Bedre forvaltning av anlegg og verdier: Ny Norsk Vann - rapport. Norsk Vann: Årskonferansen 2018 Tromsø 5. september

Transkript

1 Bedre forvaltning av anlegg og verdier: Ny Norsk Vann - rapport Norsk Vann: Årskonferansen 2018 Tromsø 5. september

2 Rapporten: Verdiforvaltning av vann- og avløpsinfrastruktur Tilgjengelig i trykt og digital utgave i uke Rapporten inneholder blant annet: Begrepsbeskrivelser Definisjoner av VA-anlegg og anleggstyper innenfor selvkostregimet Anbefaling av forvaltningsmetodikk Beskrivelse av drifts- og vedlikeholdsstrategier, om de kan utsette investeringer og hvordan de skal finansieres Modeller for finansiering innenfor selvkost, og i henhold til GKRS. Beskrivelse av hvordan samspillet mellom strategisk, taktisk og operasjonelt planleggingsnivå kan foregå. Beskrivelse av hvordan rehabiliterings- og reinvesteringsstrategier gir seg utslag på den langsiktige finansieringen av VA-tjenesten. Ulike prinsipper for verdisetting av infrastrukturen

3 Bakgrunn for rapporten «State of the Nation»: Betydelig vedlikeholdsetterslep i vannbransjen. Milliardinvesteringer er nødvendig for å oppnå et ønsket servicenivå. Nye nasjonale forskrifter Befolkningsvekst og urbanisering Klimaendringer og behov for klimatilpasning Begrensede ressurser og kompetanse tilgjengelig Mangelfullt datagrunnlag og rutiner for datafangst Fokus på gebyrnivå DiVA-prosjektet Det er et stort behov for riktige prioriteringer, strømlinjeforming og anvendelse av ny teknologi. Manage kommuner har en utilstrekkelig fornyelsestakt, og beslutninger gjøres ofte på svært begrenset grunnlag

4 Hva regnes som VA-anlegg? Ledningsanlegg Behandlingsanlegg VA-tekniske anlegg Spredte anlegg Drensanlegg Flomanlegg Rapporten fokuserer spesielt på ledningsanlegg, men foreslått metodikk er gyldig også for andre anlegg Drensanlegg Spredte anlegg Tekniske anlegg Behandlingsanlegg Ledningsanlegg Komponenter i kategorien Eier Levetid* Selvkost Ledninger for vann, spillvann og overvann. Kummer for vann, spillvann og overvann Lukkede grøfteanlegg for VA-ledninger Private stikkledninger Behandlingsanlegg for vann Renseanlegg for avløp Slamanlegg, biogassanlegg etc. Høydebasseng Pumpestasjoner Trykkreduksjonskummer Armatur: eks. ventiler og pumper. Automasjon: Måleutstyr, sensorer og vakter, PLS, fjernovervåkingssystem etc. LOD-løsninger (lokal overvannsdisponering) for overvann og veivann, eks. regnbed, fordrøynings- og infiltrasjonsmagasiner, grønne tak. Renseanlegg for spredt avløp, eks. septik, gråvannsanlegg, minirenseanlegg, naturbaserte renseløsninger, oljeutskillere. Sandfang og hjelpesluk Stikkrenner og evt. inntaksrister Drensledninger Evig Offentlige stikkledninger JA ** JA JA JA NEI JA JA JA JA JA JA JA JA JA /NEI NEI JA/NEI JA/NEI JA/NEI Flomanlegg Åpne grøfter og fuktdrag Åpne bekker Lukkede bekker og bekkeinntak Flomveier Evig Evig Evig JA/NEI JA/NEI JA/NEI JA/NEI Kommunalt VA Offentlige anlegg Private anlegg * Oppgitte levetider forutsetter normalt vedlikehold ** Estimert levetid frem til omfattende rehabilitering/reinvestering, godt vedlikehold kan gi lenger levetid enn angitt

5 Hva er verdiforvaltning (Asset Management)? Prosessen og metodikken bak DiVA. Basert på IAM-metodikken (Infrastructure Asset Management) I DiVA omhandler dette utvelgelse av rett tiltak for best mulig måloppnåelse ved å balansere ytelse, kostnader og risiko. Verdiforvaltning av VA-anlegg er praksisen som forvalter infrastrukturens forskjellige deler i den hensikt å minimere de totale kostnadene av å eie og drifte systemet og samtidig levere en tjeneste med et ønsket servicenivå og akseptabelt risikonivå. Verdiforvaltning av VA-infrastruktur handler derfor om å utvikle prosesser og systemer for å øke infrastrukturens ytelse, effektivitet og verdi

6 Utviklingen innenfor VA-forvaltning Hvordan stoppe forfallet? Hvordan sikre tjenesten? Hvordan sikre forvaltningen? Generasjon 1 AM Anleggsinformasjon Generasjon 2 AM Anleggsstrategier Generasjon 3 AM Totalintegrering Hva eier vi? Hvor er det lokalisert? Hvilken tilstand er det i? Hvordan er ytelsen? Vedlikeholdsforvaltning Optimalisering Risikobasert Systemkontroller Feiltypeanalyse RCM (Pålitelighetsbaserte analyser) Koordinert strategi Standarder for tjenesten IT-integrasjon Finansiell analyse Organisatorisk tilpasning Datainnsamling Bruke data i databaserte forvaltningssystemer for vedlikehold (CMMS). Fokus på risikoen for svikt til anvendelse investeringsplanlegging. Optimalisere vedlikehold ved å eliminere aktiviteter som ikke gir verdi. Utviklingen innenfor anleggsforvaltning (Ugarelli, 2018). Anleggsforvaltning dreier seg ikke kun om anlegg. Riktig og bærekraftig anleggsforvaltning krever lederskap, tilpasninger i organisasjonen og koordinering

7 5 kjernespørsmål for god forvaltning Tilstandskartlegging basert på risiko Sannsynlighet: Hvilke ledninger er i dårligst tilstand? Konsekvens: Hvilke ledninger er viktigst for tjenesteleveransen? Risiko = Dårligst x Viktigst Tiltakskartlegging og prioritering Hvilke tiltak gir størst nytte for gitte kostnader (nytte/kost)? Hvilke tiltak gir størst reduksjon av risiko? Hvilke tiltak gir størst ytelsesforbedring? Kjernespørsmål 1. Hva er den aktuelle tilstanden på anleggsdelene? Hva eier jeg? Hvor er det lokalisert? Hvilken tilstand er det i? Hva er den gjenværende levetiden? Hva er dens økonomiske verdi? 2. Hva er mitt ønskede og påkrevde servicenivå? 3. Hvilke av komponentene er avgjørende for vedvarende ytelse? Hvordan svikter komponentene? Hva er sannsynligheten for svikt i systemet? Hva koster det å reparere svikten? Hva er konsekvensen av svikten? 4. Hva er de laveste livssykluskostnadene, og hva er de beste drifts- og vedlikeholdsstrategiene? Hvilke andre rehabiliteringsalternativer finnes? Hvilke er mest gjennomførbare? Tilhørende hjelpemidler Anleggsregister/GIS Produktark Flyt- og prosesskjema Sluttdokumentasjon (eks. «som bygget», digital fagmodell/digital tvilling, BIMmodell) Tilstandsanalyse (rørinspeksjon etc.) Tilstandsrangering Verdsettelsesmetoder Prisregister/prisbank Abonnentkrav Forbruksanalyser Lovpålagte krav Måling av servicenivå og kundetilfredshet Måling av ytelsesnivå Analyse av feil (feilkildeanalyse, type feil, effekt og kritikalitetsanalyse, pålitelighetsanalyse) Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) Feilkoder (bl.a. fra CCTV-rapporter) Sannsynlighetsanalyser for svikt Levetidskurver/overlevelseskurver for ulike rørklasser. LCC (livssykluskostnadsanalyse) Utarbeidelse og validering av hovedplan og saneringsplan Tilstandsbaserte overvåkningsprogram (inspeksjonsplaner, fjernovervåkning etc.) Beredskapsplaner 5. Gitt ovenfor, hva er min beste langsiktige finansieringsstrategi? Anvendelse av verdiforvaltning av VAinfrastruktur Overordnet finansiell påvirkningsanalyse Optimalisert finansiell strategi Utadrettet kommunikasjon for å påvirke betalingsviljen til abonnenter

8 Vedlikeholdsstrategier Run-to-failure (reaktiv) Krever ikke preventivt vedlikehold Egner seg på «uviktige» komponenter Utnytter levetiden maksimalt, men kan føre til høyere reparasjonskostnader Tiltak ved svikt er enten punktutbedring eller fornying av ledning Periodevis vedlikehold (proaktiv) Preventivt vedlikehold utføres for å øke levetiden på komponenter Egner seg til funksjonskritiske komponenter Bør vite noe om nedbrytningsmønster og når vedlikehold skal utføres, eller utføre regelmessig inspeksjon. Komponent fornyes når kostnadene for å holde den i live fremover i tid overskrider kostnadene for fornying

9 Vedlikeholdsstrategier Det finnes en optimal kostnadsbalanse mellom hvor stor innsats som skal legges ned i preventivt vedlikehold (proaktivt) og hvor mye som skal være korrektivt (reaktivt). Det er være svært kostbart å holde nettet i for god stand, og for kostbart å la det forfalle for mye. Etterslep kan til slutt også bli for stort til å kunne håndteres på en god måte da det utfordrer ressursene (både økonomisk og bemanning). Kunsten er en planleggingsambisjon som planlegger nok, men ikke så mye at planlagt vedlikehold blir for kostbart. Det er ekstremt god økonomi i å klare å utnytte levetidene optimalt! Ikke ta gode anlegg ut av drift før det er nødvendig. For mange kommuner er optimal gjennomsnittsalder antakeligvis ikke nådd enda! Problemet er å finne de komponentene som har nådd sin

10 Vedlikeholdsstrategier Risikostyrt vedlikehold Identifisere kritiske komponenter Utføre fareidentifisering og ROS-vurdere Gjennomføre risikoreduserende tiltak (bygge redundans, bedre overvåkning, styrke vedlikeholdet, beredskapsplan) Pålitelighetsstyrt vedlikehold (RCM) Analyse av systemfunksjoner og identifisere systemkritiske komponenter Preventivt vedlikehold optimaliseres med RCM-program som balanserer sikkerhet, tilgjengelighet og kostnader. Systemkritiske funksjoner følges opp preventivt, alle andre komponenter vedlikeholdes korrektivt Det er ofte enklere å kunne si hvilke komponenter som er systemkritiske enn hvilke som er i dårligst tilstand!

11 Hva er vedlikeholdskostnad (drift) og hva er påkostning (reinvesteringer)? GKRS gir et betydelig handlingsrom Løpende drift finansiert av løpende inntekter Skjønn kan anvendes! Standardheving og/eller dimensjonsendring er påkostning Vedlikehold som investering hvis det innebærer: Nye anlegg Omlegginger, inkludert kummer. Fornying ved tradisjonell oppgraving NoDig rehabiliteringsmetoder for vann og avløp hvor en ny ledning etablert i eksisterende rør har strukturell kvalitet. Totalrenovering av pumpestasjoner Renovering, hvor nye lover og reguleringer fører til at eldre anlegg ikke lenger ivaretar nye krav. Kjøp av maskiner og utstyr som har en verdi på over NOK eller forventet levetid på minimum 3 år. Utvikling og implementering av nye IT-systemer Vedlikehold som driftskostnad hvis det inkluderer: Fornying med ikke-strukturell NoDig-teknologi Tetting av bassenger og tunneler Mulighetsstudier og tidligfaseundersøkelser for prosjekter som ikke er vedtatte. Rehabilitering av dammer Mindre utskiftninger på et ledningsstrekk, deler av kummer og pumpestasjoner Reparasjoner Vedlikeholdsteknologi Beskrivelse Nyanlegg Utblokking/cracking Gammelt rør blokkes ut og nytt rør trekkes inn til erstatning for det gamle røret. Inntrekking (CIPP) Ny ledning trekkes inn i gammelt rør. Gammelt rør fungerer som varerør for inntrekkingen. Omlegging Ny ledning legges som erstatning for gammel ledning i ny trasé. Funksjon av ny ledning identisk som gammel ledning. Tradisjonell oppgraving Gammel ledning graves opp og erstattes av ny(e) ledning(er) i samme trasé. Rehabilitering (preventivt vedlikehold) Strukturell strømperenovering Ny strukturell strømpe legges i eksisterende ledning. Ledningen er selvbærende (strømpen like sterk som en ny ledning) Semi-strukturell strømperenovering Semi-strukturell strømpe legges i eksisterende ledning. Ledningen er ikke selvbærende, men avhenger delvis av gammelt rør for sin styrke. Ikke-strukturell strømperenovering Ikke-strukturell strømpe legges i eksisterende ledning. Ledningen er ikke selvbærende, men er helt avhengig av gammelt rør for sin styrke. Innvendig belegg (vannledninger) Ikke-strukturelt belegg (epoxy-coating e.l.) påføres innvendig ledning for å stoppe korrosjon og tette mindre lekkasjer. Drift Spyling, pluggkjøring etc. CCTV-inspeksjon, rørskanning, lekkasjelytting etc. Punktutbedringer Reparasjon (Korrektivt vedlikehold) Oppgraving punktvis for å reparere skader som er identifisert

12 Handlingsrom i GKRS Utmerket For dyrt! Intervall for bærekraftig funksjonsnivå For risikabelt Komponent Ubrukelig Planleggingssyklus (årlig til evig tid) System

13 Er driftsfinansiering lønnsomt? JA! Driftsfinansiering gir lavere rentekostnader og dermed lavere totale kostnader. Vil for de fleste gi høyere gebyrer på kort og mellomlang sikt. Lavere gebyrer på lang sikt og totalt sett. Gebyrinntektene (drift- og kapitalkostnader) er den årlige annuiteten for hva det koster «å drive butikken». MEN! Politisk sensitivt. Kan gi større svingninger i gebyrnivå. Kan være mer krevende å få gjennomslag for store investeringer. Må sikre rettferdighet, dvs. «user pays»-prinsippet og generasjonsprinsippet

14 Digital VA-forvaltning (DiVA-guiden) DiVA-guiden (primærdel) Steg-for-steg-guide for utarbeidelse av hovedplaner (strategisk nivå) og saneringsplaner (taktisk nivå) Gratis og fritt tilgjengelig fra (krever registrering) Verktøykassen (sekundærdel) Maler, verktøy og beregningsark for hvert enkelt steg. Forslag og henvisninger til andre relevante verktøy Brannslukking Planlagt rehabilitering

15 Digital VA-forvaltning (DiVA-guiden) Rådgivere Norconsult (DiVAs prosjekteier) Asplan Viak Institusjoner NTNU SINTEF (DiVAs forskningskoordinator) Norsk Vann Rørinspeksjonsbedrifter Rosim Breivoll Produsenter/leverandører Basal Pipelife Transafe MEF Kommuner Porsgrunn og Drammen kommune (pilotprosjekter) og mange andre kommuner... Prosjektet ferdigstilt i januar 2018 Har nå anvendt metodikken hos flere kommuner, med gode tilbakemeldinger!

16 Planleggingsnivåer i anleggsforvaltning Tre ulike planleggingsnivåer: Strategisk (Hovedplan) Taktisk (Saneringsplan) Operasjonelt (Årsplan) Det er verdt å merke seg at det er en tett sammenheng mellom de ulike nivåene, selv om det brukes forskjellige tilnærminger for de forskjellige planfasene. En saneringsplan er en implementering av strategiene satt i hovedplanen, og en årsplan er en implementering av tiltakene i saneringsplanen. Nivå Strategisk Taktisk Operasjonelt Skala Makro-skala Medium-skala Detalj Omfang Globalt system Delsystem Grupper av komponenter Type tiltak Definere retning Definere vei Implementere tiltak Ansvarlig Anleggseier (eller administrator) Forvalter Driftsansvarlig Resultater Strategier Taktikker Driftsplaner Tidshorisont Langsiktig (10-20 år) Mellomlang (3-5 år) Kort (1-2 år)

17 Planleggingsnivåer ivaretatt i DiVA Strategisk plan Taktisk plan

18 1. Sette sammen team Tilstandskartlegging og fornyelsesplanlegging av VA-systemet krever god kunnskap om VA-systemets komponenter, drift, vedlikehold, økonomi og retningslinjer. Prosessen med å utvikle en plan krever derfor etablering av et team som skal: Være flerdisiplinært (også ulike fagprofesjoner) Involvere minst en som jobber med drift av anlegget og en fra kommunens planavdeling i tillegg til øvrig VA-kompetent personell. Et flerdisiplinært team bidrar til god kommunikasjon mellom ulike parter, skape bevisstgjøring rundt krav og forventinger til forvaltningen av infrastrukturen, fremmer samarbeid og utvikler forståelse for hvordan implementering av tiltakene vil øke systemets måloppnåelse. Steg 1: Sette sammen team Steg 2: Bestemme mål og risikohendelser Steg 3: Samle inn datagrunnlag og dataklassifisere Steg 4: Diagnose, prognose og risikovurdering Steg 5: Utarbeide strategier Steg 6: Kostnadsberegning

19 2. Bestemme mål og risikohendelser For å kunne balansere ytelse, kostnad og risiko må det utarbeides risikohendelser og mål med tilhørende ytelsesindikator (KPI) som det kan vurderes etter. Basert på risikohendelser, hentet fra gjeldende ROS-analyse, og andre utfordringer i kommunen skal det defineres mål med tilhørende ytelsesindikatorer som skal være gjeldende for planperioden. Alle mål skal være målbare og utfordrende, men samtidig realistiske. Målene brukes for å senere kunne sette en diagnose på dagens tilstand av infrastrukturen, planlegge de rette strategiene og for å kunne vurdere effekten disse vil ha. Steg 1: Sette sammen team Steg 2: Bestemme mål og risikohendelser Steg 3: Samle inn datagrunnlag og dataklassifisere Steg 4: Diagnose, prognose og risikovurdering Steg 5: Utarbeide strategier Steg 6: Kostnadsberegning

20 3. Samle inn datagrunnlag og dataklassifisere God kunnskap om tilstanden på ledningsnettet og et godt beslutningsgrunnlag krever at kommunen har gode rutiner for datafangst om ledningsnettet. Det må innhentes nødvendig grunnlagsdata for beregning av ytelsesindikatorene, samt gjennomføre dataklassifisering for å få oversikt over hvilke analyser det er mulig å gjennomføre med de tilgjengelige dataene. Dette steget bidrar dermed til å skaffe oversikt over kvaliteten på datagrunnlaget og viser på hvilket grunnlag beslutningen tas. Steget kan fremskynde innsamling av data som bør innhentes umiddelbart, og etablerer forslag til fremtidig datainnsamlingsstrategi. Steg 1: Sette sammen team Steg 2: Bestemme mål og risikohendelser Steg 3: Samle inn datagrunnlag og dataklassifisere Steg 4: Diagnose, prognose og risikovurdering Steg 5: Utarbeide strategier Steg 6: Kostnadsberegning

21 Innhente grunnlagsdata og dataklassifiser Riktig og god data samt funksjonelle verktøy er avgjørende for å anvende IAM. Målet er også en bevisstgjøring internt innenfor: Hva slags informasjon trenger kommunen for å kunne analysere målverdiene sine. Vise hvordan kommunene kan synliggjøre sine langsiktige rehabiliteringsbehov og hvordan disse skal prioriteres Det gjøre en analyse av tilgjengelige data og informasjon og avhengig av dette vurderes hvilke verktøy og modeller som det er mulig å anvende. Merk at samme kommune kan havne i ulike dataklasse avhengig av hvilken kategori eller hvilke indikatorer som det skal analyseres på

22 3. Samle inn datagrunnlag og dataklassifisere

23 3. Samle inn datagrunnlag og dataklassifisere Informasjonen fra grunnlagsdata blir bearbeidet til illustrative kart som gir god oversikt over planområdet. Steg 1: Sette sammen team Steg 2: Bestemme mål og risikohendelser Steg 3: Samle inn datagrunnlag og dataklassifisere Steg 4: Diagnose, prognose og risikovurdering Steg 5: Utarbeide strategier Steg 6: Kostnadsberegning

24 4. Diagnose, prognose og risikovurdering For å finne gode tiltak må man først få oversikt over ledningssystemets tilstand. Dette gjøres ved å utarbeide en diagnose og prognose for VA-systemet, samt gjennomføre risikovurderinger. Diagnosen skal beskrive status for systemets ytelse i forhold til de etablerte målene og fortelle hvor i systemet det oppstår problemer i forhold til målene. Prognosen skal si noe om hvordan dagens VAsystem vil fungere i fremtiden gitt ulike scenarioer som for eksempel befolkningsvekst, klimaendringer, osv. Utarbeidelsen av diagnose og prognose og gjennomføringen av risikoanalysene gjøres for å ha et godt grunnlag for å planlegge de rette tiltakene og for å kunne vurdere effekten disse vil ha over tid. Steg 1: Sette sammen team Steg 2: Bestemme mål og risikohendelser Steg 3: Samle inn datagrunnlag og dataklassifisere Steg 4: Diagnose, prognose og risikovurdering Steg 5: Utarbeide strategier Steg 6: Kostnadsberegning

25 4. Diagnose, prognose og risikovurdering Steg 1: Sette sammen team Steg 2: Bestemme mål og risikohendelser Steg 3: Samle inn datagrunnlag og dataklassifisere Steg 4: Diagnose, prognose og risikovurdering Steg 5: Utarbeide strategier Steg 6: Kostnadsberegning

26 5. Utarbeide strategier Med utgangspunkt i utfordringene som er funnet i steg 4, og med hensyn på risikohendelsene, skal det utarbeides ulike strategier/tiltak for å øke måloppnåelse og ivareta risiko. Hensikten med steg 5 er å vurdere hvilke strategier som best svarer til utfordringene kommunen står ovenfor. Etter identifisering av tiltakene bør det utarbeides en prognose for hvordan implementeringen av tiltakene vil påvirke måloppnåelsen på sikt gitt de ulike scenarioene. Både overordnede strategier og sone-spesifikke strategier skal vurderes. Steg 1: Sette sammen team Steg 2: Bestemme mål og risikohendelser Steg 3: Samle inn datagrunnlag og dataklassifisere Steg 4: Diagnose, prognose og risikovurdering Steg 5: Utarbeide strategier Steg 6: Kostnadsberegning

27 6. Kostnadsberegning Når alle relevante strategier er valgt og tiltak er identifisert og effektvurdert, gjennomføres en kostnadsberegning. Deretter utarbeides en prioriteringsliste over tiltakene basert på kostnaden, økning i ytelse og reduksjon av risiko. Videre prioriteres tiltakene ved bruk av multikriterieanalyse som vurderer ytelse, kostnad og risiko. Steg 1: Sette sammen team Steg 2: Bestemme mål og risikohendelser Steg 3: Samle inn datagrunnlag og dataklassifisere Steg 4: Diagnose, prognose og risikovurdering Steg 5: Utarbeide strategier Steg 6: Kostnadsberegning

28 DiVA: Mer enn bare mote? Vi anvender et bredere datasett enn tidligere Ulike datakilder vurderes sammen og vi kan se nye sammenhenger Vann/avløp/vei/bygninger Automatisering i nye verktøy gjør det mulig å utføre analyser som ikke kan gjøres manuelt. Fremtiden vil bringe mer automatisering og overvåkning, også innenfor vann- og avløpsbransjen. Tilgjengelig data vil bli bedre, og tilgjengeligheten vil bli økt Vi må lære å utnytte dette. DiVA er en del av løsningen! Digitalisering Mer data Økt behov for bedre data Forbedret analyse

29 Siste ord VA-infrastrukturen utgjør at arvegods som dagens generasjon har overtatt fra tidligere generasjoner. Jobben til de som eier og forvalter anleggene idag er derfor å forvalte arvegodset i et lite tidsvindu i historien, slik at fremtidens generasjoner kan overta og videreutvikle infrastrukturen og dens funksjon med en like god eller bedre standard. Lykkes dette, har det er det gjort en god jobb!

30