INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSSTYRET FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA (UH) TIRSDAG 13. MARS

Transkript

1 Fakultetsstyret Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSSTYRET FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA (UH) TIRSDAG 13. MARS 2018, kl i Hagbard Line-huset: HL A-214. Møte: 1/2018 FS-UH 01/18 FS-UH 02/18 FS-UH 03/18 FS-UH 04/18 FS-UH 05/18 FS-UH 06/18 INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA FAKULTETSSTYRET ORIENTERING OM ARBEID MED INTERNASJONALISERING ORIENTERING OM ENDRINGER I STUDIEPORTEFØLJE VED FAKULTETET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA ORIENTERING OM RAPPORT 2017 FOR UTVIKLINGSAVTALEN MED KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ORIENTERING OM KVALITETSSYSTEMET VED UiS OG KVALITETSRAPPORT 2017/TILTAKSLISTE FOR FAKULTETET 2018 FS-UH 07/18 ORIENTERING OM STUDIEBAROMETERET 2017 FS-UH 08/18 FS-UH 09/18 HANDLINGSPLAN 2018 FOR UH-FAKULTETET ORIENTERING OG DISKUSJON OPPNEVNING AV EKSTERNE MEDLEMMER I INSTITUTT-/SENTERRÅD (NSLA og IGIS) FS-UH 10/18 ORIENTERING OM ÅRSREGNSKAP 2017 FS-UH 11/18 ORIENTERING OM BUDSJETT 2018 FS-UH 12/18 FS-UH 13/18 UIS STYRESAKER ORIENTERINGSSAKER FS-UH 14/18 FORSLAG TIL STYRESEMINAR FOR FAKULTETSSTYRET UH 2018 FS-UH 15/18 EVENTUELT Innkalling - Fakultetsstyret UH Side 1 av 5

2 FS-UH 01/18 INNKALLING OG SAKSLISTE Forslag til vedtak: Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, godkjenner innkalling og sakliste. FS-UH 02/18 GODKJENNING AV MØTEBOK FRA FAKULTETSSTYRET Vedlegg: - Møtebok fra Fakultetsstyret UH Forslag til vedtak: Fakultetsstyret UH godkjenner møtebok fra Fakultetsstyrets møte FS-UH 03/18 ORIENTERING OM ARBEID MED INTERNASJONALISERING Vedlegg: - Muntlig orientering ved de tre instituttene om status for arbeidet for økt studentmobilitet. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret UH tar presentasjonene av status for arbeidet med internasjonal studentmobilitet til orientering. FS-UH 04/18 ORIENTERING OM ENDRINGER I STUDIEPORTEFØLJE VED FAKULTETET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA Vedlegg: - Saksframlegg fra dekanen av Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora tar saken til orientering. FS-UH 05/18 ORIENTERING OM RAPPORT 2017 FOR UTVIKLINGSAVTALEN MED KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Vedlegg: - Saksframlegg fra dekanen av Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar rapport 2017 for utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet til orientering. Innkalling - Fakultetsstyret UH Side 2 av 5

3 FS-UH 06/18 ORIENTERING OM KVALITETSSYSTEMET VED UiS OG KVALITETSRAPPORT 2017/TILTAKSLISTE FOR FAKULTETET 2018 Vedlegg: - Saksframlegg fra dekanen av med følgende vedlegg: a. Kvalitetsrapport 2017 og tiltaksliste 2018 b. Gjeldende tilsynsforskrift fra NOKUT c. Policydokument for kvalitetsarbeid ved UiS Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret tar kvalitetsrapport 2017 og tiltaksliste for 2018 til orientering. 2. Fakultetsstyret ber om å bli holdt orientert om arbeidet med revisjon av UiS kvalitetssystem. FS-UH 07/18 ORIENTERING OM STUDIEBAROMETERET 2017 Vedlegg: - Saksframlegg fra dekanen av med følgende vedlegg: a. Samlede resultater Studiebarometeret 2017 for UH-fakultetet. Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret tar resultatene fra Studiebarometeret 2017 til orientering 2. Fakultetsstyret ber om å bli holdt orientert om videre oppfølging av resultatene fra Studiebarometeret 3. Fakultetsstyret ønsker at behovet for relevant administrativ støtte for å øke utgående mobilitet meldes inn i OU-prosessen i forbindelse med gjennomgang av stabsfunksjonen Internasjonalt kontor, og at det arbeides for å sikre slik støtte til fakulteter og institutter. FS-UH 08/18 HANDLINGSPLAN 2018 FOR UH-FAKULTETET ORIENTERING OG DISKUSJON Vedlegg: - Saksframlegg fra dekanen av med følgende vedlegg: a. Forslag til Handlingsplan b. Gjeldende strategi for UH-fakultetet. Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ber om at innspill fra styret til Handlingsplan 2018 tas med i den endelige utformingen før dekanen fatter vedtak 2. Fakultetsstyret ber om å få tilsendt endelig Handlingsplan 2018 så snart denne er vedtatt. 3. Fakultetsstyret ber om holdt løpende orientert om den videre strategiprosessen, herunder rapportering på måloppnåelse for 2018 og handlingsplaner for årene 2019 og Innkalling - Fakultetsstyret UH Side 3 av 5

4 FS-UH 09/18 OPPNEVNING AV EKSTERNE MEDLEMMER I INSTITUTT-/SENTERRÅD (NSLA OG IGIS) Vedlegg: - Saksframlegg fra dekanen av Forslag til vedtak: Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, oppnevner følgende eksterne medlemmer til institutt-/senterråd: IGIS: 1. Mette Aasen, lektor Jåtta videregående skole 2. Pål Larsson, kommunaldirektør oppvekst og skole, Sandnes Læringsmiljøsenteret: 1. Peder Haug, professor, Høgskolen i Volda 2. Kjersti Botnan Larsen, seniorrådgiver, Barneombudet Vara: 1. Marianne Haas, leder PPT, Stavanger kommune 2. Anita Rosengren, leder av PBL Stavanger: Tommeliten Barnehage FS-UH 10/18 ORIENTERING OM ÅRSREGNSKAP 2017 Vedlegg: - Saksframlegg fra dekanen av Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved UH-fakultetet tar det framlagte regnskapet til orientering. FS-UH 11/18 ORIENTERING OM BUDSJETT 2018 Vedlegg: - Saksframlegg ettersendes. Forslag til vedtak: Saken ettersendes. FS-UH 12/18 ORIENTERING OM UiS STYRESAKER 8. MARS 2018 Vedlegg (elektronisk): UiS-styret har hatt møte den 8. mars Innkallinger/sakspapirer og møtebøker finner dere her: Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved UH-fakultetet tar saken til orientering. Innkalling - Fakultetsstyret UH Side 4 av 5

5 FS-UH 13/18 REFERAT- OG ORIENTERINGSSAKER Orienteringer (muntlig): 1. Status for arbeidet med nytt doktorgradsprogram 2. Besøk av statsråd Iselin Nybø 3. Besøk av skolepolitikere fra Stavanger kommune 4. Arbeidet med Filiorum Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora tar referat- og orienteringssakene til orientering. FS-UH 14/18 FORSLAG TIL STYRESEMINAR FOR FAKULTETSSTYRET UH 2018 Vedlegg: - Forslag til tidspunkt og innhold for styreseminar av Forslag til vedtak: Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, vil holde et styreseminar 16. oktober kl FS-UH 15/18 EVENTUELT Hilde Sollid (sign.) styreleder Elaine Munthe (sign.) dekan Innkalling - Fakultetsstyret UH Side 5 av 5

6 Fakultetsstyret Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora MØTEBOK FRA MØTE I FAKULTETSSTYRET FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA (UH) TIRSDAG 5. DESEMBER 2017, KL i Hagbard Line-huset: HL A-214. Møte: 2/2017 Til stede: Eksterne medlemmer: Hilde Sollid (styreleder) Jørn Pedersen Vitenskapelig ansatte: Anita Berge Unni Vere Midthassel Jan Kristian Hognestad Per Henning Uppstad (fratrådte i sak FS-UH 11/17) Teknisk-administrativt ansatte: Karin Berner Studentmedlemmer: Joakim Netland Alva Eide Fra styresekretariatet møtte: Elaine Munthe, dekan/sekretær Karoline Høibo, fakultetsdirektør og referent Fra administrasjonen/saksbehandlere: Fredrik Skår, til sak 10/17 Marianne Trå, til sak 11/17 Synnøva Drange, til sak 14/17 Styreleder Hilde Sollid ledet møtet. FS-UH 09/17 FS-UH 10/17 INNKALLING OG SAKSLISTE STRATEGI FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA Møtebok - Fakultetsstyret UH Side 1 av 5

7 FS-UH 11/17 FS-UH 12/17 FS-UH 13/17 FS-UH 14/17 SØKNADER OM OPPRETTELSE AV PROGRAMOMRÅDER FOR FORSKNING - FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA OPPNEVNING AV EKSTERNE MEDLEMMER I INSTITUTT-/SENTERRÅD (Unntatt offentlighet Offl. 23 førsteledd) ORIENTERINGSSAK: SØKNAD OM UTREDNINGSTILLATELSE FOR NYTT MASTERGRADSSTUDIUM I SCENEKUNST FOR BARN OG UNGE (SAMARBEID MED FAKULTET FOR UTØVENDE KUNSTFAG) UiS-STYRESAKER ORIENTERINGER OG DISKUSJON FS-UH 15/17 MØTEPLAN FOR FAKULTETSSTYRET FOR 2018/19 FS-UH 16/17 MØTEBOK FRA FAKULTETSSTYRETS MØTE FS-UH 17/17 FS-UH 18/17 REFERAT- OG ORIENTERINGSSAKER EVENTUELT FS-UH 09/17 INNKALLING OG SAKSLISTE Vedtak: Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, godkjenner innkalling og sakliste. Sak FS-UH 16/17 Møtebok fra Fakultetsstyret UH ble behandlet som første sak etter innkalling og sakliste. FS-UH 10/17 STRATEGI FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA Vedlegg: - Saksframlegg fra dekanen av , med følgende vedlegg: 1. Utkast til fakultetsstrategi pr Vedtak: Fakultetsstyret UH vedtar Strategi for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora med de endringer som framkom i møtet. FS-UH 11/17 SØKNADER OM OPPRETTELSE AV PROGRAMOMRÅDER FOR FORSKNING FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA Vedlegg: - Saksframlegg fra dekan av Innstilling av søknadene fra dekan av Retningslinjer for programområder for forskning ved UiS av 1. juli Oversikt over etablerte programområder forskning ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora (fra tom. 2018). - Søknader om etablering av programområder for forskning: 1) The Greenhouse: A Cross-Disciplinary Environmental Humanities Initiative. Leder: Dolly Jørgensen/Finn Arne Jørgensen. Møtebok - Fakultetsstyret UH Side 2 av 5

8 2) The Quality of Classroom Interaction/Kvalitet i klasseromsinteraksjon (KVIKK). Leder: Sigrun Ertesvåg. Vedtak: Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, slutter seg til dekanens innstilling og godkjenner opprettelse av følgende programområder for forskning fra : Programområde for forskning The Greenhouse: A Cross-Disciplinary Environmental Humanities Initiative/Drivhuset: Et tverrfaglig, humanistisk miljøforskningsinitiativ The Quality of Classroom Interaction/Kvalitet i klasseromsinteraksjon (KVIKK) Programområdeleder Dolly Jørgensen/Finn Arne Jørgensen Sigrun Ertesvåg FS-UH 12/17 OPPNEVNING AV EKSTERNE MEDLEMMER I INSTITUTT-/SENTERRÅD Saksdokumentet var unntatt offentlighet, jf. Offl. 23 førsteledd. Vedtak: Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, oppnevner følgende eksterne medlemmer til institutt-/senterråd: IBU: 1. Erlend Nordheim, rådgiver Sandnes kommune, fagstab barn og unge 2. Sonja Iversen, styrer Stokka barnehage Vara: 1. Sefany Mesfin, styrer, Rosktoppen barnehage 2. Ingrid Andersen, styrer Sandvedhaugen barnehage Lesesenteret: 1. Sølvi Ohna Gjul, Utdanningsdirektør, Rogaland 2. Professor Øistein Anmarksrud, ISP, UiO Vara: 1. Cecilie Halland Aamot, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2. Stein Dankert Kolstø, Institutt for fysikk og teknologi, UiB IKS: 1. Randi Hummervoll, seksjonsleder, opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune 2. Tomas Sundnes Drønen, professor, dekan ved Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag, VID, Stavanger Vara: 1. Live Hegelstad, avdelingsleder framandspråk/engelsk og praksiskontakt, Hetland videregående skole 2. Øystein Henning, rektor St. Svithun videregående skole Møtebok - Fakultetsstyret UH Side 3 av 5

9 FS-UH 13/17 ORIENTERINGSSAK: SØKNAD OM UTREDNINGSTILLATELSE FOR NYTT MASTERGRADSSTUDIUM I SCENEKUNST FOR BARN OG UNGE (SAMARBEID MED FAKULTET FOR UTØVENDE KUNSTFAG) Vedlegg: - Saksframlegg fra dekanen av med følgende vedlegg: Søknad fra Kirsten Halle (IBU) og Siri Dybwik (UK) vedlagt anbefalinger. Vedtak: Fakultetsstyret ved UH-fakultetet tar søknaden om utredningstillatelse for mastergradsstudium i utøvende scenekunst for barn og unge til orientering. FS-UH 14/17 UiS-STYRESAKER ORIENTERINGER OG DISKUSJON Vedlegg (elektronisk): - UiS-styret har hatt møte den 24. november Innkallinger/sakspapirer og møtebøker finner dere her: FS-UH 15/17 MØTEPLAN FOR FAKULTETSSTYRET FOR 2018/19 Vedlegg: - Forslag til møteplan fra dekanen av Møteplan for UiS-styret til orientering. Vedtak: Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, fastsetter følgende møteplan for 2018/19: Høst 2018: Tirsdag 16. oktober 2018 Tirsdag 4. desember 2018 Vår 2019: Tirsdag 12. mars 2019 Tirsdag 4. juni 2019 Møtetidspunkt alle møtedager: kl Møtebok - Fakultetsstyret UH Side 4 av 5

10 FS-UH 16/17 MØTEBOK FRA FAKULTETSSTYRETS MØTE Vedlegg: - Møtebok fra Fakultetsstyret UH Vedtak: Fakultetsstyret UH godkjenner møtebok fra Fakultetsstyrets møte FS-UH 17/17 REFERAT- OG ORIENTERINGSSAKER Orienteringer (muntlig): 1. Studiebarometeret internt arbeid for å opprettholde/øke svarprosenten. Orientering om resultatene blir lagt fram på neste fakultetsstyremøte. 2. Innsendte forskningsprosjektsøknader inneværende semester 3. Refordeling av stipendiatstillinger 4. Meld.St.21 og status for arbeidet i de 3 regionene i Rogaland 5. Universitetet har opprettet et nettsted for innmelding av studentoppgaver fra offentlig og privat sektor: Vedtak: Fakultetsstyret ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora tar referat- og orienteringssakene til orientering. FS-UH 18/17 EVENTUELT 1. Studentrepresentantene Netland etterlyser sak til fakultetsstyret om sen sensur. 2. Studentrepresentant Eide etterlyser skriftlig unnskyldning til studentene som fikk for sen klagesensur på GLU 1-7, matematikk våren Studentrepresentanten Eide etterlyser gode forhåndsgodkjenninger for GLU 1-7 som begynte 2016, der det er kommet nytt krav om at utenlandsopphold må forhåndsgodkjennes før utreise. Fakultetsstyret ber om orientering om status på neste fakultetsstyremøte. Hilde Sollid (sign.) styreleder Elaine Munthe (sign.) dekan Møtebok - Fakultetsstyret UH Side 5 av 5

11 UNIVERSITETET I STAVANGER Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Mars 2018 Til Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora FS-UH 04/18 Orientering om endringer i studieporteføljen ved Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora Bakgrunn Årlig emne- og programrevisjon for kommende studieår har frist for dekanvedtak 15. desember. Dekan gir utredningstillatelse for nye studieprogram med oppstart 1 ½ år senere i januar, søknad om etablering sendes til Utdanningsavdelingen i juni, og om høsten skal etableringen behandles i Utdanningsutvalget og universitetsstyret. Under er en oppsummering av større endringer i studieporteføljen utenom det som tilhører den årlige emnerevisjonen. Lesesenteret - Erfaringsbasert masterprogram i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister - etablert Universitetsstyret vedtok i sak US 96/17 etablering av Erfaringsbasert masterprogram i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister i møte Lærerspesialistordningen og universitetets eksisterende videreutdanning følger opp regjeringens strategi Lærerløftet på lag for kunnskapsskolen. 60 studiepoeng videreutdanning ved UiS er finansiert av Kunnskapsdepartementet, foreløpig som en pilot. Det planlagte mastertilbudet bygger således på et allerede etablert og godt utprøvd videreutdanningstilbud. Departementet viderefører nå piloteringen. Dermed er finansieringen av de første 60 studiepoengene sikret. De nye 30 studiepoengene skal finansieres ved egenbetaling dersom ikke Kunnskapsdepartementet velger å finansiere hele graden. I følge departementets bestemmelser, har institusjonene anledning til å ta egenbetaling for erfaringsbaserte masterstudier. Studietilbudet vil derfor ikke få konsekvenser for fakultetets økonomi, da det i sin helhet vil være selvfinansiert. Nasjonalt senter for læringsmiljø (Læringsmiljøsenteret) master i pedagogisk psykologi - utredes Læringsmiljøsenteret har søkt om utredningstillatelse for et masterprogram i pedagogisk psykologi. Programmet skal være en modulbasert utdanning som ligger i skjæringsfeltet mellom pedagogikk og psykologi. Tilbudet skal ha heltids og deltids løp og være nett- og samlingsbasert. Hoved målgruppen er ansatte i PPT, pedagoger i barnehagen og skole og miljøterapeuter innen skole og helseinstitusjoner. Det skal utredes nærmere om studietilbudet skal inngå i den ordinære studieporteføljen, eller om det skal tilbys gjennom UiS-EVU som betalingsstudie. 1

12 Ph.d. utdanning felles fakultært doktorgradsprogram - utredes Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora tilbyr i dag to doktorgradsprogram: Ph.d-program i lesevitenskap/literacy studier er det eneste norske studiet som har lesingens og skrivingens rolle i tekstkulturen som definert forskningsobjekt. I egenskap av denne posisjonen har Universitetet i Stavanger et nasjonalt ansvar for forskerutdanning på dette feltet. Lesevitenskap/Literacy studier er et ph.d.-program med en klar humanistisk innretning ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. Programmet rekrutterer bredt fra ulike humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag. Ved UiS henvender programmet seg spesielt til kandidater fra masterutdanningene i lesevitenskap, Literacy studies, historiedidaktikk og utdanningsvitenskap. Ph.d.-program i utdanningsvitenskap Utdanningsvitenskap er et flerfaglig vitenskapsområde. Området er bredt sammensatt og rommer et spekter av pedagogikk og pedagogiske deldisipliner. I tillegg dekker det utdanningsforskning innenfor det samfunnsvitenskapelige området, bl.a. psykologi og sosiologi, og innenfor humaniora. Ph.d.-studiene i lesevitenskap og utdanningsvitenskap drives i nært samarbeid. Det er ønske om et felles doktorgradsprogram som kan dekke hele studieporteføljen til fakultetet. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) Regjeringen innførte femårig masterutdanning for grunnskolelærer med oppstart fra For de studentene som startet sin utdanning i 2016 eller tidligere, så kan de etter det tredje året søke seg over til det toårig masterprogrammet i utdanningsvitenskap med profiler i: Idrett/kroppsøving Matematikkdidaktikk Norskdidaktikk Pedagogikk Spesialpedagogikk Master i utdanningsvitenskap med profil i spesialpedagogikk er fra 2017 i samarbeid med Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret. Praksisemne i humanistiske fag, 15 studiepoeng Emnet tilbyr studentene praksisopphold i en offentlig eller privat virksomhet utenfor utdanningssektoren med tilknytning til disiplinfagene ved IKS. Praksisoppholdet skal 2

13 bidra til at studentene bevisstgjøres studienes faglige relevans for arbeidslivet. Gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utøvelse skal studentene få mulighet til å bli bevisst på hvilke yrkesroller humanistiske disiplinfag kan gi, og hvilke yrkesmuligheter som finnes. Praksisemnet tilbys som et valgemne siste semester i bachelorprogrammet ved IKS. Emnet er opptaksbegrenset og det vil blant annet være intervjuer med aktuelle studenter etter avtale med praksisplassen. Nye etter- og videreutdanningsemner emner: Lesesenteret: Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen 2 på 30 studiepoeng Barns språkutvikling og språklæring - nettstudie på 30 studiepoeng. KFK-begynneropplæring VBO på 30 studiepoeng. Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring, 1.-4.trinn: Begynneropplæring med lesing, skriving og regning i teori og praksis på 30 studiepoeng Helhetlig undervisningsplanlegging og vurdering på 15 studiepoeng Forsknings- og utviklingsarbeid på 15 studiepoeng Læringsmiljøsenteret: Klasseledelse og læringsfremmende relasjoner i videregående opplæring på 30 studiepoeng Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora tar saken til orientering. Hagbard Line-huset 1. mars 2018 Elaine Munthe dekan Dokumentet er elektronisk godkjent 3

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24 Universitetet i Stavanger Styret Grunnlagsdokument for arbeid med kvalitet i utdanningene Gjennom kontinuerlig oppmerksomhet på kvalitet i utdanningene, i alle tre sykluser, skal vi motivere for kontinuerlig arbeid med å forbedre studier, undervisning og læring. I en kultur for arbeid med kvalitet går forbedringsprosessene gjennom systematisk dokumentasjon og analyser, nye veloverveide planer og forsøk på å realisere best mulig undervisning og læring i de kontekstene der utdanning skjer. Kultur for kvalitet Ved Universitetet i Stavanger betrakter vi utviklingen av vår kultur for arbeid med kvalitet gjennom seks aspekter: Ambisjoner, krav og motivasjon. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom å stille høye krav til oss selv og studentene, og til vår samhandling for å nå faglige målsetninger. Inkluderende arbeids- og læringsformer. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom å legge til rette for å inkludere studentene i det akademiske fellesskapet og motivere til høy grad av deltakelse i forsknings- og utviklingsbaserte læringssituasjoner. Variasjon og progresjon. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom et bredt sett av arbeidsformer som henger sammen med læringsutbytte, vurderingsformer og innhold i emnene, og gjennom en naturlig progresjon hvor kunnskaper, ferdigheter og holdninger bygger på hverandre mellom emnene. Bevisst begrunnet indre sammenheng. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom vår evne til å beskrive og begrunne hvordan emner og studieprogram er bygd opp og henger sammen med tanke på innhold, læringsutbytte og vurderingsformer. Samspill med de yrkesfelt det utdannes for. Vår kultur for kvalitet skal utvikles i dialog med arbeidslivet, i en gjensidig utfordring av etablert tenkning og praksis i utdanning og yrke. Selvstendighet i en verden preget av mangfold. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom vektlegging av internasjonalisering og etikk- og danningsperspektiver i studiene, for å fremheve kompetanser som forståelse for mangfold, selvstendighet, medansvar, inkludering og kritisk holdning. Kvalitetsarbeidets formelle forankring Styret er som institusjonens øverste myndighet ansvarlig for at institusjonens virksomhet holder høy kvalitet. Universitetsdirektøren er øverste leder for den administrative virksomheten ved UiS, og dermed ansvarlig for at denne virksomheten holder høy kvalitet. Rektoratet har tilsvarende ansvar for den faglige virksomheten, og ved UiS har prorektor et særlig ansvar for kvaliteten i utdanningene. Ved fakultetene har dekan ansvaret for fakultetets faglige virksomhet. Universitetsledelsen får i arbeidet med utdanningene bistand fra to sentrale organ: utdanningsutvalget og læringsmiljøutvalget. Utdanningsutvalgets arbeidsområde omfatter kvaliteten på studienes innhold, mens læringsmiljøutvalgets arbeidsområde er studentenes læringsmiljø. De to utvalgene utgjør til sammen institusjonens lokale tilsynsorgan for kvalitet i utdanningene (UiS LOKUT). 1/3

25 Beskrivelse av kvalitetsarbeidet Universitetets system for sikring og utvikling av studiekvalitet omfatter alt arbeid som innvirker på denne. Det er et distribuert system integrert i institusjonens virksomhet. Det betyr at de som utformer arbeidsprosesser og gjennomfører arbeidsoppgaver er ansvarlige for den virkning disse har på studiekvaliteten. Arbeidet med kvalitet i utdanningene skal være beskrevet, og skal gjennomføres i tråd med beskrivelsene. Organiseringen av arbeidet, arbeidsprosesser og -oppgaver skal være beskrevet i en nettbasert kvalitetshåndbok. Ansvaret for beskrivelsene og vedlikehold av håndboken følger kvalitetsansvaret. Utdanningsdirektøren er ansvarlig redaktør for beskrivelsene. Fakultetets dekan er ansvarlig redaktør for beskrivelser av fakultetets arbeid. Universitetet legger vekt på studentmedvirkning. Studentene er selv ansvarlige for å delta. Ansvarlig redaktør påser at beskrivelsene oppfyller de krav som stilles i lover og forskrifter, og er i tråd med universitetets strategi og europeiske standarder og retningslinjer for kvalitetssikring. Ut over dette kan ansvarlig redaktør ta med annet hensiktsmessig innhold. Utforming av kvalitetssystem og kvalitetsarbeid Arbeidet med kvalitet i utdanningene skal utformes og gjennomføres slik at: Kvalitetskultur videreutvikles Læringsutbytte oppnås Utdanningene gjøres mer universelt tilgjengelige, og arbeidsprosessene utformes med tanke på å oppnå universell utforming Akademisk frihet og integritet ivaretas Enhver form for akademisk fusk og tilløp til dette unngås og motvirkes Alle former for diskriminering unngås og motvirkes Alle krav til kvalitetsarbeidet oppfylles, at universitetets strategi ivaretas og gjeldende retningslinjer etterleves Knyttet til siste punkt skal det legges særlig vekt på innovasjon og internasjonalisering innenfor de konsortier og nettverk universitetet deltar i (herunder ECIU). Det er styret selv som vedtar endringer i UiS sin policy for arbeidet med kvalitet i utdanningene. Ikrafttredelse og overgangsregler UiS policy for arbeidet med kvalitet i utdanningene gjelder fra Fram mot erstattes de foreliggende kvalitetshåndbøker med den nettbaserte kvalitetshåndboken. Den nye håndboken gjøres gjeldende fra /3

26 Vedlegg 1: Policy for kvalitetssikring 1 i europeiske standarder og retningslinjer (ESG 2015) 1.1 Policy for kvalitetssikring Standard: Akademiske institusjoner skal ha en offentlig policy for kvalitetssikring som del av den strategiske styring. Interne aktører skal innføre denne gjennom egnede strukturer og prosesser. Retningslinjer: En tydelig policy og tilhørende prosess, utgjør hovedpilarer i et velfungerende institusjonelt kvalitetssikringssystem. Systemet inngår i en syklus for løpende forbedring som bidrar til at institusjonen oppfyller sine forpliktelser og strategiske målsetninger. Systemet støtter videre opp om utviklingen av en kvalitetskultur der interne aktører tar ansvar og engasjerer seg på alle organisatoriske nivå. For å legge til rette for dette gis en slik policy formell status, og gjøres offentlig tilgjengelig. En kvalitetssikringspolicy fungerer best når den reflekterer forholdet mellom forskning, undervisning og læring og tar i betraktning både nasjonale og internasjonale kontekster institusjonen opererer innenfor og integreres i institusjonens strategiske mål. En slik policy bygger opp under organiseringen av kvalitetssikringssystemet; at avdelinger, skoler, fakulteter og andre organisasjonsenheter så vel som det institusjonelle lederskap og individuelle ansatte og studenter tar aktivt ansvar for kvalitetssikringen; akademisk integritet og frihet, og årvåkenhet for akademisk svindel; på vakt overfor intoleranse og enhver form for diskriminering av studenter og ansatte; at eksterne interessenter involveres i kvalitetssikringen. Policyen omsettes til praksis gjennom et tilfang av interne kvalitetssikringsprosedyrer som åpner for deltakelse. Innføring, arbeid med og revidering av den fastsettes av den enkelte institusjon. Institusjonens kvalitetssikringspolicy omfatter også de deler av institusjonens aktiviteter som er satt ut eller utføres av andre. 1 Dette er Kvalitetskontoret ved UiS sin oversettelse av «1.1 Policy for quality assurance» fra «Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG) - Approved by the Ministerial Conference in May 2015». Teksten kan bli revidert når Kunnskapsdepartementet blir ferdige med den norske oversettelsen av europeiske standarder og retningslinjer. 3/3

27 UNIVERSITETET I STAVANGER FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA KVALITETSRAPPORT 2017 MED TILTAKSLISTE 2018 Innhold Kvalitetsarbeidet ved fakultetet... 2 ENDRINGER I Saksoversikt... 4 Særlig viktige hendelser i rapportperioden... 5 Studentinvolvering... 5 Vurdering av måloppnåelse Overordnet mål: Økt utdanningskvalitet Mål 1: Studentinvolvering og engasjement (videreført) Mål 2: Gjennomgang av kvalitetsarbeidets ulike aspekter (videreført) Mål 3: Studentaktiv læring Tiltaksliste for kvalitetsarbeid FUH Generelt Mål 1: Studentinvolvering og engasjement (videreført) Mål 2: Kvalitetsarbeidets ulike aspekter (videreført) Mål 3: Digitalisering og internasjonalisering

28 Kvalitetsarbeidet ved fakultetet Kvalitetssikrings- og utviklingssystemet ved Universitetet i Stavanger omfatter alle studier, fra emnenivå til programnivå i alle tre sykluser. Dette inkluderer alle studiepoenggivende emner, innbefattet EVU-studier. Kvalitetsarbeidet tar utgangspunkt i mandat for kvalitetsutvalg vedtatt av daværende HiS-styre i juni 2003 og i fakultetets strategi for perioden En rådende arbeidsmodell for arbeidet med kvalitetsutvikling ved fakultetet er kvalitetssirkelen (se nedenfor). Figur 1: Kvalitetssirkelen Kvalitetsarbeidet er et arbeid som er i kontinuerlig utvikling, og sirkelen blir aldri sluttet den fortsetter inn i neste runde. Vi er opptatt av deltakelse i kvalitetsarbeidet og en forståelse av betydningen det har for vår virksomhet. Vi er også opptatt av å kontinuerlig vurdere eget kvalitetsarbeid. Innføring av ny Studietilsynsforskrift vil intensivere arbeidet vårt. 2

29 Som følge av føringer fra Arbeidsgruppe for gjennomgang av kvalitetssystemet (AGKS) og endringer gjort i selve systemet vil fakultetets kvalitetsrapport ikke være et aggregat fra instituttrapportene. Handlingsplaner for instituttene 2017 inneholder instituttenes egne prioriteringer i arbeidet med utvikling av program- og emneporteføljen. Instituttenes kvalitetsrapportering for 2017 og planer for 2018 vil i år ivaretas gjennom en møterekke mellom prodekan for utdanning, kvalitetskoordinator og studieporteføljeråd og de ulike instituttene og sentrene. Denne fremgangsmåten vil evalueres i samråd med enhetene, og erfaringene vil bil tatt med i det institusjonelle arbeidet med revisjon av kvalitetssystemet. Måloppnåelsen og vurderingen av fakultetets kvalitetsrapport er primært forankret i formell saksbehandling i kvalitetsutvalgsmøtene og oppfølgingen av denne. Gjennom sin sammensetning sikrer Kvalitetsutvalget et godt grunnlag for godt informerte og forankrede råd til dekanen, og det er avgjørende at både instituttlederne og studentene deltar aktivt. Derfor er det godt å kunne konstatere at det har vært gode diskusjoner i utvalget, og spesielt at det har vært god oppslutning om temamøtene der ny NOKUT-forskrift ble presentert og diskutert. Kvalitetsutvalgets innkallinger, saker og møtebøker blir publisert på: Kvalitetsrapportens siktemål er å redegjøre for kvalitetsutvalgets og fakultetets aktiviteter for å øke utdanningskvaliteten siste kalenderår, herunder en vurdering av måloppnåelse i forhold til tiltaksliste for kvalitetsarbeidet for perioden det nå rapporteres for. Videre rapporteres det på studentenes aktive deltakelse i formelle og uformelle organer og evaluering av undervisningen på emner og relevansen av programmer. Tiltakslista til slutt viser prioritering av tiltak for kalenderåret Denne tiltakslista er samkjørt med strategiske mål gitt i fakultetsstrategi som ble vedtatt av fakultetsstyret i desember ENDRINGER I har på mange måter vært et overgangsår for fakultetet. Det pågående organisasjonsutviklingsprosessen på UiS har hatt betydelig innvirkning på hvordan fakultetet er organisert, både faglig og administrativt. Dette har igjen påvirket kvalitetsarbeidet. Hovedendringene er som følger: 1. Universitetsstyret vedtok 8. juni 2017 ny faglig organisering av Universitetet i Stavanger. Vedtaket innebar at daværende Det humanistiske fakultet ble delt i to i henholdsvis Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora og Fakultet for utøvende kunstfag. Dette har ført til at sistnevnte gradvis har overtatt oppgaver tilknyttet kvalitetsarbeidet som tidligere var ivaretatt av Det humanistiske fakultet 3

30 2. Universitetsstyret har som følge av krav om dette i NOKUTs tilsynsforskrift vedtatt at det skal tilsettes studieprogramledere og etableres Studieprogramutvalg. I 2018 vil derfor kvalitetsutvalget fases ut. I henhold til dekanvedtak av DATO prolongeres kvalitetsutvalget til 1. april 2018 i påvente av rekruttering av studieprogramledere som vil utgjøre kjernen av det kommende Studieprogramutvalget 3. Den administrative organiseringen er endret, og mange ansatte som befatter seg med kvalitetsarbeid knyttet til studiene er berørt. En samlet fakultetsadministrasjon på studieområdet bør gi gode forutsetninger for et mer helhetlig kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid, særlig om man utnytter mulighetene som ligger i revisjon av institusjonens kvalitetssystem. Saksoversikt En gjennomgang av sakene til kvalitetsutvalget viser at utvalget arbeider relativt bredt med problemstillinger knyttet til studiekvalitet og læringsmiljø. I følgende tabell gis en oversikt over saker som har vært til behandling. Alle saker som er knyttet til dagsorden (innkallinger, møtebøker, møteplaner, muntlige orienteringssaker, eventuelt etc.) er ekskludert fra oversikten. Det ble avholdt 7møter i perioden, inkludert temamøtet om ny tilsynsforskrift og Prosjekt 2019 den 21. februar. Av disse var to møter (24. januar og 24. oktober) på sirkulasjon på grunn av for stort forfall. Saksnr. Tittel 3/17 Kvalitetsrapport 2016 og tiltaksliste /17 Studentene orienterer - denne gang FIKS 9/17 Føringer for emne- og programrevisjonen for studieåret 18/19 10/17 For sen sensur -omfang og tiltak for forbedring 11/17 Studiebarometeret /17 Prosjekt reakkreditering av studieprogrammer før /17 Dekanens utviklingsmidler 24/17 Prosjekt reakkreditering av studieprogrammer før /17 Orientering om programevaluering av Praktisk pedagogisk utdanning, IKS 31/17 Erfaringsbasert Mastergradsprogram lærerspesialist 4

31 32/17 Nye emner grunnskolelærerutdanningen 33/17 Etablering av emnet helse og fysisk aktivitet 34/17 Studiebarometeret 2016 Oppfølging 39/17 Emne- og programrevisjon for studieåret 18/19 41/17 prolongering av KUs funksjonstid og møteplan våren 2018 Særlig viktige hendelser i rapportperioden - Gjennomført programevalueringer på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) (IKS) - Behandlet, anbefalt godkjenning og oversendt til dekan: o Lærerspesialistmaster o trinn 2 i akkreditering av ny femårig grunnskolelærerutdanning (en rekke emner) o flere enkeltemner - Videreført Forum for studentaktive læringsformer som har bidratt til tydelig fokus på utprøving og videreutvikling av studentaktiv undervisning og digitale undervisningsformer - Gitt anbefaling til dekanen om fordeling av dekanens utviklingsmidler for utprøving og utvikling av studentaktiv undervisning på til sammen kr videreutviklet ordninger for oppfølging av Studiebarometeret - Vært aktive i arbeidet med og NOKUTs tilsynsforskrift, og har hatt temamøte om hvordan vi skal løse utfordringen med å kvalitetssikre studieporteføljen i henhold til ny forskrift - Startet arbeidet med Prosjekt 2019: Gjennomgang av studieporteføljen for å sikre at tilsynsforskriftens minstekrav er tilfredsstilt Studentinvolvering Studentene har lovfestet rett til 20 % representasjon i alle organer som befatter seg med saker som angår dem, kvaliteten på studiene og læringsmiljøet. Det er vår oppfatning at kvalitetsarbeid på utdanningsområdet uten reell input fra studentene har begrenset verdi. Vi ønsker et aktivt samarbeid med studentene på alle plan, 5

32 Den brede studentmassen gis også anledning til å komme med sine innspill og tilbakemeldinger vedrørende utdanningskvalitet og læringsmiljø gjennom emneevalueringer og programevalueringer. Studentdeltakelse i styrer, råd og utvalg For å ivareta kontinuitet på dette viktige området, måler vi hvert år studentdeltakelse i formelle organer og oppslutning om studentenes evaluering av undervisningen. Tabell over studentdeltakelse i formelle organer /2013 (3 semestre) Fakultetsstyre 69% 100% 75% 50 % 83 % IS IGIS 63% 67% 67 % 25 % 25 % IS IBU 58% 75 % 40 % 33% 33 % IS IKS 88% 33% 67 % 33% 25 % IS IMD 83% 87% 50% 50% 50 % DUHUM 78% 86% 86 % 88 % 71 % Kvalitetsutvalg 71% 39% 71% 75% 75 % Ansettelsesutvalg 21% 0% 0% 0% 0 % HUM totalt 68% 60% 57% 44% 45 % Vi registrerer en svak økning i studentdeltakelse i formelle organer på 1 prosentpoeng fra 44 % til 45 %. Dette er fremdeles relativt lavt, noe som er bekymringsfullt for fakultetet, som trenger kontinuerlige tilbakemeldinger på kvalitet og forslag til kvalitetsfremmende tiltak. Studentene representerer vår fremste kilde til tilbakemeldinger og innspill. Etter en betydelig nedgang fra 75 til 50 % studentdeltakelse i fakultetsstyret fra 2015 til 2016 har trenden nå snudd, og deltakelsen er tilbake på 75 % Fakultetsstyret er fakultetets øverste strategiske organ, og studentenes stemme er viktig for at styret skal kunne fatte gode beslutninger. 75 % deltakelse er tilfredsstillende. 6

33 Generelt er det viktig å kommunisere til studentene at de også har reell innflytelse i organer som mer direkte adresserer deres hverdag, fra kvalitetsutvalget (fra april 2018: Studieprogramutvalget) til programutvalg, trinnråd etc. I Kvalitetsutvalget registrerer vi at studentdeltakelse for 2017 (75 %) er den samme som i Studentenes bidrag til arbeidet i Kvalitetsutvalget er preget av sterkt engasjement og betydelig kunnskap om hvordan studieprogrammer og emner fungerer i møte med studentene. UiS-styret har vedtatt at instituttstyrene skal legges ned med virkning fra har dessuten vært preget av uklarhet rundt instituttstyrenes rolle. I påvente av at man før gjennomført valg til de nye instituttrådene er styrenes funksjonstid prolongert. Dette har skapt problemer i form av at enkelte styremedlemmer har trukket seg. Studentene skal sikres representasjon også i instituttrådene. Det er derfor ingen grunn til å redusere intensiteten i arbeidet med å motivere og rekruttere studenter, verken fra studentenes eller fakultetets og instituttenes side. Deltakelsen i instituttstyrene er varierende. Det har vært svært få møter i de respektive instituttstyrene i 2017, grunnet omorganisering. IBU har samme deltakelse som i 2016 (33 %). IMD/UK-fakultetet har også i år 50 % studentdeltakelse i instituttstyret. IGIS har den laveste deltakelsen med 25 %, som er den samme som i IKS har hatt en ytterligere nedgang fra 33 % til 25 %. Det er generelt problemer med å få på plass studentrepresentanter tidlig i høstsemesteret, noe som primært skyldes årshjulet for valg i StudentOrganisasjonen. Uten disse problemene antar vi at tallene ville vært høyere. I tillegg til organene nevnt i tabellen ovenfor har instituttene flere organer med studentdeltakelse, som programutvalg (på IGIS, IKS og IBU), fagutvalg (IGIS og IBU) og trinnråd/trinnmøter (IBU og IGIS). IMD har sitt eget kvalitetsutvalg, noe som fremdeles er en vellykket satsing på å definere og synliggjøre kvalitetsarbeidet på instituttet. Instituttet har også hyppige møter med studenttillitsvalgte, noe også de andre instituttene har i noe varierende grad. Disse organene spiller en viktig rolle i det daglige studiekvalitetsarbeidet og i oppfølging av emne- og programevalueringene. De preges av godt oppmøte, tett kontakt med studentene og fokus på konkrete problemstillinger. Dette er med på å understreke kvalitetssystemets distribuerte karakter utfordringer skal løses så nær grunnivået som mulig. Instituttene melder at de opplever generelt at studentenes deltakelse i råd, utvalg og styre er verdifull og konstruktiv, og at deres synspunkter tas til følge der det er mulig. Samtidig med at deltakelsen i formelle organer går ned, ser vi økende oppslutning i organer som direkte berører studentenes hverdag trinnråd, programutvalg osv.). Dette er ikke nødvendigvis noe faresignal, men vi trenger begge deler og vi tar arbeidet med i tiltakslista for Kvalitetsarbeid uten aktiv deltakelse fra studentene har lite verdi. Vi må derfor kommende år foreta oss noen grep for å styrke dette. For å sikre god kontakt med tillitsvalgte studenter både på institusjonsnivå (StOrs arbeidsutvalg) og lokale linjeforeninger (FIKS, Pedagogstudentene m.fl.) inviterer dekanen til møter med relativt åpne agendaer to til tre ganger pr. semester. Her gis studentene anledning til å ta opp problemstillinger 7

34 som opptar dem, og dekanen informerer og tar opp saker fra fakultetets side. I 2017 har vi dessverre ikke klart å følge dette godt nok opp (kun 3 møter totalt), og vil øke innsatsen på dette området i Emneevaluering Tallene for studentdeltakelse i web-baserte emneevalueringer har jevnt over vært de klart høyeste for UiS. Høy svarprosent indikerer at studentene setter pris på å bli spurt om sin oppfatning av kvaliteten i undervisningen. De siste årene har spørreskjemaene tatt utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet og vi har gjennom evalueringsskjemaene bedt studentene vurdere det gjennomførte studiet inkludert spørsmål om læringsutbytte. Oversikt over sluttevalueringsvirksomheten de siste årene: STUDIEÅR/ÅR: 10/11 11/12 12/ Svarprosent 45 % 46 % 45 % 40 % 35 % 35 % 35 % Det tas et generelt forbehold om at det er gjennomført evalueringer som ikke er fanget opp av instituttene eller kvalitetskoordinator og prodekan. Det hører også med i bildet at Institutt for musikk og dans (som vi teller med for siste gang i 2017) har kjørt egne undersøkelser knyttet til de utøvende utdanningene med god deltakelse. Det lokalt tilpassede kvalitetsarbeidet på IMD fremstår som svært grundig og involverende. Videre har det vært utfordringer med gjennomføringen av skifte av learning management system fra its learning til Canvas. Canvas har klare begrensninger som evalueringsverktøy, men instituttene er i dialog med IT-avdelingen for å finne løsninger. Det er grunn til å berømme spesielt studiekoordinatorene som har lagt ned en ekstra innsats for å få gjennomført emneevalueringene. Den historisk sett relativt høye svarprosenten har gitt en god indikasjon på studentenes opplevelse av studiekvalitet. I tillegg har skjemaene to kommentarfelter der det åpnes for mer spesifikk tilbakemelding. Det må imidlertid tas hensyn til at de representerer enkeltstemmer i et større materiale. Kun der det er en viss systematikk i kommentarene i form av lignende uttalelser fra flere studenter på samme emne bør man tillegge kommentarene vekt. I all hovedsak inneholder også kommentarene konstruktiv kritikk. Kun unntaksvis forekommer det ufine kommentarer og negative personkarakteristikker, og dette har også avtatt etter at studentene i evalueringsskjemaene oppfordres til å tenke på dette når de skal skrive sine kommentarer. Det er svært utfordrende for den enkelte lærer når dette skjer, og instituttene må søke å presisere overfor studentene hva slags form på tilbakemeldinger som aksepteres. Det er instituttleders ansvar å ivareta personalet, og evalueringsresultater danner deler av grunnlaget for de årlige medarbeidersamtalene. De siste tre årene har vi opplevd en markant nedgang i studentenes deltakelse i webevalueringer fra 45 til 35 %. For 2017 er tallene de samme som i 2016, noe som kan tyde på at den negative trenden har flatet ut, og at situasjonen slik sett ikke er ytterligere forverret. 8

35 Det er særlig studenter ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk som utmerker seg som ivrige etter å gi sine tilbakemeldinger. Dette ser vi både i emneevalueringer og i Studiebarometeret. Samtidig registrerer vi en nedadgående tendens på IBU og vedvarende relativt lav oppslutning på IKS. Nedgang i deltakelse i evalueringer kan ha flere årsaker: - Evalueringstretthet blant studentene - Innføring av NOKUTs Studiebarometer (der svarprosenten øker) - Studentene har andre kanaler for å si sin mening (møter etc.) - Tekniske problemer - Manglende opplevelse av relevans - For lite skreddersøm av evalueringer tilpasset de enkelte fagene For å motvirke den synkende tendensen trenger vi en modernisering av systemene for studentevaluering av undervisningen som adresserer problemområdene nevnt ovenfor. Vi tar sikte på å anvende et variert utvalg av evalueringsformer ved fakultetet som er best mulig tilpasset, hvorav dialogbasert emneevaluering er en av dem. Det er vårt inntrykk at variasjonen pr. i dag ikke er stor nok, og at dette arbeidet dermed må fortsette. Det er også av avgjørende betydning av studentene inkluderes i arbeidet med oppfølging av evalueringsresultatene og den påfølgende emne- og programrevisjonen. Først når dette er på plass, vil studentene kunne føle at deres deltakelse er relevant, og dermed mer attraktiv. Ett godt eksempel av mange på hvordan dette skjer, er oppfølgingen av evalueringene fra mastergradsprogrammet i utdanningsvitenskap der resultatene blir diskutert med påfølgende studentkull. I arbeidet med kvalitetssirkelen (se figur 1) er studentenes input helt avgjørende, og det er først når vi har en systematisk oppfølging av evalueringsresultater for alle evaluerte emner med påfølgende forbedringstiltak at vi kan si at kvalitetssirkelen er gjeldende for alle fakultetets emner. Det samme gjelder for programevalueringer. Programevaluering I 2017 ble programevaluering av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) gjennomført. Evalueringskomitéen hadde aktiv deltakelse fra studenter som bidro sterkt til å fremme studentenes perspektiver og opplevelse av programmets relevans. Programsensorrapporten fra professor Rune Johan Krumsvik (UiB) var et viktig bidrag til evalueringen. Det samme var innspill fra de øvrige eksterne medlemmene fra praksisfeltet og fra instituttets egne ansatte. 9

36 Programevalueringen har bl.a. resultert i endring av eksamensform i det første pedagogikkemnet i utdanningen og en rekke andre justeringer. Vi opplever at programevalueringer fungerer etter sin hensikt, og at fakultetets opplegg for programevaluering har vært et godt utgangspunkt for kommende reakkrediteringsordninger på UiS. Utdanningsavdelingen har benyttet fakultetets ordning for programevaluering som mal for arbeidet med den institusjonelle ordningen som ble vedtatt av utdanningsutvalget og universitetsstyret i løpet av Denne ordningen vil erstatte programevaluering i sin nåværende form, og vil i større grad knyttes til reakkrediteringsprosesser i institusjonens regi. NOKUT har pålagt institusjonene å gå gjennom sin studieportefølje innen utgangen av 2018 for å sikre at kravene i NOKUT-forskriften er tilfredsstilt. Dette arbeidet er godt i gang på universitetet både i form av Prosjekt 2019 og i pilotprosjekt med fullskala tilsyn med ekstern deltakelse etter universitetets reglement. IBU deltar i dette pilotprosjektet med bachelorgradsprogrammet i barnehagelærerutdanning. Arbeidet med Prosjekt 2019 og tilsynspiloten vil være den største enkeltprosessene knyttet til UH-fakultetets kvalitetsarbeid i Studiebarometeret I 2017 ble også NOKUTs nasjonale evaluering av studieprogrammer Studiebarometeret.no gjennomført for femte gang. Studiebarometeret er et viktig styringsverktøy for NOKUT og Kunnskapsdepartementet, og det er viktig at resultater som er for dårlige følges opp med nødvendige tiltak. Det er ikke minst viktig at svarprosenten blir så høy som mulig for at undersøkelsen skal ha validitet. Derfor er det gledelig å melde at svarprosenten er stabilt høy på 55 %. Her har mange gjort en stor innsats, og særlig stor deltakelse ved flere større programmer som grunnskolelærerutdanningene har fått opp prosenten. Den gledelig høye svarprosenten er resultatet av et godt samarbeid mellom StudentOrganisasjonen, fakultetet (særlig instituttene) og Utdanningsavdelingen. Det er også utarbeidet rapporter for hvert enkelt studieprogram som benyttes i oppfølgingsarbeidet. Antall respondenter på Det humanistiske fakultet var 367 studenter, noe som utgjør 54 % av dem som fikk tilbud om å delta. Resultatene for Studiebarometeret 2016 inkluderer studieprogrammer ved nåværende Fakultet for utøvende kunstfag. I og med at resultatene for Studiebarometeret publiseres først etter at kvalitetsrapport og tiltaksliste for kvalitetsarbeid er vedtatt, er det et etterslep på formulerte tiltak knyttet til foregående års resultater i tiltaksliste for kvalitetsarbeid. Dette er imidlertid ikke til hinder for at problemstillinger som trer tydelig frem når resultatene foreligger tas tak i fra fakultetets og instituttenes side. Om noe viser seg spesielt fremtredende i resultatene for Studiebarometeret gis dette prioritet også om dette ikke er nedfelt i en formell handlingsplan. 10

37 Det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner på fakultetsnivå, siden resultatene mellom institutter og studieprogrammer varierer. Vi har derfor her tatt utgangspunkt i resultatene for fakultetet samlet. Vi har imidlertid lagt ved resultatene for 2016 for alle hovedkategoriene oppdelt på studieprogram. I samlekategorien «jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på», scorer fakultetet 3.9 av 5.0. Dette er samme resultat som i Landsgjennomsnittet for 2016 er 4.1., også det samme som i Vi anser Studiebarometeret som et nyttig supplement til egne undersøkelser, og barometeret blir aktivt brukt av Kunnskapsdepartementet som en indikator på kvaliteten i undervisning og rammefaktorer. De viktigste brukerne er likevel søkere til høyere utdanning, som benytter Studiebarometeret som informasjonskilde i forbindelse med søkning til høyere utdanning, og selvsagt studentene, som gjennom undersøkelsen gis mulighet til å si sin mening om studiekvaliteten i fakultetets studieprogrammer. Det er derfor svært gledelig at vi gjennom samlet innsats fra studentene og deres organisasjoner og instituttene (særlig faglærerne og studiekoordinatorene) har tatt store steg fremover i svarprosent. Fakultetet tar resultatene på alvor. Fakultetet arbeider målrettet med å adressere utfordringene som fremkommer i undersøkelsen. Undersøkelsen blir i henhold til prosedyren for oppfølging av studiebarometeret som kvalitetsutvalget vedtok i 2016 diskutert i institutter og fagmiljøer med studentene som aktive deltakere, noe som innebærer at det skal iverksettes tiltak der resultatene ikke er tilfredsstillende eller viser en negativ trend. På bakgrunn av dette skal det utarbeides tiltak som skal bedre læringsmiljøet, både gjennom tiltakslister for kvalitetsarbeid og i den daglige oppfølgingen i studieprogrammene. Det er i stor grad sammenfall mellom resultatene fra Studiebarometeret og fra egne undersøkelser på områder hvor de er kompatible, noe som gir oss klare indikasjoner på hvor vi bør legge inn ekstra innsats i årene som kommer. Samtidig skal det understrekes at det også gjøres et systematisk og grundig kvalitetsarbeid inkludert evaluering av emner og programmer utover studiebarometeret. Studiebarometeret er noe begrenset i den forstand at det har nasjonale skjemaer og kun dekker deler av studieporteføljen og studentgruppen vår. Sammenlignet med landsgjennomsnittet, er det ikke mange områder hvor vårt fakultet skiller seg dramatisk ut, verken i positiv eller negativ retning. Vi vil likevel kommentere noen områder: Når det gjelder tiden studentene bruker til studiene, viser undersøkelsen at: - HUM-studentene bruker over gjennomsnittet med tid på organiserte læringsaktiviteter - HUM-studentene bruker betydelig mindre tid (avvik på 4.8 % på institusjonen og 5.6 % nasjonalt) enn andre studenter både på UiS og nasjonalt på egenstudier - HUM-studenter bruker litt over gjennomsnittet med tid på lønnet arbeid 11

38 Det har vært en tendens at studenter ved lærerutdanningene og humanistiske fag har rapportert til dels betydelig lavere tidsbruk. Dette er en nasjonal trend, men som tallene fra Studiebarometeret 2016 viser, er denne tendensen spesielt klar hos oss. Dette er en utfordring for fakultetet som vi må forsøke å gjøre noe med Studentenes kritikk mot undervisningslokalene er velkjent, og til dels velbegrunnet. Mangelen på undervisningsrom og grupperom er til dels prekær - kapasiteten er sprengt. Vi håper at den betydelige oppussingen som er gjort av fellesarealene i Hagbard Line-huset, oppgradering av infrastruktur generelt på UiS, ferdigstillelse av Didaktiske digitalt verksted denne våren og den planlagte påbyggingen av Hulda Garborgs hus med tre nye undervisningsrom, skal legge forholdene bedre til rette for studentene i årene som kommer. På dette området har målt tilfredshet økt med 0.2 prosentpoeng siden På området internasjonalisering kommer fakultetet svært dårlig ut. Ett svært gledelig unntak er bachelorprogrammet i dans. Internasjonalisering blir ett av hovedsatsingsområdene i ny strategi for fakultetet fra 2018, og er også aktualisert gjennom universitetets utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet, der internasjonalisering i lærerutdanningene er et viktig tema. Vi skal være godt fornøyd med at vi skårer høyt på valg av studiested, yrkesrelevans og jobbmuligheter. Vi driver i stor grad profesjonsutdanninger, og vi må fortsette alt det gode arbeidet som gjøres på dette området. 12

39 Vurdering av måloppnåelse 2017 Overordnet mål: Økt utdanningskvalitet Fra fakultetets strategi: «Studieprogrammer med høy utdanningskvalitet kjennetegnes av et godt læringsmiljø med engasjerte lærere og studenter, forskningsbasert undervisning, studentaktiv forskning og læring, relevante læringsutbytter og tydelige innslag av samarbeid og nytenkning. Dette er elementer som skal prege fakultetets studieportefølje» Mål 1: Studentinvolvering og engasjement (videreført) Studentinvolvering i alle prosesser en nøkkelen til å lykkes med kvalitetsarbeidet. Vi ønsker et aktivt samarbeid med studentene på alle plan. I 2017 ønsker vi å fokusere sterkt på dette ved blant annet å: - intensivere fakultetets innsats for å motivere og rekruttere studenter til verv i styrer, råd og utvalg Delvis gjennomført. Som statistikken i tabell 1 ovenfor viser, holder deltakelsen i formelle organer seg samlet sett stabil. Det er gledelig økning i fakultetsstyret. Arbeidet med faste møter med studenttillitsvalgte må styrkes, noe som vil kreve større innsats fra både studentene og fakultetet. Kontakt med studentene, og særlig sikring av deres formelle innflytelser, er særlig viktig i forbindelse med omlegging av råd- og utvalgsstrukturen på UiS. - utarbeide oversikt over rutiner for oppfølging av emneevalueringer, med spesielt fokus på tilbakemelding til studentene Delvis gjennomført. Diskusjonen om hvordan man kan øke nytteverdien av emneevalueringer pågår stadig, og det gjøres svært mye godt arbeid i instituttenes programutvalg og lignende organer. - Gjennomføre oppfølging av studiebarometeret etter vedtatt prosedyre Gjennomført. Arbeidet med Studiebarometeret er styrket i 2017, og oppfølgingen blir i stigende grad systematisk. Vi ønsker å videreføre dette i Utarbeide oversikt, med kontaktinformasjon, over studentforeninger, organisasjoner og organer Delvis gjennomført. Dette tiltaket har ikke vært prioritert, blant annet grunnet omlegging av intranettet og organisatoriske endringer. Det eksisterer mailinglister, men det gjenstår å få til synlighet på nettet 13

40 - Lage websider om kvalitetsarbeid med tilgang for ansatte og studenter som i tillegg til møteinformasjon inneholder informasjon om møter i utvalg, styrer og råd og relevant redaksjonelt materiale Ikke gjennomført. Dette tiltaket har ikke vært prioritert, blant annet grunnet omlegging av intranettet og organisatoriske endringer. - Studentenes kvarter: Linjeforeninger og STOR presenterer sin virksomhet og sine mål for kvalitetsutvalget Delvis gjennomført. Punktet er fast på sakslista på alle kvalitetsutvalgets møter, dog redusert til ti minutter, men det har tidvis vært vanskelig å få organisasjonene til å stille. Mål 2: Gjennomgang av kvalitetsarbeidets ulike aspekter (videreført) Arbeide med PROSJEKT 2019: - Kartlegging - Lage «tilsynskalender» Gjennomført. Det er utarbeidet en detaljert plan for arbeidet med gjennomgangen av fakultetets studieportefølje, og arbeidsoppgavene er fordelt. Gjennomgangen av studieporteføljen er det største løftet i kvalitetsarbeidet på fakultetet i 2018, noe som gjenspeiles i forslaget til tiltaksliste. Instituttene har fått i oppdrag å levere enkle reakkrediteringssøknader til dekanen, som igjen skal vurdere dem før oversendelse til universitetets ledelse for behandling i utdanningsutvalget. - Gjennomføre programevaluering ved bachelorgradsprogrammet i dans (IMD) Ikke gjennomført. Denne programevalueringen ble ikke fulgt opp verken fra fakultetets eller instituttets side. Dette skyldes i stor grad det betydelige omorganiseringsarbeidet og andre utfordringer, særlig ved daværende Institutt for musikk og dans, som gjorde det vanskelig. 14

41 Mål 3: Studentaktiv læring Studentaktive og varierte undervisningsformer og vurderingsformer er en forutsetning for studienes relevans og studentenes oppnåelse av læringsutbytter. For å understreke dette, ønsker vi å: - Legge til rette for aktiv bruk av Didaktisk digitalt verksted fra åpning av våren 2017 Gjennomført. 27. september 2017 var det offisiell åpning av vårt didaktiske digitale verksted. Det er allerede besøkt av svært mange lærere og studentgrupper, i tillegg til eksterne interessenter som skoleeiere og politiske myndigheter. Didaktisk digitalt verksted har alle forutsetninger for å bli et nav i fakultetets digitaliseringssatsing. Integrering av verkstedet er under planlegging i mange av fakultetets studieprogrammer, for eksempel i barnehagelærerutdanningen der instituttet har innført obligatorisk prosjektuke på verkstedet for alle sine bachelorstudenter. Annet som har skjedd med DDV i 2017 er «Drop-in»-muligheter for studenter og ansettelse av to studentassistenter ansatt i 20% stilling for å støtte og veilede innen digital kompetanse - Arbeide med profesjonsfaglig digital kompetanse i EPR Gjennomført. Digital kompetanse var en av fem sentrale føringer for emne- og programrevisjonen, og instituttene har gjort en rekke grep for å fremme dette viktige satsingsområdet for fakultetet, som også er gjenstand for et eget rapportpunkt i Utviklingsavtalen mellom Kunnskapsdepartementet og UiS. Fremdriften i og dokumentasjonen av digitalisering, særlig i lærerutdanningene, vil være et viktig suksesskriterium i kommende år. Kompetansehevingstiltak blant de ansatte og god utnyttelse av DDV vil være viktige verktøy. 15

42 Tiltaksliste for kvalitetsarbeid FUH 2018 Generelt Hovedpunktene i Tiltaksliste for kvalitetsarbeid for 2018 (TLK 18) sammenfaller i stor grad med fakultetets strategiske mål, og inneholder konkretisering av tiltak for å nå disse målene. Noen saker og prosesser utkrystalliserer seg som særskilt viktige i 2018 noen av dem er pålagt fra høyere hold, andre er egne initiativer og prioriteringer. Tiltakslista bærer preg av at 2018 blir et overgangsår med tanke på ny organisering, inkludert ny styre-, råd- og utvalgsstruktur. Kvalitetssystemet på institusjonen er eller under revisjon i påvente av NOKUT-tilsyn i 2019 eller Tiltakslista gjelder fakultetets samlede kvalitetsarbeid. Frem til 1. april 2018 vil dette forankres i Kvalitetsutvalget. Det skal gjennomføres to møter i KU-UH før utfasing 1. april 2018, deretter vil det forankres i Studieprogramutvalget (SPU). Innføring av SPU innebærer at instituttlederne ikke lenger er representert i et fakultært organ for kvalitetsarbeid. Det er derfor viktig å sikre gode ordninger for å ivareta deres innflytelse og informasjonsbehov. Planene for den første perioden for SPU vil bestå av: - Rekruttering til utvalget - Oppstartsseminar - Første søknadsrunder for reakkreditering av studieporteføljen før sommerferien - Eventuelle søknader om nye studietilbud fra Øvrige saker innenfor SPUs mandat Mål 1: Studentinvolvering og engasjement (videreført) Studentinvolvering i alle prosesser en nøkkelen til å lykkes med kvalitetsarbeidet. Vi ønsker et aktivt samarbeid med studentene på alle plan. I 2018 ønsker vi å fokusere sterkt på dette ved å videreutvikle blant annet Videreutvikle studentsamarbeidet: - Faste møter 2-3 ganger pr. semester med studentledere og tillitsvalgte studenter - Utarbeide en funksjonsbeskrivelse for studenttillitsvalgte - Gi attest fra ledelsen til alle tillitsvalgte studenter etter endt funksjonsperiode 16

43 - Involvere studentene enda mer i oppfølging av resultatene fra Studiebarometeret og egne evalueringer Mål 2: Kvalitetsarbeidets ulike aspekter (videreført) Gjennomgang av fakultetets studieportefølje for å sikre og dokumentere at den oppfyller NOKUT-forskriftens kvalitetskrav (Prosjekt 2019) Gjennomføre søknad om reakkreditering av bachelor i barnehagelærerutdanning (pilotprosjekt) i samarbeid med utdanningsavdelingen Prøve ut nye rutiner for emnerevisjon: - frist for revisjon av enkeltemner legges til perioden umiddelbart etter eksamen - ansvaret ligger hos den emneansvarlige - Prosessen involverer studenter og alle involverte undervisere, inkludert midlertidig ansatte - Ferdig reviderte emner sendes til studieprogramleder og studiekoordinator innen fastsatte frister Fakultetet vil være en aktiv bidragsyter og høringsinstans under revisjonen av UiS kvalitetssystem både med tanke på dokumentasjonskravet og kvalitetsutviklingen. Mål 3: Digitalisering og internasjonalisering Sikre integrering av profesjonsfaglig digital kompetanse i emner og programmer Tildeling av dekanens utviklingsmidler med hovedfokus på digitalisering (i henhold til utviklingsavtalen mellom Kunnskapsdepartementet og UiS) Integrere DDV sterkere i fakultetets studieprogrammer gjennom prosjekter og læringsutbyttebeskrivelser Introdusere DDV for fakultetets fagseksjoner gjennom seksjonsvise samlinger, og legge flere typer møter med ulike aktører, bl.a. representanter fra praksisfeltet, til DDV Utrede hvordan vi kan forankre internasjonalisering som del av fakultetets kvalitetsutviklingsarbeid Gjennomføre prøveprosjekter på IKS og IGIS med å utvikle studentmobilitet med utgangspunkt i fagseksjoner for å sikre sterkere eierskap og forutsigbarhet for både studenter, vitenskapelig og administrativt ansatte Styrke det allerede eksisterende ECIU-nettverket gjennom en faglig samling i april med representanter fra lærerutdanning og humanistisk utdanninger fra flere ECIU-partnere 17

44 Hovedområde BA utøvende musikk BLU heltid BLU deltid BA Dans BA Engelsk GLU GLU GLU BA historie BA idrett Total deltid Forventninger 4,3 3,7 4,0 4,7 3,6 4,2 3,5 3,6 3,6 3,7 3,7 Internasjonalisering 3,0 1,6 1,8 4,5 3,3 1,2 1,3 1,4 2,5 2,2 1,9 Eget engasjement 4,1 3,4 3,8 4,4 3,2 4,0 3,3 3,3 3,0 3,1 3,4 Eksamens- og vurderingsformer 4,2 3,9 4,3 4,6 3,8 4,2 3,9 3,9 3,7 3,7 3,9 Eget læringsutbytte 3,9 3,6 3,9 4,2 2,9 3,9 3,7 3,6 3,6 3,4 3,7 Relevans for arbeidslivet 4,0 4,4 4,5 3,8 3,0 4,6 4,4 4,3 3,4 3,8 4,2 Studie- og læringsmiljø 3,7 3,5 3,7 4,3 3,5 4,1 3,5 3,6 3,8 3,7 3,7 Studieprogrammets evne til å 4,3 3,7 4,1 4,8 3,5 4,5 3,5 3,5 3,6 3,9 3,8 Undervisning og Veiledning 4,1 3,1 3,6 4,2 3,2 4,0 3,1 3,2 3,5 3,3 3,4 Medvirkning 3,4 2,8 3,9 4,2 3,0 4,1 3,0 3,2 3,5 2,9 3,2 Underenhet Lektorutdan ning IKS MA utd. vit. Total Forventninger 3,6 3,9 3,7 Internasjonalisering 2,7 1,9 1,9 Eget engasjement 3,1 3,9 3,4 Eksamens- og vurderingsformer 3,6 4,1 3,9 Eget læringsutbytte 3,5 4,1 3,7 Relevans for arbeidslivet 3,9 4,6 4,2 Studie- og læringsmiljø 3,5 4,2 3,7 Studieprogrammets evne til å inspirere 3,7 4,3 3,8 Undervisning og Veiledning 3,2 3,9 3,4 Medvirkning 3,0 3,7 3,2 Vedlegg 1: Resultater SB

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67 Strategi for fakultet for utdannings- vitenskap og humaniora Vedtatt av fakultetsstyret

68 Innholdsfortegnelse Forord... 3 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder... 4 Beskrivelse av Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora... 5 Faglige satsingsområder for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora DEL II: Mål og strategiske føringer... 7 Mål og strategiske føringer for UTDANNING... 7 Mål og strategiske føringer for FORSKNING OG KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID... 9 Mål og strategiske føringer for SAMFUNNSENGASJEMENT Mål og strategiske føringer for ORGANISASJON OG RESSURSER DEL III: Måleparametere for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Strategi for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora gjelder for perioden Strategidokumentet har imidlertid perspektiv langt utover denne tidshorisonten. Strategi , som er universitetets overordnede strategidokument, danner rammen, peker ut retningen og angir vårt ambisjonsnivå for årene framover. 2

69 Forord Årene fram mot 2020 blir spennende år. Våre utdanninger og vår forskning er gjenstand for store forventninger fra både Kunnskapsdepartementet, samfunnsaktører og samarbeidspartnere. Kunnskapsdepartementet har lansert «Lærerutdanning 2025» som skisserer en strategi for lærerutdanningene som omfatter rekruttering, studieprogrammenes forskningsforankring, internasjonalisering, tverrfaglighet og praksisnærhet. I mars 2017 ble Meld. St. 25 ( ) Humaniora i Norge offentliggjort. I denne meldingen drøftes humanioras rolle i løsninger på samfunnsutfordringer og humanioras egenverdi. Både humanistisk forskning og utdanningsvitenskapelig forskning er / blir evaluert. Evalueringen av humaniora ble lansert den 23. juni 2017 og rapporten om evaluering av utdanningsvitenskapelig forskning ventes i februar Meld. St. 21 ( ) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen varsler nye samarbeidsforventninger til UH-sektoren. Både i denne meldingen og i «Lærerutdanning 2025» er det tydelige forventninger om tett samarbeid mellom lærerutdanninger og barnehage / skole, om tettere koblinger mellom utdanning og praksis, om nye former for praksisopplæring som også omfatter klinisk praksis eller forskningsbaserte og utforskende praksiser, og utvikling av universitetsbarnehager / universitetsskoler. Meld St 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen gir også innspill til områder det kan være viktig å styrke i barnehagelærerkompetanse, og i september 2017 lanserte KD «Kompetanse for framtidens barnehage», en revidert strategi for årene Nasjonalt råd for lærerutdanning har tatt til orde for å styrke og fremme mastergradsutdanninger for barnehagelærere, og har et klart siktemål om at barnehager bør ha minimum 20 % ansatte med mastergradskompetanse. Vår strategi skal også målbære strategien som gjelder for hele UiS og som er vedtatt av UiS-styret. I tillegg til et tydeligere fokus på universitetets samfunnsengasjement, vektlegger Strategi for Universitetet i Stavanger særskilt to tverrgående satsingsområder: Internasjonalisering og digitalisering. UiS har inngått utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet hvor UH-fakultetet har spesifiserte mål innen internasjonalisering og profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette er to områder som handler om faglig utvikling både for ansatte og studenter, og som vil reflekteres tydeligere i alle studier. Forskning innen profesjonsfaglig digital kompetanse er viktig for utdanningene, og det Didaktisk Digitale Verkstedet (DDV) vil gi rom for ulike forskningsprosjekter. Internasjonalisering innebærer et stort faglig arbeid som må prioriteres sterkt i perioden gjennom utvikling av faglige tilbud, emnerevisjoner og nyutvikling, mobilitet, og forskning. Vi må både fortsette på vår vei og utforske nye muligheter for å fremme det som har betydning for studenter, for samarbeidspartnere og for kunnskapsutvikling innen våre fagfelt. I årene fram mot 2020 vil det være mange områder som vi alle må bidra til utvikling av. Utviklingen vil kreve tverrfaglighet på tvers av og innen administrasjon og vitenskap og det vil kreve velvillig og konstruktiv samarbeid. Vi har de beste forutsetninger for å få dette til! Hagbard Line-huset Elaine Munthe dekan 3

70 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder Fra Strategi for Universitetet i Stavanger : Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter skal samhandle tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS vil prioritere studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet og innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi skal ha fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengig kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal ansatte og studenter sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og skal involvere studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet skal kjennetegne vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets-, samarbeids- og profilbyggende: Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandlingen skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. 4

71 Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Flere studenter og ansatte skal ta del i entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering Kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi og digitalisering berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. Beskrivelse av Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora (UH-fakultetet) er ett av seks fakulteter på Universitetet i Stavanger. Fakultetet er organisert i følgende enheter: Fakultetet tilbyr utdanning for lærere i barnehage og i grunnopplæring, humaniorastudier og idrettsfag. Fakultetet tilbyr to ph.d.-programmer, i henholdsvis utdanningsvitenskap og lesevitenskap. To nasjonale kompetansesentre er viktige bidragsytere til forskning og innovasjon, utdanning og samfunnsengasjement. 5

72 Faglige satsingsområder for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Praksisnær forskning og utvikling Forskere ved UH-fakultetet er opptatt av å bidra til utvikling av praksis i barnehager og skoler, og til å styrke kunnskapsutvikling for utdanningssektoren. I denne tre-årsperioden vil flere samarbeide tett med barnehager og skoler i etterutdannings- og utviklingsprosjekter, og knytte både studenters og forskergruppers / programområders arbeid til dette. Forskning på tidlig barndom, barnehage og begynneropplæring I følge NIFU, er UiS den institusjonen i Norge som bruker mest ressurser på forskning om tidlig barndom og barnehage. Sammenlignet med andre universiteter og høgskoler, har UH-fakultetet den høyeste konsentrasjonen av forskere og stipendiater på dette området. I denne perioden vil vi styrke forskning på begynneropplæring og støtte forskning på barnehage og tidlig barndom videre gjennom synliggjøring og fortsatt innsats i form av stipendiatstillinger. UH-fakultetet har som mål å være nasjonalt ledende på dette området. Forskeropplæring og tverrfaglig samarbeid Fakultetet vil arbeide for et nytt ph.d. program i humaniora for å styrke forskningen på feltet og bedre kunne følge opp Humaniorameldingen og Forskningsrådets evaluering av humanistisk forskning. Fakultetet vil ta de nødvendige initiativ til å utrede et slikt ph.d.-program med bred humanistisk profil i samarbeid med andre fakulteter og eventuelt andre institusjoner med tanke på etablering av nytt program i gjeldende strategiperiode. 6

73 DEL II: Mål og strategiske føringer Mål og strategiske føringer for UTDANNING Attraktive og fremtidsrettede utdanninger UiS skal være et attraktivt universitet av høy internasjonal kvalitet med studier tilpasset fremtidens arbeidsliv. Vi skal ha et studietilbud som ivaretar dannelsesaspektet, sikrer studentene solid basiskompetanse og samtidig gir mulighet for spesialisering. Våre ansatte og studenter skal i fellesskap videreutvikle fagmiljøer som i samarbeid med omverdenen sikrer relevante og fremtidsrettede studier for et samfunn og en region i endring. Undervisningen skal være preget av nytenkning og vekt på forskningsbasert og studentaktiv læring. Vi skal utvikle sterke koblinger mellom utdanning og forskning og involvere studentene i forskningen. UiS skal tiltrekke seg ambisiøse studenter. Samfunnsutvikling og innovasjon Våre utdanninger utdanner lærere og personer til andre yrker i offentlig og privat sektor som kan kritisk analysere og vurdere eksisterende praksis og utvikle og prøve ut nye praksiser på systematiske og forskningsbaserte måter. Vi vil: samarbeide med eksternt arbeids- og næringsliv om å identifisere problemstillinger som studenter kan utforske teoretisk og praktisk videreutvikle undervisningsmetoder som ivaretar studentenes læringsutbytte innenfor alle fag utvikle og tilby relevante, erfaringsbaserte mastergradsprogrammer for lærere som allerede er i arbeid Internasjonalisering Vi arbeider bredt med internasjonalisering i våre studier og det skal vi fortsette med også i denne perioden. Hovedfokus i perioden er utgående mobilitet for våre studenter prioritert. Vi skal tilby forhåndsgodkjente emner/semesterprogram og praksismuligheter i utlandet innen alle studieprogram og fag kommunisere klare forventninger til at studenter på norskspråklige programmer har et utvekslingsopphold i løpet av gradsstudiet. ha flere utvekslingsavtaler med ledende universiteter som sikrer studentene god opplæring og god oppfølging Digitalisering Våre studier skal utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette omfatter både kunnskap om digitale muligheter og kritisk vurdering av bruk av det digitale, inkludert etiske spørsmål knyttet til bruk. Vi skal: ha lærere med kunnskap om profesjonsfaglig digital kompetanse, og om hvordan mulighetene og begrensninger med læringsteknologi fremmer studentenes engasjement og læring vektlegge digitale løsninger særskilt i utvikling av nye studietilbud og videreutvikling av eksisterende studieportefølje for å nå en nasjonal / internasjonal studentgruppe utvikle nettressurser til bruk for studenter og lærere 7

74 tilby studieprogrammer med høye ambisjoner for studenters profesjonsfaglige digitale kompetanse Læringsmiljø Studenter og ansatte skal oppleve et inspirerende og felles faglig fellesskap. I denne strategiperioden vil vi vektlegge: læringsarealer og arbeidsarealer skal ha høy standard og muliggjøre nye samarbeidsformer og læringsformer videreutvikling og styrking av studentmedvirkning gjennom jevnlige møter og ved å legge til rette for gode arbeidsforhold for studentenes linjeforeninger inkludering og involvering av studenter i konferanser og annen faglig virksomhet styrke det internasjonale læringsmiljøet gjennom å skape bedre integrering mellom norske og internasjonale studenter og ansatte forberede studenter til lærings- og utforskingssamarbeid i arbeidslivet Rekruttering UH-fakultetet skal innen 2020 ha minimum 2.4 primærsøkere til hver studieplass på alle fakultetets utdanninger. For å oppnå dette vil fakultetet: profilere programmenes innhold og undervisningsmetoder bruke studentambassadører og studentassistenter mer systematisk i rekrutteringsarbeidet videreutvikle allerede godt fungerende rekrutteringsstrategier 8

75 Mål og strategiske føringer for FORSKNING OG KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID En betydelig og ettertraktet forskningspartner UiS skal være en ettertraktet forskningspartner som følge av kritisk og uavhengig forskning med høy internasjonal kvalitet, som tiltrekker seg forskningstalentene. De globale samfunnsutfordringene vil stå sentralt i videreutviklingen av forsknings- og innovasjonsaktivitetene. Ved bruk av ordninger som UiS-Toppforsk og kvalifiseringsmidler vil vi legge til rette for at UiS skal være attraktiv for yngre lovende forskere. UiS vil styrke det internasjonale samarbeidet og øke porteføljen av eksternt finansierte prosjekter sammen med andre anerkjente forskningsmiljøer. Vi skal lykkes med nasjonale forskningssentre gjennom Forskningsrådet sine ordninger. IRIS vil være en sentral samarbeidspartner i arbeidet med å oppnå ekstern finansiering. Forskningsresultatene skal komme samfunnet til gode gjennom å øke omfanget av publikasjoner i åpne tidsskrifter og gjennom relevant samarbeid med brukere av forskningsresultatene. Vi skal bedre gjennomføringen i doktorgradsutdanningene og utvikle flere tilbud som gir bredde i ph.d.-kandidatenes arbeidslivskompetanse. Fakultetet vil videreføre arbeidet med programområder og støtte til utvikling av forskningsprosjekter. I denne perioden vil vi spesielt arbeide med å posisjonere forskergrupper til samarbeid innen EU-prosjekter og støtte opp om forskergrupper som vil ta på seg å lede EUprosjekter. Vi vil: arrangere målrettede workshops og samarbeidsmøter i forbindelse med utvikling av nye programmer og utlysning av aktuelle forskningsområder fra EU og NFR prioritere ressurser til posisjonering for å bli partnere i EU-forskningsprosjekter prioritere ressurser til ansatte som utvikler EU-søknader arrangere søkerkurs for potensielle Marie Curie-stipendiater (både inn- og utreisende) arrangeres i samarbeid med Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) prioritere midler til økt antall forskningsterminer inkludere planlagt internasjonalt opphold i minimum tre måneder som ett av tildelingskriteriene for forskningstermin Fakultetet har i dag to ph.d-programmer som ivaretar forskerutdanning innenfor områdene utdanningsvitenskap og lesevitenskap. I løpet av strategiperioden vil vi utrede og iverksette tiltak som kan styrke forskerutdanning betraktelig og styrke våre utdanninger innenfor humaniora: muligheter for en ny ph.d.-utdanning i humaniora på tvers av fakulteter ved UiS skal utredes samarbeid med UH-nett Vest om forskerskole innenfor utdanningsvitenskap 9

76 Mål og strategiske føringer for SAMFUNNSENGASJEMENT Profilert formidler og verdiskapende samarbeid UiS skal være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier og ny kunnskap til nytte for individ og samfunn. Ansatte og studenter skal være synlige i det offentlige rom både ved å utfordre og gjennom god formidling av den faglige, kunstneriske og museale virksomheten. Vi skal styrke relasjonene til omverden gjennom åpen, god og effektiv kommunikasjon og kunnskapssamarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal ha spesiell oppmerksomhet på behov i egen region og aktivt samarbeide om å løse dagens og fremtidens utfordringer. UiS skal ha et langsiktig mål om å bli en foregangsinstitusjon for samhandling mellom ansatte, studenter og omgivelsene. Vi skal skape nye arenaer for interaksjon og utvikle nye løsninger og grensesprengende samarbeidsformer gjennom å være tett på samfunnsutfordringene. Meld. St. 21 ( ) varsler nye måter å arbeide med barnehage- og skolebasert utvikling som forutsetter tett samarbeid med lærerutdanninger/sentra. Nasjonale myndigheter skal ha en tydelig rolle som pådriver og tilrettelegger, men det er kommuner og fylkeskommuner som skal stå for gjennomføringen av tiltak i samarbeid med universiteter og høgskoler. Midler til slik utvikling vil kanaliseres gjennom fylkesmannsembetet. Modell for kompetanseutvikling omfatter tre ordninger: a) En desentralisert ordning for skolebasert kompetanseutvikling, b) En oppfølgingsordning der det over tid er svake resultater på sentrale områder, og c) En innovasjonsordning med utlysninger gjennom NFR. I perioden vil fakultetet være en ettertraktet samarbeidspartner for barnehager og skoler regionalt - og for kompetansesentrene også nasjonalt. Vi skal: organisere samarbeid med sektoren som gir forutsigbarhet og langsiktighet utvikle samarbeid med sektoren som stimulerer til og utvikler studenters muligheter for FoUdeltakelse utvikle nettressurser innenfor sentrale og etterspurte fagfelt øke praksisnær forskning gjennom vårt samarbeid med sektoren bidra til å sette Rogaland på kartet som utdanningsregion 10

77 Mål og strategiske føringer for ORGANISASJON OG RESSURSER En høykompetent og lærende organisasjon UiS skal være en åpen, brukerorientert og lærende organisasjon, kjent for et godt arbeids- og læringsmiljø og en samarbeidskultur preget av nytekning, engasjement og gjensidig respekt. Gjennom digitalisering og organisasjonsutvikling vil vi effektivisere og styrke våre arbeidsprosesser, samhandlingen og kommunikasjonen internt. Vi vil møte fremtidens utfordringer ved å vise evne til å generere, prioritere og omfordele ressurser. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora vil bidra til å nå universitetets mål om at vi skal være en åpen, brukerorientert og lærende institusjon. Vi vil arbeide aktivt og fremtidsrettet med dette ved å: implementere ny faglig og administrativ organisasjonsstruktur implementere nye lederfunksjoner og råds- og utvalgsstruktur på fakultet og i institutter og sentra styrke koblingen mellom fakultetsstyret og universitetsstyret Digitalisering Vi vil: utvikle pedagogisk bruk av Didaktisk Digitalt Verksted (DDV) og nye læringsrom i Hulda Garborgs hus planlegge og gjennomføre kompetansehevingstiltak for ansatte knyttet til profesjonsfaglig digital kompetanse sette av tilstrekkelig med ressurser for oppgradering av digitale verktøy til bruk i undervisning og eksamen gjennomgå muligheter for digitalisering av arbeidsflyt i administrasjonen Målrettet rekruttering og kompetanseutvikling Vi vil: videreutvikle gode løsninger for kompetanseutvikling av medarbeidere og ledere vektlegge undervisningskompetanse ved rekruttering og tilsetting av undervisningspersonale i enda større grad tilby felles veiledningsordning for førstelektor-, professor- og dosentopprykk Bærekraftig økonomi og infrastruktur Vi vil: sikre god ressursutnyttelse både blant det faglige og administrative personalet gjennomgå behov for spesialrom til undervisning Innrede og utvikle tilbygget til Hulda Garborgs hus for undervisning, læring og samarbeid Konkrete tiltak fastsettes i den årlige plan- og virksomhetsoppfølgingen. 11

78 DEL III: Måleparametere for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Måleparameter Antall studenter totalt (snitt vår/høst) Studiepoeng per student pr. år Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 4.1 % 10 % Primærsøkere per studieplass i Samordna opptak (hovedopptaket) Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA 50 % 45.9% Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA 41.1 % 50 % Midler fra EU og Forskningsrådet per UFF-stilling (UFF = undervisning, formidling og forskning) Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) som andel av totale inntekter 22 % 25 % Antall publiseringspoeng per UFF-stilling Publisering på nivå % 15 % Internasjonal sampublisering 18 % 20 % Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk) 58.9 % 65 % Andel kvinner i professorstillinger 35.7 % 40 % Digital synlighet (indeksmål) Antall formidlingsbidrag i CRIStin (Current research information system in Norway)

79 UNIVERSITETET I STAVANGER Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora /khh Til: Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora FS-UH 09/18 OPPNEVNING AV EKSTERNE MEDLEMMER I INSTITUTT-/SENTERRÅD Vedlegg: - Mandat og sammensetning av fakultetsstyrer og instituttråd, notat av Innstilling fra instituttleder IGIS, Elin Thuen Bakgrunn Jmf. styresak US 13/17 Mandat og sammensetning av fakultetsstyrer og instituttråd er det vedtatt at fakultetsstyret skal oppnevne eksterne medlemmer til instituttrådene etter forslag fra instituttstyrene. Det skal oppnevnes 1-2 eksterne instituttrådsmedlemmer. Instituttstyrene ble bedt om at instituttstyrene, før de ble terminert , fremmet forslag på 3 kvinner og 3 menn som eksterne medlemmer. Fakultetsstyret var opprinnelig bedt om å foreta oppnevning slik at instituttrådene skulle kunne konstitueres i medio oktober Dette ble senere utsatt, ettersom arbeidet med innplassering av faglig ansatte i de respektive instituttene og innplassering av administrativt personale ikke vil være avsluttet før , og det dermed ikke ville være mulig å foreta valg til instituttråd og senterråd som planlagt. Valgene ble gjennomført i februar Saken Representanter til rådene for Institutt for barnehagelærerutdanning, Institutt for kultur og språkvitenskap og Lesesenteret ble oppnevnt i FU-styremøtet 5. desember Læringsmiljøsenteret og Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk har nå fremmet forslag til eksterne medlemmer til sine råd, og dekanen ønsker med dette å oppnevne de eksterne medlemmene til rådene for disse to enhetene. Gitt fakultetets strategiske satsing på utbredt samfunnskontakt, innstiller dekanen på 2 eksterne medlemmer, samt 2 vara til hvert av rådene. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) Instituttleder har innstilt følgende 2 kandidater i prioritert rekkefølge: 1. Mette Aasen, lektor, Jåtta videregående skole 2. Pål Larsson, kommunaldirektør oppvekst og skole, Sandnes Det har ikke lykkes instituttet å finne representanter til vervene som vara til instituttrådet. Side 1 av 2

80 Dekanen slutter seg til vurderingen gjort av instituttleder, og innstiller på at Mette Aasen og Pål Larsson oppnevnes som faste medlemmer av rådet. Læringsmiljøsenteret Senterleder har innstilt følgende kandidater i prioritert rekkefølge: Medlem: 1. Peder Haug, professor, Høgskolen i Volda 2. Kjersti Botnan Larsen, seniorrådgiver, Barneombudet Varamedlem: 1. Marianne Haas, leder PPT, Stavanger kommune 2. Anita Rosengren, leder av PBL Stavanger: Tommeliten Barnehage Dekanen slutter seg til denne vurderingen, og innstiller på bakgrunn av dette Peder Haug og Kjersti Botnan Larsen som faste medlemmer av rådet. Som vara for Haug innstilles Marianne Haas og som vara for Larsen innstilles Anita Rosengren. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, oppnevner følgende eksterne medlemmer til institutt-/senterråd: IGIS: 1. Mette Aasen, lektor Jåtta videregående skole 2. Pål Larsson, kommunaldirektør oppvekst og skole, Sandnes Læringsmiljøsenteret: 1. Peder Haug, professor, Høgskolen i Volda 2. Kjersti Botnan Larsen, seniorrådgiver, Barneombudet Vara: 1. Marianne Haas, leder PPT, Stavanger kommune 2. Anita Rosengren, leder av PBL Stavanger: Tommeliten Barnehage Elaine Munthe (sign.) dekan Karoline H. Høibo (sign.) fakultetsdirektør Side 2 av 2

81 UNIVERSITETET I STAVANGER Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora FS-UH 10/18 ORIENTERING OM ÅRSREGNSKAP 2017 Årsregnskapet 2017 for BFV-tildelingene for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora (UH), samt Fakultet for utøvende kunstfag (UK) ble avsluttet med et mindreforbruk på 1,2 mill. kroner fordelt slik: UH mindreforbruk på 1,2 mill. kroner, UK merforbruk på om lag kr Budsjettert resultat for perioden var et merforbruk på 16,9 mill. kroner. Fakultetene har med dette 29,2 mill. kroner i akkumulerte midler etter «skattlegging», fordelt med om lag 1,7 mill. til UK og om lag 27,5 mill. til UH. Tabell 1 Regnskap UH+UK Total-regnskap UH + UK 2017 Regnskap Budsjett Avvik Regnskspa Endring Endring per per mot budsjett per i % Inntekter fra KD (UiS-styret) % Inntekter fra Utdanningsdirektoratet % Andre inntekter % Totalt inntekter % Lønn (fast, midlertidig, vikariat, sos. avg.) % Overtid % Overført til prosjekt % Sykepenger % Foreldrepenger % Sensur % Praksis (inkludert sosiale avgifter) % Totalt lønn og praksis % Investering % Drift % Reiser og kursavgifter % Totalt investering, drift og reiser % Indirekte kostnader % Over-/underskudd fra eksterne prosjekt % Effekt prosjekt % RESULTAT % (Inntekter er i minus, utgifter i pluss. Merforbruk er i pluss, mindreforbruk er i minus.) 1

82 Det er mindreforbruk for de fleste hovedposter i regnskapet i forhold til planlagt aktivitet, både for inntekter, lønn og drift, mens fakultetets reisevirksomhet er om lag 1,5 mill. kroner høyere enn budsjettert. I tillegg er det økte inntekter knyttet effekten fra ekstern prosjekter. UH-fakultetet fikk om lag 2,9 mill. kroner i ekstratildelinger fra KD med formål å styrke de nye femårige grunnskolelærerutdanningenes kontakt med praksisfeltet via opprettelse av universitetsskoler. Midlene kom langt ut i 2017 og stod ubrukte ved utgangen av året. Selv om midlene ikke er brukt, er UiS kommet lengst med dette arbeidet av medlemmene i UH Nettvest. Vi har definert vår universitetsskolesatsing som et internt prosjekt og har lagt opp til et to-årig pilotprosjekt før vi utvider ordningen. Det er derfor av stor betydning at disse midlene, som vi skal rapportere på, blir stående til bruk for grunnskolelærerutdanningene. UiS mottok også 2,5 mill. kroner til arbeid med digitalisering i de nye femårige grunnskolelærerutdanningene (GLU 1-7 og GLU 5-10). Av disse ble 1,5 mill. kroner avsatt til å finansiere Arkivenes hus. UH ble tildelt 1 mill. kroner. Også disse midlene kom til fakultetet sent i 2017, og stod ubrukte ved inngangen til Flere av faggruppene ved GLU-utdanningene har utarbeidet forslag til prosjekter som vil bli satt i gang i 2018 og finansiert ved overføring av de ubrukte midlene. Egenbetaling for et professorat innen IKT og læring vil også tas av midler som skal styrke digital kompetanse i grunnskolelærerutdanningene. Vi må rapportere på bruken av disse midlene,. Lønnskostnader viser et mindreforbruk på 12,3 mill. kroner som tilsvarer 4 % målt mot budsjettet. Hovedforklaringer er at fakultetene har finansiert 5,5 mill. kroner mer av lønnskostnadene over eksterne prosjekter enn antatt da budsjettet ble satt opp. Vakante stillinger, blant annet i administrasjonene i forbindelse med OU-prosessen og enkelte forsinkelser av ansettelser i vitenskapelige stillinger, er også med på å forklare mindreforbruket av lønn i Praksiskostnadene er økt med 1,9 mill. kroner fra 2016 til Det er bokført 22,6 mill. kroner til praksiskostnader. En praksisperiode ved PPU ble overført fra 2017 til 2018, og dette er hovedgrunnen til et mindreforbruk på 1,7 mill. kroner for praksiskostnadene. Denne utgiften vil altså komme i 2018 og føre til at det blir økte utgifter på budsjettet. Fakultetene er tilført syke- og foreldrepenger på til sammen 8 mill. kroner, som er 3,5 mill. kroner høyere enn budsjettert med. Sykefraværet er med på å forklarer deler av overtidsbruken, som er på 4,2 mill. kroner. Overtidsbruken var like stor i Fakultetene har investert for 7,4 mill. kroner, som er i henhold til budsjettet og gjelder i hovedsak oppbyggingen av Digitalt didaktisk verksted, investeringer i instrumenter ved UK og møbler og utstyr til kontorer (både ved fortetting og nybygg og til HMS-tiltak). Driftsutgifter er på om lag 22 mill. kroner, som er i henhold til budsjett, mens fakultetene har hatt en økning i reisekostnader på 36 % i forhold til 2016 og et merforbruk på 1,5 mill. kroner i forhold til budsjett. Økningen i reisevirksomhet finner vi på flere av våre enheter og forklares med økt aktivitet, prosjekter og formidlingsarbeid. UH/UK har en betydelig portefølje av eksterne prosjekter. Om lag 90 prosjekter har vært aktive i hele eller deler av året, inkludert 29 nye prosjekter. Kontraktsverdien for de nye prosjektene er på 49 mill. kroner, inkludert 15 mill. kroner fra NFR. Fakultetene ble i 2017 tilført om lag 50 mill. kroner i eksterne 2

83 prosjektinntekter, som har dekket både lønn, drift og reiser. De eksterne midlene har tilført fakultetets basisregnskap 10,3 mill. kroner i inntekter i form av indirekte kostnader. UH felles, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS), Institutt for kultur og språkvitenskap (IKS) og Institutt for barnehageutdanning (IBU) avsluttet 2017 med mindreforbruk, mens de andre enhetene avsluttet året med merforbruk. Men samtlige enheter har betydelig mindre merforbruk enn budsjettert med. Tabell 2 Resultat per enhet Enhet Resultat per Akk. mindre-/ Budsjettert Avvik målt merforbruk fra 2016 Til disp. resultat mot budsjett Felleskost./Uniped/Stip/Adm UK IKS IGIS IBU NSLA Lesesenteret Totalt Dekanen ved UH er tilfreds med at våre enheter makter å gjennomføre aktivitetsøkningen knyttet til stor tilstrømning av studenter og de mange eksternt finansierte oppdragene, innen fakultetets økonomiske rammer. Samtidig har UH bygget opp en buffer som sikrer økonomisk trygghet og handlingsrom framover i 2018, da omorganisering og ny budsjettmodell ser ut til å gi fakultetet noe trangere rammer enn tilfellet var i Dekanen legger vekt på at så stor andel som mulig av våre reserver skal brukes strategisk til økt forsknings- og studieproduksjon. Forslag til vedtak Fakultetsstyret ved UH-fakultetet tar det framlagte regnskapet til orientering. Elaine Munthe (sign.) dekan Karoline Holmboe Høibo (sign.) fakultetsdirektør Saksbehandler: Synnøva Drange 3

84

85

86

87

88

89

90

91

92