Oppnådde resultater i )

Transkript

1 Årsrapport for 2017 Foregangsfylke økologisk frukt og bær, , rev Hovedmål/ Delprosjekter/Tiltak 1) Oppnådde resultater i ) Tabell 1: Norske økologiske epler og plommer registrert på norske fruktlager, kl 1, kjelde: GPS Epler Plommer Figur 1: Tonn norsk økologisk frukt som ble omsatt gjennom norske fruktlagre i perioden basert på tabell 1.

2 Side: 2 av 15 Det er stor variasjon av økologiske eple som kjem inn på norske fruktlager og vert seld som økologiske konsumeple. Leveransen av økologiske plommer har vore meir stabil. Fleire økologiske epleprodusentar har stor variasjon i leveransen av konsumfrukt frå år til år, og med få produsentar gjer det store utslag i statistikken. Det er gode prisar for industrieple og ein kan då slippe noko meirarbeid, utan å tape så mykje i inntekt, ved å levera til industri. Figur 2. Det er ei auke i nye areal kor det vert produserte økologiske eple, men det ser ut til at eksisterande økologisk areal stabiliserast og at karensareal for annan frukt går ned.

3 Side: 3 av 15 Figur 3: Både dei økologiske bærareala og karensareala stig, noko som tyder på ei stabil auke av økologisk bærproduksjon. Bilde 1: Plansje fra trendanalyse gitt av Cindy van Rijswich fra Rabobank over interessen for økologisk frukt og grønt i Europa.

4 Side: 4 av 15 Under Fruit logistica i februar 2018, rapporterte Cindy van Rijswich frå Rabobank (se bildet over) at trenden rundt forbruket av økologisk frukt og grønt i Europa ser ut til variere sterkt. Variasjonen sprer seg mellom 5-15% og Noreg ser ut til å være i den lågare delen av denne skalaen. Vi har altså ein økologisk andel som er sammenlignbart med lågkostland i Europa, sjøl om me elles er rekna som eit høgkostland. Noreg er ofte er nokre år etter våre naboland innan mattrendar, og difor bør vi kunne forvente ein prosentandel på ca 5-7% økologisk frukt (frå 2,5% i dag), bær og grønt i norsk daglegvarehandel i framtida. Ein naturleg følge av dette bør være å syte for at det er norskproduserte varer av dei økologiske produktene vi klarer å produsere i Norge i Norsk sesong. I dag er det import av økologiske varer i norsk sesong, og denne importdelen bør kunne takast bort av norskeprodusert andel. Så bør det justerast i forhold til en forventet prosentandel, om det skal lagast nye målsetningar per kultur i framtida. Dette gjeld spesielt for bær, kor det ikkje finst registrert import av økologiske bær av betydning i norsk sesong. Det siste året har det vore eit mål for Foregangsfylke økologisk frukt og bær å prøve å tallfeste importen av økologisk eple i salgssesongen for norske epler (uke 31-48). Det vil då fungere som mål for ei auke av norsk økologisk epleproduksjon i tråd med marknadssignalane. Ein førebels oppsummering for 2017 viser at det er rom for ca tonn meir økologiske epler inn i Coop systemet, mens BAMA kan ta imot ca tonn meir økologiske varer enn i dag. I tillegg bør det samlast inn volumtall for salg av norske bær i norsk sesong (jordbær, bringebær, solbær, rips og stikkelsbær) når det er toll på utenlandske varer av desse kulturane. Då kan ein bruke volumtala og rekne seg fram til 5-7% mål for desse kulturane, og både fruktlagra og produsentorganisasjonane kan arbeid meir målretta med sitt rekrutteringsarbeid. Prioriterte økologiske kulturer innen frukt-og bærproduksjon i 2017: For fruktkulturene er det plommer og epler som det bør satsast på som økologiske produkt. Innen bærproduksjon bør det satses økologisk på jordbær, bringebær, solbær, rips og stikkelsbær.

5 Side: 5 av 15 Delmål 1: Effektiv og sikker omsetnad av all norskprodusert økologisk frukt og bær som økologisk vare med meirpris b) Kort vurdering av resultatoppnåelsen: ØkoFruktEmb eit emballasjeprosjekt i samarbeid med Hardanger Fjordfrukt, Gartnerhallen (SKP kjernefrukt) og NOFIMA. Mål: å utvikle miljøvennlig emballasje/mindre plast i emballasjen for økologisk frukt og teste det ut i butikk i samarbeid med Fruktlagrene, OIKOS og BAMA hausten Sjå prosjektartikkel her med rapport fra NOFIMA som vedlegg i nettartikkelen. Prosjektskildring og forankring i januar desember 2016 Kartleggingstur til Fruit Logistica i februar: innsamlig av forpakningsidear og trender Framlegg av NOFIMA-rapport for BAMA og prosjektgruppen i Oslo 3. april Midten av mai: mailer og tester av pappkorger og papirposer, samt avklaringar med SKP/BAMA om kva for kjeder og mulegheiter vi hadde for å få godkjent produktene, i kva for skala hausttesten skulle skje. Møte med fjordfrukt 20. april, for praktisk sjekk. To fyrste ukene i mai: design av etikett for «forseglingsteip» over papirpose i samarbeid med Oktan orangeriet, designbyrå i Bergen. 19. juni møte med OIKOS om demo i butikk for butikktesting til høsten. Oppfølgingsmøter i august viste at Norgesgruppens frukt-og grønt sjef ikkje ville gjennomføre demoene i butikk og dermed gikk denne delen av prosjektet ut. Produktstatus: Store deler av eplesalget for økologiske eple i pose gjekk bra, for større delar av den økologiske epleproduksjonen vart seld som økologisk når papirposane vart innført, saman med enkeltmerking. Noko dårlegare erfaring med at teipen på epleposane ikkje hang på så godt, så eplene i papirposane bør truleg enkeltmerkast. Plommesalet gjekk dårlegare i år på økologisk truleg grunna generell kollaps i marknaden pga overproduksjon i ein periode. Dette ramma også det økologiske salet. Testa ut emballasje i papp og pakka i plast: går ikkje vidare med dette i 2018 då GH/Bama vil utvikle plastlaus emballasje. Føregangsfylkeprosjektet vil kunne gje innspel via SKP kjernefrukt i GH. Føregangsfylke økologisk frukt og bær føreslår vidareføring med enkeltmerking av eplene i posane og brett. Det er positivt at all emballasje, også for økologisk frukt, som vert seld gjennom

6 Side: 6 av 15 BAMA truleg får papiremballasje i Tabell 2: Talla i tabellen under er henta i frå fire fruktlager som pakkar og omset mest økologisk frukt. Alle tal er oppgitt i tonn. EPLE økologisk konsum kl 1 indu stri konv pakningstype SUM papirpose, enkeltmerka brett, litt plastkorg PLOMME økologisk konsum kl 1 indu stri konv pakningstype SUM plastkorg Eplene blei pakka i papirpose med øko-teip over eller enkeltmerka i brett. Plommene blei pakka i plastkorg. Det er truleg meir av den økologiske epleavlinga som blir omsett som økologisk etter at papirposane blei innført, då dei tek størrelsar, som er mindre enn 4-6-pakningar, som ein hadde problem med å omsetje som økologiske tidlegare. Det er låg del som går til konsum, men mykje til industri, av økologiske eple. Me veit og at meir økologiske eple går som direktesal til industri/jusproduksjon utanom fruktlagrene. PRIS Det har kun vorte henta inn pris frå eitt fruktlager for pris knyt til økologiske epleprodusenter i Snittprisen for alt som kom til sortering av økologiske eple (kl 1 + industri): Konv: 7,78 kr/kg mens økologiske fekk 11,53 kr/kg. Det utgjorde 48% i forskjell. Snittpris for avlings som ble solgt av kl 1 i 2017 av økologiske eple var 14,40 kr/kg til forskjell frå konvensjonelle som fikk 10,65 kr. Det utgjorde ein forskjell på 35% meirpris til økologiske epledyrkarar. I snitt gir BAMA 25% meirpris for økologiske eple, det er usikkert kva Coop gjer. Det er difor akseptabel meirpris som er oppnådd på dette fruktlageret i år. Vil tru at det er ganske like tilfeller på dei andre fruktlagra. Økologiske jordbærprodusentar har oppnådd om lag 25% meirpris, med fastpris gjennom heile sesongen. Det er forhandlingar om å endre ordninga for 2018, med forslag frå BAMA om å fylje vekesvigningane i pris.

7 Side: 7 av 15 Informasjon til forbrukarar om økologisk drift. a) Gjennomførte aktiviteter i 2017: Samarbeid med Vitenparken på Ås: Møtedatoer mellom Foregangsfylkene og Vitenparken: 4. mai, 17. mars, 30. mai, samt mailkorrespondanse i om artikkler etc. i juni. FELLESPROSJEKTER i Forgangsfylkene: 1. Utstillingen Matens opprinnelse i Vitenparken: for forbrukarar (barnefamilier og skoleungdom) og studentar ved NMBU: Åpning 31. august med utstilling i drivhus, app-info og avis. 2. Felleskonferansen 18. oktober: Foregangsfylkene gir tilbake en innspillskonferanse til ny strategi for økologisk landbruk. Ca 80 deltakarar. Film frå konferansen her: Dokument inkl. innspilldokument her: b) Kort vurdering av resultatoppnåelsen i 2017: Godt samarbeid med Vitenparken. Nådde nye østlands-miljø med frukt-arbeidet og fekk forankra meir av arbeidet vårt med NMBU/Ås-miljøet. Delmål 2: Auke avling og kvalitet på frukt og bær til konsum (rekruttering og kvalitetsarbeid) Gjennomførte aktiviteter i 2017: a) FRUKT-og BÆR arrangement i Vitenparken hausten 2017: Siderkurs 17. okt : over 50 deltakarar. Program utarbeida i samarbeid med Siv Remberg, NMBU, og Ciderhuset Balholm. Teknologiworkshop 27. nov. med frukt i fokus: robot og mekanisering samarbeid med Forsk smart og Fruktlagra. 25 inviterte deltakarar, kor 10 personar var dyrkarar.

8 Side: 8 av 15 Rådgjevargruppa for økologisk fruktproduksjon held fram arbeidet i 2018, og ein har som mål i 2018 å sette fram tydelege problemstillingar og oppdatere manualane for økologisk og konvensjonelle tettplantingar for frukt. Produsentsamlinga i november vart flytta til 6. januar 2018 (godt oppmøte!)

9 Side: 9 av 15 b) Kort vurdering av resultatoppnåelsen i 2017: Hovudfokuset har vore på rekruttering for å auke produksjonen både av økologisk frukt og bær. God kursaktivitet både på frukt og bær i 2017, i samarbeid med NLR og Landbrukets øko-løft. 3 arrangement var i samarbeid med Landbrukets øko-løft, og mange av kursa blei initierte av NLR-rådgjevarar og delfinansierte av NLR sine interne øko-midlar. Det var generelt fleire deltakarar enn venta på fleire av arrangementa, og det tyder på auka interesse for omlegging til økologisk drift både innan økologisk frukt og bær produksjon. Det var to presseoppslag i samband med møtet i Hardanger, og Bondelaget skreiv frå Robotworkshop og Felleskonferansen. Delmål 3: Informasjon: Etablere informasjonsstrukturar som sikrar god informasjonsflyt om økologisk frukt- og bærproduksjon til forbrukarar, støtteapparat og produsentar a) Gjennomførte aktiviteter i 2017: Innleigd journalist, Mikkel Aaanderaa har produsert artiklar for publisering på Foregangsfylkenettsida: Han har skrive 14 av i alt 28 nyheitsartiklar. Nokre av desse vart publisert i Norsk frukt og bær, kor Føregangsfylke økologisk frukt og bær har bidratt med 5 artiklar. Alle artiklane på nettsida har vorte spreidd med i alt 15 nyheitsbrev, som i år har vorte sendt oftare men med færre artiklar for å koma ut ofte nok med informasjon om øko-kursa og andre arrangement i Facebook-sida Økologisk frukt og bær har vore halden aktiv med eitt innlegg kvar veke i dyrkingssesongen. I ein periode vart det lagt ut «Øko-kvitter» som Aanderaa produserte i lag med to dyrkarar: 1-2 minutter korte innslag direkte frå frukthagen. I tillegg vart det streama opptak frå rekrutteringsmøtet i Kinsarvik 28. mars, og frå eitt jordbærkurs. I praksis har det vist seg vanskeleg å få til streaming utan profesjonell hjelp. Alle midlane til å skrive artiklar vart ikkje nytta i 2017, og difor held arbeidet med å filme og streame i like stor grad som å skrive frå arrangementa, fram i Filming ette er ein effektiv og god måte å formidle på. Filmane kan sjåast her nokre er berre tilgjengelege gjennom link etter avtale med føredragshaldarane: (berre tilgjengeleg via linkar pga kursmateriale) 5 artiklar i Norsk frukt og bær. 1 i GY-Gartnaryrket i samband med biodiversitetsprosjektet til NORSØK.

10 Side: 10 av 15 b) Kort vurdering av resultatoppnåelsen i 2017: Nyheitsbrev: 15 i 2017 kortare og fleire enn i 2016:

11 Side: 11 av 15 Delmål 3: Forvaltning: Definere flaskehalsar i produksjon og forvaltning som må løysast på nasjonalt nivå og setje i verk tiltak a) Gjennomførte aktiviteter i 2017: Forvalting tilskot: Møte med økologi-kontakt K.M. Sjøvik i Bondelaget om innspel til jordbrukforhandlingane om fruktlagertilskot og volumtilskot til kl 1 (eit økodistriktstilskot). Resultat frå jordbruksforhandlingane: Innstilling frå Ldir etter Føregangsfylkeprosjektet sine innspel, men ikkje teke omsyn til i jordbruksforhandlingane pga av at avtalepartane vente til ny strategi er ferdig i 2018, før dei gjennomfører nye tilskotsordningar. Forvaltning - Plantervernarbeid økologisk Prosjekt leia av Sigrid Mogan. Plantevernmøte 2017, oppfyljing av innspel frå rådgjevarar og dyrkarar: Møte med Mattilsynet og NLR fagkoordinatorer frukt, bær og grønnsaker: 22. sept. Prioriteringsliste utarbeidd for økologisk plantevern, og vart presentert på Norske fruktdagar i Har dekka gebyr for feromonforvirring, skal dekke for svovelkalksøknad (disp.) og raptol (minor use). Men det har likevel vore mindre trong for midlar til

12 Side: 12 av 15 gebyr (nokre av desse midlane har vorte overført til NLR sitt økorådgivingsgruppearbeid gjennom omdisponering av midlar i 2017.) Tone Ness ein av landets større frukdyrkarar ynskjer å legge tilbake produksjonen sin pga problem med liten fruktviklar ho har fått god oppfyljing av registreringar frå prosjekt i NIBIO (støtta av Føregangsfylkeprosjektet) og NLR. Parafinolje godkjent i Mattilsynet i Plantevernarbeidet held fram i 2018: Planlegg møte med Karl Schloffer i samband med norske fruktdagar i 2018 om rådgiving innan økologisk plantevern for nye økologiske fruktprodusentar. Sigrid Mogan i NLR og NIBIO opplever tungrodd system for å få aksept for ein raskare sakshandsaming av plantevernmiddel for økologisk drift, spesielt gjennom Mattilsynet. Det burde vore lettare å få dispensasjon for godkjenning av økologiske godkjente plantevernmiddelpreparat generelt, då midlane til økologisk drift er i lågare risikosone enn konvensjonelle plantevernmiddel. Mattilsynet har derimot vist fleksibilitet når det gjeld status til basisubstanslista og overgangsordningar i innføringen av denne lista. NLR v/sigrid Mogan har avdekka fleire hinder for godkjenning av nye plantevernmiddel for økologisk drift: for lite marknadsgrunnlag og høge gebyr for importørar, nytt (EU-tilpassa) og gammal plantevernregelverk skapar ulike køar og lengre sakshandsamingstid, lite fleksibilitet i bruk av dispensasjonsordningar også i høve til økologiske produkt (strengare enn praksis i mange EU-land). Delmål 4: FOU: Definere flaskehalsar i produksjon og forvaltning som må løysast på nasjonalt nivå og setje i verk tiltak a) Gjennomførte aktiviteter i 2017: Gjødsling og jordbiologi: Deltatt på møte med Forsk smart og hatt diskusjonar om jordbiologi og kunnskapshol her: jordbiologi, organisk materiale og jordmikroliv som føresetnad for utnytting av organisk gjødsel (Gardskomposteringsmøte i Gvarv i juni: treng forsking på kompost og frukt metodisk utfordrande). Studietur til Østerriske økofruktdagar desember. Jordtema på seminaret og eitt gårdsbesøk for å høyre om effektane av jordprogram for økologiske fruktdyrkarar.

13 Side: 13 av 15 NIBIO: 3årig prosjekt med siste år no: Flytande gjødsel og moglegheiter for å regulera eplestorleik. Tek etterkontrollprøvar i Sluttapport vinter Løyving i 2017 iflg 3-årig plan : ,- i 2017 delutbetaling utført. NIBIO: Nasjonal kartlegging av utbreiing av viklarar og kva for viklarartar som finst både i aust og vest. Stort problem med viklarar i Telemark (Tone Ness), men ikkje stor problem på austlandet enno. Overført frå Landbruksdirektoratet ( ,- FF ,- L.dir). Rapport 2017 ok. NIBIO: avslag på søknad gjennom Grofondet for å teste ny feromonforvirrar, som fungerar på ein annan viklarart, men som har om lag same syklus (tidspunkt) som liten fruktviklar ( finst berre feromonforvirrar mot vanleg fruktviklar). Hastetiltak for å «redde» øko-epla hjå Tone Ness kan sjåast på som ein indikatorhage for store austlandsbruk med einsidig fruktproduksjon. Fleire mistenkjer at ein del insektsproblem bygger seg opp over tid og då Tone Ness er den fruktdyrkaren som har halde på lengst med rimelege store økofelt, så er det viktig å fylje opp dette feltet og hauste erfaringar her som andre kan dra nytte av. Difor vart det teke midlar frå andre prosjekt for å støtte dette med ,-. Rapportert. Ok. Vidareføring av sprinklaranlegg Njøs Næringsutvikling: Innspel gitt til mattilsynet si høyring om funksjonstesting. Samling 16. august med erfaringar frå Austerrike-dyrkarane som kom på besøk. Sluttrapportert. Ok. FOU workshop om robotisering i fruktdyrkinga - 25 deltakarar. God tilbakemelding. Mål om å få til IN-prosjekt om hausteplattform. Nytt møte i januar NIBIO: Forsøk med parafinolje mot lus: ,- til Bjørn Arild Hatteland. Utviding av eksisterande forsøk i NIBIO, men vart ikkje gjennomført. Parafinolje vart godkjent i Sum overført til 2018 og vurdert utført med nematodetesting mot viklarar i staden. Biodiversitet og førebyggande strategiar Etter møtet med Mattilsynet hausten 2016 har det kome tilbakemeldingar frå Mattilsynet og Bondelaget om at Føregangsfylkeprosjektet for frukt og bær og frukt og bær miljøet vil ha meir plantevern inn i øko, noko dei finn sjølvmotsigande. I tillegg så er det kome reaksjonar på at det i formidling av økologisk frukt og bær produksjon, i for stor grad viser til direktetiltak og ikkje har tydelege råd for førebyggande

14 Side: 14 av 15 tiltak. Derfor har NORSØK fått ,- for å drive litteratursøk og summere opp i to artiklar, ein om frukt og ein om bær, om kva for tiltak som har vore prøvd ut internasjonalt som kan vera praktisk gjennomførbart og bufre for storangrep av sjudommar i frukt-og bærhagar. NB! Førebyggande tiltak kan aldri slå ned eit sjukdoms-eller insektsangrep, men då få av plantevernmidla som kan nyttast i økologisk frukt og bær produksjon er effektive, er det viktig å begrense risikoen for storangrep med førebyggande metodar. Her må ein tenkje rekningssvarande tiltak i eit langsiktig perspektiv. Viktig at rådgjevarane er med med konstruktive forslag og me arrangerte studietur til Sverige kor me møtte SLU og Jordbruksverket, som har starta med å kartlegge metoder og praktiske utprøvingar av tiltak i økologiske frukt-og bærhagar. Målet er å etablera eit liknande prosjekt i Noreg på sikt. Sjå link her. Studietur vart gjennomført aug og artiklane vart levert innan 1. desember av Grete Lene Serikstad i Norsøk, for trykking i Gartnaryrket (GY) i 2017 og Norsk frukt og bær (2018). Robotworkshop november 2017 er omtalt tidlegare. Gode tilbakemeldingar på workshopen og Forsk smart jobbar vidare med Saga robotics om utvikling av mekanisk utstyr for å få ned arbeidstid gjennom automatisert arbeidsplattform og mekanisk utstyr for ugrashandtering (evt. Punktsprøyting). Prøver også å initiere forskingsprosjekt om fotografering av felt og bruke dette for å samle inn datagrunnlag på den enkelte gard, for å kunne kjøre analysar på gardsnivå. Kopling mot FruktKlienten er naturlig. Oslofjorden frukt og bær og Forsk Smart er ansvarleg for vidareføring. Video frå workshopen her. FOU: tidlegare år Prosjekter frå tidlegare år som er ferdigstilte: Manualane sjå nettartikkel ingen trykte. Skal reviderast tav NLR økofruktrådgjevingsgruppe i Kalkyle bringebær lansering gjort med nettsideartikkel. NLR sine bærrådgjevarar ynskjer å arbeide med kurs og samlingar knytt til kalkyledokumentet i Driftsgransking tettplantingar (IN-finansiert) ynskjer å fortsette arbeidet NIBIO sendte søknad til Landbruksdirektoratatet i sept. Prosjektet vart innvilga.

15 Side: 15 av 15 Masterprosjekt for 2016 levert. OK. Gjenstår: Klientprosjektet (Hardanger fjordfrukt) og Eplestorleiksprosjektet (NIBIO) vert avslutta i OK. Samarbeid og organisering 3 ) Samarbeidspartnere (andre foregangsfylker, andre prosjekter, rådgivingstjeneste osv) : Landbrukets Øko-løft, NLR fruktrådgivere, NLR økologisk og NLR frukt og bær, Vitenparken, Gartnerhallen SKP spesielt, alle øko-godkjente fruktlager, dei andre foregangsfylkeprosjekta (spesielt i samarbeid med Vitenparkarrangement), Mattilsynet, Bondelaget, Njøs Næringsutvikling, FMTE, Oslofjorden frukt og bær, FMVE, FM-Agder, Norsk frukt og bær, Forsk Smart, FMSF, BAMA. Kort om samarbeidsform (i referansegrupper, på arrangementer, osv.): Referansegruppe som i Godt samarbeidsklima. Både Sigrid Mogan og Jan Ove Nes har deltatt frå NLR. Erfaringer med organiseringen av arbeidet i 2017: Ingen store endringar. Annen informasjon om aktivitetene/ prosjektet i 20174) Veiledning til malen 1) Hovedmål/ delmå/tiltak Beskriv i venstrekolonnen i hovedmål/ delmål/ tiltak, slik dette er framstilt i prosjektplanen for prosjektet. Angi det som har vært målepunkter for 2017, evt. hvor langt en ønsket å komme i 2017 for mål/målepunkter som er satt opp for større deler av prosjektperioden. 2) Oppnådde resultater i 2017 Gi en kort beskrivelse av; a) Gjennomførte aktiviteter i 2017 (type tiltak og antallet der det passer) for hvert delmål/tiltak og for formidling/kunnskapsoverføring. b) Kort vurdering av resultatoppnåelsen i 2017, dvs. om en fikk gjennomført det som var planlagt. Kommenter dersom tiltak ikke er gjennomført på tiltenkt måte, eller ikke er i henhold til intensjonen og planene i begynnelsen av året. Til 1 og 2: Bygg på/kopier rader nedover slik at det passer med strukturen i prosjektet. 3) Samarbeidspartnere Beskriv samarbeidspartnere, samarbeidsform, og gi en kort vurdering av om arbeidsdelingen i prosjektet har fungert som forutsatt, og om engasjementet hos samarbeidspartnere er som ønskelig. 4) Annen informasjon om aktivitetene/ prosjektet i 2017 Her kan evt. andre opplysninger om arbeidet i 2017 som ikke inngår i de øvrige boksene i skjemaet beskrives. For eksempel spesielt positive erfaringer, og/eller spesielle utfordringer. Det kan også vises til linker for nyhetssaker eller publikasjoner. Dersom det er vedlegg til rapporten kan disse spesifiseres i dette punktet.