OPPLAND FYLKESPLAN REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005

Transkript

1 Mulighetenes OPPLAND FYLKESPLAN REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 Oppland fylkeskommune

2 Side 2 SAMARBEIDSPARTNERE Innovasjon Norge Fylkesmannen i Oppland aetat Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Lillehammer Kunnskapsparken i Lillehammer Kunnskapsparken i Gjøvik SIVA Statens vegvesen Norges forskningsråd

3 FYLKESORDFØRERS FORORD INNLEDNING MULIGHETENES OPPLAND FYLKESPLANENS OPPBYGGING OG INNHOLD ORGANISERING OG PROSESS AV FYLKESPLANARBEIDET GJENNOMFØRING AV MULIGHETENES OPPLAND OVERORDNEDE ØKONOMISKE FØRINGER FOR REGIONALT HANDLINGSPROGRAM Side 3 2 REGIONALISERING OG SAMARBEID FORVENTINGER TIL STATEN VIDEREFØRING AV FRITT FRAM ETABLERING AV ROBUSTE REGIONER FORVENTNINGER TIL STATEN INNSPILL FRA UNGDOMMENS FYLKESTING I OPPLAND SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND KOMPETANSE, OMSTILLING OG NYSKAPING SAMFERDSEL KULTUR, MILJØ OG HELSE STEDSUTVIKLING OG AREALFORVALTNING SAMARBEID OVER FYLKESGRENSEN INTERNASJONALT SAMARBEID POLITIKK FOR INNLANDET Østlandssamarbeidet Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-perspektivet REGIONALE PROFILER HADELAND GJØVIKREGIONEN LILLEHAMMERREGIONEN VALDRES MIDT-GUDBRANDSDAL NORD-GUDBRANDSDAL RETNINGSLINJER FOR AREAL OG RESSURSBRUK ARENA OG NETTVERKSBYGGING ARBEIDSFORMER FOR UTVIKLING AV PARTNERSKAP OPPSUMMERING REGIONALT HANDLINGSPROGRAM ØKONOMISKE RAMMEFORUTSETNINGER BUDSJETTRAMMER FYLKESTINGETS BUDSJETTVEDTAK VEDLEGG Forventet utvikling i antall 16, 17 og 18-åringer i Oppland pr. region Befolkningsprognose for Oppland fordelt på regioner i +/-% FARGEKODER Fylkesplanen har lysegul bakgrunnsfarge Utgiver: Oppland fylkeskommune Produksjon/Design: Sandbeck reklamebyrå, Illustrasjoner: Bernt Tordhol/Sandbeck Regionalt handlingsprogram har blågrå bakgrunnsfarge INNHOLD

4 FYLKESORDFØRERS FORORD Side 4 Mulighetenes Oppland er tittelen på dette dokumentet. I det ligger et sterkt ønske om å skape en positiv samfunnsutvikling i Oppland med utgangspunkt i egne fortrinn og muligheter. Når vi ser på summen av våre ressurser, enten det er innenfor natur, kultur, reiseliv, landbruk, industri og kompetansemiljøer, er forutsetningen for å lykkes absolutt til stede. Nøkkelen til suksess er regional og lokal handlefrihet kombinert med forsterket samarbeid mellom kompetansemiljøer, næringslivet og offentlige virkemiddelaktører. Drivkraften i utformingen av Mulighetenes Oppland har vært: Forenkling i forhold til å slå sammen prosesser og plandokumenter Forpliktelse i forhold til deltagelse og gjennomføring Forventning i forhold til en helhetlig virkemiddelbruk med basis i lokale og regionale fortrinn og muligheter Oppstrømsarbeid, innføring av nye arbeidsformer og vitalisering av lokal- og regionaldemokratiet må stå sentralt i det regionale utviklingsarbeidet. Mulighetenes Oppland representerer en betydelig forenkling i forhold til tidligere plandokumenter. Sammenkoplingen av Fylkesplan og Regionalt handlingsprogram 2005 (tidligere fylkesplanens handlingsdel, regionalt utviklingsprogram og økonomiplan) har vært en sentral føring for arbeidet. Dette har vært krevende, men har bidratt til en bedre sammenheng mellom plan og virkemidler. Forhåpentligvis gir det fylkestinget og våre samarbeidspartnere en bedre oversikt over prioriterte veivalg og vedtatte budsjettrammer. Forpliktende samarbeid er nøkkelen for å realisere Mulighetenes Oppland både innen, over og utenfor fylkesgrensen. Ikke minst er det nødvendig med en forsterket satsing på Innlandet som region for å sikre verdiskaping og velferd i årene fremover. Dette er også viktig for å avlaste vekstproblemene og sentraliseringen i Oslo-regionen. Fylkesplanen synliggjør dette gjennom kapitel 5.2 «Politikk for Innlandet». Dette kapitelet er i stor grad er identisk med det som er nedfelt i den nye fylkesplanen for Hedmark, som har blitt utviklet parallelt med Mulighetenes Oppland. Høringsuttalelsene er gjennomgående svært positive til et slikt grep. Ikke minst understreker næringslivet behovet for å se utvikling og virkemiddelbruk på tvers av fylkesgrensene. I nært samarbeid med regionene har vi fått en tydeligere spissing i forhold til innsatsområder, og som vil gi et godt grunnlag for målrettet virkemiddelbruk og forpliktende samarbeid i årene fremover. Oppstrømsarbeid, innføring av nye arbeidsformer og vitalisering av lokal- og regionaldemokratiet må stå sentralt i det regionale utviklingsarbeidet. Realisering av Mulighetenes Oppland vil derfor skje gjennom 4-årige partnerskapsavtaler og 1-årige utviklingskontrakter med samarbeidende kommuner og offentlige virkemiddelaktører. Vi mener derfor at staten må fortsette regionalisering og videreutvikling av Fritt Fram-prosjektet for å øke lokale og regionale myndigheters innflytelse over regionale utviklingsmidler. Fylkestinget har, som regionalt folkevalgt organ, og med et ansvar for den regionale samfunnsutviklingen, en sentral plass i dette arbeidet. Fortsatt regionalisering krever aktivt regionalt- og lokalpolitisk engasjement og tydelige initiativ. Det er gjennom forpliktende samarbeide og hvor vi ser hverandres ressurser og kompetanse i sammenheng at vi kan løfte Mulighetenes Oppland fram og få til konkrete resultater. Audun Tron fylkesordfører FYLKESORDFØRERS FORORD

5 1 INNLEDNING 1.1 Mulighetenes Oppland Oppland skal være et fylke preget av befolkingsvekst, trivsel, bolyst, nyskaping og høy kompetanse. Oppland skal ligge i forkant når det gjelder samhandling med befolkningen, kommunene, andre fylkeskommuner, kompetansebedrifter og andre utviklingsaktører. Oppland tar mål av seg til å bidra til et levende folkestyre. Oppland fylkeskommune skal være en aktiv pådriver for utvikling, nyskaping, samhandling og optimisme i Innlandet. Oppland skal utvikle og styrke innbyggernes kompetanse, bidra til økt fokus på forskning og utdanning, og styrke konkurransekraften i Innlandet og være internasjonalt orientert. Prosjektet «Fritt Fram» skal videreutvikles til å være et effektivt redskap for å nå Oppland fylkes mål om utvikling og optimisme. Oppland fylkeskommune vil bidra til at fylket får et løft innenfor kulturbasert næringsutvikling, landbruk, turisme, reiseliv, industri og kompetanse. Oppland vil bevisst satse på egne fortrinn i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og andre samarbeidspartnere til Innlandets beste. 1.2 Fylkesplanens oppbygging og innhold Mulighetenes Oppland er en strategisk overordnet plan for hele fylket. Fylkesplanens oppbygging og innhold må relateres til en samfunnsutvikling preget av økt konkurranse, globalisering, mobilitet og sentralisering. Nye forvaltningsnivåer og grenser diskuteres og utredes med grunnlag i samme problemstillinger. Fylkesplanen synliggjør prioriterte utviklingsmål og veivalg. Disse skal samordnes innenfor kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet både i tematiske og geografiske perspektiver. Utviklingsmål og veivalg er forankret i hovedsakelig tre ulike perspektiver: Satsingsområder for hele Oppland med fokus på forpliktende samarbeid og regional utvikling innenfor politikkområdene: Kompetanse, omstilling og nyskaping Samferdsel Kultur, miljø og helse Stedsutvikling og arealforvaltning Samarbeid over fylkesgrensen, gjennom internasjonalt samarbeid, Østlandssamarbeidet, politikk for Innlandet og innenfor Fjellperspektivet, Mjøsperspektivet og Nær-Osloperspektivet. Regionale profiler med fokus på utvikling av muligheter og fortrinn i hver av Opplands seks regioner: Hadeland Gjøvikregionen Lillehammerregionen Valdres Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Ungdommens fylkesting har kommet med innspill som er samlet i kap. 3 i fylkesplanen. I samsvar med Plan- og bygningslovens 19-1 er det utarbeidet retningslinjer for areal og ressursbruk (kap. 7). Retningslinjene summerer opp viktige nasjonale og regionale mål. De er ikke juridisk bindende, men skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet, og være rådgivende for kommunal og statlig planlegging i Oppland fylke. Fylkesplanen inneholder også en beskrivelse av arbeidsformer knyttet til arena og nettverksbygging (kap. 8), og er en understreking av behovet for «nye» arbeidsformer i en forsterket fylkeskommunal rolle som ledende regional utviklingsaktør. Side 5 1 INNLEDNING

6 Side Organisering og prosess av fylkesplanarbeidet Fylkestinget har organisert fylkesplanarbeidet som prosjekt under ledelse av fylkesrådmannen. Sentrale føringer i arbeidet har vært regionalisering, oppstrømsarbeid og sammenkobling mellom plan og virkemidler, dvs fylkesplanen og regionalt handlingsprogram. Etablering av forpliktende partnerskapsavtaler og utviklingskontrakter med samarbeidende utviklingsaktører er sentralt. Viktig i fylkesplanarbeidet har vært parallelle prosesser med utarbeidelse av regionalt handlingsprogram (RHP), som erstatter fylkesplanens handlingsprogram og fylkeskommunens økonomiplan. Regionalt handlingsprogram er en integrert del av fylkesplanen, og skal revideres årlig. For lett å kunne skille mellom fylkesplanen og regionalt handlingsprogram i dokumentet er handlingsprogramkapitlene markert med tydelige overskrifter. Fylkeskommunens budsjett og økonomiplan er innarbeidet i regionalt handlingsprogram. Dette bekrefter avgjørende kopling mellom plan og gjennomføring. 1.4 Gjennomføring av Mulighetenes Oppland Fylkesplanperioden er Planen har likevel et perspektiv utover denne perioden. «Fylkesplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket,» jfr Plan- og bygningsloven Gjennomføringen av fylkesplanen skal skje innenfor rammen av nasjonal politikk. Den skal danne grunnlag for 4- årige forpliktende partnerskapsavtaler (rammeavtaler) og årlige utviklingskontrakter (prosjekter/tiltak) med ulike samarbeidspartnere med utgangspunkt i vedtatt regionalt handlingsprogram. Økonomiske rammer avklares gjennom den årlige revisjon av regionalt handlingsprogram. Det er etablert nye arenaer som skal koordinere prosesser knyttet til gjennomføringen av fylkesplanen og regionalt handlingsprogram. Politisk er det i hver region etablert regionråd eller lignende. På fylkesnivå er det etablert en regional politisk ledergruppe bestående av fylkesordfører og de seks regionrådslederne (ordførere). I tillegg møter KS-leder og Fylkesmannen. Administrativt er det etablert et partnerskapsforum med deltagelse fra de viktigste partnerne (Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Statens Vegvesen, Aetat, høgskolene, NHO, LO m.fl.). Med partnerskap forstås et forpliktende samarbeid mellom ulike aktører som danner grunnlag for gjennomføring av fylkesplanen og regionalt handlingsprogram. Sentrale partnerne i det regionale utviklingsarbeidet er (foruten fylkeskommunen): Kommunene og regionene i Oppland Innovasjon Norge Fylkesmannen Aetat Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Lillehammer Kunnskapsparkene i Gjøvik og Lillehammer SIVA Norges forskningsråd Statens vegvesen I fylkesplanen er regionbegrepet knyttet til samarbeid og utvikling innen følgende områder: a) Satsingsområder for hele Oppland fylke b) Østlandssamarbeidet, Innlandet, Mjøs-, Fjell-, og Nær-Oslo-perspektivet c) Innen og på tvers av fylkets seks arbeids-, bostedsog serviceregioner (ABS-regioner) 1.5 Overordnede økonomiske føringer for Regionalt handlingsprogram 2005 Med utgangspunkt i statsbudsjett for 2005, samt andre sentrale forutsetninger som påvirker de økonomiske rammebetingelsene for Oppland fylkeskommune, vurderes det samlede utgifts- og aktivitetsnivå å ligge i størrelsesorden 1 2% for høyt i forhold til sannsynlig inntektsnivå. Dette gir et behov for nødvendig reduksjon i netto driftsrammer på 11 mill i 2005 økende til 22,7 mill kr i 2007/08 (se også kap 9.1 Økonomiske rammeforutsetninger). 1 INNLEDNING

7 2 REGIONALISERING OG SAMARBEID FORVENTINGER TIL STATEN 2.1 Videreføring av Fritt fram Oppland vil ta ansvar for egen utvikling. Dette skal skje gjennom en videreføring og utvidelse av forsøksprosjektet «Fritt fram» som arbeids- og virkemiddelreform. Fritt fram er en politisk reform som omfatter både større regionalpolitisk beslutningsmyndighet over utviklingsmidler og innføring av nye arbeidsformer med partnerskap, oppstrømsarbeid og forenkling som sentrale stikkord. En viktig forutsetning for å øke regionens bidrag til verdiskaping, er at virkemidler fra ulike sektorer bygger opp under hverandre i et helhetlig perspektiv. Kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og ulike miljøer med en rolle i regionalt utviklingsarbeid må bringes inn på en arena hvor de kan få reell innflytelse over bruken og prioriteringen av regionale utviklingsmidler. Kap 8 «Arena og nettverksbygging arbeidsformer for utvikling av partnerskap, gir en beskrivelse av nye arbeidsformer som bygger opp under denne tenkningen. 2.2 Etablering av robuste regioner Det må tilrettelegges for et politisk folkevalgt mellomnivå mellom stat og kommuner som evner å ta medansvar for en helhetlig regionalpolitikk. Kommunene må gis mulighet for handlingsrom som er stort nok til å sørge for god kvalitet i deres tjensteproduksjon. Samarbeidet på tvers av grenser og forvaltningsnivåer må styrkes og gjøres mer forpliktende med tanke på styrke Innlandet som en konkurransedyktig og attraktiv region. Dette må skje parallelt med de prosesser som pågår med hensyn til danning av eventuelt nye og større regioner utover Oppland fylke. 2.3 Forventninger til staten Skal Opplandssamfunnet være i stand til å ta større ansvar for egen utvikling, kreves det at staten bidrar ytterligere til regionalisering, både med hensyn til å delegere beslutningsmyndighet over regionale utviklingsmidler og ved å legge til rette for nye arbeidsformer samt forenkling i regel- og planverk. Ansvar for regional utvikling krever forutsigbarhet. Staten må følge opp dette med inngåelse av en 4-årige forpliktende partnerskapsavtale med fylkestinget hvor utgangspunktet er fylkesplanen. Målet er at fylkesplanen og regionalt handlingsprogram skal redusere behovet for sektorplaner. Fylkesplanen påpeker behovet for endringer i statlig politikk og praksis: Kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og ulike miljøer med en rolle i regionalt utviklingsarbeid må bringes inn på en arena hvor de kan få reell innflytelse over bruken og prioriteringen av regionale utviklingsmidler. Behov for systemendringer Forskning viser at en næringsorientert og innovativ regional utviklingspolitikk krever bred tverrsektoriell innsats. Staten opererer med tette sektorielle skott og stor grad av detaljering i virkemiddelbruken. Resultatet er begrenset treffsikkerhet av virkemidlene, svak brukerorientering, liten kreativitet og lite regionalpolitisk mulighets- og handlingsrom. Det er behov for å legge til rette for en systemendring hvor regionalt og lokalt folkevalgt nivå i større grad får beslutningsmyndighet innen en helhetlig regional utviklingspolitikk, i samsvar med intensjonene i Fritt fram. Behov for en regionalisert helhetlig innovasjonspolitikk Oppland trenger styrket innovativ kraft og etablererevne. Forutsetningen er at staten gjennom en helhetlig og regionalisert virkemiddelbruk, legger til rette for tettere og mer forpliktende samarbeid mellom ulike aktører innen forskning, utdanning, næringsliv og offentlige institusjoner. Omstilling i landbruket med utgangspunkt i en regionalisert landbrukspolitikk Utfordringene og forutsetningene er forskjellige fra fjellbygdene i Gudbrandsdalen til flatbygdene på Jæren og Østlandet. Det er derfor nødvendig at større deler av land- Side 7 2 REGIONALISERING OG SAMARBEID FORVENTINGER TIL STATEN

8 Side 8 brukspolitikken overføres til regionalt og lokalt nivå. Regionalisering av virkemidler innen landbrukets utbyggingsfond og bygdeutviklingsmidler vil bidra til å utløse økt nyskaping og omstilling i landbruket. Virkemidler knyttet til samferdselsområdet Samferdsel er ett av de viktigste regionale utviklingsområdene, både for næringsutvikling og bosetting i distriktene. Dette gjelder særlig Oppland. Regionalt folkevalgt nivå må få større innflytelse på prioriteringer av virkemidler innen hele samferdselsområdet. Prioriteringer knyttet til den regionale delen av Statens Vegvesens og Jernbaneverkets virksomhet bør underlegges regionalt folkevalgt nivå. Opplands relative andel av bevilgninger til riksveger må økes og stå i samsvar med antall kilometer riksveg. Det må utvikles et godt busstilbud til områder der jernbanen ikke når. Virkemidler knyttet til kulturformål Kultur er av de avgjørende forutsetninger for regional utvikling. Virkemidlene innen kultur bør besluttes av regionalt og lokalt folkevalgt nivå, og forvaltes i partnerskap med kunst- og kulturlivet. Midlene tildeles regionalt nivå som rammeoverføringer uten særlige føringer. Miljøspørsmål Dagens nasjonale miljøpolitikk mangler oppfølging med konkrete virkemidler, både kompetanse-, økonomiske- og lovmessige. Naturvern uten slike virkemidler har kun symbolverdi. Bærekraftbegrepet må få betydning i praksis. Utfordringene er i dag nært knyttet til helhetlige utviklingsstrategier for lokalsamfunn og områder; ikke minst relatert til naturvern gjennom aktiv bruk. Ressurstilgangen må økes for å muliggjøre dette. Bedre rammebetingelser for bruk av bioenergi, herunder biodiesel må vies oppmerksomhet. Det må utvikles en nasjonal energipolitikk som dreier energibruken over til fornybare og ikke forurensende energikilder. Opplands andel av virkemidler til freda og verneverdige bygninger må økes og avstemmes i forhold til de faktiske behov. Generelt må natur- og kulturvernet ses i sammenheng med øvrige planoppgaver, og samordnes på regionalt folkevalgt nivå, men i stor grad forvaltes på lokalt nivå. Helse Et godt utbygd helsetilbud er grunnleggende viktig for innbyggere i et hvert samfunn. Det er derfor nødvendig at de folkevalgte, lokalt og regionalt, får en tydeligere rolle i forhold til sykehusene. Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeid må videreutvikles og styrkes. 2 REGIONALISERING OG SAMARBEID FORVENTINGER TIL STATEN

9 3 INNSPILL FRA UNGDOMMENS FYLKESTING I OPPLAND Ungdommens fylkesting har vektlagt følgende for Mulighetenes Oppland: Side 9 Kultur Det må tilrettelegges for gode og dagsaktuelle tilbud innen kultur og idrett. Tilbudene må følge trendene, med mye dans og musikk. Idrettsanlegg o.l. bør være kveldsåpne. Idrett må i større grad dras inn i skolen. Regionalt samarbeid må brukes mer. Det må skapes flere alternative og nyskapende jobber i distriktene for å beholde ungdommer i fylket. Næring Det er viktig med gode rammevilkår for landbruket. Det må skapes flere alternative og nyskapende jobber i distriktene for å beholde ungdommer i fylket. Det bør også legges til rette for å kunne bo i Oppland og jobbe i Oslo. Økt vektlegging av fylkets særegne kvaliteter innen turisme, friluftsliv, by/bygdeliv og gårdskultur er viktig. Ungt entreprenørskap er bra, og det trengs mer samarbeid mellom næringslivet og skolene. Skole Sats på en god videregående skole. Det vil garantert gi resultater. Fritt skolevalg er viktig. Studieretningsfagene bør opprettholdes samtidig som det gis mer rom for valgfrihet. Økt satsing på praksis og samarbeid med lokalt næringsliv er viktig. Gjerne også elevbedrifter. Skolemateriell og skolebøker må bli billigere. Det må skapes bredere utdanningsmuligheter etter videregående. Arbeide med etablering av Innlandsuniversitet må fortsette. Elevombudsmann er bra! Samferdsel Sikkerheten på veiene må bedres, særlig RV4, E6 og E16. Fleksibel skoleskyss i distriktene må videreutvikles. Ordningen med ungdomskort må opprettholdes. Det må arbeides for at toget skal stoppe på flere steder, samt billige nattbusser og senere avganger. Hjem for en 50 lapp må spres til flere regioner. Miljø Oppland bør sette seg som mål å bli et foregangsfylke når det gjelder miljø. Viktig er økt satsing på alternative energikilder, f. eks vann og vindkraft. For gjennomføring av innspillene vises det til veivalg og hovedprioriteringer i kap. 4, Satsingsområder for hele Oppland. Nærmere konkretisering og oppfølging vil skje i samråd med Ungdommens fylkesting. 3 INNSPILL FRA UNGDOMMENS FYLKESTING I OPPLAND

10 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND Side 10 Satsingsområdene er: 1. Kompetanse, omstilling og nyskaping 2. Samferdsel 3. Kultur, miljø og helse 4. Stedsutvikling og arealforvaltning Satsingsområdene peker på mål og veivalg som skal følges opp i hele Oppland. De forankres derfor på tvers av Opplands 6 arbeids-, bosted- og serviceregioner. Eierskapet og ansvaret for oppfølging av hovedprioriteringene innenfor de enkelte veivalg ligger i hovedsak på fylkesnivå; hos fylkeskommunen, fylkesmannen, øvrige regional stat eller andre regionale utviklingsaktører. Kommunene har likevel en sentral rolle i gjennomføringen av flere av veivalgene. Innenfor hvert satsingsområde er det vist til viktige nasjonale styringsdokumenter. 4.1 Kompetanse, omstilling og nyskaping Innledning Dynamiske regioner kjennetegnes av å være lærende og innovative. Sterk satsing på kompetanseutvikling er en forutsetning for økt verdiskaping og trygging av velferd. En globalisert verden med sterkt konkurranseorienterte markeder gir det offentlige et særlig ansvar for å stimulere den enkelte bedrift og de dynamiske næringsmiljøene til målrettet kompetanseutvikling. På den måten kan man bidra til at Opplands næringsliv og befolkning blir bedre i stand til å møte økte Den videregående skolen i Oppland er sammen med de andre utdanningsinstitusjonene i Oppland den viktigste aktøren for å skape en lærende, utviklende og fremtidsrettet region. internasjonale utfordringer og muligheter (internasjonalt samarbeid er omtalt i kapitlet «Samarbeid over fylkesgrensen»). Læring (dvs. prosesser som øker våre kunnskaper og ferdigheter, og/eller endrer våre holdninger og verdier) og kompetanse (dvs. evnen til å bruke det vi har lært i alle livets situasjoner) er viktig for enkeltindividets muligheter og utvikling, for arbeidslivets konkurranseevne og for samfunnsutviklingen i sin helhet. Dette stiller opplæringssystemet foran store krav og utfordringer. Læring skjer både i utdanning, arbeids- og organisasjonsliv, og i hjem og familie. Kompetanse skal verdsettes, uavhengig av hvordan læringen har skjedd. Realkompetansen i befolkningen i Oppland er vesentlig større enn formalkompetansen. Den utgjør et stort potensial. Arbeidskraftreserven i Opplandssamfunnet må gjøres tilgjengelig ved å tilby voksne relevant opplæring. Forskning og utvikling (FOU), grunnforskning og anvendt forskning, er en av de viktigste kildene til innovasjon og langsiktig vekst. Forskning, er også viktig for kvaliteten i høyere utdanning og for å skape et høyt kunnskapsnivå i befolkningen. Forskningen ved universitet, høgskoler og institutter spiller en viktig rolle for utviklingen av dagens og morgendagens næringsliv og samfunnsliv. Disse institusjonene er dessuten viktige importhavner for kunnskap og teknologi utviklet i utlandet. For å få tilgangen til denne kunnskapen har bedrifter behov for et tettere samspill med forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler regionalt, nasjonalt og internasjonaltġründereogpotensielegründererenresursforinovasjon og nyskaping i Oppland. Og disse må, hvis de har behov, få opplæring og støtte. Informasjon, motivasjon og veiledning om arbeidsmarked og læringsmuligheter må fokuseres. Slik kan Opplandssamfunnet utvikle samsvar mellom arbeidsplasser og arbeidskraft. Høgskolene i Hedmark og Oppland har etablert samarbeid. Sammen med fylkeskommunene og andre regionale aktører arbeider de for etablering av Innlandsuniversitet, som et viktig tiltak i utviklingen av Innlandssamfunnet. En økt satsing på forskning og utvikling for å fremme innovasjon må ledsages av økt satsning på kommersialisering av forskningsresultater. Det er en utfordring å trekke høgskolemiljøene mer effektivt inn i nærings- og samfunnsrettet arbeid regionalt. Gjennom målrettet kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet må høgskolene bidra til økt verdiskaping i private og offentlige virksomheter i fylket. Høgskolenes indirekte betydning for verdiskaping lokalt og regionalt er viktig i det regionale utviklingsarbeidet. Det skal være fleksible overganger mellom opplæringsnivåene fra barnehage via grunnopplæringen til høgskole og universitet. Videre fra opplæring og til arbeidslivet. Det må iverksettes systematisk kartlegging og vurdering av læringsresultater og læringsmiljø, som grunnlag for kvalitetsforbedring og samhandling mellom skoleeier, skoler, elever, foreldre og lokalsamfunnet. Den videregående skolen i Oppland er sammen med de andre utdanningsinstitusjonene i Oppland den viktigste aktøren for å skape en lærende, utviklende og fremtidsrettet region. Den videregående skolen i Oppland skal være blant landets beste. Dette gjelder både innenfor linjevalg, kvalitet på undervisningen, gjennomføringsgrad og lærlingekompetanse. Oppland skal fortsatt ha et særskilt fokus på oppfølgingstjenesten og sikre elevene en best mulig oppfølging gjennom læretida. De videregående skolene skal ha en naturlig sentral plass i det regionale samarbeidet. Samtidig vil vi understreke den videregående skolens egenverdi når det gjelder den enkelte elevs utvikling og mulighet til å skape sitt gode liv. Næringslivets utfordringer Opplands har et relativt lavt utdanningsnivå og for lav grad av nyskaping, innovasjon og næringsrelatert forsknings- og utviklingsarbeid. Samtidig har Oppland en næringsstruktur der tradisjonelle næringer viser en nedadgående sysselsettingsutvikling. Sterk satsing på kompetanseheving, omstilling og nyskaping må derfor prioriteres høyt i utviklingssammenheng. Næringsutvikling med utgangspunkt i etablerte miljøer vil gi grunnlag for sterkere satsing og bedre resultater. For å styrke regionenes konkurransekraft og bidrag til verdiskaping, er det viktig 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

11 både å støtte opp under større industri- og kompetansemiljøer, som for eksempel lettmetall-klynga på Raufoss og det store antall små og mellomstore bedrifter i fylket (88% av alle bedrifter har under 20 ansatte). I forhold til disse bedriftene er kompetanseutvikling og stimulering av nettverkssamarbeid særlig viktig. Det er også mulighet for positive ringvirkninger knyttet til økt samhandling og samarbeid med Forsvaret, som er representert med betydelige kompetansemiljøer flere steder i fylket. Landbruket (jord- og skogbruk) er en viktig del av i næringslivet i Oppland. Næringsmiddelindustri og trebearbeidende industri står også sterkt i deler av fylket. Driftsenhetene innen landbruket er etter internasjonal målestokk relativt små, men det er stor intern variasjon i Oppland. Landbruket er utfordret av både internasjonale og nasjonale rammebetingelser. Det må støttes opp om kompetansemiljøene innen landbruk og mat-ernæringhelse-perspektivet. En sterkere kopling mellom reiseliv og landbruk blir viktig for å møte de utfordringer og krav til omstilling som næringen står overfor. Kommersialisering av opplevelsesprodukter må ikke skje på bekostning av internasjonale forpliktelser i forhold til å sikre villreinstammen og inngrepsfrie områder, jfr kap. 7 «Retningslinjer for areal og ressursbruk». Oppland er landets største reiselivsfylke. Utvikling av destinasjoner og produkter som kan konkurrere på nasjonale og internasjonale markeder er sentralt. For reiselivet er samferdsel en grunnleggende rammebetingelse (jfr kap 4.2 Samferdsel). Verdiskapingen avhenger av infrastruktur, reisetid, trafikksikkerhet, opplærings- og kompetansetilbud, forskningsmiljøer og løsninger på miljømessige utfordringer og muligheter. Disse forholdene er ivaretatt innenfor de øvrige fylkesomfattende perspektivene. Det er et overordnet mål at kvinner deltar i like stor grad som menn på alle nivåer i arbeids- og næringslivet. Nasjonal politikk St.meld. nr. 30 ( ), Kultur for læring, slår fast at «den viktigste innsatsfaktoren i arbeidslivet er kompetanse. Læring skjer på mange arenaer, og det blir viktig å skape et godt grunnlag for livslang læring.» St.prp. 1 (2004), Utdannings- og forskningsdepartementet, understreker at «Kunnskap, kompetanse og kultur er dei viktigaste ressursane eit land har». Statistisk Sentralbyrå anslår at Norges kunnskapsformue utgjør om lag 80% av nasjonalformuen. St.meld. 19 ( ) Norsk landbruk og matproduksjon følger opp både matpolitikken og skogpolitikken. Her understrekes bl.a. behovet for å utvikle og utnytte kunnskap og kompetanse til å drive næring og skape verdier av naturressursene. Det er også behov for en gjennomgang av virkemiddelbruken i landbrukspolitikken med sikte på bedre målretting og forenkling av virkemiddelsystemet innenfor en helhetlig politikk. St.prp. 1 ( ), Landbruksdepartementet, frem hever at «hovudmål for mat- og landbrukspolitikken er å sikre trygge matvarer og fremme mangfald og for brukaromsyn med grunnlag i eit berekraftig, utviklingsorientert og marknadsbasert landbruk, som utnyttar potensialet for auka verdiskaping og som medverkar til levande bygder med høg produksjon av fellesgode.» Prosjektet Landbruk Pluss» står sentralt i denne satsinga. St.prp. 51 ( ), Nærings- og handelsdepartementet, er Regjeringens plan for en helhetlig innova sjonspolitikk og har som mål at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende land og at virkemiddelapparatet skal bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet. Mål Kompetansenivået skal heves for å øke bidraget til velferd, sysselsetting, vekst og verdiskaping i hele fylket. Innovasjonsevne og lønnsomheten i Opplands næringsliv skal økes i planperioden. Det arbeides for en ungdomsplakat som forplikter Oppland fylkeskommune til nært samarbeid om å utvikle en god ungdomspolitikk i samarbeid med kommunene og andre naturlige samarbeidspartnere. Side 11 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

12 Side 12 FYLKESPLAN 4.1.1: REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 KOMPETANSE, OMSTILLING OG NYSKAPING VEIVALG HOVEDPRIOTERINGER SAMARBEIDSPARTNERE Etablering av Innlandsuniversitetet som drivkraft i den regionale utviklingen Prosjekt Innlandsuniversitetet koordinering og finansiering Faglig utvikling for å nå universitetsnivå Høgskolene, Oppland fylkeskommune/ Hedmark fylkeskommune, næringsliv, kommunene og Norges forskningsråd Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolene i Hedmark Videregående opplæring sin rolle i den regionale utviklingen styrkes og videreutvikles Tilby åringene flest mulige studieretninger og kurs i alle regioner Utstede en «Ungdomsplakat» eller «Ungdomsgaranti» som gir ungdom bosatt i Oppland tilbud om skoleplass eller arbeid. Samtidig bidra til gode oppvekstvilkår i sam arbeid med ungdommen sjøl, kommunene og andre naturlige samarbeidspartnere Samarbeid mellom skolene og arbeidslivet om yrkesfaglig opplæring Desentral og tilpasset voksenopplæring på vdg. skoles nivå i alle regioner Fortsatt satsing på etablererveiledning og entreprenørskap i skolen Styrke rekrutteringen til høgere utdanning Utdanne personer med kompetanse i henhold til næringslivets behov Samarbeidet mellom videregående skole og høgskolene må styrkes Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune og Aetat Oppland fylkeskommune og lærebedrifter Oppland fylkeskommune/opus Innovasjon Norge, Fylkesmannens land bruksavdeling, næringsliv, Regionråd/ kommunene og Norges forskningsråd Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik i samarbeid med Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik Økt innsats i etablering og gjennomføring av tiltak som styrker de eksisterende og konkurransedyktige næringsmiljøene i Oppland innenfor industri, teknologi, reiseliv og landbruksnæring Videreutvikle nettverkssamarbeid mellom høgskolemiljøene og næringsliv Forskningsbasert kompetanseformidling Fremme utviklingen av et overordnet og godt transportnett mot viktige markeder Lokal foredling og nye næringer i landbruket og økt fokus på markedskompetanse og produktutvikling Samordnet og målrettet bruk av statlige, fylkeskommunale og kommunale regionale utviklingsmidler Viderutvikle resielivet gjennom infrastruktur programmet fellesoppgaver reiseliv og øvrige utviklingsprosjekter Videreutvikling av Raufossmiljøet som sentrum for Lettmetalls-Norge Fremme nyskaping og entrepenørskap gjennom innovasjonsnettverket i Oppland Kompensasjonsmidler ved bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift, Regionale handlingsplaner og tiltak Spisse satsing på enkeltområder gjennom etablering av et Center of expertice i Oppland Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik, næringsliv og Norges forskningsråd Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen, transportetater og næringsliv Landbruksnæring, Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling, Oppland fylkeskommune og Norges forskningsråd Oppland fylkeskommune, kommuner og virkemiddelaktørene Oppland fylkeskommune, kommuner, høgskoler, næringsliv og destinasjonsselskap Høgskole, Kunnskapsparkene og bedrifter Kunnskapsparker, høgskolene og næringshagene Regionrådene, NHO og lokale næringsforum SIVA, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

13 FYLKESPLAN 4.1.1: REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 KOMPETANSE, OMSTILLING OG NYSKAPING VEIVALG HOVEDPRIOTERINGER SAMARBEIDSPARTNERE Side 13 Bygge opp under satsing på «nye næringer» Stimulere til kulturbasert næringsutvikling Viderutvikle kultur og opplevelsesnæringene, spesielt film og media Tilpassede utdanningstilbud innen videregående opplæring Legge til rette for nye tilbud på fagskolenivå, bl.a. ved fagskoleutdanning i bygningsvern ved Gjøvik teknisk fagskole Kunnskapsparkene, Innovasjon Norge, næringslivet, Oppland fylkeskommune og Norges forskningsråd Oppland fylkeskommune Gjøvik tekniske fagskole og Oppland fylkeskommune Forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot omstillings- og nyskapingsarbeid i næringslivet vektlegges Opplæring i entreprenørskap og veiledning for etablere og gründere forsterkes, spesielt med ungdom som målgruppe FoU-arbeid rettet mot opplevelsesindustrien Næringsutvikling brukes strategisk innenfor områdene film, bioenergi, næringshager, markedsføring og profilering, kulturbaserte næringsprosjekter, kvinnesatsning, bredbånd, kompetanseutvikling og nye næringer Kommunale næringsfond Omstillingsprogrammet Arena Innlandet Foredle kunnskapen i Verdiskapingsprogrammet Bidra til at prosjektet Innlandet 2010 utløser statlige ressurser. Campus Lillehammer og Arena Kallerud Utnytte den landbruksbaserte forskningen Økt satsning på kompetanse og nettverksutvikling gjennom bl.a. Entreprenørskap i skolen, Inkubatorer og deres kobling mot næringshagene Høgskolene i Oppland, kunnskapsparkene, Oppland fylkeskommune og Norges forskningsråd Kommuner, regionråd, næringsselskap, kunnskapsparker, næringshager og nettverk i ulike næringer, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge Kommuner uten kraftinntekter med distriktpolitiske utfordringer Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune NHO, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) m.fl. Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, kommuner, næringsliv, Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark Oppland fylkeskommune, kommuner og høgskolene Landbruksbaserte forskningsmiljøer, landbruksnæringer Høgskolene, Kunnskapsparkene, Innovasjon Norge, Oppland fylkeskommune, regionene, næringslivet, Norges forskningsråd Veiledningskompetanse i regionene og etablering av hensiktsmessige modeller for samhandling, erfaringsutveksling og kompetansebygging mellom bedrifter/virksomheter og kompetansemiljøer, og bedrifter/virksomheter i mellom utvikles Prosjekt samordning av virkemidler innenfor sysselsettingspolitikken (SAVIS) Prosjekt Kvinnesatsning i Oppland Etablere regionale samarbeidsnettverk mellom høgskole og representanter fra virksomheter/ bedrifter for å avklare behov for kometanse oppbygging etterutdannning og FoU Prøve ut alternative måter å utnytte arbeids markedsbedriftene på Videreutvikle KIHO-modellen for læring i små og mellomstore bedrifter Aetat, regionene og Oppland fylkeskommune Innovasjon Norge og Fylkesmannens landbruksavdeling Høgskolene, Norges forskningsråd og næringslivet Aetat, Oppland fylkeskommune, arbeidsgivere og arbeidsmarkedsbedrifter Partene i arbeidslivet «Den desentrale høgskolen i Oppland», utvikles som system for å gjøre utdanning på høgre nivå tilgjengelig uavhengig av bosted Videreføre arbeidet med desentral og fleksibel høgskoleutdanning med basis i forprosjekt «Den desentrale høgskole» Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik og Oppland fylkeskommune 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

14 Side 14 KOMPETANSE, OMSTILLING OG NYSKAPING FYLKESPLAN 4.1.1: REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 VEIVALG HOVEDPRIOTERINGER SAMARBEIDSPARTNERE Utbygging av bredbånd og bruk av IKT med tanke på økt samhandling, bedre og mer effektiv oppgaveløsning på tvers av kommuner, regioner og forvaltningsmessige grenser videreføres Videreføring av bredbåndsutbygging og utvikling av anvendelsesområder gjennom bredbåndprosjeket Oppland fylkeskommune, kommuner, næringsliv, IT-forum Oppland og Norges forskningsråd Samarbeidet mellom offentlige og private aktører må styrkes og videreutvikles med tanke på å få til flere lønnsomme prosjekter innen bioenergi og andre alternativ energikilder Økt satsning på konkretisering av bioenergiprosjekter Næringslivet, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Fylkesmannens landbruksavdeling, regionene, Oppland fylkeskommune og kompetansemiljøer 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

15 4.1.2 Budsjettrammer Videregående opplæring Regn Bud Bud Økpl Økpl Økpl Mill. kr Løpende priser priser priser priser priser Utg 851,0 838,3 841,9 850,7 859,6 866,3 Herav renter og avdrag 0,5 6,3 15,1 24,0 30,7 Innt 123,4 103,4 90,1 90,1 90,1 90,1 Netto 727,6 735,4 751,8 760,6 769,5 776,2 Budsjettrammen omfatter skoleskyss for elever i videregående skoler. Rammen er økt med 3 mill kr fra 2005 og forutsettes brukt til omstillings- og utviklingstiltak. Med bakgrunn i ny momskompensasjonsordning er det foretatt momsuttrekk i netto ramme med 17,7 mill kr fra Overordna prioritering og føringer Drift Videregående opplæring er inne i en betydelig elevtallsvekst grunnet økning i de aktuelle ungdomskull. Toppnivået ventes i årene med om lag 1000 flere elever sammenlignet med nivået fra Denne elevtallsveksten forutsettes i hovedsak løst innenfor eksisterende økonomiske rammer: - Effektiviseringen skal ikke ramme kvaliteten i skolen, opplæringstilbudene og ansvaret i forhold til rettighetselever. - Eventuelle tiltak/endringer vil bli drøftet i komité sak til fylkestinget vedr. fylkeskommunenes rolle som skoleeiere, kvalitet i skolen m.v. - Når det gjelder folkehøgskoler forutsettes det at nedtrapping av driftstilskudd fortsetter. Utfordringer knyttet til fritt skolevalg og skole skyss. Fylkesutvalget har i sak 109/04 bedt fylkes rådmannen legge fram en sak knyttet til ressurs- og styringsmessige utfordringer innen skoleskyss og rutetransport. Ny struktur og nye læreplaner fra 2006 behov for kompetanseheving, nytt utstyr, herunder bærbare PC som personlig arbeidsredskap for alle elever, samt bygningsmessige tilpasninger, jfr. kommentarer under avsnittet om investeringer nedenfor. Forventinger om ungdomstiltak i skjæringspunktet mellom videregående skoler og kommunenes ansvar, jfr. bl.a. «Ung i Valdres» Investeringer Det forutsettes investeringer innen videregående opplæring i størrelsesorden 416,5 mill.kr. for perioden Det betyr: Ferdigstillelse Vinstra vidaregåande skule i 2005 (56,5 mill kr) Oppstart nybygg Gjøvik videregående skole i 2005 (38 mill kr) Ombygginger/utbedringer eksisterende skoleanlegg, herunder lovpålagte tekniske utbedringer, bygnings messige tilpasninger grunnet nye pedagogiske lære former knyttet til «den nye skolehverdagen» med bl.a. opplæring i grupper av ulik størrelse ( elever), studie- og veiledningstid for elevene, lærer arbeidsplasser etc.) Det er foreløpig antydet et årlig investeringsbehov i størrelsesorden mill kroner, mens det i investeringsbudsjettet er funnet plass til 10 mill kroner pr år. Driftsenheter innenfor videregående opplæring kan disponere deler av dis posisjonsfond til ombyggings- og ominnredningsar beider, utstyrsanskaffelser m.v. bl.a. i forbindelse med nye pedagogiske arbeidsformer. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om det kan finnes andre rimeligere og minst like gode løsninger for å ivareta de behov som vil finnes i Hadeland i forhold til videregående skoler, og for å kunne opprettholde målsettingen om en forsert utbygging. Utbyggingsprosjekt og tidspunkt fastsettes i Regionalt handlingsprogram Investeringer i videregående skoler utover vedtatt nivå må dekkes innen driftsrammen for videregående opplæring. Regional omstilling og nyskaping Regn Bud Bud Økpl Økpl Økpl Mill. kr Løpende priser priser priser priser priser Utg 105,9 130,5 125,0 120,7 120,1 120,1 Innt 78,4 83,6 80,1 76,8 76,8 76,8 Netto 27,5 46,9 44,9 43,9 43,3 43,3 Budsjettrammen omfatter Regional utvikling inkl Fritt fram og partnerskapsmidler, omstillings- og utviklingsfond (redusert med 2 mill kr fra 2005), næring, plan, miljø og stedsutvikling. Rammen er redusert med 2,2 mill kr fra 2005/06 og 2,3 mill kr fra 2007/08. Med bakgrunn i ny momskompensasjonsordning er det foretatt momsuttrekk i netto ramme med 1 mill kr fra Overordna prioritering og føringer Utvikling av Fritt Fram Arbeids- og virkemiddelreformen Fritt Fram skal videreutvikles, først og fremst ved å videreutvikle, forbedre og forenkle samhandlinga med alle våre samarbeidspartnere. I rammebeløpet over ligger statlige Fritt fram midler inne med 80,1 mill kr i 2005 og 76,8 mill kr for øvrige år i planperioden. Bevilgningen er redusert fra 2004 til 2005 med 3,5 mill kr som følge av generell reduksjon av tilskuddet til regional utvikling i fylkeskommunene. Den reduseres ytterligere fra og med 2006 fordi Omstillingsprogrammet opphører. Fylkesutvalget vil disponere Fritt fram midlene til aktuelle samarbeidspartnere og formål. Gjennomføringen vil bli sikret gjennom årlige utviklingskontrakter. Sentrale føringer for bruken av disse er å utnytte mulighetsrommet i Opplandssamfunnet og gjennom dialog og partnerskap stimulere til: Innovasjon, entreprenørskap, utvikling og kommersialisering i eksisterende og nye næringer Side 15 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

16 Side 16 Omstilling og kompetanseutvikling viktig for å realisere konkurransefortrinn i et stadig tilspisset internasjonalt marked. Til enhver tid evne å ha disponible utviklingsmidler som kan benyttes inn i kreative og innovative initiativ ute i regionene i samarbeid med andre aktører fra privat og offentlig virksomhet. Grunnlaget for videreutvikling av Fritt Fram er å først og fremst å finne i Regionalt handlingsprogram Det er viktig å arbeide for større regionalpolitisk handlingsrom på flere områder. I Fritt Fram er oppstrømsarbeid og politisk forankring et gjennomgående prinsipp. Dette videreutvikles spesielt gjennom aktiv samhandling med samarbeidende kommuner. Fylkesutvalget vil legge fram forslag om videreutvikling av Fritt Fram. Den nye arbeidsformen for Fylkestinget skal evalueres innen 1. april 2005 Omstillings- og utviklingsfond Den nye arbeidsformen Oppland fylkeskommune legger til grunn gjennom partnerskap, krever at oppgaver må løses i samhandling med andre aktører, både offentlige og private. Fylkeskommunen må bidra med ressurser (økonomi/kompetanse). Dette har som konsekvens at det må etableres en omstillings- og handlingsøkonomi for å kunne møte løpende utfordringer på en formålstjenlig måte. Gjennom et omstillings- og utviklingsfond må det finnes midler til å finansiere deltakelse i ulike utviklingsprosjekter. Det settes av 8 mill kr årlig til fondet. Fylkesrådmannen disponerer midlene i samsvar med politiske føringer. Det er viktig å arbeide for større regionalpolitisk handlingsrom på flere områder. Innlandsuniversitetet Arbeide med å få etablert et Universitet i Innlandet er en stor og viktig satsing og med betydelige kostnader for fylkeskommunene, kommunene og næringslivet i Innlandet. Fylkestinget vil understreke betydningen og nødvendigheten av å holde oppsatt framdriftsplan. I fase 1 betyr dette sammenslåing av høgskolene i Hedmark og Oppland til en høgskole, for deretter i fase 2 å ha utviklet det faglige grunnlag for å søke om universitetsstatus. Høgskolene og et eventuelt framtidig universitet i Innlandet er viktige i forhold til den regionale samfunnsutviklingen. Det tas politiske initiativ for å formalisere samhandlingen i forhold til høgskolene/innlandsuniversitetets plass i det regionale utviklingsarbeidet. Innsatsfaktorer innovasjon/nyskaping Fylkesrådmannen vil legge fram egen sak hvor effekten av Oppland fylkeskommunes engasjement i næringshagene, kunnskapsparkene, arbeidet med etablering av ekspertsenter m.v. evalueres. 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

17 4.2 Samferdsel Innledning Samferdsel er avgjørende for utvikling av funksjonelle samfunn. God og trygg vegstandard er nødvendig for et næringsliv avhengig av raske forbindelser for å frakte produkter til og fra markedene, innenlands og utenlands. Industriklynga på Raufoss er et av landets største områder for verkstedsindustri med det meste av transporten på rv4 og rv33. Godsmengdene til og fra Oppland er økende også de kommende år. Oppland er landets største reiselivsfylke, med viktige destinasjoner både i Gudbrandsdalen og Valdres. For å lykkes i å utvikle dette er tilgjengelighet viktig. Veginvesteringer på E6, rv4 og E16, samt på øst-vest forbindelser, vil redusere køproblemene spesielt i helgene, forbedre trafikksikkerheten og redusere reisetiden bl.a. mellom Oppland og Osloregionen. Redusert reisetid gjør Oppland mer attraktivt som reisemål for opplevelse og utfoldelse. Videreutvikling av flyplassen på Leirin er av stor betydning for utviklingen av næringslivet i Valdres, men også for deler av Hallingdal. Sysselsettingen i kompetanseintensiv forretningsmessig tjenesteyting vil øke i årene fremover. Det satses betydelig i Gjøvikregionen på nye næringer tilknyttet eksisterende teknologiske miljø. I Lillehammerregionen satses spesielt på kulturbaserte næringer. «De nye næringene» stiller andre krav til kommunikasjoner enn det tradisjonelle næringslivet. For næringslivet generelt, og ikke minst for «de nye næringene» er det særlig viktig med korte reisetider. Dette øker det aktuelle arbeidsmarkedsområdet. Bedre jernbanetilbud på Gjøvikbanen og Dovrebanen er av største betydning for en forsterket positiv næringsutvikling. Store reisetidsforbedringer oppnås først og fremst her. Hadelandsregionen er sentralt plassert ift. Osloregionen og har derfor høy andel dagpendlere. Regionen har de beste forutsetninger i Oppland som avlastningsregion til Oslo. Regionen kan defineres som en del av Oslo nærtrafikkområde. Skal det fungere, må det etableres gode kollektivtilbud. Oppland fylkeskommune kjøper transporttjenester i hele fylket for betydelige beløp årlig. Et godt utbygd kollektivtilbud er viktig for den regionale utviklingen. Oppland fylkeskommune arbeider kontinuerlig med forbedring og effektivisering av kollektivtransporten til beste for brukerne. Trafikksikkerhet må gjennomsyre arbeidet på området samferdsel både for de som ferdes på og langs veien. Drift av kollektivtransport og infrastrukturforbedringer må kobles bedre til området. Nasjonal politikk St. meld. nr. 24 ( ) Nasjonal transportplan , fastslår fem hovedmål for transportpolitikken: 1. Færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken og fortsatt høy sikkerhet i andre transportformer 2. Mer miljøvennlig bytransport - med redusert bilavhengighet og økt kollektivtransport 3. Bedre framkommelighet i og mellom regioner for å fremme utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo og arbeidsmarkeder og dekning av næringslivets transportbehov 4. Et mer effektivt transportsystem hvor bl.a. økt bruk av konkurranse benyttes for å få et best mulig transporttilbud for de samlede ressursene til transportformål 5. Et transportsystem som er tilgjengelig for alle og som gjør det mulig for alle å leve et aktivt liv Stortinget har gjennom behandlingen av NTP (sak nr 483/2004) prioritert følgende prosjekter som angår Oppland: Veg E16. Parsellene Borlaug Øye og Hønefoss-Oslo Rv 4 (Bompengefinansiering). Forsering og sammenkopling av fase 1 og fase 2 med parsellene Hunndalen-Reinsvoll og Roa-Jaren. I tillegg er det foreslått midler til Fossumdiagonalen. E6 (Bompengefinansiering) Parsellen Jessheim- Otta. (4-felts veg Jessheim-Kolomoen, Parsellen Tingberg-Tretten) Rv 35 Parsellen Jevnaker- Olimb E136 gjennom Lesja tiltak i NTP handlingsprogram Jernbane Dovrebanen Dobbeltsporparseller mellom Eidsvoll Hamar. Forlengelse av eksisterende krysningsspor mellom Trondheim og Hamar. Mindre tiltak for gods. Gjøvikbanen Bedre strømforsyning i nordre del. Luftfart Fagernes lufthavn Sikret anbudstrafikk til i samsvar med Stortingets forutsetninger fra Gjennomføringen av prosjektene er avhengig av endelig handlingsprogram for NTP og årlige budsjetter. Det må arbeides aktivt for å sikre at investeringer til samferdselstiltak blir fulgt opp gjennom årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Mål Økt realisering av samferdselsprosjekter for: Positiv utvikling av næringslivet En balansert utvikling mellom regionene Arbeidsplasser og bosetting i hele Oppland Økt trafikksikkerhet Side 17 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

18 Side 18 Trafikksikkerhet må gjennomsyre arbeidet på området samferdsel både for de som ferdes på og langs veien. Drift av kollektivtransport og infrastrukturforbedringer må kobles bedre til området. 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

19 FYLKESPLAN 4.2.1: REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 SAMFERDSEL Side 19 VEIVALG HOVEDPRIOTERINGER SAMARBEIDSPARTNERE Innen samferdselsområdet er det en generell premiss at trafikksikkerhet vektlegges høyt ved alle typer samferdselsvurderinger. Oppland fylkes «Handlingsplan for trafikksikkerhet » skal legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet Utvikling av et brukerrettet kollektivtransporttilbud hvor investeringer i alle typer infrastruktur og driftstiltak sees i sammenheng må vektlegges Bærekraftig og sikker transport må legges til grunn ved all transportplanlegging Vektlegge trafikksikkerhet i all virksomhet på riks- og fylkesveg, herunder gang og sykkel veger, vegbelysning, opphøyde gangfelt m.v. Holdningsskapende arbeide Stimulere økt trafikksikkerhetsarbeide i kommunene Effektiv rutedrift Oppgradering av knutepunkter, holdeplasser og tilgjengelighetstiltak med spesiell fokus på tilgjengelighet for alle, samt på Mjøsregionens kommunikasjoner Forbedret informasjon og markedsføring Samordne offentlig betalte transporter Utvikle bærekraftige transportløsninger basert på en kombinasjon av buss og jernbane, herunder morgentog Dombås-Oslo Overføring av godstransport fra veg til bane er en målsetting. Etablering av godsterminal på Otta utvikles/gjennomføres Aktiv innsats for økt offentlig og privat bruk av biodiesel og andre fornybare drivstoff Oppland bør ha som målsetting om at 10% av drivstofforbruket skal være biodiesel i løpet av planperioden Folkehelseperspektivet legges til grunn ved all areal og transportplanlegging. Jernbane prioriteres foran veg der dette er realiserbart Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune, Trygg trafikk, Politiet og Statens vegvesen Oppland fylkeskommune, kommunene og Statens vegvesen Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune, HedmarkTrafikk, Hedmark fylkeskommune, NSB, Jernbaneverket og Statens vegvesen Kommunene og transportselskapene Oppland fylkeskommune, kommuner og ruteselskapene Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune og kommunene Oppland fylkeskommune, kommunene, Jernbaneverket og Statens vegvesen Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen, kommunene, Statens vegvesen og Jernbaneverket Utvikle effektive og sikre transportårer fra Oppland og andre regioner Oppland fylkeskommune utfører aktiv påvirkning av sentrale myndigheter for å bli prioritert høyere/få større andel av samferdselsmidler til Oppland/Innlandet. Dette har betydning for tidspunktet investeringer blir foretatt på, og omfanget av investeringene. Dette krever kontinuerlig samarbeid med andre fylkeskommuner, kommuner, transportetater, interesseorganisasjoner, departementer, samt at Oppland fylkeskommune prioriterer arbeid med å utvikle god argumentasjon ved å bl.a. framskaffe grunnlagsdata, utføre/vurdere nytte og kostnader av ulike tiltak, kvalitetssikre beslutningsgrunnlag, utvikle kommunikasjons- og mediestrategi osv. Oppfølging av vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan (NTP) Fullføre og følge opp Jernbanepolitisk Handlingsprogram Følge opp påvirkningsarbeidet overfor sentrale myndigheter angående Gjøvikbanen Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Østlandssamarbeidet, andre fylkeskommuner, regioner, kommuner, transportetatene, Jernbaneverket og Statens vegvesen, sentrale myndigheter og Forum Innlandet (NHO, LO m.fl.) Østlandssamarbeidet og Jernbaneverket Jernbaneforum Gjøvikbanen Oppland fylkeskommune og Hadelandsregionen Allianse med Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

20 Side 20 Fylkestingets prioriteringer til NTP, jfr. FT-sak 31/03 og FT-sak 41/04: Veg I) E 16 med parsellene Fønhus Bagn og Viste Røn N gjennomføres i perioden E 16 Hønefoss Sandvika bygges ut som planlagt. II) Rv 4/rv 34 med parsellene Reinsvoll Gjøvik, Roa Jaren, og Fossumdiagonalen i Oslo, samt Grime Vesleelva. Prosjektene forutsettes gjennomført/igangsatt i planperioden med delvis bompengefinansiering. III) E 6 med utbygging av parsellene Lillehammer Otta/Rv 255 og Jessheim Kolomoen i sammenheng med Rv 33 Minnesund Gjøvik. Prosjektene forutsettes igangsatt i planperioden med delvis bompengefinansiering. For å ivareta hensynet til en balansert utvikling i Østlandsområdet og i Mjøsregionen, og for å ivareta næringslivets transportbehov er det helt avgjørende at RV 33 blir opprustet. IV) Rv 35 med parsellen Jevnaker Olimb. V) E 16 med parsellene Borlaug Øye. VI) Oppland fylkeskommune forutsetter at de 50 millioner som ligger i 2. periode av NTP for tiltak på E136 kommer på plass. Omlegging av Rv 15 forbi Vågåmo forutsettes som vedtatt gjennomført innen rammen av handlingsprogrammet for VII) Nasjonale turistveger: Valdresflya og Rondevegen (Ringebu Folldal) prioriteres som nasjonale turist veger og forutsettes ferdigstilt innen Fylkestinget forutsetter at prosjektet «Rondane» blir forlenget med Rv 27 fra Enden og over Venabygdsfjellet Bane I) Dovrebanen og Gjøvikbanen Dovrebanen Dobbeltsporparseller i ny trase mellom Eidsvoll Hamar og forlengelse/nye kryssingsspor Hamar Trondheim. Tilbudsbedring gjennom Gudbrandsdalen. Prosjektene forutsettes gjennomført/startet opp i planperioden Utbygging av Dovrebanen prioriteres foran 4-felts veg for E 6 Kolomoen Mjøsbrua N. Gjøvikbanen Utbygging av krysningsspor ved Nittedal og Roa, og bedre strømforsyning på nordre del av banen. Det kreves at banestrekningen blir innlagt i arbeidsområdet til «Samordningsorganet for kollektivtransporten på det sentrale Østlandet. II) Raumabanen Raumabanen videreutvikles, bl a av hensyn til reiselivet. Luftfart I) Fagernes lufthavn Det forventes at sentrale myndigheter etter flere år med usikkerhet om rutedriften på Leirin, nå vil støtte opp om den positive utviklingen som er på gang, og at flyplassen f.o.m får et ruteopplegg på linje med de øvrige regionale flyplassene. II) Gudbrandsdal lufthavn Planene om flyplass på Tolstadåsen skrinlegges. Veg- og jernbaneutbygging prioriteres framfor en regional flyplass. Ferje Arbeide for å få Randsfjordferja over på riksvegnettet. 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND