DIVA- Oppegårds erfaringer

Transkript

1 Historikk: DIVA- Oppegårds erfaringer DIVA startet opp i (Jeg begynte i Oppegård i september 2013, men kjente DIVA fra MEF som også var deltaker) Kontaktperson var daværende driftsleder Sveinung Lindland. Han sluttet i januar Oppegård ble med i Vannforsk fra Oppegård er også med i andre FoU prosjekter (SINTEF/UGARELLI). InnoWating «Intelligent water networks» litt lignende problemstillinger Hvorfor ble Oppegård kommune med i DIVA? VAR ble «overtalt» av Rita Ugarelli i Hadde en pågående master-oppgave som passet sammen med det: Gard Reichborn 2013: Maintaining Sustainable Water Services, NTNU

2 Siden september 2013 har jeg (VAR) fått to henvendelser fra DIVA + ang. dette foredraget : Tom Baade-Mathiesen, Norconsult: Deltagere i DIVA-prosjektet! Etter en periode med forandringer i organiseringen av prosjektet er vi nå klar til å gyve løs igjen. Vedlagt oversendes informasjonsbrev og oppdatert fremdriftsplan med justerte aktiviteter. Dette er godkjent i Forskningsrådet , Sveinung Lindland (sluttet, svarte på mitt spørsmål): Foreløpig har Oppegård deltatt på møter i forbindelse med oppstart av prosjektet. Videre var det av interesse for prosjektet at Oppegård utførte pipescanning av deler av råvannspumpeledningen opp til vannverket. Pipescanning er utført. Data herfra kan være med på å bygge opp modellen(e) man tenker å utvikle i DIVA Tore Leland-Try, Norconsult Deltagere i DiVA-prosjektet, Vedlagt oversendes informasjonsbrev og oversikt over hovedaktiviteter og milepæler.

3 Litt om Oppegård i forhold til andre kommuner: Fra Tilstanden i undersøkte kommuner (RIF seminar om bl.a. DIVA juni 2015): Alle har hovedplaner og en eller annen form for saneringsplan. Det varierer hvor oppdaterte disse er. Oppegård: Ny hovedplan juni 2015 De fleste har ROS analyse for ledningsnettet, men ikke for pumpestasjoner, overløp og renseanlegg. Oppegård: Ny, grundig ROS analyse for hele VAanlegget ferdig desember Har allerede en ROS-analyse for vannverket.

4 Definere tydelige, spesifikke mål og tilhørende kriterier Oppegård: Skal lage en tiltaksplan på bakgrunn av hovedplan, ferdig april 2016 Utføre tilstandsdiagnose med utvalgt verktøy som måler ledningsnettets funksjon i forhold til forhåndsdefinerte mål/krav/funksjonsindikatorer, både i dag og for hele planperioden Oppegård: Har vi ikke gjort, langt fram dit Lage en strategisk plan ved bruk av utvalgte verktøy som vurderer, måler, sammenligner og rangerer ulike alternativer både på kort og lang sikt Oppegård: Tiltaksplanen vil ivareta dette, men i forenklet form Kontrollere måloppnåelsen ved implementering av den valgte strategien Oppegård: Langt fram til dette blir gjort på en systematisk måte Måle/følge opp tilstanden etter gjennomførte tiltak og revider planen deretter Bruk av multikriterieanalyse (økonomiske, sosiale og miljømessige aspekt) Oppegård: Dette vil bli gjort

5 Litt fra Reichborns masteroppgave 2013: Han tok utgangspunkt i AWARE-P (Et EØS-prosjekt NTNU v/ugarelli deltar i) og studerte hvordan Oppegård stod i forhold til det. AWARE-P skal hjelpe med å svare på fire hovedspørsmål: 1. Hvor står vi i dag, og hvilke tjenester leverer vi? 2. Oversikt over hele infrastrukturen vi eier vi totalt sett 3. Hvor ønsker vi å være i det lange løp? 4. Hvordan kommer vi oss dit? En forbedring i forhold til: Tradisjonell infrastruktur-management strategi: = En del-til-del-praksis med mindre vekt på helhetstenkning og en mangel på informasjonsstrøm mellom de ulike planleggingsaktørene/nivåene.

6 Reichborn analyserte Oppegård ut fra en del hovedmål for vannforsyning i forrige hovedplan ( ). Konklusjoner: - Oppegård er temmelig langt fra å inkorporere full metodologi som i Aware-P - Aware-P setter klare mål for de ulike planleggingstrinnene, og legger opp til å identifisere ulike løsninger. Oppegårds planleggingspraksis er langt unna dette. - De ansatte mener at de alltid er nødt til å ta en praktisk tilnærming og få en oversikt over situasjonen i stedet for å følge et rigid planleggingsprogram og benytte spesielle metoder og komplekse modeller og analyseredskaper. «Sunn fornuft». - Velge hvilke ledninger som skal skiftes ut: Avgjørelsene tas ikke på grunnlag av avanserte prediktive modeller for funksjonssvikt. Siden det i liten grad brukes modeller eller analyseverktøy, har de heller ikke insentiv til å fokusere på innhenting av data.

7 - Et problem at man blir veldig sårbar for utskiftninger i staben. - Siden VAR måles politisk etter hvor mange meter ledning det skiftes ut pr. år, kan det føre til at man rehabiliterer det som er lettest å rehabilitere i stedet for det som lønner seg i det lange løp. - Reparasjonskultur: Ingen utenfor bryr seg før det skjer en funksjonssvikt - Mangel på data og harde fakta gjør det vanskelig å stille en «diagnose» og få til en skikkelig diskusjon om styrker og svakheter. - Den største svakheten strategisk er mangelen på diskusjon om alternativer og diagnoser. Vi har strategiske mål og kriterier for å velge, men de er basert på «Dette er slik vi alltid har gjort det».

8 Likevel Oppegård er absolutt oppegående: - Med i Vannforsk - Med i DIVA - Med i Innowating et EØS-prosjekt. «Intelligent water networks (case study Oppegård) - Med i Klimatilpasningsnettverk i regi av KS. 30 kommuner er med. (398 kommuner er da ikke med (Voss, Kvam, Odda.) - Vi har en usedvanlig grundig og gjennomarbeidet hovedplan (sier Cowi) - Politikerne er interessert i feltet pga. vannmiljø og drikkevann - Er interessert i å ta imot studenter for prosjekter og masteroppgaver. Har nå to stk. - Inntrykk: Vi ligger ganske langt framme i løypa for ROS-analyse for VAR i forhold til mange andre kommuner i KS sitt klimanettverk

9 Har Oppegård noe å hente fra DIVA og omvendt? - Oppegård har tydeligvis levert svært lite datamateriale til DIVA - Vi har levert det vi har bedt om, men har så ikke blitt spurt om noe mer - Kan Oppegårds nye hovedplan være til nytte for DIVA? - Kan Oppegård ha nytte av DIVAs resultater når vi skal lage tiltaksplan? - Er det ønske om at Oppegård skal bidra mer aktivt i DIVA i det siste prosjektåret? - Hva er årsaken til at Oppegård ikke har blitt mer involvert? - Hvorfor ble akkurat Oppegård spurt om å holde innlegg i dag?

10 Til slutt - noen egne betraktninger: 1. Er planlegging bare målstyring? Hvor ønsker vi å være i det lange løp? Hvordan kommer vi oss dit? Dette er akkurat slik fagene innen fysisk planlegging tenker, det er «boksen» deres. «Etterkrigsboksen?» Bør man også dra opp noen scenarier utenfor boksen? Å komme dit vi ønsker er bare ett av flere mulige utfall. Hvilke forutsetninger om forhold utenfor vår kontroll hviler det på? Generelt behov for planlegging under større usikkerhet? 2. Noen erfaringer fra pågående ROS-analyse for VAR: - Noe uenighet om hvor komplisert det bør være. Noen av staben ønsker å gjøre det veldig grundig, andre mener at det bør gjøres så enkelt som mulig. - Hvorfor slike forskjeller? Jeg tror det henger sammen med: - 1) Den tradisjonelle målstyringstenkningen og tilliten til at man kan planlegge framtiden som fortsatt karakteriserer planfagene 2) En del tar ikke innover seg at de endringer vi nå opplever i samfunnet og i naturen fort kan få konsekvenser også for VA-feltet nye innbyggere i 2016? Hvor? Nye varmerekorder hvert år. Sannsynlighetene for hendelser endrer seg. Risiki endrer seg. 3) Dette er kanskje egentlig et trekk ved politikken. Tradisjonell optimisme.

11 3. Grunnlagsdata? - Kommunen, bransjen og myndighetene er konservative når det gjelder hva slags data som oppfattes som interessante og relevante. - Kan/bør vi gjøre noe utover det Fylkesmannen og Mdir pålegger oss? Kravet om en skikkelig ROS-analyse i stedet for den uhyre enkle vi har nå kom fra Fylkesmannen i forbindelse med tilsyn av avløpsanleggene. Var det ingen ting som ellers skulle tilsi at det var behov for en ROS-analyse? - Er vi raske nok til å få med oss nyttig utvikling i ny teknologi? Må vi vente til vi får et pålegg?