R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i Hordaland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Transkript

1 Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i 2017 R A P P O Hordaland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag R T Rådgivende Biologer AS 2661

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i Hordaland, Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag FORFATTERE: OPPDRAGSGIVER: Linn Eilertsen, Conrad J. Blanck og Torbjørg Bjelland Miljødirektoratet OPPDRAGET GITT: RAPPORT DATO: 21. april mai 2018 RAPPORT NR: M-NUMMER: ANTALL SIDER: ISBN NR: 2661 M EMNEORD: - Biologisk mangfold - Naturtyper - Vegetasjon - Skogvern - Kryptogamer - Rødlistearter - Død ved RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Rapporten må ikke kopieres ufullstendig uten godkjenning fra Rådgivende Biologer AS. Forsidebilde: Gammel furu i området for aktuell utvidelse av Urvatnet naturreservat. Foto: Linn Eilertsen.

4 FORORD På oppdrag fra Miljødirektoratet fikk Rådgivende Biologer AS ansvar for å gjennomføre naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i Denne rapporten viser resultatene fra undersøkelsene av lokalitetene i Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Rådgivende Biologer AS takker Miljødirektoratet for oppdraget. En stor takk også til Håkon Holien (HiNT) for bistand til artsbestemmelser av knappenålslaver og til Hans Blom (NIBIO) for hjelp til artsbestemmelser av moser. Bergen, 22. mai 2018 INNHOLD Forord... 4 Sammendrag... 5 Innledning Datagrunnlag og metode Hordaland Ulven Nord Ulven Øst Nord-Trøndelag Utvidelse av Kvamsfjellet naturreservat Kvernå Skatlandstrand Bjørnåsen Aursundli Utvidelse av Mariafjellet naturreservat Grønlandet Sør-Trøndelag Almåskroken privat del Utvidelse av Urvatnet og Litlbumyra naturreservat Granholtet ved Byna Granholtet ved Orkla Referanser Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 2661

5 SAMMENDRAG Eilertsen, L., C. J. Blanck & T. Bjelland Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i Hordaland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Rådgivende Biologer AS, rapport 2661, 83 sider, ISBN På oppdrag fra Miljødirektoratet fikk Rådgivende Biologer AS ansvar for å gjennomføre naturfaglige registreringer av skogarealer Statskogs grunn i Denne rapporten viser resultatene fra undersøkelsene av lokalitetene i Hordaland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. VERNEVERDIGE OMRÅDER Totalt ble et areal på 79,4 km 2 fordelt på 13 undersøkelsesområder undersøkt for naturverdier: To i Hordaland, syv Nord-Trøndelag og fire Sør-Trøndelag (figur 1). Nedenfor er det gitt et kort sammendrag for hvert enkelt område og en oversikt over verdivurderingen er gitt i tabell 1. To undersøkelsesområder hadde ingen partier med skog som ble vurdert som verneverdig og de elleve gjenstående verneverdige lokalitetene dekker totalt et areal på 36,6 km 2, med et snitt på 2,8 km % av det undersøkte området blir altså ansett som verneverdig. Det minste foreslåtte verneområdet er under 1 km 2 (Granholtet ved Orkla), mens det største er rundt 15 km 2 (Utvidelse Kvamsfjellet naturreservat). Av de verneverdige områdene ligger 33,92 km 2 (92,3 %) i Nord-Trøndelag, 1,83 km 2 (5,0 %) i Sør- Trøndelag og 1,00 km 2 (2,7 %) i Hordaland. De foreslåtte verneområdene varierer en del i verdivurdering, men de fleste ligger mellom en (*) og to (**) stjerner, som tilsvarer lokalt og regionalt viktig. En lokalitet er vurdert å ha to til tre (**/***), som tilsvarer regionalt til nasjonalt viktig. Seks (54,5 %) av de elleve verneverdige områdene ligger i mellomboreal vegetasjonssone, fire (36,4 %) i nordboreal og bare en (0,1 %) i boreonemoral vegetasjonssone. KJERNEOMRÅDER/NATURTYPER Tabell 2 viser en oversikt over nyregistrerte naturtypelokaliteter etter DN håndbok 13 i prosjektet. Totalt 34 nye kjerneområder/naturtypelokaliteter med et totalareal på 1925,9 daa ble registrert. To (5,9 %) lokaliteter ble vurdert som regionalt viktig (A-verdi), 20 (58,8%) ble vurdert som viktig (B-verdi) og tolv (35,3 %) ble vurdert som lokalt viktig (C-verdi). Gammel barskog utgjør naturtypen med høyest antall og størst areal. Totalt seks figurer med rødlistede naturtyper ble registrert i prosjektet. Av disse var to kystgranskog (EN) registrert i Skatlandstrand og Bjørnåsen i Namdalseid kommune og fire høgstaudegranskog (NT), hvor en er registrert i Kvernå i Steinkjer kommune, en i Urvatnet og Litlbumyra i Meldal kommune og to i Mariafjellet i Lierne kommune. En stor del av arealene som er kartlagt som verneverdige i 2017 ligger i mellomboreal sone hvor det generelt er lite rødlistede naturtyper av skog slik rødlisten for naturtyper er definert. RØDLISTEARTER Tabell 3 viser en oversikt over nyregistrerte rødlistearter for undersøkelsesområdene etter rødlisten for 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Rødlistearter som var registrert fra før er oppgitt i beskrivelsen av hvert enkelt område. Totalt ble det registrert 15 nye forekomster av rødlistearter fordelt på seks unike arter, der tre har rødlistekategori NT, to VU og en EN. Lav er organismegruppen med flest rødlistefunn (11 stk.), noe som delvis gjenspeiler kartleggernes spisskompetanse, men også forholdene i de undersøkte områdene. Mange funn av gubbeskjegg (NT) i Nord- og Sør-Trøndelag er som forventet siden barskog i Midt-Norge er et kjerneområde for arten. Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 2661

6 Det er gjort flest rødlistefunn i Nord-Trøndelag og det henger først og fremst sammen at det er undersøkt større arealer i dette fylket i forhold til de andre. Det påpekes at det er potensial for flere rødlistefunn av særlig moser og sopp i en del av områdene. Tabell 1. Lokaliteter undersøkt for naturverdier med en del nøkkeltall. Areal U utgjør undersøkelsesareal og Areal V verneverdig areal. Nr. 1 Undersøkelsesområde Fylke 2 Kommune Veg.- Høydeintervall sone 3 (m) ArealU (daa) ArealV (daa) Registrant 4 Verdi 1 Ulven Nord HRD Os BN LE, TB, CB */** 2 Ulven Øst HRD Os BN CB 0 3 Utv. Kvamsfjellet NR NTR Steinkjer NB LE, CB */** 4 Kvernå NTR Steinkjer NB LE, CB ** 5 Skatlandstrand NTR Namdalseid MB LE, TB ** 6 Bjørnåsen NTR Namdalseid MB LE, TB ** 7 Aursundli NTR Namsos MB LE, TB * 8 Utv. Mariafjellet NR NTR Lierne NB LE **/*** 9 Grønlandet NTR Nærøy NB LE */** 10 Almåskroken - privat del STR M. Gauldal MB LE, TB 0 11 Utv. Urvatnet og Litlbumyra NR STR Meldal MB LE, TB */** 12 Granholtet ved Byna STR Rennebu MB LE, TB * 13 Granholtet ved Orkla STR Rennebu MB LE, TB * Merknader 1 Nummer henviser til nummer på kart i figur 1. 2 Fylker: HRD = Hordaland, NTR = Nord-Trøndelag, STR = Sør-Trøndelag 3 Vegetasjonssoner: BN = Boreonemoral, MB = Mellomboreal, NB = Nordboreal 4 Registrant-initialer (alfabetisk): CB = Conrad J. Blanck, LE = Linn Eilertsen, TB = Torbjørg Bjelland Tabell 2. Antall og areal av nyregistrerte kjerneområder/naturtypelokaliteter etter DN-håndbok 13. Naturtyper markert med rød skrift er rødlistede naturtyper jf. Lindgaard & Henriksen Naturtype Kode Ant. Areal Ant. Areal Ant. Areal Tot. Areal Tot. Ant. A A (daa) B B (daa) C C (daa) (daa) Frisk næringsrik "natureng" slått D Lågurt -hasselkratt F Gammel barskog F , , ,9 Gammel granskog F Skogsbekkekløft F , ,6 Nytt brannfelt med fattig utforming F Kystgranskog (EN) F Høgstaudegranskog (NT) F , ,4 Rik sumpskog F Lågurtgranskog F Total , , ,9 Tabell 3. Oversikt over nyregistrerte rødlistearter med antall områder arten ble registrert for hvert fylke. Rødlistekategori etter Henriksen & Hilmo Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistekat. HRD NTR STR Total Karplante Fraxinus excelsior Ask VU 1 1 Lav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 1 1 Chaenotheca cf. Hygrophila Sumphodenål EN 1 1 Sclerophora amabilis Praktdoggnål VU 1 1 Sopp Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 3 3 Total Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 2661

7 Figur 1. Geografisk plassering av undersøkelsesområdene for prosjektet. Nummerering av områdene er tatt fra tabell 1. SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSESOMRÅDENE Hordaland Ulven nord og Ulven øst, Os kommune Begge områdene er dominert av fattige vegetasjonstyper, men i Ulven nord er det registrert små arealer med rik edelløvskog, et brannfelt og noen hule eiker. Skogen er ikke veldig gammel i noen av områdene. Få rødlistearter er registrert. Ulven nord er vurdert å ha lokal til regional verdi (*/**) og vil i noen grad fange opp rike skogtyper og skogsarealer med høy bonitet, samt et brannfelt, som er mangelfullt dekket i skogvernet. Ulven øst er vurdert til uten spesiell verdi (0). Nord-Trøndelag Utvidelse av Kvamsfjellet naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag Dette er et stort område med myr, fjell og skog, dominert av fattig vegetasjon. Innenfor avgrensingsforslaget til vern er det avgrenset syv små kjerneområder, derav fem med gammel barskog og to bekkekløfter. Det er sparsomme innslag av den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog i de gamle granskogene. To rødlistearter i kategori VU og NT er registrert og området er vurdert å ha lokal til regional verdi (*/**). Avgrensingsforslaget vil ikke fange opp skog i lavereliggende terreng eller på høy bonitet, som er lavt dekket opp i skogvernet. Området kan, dersom det slås sammen med nærliggende Kvamsfjellet naturreservat, skape større grad av økologisk sammenheng. Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 2661

8 Kvernå, Steinkjer kommune Dette er også et stort område med mye myr i tillegg til skog. Fattig vegetasjon dominerer og det er kun små innslag av høystaude og lågurtvegetasjon. Flere gamle granskoger er registrert innenfor området, samt den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog. De totalt åtte kjerneområdene innenfor avgrensingsforslaget er relativt små, men potensialet for rødlistearter, særlig moser, sopp og lav, blir vurdert som stort på grunn av større forekomster av liggende død ved i kjerneområdene. Fra før har det blitt registrert to rødlistearter tilknyttet skogene, og i tillegg ble gubbeskjegg (NT) registrert under feltundersøkelsen. Området er vurdert som regionalt verdifullt (**). Området vil i liten grad fange opp skogsarealer med høy bonitet eller skog i lavereliggende områder, som er lavt dekket opp i skogvernet. Avgrensingsforslaget vil i hovedsak fange opp gammel granskog, og små partier med rikere granskog. Skatlandsstrand, Namdalseid kommune Deler av området var godt undersøkt fra før, det var registrert en gammel barskog, en kystgranskog og flere rødlistede arter tilknyttet disse kjerneområdene. Vegetasjonen er utelukkende fattig og deler av skogen i området er påvirket av hogst, blant annet i forbindelse med etablering av ny kraftlinje. Et nytt kjerneområde og en ny rødlisteart ble registrert på befaringen. Området er vurdert som regionalt verdifullt (**). Avgrensingsforslaget vil fange opp arealer som er vurdert som mangelfullt dekket i skogvernet regionalt sett, nemlig boreal regnskog (kystgranskog) og/eller gammel sumpskog. Bjørnåsen, Namdalseid kommune Her var det også gjort undersøkelser tidligere og to kjerneområder var registrert, en gammel granskog og et våtmarksmassiv, begge med A-verdi. Seks rødlistede lavarter var registrert fra før, derav to i kategorien sterkt truet (EN), og en rødlistet sopp ble registrert på befaringen. Området har utelukkende fattig vegetasjon og er preget av både plantefelt og hogstfelt. Det er likevel foreslått å avgrense hele det undersøkte området i forslag til vern siden antall rødlistearter i høye kategorier er såpass høyt. Området er vurdert som regionalt verdifullt (**) og avgrensingsforslaget vil dekke opp regionale mangler i skogvernet i form av boreal regnskog (kystgranskog) og/eller gammel sumpskog. Aursundli, Namsos kommune Fra før var det registrert store områder med intakt høgmyr i området. Naturverdiene når det gjelder skog i dette området er nokså begrenset og er knyttet til en bekkekløft og noe eldre blandingsskog av gran og furu som ikke har høye nok kvaliteter til å kartlegges som kjerneområder/naturtype. Epifyttfloraen er generelt fattig. Ingen rødlistearter var registrert fra før innenfor området og det ble kun registrert gubbeskjegg (NT) på befaringen. Området er vurdert som lokalt verdifullt (*), det har noe potensial for utvikling av større naturverdier på sikt og vil fange opp naturtypen bekkekløft som er mangelfullt dekket i skogvernet regionalt sett. Utvidelse av Mariafjellet naturreservat, Lierne kommune Området er stort og omfatter en del fjellpartier i sør, men mot nord er det store skogsarealer på vekselvis rik berggrunn. Området har forekomster av den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT), en bekkekløft og noe eldre skog med stort potensial for utvikling av naturverdier på sikt. En forekomst av en rødlisteart i kategorien sterkt truet (EN) er registrert på sterkt nedbrutt gran, og svartsonekjuke (NT) og gubbeskjegg (NT) finnes spredt i hele området. Det er vurdert å være potensial for flere rødlistefunn, særlig knyttet til død ved og området er samlet vurdert å ha regional til nasjonal verdi (**/***). Området vil i noen grad fange opp rike skogtyper og skogsarealer med høy bonitet som er mangelfullt dekket på landsbasis, men vil ikke fange opp skog i lavereliggende områder. Den totale størrelsen av Mariafjellet naturreservat med den foreslåtte utvidelsen vil sikre et stort sammenhengende skogsområde, med betydelig potensial for utvikling av gammelskog og tilhørende artsmangfold. Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 2661

9 Grønlandet, Nærøy kommune Store deler av det undersøkte området ligger over tregrensen og har mye åpent berg og fjellvegetasjon. Naturverdiene i området er knyttet til to lokaliteter i lavereliggende deler med gammel granskog og forekomst av den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT). Det er et tydelig bergartsskille i nordsør retning, bærlyng og blåbærskoger dominerer i vest, og høgstaudeskog og lågurtskog i øst. Eofyttfloraen er nokså rik. Ingen rødlistearter var registrert fra før innenfor området og det ble kun registrert svartsonekjuke (NT) på befaringen. Det vurderes å være potensial for ytterligere rødlistefunn. Området er vurdert som lokalt til regionalt verdifullt (*/**). Området vil i noen grad fange opp skogarealer på rikere grunn. Sør-Trøndelag Almåskroken privat del, Midtre Gauldal kommune Området består av påvirket og delvis plantet skog, i varierende alder og med svært få innslag av interessante eller rødlistede arter. Et par bekker renner gjennom lokaliteten, uten at det dannes bekkekløfter langs disse. I nedre del var det innslag av rikere vegetasjon med lågurter, men ingen kalkkrevende arter. Det var ikke grunnlag for å avgrense kjerneområder eller rødlistede naturtyper og området er vurdert å være uten spesiell naturverdi (0). Området vil i liten grad fange opp mangler i skogvernet. Utvidelse av Urvatnet og Litlbumyra naturreservat, Meldal kommune Naturverdiene i området er først og fremst knyttet til gammel barskog. Det er avgrenset to kjerneområder med gammel barskog med B-verdi innenfor avgrensingsforslaget. Det er mye hengelav på trærne i området, og to av de registrerte artene er rødlistede. Isolert sett er det aktuelle området for vern vurdert til lokalt til regionalt verdifullt (*/**). Dersom man ser området i sammenheng med de tidligere foreslåtte utvidelsene av Urvatnet naturreservat vil nok to stjerner (**) være mer riktig. Den totale størrelsen av naturreservatet med til sammen tre tidligere foreslåtte utvidelser vil sikre et stort sammenhengende skogsområde, med betydelig potensial for utvikling av gammelskog og tilhørende artsmangfold. Granholtet ved Byna, Rennebu kommune Det undersøkte området er lite og naturverdiene i området er knyttet til en bekkekløft med litt eldre skog. Fattig vegetasjon dominerer. Epifyttfloraen er middels rik, det er store mengder hengelav på gran, men bare en rødlisteart i kategorien NT er registrert. Området er vurdert til lokalt verdifullt (*). Området vil ikke fange opp skog i lavereliggende områder, på høy bonitet eller rik berggrunn som er vurdert som mangelfullt dekket opp i skogvernet på landsbasis. Avgrensingsforslaget vil imidlertid fange opp naturtypen bekkekløft som er vurdert som mangelfullt dekket i skogvernet regionalt sett. Granholtet ved Orkla, Rennebu kommune Området er bare 100 daa og består av en svært bratt, nordvendt skogkledd li med gran inntil Orkla. Kunnskapen om lav, moser og sopp i lokaliteten er mangelfull på grunn av vanskelige undersøkelsesforhold, men det vurderes å være rimelig sikkert at området har verdi som gammel granskog, med sannsynlig forekomst av minst en rødlisteart i kategori NT. Området er vurdert til lokalt verdifullt (*). Området vil ikke fange opp skog i lavereliggende områder, på høy bonitet eller rik berggrunn som er vurdert som mangelfullt dekket opp i skogvernet på landsbasis. Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 2661

10 INNLEDNING Ved behandling av St. meld. 14 ( ) Natur for livet er det vedtatt et mål om 10 % skogvern. Stortinget har videre i anmodningsvedtak for budsjettåret 2016 bedt om en ny gjennomgang av Statskog SFs ordinære skogeiendommer for verneverdig skog, og legge til rette for at verneverdig skog i deres eie kan vernes etter naturmangfoldloven. Denne rapporten er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak og det er undersøkt områder i Hordaland og Trøndelag. Områdene som er undersøkt er valgt ut av Miljødirektoratet og Fylkesmennene. Områdene er vurdert etter Miljødirektoratet sin metodikk for vurdering av verneverdig skog og mangler i skogvernet er vurdert i forhold til Evaluering av norsk skogvern i 2016 (Framstad mfl. 2017). Beskrivelsen av lokalitetene er lagt opp slik at de skal kunne leses uavhengige av hverandre. DATAGRUNNLAG OG METODE I brev fra Miljødirektoratet datert 7. juni 2007 er det redegjort for en egen mal for metodikk og rapportering for naturfaglige registreringer i skog. Denne gjengis her og i tillegg utdypes enkelte av punktene. For hver av lokalitetene er det gjengitt en tabell med et utvalg av de mest interessante artsforekomstene, tabell for verdivurdering, kart med avgrensingsforslag for vern med naturtyper/kjerneområder. I tillegg er det inkludert fotodokumentasjon. FELTARBEID Her er det oppgitt hvem som har utført registreringen og hvilken dato feltarbeidet ble utført. Det er også beskrevet hvilke deler av området som ble befart og hvor godt lokaliteten ble dekket. Værforholdene dagen feltarbeidet ble utført er kort beskrevet og tidspunkt på året er vurdert i forhold til hvor gunstig det var for organismegruppene som ble registrert. UTVELGELSE AV OMRÅDE Områdene som er undersøkt er gitt av Miljødirektoratet. Naturtypedata og informasjon om vern er undersøkt i Naturbasen og i Narin. I tillegg er det gjort søk i Artsdatabankens artskart ( BELIGGENHET, NATURGRUNNLAG Beliggenheten, inkludert høydespennet og eksposisjonen, innen hver lokalitet, samt topografien i landskapet rundt er beskrevet. Informasjon om geologi og løsmasser er hentet fra kartinnsynet til Arealisdata på nett ( og informasjon om klimaet er hovedsakelig hentet fra nettsiden eklima.met.no eller Inndelingen av vegetasjonssoner og -seksjoner følger Moen (1998). Siden områdene skal undersøkes for mulige skogverninteresser, er inngrep som granplantefelt, hogstflater og skogsbilveier normalt ikke inkludert i naturtypene, men kan finnes ellers i det undersøkte området. VEGETASJON Her redegjøres det for hovedtrekkene og variasjonen i vegetasjon og i treslagsfordelingen. Karakteristiske trekk ved karplantefloraen er også gitt her. Vegetasjonstypeinndelingen følger Fremstad (1997) og rødlista naturtyper følger Lindgaard & Henriksen (2011). For å vurdere forekomst av «rike vegetasjonstyper», følger vi Gaarder mfl. (2008), som setter denne grensen ved det som er rikere enn småbregneskog. Rådgivende Biologer AS 10 Rapport 2661

11 SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING Videre beskrives alder på skogen (grovt angitt), forekomst av gamle trær, mengde og kontinuitet av død ved, sjiktning, hogstpåvirkning og tekniske inngrep. Dersom skogen inneholder plantefelter er dette også nevnt her. Det må presiseres at alderen på trærne ikke er undersøkt med trebor, men skjønnsmessig vurdert ut fra andre egenskaper, først og fremst tredimensjoner. KJERNEOMRÅDER Her er kjerneområdene/naturtypene etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007) i det undersøkte arealet beskrevet. Nummereringen henviser til geografiske avgrensninger gitt i eget kart. ARTSMANGFOLD Det er gitt en generell beskrivelse av artssammensetningen med vekt på interessante arter, og potensialet for slike, og rødlistearter (Henriksen & Hilmo 2015). Alle interessante artsfunn er gjengitt i egen samletabell. Enkelte funn er belagt i et naturhistorisk museum. For de funnene det ikke er gjort belegg av, er lokaliteten koordinatfestet med GPS (datum EUREF89/WGS84) og dataene vil bli sendt til Artsdatabankens Artskart. Nøkkelelementer er noen ganger diskutert her, mens innslag av rike vegetasjonstyper og variasjon i vegetasjonstyper er gitt i kapittelet om vegetasjon. Det har ikke vært mulig å gi et kvantitativt mål på forekomstene av de registrerte artene. Derfor er dette bare diskutert kvalitativt for et utvalg arter i beskrivelsen for hver lokalitet. Navnsettingen følger Artsnavnebasen til Artsdatabanken. AVGRENSING OG ARRONDERING Her er det undersøkte områdets arrondering beskrevet og avgrensingsforslaget til vern er begrunnet. VURDERING OG VERDISETTING Her diskuteres bl.a. representativitet og sjeldenhet for naturtyper, vegetasjonstyper og arter, egnethet til å ta vare på biomangfold, størrelse og «urørt eller tilnærmet urørt» eller «spesiell naturtype» (jf. naturvernloven). Avgrensning i forhold til biologisk mangfold, landkapsrom etc. er også diskutert. Verdivurdering og samlet verdi er gitt for hvert tilbudt område i en oppsummeringstabell. Nedenfor er parametrene som er benyttet gjengitt (jf. DNs mal for naturfaglige registreringer i skog, juni 2007) og hver av disse er verdivurdert ut fra en «stjernesetting» der: - betyr at kriteriet ikke er relevant 0 ingen stjerner betyr at kriteriet er omtrent fraværende/uten betydning * betyr at kriteriet i liten grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av liten verdi ** betyr at kriteriet oppfylles i middels grad/er godt utviklet/av middels verdi *** betyr at kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi Stjernesetting for hver parameter: Urørthet * En del påvirket av nyere tids inngrep, eksempelvis hogstflater/plantefelt/ungskog og/eller tekniske inngrep som kraftlinje, vei, bygninger, masseuttak etc. ** Moderat påvirkning fra nyere tids inngrep. *** Liten eller ingen negativ påvirkning fra nyere tids inngrep, dvs. dominans av gammelskog (h.kl. IV, V og overaldrig skog), samt få eller ingen tekniske inngrep. Rådgivende Biologer AS 11 Rapport 2661

12 Størrelse i. Nord- og mellomboreal barskog og bjørkeskog: * funksjonelt skogdekt areal under 2 km 2. ** funksjonelt skogdekt areal mellom 2 km 2 og 10 km 2. *** funksjonelt skogdekt areal over 10 km 2. ii. Fattig sørboreal og boreonemoral bar- og blandingsskog: * funksjonelt skogdekt areal under 1 km 2. ** funksjonelt skogdekt areal mellom 1 km 2 og 5 km 2. *** funksjonelt skogdekt areal over 5 km 2. iii. Edellauvskoger, rike lavlandsskoger, boreal regnskog, bekkekløfter, kalkskog etc.: * funksjonelt skogdekt areal under 0,2 km 2. ** funksjonelt skogdekt areal mellom 0,2 km 2 og 0,7 km 2. *** funksjonelt skogdekt areal over 0,7 km 2. Topografisk variasjon * liten topografisk variasjon, ganske ensartete terrengforhold (landskapstyper, eksposisjon, høydespenn etc.). ** en del topografisk variasjon. *** stor topografisk variasjon. Vegetasjonsvariasjon * Vegetasjon relativt homogen, dominans av én eller noen få vegetasjonstyper, liten spredning i spennet av vegetasjonsøkologiske gradienter (tørr-fuktig, fattig-rik). ** Vegetasjon ganske variert, en god del ulike vegetasjonstyper inngår, brukbar spredning i spennet av vegetasjonsøkologiske gradienter. *** Heterogen vegetasjonssammensetning, mange ulike vegetasjonstyper er godt representert (med god arealdekning), stort spenn i vegetasjonsøkologiske gradienter. Arrondering * mindre god (dårlig arrondering, oppskåret område på grunn av inngrep) ** middels god arrondering *** god arrondering (gjerne inkludert hele nedbørsfelt, lisider, ev. lange høydegradienter etc.) Artsmangfold (påvist eller sannsynlig) * Artsmangfoldet er relativt lite variert, med få sjeldne og/eller kravfulle arter. Enkelte signalog/eller rødlistearter forekommer. ** Relativt rikt og variert artsmangfold. Sjeldne og/eller kravfulle arter forekommer, også rødlistearter gjerne relativt rike forekomster og helst i flere økologiske grupper. *** Rikt og variert artsmangfold, eller særlig viktige/rike forekomster av arter i kategori EN og/eller CR. Mange sjeldne og/eller kravfulle arter helst innen mange økologiske grupper og/eller rødlistearter i høye kategorier. Rike vegetasjonstyper * Sparsomt innslag av rike vegetasjonstyper ** En del innslag av rike vegetasjonstyper *** Stort innslag av rike vegetasjonstyper Død ved mengde * lite død ved ** en del død ved i partier *** mye død ved i større partier Død ved kontinuitet * lav kontinuitet ** større partier med middels kontinuitet *** Store partier med høy kontinuitet Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 2661

13 Treslagsfordeling * gran, furu og/eller bjørk dominerer, og det er ubetydelig innslag av andre treslag. ** gran, furu og/eller bjørk dominerer, men det er også betydelig innslag av flere andre treslag. *** mange treslag er godt representert. Gamle trær kriterium både for gamle lauvtrær, edellauvtrær og bartrær * få gamle trær ** en del gamle trær *** mange gamle trær SAMLET VERDI Til sist skal verdiene i forhold til hvert enkelt kriterium sees sammen, og områdene skal gis en samlet vurdering av naturverdi, inndelt i en femdelt skala. - området er uten spesiell naturverdi * området er lokalt verdifullt ** området er regionalt verdifullt *** området er nasjonalt verdifullt **** området er nasjonalt verdifullt og svært viktig Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 2661

14 HORDALAND ULVEN NORD Referansedata Lok. 1 Fylke: Hordaland Kommune Os Dato feltreg: og UTM WGS sentralpunkt: 32N ; Registrant: Linn Eilertsen, Torbjørg Bjelland og Conrad J. Blanck Vegetasjonssone: Boreonemoral Areal: 1004 daa Høyde over havet: moh Verdi: */** FELTARBEIDET Området ble undersøkt av Linn Eilertsen, Torbjørg Bjelland og Conrad J. Blanck 21. juni 2017 og av Conrad Blanck 10. august Det var oppholdsvær med skydekke og greie lysforhold 21. juni 2017, men delvis regn og tåke 10. august Tidspunktet var bra for de fleste planter. Det ble lagt vekt på å befare nordvendte deler av området, hvor det var potensial for naturtypen regnskog med tilhørende rødlistede arter. Tilgangen til skogsarealet rundt militærområdet Ulven leir var avsperret og ikke tilgjengelig. Dette området ble bare observert på avstand. UTVELGELSE AV OMRÅDE Det undersøkte området inngår i prosjektet «Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i 2017». Oppdragsgiver er Miljødirektoratet (MD). Os Kommune har tidligere gjennomført en grov kartlegging av naturtyper i En mer supplerende naturtypekartlegging i kommunen ble gjennomført av Miljøfaglig Utredning i 2012 (Gaarder mfl. 2012). Resultatene er tilgjengelige i Naturbasen. Det ble ikke registrert naturtyper innenfor undersøkelsesområdet under disse undersøkelsene. Rett utenfor grensene for undersøkelsesområdet har det blitt registrert de rødlistede lavartene kyststry (Usnea fragilescens, VU) og gul pærelav (Pyrenula occidentalis, NT) ved Langvatnet på nordvestsiden av Vardafjellet. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG Det undersøkte området ved Ulven i Os kommune ligger på sørøstsiden av Lysefjorden og på nordvestsiden av Fusafjorden. Området utgjøres av Kolskogen, Vetlafjellet, nordvestsiden av Skogafjellet, Ulvenfjellet, spissen av Vardafjellet, Hovland og Hjorthaugen. Berggrunnen i det undersøkte området består hovedsakelig av basalt med innslag av kvartsitt og gabbro. Området har lite løsmasser, mye grunnlendt jordsmonn og fjell i dagen. Årsnedbøren i området er i gjennomsnitt 1770 mm ( , Osøyro, eklima). Sommertemperaturen ligger i snitt på 13,9 C i juli ( , Osøyro, eklima). Februar er kaldeste måned med middeltemperatur på 0,3 C ( , Osøyro, eklima). Middeltemperaturen i løpet av et år ligger på 6,8 C ( , Osøyro, eklima). Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone (Moen 1998) og innenfor sterkt oseanisk seksjon, O3h humid underseksjon som karakteriseres av vestlige vegetasjonstyper og arter som er avhengige av høy luftfuktighet. Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 2661

15 VEGETASJON Området er dominert av fattige vegetasjonstyper som røsslyng-blokkebærskog (A3 jf. Fremstad 1997), bærlyngskog (A2) og blåbærskog (A4). Furu dominerer tresjiktet, men det er også innslag av løvtrær som osp, bjørk, rogn, hassel, ask og eik. Partier består av plantet sitkagran (SE), særlig områdene nær veien, og det er mye spredt sitkagran i det undersøkte området. Med høyden i terrenget blir vegetasjonen gradvis fattigere, hvor furuskog dominerer. På Vetlafjellet og opp mot Ulvenfjellet er det et brannfelt fra I brattlia ved øvre del av brannfeltet og i lia ovenfor Hovlandsvatnet finnes det lågurtedelløvskog (D2) med hassel, eik og ask. Disse to områdene, samt brannfeltet, er registrert som kjerneområder. Langs bekker og fuktige drag er det bjørk, selje og svartor som dominerer tresjiktet. Noen av disse søkkene vendt mot nord hadde potensial til regnskog, men ingen indikatorarter for denne naturtypen ble observert. I tillegg til sitkagran, ble det funnet flere eksemplarer av de svartelistede artene vestamerikansk hemlokk (SE), edelgran (HI) og bulkemispel (SE) ved vassdragene i nærheten av Hovland. SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING På de sørvendte fjellsidene er skogboniteten høy, hvor det er mye plantet gran. På fjelltoppene (fra og med ca. 200 moh) blir boniteten impediment. Det ble foretatt aldersboring på et furutre som ble vurdert å være et av de eldste ut fra dets utforming. Tellingen av årringene resulterte i en alder på rundt 150 år. Alder på skogen i undersøkelsesområdet varierer fra ung skog til skog i sen aldersfase. De eldste skogspartiene finnes på fjelltoppene, ellers er det mest ung skog. Innslagene av løvtrær er som regel yngre enn bartrærne. To gamle hule eiker ble også registrert. Det er noe liggende og stående død ved i området, særlig i de furudominerte områdene, men ikke mye totalt sett. Høyest konsentrasjon av liggende og stående død ved finnes i brannfeltet. Samlet sett vurderes skogstrukturen som variert. Delvis er det spor fra tidligere beite ved skråningene av Vetlafjellet, vest for skytebanen. KJERNEOMRÅDER Nedenfor beskrives hver av naturtypelokalitetene (kjerneområdene) etter malen for naturtypebeskrivelser gitt av Miljødirektoratet. 1 Vetlafjellet- brannfelt Brannfelt, nytt brannfelt med fattig utforming (F1001). Areal: 93 daa. Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Torbjørg Bjelland og Conrad J. Blanck på bakgrunn av eget feltarbeid utført 21. juni Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Vetlafjellet og strekker seg opp mot Ulvenfjellet i Os kommune. Berggrunnen består av basalt og tonalitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er et nytt brannfelt med fattig utforming (F1001). Vegetasjonstyper i lokaliteten er i hovedsak røsslyng-blokkebærfuruskog og noe blåbærskog. I lia opp mot Ulvenfjellet er det innslag av lågurtskog. Her er det avgrenset en naturtypelokalitet med rik edelløvskog. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag. I lia opp mot Ulvenfjellet er det også noe eik og hassel. Røsslyng og einstape dominerer i feltsjiktet. Heiblåfjør og tepperot ble også registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Det var brann i området i 2009 og brannfeltet regnes derfor som relativt nytt. Det er en god del stående død ved i lokaliteten. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel. Del av helhetlig landskap: Brannfeltet inngår i et skogkledd landskap vest for Ulven i Os kommune. Verdivurdering: Det ble ikke registrert spesielle arter av sopp, lav, moser eller karplanter i lokaliteten, selv om det er en god del død ved i lokaliteten. Siden lokaliteten er ganske stor og sterkt preget av brannbildet, vurderes den å være viktig (B-verdi). Det bør gjennomføres undersøkelser av fugl og insekter for å dokumentere verdiene i området ytterligere. 2 Askebotn østre dalside - hasselkratt Rik edelløvskog med utforming rike kyst-hasselkratt (F0103). Areal: 27 daa. Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Torbjørg Bjelland og Conrad J. Blanck på bakgrunn av eget feltarbeid utført 21. juni Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rådgivende Biologer AS 15 Rapport 2661

16 Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger på østre dalside av Askebotn vest for Vetlafjellet og sør for Ulvenfjellet ved tettstedet Ulven i Os kommune. Berggrunnen består av basalt og tonalitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en rik edelløvskog (F0103) og vegetasjonstypen er lågurtedelløvskog med utforming rike kyst-hasselkratt (D2c). Artsmangfold: Hassel og rogn dominerer tresjiktet, innslag av eik og ask (VU). En gammel hul eik er registrert. I feltsjiktet er det registrert sanikel, hengeaks, breiflangre, storfrytle, gjerdevikke, myske, krossved, hengeving, enghumleblom, markjordbær, maiblom, kusymre, tveskjeggveronika, en vintergrønn-art, hvitbladtistel og vivendel. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er stort sett intakt, men det går et brannfelt på tvers av lokaliteten som er registrert som egen naturtype. Skogen har noe variasjon i alder, en del av trærne er gamle. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av større skogkledd li på den østre dalsiden av Askebotn. Verdivurdering: Lokaliteten er relativt liten, men har god tilstand, tross noe brannpåvirkning. En hul eik inngår i lokaliteten, og deler av skogen er i sein aldersfase. Noe liggende død ved ble registrert. Det ble ikke funnet rødlistede arter. På grunnlag av dette vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). 3 Vardafjellet sør - hasselkratt Rik edelløvskog med utforming rike kyst-hasselkratt (F0103). Areal: 9 daa. Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Torbjørg Bjelland, Linn Eilertsen og Conrad J. Blanck på bakgrunn av eget feltarbeid utført 21. juni Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger i lia øst for Hovlandsvatnet ved tettstedet Ulven i Os kommune. Berggrunnen består av basalt og tonalitt. Hasselkrattet står på blokkmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en rik edelløvskog (F0103) og vegetasjonstypen er lågurtedelløvskog med utforming rike kyst-hasselkratt (D2c). Artsmangfold: Hassel dominerer i tresjiktet med innslag av bjørk, rogn og furu. I feltsjiktet er det registrert blåbær, tepperot, einstape, markjordbær, gulaks, storfrytle, smyle, maiblom, ramsløk, hengeving, kusymre, mjødurt, sanikel, teiebær, skogstorkenebb, hengeaks, krossved, gjerdevikke, vivendel. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er intakt og noen av trærne er gamle. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel. Del av helhetlig landskap: Skogen er en del av større skogkledd li nordøst for Hovlandsvatnet. Verdivurdering: Lokaliteten er relativt liten, men har god tilstand. I regionen er naturtypen ikke sjelden og det ble ikke funnet rødlistede arter. På grunnlag av dette vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C-verdi). ARTSMANGFOLD Artsmangfoldet i det undersøkte området er relativt lavt. Bortsett fra to små partier med lågurtskog, består området av fattig vegetasjon med furu som dominerende treslag. Av andre treslag er det registrert bjørk, rogn, ask, hassel, eik, selje, svartor, gråor og osp. Store arealer er plantefelt av gran. Karplantefloraen er relativt fattig med arter knyttet til vegetasjonstyper som røsslyng-blokkebærskog, bærlyngskog og blåbærskog, blant annet blåbær, røsslyng, blokkebær, krekling, bjønnkam, einstape, tepperot og skogstjerne. I de små partiene med lågurtskog ble det registrert markjordbær, gulaks, storfrytle, smyle, maiblom, ramsløk, hengeving, kusymre, mjødurt, sanikel, myske, teiebær, skogstorkenebb, hengeaks, krossved, gjerdevikke og vivendel. Epifyttfloraen er dårlig utviklet og det ble ikke registrert indikatorarter for regnskog. Heller ikke på død ved i brannfeltet ble det registrert spesielt interessante arter, kun vanlige arter som for eksempel hvitringnål. Eneste registrert rødlisteart er ask (VU). Flere svartlistede arter (vestamerikansk hemlokk (SE), edelgran (HI) og bulkemispel (SE)) finnes sør for Hovlandsvatnet. Potensialet for ytterlige funn av sjeldne og rødlistede arter av karplanter, lav og moser regnes som lite. Det er noe større potensial for funn av rødlistede sopp, insekter og fugl, særlig tilknyttet brannfeltet. Tabell 4. Et utvalg av de registrerte artene fra Ulven Nord. Organismegruppe Vitenskapelige navn Norske navn Rødlistestatus Karplante Fraxinus excelsior Ask VU Lav Protopannaria pezizoides Skålfiltlav - Lav Thelotrema lepadinum Vanlig rurlav - Lav Calicium glaucellum Hvitringnål - Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 2661

17 AVGRENSING OG ARRONDERING Det undersøkte området utgjør 3893 daa og blir delt i to av Fylkesveg 161. Det har blitt tilrettelagt breie grusveier fra Hovland til Hovlandsvatnet som er oppdemmet. Langs denne strekningen er det også spor av anleggsarbeid i forbindelse med legging av nye rør. Det er andre grusveier og turstier i området. Aktuelt område for vern er avgrenset på kart i figur 3, det utgjør ca daa og omfatter registrerte kjerneområder, samt de høyereliggende partiene i området som har litt eldre furuskog. Arronderingen er nokså god, men det finnes en gammel skogsbilvei og noen få turstier innenfor avgrensingsforslaget. VURDERING OG VERDISETTING Naturverdiene i området er knyttet til to små lokaliteter med rik edelløvskog, et brannfelt og noen få hule eiker. Avgrensingsforslaget omfatter også partier med litt eldre furuskog, men som ikke har høye nok kvaliteter til å kartlegges som kjerneområder/naturtyper. Tre kjerneområder er registrert, ingen rødlistede naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011). Epifyttfloraen er generelt fattig. Ingen rødlistearter var registrert fra før innenfor området og det ble kun registrert ask (VU) på befaringene. Basert på feltundersøkelsene i 2017 er det liten grunn til å tro at det finnes store forekomster av sjeldne og rødlistede arter av karplanter, moser og lav i området. Men det er noe potensial for interessante soppfunn, samt insekter og fugl, særlig tilknyttet brannfeltet. Det undersøkte området ligger innenfor boreonemoral vegetasjonssone og andelen vernet skog i denne sonen er lav på landsbasis (Framstad mfl. 2017). Området vil i noen grad fange opp rike skogtyper og skogsarealer med høy bonitet. Brannfelt er også en mangel i skogvernet. Verdisettingen av viktige parametre for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabell 5. Samlet er det aktuelle området for vern vurdert som lokalt til regionalt verdifullt (*/**). Tabell 5. Kriterier for verdivurdering og samlet verdi for Ulven nord. Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = kriteriet i liten grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi. Kjerneomr. Urørthet Størrelse Topog. variasj. Veget. variasjon Arrondering Artsmangf. Rike veg.- typer. Død ved mngd. Død ved kont. Treslagsforde. 1 * * * * ** ** * ** * ** * * 2 ** * * * ** ** ** ** * ** * */** 3 ** * ** * ** ** ** ** * ** 0 */** Hele * ** ** * ** ** * * * ** * */** Gamle trær Samlet verdi Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 2661

18 Figur 2. Ulven nord. Øverst: Stående død ved i brannfeltet (t.v.). Rik vegetasjon i hasselkratt (t.h.). Nederst: Fattig blåbærskog på Ulvenfjellet (t.v.). Skogsparti påvirket av tidligere beite (t.h.) Rådgivende Biologer AS 18 Rapport 2661

19 Figur 3. Undersøkelsesområdet Ulven nord med registrerte kjerneområder og avgrensingsforslag til vern. Rådgivende Biologer AS 19 Rapport 2661

20 ULVEN ØST Referansedata Lok. 2 Fylke: Hordaland Kommune Os Dato feltreg: UTM WGS sentralpunkt: 32 N ; Registrant: Conrad J. Blanck Vegetasjonssone: Boreonemoral Areal: 791 daa Høyde over havet: moh Verdi: 0 FELTARBEIDET Området ble undersøkt av Conrad J. Blanck 18. august På grunn av arealets lille størrelse ble det samlet sett godt undersøkt. Det var fint vær og bra lysforhold og tidspunktet var bra for de aktuelle organismegruppene som skulle undersøkes (karplanter, moser og lav). UTVELGELSE AV OMRÅDE Det undersøkte området inngår i prosjektet «Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i 2017». Oppdragsgiver er Miljødirektoratet (MD). Os Kommune har tidligere gjennomført en grov kartlegging av naturtyper i En mer supplerende naturtypekartlegging i kommunen ble gjennomført av Miljøfaglig Utredning i 2012 (Gaarder mfl. 2012). Resultatene er tilgjengelige i Naturbasen. Det ble ikke registrert naturtyper innenfor undersøkelsesområdet under disse undersøkelsene. En grovt avgrenset kystfuruskog (F12) som ble registrert i 2004 av Moe krysser så vidt med det undersøkte området på vestsiden av Liafjellet. BELIGGENHET, NATURGRUNNLAG Det undersøkte området ved Ulven øst i Os kommune ligger på sørøstsiden av Lysefjorden og på nordvestsiden av Fusafjorden og utgjør nordveggen av Liafjellet. I nordvest grenser området til Fylkesveg 160. Området strekker seg fra moh og består av bratte fjellsider, noen små bekkekløfter og flatere arealer på fjelltoppene. Berggrunnen i det undersøkte området består hovedsakelig av gabbro med innslag av kvartsitt og metatuff. Området har lite løsmasser med mye grunnlendt jord og fjell i dagen. Årsnedbøren i området er i gjennomsnitt 1770 mm ( , Osøyro, eklima). Sommertemperaturen ligger i snitt på 13,9 C i juli og februar er kaldeste måned med middeltemperatur på 0,3 C. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger på 6,8 C ( , Osøyro, eklima). Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone (Moen 1998) og innenfor sterkt oseanisk seksjon, O3h humid underseksjon som karakteriseres av vestlige vegetasjonstyper og arter som er avhengige av høy luftfuktighet. VEGETASJON Skogen er klart dominert av furu og bjørk. Tørre og grunnlendte partier består av røsslyngblokkebærfuruskog med kyst-utforming (A3c) hvor det finnes arter som blåbær, tyttebær, blokkebær, røsslyng, einstape, bjønnkam, tepperot, klokkelyng, blåknapp eller heiblåfjær. I de høyere partiene er furuskogen fattigere og nokså skrinn, delvis finnes det åpen heivegetasjon med større einerbusker. På de flatere områdene på fjelltoppene, særlig rundt Skoltabrottjørna, er vegetasjonen en mosaikk av åpne heiområder og fattig myr med typiske fattigmyrarter som rome og blåtopp. Det er større granplantefelt inntil Ulvenvatnet og nord for Rosemyra. Langs bekker og fuktige drag dominerer bjørk med innslag av selje og svartor. Høyere, ved de nordvestvendte fjellsidene mot Ulvevatnet, finnes det partier med preg av lågurtskog. Her ble det også observert svartelistearten platanlønn (SE). Rådgivende Biologer AS 20 Rapport 2661

21 Et mindre sammenhengende areal med løvskog med trær som bøk, bjørk og rogn finnes på Lauvåsen. SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING Det ble ikke foretatt aldersboringer, men alder på skogarealene ser ut til å variere fra ung skog til skog i sen aldersfase. Noen furutrær, særlig sør for Lauvåsen virker gamle på grunnlag av deres utforming, ellers er det mest yngre skog. Deler av skogen har trolig etablert seg etter opphør av beite. Områder med bedre vekstforhold, særlig rundt Rosemyra, langs Fylkesveg 160 og ved Ulvevatnet er granplantefelt. I hele området er det sparsomt med liggende død ved og det finnes nesten ikke noe stående død ved. KJERNEOMRÅDER Det var ikke grunnlag for å avgrense verdifulle naturtyper etter DN-håndbok 13. ARTSMANGFOLD Artsmangfoldet i området er lavt. Av treslag er det registrert gran, furu, bjørk, selje, svartor, bøk og rogn. Store arealer er granplantefelt. Karplantefloraen er fattig med mange arter knyttet til fattige naturtyper som røsslyng-blokkebærskog, bærlyngskog og blåbærskog som blant annet blåbær, røsslyng, blokkebær, krekling, bjønnkam, einstape, tepperot og heiblåfjær. På fjelltoppene er vegetasjonen meget fattig og tresjiktet mangler ofte. Epifyttfloraen var også fattig. Det ble ikke registrert fuktighetskrevende arter som indikerer naturtypen regnskog. Platanlønn (SE) ble funnet innenfor området. Potensialet for ytterlige funn av sjeldne og rødlistede arter regnes som lite. Tabell 6. Et utvalg av de registrerte artene fra Ulven øst. Organismegruppe Vitenskapelige navn Norske navn Mose Hylocomium splendens Etasjemose Mose Plagiothecium undulatum Kystjamnemose Mose Pleurozium schreberi Furumose Lav Hypogynba physodes Vanlig kvistlav Lav Normandina pulchella Muslinglav Lav Graphis scripta Vanlig skriftlav AVGRENSING OG ARRONDERING Det undersøkte området utgjør 791 daa og har middels god arrondering. Det er tilrettelagt skogsbilvei og dreneringsgrøfter nord i området. Ellers er det få store tekniske inngrep innenfor undersøkelsesområdet. VURDERING OG VERDISETTING Fattig vegetasjon dominerer i det undersøkte området og artsmangfoldet er lavt. Skogen er relativt ung, men det er noen litt eldre furutrær på toppen av åsen. Potensialet for ytterlige funn av rødlistede og sjeldne arter er lite. Deler av arealet består av granplantefelt. Det er ikke avgrenset kjerneområder. Det undersøkte området ligger innenfor boreonemoral vegetasjonssone og andelen vernet skog i denne sonen er lavt på landsbasis (Framstad mfl. 2017). Området er likevel vurdert å i liten grad fange opp mangler i skogvernet. Verdisettingen av viktige parametere for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabell 7 Samlet sett er det undersøkte området vurdert til uten spesiell naturverdi (0). Den lave verdisettingen er grunnet i mangelen av store verdier i skog. Rådgivende Biologer AS 21 Rapport 2661

22 Tabell 7. Kriterier for verdivurdering og samlet poengverdi for Ulven øst. Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = kriteriet i liten grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi. Kjerne områd. Samlet vurdering Urørthet Størrelse Topog. variasj. Veget. variasjon Arrondering Artsmangf. Rike veg.- typer. Død ved mngd. Død ved kont. Treslagsforde. Gamle trær * * ** * ** * 0 * * * 0 0 Samlet verdi Figur 4. Tørt skogsparti med røsslyng-blokkebærfuruskog. (t.v.). Mosaikk av åpen heivegetasjon, furuskog og fattigmyr på fjelltoppen (t.h.). Figur 5. Undersøkelsesområdet Ulven øst i Os kommune. Rådgivende Biologer AS 22 Rapport 2661

23 NORD-TRØNDELAG UTVIDELSE AV KVAMSFJELLET NATURRESERVAT Referansedata Lok. 3 Fylke: Nord-Trøndelag Kommune Steinkjer Dato feltreg: 30. og 31. august, 11. og 14. september 2017 UTM WGS sentralpunkt: 32N ; Registrant: Linn Eilertsen, Conrad J. Blanck Vegetasjonssone: Nordboreal sone Areal: daa Høyde over havet: moh Verdi: */** FELTARBEIDET Området ble undersøkt den 30. og 31. august av Linn Eilertsen og Conrad J. Blanck og den 11. og 14. september 2017 av Linn Eilertsen. Det var oppholdsvær og greie lysforhold under befaringene. Tidspunktene var bra for moser, lav og sopp, men litt seint for noen karplanter. Dette er et stort område og det ble lagt fokus på å finne gammel skog under befaringene. Områder som var dominert av plantet gran, eller veldig skrinne skogsområder, ble derfor mindre undersøkt. Dette omfatter de fleste skogsforekomstene rundt skogsbilvegen nord i området og de fleste høyereliggende områdene på åser og fjelltopper. Samlet sett vurderes området som middels bra undersøkt. UTVELGELSE AV OMRÅDE Det undersøkte området inngår i prosjektet «Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i 2017». Oppdragsgiver er Miljødirektoratet (MD). I forbindelse med flere prosjekter har det blitt kartlagt kalkskog i Innherred som inkluderer Steinkjer kommune (Holien 2008, Hassel mfl. 2009, Hassel & Holien 2010). Skog og landskap gjennomførte naturtypekartlegging i Innherred med vekt på Steinkjer kommune i (Bratli mfl. 2012). Disse prosjektene førte til registrering av mange nye naturtyper i Steinkjer kommune. Resultatene av disse undersøkelsene er tilgjengelige i Miljødirektoratets Naturbase. Det finnes ingen registrerte naturtyper innenfor det undersøkte området fra før. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG Det undersøkte området i Steinkjer kommune har et areal på daa og ligger nord for Snåsavatnet og mellom fjellene Spøtthatten og Haugrossåsen. I vest grenser området delvis til Ytter-Bangsjøen og i sør grenser området til Kvamsfjellet naturreservat. Berggrunnen i området er variert, særlig nært Ytter- Bangsjøen, hvor man finner innslag av blant annet amfibolitt, hornblendedioritt og kalksilikatskifer. I øst består berggrunnen hovedsakelig av granittisk gneis. Høydeintervallet i området strekker seg fra 160 til 455 moh, hvor Grønhaugen på Skurvheia er det høyeste punktet. Mange vassdrag av forskjellig størrelse preger landskapet. Årsnedbøren i området ligger mellom mm ( , Middeltemperaturen i løpet av et år er mellom 2-4 C. Området ligger i Sørboreal vegetasjonssone og innenfor svakt oseanisk seksjon, O1 som karakteriseres av vestlige arter og vegetasjonstyper med østlige trekk (Moen 1998). VEGETASJON Det undersøkte området er stort, og har noe variasjon i vegetasjonstyper, men blåbærskog (A4) og Rådgivende Biologer AS 23 Rapport 2661

24 fattigmyr (K) dominerer. Omtrent ¼ av arealet består av myr og snau mark. Gran og furu er dominerende treslag i området. Stedvis finnes det også mye bjørk og andre løvtrær, særlig langs bekker og fuktige drag. I fuktige lisider og på områder med rikere berggrunn er det høgstaudeskog (C2) og lågurtskog (B1). Det finnes også små partier med intermediære og mellomrike myrer. SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING Skogsarealene er preget av skogsdrift og det finness mye plantet gran i området. Det ble observert plukkhogst i mesteparten av skogsarealene og det er generelt lite variasjon i alder på trærne. Det er noe variasjon på skogsboniteten, den er for det meste lav eller middels. Ca. ¼ av arealet er snaumark eller myr med få til ingen trær, særlig nært Ytter-Bangsjøen i øst. Det finnes noen fragmenter av gammel granskog med utpreget epifyttflora, ofte på ulendt blokkmark. Disse arealene utgjør bare en liten del av det undersøkte arealet. De større partiene med gammel granskog ble registrert som kjerneområder. Utenom disse kjerneområdene er det sparsomt med liggende og stående død ved i skogsområdene. Samlet sett vurderes skogstrukturen som variert. KJERNEOMRÅDER Nedenfor beskrives hver av naturtypelokalitetene (kjerneområdene) etter malen for naturtypebeskrivelser gitt av Miljødirektoratet. 1 N for Nastadseteren Slåtte- og beitemyr (D02). Areal: 7 daa. Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Conrad J. Blanck på bakgrunn av eget feltarbeid utført 31. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av et åpent, rikt myrareal ca. 300 moh., vest for Ytter-Bangsjøen, nordøst i Steinkjer kommune. Berggrunnen består av skifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er slåtte- og beitemyr (D02) og vegetasjonstypen er middelsrik fastmattemyr (M2). Artsmangfold: Det finnes mye torvmoser i lokaliteten. Registrerte karplanter er m.a. blåtopp, jåblom, stortveblad, gulstarr, fjellfrøstjerne, stjernestarr, kvitmaure, skogstorkenebb, mjødurt, svarttopp og duskull. Området gror igjen med bjørk. Bruk, tilstand og påvirkning: Myrarealet har tidligere blitt slått eller brukt som beite. Er nå under gjengroing. Fremmede arter: Ingen registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å fjerne bjørketrærne og gjenoppta hevd for å hindre gjengroing. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap med preg av tidligere seterdrift. Verdivurdering: Lokaliteten er meget liten og er i gjengroing. På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som lokalt viktig (C). 2 S for Svarttjønna Gammel granskog (F08). Areal: 70 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Conrad J. Blanck på bakgrunn av eget feltarbeid utført 30. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en tresatt, nordvendt li, vest for Ytter-Bangsjøen, nordøst i Steinkjer kommune. Det er tynne moreneavsetninger i området og berggrunnen består av amfibolitt og noe leirskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog (F08) og vegetasjonstypen er blåbærskog (A4). Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av gran men det er også en del innslag av bjørk. I feltsjiktet er det kun typiske arter for blåbærskoger som blåbær, sisselrot, hengeving o.l. Av epifytter er det til dels store mengder hengelav, blant annet gubbeskjegg (NT), bleikskjegg og hengestry. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er i god tilstand med spredte spor fra plukkhogst. En del gran har større dimensjoner (over 120 cm OBH), men yngre trær fins også. Det fins en del liggende død ved, mange mosedekte og noen sterkt nedbrutt. Lite stående død ved. Pga. plukkhogst har skogen noen åpne partier. SatSkog sine alderskart estimerer en alder mellom år. Fremmede arter: Ingen registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten er nokså liten, og har gjennomgående god tilstand, med litt preg av plukkhogst. Skogen har en variert alder med både yngre og eldre trær med noen litt stående- og en del liggende død ved i variert alder, størrelse og nedbrytingsgrad. Ved siden av gubbeskjegg (NT) er det potensial for ytterligere rødlistefunn, særlig av lav, moser og sopp på død ved. På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som viktig (B). Rådgivende Biologer AS 24 Rapport 2661

25 3 Tverråa Bekkekløft og bergvegg (F09). Areal: 29 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Conrad Blanck på bakgrunn av eget feltarbeid utført 30. august 2017 Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Bekkekløften ligger i elva Tverråa som munner ut i elven Spøtta, vest for Ytter-Bangsjøen, nordøst i Steinkjer kommune. Elva svinger i dette partiet fra vest til nord. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en bekkekløft (F09). Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog (A4). Artsmangfold: Gran dominerer tresjiktet med innslag av rogn og bjørk. Noen av trærne er ganske gamle med minst 120 cm OBH. Det ble bare registrert vanlige arter i feltsjiktet med dominans av blåbær og einer. Epifyttfloraen er ganske fattig totalt sett, men det er en god del hengelav på gran. Det er imidlertid få arter det er snakk om, og kun vanlige arter som bleikskjegg og hengestry. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er intakt og noen av trærne er eldre. Få spor av plukkhogst. Fremmede arter: Ingen registrert Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten er nokså liten og vegetasjonen er fattig. Lokaliteten er nokså typisk for naturtypen med bratte bergvegger inntil elva, men det finnes ingen gjel eller fossesprøytsoner. Skogen i kløften er nokså gammel med lite spor av hogst. Selv om det ikke ble registrert rødlistearter i lokaliteten, vurderes det å være potensial for slike funn, i hvert fall på sikt dersom lokaliteten får stå i fred. På bakgrunn av dette vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C-verdi). 4 V for Havtjønnhøgda Gammel granskog (F08). Areal: 81 daa. Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført den 11. september Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en tresatt, nordvendt li, vest for Ytter-Bangsjøen, og nord for Kvamsfjellet naturreservat. Det er lite løsmasser i området og berggrunnen består av amfibolitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog (F08) og vegetasjonstypen er blåbærskog (A4). Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av gran med innslag av bjørk. I feltsjiktet ble det kun registrert vanlige arter for vegetasjonstypen blåbærskog. Epifyttfloraen er ikke spesielt rik selv om det er en del hengelav på grantrærne. Gubbeskjegg (NT) og hengestry er vanlige arter. På nedbrutt gran ble det registrert fausknål. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er i god stand med lite spor fra hogst eller beite. Enkelte gran har større dimensjoner (over 100 cm OBH), men yngre trær finnes også. Det fins en del liggende- og noe stående død ved. SatSkog sine alderskart estimerer en alder på rundt 100 år. Fremmede arter: Ingen registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Området går inn i et fragmentert landskap bestående av skrinn skog, granskog og myr på Kvamsfjellet i Steinkjer kommune. Verdivurdering: Lokaliteten er nokså liten, og har gjennomgående god tilstand, med lite preg av plukkhogst eller beite. Skogen har en variert alder med både yngre og eldre trær med noe stående og en del liggende død ved. En rødlisteart er registrert og det vurderes å være potensial for flere rødlistefunn, særlig av moser og sopp. På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som viktig (B). 5 Ved Hælsetran Gammel granskog (F08). Areal: 60 daa. Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført 11. september Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en tresatt, nordvendt li, vest for Ytter-Bangsjøen, og nord for Kvamsfjellet naturreservat. Det er lite løsmasser i området og berggrunnen består amfibolitt og noe leirskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog (F08) og vegetasjonstyper er blåbærskog (A4), høgstaudeskog (C2) og lavurtskog (B1). Vegetasjonstypene veksler gjennom lokaliteten. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag med innslag av bjørk. I feltsjiktet er det en del variasjon. Det veksler raskt mellom helt fattig blåbærskog til rikere høgstaudeskog og innslag av urter. I de rikere partiene er det typisk med hengeaks, markjordbær, tyrihjelm, jåblom, gulstarr, perikum, stortreblad, skogstorkenebb og hvitbladtistel. Epifyttfloraen er ikke spesielt rik. Det er en del hengelav, men kun vanlige arter ble registrert. Noe død ved finnes, både stående og liggende. På stående død gran ble det registrert knappenålsarter som hvitringnål, fausknål og langnål. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er i god stand med lite spor fra hogst eller beite. Enkelte gran har større dimensjoner ( cm OBH), men yngre trær fins også. Det fins en del død ved med varierende kontinuitet. Det er mest liggende og lite stående død ved. SatSkog sine alderskart estimerer en alder mellom år. Fremmede arter: Ingen registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten er nokså liten, og har gjennomgående god tilstand, med lite preg av plukkhogst eller beite. Skogen Rådgivende Biologer AS 25 Rapport 2661

26 har en variert alder med både yngre og eldre trær med noen litt stående- og en del liggende død ved i variert alder, størrelse og nedbrytingsgrad. Rødlistearter er ikke registrert, men det vurderes å være potensial for slike funn. Deler av lokaliteten kan klassifiseres som den rødlistede naturtypen høystaudegranskog med status nær truet (NT). På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som viktig (B). 6 Ormtjønnhøgda Gammel granskog (F08). Areal: 69 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Conrad J. Blanck på bakgrunn av eget feltarbeid utført 30. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er avgrenset på en høyde med blokkmark langs sidene, vest for Ytter-Bangsjøen, og nordøst for Kvamsfjellet naturreservat. Berggrunnen er fattig og består av diorittisk til granittisk gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog (F08) og dominerende vegetasjonstype er blåbærskog (A4). Småbregneskog (A5) forekommer også og svært sparsomme innslag av høgstaudeskog (C2). Artsmangfold: Gran er dominerende treslag med innslag av bjørk og gråor. Blåbær og småbregner dominerer feltsjiktet. Sparsomme innslag av høystauder som t.d. turt. Epifyttfloraen er middels rik med en god del hengelav, blant annet gubbeskjegg (NT). Det er også en del lungenever og av andre arter kan nevnes bleikskjegg, skålfiltlav, kystvrenge, barkfrynse, langnål og fausknål. På stående død bjørk ble det funnet praktdoggnål (Sclerophora amabilis, VU). Det er stort potensial for flere rødlistefunn. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er intakt og det finnes stående og rikelig liggende død ved av gran i variert nedbrytningsgrad. Flere grantrær er meget store med over 150 cm OBH i lag med yngre trær. Fremmede arter: Ingen registrert Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten har gjennomgående god tilstand med lite preg av hogst. Skogen har en variert alder med både yngre og eldre trær, rikelig liggende død ved og noe stående død ved av både gran og bjørk. Det er stort potensial for å finne rødlistede arter ved siden gubbeskjegg (NT) og praktdoggnål (VU) som allerede er registrert. På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som svært viktig (A). 7 S for Korptjønna Gammel granskog (F08). Areal: 16 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Conrad J. Blanck på bakgrunn av eget feltarbeid utført 30. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er avgrenset langs en nordvendt li på blokkmark, vest for Ytter-Bangsjøen og nord for Kvamsfjellet naturreservat. Berggrunnen er fattig og består av diorittisk til granittisk gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog (F08) og dominerende vegetasjonstype er blåbærskog (A4). Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, innslag av bjørk og rogn. I lokaliteten er det mye mosedekte steiner og små blokker. Feltsjiktet er derfor noe sparsomt og det ble kun registrert vanlige arter for blåbærskog. Epifyttfloraen er ikke spesielt rik. Typiske arter på rogn er skrubbenever og skålfiltlav. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er i god stand med lite spor fra hogst eller beite. Det finnes en del liggende- og litt stående død ved. Det er både eldre og yngre trær i lokaliteten. SatSkog sine alderskart estimerer en alder på skogen mellom år. Fremmede arter: Ingen registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten er liten men er men har en variert alder med både yngre og eldre trær. Det er en god del liggende død ved og noen få stående døde trær. Det er potensial for rødlistefunn, ingen ble registrert ved undersøkelsene. På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som lokalt viktig (C). 8 Hølbekken Bekkekløft og bergvegg (F09). Areal: 29 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført 14. september Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Den lille bekkekløften er en del av Hølbekken som munner ut i Litlgrøtvatnet, vest for Ytter- Bangsjøen. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis og det er lite løsmasser. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en bekkekløft (F09) og vegetasjonstypen er blåbærskog (A4). Artsmangfold: Gran dominerer tresjiktet med innslag av rogn, gråor og litt selje. Det ble bare registrert vanlige arter i feltsjiktet som blåbær, ulike småbregner og vendelrot. Noen typiske arter i lungeneversamfunnet ble registrert. Lungenever finnes det en del av på ulike treslag, mens på rogn ble det registrert skålfiltlav og stiftfiltlav. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er intakt og noen av trærne er eldre (70-80 cm OBH). Det var ingen tydelige spor av plukkhogst. Noe liggende død ved, mest gran og noe selje. Fremmede arter: Ingen registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Redusert vannføring i Hølbekken kan også ha Rådgivende Biologer AS 26 Rapport 2661

27 negativ virkning for naturverdiene. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten er nokså liten og vegetasjonen fattig. Skogen er relativt gammel med lite spor av hogst og beite. Ingen rødlistede arter ble registrert, men det vurderes å være potensial for slike funn. På bakgrunn av dette vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C-verdi). 9 Øst for Grønliklompen Gammel granskog (F08). Areal: 64,5 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført 14. september Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er en gammel granskog som ligger inntil et myrområde, vest for Ytter-Bangsjøen, og nordvest for Kvamsfjellet naturreservat. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis og det er lite løsmasser. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog (F08) og dominerende vegetasjonstype er blåbærskog (A4). Småbregneskog (A5) forekommer også. Artsmangfold: I lokaliteten er det typisk blåbærmark med innslag av småbregner. Gran er dominerende treslag med innslag av rogn og bjørk. På gran er det til dels store mengder hengelav, men kun vanlige arter som hengestry og bleikskjegg ble registrert. Gubbeskjegg (NT) er relativ vanlig i dette området og finnes sikkert også i denne lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: I lokaliteten er det mye storvokst gran (120 cm OBH) sammen med yngre gran. En del liggende død ved, noen nedbrutte stubber og noen få stående døde gran. Her er gjort noe plukkhogst. Satskog sine alderskart estimerer en alder på skogen mellom år for den avgrensede lokaliteten. Fremmede arter:ingen registrert Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten er nokså liten, og har gjennomgående god tilstand, med litt preg av plukkhogst. Skogen har en variert alder med både yngre og eldre trær med litt stående- og en del liggende død ved. Det er potensial for rødlistefunn, særlig av lav, moser og sopp. På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som lokalt viktig (C). ARTSMANGFOLD Artsmangfoldet i det undersøkte området er middels stort. Fattige vegetasjonstyper dominerer og epifyttfloraen er heller ikke spesielt stor. En stor del av området er dominert av skrinn granskog og myr, spesielt i øst og nordvest. En god del av skogen er plantet gran eller yngre skog i produksjonsfase, men det finnes noen fragmenter av eldre granskog. Det er i disse partiene, hvor det finnes en del liggende eller stående død ved, artsmangfoldet er størst med større forekomster av gubbeskjegg (NT) i lag med en del sopp, moser og andre lav. Praktdoggnål (VU) er også registrert, og det vurderes å være potensial for ytterlige funn av flere sjeldne og rødlistede arter i kjerneområdene. Det ble ikke registrert svartlistede arter under befaringen. Tabell 8. Oppsummering av et utvalg av de registrerte artene fra Kvamsfjellet. Organismegruppe Vitenskapelige navn Norske navn Rødlistestatus Lav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lav Calicium glaucellum Hvitringnål Lav Chaenotheca gracillima Langnål Lav Nephroma bellum Glattvrenge Lav Nephroma laevigatum Kystvrenge Lav Protopannaria pezizoides Skålfiltlav Lav Sclerophora amabilis Praktdoggnål VU Lav Usnea dasypoga Hengestry AVGRENSING OG ARRONDERING Det undersøkte området har et areal på daa og har nokså god arrondering med få tekniske inngrep. I vest er det en del skogsbilveier og helt øst mot Ytter-Bangsjøen er det en kraftlinje som så vidt skjærer innom området. Aktuelt område for vern er avgrenset på kart i figur 7, det utgjør ca 1500 daa og omfatter de fleste kjerneområdene. Det er i dette området det er størst forekomster med gammelskog og her finnes også noe høystaudegranskog (NT). Arronderingen er god innenfor avgrensingsforslaget. Avgrensingen kan utvides, men da inkluderes større arealer med yngre skog og plantefelter. Rådgivende Biologer AS 27 Rapport 2661

28 VURDERING OG VERDISETTING Naturverdiene i området er knyttet til gammel barskog, bekkekløfter og svært sparsomme forekomster av den rødlistede naturtypen høystaudegranskog. Syv naturtypelokaliteter er registrert innenfor avgrensingsforslaget, de fleste av disse er små områder med gammel granskog. Det finnes mye hengelav i området og flere funn av gubbeskjegg (NT) har blitt registrert, i tillegg til praktdoggnål (VU). Det vurderes å være forholdsvis stort potensial for ytterlige funn av rødlistearter på død ved i de gamle granskogslokalitetene. Avgrensingsforslaget omfatter i tillegg til skog, også en god del myrområder. Åpne myrflater er for øvrig rødlistede naturtyper med status nær truet (Lindgaard & Henriksen 2011). Det undersøkte området ligger innenfor nordboreal vegetasjonssone og skogen har gjennomgående lav bonitet. Avgrensingsforslaget vil dermed ikke fange opp skog i lavereliggende terreng eller på høy bonitet, som er lavt dekket opp i skogvernet (Framstad mfl. 2017). Området kan, dersom det slås sammen med nærliggende Kvamsfjellet naturreservat, skape større grad av økologisk sammenheng. Verdisettingen av viktige parametere for naturfaglig registreringer i skog er oppsummert i tabell 9. Samlet sett er det undersøkte området vurdert til lokalt til regionalt verdifullt (*/**). Tabell 9. Kriterier for verdivurdering og samlet poengverdi for Kvamsfjellet. Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = kriteriet i liten grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi. Kjerne områd. Urørthet Størrelse Topog.variasj. Veget. variasjon Arrondering Artsmangf. Rike veg.- typer. Død ved mngd. Død ved kont. Treslagsforde. 3 ** * ** * ** * 0 ** * * ** * 4 ** * ** * ** * 0 ** ** * ** ** 5 ** * ** ** ** * * ** ** * ** ** 6 *** * ** * ** * * *** ** * ** *** 7 ** * ** * ** * 0 ** * * ** * 8 ** * ** * ** * 0 ** * * ** ** 9 ** * ** * ** * 0 ** * ** ** * Hele *** * *** * *** * 0 * * * */** */** Gamle trær Samlet verdi Rådgivende Biologer AS 28 Rapport 2661

29 Figur 6. Øverst: Blåbærskog med gran (t.v.). Det er mye fattigmyr i området (t.h.). Nederst: Spor av skogsdrift (t.v.). Bekkekløft, kjerneområde 8 (t.h.). Rådgivende Biologer AS 29 Rapport 2661

30 Figur 7. Undersøkelsesområdet for utvidelse av Kvamsfjellet naturreservat med registrerte kjerneområder og avgrensingsforslag til vern. Rådgivende Biologer AS 30 Rapport 2661

31 KVERNÅ Referansedata Lok. 4 Fylke: Nord-Trøndelag Kommune Steinkjer Dato feltreg: 28/29. august 2017 UTM WGS sentralpunkt: 32N ; Registrant: Linn Eilertsen og Conrad J. Blanck Vegetasjonssone: Nordboreal sone Areal: 7205 daa Høyde over havet: moh Verdi: ** FELTARBEIDET Området ble undersøkt den 28. og 29. august 2017 av Linn Eilertsen og Conrad J. Blanck. Det var oppholdsvær og greie lysforhold under befaringene. Tidspunktene var bra for moser, lav og sopp, men litt seint for noen karplanter. Områder som var dominert av plantet gran, eller var veldig skrinne skogsområder, ble mindre undersøkt. Dette beskriver spesielt sørøstlige del av det undersøkte område og fjelltoppene. Bratte lier, forsenkninger og kløfter ble prioritert, siden disse er mindre tilgjengelig for hogst. Samlet sett vurderes området som godt undersøkt. UTVELGELSE AV OMRÅDE Det undersøkte området inngår i prosjektet «Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i 2017». Oppdragsgiver er Miljødirektoratet (MD). I forbindelse med flere prosjekter har det blitt kartlagt kalkskog i Innherred som inkluderer Steinkjer kommune. (Holien 2008, Hassel mfl. 2009, Hassel & Holien 2010). Skog og landskap gjennomførte naturtypekartlegging i Innherred med vekt på Steinkjer kommune i (Bratli mfl. 2012). Resultatene av disse undersøkelsene er tilgjengelige i Miljødirektoratets Naturbase. Det finnes to registrerte naturtyper som ligger inntil og overlapper delvis med undersøkelsesområdet. I Artskart og Artsobservasjoner foreligger det noe informasjon om arter i området. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG Det undersøkte området ligger mellom innsjøene Gilten, Hornburu og Skjærsjøen i Steinkjer kommune. Området er avgrenset av Giltvegen i øst og av kommunegrensen mellom Steinkjer og Namdalseid i nord. Berggrunnen består hovedsakelig av kalkspatrik, leirholdig og sandig skifer, særlig østre del. I den vestlige delen av området finner man ambolitt og felsitt. Løsmassene er moreneavsetninger av forskjellig tykkelse, mest tynn. Det fins flekkvise innslag av torv og myr. Nordspissen av området har for det meste bart fjell med lite løsmasser. Årsnedbøren i området er i gjennomsnitt 970 mm ( , Steinkjer, eklima). Sommertemperaturen ligger i snitt på 14 C i juli og januar er den kaldeste måneden med en middeltemperatur på -5 C. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger på 4,4 C ( , Steinkjer, eklima). Området ligger i nordboreal vegetasjonssone (Moen 1998) og innenfor klar oseanisk seksjon, O2 (Moen 1998) som karakteriseres vestlige arter og vegetasjonstyper. VEGETASJON Det undersøkte området er stort og preget av store innslag av fattigmyr (K). Skogspartier er dominert av fattige vegetasjonstyper som røsslyng-blokkebærskog (A3), bærlyngskog (A2) og blåbærskog (A4). På svært tørre koller er det også noe lavskog (A1). Det er kun sporadiske innslag av rikere myrvegetasjon og i sørvest er det små innslag av lågurtskog (B1) og høgstaudeskog (C2). Gran dominerer tresjiktet i områder med bedre bonitet, mens furu tar over i de skrinne områdene. Rådgivende Biologer AS 31 Rapport 2661

32 Bjørk finnes spredt over hele området, og det er også innslag av andre treslag som rogn og gråor. SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING For det meste er skogen i det undersøkte området relativt ung og preget av skogsdrift. Det finnes imidlertid partier med eldre granskog spredt rundt i området, og på skrinne koller er det innslag av eldre furutrær. Det ble ikke foretatt aldersboringer, men alder på skogen ser ut til å variere fra ung skog til skog i sein aldersfase. Det er kun gammel skog i brattere partier, særlig der det er blokkmark. Her er det også rikelig med liggende død ved. Stående død ved fins det mindre av, men det er jevne forekomster av enkelte døde og stående trær gjennom hele området, også ved myrflatene. De største områdene med gammel skog er blitt tatt ut som kjerneområder. Større partier langs hele nordgrensen av det undersøkte området består av granplantefelt, i tillegg til flere mindre spredte plantefelt. Skogsarealene nærmest Giltvegen er i stor grad preget av skogsdrift. KJERNEOMRÅDER Nedenfor beskrives hver av naturtypelokalitetene (kjerneområdene) etter malen for naturtypebeskrivelser gitt av Miljødirektoratet. 1 Kolle ved Tømmermannsbukta Gammel granskog (F08). Areal: 23,7 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Conrad J. Blanck på bakgrunn av eget feltarbeid utført 28. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er et fragment av gammel granskog som vokser på en bratt, nordøstvendt kolle vest for Tømmerdalsbukta og sør for Giltelva i Steinkjer kommune. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis og det er lite løsmasser. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog (F08) og dominerende vegetasjonstype er blåbærskog (A4). Artsmangfold: I tresjiktet dominerer gran med enkelte innslag av furu. I feltsjiktet er det typiske arter for blåbærskog. Epifyttfloraen er ikke veldig rik selv om det er mye hengelav på trærne. Gubbeskjegg (NT) ble registrert på stående død gran. Bruk, tilstand og påvirkning: Her er det en god del stående død gran og noe liggende. Skogen er relativt gammel men ganske ensaldret. Det er også spor etter plukkhogst. SatSkog sine alderskart estimerer at alder på skogen er rundt 100 år i dette området. Fremmede arter:ingen registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten er liten og har middels god tilstand, med preg av plukkhogst. Det er mye stående- og litt liggende død ved. En rødlisteart er registrert og det er potensial for ytterligere rødlistefunn, særlig av lav. Selv om størrelsen er såpass beskjeden vurderes lokaliteten som viktig (B) siden det er gjort funn av en rødlisteart. 2 Nordside av Høgkjølen Gammel granskog (F08). Areal: 43,3 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Conrad J. Blanck på bakgrunn av eget feltarbeid utført 28. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er avgrenset langs en nordvendt bratt li på nordsida av Høgkjølen. Dette området ligger vest for Tømmerdalsbukta og sør for Giltelva i Steinkjer kommune. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog (F08) og dominerende vegetasjonstype er blåbærskog (A4). Artsmangfold: Det er nesten utelukkende gran i tresjiktet, noen få bjørk og rogn. Feltsjiktet er preget av å være typisk blåbærmark med arter som sisselrot og skrubbær på grunnlendt jord. Det er mye hengelav på gran og en rødlisteart ble registrert; Gubbeskjegg (NT). På rogn ble det kun registrert vanlige arter som lodnevrenge og stiftfiltlav. Bruk, tilstand og påvirkning: I lokaliteten er det en del eldre og større trær. De største trærne har rundt cm OBH. Det er få stående trær. En del liggende, sterkt nedbrutt død ved. Satskog sine alderskart estimerer at skogen i dette området er mellom år gammel. Fremmede arter: Ingen registrert Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten har god tilstand, med veldig lite preg av plukkhogst. Skogen har en variert alder med både yngre og eldre trær med litt stående- og en del liggende død ved. En rødlisteart er registrert og det er potensial for ytterligere rødlistefunn, særlig av lav. På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som viktig (B). Rådgivende Biologer AS 32 Rapport 2661

33 3 Sørside av Høgkjølen Gammel granskog (F08). Areal:61,6 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Conrad J. Blanck på bakgrunn av eget feltarbeid utført 28. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er et parti med gammel granskog som vokser på bratt, sørvendt blokkmark på sørsida av åsen Høgkjølen. Lokalieten ligger vest for Tømmerdalsbukta og sør for Giltelva i Steinkjer kommune. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis og felsitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog (F08) og dominerende vegetasjonstype er blåbærskog (A4). Det er også sporadiske innslag av lågurtskog (B1). Artsmangfold: Gran dominerer tresjiktet med litt innslag av bjørk. Vegetasjonen er i all hovedsak fattig, men det er innslag av lågurter som liljekonvall og enghumleblom. Det er en god del mosedekte blokker og stein i skogen, dekket med blant annet storkransemose og etasjemose. På gran er det store mengder hengelav, men kun vanlige arter ble registrert som bleikskjegg og hengestry. Det er sannsynlig at rødlisteartern gubbeskjegg (NT) finnes i lokaliteten, siden den er registrert i flere lignende lokaliteter i nærområdet, blant annet på nordsiden av Høgkjølen. Det er også en del sopp tilknyttet død ved i lokaliteten. Her ble det også kun registrert vanlige arter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er nok litt ulendt for hogst, for det finnes ingen synlige spor fra skogsdrift. Noen trær er meget store og gamle med en OBH over 1 m, men det er også yngre trær. Det er mye liggende død ved i forskjellig størrelse, alder og nedbrytningsgrad. Det forekommer også litt stående død ved. Det er ikke utført aldersboringer, men Satskog sine alderskart estimerer at skogen i dette området er mellom år gammel. Fremmede arter: Ingen registrert Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten har god tilstand, uten synlig preg av hogst. Skogen har en variert alder med både yngre og eldre trær med litt stående og mye liggende død ved i forskjellig størrelse, alder og nedbrytningsgrad. Det er potensial for rødlistefunn knyttet til død ved i lokaliteten. Vegetasjonen er også stedvis noe rik i et område med ellers fattige naturtyper. På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som viktig (B). 4 Nord for Langseterheia - bekk Gammel granskog (F08). Areal:20,5 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført 29. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er avgrenset langs en bekk mellom Langseterheia og Langsetertjønna i Steinkjer kommune. Berggrunnen består av skifer. Løsmassene er moreneavsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog (F08) og dominerende vegetasjonstype er lågurtskog (B1). Det er også fattigere partier med blåbærskog (A4). Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, ellers er det noe bjørk. I feltsjiktet ble det registrert m.a. liljekonvall, enghumleblom, tepperot, blåknapp og hengeving. På gran er det til dels store mengder hengelav med bleikskjegg, hengestry og gubbeskjegg (NT) som typiske arter. På nedbrutt gran ble det registrert hvitringnål. Bruk, tilstand og påvirkning: Noen trær er meget store og gamle med en OBH over 1 m. Det finnes også noen yngre trær, så skogen har varierende alder. Det er en god del både liggende og stående død ved i lokaliteten. Fremmede arter: Ingen registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten har god tilstand, med veldig lite preg av plukkhogst. Skogen har en variert alder med både yngre og eldre trær med litt stående- og en del liggende død ved. En rødlisteart er registrert og det er potensial for ytterligere rødlistefunn. På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som viktig (B). 5 Nord for Langseterheia Høgstaudegranskog (F1703). Areal:42,0 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført 29. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er avgrenset mellom Langseterheia og Langsetertjønna i Steinkjer kommune. Berggrunnen består av skifer. Løsmassene er moreneavsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er noe vanskelig å klassifisere etter DN-håndbok 13, men kan registreres som den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT). Deler av skogen er eldre, så gammel barskog (F08) kunne også vært en riktig klassifisering. Dominerende vegetasjonstype er høgstaudeskog (C2). Det er også innslag av rikere vegetasjon som lågurtskog (B1), samt noen fattige partier med blåbærskog (A4). Artsmangfold: Gran er dominerende treslag og ellers er det innslag av bjørk. I feltsjiktet er det typisk med mjødurt, jåblom, enghumleblom og blåknapp og på fattigere partier er det blåbær og småbregner. På død ved ble det registrert langnål og hvitringnål. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er preget av både plukkhogst og beite. Det er en god del større grantrær som indikerer en viss alder, og noe liggende død ved. Fremmede arter: Ingen registrert. Rådgivende Biologer AS 33 Rapport 2661

34 Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Skogen tilsvarer den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT) og til en viss grad også naturtypen gammel barskog. På bakgrunn av dette vurderes lokaliteten å være viktig (B-verdi), selv om ingen rødlistearter er registrert. 6 N for Nordengdalen Gammel granskog (F08). Areal: 37,1 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført 29. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er et parti med gammel granskog i en skråning nord for Nordengdalen i Steinkjer kommune. Berggrunnen består av amfibolitt. Løsmassene er et tynt lag av moreneavsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog (F08) og dominerende vegetasjonstype er blåbærskog (A4). Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det er også en del bjørk i lokaliteten. Vegetasjonen er fattig og det ble kun registrert vanlige arter for blåbærskog som blåbær og småbregner i feltsjiktet. På død ved ble det registrert langnål og hvitringnål. Ellers var det en god del hengelav på gran men kun vanlige arter ble registrert, ingen rødlistede. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har til dels store mengder liggende død ved og flere store grantrær med 1 m OBH. Det er ikke utført aldersboringer. Satskog sine alderskart estimerer en alder skogen på rundt 80 år. Fremmede arter: Ingen registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten har god tilstand, med lite preg av plukkhogst. Skogen har en variert alder med både yngre og eldre trær med litt stående- og en del liggende død ved. Ingen rødlistearter er registrert, men det vurderes å være potensial for slike funn. På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som lokalt viktig (C). 7 Svartjønnalia Gammel granskog (F08). Areal: 87,2 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført 29. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er et parti med gammel granskog i en skråning, Svarttjønnalia, nord for Svartsjønna og Skjærsjøen i Steinkjer kommune. Berggrunnen består av skifer og løsmassene er et tynt lag av moreneavsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog (F08) og dominerende vegetasjonstype er blåbærskog (A4). Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det er også en del bjørk i lokaliteten. Vegetasjonen er fattig og det ble kun registrert vanlige arter for blåbærskog, som blåbær og småbregner i feltsjiktet Bruk, tilstand og påvirkning: Det er noe liggende død ved i lokaliteten, men dette skyldes kanskje heller det bratte terrenget enn veldig høy alder. Enkelte trær er gamle. Fremmede arter: Ingen registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten har god tilstand, med lite preg av plukkhogst. Deler av skogen har en høy alder og det er en del liggende død ved, men ikke store mengder. Ingen rødlistearter er registrert, men det vurderes å være potensial for slike funn. På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som lokalt viktig (C). 8 Ved Fiskløyssetran Gammel granskog (F08). Areal: 166 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført 29. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er et parti med gammel og stedvis rikere granskog nord for innsjøen Fiskløysa i Steinkjer kommune. Berggrunnen består av skifer og løsmassene er et tynt lag av moreneavsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog (F08) og dominerende vegetasjonstype er blåbærskog (A4). Det er også mindre innslag av høgstaudeskog (C2), noe som gjør at deler av lokaliteten kan klassifiseres som den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT). Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det er også en god del bjørk i lokaliteten. Vegetasjonen er i hovedsak fattig, men det finnes innslag av høgstauder som mjødurt, turt, skogstorkenebb og enghumleblom i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er en del variasjon i alder på trærne, men partier av skogen er gammel og det fins en del liggende død ved. Fremmede arter: Ingen registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: I lokaliteten er det varierende alder på skogen, men deler har preg av høy alder med en del liggende død ved. Det er innslag av den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT). Ingen rødlistearter er registrert, men det vurderes å være noe potensial for dette. På bakgrunn av dette vurderes lokaliteten å være viktig (B-verdi), selv om ingen rødlistearter er Rådgivende Biologer AS 34 Rapport 2661

35 registrert. 9 Fiskløyssetran Naturbeitemark, utforming frisk fattigeng beitet (D0404). Areal: 20 daa. Lokaliteten ble registrert av Bratli og Holien (2012) i forbindelse med Kartlegging av naturtyper i Innherred. Lokaliteten består av en vest- og sørvendt setervoll som ligger sørvest for Gilten like øst for Fiskløysa. Vegetasjonen er en kortvokst grasdominert eng med mye og engkvein og gulaks. Setervollen er omkranset i øst og sør av en restforekomst med gammel granskog med rik vegetasjon av en frisk lågurttype. Her ble det funnet en del beitemarksopp, blant annet glassblå rødskivesopp (Entoloma caeruleopolitum) (VU), som ikke er funnet i Nord- Trøndelag tidligere, og rødskivevokssopp (Hygrocybe quieta) (NT). I granskogen øst for setervollen ble det funnet to rødlistede lavarter, gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa, NT) og rustdoggnål (Sclerophora coniophaea, NT). Lokaliteten var i 2010 beitet av sauer og marka var i god hevd. Det er begynnende gjengroing fra kantene enkelte steder. Lokaliteten vurderes å være viktig (B-verdi). 10 Giltfossen Bekkekløft (F0901) med kulturpåvirket skog og basefattig berggrunn. Areal: 35 daa. Lokaliteten ble registrert av Hassel og Holien (2008) i forbindelse med kartlegging av fossesprutesoner i kommunene Namsos, Namdalseid og Steinkjer. Giltfossen i Gilta ligger ved Tømmerdalsbukta i nordvestre ende av innsjøen Gilten. Lokaliteten består av flere små fosser og stryk. Den største fossen har et fall på ca. 3 m, og ligger vendt mot vest. Det var stor vannføring ved undersøkelsestidspunktet, men det er ingen utpregede fosserøyksoner. En liten kløft i terrenget påvirker fuktighetsforholdene positivt. Berggrunnen ved fossen består av næringsfattige gneiser. Lavfloraen i området var ikke spesielt artsrik, men på en råtten granstubbe ble langnål (Chaenotheca gracillima) påvist. På ospetrær er det forekomster av skorpelaven Pertusaria sommerfeltii mens det på sure steinblokker ble gjort funn av klippekartlav Rhizocarpon grande. Sistnevnte har en noe nordlig og alpin utbredelse i Norge og var tidligere ikke rapportert fra Nord-Trøndelag. Lokaliteten er vurdert som viktig (B-verdi) ARTSMANGFOLD Artsmangfoldet i området er relativt lavt. Bortsett fra noen få partier av eldre skog med litt rikere vegetasjon, består det undersøkte området av fattig vegetasjon. Av treslag ble det registrert gran, furu, bjørk og rogn. En del areal er plantefelt. Karplantefloraen er også relativt fattig med mange arter knyttet til fattige vegetasjonstyper som blåbærskog, bærlyngskog, røsslyng-blokkebærskog, småbregneskog og lavskog, blant annet røsslyng, blåbær, mjølbær, blokkebær, tyttebær, dvergbjørk, krekling, sisselrot, tepperot eller einstape. Nesten alle myrflatene er også preget av fattig vegetasjon med blåtopp og rome. Partier med rikere høgstaude- og lågurtvegetasjon er svært små. Typiske arter i disse områdene er mjødurt, liljekonvall, enghumleblom og skogstorkenebb. Det er gjennomgående mye hengelav i grantrærene. Det ble registrert flere forekomster av gubbeskjegg (NT). Potensialet for ytterlige funn av flere sjeldne og rødlistede arter av karplanter og lav regnes som middels. Det er noe større potensial for funn av rødlistede sopp og moser. Bratli og Holien (2012) registrerte flere rødlistede sopp tilknyttet naturbeitemarken i kjerneområde 9 (Fiskløyssetran), se opplisting i tabell 10. Her registrerte de også rustdoggnål (NT) og gubbeskjegg (NT) på gran i nærliggende skog. Granbendellav (VU) ble også registrert av Bratli & Holien (2012) litt nordøst for Fiskeløysetran. Tabell 10. Oppsummering av et utvalg av de registrerte artene fra Kvernå. Artsfunn fra Bratli & Holien er oppgitt med fet skrift. Organismegruppe Vitenskapelige navn Norske navn Rødlistestatus Lav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lav Schleophora coniophaea Rustdoggnål NT Lav Bactrospora corticola Granbendellav VU Lav Nephroma resupinatum Lodnevrenge Lav Chaenotheca gracillima Langnål Lav Usnea dasypoga Hengestry Sopp Entoloma caeruleopolitum Glassblå rødspore VU Sopp Hygrocybe quieta Rødskivevokssopp NT Sopp Sarcodon versipellis Gulbrun storpigg NT Sopp Ramaria ignicolor Flammekorallsopp NT Rådgivende Biologer AS 35 Rapport 2661

36 AVGRENSING OG ARRONDERING Det undersøkte området har et areal på 7205 daa og har nokså god arrondering, med liten grad av tekniske inngrep, men er i stor grad preget av tidligere skogsdrift. Aktuelt område for vern er avgrenset på kart i figur 9, det utgjør ca daa og omfatter registrerte kjerneområder, samt de høyereliggende partiene i området som har litt eldre furuskog. Arronderingen er god innenfor avgrensingsforslaget. VURDERING OG VERDISETTING Flere gamle granskoger er registrert innenfor området, samt den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT). Kjerneområdene er relativt små, men potensialet for rødlistearter, særlig moser, sopp og lav, blir vurdert som stort innenfor de nyregistrerte lokalitetene, på grunn av større forekomster av liggende død ved. Fra før har det blitt registrert rødlisteartene granbendellav (VU) og rustdoggnål (NT) i skogene sørøst i området. Gubbeskjegg (NT) ble registrert flere steder under feltundersøkelsen. Avgrensingsforslaget omfatter i tillegg til skog, også en god del myrområder. Åpne myrflater er for øvrig rødlistede naturtyper med status nær truet (Lindgaard & Henriksen 2011). Det undersøkte området ligger innenfor nordboreal vegetasjonssone og boniteten er stort sett lav. Området vil i liten grad fange opp skogsarealer med høy bonitet eller skog i lavereliggende områder, som er lavt dekket opp i skogvernet (Framstad mfl. 2017). Avgrensingsforslaget vil i hovedsak fange opp gammel granskog, og små partier med rikere granskog. Verdisettingen av viktige parametere for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabell 11. Samlet sett er det aktuelle området vurdert til regionalt verdifullt (**). Tabell 11. Kriterier for verdivurdering og samlet poengverdi for Kvernå. Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = kriteriet i liten grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi. Kjerne områd. Urørthet Størrelse Topog.variasj. Veget. variasjon Arrondering Artsmangf. Rike veg.- typer. Død ved mngd. Død ved kont. Treslagsforde. 1 ** * * * ** * 0 ** ** * ** ** 2 *** * * * ** * 0 ** ** * ** ** 3 *** * * * ** * 0 ** ** * ** ** 4 *** * * * ** * * ** ** * ** ** 5 *** * * * ** * * ** ** * ** ** 6 *** * * * ** * 0 ** ** * ** * 7 *** * * * ** * 0 ** ** * ** * 8 ** * * * ** * * ** * * ** ** Hele ** ** ** ** *** * * */** */** * */** ** Gamle trær Samlet verdi Rådgivende Biologer AS 36 Rapport 2661

37 Figur 8. Øverst: Gammelskog med mye død ved på blokkmark (t.v.). Store arealer består av skrinn skog og fattig myr (t.h.). Nederst: Lågurtvegetasjon med preg av beite i sørvest. (t.v.). Lavskog på tørre koller (t.h.). Rådgivende Biologer AS 37 Rapport 2661

38 Figur 9. Undersøkelsesområdet Kvernå med registrerte kjerneområder og avgrensingsforslag til vern. Rådgivende Biologer AS 38 Rapport 2661

39 SKATLANDSTRAND Referansedata Lok. 5 Fylke: Nord-Trøndelag Kommune Namdalseid Dato feltreg: 18. august 2017 UTM WGS sentralpunkt: 32N ; Registrant: Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland Vegetasjonssone: Mellomboreal sone Areal: 1635 daa Høyde over havet: moh Verdi: ** FELTARBEIDET Området ble undersøkt av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland 18. august Det var fine værforhold under befaringen, lett overskyet og oppholdsvær. Tidspunktet var bra for de fleste organismegrupper. Det var registrert flere naturtyper innenfor området fra før. Det ble derfor ble det lagt vekt på å undersøke områdene utenfor de registrerte lokalitetene. Ingen områder var spesielt vanskelig tilgjengelig og samlet vurderes området som godt undersøkt. UTVELGELSE AV OMRÅDE Det undersøkte området inngår i prosjektet «Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i 2017». Oppdragsgiver er Miljødirektoratet (MD). Det er gjennomført kommunal kartlegging av naturtyper i Namdalseid av Holien (2003). De registrerte naturtypene er tilgjengelige på Miljødirektoratets Naturbase. Gjennom dette arbeidet har det blitt registrert tre naturtypelokaliteter i det undersøkte området fra før: En gammel barskog (F08, B-verdi), en kystgranskog (F11, A-verdi) og en intakt høgmyr (A07, B-verdi). BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG Det undersøkte området i Namdalseid kommune ligger mellom Langvatnet og den nordlige utløperen av Reinfjellet. Buengbekken renner gjennom området i sørøst. Berggrunnen består av granittisk gneis med innslag av amfibolitt. Det er høy variasjon i løsmassene og det finnes moreneavsetninger av forskjellig tykkelse, torvdekke av forskjellig tykkelse, bart fjell og hav/fjordavsetninger. Årsnedbøren i området er i gjennomsnitt 1290 mm ( , Namdalseid, eklima). Sommertemperaturen ligger i snitt på 13 C i juli og januar er den kaldeste måneden med en middeltemperatur på -5,5 C. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger på 3,6 C ( , Namdalseid, eklima). Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone (Moen 1998) og innenfor klar oseanisk seksjon, O2 (Moen 1998) som karakteriseres vestlige arter og vegetasjonstyper. VEGETASJON Området består i stor grad av barskog med gran og furu som dominerende treslag, men det finnes også en del myr og sumpskog. Det finnes både fuktige søkk, tørre koller, bratte og skogdekte lier, myrflater og noen bekker og elver. Nord i området er det høyereliggende skogsområder med røsslyngblokkebærfuruskog (A3), bærlyngskog (A2) og blåbærskog (A4). På tørre koller finnes er furu dominerende treslag, mens gran og bjørk er de vanligste treslagene på fuktigere mark. Det går en vei langs sørøstlige del av området og her er skogen preget av skogsdrift (granplantefelt, hogstflater). Et ryddebelte for ny kraftlinje deler området i to fra øst til vest. Langs Buengbekken er det myrpartier og fattig sumpskog (E1) med gran og bjørk. Rådgivende Biologer AS 39 Rapport 2661

40 SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING Deler av det undersøkte området er preget av skogsdrift og tekniske inngrep, men i de høyereliggende partiene er det en del gammel gran- og furuskog. I disse områdene er det en god del både liggende og stående død ved. Partier med eldre granskog er tatt ut som kjerneområder. Statnett bygger kraftlinje og har i forbindelse med dette laget et ryddebelte på tvers gjennom lokaliteten. KJERNEOMRÅDER Nedenfor beskrives hver av naturtypelokalitetene (kjerneområdene) etter malen for naturtypebeskrivelser gitt av Miljødirektoratet. 1 Brattåsen vest Gammel granskog (F08). Areal: 39 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland på bakgrunn av eget feltarbeid utført 18. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Brattåsen mellom Langvatnet og nordre utløper av Reinfjellet i Namdalseid kommune. Berggrunnen består av granittisk gneis og det er bare et tynt dekke av løsmasser i lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en gammel granskog (F08). Vegetasjonstypen er blåbærskog (A4). Artsmangfold: I tresjiktet finnes det nesten utelukkende gran. Feltsjiktet er typisk for blåbærskog med dominans av skrubbær, blåbær, smyle, sisselrot og andre småbregner. Epifyttfloraen er ikke spesielt rik, selv om det er til dels store mengder hengelav. Det ble registrert mest vanlige arter som bleikskjegg og hengestry, men også rødlistearten gubbeskjegg (NT). Bruk, tilstand og påvirkning: Flere grantrær har en omkrets på cm OBH. Det finnes noe død ved med lite kontinuitet. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et en større eldre barskog med tørre koller og fuktige søkk. Verdivurdering: Lokaliteten er nokså liten, og har middels god tilstand. Skogen er nokså gammel og det er potensial for ytterligere rødlistefunn av lav og moser på død ved, særlig dersom lokaliteten får stå i fred. På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som viktig (B-verdi). 2 Bjørtjønna vest Kystgranskog (F11). Areal: 70 daa Naturtypen er registrert av Holien (2003) i forbindelse med undersøkelse av botanisk mangfold i Namdalseid. Lokaliteten ligger langs Buengbekken sørvest for Bjørtjønna vest for Langvatnet og består egentlig av tre adskilte nøkkelbiotoper registrert av Siste Sjanse. Bekken meandrerer i forholdsvis flatt terreng og det finnes her rester av eldre, grandominert sumpskog. Mest interessant er forekomster av rødlistearten trådragg (Ramalina thrausta) på gran i alle de tre nøkkelbiotopene, med størst mengde lengst sørvest. Ellers er langnål (Chaenotheca gracillima) påvist på gråorgadd samt granstokk-kjuke (Phellinus chrysoloma) på gran. Vurdert til en B-verdi. 3 Reinfjelldalen Gammel barskog (F08). Areal: 70 daa. Naturtypen er registrert av Holien (2003) i forbindelse med undersøkelse av botanisk mangfold i Namdalseid. Lokaliteten ligger i en bekkedal sørøst for Reinfjellet og sørvest for Brattåsen. Her er en rest av gammel granskog i en vestskråning ned mot bekken. Blåbærgranskog og andre fattige typer dominerer, men det er et lite innslag av småbregnetypen og meget sparsomt av høgstaudetypen. Ellers inngår bjørk samt sparsomt med osp og rogn. Rødlistearten svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) er her påvist på granlæger. Lungeneversamfunnet (Lobarion) er forholdsvis sparsomt tilstede på rogn med arter som lungenever og skrubbenever (Lobaria pulmonaria, L. scrobiculata) samt meget sparsomt med vanlig blåfiltlav (Degelia plumbea). Dessuten er knappenålslavene dverggullnål og langnål (Chaenotheca brachypoda, C. gracillima) påvist på løvtregadd samt pusledraugmose (Anastrophyllum hellerianum) på granlæger. Vurdert til B-verdi. 4 Skatlandsvatnet Intakt høgmyr (A02). Areal: 1739 daa. Naturtypen er registrert av Holien (2003) i forbindelse med undersøkelse av botanisk mangfold i Namdalseid. Lokaliteten ligger nord for Dorrås omkring Skatlandvatnet. Området omtales av Moen et al. (1983) som et myrlandskap dominert av bakkemyr og flatmyr, men andre typer inngår inklusive to små gjengroende tjern. Fattig vegetasjon dominerer, men det finnes intermediære dråg. Av arter som inngår kan nevnes klokkelyng, kvitmyrak og sivblom (Erica tetralix, Rhynchospora alba, Scheuchzeria palustris). Området er påvirket av dyrking og grøfting i sørvest og øst. Status for området i dag er uklar. Vurdert til B- verdi. ARTSMANGFOLD Det undersøkte området har et relativt lite mangfold av arter, men noen rødlistearter er registrert. Rådgivende Biologer AS 40 Rapport 2661

41 Variasjonen i treslag er totalt sett ikke stor, gran, furu og bjørk dominerer. Karplantefloraen er i all hovedsak fattig og dominert av røsslyng og blåbær. Langs Buengbekken er det et parti med sumpskog, men også her er det få arter i feltsjiktet. Epifyttfloraen er rikest i partiene med eldre skog og i sumpskogen langs Buengbekken, klassifisert som kystgranskog av Holien (2003). Her ble det registrert trådragg (VU) og svartsonekjuke (NT) i 2002 og disse artene ble også gjenfunnet i Ellers er vanlig papirlav, bleikskjegg, hengestry, bristlav, vanlig kruslav og vanlig blodlav typiske arter på både gran og furu i området. På død ved, særlig av furu, er det en god del knappenålslaver, men ingen rødlistede ble registrert på befaringen i Gubbeskjegg (NT) finnes flere steder i området. Tabell 12. Oppsummering av et utvalg av de registrerte artene fra Skatlandstrand. Fet skrift indikerer funn registrert av Holien (2003). Trådragg og svartsonekjuke ble også gjenfunnet av RB i Organismegruppe Vitenskapelige navn Norske navn Rødlistestatus Lav Ramalina thrausta Trådragg VU Lav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lav Chaenotheca gracillima Langnål Lav Chaenotheca trichialis Skjellnål Lav Chaenotheca chrysocephala Gullgrynål Lav Microcalicium disseminatum Krukkenål Lav Chaenotheca brunneola Fausknål Sopp Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Sopp Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT AVGRENSING OG ARRONDERING Det undersøkte området har et areal på 2831 daa og mindre god arrondering. Det undersøkte området blir delt i to av en ny kraftlinje som er under oppføring, og det inngår også en skogsbilvei i sørøst og flere hogstfelter i midtre del. Aktuelt område for vern er avgrenset på kart i figur 11, det utgjør ca daa. Avgrensingsforslaget omfatter de deler av området med mindre grad av påvirkning og med størst naturverdi. Arronderingen er middels god innenfor avgrensingsforslaget siden området fortsatt vil omfatte skogsbilvei langs Buengbekken og at ny kraftlinje vil skjære gjennom sørøstlige del av området. VURDERING OG VERDISETTING Naturverdiene i området er knyttet til både gammel granskog, gammel furuskog og gammel sumpskog/kystgranskog. Kystgranskog er en rødlistet naturtype med status EN (sterkt truet). Flere rødlistearter er registrert i de avgrensede kjerneområdene og det er potensial for ytterligere rødlistefunn. Det er også en del myrområder innenfor avgrensingsforslaget og åpne myrflater er rødlistede naturtyper med status nær trur (NT). Det undersøkte arealet ligger i mellomboreal vegetasjonssone. Området vil i liten grad fange opp lavereliggende skogsområder eller skogsarealer med høy bonitet, som er lavt dekket opp i skogvernet (Framstad mfl. 2017). Avgrensingsforslaget vil imidlertid fange opp arealer som er vurdert som mangelfullt dekket i skogvernet regionalt sett, nemlig boreal regnskog (kystgranskog) og/eller gammel sumpskog. Verdisettingen av viktige parametere for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabell 13. Samlet sett er det aktuelle området vurdert til regionalt verdifullt (**). Rådgivende Biologer AS 41 Rapport 2661

42 Tabell 13. Kriterier for verdivurdering og samlet poengverdi for Skatlandstrand. Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = kriteriet i liten grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi. Kjerne områd. Urørthet Størrelse Topog.variasj. Veget. variasjon Arrondering Artsmangf. Rike veg.- typer. Død ved mngd. Død ved kont. Treslagsforde. 1 *** * * * ** * 0 ** ** * ** ** 2 *** * * * ** * 0 ** ** * ** ** 3 ** * * * * * 0 ** ** * ** *** Hele ** ** ** * ** * 0 ** ** * ** ** Gamle trær Samlet verdi Figur 10. Øverst: Eldre granskog på fattig blåbærmark, kjerneområde 1 (t.v.). Liggende død furu i høyereliggende del av området (t.h.). Nederst: Fattig sumpskog/kystgranskog langs Buengbekken, kjerneområde 3. (t.v.) Et ryddebelte for framtidig kraftlinje (t.h.). Rådgivende Biologer AS 42 Rapport 2661

43 Figur 11. Undersøkelsesområdet Skatlandsstrand med registrerte kjerneområder og avgrensingsforslag til vern. Rådgivende Biologer AS 43 Rapport 2661

44 BJØRNÅSEN Referansedata Lok. 6 Fylke: Nord-Trøndelag Kommune Namdalseid Dato feltreg: 17. august 2017 UTM WGS sentralpunkt: 32N ; Registrant: Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland Vegetasjonssone: Mellomboreal sone Areal: 2785 daa Høyde over havet: moh Verdi: ** FELTARBEIDET Området ble undersøkt av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland den 17. august Det var fine værforhold under befaringen og det var et gunstig tidspunkt for å fange opp de fleste organismegrupper. Det ble lagt vekt på å undersøke øvre deler av området, der det fra før var registrert gammel barskog. Ingen deler av det undersøkte området var vanskelig tilgjengelig. UTVELGELSE AV OMRÅDE Det undersøkte området inngår i prosjektet «Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i 2017». Oppdragsgiver er Miljødirektoratet (MD). Det er gjennomført kommunal kartlegging av naturtyper i Namdalseid av Holien (2003). De registrerte naturtypene er tilgjengelige på Miljødirektoratets Naturbase. Gjennom dette arbeidet har det blitt registrert to naturtypelokaliteter i det undersøkte området fra før: En gammel barskog (F08) og et våtmarksmassiv (A09). I 1999 registrerte Geir Gaarder flere forekomster av granbendellav (Bactrospora corticola, EN) og taiganål (Chaenotheca laevigata, EN) i området. Disse funnene er registrert i Artsdatabanken. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG Det undersøkte området ligger vest for Rørvatnet og på østsiden av Bjørnåsen i Namdalseid kommune. Husåtjønnbekken renner gjennom undersøkelsesområdet i sør. Berggrunnen består av gneis. Ved foten til Bjørnåsen består løsmassene av torv og moreneavsetninger av forskjellig tykkelse. På selve åsen er det lite løsmasser med innslag av torv der det finnes myrflater. Årsnedbøren i området er i gjennomsnitt 1290 mm ( , Namdalseid, eklima). Sommertemperaturen ligger i snitt på 13 C i juli og januar er den kaldeste måneden med en middeltemperatur på -5,5 C. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger på 3,6 C ( , Namdalseid, eklima). Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone (Moen 1998) og innenfor klar oseanisk seksjon, O2 (Moen 1998) som karakteriseres vestlige arter og vegetasjonstyper. VEGETASJON Det undersøkte området har lite topografisk variasjon og utgjør en sørvendt li med vekselvis bratte og flatere partier som skrår ned mot Husåtjønnbekken og tilliggende myrflater. Uberørte skogarealer i nordlige del består i hovedsak av blåbærskog (A4) med innslag av bærlyngskog (A2) og småbregneskog (A5). Gran er dominerende treslag i hele området, men det finnes innslag av løvtrær som bjørk, rogn og selje, særlig langs Husåtjønnbekken i sør. Inntil Husåtjønnbekken er det fattig sumpskog (E1) og fattig myr (K). Rådgivende Biologer AS 44 Rapport 2661

45 SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING Det undersøkte området er preget av plantefelt og nye hogstflater i midtre del. Det er plantet ny gran i noen av hogstfeltene. I det bratte partiet opp mot Bjørnåsen er det naturlig granskog. Det er ikke spesielt mye død ved i dette området, men det er mange storvokste trær med rundt 90 cm OBH. Skogen er trolig over 150 år gammel. Langs Husåtjønnbekken er det sumpgranskog med flere stående døde trær. KJERNEOMRÅDER Det var ikke grunnlag for å avgrense nye verdifulle naturtyper etter DN-Håndbok 13. Nedenfor blir tidligere registrerte naturtyper beskrevet. Lokaliteten ved Husåtjønnbekken kunne med fordel vært oppdelt i to naturtyper: gammel gransumpskog/kystgranskog og intakt myr i lavlandet/åpen myrflate. 1 Bjørnåsen øst Gammel barskog (A08). Areal 189 daa. Naturtypen er registrert av Holien (2003) i forbindelse med undersøkelse av botanisk mangfold i Namdalseid. Lokaliteten ligger rett vest for Rørvatnet i østskråninga av Bjørnåsen. Her er en del eldre granskog i naturskogtilstand med innslag av bjørk og rogn. I følge Siste Sjanse (nå BioFokus) er mange av grantrærne her over 200 år. Det er fattige vegetasjonstyper som dominerer, hovedsakelig blåbærskog. Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) er påvist på liggende død ved av gran. Flere sjeldne skorpelaver er også påvist, bl.a. smuldrelav, taiganål, meldråpelav, eremittlav og praktdoggnål (Bactrospora corticola, Chaenotheca laevigata, Cliostomum leprosum, Gyalecta friesii, Sclerophora amabilis). Lokaliteten vurderes til A-verdi. 2 Husåtjønnbekken Våtmarksmassiv i mellomboreal og nordboreal sone (A0901). Areal: 169 daa. Lokaliteten ble revidert av BioFokus ved Ulrika Jansson i 2013 i forbindelse med kvalitetssikring av naturtypelokaliteter. Lokaliteten er kartlagt som et våtmarksmassiv i mellomboreal og nordboreal sone og utgjøres av en rikere myr som gjennomkorses av en bekk med en tresatt kantsone. Det er i 1999 registrert både taigabendellav (CR) og granbendellav (VU) langs bekken fra Husåtjørn. Av lav ellers fra området kan nevnes dverggullnål og langnål (Chaenotheca brachypoda, C. gracillima) på bjørkegadd. Våtmarkskomplekset er stort og rikt. Funn av både CR-art og VU-art kvalifiserer i seg selv til A- verdi (svært viktig). ARTSMANGFOLD Av treslag er det registrert gran, furu, litt bjørk og rogn. Feltsjiktet er fattig med dominans av skrubbær, krekling og blåbær. Det er kun spredte innslag av høgstauder og det dannes ikke egne høgstaudeskoger i området. Området var godt undersøkt på forhånd og det har blitt registrert en del rødlistede lavarter i området. Taigabendellav (EN) og granbendellav (VU) er registrert på gran langs Husåtjønnbekken, mens i den gamle granskogen mot Bjørnåsen er det registrert granbendellav (VU), taiganål (EN), meldråpelav (VU), praktdoggnål (VU) og huldrelav (NT). På befaringen i 2017 ble det i tillegg registrert svartsonekjuke (NT). Tabell 14. Oppsummering av et utvalg av de registrerte artene fra Bjørnåsen. Fet skrift markerer funn gjort av Holien (2003) eller Gaarder (1999). Organismegruppe Vitenskapelige navn Norske navn Rødlistestatus Lav Bactrospora brodoi Taigabendellav EN Lav Bactrospora corticola Granbendellav VU Lav Chaenotheca laevigata Taiganål EN Lav Cliostomum leprosum Meldråpelav VU Lav Sclerophora amabilis Praktdoggnål VU Lav Gyalecti friesii Huldrelav NT Sopp Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT AVGRENSING OG ARRONDERING Det undersøkte området har et areal på 2785 daa og middels god arrondering. Det er flere plantefelt og nye hogstfelter innenfor området (figur 12). Likevel vurderes hele det undersøkte området å være et aktuelt område for vern (figur 13). Avgrensingsforslaget vil fange opp registrerte kjerneområder med et høyt antall registrerte rødlistearter. Rådgivende Biologer AS 45 Rapport 2661

46 VURDERING OG VERDISETTING De største naturverdiene knyttes til gammel granskog på Bjørnåsen og langs Husåtjønnbekken. Det er blitt registrert en betydelig mengde rødlistede lav i området, to av artene i kategorien sterkt truet (EN). Den rødlistede naturtypen åpen myrflate med status nær truet (NT) inngår i avgrensingsforslaget. Den gamle sumpskogen langs Husåtjønnbekken kan også klassifiseres som den rødlistede naturtypen kystgranskog (EN), selv om den ikke har en typisk utforming. Avgrensingsforslaget omfatter i tillegg til skog, også en god del myrområder. Åpne myrflater er rødlistede naturtyper med status nær truet. Det undersøkte arealet ligger i mellomboreal vegetasjonssone og boniteten er lav. Området vil i liten grad fange opp skogsarealer med høy bonitet eller skog i lavereliggende områder, som er lavt dekket opp i skogvernet (Framstad mfl. 2017). Avgrensingsforslaget vil imidlertid dekke opp regionale mangler som boreal regnskog (kystgranskog) og/eller gammel sumpskog. Verdisettingen av viktige parametere for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabell 15. Samlet sett er det aktuelle området vurdert til regionalt verdifullt (**). Tabell 15. Kriterier for verdivurdering og samlet poengverdi for Bjørnåsen. Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = kriteriet i liten grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi. Kjerne områd. Urørthet Størrelse Topog.variasj. Veget. variasjon Arrondering Artsmangf. Rike veg.- typer. Død ved mngd. Død ved kont. Treslagsforde. 1 *** * * * *** ** * ** ** * ** *** 2 ** * * * ** * * ** ** * ** **/*** Hele ** ** ** * ** ** * ** ** * ** ** Gamle trær Samlet verdi Rådgivende Biologer AS 46 Rapport 2661

47 Figur 12. Øverst: Gammel granskog øst for Bjørnåsen, kjerneområde 1 (t.v.). Nye hogstfelter er godt synlig i skogen sør for Bjørnåsen (t.h.). Nederst: Utsikt fra Bjørnåsen mot Rørvatnet (t.v.). Fattig sumpskog/kystgranskog langs Husåtjønnbekken (t.h.). Rådgivende Biologer AS 47 Rapport 2661

48 Figur 13. Undersøkelsesområdet Bjørnåsen med registrerte kjerneområder og avgrensingsforslag til vern. Rådgivende Biologer AS 48 Rapport 2661

49 AURSUNDLI Referansedata Lok. 7 Fylke: Nord-Trøndelag Kommune Namsos Dato feltreg: 17. august 2017 UTM WGS sentralpunkt: 32N ; Registrant: Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland Vegetasjonssone: Mellomboreal sone Areal: 1796 daa Høyde over havet: moh Verdi: * FELTARBEIDET Området ble undersøkt av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland den 17. august Det var fine værforhold og tidspunktet var bra for undersøkelse av både karplante, lav, moser og sopp. Området består av et større myrområde i lavereliggende deler og en sørvendt skogkledt liside. For å finne nye naturverdier ble det lagt vekt på å undersøke skogsområdene i den sørvendte lien til Brannfjellet. I vest var disse områdene svært bratte og vanskelig tilgjengelige. Området er derfor kun middels godt undersøkt. UTVELGELSE AV OMRÅDE Det undersøkte området inngår i prosjektet «Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i 2017». Oppdragsgiver er Miljødirektoratet (MD). I perioden 2000 til 2005 er det i kommunene Namdalseid, Namsos og Overhalla gjennomført arbeid med registreringer av spesielle naturtyper/naturverdier. Den første supplerende naturtypekartleggingen og revurderingen av tidligere kartleggingsprosjekter i Namsos kommune ble fullført i 2005 (Lyngstad & Aune 2005). Resultatene fra dette arbeidet er tilgjengelig i Miljødirektoratets Naturbase. Det er registrert tre naturtypelokaliteter i det undersøkte område fra før: en liten kystgranskog (C-verdi), en stor intakt høgmyr (B-verdi) og en mindre intakt høgmyr (A-verdi). BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG Det undersøkte området ligger mellom Brannfjellet og Lauvlia, øst for innsjøen Løgnin i Namsos kommune. Fjalseterdalen, som ligger mellom Brannfjellet og Middagshaugen, går også inn i undersøkelsesområdet. I de lavtliggende områdene består løsmassene i hovedsak av torv, morener og havavsetninger. I høyereliggende deler er det et tynt dekke med humus og bart fjell. Gneis danner det meste av berggrunnen med innslag av gabbro og amfibolitt. Årsnedbøren i området er i gjennomsnitt 1290 mm ( , Namdalseid, eklima). Sommertemperaturen ligger i snitt på 13 C i juli og januar er den kaldeste måneden med en middeltemperatur på -5,5 C. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger på 3,6 C ( , Namdalseid, eklima). Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og innenfor klar oseanisk seksjon, O2 (Moen 1998) som karakteriseres vestlige arter og vegetasjonstyper. VEGETASJON Det undersøkte området består av store myrarealer i nord og en brattere skogkledd li opp mot Brannfjellet og Middagshaugen i sør. Myrområdene består utelukkende av fattige myrtyper (K i Fremstad 1997). Skogene er også fattige og vegetasjonstypene blåbærskog (A4) og bærlyngskog dominerer (A3). Langs bekker i myrområdene er det innslag av fattig sumpskog (E1). Tresjiktet består hovedsakelig av gran og furu. Rådgivende Biologer AS 49 Rapport 2661

50 SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING De lavereliggende områdene består i stor grad av myr og der det er skog er den sterkt påvirket av skogsdrift. Store arealer er granplantefelt eller hogstfelt. Skogsområdene opp mot Brannfjellet og Middagshaugen er mindre påvirket og her er det en del eldre blandingsskog av gran og furu. Skogen opp mot Middagshaugen, øst for Litlelva har noen få furutrær med OBH på 90 cm, men de fleste trærne er yngre og har mindre omkrets. Det er generelt lite død ved, men det finnes både liggende og stående trær spredt i området. Spor av plukkhogst preger skogsarealene også i de høyereliggende partiene. KJERNEOMRÅDER Nedenfor beskrives hver av naturtypelokalitetene (kjerneområdene) etter malen for naturtypebeskrivelser gitt av Miljødirektoratet. Kjerneområde 2 ble undersøkt spesielt på befaringen, og det var vanskelig å gjenfinne verdiene oppgitt av Gaarder (1997). 1 Litlelva Bekkekløft (F09). Areal: 87 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland på bakgrunn av eget feltarbeid utført 17. august Kartleggingen er gjennomført i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Bekkekløften ligger i Litlelva som renner mellom Brannfjellet og Middagshaugen ned mot Aursundli i Namsos kommune. Bekkekløften er ca. 1 km lang og har flere vertikale bergvegger, men disse er ikke spesielt store. Berggrunnen består av granittisk gneis og løsmassene er for det meste et tynt humusdekke og tynn morene med innslag av breelv-, bresjø-, og hav/fjordavsetninger helt i nord i lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er bekkekløft (F09) og vegetasjonstypen er i hovedsak blåbærskog, med noe innslag av gråor-heggeskog (C3). Artsmangfold: I tresjiktet er det både gran, gråor, rogn og bjørk. I feltsjiktet ble dert registrert blant annet turt, blåbær, hengeving, fugletelg, maiblom, skogstjerne og gullris. Øststiden av kløfta er noe mer skyggefull enn vestsiden og har også en rikere epifyttflora. Her ble det registrert en del hengelav som hengestry, bleikskjegg og gubbeskjegg (NT). I tillegg ble det registrert en del vanlige arter i lungeneversamfunnet som stifttfiltlav, lungenever, kystårenever, skrubebnever og glattvrenge, men ingen rødlistede arter ble registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er mest unge trær i kløfta, men noen få større trær og noe liggende død ved. Det er spredte spor etter plukkhogst. Lokaliteten er avgrenset inntil en skogsbilvei og her er det gjort litt hogst inntil kløfta i øvre del. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter. Skjøtsel og hensyn: Hogst og treslagsskifte vil være negativt for naturverdiene i lokaliteten. Redusert vannføring i elva kan også ha negativ virkning. Del av helhetlig landskap: Bekkekløften inngår i et skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten er nokså liten og vegetasjonen i hovedsak fattig. En rødlisteart ble registrert og det vurderes å være noe potensial for ytterligere rødlistefunn. På bakgrunn av dette vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). 2 Fugleleikhaugen Kystgranskog (F11). Areal 11 daa. Lokaliteten er marginal, og bare få interessante arter ble påvist. I et hardt hogd distrikt som dette har den likevel lokal verdi (Cverdi) som nøkkelbiotop for fuktighetskrevende arter. Lokaliteten er beskrevet av Gaarder mfl. (1997), og vi viser til denne rapporten for ytterligere informasjon. Den er ifølge en oversikt fra Namsos kommune fortsatt intakt i Aursundlimyra Intakt høgmyr (A01). Areal: 1556 daa. Lokaliteten ble kartlagt jf. DN-hånbok 13 av Lyngstad & Aune (2005) i forbindelse med naturtypekartlegging i Namsos kommune. Myrlandskap med flatmyr i veksling med planmyr, svakt utvikla eksentrisk høgmyr, og små elementsamlinger av kanthøgmyr, bakkemyr og strengmyr. Heigråmose (Racomitrium lanuginosum) dominerer høye tuer, ellers er begerlav og rusttorvmose (Cladonia spp., Sphagnum fuscum) vanligst. Trivielle fattigmyrsamfunn dominerer, fastmatte er vanligst. Pors, rome og kvitmyrak (Myrica gale, Narthecium ossifragum, Rhynchospora alba) vokser ombrotroft. Breiull og jåblom (Eriophorum latifolium, Parnassia palustris) og andre rikmyrarter fins ved elva. Flere flekker er grøfta. Elva gjennom området har tidligere vært oppdemt. Inngrepene reduserer verneverdien. Lokaliteten er ført til intakt høgmyr fordi dette er den arealmessig dominerende myrtypen blant de som er aktuelle i naturtypekartlegging. Vurdert til B-verdi. 4 Myr sør for Aursundlia Intakt høgmyr (A01). Areal: 367 daa. Lokaliteten ble kartlagt jf. DN-hånbok 13 av Lyngstad & Aune (2005) i forbindelse med naturtypekartlegging i Namsos kommune. Ett av de ombrotrofe partiene klassifiseres som platåhøgmyr, resten er planmyr. De ombrotrofe partiene har mye tuevegetasjon, og heigråmose (Racomitrium lanuginosum) dominerer store areal der det er høge tuer. Det er mye lausbotn og stagnerende forhold med erosjon. Bakkemyra har intermediær vegetasjon. Floraen er triviell; kvitmyrak, bjørenetorvmose og Rådgivende Biologer AS 50 Rapport 2661

51 fagertorvmose (Rhynchospora alba, Sphagnum lindbergii, Sphagnum pulchrum) fins ombrotroft, rome (Narthecium ossifragum) fins minerotroft. Det er snauhogd ned til myrkanten. Vurderes til A-verdi. ARTSMANGFOLD Furu og gran er dominerende treslag i området, men i fuktige søkk og langs bekker er det også en del gråor og rogn. Bjørn finnes spredt i hele området. Stort sett er feltsjiktet fattig med blåbær, røsslyng, krekling, blokkebær og tyttebær som dominerende arter. Langs Litlelva er det innslag av turt, gullris og andre arter knyttet til fuktigere miljøer, men ikke spesielt næringskrevende. Epifyttfloraen er stort sett også fattig, og den rikeste floraen finnes i bekkekløften langs Litlelva, der det ble registrert blant annet hengestry, bleikskjegg, gubbeskjegg (NT), stifttfiltlav, lungenever, kystårenever, skrubbnever, kystkorkje og glattvrenge. På trær ellers i området er det flekkvis mengder med hengelav på trærne, men kun vanlige arter ble registrert. Tabell 16. Oppsummering av et utvalg av de registrerte artene fra Aursundli. Organismegruppe Vitenskapelige navn Norske navn Rødlistestatus Lav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lav Peltigera neopolydactyla Bred fingernever Lav Ochrolechia szatalaensis Kystkorkje Lav Icmadophila ericetorum Rosenlav Lav Lobaria scrobiculata Skrubbenever AVGRENSING OG ARRONDERING Det undersøkte området har et areal på 5293 daa og har mindre god arrondering. Det er flere skogsbilveier i området og spor etter skogsdrift i form av både plantefelter og hogstfelter, både nye og eldre. Det inngår også et gammelt grusuttak som blir brukt til leirdueskyting, samt en kraftlinje. Aktuelt område for vern er avgrenset på kart i figur 15, det utgjør ca 1796 daa og omfatter den registrerte bekkekløften samt de høyereliggende partiene i området som har litt eldre barskog VURDERING OG VERDISETTING Naturverdiene når det gjelder skog er nokså begrenset og er knyttet til en bekkekløft og noe eldre blandingsskog av gran og furu som ikke har høye nok kvaliteter til å kartlegges som kjerneområder/naturtype. Ingen rødlistede naturtyper er registrert innenfor avgrensingsforslaget, men det kan nevnes at de tilliggende myrområdene tilsvarer naturtypen åpen myrflate, som er rødlistet med status nær truet (NT). Epifyttfloraen er generelt fattig. Ingen rødlistearter var registrert fra før innenfor området og det ble kun registrert gubbeskjegg (NT) på befaringen. Basert på feltundersøkelsene i 2017 er det liten grunn til å tro at det finnes store forekomster av sjeldne og rødlistede arter av karplanter, moser og lav i området. Det undersøkte arealet ligger i mellomboreal vegetasjonssone og innenfor avgrensingsforslaget er det mest skog på lav og middels bonitet. Området vil i liten grad fange opp skogsarealer med høy bonitet eller i lavereliggende områder, som er lavt dekket opp i skogvernet (Framstad mfl. 2017). Området har noe potensial for utvikling av større naturverdier på sikt og vil fange opp naturtypen bekkekløft som er mangelfullt dekket i skogvernet regionalt sett. Verdisettingen av viktige parametre for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabell 17. Samlet er det aktuelle området for vern vurdert til lokalt verdifullt (*). Rådgivende Biologer AS 51 Rapport 2661

52 Tabell 17. Kriterier for verdivurdering og samlet poengverdi for Aursundlia. Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = kriteriet i liten grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi. Kjerne områd. Urørthet Størrelse Topog.variasj. Veget. variasjon Arrondering Artsmangf. Rike veg.- typer. Død ved mngd. Død ved kont. Treslagsforde. 1 ** * * * ** * * * * * * */** Hele ** * ** * ** * * * * * * * Gamle trær Samlet verdi Figur 14. Øverst: Utsikt mot Brannfjellet fra myrene i nordlige del av det undersøkte området (t.v.). Parti med litt eldre barskog på Middagshaugen (t.h.). Nederst: En bekkekløft er registrert som kjerneområde 1 (t.v.). Oversiktsbilde som viser stor grad av påvirkning og ung skog i det undersøkte området (t.h.). Rådgivende Biologer AS 52 Rapport 2661

53 Figur 15. Det undersøkte området Aursundli med registrerte kjerneområder og avgrensingsforslag til vern. Rådgivende Biologer AS 53 Rapport 2661

54 UTVIDELSE AV MARIAFJELLET NATURRESERVAT Referansedata Lok. 8 Fylke: Nord-Trøndelag Kommune Lierne Dato feltreg: 13. september 2017 UTM WGS sentralpunkt: 32N ; Registrant: Linn Eilertsen Vegetasjonssone: Nordboreal sone Areal: 9269 daa Høyde over havet: moh Verdi: **/*** FELTARBEIDET Området ble undersøkt av Linn Eilertsen den 13. september Det var tidvis noe regn, men stort sett oppholdsvær under befaringen. Området er stort og omfatter også noe fjell og myr. Det ble lagt vekt på å undersøke skogsarealene under befaringen. De høyereliggende fjellområdene er ikke undersøkt. Tidspunktet var noe seint for enkelte karplanter, men greit for å fange opp lav, moser og sopp. UTVELGELSE AV OMRÅDE Det undersøkte området inngår i prosjektet «Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i 2017». Oppdragsgiver er Miljødirektoratet (MD). Den første naturtypekartleggingen i Lierne kommune ble gjennomført av Origo miljø AS i (Dahle 2003). Dette arbeidet ble sterkt revidert av Miljøfaglig Utredning AS i 2005, da de kartlagte prioriterte naturtyper i kommunen (Gaarder mfl. 2007). Resultatene fra dette arbeidet er tilgjengelige i Miljødirektoratets Naturbase. Ingen naturtyper er registrert innenfor det undersøkte området fra før. I nordvest grenser området til Mariafjellet naturreservat. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG Det undersøkte området i Lierne kommune ligger på nordøstsiden av Storfjellet, Styggdalen, Slåttfjellet og Mariafjellet sør for innsjøen Limingen. I området er det en meget stor variasjon i berggrunnen, men baserike bergarter som kalkfyllitt, sandstein og grønnstein dominerer. Årsnedbøren i området er i gjennomsnitt 1060 mm ( , Røyrvik, eklima). Sommertemperaturen ligger i snitt på 11,8 C i juli og januar er den kaldeste måneden med en middeltemperatur på -10 C. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger på 0,9 C ( , Røyrvik, eklima). Området ligger i nordboreal vegetasjonssone (Moen 1998) og innenfor klar oseanisk seksjon, O2 som karakteriseres av vestlige arter og vegetasjonstyper. VEGETASJON Det undersøkte området har stor veksling mellom kalkinnhold og fuktighet og dermed også variasjon i vegetasjonstyper. Av skog finnes både bærlyngskog (A2), blåbærskog (A4), høgstaudeskog (C2), gråorheggeskog (C3) og lågurtskog (B1). Myrene er i stor grad fattige (K), men det finnes spredte forekomster av intermediær (L3) og middelsrik myr (M2), særlig i nordvestlige del. SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING Skogen i det undersøkte området er nokså ensaldret og ikke veldig gammel, men det er likevel en del død ved, spesielt i bratte partier og enkelte stående døde trær innimellom. Det er mange spor etter tidligere hogst i området. På SatSkogs alderskart estimeres det meste av skogsarealene å være rundt 80 år, men det er også en noen partier med litt eldre skog opp mot 110 år. Dette stemmer godt med inntrykket i felt. Det går en kraftlinje inn til en fritidsbolig i sørøstlige del av området. Her er det gjort en del hogst. Rådgivende Biologer AS 54 Rapport 2661

55 KJERNEOMRÅDER Nedenfor beskrives hver av naturtypelokalitetene (kjerneområdene) etter malen for naturtypebeskrivelser gitt av Miljødirektoratet. 1 Svartvikbekken Navn Bekkekløft og bergvegg (F09). Areal: 6,61 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført 13. september Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er avgrenset i Svartvikbekken ca. mellom kote 600 og 520 m. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er bekkekløft og bergvegg (F08). Vegetasjonstyper er i hovedsak blåbærskog, småbregneskog og høgstaudeskog, med sparsomme innslag av lågurtskog. Artsmangfold: Av treslag er det mest bjørk og noe rogn og gråor. På gunstige steder med litt jordsmonn er det markjordbær, skogstorkenebb, vendelrot og mjødurt i feltsjiktet. Gulsildre og rødsildre finnes i store mengder på bergveggene sammen med moser som bekkevrangmose, smaragdgrøftemose, bekketvebladmose, kammose, klobekkemose, kysttettemose og sprungemose. Skålfiltlav og stiftfiltlav ble registrert på rogn i kløften. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er intakt. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta naturtypens kvaliteter. Arealbeslag, hogst og redusert vannføring vil være negativt for naturverdiene. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større skoglandskap. Verdivurdering: Utformingen er typisk for naturtypen med bratte bergvegger og små gjel. Det er ingen større fosser i bekken og det dannes ikke typiske fossesprøytsoner. Artsmangfoldet er middels rikt, med noen arter som tyder på rikere berggrunn. Ingen rødlistearter er registrert, men det vurderes å være potensial for dette. På denne bakgrunn vurderes lokaliteten å ha B- verdi. 2 Svartvika Høgstaudegranskog (F1703). Areal: 40,4 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført 13. september Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er avgrenset i lia ovenfor Svartvika, på sørsiden av innsjøen Limingen i Lierne kommune. Berggrunnen består av kalkglimmerskifer og sandstein. Skogen har middels til høy bonitet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er noe vanskelig å klassifisere etter DN-håndbok 13, men kan registreres som den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT). Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det er også en god del bjørk i lokaliteten. Feltsjiktet er stedvis svært høyvokst og frodig med store bregner, turt, hvitbladtistel og mjødurt. Det er typisk med til dels store mengder hengelav på trærne, men det er mest vanlige arter som bleikskjegg og hengestry. Gubbeskjegg (NT) finnes spredt. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er preget av tidligere hogst, men det finnes en del død ved, både liggende og stående. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturtypen er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større skoglandskap. Verdivurdering: Den avgrensede lokaliteten er en middels stor forekomst med høgstaudegranskog, som er en rødlistet naturtype. Skogen har en del innslag av død ved, men er såpass preget av tidligere hogst at den ikke fremstår som veldig gammel. På grunnlag av dette vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). 3 N for Karifjellet Høgstaudegranskog (F1703). Areal:19 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført 13. september Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er avgrenset i lia på nordsiden av Karifjellet, som utgjør sørsiden av innsjøen Limingen i Lierne kommune. Berggrunnen består av metasandstein og glimmerskifer. Skogen har middels til høy bonitet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er noe vanskelig å klassifisere etter DN-håndbok 13, men kan registreres som den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT). Høgstaudeskog (C2) og blåbærskog (A4) er vanligste vegetasjonstyper. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det er også en god del bjørk i lokaliteten. Feltsjiktet er stedvis svært høyvokst og frodig med store bregner, turt, hvitbladtistel og mjødurt. Det er typisk med til dels store mengder hengelav på trærne, men det er mest vanlige arter som bleikskjegg og hengestry. Gubbeskjegg (NT) finnes spredt. På stående døde trær er det en forholdvis rik flora av knappenålslaver, med funn av blant annet langnål, fausknål, gulgrynnål, grønnsotnål og den rødlistede arten sumphodenål (EN). Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er preget av tidligere hogst, men det finnes en del død ved, både liggende og stående. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturtypen er å unngå hogst og treslagsskifte. Rådgivende Biologer AS 55 Rapport 2661

56 Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større skogslandskap. Verdivurdering: Den avgrensede lokaliteten er en middels stor forekomst med høgstaudegranskog, som er en rødlistet naturtype. Skogen har en del innslag av død ved, men er såpass preget av tidligere hogst at den ikke fremstår som veldig gammel. Det er registrert to rødlistearter, en i kategorien sterkt truet (EN), og det vurderes å være stort potensial for ytterligere rødlistefunn. Lokaliteten vurderes som svært viktig (A-verdi). ARTSMANGFOLD Gran og bjørk dominerer i tresjiktet. Variasjonen i artssammensetning i feltsjiktet er stor. I fattige og ofte litt tørrere partier er røsslyng, krekling, blåbær og blokkebær dominerende arter. Der det er rikere berggrunn, er det mye turt, kvitbladtistel og store bregner. I nordvest dukker det også markjordbær og stortveblad i skogspartiene og i myrene er det innslag av for eksempel jåblom, gulstarr og fjellfrøstjerne. I bekkekløften langs Svartvikbekken er det på gunstige steder med litt jordsmonn markjordbær, skogstorkenebb, vendelrot og mjødurt i feltsjiktet. Gulsildre og rødsildre finnes i store mengder på bergveggene sammen med moser som bekkevrangmose, smaragdgrøftemose, bekketvebladmose, kammose, klobekkemose, kysttettemose og sprungemose. Skålfiltlav og stiftfiltlav ble registrert på rogn i bekkekløften. Det var også innslag av disse lavartene på rogn andre steder i området, sammen med lungenever. Ellers er det typisk med til dels store mengder hengelav på trærne, men det er mest vanlige arter som bleikskjegg og hengestry. Gubbeskjegg (NT) finnes spredt. På godt nedbrutte granstubber er det en forholdvis rik flora av knappenålslaver, med funn av både langnål, gullnål, fausknål, gulgrynnål, hvitringnål, grønnsotnål og den rødlistede arten sumphodenål (EN). Det er også en god del sopp i området og det er stort potensial for rødlistefunn innenfor denne organismegruppen. Kun rødlistearten svartsonekjuke (NT) ble registrert på befaringen. Tabell 18. Oppsummering av et utvalg av de registrerte artene fra Mariafjellet. Organismegruppe Vitenskapelige navn Norske navn Rødlistestatus Lav Protopannaria pezizoides Skålfiltlav Lav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lav Chaenotheca cf. Hygrophila Sumphodenål EN Lav Calicium viride Grønnsotnål Lav Chaenotheca chrysocephala Gulgrynnål Lav Chaenotheca brunneola Fausknål Lav Chaenotheca furfuracea Gullnål Lav Chaenotheca gracillima Langnål Sopp Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT AVGRENSING OG ARRONDERING Det undersøkte området har et areal på 9269 daa og middels god arrondering. En kraftlinje med ryddebelte går gjennom området i sør. Det undersøkte området foreslås i sin helhet som aktuelt område for vern, selv om det inneholder en del fjell og noe yngre skog i sørøst. Avgrensingforslaget vil gi en utvidelse av Mariajellet naturreservat og vil dermed gi et stort sammenhengende skogsområde med stor grad av økologisk sammenheng. VURDERING OG VERDISETTING Det aktuelle området har forekomster av den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT), en bekkekløft og noe eldre skog med stort potensial for utvikling av naturverdier på sikt. En forekomst med en rødlisteart i kategorien sterkt truet (EN) er registrert på sterkt nedbrutt gran, og svartsonekjuke (NT) og gubbeskjegg (NT) finnes spredt i hele området. Det er vurdert å være potensial for flere rødlistefunn, særlig knyttet til død ved. Det undersøkte området ligger innenfor nordboreal vegetasjonssone og boniteten varierer fra lav til høy innenfor avgrensingsforslaget. Området vil i noen grad fange opp rike skogtyper og skogsarealer med høy bonitet som er mangelfullt dekket på landsbasis (Framstad mfl. 2017), men vil ikke fange opp skog i lavereliggende områder. Rådgivende Biologer AS 56 Rapport 2661

57 Den totale størrelsen av naturreservatet med den foreslåtte utvidelsen vil sikre et stort sammenhengende skogsområde (figur 17), med betydelig potensial for utvikling av gammelskog og tilhørende artsmangfold. Verdisettingen av viktige parametere for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabell 19. Samlet er det aktuelle området for vern vurdert til regionalt verdifullt (**/***). Tabell 19. Kriterier for verdivurdering og samlet poengverdi for Mariafjellet. Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = kriteriet i liten grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi. Kjerne områd. Urørthet Størrelse Topog.variasj. Veget. variasjon Arrondering Artsmangf. Rike veg.- typer. Død ved mngd. Død ved kont. Treslagsforde. 1 *** * ** ** ** ** ** * * * * ** 2 ** * * ** ** ** ** ** ** * ** ** 3 ** * * ** ** ** ** ** ** * ** *** Hele ** ** ** *** *** *** ** ** ** ** ** **/*** Gamle trær Samlet verdi Figur 16. Øverst: Typisk parti med blåbærskog (t.v.). Høgstaudegranskog, kjerneområde 3. Nederst: Ryddebelte for kraftlinje i sørøst (t.v.). Bekkekløft med moserike bergvegger i Svartvikbekken, kjerneområde 1 (t.h.) Rådgivende Biologer AS 57 Rapport 2661

58 Figur 17. Det undersøkte området Mariafjellet med registrerte kjerneområder. Hele det undersøkte området inngår i avgrensingsforslaget til vern. Rådgivende Biologer AS 58 Rapport 2661

59 GRØNLANDET Referansedata Lok. 9 Fylke: Nord-Trøndelag Kommune Nærøy Dato feltreg: 12. september 2017 UTM WGS sentralpunkt: 32N ; Registrant: Linn Eilertsen Vegetasjonssone: Nordboreal sone Areal: 2785 daa Høyde over havet: moh Verdi: */** FELTARBEIDET Området ble undersøkt av Linn Eilertsen den 12. september Det var fine værforhold under befaringen. Store deler av området er høytliggende og er uten skogdekke. Det ble lagt vekt på å undersøke skogdekte arealer under befaringen. Arealene med størst potensial for naturverdier vurderes derfor som godt undersøkt. UTVELGELSE AV OMRÅDE Det undersøkte området inngår i prosjektet «Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i 2017». Oppdragsgiver er Miljødirektoratet (MD). Nærøy kommune gjennomførte naturtypekartlegging i Det har ikke blitt registrert naturtyper i dette området før. Det foreligger en del informasjon om artsforekomster i Miljødirektoratets Naturbase. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG Det undersøkte området ligger på nordsiden av Grønlandsfjellet og Steinfjellet i Nærøy kommune. Det avgrenses mot nord av kommunegrensen til Bindal kommune. Berggrunnen består av marmor, kalksilikatskifer i øst og mørk gneis i vest. Det er lite løsmasser i området og stedvis et tynt humusdekke. Årsnedbøren i området er i gjennomsnitt 1565 mm ( , Kolvereid, eklima). Sommertemperaturen ligger i snitt på 13 C i juli og januar er den kaldeste måneden med en middeltemperatur på -2,5 C. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger på 5 C ( , Kolvereid, eklima). Området ligger i nordboreal vegetasjonssone og innenfor klar oseanisk seksjon, O2 (Moen 1998) som karakteriseres vestlige arter og vegetasjonstyper. VEGETASJON Store deler av det undersøkte området ligger over tregrensen og har mye åpent berg og fjellvegetasjon. I lavereliggende deler i nord, rundt Grønlandsætra, og i dalsøkket inn mot Steinfjellet, finnes det barog blandingsskoger med treslagene gran, bjørk, rogn, osp og selje, samt rene bjørkeskoger. Her er det mest fattige vegetasjonstyper som blåbær- og småbregneskog (A4 og A5), men også innslag av rikere vegetasjonstyper som lågurt- og høgstaudeskog (B1 og C2). Skogen blir skrinnere med høyden på terrenget. Et smalt belte av fjellbjørk danner grensen mellom skogsarealene og skrinn heivegetasjon på fjelltoppene. Fattig fastmattemyr (K3) finnes også, særlig i dalsøkket inn mot Steinfjellet. SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING Det som finnes av skog i det undersøkte området er stedvis påvirket av tidligere hogst. Variasjonen i skogstruktur er ganske stor. Noen partier er unge gjengroingsskoger etter større hogster, mens andre er mer middelaldrende med noe mer variasjon i tresjiktet. I bratte, litt vanskelig tilgjengelige partier, er det gammelskog, med storvokste grantrær over 100 cm OHB. Her er det også en del død ved, mest liggende. Disse områdene er tatt ut som kjerneområder. Rådgivende Biologer AS 59 Rapport 2661

60 På SatSkogs alderskart er disse skogområdene estimert å være mellom år gamle. Dette stemmer bra med inntrykket i felt. Det er en del sau i området og vegetasjonen bærer preg av beite. KJERNEOMRÅDER Nedenfor beskrives hver av naturtypelokalitetene (kjerneområdene) etter malen for naturtypebeskrivelser gitt av Miljødirektoratet. 1 Grønlandsætra vest Gammel granskog (F11). Areal: 27 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført 12. september Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i østlige del av Grønlandssærta i Storgrøndlandet i Nærøy kommune. Berggrunnen består av en veksling mellom marmor, kalksilikatskifer, biotittrik sandstein og glimmerskifer med innslag av gneis. Løsmassene består av et tynt humus-/torvdekke. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en gammel granskog (F08) med vegetasjonstypene blåbærskog (A4) og småbregneskog (A5). Artsmangfold: Granskog med en del rogn og bjørk. Ganske rik epifyttflora med flere typiske arter i lungeneversamfunnet: lungenever, skrubbenever, skålfiltlav, grynvrenge, stiftfiltlav og vanlig blåfiltlav. Det var også mye hengelav på gran men kun vanlige arter ble registrert, som hengestry og bleikskjegg. Svartsonekjuke (NT) ble registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Det finnes enkelte store gran med over 100 cm OB og en del død ved. Det meste er liggende død ved. SatSkog sine alderskart estimerer skogen å være litt over 100 år gammel. Fremmede arter: Ingen fremmede arter registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et dalføre med blandingsskog. Verdivurdering: Lokaliteten er nokså liten og har god tilstand. Noen grantrær er gamle og epifyttfloraen er litt rik. En rødlisteart er registrert og det vurderes å være noe potensial for ytterligere rødlistefunn av lav, moser og sopp på død ved. På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som viktig (B-verdi). 2 Grønlandsætra øst Gammel granskog (F11). Areal: 65 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført 12. september Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i vestlige del av Grønlandssætra i Storgrønlandet i Nærøy kommune. Berggrunnen består av en veksling mellom marmor, kalksilikatskifer, biotittrik sandsten. Løsmassene består av et tynt humus- /torvdekke. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en gammel granskog (F08) med lågurtskog (B1) småbegneskog (A5), høgstaudeskog (C2) og innslag av blåbærskog (A4). Artsmangfold: Granskog med en del rogn, bjørk og osp. I feltsjiktet finnes det rik vegetasjon med arter som hengeaks, markjordbær og liljekonvall i lag med mye høgstauder. Ganske rik epifyttflora med flere typiske arter i lungeneversamfunnet: lungenever, skrubbenever, skålfiltlav, grynvrenge, stiftfiltlav og vanlig blåfiltlav. Det var også mye hengelav på gran men kun vanlige arter ble registrert, som hengestry og bleikskjegg. Bruk, tilstand og påvirkning: Det finnes enkelte store grantrær med over 100 cm OBH og en del død ved. Det meste er liggende død ved. SatSkog sine alderskart estimerer skogen å være litt over 100 år gammel. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et dalføre med blandingsskog. Verdivurdering: Lokaliteten er nokså liten og har god tilstand. Noen grantrær er gamle og epifyttfloraen er rik. Det er potensial for rødlistefunn av lav, moser og sopp på død ved. På bakgrunn av dette regnes lokaliteten som viktig (B-verdi). ARTSMANGFOLD Det er et tydelig bergartsskille i nord-sør retning omtrent midt i det undersøkte området som innebærer at det er noe rikere vegetasjon i østlige del. Bærlyng og blåbærskoger dominerer i vest, med typiske karplanter som blåbær, gjøksyre, stri kråkefot. I bunnsjiktet i disse områdene er det etasjemose og furumose. I øst er det mer høgstaudeskog og lågurtskog, der typiske karplanter er liljekonvall, hengeaks, markjordbær og skogstorkenebb. Bjørk og gran er dominerende treslag, men det finnes også en god del rogn og noen få osp. På rogn og osp er det en nokså rik epifyttflora med flere typiske arter i lungeneversamfunnet: lungenever, skrubbenever, skålfiltlav, grynvrenge, stiftfiltlav og vanlig blåfiltlav. Det var også mye hengelav på gran og bjørk men kun vanlige arter ble registrert, som hengestry og bleikskjegg. Rådgivende Biologer AS 60 Rapport 2661

61 Noe sopp finnes spredt, eneste rødlisteart som ble registrert på befaringen er svartsonekjuke (NT) (tabell 20). Tabell 20. Oppsummering av et utvalg av de registrerte artene fra Grønlandet. Organismegruppe Vitenskapelige navn Norske navn Rødlistestatus Lav Lobaria pulmonaria Lungenever Lav Protopannaria pezizoides Skålfiltlav Lav Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Lav Nephroma parile Grynvrenge Lav Usnea dasypoga Hengestry Lav Chaenotheca brunneola Fausknål Lav Calicium glaucellum Hvitringnål Sopp Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT AVGRENSING OG ARRONDERING Det undersøkte området har et areal på 2785 daa og har god arrondering. Det er ingen tekniske inngrep i området, den eneste påvirkningen er tidligere plukkhogst og eksisterende sauebeite. Aktuelt område for vern er avgrenset på kart i figur 19, det utgjør ca 391 daa og omfatter registrerte kjerneområder. Arronderingen innenfor avgrensingsforslaget er også god. VURDERING OG VERDISETTING Naturverdiene i området er knyttet til to lokaliteter med gammel granskog og forekomst av den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT). Ingen rødlistearter var registrert fra før innenfor området og det ble kun registrert svartsonekjuke (NT) på befaringen. Det vurderes å være noe potensial for ytterligere rødlistefunn knyttet til død ved, spesielt av moser og sopp. Det undersøkte området ligger innenfor nordboreal vegetasjonssone og skogen har stort sett middels bonitet innenfor avgrensingsforslaget. Området vil derfor ikke fange opp verken lavereliggende områder eller arealer på høy bonitet, der andelen vernet skog er lav på landsbasis (Framstad mfl. 2017). Området vil i noen grad fange opp skogarealer på rikere grunn. Verdisettingen av viktige parametre for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabell 21. Samlet er det aktuelle området for vern vurdert til lokalt til regionalt verdifullt (*/**). Tabell 21. Kriterier for verdivurdering og samlet poengverdi for Grønlandet. Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = kriteriet i liten grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi. Kjerne områd. Urørthet Størrelse Topog.variasj. Veget. variasjon Arrondering Artsmangf. Rike veg.- typer. Død ved mngd. Død ved kont. Treslagsforde. 1 ** * * * ** * 0 ** * ** ** */** 2 ** * * ** ** ** * ** * ** ** ** Hele ** * ** ** ** * * ** * ** ** */** Gamle trær Samlet verdi Rådgivende Biologer AS 61 Rapport 2661

62 Figur 18. Øverst: Fattig blåbærskog i kjerneområde 1 (t.v.). Noe rikere feltsjikt i kjerneområde 2 (t.h.). Nederst: Oversikt over øvre del av kjerneområde 2. (t.v.). Vanlig blåfiltlav på rogn i kjerneområde 1 (t.h.). Rådgivende Biologer AS 62 Rapport 2661

63 Figur 19. Det undersøkte området Grønnlandet med registrerte kjerneområder og avgrensingsforslag til vern. Rådgivende Biologer AS 63 Rapport 2661

64 SØR-TRØNDELAG ALMÅSKROKEN PRIVAT DEL Referansedata Lok. 10 Fylke: Sør-Trøndelag Kommune Midtre Gauldal Dato feltreg: 19. august 2017 UTM WGS sentralpunkt: 33N ; Registrant: Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland Vegetasjonssone: Mellomboreal Areal: 503 daa (uten privat del) Høyde over havet: moh. Verdi: 0 FELTARBEIDET Området ble undersøkt av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland den 19. august Det var fine værforhold under befaringen. Hele området lot seg i stor grad undersøke, enkelte svært bratte partier ble bedømt fra avstand. UTVELGELSE AV OMRÅDE Det undersøkte området inngår i prosjektet «Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i 2017», som en tilleggsregistering av et privat areal inntil Statskog sin eiendom. Oppdragsgiver er Miljødirektoratet (MD). Miljøfaglig Utredning AS gjennomførte en naturtypekartlegging i Midtre Gauldal kommune basert på gamle kilder og supplerende kartlegging (Gaarder mfl. 2016). Resultatene av undersøkelsene ligger inne på Naturbase. Det er ingen registrerte naturtyper og rødlistearter i det undersøkte området fra før. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG Det undersøkte området ligger øst for Almås i Midtre Gauldal kommune ligger på nordsiden av elven Gaula. Området er bratt, sør/sørvesteksponert og skrår ned mot elvebredden. Løsmassene er et tynt lag moreneavsetninger og berggrunnen består av kvartsglimmerskifer med kalkspat, aktinolitt, klinozoisitt og diopsid med innslag av kvartsitt. Årsnedbøren i området er i gjennomsnitt 900 mm ( , Røsbjørga, eklima). Sommertemperaturen ligger i snitt på 13,5 C i juli og januar er den kaldeste måneden med en middeltemperatur på -7,5 C. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger på 3,2 C ( , Støren, eklima). Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone (Moen 1998) og innenfor klar oseanisk seksjon, O2 som karakteriseres av vestlige arter og vegetasjonstyper. VEGETASJON Undersøkelsesområdet består av en bratt skråning inntil fylkesvei 30 med for det meste granskog, men det er også en god del furu og bjørk. Vegetasjonen består av lågurtskog (B1) i nedre del og blåbærskog (A4) i øvre del. Feltsjiktet bærer for øvrig preg av beite og lokaliteten grenser til en beitemark i god hevd inntil veien i nedre del. Rådgivende Biologer AS 64 Rapport 2661

65 SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING Deler av skogen ser ut til å være plantet, særlig i nedre del. Enkelte større trær finnes i øvre del med omkrets rundt cm, men disse er svært spredt og fåtallige. Det er gjort betydelig plukkhogst i lokaliteten, og i nordvest er det et større hogstfelt innenfor avgrensingen. KJERNEOMRÅDER Samlet består området av påvirket og delvis plantet skog, i varierende alder og med svært få innslag av interessante eller rødlistede arter. Et par bekker renner gjennom lokaliteten, uten at det dannes bekkekløfter langs disse. Det var innslag av rikere vegetasjon i nedre del med lågurter, men ingen kalkkrevende arter. Det var ikke grunnlag for å avgrense verdifulle naturtyper etter DN-håndbok 13 eller rødlistede naturtyper jf. Lindgaard & Henriksen (2011). ARTSMANGFOLD Gran er dominerende treslag i lokaliteten og mye av skogen ser ut til å være plantet. I høyereliggende deler av området er det noe mer innslag av furu og bjørk. Det er en del hengelav på trær i lokaliteten, og rødlistearten gubbeskjegg (NT) ble registrert (tabell 22). Ellers ble det kun registrert vanlige arter i feltsjiktet for blåbærskog og lågurtskog. Tabell 22. Oppsummering av et utvalg av de registrerte artene fra Almåskroken. Organismegruppe Vitenskapelige navn Norske navn Rødlistestatus Lav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lav Hypogymnia physodes Vanlig kvistlav Lav Bryoria capillaris Bleikskjegg Lav Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Lav Usnea hirta Glattstry AVGRENSING OG ARRONDERING Det undersøkte området har et areal på 503 daa og middels god arrondering. Det inngår en gammel skogsbilvei i nord og området er preget av skogsdrift. En del av skogen ser ut til å være plantet, og helt i nord er et hogstfelt. VURDERING OG VERDISETTING Det undersøkte området ligger innenfor mellomboreal vegetasjonssone og det aller meste av skogen har middels bonitet. Området er vurdert å i liten grad fange opp mangler i skogvernet. Verdisettingen av viktige parametere for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabell 23. Samlet sett er det undersøkte området vurdert til uten spesiell naturverdi (0). Den lave verdisettingen er grunnet i mangelen av store verdier i skog og stor grad av påvirkning. Tabell 23. Kriterier for verdivurdering og samlet poengverdi for Almåskroken. Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = kriteriet i liten grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi. Kjerne områd. Samlet vurdering Urørthet Størrelse Topog.variasj. Veget. variasjon Arrondering Artsmangf. Rike veg.- typer. Død ved mngd. Død ved kont. Treslagsforde. Gamle trær * * * * ** * * * * * 0 0 Samlet verdi Rådgivende Biologer AS 65 Rapport 2661

66 Figur 20. Øverst: Deler av undersøkelsesområdet sett fra veien (t.v)., parti med planta gran (t.h.). Nederst: Hogstfelt i øvre del (t.v.) og beitemark inntil undersøkelsesområdet i nedre del (t.h.). Rådgivende Biologer AS 66 Rapport 2661

67 Figur 21. Det undersøkte området Almåskroken privat del. Rådgivende Biologer AS 67 Rapport 2661

68 UTVIDELSE AV URVATNET OG LITLBUMYRA NATURRESERVAT Referansedata Lok. 11 Fylke: Sør-Trøndelag Kommune Meldal Dato feltreg: 15 og 16. august 2017 UTM WGS sentralpunkt: 33N ; Registrant: Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland Vegetasjonssone: Mellomboreal sone Areal: 1593 daa Høyde over havet: moh Verdi: */** FELTARBEIDET Området ble undersøkt av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland den 15. og 16. august Første dagen var det gode værforhold, men den 16. august var det en god del regn. Det meste av området ble godt undersøkt, ingen områder var spesielt vanskelig tilgjengelig. Tidspunktet var godt for de fleste organismegrupper. UTVELGELSE AV OMRÅDE Det undersøkte området inngår i prosjektet «Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i 2017». Oppdragsgiver er Miljødirektoratet (MD). Det undersøkte området ligger mellom Urvatnet naturreservat i nordvest og Litlbumyran naturreservat i sørøst i Meldal kommune. Det er utført flere kartlegginger av Statskog sin grunn i nærområdene, først i forbindelse med vern av Urvatnet og Liltbumyran (Svalastog 2006), senere i forbindelse med forslag til utvidelser av Urvatnet (Bendiksen 2016a og 2016b), og forslag til utvidelse av Litlbumyran (Bendiksen 2016c). Det foreligger imidlertid lite informasjon om naturverdier fra før innenfor det undersøkte området. Fylkesmannen i Trøndelag ved Jan Erik Andersen har befart deler av området og har bidratt med verdifull informasjon/avgrenset noen kjerneområder. Det er for øvrig gjennomført kartlegging av naturmangfold i Meldal kommune gjennom kommunal kartlegging og ulike nasjonale undersøkelser, som for eksempel kalkskog Sør- Trøndelag 2015 (Bendiksen 2016d). BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG Det undersøkte området i Meldal kommune strekker seg fra Mjovatnet i vest til kommunegrensen mot Melhus i øst. Elven Trivja deler området i to. Høydespennet går fra 260 moh til 430 moh, hvor Bratthusåsan er det høyeste punktet i området. Berggrunnen er nokså rik. Grønnstein med innslag av grågrønn sandstein dominerer sør i området, mens metagabbro finnes i nord. Løsmassene kommer hovedsakelig fra smeltemorener, men består delvis av torv og partier av forvitringsmateriale rundt Furuknausen. Årsnedbøren i området er i gjennomsnitt 895 mm ( , Lundamo, eklima). Sommertemperaturen ligger i snitt på 13 C i juli og januar er den kaldeste måneden med en middeltemperatur på -6,4 C. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger på 3,5 C ( , Muan, eklima). Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone (Moen 1998) og innenfor klar oseanisk seksjon, O2 som karakteriseres av vestlige arter og vegetasjonstyper. VEGETASJON Det undersøkte området domineres av barskog og myr. Av vegetasjonstyper i skog dominerer røsslyngblokkebærskog (A3 jf. Fremstad 1997), bærlyngskog (A2) og blåbærskog (A4). Enkelte innslag av høgstaudeskog (C2) finnes i noen få fuktige lisider og i bratte partier inntil elva Trivja, men det meste av området består av relativt flatt og åpent terreng. Rådgivende Biologer AS 68 Rapport 2661

69 Spredte innslag av lågurtskog (B1) forekommer øst for Trivja. Av treslag dominerer gran og furu med litt innslag av bjørk og gråor. Myrområdene er for det meste fattige og intermediære fasmattemyrer (K3 og L2). Det finnes fragmenter med rik myrvegetasjon, men de få rikmyrsartene opptrer svært sporadisk og det var vanskelig å avgrense disse som naturtyper/kjerneområder. Ved Litlbuan finnes det kulturmark under gjengroing. SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING Det undersøkte området bærer preg av tidligere skogsdrift. Det inngår en del plantefelter av gran, særlig i sør og øst. Stedvis er det partier med litt eldre skog, og de mest sammenhengende partiene finnes i vestre del av det undersøkte området. Her er det noe eldre barskog med furu og gran. Noen furutrær er svært store med omkrets i brysthøyde mellom 120 og 150 cm. Enkelte furuer har også avflatede kroner (figur 22). I disse områdene er det en del død ved, både liggende og stående. Det er ikke store mengder og kontinuiteten er ganske liten, hovedsakelig er veden ikke kommet langt i nedbrytningen. Det ble ikke foretatt aldersboringer, men data fra Satskog ( anslår at alderen kan være mellom år. Dette stemmer godt med inntrykket i felt, men en del trær innenfor kjerneområdene er nok også en del eldre enn dette. I øvrige deler av det undersøkte området er skogen stort sett i optimalfase, mye av skogen er nok rundt 50 år, og noe er også en del yngre. KJERNEOMRÅDER Nedenfor beskrives hver av naturtypelokalitetene (kjerneområdene) etter malen for naturtypebeskrivelser gitt av Miljødirektoratet. 1 SV for Gaupåsen Gammel barskog, utforming gammel granskog (F0801). Areal: 254 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland på bakgrunn av eget feltarbeid utført 15. og 16. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer på Statskog sin grunn på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området er avgrenset mellom Gaupåsen og Mjovatnet, som ligger mellom Urdvatnet og Litlbumyran naturreservat i Meldal kommune. Berggrunnen består av grønnstein og amfibolitt. Skog med lav bonitet dominerer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en gammel barskog, utforming gammel granskog (F0801). Vegetasjonstypene røsslyng-blokkebærfuruskog, bærlyngskog og blåbærskog dominerer. Det finnes også små partier med høgstaudeskog. Noen fattige og intermediære fastmattemyrer inngår i lokaliteten. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det finnes også en god del furu, særlig på de mer grunnlendte partiene. Bjørk og gråor er vanlig der det er litt mer fuktig. I feltsjiktet ble det registrert blant annet røsslyng, blåbær, tyttebær, kvitlyng og krekling. I fuktigere partier var det innslag av tyrihjelm, turt, mjødurt og skogstorkenebb i feltsjiktet. Myrene var i hovedsak fattige og intermediære med typiske arter som rome, bukkeblad, stjernestarr, småbjønnskjegg og torvmoser. Noen få steder ble det registrert jåblom og fjellfrøstjerne i myrene, som indikerer noe rikere forhold. Det er til dels store mengder hengelav på både furu og gran, men det er få arter. Vanlig papirlav, vanlig kvistlav, hengestry og bleikskjegg er vanlige arter som det finnes mye av. I tillegg er rødlistearten gubbeskjegg (NT) relativt vanlig i området. Det ble også registrert en forekomst av sprikeskjegg (NT). Det ble sett spesielt etter knappenålslav, men kun vanlige arter ble registrert, som hvitringnål, skjellnål og fausknål. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er intakt og i liten grad preget av inngrep. Noe plukkhogst er gjort, men store deler av området har fått stå i fred relativt lenge. Det er ikke utført aldersboringer, men skogen kan være rundt år og noen trær er tydelig eldre enn det også. Enkelte furutrær er svært store med omkrets i brysthøyde mellom 120 og 150 cm, og noen har avflatede kroner. Det er også en del død ved, både liggende og stående, men med variasjonen i nedbrytningsgrad er liten. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturtypen er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten er middels stor og har god tilstand. Skogen har flere gode forekomster av læger og gadd, men lite kontinuitet i død ved. Det er registrert få arter og to rødlistearter. Det er potensial for flere rødlistefunn. På grunnlag av dette er lokaliteten vurdert som viktig (B-verdi). 2 Leirtjønna og Auretjønna Gammel barskog, utforming gammel granskog (F0801). Areal:129 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland på bakgrunn av eget feltarbeid utført 15. og 16. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer på Statskog sin grunn på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området er et smalt og langstrakt parti med eldre skog mellom Leirtjønna og Auretjønna nord for Storbuan i Meldal kommune. Berggrunnen består av grønnstein og amfibolitt. Skog med lav bonitet dominerer, men det Rådgivende Biologer AS 69 Rapport 2661

70 finnes også små partier med skog av middels bonitet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en gammel barskog, utforming gammel granskog (F0801). Vegetasjonstypene røsslyng-blokkebærfuruskog, bærlyngskog og blåbærskog dominerer. Det finnes også små partier med høgstaudeskog. Noen fattige og intermediære fastmattemyrer inngår i lokaliteten. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det finnes også noe furu og en del bjørk. I feltsjiktet ble det registrert blant annet røsslyng, blåbær, tyttebær, kvitlyng og krekling. I fuktigere partier var det innslag blant annet tyrihjelm, turt, mjødurt og skogstorkenebb i feltsjiktet. Myrene var i hovedsak fattige og intermediære med typiske arter som rome, bukkeblad, stjernestarr, småbjønnskjegg og torvmoser. Noen få steder ble det registrert jåblom og fjellfrøstjerne i myrene, som indikerer noe rikere forhold. Det er til dels store mengder hengelav på gran, men det er få arter. Vanlig papirlav, vanlig kvistlav, hengestry og bleikskjegg er vanlige arter som det finnes mye av. I tillegg er rødlistearten gubbeskjegg (NT) relativt vanlig i området. Det ble sett spesielt etter knappenålslav, men kun vanlige arter ble registrert, som hvitringnål, skjellnål og fausknål. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er intakt og i liten grad preget av inngrep. Noe plukkhogst er gjort, men store deler av området har fått stå i fred relativt lenge. Det er ikke utført aldersboringer, men skogen kan være rundt år og noen trær er tydelig eldre enn det også. Det er også en del død ved, både liggende og stående, men variasjonen i nedbrytningsgrad er liten. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturtypen er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten er ganske liten arealmessig selv om den strekker seg over et litt større område. Skogen har flere gode forekomster av læger og gadd, men lite kontinuitet i død ved. Det er registrert få arter og en rødlisteart. Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi), med vekt på at det er potensial for flere funn av rødlistearter. 3 Litlbuan Slåttemark, utforming frisk næringsrik natureng (D0113). Areal:10 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen på bakgrunn av eget feltarbeid utført den 16. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer på Statskog sin grunn på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger ved Litlbuan, nordvest for Litlbumyran naturreservat i Meldal kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er slåttemark med utforming frisk næringsrik natureng (D0113). Vegetasjonstypen er frisk næringsrik «natureng» (G13). Artsmangfold: Det ble registrert blant annet prestekrage, blåknapp, skogstorkenebb, mjødurt, ryllik, perikum-art, rødkløver, sølvbunke og fuglevikke i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning:ved Litlbuan har det tidligere vært et lite småbruk. I dag er det en Statskoghytte i lokaliteten og det har nok vært gjort litt slått de senere årene for å holde landskapet åpent. I tillegg er det sau i utmarka som trolig bidrar med litt beite. Den mest intakte delen av slåttemarka er et inngjerdet parti rundt hytta. Arealene rundt er noe mer preget av gjengroing og gjødselpåvirkning. Spesielt tydelig er et stort parti med stornesle inntil utedoen. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Det bør legges til rette for slått i hele det gamle kulturlandskapet ved Litlbuan for å opprettholde og forbedre naturkvalitetene. Beite vil også være veldig positivt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er et typisk eldre kulturlandskap i et område som ellers er preget av skogs- og myrarealer. Det er forholdsvis langt til lignende naturtyper, men ved Storbuan i sør er det gårdsbruk i aktiv drift. Verdivurdering: Lokaliteten er typisk for naturtypen og har et middels artsmangfold. Ingen rødlistearter er registrert. Tilstanden er mindre god. På grunnlag av dette vurderes lokaliteten å ha C-verdi. Dersom det ikke innføres hevd i lokaliteten, bør den undersøkes på nytt om noen år for å sjekke om den fortsatt har naturverdier. 4 Nedenfor Slættfossen Rik sumpskog (F06). Areal:35 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland (Rådgivende Biologer), og Jan Erik Andersen (Fylkesmannen i Trøndelag) basert på befaringer i området i august og september Rådgivende Biologer utførte kartleggingen i forbindelse med naturfaglige registreringer på Statskog sin grunn på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området et flatt og sumpete skogs- og myrparti langs Trivja rett nedstrøms Slættfossen i Meldal kommune. Berggrunnen består av grønnstein og amfibolitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er noe vanskelig å plassere og er her klassifisert som en rik sumpskog (F06). Det er flere vegetasjonstyper, både rik sumpskog, høgstaudeskog og noe intermediær- og rikmyr. Rikmyrspartiene er vurdert som for små til å skilles ut som egne lokaliteter og er derfor inkludert i avgrensingen. Artsmangfold: Gran, bjørk og gråor er dominerende treslag, noe furu finnes også. I feltsjiktet ble det registrert blant annet mjødurt, gulstarr og tepperot. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er intakt og i liten grad preget av nyere inngrep. Noe plukkhogst er gjort. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturtypen er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten omfatter flere vegetasjonstyper og er noe vanskelig å plassere som naturtype etter DN-håndbok 13. Det finnes en del eldre trær, men totalinntrykket er at kontinuiteten i skogen ikke er spesielt stor. Lokalitetene skiller seg likevel ut ved å ha innslag av rik vegetasjon. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Rådgivende Biologer AS 70 Rapport 2661

71 5. N for Helveteshaugen Lågurtgranskog (F1702 ). Areal:10 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland (Rådgivende Biologer), og Jan Erik Andersen (Fylkesmannen i Trøndelag) basert på befaringer i området i august og september Rådgivende Biologer utførte kartleggingen i forbindelse med naturfaglige registreringer på Statskog sin grunn på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter en bratt og grunnlendt li nord for Helveteshaugen i Meldal kommune. Berggrunnen består av grønnstein og amfibolitt. Skog med lav bonitet dominerer, men det finnes også små partier med skog av middels bonitet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er noe vanskelig å klassifisere etter DN-håndbok 13, men kan registreres som den rødlistede naturtypen lågurt-grankalkskog (NT). Høgstaudegranskog inngår også i avgrensingen og er også en rødlistet naturtype med samme status, nær truet. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det finnes også noe furu og en del bjørk. I feltsjiktet ble det registrert både liljekonvall, teiebær, skogstorkenebb, løvtistel, tyrihjelm, turt, mjødurt og skogstorkenebb. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er i liten grad preget av inngrep. Noe plukkhogst er gjort. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturtypen er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Den avgrensede lokaliteten er en liten forekomst med lågurtgranskog i mosaikk med høgstaudegranskog, som begge er rødlistede naturtyper. Siden lokaliteten har en noe beskjeden størrelse, blir den vurdert å være lokalt viktig (C-verdi). 6 S for Helveteshaugen Høgstaudegranskog (F1703). Areal:10 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland (Rådgivende Biologer), og Jan Erik Andersen (Fylkesmannen i Trøndelag) basert på befaringer i området i august og september Rådgivende Biologer utførte kartleggingen i forbindelse med naturfaglige registreringer på Statskog sin grunn på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er et lite parti med fuktig skog/høgstaudeskog sør for Helveteshaugen i Meldal kommune. Berggrunnen består av grønnstein og amfibolitt. Skog med lav bonitet dominerer, men det finnes også små partier med skog av middels bonitet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er noe vanskelig å klassifisere etter DN-håndbok 13, men kan registreres som den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT). Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det finnes også noe furu og en del bjørk. I feltsjiktet ble det registrert blant annet tyrihjelm, turt, mjødurt, hengeaks, enghumleblom, tepperot og gulstarr. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er intakt og i liten grad preget av inngrep. Noe plukkhogst er gjort. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturtypen er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Den avgrensede lokaliteten er en liten forekomst med høgstaudegranskog, som er en rødlistet naturtype. Siden lokaliteten har en noe beskjeden størrelse, blir den vurdert å være lokalt viktig (C-verdi). 7 NØ for Bakkan Gammel barskog, utforming gammel granskog (F0801). Areal:10 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland (Rådgivende Biologer), og Jan Erik Andersen (Fylkesmannen i Trøndelag) basert på befaringer i området i august og september Rådgivende Biologer utførte kartleggingen i forbindelse med naturfaglige registreringer på Statskog sin grunn på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området er et lite parti med eldre skog langs en sidebekk til Trivja nordøst for Bakkan i Meldal kommune. Berggrunnen består av grønnstein og amfibolitt. Skog med lav bonitet dominerer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en gammel barskog, utforming gammel granskog (F0801). Vegetasjonstypen blåbærskog dominerer. Det finnes også små partier med høgstaudeskog. Artsmangfold: Gran og furu er dominerende treslag, og det er sparsomt med andre treslag som bjørk. I feltsjiktet dominerer vanlige arter for blåbærskogen som blåbær, tepperot, tyttebær, kvitlyng og krekling. I fuktigere partier var det innslag blant annet mjødurt, enghumleblom, teiebær, skogstorkenebb og turt. Det er til dels store mengder hengelav på gran, men det er få arter. Rødlistearten gubbeskjegg (NT) er relativt vanlig i området. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er preget av noe plukkhogst og det er lite død ved. Det er ikke utført aldersboringer, men skogen kan være rundt år. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturtypen er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større skogs- og myrlandskap. Verdivurdering: Lokaliteten er nokså liten og har lite død ved, men fremstår likevel som eldre skog. Det er registrert få arter og sannsynlig forekomst av minst en rødlisteart. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). ARTSMANGFOLD Treslagsvariasjonen er ganske liten, gran og furu dominerer i området. Blåbær, krekling, tyttebær og røsslyng var dominerende arter i bærlyng- og blåbærskogene. I fuktigere partier var det innslag av høgstaudeskog med blant annet tyrihjelm, turt, mjødurt og skogstorkenebb i feltsjiktet. Det er også Rådgivende Biologer AS 71 Rapport 2661

72 registrert innslag av lågurter som liljekonvall og teiebær i området øst for Trivja (Jan Erik Andersen, pers. medd.). Myrene var i hovedsak fattige og intermediære med typiske arter som rome, bukkeblad, stjernestarr, småbjønnskjegg og torvmoser. Noen få steder er det registrert jåblom og fjellfrøstjerne i myrene, som indikerer noe rikere forhold. Lappmarihand og skogmarihand er også registrert (Jan Erik Andersen pers. medd). Epifyttfloraen er ikke spesielt rik. Mange av grantrærne har betydelige mengder hengelav, men det er få arter. Gubbeskjegg (NT) er ganske vanlig i området, og det ble også registrert en forekomst med sprikeskjegg (NT). På nedbrutt ved av både furu og gran ble det registrert en del knappenålslav, men ingen av disse er sjeldne eller rødlistede. Av sopp ble bare registrert vanlige arter som rødrandkjuke, knivkjuke og knuskjuke. Det vurderes imidlertid å være potensial for interessante soppfunn. Langs elva Trivja er det noe fuktigere lokalklima som gjør at det kunne vært potensial for en rikere epifyttflora på gran, men også her var epifyttfloraen fattig særlig når det gjelder lav. Stedvis ser skogen i dette området ut til å være plantet og det er flere gjengrodde skogsbilveier og spor etter hogst. Ved Litlbuan er vegetasjonen kulturpåvirket og flere typiske engarter ble registrert (mer utfyllende informasjon er gitt i beskrivelsen for avgrenset kjerneområde 3). Tabell 24. Oppsummering av et utvalg av de registrerte artene fra det undersøkte området mellom Urvatnet og Litlbumyra. Organismegruppe Vitenskapelige navn Norske navn Rødlistestatus Lav Chaenotheca trichialis Skjellnål Lav Chaenotheca brunneola Fausknål Lav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lav Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT Lav Calicium glaucellum Hvitringnål Lav Bryoria capillaris Bleikskjegg Lav Usnea dasypiga Hengestry AVGRENSING OG ARRONDERING Det undersøkte området har et areal på 5858 daa. Aktuelt område for vern er avgrenset på kart i figur 23, det utgjør ca 1593 daa og omfatter de to mest verdifulle kjerneområdene for gammelskog, samt en del myr og små innsjøer. Arronderingen er nokså god, men det går en skogsbilvei inn i området i vest. Det er foreslått utvidelser av Urvatnet naturreservat både mot sørvest. Avgrensingsforslaget kan med fordel slås sammen med den foreslåtte utvidelsen mot sørøst. Da vil avgrensingen også inkludere en del yngre skog. Dersom man også ønsker å utvide mot Litlbumyran, vil avgrensingen i tillegg til en del yngre skog omfatte partier med gjengroende kulturmark og plantet gran. Da bør man sørge for å få med kjerneområdene 4-7 i avgrensingen. VURDERING OG VERDISETTING Naturverdiene i området er knyttet til gammel barskog og sparsomme forekomster av de rødlistede naturtypene høgstaudegranskog (NT). Det er avgrenset to kjerneområder med gammel barskog med B- verdi innenfor avgrensingsforslaget. Siden det er vern av skogarealer som er formålet med registreringen, er ikke naturbeitemarken ved Litlbusetran inkludert i avgrensingsforslaget. Avgrensingsforslaget omfatter i tillegg til skog, også en god del myrområder. Åpne myrflater er rødlistede naturtyper med status nær truet (Lindgaard & Henriksen 2011). Det er mye hengelav på trærne i området, og to av disse er rødlistede. Innenfor kjerneområdene er det en del gamle trær og både stående og liggende død ved, og det er potensial for ytterligere rødlistefunn, særlig sopp. Rådgivende Biologer AS 72 Rapport 2661

73 Området vil i liten grad fange opp skogsarealer med høy bonitet, som er lavt dekket opp i skogvernet (Framstad mfl. 2017). Området kan, dersom det slås sammen med nærliggende naturreservat, skape større grad av økologisk sammenheng. Det ligger også rundt 300 moh, og andelen vernet skog i lavereliggende områder (<300 moh.) er svært liten på landsbasis (Framstad mfl. 2017). Verdisettingen av viktige parametere for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabell 25. Isolert sett er det aktuelle området for vern vurdert til lokalt til regionalt verdifullt (*/**). Dersom man ser området i sammenheng med de tidligere foreslåtte utvidelsene av Urvatnet naturreservat vil nok to stjerner (**) være mer riktig. Den totale størrelsen av naturreservatet med de til sammen tre foreslåtte utvidelsene vil sikre et stort sammenhengende skogsområde, med betydelig potensial for utvikling av gammelskog og tilhørende artsmangfold. Tabell 25. Kriterier for verdivurdering og samlet poengverdi for Statskog sitt område mellom Urvatnet og Litlbumyra naturreservat. Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = kriteriet i liten grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi. Kjerne områd. Urørthet Størrelse Topog.variasj. Veget. variasjon Arrondering Artsmangf. Rike veg.- typer. Død ved mngd. Død ved kont. Treslagsforde. 1 ** * ** * ** * * ** * * ** */** 2 ** * ** * ** * * ** * * ** */** Hele ** * ** * ** * * */** * * */** */** Gamle trær Samlet verdi Figur 22. Øverst: Granskog med mye hengelav på trærne (t.v.). Gammel furu med avflatet krone i kjerneområde 1 (t.h.). Nederst: Kulturmark i gjengroing ved Litlbuan (t.v.). Gamle stubber etter plukkhogst (t.h.). Rådgivende Biologer AS 73 Rapport 2661

74 Figur 23. Det undersøkte området mellom Urvatnet og Litlbumyra med registrerte kjerneområder og avgrensingsforslag til vern. Tidligere registrerte naturtyper av Bendiksen (2016a) i området mellom Urvatnet naturreservat og det undersøkte området er også vist på kartet. Rådgivende Biologer AS 74 Rapport 2661

75 GRANHOLTET VED BYNA Referansedata Lok. 12 Fylke: Sør-Trøndelag Kommune Rennebu Dato feltreg: 14. august 2017 UTM WGS sentralpunkt: 33N ; Registrant: Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland Vegetasjonssone: Mellomboreal Areal: 136 daa Høyde over havet: moh Verdi: * FELTARBEIDET Området ble undersøkt av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland den 14. august Det var fine værforhold under befaringen. Hele området ble godt undersøkt, ingen områder var spesielt vanskelig tilgjengelig. Tidspunktet var godt for de fleste organismegrupper. UTVELGELSE AV OMRÅDE Det undersøkte området inngår i prosjektet «Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i 2017». Oppdragsgiver er Miljødirektoratet (MD). I perioden ble det fanget opp en del verdifulle naturtyper i forbindelse med forskjellige prosjekter av kommunale ansatte og innleide personer. Den første runden med supplerende naturtypekartlegging i Rennebu kommune ble gjennomført av Miljøfaglig Utredning i (Gaarder mfl. 2011). Det er ingen registrerte naturtyper eller rødlistede arter i det undersøkte området fra før. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG Det undersøkte området ligger sør for Ulsberg i Rennebu kommune og omfatter et parti av skogen langs Byna og en sidebekk fra sør. Området strekker seg mellom 380 og 420 moh og er avgrenset mot et jernbanespor i sør. Berggrunnen består av granitt og løsmassene er breelvavsetninger. Årsnedbøren i området er i gjennomsnitt 750 mm ( , Berkåk, eklima). Sommertemperaturen ligger i snitt på 11,4 C i juli og januar er den kaldeste måneden med en middeltemperatur på -6,1 C. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger på 2,3 C ( , Berkåk, eklima). Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone (Moen 1998) og innenfor klar oseanisk seksjon, O2 som karakteriseres av vestlige arter og vegetasjonstyper. VEGETASJON Hele området er preget av fattige vegetasjonstyper. Blåbærskog (A4) er dominerende vegetasjonstype særlig der det er fuktig, og på tørrere partier er det bærlyngskog (A2), røsslyng-blokkebærsfuruskog (A3) og til dels også noe lavskog (A1). Partiene med lavskog er små og forekommer kun på de tørreste kollene med furu som dominerende treslag. I feltsjiktet er det typisk med mye kvitkrull. Det er også mye furu på flat mark i sørøst, sammen med litt gran, men ellers i området er gran dominerende treslag. Langs en bekk som renner gjennom området er det en nokså åpen kløft, med en del blokkmark langs sidene. Her finnes det også innslag av gråor i tresjiktet og en del av trærne her er gamle. Blokkmarken i kløften er dekket av moser og det er mye hengelav på trærne i dette partiet. SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING Furuskogen på flatene i sørøst er klart yngre enn de grandominerte områdene nærmest sidebekken og elva Byna. De yngre skogspartiene er også ganske ensaldret med en OBH mellom cm. Noe tilvekst av yngre trær finnes. Plukkhogst preger skogen, spesielt på de flatere partiene. Rådgivende Biologer AS 75 Rapport 2661

76 Det er i hovedsak lite død ved i området, men langs sidebekken til Byna og inntil selve Byna er det en del liggende døde trær. Her er skogen noe eldre. KJERNEOMRÅDER Nedenfor beskrives hver av naturtypelokalitetene (kjerneområdene) etter malen for naturtypebeskrivelser gitt av Miljødirektoratet. 1 Byna og sidebekk Bekkekløft og bergvegg (F09). Areal: 66 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland på bakgrunn av eget feltarbeid utført 14. august Kartleggingen er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av skogsområder på Statskog SF sin grunn tilbudt for vern på oppdrag av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er avgrenset i en sidebekk langs Byna og i et parti av Byna, sør for Ulsberg i Rennebu kommune. Berggrunnen består av granitt og løsmassene er breelvavsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er klassifisert som en bekkekløft (F08), men bare deler av lokaliteten har en typisk utforming. Gammel granskog (F08) kunne også vært en riktig klassifisering. Vegetasjonstypen er først og fremst blåbærskog (A4), men det finnes også noe småbregneskog (A5) og svært sporadiske innslag av lågurter og høgstauder i feltsjiktet. Artsmangfold: I lokaliteten er det mest gran i tresjiktet, men også noe furu, gråor og bjørk. På blokkmark er det mye mosedekte steiner med furumose, storvrenge og innslag av hengeving, gjøksyre, tyttebær og blåbær. Epifyttfloraen er middels rik, det er til dels store mengder hengelav på særlig gran. Bleikskjegg, flokeskjegg, hårstry, piggstry og hengestry er de vanligste artene, med spredte forekomster av den rødlistede arten gubbeskjegg (NT). Det er også en del knappenålslav på sterkt nedbrutt gran, men kun vanlige arter ble registrert, som grønnsotnål og skjellnål. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er ikke foretatt aldersboringer og Satskog sine alderskart estimerer alderen på skogen til å være mellom 96 og 106 år. Det som finnes av død ved er liggende trær, og det er lite variasjon i nedbrytningsgrad. Fremmede arter: Ingen fremmede arter registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for lokaliteten er å unngå hogst og treslagsskifte. Redusert vannføring i sidebekken og i Byna kan også være negativt for naturverdiene. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et skogs- og elvelandskap i et relativt påvirket område med E6, toglinje, skogsbilveier i umiddelbar nærhet. Verdivurdering: Lokaliteten er ikke helt typisk for naturtypen, men har noen vertikale bergvegger og en del bratt blokkmark langs sidebekken og elva Byna som gir et fuktig lokalklima. Skogen i lokaliteten er eldre og det er noe død ved, mest liggende. Eneste registrerte rødlisteart er gubbeskjegg (NT) som finnes flere steder i området. Selv om lokaliteten er nokså liten og ikke er typisk for naturtypen, vurderes lokaliteten å ha en B-verdi på bakgrunn av forekomst av en rødlisteart. ARTSMANGFOLD Det er mye furu på flat mark i sørøst, sammen med litt gran, men ellers i området er gran dominerende treslag. Langs sidebekken til Byna er det også en del gråor og noe bjørk. På blokkmark langs sidebekken er det mosedekte steiner og blokker med furumose og innslag av hengeving, gjøksyre, tyttebær og blåbær. Storvrenge er det også en del av. Epifyttfloraen er middels rik, det er til dels store mengder hengelav på særlig gran. Bleikskjegg, flokeskjegg, hårstry, piggstry og hengestry er de vanligste artene, med spredte forekomster av den rødlistede arten gubbeskjegg (NT). Det er også en del knappenålslav på sterkt nedbrutt gran, men kun vanlige arter ble registrert, som grønnsotnål og skjellnål (tabell 26). Tabell 26. Oppsummering av et utvalg av de registrerte artene fra Granholtet Byna. Organismegruppe Vitenskapelige navn Norske navn Rødlistestatus Lav Bryoria capillaris Bleikskjegg Lav Usnea subloridana Piggstry Lav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lav Calicium viride Grønnsotnål Lav Chaenotheca trichialis Skjellnål AVGRENSING OG ARRONDERING Det undersøkte området har et areal på 136 daa og har nokså god arrondering. Det er gjort noe grøfting helt i sørøst, men ellers er det få inngrep. Det undersøkte området er såpass lite at ved et eventuelt vern bør hele området inkluderes. Aktuelt område for vern tilsvarer undersøkelsesområdet og er vist på kart i figur 25. Det omfatter deler av den registrerte bekkekløften. Rådgivende Biologer AS 76 Rapport 2661

77 Avgrensingen kunne med fordel vært utvidet slik at hele kløftepartiet i Byna blir inkludert. VURDERING OG VERDISETTING Det undersøkte området er svært lite og naturverdiene i området er knyttet til en bekkekløft med litt eldre skog. Epifyttfloraen er middels rik, det er store mengder hengelav på gran, men bare en rødlisteart i kategorien (NT) er registrert. Det vurderes å være noe potensial for ytterligere funn av rødlistede moser og sopp tilknyttet død ved i området. Området vil ikke fange opp skog i lavereliggende områder, på høy bonitet eller rik berggrunn som er vurdert som mangelfullt dekket opp i skogvernet på landsbasis (Framstad mfl. 2017). Avgrensingsforslaget vil imidlertid fange opp naturtypen bekkekløft som er vurdert som mangelfullt dekket i skogvernet regionalt sett. Verdisettingen av viktige parametere for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabell 27. Samlet er det aktuelle området for vern vurdert til lokalt verdifullt (*). Tabell 27. Kriterier for verdivurdering og samlet poengverdi for Granholtet Byna. Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = kriteriet i liten grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi. Kjerne områd. Urørthet Størrelse Topog.variasj. Veget. variasjon Arrondering Artsmangf. Rike veg.- typer. Død ved mngd. Død ved kont. Treslagsforde. 1 *** * * * ** * 0 ** * * * * Hele ** * ** * ** * 0 */** * * * * Gamle trær Samlet verdi Figur 24. Øverst: Parti med fattig blåbærskog (t.v.). På tørre koller finner man lavskog (t.h.) Nederst: Liggende død ved på blokkmark i kjerneområde 1. (t.h.). Parti av bekkekløften i Byna (t.h.). Rådgivende Biologer AS 77 Rapport 2661

78 Figur 25. Det undersøkte området Granholtet Byna med registrert kjerneområde og avgrensingsforslag til vern. Rådgivende Biologer AS 78 Rapport 2661

79 GRANHOLTET VED ORKLA Referansedata Lok. 13 Fylke: Sør-Trøndelag Kommune Rennebu Dato feltreg: 14. september 2017 UTM WGS sentralpunkt: 33N ; Registrant: Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland Vegetasjonssone: Mellomboreal Areal: 100 daa Høyde over havet: moh Verdi: * FELTARBEIDET Området ble undersøkt av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland den 14. september Det var fine værforhold under befaringen. Tidspunktet var godt for de fleste organismegrupper. Området består av en svært bratt skogkledd li inntil elva Orkla. Kun små partier helt nederst ved elva er tilgjengelig. Det går heller ikke an å komme til fra toppen av lia. Derfor ble området kun vurdert fra avstand. Området er derfor nokså dårlig undersøkt når det gjelder epifytter, men det var likevel godt mulig å få oversikt over naturtyper og dominerende arter i tresjikt og feltsjikt ved hjelp av kikkert. UTVELGELSE AV OMRÅDE Det undersøkte området inngår i prosjektet «Naturfaglige registreringer på Statskog SF sin grunn i 2017». Oppdragsgiver er Miljødirektoratet (MD). I perioden ble det fanget opp en del verdifulle naturtyper i forbindelse med forskjellige prosjekter av kommunale ansatte eller innleide personer. Den første runden med naturtypekartlegging i Rennebu kommune ble gjennomført av Miljøfaglig Utredning i (Gaarder mfl. 2011). Det er ingen registrerte naturtyper i det undersøkte området fra før. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG Det undersøkte området ved Orkla i Rennebu kommune omfatter nordsiden av elvedalen til Orkla som strekker seg mellom 375 og 420 moh. Berggrunnen består av granitt og løsmassene er tynn morene. Årsnedbøren i området er i gjennomsnitt 750 mm ( , Berkåk, eklima). Sommertemperaturen ligger i snitt på 11,4 C i juli og januar er den kaldeste måneden med en middeltemperatur på -6,1 C. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger på 2,3 C ( , Berkåk, eklima). Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone (Moen 1998) og innenfor klar oseanisk seksjon, O2 som karakteriseres av vestlige arter og vegetasjonstyper. VEGETASJON Det undersøkte området består i sin helhet av en svært bratt nordvendt, skogkledd li, med gran som dominerende treslag, Det er lite variasjon i vegetasjonstyper og en del åpne bergflater. Blåbær- og bærlyngskog (A4 og A2) er vanligst, noen flekker med lavskog (A1) finnes også. Det er spredte innslag av store bregner og enkelte urter inntil elva, i bergsprekker og mellom blokker. SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING Lokaliteten består av en svært bratt li med en ganske åpen gammel granskog. Jordsmonnet er skrint og det er åpne bergflater flere steder. Trærne er smale i omkrets og høyvokste. Det er noe død ved i skogen, men ikke store mengder. Området er vanskelig tilgjengelig for hogst og skogen er lite produktiv. Partier av skogen kan derfor være nokså gammel. Rådgivende Biologer AS 79 Rapport 2661

80 KJERNEOMRÅDER Hele undersøkelsesområdet er valgt avgrenset som naturtypen gammel granskog (F08). Det er knyttet noe usikkerhet til verdivurderingen på grunn av vanskelige undersøkelsesforhold. 1 Granholtet ved Orkla Gammel barskog, utforming gammel granskog (F0801). Areal:100 daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Linn Eilertsen og Torbjørg Bjelland (Rådgivende Biologer), basert på befaring i området den 14. september Rådgivende Biologer utførte kartleggingen i forbindelse med naturfaglige registreringer på Statskog sin grunn på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en svært bratt skogkledd li inntil elva Orkla, sør for Ulsberg i Rennebu kommune. Berggrunnen består av granitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en gammel barskog, utforming gammel granskog (F0801). Vegetasjonstypen blåbærskog dominerer. Artsmangfold: Gran og furu er dominerende treslag, og det er sparsomt med andre treslag som bjørk. I feltsjiktet dominerer vanlige arter for blåbærskogen som blåbær, tepperot, tyttebær, kvitlyng og krekling. I fuktigere partier var det innslag blant annet mjødurt, enghumleblom, teiebær, skogstorkenebb og turt. Det er til dels store mengder hengelav på gran, men det er få arter. Rødlistearten gubbeskjegg (NT) er registrert i lignende skog rett i nærområdet og det er svært sannsynlig at den også finnes i denne lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er vanskelig tilgjengelig, og ser ut til å være lite påvirket av inngrep. Skogen ser ut til å være nokså ensaldret og det er litt død ved, både stående og liggende. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturtypen er å unngå hogst og treslagsskifte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et skogs- og elvelandskap i et relativt påvirket område med E6, toglinje, skogsbilveier i umiddelbar nærhet. Verdivurdering: Lokaliteten består av en bratt, nordvendt li med granskog. Kunnskapen om lav, moser og sopp i lokaliteten er mangelfull på grunn av vanskelige undersøkelsesforhold, men det vurderes å være rimelig sikkert at området har verdi som gammel granskog, med sannsynlig forekomst av minst en rødlisteart, gubbeskjegg (NT). Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). ARTSMANGFOLD Gran er dominerende treslag, og det er sparsomt med andre treslag som furu og bjørk. I feltsjiktet dominerer vanlige arter for blåbærskog og bærlyngskog som blåbær, tepperot, tyttebær, kvitlyng og krekling. Stedvis er det flekker med mye kvitkrull og andre lavarter i bunnsjiktet. Nærmest elva er det bergvegger og sprekker med geitrams og skogburkne. Det er til dels store mengder hengelav på gran. Rødlistearten gubbeskjegg (NT) er registrert i lignende skog i nærområdet og det er svært sannsynlig at den også finnes i denne lokaliteten. Kunnskapen om arter er mangelfull siden lokaliteten ikke lar seg undersøke i særlig grad på grunn av den bratte hellingen. AVGRENSING OG ARRONDERING Det undersøkte området har et areal på 100 daa og har god arrondering. Det er ingen tekniske inngrep og hogst har nok vært vanskelig i dette området. Aktuelt område for vern tilsvarer hele det undersøkte området og utgjør bare 100 daa. Det kan godt tenkes at det også er tilsvarende skog og naturverdier lenger opp i Orkla, der det ser ut til å være både med bratte vegger inntil elva og kløftepartier. Supplerende undersøkelser lenger opp i elva kan medføre en utvidelse av det registrerte kjerneområdet. VURDERING OG VERDISETTING Kunnskapen om lav, moser og sopp i lokaliteten er mangelfull på grunn av vanskelige undersøkelsesforhold, men det vurderes å være rimelig sikkert at området har verdi som gammel granskog, med sannsynlig forekomst av minst en rødlisteart, gubbeskjegg (NT). Området vil ikke fange opp skog i lavereliggende områder, på høy bonitet eller rik berggrunn som er vurdert som mangelfullt dekket opp i skogvernet på landsbasis (Framstad mfl. 2017). Avgrensingsforslaget (figur 27) vil heller ikke dekke opp naturtyper som er mangelfullt dekket i skogvernet regionalt sett. Rådgivende Biologer AS 80 Rapport 2661

81 Verdisettingen av viktige parametre for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabell 28. Samlet er det aktuelle området for vern vurdert til lokalt verdifullt (*). Tabell 28. Kriterier for verdivurdering og samlet poengverdi for Granholtet ved Orkla. Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = kriteriet i liten grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad tilfredsstilles/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi. Kjerne områd. Urørthet Størrelse Topog.variasj. Veget. variasjon Arrondering Artsmangf. Rike veg.- typer. Død ved mngd. Død ved kont. Treslagsforde. 1 ** * * * * * 0 * * * * * Hele ** * * * * * 0 * * * * * Gamle trær Samlet verdi Figur 26. Det undersøkte området er veldig bratt og vanskelig tilgjengelig. Rådgivende Biologer AS 81 Rapport 2661

82 Figur 27. Det undersøkte området Granholtet Orkla med registrert kjerneområde. Rådgivende Biologer AS 82 Rapport 2661