Dette har vært så vellykket at våre videre utviklingsprosesser vil ta utgangspunkt i denne modellen.

Transkript

1

2 Innhold Rådmannens forord... 3 Bakgrunn... 4 Innovasjon... 4 Samskaping... 5 Framgangsmåte... 5 Framtidige utfordringer... 6 Framtidige boformer og bistandsbehov... 7 Framtidsverksted 1 - behov... 8 Mer innsikt i behov Framtidsverksted 2 løsninger Mange løsningsforslag Valg av løsninger Framtidsverksted 3 test av løsninger Løsningsforslag 1: Sånn er e på Jevnaker Løsningsforslag 2: Aktiv, inkluderende boligpolitikk Veien videre Løsningsforslag 1 «Sånn er e på Jevnaker»: Løsningsforslag 2 «Aktiv, inkluderende boligpolitikk»: Hvordan jobber vi med den samlede innsikt vi har fått: «Informasjon»: «Frivillighet»: «Barn og unge»: «Velferdsteknologi»: Oppsummering Evaluering Takk til alle deltakere!

3 Rådmannens forord Vi lever i ei tid med store endringer og endringer skjer raskere enn før. Vi må utnytte våre ressurser bedre, samtidig som ny teknologi vil gi oss nye muligheter og nye utfordringer. Menneskenes behov for nærhet og omsorg vil imidlertid bestå inn i ny tid, det samme vil behovet for å bety noe for andre og kjenne seg verdsatt. Hva betyr så dette for Jevnaker? Jo, vi må tenke nytt og vi må tenke og snakke sammen; vi som bor her, vi som arbeider her og vi som har et politisk ansvar her for å utvikle Jevnaker. Hva er behovene våre og hvordan løser vi dem? Vi må treffe på hva som er de virkelige behovene og vi må skape eierskap og delaktighet i løsningene, for å skape et samfunn som vi alle ønsker å være en del av. Prosjektet «Framtida omsorg skapes i fellesskap» har derfor hatt to hensikter: den ene er å finne fram til innovative, framtidige løsninger for å møte framtidas omsorgsbehov. Det andre formålet var å fornye lokaldemokratiet. I vanlige kommunale prosesser kommer innbyggere og eventuelle samarbeidspartnere inn på tampen av planleggingen og blir hørt på forslag til endelig løsning eller prioritering etter at fagpersoner og administrativ ledelse i kommunen har jobbet vel og lenge ut fra sine kunnskaper og sin forståelse av situasjonen. Nå har vi snudd dette helt på hodet og startet bredt med alle involverte samtidig i felles kommunikasjon. Både innbyggere/brukere/pårørende, kommunale ledere og fagpersoner, tillitsvalgte, utbyggere og politikere har deltatt i den samme prosessen og vært på samme sted i prosessen samtidig, har lyttet til hverandre og hørt hva de forskjellige har på hjertet om hvilke behov som er tilstede. Det er ikke minst viktig å lytte til hva alle interessenter har av opplevde behov, ikke hva vi som kommuneadministrasjon tror. Der har vi fått oss noen overraskelser! Vi har fått fram svært mye spennende som vi vil arbeide videre med; noe i kommuneadministrasjonen og noe i fellesskap med Jevnaker-samfunnet. Når det kommer til stykket har prosessen har bare så vidt startet! Dette har vært så vellykket at våre videre utviklingsprosesser vil ta utgangspunkt i denne modellen. Takk til alle deltakere, prosjektgruppe og Innoco for et godt gjennomført prosjekt! May-Britt Nordli Rådmann 3

4 Bakgrunn Kommuneplanens samfunnsdel skal revideres i Planen skal bla vise kommunens overordnede føringer for omsorgsfeltet i planperioden. Kommunen står, på samme måte som andre kommuner, foran store utfordringer innenfor dette feltet i framtida. Dette krever at vi tenker nytt. Kommunen har som mål å være en innovativ kommune og omsorgstjenesten er kanskje det området som står foran de største utfordringene raskest. Innovasjon er valgt som arbeidsmetodikk både fordi dette feltet er avhengig av involvering og nyskapning, men også som en videreføring av kommunens arbeid mot det å bli en innovativ kommune. Organisasjonen var godt i gang med tiltak for å øke innovasjonsevnen og kulturen internt i organisasjonen. Nå ønsket ordfører og rådmann å utvide denne satsingen ved å bygge innovasjonskultur i de politiske og demokratiske prosessene. I tillegg til å tenke nytt på fagfeltet omsorg, skulle prosessen gjennomføres på en slik måte at den starter arbeidet med å bygge fellesskaps- og samspillsdemokrati, som står sammen om å utvikle framtidas løsninger. Innovasjon Å være innovativ handler om å eksperimentere og gå nye veier, og det innebærer risiko for å feile. Løsningen er ikke kjent på forhånd. Kommunen støtter seg til KS sin definisjon på innovasjon, som sier at innovasjon er noe som er nytt, nyttig og nyttiggjort. En ny, og samtidig så bra løsning at andre vil ta den i bruk. God innsikt i innbyggerbehovet er en forutsetning for at innovasjon skal skje. Derfor er det viktig å kartlegge behovet grundig. I starten handler det om å tenke «stor B» for behov og «liten L» for løsning, fordi vekt på B sikrer innsikt i prosessene videre, mens L utvikles etter hvert som man tester løsningene på reelle innbyggere. Modellen er sirkulær og innebære at man må gå mange runder før endelig løsning er på plass. For hver runde lærer man noe nytt og gjør nødvendige justeringer. Denne metoden gir oss god informasjon om behovet slik at vi i større grad unngår å lage løsninger og tjenester som ikke er treffsikre nok, eller i verste fall ikke treffer det behovet som finnes hos våre innbyggere. Modellen skisseres slik: Hvordan vil vi ha det i bygda vår? Hva har vi behov for i framtida? Kan det være at vi ikke ser løsningen på våre framtidige behov fordi vi ikke har tatt oss tid til å finne ut hva vi egentlig har behov for? Kan det være at vi er så opptatt av det vi tror vi vet at vi ikke bryr oss nok om å skaffe oss god nok innsikt? Kan det være at vi ved å samle bygdas og regionens krefter får en innsikt vi i dag ikke har? Kan det tenkes at vi har gjensidig nytte av å forene våre krefter? Kan det tenkes at vi på denne måten finner løsninger vi i dag ikke kan tenke oss? «Det er ofte hva vi tror vi vet som forhindrer oss fra læring» - Claude Bernard. 4

5 Samskaping Samskaping er en metode for å aktivisere ressurser på tvers i samfunnet. Det handler om å skape nye løsninger sammen med og ikke for dem det angår og dette krever deltakelse, samhandling og felles problemløsning. Det krever også en åpen dialog og deling av informasjon. Kommunen erkjenner at utfordringene i framtidas omsorg er for komplekse til at vi kan løse dem alene. Vi tror at når vi forener all innsikt som finnes hos innbyggere, politikere, næringsliv, eiendomsutviklere, utbyggere, ansatte, nabokommuner og andre samarbeidspartnere møter hverandre med gjensidig forståelse, respekt og et genuint ønske om å forstå og lære av hverandre finner ildsjelene/ pådriverne og det brennende engasjementet i bygda det er kanskje da vi lærer noe nytt. Det er kanskje da vi finner de nye og riktige løsningene for framtida og tar et felles ansvar for å skape dem. Når vi systematiserer denne måten å jobbe på vil vi i større grad kjenne oss som en viktig del av et medspillsdemokrati, med et felles ansvar for framtida. Både Kommunal rapport og Ringerikes blad skrev om prosjektet (Bilde fra Kommunal rapport) Cecilie P. Øyen og Synniva Larsen fra Innoco as.er lettet og glade over solid fremmøte (Bilde fra Ringerikes Blad). Framgangsmåte Arbeidet har vært organisert i et hovedprosjekt hvor prosjektleder (pådriver og ildsjel) ble utpekt av rådmann, og har vært ansvarlig for motivasjon, engasjement og framdrift i prosjektet sammen med prosjektgruppa. I tillegg til prosjektgruppa har det vært to arbeidsgrupper, en for hver problemstilling (bistand og boform). Arbeidsgruppene har i hovedsak jobbet på tvers av tema under og etter framtidsverkstedene, med unntak av helt på slutten når løsningene var valgt. Innoco as ble engasjert som faglig ansvarlig for prosjektet. De deltok både med medlem i prosjektgruppa, men også med faglig påfyll, rådgivningstjenester og ikke minst med gjennomføringen av de tre fremtidsverkstedene. 5

6 Startskuddet for prosjektet gikk med foredrag fra Innoco om innovasjon i kommunestyret. Deretter ble det i løpet av våren gjennomført 3 framtidsverksteder, faglig påfyll og foredrag for arbeidsgruppene og et oppfølgingsforedrag i kommunestyret. De tre framtidsverkstedene blir beskrevet senere i rapporten, men felles for alle tre er at det er her innbyggere, politikere, næringsliv, eiendomsutviklere, utbyggere, ansatte, nabokommuner og andre samarbeidspartnere har blitt invitert inn. Oppmøtet og engasjementet har vært stort. Kommunen inviterte og fasiliterte prosessen. De ansattes rolle var å få frem deltagernes behov og løsninger, lytte og forstå hva deltagerne ønsket å formidle. På den måten skaffet kommunen innsikt i hva Jevnakersamfunnet egentlig har behov for i framtida. Kommunens rolle endrer seg fra å være den som definerer behov og løsninger utfra faglig ekspertise og politiske beslutninger, til å være tilrettelegger og fasilitator. Faglig ekspertise er fortsatt viktig, vi bare bruker den på en annen måte og på andre tidspunkter i prosessene. De politiske beslutninger blir tuftet på en bredere innsikt i lokalsamfunnets behov og ønsker for framtida. Framtidige utfordringer Regjeringen vektlegger i sin plan for omsorgsfeltet at morgendagens omsorg skal skapes og utvikles sammen med brukere, pasienter og pårørende og i et samspill med frivillige, ideelle og private aktører. For å bidra til gode og bærekraftige helse- og omsorgstjenester i framtida er det behov for å utforme nye løsninger gjennom å jobbe målrettet med fornyelse og innovasjon. Det understrekes at det meste av dette arbeidet må foregå i kommunene. «Framtidas omsorg skapes i fellesskap» er Jevnaker kommunes første store innovasjonsprosjekt, hvor kommunen har gått bredt ut for å invitere innbyggere mv. til å delta i satsningen. Bilde viser utklipp fra rådmann May-Britt Nordli sin innledning til kommunestyret Kommunen står overfor store utfordringer innenfor helse- og omsorgsfeltet de kommende årene. Ansvar og oppgaver blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. I tillegg har det vært omstillinger i spesialisthelsetjenesten med kortere liggetid, mer dagbehandling og mer poliklinisk behandling. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har fått nye brukergrupper, med mer faglig krevende og komplekse behov. Brukere skrives tidligere ut fra sykehuset og stadig mer behandling og oppfølging skal ivaretas i kommunen. De kommende år er det ventet en sterk vekst i aldersgruppen over 80 år. Veksten vil gi helse- og omsorgstjenesten flere og mer krevende oppgaver, blant annet er antallet eldre med 6

7 demenssykdommer ventet å stige betraktelig. Med flere eldre blir det stadig flere brukere med kroniske lidelser. Kroniske sykdommer er en stor utfordring for folkehelsen. Rusproblemer og psykiske lidelser øker også i omfang. Psykiske plager og lidelser er blant de store samfunns- og folkehelseutfordringene blant barn og unge i dag. Så mye som % av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Når vi legger til et raskt teknologisk skifte, redusert tilgang på kompetanse og arbeidskraft, og sannsynligvis færre kroner for å løse oppgavene, er det helt klart at vi ikke kan fortsette som i dag. Vi skal løse flere og mer komplekse oppgaver i framtiden, for mindre penger og vi blir flere mennesker. Det går ikke opp! Bilde viser utdrag fra kommunalsjef Cecilie Øyens innledning for kommunestyret Hun tok bla. for seg statlige føringer, krav og planer for framtidas omsorg Framtidige boformer og bistandsbehov Ved prosjektets oppstart måtte vi ta stilling til hvilke utfordringer vi skulle ta tak i. Hvor begynner vi? Samtidig var det et vesentlig poeng i denne prosessen at deltakerne skulle definere behovene. Det var ikke hensikten å definere en ferdig problemstilling eller å ha et klart mål om hvor vi skulle ende. Vi startet således opp Framtidsverksted 1 med å invitere deltakerne til å si noe om behov knyttet til: Framtidas bistand Framtidas boform Bistandsbehov og boformer har gått som en råd tråd gjennom alle verkstedene, men det mest førende har vært hva deltakerne har vært opptatt av når det gjelder framtidas behov og mulige løsninger for å møte disse. Bildene er fra framtidsverksted 1 og 3. Folk møtte opp! 7

8 Framtidsverksted 1 - behov Framtidsverksted 1 handlet om behov. Deltakerne ble delt inn i grupper, som gikk fra bord til bord for å drøfte ulike tema fire tildelte og to selvvalgte. På hvert bord ble gruppen presentert for bilder som representerte et tema på ulikt vis, før det ble brainstorming rundt behov. Temaene var: Personer med demens Ensomhet Forskjellighet Nedsatt funksjonsevne Rus Psykisk helse Nettverk Teknologi Utenforskap Utkanten 8

9 Behov som kom fram på bordene: 9

10 10

11 Til tross for at deltakerne ble presentert for 10 til dels svært ulike tema, var det mange likheter ved behovene som ble løftet fram. Behovet for sosial kontakt og sosiale arenaer ble trukket frem på nesten alle bordene. Tidlig innsats, valgfrihet, tilpassede tjenester og behov for informasjon var andre gjengangere. Bolig, og det å kunne bo hjemme så lenge som mulig, var et behov som mange var opptatt av. Flere trakk fram behov for boformer der man på ulikt vis kan dra nytte av hverandre, eksempelvis bokollektiv, boliger etablert rundt tun, generasjonsboliger mv. Noen mente det var behov for boliger for bestemte brukergrupper, mens andre påpekte at ved å blande ulike aldersgrupper - og mennesker med og uten hjelpebehov så vil man i større grad kunne bistå hverandre og derigjennom redusere behovet for tjenester og bistand fra det offentlige. Aktive og kreative deltagere på alle 3 framtidsverkstedene Behov for inkludering, holdningsendring og holdningsskapende arbeid ble drøftet på flere bord. Det å kjenne seg som en del av et fellesskap er viktig for trivselen og påvirker både vår fysiske og psykiske helse. Mange sa noe om at det kan være vanskelig å være ny på Jevnaker og at det er behov for å jobbe for mer åpenhet og inkludering. I etterkant av Framtidsverksted 1 ble det det laget en «behovs-ordsky». Ordskyen illustrerer de ordene som ble hyppigst berørt. Jo større skrift, jo flere deltakere var det som var opptatt av dette behovet. Mer innsikt i behov Innsikt handler om å forstå hva innbyggeren trenger. For å i enda større grad sikre oss god innsikt i behov ble det gjennomført flere dybdeintervjuer i etterkant av framtidsverkstedet. Informantene 11

12 understøttet mange av de behovene som var kommet fram på verkstedet. Igjen ble behovet for informasjon understreket. Informasjonsbehovet handler om å få kunnskap om hva som skjer, om ulike tilbud og tjenester, hvor disse finnes og hvem man kan kontakte. Det handler om å få informasjon både som bruker og som pårørende/foresatt. Det handler også om å få mulighet til å dele den informasjonen man som bruker eller pårørende/foresatt sitter på med fagfolk informasjon må gå begge veier! Dette har sammenheng med behov for medvirkning og valgfrihet. Også informantene trakk fram behovet for arenaer for sosial kontakt og for å føle seg inkludert. Det var flere som snakket om betydningen av holdninger og holdningsskapende arbeid. Nødvendigheten av tidlig innsats, både når det gjelder barn, unge og voksne, ble også i denne sammenhengen trukket fram. Framtidsverksted 2 løsninger På Framtidsverksted 2 ble deltakerne invitert til å komme forslag til løsninger basert på de behov som kom opp på Framtidsverksted 1 og gjennom intervjuer. Denne gangen ble deltakerne presentert for fem historier, som på ulikt vis illustrerte behov for: Sosial kontakt, møteplasser, inkludering, informasjon, tidlig innsats og holdningsskapende arbeid. 12

13 Et knippe av ulike løsningsforslag fra kreative deltakere: Ukentlig fellesmiddag eller middagsbesøk av annen pasient eller andre som trenger noen, kanskje unge, ensomme Sende flyktninger eller innflyttere til «Bjarne» for felles utbytte lære norsk i bytte mot kontakt og hjelp Besøk av hund, katt eller andre dyr Psykisk utviklingshemmede som har med seg støttekontakt kan komme og bære ved, klippe gress eller gjøre annet enkelt arbeid. Slik kan ensomme få besøk, noe blir gjort og noen føler seg nyttig! Besøk av barnehager eller skolebarn hyggelig samvær 13

14 Kontaktpersoner (for eksempel demens) Kontakttelefon i kommunen, diskutere bekymringer Etablere lokale interessegrupper med paraplyorganisasjoner Brosjyrer i alle postkasser med info om div + opplysninger om hvor man kan henvende seg Informasjon må ut i ulike kanaler, både digitalt og ikke digitalt. Inneholde fakta, historier, ressurspersoner mv. og bør finnes på ulike språk Kristent kontaktnett Danne lokale nettverksgrupper (frivillige) Kampanjer på ulike temaer, som demens eller rus Frivillige organisasjoner bør få støtte til å drive en frivillig aktivitet for eldre(menn) Gledessprederne en frivillig (selvdrevet) ressursgruppe som skal treffe de som ingen andre foreninger treffer i dag Interaktiv hjemmeside Jevnakerapp Kommunal frivillig koordinator Allidrett etter skolen. Åpen for alle og gratis. F.eks gymlærer som trener. Muligheter for kontigentfritak for barn og unge i fritidsaktiviteter Alle må oppleve å bli sett: Egne kurs for trenere/ledere, som skal sikre at lederne ser alle barn Møteplassen: Et sted der du kan møte andre i samme situasjon, ikke nødvendigvis fagfolk Stand på butikken med formell og uformell informasjon Ett års gratis medlemskap for unger på alt av aktiviteter Felles samlet informasjon et sted med alt som skjer på Jevnaker kommune Fadderordning frivillige som ønsker å bidra og som tar ansvar Velkomstverter Et kryss på nettsiden der du melder deg på for å motta informasjon om hva som skjer på Jevnaker 14

15 Foreldreveiledning Alle som skal ha barn må ha foreldreforberedende kurs Foreldrerefleksjon i grupper Flere vakter ute i friminuttene. Passe på så ikke mobbing skjer Lærere velger lag i gym/svømming osv så ingen opplever dette med å bli valgt til sist Fag i skolen om psykisk helse, press av ulike slag, forventninger Tema/lære om psykisk helse også i barnehagen Holdningsskapende arbeid allerede i barnehagealder Bygge selvtillit. Tidlig innsats i forhold til mestring Lavterskel hjelpetilbud, kanskje noe på Messenger, Facebook o.l Nok helsesøstre på skolen. Helsesøster i barnehage. Og viktig samme helsesøster hele veien. Dvs at det ikke blir ny helsesøster f.eks ved overganger slik som skolestart mv Skolefrokost og varmlunsj. Samlende og inkluderende (samt handler om likhet ift ernæring) Fritidsaktiviteter med lave/ingen kostnader Skolefrititidsordning som ikke koster «skjorta» Gratis leirskole til alle. Ingen skal måtte betale av egen lomme for turer Bli sett på fritidsaktiviteter. Ekstra oppmerksomhet til de som ikke tar så mye plass Naboer/venner osv ta med seg kjente på aktiviteter, kafeer, ringe hverandre, be med på kino, revy mm, gå turer Mange løsningsforslag Det kom opp mange forslag til løsninger, som deltakerne skulle jobbe med etter en egen metodikk. Det skulle testes om løsningene var vanskelige eller lette å gjennomføre og om de gav stor eller liten gevinst. Hvilke gevinster ville løsningene gi for innbyggerne og kommunen? Og hvilke utfordringer ville de løse? Deltakerne var delt inn i fem grupper og hver gruppe skulle ved verkstedets slutt sitte igjen med to løsningsforslag. 15

16 Deltakerne noterte flittig, både på Framtidsverksted 1 og 2 I etterkant av Framtidsverksted 2 satt kommunen igjen med en mengde gode løsningsforslag, hvorav deltakerne hadde jobbet videre med totalt 9 av dem. Disse hadde fått følgende beskrivende titler: 1. Møteplassen nettverk likemann 2. Gledesprederne 3. Kommunal frivillig koordinator 4. Jevnakerapp 5. Informasjonskanal 6. Hjemmeside interaktiv 7. Foreldregrupper i skolen 8. Lik mulighet for fritidsaktiviteter og å bli sett 9. Aktiv, eldrevennlig boligpolitikk De tre øverste forslagene handler, på forskjellig vis, om frivillighet og sosial kontakt. De tre neste handler om ulike måter å møte befolkningens informasjonsbehov på. Forslag 7 og 8 er rettet mot barn og unge og har et forebyggende aspekt, mens det siste forslaget handler om boform. Dette prosjektet har som tidligere nevnt minst to hensikter. På den ene siden handler det om å ta i bruk en ny metodikk, der kommunen i langt større grad enn tidligere inviterer brukere, innbyggere, næringsliv, utbyggere mv til å være med å utvikle framtidas omsorg. Selve prosessen, med bred involvering, er altså svært viktig. På den andre siden har vi et reelt ønske om, og behov for, å komme fram til gode løsninger for framtidas omsorg. Etter Framtidsverksted 2 ble det nødvendig å begrense antall løsninger til to prosjekter som vi umiddelbart skulle gå videre med inn i Framtidsverksted 3 hvor løsningene skulle testes på deltakerne. Det betyr ikke at vi forkaster de andre løsningsforslagene. Alle behov og løsningsforslag som har framkommet i denne prosessen er gjennomgått og lagret. Vi har fått viktig innsikt som i stor grad vil forme oss og tjenestene i vårt videre arbeid. Valg av løsninger Et viktig kriterium for valg av løsninger har vært å imøtekomme det deltakerne har vært aller mest opptatt av. Fire temaer utmerket seg i så måte: Sosial kontakt og møteplasser Informasjon Boformer; hvordan vil vi bo Frivillighet 16

17 I tillegg har vi gjort vurderinger rundt hva som egner seg å gå videre med i dette prosjektet; for eksempel ønsket vi å finne i hvert fall ett prosjekt der løsningen kunne realiseres på ganske kort tid. Det ene løsningsforslaget vi endte opp med handler både om informasjon og arenaer for sosial kontakt. Det andre løsningsforslaget, som vil være oppstarten på en mer langsiktig prosess, handler om boformer. Begge løsningsforslagene retter seg mot hele befolkningen de retter seg ikke mot bestemte grupper og de er ikke aldersspesifikke. Framtidsverksted 3 test av løsninger Framtidsverksted 3 var det siste i rekken og på dagsorden stod presentasjon av de to utvalgte løsningene. Hvordan ville løsningene bli mottatt og ville politisk og administrativ ledelse gi «grønt lys» for videre arbeid? Løsningsforslag 1: Sånn er e på Jevnaker Forslaget går ut på å lage et enkelt og humoristisk kart over jevnaker på papir. Som det ble sagt på Framtidsverksted 3; vi skal lage «Jevnakersamfunnet for Dummies»! Kartet skal romme både formell og uformell informasjon, slik som hvor er Kanada med K? Hvor ligger Mølla eller Statoilstasjo n? Har vi med oss stoler på 17.mai? Hvor ligger det en lekeplass eller hvor finner jeg noen fine turstier? Det er mange koder på Jevnaker og det kan være viktig å kjenne disse for å føle seg som en del av samfunnet. Et kart har både en forside og en bakside og begge sidene skal brukes til å få fram informasjon. Laget av Øyvind Tingleff. Illustrerer hvordan et humoristisk kart kan se ut. Kommunen og samarbeidspartnere skal komme ut til innbyggerne og presentere kartet på sentrale møteplasser, som for eksempel på butikken. Samarbeidspartnere kan for eksempel være ulike lokale lag og foreninger. 17

18 Innbyggerverdi Kartet skal bidra til å gi innbyggerne mer (lokal)kunnskap om Jevnaker og jevnakersamfunnet. Det skal gjøre det enklere å forstå «koder» og bidra til at folk opplever tilhørighet. Kommunen ønsker å komme nærmere innbyggerne og å komme i dialog. Kan et kart sies å ha noe med framtidas omsorg å gjøre? Svaret er JA. Det er ikke nødvendigvis kartet i seg selv, men det kartet kan føre til, som blir viktig. Kartet kan bidra til å skape lokalt engasjement og entusiasme. Det er ikke sikkert alle vil være helt enige i at all den uformelle informasjonen som står på kartet stemmer, men da får vi noe å snakke sammen om! Kartet kan gjøre det lettere å være innflytter, både fordi man faktisk får god informasjon og fordi kartet signaliserer et klart ønske om å dele lokalkunnskap. Vi inviterer inn! Vi ønsker at alle skal oppleve tilhørighet og føle seg inkludert. Vi ønsker å forebygge utenforskap. Vi ønsker å fremme trivsel. Det er mye god helse i trivsel! Kartet blir noe konkret å samtale om, noe som kan være kjekt å ta fram i møte med nye mennesker. På kartet skal det vises til møteplasser, severdigheter, turstier, idrettsplasser, anlegg osv. Dette er viktige arenaer for å komme seg ut blant folk, være sosial og å komme seg i bevegelse alt dette er viktige bidrag for folkehelsen. Kartet skal gjøre det lettere å benytte seg av nærmiljøet. Det er lettere å ta eget ansvar når man har fått informasjon. Kartet i seg selv følger oss ikke ut, men det «viser vei». Løsningsforslag 2: Aktiv, inkluderende boligpolitikk Det andre løsningsforslaget dreier seg om framtidas boform. Den opprinnelige tittelen på forslaget var «Aktiv, eldrevennlig boligpolitikk». Denne ble endret til «Aktiv, inkluderende boligpolitikk». Et helt bevisst valg som handler om tilgjengelighet for alle aldersgrupper, ikke bare eldre Forslaget er mer langsiktig og omfatter planlegging og utbygging av boområde som fremmer inkludering, stimulerer til sosiale nettverk, har møteplasser og felles-/og flerbruksarealer ute og inne. Vi har kalt det «Et godt sted og bo» for flere målgrupper og aldersgrupper. Et sted hvor yngre hjelper eldre, et sted hvor yngre lærer av eldre, et sted hvor ensomhet reduseres både for store og små, et sted hvor det er økonomisk mulig for flere grupper å eie, et sted hvor det er rimelig nærhet til sentrale funksjoner, et sted hvor det er mulig å bo hjemme selv om helsa svikter. Et slikt boområde kan ha mange ulike former, dette er eksempler på hvordan det kan være. 18

19 Området skal utvikles med variert bebyggelse, smarthus teknologi, i et tett samarbeid mellom kommune, næringslivet og utbygger. Kommunen skal ikke være utbygger men ta en aktiv rolle i prosessen. Det er vesentlig at løsningen blir like attraktiv for utbygger og privat næring, som for kommunen og de som skal bo der. Kan vi tenke oss et boområde i gangavstand til sentrale funksjoner- for flere aldersgrupper? Løsningen skal ha mulighet for en grendehus-/fellesfunksjoner som er fleksible og gir rom for frivilligheten, lag og foreninger, private arrangement, plass for tjenestetilbyder etc. Ikke alt samtidig, men tilpasset behovet til de menneskene som bor der til enhver tid. Et flerbruksareal både ute og inne er vesentlig for løsningen. Eksemplene på hva som kan foregå i disse arealene er mange her er noen: kafeteria, idrett-/sang og musikk, leksehjelp, lag og foreninger, frivillighetssentral, private lag og samlinger av forskjellige slag, uformelle sosiale arenaer, frisør, kommunale tjenester ved behov som for eksempel helsesøster, vaktmester, hjemmesykepleie etc Innbyggerverdi Området skal bidra til et mer inkluderende samfunn hvor hensikten er å gi innbyggere økt trivsel, høy grad av egenmestring og bedre helse. Bedre helse og inkluderende lokalsamfunn tror vi gir mindre behov for kommunale tjenester i framtida. Helt i tråd med det tydelige behovet som kom fra deltagerne om å klare seg selv. 19

20 Veien videre Behov er avdekket og løsningsforslagene lagt fram. Kartet ble testet på noen få personer i forkant av Fremtidsverksted 3 med positive tilbakemeldinger. På Framtidsverksted 3 ble begge løsningene testet og responsen blant deltakerne var god. Kommunen fikk grønt lys på at dette var løsninger man burde gå videre med. Det ble fra de frammøtte gitt innspill til forbedringer. Nå må det jobbes mer med løsningene og det må testes videre. Testingen skal skje opp mot brukere/innbyggere dette er helt avgjørende for å sikre at man virkelig treffer på behovene. Testing gir ny innsikt, løsningene kan spisses videre, for så å teste igjen. Det vil bli mange runder med BLT før vi er i mål med endelige løsninger. Løsningsforslag 1 «Sånn er e på Jevnaker»: Kommunen vil allerede tidlig i august starte opp et samarbeid med kunstner Øyvind Tingleff. Han stiller seg positiv til å lage et humoristisk kart over Jevnaker! Vi håper at testing av skisser kan skje opp mot befolkningen allerede i september/oktober og at en endelig løsning forhåpentligvis kan være klar før årsskiftet. Løsningsforslag 2 «Aktiv, inkluderende boligpolitikk»: Dette er et mer langsiktig prosjekt med fortsatt stort behov for avklaringer. For eksempel: Hvor skal det bygges? Hvordan skal det bygges? Hvordan skal det styres? Hvordan sørge for en blanding av aldersgrupper og funksjonsnivå? Hvilke regler skal gjelde ved salg eller tildeling av enheter? Kommunens rolle? Trenger vi å snakke med fler? Mer kompetanse? Rådmann vil oppnevne en prosjektgruppe som utvikler løsningen videre. Her er det nødvendig med mer testing og mer innsikt enn prosjektet «framtidas omsorg» fikk tid til. Hvordan jobber vi med den samlede innsikt vi har fått: En kreativ forsamling kom fram med mange løsninger, og mengden løsninger som ikke er jobbet videre med i prosjektet er stor. Prosjektet framtidas omsorg avsluttes, men den totale innsikt kommunen har fått vil bli fulgt opp både i det daglige arbeid og i arbeidet med de valgte løsningene. Her er det mye å lære og rådmann vil ta initiativ til at denne informasjonen følges opp av ledelsen, og at de beste løsningene tas i bruk. Noen av behovene og løsningene omtales nærmere i rapporten da vi allerede nå ser at de enten er under oppfølging allerede, eller vil bli det i nær framtid. «Informasjon»: Det kom fram at det er store behov for bedre informasjon innenfor mange områder, og vi har gjennom dette prosjektet fått mange forslag til løsninger. Dette er et område som må tas tak i, også i samarbeid med andre aktører bla frivillig sektor. «Frivillighet»: Innsatsen som frivillige gjør er av stor betydning, både for enkeltmennesker og for samfunnet, og dette var et tema som engasjerte mange deltakere på Framtidsverksted 2. Folk var 20

21 klart opptatt av hva de selv kunne bidra med, og hva de som en del av lokalsamfunnet kunne ta ansvar for. Bilde viser et utdrag av alle de løsninger som ble produsert på framtidsverksted 2. Mange sier noe om frivillighet. Frivillighet er et område det jobbes aktivt med for tiden, blant annet gjennom en pågående utredning/utviklingsplan for Frivillighetssentralen. Utredningen og frivillighetstemaet fra framtidsverkstedene må sees i sammenheng og vil bli presentert samtidig for kommunestyret, høsten «Barn og unge»: Det var mange deltakere som var opptatt av, og bekymret for, barn og unges psykiske helse. Flere snakket om ensomme unge og unge som faller utenfor i ulike sammenhenger. Dette stemmer med de resultatene som kom fram gjennom Ungdata 1,som Jevnaker kommune gjennomførte våren 2017 for første gang. Her framkom blant annet at mange ungdommer sliter med psykiske plager i hverdagen og at mange føler seg ensomme. Resultatene av denne undersøkelsen er gjenstand for et eget oppfølgingsprosjekt, som vil bli presentert for kommunestyret. «Velferdsteknologi»: Deltakerne var mindre opptatt av velferdsteknologi enn vi hadde forestilt oss. Vi tenkte at mange kanskje ville ha store forventninger til hva kommunen bør få til på området eller at det ville være en del skepsis til den nye teknologien. Dette var imidlertid ikke et tema som ble mye diskutert, verken på verksted 1 når vi snakket om behov eller på verksted 2 når det ble jobbet med løsningsforslag. Det syntes å råde en enighet om at velferdsteknologi er helt nødvendig i framtida, samtidig som ikke alt kan løses ved hjelp av teknologi. Mye omsorg krever menneskelig kontakt og nærhet også i framtida. Utover dette henvises til strategisk plan for helse og omsorg når det gjelder velferdsteknologi. 1 Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdommen har det og hva de driver med i fritiden 21

22 Oppsummering Prosjektet har utover det som allerede er nevnt, gitt oss mye innsikt og kunnskap om innbyggernes behov og ønsker for framtida. Mye av det som framkom stemmer overens med det vi trodde vi visste. Og det er bra for det bekrefter at vi er på rett vei og at mye av det vi allerede jobber med er fundert på riktige behov, men vi fikk oss også noen overraskelser. Vi var i forkant bekymret for at hensynet til økonomiske rammer kunne sette begrensninger for hva deltakerne ville komme med av behov og løsningsforslag. Diskusjonene dreide seg imidlertid i liten grad om økonomi. Det er vi glade for. Vi ønsket at deltakerne skulle føle seg fri til tenke stort, kreativt og nytt uten å føle på begrensninger av noe slag. Vi var relativt spent på deltagelsen. Ville folk stille opp? Innbyggere? Aldergrupper? Hva med samarbeidspartnere? Politikere? Hvor mange? Responsen og fremmøte har vært god, i begynnelsen over all forventning. Vi lærte at folk ønsker å bli spurt, og de tar gjerne ansvar å bidrar i lokalsamfunnet. Det har vært helt vesentlig å bygge de valg vi har tatt underveis på deltagernes behov og forslag til løsninger. Når vi inviterer inn, innbyggerne engasjerer seg og svarer, så er det helt avgjørende at vi tar dem på alvor og leverer tilbake noe de kjenner seg igjen i! Vi hadde forestilt oss at deltakerne i større grad ville være opptatt av hva kommunen som tjenesteyter skal tilby. Igjen tok vi feil. Folk var opptatt av hva vi alle som del av kommunesamfunnet kan bidra med. Hvordan kan vi som samfunn bli bedre på å inkludere? Hvordan kan vi jobbe med holdningene våre og hvordan kan vi hindre at noen opplever,utenforskap. Hva kan familien bidra med? Dette var folk opptatt av. Veldig mange løsningsforslag handler om hva vi som enkeltmennesker kan bidra med og om frivillighet. Evaluering Vi startet opp arbeidet med prosjektet i februar 2017 og gjennomførte innen 7. juni tre framtidsverksteder. Det har hele veien vært knappe tidsfrister og mye som skulle skje på kort tid. Dette har i noen grad påvirket prosessen og vår mulighet til å reflektere over og bearbeide den massive mengden informasjon/data vi har fått inn fra deltakerne. Innovasjonsprosjekter har det til felles at planer må endres underveis, det er helt nødvendig når man jobber på denne måten. Når vi starter arbeidet kjenner vi ikke målet og løsningene, og da kan det være krevende og sette de rette rammene og stadiene for prosjektet. Slik var det i noen grad også i dette prosjektet. For framtidige prosjekter av denne størrelsesordenen kan det vurderes om man skal sette en lengre tidsramme. Mange aktører og knappe tidsfrister gjorde at det tidvis ble noe uklarhet knyttet til roller og ansvar. Dette løste seg greit fordi det var en trygg, god og raus tone blant alle de engasjerte hvilket for øvrig var en stor styrke hele veien. Det har også betydd mye at prosjektet har hatt en solid forankring, både politisk og hos administrativ ledelse. Det har sikret at prosjektet har fått nødvendig prioritet i en travel hverdag. 22

23 Takk til alle deltakere! Vi kjenner på en stor takknemlighet overfor alle som har deltatt på ett eller flere av framtidsverkstedene. Deltakernes engasjement har vært helt avgjørende i denne prosessen, som har vært en særdeles spennende og lærerik reise. Vår første i så måte, men helt sikkert ikke vår siste! 23