Master i psykisk helse- og rusarbeid Emne PHA502 Kommunikasjon, samhandling, konfliktforståelse og konfliktløsing

Transkript

1 1 Master i psykisk helse- og rusarbeid Emne PHA502 Kommunikasjon, samhandling, konfliktforståelse og konfliktløsing Ferdighetstrening i kommunikasjon 8. og 9. oktober 2018

2 2 Tidsramme begge dager: Overordnet læringsutbytte: Utvikling av empatiske evne, kommunikasjonsferdigheter og relasjonskompetanse. I ferdighetstreningen legger vi spesielt vekt på å arbeide konkret med: Ferdigheter: Studenten kan anvende relevante tilnærminger i kommunikasjon og samhandling med pasienter/klienter/brukere, pårørende og i samarbeid med andre profesjonelle kan analysere kommunikasjon og relasjonelle samspill Generell kompetanse: Studenten kan reflektere kritisk over egen kommunikasjon og samhandling Arbeidsmåter: Arbeid i grupper med rollespill og analyse av rollespill begge dager. Romfordeling begge dager: Se eget skriv TIMEPLAN: Mandag 8.oktober: : Introduksjon og øvelser med Marit og Hilde, med øvelser (klasserom M8-401) : Ferdighetstrening kommunikasjon i gruppe Tirsdag 9.oktober: : Ferdighetstrening kommunikasjon i gruppe Arbeid som skal gjøres i gruppene: 1. Forventninger Runde i gruppen der hver deltager forteller om sine forventninger til kommunikasjonstreningen. Hva har du lyst å erfare/lære? Hvilke forventninger har du til gruppen / hvordan ønsker du at gruppen skal fungere? Hva tenker du at du vil bidra med i gruppen? Diskusjon i gruppen etter at alle har presentert sine forventninger.

3 2 2. Gruppearbeid: rollespill og analyse av rollespill Rollespill: Hver deltager bruker erfaring fra egen arbeidspraksis; samtale med en pasient/bruker evt. også sammen med pårørende. Husk taushetsplikten. Før rollespillet informeres gruppen kort om: - Hva er konteksten: arbeidssted med mer - Hva er psykisk helsearbeider sin oppgave her? - Hva er pasienten / brukerens presenterte problem? Eller en kan bruke oppgitt kasus. På slutten av dette skrivet, finner du flere å velge mellom. Rollespill med tilbakemeldinger gjennomføres som vist på sidene nedenfor. Arbeid som skal gjøres i gruppene: 1. Gruppearbeid: rollespill og analyse av gruppearbeid, begge dagene. 2. Framlegg fra hver student om egen læring: Sterke områder ved min kommunikasjon, hva vil jeg spesielt arbeide med å utvikle videre, begge dagene. 3. På slutten av dag 2: Evaluering i gruppen av opplegget: del erfaringer, hva var bra, hva kunne vært endret? Rollespill skal ha størst plass begge dager. VEILEDNING TIL GJENNOMFØRING AV ROLLESPILL / TRENING. I gruppen bytter deltagerne på å være psykisk helsearbeider, klient og observatører. Alle skal ha alle rollene flere ganger. Den som er psykisk helsearbeider tenker før rollespillet gjennom hvilke område ved sin kommunikasjon hun/han vil fokusere på / trene på, og ber gjerne observatørene ha spesielt fokus på dette. Når dere har hatt en runde der alle har vært psykisk helsearbeider, kan dere gjøre det samme rollespillet flere ganger. Dette handler om å øve seg. Kan det være dere kan gjøre noe annerledes neste gang? Dere kan velge å lage et annet rollespill hvis dere heller ønsker det.

4 1 Hvert rollespill skal ta 5 10 minutter. Etter rollespillet foregår tilbakemeldinger i følgende rekkefølge: Psykisk helsearbeider Pasient/bruker De ulike observatørene Om tilbakemelding: Vi er blant venner. Begynn med å peke på det du så som var bra. Fortell hva du så, ikke gi for mange tolkninger Tilbakemeldingen presenteres på en åpen og undrende måte. Den som får tilbakemeldingen skal kunne velge å ta den til seg. Vær så konkret som mulig, unngå generelle vendinger. Ikke avbryt den som gir tilbakemelding. I tilbakemeldingen kan den som får tilbakemelding selv velge om han/hun ønsker å få tips om et mulig forbedringsområde/noe å øve på. TEMA FOR TILBAKEMELDING / ANALYSE AV ROLLESPILL: Den som er psykisk helsearbeider: Hvordan oppfattet du pasient/brukers opplevelse av sin situasjon? Hva gjorde du for å få tilgang til pasient/brukers opplevelse av sin situasjon? Hvordan og i hvilken grad opplevde du å få tilgang til pasient/brukers opplevelse av sin situasjon? Hvilke følelser opplevde du å ha i løpet av samtalen? Hvordan opplevde du maktforholdet i samtalen? Hvordan opplevde du relasjonen til klienten? Hvordan utviklet relasjonen seg i løpet av samtalen? Pasient / bruker: Hvordan opplevde du at psykisk helsearbeider forsto din situasjon? I hvilken grad opplevde du at behandler forsto din opplevelse av din situasjon? Hvordan følte du deg ivaretatt i samtalen? Hvilke følelser opplevde du å ha i løpet av samtalen? Hvordan opplevde du maktforholdet i situasjonen? Hvordan opplevde du relasjonen til behandler? Hvordan utviklet relasjonen seg i løpet av samtalen?

5 2 Behandler og bruker/pasient bruker også momentene under i sin tilbakemelding / analyse. Observatørene fordeler, før hvert rollespill, hvilke momenter de skal observere og gir tilbakemelding på det de har observert. 1. Terapeutisk lytting Analog / non verbal kommunikasjon Parafrasering Oppsummeringer 2. Type spørsmål som brukes - Lukkede spørsmål - Åpne spørsmål - Hypotetiske spørsmål - Refleksive spørsmål 3. Hvordan kommer psykisk helsearbeiders anerkjennelse av klienten til syne i samtalen? Tilbakemeldingene knyttes til teori. Hvilken litteratur kan dere bruke i forhold til det dere ser og tilbakemelder i rollespillene? Å vise den andre oppmerksomhet og oppmuntring til å uttrykke seg: - Kroppsspråk - Blikk kontakt - Ansiktsuttrykk - Tonefall, bruk av stemmen - Vise interesse - Følge verbalt Følge den andres tema. Småord: Ja, hm, fortsett Kan du si litt mer om dette? Kan du være mer konkret? Stillhet. - La den andre snakke mest - Stimulere den andre til å snakke - Kommunisere interesse - Fokuser din oppmerksomhet der den andre har sin oppmerksomhet - Gi den andre «plass og rom» - Den andre får tid til å tenke - Viser at du følger med og er interessert - Gir mer informasjon

6 3 (etter Lindbæk 2004 s. 69) Å stille spørsmål: Lukkede spørsmål - Begynner med verb - Kan man besvare med ja eller nei - Gir spesifikk informasjon - Man får kun svar på det man spør om - Kan miste informasjon - Blir selv ansvarlig for å lete fram neste spørsmål - Passiviserer den man snakker med - Lukkede spørsmål kan brukes systematisk for å avrunde tema/samtaler Åpne spørsmål - Begynner med: hva, hvordan, hvorfor, hvor, hvem - Åpne spørsmål kan man ikke svare på med få ord - Får den andre til å snakke mer fritt og åpent - Gir mye informasjon - Kan være fullstendig åpne slik at pasienten velger fokus - Kan være åpne i forhold til et avgrenset tema - Kan styre måten den andre snakker om sine problemer på: hva gir fakta, - hvordan gir følelser/prosess og hvorfor gir fornuftens svar og de rasjonelle begrunnelser (etter Lindbæk 2004 s.72) Å parafrasere, gjengi innhold med andre ord og å reflektere eller speile følelser. - Å gjengi det som er sagt med andre ord slik at meningen bevares - Utforskende, spørrende - Viser at en lytter og er interessert i Å parafrasere - Å forstå kognitivt hva den andre snakker om - Sjekke om en har forstått - Klargjøre hva pasienten sier

7 4 den andre - Pasienten kan korrigere - Bidrar til at pasienten kan snakke mer detaljert om det som opptar henne - Bidrar til bevisstgjøring for pasienten om hva hun sier - Bidrar til refleksjon - Kan styre samtalen (etter Lindbæk 2004 s. 73) - hva føler du i forhold til det? - kan det være at du føler deg? - for meg høres det ut som du er? - Snakk i nåtid - Få fram underliggende følelser - Gjør de skjulte og implisitte følelsene eksplisitte og tydelige for pasienten Å reflektere eller speile følelser - Åpner samtalen for å snakke om følelser - Viser aksept av den andres følelse - Viser at en ønsker å forstå og at en et stykke på vei forstår hvordan den andre føler det (etter Lindbæk 2004 s. 73) - be om å få oppsummere det dere har snakket om «hvis jeg nå får oppsummere noe av det du har sagt. Du har nevnt flere ting ved som du tenker er viktig for deg. Du sier at, og.og Hvilke flere sider ved dette tenker du er av betydning for deg?» - gjenta viktige momenter som du tenker at klienten kan ha godt av å høre om igjen - undersøk at du har forstått/oppfattet Oppsummeringer - gir deg oversikt i samtalen, og muligheten til å tenke igjennom hva som nå er lurt å gå videre på - det blir tydeligere for klienten at du hører godt etter, og hva han/hun faktisk sier om en sak - kontroller at du og klienten forstår hverandre - gir anledning til at du kan be om mer informasjon om noe er uklart, eller du ønsker å vite mer - oppsummeringer fungerer som en

8 5 dette riktig - be klienten utdype momenter som du ønsker å vite mer om «rundkjøring» i samtalen, og kan hjelpe deg til å navigere frem og tilbake, og kan også hjelpe deg å avslutte en samtale. (Oppsummeringer gjennomgått på introduksjonsforelesning , v/sonja Mellingen) Litteratur: Lindbæk, B. Red. (2004) Kommunikasjonsverksted i sosialt arbeid. Kristiansand. Høyskoleforlaget. Løvlie Schibbye (2009) Relasjoner et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi Oslo. Universitetsforlaget AS Vatne (2006) Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo. Gyldendal Vi oppfordrer til å bruke egne opplevelser i rollespillet. Eventuelt kan dere noen av disse eksemplene: OVE 19 ÅR Du jobber i avdeling psykisk helse i en by. En av oppgavene til avdelingen er individuell oppfølging av mennesker med psykiske vansker gjennom samtaler. Ove har søkt hjelp og du har den første samtalen med Ove. Ove er 19 år gammel og har for omtrent fem måneder siden begynt å studere ved Universitetet i byen. Han har i den forbindelse flyttet fra det lille tettstedet han kommer fra der han har bodd sammen med mor, far og en eldre bror. Broren er i dag etablert i en god stilling i hjembygden. Ove bor alene på hybel. Du har fått vite at Ove sliter med angst og et lavt selvbilde. Han finner seg ikke til rette, er stort sett alene og har ikke fått venner blant sine medstudenter. Han har fått tiltagende vansker med å møte til forelesninger. Det er vanskelig for han å være alene og det oppleves omtrent umulig å skulle være sammen med andre mennesker. Han formidler at han har noen vanskelige og vonde erfaringer som det ikke er lett for han å snakke om.

9 6 Han føler at han nå har behov for hjelp, og kommer derfor til samtale til deg. SYNNØVE 19 ÅR Synnøve er 19 år, og har hatt kontakt med psykiatritjenesten i kommunen i 6 mnd. nå. Kontakten har bestått av en samtale i uken, noe assistanse knyttet til enkelte avtaler hos lege og NAV, samt deltakelse på ansvarsgruppemøter. Synnøve er i et arbeidstreningstiltak hvor hun stort sett får gode tilbakemeldinger, men i går kom det mail om at hun de to siste ukene har hatt betydelig fravær. Synnøve møter i dag til sin faste ukentlige samtale hos deg, og du er usikker på hvordan du skal ta opp informasjonen du har fått. Det vanskelig å få Synnøve til å snakke, og hun gir dårlig blikkkontakt. Synnøve har i hele oppveksten gått gjennom ulike typer utredninger. Hun er innenfor normalområde evnemessig, men det har vært antydet en mulig schizofreni-diagnose etter en rus-relatert psykose i fjor vår. Synnøve var da innlagt på psykiatrisk avdeling i 3 uker. JOHANNE 34 ÅR Johanne er 34 år og mor til to barn på 8 og 10 år. Hun jobber som regnskapsmedarbeider i et kjent regnskapsbyrå i byen, er skilt fra barnas far, men har ny samboer. Johanne strever i perioder med angst og depresjon, og har i perioder vært sykemeldt for dette. For tiden har Johanne tilbakemeldt at hun synes livet er topp, at hun har mer energi enn vanlig, og at hun har behov for lite søvn. Johanne deler på omsorgen for barna med barnas far, og har dem boende hos seg hver annen uke. Barna trives ifølge henne med denne ordningen, og hun og barnefar samarbeider godt. Johanne har ved anledning fortalt at det har vært noen konfliktfylte episoder/krangler mellom henne og hennes nye samboer vedrørende barnas oppdragelse og regler, og ved ett tilfelle skal angivelig politiet ha kommet på døren etter varsel om husbråk fra en nabo. Johanne har vært avvisende og reservert når du har prøvd å nevne episoden for henne, og blåst det avgårde med at det er lenge siden, og at naboen har et horn i siden til hennes samboer.

10 7 Johanne går hos deg ukentlig, for å få noe støtte knyttet til sine periodevise psykiske vansker. I dag møter hun, og er påfallende utfordrende kledd. EINAR 54 ÅR Du arbeider i rus/psykiatri-tjenesten. Einar er 54 år, og arbeider som etterforsker ved en politiavdeling i en mindre sentral del av kommunen. Einar sliter i perioder med depresjoner, og har også betydelige søvnproblemer. I samtaler er han svært forsiktig med å si noe om arbeidssituasjonen sin, men du har forstått at han har opplevd betydelige belastninger i arbeidet. Han fremstår noe «tung» i samtaler, og etter forrige samtale, kom kollegaen din inn på kontoret og nevnte at det luktet alkohol der. Du ble da sittende og lure på om det kan være slik at Einar kanskje drikker litt på kveldene, men du har foreløpig ikke tatt dette opp med han. Når Einar kommer i dag, ser han litt ustelt og sliten ut. Du føler at du kjenner Einar godt etter hvert, og du fornemmer noen ganger i samtaler at han er svært krenkbar, og at sinne og irritasjon ligger rett under overflaten, selv om han snakker helt rolig. Fyll ut med flere opplysninger i kasuset om ønskelig, bruk fantasien.