SAK FS-18/2018. Til: Fakultetsstyret Møtedato: 23. april Strategi for HSL-fakultetet Innledning/bakgrunn

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2018/576 FLA000 Dato: Saksnr: FS-18/2018 SAK FS-18/2018 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 23. april 2018 Strategi for HSL-fakultetet Innledning/bakgrunn Fakultetsstyret vedtok i sak FS-3/2018 prosess for utarbeidelse av strategi for HSL-fakultetet Av saken fremgår det at en ikke ønsker å foreta en større revidering av den strategien som fakultetet hadde for , men at en kan vurdere å justere kursen og gjøre nødvendige endringer i strategidokumentet basert på innspill fra fakultetsstyret og enhetene på fakultetet. Hovedpunktene i prosessen for utarbeidelse av strategi for HSL-fakultetet kan oppsummeres slik: 18. januar Orientering om plan for strategiprosess på instituttledermøte 31. januar Strategiseminar for fakultetsstyret 1. februar Vedtak om tidsplan og prosess i fakultetsstyret februar Strategiseminar for instituttlederne 8. mars Første utkast til strategi lagt frem for fakultetsstyret og enhetene 15. mars Strategiseminar med fakultetsstyret og instituttlederne 26. mars Andre utkast til strategi sendt ut til enhetene og Studentutvalget 3. april Strategiseminar for dekanene og universitetsledelsen 9. april Høringsmøte med instituttlederne 10. april Høringsmøte med Studentutvalget 16. april Endelig forslag til strategi legges frem for fakultetsstyret Dekanen vil videre i saksfremlegget orientere om innspill som har kommet etter at første utkast ble lagt frem 8. mars, samt redegjøre for de valgene og avveiningene som er gjort i det endelige forslaget til strategi som her presenteres (vedlegg 1). Innspill som er kommet etter første utkast til strategi Instituttlederne var invitert til fakultetsstyremøtet 15. mars for å gi sine innspill til hvilke utfordringer og muligheter strategien gir enhetene, samt for å gi generelle innspill til innholdet i første utkast til strategi. Møtet mellom fakultetsstyret og instituttlederne var inndelt i to bolker, hvor det i den første ble lagt frem forberedte innspill fra hver av enhetene. Noen av tilbakemeldingene som kom i denne Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 bolken var ønsker om; at diversiteten til fakultetet kunne komme tydeligere frem, å få faglige presiseringer, å få frem dannelsesaspektet, utdyping og presisering av de globale samfunnsutfordringene, å ivareta bredde ut over det arktiske, økt støtte til formidling, å få frem samarbeidet med offentlig sektor, å fronte flere områder som (inter)nasjonalt ledende, å få det samiske tydeligere frem, samt å tydeliggjøre hva som legges i begrepet digitalisering. I andre bolk var det dialog i grupper mellom fakultetsstyret og instituttlederne. Oppsummeringene fra denne dialogen ble sendt fakultetsstyret sammen med referatet fra forrige møte, og følger også vedlagt denne saken (vedlegg 2). Basert på de innspill som kom i møtet 15. mars, ble det utarbeidet et nytt utkast til strategi (vedlegg 3) som 26. mars ble sendt til Studentutvalget ved HSL, instituttene/sentrene, de øvrige fakultetene ved UiT, samt til universitetsledelsen. Alle fakultetene (ved dekanene) og universitetsledelsen hadde møte om strategiarbeidet 3. april. I forkant av dette møtet ble fakultetenes foreløpige utkast til strategi sendt ut til alle møtedeltakerne. Tilbakemeldingen fra universitetsledelsen til HSL-fakultetets utkast var at det var positivt med en mindre ordrik og mer tydelig tekst (i forhold til forrige strategi), at formatet var godt, men at fakultetet kan vurdere å gjøre den enda mer visjonær. Det ble også gitt en generell tilbakemelding til alle enhetene om at en ønsker en referanse til FNs bærekraftsmål i alle strategiene, samt at alle strategiene bør nevne samarbeid med andre fakultet. Instituttledermøtet 9. april ble benyttet til høringsmøte for utkast 2 av strategien. I dette møtet kom det inn følgende konkrete endringsforslag: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ønsket å få profesjonsutdanningene tydeligere frem i innledningen, samt å få inn et nytt strategipunkt knyttet til rekrutteringsutfordringene i lærerutdanningen Institutt for samfunnsvitenskap ønsket å få tydeligere frem viktigheten av disiplinutdanningene, og at vi er alene om mange av disse i vår del av verden Samisk senter ønsket å få tydeligere frem samisk forskning og urfolksforskning I møte med Studentutvalget 10. april ble det fra studentene gitt positive tilbakemeldinger på strategien som helhet, og det ble trukket frem som særskilt positivt at digitalisering og studentaktive læringsformer fremstår som viktige deler av strategien. Det fremkom ingen forslag til endringer, men det ble fremmet ønske om et eget punkt som får frem viktigheten av at disiplinutdanningene knyttes tettere opp mot arbeidslivet gjennom praksisordninger og muligheter til å skrive bachelor- og masteroppgaver. Om oppbyggingen av strategien Basert på noen av de tilbakemeldingene som kom fra instituttlederne i møtet 15. mars ønsker dekanen å redegjøre nærmere for formatet og oppbyggingen av strategidokumentet. Noen av de manglene som ble påpekt og ønskene som kom fra instituttlederne i møtet (eksempelvis presisering av de globale utfordringene), er punkter som lå i det første utkastet til strategi. De lå ikke som egne strategipunkt under de fire strategiområdene, men ble (og er) beskrevet i innledningsdelen av strategien. Innledningen er ment å være en sentral og viktig del av strategien, en del som er med på å gi de overordnede føringene for strategiperioden. Gjennom innledningen har dekanen blant annet ønsket å få frem den faglige bredden, dannelsesperspektivet, våre fags egenverdi i tverrfaglige satsinger, fokus på Arktis og de globale utfordringene, fokus på det samiske perspektivet i utdanning og forskning, ønske om tverrfaglig samarbeid, satsing på ledende fagmiljø og forventning om et kjønnsperspektiv i Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 utdanning og forskning. Dekanen mener det er to klare fordeler med å bygge opp innledningen på denne måten: for det første tydeliggjør en slik innledning de overordnede føringene på en bedre måte enn å legge de inn under hvert av strategiområdene, og for det andre bidrar det til å gjøre strategien mindre omfangsrik, noe som har vært uttrykt som et tydelig ønske fra flere deler av organisasjonen. I innledningen er det også skrevet inn en tydelig prioritering av fire satsingsområder: internasjonalisering, digitalisering, innovasjon og tilstedeværelse. Dette er fire områder som det etter dekanens vurdering vil være særskilt viktig å ha fokus på i kommende strategiperiode. Dekanens vurdering fra møtet 15. mars, var at fakultetsstyret ga sin tilslutning til det å ha slike gjennomgående strategier. Ved å betegne de som gjennomgående strategier, menes det at de skal være med i vurderingen for alle fire strategiområdene. Det har i noen av tilbakemeldingene blitt kommentert at en ikke finner igjen punktene i innledningen under de ulike målene. Dette stemmer, og det har vært et bevisst valg som etter dekanens mening gjør strategien tydeligere og bedre. Med en oppbygging av innledningen på strategien som her er foreslått, mener dekanen at det ikke er nødvendig å gjenta de overordnede føringene og gjennomgående strategiene under de ulike strategiområdene. Som nevnt over er det ønske om å få en referanse til FNs bærekraftsmål inn i alle strategiene ved UiT. Bærekraftsmålene er omtalt som verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen De består av 17 mål og 169 delmål som skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Alle de 17 hovedmålene har relevans for HSL-fakultetet, og det er vanskelig å prioritere noen inn i strategien foran andre. Dekanen foreslår av denne grunn at det gis en generell henvisning til bærekraftsmålene, og at disse legges til grunn for fakultetets prioriteringer. Dette tilsvarer referansen til bærekraftsmålene som ligger i Drivkraft i nord. I møtet mellom instituttlederne og fakultetsstyret ble det uttrykt ønske om å få tydeliggjort hva som menes med begrepet digitalisering når det er foreslått satt opp som en gjennomgående strategi. Begrepet er fra dekanens side ment brukt i vid forstand, og ikke kun knyttet opp mot enkelt deler av fakultetets områder (eksempelvis studier på nett). I Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren står det innledningsvis følgende: Digitalisering har endret alle samfunnssektorer og er i ferd med å endre dramatisk måten vi arbeider, lever, kommuniserer og samhandler på. Alt fra infrastruktur og administrasjon, læringsmateriell og forskningsdata, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i utdanningene og måter forskning foregår på, til innholdet i selve utdanningen, forskningen og hvordan UH-sektoren samhandler med samfunn og næringsliv, blir berørt av de mulighetene de teknologiske endringene skaper. Vi er inne i en tid der digitalisering og nye plattformer med stor kraft er i ferd med å få enda større betydning for sektoren, og både utdanning og forskning er områder der IKT-løsninger vil bidra mye i årene som kommer. Gjennom digitalisering vil det skapes muligheter for nye og endrede lærings- og undervisningsprosesser og nye organisasjons- og kommunikasjonsformer. Det er denne vide definisjonen av begrepet som ligger til grunn for å sette digitalisering som en gjennomgående strategi. Dekanens avveininger og forslag til vedtak Det har kommet mange innspill til strategien siden første utkast ble sendt ut 8. mars, innspill som har bidratt til å gjøre dokumentet bedre og tydeligere. Dekanen er glad for det engasjementet som er vist Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 fra ulikt hold i løpet av prosessen, og tror dette engasjementet kan tas med videre i implementeringen av strategien på fakultetet etter at den er vedtatt. Det er selvsagt ikke alle innspill og endringsforslag som er tatt med i det forslaget til strategi som her legges frem for fakultetsstyret, men det er forsøkt gitt en utfyllende oppsummering av de innspill som er kommet. En fullstendig oversikt over valg og vurderinger som er gjort for de innspillene som er kommet inn vil ikke gis i dette saksfremlegget, men dekanen ønsker å orientere nærmere om to av de avveiningene som er gjort: Den ene avveiningen har gått på spørsmålet om en bør ta inn flere fagområder under betegnelsen (inter)nasjonalt ledende. Dette ble tatt opp som tema blant annet i møtet mellom fakultetsstyret og instituttlederne. I det vedlagte forslaget til strategi har dekanen lagt opp til en mer åpen enn spisset strategi når det gjelder fagområder. Vurderingen har vært at dette er en fornuftig, og mer inkluderende tilnærming for et faglig bredt sammensatt og relativt nytt fakultet. Det står klart og tydelig i strategien at fakultetet særlig vil satse på fagmiljø som er fremst på sine felt nasjonalt og internasjonalt, og dekanen mener det vil, med to unntak, være feil å gjøre en ytterligere presisering knyttet mot fagområder i nåværende strategi. Unntakene knytter seg til samisk, hvor universitetet har et åpenbart utvidet ansvar, og til lærerutdanning, hvor det fra nasjonalt hold og i Drivkraft i nord er stilt klare forventninger til fakultetet. Den andre avveiningen har gått på tydeliggjøringen og ivaretakelsen av bredden ut over det arktiske. Flere av instituttlederne tok i møtet med fakultetsstyret til orde for å dempe fokuset på Arktis og det arktiske i fakultetets strategi. Det blir trukket frem at flere fagmiljøer har internasjonale perspektiver, og at det kan oppfattes som mindre viktig i forhold til prioriteringer. Dekanens vurdering er at det er viktig å få Arktis og det arktiske perspektivet tydelig frem i strategien. Det arktiske er en del av universitetets navn, og førende for prioriteringer ikke bare internt på universitetet, men også i eksterne utlysninger av midler. Å ha en strategi med en tydelig forankring til det arktiske vil kunne gi viktig drahjelp i konkurransen om eksterne midler. Samtidig er dekanen enig i at en må ta hensyn til og få frem at fakultetet har en faglig bredde som går langt ut over det arktiske. Forslaget til strategi som legges frem for fakultetsstyret i denne saken har etter dekanens mening en god balanse mellom disse to aspektene. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til dekanens forslag til strategi for HSL-fakultetet med de endringer som fremkom på møtet. Sonni Olsen dekan Frode G. Larsen kst. fakultetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 <FORSIDE> Strategi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Mennesker og samfunn i Arktis Visjon Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør en forskjell

6 <INNLEDNING> Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning er faglig bredt sammensatt og er lokalisert i Kirkenes, Alta, Harstad og Tromsø. Våre fagområder ivaretar grunnleggende samfunnsmessige og menneskelige verdier. Historie, religion, språk, kunst, kultur, filosofi og samfunnsvitenskap gir nyttig kunnskap i seg selv og bidrar til å sette fenomener og hendelser inn i en større sammenheng. Det er en sentral oppgave for fakultetet å gi utdanninger med stor betydning for arbeids- og samfunnslivet i nord. Fakultetets fagmiljøer er svært viktige for universitetets arktiske profil, og skal samtidig bidra aktivt til debatten om de globale utfordringene. Fakultetets forskningsgrupper imøtekommer forventninger om tverrfaglige tilnærminger til framtidas utfordringer, slik de er uttrykt i Drivkraft i Nord: Energi, klima, samfunn og miljø Helse, velferd og livskvalitet Samfunnsutvikling og demokratisering Teknologi Bærekraftig bruk av ressurser HSL-fakultetet har gode forutsetninger for og kompetanse til å samarbeide aktivt med andre fakultet på utvalgte strategiske områder i universitetets sentrale strategi. Fakultetet vil ta initiativ til å styrke det samiske perspektivet i utdanning og forskning, samt være en pådriver til å etablere en tverrfaglig arena innen naturbasert reiseliv. I forskning på globale utfordringer som integrering, migrasjon og konflikter vil fagmiljøene bidra i aktuelle fellessatsinger sammen med andre fakulteter. Fakultetet skal fortsette sin deltakelse i tverrfakultære satsinger innen alternativ energi og helse og velferd, og sikre at de humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver blir ivaretatt og videreutviklet. Gjennom å ta en aktiv rolle vil fakultetet fornye egne fagområder og tilføre kompetanse til UiTs satsingsområder. Fakultetet vil særlig satse på fagmiljø som er fremst på sine felt nasjonalt og internasjonalt, og samtidig ta ansvaret for kunnskapsutvikling som er relevant for det nordnorske samfunnet og forståelsen av menneskers liv og påvirkning på samfunnsutvikling i nordområdene. Likestilling mellom kjønnene skal fortsatt være grunnleggende for hele den faglige virksomheten. Dette innebærer blant annet en tydeliggjøring av et kjønnsperspektiv i utdanning og forskning. I strategiperioden skal fakultetet ha følgende gjennomgående satsingsområder: Internasjonalisering - Fakultetet skal styrke sin internasjonale profil Digitalisering Fakultetet skal ta i bruk potensialet som ligger i teknologien på alle områder Innovasjon Fakultetet skal utvikle og synliggjøre våre fags innovasjonspotensial Tilstedeværelse - Fakultetet skal videreutvikle og utnytte sin rolle som et flercampusfakultet HSL bruker FNs bærekraftsmål som grunnlag for sine prioriteringer.

7 <STRATEGIOMRÅDENE> Akademisk frihet og troverdighet forskning og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid Fakultetet skal styrke sin forskningskvalitet og -aktivitet sikre høy kompetanse gjennom målrettet rekruttering videreutvikle forskningsgruppeordningen og forskningslederkompetansen øke publiseringsaktiviteten gjennom å satse på publiseringssterke forskningsgrupper og enkeltforskere identifisere og støtte miljøer som kan konkurrere om toppforskningsmidler være ledende på samisk forskning og urfolksforskning synliggjøre fakultetet som en attraktiv arbeidsplass og samarbeidspartner for utenlandske forskere og institusjoner tilgjengeliggjøre forskningsresultater og forskningsdata der det er mulig Fakultetets fagmiljø skal delta og være aktiv i forskning som angår de globale samfunnsutfordringene identifisere og stimulere potensielle miljøer for tverrfaglig, forskningssamarbeid, og prioritere ressurser til disse miljøene øke andelen søknader innenfor de tverrfaglig orienterte nasjonale og internasjonale forskningsprogrammene Fakultetet skal ha internasjonalt konkurransedyktige ph.d.-utdanninger av høy kvalitet rekruttere godt kvalifiserte søkere til sin ph.d.-utdanning gjennom tydelig definerte prosjekter forankret i forskningsgrupper/fagmiljø redusere studentenes gjennomføringstid ved å styrke veilederkompetansen gi god administrativ støtte i alle faser av ph.d.-utdanningen legge til rette for etablering av årskull i ph.d.-utdanningen på fakultetet synliggjøre og nyttiggjøre forskningen som ph.d.-stipendiater utfører

8 Engasjerende og aktuelle utdanninger Fakultetet skal kontinuerlig forbedre utdanningskvaliteten sikre helhetlige studie- og programdesign som tar i bruk studentaktive læringsformer tydeliggjøre sammenhengen mellom forskning og utdanning ivareta kvaliteten på profesjonsutdanningene og styrke samarbeidet mellom dem videreutvikle det arktiske perspektivet i barnevern og sosialfaglig arbeid gjennom tettere samarbeid mellom utdanning, forskning og forskningsfeltet øke andelen meritterte undervisere som vil være en ressurs for kollegaer Fakultetet skal ha attraktive og synlige utdanninger sikre at studieprogrammene har samfunnsrelevans gjennom dialog med studenter, samfunns- og arbeidsliv knytte disiplinutdanningene bedre opp mot arbeidslivet, eksempelvis gjennom praksisordninger bidra til å øke UiT-studentenes kunnskap om samisk kultur og historie, samfunns- og næringsliv videreutvikle innovative elementer i utdanningene skape og videreutvikle gode læringsmiljø sikre at fagmiljøene bidrar aktivt med sin fagkompetanse i rekrutteringsarbeidet legge til rette for studentenes fagpolitiske arbeid, faglige identitet og sosiale engasjement Fakultetet skal styrke sin posisjon som tilbyder av innovative digitale og fleksible utdanningstilbud øke andelen digitale og fleksible emner og program utarbeide digitale læringsressurser for alle typer studenter (campus/ikke campus) styrke samarbeidet med aktuelle partnere på evu-feltet

9 Fakultetet skal ha nasjonalt ledende lærerutdanninger utnytte aktivt resultater fra ProTed i alle lærerutdanningene tilrettelegge for større gjensidig nysgjerrighet, anerkjennelse og samarbeid mellom disiplinfag og lærerutdanning øke humanioramiljøenes deltakelse i lærerutdanningene utvikle plan og etablere lektorutdanning i realfag ved campus Narvik i samarbeid med IVT- og NTfakultetet

10 Kreativitet og engasjement innovasjon og formidling Fakultetet skal være universitetets mest synlige fagmiljø og aktive formidlingsenhet styrke fakultetets synlighet internt og eksternt ved felles innsats av ledelse, fagmiljø og administrasjon øke formidlingen i nasjonale og internasjonale kanaler styrke formidlingen på samisk Fakultetet skal bli sterkere på forskningsdrevet innovasjon og styrke sitt samarbeid med samfunnsog arbeidslivet utvikle og synliggjøre de ulike fagenes kvalitative innovasjonspotensial i form av nye begrep, teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med offentlig og privat sektor bruke erfaringer fra universitetsskole- og universitetsnavprosjektet til å videreutvikle samarbeidet med avtakerfeltet

11 Nærhet og engasjement Arbeidsmiljø og organisasjon Fakultetets ansatte skal bidra til kompetanse og kvalitet alle ledere skal tilbys lederopplæring og ledermøter/lederseminar skal videreutvikles rekruttere dyktige medarbeidere og sikre rekruttering av det underrepresenterte kjønn sikre at medarbeidernes kompetanse blir nyttiggjort sikre godt samarbeid og god kommunikasjon uavhengig av geografisk lokalisering etablere gode overgangsordninger for midlertidige ansatte videreføre og videreutvikle eksisterende seniorpolitikk videreutvikle medarbeidernes kompetanse og kapasitet, og ivareta likestilling Fakultetets ansatte skal gis myndighet og ansvar gjennomføre medarbeidersamtale med alle stimulere til samarbeid på tvers av fag, fag og administrasjon, og mellom enheter utvikle arenaer for erfaringsutveksling og kompetanseoverføring oppfordre til å forbedre og effektivisere rutiner Fakultetets ansatte skal opptre med åpenhet og respekt arbeide for at prosesser og beslutninger skal være åpne og formidles tydelig ha en imøtekommende holdning til kolleger, studenter og eksterne samarbeidspartnere styrke informasjonsarbeidet internt og synliggjøre virksomheten eksternt sikre at alle enheter har faglig/sosiale fellestiltak

12 Rapport Fakultetsstyremøte, runde med instituttledere Gruppe: Linda, Ketil og Tor Ivar Punktene under angir i grove trekk hva samtalen med de tre gruppene av fakultetsstyre medlemmer dreide seg om, samt hvilke spørsmål og eventuelle konklusjoner som kom opp. Tiltak/ handlingsplan? På hvilken måte bør HSL-fak styre implementeringen av strategien? Paradoks: Vi har bredere og mer sprikende institutt enn før, noe som fører til en stadig bredere emneportefølje, samtidig som forskningsstrategien blir stadig smalere. Er dette en gunstig situasjon? Digitalisering/ fleksibilisering: o Viktig å skille de to fra hverandre, selv om de ofte blir brukt om hverandre da alle fleksibiliserte emner inneholder, i større eller mindre grad, en digital komponent. o Fleksibiliserte tilbud bør ikke implementeres ukritisk. Prinsippet bør være at man kun lager et fleksibelt tilbud der hvor et vanlig campus tilbud er umulig å gi. Tverrfaglighet er vektlagt i strategien. Hvordan er dette sett opp mot flerfaglighet? Ledergruppa har en relativt ensartet alderssammensetning. Bør strategiarbeid i større grad involvere andre (fortrinnsvis yngre) deltagere (for eksempel referansegrupper sammensatt av studenter/ student tillitsvalgte)? PhD situasjonen: o Bred enighet om at problemet med gjennomstrømming må gis pri 1 o Aktuelle tiltak: Enda bedre siling av kandidater (fokus på prosjektenes gjennomførbarhet) Alternativt: lyse ut ferdig utarbeidede prosjekt. Ulempe: en mulig reduksjon av statusen til PhD studentene, må veies opp mot en sannsynlig økt gjennomstrømming. Humaniora inn i lærerutdanningen: o Innebærer dette tilpasning av disiplinfagene eller ikke? o Behov for bedre kommunikasjon Generelt punkt: synliggjøring av behovet for språkkompetanse Humaniora inn i/ tettere på naturvitenskap o Hvordan oppnå dette? Toppstyrt (a la ARC)? Nedenfra: Styrt av forskningsinteresser til enkeltforskere, og deretter tilført stimuleringsmidler?

13 Gruppe Anne Britt, Odd Arne og Bente Åsne og Anders fra fakultetsstyret Fokus på nord og det arktiske Flere fagmiljøer har internasjonale perspektiver og det kan oppfattes som det er mindre viktig i forhold til prioriteringer Også en utfordring i forhold til topp-kompetanse kvalifisering hvor eksterne evaluatører/kommisjoner påpeker mangel på internasjonal og nasjonal empiri. Fag-og forskning ofte universelle, men den nordlige/arktiske dimensjonen kan dekkes gjennom komparative studier. Internasjonalisering: For få norske reiser ut og relativt få utenlandske kommer inn (bortsett fra ved IRNS). Utvekslingen må være gjenbyrdig i forhold til antall outgoing and incomming skaper læringsmiljøutfordringer. Fakultetsstyreleder + 2 Spørsmål om fokuset på det nordlige/arktiske: eksempel fra Anne Britt: Sosialantropologi jobber med andre deler av verden. Viktig å få med begrepet komparativt i strategien. Sigurd: Digitalisering; hvordan skal vi forstå digitaliseringen i strategien: Alle skal digitalisere sine undervisning. Anne Britt; det er vi ikke særlig glad i. Vi gjør det jo, eksamensprosjekt og instituttet har folk som gjør dette. Styreleder. Det er en fare for å tvinge folk i uit til å forelese, når undervisningsformen er annerledes. Få en nyansering av hva vi mener med digitalisering i strategien. Hva ønsker vi å oppnå med digitalisering? Result har mye opplegg Odd Arne det er ikke enten eller, det er begge deler. Fordelen er deltakelse og demokratisering av undervisning. Se på Alta blir bærekraftig. Tilstedeværelse alle stedene vi er. Styreleder: humaniora i lærerutdanningen føring fra departementet og fakultetet. Viktig at ILP sier noe om dette: Odd Arne: har vært evalueringer. Visjon og intensjon sterkere forgreining inn i masterløpene og lektorutdanningene. Anne Britt: vi er inne i lærerutdanninga og gjort tilpassinger. Eget emne på 10 stp i stedet for ISV emnet på 20 studiepoeng. Styreleder: hva er det som kan gjøres og som ikke bremser utviklingen Odd Arne: tilnærmingen ligger jo der og kan sikkert forbedres i forhold til strukturene. Sigurd: egne emner for alt på lærerutdanningen.

14 Konklusjon: må utredes videre. Nye strukturer må ikke være til hinder for å få flere humaniora fag inn. Urban + 2 til Hvordan tenker strategien implementert på instituttnivå? Anne Britt: vi har en del allerede en del av dette kan ISV forholde oss til og kjenne oss igjen i. Forholdet mellom faglig spesifisering og det vi driver med Anne Britt: er det litt åpent er det rom for handling. Blir det for trangt får vi ikke med det som er utenfor. Komparative perspektiv må inn i strategien. Må orientere oss utover også. Vi må passe på at vi ikke utkonkurreres av naturvitenskapelige fag som enklere kan tilpasse seg UiTstrategien. Odd Arne: viktig å redusere prioriteringer i handlingsplanen i forhold til tidligere. Må være effektivt og gjennomførbart. Fase inn det viktigste først. Handler om penger og kapasitet. Er det et mål om økt internasjonalisering vil påvirke prioriteringene. Ha en tydelig visjon og strategi. Styremedlem: Instituttene blir så store at det presser seg fram ett nivå 4. Kunne noe vært med i strategien som kunne hjelpe i forhold til dette? Anne Britt: Folk er involvert i mange aktiviteter, forskningsgrupper m.m. Mange forskjellige signaler og vi blir sittende i mange dilemmaer. Odd Arne: nasjonale rammeverk i sum bindes opp mange millioner. Svekker handlingsrommet til å være fri innenfor handlingsrommet i strategien. Når fakultetet prioriterer internasjonalisering er det romslige rammer. Budsjettet må gjenspeile prioriteringene i strategien. Vi ligger godt an når vi sammenlikner oss med andre nasjonale aktører, men det kan bli bedre. Internasjonalisering: Vanskelig å få lærere ut selv om det er gode ordninger. Vi sender ut i større grad enn vi får inn. Har med studiefinansiering å gjøre. Styremedlem: vanskelig å motivere norske studenter til å rive seg løs

15 Fra: Nina Hermansen Til: Frode G. Larsen Emne: Fak styremøte Strategi kommentarer Dato: torsdag 15. mars :12:40 Innspill strategi dokument Nasjonal ledende på flere områder, det bør spesifiseres i strategi Urfolk og sosialt arbeid Lærerutdanning Displinfag Må kunne være tydelig på det samiske - Uit sentralt har nedfelt det sentralt, og det bør speiles nedover i systemet på fak og instituttene gjennom link til våre fagmiljøer Formidlingstrategi være tydelig Synlig og relevant i samfunnsdebatten Adm støtte til formidling må stå i strategi Digitalisering i formidling, gode nettsider hvor forskning kommer fram, funker ikke i dag Fak må fronte sin aktivitet på alle kanaler Samfunnskontakten.- hvordan skal det foregå? enkelt forsker? ledelse? Vi bør ha Think Tank årlig, invitere inn folk, være endel av samfunnsutvikling Hvordan være drivkraft og ikke bremsekloss Lab for hele verden - I norsk sammenheng er vi ledende på urfolks forskning og utdanning og har gode internasjonale nettverk på dette området. flercampusmodellen må være tydelig i strategiplanen Samarbeid med offentlig og privat sektor må fremkomme tydeligere Arctice Five - umeå, rovaniemi, luleå og oulu må stå i strategien - Må tørre å rette ressurser mot noe fremheve nærhet til lokalsamfunn Digitaliseringsstrategi Alle forelesninger på være nett, etterspør studentene, podcast, de sier alle studentene etterspør det Flipped classrom Hvordan utnytte disiplin - profesjons sammensetningen på fak

16 Tverrfaglig - flerfaglig? Vi må bli best på våre områder som vi kan konkurrere på. Styremedlemmer spør etter tiltaksplan på instituttnivå for å operasjonalisere strategiplan Må rapportere på aktivitet - mål som er mulig å mål. Skal strategiene mellom instituttene samkjøres? Speed-dating på dette nivå? Ikke, men hvordan samkjøre instituttene på det mange er sterke på? Nina Hermansen Instituttleder Institutt for barnevern og sosialt arbeid UiT Norges Arktiske Universitet

17 <FORSIDE> Strategi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Mennesker og samfunn i Arktis Visjon Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør en forskjell

18 <INNLEDNING> Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning er faglig bredt sammensatt og er lokalisert i Kirkenes, Alta, Harstad og Tromsø. Våre fagområder ivaretar grunnleggende samfunnsmessige og menneskelige verdier. Historie, religion, språk, kunst, kultur, filosofi og samfunnsvitenskap gir nyttig kunnskap i seg selv og bidrar til å sette fenomener og hendelser inn i en større sammenheng. Fakultetets fagmiljøer er svært viktige for universitetets arktiske profil, og skal samtidig bidra aktivt til debatten om de globale utfordringene. Fakultetets forskningsgrupper imøtekommer forventninger om tverrfaglige tilnærminger til framtidas utfordringer, slik de er uttrykt i Drivkraft i Nord: Energi, klima, samfunn og miljø Helse, velferd og livskvalitet Samfunnsutvikling og demokratisering Teknologi Bærekraftig bruk av ressurser HSL-fakultetet har gode forutsetninger for og kompetanse til å samarbeide aktivt med andre fakultet på utvalgte strategiske områder i universitetets sentrale strategi. Fakultetet vil ta initiativ til å styrke det samiske perspektivet i utdanning og forskning, samt være en pådriver til å etablere en tverrfaglig arena innen naturbasert reiseliv. I forskning på globale utfordringer som integrering, migrasjon og konflikter vil fagmiljøene bidra i aktuelle fellessatsinger sammen med andre fakulteter. Fakultetet skal fortsette sin deltakelse i tverrfakultære satsinger innen alternativ energi og helse og velferd, og sikre at de humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver blir ivaretatt og videreutviklet. Gjennom å ta en aktiv rolle vil fakultetet fornye egne fagområder og tilføre kompetanse til UiTs satsingsområder. Fakultetet vil særlig satse på fagmiljø som er fremst på sine felt nasjonalt og internasjonalt, og samtidig ta ansvaret for kunnskapsutvikling som er relevant for det nordnorske samfunnet og forståelsen av menneskers liv og påvirkning på samfunnsutvikling i nordområdene. Likestilling mellom kjønnene skal fortsatt være grunnleggende for hele den faglige virksomheten. Dette innebærer blant annet en tydeliggjøring av et kjønnsperspektiv i utdanning og forskning. I strategiperioden skal fakultetet ha følgende gjennomgående satsingsområder: Internasjonalisering - Fakultetet skal styrke sin internasjonale profil Digitalisering Fakultetet skal ta i bruk potensialet som ligger i teknologien på alle områder Innovasjon Fakultetet skal utvikle og synliggjøre våre fags innovasjonspotensial Tilstedeværelse - Fakultetet skal videreutvikle og utnytte sin rolle som et flercampusfakultet

19 <STRATEGIOMRÅDENE> Akademisk frihet og troverdighet forskning og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid Fakultetet skal styrke sin forskningskvalitet og -aktivitet sikre høy kompetanse gjennom målrettet rekruttering videreutvikle forskningsgruppeordningen og forskningslederkompetansen øke publiseringsaktiviteten gjennom å satse på publiseringssterke forskningsgrupper og enkeltforskere identifisere og støtte miljøer som kan konkurrere om toppforskningsmidler synliggjøre fakultetet som en attraktiv arbeidsplass og samarbeidspartner for utenlandske forskere og institusjoner tilgjengeliggjøre forskningsresultater og forskningsdata der det er mulig Fakultetets fagmiljø skal delta og være aktiv i forskning som angår de globale samfunnsutfordringene identifisere og stimulere potensielle miljøer for tverrfaglig, forskningssamarbeid, og prioritere ressurser til disse miljøene øke andelen søknader innenfor de tverrfaglig orienterte nasjonale og internasjonale forskningsprogrammene Fakultetet skal ha internasjonalt konkurransedyktige ph.d.-utdanninger av høy kvalitet rekruttere godt kvalifiserte søkere til sin ph.d.-utdanning gjennom tydelig definerte prosjekter forankret i forskningsgrupper/fagmiljø redusere studentenes gjennomføringstid ved å styrke veilederkompetansen gi god administrativ støtte i alle faser av ph.d.-utdanningen legge til rette for etablering av årskull i ph.d.-utdanningen på fakultetet synliggjøre og nyttiggjøre forskningen som ph.d.-stipendiater utfører

20 Engasjerende og aktuelle utdanninger Fakultetet skal kontinuerlig forbedre utdanningskvaliteten sikre helhetlige studie- og programdesign som tar i bruk studentaktive læringsformer tydeliggjøre sammenhengen mellom forskning og utdanning ivareta kvaliteten på profesjonsutdanningene og styrke samarbeidet mellom dem videreutvikle det arktiske perspektivet i barnevern og sosialfaglig arbeid gjennom tettere samarbeid mellom utdanning, forskning og forskningsfeltet øke andelen meritterte undervisere som vil være en ressurs for kollegaer Fakultetet skal ha attraktive og synlige utdanninger sikre at studieprogrammene har samfunnsrelevans gjennom dialog med studenter, samfunns- og arbeidsliv bidra til å øke UiT-studentenes kunnskap om samisk kultur og historie, samfunns- og næringsliv videreutvikle innovative elementer i utdanningene skape og videreutvikle gode læringsmiljø sikre at fagmiljøene bidrar aktivt med sin fagkompetanse i rekrutteringsarbeidet legge til rette for studentenes fagpolitiske arbeid, faglige identitet og sosiale engasjement Fakultetet skal styrke sin posisjon som tilbyder av innovative digitale og fleksible utdanningstilbud, inkludert etter- og videreutdanning øke andelen digitale og fleksible emner og program utarbeide digitale læringsressurser for alle typer studenter (campus/ikke campus) styrke samarbeidet med aktuelle partnere på evu-feltet

21 Fakultetet skal ha nasjonalt ledende lærerutdanninger utnytte aktivt resultater fra ProTed i alle lærerutdanningene tilrettelegge for større gjensidig nysgjerrighet, anerkjennelse og samarbeid mellom disiplinfag og lærerutdanning humanioramiljøene skal delta mer aktivt i lærerutdanningene utvikle plan og etablere lektorutdanning i realfag ved campus Narvik i samarbeid med IVT- og NTfakultetet

22 Kreativitet og engasjement innovasjon og formidling Fakultetet skal være universitetets mest synlige fagmiljø og aktive formidlingsenhet styrke fakultetets synlighet internt og eksternt ved felles innsats av ledelse, fagmiljø og administrasjon øke formidlingen i nasjonale og internasjonale kanaler styrke formidlingen på samisk Fakultetet skal bli sterkere på forskningsdrevet innovasjon og styrke sitt samarbeid med samfunnsog arbeidslivet utvikle og synliggjøre de ulike fagenes kvalitative innovasjonspotensial i form av nye begrep, teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med offentlig og privat sektor bruke erfaringer fra universitetsskole- og universitetsnavprosjektet til å videreutvikle samarbeidet med avtakerfeltet

23 Nærhet og engasjement Arbeidsmiljø og organisasjon Fakultetets ansatte skal bidra til kompetanse og kvalitet alle ledere skal tilbys lederopplæring og ledermøter/lederseminar skal videreutvikles rekruttere dyktige medarbeidere og sikre rekruttering av det underrepresenterte kjønn sikre at medarbeidernes kompetanse blir nyttiggjort sikre godt samarbeid og god kommunikasjon uavhengig av geografisk lokalisering etablere gode overgangsordninger for midlertidige ansatte videreføre og videreutvikle eksisterende seniorpolitikk videreutvikle medarbeidernes kompetanse og kapasitet, og ivareta likestilling Fakultetets ansatte skal gis myndighet og ansvar gjennomføre medarbeidersamtale med alle stimulere til samarbeid på tvers av fag, fag og administrasjon, og mellom enheter utvikle arenaer for erfaringsutveksling og kompetanseoverføring oppfordre til å forbedre og effektivisere rutiner Fakultetets ansatte skal opptre med åpenhet og respekt arbeide for at prosesser og beslutninger skal være åpne og formidles tydelig ha en imøtekommende holdning til kolleger, studenter og eksterne samarbeidspartnere styrke informasjonsarbeidet internt og synliggjøre virksomheten eksternt sikre at alle enheter har faglig/sosiale fellestiltak