Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Kl 18:00 på Glitra. Politisk sekretariat. Ved åpningen av møtet gis orientering om:

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Kl 18:00 på Glitra Ved åpningen av møtet gis orientering om: Ny budsjettmodell for helse og omsorg Fosshagen del 2 Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 83/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Gebyrregulativ og prisliste for Planseksjonen i /2017 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - Gebyrregulativ og prisliste for /2017 Vann-, Avløp-, Renovasjons- og Feiegebyrer 2018 for Lier kommune 87/2017 Årsregnskap og budsjett for Lier Eiendomsselskap KF (videreføring av KS 109/2016) 88/2017 Handlingsprogram Lier kommune 2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/42 Arkiv: Saksbehandler: Anne K. Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 83/2017 Formannskapet Godkjenning av protokoll fra møte Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte Utredning: 3

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 20:00 21:15 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Gunn Cecilie Ringdal Leder H Brynhild Heitmann Nestleder KRF Søren Falch Zapffe Medlem H Per Hægstad Medlem H Hilde Kristine Fossum Medlem H Tov Hasler Tovsen Medlem A Silje Kjellesvik Norheim Medlem A Gunnar Nebell Medlem A Runar Gravdal Medlem A Janicke Karin Solheim Medlem MDG Lars Haugen Medlem FRP Espen Lahnstein Medlem SP Tove Hofstad Medlem V Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Bente Gravdal Kst. Rådmann Synnøve Tovsrud Kommunalsjef Einar Jørstad Kommunalsjef Sikke Næsheim Kommunalsjef Olav Alme Kommunalsjef Marianne Woldstad Kommunikasjonssjef Øystein Granheim Økonomisjef 4

5 Diverse tatt opp under møtet: Ordfører Gunn Cecilie Ringdal (H) orienterte om representantskapsmøter i DRBV IKS, i 110-sentralen IKS og i Glitrevannverket IKS. Hun orienterte også om samarbeid med Nye Asker om veien videre for VIVA IKS. Anne K. Olafsen Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 76/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Handlingsprogram Lier kommune 78/2017 Resultatene av Lier kommunes eierskap /2017 Spørsmål om grensejustering knyttet til nytt sykehus på Lierstranda 80/2017 Meldinger 33/2017 Overforbruk Legevakten /2017 Lier ASVO AS - avtale om grunnavståelse 35/2017 Klinkenberghagan - Regulering og Salg 36/2017 Innsparing knyttet til redusert sykefravær 37/2017 Arbeidsledighet september 38/2017 Inhabilitet - Anmodning om vurdering av grenseoppgang i enkelte tilfeller 39/2017 Timeregistrering 81/2017 Interkommunale selskaper og flerkommunale samarbeid - gjennomgang av mulige endringer som følge av kommunereformen 82/2017 Fosshagen - utvidelse 2 6

7 76/2017 Godkjenning av protokoll fra møte Formannskapets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Formannskapets behandling: Protokollen fra møte ble godkjent enstemmig. 77/2017 Handlingsprogram Lier kommune Formannskapets vedtak: Rådmannens beslutningsgrunnlag til HP tas til orientering. Formannskapets behandling: Saken ble tatt til orientering. 78/2017 Resultatene av Lier kommunes eierskap Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Resultatene av Lier kommunes eierskap i 2016, tas til orientering, og en eventuell vurdering av kommunens eierposter gjøres av formannskapet. 2. Pkt 3 c i eierskapspolitikken gis følgende ordlyd. «Det tilstrebes at alle selskap hvor kommunen er eier oppretter en egen valgkomité. Kommunestyret velger en egen valgkomité bestående av tre medlemmer som så langt det er mulig bør reflektere eierorganets politiske sammensetning. Denne, eller de som valgkomiteen oppnevner, er eierorganets representant(er) i selskapenes valgkomiteer der kommunen er invitert til slik deltakelse.» 3. Eierskapspolitikken behandles av kommunestyret en gang i kommunestyreperioden, innen utgangen av det første året i ny periode. Anbefalingene til KS og Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse om eierskap og selskapsstyring, legges til grunn for Lier kommunes arbeid. 4. Resultatene av Lier kommunes eierskap behandles hvert år, i løpet av 4. kvartal. 5. Rådmannen gis i oppdrag å utrede og anbefale ny organisasjonsform for samarbeid og selskaper som kan bli endret som følge av kommunereformen. 7

8 Formannskapets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet følgende forslag: «Nytt pkt. 5: Rådmannen gis i oppdrag å utrede og anbefale ny organisasjonsform for samarbeid og selskaper som kan bli endret som følge av kommunereformen.» Lars Haugen (FRP) fremmet slikt forslag: «Pkt. 1 Siste ord utgår og erstattes med «formannskapet». Rådmannens forslag til vedtak med Søren Falch Zapffes tilleggsforslag og Lars Haugens endringsforslag ble vedtatt enstemmig. 79/2017 Spørsmål om grensejustering knyttet til nytt sykehus på Lierstranda Formannskapets vedtak: 1. Rådmannen igangsetter utredning og vurdering av fordeler og ulemper ved en grensejustering på Lierstranda sett i lys av kommunens roller som samfunnsaktør, planmyndighet og eier av Eidos eiendomsutvikling AS. Formannskapets behandling: Rådmannens forslag til vedtak, pkt. 1 ble fremmet og vedtatt enstemmig. Pkt. 2 utgår. 80/2017 Meldinger 33/2017 Overforbruk Legevakten 2017 Formannskapets vedtak: Melding nr. 33: Overforbruk Legevakten 2017, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 34/2017 Lier ASVO AS - avtale om grunnavståelse Formannskapets vedtak: Melding nr. 34: Lier ASVO AS - avtale om grunnavståelse, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 35/2017 Klinkenberghagan - Regulering og Salg Formannskapets vedtak: Melding nr. 35: Klinkenberghagan - regulering og salg, tas til orientering. 8

9 Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Følgende innspill fremmet av Gunnar Nebell (AP) oversendes rådmannen som innspill i det videre arbeidet: «I den videre salgsprosess skal det legges vekt på at kommunen vil prioritere kjøpere som sikrer sluttkjøpere boliger/tomter med nøkterne priser for unge familier i etableringsfasen (sosial boligbygging).» 36/2017 Innsparing knyttet til redusert sykefravær Formannskapets vedtak: Melding nr. 36: Innsparing knyttet til redusert sykefravær, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 37/2017 Arbeidsledighet september Formannskapets vedtak: Melding nr. 37: Arbeidsledighet september, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 38/2017 Inhabilitet - Anmodning om vurdering av grenseoppgang i enkelte tilfeller Formannskapets vedtak: Melding nr. 38: Inhabilitet - Anmodning om vurdering av grenseoppgang i enkelte tilfeller, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 39/2017 Timeregistrering Formannskapets vedtak: Melding nr. 39: Timeregistrering, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 9

10 81/2017 Interkommunale selskaper og flerkommunale samarbeid - gjennomgang av mulige endringer som følge av kommunereformen Formannskapets vedtak: 1. Arbeidet med å sikre avklaring for det interkommunale selskapet Viva IKS og Glitrevannverket IKS samt de flerkommunale samarbeidene om Landbrukskontoret og Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen prioriteres frem mot årsskiftet 2017/ Arbeidet med å definere mulige organisasjonsmodeller og løsninger for området IKT drift og Lønn videreføres. Formannskapets behandling: Lars Haugen (FRP) fremmet følgende forslag: «Pkt. 1 Følgende tillegg etter VIVA IKS «og Glitrevannverket IKS.» Rådmannens forslag med Lars Haugens tilleggsforslag ble vedtatt enstemmig. 82/2017 Fosshagen - utvidelse 2 Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Utvidelse av Fosshagen godkjennes innenfor vedtatt ramme på 166,7 mill. inkl eksterne tilskuddsrammer. 2. Rådmannen gis i fullmakt å igangsette prosess med sikte på å kontrahere utvidelse av Fosshagen. 3. Forslag til investeringsbeslutning legges fram for formannskapet, inkludert en prosjektekstern kvalitetssikring. Formannskapets behandling: Runar Gravdal (AP) fremmet følgende forslag: «Nytt pkt. 2: Rådmannen gis i fullmakt å igangsette prosess med sikte på å kontrahere utvidelse av Fosshagen. Nytt pkt. 3: Forslag til investeringsbeslutning legges fram for formannskapet, inkludert en prosjektekstern kvalitetssikring.» Rådmannens forslag, pkt. 1 ble fremmet og vedtatt enstemmig. Runar Gravdals forslag til pkt. 2 og 3 ble vedtatt enstemmig. 10

11 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/4823 Arkiv: 231 Saksbehandler: Andre Braa Hotvedt Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 98/2017 Planutvalget /2017 Formannskapet Kommunestyret Gebyrregulativ og prisliste for Planseksjonen i 2018 Planutvalgets vedtak: Forslag til gebyrregulativ og prisliste for Planseksjonen i 2018 vedtas med virkning fra Planutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til gebyrregulativ og prisliste for Planseksjonen i 2018 vedtas med virkning fra Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Planseksjonens gebyrregulativ og prisliste revideres hvert år av kommunestyret. På denne bakgrunn fremmer rådmannen forslag til endringer i gebyrregulativet og prislista for Rådmannen foreslår noen endringer i plansaker og for seksjoneringssaker som følge av vedtatte lovendringer. I tillegg foreslås noen mindre endringer av andre gebyrer og en generell økning av samtlige gebyrer med 2,6 %, noe som tilsvarer forventet pris- og lønnsvekst i kommunal sektor i Vedlegg: 1. Forslag til gebyrregulativ for Forslag til prisliste for Sammenligning av gebyrer for 2017 og Kommunestyrets sak 29/

12 Utredning: 1. BAKGRUNN Planseksjonens gebyrregulativ og prisliste revideres hvert år av kommunestyret. På denne bakgrunn fremmer rådmannen forslag til endringer i gebyrregulativet og prislista for Gebyrregulativet for inneværende år ble vedtatt av kommunestyret i sak 115/2016. Bortsett fra noen mindre endringer, ble det kun vedtatt en generell økning av gebyrene tilsvarende forventet pris- og lønnsvekst i kommunal sektor (2,5 %). I tillegg vedtok kommunestyret følgende: Rådmannen utreder hvordan forslaget fra FRP kan gjennomføres fra neste år. (FRP s forslag: Timeforbruket pr. sak skal fremkomme på fakturaen.) Rådmannen utreder hvordan byggesaksgebyrene kan innrettes med rabatter for bygg som er spesielt miljøvennlige, og de økonomiske konsekvensene av dette. Forslaget om synliggjøring av timeforbruket vurderes i en egen melding til kommunestyret, mens forslaget om rabatt for miljøvennlige bygg vurderes nedenfor. Planseksjonens gebyrregulativ er basert på selvkostprinsippet, slik at avdelingens tjenester i størst mulig grad skal finansieres via saksbehandlingsgebyrer. 2. SELVKOSTPRINSIPPET Kommunale saksbehandlingsgebyrer skal maksimalt utgjøre selvkost. Selvkost er definert som den totale kostnadsøkningen en kommune eller et selskap påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Definisjonen innebærer at det kun skal være kostnader som direkte eller indirekte er knyttet til den samlede produksjon av den aktuelle varen eller tjenesten som skal inngå i beregningsgrunnlaget for selvkost. Kostnader kommunen ville hatt uavhengig av produksjonen av den relevante varen eller tjenesten, skal dermed ikke inngå. Direkte kostnader knyttet til kjerneproduktet er arbeid, varer og tjenester som anvendes for å yte den konkrete tjenesten. Direkte kostnader omfatter også de lov- og forskriftspålagte tjenestene for saksområdet som ligger utenfor det brukeren normalt oppfatter som tjenester for seg. Eksempler på dette er oppdatering av registre og kartverk som følge av aktuelle tjenester, tilhørende arkivhold, kommunens generelle tilsyns- og stikkprøvekontroll etter plan- og bygningsloven og generelt informasjonsarbeid. Alle slike direkte kostander skal tas med i selvkostberegningen. Indirekte kostnader skal tas med i selvkostberegningen når interntjenesten bidrar til å skape en helhetlig tjeneste for brukerne. Interntjenester vil være tjenester som understøtter eller er komplementære med de direkte brukerrelaterte tjenester. Kostnader knyttet til administrativ ledelse og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for politisk ledelse (for eksempel kommuneplaner, handlingsprogram, økonomiplaner, årsbudsjett og sektorplaner) tas ikke med i beregningen. Selvkostprinsippet innebærer ikke at gebyret i den enkelte sak alltid skal tilsvare arbeidsmengden og kostnadene i den konkrete saken, da en viss utjevning over tid og ulike sakstyper er tillatt. Gebyret for den enkelte sakstype skal imidlertid tilsvare den 12

13 gjennomsnittlige arbeidsmengden med sakstypen. Samtidig skal den samlede gebyrinnbetalingen innenfor for eksempel byggesaksbehandling, ikke overstige kommunens samlede utgifter innenfor tjenesteområdet. På denne bakgrunn vil man i noen saker oppleve at saksbehandlingsgebyret overstiger kommunens kostnader med å behandle denne konkrete saken, uten at dette er i strid med selvkostprinsippet. 3. FORSLAG TIL ENDRINGER I GEBYRREGULATIVET 3.1 Sammendrag Rådmannens forslag innebærer få endringer, og er i hovedsak en videreføring av gjeldende gebyrregulativ. Det foreslås ingen endringer i regulativets systematikk. Det foreslås imidlertid noen språklige endringer uten praktiske konsekvenser. Stortinget har vedtatt lovendringer i tilknytning til behandling av reguleringsplaner og seksjoneringssaker. Rådmannen foreslår at gebyrregulativet tilpasses disse endringene. Generelt foreslås en økning på 2,6 %, noe som tilsvarer forventet pris- og lønnsvekst i kommunal sektor i Beløpene er avrundet til nærmeste hele tier, noe som kan gi en avvikende prosentsats for enkelte gebyrer. Samtlige endringer i teksten og endringer hvor gebyret er justert utover forventet pris- og lønnsvekst er markert med rødt i forslaget til gebyrregulativ. 3.2 Forslag til endringer i regulativets kapittel 2: Tjenester som skal betales etter medgått tid Rådmannen foreslår at timeprisen justeres med forventet pris- og lønnsvekst i kommunal sektor, det vil si 2,6 %. 3.3 Forslag til endringer i regulativets kapittel 3.1: Private planforslag INNLEDNING Stortinget har vedtatt endringer i plandelen av plan- og bygningsloven. Disse endringene trådte i kraft Rådmannen foreslår noen endringer som tilpasning til disse lovendringene. Endringene som er beskrevet under og knytter seg til lovendringen GEBYR I FORBINDELSE MED PLANOPPSTART (3.1.1) Plan- og bygningsloven 12-9 andre ledd gir nå kommunen hjemmel til å stoppe behandlingen av et planinitiativ både før, under og etter oppstartsmøtet. Hensikten er å redusere unødig ressursbruk både hos kommunen, forslagsstiller og andre som må forholde seg til initiativet. Gjeldende gebyrregulativ gir ikke hjemmel for å kreve gebyr hvis planinitiativ stoppes før oppstartsmøtet. Rådmannen foreslår derfor gebyr etter medgått tid for slike saker i «Diverse gebyrer»: Planinitiativ som stoppes før varsling og kunngjøring av planoppstart ( 12-8) Medgått tid Lovendringene innebærer også en styrking av oppstartsmøtet ved at dette blir mer omfattende og forpliktende, noe som medfører økt arbeid på dette stadiet av planprosessen. Rådmannens anslag tilsier at et gjennomsnittlig oppstartsmøte vil kreve ca. 19 timers arbeid. Det foreslås 13

14 derfor at gebyret økes fra kr til kr, noe som samsvarer med den anslåtte tidsbruken ENDRING AV REGULERINGSPLANER (3.1.3) Plan- og bygningsloven skilte tidligere mellom små, mindre og ordinære endringer av reguleringsplaner. Dette er endret i plan- og bygningsloven 12-14, hvor det nå skilles mellom endringer som kan delegeres eller ikke: Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. Rådmannen foreslår at regulativet tilpasses lovendringen, slik at gebyrets størrelse avhenger av om reguleringsendringen er delegert eller ikke. En slik inndeling vil også gjenspeile arbeidsmengden med saken. Satsene foreslås justert med forventet pris- og lønnsvekst i kommunal sektor, det vil si 2,6 %. Gjeldende gebyrregulativ: Endringer som behandles som ny plan i samsvar med første ledd Som ny plan Mindre endringer i reguleringsplan eller utfyllinger innenfor hovedtrekkene i kr Reguleringsplanen Små endringer i reguleringsplan kr Forslaget til nytt gebyrregulativ: Endringer som behandles som ny plan i samsvar med første ledd Som ny plan Endringer som er delegert til planutvalget kr Endringer som er delegert til administrasjonen kr SPRÅKLIGE ENDRINGER Overskriften i kapittel 3.1 foreslås endret fra «Plansaker» til «Private planforslag» for å synliggjøre at det kun er for behandling av private planforslag kommunen har hjemmel til å kreve gebyr. Dette er også bakgrunnen for at følgende presisering foreslås tatt inn i regulativet: Gebyrene i 3.1 gjelder ikke for planer som ivaretar offentlige interesser og tiltaket skal finansieres med bevilgninger fra stat eller kommune, eller med lån med statlig eller kommunal garanti. Dersom planforslaget fremmes fra offentlige myndigheter med kommersielle interesser på lik med private, skal det betales gebyr. Det foreslås videre nødvendige oppdateringer av noen paragrafhenvisninger. Samtlige endringer er av språklig karakter og får ingen praktiske konsekvenser ØVRIGE ENDRINGER Rådmannen foreslår at øvrige gebyrer justeres med forventet pris- og lønnsvekst i kommunal sektor, det vil si 2,6 %. 3.4 Forslag til endringer i regulativets kapittel 3.2: Bygge- og delesaker 14

15 3.4.1 SØKNAD OM ANSVARSRETT (3.2.3) I utgangspunktet krever plan- og bygningsloven bruk av foretak som oppfyller minimumskrav til praksis og utdanning ved gjennomføring av tiltak med krav til ansvarsrett. Det er imidlertid to unntak fra dette: 1. Tiltakshaver kan søke om personlig ansvarsrett ved egen bolig eller fritidsbolig (selvbygger). 2. Foretak som ikke oppfyller minimumskrava til praksis og utdanning kan søke om ansvarsrett i tiltaksklasse 1. Rådmannen foreslår at det inntas gebyr for behandling av slike søknader, tilsvarende 1,5 timers arbeid. Søknad om personlig ansvarsrett og ansvarsrett i tiltaksklasse 1 (SAK 6-8 og 11-4 sjette ledd) kr Det er relativt få slike søknader i løpet av et år, og konsekvensene antas derfor å bli små SØKNADER MED TRE UKERS BEHANDLINGSTID ( ) I gjeldende gebyrregulativ er det fastsatt redusert gebyr for søknader med tre ukers behandlingstid ( ): SØKNADER MED TRE UKERS BEHANDLINGSFRIST ( 21-7 ANDRE LEDD) For søknader som tilfredsstiller vilkårene i plan- og bygningsloven 21-7 andre ledd er gebyret 90 % av ordinært behandlingsgebyr. Bakgrunnen for bestemmelsen var i sin tid å motivere søkerne til dialog med naboene for å unngå merknader, da tidsfristen blant annet var avhengig av om det forelå nabomerknader eller ikke. Siden har plan- og bygningsloven blitt endret, slik at tidsfristen kan være tre uker selv om det foreligger merknader. Lovendringen innebærer derfor at flere saker enn tidligere har tre ukers saksbehandlingsfrist. På denne bakgrunn foreslår rådmannen ta bort bestemmelsen om redusert gebyr for tre ukers saker. Konsekvensen blir at det betales fullt gebyr uavhengig av om saksbehandlingsfristen er tre eller tolv uker. Forslaget innebærer samtidig at de etterfølgende punktene i regulativet får nye nummer ØVRIGE ENDRINGER Rådmannen foreslår at øvrige gebyrer justeres med forventet pris- og lønnsvekst i kommunal sektor, det vil si 2,6 %. 3.5 Forslag til endringer i regulativets punkt 4: Arbeider etter matrikkelloven Rådmannen foreslår at samtlige gebyrer justeres med forventet pris- og lønnsvekst i kommunal sektor, det vil si 2,6 %. 3.6 Forslag til endringer i regulativets punkt 5: Arbeider etter lov om eierseksjoner Stortinget har vedtatt ny lov om eierseksjoner som trer i kraft Loven gir kommunen hjemmel for å kreve saksbehandlingsgebyr i samsvar med selvkostprinsippet, mens den tidligere eierseksjonsloven begrenset gebyret til henholdsvis 3 og 5 ganger rettsgebyret avhengig av om det ble gjennomført befaring eller ikke. 15

16 Rådmannen foreslår at saksbehandlingsgebyrene økes slik at disse i størst mulig grad tilsvarer kommunens kostnader med saksbehandlingen. Forslaget innebærer en ny inndeling og en betydelig økning i gebyrene for de mest omfattende sakene (henholdsvis 135 og 332 %): Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av eiendom - søknader med faktisk total arbeidsmengde inntil 4 timer kr - søknader med faktisk total arbeidsmengde mellom 4 og 8 timer kr - søknader med faktisk total arbeidsmengde over 8 timer kr Forslaget vil innebære at avdelingen i større grad enn tidligere vil gebyrfinansiere disse tjenestene. Antall saker i løpet av året er imidlertid relativt få, slik at endringen vil få begrensede konsekvenser for avdelingens samlede inntekter. 3.7 Forslag til endringer i regulativets punkt 6: Arbeider etter forurensningsloven Rådmannen foreslår at samtlige gebyrer justeres med forventet pris- og lønnsvekst i kommunal sektor, det vil si 2,6 %. 4. RABATT FOR MILJØVENNLIGE BYGG I forbindelse med gebyrregulativet for inneværende år vedtok Kommunestyret følgende i sak 115/2016: Rådmannen utreder hvordan byggesaksgebyrene kan innrettes med rabatter for bygg som er spesielt miljøvennlige, og de økonomiske konsekvensene av dette. En klar forutsetning for å kunne fastsette lavere gebyr for slike bygg er at dette inntektstapet finansieres ved økte rammer til Planseksjonen, og ikke via øvrige behandlingsgebyr. Sistnevnte vil innebære en kryssubsidiering, noe som ikke er tillatt i forhold til selvkostprinsippet. Saksbehandlingsgebyret for spesielt miljøvennlige hus kan derfor kun settes ned hvis det samtidig bevilges penger til Planseksjonen. Rådmannen anbefaler derfor at eventuell støtte til miljøvennlige bygg ikke gjøres ved reduksjon av saksbehandlingsgebyret. Dette bør eventuelt gjøres i form av en tilskuddsordning, tilsvarende den kommunen hadde tidligere (se kommunestyrets sak 29/2011). Hvis kommunestyret ønsker å utrede en slik ordning, bør dette gjøres ved bestilling av en egen sak. 5. FORSLAG TIL ENDRINGER I PRISLISTA Prisene for kopiering og innsyn etter offentlighetsloven (punkt 2 og 3) har ikke blitt justert siden Rådmannen foreslår derfor at samtlige priser justeres med forventet pris- og lønnsvekst i kommunal sektor, det vil si 2,6 %. Beløpene avrundes imidlertid opp til nærmeste hele femmer, noe som gir en avvikende prosentsats. Prisen for oppmålingstjenester foreslås økt med forventet pris- og lønnsvekst i kommunal sektor, det vil si 2,6 %. Disse tjenestene er ikke underlagt selvkostprinsippet, men rådmannen foreslår allikevel ingen økning utover dette. Avdelingen har de senere år hatt svært liten kapasitet til å påta seg slike konsulentoppdrag. 6. KONSEKVENSENE AV DE FORESLÅTTE ENDRINGENE Rådmannens vurdering er at de foreslåtte endringene i liten grad vil påvirke de samlete inntektene innenfor avdelingen utover å kompensere for økte kostnader. 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2011/72 Arkiv: Saksbehandler: Unn Hofstad Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2011 Planutvalget /2011 Formannskapet /2011 Kommunestyret Incitamentsordning for miljøvennlig byggeri i form av passivhus Kommunestyrets vedtak: 1. Lier skal så raskt som mulig bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Nybygg må bli langt mer energieffektive enn i dag. Kommunen vil stimulere til miljøvennlig bygging i form av bygg i energiklasse A. 2. Det gis et tilskudd tilsvarende 50 % av byggesaksgebyret ved bygging av bygg i energiklasse A, både for boliger og næringsbygg. Ordningen gjelder fra vedtaksdato for 2011 og 2012, og evalueres innen budsjettbehandlingen for Økonomisk ramme for ordningen er kr per år. Det avsettes kr for resten av 2011 og kr for Rådmannen viser dekning i 1. tertialrapport 2011 og innarbeider i handlingsprogram for Kommunestyrets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet slikt forslag: Formannskapets innstilling med følgende endring i 1. kulepunkt: Siste del av punktet:. passivhus eller bedre tas ut. Søren Falch Zappfes forslag ble vedtatt med 34 stemmer (18H,1Uavh., 7FRP,3SP,2KRF,2V,1UF) mot 14 stemmer (12AP,2SV) avgitt for formannskapets innstilling. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 4. Lier skal så raskt som mulig bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Nybygg må bli langt mer energieffektive enn i dag. Kommunen vil stimulere til miljøvennlig bygging i form av bygg i energiklasse A, passivhusstandard eller bedre. 5. Det gis et tilskudd tilsvarende 50 % av byggesaksgebyret ved bygging av bygg i energiklasse A, både for boliger og næringsbygg. Ordningen gjelder fra vedtaksdato for 2011 og 2012, og evalueres innen budsjettbehandlingen for Økonomisk ramme for ordningen er kr per år. Det avsettes kr for resten av 2011 og kr for Rådmannen viser dekning i 1. tertialrapport 2011 og innarbeider i handlingsprogram for

42 Formannskapets behandling: Planutvalgets vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak: 7. Lier skal så raskt som mulig bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Nybygg må bli langt mer energieffektive enn i dag. Kommunen vil stimulere til miljøvennlig bygging i form av bygg i energiklasse A, passivhusstandard eller bedre. 8. Det gis et tilskudd tilsvarende 50 % av byggesaksgebyret ved bygging av bygg i energiklasse A, både for boliger og næringsbygg. Ordningen gjelder fra vedtaksdato for 2011 og 2012, og evalueres innen budsjettbehandlingen for Økonomisk ramme for ordningen er kr per år. Det avsettes kr for resten av 2011 og kr for Rådmannen viser dekning i 1. tertialrapport 2011 og innarbeider i handlingsprogram for Planutvalgets behandling: Helene Justad (H) fremmet rådmannens forslag til vedtak med følgende endringer: Punkt 1 siste setning endres til: Kommunen vil stimulere til miljøvennlig bygging i form av bygg i energiklasse A, passivhusstandard eller bedre. Punkt 2 første setning endres til: Det gis et tilskudd tilsvarende 50 % av byggesaksgebyret ved bygging av bygg i energiklasse A, både for boliger og næringsbygg. Forslaget ble vedtatt enstemmig. Rådmannens forslag til vedtak: 10. Lier skal så raskt som mulig bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Nybygg må bli langt mer energieffektive enn i dag. Kommunen vil stimulere til miljøvennlig byggeri i form av passivhus. 11. Det gis et tilskudd tilsvarende 50 % av byggesaksgebyret ved bygging av passivhus, både for boliger og næringsbygg. Ordningen gjelder fra vedtaksdato for 2011 og 2012, og evalueres innen budsjettbehandlingen for Økonomisk ramme for ordningen er kr per år. Det avsettes kr for resten av 2011 og kr for Rådmannen viser dekning i 1. tertialrapport 2011 og innarbeider i handlingsprogram for Rådmannens saksutredning: 42

43 Sammendrag: Rådmannen har på oppdrag fra kommunestyret vurdert bruken av positiv økonomisk stimulans som virkemiddel for å fremme mer miljøvennlige løsninger i utbyggingsprosjekter i Lier. Universell utforming er pålagt i forskrift og lavenergistandard innebærer liten standardheving i forhold til ny teknisk forskrift, økonomisk støtte anbefales derfor ikke til dette. Superenergieffektive bygg av energiklasse A, passivhusstandard eller bedre, representerer en byggeform som er vesentlig bedre enn dagens standard. Markedet behøver hjelp til å bevege seg i denne retningen, og det kan være riktig for å fremme gode eksempler og god praksis i Lier ved å etablere en kommunal incentivordning. Dette vil fremme mål i kommuneplan og energi- og klimaplan om raskest mulig å bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn, og å fortsatt være en foregangskommune på miljø og klima. Vedlegg: Juridisk notat om reduksjon av saksbehandlingsgebyr Utredning: Bakgrunn Ved behandling av gebyrregulativ og prisliste for planseksjonen vedtok kommunestyret i desember 2010 (sak 99/2010) å be rådmannen utrede reduksjon av gebyrene i plansaker for søknader som medfører mer miljøvennlige løsninger enn det som kreves i teknisk forskrift. Det tenkes her på løsninger i form av passivhus, lavenergihus, universell utforming osv.. Miljøutvalget hadde i forkant drøftet tiltaket som en oppfølging av energi- og klimaplanen. Redusert byggesaksgebyr som incitament for bygging av passivhus ble senhøstes 2010 vedtatt i blant annet Oslo, Drammen og Jevnaker. Passivhus-standard i ny utbygging ses på som et viktig energi- og klimapolitisk tiltak i tråd med EUs energi- og klimapolitikk. De siste to årene har både regjering og nasjonale faglige utvalg gjentatte ganger skjerpet mål og forventninger om mer energieffektivt byggeri. Varslet fremskynding av forskrift om passivhusstandard fra 2020 til 2014 er uttrykk for det. Ledende aktører i byggebransjen støtter initiativet, og mener det både er praktisk, miljømessig og økonomisk gjennomførbart. Andre deler av bransjen ønsker å utsette gjennomføringen. Kommunal incitamentsordning? Prinsipielt bør staten innføre nødvendige virkemidler for å få gjennomført den politikk staten ønsker. Lokale ordninger med midler fra kommunekassa vil kunne skape forventninger som er vanskelige å reversere. Kommunene oppfordres av staten til gjennomføring av lokale tiltak for å støtte nasjonal politikk. Det pekes spesielt på rollene som planmyndighet og samfunnsutvikler. Lier kommune har gjennom mål, bestemmelser og retningslinjer i kommuneplan og energi- og klimaplan, og gjennom reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler, arbeidet for å heve energi- og miljømessig standard i lokale utbyggingsprosjekter. Et kommunalt tilskudd vil være et informasjons-virkemiddel egnet til å heve utbygger og byggeiers oppmerksomhet rundt passivhus som en mer fremtidsrettet løsning. Det kan påvirke utbyggers beslutning om energistandard. I tillegg vil det kunne være god støtte for en videreutvikling av kommunens praksis med å fremme mer energi- og miljøeffektiv utbygging i plan- og byggesaker. Optimal effekt av et slikt tilskudd vil oppnås kun med omfattende informasjons- og kommunikasjonsarbeid knyttet til de prosjekter og resultater som realiseres, slik at det får innflytelse på valg i et flertall av byggesaker. Omfang av incitamentsordning 43

44 Ett kriterium for bruk av offentlige midler i form av gebyrreduksjon eller tilskudd, bør være at de støtter eller fremskynder tiltak som i liten grad ivaretas av marked eller lover og forskrifter. Universell utforming (UU) skal sikre at byggverk og uteområder gir gode bruksmuligheter for alle aldre, og for orienterings- og bevegelseshemmede. Plan- og bygningsloven stiller krav til universell utforming for bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten, det vil si publikums- og arbeidsbygninger. Kravet gjelder både nye og eksisterende bygg. Boliger regnes ikke som bygg rettet mot allmennheten, men bl.a skal boenheter være universelt utformet dersom alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, soverom, bad og toalett) ligger på inngangsplanet. De siste årene har det vært økende fokus på praktisk oppfølging av kravet, og ulike detaljkrav innarbeides fortløpende i forskriftene. Et generelt tilskudd for å fremme UU vil være i strid med kriteriet over. En evt. premiering og fremheving av spesielt gode prosjekter kan for eksempel gjøres gjennom en pris. Bygg med høyere energieffektivitet enn kravene i Plan- og bygningslovens forskrift TEK grupperes gjerne i Lavenergi- og Passivhus-standard, tilsvarende hhv. ca energiklasse B og A i den statlige energimerkeordningen. Slike bygg har med sin spesielt energieffektive bygningskropp redusert behovet for tilført aktiv energi i forhold til dagens forskrift. TEK og energimerkeordningen stiller også krav til hva slags energi som benyttes. Både energibehov, oppvarmingssystem og energikilde har betydning for klimagassutslipp på kort og lang sikt. Neste nivå, null-energi og sågar plusshus, bygninger som i løpet av sin levetid genererer mer energi enn de forbruker, er også innen rekkevidde i Norge. Av nærliggende eksempler er vårt eget lavenergibygg Høvik skole med energimerke B. Av passivhus har vi en bolig i Saueveien i Lierbyen, samt Marienlyst skole og NSBs kompetansesenter på Sundland i Drammen. Med siste revisjon av byggeforskriftene, TEK10, er avstanden til lavenergistandard såpass liten og merkostnadene så vidt små, at det kan forutsettes at dette nivået er nær på nivå med dagens praksis. Markedet har økt fokus på energi- og miljøstandard, kompetansen øker og merkostnadene blir mindre. Om man forutsetter at en incitamentsordning skal stile høyere enn at den raskt blir innhentet av marked og forskriftskrav kan en se bort fra Lavenergistandard eller klasse B-bygg som berettiget til støtte. Energiklasse A er mer krevende både investeringsmessig og teknisk. Barrierene er derfor høyere, og behovet for positive virkemidler større dersom man ønsker å forsere utviklingen. Miljøkvalitet i større bredde enn kun energieffektivitet kan dokumenteres ved miljømerking som Svanen eller miljøklassifisering som BREEAM for større bygg. Disse ordningene er frivillige. Økt informasjon om og bruk av slike ordninger vil kunne styrke større deler av Lier kommunes miljøambisjoner og målsetninger for bygningssektoren. Potensialet for dette bør belyses nærmere som grunnlag for en evt. utvidelse av bredden i incitamentsordningen. Teknikk og økonomi for passivhus eller energiklasse A Den nasjonale energimerkeordningens beste karakter er klasse A for energibehov, og farge grønn (mot gul og rød) for oppvarmingssystem/energikilde. Byggets karakter for energibehov og energikilde beregnes med et standard-program. Dette inneholder ingen retningslinjer for løsningsutforming etc, men kan benyttes i planleggingsfasen for å se hvordan ulike detaljtiltak slår ut på beregningen. Passivhusstandarden NS og Sintefs prosjektrapport 44

45 42/2009 Kriterier for passivhus og lavenergihus, gir til sammen klare og konkrete føringer for hvordan et passivhus eller klasse A-bygg skal utformes hensiktsmessig. Passivhuskonseptet er i seg selv meget enkelt og baserer seg på kjent og utprøvd teknologi. Hovedgrepene er passive tiltak med meget lang levetid, som god isolering, kraftig reduserte luftlekkasjer, meget godt isolerte vinduer og dører, og eliminering av kuldebroer. Enkel bygningsfysikk tilsier at dette vil gi høyere innvendige overflatetemperaturer og dermed mindre fare for kondens og redusert risiko for dårlig inneklima. For å få til god luftkvalitet samtidig som energibruken holdes lavt må man ha et ventilasjonssystem med mulighet for varmegjenvinning. Behovsstyring av tekniske installasjoner er også viktig. Motforestillingene mot superenergieffektive passivhus er mange, som de har vært det ved hver skjerping av energistandarden i teknisk forskrift. Dårlig inneklima og byggskader er noen av argumentene. Det er ingen tvil om at økt energistandard krever økt omtanke i både planlegging og utførelse av tekniske detaljer. Dette kan igjen bidra til en generell kvalitetsheving i byggeprosjekter. En samlet byggenæring må arbeide for å heve kompetansen. Flere aktører har opparbeidet et forsprang i markedet. I Norge er det bygget eller under bygging ca 1000 passivhus-boliger og et 20-talls næringsbygg, mens antallet er langt større i Sverige, Tyskland og Østerrike. Merinvesteringene er av Sintef beregnet til kr/m2. Når man ser på årskostnadene vil reduksjon i energikostnader og byggfeil på lengre sikt kunne kompensere for mye av dette. Statsforetaket Enova yter tilskudd til investering i passivhus: Nye boliger og barnehager: 450 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 350 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 700 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 550 NOK/m 2 I tillegg ytes det faglig bistand til planlegging med fra 20 til 60 rådgivertimer fra Enovas eget rådgiverteam for passivhus (se Det ytes også tilskudd til lavenergibygg. Økt kontroll og dokumentasjon følger med et krav til høyere standard. Referanse til Passivhus-standarden og Sintefs prosjektrapport for passivhus vil være viktig for å sikre kvalitet og riktig dokumentasjon, både for byggkjøper/-bruker og for forvaltningen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomisk omfang: Byggesaksgebyrene for småhus og mindre flerbolighus er kr i klasse 1, i klasse 2, og i klasse 3 (blokker og større næringsbygg). Et økonomisk incentiv som skal ha noen effekt bør nok utgjøre ca 50 % av gebyrene. Innenfor en årlig ramme på kr kan man subsidiere saker. Det er ikke mulig å forutsi hvilket omfang som kan komme, men dette kan være en rimelig ramme. Finansiering: Det synes å være på det rene, jf vedlagte notat fra planseksjonens juridiske rådgiver, at det ikke vil være riktig å finansiere en gebyrreduksjon med inntektene fra andre byggesaker, da dette vil være ulovlig kryssubsidiering. Finansiering må skje over kommunens driftsbudsjett. Med en økonomisk ramme for ordningen på kr per år, bør det avsettes kr for resten av Rådmannen viser dekning i 1. tertialrapport. Kr for 2012 innlemmes i kommunens handlingsprogram som vedtas i desember Varighet: Byggesaker er omfattende prosesser. Stimulerende tiltak må ha en viss langsiktighet og forutsigbarhet over seg, og en slik ordning bør derfor minst vare ut En evaluering 45

46 gjennomføres i før budsjettbehandling i 2012, som grunnlag for vurdering av evt. videreføring i Saksbehandling: Administrasjonen utformer en enkel saksbehandlingsordning som omfatter kriterier for tilskudd og praktisk håndtering. Stikkord til denne: o Gebyrreduksjon gis for byggesaker for bygg med energiklasse A eller bedre o Ordningen markedsføres blant Liers innbyggere og utbyggere o Ordningen presenteres på forhåndskonferanse og i gebyrregulativet o Søknadsskjema (inkl ansvarlig søkers erklæring om energiklasse A og passivhusstandard i hht NS 3700 /Stf-rapport 42/09) vedlegges byggesøknaden, og tilsagn gis som en del av byggetillatelsen. o Utbetaling baseres på at avtalt dokumentasjon gis ved ferdigmelding o Database for sakene etableres på hensiktsmessig måte o Innvilgede prosjekter følges opp for informasjonsformål Dette innebærer noe merarbeid i forhold til ordinær byggesaksbehandling. Rådmannens vurdering Lier har gjennom vedtak om kommuneplan som mål å bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Nybygg må bli langt mer energi- og klimaeffektive enn i dag. Endring av praksis må skje så raskt som mulig for å få nødvendig effekt. Både stimulerende og restriktive tiltak må til for å bevege markedet i mer bærekraftig retning. Gjennom bestemmelser i kommuneplan, reguleringsplan og utbyggingsavtaler kan kommunen spore an til mer energi- og klimaeffektiv utbygging. Gjennom stimuleringstiltak som redusert byggesaksgebyr kan en oppnå økt oppmerksomhet og positivitet rundt mulighetene, og bidra til at flere beslutninger går i favør av mer bærekraftige løsninger enn dagens praksis innebærer. En lokal incentivordning for passivhus vil støtte oppunder å fortsatt være en foregangskommune på miljø og klima. VEDLEGG Redusert saksbehandlingsgebyr juridisk vurdering Et alternativ for å stimulere til bygging av passivhus, som er brukt i for eksempel Drammen, er å fastsette redusert byggesaksgebyr for slike bygninger. Løsningen er imidlertid ikke uproblematisk i forhold til selvkostprinsippet. I henhold til plan- og bygningsloven 33-1 skal saksbehandlingsgebyra ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren (selvkostprinsippet). Med selvkost menes den merkostnad kommunen påføres ved å behandle den enkelte sak. Det innebærer at gebyret skal dekke utgiftene til saksbehandling av den enkelte sak. I tillegg kan gebyret dekke såkalte overheadkostnader, altså en andel av administrative kostnader og materiell med videre. Selvkostprinsippet gjelder for den enkelte sakstype, f.eks. eneboliger. I tillegg gjelder et krav om at sektorens gebyrinntekter ikke må overstige sektorens kostnader regnet over en periode på 3-5 år. Selvkost er den øvre grensen for saksbehandlingsgebyr. Prinsippet hindrer imidlertid ikke kommunen i å ha lavere kostnadsdekning i sitt gebyrregulativ. Kommunal- og regionaldepartementet har i sak nr. 2009/3008 uttalt seg om muligheten for å subsidiere utvalgte sakstyper ved å tilby lavere gebyr: 46

47 Loven trekker en øvre grense for gebyrene, men kommunen kan vedta lavere gebyr i sitt gebyrregulativ, for eksempel for å oppmuntre til byggevirksomhet. Det er imidlertid viktig at sakene som kan gi redusert gebyr er identifiserbare, slik at man unngår forskjellsbehandling og usikkerhet om hva som er vilkårene for fritak. Videre er det viktig at forholdet ikke virker hemmende på saksgangen. Etter departementets mening bør et generelt fritak knytte seg til typen tiltak, for eksempel at det dreier seg om installering av nødvendige hjelpemidler, og ikke til forhold ved tiltakshaver som at søkeren er en organisasjon med et ideelt formål, er funksjonshemmet eller har lav inntekt. Begrunnelsen er at tiltaket uansett beskrives i søknaden, mens forhold ved tiltakshaver vil kreve ytterligere dokumentasjon og nye vurderingstema. Et vanskeligere spørsmål er i hvilken grad kommunen kan fordele kostnaden for behandling av subsidierte saker på andre gebyrbelagte tiltak Hvis det dreier seg om konkret subsidiering av sakstyper, anser imidlertid departementet som utgangspunkt at kostnadene ikke kan fordeles på andre tiltak. Kommunal- og regionaldepartementet har avslutningsvis i rundskriv H-5/02 Juridiske spørsmål vedrørende utbyggingsavtaler i tilknytning til plan- og byggesaksbehandling mv. omtalt gebyrer etter PBL Gebyrbestemmelsen i PBL-2008 er i hovedsak en videreføring av den tidligere bestemmelsen, og rundskrivet er derfor fortsatt relevant. På s sies følgende: Bruken av differensierte gebyrer for forskjellige typer saker eller tjenester kan også medføre problemer. Kommunene kan i utgangspunktet selv velge om de vil ta gebyr for en bestemt type tjenester og de kan velge dekningsgrad (innenfor selvkostprinsippet). Dersom de velger å ta gebyr for en type tjenester, men ikke andre, må en eventuell forskjellsbehandling imidlertid være saklig begrunnet. Et eksempel kan være at det kreves gebyr ved dispensasjon i saker om hyttebygging, men ikke i tilsvarende saker for boliger. Adgangen til å ta gebyr etter pbl l09 er begrunnet med at kommunen skal få dekket sine utgifter ved byggesaksbehandlingen, bestemmelsen er f.eks ikke tenkt som et boligpolitisk virkemiddel. Departementene mener derfor at når man først velger å ta gebyr for en type tjenester må det være samme størrelse på gebyret for like saker. Et differensiert gebyrsystem må være saklig begrunnet. Etter rådmannens mening må disse uttalelsene også ha betydelig relevans i forhold til passivhus, og på bakgrunn av uttalelsene legger rådmannen til grunn at det er anledning til å fastsette lavere gebyr for passivhus. En klar forutsetning for å kunne fastsette lavere gebyr for passivhus er at dette innteksttapet finansieres ved økte rammer til Planseksjonen, og ikke via øvrige behandlingsgebyr. Sistnevnte vil innebære en kryssubsidiering, noe som ikke er tillatt i forhold til selvkostprinsippet. Saksbehandlingsgebyret for passivhus kan derfor kun settes ned hvis det samtidig bevilges penger til Planseksjonen. 47

48 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2011/4159 Arkiv: M41 Saksbehandler: Nina Alstad Rukke Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 61/2017 Miljøutvalget /2017 Formannskapet Kommunestyret Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - Gebyrregulativ og prisliste for 2018 Miljøutvalgets vedtak: Prisliste for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas. Det foreslås ingen endringer i regulativet (tekstdelen). Miljøutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Prisliste for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas. Det foreslås ingen endringer i regulativet (tekstdelen). Rådmannens saksutredning: Bakgrunn De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Dette arbeidet er pålagt kommunene gjennom forurensningsforskriftens kapittel 12. Lier kommune er vertskommune for samarbeidet. Tilsynets arbeid omfatter alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet. Dette kan gjelde helårsboliger, fritidsboliger, næringsbygg og landbruksbygg med innlagt vann. Tilsynets oppgave er: Føre tilsyn med alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet og sørge for at disse anleggene ikke fører til forurensning eller helseplager. Behandle søknader om utslippstillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel

49 Gi veiledning til anleggseiere. Administrasjon av slamtømmeordning. Kartlegge forurensning fra små avløpsanlegg. Gi bistand til deltakerkommunene i spørsmål vedrørende små avløpsanlegg. Likelydende gebyrregulativ og prisliste Det er likelydende prinsippvedtak i alle 9 kommuner om selvkostfinansiering av arbeidet. Eiendommer som betaler disse gebyrene, betaler ikke kommunal kloakkavgift. Det er ønskelig med samme størrelse på gebyrene i alle samarbeidskommunene. Dette innebærer vesentlige effektiviseringsgevinster ved fakturering, og er lett å forstå for anleggseierne. Det føres imidlertid separate selvkostregnskap for hver av kommunene. Hvis regnskapene viser at fond bygger seg opp over tid hos enkelte kommuner, vil dette godskrives kundene i den respektive kommunen. Derfor ble det ikke fakturert tilsynsgebyr for 2017 i kommunene Modum, Øvre Eiker, Lier og Sande, se vedlegg 1. Siden gebyrene har ulike hjemler og dekker ulike selvkostregimer, kan ikke ett gebyr brukes til å kryss-subsidiere et annet selvkostregime. Tilsynskontorets personell fører timelister hvor selvkostregime (dvs. type arbeid og kommune) framkommer. Gebyrsatsen er beregnet ut fra dette, som gjennomsnittlig kostnad til personell og andre kjøpte tjenester (f.eks. septikmottak, slamtømmefirma, analyse av vannprøver). Prisendringer 2018 Tilsynskontoret foreslår kun å justere gebyrsatsene med kommunal deflator for 2018 (2,6 %), og de nye satsene er oppgitt i vedlegg 2 (prisliste). Eksisterende avtaler for tømming og transport av slam vil løpe ut Høsten 2018 planlegges det ny anbudsrunde, og det må derfor forventes en del justeringer i gebyrsatsene fra Avtaleperiodene vil da bli tilpasset de pågående prosessene med kommunesammenslåing. Endringer i regulativet (tekstdelen) Tilsynet foreslår ingen endringer i teksten til gebyrregulativet (vedlegg 3). Vedlegg: Vedlegg 1 Infoskriv til faktura for tilsynsgebyr 2017 Vedlegg 2 Prisliste 2018 Vedlegg 3 Gebyrregulativ (ikke endret siden 2015) 49

50 50 1

51 51 2

52 52 3

53 53 4

54 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen PRISLISTE 2018 KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid, jf. gebyrregulativets punkt m.mva 2018 u. mva 2017 m.mva 2016 m.mva 1026,- 1026,- 1000,- 975,- Beløpsgrense for overføring av utestående beløp, jf. gebyrregulativets punkt ,- 513,- 500,- 500,- Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Oppgitt pris er per tømming, se gebyrregulativet for normal tømmefrekvens m.mva 2018 u. mva 2017 m.mva 2016 m.mva Tankvolum til og med 3 m ,- 1875,- 2284,- 2226,- Tankvolum større enn 3 m 3 til og med 6 m ,- 2841,- 3461,- 3373,- Tankvolum større enn 6 m 3 til og med 12 m ,- 4569,- 5567,- 5426,- Tankvolum større enn 12 m ,- 5305,- 6464,- 6300,- + behandling av volum over 12 m 3 677,- /m 3 541,- /m 3 660,- /m 3 643,- /m 3 Ekstraarbeid ved tømming, pris per time 1573,- 1258,- 1533,- 1494,- Utedo / tørrtoalett, pris per tømming 4178,- 3342,- 4072,- 3969,- Oppmøte uten å få tømt, pris per gang 736,- 589,- 717,- 699,- Tillegg for utrykning 1210,- 968,- 1179,- 1149,- Kap 3. TILSYNSGEBYR Det belastes ikke mva. for gebyr på tilsyn m.mva 2018 u. mva 2017 m.mva 2016 m.mva Tilsyn av avløpsanlegg, pris per år 526,- 526,- 513,- 500,- Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER Det belastes ikke mva. for gebyr på utslippstillatelser m.mva 2018 u. mva 2017 m.mva 2016 m.mva Søknad om utslipptillatelse, pris per sak 7471,- 7471,- 7282,- 6935,- 1 54

55 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Lier kommune er vertskommune for tilsynskontoret. Dette gebyrregulativet gjelder arbeid utført av Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen. Tilsynet utøver kommunens myndighet etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gebyrene er vedtatt av kommunestyrene i samarbeidskommunene med hjemmel i: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981, 52 a. Forurensningsforskriftens 11-4 Lokal forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg, vedtatt i hver av samarbeidskommunene Regulativet gjelder fra og med og erstatter tidligere gjeldende gebyrregulativ. Politiske vedtak: Kommune Behandlet i Dato Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Sande Svelvik Hovedutvalg for teknisk sektor Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester Formannskapet Kommunestyret Formannskapet (økonomiplan) Bystyret (økonomiplan) Miljøutvalget Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Hovedutv. næring, miljø og kommunalteknikk Kommunestyret Service og Utviklingsutvalget Kommunestyret

56 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Innhold KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER Betalingsplikt Gebyr beregnet etter medgått tid Hvilket regulativ skal benyttes? Betalingstidspunkt Søknad om reduksjon av åpenbart urimelig gebyr Klage Endring av gebyrregulativet eller gebyrsatsene Overføring av utestående beløp...4 Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Tømmefrekvens Volum på tank Andre tjenester / kostnader knyttet til slamtømming Fritak fra slamtømmegebyr...5 Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Fritak fra tilsynsgebyr...6 Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER...6 Kap 5. GEBYRSATSER...6 KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som framgår av regulativet. Eier er økonomisk ansvarlig for festers og brukers plikter overfor kommunen. Er eiendommen festet bort for 30 år eller mer, er festeren økonomisk ansvarlig om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak fra å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. Ved salg av eiendom skal oppgjøret for kommunale gebyrer skje mellom selger og kjøper, gjerne med bistand fra eiendomsmegler. Kommunen har ikke ansvar for dette oppgjøret. 56 2

57 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. 1.2 Gebyr beregnet etter medgått tid For søknader / arbeid som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever større arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller og lignende, skal gebyret beregnes etter medgått tid. 1.3 Hvilket regulativ skal benyttes? Gebyret for søknad om utslippstillatelse skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig søknad, jf. forurensningsforskriften Gebyret for tilsyn og slamtømming skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato arbeidet ble gjennomført. 1.4 Betalingstidspunkt Følgende betalingstidspunkt gjelder som hovedregel: Gebyret skal være betalt inn 21 dager regnet fra fakturadato. Ved manglende betaling påløper purregebyr og renter, og kravet sendes til innfordring. Søknad om nedsettelse/bortfall av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.5 Søknad om reduksjon av åpenbart urimelig gebyr Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det, jf. lokal forskrift 6. Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen vurdere en annen gebyrstørrelse. En rimelighetsvurdering etter denne bestemmelsen bør ta utgangspunkt i gebyr for sammenlignbare saker eller etter gjeldende timepris. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.6 Klage Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriften kan påklages til kommunens klagenemnd. Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. Kommunestyrets vedtak om gebyrsatser er en forskrift, jf. forvaltningsloven av , 1. ledd pkt. c. Dette kan ikke påklages. Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensingsloven 52 a, 2. ledd. 57 3

58 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen 1.7 Endring av gebyrregulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for kommende år. 1.8 Overføring av utestående beløp Ved feil betalt beløp under beløpsgrense fastsatt i prislista, overføres summen til neste ordinære faktura. Ved beløp større enn fastsatt beløpsgrense sendes ny faktura eller beløpet tilbakebetales. Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Gebyr for slamtømming faktureres etterskuddsvis, og faktura for rapporterte tømminger sendes månedlig. Det skal betales ett gebyr per anlegg, uavhengig av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. Ved særlige tilfeller kan kommunen kreve andre betalingsavtaler. Tømmegebyret omfatter bl.a. varsling og dokumentasjon til anleggseiere, tømmefirmaets tømming av anlegget, transport til septikmottak, gebyr for viderebehandling ved septikmottaket, administrasjon av tømmeordningen og oppfølging av anlegg med vanskelig adkomst eller andre problemer som vanskeliggjør tømming. Gebyr for slamtømming har samme lovhjemmel som avfallsgebyr, jf. forurensningsloven 26, 4. ledd. Gebyret har legalpant etter panteloven 6-1, jf. forurensningsloven 34, 5. ledd. 2.1 Tømmefrekvens Type anlegg Slamavskiller bolig Slamavskiller fritidsbolig Minirenseanlegg Tett tank Gråvannstank Normal tømmefrekvens (minimum) Hvert 2. år Hvert 4. år Etter leverandørens spesifikasjon Hvert år Hvert 4. år Tilsynet har anledning til å pålegge en hyppigere tømmefrekvens, jf. lokal forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann Volum på tank Gebyrsatsen for tømming av slamavskiller, minirenseanlegg og tett tank er differensiert i henhold til angitt volum på tanken i tilsynskontorets anleggsregister. Dersom anleggseier mener at angitt volum på tanken er feil, må det framlegges skriftlig dokumentasjon fra kompetent firma eller bestilles kontrollmåling fra tømmefirmaet som har oppdraget i kommunen. Kontrollmåling faktureres som ekstraarbeid (medgått tid). 4 58

59 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen 2.3 Andre tjenester / kostnader knyttet til slamtømming Ekstraarbeid (f.eks. spyling av tette rør, kontrollmåling av tankvolum) i forbindelse med tømming faktureres etter medgått tid. Dette faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura. Alle typer arbeid som er beskrevet i tømmeinstruks og nødvendig for å gjennomføre tømming på riktig måte, inngår i det faste tømmegebyret og faktureres ikke ekstra. Tømming av utedo / tørrtoalett (uten vannspyling) omfattes ikke av den organiserte tømmeordningen. De som (frivillig) velger å benytte det engasjerte tømmefirmaet til å tømme utedo / tørrtoalett, vil imidlertid faktureres via tilsynskontoret. Tjenesten faktureres etterskuddsvis ved neste ordinære fakturautsending. Dersom tømmefirma på tross av tilsendt varselbrev ikke får gjennomført tømming, faktureres det for oppmøte (egen gebyrsats). Dette faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura. Tillegg for utrykning kan faktureres dersom det kreves tømming helg eller helligdag. Det samme gjelder dersom det kreves tømming samme dag og bestillingen kommer til leverandørens kontor etter klokken Alle parter plikter å bidra til at flest mulige tømminger kan utføres uten utrykninger. For anlegg som jf. arbeidslister fra tilsynskontoret allerede skulle vært tømt, faktureres det ikke tillegg for utrykning. 2.4 Fritak fra slamtømmegebyr Alle eiendommer med avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet omfattes av tømmeordningen. For eiendommer som ikke er i bruk i ett kalenderår eller lenger, kan det søkes skriftlig fritak fra tømming. Forutsetning for å gi fritak er at tømmefirma tømmer anlegget fullstendig og gir tilsynskontoret beskjed om at dette er gjort. For eiendommer hvor det er gitt fritak, plikter eier selv å informere når avløpsanlegget igjen tas i bruk. Tilsynskontoret vil også hvert år rutinemessig undersøke hvorvidt eiendommen står ubebodd. Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Gebyr for tilsyn faktureres i august hvert år. Alle avløpsanlegg som er registrert i drift per må betale tilsynsgebyr for dette året. For anlegg som skal nedlegges / tilknyttes kommunalt avløpsnett, må ferdigmeldingsskjema for arbeidet foreligge før hos tilsynskontoret for at anlegget skal kunne unntas tilsynsgebyr. Det må sendes separat faktura for tilsynsgebyr fordi det kun er slamtømmegebyret som har legalpant, dette har da en annen innfordringsmåte. Det skal betales ett tilsynsgebyr per avløpsanlegg, uavhengig av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. For husstander som har separate avløpsanlegg for svartvann og gråvann, betales imidlertid kun ett tilsynsgebyr. Tilsynsgebyret omfatter bl.a. tømmefirmaets kontroll ved rutinemessig tømming av anlegget, prøvetaking og analyse av vannprøver fra visse typer avløpsanlegg, kontroll av eventuell 59 5

60 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen oppstuving i infiltrasjonsarealer, kontroll av utslippspunkt, administrasjon av tilsynsordningen og oppfølging av anlegg med avvik. Arbeidet er beskrevet i en egen tilsynsplan: velg Tilsynet for små avløpsanlegg nederst i venstremeny. Gebyr for tilsyn er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lokal forskrift og forurensningsloven 52a, 2. ledd. 3.1 Fritak fra tilsynsgebyr Alle eiendommer med avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet omfattes av tilsynsordningen. For eiendommer som ikke er i bruk i ett kalenderår eller lenger, kan det søkes skriftlig fritak fra tilsyn. Forutsetning for å gi fritak er at tømmefirma tømmer anlegget fullstendig og gir tilsynskontoret beskjed om at dette er gjort. For eiendommer hvor det er gitt fritak, plikter eier selv å informere når avløpsanlegget igjen tas i bruk. Tilsynskontoret vil også hvert år rutinemessig undersøke hvorvidt eiendommen fortsatt står ubebodd. Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER Gebyret for utslippstillatelser faktureres normalt når det er fattet vedtak i saken. Kommunen kan imidlertid sende faktura for behandling av søknad også før vedtak om avslag eller tillatelse er fattet. Saksbehandlingsgebyr skal betales også ved avslag på søknad, jf. forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg 3, annet ledd. Når en søker / tiltakshaver er årsak til at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, herunder manglende oppfølging fra vedkommendes side, skal det betales 50 % av normalt gebyr. Gebyret for utslippstillatelser skal dekke kommunens kostnader med behandling av utslippssøknader. Timeforbruket på saksbehandling omfatter bl.a. noe veiledning av søker / tiltakshaver før søknad kommer inn, evt. forhåndskonferanser, postmottak og arkivtjenester, dialog rundt søknaden og eventuelle mangler, befaring på eiendommen, dialog med naboer eller andre parter som har merknader / protester til søknaden, evt. dialog med leverandør av anlegg samt utstedelse av utslippstillatelse. Gebyr for utslippstillatelser er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lokal forskrift og forurensningsloven 52a, 2. ledd. Kap 5. GEBYRSATSER Gebyrsatsene vedtas årlig av kommunestyret i hver av samarbeidskommunene. Gebyrsatsene vises i samarbeidskommunenes prisliste for andre typer tjenester og kunngjøres på Tilsynets nettsider. 60 6

61 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/4845 Arkiv: Saksbehandler: Anders Hilsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 60/2017 Miljøutvalget /2017 Formannskapet Kommunestyret Vann-, Avløp-, Renovasjons- og Feiegebyrer 2018 for Lier kommune Miljøutvalgets vedtak: Satsene for vann, avløp, renovasjons- og feiegebyrer vedtas som en del av handlingsprogrammet for Miljøutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Satsene for vann, avløp, renovasjons- og feiegebyrer vedtas som en del av handlingsprogrammet for Rådmannens saksutredning: Renovasjonsgebyrer Standard renovasjonsgebyr for Lier kommune fastsettes i henhold til beregningsgrunnlag fra RfD Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. Det foretas ingen endringer i tjenestetilbudet, og kostnader til sommertømming og hageavfallsinnsamling inkluderes i det kommunale renovasjonsgebyret. Feie- og tilsynsgebyrer Gebyr for utført feiing og tilsyn øker i gjennomsnitt med 2,6 % Gebyr for behandling av fyrverkerisaker øker med 2,6 % Vann- og avløpsgebyrer Samlet gebyrøkning er i gjennomsnitt 2,2 % 61

62 Vedlegg: 1. Rfd IKS (Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS; forslag til renovasjonssatser for Lier kommune for DRBV IKS (Drammensregionens brannvesen IKS); prisliste for Viva IKS (Vestviken interkommunale vei, vann og avløpsselskap IKS); selvkostberegning gebyrer vann og avløp 62

63 Lier kommune Drammen, Forslag til renovasjonsgebyr for Lier kommune for 2018 I henhold til RfDs eierstrategi (behandlet i Lier kommunestyre , sak 111/2016) skal renovasjonsgebyret være basert på et felles selvkostregnskap for alle eierkommunene, mens den enkelte kommune kan vedta tilleggstjenester som påvirker renovasjonsgebyret. Denne forutsetningen er lagt til grunn for årets gebyrsak. Styret i RfD har den behandlet beregningsunderlag for kommende års renovasjonsgebyr. Kostnadene baserer seg på de rammer som tidligere er vedtatt i økonomiplanen. Det fremlegges for 2018 et forslag til renovasjonsgebyr som er likelydende for alle kommuner, og som tilfredsstiller reglene for selvkost. Beregningsgrunnlag for renovasjonsgebyrer 2018: Kr. eks. mva. Kr. inkl. mva. Standard renovasjonsgebyr, grunntjeneste Tillegg for hageavfallsinnsamling Tillegg for sommertømming Kostnad inklusive alle tilleggstjenester Under forutsetning av at Lier kommune ønsker samme tjenestetilbud som tidligere, dvs. at sommertømming og hageavfallsinnsamling inngår i gebyret, vil standard renovasjonsgebyr for 2018 bli kr eks. mva. (kr inkl. mva.). Øvrige renovasjonsgebyrer, som samarbeid, storfamilie, fritidseiendommer m.m. beregnes etter de samme prosentsatser av standardgebyret som tidligere (se figur 5 for detaljer). Saksopplysninger: Renovasjonsgebyrene for Lier kommune har i vært satt lavere enn den reelle kostnaden til renovasjon. Dette har vært et ledd i en plan om å redusere selvkostfondene. Fra 2018 og videre vil renovasjonsgebyret ifølge selvkostreglene måtte fastsettes i tråd med kostnadsnivået. For Lier kommune innebærer det foreslåtte renovasjonsgebyret for 2018 en økning på 1,2 %. I praksis skal abonnenten betale ca. 10 % mindre, siden det legges opp til en tilbakebetaling av kommunevise forskjeller på selvkostfond. For abonnenter i Lier vil tilbakebetalingen bli i størrelsesorden på ca. 300 kr. pr. abonnent. Nøyaktig beløp fastsettes ifm. årsoppgjøret for

64 Behandling av selvkostfond: Ved overgang til felles selvkostregnskap vil tidligere opparbeidede selvkostfond avregnes direkte mot abonnenten på faktura for 2. termin 2018, basert på årsoppgjøret Tilbakebetaling fastsettes av representantskapet, uavhengig av gebyrvedtaket. En slik behandling sikrer likebehandling og at ingen abonnenter tjener eller taper på overgang til felles selvkostfond. Utvikling Figuren nedenfor viser at selvkostfondet, som for få år siden var ca. 11,6 millioner kr, nå i betydelig grad er tilbakeført til abonnentene i henhold til plan Std. ren. gebyr Endring i % 0,0 % -14,0 % 0,0 % 1,0 % 5,0 % 3,0 % 1,2 % Selvkostfond 9,1 mill. 11,6 mill. 6,8 mill. 6,3 mill. 6,1 mill. 5,3 mill. - Figur 1: Standard renovasjonsgebyr og utvikling i selvkostfond for Lier kommune. Budsjettforutsetninger: For Lier kommune er det i gebyrene for 2018 inkludert hageavfallsinnsamling en gang per år, samt dobbel tømmefrekvens for mat- og restavfall om sommeren. Kostnadsutviklingen er i henhold til vedtatt økonomiplan. Det er ikke forutsatt noen endringer i tjenestetilbudet. Forslag til vedtak: 1. Standard renovasjonsgebyr for Lier kommune fastsettes i henhold til beregningsgrunnlag fra RfD. 2. Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. 3. Det foretas ingen endringer i tjenestetilbudet, og kostnader til sommertømming og hageavfallsinnsamling inkluderes i det kommunale renovasjonsgebyret. For Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Johan Remmen Daglig leder Sven Draugsvoll Økonomisjef 64

65 Renovasjonsordningen i Lier kommune Gebyrinntekter Kostnader Selvkostfond Figur 2: Sammenheng mellom inntekter, kostnader og selvkostfond i Lier kommune (oppgitt i 1000 kr) Standard renovasjonsgebyr Lier kommune Renovasjonsgebyr Lier kommune Konsumprisindeks (indeksår 2011) Figur 3: Standard renovasjonsgebyr i Lier kommune for perioden

66 Forslag til felles renovasjonsgebyr for Drammensregionen 2018 Foreslått gebyr grunntjeneste 2018 Tillegg sommertømming. Tillegg hageavfallsinnsamling Drammen Hurum Lier Modum Nedre Eiker Røyken Sande Svelvik Øvre Eiker Figur 4: Felles gebyrgrunnlag for alle kommuner i Drammensregionen, med lokale tilleggstjenester. Gebyrforslag Lier kommune 2018 Lier Gebyr inkl. mva. Prosentsats Standard renovasjon % Samarbeid renovasjon % Stor familie renovasjon % Standard renovasjon m/hjemmekompostering % Samarbeid renovasjon m/ hjemmekompostering % Stor familie m/hjemmekompostering % Hytterenovasjon standard sommer % Hytterenovasjon samarbeid sommer % Hytterenovasjon standard helårs % Hytterenovasjon samarbeid helårs % Renovasjon nedgravd/brannsikret løsning % Gangtillegg standard renovasjon, pr. 10 m Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr. 10 m Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr. 10 m Gangtillegg samarbeid stor beholder, pr. 5 m Ekstrasekk restavfall Figur 5: Tabell over ulike gebyrtyper, under forutsetning av gebyrvedtak i samsvar med innstilling. 66

67 67

68 DRAMMENSREGIONENS BRANNVESEN IKS PRISER PÅ FEIETJENESTER I 2018 FOR FEIING OG TILSYN MED FYRINGSANLEGG I DRAMMEN, KRØDSHERAD, LIER, NEDRE EIKER, SANDE, SIGDAL, SVELVIK OG ØVRE EIKER KOMMUNER. Kundemottak er i Kobbervikdalen 65, Drammen. Prisene for Drammen, Krødsherad, Lier, Nedre Eiker, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker kommuner gjelder fra Det betales for de tjenester huseier er tilbudt. Prisene er med en gjennomsnittlig økning på 2,6% (kommunal deflator) PRISER OG BETALINGSBETINGELSER FOR DRAMMEN, KRØDSHERAD, LIER, NEDRE EIKER, SANDE, SIGDAL, SVELVIK OG ØVRE EIKER KOMMUNER. PRISLISTE, FEIING: Pris 2018 Inkl. mva Vanlig skorsteinsløp (pr. stk) Kr 493,00 Kr 616,25 Redusert pris for feiing av flere skorsteinsløp på samme boligenhet (pr. Kr 251,00 Kr 313,75 stk.) Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke Kr 316,00 Kr 395,00 passer eller hvis skorsteinsløpet/ene ikke har vært tilgjengelig for feiing ved første fremmøte (prisen er uavhengig av antall skorsteinsløp). Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør eller det er andre hindringer som medfører at feiing ikke lar seg gjennomføre, Minimum Kr 493,00 Minimum Kr 616,25 faktureres det fullt ut selv om feiingen ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall skorsteinsløp). Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (pr. stk) Kr 862,00 Kr 1077,50 Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (pr. løpemeter) Kr 106,00 Kr 132,50 Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp Kr 97,00 Kr 121,25 (pr. stk, inntil 1 meter) Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (pr. stk, over 1 meter, i tillegg pr. løpemeter) Kr 66,00 Kr 82,50 Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (pr. løpemeter) Kr 143,00 Kr 178,75 Røykrør/røykkanal tilknyttet fabrikkskorstein Kr 236,00 Kr 295,00 (pr. løpemeter) Fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp (pr. time) Kr 544,00 Kr 680,00 PRISLISTE, TILSYN: Pris 2018 Inkl. mva Vanlige fyringsanlegg gjelder ett fyringsanlegg pr. boligenhet Kr 1267,00 Kr 1583,75 Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. Kr 634,00 Kr 792,50 stk.). Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer ved første fremmøte (uavhengig av antall fyringsanlegg) Kr 430,00 Kr 537,50 Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør, faktureres det fullt ut selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen er avhengig av Minimum Kr 1267,00 Minimum Kr 1583,75 antall fyringsanlegg). Større fyringsanlegg (pr. stk) Kr 2710,00 Kr 3387,50 Fabrikkfyringsanlegg (pr. stk) Kr 4276,00 Kr 5345,00 68

69 BETALINGSBETINGELSER: Hvis eier/bruker av fyringsanlegg som er varslet om feiing/tilsyn ikke er tilstede eller det er tekniske eller andre forhold som feieren ikke kan lastes for som gjør at feiing/tilsyn ikke kan utføres, må eier betale for det utførte arbeidet som er reisetid, rapport og administrative tillegg. Hvis eier/bruker ønsker å flytte varslet tidspunkt (dag) for feiing/tilsyn, kan dette avtales med feierseksjonen som kan kontaktes enten ved personlig fremmøte, telefon, telefaks eller e-post. Beboere som har vært på feriereise, sykehusopphold og lignende kan avtale ny tid da de kommer tilbake til boligenheten. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn utenom feierens rute betales det vanlige satser. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn etter endt arbeidstid, på vanlige ukedager, betales et pristillegg på 50 %. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn på lørdager betales et pristillegg på 100 %. Definisjoner: Vanlig skorsteinsløp Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg Skorsteinsløp i fabrikkskorstein Fyringsanlegg Tilknyttet mindre fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt inntil 120 kw Tilknyttet større fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt over 120 kw Skorsteinsløp i frittstående skorstein som er tilknyttet større fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt over 240 kw. Et eller flere ildsteder tilknyttet et skorsteinsløp med røykkanal/røykrør mellom ildsted og skorsteinsløp, lagertank for brensel og fraktesystem for brensel mellom lagertank og ildsted. Priser for feietjenester er vedtatt i respektive by/kommunestyrer. PRISER FOR IKKE LOVPÅLAGTE TJENESTER. Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (pr. time) (NB! kontroll av fyringsanlegg: i fritidsboliger, kontroll av skorstein som ikke er tilknyttet ildsted etter eiers eget ønske, rådgiving og veiledning, m. v.) Pris 2017 Inkl. mva Kr 797,00 Kr 996,25 Drammensregionens brannvesen IKS Langes gate Drammen Besøksadresse feierseksjonen: Kobbervikdalen 65, Drammen feierseksjonen@drbv.no Tlf: Faks: Tlf: (priser og fakturaer) 69

70 Gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri 2018 Prisene er med en gjennomsnittlig økning på 2,6% (kommunal deflator) Eks mva 2018 Inkl mva 2018 Gebyr for behandling av søknad (inkludert administrative utgifter ved første tilsyn) Kr 2030,00 Kr 2537,50 Gebyr for 1. gangs tilsyn (reisetid, kjøring og tilsyn) Kr 451,00 Kr 563,75 Gebyr for 2. gangs tilsyn Kr 1160,00 Kr 1450,00 70