Mulighetenes OPPLAND Høringsutkast Fylkesplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mulighetenes OPPLAND Høringsutkast Fylkesplan 2005-2008"

Transkript

1 Mulighetenes OPPLAND Høringsutkast Fylkesplan

2 Mulighetenes Oppland Fylkesplan for Oppland INNLEDNING MULIGHETENES OPPLAND OPPBYGGING OG INNHOLD ORGANISERING OG PROSESS I FORBINDELSE MED FYLKESPLANARBEIDET GJENNOMFØRING AV MULIGHETENES OPPLAND ØKT REGIONALISERING FORVENTNINGER TIL STATEN INNSPILL FRA UNGDOMMENS FYLKESTING I OPPLAND FYLKESOMFATTENDE PERSPEKTIVER SAMFERDSEL LANDBRUK, MILJØ OG FOLKEHELSE KOMPETANSEUTVIKLING OG VERDISKAPING STEDSUTVIKLING OG AREALFORVALTNING FYLKESOVERSKRIDENDE PERSPEKTIVER MJØSPERSPEKTIVET FJELLPERSPEKTIVET NÆR-OSLO-PERSPEKTIVET REGIONSPESIFIKKE KONKURRANSEPROFILER GJØVIKREGIONEN LILLEHAMMERREGIONEN HADELAND NORD-GUDBRANDSDAL VALDRES MIDT-GUDBRANDSDAL VEDLEGG TIL FYLKESPLANEN VEDLEGG 1. RETNINGSLINJER FOR AREAL OG RESSURSBRUK Retningslinjer for planlegging i de store naturområdene Retningslinjer for planlegging og utbygging i og langs vann og vassdrag Retningslinjer for stedsforming VEDLEGG 2. ARENA OG NETTVERKSBYGGING ARBEIDSFORMER FOR UTVIKLING AV PARTNERSKAP

3 1 INNLEDNING Opplandssamfunnet vil ta ansvar for egen utvikling med utgangspunkt i egne muligheter og fortrinn - natur, kultur, reiseliv, landbruk, industri og kompetansemiljøer. De genuine mulighetene og fortrinnene satt inn i en planmessig sammenheng for gjennomføring skal gi verdiskaping og velferd. Gjennomføringen skal utvikle arbeidsplasser og gi besøks-, opplevelses- og bolyst for alle. Arbeidet med fylkesplanen har tatt utgangspunkt i følgende: Muligheter og fortrinn i hver enkelt region og i fylket generelt. De genuine mulighetene og fortrinnene som grunnlag for å skape framtidens Oppland med arbeidsplasser, besøks-, opplevelses- og bolyst gjennom ny politikkutforming. Forutsetningen for ansvar er tillagt myndighet. Nærhetsprinsippet må legges til grunn for regionale utviklingsoppgaver. Det er behov for økt delegering og regionalisering innenfor flere av utviklingsområdene i fylkesplanen. Oppstrømsarbeid og vitalisering av lokal- og regionaldemokratiet må legges til grunn for det regionale utviklingsarbeidet. 1.1 Mulighetenes Oppland oppbygging og innhold Mulighetenes Oppland er en strategisk overordnet plan for hele fylket. Fylkesplanens oppbygging og innhold må relateres til en samfunnsutvikling preget av økt konkurranse, globalisering, mobilitet og sentralisering. Nye forvaltningsnivåer og grenser diskuteres og utredes med grunnlag i samme problemstillinger. Fylkesplanen synliggjør prioriterte utviklingsmål og veivalg. Disse skal samordnes innenfor kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet både i tematiske og geografiske perspektiver. Utviklingsmål og veivalg er forankret i hovedsakelig tre ulike perspektiver: Fylkesomfattende perspektiv med fokus på forpliktende samarbeid og regional utvikling innenfor politikkområdene: - Samferdsel - Kompetanse og verdiskaping - Landbruk, miljø og folkehelse - Stedsutvikling og arealforvaltning Fylkesoverskridende perspektiv, med fokus på forpliktende samarbeid og regional utvikling på tvers av fylkesgrensene innenfor Fjellregionen, Mjøsregion og Nær- Osloregionen. Regionspesifikt perspektiv med fokus på utvikling av regionale profiler og konkurransefortrinn i hver av Opplands seks regioner: - Gjøvik(regionen) - Lillehammer(regionen) - Hadeland - Nord-Gudbrandsdal - Valdres - Midt-Gudbrandsdal Ungdommens fylkesting har kommet med innspill til fylkesplanen som er samlet i et eget kapitel. 3

4 I egne vedlegg, jfr. side 28 og 31 er det utarbeidet 1. retningslinjer for areal og ressursbruk og 2. beskrivelse av arbeidsformer knyttet til arena og nettverksbygging. Retningslinjene summerer opp viktige nasjonale og regionale mål. De er ikke juridisk bindende, men skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet, og være rådgivende for kommunal og statlig planlegging i Oppland fylke. Vedlegget om arena og nettverksbygging er beskrivelse og understreking av behovet for nye arbeidsformer i en forsterket fylkeskommunal rolle som regional utviklingsaktør. Vedleggene er fullt ut en integrert del av fylkesplanen. De har samme status som resten av fylkesplanen, men skiller seg innholds- og oppbyggingsmessig fra fylkesplanen for øvrig. Det er derfor naturlig å samle dette i et eget vedlegg bakerst i fylkesplanen. 1.2 Organisering og prosess i forbindelse med fylkesplanarbeidet Fylkestinget har organisert fylkesplanarbeidet som prosjekt under ledelse av fylkesrådmannen. Sentrale føringer i arbeidet har vært regionalisering, oppstrømsarbeid og kopling av plan og virkemidler, dvs fylkesplanen og regionalt handlingsprogram. Etablering av forpliktende partnerskapsavtaler med samarbeidende aktører er sentralt. Viktig i fylkesplanarbeidet har vært parallelle prosesser med utarbeidelse av regionalt handlingsprogram (RHP), som fylkesplanens handlingsprogram og fylkeskommunens økonomiplan. Dette bekrefter avgjørende kopling mellom plan og gjennomføring. 1.3 Gjennomføring av Mulighetenes Oppland Fylkesplanperioden er Planen har perspektiv fram til Fylkesplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket, jmf p.bl Den skal danne grunnlag for forpliktende partnerskapsavtaler med ulike aktører, og bidra til å styrke de ulike regioners og hele fylkets konkurransekraft. Med partnerskap forstås et forpliktende samarbeid mellom selvstendige parter i et forhandlet interessefelleskap (Veggeland, N. (2003): Det nye demokratiet). En partner kan opptre både som bestiller og utfører i forhold til utviklingsoppgaver. Partnerskap er en viktig del av ulike nye arbeidsformer i fylkeskommunen, jfr. vedlegg 2, Arena og nettverskbygging. Region-begrepet i Mulighetenes Oppland er hovedsakelig knyttet til prosesser i Opplandssamfunnet som beskriver behov/praksis for samhandling uavhengig av grenser såkalt romlig interaksjon (Onsanger, K. og Selstad, T.(red) (2004), Regioner i utakt). Gjennomføringen av fylkesplanen skal skje innenfor rammen av nasjonal politikk, og knyttets opp mot 4-årige forpliktende partnerskapsavtaler. Partnerskapsaktørene er deltakere i Partnerskapsforum. Den årlige operasjonaliseringen av fylkesplanen skjer i forbindelse med utvikling og behandling av regionalt handlingsprogram og inngåelse av utviklingskontrakter. 4

5 2 ØKT REGIONALISERING FORVENTNINGER TIL STATEN Oppland vil ta ansvar for egen utvikling. Det krever at staten operasjonaliserer regionaliseringen. Fylkesplanen er grunnlaget for fylkestingets og statens 4-årige forpliktende partnerskapsavtale. Staten må parallelt avvikle kravene om sektorplaner. Fylkesplanen påpeker behovet for endringer i statlig politikk og praksis: Behov for systemendringer Forskning viser at en næringsorientert og innovativ regional utviklingspolitikk krever bred tverrsektoriell innsats. Staten opererer med tette sektorielle skott og med stor grad av detaljering i virkemiddelbruken. Resultatet er begrenset treffsikkerhet av virkemidlene, svak brukerorientering, liten kreativitet og lite regionalpolitisk mulighets- og handlingsrom. Det er behov for å legge til rette for en systemendring hvor regionalt og lokalt folkevalgt nivå i større grad får beslutningsmyndighet innen en helhetlig regional utviklingspolitikk. Videreføring av Fritt fram-prosjektet er sentralt i denne sammenheng. Etablering av robuste kommuner og regioner Volum er ikke noe mål i seg selv, men det må tilrettelegges for robuste kommuner og regioner som ivaretar kvalitet i tjenesteproduksjonen og som evner å ta ansvar for en helhetlig regionalpolitikk. Behov for en regionalisert helhetlig innovasjonspolitikk Oppland trenger styrket innovativ kraft og etablererevne. Forutsetningen er at staten gjennom en helhetlig og regionalisert virkemiddelbruk, legger til rette for tettere og mer forpliktende samarbeid mellom ulike aktører innen forskning, utdanning, næringsliv og offentlig institusjoner. Omstilling i landbruket med utgangspunkt i en regionalisert landbrukspolitikk Utfordringene og forutsetningene er forskjellige fra fjellbygdene i Gudbrandsdalen til flatbygdene på Jæren og Østlandet. Det er derfor nødvendig at større deler av landbrukspolitikken overføres til regionalt og lokalt nivå. Regionalisering av virkemidler innen landbrukets utbyggingsfond og bygdeutviklingsmidler vil bidra til å utløse økt nyskaping og omstilling i landbruket. Virkemidler knyttet til samferdselsområdet Samferdsel er ett av de viktigste regionale utviklingsområdene, både for næringsutvikling og bosetting i distriktene. Dette gjelder særlig Oppland. Det regionale folkevalgte nivået må få økt innflytelse på volum og bruk av virkemidler / beslutninger innen hele samferdselsområdet. Den regionale delen av Statens Vegvesens oppgaver bør underlegges regionalt folkevalgt nivå. Opplands relative andel av bevilgninger til riksveger må økes og stå i samsvar med antall kilometer riksveg. Virkemidler knyttet til kulturformål Kultur er av de avgjørende forutsetninger for regional utvikling. Virkemidlene innen kultur bør besluttes av regionalt/lokalt folkevalgt nivå, og forvaltes i partnerskap med kunst- og kulturlivet regionalt / lokalt. Midlene tildeles regionalt nivå som rammeoverføringer uten særlige føringer. 5

6 Miljøspørsmål Dagens nasjonale miljøpolitikk mangler oppfølging med konkrete virkemidler, både kompetanse-, økonomiske- og lovmessige. Bærekraftbegrepet må operasjonaliseres. Utfordringene er i dag nært knyttet til helhetlige utviklingsstrategier for lokalsamfunn og områder; ikke minst relatert til naturvern gjennom aktiv bruk. Ressurstilgangen må økes for å muliggjøre dette. Naturvern uten gjennomførende politikk har kun symbolverdi. Opplands andel av virkemidler til freda og verneverdige bygninger må økes og avstemmes i forhold til de faktiske behov. Generelt må natur- og kulturvernet ses i sammenheng med øvrige planoppgaver, og samordnes på regionalt folkevalgt nivå, men i stor grad forvaltes på lokalt nivå. 6

7 3 INNSPILL FRA UNGDOMMENS FYLKESTING I OPPLAND Ungdommens fylkesting har vektlagt følgende for Mulighetenes Oppland: Kultur: Gode og dagsaktuelle tilbud innen kultur og idrett. Tilbudene må følge trendene, med mye dans og musikk. Kulturelle innslag må dras inn i skolen i større grad enn i dag. Næring: Viktig med gode rammevilkår for landbruket. Flere kule jobber også i distriktene. Det bør være mulig å bo i Oppland og jobbe i Oslo. Viktig å vektlegge det særegne vi kan by innen turisme, fjell, friluftsliv, by/ bygdaliv og andre attraksjoner. Skole: Sats på en god videregående opplæring, det gir resultater! Fritt skolevalg er viktig. Samferdsel: Bedre sikkerhet på veiene, sats på RV4 og E6. Videreutvikle fleksibel skoleskyss i distriktene. Oppretthold og utvid tilbud som ungdomskortet. Jobb for at toget skal stoppe på flere steder. Hjem for en 50 lapp. Miljø: Oppland bør sette seg som mål å bli et foregangsfylke når det gjelder miljø. Økt satsing på alternative energikilder, f. eks vann- og vindkraft. 7

8 4 FYLKESOMFATTENDE PERSPEKTIVER Innledning De fire utviklingsområdene innenfor fylkesomfattende perspektivet peker på mål og veivalg. Disse er i sin karakter av så vital betydning at de må sees som fylkesomfattende. De forankres derfor på tvers av Opplands 6 arbeids-, bostedog serviceregioner. Eierskapet og ansvaret for oppfølging ligger i hovedsak på fylkesnivå; hos fylkeskommunen, fylkesmannen, øvrige regional stat eller andre regionale utviklingsaktører. Kommunene er likevel en sentral aktør i gjennomføringen av flere av veivalgene. 4.1 Samferdsel Innledning Samferdsel er avgjørende premiss for utvikling av næringsliv og gode lokalsamfunn. God vegstandard er nødvendig for et næringsliv avhengig av raske forbindelser for å frakte produkter til og fra markedene, innenlands og utenlands. Gjøvikregionen er av landets største verkstedindustriområder med det meste av transporten på rv4 og rv33. Godsmengdene til og fra Oppland er økende også de kommende år. For reiseliv, turisme, opplevelsesindustri og næring tilknyttet hytter, er tilgjengelighet viktig. Veginvesteringer på E6, Rv4 og E16, samt på øst-vest forbindelser, vil redusere køproblemene spesielt i helgene, forbedre trafikksikkerheten og redusere reisetiden bl.a. mellom Oppland og Osloregionen. Redusert reisetid gjør at Opplands attraktivitet som reisemål for opplevelse og utfoldelse forsterkes. Videreutvikling av den regionale flyplassen på Leirin er av stor betydning for utviklingen i et utvidet regionalt perspektiv. Sysselsettingen i kompetanseintensiv forretningsmessig tjenesteyting vil øke i årene fremover. Det satses betydelig i Gjøvikregionen på nye næringer tilknyttet eksisterende teknologiske miljø. I Lillehammerregionen satses spesielt på kulturbaserte næringer. Det er regional samling om Innlandsuniversitetet. Disse nye næringene stiller andre krav til kommunikasjoner enn det tradisjonelle næringslivet. For kompetanseintensive næringer er det særlig viktig med korte reisetider. Dette øker det aktuelle arbeidsmarkedsområdet. Bedre jernbanetilbud på Gjøvikbanen og Dovrebanen er av største betydning for en forsterket positiv næringsutvikling. Store reisetidsforbedringer oppnås først og fremst her. Hadelandsregionen er sentralt plassert ift. Osloregionen. Regionen har høy andel dagpendlere. Regionen tilkjennegir gode boforhold, og har de beste forutsetninger i Oppland som avlastningsregion til Oslo. Regionen kan defineres som en del av Oslo nærtrafikkområde. Skal det fungere, må det etableres oppgraderte forbindelser på veg og jernbane. Oppland fylkeskommune kjøper transporttjenester i hele fylket for betydelige beløp årlig. Drift av kollektivtransport er viktig for den regionale utviklingen. Oppland fylkeskommune arbeider kontinuerlig med forbedring og effektivisering av kollektivtransporten til beste for brukerne. I planperioden skal drift av kollektivtransport kobles bedre til trafikksikkerhet og infrastrukturforbedringer. 8

9 Nasjonal politikk St. meld. nr. 24 ( ) Nasjonal transportplan , fastslår fire hovedmål for transportpolitikken: Mål 1. Færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken - og fortsatt høy sikkerhet i andre transportformer 2. Mer miljøvennlig bytransport - med redusert bilavhengighet og økt kollektivtransport 3. Bedre framkommelighet i og mellom regioner for å fremme utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo og arbeidsmarkeder og dekning av næringslivets transportbehov 4. Et mer effektivt transportsystem hvor bl.a. økt bruk av konkurranse benyttes for å få et best mulig transporttilbud for de samlede ressursene til transportformål. Økt realisering av samferdselsprosjekter for positiv utvikling av næringslivet, arbeidsplasser og bosetting i hele Oppland og som bidrag til økt trafikksikkerhet. Veivalg Hovedprioritering (veg/bane/luftfart) Utvikle effektive og sikre transportårer fra Oppland og andre regioner gjennom bl.a. oppfølging av vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan (NTP). Stortinget har gjennom behandlingen av NTP (sak nr 483(2004)) prioritert følgende prosjekter som angår Oppland: Veg: 1. E16. Parsellene Borlaug Øye og Hønefoss-Oslo 2. Rv 4 (Bompengefinansiering). Forsering og sammenkopling av fase 1 o g fase 2 med parsellene Hunndalen-Reinsvoll og Roa-Jaren. I tillegg er det foreslått midler til Fossumdiagonalen. 3. E6 (Bompengefinansiering) Parsellen Jessheim-Otta. - 4-felts veg Jessheim-Kolomoen - Paresellen Tingberg-Tretten 4. Rv 35 Parsellen Jevnaker- Olimb 5. E136 gjennom Lesja tiltak i NTP Bane: 1. Dovrebanen Dobbeltsporparseller mellom Eidsvoll Hamar. Forlengelse av eksisterende krysningsspor mellom Trondheim og Hamar. 2. Gjøvikbanen Bedre Strømforsyning i nordre del. Luftfart: Fagernes lufthavn Sikret anbudstrafikk fram til i samsvar med Stortingets forutsetninger fra

10 Det må arbeides aktivt for å sikre at investeringer til samferdselstiltak blir fulgt opp gjennom årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Gjenstående prosjekter (i prioritert rekkefølge) Stamveger: 1. E 16 med parsellene Fønhus Bagn og Viste Røn 2. E 6 øvrig utbygging av parsellene Lillehammer Otta 3. E6 4-felts Kolomoen-Lillehammer 4. Rv 15 - omlegging forbi Vågåmo Øvrige riksveger 1. Rv 34 parsellen Grime-Vesleelva 2. Rv Rv 33 Minnesund Gjøvik Bane: 1. Dovrebanen Tiltak for å redusere reisetid Oslo-Lillehammer Tilbudsbedring gjennom Gudbrandsdalen. 2. Gjøvikbanen Utbygging av krysningsspor ved Nittedal og Roa Sanering av planoverganger Infrastrukturutbedringer i tilknytning til banen Øvrige veivalg Fylkesvegbudsjettet skal vurderes i sammenheng med annen fylkeskommunal virksomhet. Mjøsregionen utvikles til et robust bo og arbeidsmarked. Trafikksikkerhet vektlegges høyt ved alle typer samferdselsvurderinger. Utvikle et brukerrettet kollektivtransporttilbud hvor investeringer i alle typer infrastruktur og driftstiltak sees i sammenheng. Bærekraftig og sikker transport og folkehelse legges til grunn ved all transportplanlegging Utvikling av spesielle transporttilbud/infrastruktur for reiselivet 4.2 Landbruk, miljø og folkehelse Innledning Opplands grønne kvaliteter skal ivaretas og utvikles for mangesidig velferd og næringsutvikling. Naturens tåleevne og egenverdi skal ivaretas. En god folkehelse er et viktig for økt livskvalitet, flere leveår, og reduserte kostnader for samfunnet. Fysisk aktivitet og forebyggende arbeid er sentralt i resepten for et sunnere Norge. 10

11 Trender forteller at mennesket langt mer bevisst vil vektlegge opplevelser i sitt livsinnhold. Opplevelsene vil i økende grad være knyttet til natur og kultur. Landbruket (jord- og skogbruk) er en bærebjelke i næringslivet i Oppland. Næringen består av relativt små enheter med sin eksistens i utnytting av stedegne ressurser. Det grønne landbruket vil bli et viktig element i framtidens Oppland. Et livskraftig landbruk er forutsetningen for vedlikehold av kulturlandskapet med sitt biologiske mangfold og sin bygningsarv. For næringslivsetableringer innen andre næringer, for besøks-, opplevelse- og bolyst blir kvalitetene på de nære omgivelser, kulturskapt miljø og naturmiljø stadig viktigere. Nasjonal politikk Nasjonal miljøvernpolitikk bygger på prinsippet om at alle samfunnssektorer og -aktører har selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet. St.meld. nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling («MIBUmeldingen») fastslår prinsippet om sektoransvar i miljøvernpolitikken. St.meld nr. 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand slår fast at Regjeringen ønsker å revitalisere miljøvernpolitikken, gjennom innsats fra miljøvernforvaltningen, ulike sektormyndigheter, kommuner, næringslivet, organisasjonene og befolkningen. Mål St.prp. 1 ( ), Landbruksdepartementet, fremhever at hovudmål for mat- og landbrukspolitikken er å sikre trygge matvarer og fremme mangfald og forbrukaromsyn med grunnlag i eit berekraftig, utviklingsorientert og marknadsbasert landbruk, som utnyttar potensialet for auka verdiskaping og som medverkar til levande bygder med høg produksjon av fellesgode. Prosjektet Landbruk Pluss står sentralt i denne satsinga. St.meld nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen) legger opp til å bygge brede allianser for å øke befolkningens mulighet til å oppnå flere år med god helse. Oppland utvikles og profileres som Det grønne fylket Veivalg Hovedprioritering: Satsing på bioenergi Oppland har gode muligheter til å bli et foregangsfylke innen bioenergi, - morgendagens energibærer. Det er sterke kompetansemiljøer flere steder i fylket, vilje til satsing og god ressurstilgang. Samarbeidet mellom offentlige og private aktører må styrkes og videreutvikles med tanke på å få til flere lønnsomme prosjekter. Øvrige veivalg Grønne kvaliteter og verdier som grunnlag for regional utvikling Stimulere til et bærekraftig og levedyktig landbruk som nasjonal verdi og som forutsetning for vedlikehold av lokalt kulturlandskap og bygningsarv. Utvikling av Nord-Europas nasjonalparkregion nr. 1 i Nord-Gudbransdalen Videreutvikling av økonomiske konsepter i forbindelse med avfallshåndtering Aktivt kulturvern gjennom næringsmessig bruk, profilering og kompetanseutvikling Bærekraftig transport 11

12 Livskvalitet og helse Forebyggende folkehelsearbeid som virkemiddel for god livskvalitet og helse Offensiv satsing på kultur- og opplevelsesprodukter Stedsutvikling, byggeskikk og kulturlandskap som satsingsområder i arealforvaltningen Tilgjengelighet for alle som rettesnor for samfunnsutviklingen, utformingen av det fysiske miljø.og tilrettelegging for fysisk aktivitet Redusert miljøbelastning Fokus på miljøtiltak og miljøhensyn i privat og offentlig sektor Reduksjon av utslipp av miljøgifter og klimagasser Sop-Opp - handlingsplan for mindre forsøpling Bærekraftig arealbruk 4.3 Kompetanseutvikling og verdiskaping Innledning Dynamiske regioner kjennetegnes av å være lærende og innovative. Sterk satsing på kompetanseutvikling er en forutsetning for økt verdiskaping og trygging av velferd. En globalisert verden med sterkt konkurranseorienterte markeder gir det offentlige et særlig ansvar for å stimulere den enkelte bedrift og de dynamiske næringsmiljøene til målrettet kompetanseutvikling. På den måten kan man bidra til at Opplands næringsliv og befolkning blir bedre i stand til å møte økte internasjonale utfordringer og muligheter. Læring og kompetanse 1 er viktig for enkeltindividets muligheter og utvikling, for arbeidslivets konkurranseevne og for samfunnsutviklingen i sin helhet. Dette stiller opplæringssystemet foran store krav og utfordringer. Læring skjer både i utdanning, arbeidsog organisasjonsliv og i hjem/familie. Kompetanse skal verdsettes, uavhengig av hvordan læringen har skjedd. Realkompetansen i befolkningen i Oppland er vesentlig større enn formalkompetansen. Den utgjør et stort potensial. Arbeidskraftreserven i Opplandssamfunnet må gjøres tilgjengelig ved å tilby voksne relevant opplæring. Potensielle gründere må tilbys opplæring og støtte slik at de blir en reell ressurs for innovasjon og nyskapning. Informasjon, motivasjon og veiledning om arbeidsmarked og læringsmuligheter må fokuseres. Slik kan Opplandssamfunnet utvikle samsvar mellom arbeidsplasser og arbeidskraft. Høgskolene i Hedmark og Oppland har etablert samarbeid. Sammen med fylkeskommunene og andre regionale aktører arbeider de for etablering av Innlandsuniversitet, som et viktig tiltak i utviklingen av Innlandssamfunnet. Det er en utfordring å trekke høgskolemiljøene mer effektivt inn i nærings- og samfunnsrettet arbeid regionalt, bl.a. med mer relevant forskningsog utviklingsarbeid. Gjennom målrettet kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet må høgskolene bidra til økt verdiskapning i private og offentlige virksomheter i fylket. Det skal være fleksible overganger mellom opplæringsnivåene fra barnehage via grunnopplæringen til høgskole og universitet. Videre fra opplæring og til arbeidslivet. Det må iverksettes systematisk kartlegging og vurdering av læringsresultater og læringsmiljø, som grunnlag for kvalitetsforbedring og samhandling mellom skoleeier, skoler, elever, foreldre og lokalsamfunnet. 1 Læring er en prosess der vi øker våre kunnskaper og ferdigheter, og/eller endrer våre holdninger og verdier. Kompetanse sier noe om evnen til å bruke det vi har lært i alle livets situasjoner. 12

13 Opplands utfordringer er knyttet til et relativt lavt utdanningsnivå og for lav grad av nyskaping, innovasjon og næringsrelatert forsknings- og utviklingsarbeid. Oppland har en utfordrende næringsstruktur, der tradisjonelle næringer viser en nedadgående sysselsettingsutvikling. Verdiskapingen avhenger av infrastruktur, reisetid, trafikksikkerhet, opplærings- og kompetansetilbud, forskningsmiljøer og løsninger på miljømessige utfordringer og muligheter. Disse forholdene er ivaretatt innenfor de øvrige fylkesomfattende perspektivene. Nasjonal politikk Næringsministerens tale under Nasjonal innovasjonskonferanse feb. 2004: For å øke innovasjonsevnen, må vi fokusere mer på menneskene. Det er kompetente mennesker som er nøkkelen. Vi må legge forholdene til rette slik at kompetente - høyt utdannede og initiativrike mennesker ønsker å bo i Norge, i regionene, i bygdene og i byene. St.meld. nr. 30 ( ), Kultur for læring, slår fast at den viktigste innsatsfaktoren i arbeidslivet er kompetanse. Læring skjer på mange arenaer, og det blir viktig å skape et godt grunnlag for livslang læring. St.prp. 1 (2004), Utdannings- og forskningsdepartementet, understreker at Kunnskap, kompetanse og kultur er dei viktigaste ressursane eit land har. Statistisk Sentralbyrå anslår at Norges kunnskapsformue utgjør om lag 80% av nasjonalformuen. St. meld. 48 ( ) - Kulturmeldingen, påpeker viktigheten av samspillet mellom kultur og næring som betydning for utvikling av byer, tettsteder og regioner. Samtidig blir kulturens og kunstens egenverdi understreket. Mål Kompetansenivået skal heves for å øke bidraget til velferd, sysselsetting, vekst og verdiskaping i hele fylket. Veivalg Hovedprioritering: Etablering av Innlandshøgskolen i planperioden som del av strategien for å realisere prosjekt Innlandsuniversitetet. Øvrige veivalg Den desentrale høgskolen i Oppland, etableres som system ved å gjøre utdanning på høgre nivå tilgjengelig uavhengig av bosted. Forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot omstillings- og nyskapingsarbeid i næringslivet vektlegges. Systemet for opplæring i entreprenørskap og veiledning for etablere og gründere forsterkes. Veiledningskompetanse i regionene og etablering av hensiktsmessige modeller for samhandling, erfaringsutveksling og kompetansebygging mellom bedrifter/virksomheter og kompetansemiljøer, og bedrifter/virksomheter i mellom utvikles. 13

14 Økt internasjonalt engasjement med bl.a. utvikling av Innlandets utenrikstjeneste og Osloregionens Europakontor til effektive redskap for det regionale utviklingsarbeidet i Oppland samt aktiv deltagelse i oppbyggingen av ulike EØS/EU-relaterte nettverk og søke deltakelse i InterReg-prosjekter. Utbygging av bredbånd med tanke på økt samhandling, bedre og mer effektiv oppgaveløsning på tvers av kommuner, regioner og forvaltningsmessige grenser videreføres. Biblioteksatsing som viktige lærings- og formidlingsarenaer. Styrke de eksisterende og konkurransedyktige næringsmiljøene i Oppland innenfor industri, teknologi, reiseliv, landbruksnæring og kompetansenæring. Kunst- og kulturliv som egenverdi, herunder kulturbasert næringsutvikling, vektlegges. 4.4 Stedsutvikling og arealforvaltning Innledning Oppland er et fylke med stor variasjon i landskap og bosetting. Utfordringene knyttet til arealforvaltning er forskjellige i de ulike delene av fylket. Målet er å utvikle Opplands muligheter gjennom regional og lokal arealpolitikk innenfor nasjonale rammer. Utvikling av attraktive byer og tettsteder er et viktig satsingsfelt. Formålet er å styrke bosetting og bedre utviklingen for næringslivet. Sentrumsområdene har vært i fokus de senere årene. Det er fortsatt behov for oppfølging og kvalitetsheving. Tilgjengelighet for alle bør vektlegges sterkt i det videre arbeidet. Målet for en slik satsing er å utvikle bygg, uteområder og transport slik at det blir færre funksjonshemmende barrierer. Utvikling av gode bo- og nærmiljøer er et annet viktig tema. Høyere arealutnyttelse og fortettingsprosjekter krever bevissthet om gjennomtenkt grønnstruktur for opphold og aktivitet. Trafikksikkerhet og samferdselsutfordringer er avgjørende, jfr. Samferdsel. Oppland er landets største hyttefylke. Planer for fritidsbebyggelse og reiseliv gir store muligheter og medfører utfordringer i flere deler av fylket, spesielt i Valdres og Gudbrandsdalen. I arealsammenheng er det viktig å styre utviklingen til områder som allerede er berørt av inngrep. Slik kan naturområdene i størst mulig grad unngå fysiske inngrep. Forholdet til og mellom bruk og vern av naturområdene er i tiden. Forholdet er spesielt aktuelt relatert til utvikling av turisme og reiseliv. Opplevelser knyttet til natur- og kulturlandskap er en stor del av grunnlaget for turismen. Det er viktig at utviklingen skjer på en balansert måte slik at natur- og opplevelsesverdiene ikke forringes. Konsentrasjon av inngrep bør skje der det allerede er foretatt utbygging. Dette er et prinsipp som i hovedsak bør videreføres. Balanse mellom gamle og nye næringer er også en del av dette bildet (landbruk-turisme). En stadig større andel av befolkningen i Oppland bor i eller nær by- og tettstedssentra. Fylket er i stor grad likevel preget av spredt bosetting. Mange kommuner uttrykker et ønske om å opprettholde et spredt utbyggingsmønster. De er kritiske til nasjonale føringer om samordnet areal- og transportplanlegging. Deler av Oppland har fortrinn ved å kunne tilby større tomter og mer rom rundt den enkelte. Dette kan være et aktivum for å opprettholde livskraftige grender i bygdene. Det er et viktig tema for videre diskusjon og avklaring både regionalt og i kommuneplanene. 14

15 Nasjonal politikk St.meld. nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk og nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling angir mål om en helhetlig og bærekraftig arealplanlegging. Disse er fremdeles sentrale styringsdokumenter. Rikspolitiske retningslinjer konkretiserer den nasjonale politikken på noen viktige områder. Disse er aktuelle for Oppland: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (T-1/95) Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (T-1078) Som vedlegg 1 til fylkesplanen er det gitt retningslinjer for areal- og ressursbruk, som omfatter store, sammenhengende naturområder vann og vassdrag stedsforming. Disse ivaretar statlige og regionale forventninger i arealplanleggingen og er særlig tilpasset utfordringene i Oppland. Mål Bærekraftig arealutvikling tilpasset Opplands muligheter og utfordringer Veivalg Hovedprioritering: Gjennomføre en arealpolitikk som gjør det attraktivt å bo og leve i Oppland, og som tar vare på de rike bygnings-, kulturlandskaps- og naturkvalitetene i fylket. Øvrige veivalg Byer og tettsteder som gir besøks-, oppholds- og bolyst og utviklingsmuligheter for næringslivet Fortetting av sentrumsområdene med vekt på grønnstruktur, biologisk mangfold og estetiske kvaliteter. Utbyggingsmønster og transportsystemer for en effektiv, trygg og miljøvennlig transport. Prinsippene for Tilgjengelighet for alle legges til grunn for planer og utforming av bygg og uteområder. Variert boligtilbud til befolkningen ut fra den enkeltes livssituasjon og utvikling av nærmiljøer med gode leke- og oppholdsarealer og høy trafikksikkerhet. Tilrettelegging for et aktivt friluftsliv og fysisk aktivitet i nærmiljøet. Tilrettelegging av områder for fritidsboliger og reiseliv Langsiktig og bærekraftig hyttepolitikk, jfr. prosjekt fritidsbebyggelse og prosjekt energivennlig hyttebygging (se Reiselivsutviklingen knyttes til erfaringer fra stedsutviklingsarbeidet (se retningslinjer for stedsforming). 15

16 Kulturlandskap og naturområder Kommunal forvaltning av områder vernet etter naturvernloven Vedtatte prinsipper for jordvern følges opp, jfr. St, meld. nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk kap Dette tilsier et sterkere jordvernhensyn vurdert ut fra arealenes verdi og egnethet for matkornproduksjon. Registreringer av verdifulle kulturlandskap og områder med rikt biologisk mangfold innarbeides i og gir føringer for kommuneplanene. (jfr. Miljøstatus for Oppland). Ta vare på større, sammenhengende naturmiljøer. Gode modeller for spredt utbygging Utvikling av gode modeller for spredt boligbygging. Fleksibilitet ut fra lokale forhold, bla. ved retningslinjer for dispensasjonsbehandling for spredt boligbygging i kommuneplanene. Spredt utbygging sees i et bærekraftig perspektiv, der lokalsamfunnshensyn, arealhensyn, miljø og samfunnskostnader balanseres. 16

17 5 FYLKESOVERSKRIDENDE PERSPEKTIVER Innledning De fylkesoverskridende perspektivene skal bidra offensivt i samfunnsutviklingen av hhv Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-regionene med utgangspunkt i de genuine muligheter og fortrinn. I et videre perspektiv skal disse regionene utgjøre en utviklingskraft for hele Innlandet. De fylkesoverskridende perspektivene bygger på en erkjennelse av at planlegging, forvaltning og samfunnsutvikling i økende grad skjer på tvers av geografiske grenser og forvaltningsmessige strukturer. Ved en slik rommelig tilnærming, vil fylkesplanen(e) bli et verktøy for en balansert og bærekraftig utvikling til gagn og nytte for hele Innlandet. Innholdet i hhv Mjøs-, Fjell og Nær-Oslo-perspektivet bygger i hovedsak på eksisterende prosesser/planer/prosjekter. Østlandssamarbeidets konklusjoner om en balansert vekst på Østlandet, med aktiv avlastning av presset i Oslo-området og utvikling av robuste regioner gjennom en flerkjernestruktur, er sentralt i denne sammenheng. Regionene har konsentrert seg om områder hvor det ligger åpenbare merverdier og sterke behov for grenseoverskridende planlegging. Eierskap og ansvar ligger først og fremst innenfor de enkelte regioner. Fylkeskommunene (og andre utviklingsaktører) vil så langt økonomiske rammer og politiske prioriteringer tilsier, bidra til å realisere utviklingsmålene. De fylkesoverskridende perspektivene for Mjøs- og Fjell-regionen er synkronisert og harmonisert med fylkesplanprosessen i Hedmark. Disse forankres som felles kap. i fylkesplanene i begge fylker. Nær-Oslo-perspektivet er utviklet i fellesskap med hhv Buskerud fylkeskommune og Akershus fylkeskommune sammen med kommuner på Ringerike og Romerike. Faseforskyvningen i fylkesplanarbeidet gjør det bare mulig å få til felles kapittel med Buskerud. Øvrige parter står likevel bak innholdet og uttrykker vilje til videreføring. 5.1 Mjøsperspektivet Visjon Best å leve, mest å oppleve Mjøsregionen omfatter regioner i Hedmark og Oppland med grense til Mjøsa, representert ved følgende kommuner: Hedemarken: Hamar, Ringsaker og Stange Gjøvik(regionen): Gjøvik og Østre-Toten Lillehammer(regionen): Lillehammer 17

18 Mjøsregionen som bo- og arbeidsregion Mål: Mjøsregionen fokuseres som attraktiv og dynamisk region med gode etablerings-, bo- og livskvaliteter, og har forsterket sin betydning som kraftsenter for samfunnsutviklingen i Innlandet. Veivalg Markedsføre/profilere Mjøsregionen som en attraktiv bo- og arbeidsregion med et bredt spekter av tilbud innen arbeidsplasser, kulturarenaer og kompetanse Utvikle en felles plattform for boligutvikling rundt Mjøsa Utvikle Mjøsregionens kvaliteter som bostedsregion Skape en regional identitet til Mjøsregionen Arbeid, næring og nyskaping Mål: Mjøsregionen skal årlig ha en vekst i antall arbeidsplasser over landsgjennomsnittet. Veivalg : Utvikling og lokalisering av nye næringer Fokus på nyskaping og konkurransekraft i industrimiljøene/landbruket Kultur og opplevelsesindustri som drivkraft i utviklingen Slagkraftig partnerskap mellom offentlig og privat virksomhet Lokalisering av flere statlige arbeidsplasser til Mjøsregionen Helse som drivkraft i næringsutviklingen Kompetanseutvikling Mål: Mjøsregionen skal ha et kompetansetilbud og et utdanningsnivå i Norgestoppen. Veivalg Økt satsing på kompetanseheving som drivkraft for verdiskaping, konkurransekraft og sikring av fremtidig velferd Etablering av felles styre for Innlandets tre høgskoler innen 2006 på vegen mot Innlandsuniversitet Utvikle det videregående opplæringstilbudet med fritt skolevalg innen videregående opplæring på tvers av Hedmark og Oppland Stimulere til samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner med vekt på å styrke lokalt næringsliv Etablere et felles kompetansefond for Innlandsuniversitet Samferdsel Mål: Mjøsregionen er kjennetegnet av en konkurransedyktig infrastruktur og et bedret kollektivtilbud, som gir positive bidrag til regional utvikling og en effektiv og sikker transport av personer, varer og tjenester. Veivalg: Styrking av kollektivtilbudet internt i Mjøsregionen Bredbånd som drivkraft i næringsutviklingen 18

19 5.2 Fjellperspektivet Visjon Fjellregionen opplevelse, utfoldelse og livskvalitet Fjellregionen omfatter i denne sammenheng følgende regioner: Oppland: Valdres og Nord-Gudbrandsdal Hedmark: Nord-Østerdalen Innledning En positiv samfunnsutvikling i fjellregionen må bygges på forutsetningene om at rammebetingelsene for et fjellregionbasert næringsliv bedres ved bl.a. økte investeringer/vedlikehold/ drift til samferdselsformål, - både veg, bane og flyplass. Bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift må kompenseres fullt ut. Virkemiddelbruken må generelt tilpasses og tilrettelegges slik at de bidrar til å kompensere for markedsmessige og naturgitte ulemper. Bo- og livskvalitet i Fjellregionen. Mål: Gjennom offensiv og kreativ satsing på egne genuine muligheter og fortrinn; næringsutvikling og tilrettelegging, kompetanseutvikling, satsing på ungdom og kvinner, utbygging av offentlige servicetilbud og markedsføring av attraktive besøks-, oppholdsog bokvaliteter i regionen, er folketallsutviklingen positiv. Veivalg: Satsing rundt noen definerte regionsentra/områder i fjellregionen Utvikling av sterke kompetansemiljøer innen offentlig og privat service- /tjenesteproduksjon Profilering av livskvaliteter overfor etterspurte yrkesgrupper/utdannelsesgrupper Nærings- og kompetanseutvikling/nye samarbeidsformer Mål: Sysselsettingen innen forretningsmessige og private tjenesteytende næringer har årlig vekst som følge av satsingen på regionens egne muligheter og genuine fortrinn og kompetanseutvikling relatert til disse. Veivalg: Satsing på regionale utviklingssentra, bestående av sterke kompetansemiljøer innen utdanning, næringsutvikling, kultur, reiseliv og landbruk Satsing på næringsutvikling og kompetanseheving innen forretningsmessig tjenesteyting som med ny teknologi kan serve eksterne markeder Økt innflytelse og beslutningsmyndighet knyttet til regionale utviklingsmidler Etablere en egen omstillingspakke for næringslivet som berøres av bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift med sterk regional forankring Utvikle et forutsigbart og langsiktig desentralisert studietilbud i samarbeid med høgskoler og utdanningsinstitusjoner med tanke på økt sysselsetting og verdiskaping innen tjenesteytende næringer 19

20 Landbruk, stølsdrift, nisjeproduksjon basert på lokalt råstoff og merkevarebygging. Mål: Landbruket og landbruksbasert næringsutvikling kjennetegnes av levende bygder, god rekruttering, økt status, økt lønnsomhet og fremtidstro. Veivalg: Økt satsing på lokal foredling, markedsføring og merkevarebygging av nisjemat og lokale produkter Bidra til at tradisjonell industri har vekst- og utviklingsmuligheter i fjellregionen Tettere samarbeid og utvikling av sterkere allianser med lokale, regionale og nasjonale reiselivsaktører Internasjonalt nettverkssamarbeid gjennom Euro-Mountains nettwork Tettere samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringens utøver og fagorganisasjoner med tanke på å styrke rekrutteringen og heve statusen innen landbruket Utvikling av et nasjonalt pilotprogram under paraplyen Multifunksjonelt landbruk, der landbruk, reiseliv og kultur utgjør reisverket Næringsmessig utvikling av nasjonalparker og fjellområder Mål Fjellregionen, med utgangspunkt i nasjonalparkene og randsonene, tilbyr et bredt spekter av kultur- og naturopplevelser sommer som vinter. Veivalg: Større lokal og regional forvaltningsmyndighet knyttet til bruken og utnyttelsen av nasjonalparkene og randsonene. Ansvarliggjøre staten i forhold til oppfølging av verneformål Utvikling av et gjennomarbeidet kompetanseprogram/sertifisering med tanke på utdanning av guider, turistverter og servicepersonell til reiselivsnæringen. Profileringsprogram for fjellregionen med internasjonal markedsføring av Top of mountains og egen nettportal Riksveg over Valdresflya utvikles til å få status som nasjonal turistveg Utvikling av produkter og konsepter som kan bidra til økt verdiskaping og fremtidig sikring av fjellregionens mange og rike kulturminner/kulturlandskap. Produktutvikling med utgangspunkt i ulike typer opplevelses- og aktivitetsferie i nasjonalparkene og randsonene 5.3 Nær-Oslo-perspektivet Visjon Bærekraftig utvikling og attraktive bomiljøer Nær-Osloregionen omfatter i denne sammenheng omfatter følgende kommuner og fylkeskommuner: Hadeland: Lunner, Gran og Jevnaker Akershus: Oslo, Nittedal og Nannestad Buskerud: Ringerike og Hole 20

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

OPPLAND FYLKESPLAN 2005-2008 REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005

OPPLAND FYLKESPLAN 2005-2008 REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 Mulighetenes OPPLAND FYLKESPLAN 2005-2008 REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 Oppland fylkeskommune Side 2 SAMARBEIDSPARTNERE Innovasjon Norge Fylkesmannen i Oppland aetat Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Lillehammer

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Regional plan for Hadeland

Regional plan for Hadeland Regional plan for Hadeland 2014 2021 Behov for ny regional plan Siden tidligere planer er gamle, og handlingsprogram i stor grad gjennomført, har det i lengre tid vært behov for å oppdatere det regionale

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Godkjent av styringsgruppen 14. Mai 2007 SNP Kongsvinger 2008 2011 Vi ønsker å: Sette fokus på næringsutvikling og næringspolitikk Målrettet innsats for

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter Pellestova 29.09.15 kl 11.00 14.00 4 minutter om lokal verdiskaping, hinder, nasjonale interesser som skal ivaretas, lokal samfunnsutvikling,

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Strategisk plan for Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal

Strategisk plan for Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal Strategisk plan for Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal 2013 2015 Vedtatt i Regionrådet 07.12.2012 FORORD Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal vedtar en strategisk plan for arbeidet i 2013-2015. Planen skal rulleres

Detaljer

Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015

Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015 Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015 Satsingsområder Hva er gjennomført Hva gjenstår Ansvar 1. NÆRINGSUTVIKLING Midt-Buskerud skal fremstå som en attraktiv region

Detaljer

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om?

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? Avslutningskonferanse for REGUT Distriktskommisjonens utfordringer til regionalforskerne Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? v/johan Petter Barlindhaug Leder av Distriktskommisjonen

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Arbeidsutkast Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Hensikt Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2026 Sluttsituasjon

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet. Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet. Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer Lillehammer og Gudbrandsdalen Utviklingsprogram for byregioner

Detaljer

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Nord-Aurdal Sør-Aurdal Etnedal VALDRES I OPPLAND Regional prosess Regionrådet (etablert i 1964) Pilot

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Detaljer