Saksliste Vedtakssaker 01/17 Godkjenning av innkalling 3 02/17 Møtebok frå utdanningsutvalet /17 Årsrapport for 2016 og plan for

Transkript

1 Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget Dato: Sted: AR 401 Notat:

2 Saksliste Vedtakssaker 01/17 Godkjenning av innkalling 3 02/17 Møtebok frå utdanningsutvalet /17 Årsrapport for 2016 og plan for /17 Møteplan for studieåret /17 Retningslinjer for akkreditering og tilsyn - underveisrapport 26 06/17 Deling av emne på Institutt for kultur- og språkvitenskap 38 07/17 Orienteringssaker 42 08/17 Eventuelt 46 Orienteringssaker

3 Denne behandlingen har ingen saksfremlegg.

4 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 02/17 Møtebok frå utdanningsutvalet Saksnr: 15/ Møtedag: Saksansvarleg: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Informasjonsansvarleg:Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Dokument i saka: Møtebok frå utdanningsutvalet 16. november 2016 Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet godkjenner møtebok frå 16. november Stavanger, Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Sakshandsaming: Eilef Johan Gard seniorrådgiver 1

5 Møtebok Utval: Stad: Dato: Utdanningsutvalet AR-T kl. 9:00-11:30 Fylgjande faste medlemer møtte: Bjørheim, Jonas Brun, Eric Christian tom sak 40 Hoff, Lene Katrine Husebø, Dag tom sak 40 Melberg, Jorunn Nielsen, Marit Aamodt Oftedal, Bjørg Frøysland Sjøberg, Jørgen Fylgjande hadde meldt forfall: Hauken, Håkon Knutsen, Ketil Selvik, Jon Tømmerås Trulsen, Stine Fylgjande varamedlmer møtte: Jan Terje Kvaløy Marte Mæland Observatørar med talerett: Faret, Elisabeth Kolstrup, Gitte Sekretariat: Veslemøy Hagen Eilef J. Gard Kristofer Henrichsen Birgitte Tysdal frå IGIS var innkalla til sak 36/16. Møtet vart leia av Dag Husebø. Veslemøy Hagen tok over frå sak 41/16. UiS, 23. November 2016 Side 1

6 Saksnr. Innhald U.off. UU 33/16 Godkjenning av innkalling UU 34/16 Møtebok frå utdanningsutvalet 21. september / UU 35/16 Akkreditering av tre masterstudier ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 15/ UU 36/16 Femårig master i grunnskulelærarutdanning, trinn 1-7 og / UU 37/16 Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) - høring UU 16/ UU 38/16 Endring i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS 16/ UU 39/16 Plan for utvalet sitt arbeid / UU 40/16 Tema for strategisak i februarmøtet 15/ UU 41/16 Endring av namn på master i sjukepleie med spesialiseringar i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie 15/ UU 42/16 Andre orienteringssaker 15/ UU 43/16 Eventuelt Side 2 Arkivnr.

7 UU 33/16 Godkjenning av innkalling Vedtak: Innkalling og sakliste er godkjent. UU 34/16 Møtebok frå utdanningsutvalet 21. september 2016 Saksnr: 15/ Møtedag: Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Dokument i saka Møtebok frå utvalet sitt møte 21. september Vedtak: Utdanningsutvalet godkjenner møtebok frå 21. september UU 35/16 Akkreditering av tre masterstudier ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Saksnr: 15/ Møtedag: Saksansvarlig: Veslemøy Hagen Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen Utdanningsdirektøren innleia i saka og ga honnør til fakultetet for å ha gjort eit godt arbeid med søknadene. Utdanningsdirektøren har i saksframlegget peika på mindre ting i planane, og har stilt nokre spørsmål til læringsutbytteformuleringane. Ho har også lagt fram forslag til endring i namn på master i miljø, energi og samfunn. Saka inneheldt søknad om akkreditering av tre masterprogram ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet. Programma vart handsama kvar for seg i møtet. Master i miljø, energi og samfunn Side 4 i søknaden: «Studenter vil bli involvert etter hvert i det videre arbeidet med utforming av masteren. Det vil bli gjennomført samtaler med studentrepresentanter fra eksisterende relevante mastere ved UiS.» Studentar frå bachelorprogram kan også gjerne verta bedne om innspel til vidareutvikling av studiet. Fylgjande setning på side 7 i søknaden må vurderast på nytt: «Søkere med andre typer utdanningsbakgrunn vil bli vurdert av opptakskomiteen. Komiteen vil legge vekt på å oppnå tverrfaglighet i studentgruppen, og det kan bli aktuelt med særskilte vurderinger for å oppnå dette målet.» Det er problematisk å stilla slike krav til opptaket. Med utgangspunkt i at dette er eit tverrfagleg program, vart det spurt om det er tilrettelagt for å kunna ta forkurs for studentar som ikkje har alle faga som masteren inneheld. Master i rus og psykiatri Utvalet ber om at fylgjande formulering i søknaden (side 10) vert endra: «Gjennomført mastergrad kvalifiserer til å søke opptak på PhD-studier», slik at det vert presisert at fullført master kan gje grunnlag for opptak på ph.d.-studier. Side 3

8 Master i helsesøsterfag Utvalet hadde ingen serlege kommentarar til dette programmet. Det vart elles kommentert at ingen av læringsutbyteformuleringane i programma inneheldt krav til digital kompetanse. Utvalet drøfta om digitalisering bør vera med i krav til akkreditering. Det vart her helde fram at det skjer mykje i ulike utdanningar når det gjeld digitalisering, og at det må handla om relevans. Vidare vart det peika på at biblioteket må verta spurt om ressursbehov når nye program skal starta opp. Ein diskusjon med biblioteket kan setja i gong ein diskusjon som fagmiljøet kan ha nytte av. Vedtak: a) Utdanningsutvalget akkrediterer Master in Energy, Environment and Society, og tilrår universitetsstyret å etablere studiet med oppstart høsten Fullført og bestått utdanning gir graden Master in Energy, Environment and Society. b) Utdanningsutvalget akkrediterer Master i rus og psykisk helsearbeid/ Master in Substance Use and Mental Health Work, og tilrår universitetsstyret å etablere studiet med oppstart høsten Fullført og bestått utdanning gir graden master i rus og psykisk helsearbeid/ Master in Substance Use and Mental Health Work. c) Utdanningsutvalget akkrediterer Master i helsesøsterfag/ Master in Public Health Nursing, og tilrår universitetsstyret å etablere studiet med oppstart høsten Fullført og bestått utdanning gir graden master i helsesøsterfag/ Master in Public Health Nursing. UU 36/16 Femårig master i grunnskulelærarutdanning, trinn 1-7 og 5-10 Saksnr: 15/ Møtedag: Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Utvalsleiar og utdanningsdirektøren innleia kort i saka og rosa institutt og fakultet for eit godt arbeid på kort tid. Utvalsleiaren peika på at det digitale aspektet er skrive inn, både som kommunikasjonsreiskap og som dugleik, og rosa samtidig fakultetet for å ha inngått utvekslingsavtalar med ECIU-medlemer. Dei vedlagde programme vert akkrediterte etter gjeldande regelverk. Ved utløpet av 2018 skal alle masterprogram førast i samsvar med nye akkrediteringsreglar. Utvalet slutta seg til kommentarane frå leiar og utdanningsdirektøren og gjorde fylgjande Vedtak: a) Utdanningsutvalet akkrediterar master i grunnskulelærarutdanning for trinn 1-7. Det engelske namnet er Master in Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 1 7. Studiet vert gjennomført på både heiltid og deltid og gir 300 studiepoeng. Fullført og bestått utdanning gir rett til graden master. Utdanningsutvalet tilrår styret å etablera studiet med oppstart hausten 2017 b) Utdanningsutvalet akkrediterar master i grunnskulelærarutdanning for trinn Det engelske namnet er Master in Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years Studiet vert gjennomført på heiltid og gir 300 studiepoeng. Fullført og bestått utdanning gir rett til graden master. Utdanningsutvalet tilrår styret å etablera studiet med oppstart hausten Side 4

9 UU 37/16 Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) - høring UU Saksnr: 16/ Møtedag: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Saksansvarlig: Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen Utdanningsdirektøren innleia. Ein har ikkje lagt fram forslag til uttale frå utvalet, men ber om kommentarar til nokre problemstillingar. Utvalet hadde fylgjande innspel til høyringssvar frå UiS: Forskrifta må still krav til institusjonen, og ikkje berre til fagmiljøa. Vert ein for strame i akkrediteringskrava kan ein stå i vegen for innovasjon. Krava kan verta for strenge på programnivå. Kva er det som skaper kvalitetskultur? Er det krav eller tilretteleggjing? Det er institusjonen som må møta krava. Studieleiarordning er vanskeleg og er potensielt konfliktfylt. Kva betyr det å vera studieleiar? Fylgjer det med ressurser og myndighet? Kva dokumentasjon skal skaffast fram? Programevalueringar er ein ting, men korleis kan det kvantifiserast? I den nye forskrifta vert merksemda flytta frå å driva eit kvalitetssystem til å ansvarleggjera fagmiljøa på å vera merksam på kvalitetsarbeidet. Dokumentasjonskrava skal ikkje vera andre enn kvalitetskrava. Det er viktig at nokon som sit tett på studia har eit vitskapleg mandat. Ein vitskapleg tilsett studieleiar møter studentane og kollegene. Korleis kan mandatet til studieleiarar unngå å koma i konflikt med mandatet til instituttleiar? Å gå frå system og kontroll til at fagmiljøa skal vera sjølvgåande, er positivt. Men krava til dokumentasjon er ikkje klare. Ein kan risikera at mange institusjonar brukar mykje ressurser på ting som ikkje nyttar. Eit tiltak kan vera å tilby workshops og seminar om korleis ein får det til, gjerne som samarbeid med fleire institusjonar. Fagleg leiing er veldig viktig og sentralt på alle nivå. Det må avklarast kva som ligg til det enkelte nivået. Det må ikkje berre vera administrativt. Detaljstyring av faglærar og faglærar sitt forskingsfelt og relevans for undervisinga kan verka avgrensande. Universitetet bør problematisera det føreslegne kravet om gjennomføring på programnivå. Vedtak: Utdanningsutvalget ber om at utvalgets innspill tas med i universitetets høringsuttalelse UU 38/16 Endring i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS Saksnr: 16/ Møtedag: Saksansvarlig: Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Utdanningsdirektøren innleia i saka. Det vil skje ei innfasing av ny praksis for internasjonalt opptak, fyrst ved det humanistiske fakultetet. Der er juridiske og kommunikasjonsmessige problemstillingar som må avklarast. Utdanningsdirektøren vil koma tilbake til saka og føreslår at gjeldande formulering vert ståande. Vedtak: 2 i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS tilføyes ny litra g) For opptak til engelskspråklige masterstudier, hvor det foreligger en opptaksramme for både lokalt opptak og for internasjonalt opptak, må kandidater som ikke har norsk personnummer søke internasjonalt opptak. Kandidater med norsk personnummer, samt nordiske statsborgere med utdanning fra nordiske land, søker lokalt opptak. Side 5

10 UU 39/16 Plan for utvalet sitt arbeid 2017 Saksnr: 15/ Møtedag: Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Vedtak: Utdanningsdirektøren tek innspel frå utvalet med i utarbeiding av endeleg framlegg til plan for utvalet sitt arbeid i Planen vil verta lagt fram for utvalet sitt møte 15. februar. UU 40/16 Tema for strategisak i februarmøtet Saksnr: 15/ Møtedag: Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Utvalsleiar innleia til saka. Ein har diskutert om utvalet også skulle føra strategiske diskusjonar, og denne saka handlar om kva slike diskusjonar skal vera. Utvalet slutta seg til framlegget frå utdanningsdirektøren, og ga også innspel til innhald i møtet 15. februar. Utdanningsdirektøren og utvalsleiar fylgjer opp saka. Vedtak: Utdanningsutvalet støttar forslaget til tema og ber utdanningsdirektøren førebu møtet 15. februar, med dei innspela som kom fram i møtet. UU 41/16 Endring av namn på master i sjukepleie med spesialiseringar i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie Saksnr: 15/ Møtedag: Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Utdannigsdirektøren innleia kort i saka. Vedtak: Utdanningsutvalet tilrår universitetsstyret å endra namn på master i sykepleie med spesialiseringar i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie til master i spesialsykepleie med spesialiseringar i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie med verknad frå studieåret Side 6

11 UU 42/16 Andre orienteringssaker Saksnr: 15/ Møtedag: Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Utdanningsdirektøren orienterte. a) Høring av utkast til forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisning til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Vedlegg 1. Dette er ei formalisering av ei sak som er gjennomført. b) Prosjektet digital eksamen. Vedlegg. c) Studiebarometeret. Munnleg orientering ved utdanningsdirektøren. d) Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Rundskriv fra Kunnskapsdepartementet. Vedlegg. Vedtak: Utdanningsutvalet tek sakene til orientering. UU 43/16 Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt. Side 7

12 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 03/17 Årsrapport for 2016 og plan for 2017 Saksnr: 15/ Møtedag: Saksansvarleg: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Informasjonsansvarleg:Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Dokument i saka Årsrapport for utdanningsutvalet for 2016 med plan for 2017 (vedlegg a) UU 46/15 Plan for 2016 (vedlegg b) Kva saka gjeld Det skal fastsetjast rapport for utdanningsutvalet sitt arbeid i 2016 og plan for utvalet sitt arbeid i Bakgrunn Planlegging og rapportering av arbeid med studiekvalitet og kvalitetssystem er ein del av institusjonen si heilskaplege planlegging og verksemdsoppfylging (PVO-prosessen). Planen for arbeidet i 2016 vart fastsett av utvalet i november Utvalet handsama utkast til plan for 2017 i møte 16. november og gjorde vedtak om at endeleg plan skal fastsetjast i møtet 15. februar. Rapport frå arbeidet i utvalet 2016 Utdanningsdirektøren legg med dette fram rapport for utvalet sitt arbeid i Rapporten tek utgangspunkt i planen som vart vedteken i november 2015 (UU 46/15). Den byggjer i all hovudsak på møtebøkene frå utvalet i tillegg til referatet frå fellesseminaret for UU og LU. Planen for 2016 vart vedteken av utgåande utval, og har vore gjennomført av det nye utvalet som begynte funksjonstida si 1. januar I tillegg til at utvalet sitt plan- og rapporteringsarbeid er ein del av planlegging og verksemdsoppfylging ved UiS, er planlegging og rapportering i seg sjølv viktig for utvalet sitt arbeid med kvalitet. Mandatet og årshjulet gir overordna og langsiktige føringar for utvalet sitt arbeid. Årsplanen er ei operasjonalisering av desse føringane, og eit styringsverktøy som utvalet har pålagt seg sjølv å fylgja. Rapporten vil syna i kor stor grad planen er oppnådd. Utvalet skal justera arbeidet og sakene sine etter årsplanen i løpet av året. Utvalet kan revidera planen i løpet året, dersom det syner seg trong for det. Årsrapporten for 2016 gir eit oversyn over saker som utvalet har arbeidd med i løpet av året. Framlegg til utvalet si eiga vurdering er gitt i sjølve rapporten. Forslag til vedtak: a) Utdanningsutvalet fastset rapport for b) Utdanningsutvalet fastset plan for c) Rapport og plan vert sendt til AØV som utvalet sitt innspel til PVO-prosessen. Stavanger, Veslemøy Hagen Eilef J. Gard utdanningsdirektør sakshandsaming Dokumentet er godkjent elektronisk. 1

13 Vedlegg UU 03/17 a) Utdanningsutvalet ved Universitetet i Stavanger (UU) Årsrapport 2016

14 Vedlegg UU 03/17 a) 1. Om rapporten Føremål med rapporten Utvalet sin årsrapport vert oversend til styret og har som føremål å formidla: sentrale trekk i utdanningsutvalet sitt arbeid med utdanningskvalitet og utdanningsstrategi1 i 2016, dei vurderingane på eit overordna nivå som utvalet gjer seg vedkomande arbeid med utdanningskvalitet, kva overordna prioriteringar og tiltak knytt til utdanningskvalitet og utdanningsstrategi utvalet har fastsett for 2017 og vidare framover2. Rapporteringa går inn i universitetet sin planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess (PVOprosessen)3. Innhald i rapporten Årsrapporten rapporterar arbeid og resultat av arbeidet med utdanningskvalitet på institusjonsnivå, med utgangspunkt i det mandatet styret har gitt om utdanningskvalitet. Årsrapporten omfattar fylgjande kapittel og vedlegg: Kapittel 1: Om rapporten. Kapittel 2: Utvalet sitt arbeidsområde, arbeidsform, samansetjing og funksjonsperiode. Kapittel 3: Prioriterte arbeidsområde for arbeid med utdanningskvalitet i 2016 med eit oversyn over arbeid som utvalet har utført på det enkelte planpunktet i Kapittel 4: Utdanningsutvalet si vurdering av resultata som er oppnådde i 2016 og trong for vidareføring i Årsrapporten har fylgjande vedlegg: Vedlegg 1: Mandat for utdanningsutvalet. 1 Jmf mandatet til utvalet. Jmf Studietilsynsforskriften og mandatet til utvalet. 3 Jmf UiS Økonomi håndbok > Plan-, budsjett- og virksomhetsoppfølging > Plan-, budsjett og virksomhetsoppfølging 2 Årsrapport utdanningsutvalet Side 2

15 Vedlegg UU 03/17 a) 2. Utvalet Kapittel 2 gir eit kort oversyn over arbeidsområde og samansetjing for utdanningsutvalet i kalenderåret Utvalet sitt arbeidsområde Utdanningsutvalet er oppretta av styret for å utvikla Universitetet i Stavanger som utdanningsinstitusjon og verka som rådgjevande organ for styret i utdanningsstrategiske spørsmål. Til dette høyrer også utvikling av studieporteføljen. Utvalet sitt mandat og eigen plan for perioden gir rammene for arbeidet. Både utdanningsutvalet og læringsmiljøutvalet har arbeid med kvalitet i studia integrert i mandata sine. Utdanningsutvalet sitt arbeid med kvalitet rettar seg hovudsakleg mot innhaldet i studia, medan læringsmiljøutvalet sitt arbeid med kvalitet i hovudsak rettar seg mot omgjevnadene til studia. Det ligg til utdanningsutvalet å akkreditera og reakkreditera studia medan kvalitets- og læringsmiljøutvalet er tillagt å gjennomføra ei systematisk oppfylgjing av læringsmiljøet. 2.2 Samansetjing Rektor oppnemner medlemmer og varamedlemmer til utdanningsutvalet, som har fylgjande sammensetjing: Prorektor (leiar) 3 prodekanar for undervising 2 representantar for det vitskaplege personalet 1 representant for det studieadministrative personalet 4 studentrepresentantar 1 ekstern representant Leiar for UiS EVU og representant for universitetsbiblioteket møter med talerett. Alle medlemmene, bortsett frå studentrepresentantane har personlege varamedlemmer. Utvalet hatt fylgjande medlemmer i 2016: Magne Bartlett (studentrepresentant, vår) Sindre Bjørheim (studentrepresentant, vår) Jonas Bjørheim (studentrepresentant, haust) Eric Christian Brun (prodekan, haust) Håkon Hauken (studentrepresentant haust) Sigbjørn Hervik (prodekan, vår) Dag Husebø (prorektor og leiar) Lene Katrine Hoff (studieadministrativ representant) Eva Hærem (prodekan, vår) Anine Klepp (studentrepresentant, vår) Ketil Knutsen (vitskapleg representant) Jorunn Melberg (prodekan) Marit Aamodt Nielsen (ekstern representant) Årsrapport utdanningsutvalet Side 3

16 Vedlegg UU 03/17 a) Bjørg Frøysland Oftedal (prodekan, haust) Jon Tømmerås Selvik (vitskapleg representant) Jørgen Sjøberg (studentrepresentant) Stine Trulsen (studentrepresentant haust) Gitte Kolstrup (universitetsbiblioteket) Elisabeth Faret (UiS EVU) Gjennom 2015 har utdanningsutvalet helde fire møte (to i vårsemesteret og to i haustsemesteret) og eitt fellesseminar med læringsmiljøutvalet, etter ein møteplan som har vore koordinert med LU sin møteplan og styret sin møteplan. Arbeidet i utvalet vert utført i og mellom møta av utvalet sine medlemmer og sekretariat. 2.3 Utvalet sin funksjonsperiode Utvalet sin funksjonsperiode fylgjer rektorvalet. På grunn av dei pågåande fusjonssamtalane med Høgskulen i Stord og Haugesund våren 2015, vart funksjonstida til rektor og styre, og dermed også til utdanningsutvalet, forlenga til 31. desember Det nye utvalet begynte funksjonstida si 1. januar Prioriterte arbeidsområde for arbeid med utdanningskvalitet i 2016 Utdanningsutvalet sin plan for arbeid med utdanningskvalitet i 2016 vart vedteken i utvalet sitt møte 11. november 2015 og er organisert under desse hovudområda: 1) arbeidet med studiekvaliteten, 2) kommunikasjon med andre utval, einingar, tilsette og studentar, 3) utvalet som rådgjevande organ i strategisaker og 4) opplæring av nye medlemer. Den fylgjande rapporten er sett opp med utgangspunkt i hovudområda. For kvart hovudområde fylgjer utvalet si rapportering under kvart underpunkt. 1) Arbeidet med studiekvaliteten Tiltak: Revidera og utvikla retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid, inkludert tilsyn med studier. «Utdanningsdirektøren oppnemnde i januar ei arbeidsgruppe som hadde fylgjande mandat: Arbeidsgruppa skal gjennomgå gjeldande retningsliner for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger og føreslå revidering og utvikling av desse med omsyn til - tilsyn av studier - revidering av akkreditering - avvikling av studier Arbeidsgruppa skal også - greia ut kva som inngår i studia sitt innhald, omfang, relevans og nivå - føreslå rolle- og ansvarsdeling i tilsynsarbeidet Årsrapport utdanningsutvalet Side 4

17 Vedlegg UU 03/17 a) Arbeidsgruppa leverer rapport med forslag til utdanningsdirektøren innan 29. april, for framlegg i utvalet sitt møte 25. mai.» NOKUT hadde varsla at forslag til revidert Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning skulle koma på høyring i løpet av våren. Då denne ikkje kom før i september, kunne ikkje arbeidsgruppa levera innan fristen som var sett i mandatet. Gruppa gjorde likevel eit viktig grunnlagsarbeid. Forskrifta kom på høyring i september med svarfrist 9. desember. Utdanningsdirektøren ga gruppa nytt mandat og denne tok opp igjen arbeidet med revisjon av retningslinene i november. Vidareutvikling av kvalitet i studieprogram. Utvalet sitt arbeidet med vidareutvikling av kvalitet i studieprogram er i hovudsak knytt til utvikling og fastsetjing av retningsliner og standardar for kvalitet (sjå ovanfor). Utvalet - handsama i 2016 fleire andre saker som vedrører studiekvalitet: Revisjon av eksamensforskrifta og anna regelverk for gjennomføring av eksamen. Råd om revisjon av kvalitetssystemet Innspel til stortingsmelding om kvalitet Høyringssvar om forslag til ny studietilsynsforskrift Gje råd og veiledning i institusjonen om studier og studieportefølje. Utvalet handsama i 2016 søknader om akkreditering av seks masterprogram: - Nordic Master in Social Work and Welfare - Internasjonal master i miljø, energi og samfunn/international Master in Energy, Environment and Society - Master i rus og psykisk helsearbeid, Master in Substance Use and Mental Health Work - Masterutdanning i helsesøsterfag, Master in Public Health Nursing - Femårig master i grunnskulelærarutdanning trinn Femårig master i grunnskulelærarutdanning trinn 5 10 Utvalet hadde serleg fokus på internasjonalisering i desse sakene, i tillegg til dei generelle kvalitetskrava som gjeld for akkreditering. Sak om studieportefølje stod på saklista i septembermøtet. Utvalet ga råd til styret om opptak og dimensjonering av studier for ) Kommunikasjon med andre utval, einingar, tilsette og studentar Tiltak: Vidareutvikla og styrkja samarbeidet mellom dei sentrale utvala (utdanningsutvalet, læringsmiljøutvalet og forskingsutvalet). Læringsmiljøutvalet og utdanningsutvalet fortsette også i 2016 samarbeidet i saksførebuing og sakshandsaming. Møta har vorte heldne påfylgjande dagar. Samarbeidet har vore konsentrert om læringsmiljøutvalet og utdanningsutvalet, då det er desse utvala som fyrst og framst arbeidar med utdanningane. Det har ikkje vore saker knytt til forskingsutdanningane i 2016, og såleis har det heller ikkje vore eit nært samarbeid med forskingsutvalet. Årsrapport utdanningsutvalet Side 5

18 Vedlegg UU 03/17 a) Vidareutvikling av arbeidsformer og digital saksflyt. Sakshandsaminga har også i 2016 gått i retning av meir digitalisering, serleg med forenkling av utsending og publisering av sakene via ansatt.uis.no. Ennå står ein del igjen for å nå full digitalisering når det gjeld saksflyt fram mot handsaming utvalet. Vidareføra og vidareutvikla fellesseminar for dei to utvala. Fellesseminaret for dei to utvala vart arrangert 14. september. Tema var ulike perspektiv på utdanningskvalitet, sett frå student, lærar og institusjonsleiar sine ståstader. Fellesseminaret har vorte arrangert fleire år, og synest å ha funne ei form som fungerar godt som fellesarena for dei to utvala. Vidareutvikla informasjon og kommunikasjon på nett vedkomande utvalet. Nettsida for utvalet på ansatt.uis.no har vorte endra med sikte på å gjera det enklare å finna saker og informasjon om utvalet. Tilgang til sakene på student.uis.no er ikkje på plass. Utarbeida ein «forretningsorden» for utvalsarbeidet. Utvalet vedtok utvalsreglement i fyrste møtet i Reglementet gjev reglar for saksførebuing, innkalling, møteorden, møteleiing m.m. 3) Utvalet som rådgjevande organ i strategisaker Tiltak: Vidareutvikla UU som strategisk aktør og rådgjevande organ. I det arbeidet som er sett i gong med revisjon og utvikling av retningsliner for studieprogramarbeid, ligg det eit forslag om at utvalet som rådgjevande organ i strategisaker vil verta tydlegare. Dei faglege vurderingane i etablering av nye studier og i gjennomgang av studieporteføljen skal liggja hjå fagmiljøa og vil vera fakultetet sitt ansvar. Utdanningsutvalet skal vurdera kvaliteten i arbeidsprosessane og vurdera studia opp mot institusjonen sin strategi, trong for studiet og økonomiske konsekvensar, og gje råd om dette til styret. 4) Opplæring av nye medlemer Tiltak: Vidareutvikla og gjennomføra opplæringstilbod for nye medlemmer i utvala. Kurs for nye medlemer i utvalet vart gjennomført for andre gong, same dag som fellesseminaret 14. september. Kurset hadde vorte vidareutvikla basert på erfaringar og tilbakemeldingar i Tema som vart tekne opp var m.a. rollene til utvala, studentane si rolle i utvala og mandata til utvala. I tillegg var der ein del der medlemene fekk gjera seg kjende med aktuelle saker og høve til å diskutera korleis ein ville nærma seg slike saker som utvalsmedlem. Årsrapport utdanningsutvalet Side 6

19 Vedlegg UU 03/17 a) 4. Utdanningsutvalet si vurdering av resultata som er oppnådde i 2016 og trong for vidareføring i 2017 Det fyrste hovudområdet: Arbeidet med studiekvaliteten, er eit grunnleggjande og stadig pågåande ansvar for utdanningsutvalet. Tiltaket om revisjon og utvikling av retningsliner for utvikling, etablering og tilsyn med studier vart sett i gong i 2016, og vil verta vidareført i Utvalet vil også i 2017 handsama saker om utvikling av studieporteføljen, inkludert akkreditering av studier. I desse sakene kan utvalet sikra at kvalitetskrava som er sette vert konkretiserte inn i det enkelte studiet. Nye retningsliner skal gje gjera det tydelegare korleis utvalet kan oppfylla mandatet sitt på dette området. Det andre hovudområdet: Kommunikasjon med andre utval, einingar, tilsette og studentar er oppfylt på fleire av tiltakspunkta. Samarbeidet med læringsmiljøutvalet fungerar godt, fellesseminaret har funne ei god form og tek opp relevante saker og problemstillingar. I 2017 må digital saksflyt og kommunikasjon vidareutviklast. Dette handlar også om tilretteleggjing av verktøy for auka digitalisering. Utvalet sine nettsider må publiserast på student.uis.no. Det vil verta arrangert to fellesseminar for utvala i 2017: eitt 15. februar og eitt september. Det tredje hovudområdet: Utvalet som rådgjevande organ i strategisaker er i stor grad oppfylt gjennom at utvaket gir råd til styret i utvikling av studieportefølje. Utvalet har også gitt innspel til høyringar i saker som vedkjem utdanningskvalitet. Det bør vurderast korleis utvalet kan styrkja og vidareutvikla denne delen av mandatet sitt. Det fjerde hovudområdet: Opplæring av nye medlemer har i stor grad vorte oppfylt i Dette vil verta vidareført i 2017, då det kvart år kjem nye studentrepresentantar inn i utvalet i tillegg til at samansetjinga elles også kan verta i løpet av funksjonstida til utvalet. Utdanningsdirektøren vil vurdera om og korleis opplæringstilbodet kan verta endå betre. Årsrapport utdanningsutvalet Side 7

20 Vedlegg UU 03/17 a) Plan for utvalet sitt arbeid i 2017 Arbeid med studiekvaliteten Studiekvaliteten er eit sentralt arbeidsområde for utdanningsutvalet. Med revidert forskrift for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (studiekvalitetsforskrifta) og ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høgare utdanning (studietilsynsforskrifta) vil utvalet ha eit serleg fokus på studie- og utdanningskvalitet i Tiltak: Revisjon av UiS sine retningsliner for studieprogramarbeid og fastsetjing av retningsliner for evaluering/tilsyn med studier. Starta tilsyn med eksisterande studier. Kommunikasjon med andre utval, einingar, tilsette og studentar Kommunikasjon med institusjonen, og serleg med fakulteta og med læringsmiljøutvalet, er eit område som også må vidareutviklast. Tiltak: Vidareutvikling av digitalisering av arbeidsprosessar. Utvalet som rådgjevande organ i strategisaker Utvalet skal i fylgje mandatet verka som rådgjevande organ for styret i utdanningsstrategiske spørsmål. Tiltak: Vurdera korleis utvalet kan vidareutviklast som rådgjevande organ for institusjonen for øvrig. Opplæring av nye medlemer Tiltak: Vidareutvikling og gjennomføring av kurs for nye medlemer i utvalet. Årsrapport utdanningsutvalet Side 8

21 Vedlegg UU 03/17 a) Mandat og sammensetning for utdanningsutvalget (UU) ved UiS Fastsatt av styret 3. desember 2015 Utdanningsutvalget er opprettet av styret for å utvikle Universitetet i Stavanger som utdanningsinstitusjon. Utvalget skal virke som rådgivende organ for styret i utdanningsstrategiske spørsmål, herunder utvikling av studieporteføljen. Utvalget skal bidra til at de krav NOKUT stiller til universitetet som selvakkrediterende institusjon oppfylles. Utdanningsutvalget koordinerer sitt arbeid med læringsmiljøutvalget. Universitetsdirektøren sørger for nødvendig sekretærhjelp til utvalget. Styret kan tillegge utvalget andre oppgaver. Utvalget utarbeider årlige planer for eget arbeid, og avgir årsrapport til styret om arbeidet utvalget har utført og de resultater arbeidet har gitt. Utdanningsutvalget skal I. Utvikling av studiene og studieporteføljen 1) Kunne ta initiativ til, og koordinere, strategisk utviklingsarbeid innenfor utdanningsvirksomheten ved universitetet. 2) Gi råd til styret i forskriftssaker. 3) Gi råd til styret i etableringssaker og andre saker som angår studieporteføljen basert på vurderinger av universitetets strategi, ressurssituasjon og totale studieportefølje. 4) Være orientert om utviklingen i nasjonal og internasjonal utdanningsstrategi og -politikk, herunder Bologna-prosessen, og på grunnlag av dette kunne gi råd om universitetets oppfølging. II. Utforming og gjennomføring av studiene 1) Fastsette retningslinjer for akkreditering av og tilsyn med institusjonens studier i tråd med gjeldende lover, forskrifter og universitetets strategi. 2) Akkreditere studier og sikre at disse oppfyller kravene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og standarder og kriterier gitt av NOKUT og universitetet. 3) Føre tilsyn med universitetets eksisterende studietilbud, og forestå revidering av akkreditering. 4) Fremme forslag om avvikling av studier dersom disse ikke holder tilfredsstillende kvalitet. 5) Fastsette andre felles regler og retningslinjer for institusjonens utdanningsvirksomhet. 6) Fastsette undervisningsterminer. 7) Fastsette unntak for emnestørrelse. Årsrapport utdanningsutvalet Side 9

22 Vedlegg UU 03/17 b) Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 46/15 Plan for Utdanningsutvalet 2016 Saksnr: 15/ Møtedag: Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Informasjonsansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Kva saka gjeld Det skal fastsetjast plan for Utdanningsutvalet sitt arbeid i Bakgrunn I fylgje institusjonen sin heilskaplege planlegging og verksemdsoppfylging (PVO-prosessen1) fylgjer perioden både for plandel og rapporteringsdel kalenderåret. For utvalet tyder dette at planen for arbeidet i 2016 vert fastsett av utvalet i fjerde kvartal 2015, medan rapporten for arbeidet i 2015 vert fastsett etter at kalenderåret 2015 er omme. Det har i denne valperioden for dei sentrale utvala vore arbeidd med å styrkja samarbeidet og klargjera arbeidsdelinga mellom Utdanningsutvalet og Kvalitets- og læringsmiljøutvalet, mellom anna gjennom fellesseminar. Ut frå mandata til dei to utvala kan KLU sitt arbeidsområde kort seiast å vera studia sine omgjevnader, medan det for UU sin del er studia sitt innhald. Utdanningsutvalet, saman med Kvalitets- og læringsmiljøutvalet, oppnemnde hausten 2014 ei arbeidsgruppe som skulle evaluera begge utvala sitt arbeid og funksjon. Rapporten frå arbeidsgruppa vart lagd fram i utvala i mai, og har vore fylgd opp i møta 16. september og 11. november. Tilrådingane i rapporten har fått konsekvensar når det framtidige arbeidet i utvalet skal planleggjast. Plan for arbeidet 2016 Prioriterte område (jfr dei fire måla i sak 44/15): - Arbeid med studiekvaliteten Kommunikasjon med andre utval, einingar, tilsette og studentar Utvalet som rådgjevande organ i strategisaker Opplæring av nye medlemer Arbeid med studiekvaliteten Revidera og utvikla retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid, inkludert tilsyn med studier. Vidareutvikling av kvalitet i studieprogram. Gje råd og veiledning i institusjonen om studier og studieportefølje. Kommunikasjon med andre utval, einingar, tilsette og studentar Vidareutvikla og styrkja samarbeidet mellom dei sentrale utvala (utdanningsutvalet, læringsmiljøutvalet og forskingsutvalet). Vidareutvikling av arbeidsformer og digital saksflyt. Vidareføra og vidareutvikla fellesseminar for dei to utvala. Vidareutvikla informasjon og kommunikasjon på nett vedkomande utvalet. Utarbeida ein «forretningsorden» for utvalsarbeidet. Utvalet som rådgjevande organ i strategisaker Vidareutvikla UU som strategisk aktør og rådgjevande organ. Opplæring av nye medlemer Vidareutvikla og gjennomføra opplæringstilbod for nye medlemmer i utvala. 1 Tidlegare PBR-prosessen (planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosessen) 1

23 Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet vedtek plan for utvalet sitt arbeid i Planen vert send til AØV som utvalet sitt innspel til PVO-prosessen (plandelen). Stavanger, Bjarte Hoem (sign) fung utdanningsdirektør Sakshandsaming: Eilef Johan Gard seniorrådgjevar 2

24 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 04/17 Møteplan for studieåret Saksnr: 15/ Møtedag: Saksansvarleg: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Informasjonsansvarleg:Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Bakgrunn Møteplanane for utdanningsutvalet og læringsmiljøutvalet har sidan 2014 vore samkøyrde for å gjera planleggjinga av arbeidet mellom dei to utvala lettare. Dette har også vore gjort for å styrkja utdanningsutvalet sitt strategiske arbeid i spørsmål knytt til utvikling av utdanningskvalitet koordinert med andre sentrale utval og styret ved UiS. Samarbeid mellom utvala har vist seg å vera lettare å få til når UU og LU sine møteplanar korresponderar godt med kvarandre og med styret sin møteplan. Styret skal i møte 9. februar fastsetja møteplan for studieåret I utdanningsdirektøren sitt framlegg til møteplan for UU og LU er det teke omsyn til denne planen. Møteplan Utdanningsdirektøren gjer framlegg om fylgjande møteplan for dei to utvala: Læringsmiljøutvalet Utdanningsutvalet Styret 23. august 2017 Fellesseminar for utvala (reserve) (reserve) Utdanningsdirektøren si vurdering Det vert lagt opp til eit innføringskurs for nye medlemmer i starten av haustsemesteret, før det fyrste møtet i utvala. I fylgje årshjulet for utvalet (UU sak 15/14) skal det arrangerast fellesseminar for UU og LU i august/september. Dei siste to åra har kurset vorte lagt til same dag som seminaret, med kursdelen om føremiddagen og fellesseminaret om ettermiddagen etter en felles lunsj. Utdanningsdirektøren ser at utvala har gjort gode erfaringar med ei slik ordning, og føreslår å vidareføra denne også for komande studieår. Eit detaljert program for kurset og fellesseminaret vert lagt fram for utvala i mai. Fristen for akkreditering av nye studieprogram i UU er i gjeldande regelverk 1. oktober, og for etablering i styret 1. november. Med eit møte i UU 13. september og styremøte 5. oktober er ein godt innføre desse fristane Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet vedtek møteplan for studieåret i samsvar med utdanningsdirektøren sitt framlegg. 1

25 Stavanger, Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Sakshandsaming: Eilef Johan Gard seniorrådgjevar Saka er godkjend elektronisk 2

26 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 05/17 Retningslinjer for akkreditering og tilsyn - underveisrapport Saksnr: 15/ Møtedag: Dokumenter i saken: Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Prosedyre for utvikling og søknad om akkreditering og etablering av studier ved UiS utkast februar 2017 Retningslinjer og prosedyrer for tilsyn med studiene ved UiS utkast februar 2017 Studietilsynsforskriften etter vedtak i NOKUTs styre 3. februar 2017 Det vises til sakene UU 5/16, UU 19/16 og UU 40/16. Som utdanningsutvalget er kjent med, har utdanningsdirektøren bedt en arbeidsgruppe revidere retningslinjer og prosedyrer for akkreditering og etablering av studier samt å utarbeide retningslinjer og prosedyrer for tilsyn med akkrediterte studier. Til grunn for arbeidet ligger det nye nasjonale regelverket i form av forskrift for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning og forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. Utkast til prosedyrer for akkreditering og etablering og utkast til prosedyrer for tilsyn ligger vedlagt. Det vil bli gitt en gjennomgang av status for arbeidsgruppens arbeid med retningslinjer og prosedyrer i seminardelen av utdanningsutvalgets møte. Studietilsynsforskriften ble fastsatt av NOKUTs styre 3. februar 2017, lenke er vedlagt. Det blir gitt en kort presentasjon av forskriften i sin endelige form i seminardelen av møtet. Når studietilsynsforskriften nå er vedtatt og studietilsynsforskriften dermed også gjort gjeldende, tar utdanningsdirektøren sikte på at nytt regelverk for UiS legges fram for utdanningsutvalget i aprilmøtet. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget tar saken til orientering. Stavanger, Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Saksbehandler: Kristofer Rossmann Henrichsen, seniorrådgiver Eilef Johan Gard, seniorrådgiver 1

27 Retningslinjer og prosedyrer for tilsyn med studiene ved UiS Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger skal føre tilsyn med studiene i henhold til Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) og Forskrift om tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Tilsyn med universitetets studier Det skal føres tilsyn med universitetets studier. Hensikten med ordningen er: Å ivareta og videreutvikle kvaliteten i studiene gjennom kontinuerlig og systematisk kvalitetsutvikling. Å tilse at o studiene oppfyller akkredideringskriteriene i studiekvalitetsforskriften, studietilsynsforskriften og universitetets eget regelverk. o studienes akkreditering revideres. Å møte kravene i det nasjonale regelverket om at o institusjonene jevnlig skal kontrollere om studiene oppfyller de nasjonale og eventuelle institusjonsspesifikke krav. o at kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studiene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Tilsyn med gradsstudiene på bachelor-, masternivå. Utdanningsutvalget har ansvar for at det gjennomføres tilsyn i universitetes gradsstudier og gir retningslinjer for tilsynet. Dekan kan fastsette utfyllende retningslinjer. Tilsynets innhold Tilsynet består av - en sakkyndig evaluering - en egenevaluering - revidering av akkreditering - fastsetting av plan for kvalitetsutvikling Tilsynskalender Det føres tilsyn med studiene normalt hvert 6. år, minimum hvert 8. år. Utdanningsutvalget utarbeider, etter tilrådning fra dekan, årlig plan for hvilke studier som det skal føres tilsyn med. Studier kan tas opp til tilsyn utenom fastsatt plan dersom det oppstår behov for hendelsesbasert tilsyn eller når fagmiljøet selv ønsker at det iverksettes. Avvik fra fastsatt plan skal alltid bygge på en tilrådning fra dekan. Tilsyn med andre studier Dekan har ansvar for at det føres tilsyn med fakultetets årsstudier og øvrige studier, herunder videreutdanningene, når disse ikke er omfattet av tilsyn med 1

28 gradsstudiene. Tilsynet gjennomføres etter mønster av tilsynet med gradsstudiene og etter retningslinjer og kalender fastsatt av dekan. Periodisk evaluering Studiekvalitetsforskriftens 3-9(1) fastsetter at revidering av akkreditert studium skal baseres på på en evaluering foretatt av sakkyndige. Forskriftens 2-1(2) pålegger institusjonene å gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene. Periodisk studieevaluering utgjør et hovedelement og er en fast aktivitet i tilsynsordningene. Gjennomføring av evalueringen Periodisk evaluering skal omfatte en sakkyndig rapport og studiets egenevaluering. Evalueringen skal gjennomføres slik at den er egnet til å avdekke eventuelle mangler i forhold til akkrediteringskriterier og akkrediteringsnivå. På grunnlag av evalueringen gjennomføres en revidering av studiets akkreditering. Sakkyndig komité Til evalueringen oppnevnes en sakkyndig komité. Komitéen skal bestå av: vitenskapelig ansatte fra studiets fagmiljø - 1 ekstern vitenskapelig ansatt fra tilsvarende eller tilgrensende fagområde - 1 ekstern arbeidslivsrepresentant studenttillitsvalgt - 1 representant for administrativt personale Dekan oppnevner den sakkyndige komitéen etter forslag fra instituttleder eller studieleder. Komitéens arbeid koordineres av representanten fra det administrative prsonalet. Studentrepresentantene oppnevnes i samarbeid med StudentOrganisasjonen. Egenevaluering Egenevalueringen gjennomføres av instituttleder og/eller studieprogramleder. Innhold i evalueringen Studiet som evalueres skal vurderes i forhold til akkrediteringskriterier gitt i NOKUTs tilsynsforskrift og departementets studiekvalitetsforskrift. Det etableres et fast sett av kvantitative nøkkeldata som er tilgjengelig for kvalitetsarbeid på alle nivå til en hver tid. Datasettet inngår i universitetets datavarehus og vedlikeholdes av UA/AØV. Disse dataene gjøres tilgjengelige for den sakkyndige komitéen. Sjekkliste nøkkeldata 1. Studiets historikk 2

29 - Tidspunkt for godkjenning/akkreditering Viktige milepæler 2. - Studiets fagmiljø og ledelse Oversikt over studiets undervisningskompetanse Oversikt over gjennomførte undervisningstimer pr. kompetansenivå Oversikt over studiets ledelsesressurs 3. Internasjonalisering - Har studiet tilstrekkelige avtaler og ordninger for utveksling og internasjonalisering? - Er avtalene godt forankret i fagmiljøet? 4. - Data, utvalgte nøkkelindikatorer Studenttall, opptakstall Karakterdata, endringer i karakterer og strykprosent Gjennomstrømningsdata Studentutveksling 5. - Evalueringsdata og tilbakemeldinger Studiebarometeret Studentevalueringer og dialog med studentene Ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene Andre tilgjengelige evalueringsdata Sakkyndig evaluering Den sakkyndige komitéen gjør vurderinger knyttet til akkrediteringskriteriene som inngår i sjekklisten og utarbeider en rapport om studiet. Komitéen skal basere sine vurderinger på analyser av studieplan, emnebeskrivelser og pensum, tilgjengelige nøkkeldata og forliggende evalueringsdata. Rapporten bør normalt være begrenset til maks 20 sider. Sjekkliste for den sakkyndige komitéen 1. Studiets innhold i forhold til faglig oppdatering og relevans - Er det samsvar mellom kvalifikasjonen som studiet gir og behov i arbeidsmarkedet? - Er studiet faglig oppdatert i forhold til kunnskapsutviklingen på fagområdet? - Er studiet faglig oppdatert i forhold til kunnskapsutviklingen i profesjons-, arbeids- og samfunnsliv? - Kvalifiserer studiet til videre studier? - Er det andre liknende studier/planer om studier i UiS som studiet overlapper med og som studiet eventuelt kan erstattes av eller slås sammen med? 2. Studiets kobling til forskning - Er det en tilstrekkelig forskningsvirksomhet i fagmiljøet i forhold til studiets nivå? 3

30 - Er der en relevant kobling mellom fagmiljøets forskningsvirksomhet og utdanning/undervisning? Utføres forskningen i en samhandling mellom fagmiljø, studenter og samfunnet for å legge til rette for at forskningsbasert kunnskap overføres til arbeidsliv og samfunn? Legges det opp til å aktivt involvere studentene i forskningsarbeidet? 3. Studiets fagmiljø og ledelse - Vurdering av undervisningsressursene og kompetansenivå i forhold studiets studenttall, innhold og nivå - Vurdering av undervisningsressursene og kompetansenivå i forhold til instituttets øvrige portefølje - Studiets ledelsesressurs i forhold til studiets studenttall, nivå, kompleksitet, etc 4. - Studiets studenter Er søkning og opptak til studiet godt Samsvarer studenttallet med antallet studieplasser? Har studentene på studiet god gjennomstrømning og uteksamineres det forventede antall kandidater? 5. Studiets læringsutbyttebeskrivelser - Samsvar med NKR Samsvarer læringsutbyttebeskrivelsene med NKR, er de treffende og uttømmende med hensyn til deskriptorer, bredde, dybde og nivå? - Samsvar mellom studie og emner Er innholdet i emnene egnet for å nå studiets læringsutbytte? Bygger emnebeskrivelsene opp mot studieprogrambeskrivelsene, er de samsvarende i nivå? - Sammenheng mellom læringsutbytte, læringingsformer og prøveformer Fremmer undervisningen læringsutbyttet? Er prøveformene varierte og tester det planfestede læringsutbyttet? 6. Studentenes arbeidsbelastning - Oversikt over forventet innsats i studieplan skal summere til timer/år - Hvordan er fordeling mellom undervisningstiltak og egeninnsats? 7. Praksis - Har studiet tilstrekkelige avtaler og ordninger for praksis? - Hvordan fungerer praksis? Den sakkyndige rapporten skal gi vurderinger av: - Om studiet oppfyller akkrediteringskriteriene - På hvilke områder studiet eventuelt ikke oppfyller akkrediteringskriteriene - Anbefalte områder for kvalitetsforbedring 4

31 Egenevaluering Instituttleder og/eller studieleder er ansvarlig for at det gjøres en egenevaluering. Egenevalueringen skal utformes som en kommentar til den sakkyndige rapporten og de vurderinger og konklusjonene som den sakkyndige komitéen har gjort. Egenevalueringen skrives som en kort rapport. Rapporten skal omhandle: o Kommentarer til den sakkyndige komitéens vurdering av studiet i forhold til akkrediteringskriteriene. o Tiltak for å bringe studiet i samsvar med akkrediteringskriteriene. o Tiltak for videre kvalitetsutvikling og eventuelle forslag til endringer i studieplan og emnebeskrivelser. Revidering av akkreditering Den periodiske evalueringen skal gi grunnlag for å vurdere om studiet er i tråd med akkrediteringskriteriene. o Dersom studiet oppfyller kriteriene, skal studiet reakkrediteres og det fastsettes en plan for videre kvalitetsutvikling. o Dersom studiet ikke oppfyller kriteriene, skal det fastsettes plan og tidsfrist for det utviklingsarbeid som er nødvendig for at studiet skal beholde akkreditering, eller o fastsettes plan for utfasing og anbefaling om nedlegging dersom studiet ikke kan bringes i tråd med nasjonale kriterier innen rimelig tid. Dekanens behandling Rapportene sendes dekan som skal gjøre sine overordnede vurderinger. Dekanens vurderinger skal inneholde: o En oppsummering av vurderinger av studiet i forhold til akkrediteringskriteriene og anbefaling angående revidering av akkreditering o En eventuell plan for utfasing og nedlegging dersom studiet ikke kan bringes i tråd med akkrediteringskriteriene innen rimelig tid o En eventuell oversikt over nødvendig utviklingsarbeid i forhold til akkrediteringskriteriene med tiltaksplan o En plan for videre utvikling av kvaliteten i programmet Utdanningsutvalgets behandling Evalueringsrapportene med dekanens vurderinger og anbefalinger oversendes utdanningsutvalget til behandling. Dersom studiet ikke oppfyller akkrediteringskriteriene, skal dette rettes opp innen en gitt frist eller studiet skal fases ut og nedlegges. På grunnlag av evalueringsrapportene og dekanens tilrådning fatter utdanningsutvalget beslutning om: o Reakkreditering av studiet o Plan for kvalitetsutvikling o Eventuell plan og tidsfrist utviklingsarbeid som er nødvendig for at studiet skal beholde akkrediteringen o Eventuell plan for utfasing og anbefaling om nedlegging 5

32 Roller i tilsynsarbeidet: Utdanningsutvalget - Fatter vedtak om reakkreditering av gradsstudiene - Godkjenner tiltaksplaner for kvalitetsutvikling - Gir anbefaling til styret om eventuelle nedlegginger - Fastsetter retningslinjer for tilsyn Læringsmiljøutvalget - Vurderer og gir tilrådinger om forhold i tilsynet som angår læringsmiljøet Utdanningsdirektøren - Innstillende myndighet for utdanningsutvalget - Holder sammen med fakultetene oppsyn med at lover, forskrifter og retningslinjer og prosedyrer fastsatt av utdanningsutvalget følges opp Dekan - Utøver tilsynsvirksomhet for studier til og med 60 studiepoeng som ikke omfattes av tilsyn med gradsstudiene. - Reviderer akkreditering for studier til og med 60 studiepoeng. - Har ansvar for at tilsyn gjennomføres i fakultetets studier i henhold til tilsynskalender fastsatt av utdanningsutvalget. - Gir utfyllende regler og fastsetter roller for tilsynsarbeidet på fakultet og institutt. Evalueringspanelet Ekstern representant i vitenskapelig stilling - Har et særlig ansvar for panelets vurderinger og rapport om studiet på punktene: o Faglig oppdatering o Kobling til forskning o Fagmiljø o Læringsutbyttebeskrivelser Ekstern arbeidslivsrepresentant - Har et særlig ansvar for panelets vurderinger og rapport om studiet på punktene: o Relevans o Praksis Studentrepresentanter - Har et særlig ansvar for panelets vurderinger og rapport om studiet på punktene: o Arbeidsbelastning o Studentenes tilbakemeldinger og evalueringer Administrativ representant 6

33 - - Har et særlig ansvar for panelets vurderinger og rapport om studiet på punktene: o Historikk o Ledelse o Internasjonalisering o Studenter Har et særlig ansvar for nøkkeldata Koordinerer komiteens arbeid Bidrar i skrivearbeidet 7

34 Forslag lagt fram for utdanningsutvalet 15. februar 2017 Veiledning for utvikling av nye studieprogram ved UiS. Ansvarleg: Utdanningsdirektøren1. Prosedyrebeskrivelse for arbeidet frem mot akkreditering og etablering av nye studier ved UiS Prosedyrebeskrivelsen skal sikra at: - studier vert utvikla i samsvar med gjeldande retningsliner og forskrift studieplanen oppfyller krav til akkreditering og UiS sine eigne kvalitetskrav 2 studieplanen dannar grunnlag for søknad om akkreditering og etablering Tidsplan Prosedyrebeskrivelsen inneheld ein tidsplan som har som mål akkreditering og etablering av nytt studium ved ordinær frist 1. november. Tidsplanen har ein open start. Prosedyrebeskrivelsen gir veiledning til arbeidet frå ide3 til styret sitt vedtak om etablering av nytt studium. Fram mot akkreditering og etablering vil der vera klart definerte fristar, som er sett opp i samsvar med årlege rutinar for utlysing av studier og styresak om opptaksrammer. Fasene i utviklingsarbeidet Arbeidet med utvikling av eit nytt studium vil grunnleggjande kunna delast inn i fem fasar pluss informasjon om etablert studium. For nokre av fasane er der ein kontroll som må passerast før arbeidet kan gå vidare til neste fase. 1. Ide og analyse I søknad om utgreiing av nytt studium skal det gjerast greie for nokre grunnleggjande føresetnader som må vera til stades. Dette gjeld korleis eit studium fyller ein trong i samfunnet for slik utdanning, korleis det samsvarar med universitetet og fakultetet sin strategi og faglege profil, korleis studiet skal finansierast, grad av internasjonalisering, og om fagmiljøet har den profilen, nivået og kapasiteten som krevst, inkludert utdanningsfagleg kompetanse. Dokumentasjon: Søknad om utgreiingsløyve. 2. Utvikling Dei som utviklar studiet og skriv studieplanane, har hovudansvaret for at krava i dokumentet Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger, og til å føreta faglege og pedagogiske vurderingar. I tillegg kan ei institusjonell ressursgruppe nyttast for å sikra at krav til læringsmiljø vert oppfylde, og elles til hjelp i utarbeiding av søknaden. Dokumentasjon4: Studieplan og søknad så langt den kan utviklast i denne fasen. 1 Utvikling av eit studieprogram vil føregå i eit samarbeid med mange deltakarar. I søknad om akkreditering og etablering skal det gjerast greie for arbeidsprosessen. 2 Samla oversyn over krava finst i dokumentet Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger. 3 Utgangspunktet for å utvikla eit studium kan vera eit initiativ frå ei faggruppe, behov meldt inn frå arbeidslivet, eit vedtak i institusjonelle organ eller ein invitasjon frå departementet, eller det kan vera omarbeiding av eit eksisterande studium. 4 I førearbeidet til revisjon av Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere studier og fagskoleutdanning vert det stilt krav om at institusjonen sine vurderingar av nye studier skal dokumenterast

35 Forslag lagt fram for utdanningsutvalet 15. februar Fagfellevurdering Ein sakkyndig komite samansett av to fagfeller frå ein annan institusjon går gjennom studieplan og annan dokumentasjon frå utviklingsfasen. Dekan oppnemner komiteen etter forslag frå fagmiljøet. Dei sakkyndige bør i tillegg til fagleg kompetanse på minst fyrstestillingsnivå, også ha utdanningsfagleg kompetanse. Komiteen skal vurdera studiet frå dei same krava som vart brukte i utviklingsfasen. Dekan kan be komiteen om å gjera serlege vurderingar av nærare definerte forhold. Komiteen sender rapport med si vurdering til dekan. Rapporten skal innehalda ei utgreiing om at alle akkrediteringskriteria er oppfylde. På grunnlag av denne avgjer dekan om det kan søkjast universitetsdirektøren om akkreditering og etablering. Dokumentasjon: Rapport med tilråding frå ekspertgruppa. 4. Søknad Søknad vert send frå dekan til universitetsdirektøren. Dokumentasjon: Søknad. 5. Akkreditering og etablering a. Utdanningsdirektør har ansvar for førebuing av sak til utdanningsutvalet, som tar stilling til akkreditering. Utvalet skal vurdera kvaliteten i arbeidsprosessen fram til oversending av søknad og om alle akkrediteringskriteria er vurderte. Utvalet skal også vurdera trong for studiet opp mot universitetet sin strategi og ressursbruk. På denne bakgrunnen skal utdanningsutvalet kunna fatta vedtak om akkreditering og gje råd til styret om etablering av studiet. Utdanningsdirektøren har ansvar for å sikra god kommunikasjon omkring etablering av nytt studium. Det vert kalla inn til eit samordningsmøte med strategi- og kommunikasjonsavdelinga, økonomiavdelinga og internasjonalt kontor for å orientera om saker om akkreditering og etablering. b. Universitetsdirektøren legg søknaden fram for styret, som skal ta stilling til om studiet kan etablerast og lysast ut. Denne delen av prosessen må samanhaldast med sak om opptaksrammer. Etablering av eit studium vil normalt skje seinast i same styremøte som sak om opptaksrammer vert handsama. Dokumentasjon: Søknad, saksframlegg, møtebøker med vedtak frå utval og styre. Når eit studium er vedteke etablert, skal det så snart som mogeleg sendast formell informasjon til alle relevante partar/einingar. Søknad om akkreditering og etablering av studier skal setjast opp i samsvar med mal for Søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger.

36 Forslag lagt fram for utdanningsutvalet 15. februar 2017 Skjematisk prosedyrebeskrivelse frå idé til etablering av nytt studium Ide og analyse Fase Frist Dekan bestemmer frist for søknad om utgreiingsløyve Aktivitet Initiativtakar(ar) begynner planleggjing og diskusjonar om arbeid med nytt studium. Søknad om utgreiingsløyve vert sendt dekan. Krav og dokumentasjon Vurderingar av mogeleg utvikling av nytt studium. Det skal gjerast greie for trong for studiet, finansiering, samsvar med strategi, fagmiljø inkludert pedagogisk kompetanse og internasjonalisering. Ansvarleg Leiar av næraste eining er ansvarleg for søknad. Dokumentasjon: Søknad om utgreiingsløyve. Utvikling Vilkår for vidare prosess Dekan gir løyve til utgreiing og utvikling av nytt studium. Kopi av løyve vert sendt universitetsdirektøren. Dekan Dekan bestemmer frist for utvikling av studieplan og søknad Utvikling og skriving av studieplan og søknad. Krav til kvalitet i gjeldande forskrifter og retningsliner. Faglege og pedagogiske vurderingar. Dokumentasjon: studieplan og søknad. Fakultet ved dekan Gjennomgang av studieplan og søknad Fagleg og utdanningsfagleg kompetanse. Vurdera studiet etter gjeldande forskrifter og retningsliner. Sakkyndig komite Vilkår for vidare prosess Fagfellevurdering Komiteen sender si vurdering til dekan Dokumentasjon: Rapport frå komité. Søknad Vilkår for vidare prosess Sakkyndig komite godkjenner studiet 1. august Dekan sjølv sender søknad til universitetsdirektøren Dekan

37 Forslag lagt fram for utdanningsutvalet 15. februar 2017 Akkreditering og etablering Utdanningsdirektøren førebur sak for utdanningsutvalet. 1. oktober Vurdera søknaden i samsvar med krav til akkreditering. Utdanningsdirektør Samordningsmøte. Orientering om saker om akkreditering og etablering. Utdanningsutvalet akkrediterar nytt studium. Vilkår for vidare prosess Akkreditering 1. november Universitetsdirektør førebur sak for styret. Styret etablerer nytt studium Dokumentasjon: Saksdokument, møtebok og vedtak. Vurdere søknad om etablering i samsvar med sak om opptaksrammer og strategi. Universitetsdirektør Dokumentasjon: Saksdokument, møtebok og vedtak. Informasjon Vilkår for vidare prosess Etablering Snarast mogeleg Informasjon om vedtak til: - fakultet - SKA - UiS EVU - IK - ESS - AØV - IT Utdanningsdirektør

38 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 06/17 Deling av emne på Institutt for kultur- og språkvitenskap Saksnr: 17/ Møtedag: Saksansvarleg: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Informasjonsansvarleg:Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Dokument i saka Søknad frå Det humanistiske fakultetet Kva saka handlar om Utdanningsutvalet skal ta stilling til søknad om deling av emne som inneber avvik av regelen om at talet på studiepoeng for emne vera deleleg med 5 og at normalt omfang på eit emne skal vera frå 10 til 30 studiepoeng. I fylgje mandatet kan utvalet fastsetja unntak av emnestorleik. Søknaden Fylgjande emne går inn i lektor- og bachelorprogramma ved Institutt for kultur- og språkvitskap: EPF100 Examen philosophicum og Examen facultatum på 15 studiepoeng EPP100 Examen philosophicum og Examen paedagogicum på 15 studiepoeng EPP101 Examen philosophicum og Examen paedagogicum på 10 studiepoeng (for lektor realfag) Det humanistiske fakultetet søkjer om at desse emna vert delte slik: EPF100 vert delt i EXPHIL100 Examen philosophicum på 7,5 studiepoeng EXFAC100 Examen facultatum på 7,5 studiepoeng EPP100 vert delt i EXPHIL101 Examen philosophicum på 7,5 studiepoeng EXPAED101 Examen paedagogicum på 7,5 studiepoeng EPP101 for lektor realfag vert delt i EXPHIL102 Examen philosophicum på 5 studiepoeng EXPAED102 Examen paedagogicum på 5 studiepoeng Fakultetet grunngir deling av emna i den vedlagde søknaden. Utdanningsdirektøren si vurdering Utdanningsdirektøren har hatt møte med fakultet og institutt for å avklara spørsmål som ikkje var gjort greie for i søknaden. Det går tydeleg fram av søknaden og utfyllande informasjon frå fakultet og institutt at dagens ordning fører til ekstraarbeid for instituttet, og at det er til ulempe for studentane. I fylgje instituttet fører det også til uro i studentgruppene når studentar opplever uklar handsaming av innpass og godkjent fråver. Grunnen til dagens ordning med 15 studiepoeng på emna EPF100 og EPP100 er knytt til kravet om at grunnskulelærarutdanningane (GLU) skal ha emne på 15 studiepoeng. Studentar i dei nåverande GLU-ane og i endå større grad i dei nye femårige GLU-ane skal kunna velja emne frå lektor- og bachelorprogramma ved Institutt for kultur- og språkvitskap. Emna i desse programma må difor også vera 15 studiepoeng. Årleg søkjer om lag 15 studentar om og får innpass for tidlegare avlagt examen philosophicum. Nokre av dei har teke ex.phil. ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet ved UiS, som har ex.phil.-emne på 10 studiepoeng. 1

39 I fylgje Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger, pkt 1, skal talet på studiepoeng for emne vera deleleg med 5. Normalt omfang på eit emne skal vera frå 10 til 30 studiepoeng. Utdanningsutvalet kan likevel, i fylgje mandatet pkt 2.7, fastsetja unntak for emnestorleik. Utdanningsdirektøren har tidlegare vore tilbakehaldande med å føreslå godkjenning av søknader om emnestorleik med 5 eller 7,5 studiepoeng. Grunngjevinga har vore at fleire små emne kan føra til høvesvis større arbeidslast for studentane og dårlegare muligheter for innpass i andre studier, og at små emne såleis vil vera til ulempe for studentane. I dette tilfellet vurderar utdanningsdirektøren at deling av emne slik fakultetet søkjer om, vil vera til fordel for studentane. I tillegg er emnestorleik styrt av krava i rammeplan for grunnskulelærarutdanningane, noko som også tilseier emnestorleik som går ut over det som er normalordninga ved universitetet, om dei skal delast. Det faglege innhaldet i emna vil ikkje verta endra, og den totale arbeidsmengda vil vera den same som i dagens emne. Emna har pr i dag to eksamensdeler, ein for ex.phil og ein for ex.fac/ex.paed. Desse vil verta vidareført med deling i to emne. Utdanningsdirektøren legg saka fram for utdanningsutvalet med fylgjande Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet godkjenner søknad frå Det humanistiske fakultetet om deling av EPF100 Examen philosophicum og Examen facultatum på 15 studiepoeng EPP100 Examen philosophicum og Examen paedagogicum på 15 studiepoeng EPP101 Examen philosophicum og Examen paedagogicum på 10 studiepoeng (for lektor realfag) som fylgjer EPF100 vert delt i EXPHIL100 Examen philosophicum på 7,5 studiepoeng EXFAC100 Examen facultatum på 7,5 studiepoeng EPP100 vert delt i EXPHIL101 Examen philosophicum på 7,5 studiepoeng EXPAED101 Examen paedagogicum på 7,5 studiepoeng EPP101 for lektor realfag vert delt i EXPHIL102 Examen philosophicum på 5 studiepoeng EXPAED102 Examen paedagogicum på 5 studiepoeng Stavanger, Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Saksbehandsaming: Eilef Johan Gard seniorrådgjevar Saka er godkjend elektronisk 2

40 Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen HF Utdanningsdirektøren v/ Eilef Johan Gard Sak: 16/ Dato: Søknad om deling av emner på Institutt for kultur- og språkvitenskap Det humanistiske fakultet søker om å dele emnene EPF100, EPP100 og EPP101 i to mindre emner. Som del av våre lektor- og bachelorutdanninger må studentene, avhengig av sitt studieprogram, bestå enten EPF100 Examen philosophicum og Examen facultatum på 15 studiepoeng EPP100 Examen philosophicum og Examen paedagogicum på 15 studiepoeng eller for lektor realfag EPP101 Examen philosophicum og Examen paedagogicum på 10 studiepoeng. For alle emner gjelder det at undervisning og vurdering i den ene halvparten av emnet er uavhengig av undervisning og vurdering i den andre halvparten av emnet. Vi opplever ofte at studenter søker innpass for den ene delen av disse emnene, oftest for emner bestått ved andre institusjoner. Med dagens emnesammensetning, og en felles emnekode oppstår det problemer for studentene: Studenter som har bestått en forprøve tidligere, er ikke alltid klar over at de kan søke fritak fra den ene halvdelen av emnet, fordi felles emnekode gir inntrykk av en enhet. Studenter som har fått fritak fra den ene halvdelen av emnet forstår ikke alltid hvilket læringsutbytte, pensum, vurderinger og obligatoriske krav de skal oppfylle. Når studenten skal melde seg opp til eksamen, må de først melde seg opp i alle deler av emnet, og så trekke seg fra de delene de har fritak fra. Denne prosessen er både forvirrende i og med at de må melde seg opp i noe de har bestått, og komplisert ved at det er lett å trekke seg fra feil vurderinger. Det er fra administrativt hold komplisert å sikre at studentene er meldt opp til vurdering i den riktige halvparten av emnet og ikke den andre. Begge halvdeler av emnet har flere obligatoriske krav og vurderingsformer, og feil kan lett skje. Studenter mottar varsler når de står i fare for å ha for mye fravær fra seminarer. Det er ikke mulig å få på plass et system hvor vi fanger opp alle studenter med fritak, og dermed får studenter varsler om fravær på seminarer de har fritak fra. Det er fra administrativt hold en komplisert prosess å gi innpass for deler av emnet dersom dette er tatt eksternt, og feil kan skje. Som konsekvens vil det på utdanningsplanen og karakterutskrift stå at kandidaten har fått full studiepoenguttelling. Disse problemene oppstår på tross av at både administrasjon og faglærere kommuniserer nødvendig informasjon til studentene gjennom alle tilgjengelige kanaler. Sett fra et studentperspektiv og et læringsmiljøperspektiv er det viktig at studentene skal kunne planlegge sitt studieløp, og at systemet ikke blir et hinder for dette. Side: 1/2

41 Fra et administrativt perspektiv ser vi at dagens sammensetning av emnet, for å tilfredsstille nasjonal rammeplan og institusjonelle retningslinjer med definisjon på emnestørrelse, gjør jobben uforholdsmessig komplisert. Det gir også grobunn for potensielle feil. NTNU opererer med emnestørrelser på 7,5 studiepoeng som hovedregel. I dag tilbyr de fleste høyere utdanningsinstitusjoner forprøver av ulike slag til en bred studentmasse. I henhold til universitets- og høyskolelovens 3-5 har vi plikt å gi studentene innpass for beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra andre universiteter og høyskoler, i den utstrekning de oppfyller de faglige krav for en bestemt eksamen. Den foreslåtte delingen av emner vil lette vårt arbeid, og hindre feiltrinn i vurderingsmeldinger og innpassaker, og samtidig forenkle situasjonen for studentene. Den beste løsningen for alle parter vil være å gi hver forprøve sin egen emnekode. Fakultetet ønsker av ovennevnte grunner følgende deling av emnene: EPF100 deles i EXPHIL100 Examen philosophicum på 7,5 studiepoeng EXFAC100 Examen facultatum på 7,5 studiepoeng EPP100 deles i EXPHIL101 Examen philosophicum på 7,5 studiepoeng EXPAED101 Examen paedagogicum på 7,5 studiepoeng EPP101 for lektor realfag deles i EXPHIL102 Examen philosophicum på 5 studiepoeng EXPAED102 Examen paedagogicum på 5 studiepoeng I henhold til Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger 1 Etablere emner, skal antall studiepoeng for et emne være delelig med 5. Dette er ikke regulert i Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger. Det humanistiske fakultet søker om å opprette emner på 7,5 studiepoeng for ovennevnte emner gjeldende fra studieåret 2017/2018. Elaine Munthe Dekan Side: 2/2

42 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 08/17 Orienteringssaker Saksnr: 15/ Møtedag: Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Utdanningsdirektøren legg desse sakene fram for utvalet til orientering: a) b) c) d) Studiebarometeret Resultat frå undersøkjinga kan lesast her. Stortingsmelding om kvalitet i høgare utdanning. Meldinga kan lesast her. RF/17 Endring av namn på studium. Vedtak vart gjort på rektors fullmakt. Vedlegg. Mulighetsstudium for datavarehus ved UiS notat til rektormøtet Vedlegg. Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet tek sakene til orientering. Stavanger, Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Sakshandsaming: Eilef Johan Gard seniorrådgjevar 1

43

44