Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Karl Idar Frengen MEDL RI-HØ Randi Kvitland Brødreskift NESTL RI-SP

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Voksenopplæringas lokaler, 2. etasje, Rissa hotell Dato: Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Odd - Arne Sakseid Leder RI-KRF Harald Fagervold Medlem RI-PP Gerd Janne Husby Medlem RI-AP Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Karl Idar Frengen MEDL RI-HØ Randi Kvitland Brødreskift NESTL RI-SP Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Ronny Overland Randi Kvitland Brødreskift RI-PP Ragnhild Askim Karl Idar Frengen RI-HØ Fra administrasjonen møtte: Navn Marit Ingebrigtsen Vaarheim Stilling Assisterende helse- og omsorgssjef Merknader: Ragnhild Askim fikk permisjon fra møtet kl. 10:00-10:50. Harald Fagervold og Gerda Husby deltok ikke i møtet etter lunsj, orienteringssak nr. 9. Informasjons- og drøftingssaker 1. Informasjon og omvisning om NAV, avd. Integrering og opplæring Tilstede: Aiga E Berg avdelingsleder/rektor og Andre Sagmo - Leder NAV Rissa. Bergs presentasjon om avdelingen er vedlagt. HOM: HOM tar informasjon i omvisning og presentasjon tas til etterretning. 2. Internettilgang for eldre bosatt i institusjoner i Rissa kommune. Orientering ved Robert Karlsen - Leder Fosen IKT Karlsen orienterte om kostnader ved etablering og årlig drift av internett for eldre bosatt på institusjon.

2 HOM vurdering: Det forventes at administrasjonen tar inn dette i arbeidet med budsjett for 2017 slik at internett for beboere ved institusjoner i Rissa kommune etableres snarest mulig i Tilgang på internett anses som like naturlig som tilgang på strøm mv. i dagens samfunn. 3. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rissa kommune Gjennomgang av dokument ved Folkehelsekoordinator Eva Støbakk. Presentasjon vedlagt. I følge Folkehelseloven ( 2012 ) skal kommunen ha skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene og ressursene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversiktsdokument skal utarbeides hvert fjerde år og det skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi og danne grunnlag for fastsettelse av prioriteringer i kommunens folkehelsearbeid. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunen skal også ha et løpende oversiktsarbeid hvor informasjon oppdateres ettersom ny kunnskap blir bekjentgjort. Oversikten skal bidra til folkehelselovens mål om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller ved å definere utfordringer og ressurser i kommunen. Hovedelementene i oversikten er: Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd Helsetilstand Vurdering: Arbeidsdokumentet/Oversiktsdokumentet inneholder statistikk, tabeller og informasjon som er hentet fra blant annet: Folkehelseinstituttet Kommunehelsa Statistisk sentralbyrå Ungdata Sør-Trøndelag fylkeskommune Befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2015 Kommunen Dokumentet er bygd opp med statistikk og/ eller tabeller på ulike områder etter hvilken informasjon som er tilgjengelig, samt hva som er ansett som relevant. Deretter er det gjort en vurdering av informasjonen i forhold til om dette er en utfordring eller ressurs for kommunen og hva dette kan komme av og føre til. Ved vurdering av årsaker og konsekvenser er det tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger.

3 I tillegg baseres vurderingene på lokale erfaringer, kunnskap om kommunen og innspill fra kommunens ledelse. Utfra de utfordringene som peker seg ut som større utfordringer, er det gjort et utvalg der en samtidig foreslår forslag til tiltak. Tabellen under gjengir disse. Oversikt over større utfordringer og forslag til tiltak Befolkningssammensetning Aleneboere kan være en gruppe som føler seg ensomme og derfor mer utsatt for psykiske helseutfordringer. Utfordring 2: Det er utfordrende for kommunen å tilrettelegge for god integrering i lokalsamfunnet for innvandrere/minoritetsspråklige. Etablerere prosjekt som kartlegger aleneboeres opplevelse av ensomhet samt hva som eventuelt savnes av tilbud. Etablere prosjekt som skaper aktivitet - og møteplasser for nettverksbygging og språktrening for gruppen. Oppvekst og levekårsforhold Mange uføre og en kraftig økning av antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Utfordring 2: Forskning viser at 1 av 10 barn blir mobbet i barnehagen. Etablere prosjekt der NAV med arbeids- og næringsliv jobber med å finne ordninger for å gi uføretrygdede og mottakere av økonomisk sosialhjelp en viss tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen har varslet kunnskapspakke for barnehagene og skolene som skal gi ansatte spesialkompetanse for å motvirke mobbing. Barnehage og skole bør sammen ta i bruk kunnskapspakken gjennom tverrfaglig teamarbeid. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Foreldre som kjører barn unødig til skolen kan hindre barns behov for fysisk og sosial aktivitet. Danne prosjekt som gjennom systematisk kampanjearbeid stimulerer barn til å gå og sykle til skolen. Det må tas høyde for trafikksikkerhet i prosjektet. Helserelatert adferd Barn og unge er for lite fysisk aktive. Tilrettelegge for økt aktivitet i barnehage og skole.

4 Helsetilstand Tannhelsen for 12-åringene er bekymringsfull. Jevnt over har 12-åringene i kommunen over flere år hatt mer sykdom i tennene enn landsgjennomsnittet. Tilveksten av hull skjer i alderen 6-12 år. Utfordring 2: Overvekt og fedme hos barn og unge og voksne. Etablere et samarbeidsprosjekt mellom tannhelsetjenesten, barnehage/skole, helsetjenesten, NAV og foreldre/barn for å finne tiltak som kan forebygge dårlig tannhelse. Iverksette systematisk arbeid med livsstilsendring. Kostholdsveiledning til sunnere kosthold for gruppen. Innføre sunne måltider i barnehage og skole. HOM uttalelse: Dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rissa kommune» tas til orientering. Informasjonsarbeid til foreldre og ansvarliggjøring av foreldre må styrkes i det forebyggende arbeidet for å sikre god folkehelse. 4. Guide: folkehelse, miljø og estetikk i alt vi gjør. Gjennomgang av guide ved arbeidsgruppa; Eva Støbakk, Linn Kristin Hassel og Liv Heide. Bakgrunn: I kommuneplanens samfunnsdel fra oktober 2014, ble det vedtatt at folkehelse, miljø og estetikk skal være gjennomgående satsningsområder i kommunen. Arbeid og utvikling i rissasamfunnet skal fremme god folkehelse, bidra til ivaretakelse av miljøet, og sørge for estetiske løsninger i våre omgivelser. Alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer på politisk, administrativt og faglig plan, må ta ansvar for å fremme folkehelse, miljø og estetikk. Vurdering: Ett av tiltakene i kommuneplanens samfunnsdel er: «Informere og oppfordre innbyggere til kunnskapsbaserte valg når det gjelder folkehelse, miljø og estetikk.» Arbeidsgruppen bestående av folkehelsekoordinator, rådgiver miljø og arealplanlegger, valgte å løse oppgaven ved å begynne med den interne driften / administrasjonen ved å lage en guide. Guiden skal gi økt forståelse for hva vektlegging av folkehelse, miljø og estetikk kan bety for enhetene når beslutninger skal tas. Guiden beskriver i første del hva folkehelse, miljø og estetikk er, og videre hvorfor folkehelse og folkehelsearbeid, miljø og estetikk er viktig. En velger også å beskrive sammenhenger mellom temaene. Målet med guiden er å inspirere og veilede kommunale enheter og ansatte til å vektlegge folkehelse, miljø og estetikk i sitt daglige arbeid. Den skal gi en felles forståelse for satsningsområdene og bidra til at alle får et bedre grunnlag for beslutninger. Det oppfordres til tverrfaglig samarbeid når tiltak planlegges, utvikles og iverksettes. I arbeidet med guiden ble det lagt opp til stor medvirkning fra enhetene. Det ble også bedt om innspill fra fylkeskommunen og fylkesmannen. Fylkeslegen har gitt en egen uttalelse der han blant annet sier: «Om den brukes aktivt innad i kommunen, kan den som felles plattform direkte bidra til å utvikle Rissa kommune i en helsefremmende retning». Arbeidsgruppen har en videre plan om lage en veileder som kan fungere som et felles kunnskapsgrunnlag for både administrasjonen og innbyggerne.

5 HOM uttalelse: Guiden tas til orientering. Utvalget har betraktninger knyttet til estetikk, hva er «rot», hva er god byggeskikk? Når noen besøker kommunen vår må det inntrykket en sitter igjen med være positivt. Hvordan sikrer vi det? Informasjon og kontakt mellom kommunen og befolkningen er viktig. Kan dette ivaretas ved kampanjearbeid? Viktig at det legges føringer slik at dette ivaretas. 5. Evaluering demensteamet Orientering om demensteamets gjennomførte evaluering etter første driftsperiode ved Bente Vårum. Periode: januar 2016 til 15.sept Statistikk pr Utførte Henvendelser Oppfølging Henvendelser Hjemmebesøk Oppfølgingsbesøk på vent på vent Behandlingstid UKER Årsak Antall Innleie pga fravær/arb.mengde/kurs 8 Kursdager aldring og helse/fylkesmannen 4 Tverrfaglige møter m/sykehjemslege: (etter sommeren, fast møte x1 pr mnd) 4 Administrative oppgaver, rapportskriving fra hjemmebesøk, dokumentasjon av statistikk, brukerlister, oppfølgingslister, møtereferat, årsplan o.l 56 E.mld sendt/mottatt 68 Pårørendearbeid/telefonkontakt 67 Samtale samarbeidspartnere 73 Overtid/avspasering + 2,25 timer Demensteamet har kontortid en dag i uka. Henvendelser kan rettes til forvaltningskontoret, informasjon finnes på kommunens nettsider. Tilbud om pårørendeskole gis nå i høst. HOM: Informasjonen tas til orientering. Demens bør nevnes og gjenspeiles i folkehelsedokumentet (sak 3). 6. Om forebyggende hjemmebesøk i kommunene Rissa kommune har også tidligere sett på muligheten for å innføre en ordning med hjemmebesøk hos innbyggere som har fylt 75 år, uten at det har blitt innført konkrete tiltak. Helse- og omsorgstjenestelovens 3-3 første ledd tydeliggjør kommunens ansvar for å fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Helse- og omsorgsdepartementet anser forebyggende hjemmebesøk som et sentralt praktisk og konkret verktøy i kommunenes forebyggende arbeid, som kan føre til at flere kan leve lenger i egen bolig og oppleve større mestring i egen hverdag, og dermed økt livskvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en veileder om forebyggende hjemmebesøk, som skal ses i sammenheng med andre forebyggende tiltak rettet mot eldre. Veilederen forventes ferdigstilt innen utgangen av det er flere kommuner i Sør-Trøndelag

6 som har innført hjemmebesøk og spørsmålet er om Rissa/Indre Fosen bør satse på en slik ordning. Vedlagt innkallingen ligger rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende ordningen, samt en oversikt over hvordan Verdal kommune har gjort dette. HOM uttalelse: Det forventes at administrasjonen har kontakt med kommuner som har kommet i gang, og tar med deres erfaringer i utvikling av eget tilbud. Arbeid med forebyggende hjemmebesøk forventes ivaretatt gjennom 2017 slik at det kan startes opp i Indre Fosen fra Økonomisk status jfr. tertialrapport pr , Helse, Omsorg, NAV Enhet Helse har et merforbruk på 570 pr Merforbruket er knyttet til Oppfølgingstjenesten. Det jobbes meget godt med sykefraværet, og avdelingen har en markant nedgang i antall sykemeldte, men det er fortsatt utfordringer knyttet til ny driftsmodell. Enhet Omsorg har pr et merforbruk på 595. Merforbruket i Omsorg er knyttet til behov for ekstra bemanning i forbindelse med utagering/uro på skjerma avdeling, innleie i forbindelse med terminalpasienter, samt tapte inntekter fra brukerbetaling i mars, april og deler av mai, grunnet lavt belegg ved Rissa sykehjem. NAV har et mindreforbruk på 743, men dette skyldes at vi har bosatt flere flyktninger enn planlagt i år (vi har startet neste års bosetting) og at vi dermed har fått større statlige overføringer enn budsjettert. Økonomisk sosialhjelp ligger med et merforbruk på 484, og selv om det jobbes godt med de som søker for å få ned utbetalingene, har det sammenheng med totalbildet i kommunen, blant annet i forhold til sykefravær. Prognosen i sektoren var i utgangspunktet et samlet merforbruk på Det er jobbet meget godt i enhetene og man har klart å finne tiltak for å redusere merforbruket og vi har til slutt endt opp med en mye lavere prognose. Følgende tiltak vil bli iverksatt for å nå prognosen/unngå merforbruk: Helse Ledelse og ansatte/tillitsvalgte i Oppfølgingstjenesten har i fellesskap sett på muligheter for å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak og de har kommet frem til følgende: Redusering av grunnbemanning turnus Korte ned vaktlengder turnus Redusere antall refleksjonsmøter/fagmøter Helse vil i tillegg, i mye større grad enn tidligere, internfakturere kostnader knyttet til flyktningene, da enheten har store utgifter direkte knyttet til denne gruppen, uten at tilstrekkelig midler er overført fra Avdeling IO. Enheten har hatt en veldig god utvikling i forhold til sykefravær og det jobbes kontinuerlig for å holde sykefraværet nede, men ettersom det er budsjettert med lave utgifter til sykefravær i utgangspunktet, vil ikke dette ha så stor økonomisk effekt. Enheten har i løpet av året hatt en uforutsett økning i antall brukere og det medfører utgifter som ikke er budsjettert. Omsorg Tidlig i 2016 hadde enheten svært mange ledige rom på Rissa sykehjem og det førte til økonomiske utfordringer, selv om bemanningen ble redusert i samme periode. Status nå er at det er fullt trykk og overbelegg ved alle institusjonene og det gjør det ekstra utfordrende å finne aktuelle kostnadsbesparende tiltak. Det er likevel gjort en meget god jobb for å finne kostnadsreduserende tiltak og følgende foreslås: Redusere bemanning Rissa sykehjem Systematisere/optimalisere innkjøp og bruk av medisinsk forbruksmateriell Korte ned på vakter ved innleie Redusere åpningstida i kantina ved Rissa sykehjem med 30 minutter hver dag (allerede iverksatt)

7 Grunnet en lite forutsigbar virkelighet, med stadig nye brukere og utfordringer, er det vanskelig å se om de tiltakene som foreslås vil være tilstrekkelig til å gå fullt og helt i balanse, men det jobbes systematisk og aktivt for å holde budsjett i HOM uttalelse: Informasjonen tas til orientering. HOM er bekymret for situasjonen, den økonomiske situasjonen gir store utfordringer for sektoren. 8. Rådmannens info Endringer i ledelsen i sektoren: som en følge av at Vigdis Bolås skal være rådmann i både Rissa og Leksvik kommuner har hun konstituert Helse- og omsorgssjef Hilde A Karlsen som assisterende rådmann i 50% stilling. Dette medfører at Hilde A Karlsen har konstituert Enhetsleder Helse Marit I Vaarheim assisterende Helse- og omsorgssjef i 50% stilling, og skal bl.a. være administrasjonens person i HOM og for eldrerådet. Prosjekt frisklivskoordinator: Enhet Helse har etablert et utprøvingsprosjekt for å bidra til livsstilsendring hos personer som i legebesøk defineres med behov for livsstilsendring for å ivareta egen helse. Målet er å gjennom samtale (om kosthold, treningslære mv.) og trening finne frem, sammen med deltaker, til en måte å opprettholde og videreføre tiltak til en varig livsstilsendring. Forløpet vil ha en varighet på 12 uker, med mulighet for videre oppfølging ved behov. Oppstart av prosjekt er satt til 1. november. Fysioterapeut i 20% stilling er ansatt som frisklivskoordinator i prosjektperioden. 9. Informasjon og omvisning hos NAV Rissa. Tilstede: Andre Sagmo - Leder NAV Rissa. Sagmos presentasjon om avdelingen er vedlagt. HOM: Omvisning og orientering tas til etterretning.

8 Saksnr Sakstittel Lukket

9