon i utslippene til luft. Utslippene til luft har hatt en økning igjen fra 2009 til 2012 fra 248kg. til 718 kg. PAH pr. år. Figur 1 Utslipp av Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (i kg per år, ) til luft og vann (Norske utslipp). Sedimentprøvene som ble analysert i 2006 var fra de øvre 0-2 cm. av sedimentet. Sedimentprøvene fra 2012 var fra de øvre 10 cm. av sedimentet i henhold til prøvetaking for risikovurdering av forurenset sediment. Dette kan være en årsak til de forskjellige resultatene. Side 5 av 12 Side29

30 Figur 2 Kart over indre Ranfjorden med tilstandsklasser for PAH-16 i sediment (Niva 2013) Blåskjell Generelt er det lave konsentrasjoner av miljøgifter i blåskjellene (Tabell 2 og 3). Blåskjell fra Toraneskaia var i tilstandsklasse (III) markert forurenset for PAH 16. Blåskjellene ved de fire andre stasjoner var i tilstandsklasse II (moderat forurenset) for PAH16. Blåskjellene samlet inn ved Rauberget var i tilstandsklasse IV (sterkt forurenset) for krom og klasse III (markert forurenset) for nikkel. Blåskjellene fra Moholmen var i klasse III for krom. Tabell 2. Konsentrasjoner av metaller i blåskjell fra Ranfjorden (Niva 2013). Tabell 3. Konsentrasjoner av organiske miljøgifter i blåskjell fra Ranfjorden (Niva 2013). Side 6 av 12 Side30

31 Enkelte av sedimentområdene i den indre delen av Ranfjorden er forurenset av kobber og bly (klasse (IV og V). Sedimentene i Ranfjorden er opptil moderat forurenset av Tributyltin (TBT) (se tabell 2 og 3). Risikovurdering Risikovurderingen av de forskjellige områder viser sedimenter med miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider grenseverdiene for økologiske effekter på organismer i sediment. Beregning av årlig transport av miljøgifter fra sedimentene viser at det lekker mest PAH ut fra sedimentet utenfor utskipningsanlegget til Rana Gruber (Figur 2 og tabell 1.), der det er funnet høye konsentrasjoner av PAH. Beregninger viser at det er funnet størst utlekking av kobber, sink og bly utenfor Rana industriterminal. En stor del av spredningen av miljøgifter i området skyldes (jf. NIVA) oppvirvling av sedimenter fra skipspropeller. Sedimentene i alle delområder utgjør risiko for skade på human helse gjennom konsum av skjell. NIVA s anbefaling for det videre arbeid er en gjennomføring av ny - mer omfattende og mer nøyaktig - risikovurdering i områdene utenfor Bulkterminalen og utenfor utskipningsanlegget til Rana Gruber. Dette er områder som peker seg ut med størst risiko fra miljøgifter i sedimentene. NIVA påpeker at oppvirvling av miljøgifter er årsak til spredning av miljøgifter og sediment. Mudring og utdyping utenfor kaiområdene vil derfor kunne redusere utlekking av miljøgifter fra sediment til de overliggende vannmassene. Avrenning fra Mo industripark I Molab s årsrapport Overvåking i Mo industripark er det foretatt beregning av total avrenning fra Mo industripark via Mobekken til Ranfjorden, ut fra målte konsentrasjoner og vannmengder etter prøvetakingsrundene i 2004 til 2012 (se tabell 4). Tabell 4. Beregnet avrenning fra Mo industripark via Mobekken til Ranfjorden 1. (Molab 2012) Parameter Utslipp kg/år Utslipp kg/år -05 Utslipp kg/år -06 Utslipp kg/år -07 Utslipp kg/år -08 Utslipp kg/år -09 Utslipp kg/år -10 Utslipp kg/år -11 Utslipp kg/år Overvåking i Mo industripark, årsrapport 2012, Molab as. 2 Veid utslipp basert på 4 utslippsmålinger og været i 2004 Side 7 av 12 Side31

32 Susp.matr TOC Tot. Fosfor Aluminium Barium Bly Jern Kalsium Kobber Krom < Kvikksølv <0,5 <0,03 0,08 0,02 <0,14 <0,15 <0,04 <0,11 <0,13 Mangan Natrium Sink Arsen Kadmium Nikkel PAH Veid vannmengde, M3/h Veid utslipp basert på 4 utslippsmålinger og været i 2004 Tabell 5. Utslipp via Hovedkloakken i kg/år (Mo industripark) Para meter PAH Arsen Jern Kad mium Kobber Krom Mangan Molyb den Nikkel Sink Bly Kvikk sølv Analysen fra Mobekken og Hovedkloakken viser reduksjon i perioden på flere parameter, og en økning på enkelt tungmetaller, Mangan, barium, sink og jern har hatt en økning i Mobekken Kadmium, kobber og Nikkel har i samme hatt en økning i Hovedkloakken fra 2011 til Utslippsrapportering fra bedriftene Utslippene av PAH til vann er redusert siden Det er Glencore manganese som har rapportert og redusert utslipp av PAH. Side 8 av 12 Side32

33 Figur 3. Utslipp av PAH til vann fra industrien i Rana. Tallene er basert på bedriftenes egne innrapporteringer (Norske utslipp) Tungmetaller Bedriftenes utslipp av tungmetallene bly, mangan, nikkel og krom til vann. Bly og mangan har hatt en økning i 2012 sammenlignet med Krom er redusert og Nikkel er ikke registrert/finns det ikke data for Figur 4. Utslipp av bly til vann fra industrien i Rana i kg/år. Tallene er basert på bedriftenes innrapportering (Kilde: Norske utslipp) Figur 5. Utslipp av mangan til vann fra industrien i Rana i kg/år. Tallene er basert på bedriftenes egen innrapportering (Norske utslipp) Side 9 av 12 Side33

34 Figur 6. Utslipp av Nikkel til vann fra industrien i Rana i kg/år. Tallene er basert på bedriftenes egen innrapportering (Norske utslipp) Figur 7. Utslipp av Krom til vann fra industrien i Rana i kg/år. Tallene er basert på bedriftenes egen innrapportering (Norske utslipp). Det er en uoverensstemmelse mellom det som bedriftene har rapportert av forurensning til vann og det som måles i hovedkloakken og Mobekken. Dette kan skyldes metodiske spørsmål relatert til prøvetakning. Denne uoverensstemmelse bør avdekkes i det videre arbeid. Mål for Ranfjorden Hovedmålsettingen for Ranfjorden er å få bort kostholdsrådet og få en friskmelding av fjorden. Kommunestyret har vedtatt følgende miljømål for Ranfjorden: 1. Ranfjorden skal være en ren fjord og fremstå som et viktig landskapselement i kommunen. Ranfjorden som friluftsarena har endret status og brukes i dag aktivt av kommunens innbyggere. Fjorden er ren nok for at vi skal kunne bruke den til fisking, bading båtliv med mer. Fjorden er likevel ikke friskmeldt i forhold til. Kostholdsråd. Forvaltningsplanen for Vannregion Nordland påpeker at Ranfjorden ikke har tilfredsstillende miljøtilstand og klassifiserer indre del av Ranfjorden i risikogruppen for å oppnå målet innen Status: mål ikke nådd. 2. Fisk og skalldyr skal ikke være påvirket av utslipp av kloakk eller miljøgifter. Side 10 av 12 Side34

35 Utslipp av miljøgifter påvirker skalldyr i fjorden, mens fisk ikke er påvirket. Status fisk: Målet oppnådd Status skalldyr: Målet ikke oppnådd 3. Kostholdsråd for Ranfjorden skal oppheves Dagens kostholdsråd i Ranfjorden er basert på mengden tjærestoffer i organismer i fjorden. Hvis kostholdsrådet skal kunne oppheves må tilførsel av tjærestoffer reduseres. Landbaserte kilder og i noen grad oppvirvling av sedimenter på de grunne områdene utenfor kaianleggene bidrar til dagens kostholdsråd. For at kostholdsrådet skal oppheves må tendensen fremover være stabil og under grenseverdi. Status: målet ikke nådd. 4. Ranfjorden skal kunne brukes til fisking og bading Status: Målet er nådd 5. Bruken av Ranfjorden til friluftsliv skal økes Status: Målet er nådd 6. Det biologiske mangfoldet i Ranfjorden skal økes Det er ikke gjennomført undersøkelser som viser om mangfoldet av dyr og planter har økt. Konklusjon Risikovurderingen av de forskjellige områder i indre Ranfjorden viser sedimenter med miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider grenseverdiene for økologiske effekter på organismer i sediment. Beregninger viser at det er funnet størst utlekking av kobber, sink og bly utenfor Rana industriterminal. En stor del av spredningen av miljøgifter i området skyldes følge NIVA oppvirvling av sedimenter fra skipspropeller. Sedimentene i alle delområder utgjør risiko for skade på human helse gjennom konsum av skjell. Resultater for en rekke PAH forbindelser sammenlignet med resultater fra undersøkelsen i 2006 viser i flere tilfeller en økning av PAH i sediment. NIVA s anbefaling for det videre arbeid er en gjennomføring av ny - mer omfattende og mer nøyaktig - risikovurdering i områdene utenfor Bulkterminalen og utenfor utskipningsanlegget til Rana Gruber. Dette er områder som peker seg ut med størst risiko fra miljøgifter i sedimentene. Miljødirektoratet, Fylkesmannen og Rana kommune har i forbindelse med befaring på Koksverkstomta skissert en strategi for det videre arbeid og etterspørsel etter utredninger for bedre kunnskap om kilder, tydeliggjøring av juridiske aspekter og de økonomiske konsekvenser. Litteratur/referanser: NIVA 2013: Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene. Molab as. 2012, Overvåking i Mo industripark Mo industripark, analyse av hovedkloakken i Mo industripark Side 11 av 12 Side35

36 Norskeutslipp.no Side 12 av 12 Side36

37 Arkiv: 2140 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Inger Blikra PLAN 2140 DETALJREGULERING NORDMOHØGDA 4. MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø-, plan- og ressurs 11/ Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. MPR-utvalget finner at planforslaget fra søker slik det nå foreligger, ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til naboskap, bygde omgivelser og strøkets karakter. Høy utnyttelsesgrad kombinert med liten avstand til nabobebyggelse, og stort byggevolum (3 fulle etasjer) med flatt tak åpner for en bebyggelse som blir svært dominerende og påvirker naboskapet i langt større grad enn det som kan vurderes som påregnelig og forsvarlig i et villaområde. 2. Saken oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, og sendes forslag til DETALJREGULERING FOR NORDMOHØGDA 4 med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse tilbake til administrasjonen. Administrasjonen oppfordres til å gå i dialog med forslagsstiller om justering av planforslaget slik at det i større grad tar hensyn til naboskapet. Rådmannen i Rana, 10. januar Oppsummering og konklusjon: En plan med så høy utnyttelsesgrad kombinert med kort avstand til nabobebyggelse, økt gesimshøyde og avvikende takform, medfører at en bygning i henhold til planen vil være en boligblokk med et stort volum og små uteoppholdsarealer og som skiller seg betydelig ut fra strøkets karakter. Det kom inn protester fra nabolaget under det offentlige ettersynet. Plankontoret deler naboenes vurdering av at planforslaget innebærer en bebyggelse som tøyer grenser i såpass betydelig grad at det blir et uakseptabelt avvik fra normalen og det man må kunne forvente for en enkelttomt i et etablert villaområde. I en reguleringsplan som tilrettelegger for fornyelse av et større bynært område vil det kunne vurderes en betydelig økning av utnyttelsesgraden i en mer urban områdebebyggelse. Da forutsetter man at hele området over et begrenset tidsrom skal transformeres til samme type bebyggelse og fremstå som et homogent boligområde også i fremtiden. Ved regulering av enkelttomter i etablerte områder må det i betydelig større grad tas hensyn til naboskapet. Området rundt Nordmohøgda 4 har en stor andel av store og relativt nye eneboliger, og vil derfor Side37

38 ikke være et sannsynlig transformasjonsområde på denne måten. Andre bynære områder vil kunne ha et betydelig større potensiale for fortetting og urbanisering ved økende boligetterspørsel, men da gjennom en områdevis vurdering og tilnærming. Plankontoret anbefaler ikke at reguleringsplanforslaget for Nordmohøgda 4 vedtas slik det foreligger nå. Saksutredning: Bakgrunn Sivilingeniør Jan Kåre Michalsen AS har på vegne av Nordmohøgda 4 AS oversendt privat forslag til reguleringsplan for Nordmohøgda 4. Planforslaget har nå vært utlagt til offentlig ettersyn, og skal tas opp til merknads- og sluttbehandling. Planen er en reguleringsplan etter PBL 12-3, fremmet av privat tiltakshaver med hjemmel i samme paragraf (2.avsnitt). Planforslaget er utarbeidet av fagkyndig; jfr. Krav i samme paragrafs 4. avsnitt. Bakgrunnen for planarbeidet er at forslagsstiller ønsker å bygge bolig (blokk) med 6 leiligheter fordelt på 3 etasjer og en parkeringskjeller under bakkenivå. Byggeplanene er i strid med gjeldende reguleringsplan når det gjelder utnyttelsesgrad (BYA), takform, gesimshøyde og antall etasjer, og planen fremmes derfor som et nytt reguleringsplanforslag gjeldende kun for denne tomt. Planområdet beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger på eiendom 20/68 Nordmohøgda 4. Området ligger i et sentrumsnært etablert boligområde. Planområdet har et areal på 1003 m 2. Veien Nordmohøgda er en viktig veiforbindelse mellom Toraneset og sentrum for både gående, syklende og biltrafikk. Planstatus Planområdet ligger innenfor Reguleringsplan 2005 Mo (Preben Kragh) vedtatt og regulert for formålet bolig. Planmaterialet Det er mottatt forslag til reguleringsplan med plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse, samt plantegninger og utomhusplan. Det er reguleringsplan som behandles i denne omgang, og plantegninger og utomhusplan er en illustrasjon av mulig bygg i henhold til denne reguleringsplanen. Et bygg i henhold til denne reguleringsplanen kan dermed få et annet utseende og utførelse enn det som er illustrert her. Reguleringsforslag På eiendommen 20/68 står det i dag en enebolig på 2 etasjer + kjeller med et bruksareal på 218 m 2. Eiendommen har et areal på 1003 m 2. Forslagsstiller ønsker å bygge en bolig (blokk) med 6 leiligheter fordelt på 3 etasjer og en parkeringskjeller under terreng. Planforslaget stiller krav om avsatt arealer til uteopphold som tilsvarer 20 % av boligens samlede bruksareal. Dette kan være en kombinasjon av privat og felles uteoppholdsareal. Alle boenheter skal ha privat balkong/uteoppholdsareal på minimum 10m 2. Planforslaget krever felles Side 2 av 8 Side38

39 uteoppholdsareal med samlet areal minimum 150 m 2 og kan bestå av en kombinasjon av gressplen og terrasse. I felles uteoppholdsareal skal det inngå en lekeplass. I forhold til eksisterende reguleringsplan 2005 Mo (Preben Kragh) innebærer planforslaget følgende endringer: 1. Utnyttelsesgraden økes fra 25 % til 38% BYA av regulert tomt. 2. Takform endres fra saltak (takvinkel grader) til at bebyggelsen skal ha flatt tak. 3. Gesimshøyde (6,5 m i gjeldende plan) økes til kote +40,3 moh. Maksimal byggehøyde og mønehøyde beholdes men oppgis i kote +40,3 (7,5 m for boliger i 1 etasje og 9 m for 2 etasjer i gjeldende plan). Møne og gesims høyde (flatt tak) vil ha omtrent samme kotehøyde som mønet (saltak) på boligen som står på eiendommen i dag, Terrenget skal senkes i forhold til dagens terreng og byggets høyde (til gesims) vil fremstå som betydelig øket i forhold til eksisterende bygg. For hver boenhet skal det være minst 1 garasjeplass. Det skal i tillegg vises oppstillingsplass for 2 biler innenfor planområdet. Eiendommen deler felles avkjørsel med Nordmohøgda 6, men parkeringskjelleren vil få egen avkjørsel direkte fra gata (Nordmohøgda). Forhold til KU- forskriften Planen vurderes til ikke å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn og utløser dermed ikke krav til planprogram etter plan- og bygningslovens 4-1 og konsekvensutredning etter 4-2. Men følgende tema er etter anmodning fra Plankontoret utredet: Beskrivelse av strøkets karakter og vurdering av forslaget opp mot dette. Herunder: o Hvilke bygningstyper det er i området o Hvilke takformer disse bygningene har o Hvordan utearealet er utformet med hager og beplantning Byggegrunn og geoteknikk, utforming av tomt og ny avkjørsel Trafikkforhold, adkomst, parkering og felles uteoppholdsareal Byggets høyde og takform. Skygge og sol på naboeiendommer på grunn av byggets utforming. Beskrivelse av garasjeanlegg under terrengnivå Bo-kvalitet ut i fra hvilke aldersgrupper som kan bebo leilighetene. Planbeskrivelsen skal si noe om avstander til butikker, lekeplasser, parker og friområder. Universell utforming av leilighetene og heis fra parkeringsareal i kjeller. Alle tema er omtalt i forslagsstillers planbeskrivelse. Bestemmelsene setter krav om at før det gis tillatelse til terrenginngrep eller bygge- og anleggstiltak, skal fagkyndig ha foretatt geotekniske undersøkelser med påfølgende vurdering for det aktuelle tiltaket. Side 3 av 8 Side39

40 Behandling og medvirkning Det ble holdt oppstartsmøte den I møtet ble det avklart at planforslaget ikke utløser krav om planprogram eller konsekvensutredning. Det ble heller ikke stilt krav om politiske avklaringer forut for planarbeidet. Varslet oppstart ble sendt til naboer i berørte instanser per e-post og brev datert , samt annonsert i Rana Blad Frist for å komme med innspil var Det kom inn 4 innspill. Komplett planmateriale ble oversendt kommunen MPR-utvalget vedtok den som sak 55/13 å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Et tilleggspunkt i vedtaket sa at det må foreligge en modell eller grafisk framstilling av området etter utbygging, og at dette må framlegges i høringsrunden. 3D-illustrasjoner ble levert og utsendt sammen med det øvrige materialet på høring. Ettersynet ble kunngjort ved annonse i Rana Blad samt ved brev til berørte parter datert Frist til å komme med merknader var Sammendrag av innkomne merknader (merknadene er vedlagt som trykte bilag): Ann-Marit og Eivind Tverå (Nordmohøgda 6) Nordmohøgda er en del av et regulert boligfelt tilrettelagt for villa/småhusbebyggelse, og de er i mot at det åpnes for at en skal kunne fravike fra flere av bestemmelsene fra området, og åpne for større leilighetskomplekser med preg av blokkbebyggelse. Er i utgangspunktet positive til nyetablering og fortetting i nærområdet, men ønsker ikke at gjeldende reguleringsbestemmelser for området endres kun for å oppfylle bygningstekniske krav gitt for kun denne spesielle byggesaken. Dette vil åpne for endringer i byggeform i dette området som i utgangspunktet er ment for villabebyggelse. I fronten vil det planlagte prosjekt fremstå som et 4-etasjers bygg med en 30 meter lang mur til et garasjeanlegg nederst. Dette vil bryte med eksisterende bygg i området. De øvrige bygg er på 1-2 etg. betraktelig mindre i grunnflate. Dersom det i tillegg fravikes fra saltak til flatt tak vil dette fremstå ytterligere som en boligblokk midt mellom eneboliger. De mener det i slike spesielle byggesaker er viktig å komme fram til en løsning berørte parter finner rimelig og kan akseptere, slik at det ikke ødelegger bomiljøet eller bokvaliteten. Ber om at reguleringen ikke blir gjennomført i fht. noen av målene. Det bes om at gjeldende reguleringsplan for dette boligområdet fortsatt er gjeldende også for Nordmohøhda 4 slik som det har vært i alle andre byggeprosjekter de siste 20 årene i området. Wenche Sjøvold og Knut Nygård (Doktorbakken 7) : Som en av de mest berørte naboene, innehaver av Doktorbakken 7 (feilaktig omtalt i planmaterialet som Nordmohøgda 2) protesterer de på endringene fra eksisterende reguleringsbestemmelser i området, og ønsker ikke at det skal åpnes for store dominerende bygninger/blokkbebyggelse i dette området som er regulert til villa/småhusbebyggelse. Frode Johan Berg (Doktorbakken 15), Peggy Andrea Berg (Biskop Bangsgt.19), Geir Østen Berg (Doktorbakken 9) og Janne Marit Berg (Doktorbakken 15) Side 4 av 8 Side40

41 Er positive til nyetablering og fortetting i nærområdet, men ønsker ikke nybygg som i stor grad forringer deres nærmiljø. De har hatt befaring med Bjørn Krokstrand og Ronald Skjømming og belyst følgende: 1. Foreslått nybygg plasseres i dagens utsikt fra deres bolig. Stor utnyttelsesgrad kombinert med at dagens mønehøyde tillates som byggehøyde for flatt tak innebærer i praksis at det ikke blir mulighet for ny plassering av nybygg slik at utsikten kan bedres. Dersom utbygger reduserer utnyttelsesgraden eller bygger i kun to etasjer vil dette kunne justeres slik at det ikke påvirker utsikten. 2. Foreslått bygg med høy utnyttelsesgrad, stor mønehøyde og flatt tak vil virke alt for dominerende for nærmeste naboer, og vil bryte med eksisterende boliger i området. 3. Det blir stor høydeforskjell mellom høydekote på Doktorbakken til høydekote på uteoppholdsareal til nybygg. Med barn som klatrer må dette tas hensyn til. Deres forslag er derfor å redusere byggehøyden med en etasje eller redusere utnyttelsesgraden slik at bygget blir mer tilpasset nærmiljøet og den byggestil som finnes i området. Krokstrand og Skjømming viste stor forståelse for synspunktene, men det ble ikke funnet løsning som var akseptabel for begge parter. De håper likevel byggherre vil endre sine planer, og synes ikke foreslåtte detaljregulering inneholder god nok kvalitet til at den bør godkjennes. Avslutningsvis er de usikre på hvilken presedens en eventuell goskjennelse av et slikt prosjekt vil gi, og om man med dette vil være med på å ødelegge et av de flotteste områdene i Mo sentrum. Erik Wulfsberg (Biskop Bangs gt 18) : Mener dagens reguleringsbestemmelser og gjeldende praksis mht håndtering av byggesaker i området opprettholdes, og at det ikke åpnes for private reguleringsplaner med blokklignende anlegg i området. Kari-Anne Smith Nilsen og Laila Holm (Biskop Bangs gate 15) : Mener dagens reguleringsbestemmelser og gjeldende praksis mht håndtering av byggesaker i området opprettholdes, og at det ikke åpnes for private reguleringsplaner med blokklignende anlegg i området. Carsten Rimer (Nordmohøgda 2) og Ørjan Rimer (Doktorbakken 3 og 5) : Mener det vil være beklagelig dersom man tillater bygg av den størrelse og utforming som planlegges i reguleringsplanforslaget. Området er i dag regulert og bebygd med eneboliger, og det vil være en betydelig forringelse av området hvis man nå skal åpne for blokkbebyggelse, utvidet byggehøyde, samt det å bygge så tett inn mot naboeiendom og nabohus. De mener kommunen må bevare de boområdene som ligger sentrumsnært slik dagens regulering tilsier. Trivsel for beboerne tilsier også dette. De håper derfor at kommunen ikke tillater reguleringsplanen for Nordmohøgda 4 slik den nå foreligger. Nordland fylkeskommune Har ingen merknader til planforslagets arealdisponering. Så langt de kjenner til er ikke planforslaget i konflikt med registrerte verneverdige kulturminner. Tiltakshavers vurdering av merknadene I epost den ble forslasgsstiller orientert om videre saksgang, at innkomne merknader ville bli oversendt dem så de ville få anledning til å kommentere merknadene. Det fremgikk også av eposten at vi antok de ville være interessert i å gjøre noen justeringer av planforslaget før sluttbehandling. Merknadene ble oversendt forslagsstiller den , og forslagstiller ble i Side 5 av 8 Side41

42 oversendelsen på nytt invitert til å justere planforslaget for å forsøke å imøtekomme noen av merknadene. I epost den sier forslagsstiller ved Bjørn Krokstrand at de har gjennomgått de innkomne merknader og ikke finner at det foreligger nye momenter som de ikke tidligere har redegjort for. De ønsker ikke å gjøre justeringer/endringer i planforslaget før sluttbehandling. Plankontorets vurdering av merknadene Plankontoret er langt på vei enig med naboene i at planforslaget åpner for et fremmedelement i området, med et byggevolum som klart overskrider det man kan forvente på en enkelttomt i et etablert villaområde. Plankontorets samlede vurdering av planforslaget følger nedenfor. Plankontorets vurdering I området finnes det enkelthus med flatt tak, hus med flere etasjer og også enkelteiendommer med høy utnyttelsesgrad. Men strøkets hovedkarakter er frittliggende boliger med skråtak og relativt store hager. Den store utfordringen i denne saken er ikke den høye utnyttelsesgraden, reduserte naboavstanden, økte gesimshøyden eller takformasjonen hver for seg, men den samlede virkningen av disse endringene. Samlet fører dette til at bygningen får et veldig stort volum og skiller seg kraftig ut i fra området forøvrig. Med en så høy utnyttelsesgrad på en tomt i skrånende terreng blir det da også lite felles uteoppholdsareal med god kvalitet igjen. Forslagsstiller viser til at det er flere eiendommer med høy utnyttelsesgrad i området. Men økt utnyttelsesgrad må også ses i sammenheng med hva som bygges på dette arealet. Det er betydelig forskjell på virkninger for nabolaget på utnyttelsesgradsøkning over 30% hvor økt utnyttelsesgrad gjennom dispensasjon åpner for å bygge garasje, tilbygg etc., i forhold til økt utnyttelsesgrad med en eller to fulle etasjer - eller som i dette tilfellet en åpning for utnyttelsesgrad på over 38 % som i sin helhet kan bebygges med 3 hele etasjer. Nordmohøgda 4 og 6 har felles veg, men vegen ligger på eiendommen Nordmohøgda 4. Fellesarealet er medregnet i tomtearealet for Nordmohøgda 6 slik at deres utnyttelsesgrad kom på 30%. Fellesareal kan dermed ikke medregnes ved beregning av utnyttelsesgraden for Nordmohøgda 4. I henhold til hovedregelen i pbl andre ledd, skal avstand fra en bygning til nabogrensen tilsvare bygningens halve høyde, men ikke være mindre enn 4 m. I henhold til Pbl. Kapittel 12, kan dette avvikes om annet er bestemt i reguleringsplan. Denne planen viser ikke byggegrenser mot naboeiendom, og inneholder dermed ikke noen redusert avstand til nabogrense i forhold til hovedregelen i pbl andre ledd. Vedlagte illustrasjonsplaner av prosjektet viser imidlertid bygg plassert 4 meter fra nabogrense, noe som er mindre enn den illustrerte bygningens halve høyde (Byggehøyde kote 30,4 M.o.h til 40,3 M.o.h, altså totalt 9,9 m). Oppføring av det viste prosjektet vil dermed kreve dispensasjon fra bestemmelsene om byggeavstand til nabogrense. Tilsvarende setter Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 11-6 krav om avstand mellom bygninger med mindre det iverksettes branntekniske tiltak. I henhold til 11-6, 4 ledd skal høye byggverk (gesims- eller mønehøyden over 9,0 m) ha minimum 8,0 m avstand til annet byggverk, med mindre byggverket er utført slik at spredning av brann hindres gjennom et fullstendig brannforløp. Både Nordmohøgda 6 og Doktorbakken 7 står nærmere eiendomsgrensen enn 4 m, noe som innebærer at bygg i Nordmohøgda 4 må trekkes lenger unna grensen enn 4 meter eller utføres slik at spredning av brann hindres. Side 6 av 8 Side42

43 Solstudier viser at det er de nærmeste naboene som i noen grad vil berøres av planforslaget i forhold til skygge. Nabo på nordsiden (Nordmohøgda 6) vil oppleve noe økt skyggelegging morgen og formiddag i vinterhalvåret, og Doktorbakken 9 som ligger nordøst vil oppleve noe skygge om ettermiddagen tidlig høst og seinvinter. Nabo i sør-øst (Doktorbakken 7) vil bli noe påvirket av skygge på ettermiddag/kveld i sommerhalvåret. Doktorbakken 9 vil miste noe utsikt, men fortsatt trolig ha noe utsikt mellom bygningene i Nordmohøgda 4 og 6. Alle de tilgrensede boligene bak og på siden av bygningen vil bli påvirket av å få en så stor og dominerende bygning så nært sine hus. Planforslaget setter krav om at det for hver boenhet skal være minst 1 garasjeplass. Det skal i tillegg vises oppstillingsplass for 2 biler innenfor planområdet. Plankontoret er positive til at parkering i hovedsak dekkes under bakkenivå. Planområdet har også nærhet til Talvikparken som friområde som kan benyttes av beboerne. Dette kan til en viss grad forsvare høy utnyttelsesgrad. Kommunen er positiv til økt fortetting, spesielt i sentrumsnære områder. Det er viktig at fortettingen skjer med kvalitet, slik at bokvaliteten ivaretas både for beboere i de nye boligene fortettingsprosjektene åpner for, og for beboere i eksisterende boliger i områdene. Det må være gode felles uteoppholdsareal egnet for opphold og aktivitet for alle aldersgrupper. Det er også viktig å gjøre områdevise vurderinger. I en reguleringsplan som tilrettelegger for fornyelse av et større bynært område vil det kunne vurderes en betydelig økning av utnyttelsesgraden i en mer urban områdebebyggelse. Da forutsetter man at hele området over et begrenset tidsrom skal transformeres til samme type bebyggelse og fremstå som et homogent boligområde også i fremtiden. Ved regulering av små enkelttomter i etablerte områder må det i betydelig større grad tas hensyn til naboskapet. Området rundt Nordmohøgda 4 har en stor andel av store og relativt nye eneboliger, og vil derfor ikke være et sannsynlig transformasjonsområde på denne måten. Andre bynære områder vil kunne ha et betydelig større potensiale for fortetting og utbanisering ved økende boligetterspørsel, men da gjennom en områdevis tilnærming. Konklusjon, innstilling: En plan med så høy utnyttelsesgrad kombinert med liten avstand til nabobebyggelse, økt gesimshøyde og avvikende takform, medfører at en bygning i henhold til planen vil være en boligblokk med et stort volum og små uteoppholdsarealer, og som skiller seg betydelig ut fra strøkets karakter. Noen av arkitektens illustrasjoner underbygger dette synet. Plankontoret anbefaler derfor ikke at planen vedtas slik den foreligger nå. Alternativt vedtak: Dersom MPR-utvalget og/eller kommunestyret likevel ønsker at planforslaget skal vedtas slik det foreligger, kan det gjøres følgende vedtak: «Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret «PLAN 2140 DETALJREGULERING FOR NORDMOHØGDA 4» datert , med tilhørende planbestemmelser og planbeskrivelse.» TEKNISK avdeling Sverre Å.Selfors Teknisk sjef Inger Blikra Plansjef Side 7 av 8 Side43

44 Vedlegg: 1 Planforslag (plankart, bestemmelser og planbeskrivelse) + utomhusplan 2 plankontorets planbeskrivelse 3 solstudium 4 snittegninger og 3D illustrasjoner 5 merknad fra Ann-Marit og Eivind Tverå, Nordmohøgda 6 6 merknad fra Wenche Sjøvold og Knut Nygård, Doktorbakken 7 7 merknad fra Frode Johan Berg, Doktorbakken 15, Peggy Andrea Berg, Biskop Bangs gate 9, Geir Østen Berg, Doktorbakken 9, og Janne Marit Berg, Biskop Bangs gate 15 8 merknad fra Erik Wulfsberg, Biskop Bangs gate 18 9 merknad fra Kari-Anne Smith Nilsen og Laila Holm, Biskop Bangs gate merknad fra Carsten Rimer, Nordmohøgda 2, og Ørjan Rimer, Doktorbakken 3 og 5 Side 8 av 8 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Planbeskrivelse Plan 2140 Detaljregulering for Nordmohøgda 4. Formål Formålet med planarbeidet er å åpne for bygging av en bolig (blokk) med 6 leiligheter fordelt på 3 etasjer og en parkeringskjeller under bakkenivå. Følgende formål blir regulert inn i planen: o o Bebyggelse og anlegg: Boligbebyggelse- blokkbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Vei felles avkjørsel Planens hovedinnhold Planen åpner for å bygge en bolig (blokk) med 6 leiligheter fordelt på 3 etasjer og en parkeringskjeller under terreng. Det skal være avsatt arealer til uteopphold som tilsvarer 20% av boligens samlede bruksareal. Dette er en kombinasjon av privat og felles uteoppholdsareal. I forhold til eksisterende reguleringsplan 2005 Mo (Preben Kragh) innebærer planforslaget følgende endringer: 1. Utnyttelsesgraden økes fra 25% til 35% BYA av regulert tomt. BYA av tomt avsatt til formål bolig er 38 % BYA 2. Takform endres fra saltak (takvinkel grader) til at det skal være flatt tak. 3. Gesimshøyde (6,5 m i gjeldende plan) økes til kote +40,3 moh. Maksimal byggehøyde og mønehøyde beholdes men oppgis i kote +40,3 (7,5 m for boliger i 1 etasje og 9 m for 2 etasjer i gjeldende plan). Møne og gesims høyde (flatt tak) vil ha omtrent samme kotehøyde som mønet (saltak) på boligen som står på eiendommen i dag, Terrenget skal senkes i forhold til dagens terreng og byggets høyde (til gesims) vil fremstå som betydelig øket i forhold til eksisterende bygg. For hver boenhet skal det være minst 1 garasjeplass. Det skal i tillegg vises oppstillingsplass for 2 biler innenfor planområdet. Virkninger av planen I området finnes det eiendommer med hus med flatt tak, høy utnyttelsesgrad og flere etasjer, men strøkets hovedkarakter er frittliggende boliger med skråtak og relativt store hager. Denne planen medfører en høy utnyttelsesgrad, flere etasjer og et høyere etasjeantall, samt flatt tak. Sammenlagt fører disse til at bygningen får et veldig stort volum og skiller seg kraftig ut i fra området forøvrig. Med en så høy utnyttelsesgrad på en tomt som har skrå utforming blir det da også lite felles uteoppholdsareal med god kvalitet igjen. Parkering dekkes i hovedsak under bakkenivå. Planområdet har også nærhet til Talvikparken som friområde som kan benyttes av beboerne. Forholdet til rammer og retningslinjer Side63

64 Kommunen er positiv til økt fortetting, spesielt i sentrumsnære områder. Gjennom kommunedelplan byutvikling og flere reguleringsplaner i sentrum presiseres det at det er viktig at fortettingen skjer med kvalitet. Så vel kommuneplanen som fylkesplan stiller krav om høg kvalitet ved fortettingsprosjekter. Tilrettelegging med lekeplass og felles uteoppholdsareal samt universell utforming er viktige elementer i denne sammenheng. Plankontoret Side64

65 Side65

66 Side66

67 Side67

68 Side68

69 Side69

70 Side70

71 Side71

72 Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75

76 Side76

77 Side77

78 Side78

79 Side79

80 Side80

81 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/225-1 Saksbehandler: Sveinung Haugen Orienteringssak - Rapport om boligpolitisk aktivitet 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 4/ Utvalg for miljø-, plan- og ressurs 12/ Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling Framlagt rapport om Rana kommunes oppfølging av boligpolitiske mål og strategier i 2013 tas til orientering. Rådmannen i Rana, 13. januar 2014 Saksopplysninger Kommunestyrets vedtok 16. oktober 2012 «Boligpolitisk plan » (sak 99/12). Planen angir langsiktige mål og strategier for kommunens boligpolitikk, som også innlemmes i kommuneplanen ved rullering av denne. I planvedtaket bes det om at rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av planens mål og strategier i egen sak til kommunestyret. Rapporten som vedlegges her er en oppfølging av denne delen av kommunestyrets vedtak, og oppsummerer status og gjennomførte tiltak i Vedlegg: 1 Rapport: Boligpolitisk plan Oppfølging av mål og strategier Arbeidsgruppenotat - ny boligforvaltningsenhet Side81

82 Side82 Side 2 av 2

83 BOLIGPOLITISK PLAN OPPFØLGING AV MÅL OG STRATEGIER Rapport l kommunestyret i Rana Kommunestyrets vedtok 16. oktober 2012 «Boligpoli sk plan » (sak 99/12). Planen angir langsik ge mål og strategier for kommunens boligpoli kk, som også innlemmes i kommuneplanen ved rullering av denne. I planvedtaket bes det om at rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av planens mål og strategier i egen sak l kommunestyret. Rapporten her er en oppfølging av denne delen av kommunestyrets vedtak, og oppsummerer status og gjennomførte ltak i Side83