Mulighetenes OPPLAND Høringsutkast Fylkesplan

Transkript

1 Mulighetenes OPPLAND Høringsutkast Fylkesplan

2 Mulighetenes Oppland Fylkesplan for Oppland INNLEDNING MULIGHETENES OPPLAND OPPBYGGING OG INNHOLD ORGANISERING OG PROSESS I FORBINDELSE MED FYLKESPLANARBEIDET GJENNOMFØRING AV MULIGHETENES OPPLAND ØKT REGIONALISERING FORVENTNINGER TIL STATEN INNSPILL FRA UNGDOMMENS FYLKESTING I OPPLAND FYLKESOMFATTENDE PERSPEKTIVER SAMFERDSEL LANDBRUK, MILJØ OG FOLKEHELSE KOMPETANSEUTVIKLING OG VERDISKAPING STEDSUTVIKLING OG AREALFORVALTNING FYLKESOVERSKRIDENDE PERSPEKTIVER MJØSPERSPEKTIVET FJELLPERSPEKTIVET NÆR-OSLO-PERSPEKTIVET REGIONSPESIFIKKE KONKURRANSEPROFILER GJØVIKREGIONEN LILLEHAMMERREGIONEN HADELAND NORD-GUDBRANDSDAL VALDRES MIDT-GUDBRANDSDAL VEDLEGG TIL FYLKESPLANEN VEDLEGG 1. RETNINGSLINJER FOR AREAL OG RESSURSBRUK Retningslinjer for planlegging i de store naturområdene Retningslinjer for planlegging og utbygging i og langs vann og vassdrag Retningslinjer for stedsforming VEDLEGG 2. ARENA OG NETTVERKSBYGGING ARBEIDSFORMER FOR UTVIKLING AV PARTNERSKAP

3 1 INNLEDNING Opplandssamfunnet vil ta ansvar for egen utvikling med utgangspunkt i egne muligheter og fortrinn - natur, kultur, reiseliv, landbruk, industri og kompetansemiljøer. De genuine mulighetene og fortrinnene satt inn i en planmessig sammenheng for gjennomføring skal gi verdiskaping og velferd. Gjennomføringen skal utvikle arbeidsplasser og gi besøks-, opplevelses- og bolyst for alle. Arbeidet med fylkesplanen har tatt utgangspunkt i følgende: Muligheter og fortrinn i hver enkelt region og i fylket generelt. De genuine mulighetene og fortrinnene som grunnlag for å skape framtidens Oppland med arbeidsplasser, besøks-, opplevelses- og bolyst gjennom ny politikkutforming. Forutsetningen for ansvar er tillagt myndighet. Nærhetsprinsippet må legges til grunn for regionale utviklingsoppgaver. Det er behov for økt delegering og regionalisering innenfor flere av utviklingsområdene i fylkesplanen. Oppstrømsarbeid og vitalisering av lokal- og regionaldemokratiet må legges til grunn for det regionale utviklingsarbeidet. 1.1 Mulighetenes Oppland oppbygging og innhold Mulighetenes Oppland er en strategisk overordnet plan for hele fylket. Fylkesplanens oppbygging og innhold må relateres til en samfunnsutvikling preget av økt konkurranse, globalisering, mobilitet og sentralisering. Nye forvaltningsnivåer og grenser diskuteres og utredes med grunnlag i samme problemstillinger. Fylkesplanen synliggjør prioriterte utviklingsmål og veivalg. Disse skal samordnes innenfor kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet både i tematiske og geografiske perspektiver. Utviklingsmål og veivalg er forankret i hovedsakelig tre ulike perspektiver: Fylkesomfattende perspektiv med fokus på forpliktende samarbeid og regional utvikling innenfor politikkområdene: - Samferdsel - Kompetanse og verdiskaping - Landbruk, miljø og folkehelse - Stedsutvikling og arealforvaltning Fylkesoverskridende perspektiv, med fokus på forpliktende samarbeid og regional utvikling på tvers av fylkesgrensene innenfor Fjellregionen, Mjøsregion og Nær- Osloregionen. Regionspesifikt perspektiv med fokus på utvikling av regionale profiler og konkurransefortrinn i hver av Opplands seks regioner: - Gjøvik(regionen) - Lillehammer(regionen) - Hadeland - Nord-Gudbrandsdal - Valdres - Midt-Gudbrandsdal Ungdommens fylkesting har kommet med innspill til fylkesplanen som er samlet i et eget kapitel. 3

4 I egne vedlegg, jfr. side 28 og 31 er det utarbeidet 1. retningslinjer for areal og ressursbruk og 2. beskrivelse av arbeidsformer knyttet til arena og nettverksbygging. Retningslinjene summerer opp viktige nasjonale og regionale mål. De er ikke juridisk bindende, men skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet, og være rådgivende for kommunal og statlig planlegging i Oppland fylke. Vedlegget om arena og nettverksbygging er beskrivelse og understreking av behovet for nye arbeidsformer i en forsterket fylkeskommunal rolle som regional utviklingsaktør. Vedleggene er fullt ut en integrert del av fylkesplanen. De har samme status som resten av fylkesplanen, men skiller seg innholds- og oppbyggingsmessig fra fylkesplanen for øvrig. Det er derfor naturlig å samle dette i et eget vedlegg bakerst i fylkesplanen. 1.2 Organisering og prosess i forbindelse med fylkesplanarbeidet Fylkestinget har organisert fylkesplanarbeidet som prosjekt under ledelse av fylkesrådmannen. Sentrale føringer i arbeidet har vært regionalisering, oppstrømsarbeid og kopling av plan og virkemidler, dvs fylkesplanen og regionalt handlingsprogram. Etablering av forpliktende partnerskapsavtaler med samarbeidende aktører er sentralt. Viktig i fylkesplanarbeidet har vært parallelle prosesser med utarbeidelse av regionalt handlingsprogram (RHP), som fylkesplanens handlingsprogram og fylkeskommunens økonomiplan. Dette bekrefter avgjørende kopling mellom plan og gjennomføring. 1.3 Gjennomføring av Mulighetenes Oppland Fylkesplanperioden er Planen har perspektiv fram til Fylkesplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket, jmf p.bl Den skal danne grunnlag for forpliktende partnerskapsavtaler med ulike aktører, og bidra til å styrke de ulike regioners og hele fylkets konkurransekraft. Med partnerskap forstås et forpliktende samarbeid mellom selvstendige parter i et forhandlet interessefelleskap (Veggeland, N. (2003): Det nye demokratiet). En partner kan opptre både som bestiller og utfører i forhold til utviklingsoppgaver. Partnerskap er en viktig del av ulike nye arbeidsformer i fylkeskommunen, jfr. vedlegg 2, Arena og nettverskbygging. Region-begrepet i Mulighetenes Oppland er hovedsakelig knyttet til prosesser i Opplandssamfunnet som beskriver behov/praksis for samhandling uavhengig av grenser såkalt romlig interaksjon (Onsanger, K. og Selstad, T.(red) (2004), Regioner i utakt). Gjennomføringen av fylkesplanen skal skje innenfor rammen av nasjonal politikk, og knyttets opp mot 4-årige forpliktende partnerskapsavtaler. Partnerskapsaktørene er deltakere i Partnerskapsforum. Den årlige operasjonaliseringen av fylkesplanen skjer i forbindelse med utvikling og behandling av regionalt handlingsprogram og inngåelse av utviklingskontrakter. 4

5 2 ØKT REGIONALISERING FORVENTNINGER TIL STATEN Oppland vil ta ansvar for egen utvikling. Det krever at staten operasjonaliserer regionaliseringen. Fylkesplanen er grunnlaget for fylkestingets og statens 4-årige forpliktende partnerskapsavtale. Staten må parallelt avvikle kravene om sektorplaner. Fylkesplanen påpeker behovet for endringer i statlig politikk og praksis: Behov for systemendringer Forskning viser at en næringsorientert og innovativ regional utviklingspolitikk krever bred tverrsektoriell innsats. Staten opererer med tette sektorielle skott og med stor grad av detaljering i virkemiddelbruken. Resultatet er begrenset treffsikkerhet av virkemidlene, svak brukerorientering, liten kreativitet og lite regionalpolitisk mulighets- og handlingsrom. Det er behov for å legge til rette for en systemendring hvor regionalt og lokalt folkevalgt nivå i større grad får beslutningsmyndighet innen en helhetlig regional utviklingspolitikk. Videreføring av Fritt fram-prosjektet er sentralt i denne sammenheng. Etablering av robuste kommuner og regioner Volum er ikke noe mål i seg selv, men det må tilrettelegges for robuste kommuner og regioner som ivaretar kvalitet i tjenesteproduksjonen og som evner å ta ansvar for en helhetlig regionalpolitikk. Behov for en regionalisert helhetlig innovasjonspolitikk Oppland trenger styrket innovativ kraft og etablererevne. Forutsetningen er at staten gjennom en helhetlig og regionalisert virkemiddelbruk, legger til rette for tettere og mer forpliktende samarbeid mellom ulike aktører innen forskning, utdanning, næringsliv og offentlig institusjoner. Omstilling i landbruket med utgangspunkt i en regionalisert landbrukspolitikk Utfordringene og forutsetningene er forskjellige fra fjellbygdene i Gudbrandsdalen til flatbygdene på Jæren og Østlandet. Det er derfor nødvendig at større deler av landbrukspolitikken overføres til regionalt og lokalt nivå. Regionalisering av virkemidler innen landbrukets utbyggingsfond og bygdeutviklingsmidler vil bidra til å utløse økt nyskaping og omstilling i landbruket. Virkemidler knyttet til samferdselsområdet Samferdsel er ett av de viktigste regionale utviklingsområdene, både for næringsutvikling og bosetting i distriktene. Dette gjelder særlig Oppland. Det regionale folkevalgte nivået må få økt innflytelse på volum og bruk av virkemidler / beslutninger innen hele samferdselsområdet. Den regionale delen av Statens Vegvesens oppgaver bør underlegges regionalt folkevalgt nivå. Opplands relative andel av bevilgninger til riksveger må økes og stå i samsvar med antall kilometer riksveg. Virkemidler knyttet til kulturformål Kultur er av de avgjørende forutsetninger for regional utvikling. Virkemidlene innen kultur bør besluttes av regionalt/lokalt folkevalgt nivå, og forvaltes i partnerskap med kunst- og kulturlivet regionalt / lokalt. Midlene tildeles regionalt nivå som rammeoverføringer uten særlige føringer. 5

6 Miljøspørsmål Dagens nasjonale miljøpolitikk mangler oppfølging med konkrete virkemidler, både kompetanse-, økonomiske- og lovmessige. Bærekraftbegrepet må operasjonaliseres. Utfordringene er i dag nært knyttet til helhetlige utviklingsstrategier for lokalsamfunn og områder; ikke minst relatert til naturvern gjennom aktiv bruk. Ressurstilgangen må økes for å muliggjøre dette. Naturvern uten gjennomførende politikk har kun symbolverdi. Opplands andel av virkemidler til freda og verneverdige bygninger må økes og avstemmes i forhold til de faktiske behov. Generelt må natur- og kulturvernet ses i sammenheng med øvrige planoppgaver, og samordnes på regionalt folkevalgt nivå, men i stor grad forvaltes på lokalt nivå. 6

7 3 INNSPILL FRA UNGDOMMENS FYLKESTING I OPPLAND Ungdommens fylkesting har vektlagt følgende for Mulighetenes Oppland: Kultur: Gode og dagsaktuelle tilbud innen kultur og idrett. Tilbudene må følge trendene, med mye dans og musikk. Kulturelle innslag må dras inn i skolen i større grad enn i dag. Næring: Viktig med gode rammevilkår for landbruket. Flere kule jobber også i distriktene. Det bør være mulig å bo i Oppland og jobbe i Oslo. Viktig å vektlegge det særegne vi kan by innen turisme, fjell, friluftsliv, by/ bygdaliv og andre attraksjoner. Skole: Sats på en god videregående opplæring, det gir resultater! Fritt skolevalg er viktig. Samferdsel: Bedre sikkerhet på veiene, sats på RV4 og E6. Videreutvikle fleksibel skoleskyss i distriktene. Oppretthold og utvid tilbud som ungdomskortet. Jobb for at toget skal stoppe på flere steder. Hjem for en 50 lapp. Miljø: Oppland bør sette seg som mål å bli et foregangsfylke når det gjelder miljø. Økt satsing på alternative energikilder, f. eks vann- og vindkraft. 7

8 4 FYLKESOMFATTENDE PERSPEKTIVER Innledning De fire utviklingsområdene innenfor fylkesomfattende perspektivet peker på mål og veivalg. Disse er i sin karakter av så vital betydning at de må sees som fylkesomfattende. De forankres derfor på tvers av Opplands 6 arbeids-, bostedog serviceregioner. Eierskapet og ansvaret for oppfølging ligger i hovedsak på fylkesnivå; hos fylkeskommunen, fylkesmannen, øvrige regional stat eller andre regionale utviklingsaktører. Kommunene er likevel en sentral aktør i gjennomføringen av flere av veivalgene. 4.1 Samferdsel Innledning Samferdsel er avgjørende premiss for utvikling av næringsliv og gode lokalsamfunn. God vegstandard er nødvendig for et næringsliv avhengig av raske forbindelser for å frakte produkter til og fra markedene, innenlands og utenlands. Gjøvikregionen er av landets største verkstedindustriområder med det meste av transporten på rv4 og rv33. Godsmengdene til og fra Oppland er økende også de kommende år. For reiseliv, turisme, opplevelsesindustri og næring tilknyttet hytter, er tilgjengelighet viktig. Veginvesteringer på E6, Rv4 og E16, samt på øst-vest forbindelser, vil redusere køproblemene spesielt i helgene, forbedre trafikksikkerheten og redusere reisetiden bl.a. mellom Oppland og Osloregionen. Redusert reisetid gjør at Opplands attraktivitet som reisemål for opplevelse og utfoldelse forsterkes. Videreutvikling av den regionale flyplassen på Leirin er av stor betydning for utviklingen i et utvidet regionalt perspektiv. Sysselsettingen i kompetanseintensiv forretningsmessig tjenesteyting vil øke i årene fremover. Det satses betydelig i Gjøvikregionen på nye næringer tilknyttet eksisterende teknologiske miljø. I Lillehammerregionen satses spesielt på kulturbaserte næringer. Det er regional samling om Innlandsuniversitetet. Disse nye næringene stiller andre krav til kommunikasjoner enn det tradisjonelle næringslivet. For kompetanseintensive næringer er det særlig viktig med korte reisetider. Dette øker det aktuelle arbeidsmarkedsområdet. Bedre jernbanetilbud på Gjøvikbanen og Dovrebanen er av største betydning for en forsterket positiv næringsutvikling. Store reisetidsforbedringer oppnås først og fremst her. Hadelandsregionen er sentralt plassert ift. Osloregionen. Regionen har høy andel dagpendlere. Regionen tilkjennegir gode boforhold, og har de beste forutsetninger i Oppland som avlastningsregion til Oslo. Regionen kan defineres som en del av Oslo nærtrafikkområde. Skal det fungere, må det etableres oppgraderte forbindelser på veg og jernbane. Oppland fylkeskommune kjøper transporttjenester i hele fylket for betydelige beløp årlig. Drift av kollektivtransport er viktig for den regionale utviklingen. Oppland fylkeskommune arbeider kontinuerlig med forbedring og effektivisering av kollektivtransporten til beste for brukerne. I planperioden skal drift av kollektivtransport kobles bedre til trafikksikkerhet og infrastrukturforbedringer. 8

9 Nasjonal politikk St. meld. nr. 24 ( ) Nasjonal transportplan , fastslår fire hovedmål for transportpolitikken: Mål 1. Færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken - og fortsatt høy sikkerhet i andre transportformer 2. Mer miljøvennlig bytransport - med redusert bilavhengighet og økt kollektivtransport 3. Bedre framkommelighet i og mellom regioner for å fremme utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo og arbeidsmarkeder og dekning av næringslivets transportbehov 4. Et mer effektivt transportsystem hvor bl.a. økt bruk av konkurranse benyttes for å få et best mulig transporttilbud for de samlede ressursene til transportformål. Økt realisering av samferdselsprosjekter for positiv utvikling av næringslivet, arbeidsplasser og bosetting i hele Oppland og som bidrag til økt trafikksikkerhet. Veivalg Hovedprioritering (veg/bane/luftfart) Utvikle effektive og sikre transportårer fra Oppland og andre regioner gjennom bl.a. oppfølging av vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan (NTP). Stortinget har gjennom behandlingen av NTP (sak nr 483(2004)) prioritert følgende prosjekter som angår Oppland: Veg: 1. E16. Parsellene Borlaug Øye og Hønefoss-Oslo 2. Rv 4 (Bompengefinansiering). Forsering og sammenkopling av fase 1 o g fase 2 med parsellene Hunndalen-Reinsvoll og Roa-Jaren. I tillegg er det foreslått midler til Fossumdiagonalen. 3. E6 (Bompengefinansiering) Parsellen Jessheim-Otta. - 4-felts veg Jessheim-Kolomoen - Paresellen Tingberg-Tretten 4. Rv 35 Parsellen Jevnaker- Olimb 5. E136 gjennom Lesja tiltak i NTP Bane: 1. Dovrebanen Dobbeltsporparseller mellom Eidsvoll Hamar. Forlengelse av eksisterende krysningsspor mellom Trondheim og Hamar. 2. Gjøvikbanen Bedre Strømforsyning i nordre del. Luftfart: Fagernes lufthavn Sikret anbudstrafikk fram til i samsvar med Stortingets forutsetninger fra

10 Det må arbeides aktivt for å sikre at investeringer til samferdselstiltak blir fulgt opp gjennom årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Gjenstående prosjekter (i prioritert rekkefølge) Stamveger: 1. E 16 med parsellene Fønhus Bagn og Viste Røn 2. E 6 øvrig utbygging av parsellene Lillehammer Otta 3. E6 4-felts Kolomoen-Lillehammer 4. Rv 15 - omlegging forbi Vågåmo Øvrige riksveger 1. Rv 34 parsellen Grime-Vesleelva 2. Rv Rv 33 Minnesund Gjøvik Bane: 1. Dovrebanen Tiltak for å redusere reisetid Oslo-Lillehammer Tilbudsbedring gjennom Gudbrandsdalen. 2. Gjøvikbanen Utbygging av krysningsspor ved Nittedal og Roa Sanering av planoverganger Infrastrukturutbedringer i tilknytning til banen Øvrige veivalg Fylkesvegbudsjettet skal vurderes i sammenheng med annen fylkeskommunal virksomhet. Mjøsregionen utvikles til et robust bo og arbeidsmarked. Trafikksikkerhet vektlegges høyt ved alle typer samferdselsvurderinger. Utvikle et brukerrettet kollektivtransporttilbud hvor investeringer i alle typer infrastruktur og driftstiltak sees i sammenheng. Bærekraftig og sikker transport og folkehelse legges til grunn ved all transportplanlegging Utvikling av spesielle transporttilbud/infrastruktur for reiselivet 4.2 Landbruk, miljø og folkehelse Innledning Opplands grønne kvaliteter skal ivaretas og utvikles for mangesidig velferd og næringsutvikling. Naturens tåleevne og egenverdi skal ivaretas. En god folkehelse er et viktig for økt livskvalitet, flere leveår, og reduserte kostnader for samfunnet. Fysisk aktivitet og forebyggende arbeid er sentralt i resepten for et sunnere Norge. 10

11 Trender forteller at mennesket langt mer bevisst vil vektlegge opplevelser i sitt livsinnhold. Opplevelsene vil i økende grad være knyttet til natur og kultur. Landbruket (jord- og skogbruk) er en bærebjelke i næringslivet i Oppland. Næringen består av relativt små enheter med sin eksistens i utnytting av stedegne ressurser. Det grønne landbruket vil bli et viktig element i framtidens Oppland. Et livskraftig landbruk er forutsetningen for vedlikehold av kulturlandskapet med sitt biologiske mangfold og sin bygningsarv. For næringslivsetableringer innen andre næringer, for besøks-, opplevelse- og bolyst blir kvalitetene på de nære omgivelser, kulturskapt miljø og naturmiljø stadig viktigere. Nasjonal politikk Nasjonal miljøvernpolitikk bygger på prinsippet om at alle samfunnssektorer og -aktører har selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet. St.meld. nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling («MIBUmeldingen») fastslår prinsippet om sektoransvar i miljøvernpolitikken. St.meld nr. 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand slår fast at Regjeringen ønsker å revitalisere miljøvernpolitikken, gjennom innsats fra miljøvernforvaltningen, ulike sektormyndigheter, kommuner, næringslivet, organisasjonene og befolkningen. Mål St.prp. 1 ( ), Landbruksdepartementet, fremhever at hovudmål for mat- og landbrukspolitikken er å sikre trygge matvarer og fremme mangfald og forbrukaromsyn med grunnlag i eit berekraftig, utviklingsorientert og marknadsbasert landbruk, som utnyttar potensialet for auka verdiskaping og som medverkar til levande bygder med høg produksjon av fellesgode. Prosjektet Landbruk Pluss står sentralt i denne satsinga. St.meld nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen) legger opp til å bygge brede allianser for å øke befolkningens mulighet til å oppnå flere år med god helse. Oppland utvikles og profileres som Det grønne fylket Veivalg Hovedprioritering: Satsing på bioenergi Oppland har gode muligheter til å bli et foregangsfylke innen bioenergi, - morgendagens energibærer. Det er sterke kompetansemiljøer flere steder i fylket, vilje til satsing og god ressurstilgang. Samarbeidet mellom offentlige og private aktører må styrkes og videreutvikles med tanke på å få til flere lønnsomme prosjekter. Øvrige veivalg Grønne kvaliteter og verdier som grunnlag for regional utvikling Stimulere til et bærekraftig og levedyktig landbruk som nasjonal verdi og som forutsetning for vedlikehold av lokalt kulturlandskap og bygningsarv. Utvikling av Nord-Europas nasjonalparkregion nr. 1 i Nord-Gudbransdalen Videreutvikling av økonomiske konsepter i forbindelse med avfallshåndtering Aktivt kulturvern gjennom næringsmessig bruk, profilering og kompetanseutvikling Bærekraftig transport 11

12 Livskvalitet og helse Forebyggende folkehelsearbeid som virkemiddel for god livskvalitet og helse Offensiv satsing på kultur- og opplevelsesprodukter Stedsutvikling, byggeskikk og kulturlandskap som satsingsområder i arealforvaltningen Tilgjengelighet for alle som rettesnor for samfunnsutviklingen, utformingen av det fysiske miljø.og tilrettelegging for fysisk aktivitet Redusert miljøbelastning Fokus på miljøtiltak og miljøhensyn i privat og offentlig sektor Reduksjon av utslipp av miljøgifter og klimagasser Sop-Opp - handlingsplan for mindre forsøpling Bærekraftig arealbruk 4.3 Kompetanseutvikling og verdiskaping Innledning Dynamiske regioner kjennetegnes av å være lærende og innovative. Sterk satsing på kompetanseutvikling er en forutsetning for økt verdiskaping og trygging av velferd. En globalisert verden med sterkt konkurranseorienterte markeder gir det offentlige et særlig ansvar for å stimulere den enkelte bedrift og de dynamiske næringsmiljøene til målrettet kompetanseutvikling. På den måten kan man bidra til at Opplands næringsliv og befolkning blir bedre i stand til å møte økte internasjonale utfordringer og muligheter. Læring og kompetanse 1 er viktig for enkeltindividets muligheter og utvikling, for arbeidslivets konkurranseevne og for samfunnsutviklingen i sin helhet. Dette stiller opplæringssystemet foran store krav og utfordringer. Læring skjer både i utdanning, arbeidsog organisasjonsliv og i hjem/familie. Kompetanse skal verdsettes, uavhengig av hvordan læringen har skjedd. Realkompetansen i befolkningen i Oppland er vesentlig større enn formalkompetansen. Den utgjør et stort potensial. Arbeidskraftreserven i Opplandssamfunnet må gjøres tilgjengelig ved å tilby voksne relevant opplæring. Potensielle gründere må tilbys opplæring og støtte slik at de blir en reell ressurs for innovasjon og nyskapning. Informasjon, motivasjon og veiledning om arbeidsmarked og læringsmuligheter må fokuseres. Slik kan Opplandssamfunnet utvikle samsvar mellom arbeidsplasser og arbeidskraft. Høgskolene i Hedmark og Oppland har etablert samarbeid. Sammen med fylkeskommunene og andre regionale aktører arbeider de for etablering av Innlandsuniversitet, som et viktig tiltak i utviklingen av Innlandssamfunnet. Det er en utfordring å trekke høgskolemiljøene mer effektivt inn i nærings- og samfunnsrettet arbeid regionalt, bl.a. med mer relevant forskningsog utviklingsarbeid. Gjennom målrettet kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet må høgskolene bidra til økt verdiskapning i private og offentlige virksomheter i fylket. Det skal være fleksible overganger mellom opplæringsnivåene fra barnehage via grunnopplæringen til høgskole og universitet. Videre fra opplæring og til arbeidslivet. Det må iverksettes systematisk kartlegging og vurdering av læringsresultater og læringsmiljø, som grunnlag for kvalitetsforbedring og samhandling mellom skoleeier, skoler, elever, foreldre og lokalsamfunnet. 1 Læring er en prosess der vi øker våre kunnskaper og ferdigheter, og/eller endrer våre holdninger og verdier. Kompetanse sier noe om evnen til å bruke det vi har lært i alle livets situasjoner. 12

13 Opplands utfordringer er knyttet til et relativt lavt utdanningsnivå og for lav grad av nyskaping, innovasjon og næringsrelatert forsknings- og utviklingsarbeid. Oppland har en utfordrende næringsstruktur, der tradisjonelle næringer viser en nedadgående sysselsettingsutvikling. Verdiskapingen avhenger av infrastruktur, reisetid, trafikksikkerhet, opplærings- og kompetansetilbud, forskningsmiljøer og løsninger på miljømessige utfordringer og muligheter. Disse forholdene er ivaretatt innenfor de øvrige fylkesomfattende perspektivene. Nasjonal politikk Næringsministerens tale under Nasjonal innovasjonskonferanse feb. 2004: For å øke innovasjonsevnen, må vi fokusere mer på menneskene. Det er kompetente mennesker som er nøkkelen. Vi må legge forholdene til rette slik at kompetente - høyt utdannede og initiativrike mennesker ønsker å bo i Norge, i regionene, i bygdene og i byene. St.meld. nr. 30 ( ), Kultur for læring, slår fast at den viktigste innsatsfaktoren i arbeidslivet er kompetanse. Læring skjer på mange arenaer, og det blir viktig å skape et godt grunnlag for livslang læring. St.prp. 1 (2004), Utdannings- og forskningsdepartementet, understreker at Kunnskap, kompetanse og kultur er dei viktigaste ressursane eit land har. Statistisk Sentralbyrå anslår at Norges kunnskapsformue utgjør om lag 80% av nasjonalformuen. St. meld. 48 ( ) - Kulturmeldingen, påpeker viktigheten av samspillet mellom kultur og næring som betydning for utvikling av byer, tettsteder og regioner. Samtidig blir kulturens og kunstens egenverdi understreket. Mål Kompetansenivået skal heves for å øke bidraget til velferd, sysselsetting, vekst og verdiskaping i hele fylket. Veivalg Hovedprioritering: Etablering av Innlandshøgskolen i planperioden som del av strategien for å realisere prosjekt Innlandsuniversitetet. Øvrige veivalg Den desentrale høgskolen i Oppland, etableres som system ved å gjøre utdanning på høgre nivå tilgjengelig uavhengig av bosted. Forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot omstillings- og nyskapingsarbeid i næringslivet vektlegges. Systemet for opplæring i entreprenørskap og veiledning for etablere og gründere forsterkes. Veiledningskompetanse i regionene og etablering av hensiktsmessige modeller for samhandling, erfaringsutveksling og kompetansebygging mellom bedrifter/virksomheter og kompetansemiljøer, og bedrifter/virksomheter i mellom utvikles. 13

14 Økt internasjonalt engasjement med bl.a. utvikling av Innlandets utenrikstjeneste og Osloregionens Europakontor til effektive redskap for det regionale utviklingsarbeidet i Oppland samt aktiv deltagelse i oppbyggingen av ulike EØS/EU-relaterte nettverk og søke deltakelse i InterReg-prosjekter. Utbygging av bredbånd med tanke på økt samhandling, bedre og mer effektiv oppgaveløsning på tvers av kommuner, regioner og forvaltningsmessige grenser videreføres. Biblioteksatsing som viktige lærings- og formidlingsarenaer. Styrke de eksisterende og konkurransedyktige næringsmiljøene i Oppland innenfor industri, teknologi, reiseliv, landbruksnæring og kompetansenæring. Kunst- og kulturliv som egenverdi, herunder kulturbasert næringsutvikling, vektlegges. 4.4 Stedsutvikling og arealforvaltning Innledning Oppland er et fylke med stor variasjon i landskap og bosetting. Utfordringene knyttet til arealforvaltning er forskjellige i de ulike delene av fylket. Målet er å utvikle Opplands muligheter gjennom regional og lokal arealpolitikk innenfor nasjonale rammer. Utvikling av attraktive byer og tettsteder er et viktig satsingsfelt. Formålet er å styrke bosetting og bedre utviklingen for næringslivet. Sentrumsområdene har vært i fokus de senere årene. Det er fortsatt behov for oppfølging og kvalitetsheving. Tilgjengelighet for alle bør vektlegges sterkt i det videre arbeidet. Målet for en slik satsing er å utvikle bygg, uteområder og transport slik at det blir færre funksjonshemmende barrierer. Utvikling av gode bo- og nærmiljøer er et annet viktig tema. Høyere arealutnyttelse og fortettingsprosjekter krever bevissthet om gjennomtenkt grønnstruktur for opphold og aktivitet. Trafikksikkerhet og samferdselsutfordringer er avgjørende, jfr. Samferdsel. Oppland er landets største hyttefylke. Planer for fritidsbebyggelse og reiseliv gir store muligheter og medfører utfordringer i flere deler av fylket, spesielt i Valdres og Gudbrandsdalen. I arealsammenheng er det viktig å styre utviklingen til områder som allerede er berørt av inngrep. Slik kan naturområdene i størst mulig grad unngå fysiske inngrep. Forholdet til og mellom bruk og vern av naturområdene er i tiden. Forholdet er spesielt aktuelt relatert til utvikling av turisme og reiseliv. Opplevelser knyttet til natur- og kulturlandskap er en stor del av grunnlaget for turismen. Det er viktig at utviklingen skjer på en balansert måte slik at natur- og opplevelsesverdiene ikke forringes. Konsentrasjon av inngrep bør skje der det allerede er foretatt utbygging. Dette er et prinsipp som i hovedsak bør videreføres. Balanse mellom gamle og nye næringer er også en del av dette bildet (landbruk-turisme). En stadig større andel av befolkningen i Oppland bor i eller nær by- og tettstedssentra. Fylket er i stor grad likevel preget av spredt bosetting. Mange kommuner uttrykker et ønske om å opprettholde et spredt utbyggingsmønster. De er kritiske til nasjonale føringer om samordnet areal- og transportplanlegging. Deler av Oppland har fortrinn ved å kunne tilby større tomter og mer rom rundt den enkelte. Dette kan være et aktivum for å opprettholde livskraftige grender i bygdene. Det er et viktig tema for videre diskusjon og avklaring både regionalt og i kommuneplanene. 14

15 Nasjonal politikk St.meld. nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk og nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling angir mål om en helhetlig og bærekraftig arealplanlegging. Disse er fremdeles sentrale styringsdokumenter. Rikspolitiske retningslinjer konkretiserer den nasjonale politikken på noen viktige områder. Disse er aktuelle for Oppland: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (T-1/95) Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (T-1078) Som vedlegg 1 til fylkesplanen er det gitt retningslinjer for areal- og ressursbruk, som omfatter store, sammenhengende naturområder vann og vassdrag stedsforming. Disse ivaretar statlige og regionale forventninger i arealplanleggingen og er særlig tilpasset utfordringene i Oppland. Mål Bærekraftig arealutvikling tilpasset Opplands muligheter og utfordringer Veivalg Hovedprioritering: Gjennomføre en arealpolitikk som gjør det attraktivt å bo og leve i Oppland, og som tar vare på de rike bygnings-, kulturlandskaps- og naturkvalitetene i fylket. Øvrige veivalg Byer og tettsteder som gir besøks-, oppholds- og bolyst og utviklingsmuligheter for næringslivet Fortetting av sentrumsområdene med vekt på grønnstruktur, biologisk mangfold og estetiske kvaliteter. Utbyggingsmønster og transportsystemer for en effektiv, trygg og miljøvennlig transport. Prinsippene for Tilgjengelighet for alle legges til grunn for planer og utforming av bygg og uteområder. Variert boligtilbud til befolkningen ut fra den enkeltes livssituasjon og utvikling av nærmiljøer med gode leke- og oppholdsarealer og høy trafikksikkerhet. Tilrettelegging for et aktivt friluftsliv og fysisk aktivitet i nærmiljøet. Tilrettelegging av områder for fritidsboliger og reiseliv Langsiktig og bærekraftig hyttepolitikk, jfr. prosjekt fritidsbebyggelse og prosjekt energivennlig hyttebygging (se Reiselivsutviklingen knyttes til erfaringer fra stedsutviklingsarbeidet (se retningslinjer for stedsforming). 15

16 Kulturlandskap og naturområder Kommunal forvaltning av områder vernet etter naturvernloven Vedtatte prinsipper for jordvern følges opp, jfr. St, meld. nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk kap Dette tilsier et sterkere jordvernhensyn vurdert ut fra arealenes verdi og egnethet for matkornproduksjon. Registreringer av verdifulle kulturlandskap og områder med rikt biologisk mangfold innarbeides i og gir føringer for kommuneplanene. (jfr. Miljøstatus for Oppland). Ta vare på større, sammenhengende naturmiljøer. Gode modeller for spredt utbygging Utvikling av gode modeller for spredt boligbygging. Fleksibilitet ut fra lokale forhold, bla. ved retningslinjer for dispensasjonsbehandling for spredt boligbygging i kommuneplanene. Spredt utbygging sees i et bærekraftig perspektiv, der lokalsamfunnshensyn, arealhensyn, miljø og samfunnskostnader balanseres. 16

17 5 FYLKESOVERSKRIDENDE PERSPEKTIVER Innledning De fylkesoverskridende perspektivene skal bidra offensivt i samfunnsutviklingen av hhv Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-regionene med utgangspunkt i de genuine muligheter og fortrinn. I et videre perspektiv skal disse regionene utgjøre en utviklingskraft for hele Innlandet. De fylkesoverskridende perspektivene bygger på en erkjennelse av at planlegging, forvaltning og samfunnsutvikling i økende grad skjer på tvers av geografiske grenser og forvaltningsmessige strukturer. Ved en slik rommelig tilnærming, vil fylkesplanen(e) bli et verktøy for en balansert og bærekraftig utvikling til gagn og nytte for hele Innlandet. Innholdet i hhv Mjøs-, Fjell og Nær-Oslo-perspektivet bygger i hovedsak på eksisterende prosesser/planer/prosjekter. Østlandssamarbeidets konklusjoner om en balansert vekst på Østlandet, med aktiv avlastning av presset i Oslo-området og utvikling av robuste regioner gjennom en flerkjernestruktur, er sentralt i denne sammenheng. Regionene har konsentrert seg om områder hvor det ligger åpenbare merverdier og sterke behov for grenseoverskridende planlegging. Eierskap og ansvar ligger først og fremst innenfor de enkelte regioner. Fylkeskommunene (og andre utviklingsaktører) vil så langt økonomiske rammer og politiske prioriteringer tilsier, bidra til å realisere utviklingsmålene. De fylkesoverskridende perspektivene for Mjøs- og Fjell-regionen er synkronisert og harmonisert med fylkesplanprosessen i Hedmark. Disse forankres som felles kap. i fylkesplanene i begge fylker. Nær-Oslo-perspektivet er utviklet i fellesskap med hhv Buskerud fylkeskommune og Akershus fylkeskommune sammen med kommuner på Ringerike og Romerike. Faseforskyvningen i fylkesplanarbeidet gjør det bare mulig å få til felles kapittel med Buskerud. Øvrige parter står likevel bak innholdet og uttrykker vilje til videreføring. 5.1 Mjøsperspektivet Visjon Best å leve, mest å oppleve Mjøsregionen omfatter regioner i Hedmark og Oppland med grense til Mjøsa, representert ved følgende kommuner: Hedemarken: Hamar, Ringsaker og Stange Gjøvik(regionen): Gjøvik og Østre-Toten Lillehammer(regionen): Lillehammer 17

18 Mjøsregionen som bo- og arbeidsregion Mål: Mjøsregionen fokuseres som attraktiv og dynamisk region med gode etablerings-, bo- og livskvaliteter, og har forsterket sin betydning som kraftsenter for samfunnsutviklingen i Innlandet. Veivalg Markedsføre/profilere Mjøsregionen som en attraktiv bo- og arbeidsregion med et bredt spekter av tilbud innen arbeidsplasser, kulturarenaer og kompetanse Utvikle en felles plattform for boligutvikling rundt Mjøsa Utvikle Mjøsregionens kvaliteter som bostedsregion Skape en regional identitet til Mjøsregionen Arbeid, næring og nyskaping Mål: Mjøsregionen skal årlig ha en vekst i antall arbeidsplasser over landsgjennomsnittet. Veivalg : Utvikling og lokalisering av nye næringer Fokus på nyskaping og konkurransekraft i industrimiljøene/landbruket Kultur og opplevelsesindustri som drivkraft i utviklingen Slagkraftig partnerskap mellom offentlig og privat virksomhet Lokalisering av flere statlige arbeidsplasser til Mjøsregionen Helse som drivkraft i næringsutviklingen Kompetanseutvikling Mål: Mjøsregionen skal ha et kompetansetilbud og et utdanningsnivå i Norgestoppen. Veivalg Økt satsing på kompetanseheving som drivkraft for verdiskaping, konkurransekraft og sikring av fremtidig velferd Etablering av felles styre for Innlandets tre høgskoler innen 2006 på vegen mot Innlandsuniversitet Utvikle det videregående opplæringstilbudet med fritt skolevalg innen videregående opplæring på tvers av Hedmark og Oppland Stimulere til samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner med vekt på å styrke lokalt næringsliv Etablere et felles kompetansefond for Innlandsuniversitet Samferdsel Mål: Mjøsregionen er kjennetegnet av en konkurransedyktig infrastruktur og et bedret kollektivtilbud, som gir positive bidrag til regional utvikling og en effektiv og sikker transport av personer, varer og tjenester. Veivalg: Styrking av kollektivtilbudet internt i Mjøsregionen Bredbånd som drivkraft i næringsutviklingen 18

19 5.2 Fjellperspektivet Visjon Fjellregionen opplevelse, utfoldelse og livskvalitet Fjellregionen omfatter i denne sammenheng følgende regioner: Oppland: Valdres og Nord-Gudbrandsdal Hedmark: Nord-Østerdalen Innledning En positiv samfunnsutvikling i fjellregionen må bygges på forutsetningene om at rammebetingelsene for et fjellregionbasert næringsliv bedres ved bl.a. økte investeringer/vedlikehold/ drift til samferdselsformål, - både veg, bane og flyplass. Bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift må kompenseres fullt ut. Virkemiddelbruken må generelt tilpasses og tilrettelegges slik at de bidrar til å kompensere for markedsmessige og naturgitte ulemper. Bo- og livskvalitet i Fjellregionen. Mål: Gjennom offensiv og kreativ satsing på egne genuine muligheter og fortrinn; næringsutvikling og tilrettelegging, kompetanseutvikling, satsing på ungdom og kvinner, utbygging av offentlige servicetilbud og markedsføring av attraktive besøks-, oppholdsog bokvaliteter i regionen, er folketallsutviklingen positiv. Veivalg: Satsing rundt noen definerte regionsentra/områder i fjellregionen Utvikling av sterke kompetansemiljøer innen offentlig og privat service- /tjenesteproduksjon Profilering av livskvaliteter overfor etterspurte yrkesgrupper/utdannelsesgrupper Nærings- og kompetanseutvikling/nye samarbeidsformer Mål: Sysselsettingen innen forretningsmessige og private tjenesteytende næringer har årlig vekst som følge av satsingen på regionens egne muligheter og genuine fortrinn og kompetanseutvikling relatert til disse. Veivalg: Satsing på regionale utviklingssentra, bestående av sterke kompetansemiljøer innen utdanning, næringsutvikling, kultur, reiseliv og landbruk Satsing på næringsutvikling og kompetanseheving innen forretningsmessig tjenesteyting som med ny teknologi kan serve eksterne markeder Økt innflytelse og beslutningsmyndighet knyttet til regionale utviklingsmidler Etablere en egen omstillingspakke for næringslivet som berøres av bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift med sterk regional forankring Utvikle et forutsigbart og langsiktig desentralisert studietilbud i samarbeid med høgskoler og utdanningsinstitusjoner med tanke på økt sysselsetting og verdiskaping innen tjenesteytende næringer 19

20 Landbruk, stølsdrift, nisjeproduksjon basert på lokalt råstoff og merkevarebygging. Mål: Landbruket og landbruksbasert næringsutvikling kjennetegnes av levende bygder, god rekruttering, økt status, økt lønnsomhet og fremtidstro. Veivalg: Økt satsing på lokal foredling, markedsføring og merkevarebygging av nisjemat og lokale produkter Bidra til at tradisjonell industri har vekst- og utviklingsmuligheter i fjellregionen Tettere samarbeid og utvikling av sterkere allianser med lokale, regionale og nasjonale reiselivsaktører Internasjonalt nettverkssamarbeid gjennom Euro-Mountains nettwork Tettere samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringens utøver og fagorganisasjoner med tanke på å styrke rekrutteringen og heve statusen innen landbruket Utvikling av et nasjonalt pilotprogram under paraplyen Multifunksjonelt landbruk, der landbruk, reiseliv og kultur utgjør reisverket Næringsmessig utvikling av nasjonalparker og fjellområder Mål Fjellregionen, med utgangspunkt i nasjonalparkene og randsonene, tilbyr et bredt spekter av kultur- og naturopplevelser sommer som vinter. Veivalg: Større lokal og regional forvaltningsmyndighet knyttet til bruken og utnyttelsen av nasjonalparkene og randsonene. Ansvarliggjøre staten i forhold til oppfølging av verneformål Utvikling av et gjennomarbeidet kompetanseprogram/sertifisering med tanke på utdanning av guider, turistverter og servicepersonell til reiselivsnæringen. Profileringsprogram for fjellregionen med internasjonal markedsføring av Top of mountains og egen nettportal Riksveg over Valdresflya utvikles til å få status som nasjonal turistveg Utvikling av produkter og konsepter som kan bidra til økt verdiskaping og fremtidig sikring av fjellregionens mange og rike kulturminner/kulturlandskap. Produktutvikling med utgangspunkt i ulike typer opplevelses- og aktivitetsferie i nasjonalparkene og randsonene 5.3 Nær-Oslo-perspektivet Visjon Bærekraftig utvikling og attraktive bomiljøer Nær-Osloregionen omfatter i denne sammenheng omfatter følgende kommuner og fylkeskommuner: Hadeland: Lunner, Gran og Jevnaker Akershus: Oslo, Nittedal og Nannestad Buskerud: Ringerike og Hole 20