Sak 7/18 Studiebarometeret 2017

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet Kvalitetsutvalget Sak 7/18 Studiebarometeret 2017 Om studiebarometeret Universitetet deltok i 2017 for femte gang i Studiebarometeret - NOKUTs store studiekvalitetsundersøkelse ( Denne undersøkelsen måler alle andreog femteårsstudenters oppfatning av studiekvaliteten med utgangspunkt i ti hovedkategorier: Undervisning og veiledning Studie- og læringsmiljø Medvirkning Studieprogrammets evne til å inspirere Relevans for arbeidslivet Eksamens- og vurderingsformer Eget læringsutbytte Eget engasjement Internasjonalisering Digitalisering Forventninger Antall respondenter på UH-fakultetet var 364 studenter, noe som utgjør 55 % av dem som fikk tilbud om å delta. Dette er relativt høye tall for evalueringer. Studiebarometeret benytter seg av en fempunktskala der 5 er best. Studiebarometeret har ikke kommentarfelter, som vi kjenner fra våre egne evalueringer. Studiebarometeret gir også annen informasjon som kan være nyttig i kvalitetsarbeidet, blant annet om studentenes egenrapporterte tidsbruk. Det er relativt enkelt å lete seg frem til enkeltprogrammer på nettsiden. Det er også utarbeidet rapporter for hvert enkelt studieprogram som kan benyttes i oppfølgingsarbeidet. Disse er oversendt de respektive instituttene. Vi har bedt instituttene helt kort presentere resultatene for sine programmer og gi noen korte vurderinger/analyser av enkeltresultater eller trender i materialet Hovedtendensene i fakultetets resultater i 2017 Det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner på fakultetsnivå, siden resultatene mellom institutter og studieprogrammer varierer. Resultatene for hovedkategoriene på instituttnivå fremkommer i vedlegg 1, side 8. Resultatene er også relatert til de nasjonale tallene. Vi har her tatt utgangspunkt i vedlagt oppsummering av resultatene for fakultetet samlet. Det er til dels stor variasjon internt på fakultetet. I samlekategorien «jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på», scorer fakultetet 3.9 av 5.0. Dette er samme resultat som i Landsgjennomsnittet for 2017 er 4.1., også det samme som i

2 For konkrete resultater for UH-fakultetet på hovedområdene (både på fakultetsnivå og oppdelt på underenheter), topp og bunn i 2017, tidsbruk på studiene m.m. viser vi til fakultetsrapporten (vedlegg 1). Vi anbefaler at dere har vedlegget for hånden når dere leser saken, da dette vil gi et inntrykk av hvor både de gode resultatene og områder der vi har utfordringer ligger. Det er verd å merke seg at studieprogrammene på Fakultet for utøvende kunstfag i 2017 ble isolert fra UH-fakultetet da adresselister fra UiS ble sendt til NOKUT. Dette har naturlig nok hatt noe utslag på tallene for UH-fakultetet, og da særlig på områder der UK-fakultetet har hatt spesielt gode resultater (bl.a. studentenes tidsbruk og oppfatning av faglig oppfølging). Når det er sagt, er det relativt få studenter på UK-fakultetet, så utslagene er begrenset. I tillegg vil alle som ser nærmere på resultatene i portalen se at flere av våre studieprogrammer har for få respondenter til å få tellende resultater. Dette påvirker naturlig nok det samlede bildet. Dette viser at Studiebarometeret har sine begrensninger, og at disse mindre utdanningene må kvalitetssikres på annet vis med tanke på studentenes tilbakemeldinger. UH-fakultetet tar resultatene på alvor. Fakultetet arbeider målrettet med å adressere utfordringene som fremkommer i undersøkelsen. Undersøkelsen blir i henhold til prosedyren for oppfølging av studiebarometeret som kvalitetsutvalget vedtok i 2016 (se vedlegg) diskutert i institutter og fagmiljøer med studentene som aktive deltakere, noe som innebærer at det skal iverksettes tiltak der resultatene ikke er tilfredsstillende eller viser en negativ trend. Dette følges godt opp på alle instituttene. I Kvalitetsutvalgets møte 13. mars vil alle instituttene få anledning til å gjøre rede for sine vurderinger av resultatene og sine planlagte tiltak for å følge dem opp. Vurdering Vi anser Studiebarometeret som er nyttig supplement til egne undersøkelser, og barometeret blir aktivt brukt av Kunnskapsdepartementet som en indikator på kvaliteten i undervisning og rammefaktorer. De viktigste brukerne er likevel søkere til høyere utdanning, som benytter Studiebarometeret som informasjonskilde i forbindelse med søkning til høyere utdanning, og selvsagt studentene, som gjennom undersøkelsen gis mulighet til å si sin mening om studiekvaliteten i fakultetets studieprogrammer. Det er derfor svært gledelig at vi gjennom samlet innsats fra studentene og deres organisasjoner og instituttene (særlig faglærerne og studiekoordinatorene) har tatt et stort steg fremover i svarprosent over de siste årene. Vedlagt saken er sak om Studiebarometeret 2017 som skal behandles i fakultetsstyret den 13. mars. Denne saken gir et mer overordnet bilde, og inneholder også noen sammenligninger av UiS/UHfakultetet med resultater fra andre institusjoner det er naturlig å sammenligne seg med. Vi vil understreke at det er mange gode enkeltresultater i Studiebarometeret for Noen eksempler: Vi skal være godt fornøyd med at vi skårer høyt på valg av studiested, yrkesrelevans og jobbmuligheter. Vi driver i stor grad profesjonsutdanninger, og vi må fortsette alt det gode arbeidet som gjøres på dette området. Grunnskolelærerutdanningen (GLU 1-7) vår markerer seg som en av de beste utdanningene av sitt slag nasjonalt med en score på

3 Bibliotekstjenestene på UiS skårer svært høyt, også i nasjonal sammenheng. Vi vil kartlegge årsakene til gode resultater for å undersøke hvor det er overføringsverdi. Når det gjelder utfordringer, ser vi en klar sammenheng mellom områder som fremstår som utfordrende områder i undersøkelsen og det vi selv har identifisert som utfordringer. Det er primært fire områder vi kommentere og foreslå tiltak for knyttet til resultatene for 2017: 1. Internasjonalisering, og da særskilt utgående studentmobilitet 2. Digitalisering 3. Infrastruktur/undervisningslokaler 4. Studentenes tidsbruk 1. Internasjonalisering, særlig utgående mobilitet Her kommer fakultetet svært dårlig ut. Internasjonalisering blir ett av hovedsatsingsområdene i ny strategi for fakultetet fra 2018, og er også aktualisert gjennom universitetets utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet, der internasjonalisering i lærerutdanningene er et viktig tema. Forslag til Fakultetets handlingsplan for 2018 sier følgende om hvordan vi kan arbeide for å bedre resultatene: Styrke rutiner ytterligere for studentmobilitet. Fagseksjoner involveres i sterkere grad for å utvikle eierskap og forutsigbarhet for både studenter, vitenskapelig og administrativt ansatte. Fremme søknader til Læringsmiljøutvalget om læringsmiljøfremmende midler til tiltak som retter seg mot internasjonalisering hjemme Arrangere internasjonaliseringsdager på alle institutter Hovedfokuset vil ligge på mobilitet, der fagmiljøene vil spille en nøkkelrolle. Hvordan vi organiserer vårt arbeid med mobilitet er også av avgjørende betydning. Fakultetet har erfart gjennom flere år at fakultetet og underliggende enheter trenger, er hands on administrativ støtte knyttet til enkeltstudenters og studentgruppers ønsker om å reise på utvekslingsopphold utenlands. Pr i dag utføres denne typen støtte av Internasjonalt kontor, som er lokalisert langt fra våre studenter. Våren 2018 er det påbegynt en gjennomgang av universitetets stabsavdelinger med siktemål å gjøre disse til fellestjenester. I den forbindelse mener vi det er viktig å spille inn behovet for endringer i hvordan internasjonaliseringsarbeidet organiseres på universitetet. 2. Digitalisering Digitalisering, med hovedvekt på profesjonsfaglig digital kompetanse er et viktig satsingsområde for fakultetet, noe som er adressert både i den vedtatte strategien, i forslaget til handlingsplan 2018 og i universitetets utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet. I forslaget til handlingsplan 2018 lanseres følgende tiltak: Sikre at profesjonsfaglig digital kompetanse kommer tydelig fram i læringsutbytter og mål for studieprogram og emner Utvikle og tilby kurs i profesjonsfaglig digital kompetanse for avgangsstudenter 3

4 Midler til å fremme studentaktiv undervisning øremerkes utvikling av kompetanse / utvikle nye praksiser innen bruk av læringsteknologi Første punkt ivaretas gjennom dekanens føringer for emne- og programrevisjonen for studieåret 2019/2020 som påbegynnes nå i vår. Andre punkt vil oppfylles ved planlegging og gjennomføring av en frivillig sommerskole for sisteårs lærerstudenter på vårt Didaktisk-digitale verksted for avgangsstudenter i bruk av digitale verktøy. De øvrige studentene vil få tilbud om slik opplæring underveis i studiet. Siste punkt vil bli ivaretatt gjennom utlysning av dekanen utviklingsmidler for Årets utlysning har spesifikt fokus på studentaktive lærings- og undervisningsformer som støtter opp om utvikling av studentenes digitale kompetanse, og det er ønskelig at prosjektene også integrerer ressurser i Didaktisk-digitalt verksted (DDV) ved fakultetet. 3. Studentenes kritikk mot undervisningslokalene Dette er velkjent, og til dels velbegrunnet. Mangelen på undervisningsrom og grupperom er til dels prekær - kapasiteten er sprengt. Det er viktig å merke seg at universitetets strategiske mål om vekst i studenttallet (på UH i overkant av 200 studenter innen 2020) er problematisk med tanke på fasilitetene vi tilbyr studentene. Vi mener kapasiteten for antall studenter på fakultetet med dagens fasiliteter. I forslag til handlingsplan 2018 er det spesielt to punkter som adresserer infrastruktur: Gjennomgå behov for oppgraderinger av spesialrom for undervisning og utarbeide en plan for oppgradering i samarbeid med brukere av spesialrommene Ferdigstille bruk og inventar for påbygget på Hulda Garborgs hus 4. Tiden studentene bruker til studiene Undersøkelsen viser at: - UH-studentene bruker under gjennomsnittet med tid på organiserte læringsaktiviteter - UH-studentene bruker betydelig mindre tid (avvik på 6.8 % på institusjonen) enn andre studenter på UiS - UH-studenter bruker litt over gjennomsnittet med tid på lønnet arbeid (2% mer enn gjennomsnittet på UiS) Det har vært en tendens over flere år at studenter ved lærerutdanningene og humanistiske fag har rapportert til dels betydelig lavere tidsbruk. Dette er en nasjonal trend, men som tallene fra Studiebarometeret 2017 viser, er denne tendensen spesielt klar hos oss. Dette er en utfordring for fakultetet som vi må forsøke å gjøre noe med. For å forbedre dette områder ønsker vi å undersøke muligheten for å koble studentenes tidsbruk til undervisnings- og vurderingsformer og til digitalisering. Fakultetet har de siste årene arbeidet mye med studentaktive undervisningsformer, og nøkkelen til at studentene skal velge å bruke mer av sin tid på studiene er om vi klare å skape engasjement. Studenter responderer erfaringsmessig positivt på at det stilles krav til dem, om vi samtidig legger til rette for at læringsmiljøet er godt både sosialt 4

5 og faglig. Engasjement krever ofte at man legger til rette for mer studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det er også avgjørende at man gjennom vurderingsformene tester om studentene har oppnådd den ønskede kompetansen at det er klar sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer og vurdering. Arbeid med profesjonsfaglig digital kompetanse gir nye muligheter for å skape engasjement i læringssituasjonene, både på DDV-en og ellers. For å gi fremdrift til dette arbeidet ønsker vi etter begrunnet søknad å tillate omlegging av arbeids- og vurderingsformer allerede fra høsten Dette for å følge opp resultatene i studiebarometeret og oppmuntre studentene til å bruke mer tid på faglige aktiviteter. Diskusjon Vi ønsker kvalitetsutvalgets tilbakemeldinger på problemstillingene og forslag til løsninger og videre arbeid som er fremmet i saken med utgangspunkt i områdene: 1. Studentmobilitet 2. Digitalisering 3. Infrastruktur/undervisningslokaler 4. Studentenes tidsbruk Forslag til vedtak 1. Kvalitetsutvalget tar resultatene fra Studiebarometeret 2017 og fakultetets plan for oppfølging til orientering 2. Leder og sekretær innarbeider innspill fra diskusjonen i det videre arbeidet med oppfølging av Studiebarometeret Hagbard Line-huset 6. mars 2018 Brita Strand Rangnes leder Fredrik Skår sekretær Vedlegg: 1. Studiebarometeret 2017 Resultater for UH-fakultetet samlet 2. Prosedyre for oppfølging av Studiebarometeret vedtatt av KU-HUM i Fakultetsstyresak 7/18 Orientering om Studiebarometeret

6 Fakultetsrapport Antall besvarelser: 364 Universitetet i Stavanger Svarprosent: 55% Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora STUDIEBAROMETERET 2017 NOKUT)

7 Studiebarometeret 2017 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde studiekvalitet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Resultatene presenteres på studiebarometeret.no. Om rapporten Rapporten er laget for å hjelpe institusjonene i kvalitetsarbeidet. Institusjonene får i tillegg anonymiserte rådata. Det utarbeides ikke rapporter eller vises data for program/enheter med færre enn 6 svarende. Noen få spørsmål er ikke inkludert i rapporten, for eksempel noen av spørsmålene om internasjonalisering. Praksisspørsmålene finnes bare i programrapportene. Data på alle spørsmålene vil finnes i rådataene. Tallene i rapporten kan i noen tilfeller avvike noe fra tallene i nettportalen. Dette skyldes at tallene i rapporten kun baserer seg på 2017-data, mens vi slår sammen data for de to siste årene for små programmer i nettportalen. Indeksverdier for tidligere år beregnes ut i fra hvilke spørsmål som inngår i indeksen i inneværende år, i de tilfellene der dette ikke er likt for alle årene. For 2017 gjelder dette følgende indekser: Læringsmiljø. Hvem inngår? Undersøkelsen ble gjennomført for femte gang høsten 2017, og gikk ut til ca studenter. Alle studenter i andre studieår på bachelor- og masterprogram, samt studenter i sitt femte studieår på integrerte masterprogram og lange profesjonsutdanninger, ble invitert til å svare på skjema. Om svarprosenten Svarprosenten som vises i denne rapporten baserer seg på alle respondenter som har startet å besvare undersøkelsen. Frafallet i skjemautfyllingen blant disse, frem til spørsmålet om overordnet tilfredshet, er på ca. 10 prosent. De aller fleste respondentene fyller ut hele eller nesten hele skjemaet. Tema for undersøkelsen Undersøkelsen tar for seg ulike sider av studiekvalitet. I tillegg finnes flere spørsmål om engasjement, motivasjon og tidsbruk. Spørreskjemaet er rettet mot studieprogramnivå. I utgangspunktet får alle studentene de samme spørsmålene, uavhengig av type studieprogram. Det er imidlertid noen spørsmål som ikke alle får. Spørsmålene om praksis stilles bare til studenter som har hatt erfaring med praksis. I tillegg har institusjonene kunnet velge mellom (maks to av) fire ulike valgbare spørsmålsbatterier. I årets undersøkelse er det flere spørsmål om internasjonalisering. Noen av disse spørsmålene stilles kun til internasjonale studenter, eller studenter som har erfaring fra ulike typer studieopphold i utlandet. Skjemaet baserer seg på erfaringer fra norske og utenlandske spørreskjema, og er kommet til som et resultat av et samarbeid mellom NOKUT og sektoren. Vi bruker primært en 5-delt Likert-skala, der 5 er mest fornøyd / mest enig. Studiebarometeret.no I nettportalen er det mulig å sammenligne studieprogram. Portalen er et verktøy for høyskoler, universitet og andre som ønsker å finne informasjon om studentenes oppfatninger av kvaliteten tallene blir publisert på nettportalen i starten av februar Portalen inneholder tidsserier og detaljerte data (standardavvik, svarfordeling m.m.) per spørsmål per studieprogram (klikk på «> Detaljert informasjon» til høyre under søylediagrammene). Mer informasjon:

8 Studiebarometeret 2017 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora FORKLARINGSSIDE 02 I denne rapporten presenteres resultatene fra Studiebarometeret Øverst til venstre står navn på fakultet og institusjon denne rapporten gjelder for. Resultatene presenteres tematisk, slik det fremgår av overskriften øverst på hver side. Informasjon om antall respondenter i undersøkelsen og svarprosent finnes på forsiden av rapporten. HOVEDOMRÅDER TOPP OG BUNN RESULTAT PÅ ENHET Rapporten oppsummerer resultatene av undersøkelsens hovedområder. Indikatorene er beregnet ved å legge sammen vurderingen av alle enkeltspørsmålene innenfor hvert tema og er gjennomsnittsverdier for fakultetet. Resultatene er gruppert etter hovedområde, og viser sammenligninger mot tilsvarende tall fra 2015 og På side 4 vises de fem spørsmålene som skårer høyest og lavest i undersøkelsen. Grønt indikerer de mest positive resultatene, mens rødt indikerer de mest negative. På side 5 vises de fem spørsmålene som avviker mest fra det nasjonale gjennomsnittet, mens side 6 viser de største avvikene sammenlignet med På siste side vises utvalgte spørsmål fordelt på enten fakultet/avdeling (institusjonsrapporten) eller studieprogram (fakultets-/ avdelingsrapportene).

9 Studiebarometeret 2017 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora TOPP OG BUNN 03 Enkeltpørsmålene i undersøkelsen er gruppert i hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål innenfor et overordnet tema Undervisning og veiledning 3,3 3,5-0,2 3,3 0,0 Organisering av studieprogrammet 3,3 3,5-0,2 3,4-0,1 Medvirkning 3,0 3,2-0,2 3,0 0,0 Studieprogrammets evne til å inspirere 3,8 3,9-0,1 3,8 0,0 Praksis 3,5 3,6-0,1 3,6-0,1 Relevans for arbeidslivet 4,2 4,1 0,1 4,0 0,2 Vurderingsformer 3,9 3,9 0,0 3,9 0,0 Eget engasjement 3,4 3,6-0,2 3,6-0,2 Forventninger 3,7 3,7 0,0 3,6 0,1 Læringsmiljø 3,6 3,7-0,1 3,6 0, Nasjonalt Institusjon Nedenfor vises de fem enkeltspørsmålene som blir vurdert høyest og lavest av studentene. Spørsmålene kan være en indikasjon på styrker og utfordringer.

10 Studiebarometeret 2017 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora TOPP OG BUNN 04 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Gir gode jobbmuligheter 4,5 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet 4,4 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på 4,4 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Er relevant for aktuelle yrkesområder 4,3 Hvor tilfreds er du med: - Bibliotek og bibliotekstjenester 4,2 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg benytter meg av de organiserte læringsaktivitetene som tilbys 3,2 Hvor tilfreds er du med: - Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid 3,0 Hvor tilfreds er du med: - Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid 3,0 Hvor tilfreds er du med: - Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp 2,9 Hvor tilfreds er du med: - Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet 2,

11 Studiebarometeret 2017 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora STØRSTE AVVIK FRA 05 NASJONALE GJENNOMSNITT Nedenfor vises de fem enkeltspørsmålene som avviker mest positivt og mest negativt sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Gir gode jobbmuligheter 0,4 Hvor tilfreds er du med: - Bibliotek og bibliotekstjenester 0,1 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet 0,1 Hvor tilfreds er du med: - Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet -0,3 Hvor tilfreds er du med: - Den faglige sammenhengen mellom emnene i studieprogrammet Med faglig sammenheng mener vi at emnene utfyller hverandre og g... -0,3 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg benytter meg av de organiserte læringsaktivitetene som tilbys -0,4 Hvor tilfreds er du med: - Utstyr og hjelpemidler i undervisningen -0,4 Hvor tilfreds er du med: - Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid -0,

12 Studiebarometeret 2017 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora OVERORDNET TILFREDSHET 06 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Gns. Vet ikke Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på 4, % 4,4 0,0 - Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på 3, % 3,9 0,0 0% 25% 50% 75% 100% Institusjon Ikke enig (1) (2) (3) (4) Helt enig (5)

13 Studiebarometeret 2017 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora TIDSBRUK PÅ FAGLIGE 07 AKTIVITETER Her ba vi studentene fordele sin totale studieinnsats. De ble bedt om å anslå hvor mange timer per uke, de i gjennomsnitt på studiet (ikke medregnet ferier), brukte på: - + Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning, samt praksis hvis relevant) 15,4 16,2-0,8 Egenstudier (lese pensum, gjøre oppgaver, delta i kollokvier og annet gruppearbeid, etc.) 11,4 18,2-6,8 Betalt arbeid 12,2 10,1 2, Institusjon Gjennomsnittverdiene på tidsbruk angis over. Tallene er gruppert i figuren under. I spørreskjemaet var det ikke mulig for studentene å skrive inn verdier større enn 80 for faglige aktiviteter eller verdier større enn 50 for betalt arbeid. Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning samt praksis hvis relevant) Egenstudier (inkl. frivillig studiearbeid med andre studenter) Betalt arbeid % 25% 50% 75% 100% 0 1-9, , ,9 >29,9

14 Studiebarometeret 2017 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora RESULTAT OPPDELT PÅ 08 UNDERENHET Studieprogram Barnehag elrer - bachelorst udium Barnehag elrer - bachelorst udium - deltid Grunnskol elrerutdan ning trinn Grunnskol elrerutdan ning trinn Idrett/kro ppsving - bachelorst udium Lektorutd anning for trinn 8-13 Literacy Studies - Master's Degree Programm e Utdanning svitenska p - masterpro gram Other Total Undervisning og veiledning 2,9 3,6 3,3 3,3 3,3 3,3 3,6 3,6 3,5 3,3 Organisering av studieprogrammet 2,6 3,6 3,5 3,5 3,6 3,2 3,9 3,7 3,1 3,3 Medvirkning 2,8 3,1 3,2 3,4 3,0 2,9 2,5 3,0 2,6 3,0 Studieprogrammets evne til å inspirere 3,3 4,1 3,8 3,6 3,7 3,7 4,0 4,0 4,0 3,8 Praksis 3,5 3,7 3,7 3,7 3,6 2,8 3,4 3,5 Relevans for arbeidslivet 4,3 4,6 4,5 4,3 3,7 4,1 3,0 4,2 3,4 4,2 Vurderingsformer 3,8 4,0 4,0 4,0 3,7 3,9 3,6 4,2 3,8 3,9 Eget engasjement 3,3 3,7 3,1 3,1 2,9 3,5 3,9 3,7 4,1 3,4 Forventninger 3,4 3,9 3,6 3,7 3,7 3,6 4,2 4,0 3,8 3,7 Læringsmiljø 3,2 3,5 3,6 3,7 3,7 3,8 3,7 3,7 3,5 3,6 <3,0 <3,5 <4,0 <4,5 4,5

15 Studiebarometeret 2017 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora RESULTAT OPPDELT PÅ 09 UNDERENHET Studieprogram Barnehag elrer - bachelor studium Barnehag elrer - bachelor studium - deltid Grunnsko lelrer trinn, deltid Grunnsko lelrerutd anning trinn Grunnsko lelrerutd anning trinn Historie - bachelor studium Idrett/kr oppsving - bachelor studium Lektorut danning for trinn 8-13 Literacy Studies - Master's Degree Program me Utdannin gsvitensk ap - masterpr ogram Total Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning, samt praksis hvis relevant) Egenstudier (lese pensum, gjøre oppgaver, delta i kollokvier og annet gruppearbeid, etc.) 26,1 11,3 4,4 19,6 17,4 16,3 15,9 11,3 4,7 13,2 15,4 8,6 8,1 12,2 10,9 5,9 21,7 9,8 13,9 23,1 15,9 11,4 Betalt arbeid 6,7 30,7 22,7 9,4 7,9 0,0 8,1 9,5 8,3 12,4 12,2

16

17

18

19

20

21

22

23

24 Universitetet i Stavanger Styret Grunnlagsdokument for arbeid med kvalitet i utdanningene Gjennom kontinuerlig oppmerksomhet på kvalitet i utdanningene, i alle tre sykluser, skal vi motivere for kontinuerlig arbeid med å forbedre studier, undervisning og læring. I en kultur for arbeid med kvalitet går forbedringsprosessene gjennom systematisk dokumentasjon og analyser, nye veloverveide planer og forsøk på å realisere best mulig undervisning og læring i de kontekstene der utdanning skjer. Kultur for kvalitet Ved Universitetet i Stavanger betrakter vi utviklingen av vår kultur for arbeid med kvalitet gjennom seks aspekter: Ambisjoner, krav og motivasjon. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom å stille høye krav til oss selv og studentene, og til vår samhandling for å nå faglige målsetninger. Inkluderende arbeids- og læringsformer. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom å legge til rette for å inkludere studentene i det akademiske fellesskapet og motivere til høy grad av deltakelse i forsknings- og utviklingsbaserte læringssituasjoner. Variasjon og progresjon. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom et bredt sett av arbeidsformer som henger sammen med læringsutbytte, vurderingsformer og innhold i emnene, og gjennom en naturlig progresjon hvor kunnskaper, ferdigheter og holdninger bygger på hverandre mellom emnene. Bevisst begrunnet indre sammenheng. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom vår evne til å beskrive og begrunne hvordan emner og studieprogram er bygd opp og henger sammen med tanke på innhold, læringsutbytte og vurderingsformer. Samspill med de yrkesfelt det utdannes for. Vår kultur for kvalitet skal utvikles i dialog med arbeidslivet, i en gjensidig utfordring av etablert tenkning og praksis i utdanning og yrke. Selvstendighet i en verden preget av mangfold. Vår kultur for kvalitet skal utvikles gjennom vektlegging av internasjonalisering og etikk- og danningsperspektiver i studiene, for å fremheve kompetanser som forståelse for mangfold, selvstendighet, medansvar, inkludering og kritisk holdning. Kvalitetsarbeidets formelle forankring Styret er som institusjonens øverste myndighet ansvarlig for at institusjonens virksomhet holder høy kvalitet. Universitetsdirektøren er øverste leder for den administrative virksomheten ved UiS, og dermed ansvarlig for at denne virksomheten holder høy kvalitet. Rektoratet har tilsvarende ansvar for den faglige virksomheten, og ved UiS har prorektor et særlig ansvar for kvaliteten i utdanningene. Ved fakultetene har dekan ansvaret for fakultetets faglige virksomhet. Universitetsledelsen får i arbeidet med utdanningene bistand fra to sentrale organ: utdanningsutvalget og læringsmiljøutvalget. Utdanningsutvalgets arbeidsområde omfatter kvaliteten på studienes innhold, mens læringsmiljøutvalgets arbeidsområde er studentenes læringsmiljø. De to utvalgene utgjør til sammen institusjonens lokale tilsynsorgan for kvalitet i utdanningene (UiS LOKUT). 1/3

25 Beskrivelse av kvalitetsarbeidet Universitetets system for sikring og utvikling av studiekvalitet omfatter alt arbeid som innvirker på denne. Det er et distribuert system integrert i institusjonens virksomhet. Det betyr at de som utformer arbeidsprosesser og gjennomfører arbeidsoppgaver er ansvarlige for den virkning disse har på studiekvaliteten. Arbeidet med kvalitet i utdanningene skal være beskrevet, og skal gjennomføres i tråd med beskrivelsene. Organiseringen av arbeidet, arbeidsprosesser og -oppgaver skal være beskrevet i en nettbasert kvalitetshåndbok. Ansvaret for beskrivelsene og vedlikehold av håndboken følger kvalitetsansvaret. Utdanningsdirektøren er ansvarlig redaktør for beskrivelsene. Fakultetets dekan er ansvarlig redaktør for beskrivelser av fakultetets arbeid. Universitetet legger vekt på studentmedvirkning. Studentene er selv ansvarlige for å delta. Ansvarlig redaktør påser at beskrivelsene oppfyller de krav som stilles i lover og forskrifter, og er i tråd med universitetets strategi og europeiske standarder og retningslinjer for kvalitetssikring. Ut over dette kan ansvarlig redaktør ta med annet hensiktsmessig innhold. Utforming av kvalitetssystem og kvalitetsarbeid Arbeidet med kvalitet i utdanningene skal utformes og gjennomføres slik at: Kvalitetskultur videreutvikles Læringsutbytte oppnås Utdanningene gjøres mer universelt tilgjengelige, og arbeidsprosessene utformes med tanke på å oppnå universell utforming Akademisk frihet og integritet ivaretas Enhver form for akademisk fusk og tilløp til dette unngås og motvirkes Alle former for diskriminering unngås og motvirkes Alle krav til kvalitetsarbeidet oppfylles, at universitetets strategi ivaretas og gjeldende retningslinjer etterleves Knyttet til siste punkt skal det legges særlig vekt på innovasjon og internasjonalisering innenfor de konsortier og nettverk universitetet deltar i (herunder ECIU). Det er styret selv som vedtar endringer i UiS sin policy for arbeidet med kvalitet i utdanningene. Ikrafttredelse og overgangsregler UiS policy for arbeidet med kvalitet i utdanningene gjelder fra Fram mot erstattes de foreliggende kvalitetshåndbøker med den nettbaserte kvalitetshåndboken. Den nye håndboken gjøres gjeldende fra /3

26 Vedlegg 1: Policy for kvalitetssikring 1 i europeiske standarder og retningslinjer (ESG 2015) 1.1 Policy for kvalitetssikring Standard: Akademiske institusjoner skal ha en offentlig policy for kvalitetssikring som del av den strategiske styring. Interne aktører skal innføre denne gjennom egnede strukturer og prosesser. Retningslinjer: En tydelig policy og tilhørende prosess, utgjør hovedpilarer i et velfungerende institusjonelt kvalitetssikringssystem. Systemet inngår i en syklus for løpende forbedring som bidrar til at institusjonen oppfyller sine forpliktelser og strategiske målsetninger. Systemet støtter videre opp om utviklingen av en kvalitetskultur der interne aktører tar ansvar og engasjerer seg på alle organisatoriske nivå. For å legge til rette for dette gis en slik policy formell status, og gjøres offentlig tilgjengelig. En kvalitetssikringspolicy fungerer best når den reflekterer forholdet mellom forskning, undervisning og læring og tar i betraktning både nasjonale og internasjonale kontekster institusjonen opererer innenfor og integreres i institusjonens strategiske mål. En slik policy bygger opp under organiseringen av kvalitetssikringssystemet; at avdelinger, skoler, fakulteter og andre organisasjonsenheter så vel som det institusjonelle lederskap og individuelle ansatte og studenter tar aktivt ansvar for kvalitetssikringen; akademisk integritet og frihet, og årvåkenhet for akademisk svindel; på vakt overfor intoleranse og enhver form for diskriminering av studenter og ansatte; at eksterne interessenter involveres i kvalitetssikringen. Policyen omsettes til praksis gjennom et tilfang av interne kvalitetssikringsprosedyrer som åpner for deltakelse. Innføring, arbeid med og revidering av den fastsettes av den enkelte institusjon. Institusjonens kvalitetssikringspolicy omfatter også de deler av institusjonens aktiviteter som er satt ut eller utføres av andre. 1 Dette er Kvalitetskontoret ved UiS sin oversettelse av «1.1 Policy for quality assurance» fra «Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG) - Approved by the Ministerial Conference in May 2015». Teksten kan bli revidert når Kunnskapsdepartementet blir ferdige med den norske oversettelsen av europeiske standarder og retningslinjer. 3/3