Formannskapssalen, Sarpsborg rådhus

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for plan, miljø og teknikk Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen, Sarpsborg rådhus Forfall meldes snarest mulig til Torild Lindemark, tlf / nov. Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling. Gruppemøter: AP og KRF har gruppemøte i møterom Jon Joseph Andersson kl H, FRP, PP og V har gruppemøte på møterom Asbjørn Halvorsen kl Orienteringer: Reguleringsplan for fv. 118 Undergang ved Tune kirke Reguleringsplan for Vistertoppen. SAKSKART Side Saker til behandling 15/16 16/ Oppstartsnotat Kommunedelplan for avfall /16 15/ Detaljreguleringsplan for Kulås terrasse - sluttbehandling 4 17/16 15/ Søknad om rammetillatelse - Oppføring av flermannsbolig - Gnr 2063 bnr Tunevannveien 10 - Meter Arkitektur AS 8 18/16 12/ Evaluering av skiltplan - Gågata 11 19/16 16/ Tilskudd til vedlikehold av private veier i Sarpsborg Referatsaker 3/16 16/ Protokoll Utvalg for plan, miljø og teknikk Sarpsborg, 11. november 2016 Tor Egil Brusevold Leder Torild Lindemark Sekretær 1

2 Saker til behandling Sak 15/16 Oppstartsnotat Kommunedelplan for avfall Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein-Erik Svendsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /16 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Saksordfører: Tor Egil Brusevold Følgende har vært medsaksbehandlere: Vedlegg: Skriv inn vedlegg her Sammendrag: Sarpsborg kommunes planstrategi legger opp til at arbeidet med revisjon av avfallsplanen skal startes opp høsten 2016 og gjennomføres i løpet av Sentrale problemstillinger som må utredes er: Hvordan skal Sarpsborg kommune møte nye krav og målsetninger som følge av EUs plan for sirkulær økonomi og den varslede stortingsmeldingen om sirkulær økonomi og avfall? Hvilket tilbud skal kommunen ha ved Gatedalen miljøanlegg? Hvordan kan samarbeidet med ASVO om gjenbruk videreutvikles? Skal kommunen samarbeide med nabokommuner om etablering av et sentralsorteringsanlegg? Skal det innføres helårsrenovasjon for hytter? Utredning: Gjeldende hovedplan for avfall (langsiktig del) ble vedtatt av bystyret 12. mai Mål og strategier i den langsiktige delen av hovedplan for avfall ble i 2011 vurdert som fortsatt dekkende for hva kommunen ønsker å oppnå innenfor avfall. Plan og økonomiutvalget vedtok 9. juni 2011 et nytt handlingsprogram for hovedplan avfall, og at tiltakene skulle søkes innarbeidet i kommunens budsjett 2012 og handlingsprogram I fjor la EU-kommisjonen fram sin plan for sirkulær økonomi 1. Handlingsplanen omfatter tiltak som dekker mange sektorer, fra design av produkter, via avfallsbehandling til marked for materialgjenvunnet materiale. Planen setter et mål for materialgjenvinning av kommunalt avfall til 65 prosent innen For emballasjeavfall er målet 75 prosent. Kun 10 prosent av kommunalt avfall kan deponeres etter 2030, og deponering av kildesortert avfall skal forbys. Regjeringen har varslet at de i løpet av neste vår skal komme med en melding om avfallspolitikken og sirkulær økonomi. Dette vil ha betydning for hvilke mål og strategier kommunen bør sette seg, og ikke minst hvilke tiltak som bør gjennomføres i tiden framover. 1 Økonomisk modell basert på gjenbruk, reparasjon, oppussing/forbedring og materialgjenvinning i et kretsløp hvor færrest mulig ressurser går tapt 2

3 Erfaring viser at målet om 75 % materialgjenvinning av emballasje fra husholdningene ikke kan nås med kildesortering alene. For å nå målet må restavfallet sorteres ytterligere sentralt. Kommunen utreder i samarbeid med nabokommuner etablering av et slikt sentralsorteringsanlegg i Østfold. Dette vil bli er sentralt tema i ny avfallsplan. Videre bør kommunen vurdere hva slags tilbud kommunen skal ha til innbyggere og næringsliv ved Gatedalen miljøanlegg, og hvor stor grad av videreforedling kommunen skal drive med i egenregi for det avfallet som kommer inn. Utvalget vedtok i sak 18/16 at «Rådmannen gis bedre tid til å utrede innsamling av avfall i egenregi, ved at innsamling av avfall settes ut på konkurranse for ytterligere 5 år, etter at gjeldende kontrakt går ut.» Dette bør utredes og beskrives i ny avfallsplan. Å utføre denne tjenesten i egenregi krever langsiktig planlegging og investeringer. Det er viktig å få avklart spørsmålet i god tid før ny kontrakt gå ut. Kommunen gjennomfører et prøveprosjekt i samarbeid med ASVO om å få kanalisert brukbare gjenstander, som kommer inn til Gatedalen miljøanlegg, til ombruk i ASVOs bruktbutikker. Evaluering og eventuelt videreutvikling av dette samarbeidet bør være et sentralt tema i ny avfallsplan. Hovedplan avfall er en kommunedelplan. Plan- og bygningsloven beskriver formelle prosesser for hvordan en kommunedelplan skal utarbeides og revideres. Det må blant annet. utarbeides et planprogram, som skal legges ut på høring når kommunen starter arbeidet med planen. Rådmannen vil komme tilbake til utvalget i februar med et høringsutkast til planprogram, som beskriver nærmere framdriftsplan og hva som skal utredes i forbindelse med revidering av planen. Rådmannen lager et høringsforslag til planprogram basert på dette saksframlegget og eventuelle innspill fra utvalgets behandling av saken. Utvalget bes gi innspill til det videre arbeidet med kommunedelplan for avfall. Miljømessige konsekvenser: Ingen Økonomiske konsekvenser: Utredes innenfor vedtatt budsjett. Rådmannens innstilling: Saksordførersak ingen innstilling. 3

4 Sak 16/16 Detaljreguleringsplan for Kulås terrasse - sluttbehandling Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Mette Kristensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /16 2 Bystyret Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Arild Oskar Karlsen, Enhet kommunalteknikk Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert og revidert Planbeskrivelse, datert og revidert Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader ved offentlig ettersyn 5. Innspill ved offentlig ettersyn Sammendrag: Rambøll Norge AS og Plus Arkitektur AS har på vegne av Vestlia Properties AS utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Kulås terrasse. Formålet med planen er å transformere området fra frittliggende eneboliger til konsentrert boligbebyggelse. Planområdet ligger ca. 800 meter sør for Sarpsborg torg og grenser i øst mot Kulåsparken. Området omfatter til sammen 7,1 daa. Det legges til rette for rundt boenheter. Flere naboer har innvendinger mot planforslaget. Disse dreier seg i hovedsak om byggehøyder, utnyttelsesgrad, trafikk og avvik fra gjeldende sentrumsplan. Etter en samlet vurdering anbefaler rådmannen at innvendingene ikke tas til følge. Det er etter offentlig ettersyn gjort endringer i parkeringsbestemmelsene. Dette betraktes som en mindre endring. Det knytter seg ikke innsigelser til planforslaget. Planen kan derfor egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Rådmannen anbefaler at forslag til detaljreguleringsplan for Kulås terrasse vedtas. Utredning: Bakgrunn for saken Rambøll Norge AS i samarbeid med Plus Arkitektur AS har på vegne av Vestlia Properties AS utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Kulås terrasse. Formålet med planen er å utvikle området fra frittliggende eneboliger til konsentrert boligbebyggelse. Beskrivelse av området Planområdet har en sentral beliggenhet i et etablert boligområde rundt 800 meter sør for Sarpsborg torg. Innenfor planområdet er det i dag fire eneboliger. Nabobebyggelsen består 4

5 av terrasseblokker i sør og eneboligbebyggelse på nord og vestsiden. Mot øst ligger Kulåsparken. Arealet er vestvendt, og det er ca. åtte meters høydeforskjell mellom gata Kulås terrasse i vest og Kulåsparken i øst. Planområdet er til sammen 7,1 daa. Forholdet til andre planer Gjeldende reguleringsplan for området er Nedre Kulås, plan-id 12019, vedtatt 27. juni Arealformålene er frittliggende småhusbebyggelse og friområde. Kommunedelplan for sentrum gjelder foran reguleringsplanen ved eventuell motstrid. Området er i sentrumsplanen disponert til bolig. Planforslaget avviker fra høydebestemmelsene i gjeldende sentrumsplan som er gesimshøyde 7,5 meter og mønehøyde 11,5 meter. Samtidig viser sentrumsplanen at området er vurdert å ha potensiale for tettere utnyttelse, med urban blokkbebyggelse. Rådmannen gjør oppmerksom på at det er anledning til å regulere områder på en måte som avviker fra sentrumsplanens bestemmelser, så lenge det foreligger en begrunnet analyse for avviket og en vurdering av konsekvensene opp mot sentrumsplanens helhet. Føringer fra kommuneplanens arealdel, vedtatt av bystyret , er at sentrum skal ta en betydelig del av bolig- og næringsveksten fremover gjennom fortetting og transformasjon. Disse føringene er nedfelt i planprogram for sentrumsplanen og ligger også til grunn for regulering av Kulås terrasse. Planområdet er omgitt av Kulåsparken i øst, eneboligbebyggelse i nord og vest og terrasseblokker i syd. Planforslaget legger til rette for bebyggelse i fem etasjer og viderefører den tettere bebyggelsesstrukturen som er etablert videre sørover og øst for Kulås terrasse. Det skrånende terrenget gir gode vilkår for terrassert bebyggelse. Nærhet til Kulåsparken er en ressurs og utbyggingen vil bidra til økt bruk av parken. Silhuetten av Kulås, som er et viktig identitetsbærende element, bevares ved utbyggingen. Beskrivelse av planforslaget Innenfor planområdet legges det til rette for blokkbebyggelse med tilhørende anlegg som lekearealer, felles uteoppholdsarealer, parkeringskjeller, renovasjonsanlegg, internt gangveisystem og veiareal. Skisseprosjektet, som ligger til grunn for planforslaget, inneholder boenheter. Som en følge av det skrånende terrenget er tre av fire bygninger foreslått utformet som terrasserte boligblokker. Mellom byggene sikres det gode forbindelseslinjer mellom Kulås terrasse og Kulåsparken. En vegetasjonssone mellom ny bebyggelse og Kulåsstien skal fungere som en gradvis overgang mellom privat sone og offentlig sone langs Kulåsstien. Planforslaget åpner for bebyggelse med fem etasjer pluss parkeringskjeller. Terrassering med trinnvis tilbaketrekking av etasjene bidrar til å redusere høydevirkningen mot adkomstveien Kulås terrasse. Ny bebyggelse vil ikke bryte tre-silhuetten mot Kulåsparken. Gjennomføring av planen vil føre til at fire eneboliger erstattes av fire boligblokker. Stedets karakter vil bli endret til et mer urbant miljø med tettere bebyggelse. Planlagt bebyggelse vil være en videreføring av eksisterende terrassebygg sør for planområdet. Det legges opp til adkomst for bil fra veien Kulås terrasse inn til parkeringsanlegg under bebyggelsen. Det blir gang- og sykkeladkomst både fra Kulås terrasse og fra Kulåsstien. Innenfor planområdet langs Kulås terrasse vil det bygges nytt fortau fram til krysset med Sandesundsveien. Dette medfører at 67 m 2 omdisponeres fra tilliggende boligeiendom til veiformål. 5

6 For en mer utførlig beskrivelse henvises til planbeskrivelsen. Planprosess Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad , og fagmyndigheter, rettighetshavere og grunneiere ble varslet med brev. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside Det ble sendt ut varsel om en utvidet plangrense til direkte berørte som følge av krav til opparbeiding av fortau langs Kulås terrasse. Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn av utvalg for plan, miljø og teknikk i møte , sak 3/16. Høringsperioden var Fagmyndigheter, grunneiere, naboer og berørte parter ble varslet ved brev datert Offentlig ettersyn av planforslaget ble kunngjort i Sarpsborg Arbeiderblad og på kommunens nettside. Innkomne merknader og uttalelser, og endringer etter offentlig ettersyn Ved høringsfristens utløp var det innkommet 15 uttalelser. Én av uttalelsene er sendt på vegne av 17 beboere i Kulås terrasse. Et sammendrag av innkomne merknader og uttalelser med rådmannens og tiltakshavers kommentarer følger saken som eget vedlegg. Merknadene i sin helhet er også lagt ved saken som eget vedlegg. Offentlige myndigheter støtter i hovedsak planen, men Østfold fylkeskommune ber kommunen gjøre en vurdering av høyder. Det blir fra offentlige myndigheter også påpekt at antall parkeringsplasser er for høyt i forhold til målet om nullvekst i biltransporten, samt at kravet til uteoppholdsareal bør økes. Flere naboer har uttrykt motstand mot planforslaget. Innvendingene dreier seg i hovedsak om byggehøyder, utnyttelsesgrad, trafikk og avvik fra gjeldende sentrumsplan. Etter en gjennomgang av alle innspillene, mener rådmannen at planforslaget samlet sett gir akseptable konsekvenser i lys av målet om fortetting. Rådmannen vil også påpeke at planområdet ikke berører grensene til Kulåsparken. Det er gjort en endring i bestemmelse om parkering. Utover dette er det ikke gjort endringer som imøtekommer innspillene. Endringen som er gjort anses som en mindre endring og har ikke endret planens intensjoner og hovedformål. Merknader som er imøtekommet, jf. vedlegg Østfold fylkeskommune, fylkesmannen i Østfold og Statens vegvesen: Innspillet er delvis imøtekommet ved at maksimalt antall tillatte parkeringsplasser er redusert. Merknader som ikke er imøtekommet, jf. vedlegg Østfold fylkeskommunes ønske om en ny vurdering av høyder. Østfold fylkeskommunes ønske om grundigere utredninger om universell utforming, og mer detaljert plankart. Østfold fylkeskommunes og fylkesmannen i Østfolds ønske om at det settes høyere krav til uteoppholdsareal. Innvendinger fra naboer og andre innbyggere som bl.a. protesterer mot høyder, utnyttelsesgrad, for lite parkering, negativ påvirkning på Kulåsparken og brudd på bestemmelser i sentrumsplanen. Grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Sarpsborg kommune har en ordning for ivaretakelse av barn og unges interesser i planleggingen. Det er saksbehandler for den enkelte reguleringssak som skal sørge for at denne medvirkningen og tilretteleggingen blir utført. 6

7 Det ble utført barnetråkkregistreringer ved Sandesundsveien skole i Området er bebygd, og ingen av registreringene viser at planområdet brukes til lek av barn og unge. Gangveien fra Kulåsstien til Kulås terrasse brukes som skolevei. Denne skal fortsatt være offentlig tilgjengelig, og skal i tillegg rustes opp til en bedre standard. Det er også sikret universell utforming av lekearealer og gangarealer mellom bygningene. Rådmannen mener hensynet til barn og unge er tilfredsstillende ivaretatt gjennom planforslaget. Avklaring om konsekvensutredning Planforslaget er vurdert opp mot plan- og bygningslovens 4.2 og forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven (FOR ). Konklusjonen er at verken planen eller tiltak innenfor planområdet gir vesentlig virkning for miljø og samfunn, og omfattes ikke av kriteriene omtalt i forskriften. Rådmannen har derfor ikke funnet grunnlag for å kreve at planforslaget behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Forholdet til naturmangfoldloven Planbeskrivelsen inneholder et eget kapittel om forholdet til naturmangfoldloven. Etter rådmannens vurdering har kapitlet en tilfredsstillende gjennomgang av problemstillinger tilknyttet planforslaget. Oppsummering Planforslaget er utarbeidet som en detaljreguleringsplan. Planforslaget med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse gir en tilfredsstillende beskrivelse av tiltaket. Det er ikke knyttet innsigelse til planforslaget, og det kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Rådmannen anbefaler at detaljreguleringsplan for Kulås terrasse vedtas. Reguleringsplanen fremmes med dette for sluttbehandling. Miljømessige konsekvenser: Ingen negative miljømessige konsekvenser av reguleringen er påvist. Økonomiske konsekvenser: Ingen for Sarpsborg kommune. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens ledd, vedtas detaljreguleringsplan for Kulås terrasse, utarbeidet i målestokk 1:500 og datert sammen med de tilhørende reguleringsbestemmelser, datert og revidert De deler av gjeldende reguleringsplan som erstattes av ny reguleringsplan, oppheves. 7

8 Sak 17/16 Søknad om rammetillatelse - Oppføring av flermannsbolig - Gnr 2063 bnr Tunevannveien 10 - Meter Arkitektur AS Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Ivar Idstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /16 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Vedlegg: Søknad om rammetillatelse datert Sammendrag: Det søkes om riving av eksisterende bebyggelse og oppføring av bolig med fem leiligheter i Tunevannveien 10 på Lande. Tiltaket vil kunne bidra til at det skapes presedens ved at det etableres en ny bebyggelsesstruktur som ikke er ønskelig i dette boligområdet. Rådmannen innstiller på å avslå søknaden. Utredning: Plangrunnlag: Eiendommen er uregulert og omfattes av kommuneplanens arealdel Den er avsatt til formålet «bebyggelse og anlegg». For områder avsatt til «bebyggelse og anlegg» gjelder som utgangspunkt kommuneplanens bestemmelser om at det skal utarbeides reguleringsplan før tiltak etter plan- og bygningsloven kan finne sted. Det kan imidlertid gjøres unntak for dette plankravet for utvikling av byggeprosjekter med inntil fem nye boenheter. Dette unntaket gjelder ikke dersom prosjektet medfører konsekvenser som bør vurderes i en større sammenheng. Det omsøkte tiltaket innebærer en økning med fem nye boenheter. Spørsmålet blir da om prosjektet får konsekvenser som bør vurderes i en større sammenheng. Kommuneplanens bestemmelse sier også at tiltaket skal tilpasses områdets bruk, struktur og naturgitte forhold. Det omsøkte byggeprosjektet må vurderes opp mot disse bestemmelsene. Kommunen har hatt en omfattende dialog med søker om utviklingen av eiendommen. Den første byggesøknaden ble mottatt den , og viste et prosjekt med seks leiligheter. Utenfor søndre/vestre del av bygget var det skissert en stor utgravd lysgrav for at leilighet i underetasje skulle få tilfredsstillende dagslys/utsyn. Bygningen hadde en lengde på om lag 31m og dekket det meste av tomtens grense/lengde på 41m mot Tunevannveien. Det planlagte bygget virket som et fremmedelement i området. Det var stort, kompakt og dominerende i forhold til omgivelsene, og det gav et visuelt inntrykk av at tomten var for liten i forhold til byggets størrelse. Det forelå merknader fra flere naboer og Lande velforening. I påfølgende møter ga kommunen signaler om at fasadene måtte omarbeides/brytes opp og tilpasse seg villabebyggelsens struktur samtidig som bygningen burde deles i to separate bygg for å bli mindre dominerende. Videre måtte kjellerleilighet og den store lysgraven fjernes ettersom dette er unaturlig på en nesten flat tomt. 8

9 Søker foretok en endring av tegningene og det ble avholdt nytt møte den Det ble konstatert at prosjektet ikke var endret i tilstrekkelig grad, og at bygningen visuelt fortsatt fremsto som en boligblokk. Kjellerleilighet og stor lysgrav var heller ikke fjernet. Kommunen gjorde oppmerksom på at søknaden kunne fremmes slik den forelå, men at administrasjonen ønsket at saken ble undergitt en politisk behandling siden den etter administrasjonens mening ville være å anse som prinsipiell. Søker opplyste at de ville se på saken på nytt, og fremme ny søknad. Ny søknad ble mottatt og prosjektet inneholder 5 boenheter. Tegninger viser nå to boligbygg og to carporter med samlet bebygget areal på 508m 2. Tidligere kjellerleilighet er fjernet/erstattet med et aktivitetsrom, og den store lysgraven er erstattet med en mindre lysgrav (bredde om lag 2 meter) i syd/østre ende av bygget. Utnyttingsgraden for tomten blir om lag 41%-BYA (forholdet mellom bebygd areal og tomtearealet regnet i %). Det er ikke mottatt nabomerknader til denne søknaden, men det var ikke sendt nabovarsel til Lande Velforening som hadde merknader til den først innsendte søknaden. Ole Wiggo Lian bekreftet i telefonsamtale den , at merknadene fra Lande velforening også gjelder det justerte prosjektet. Velforeningen mener at byggeprosjektet vil bryte totalt med resten av bebyggelsen i området og vil fremstå altfor voldsomt med Landeparken og Tunevannet som nærmeste nabo. De mener dette kan skape en presedens for fremtidige byggeprosjekt, noe som etter hvert kan forringe et populært boområde, samt et rekreasjonsområde og kulturlandskap som skal være tilgjengelig for alle. De mener også at én parkeringsplass pr. leilighet er for lite, og at dette vil føre til parkering i veien utenfor eiendommen eller på p-plassen for rekreasjonsområdet. Dette vil kunne føre til trafikkfarlige situasjoner, hindre snøbrøyting av veiene og hindre allmenhetens bruk av parkeringsplassen ved rekreasjonsområdet. Kommuneplanens bestemmelse stiller krav om minste uteoppholdsareal (MUA) på 100m 2 pr. boenhet. Dette kravet medfører 500m 2 MUA i denne saken. Kravet er innfridd med takterrasser, private verandaer og noe areal på terrenget. Vurdering: Kommunen ønsker fortetting i uregulerte boligområder. Dette er for å utnytte areal og infrastruktur på en mer effektiv og samfunnsøkonomisk bedre måte. I bestemmelsenes 4.2, pkt. a) er det derfor åpnet opp for at det kan bygges inntil 5 nye boenheter i eksisterende bygge- og anleggsområde uten at det kreves utarbeidelse av reguleringsplan. Dette forutsetter imidlertid at planlagt byggeprosjekt ikke overstiger tre etasjer, holder seg innenfor plan- og bygningslovens høydebestemmelser, samt at prosjektet ikke medfører konsekvenser som bør vurderes i en større sammenheng. Hensynet i kommuneplanens arealdel bokstav a, er å sikre fortetting i harmoni og med omtanke til eksisterende bebyggelsesstruktur. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med både pbl og I 29-2 er hensynet i hovedsak å sikre visuell kvalitet på tiltaket, både i seg selv og i forhold til funksjon, bygde og naturlige omgivelser samt plassering. Pbl 29-4 skal bl.a. ivareta hensynet til brannsikkerhet, og sikre lys-, utsikts-, innsyns- og solforhold samt generell trivsel på eiendommen. I likhet med plan- og bygningslovens bestemmelse om estetikk ( 29-2) legger kommuneplanens bestemmelse 4.14 opp til en skjønnsmessig vurdering der kommunen har en utvidet veiledningsrolle. Kommunen har hatt flere møter med tiltakshaver og ansvarlig søker, og gitt klare signaler om at prosjektet må tilpasse seg omgivelsene på en bedre måte med tanke på størrelse og utseende. Utseendemessig er prosjektet blitt noe bedre, men bygget passer likevel ikke inn i området med hensyn til utforming, størrelse og volum. De to bygningene har en innbyrdes avstand på 3,0m og ligger på linje med samme avstand mot Tunevannveien. Bygningene er sammenbundet med kjeller, samt gangbane mellom 9

10 takterrassene og mellom leilighetene i 2.etg. Selv om den opprinnelige bygningen nå er delt opp i to separate bygninger over terrenget, er det visuelle inntrykket ikke blitt særlig bedre. Bygningene er ikke forskjøvet i forhold til hverandre, og smuget mellom dem er smalt. Den forventede effekt av å fremstå som to bygg blir svært liten. Tomten er maksimalt utnyttet, og dette gir seg utslag i at det da også blir behov for unntak fra den lovbestemte minsteavstand på 4,0m fra bolig til eiendomsgrenser. Avstand fra boliger til eiendomsgrense mot Tunevannveien blir 3,1m, og til grense mot Madam Arnesens vei 1,5m. Det vil være nødvendig med samtykke fra naboeier som i dette tilfelle er kommunen. Mottatte tegninger tyder på at det vil være vanskelig å justere bygningenes plassering slik at de kommer i samsvar med lovens avstandskrav. Dersom byggene trekkes lenger inn på tomta vil manøvreringsarealet foran carporter også bli trangere, og uteoppholdsarealet vil også bli redusert. Dette illustrerer at tomten er utnyttet svært hardt. Det nevnes også at lysgrav/trapp ned til kjelleretasje har en minsteavstand på om lag 3,3m til veikant Madam Arnesens vei. Kommuneplanens sier at i områder uten tydelig struktur skal bebyggelsen ikke plasseres nærmere veikant enn 5m. Etter rådmannens vurdering fremstår boligen som en boligblokk, selv om det er forsøkt en oppdeling med en luftkorridor på 3 meter. Bygget passer ikke inn i et område med villabebyggelse, og vil kunne danne presedens for den fremtidige utvikling av bygningsstrukturen i dette området. Det må derfor vurderes i en større sammenheng om det er ønskelig at bebyggelsen i området skal få lov til å utvikle seg fra en bebyggelse med villastruktur til en bebyggelse med blokkstruktur. Videre vises til 4.14 siste setning som sier at tiltaket skal tilpasses områdets bruk, struktur, og naturgitte forhold. Rådmannen mener at bygget ikke er tilpasset områdets bygningsmessige struktur, men har ikke funnet det hensiktsmessig å be om dispensasjonssøknad fra denne bestemmelsen ettersom saken først og fremst beror på en vurdering av unntak fra plankravet i 4.2. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at byggeprosjektet medfører konsekvenser som bør vurderes i en større sammenheng og at det derfor ikke kan gis unntak fra kravet om utarbeidelse av reguleringsplan. Det planlagte bygget fremstår som en boligblokk som ikke passer inn i den typiske villabebyggelsen på Lande. Dersom bygget blir godkjent, vil dette danne presedens for den fremtidige bygningsstrukturen i dette området. Bebyggelsen vil over tid kunne endre karakter fra å være villabebyggelse til å bli en blokkbebyggelse med en mer bymessig struktur. Rådmannen mener at denne utviklingen ikke er tilrådelig å etablere gjennom behandling av en enkelt byggesak. En eventuell slik utvikling bør avklares gjennom en åpen og demokratisk reguleringsprosess i samsvar med Plan- og bygningslovens regler. Dette vil gi et bredere og grundigere beslutningsgrunnlag enn ved en enkeltsaksbehandling. Miljømessige konsekvenser: Ingen. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Rådmannens innstilling: Byggesøknad mottatt , tilfredsstiller ikke vilkårene om unntak fra plankravet i 4.2 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel Søknaden blir derfor ikke godkjent. For den nærmere begrunnelse vises til avsnittet «Vurdering» foran. 10

11 Sak 18/16 Evaluering av skiltplan - Gågata Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Einar Olai Olavesen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /16 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Henrik Diskerud Meyer, Jørgen Amos Ruud Vedlegg: Tilbakemeldinger og adresseliste «Evalueringsskjema» Utsendt informasjon med «Evalueringskjema» Sammendrag: I sak 37/15 - Utvalg for landbruk og teknikk hvor det besluttes å oppheve sykleforbudet i Gågata, lyder vedtakets pkt. 2 slik: «Det fremmes ny sak med evaluering av opphevelse av sykleforbud i gågata i løpet av høsten 2016» Evalueringsskjema har vært sendt ut til gårdeiere/forretningsdrivende, interesseorganisasjoner, næringsselskaper og myndighetsorganer. Tilbakemeldingene viser at det er ulike opplevelser av konsekvensene av opphevelsen av sykleforbudet. Rådmannen mener at gjeldende skiltplan med tilhørende bestemmelser er tilstrekkelig for å regulere ferdselen i gågata, og anbefaler at denne videreføres. Utredning: Utvalg for landbruk og teknikk besluttet å oppheve sykleforbudet i gågata. Vedtakets punkt 2 lyder slik: «Det fremmes ny sak med evaluering av opphevelse av sykleforbud i gågata i løpet av høsten 2016» Tillatelse til sykling i gågata var blant annet begrunnet i følgende forutsetninger gitt i Vegvesenets informasjonsfolder «Syklister tar ansvar»: «Fortau og gangveg er for gående, men det er tillatt å sykle på fortau, gangveg og i gågater når trafikken er liten og det ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Passering av gående må skje i god avstand og i tilnærmet gangfart. Hvis ulemper oppstår er det forbudt å sykle, og du må gå av og trille sykkelen på fortauet eller sykle i kjørebanen.» Videre var følgende momenter vektlagt: «Det er urimelig å forby sykling på tidspunkter hvor det ferdes få personer, det er uheldig å ha et forbud som ikke håndheves, og det forutsettes uansett at sykling ikke skal være til sjenanse for andre som oppholder seg i gågata» 11

12 Evalueringsskjema har vært sendt ut til gårdeiere/forretningsdrivende, interesseorganisasjoner, næringsselskaper og myndighetsorganer. Tilbakemeldingene her viser at det er ulik opplevelse av hvilke konsekvenser opphevelsen av sykleforbudet har fått. Opplisting av adresseliste, tilbakemeldinger og gjengivelse av kommentarer finnes i vedlagte «evalueringsskjema». Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Norges Handikapforbund Sarpsborg er veldig tydelige i sine tilbakemeldinger på at sykling er problematisk og at dette ikke bør tillates i gågata. De mener syklister bør henvises til gater med sykkelveier og sykkelfelt, som Pellygata. Næringsaktører har ulik oppfatning av om syklistenes bruk av gågata er problematisk. Flere butikkeiere har negative erfaringer, men det er også flere butikkeiere som har valgt ikke å svare. Mens isarpsborg er positiv til sykling er Nye Sarpsborg Handelstand negativ. Myndigheter og fagorgan er generelt positive til sykling. Politiet og Statens vegvesen mener at nåværende sykling er uproblematisk og at dagens skiltplan med tillatelse til sykling bør videreføres. Også Syklistenes landsforening og LUKS, som organiserer varetransport, er positive. Rådmannens vurdering: Rådmannens vurdering er basert på de tilbakemeldingene som er innkommet samt kommunens egne erfaringer. Vurderingen har som utgangspunkt at det skal tilrettelegges best mulig for at både gående og syklister skal kunne ferdes i sentrum. Rådmannen mener det er viktig å tilrettelegge best mulig for ferdsel med sykkel både til og fra sentrum og i sentrum. Dette taler i seg selv mot å forby sykling i gågata. Også uten et eksplisitt forbud mot sykling i gågata har gående førsteprioritet i gata. Det vil kun være tillatt å sykle der når gangtrafikken er liten og det ikke medfører fare eller er til hinder for fotgjengere. Sykling i høy hastighet og passering tett på gående vil dermed fortsatt være forbudt. At forbudet ikke ble håndhevet var også en viktig grunn til å oppheve dette. Politiet bekrefter gjennom sin tilbakemelding i evalueringen at oppfølging av det tidligere sykleforbudet ikke ble prioritert «så høyt som enkelte kunne tenkt seg». Det er ingen grunn til å tro at en eventuell gjeninnføring av et sykleforbud vil bli håndhevet annerledes enn tidligere. Et skiltet forbud som ikke overholdes og som heller ikke håndheves, er uheldig når det er et generelt mål og ønske at det utvises respekt for skiltet regulering. Forbudet ble opphevet fordi det er urimelig å forby sykling på tider da det ferdes få eller ingen gående i gågata. Rådmannen har derfor vurdert om det bør innføres et forbud mot sykling i gågata deler av døgnet. I gågata i Kristiansand er sykling forbudt fra klokken til på hverdager og fra klokken til på lørdager. Rådmannen anbefaler likevel ikke en slik løsning. Det kan være vanskelig for publikum å forholde seg til at ulike regler gjelder til ulike tider. Videre er det viktig å holde fast ved at syklisten alltid må vurdere hvorvidt det er forsvarlig å sykle i en gate der gående har førsteprioritet. Rådmannen registrerer at flere aktører har observert uheldige situasjoner med syklister i gågata. Hensynsløs oppførsel er uheldig, men det løses ikke med et forbud alene. 12

13 Rådmannen har vurdert tre alternativer i saken: 1. Beholde nåværende skiltplan, det vil si at sykling er tillatt med de begrensninger som følger av skiltplanen og trafikkreglene. 2. Gjeninnføre sykleforbudet slik det var fram til sommeren Innføre sykleforbud på de tider av døgnet og i uken hvor gågata normalt er mest trafikkert. Rådmannen anbefaler alternativ 1. Dersom alternativ 2 eller 3 velges må ny skiltplan utarbeides. Forslag til skiltplan skal behandles av vegvesenet etter at politiet har uttalt seg til et eventuelt forslag. Miljømessige konsekvenser: Tilbakemeldingene kan tyde på at opphevelsen av sykkelforbudet har medført noe økt sykling i gågata, men dette er usikkert. Økonomiske konsekvenser: Ikke relevant. Rådmannens innstilling: Gjeldende skiltplan for regulering av ferdsel i gågata videreføres. 13

14 Sak 19/16 Tilskudd til vedlikehold av private veier i Sarpsborg 2016 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Egil Holme Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /16 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Vedlegg: 1. Søknadsoversikt Gjeldende retningslinjer for ordningen Sammendrag: Sarpsborg kommune har siden 1992 hatt en ordning hvor private veieiere/veiforeninger kan søke om tilskudd til vedlikehold. Midlene fordeles mellom private veiforeninger etter søknad, og med utgangspunkt i kriterier fastsatt av bystyret I årets søknadsomgang foreligger søknader for 13 tilskuddsberettigede veistrekninger på til sammen m. Årets tilskudd utgjør kr 8,17 pr. m vei. Utredning: Kommunalt tilskudd til vedlikehold av private veier kan tildeles etter søknad, innenfor gjeldende økonomiske rammer. Sarpsborg bystyre vedtok retningslinjer for ordningen. Retningslinjene ble revidert av bystyret I henhold til kommunens budsjett for 2016, kan det ytes inntil kr (etthundreogfemtitusen) som tilskudd til vedlikehold av private veier. Tilskuddsordningen er kunngjort gjennom kommunens fellesannonsering i Sarpsborg Arbeiderblad, med søknadsfrist Kommunen har mottatt 15 søknader. Av disse er 13 strekninger tilskuddsberettiget ved årets søknadsomgang. 2 søknader er avslått under henvisning til retningslinjer for ordningen pkt Veiene er kontrollmålt ved hjelp av måleverktøyet i kommunens kartsystem. Samlet tilskuddsberettiget strekning er m. Disponibelt beløp, kr fordeles etter antall meter tilskuddsberettiget veistrekning pr. søknad. Det foretas ingen prioritering eller vekting mellom søknadene (jf. retningslinjene). Omsøkte veistrekninger med foreslåtte tilskuddsbeløp fremgår av vedlegg nr. 1, «Tilskudd til vedlikehold av private veier 2016». Årets tilskudd utgjør kr 8,17 pr. meter vei. Miljømessige konsekvenser: Ingen Økonomiske konsekvenser: Budsjetterte midler utbetales 14

15 Rådmannens innstilling: I samsvar med kommunens budsjett for 2016 utbetales kr (kroneretthundreogfemtitusen) som tilskudd til vedlikehold av private veier. Beløpet fordeles i samsvar med tilskuddsoversikt for 2016 (vedlegg 1). Tildelingen forutsetter at: 1. Veiene er åpne for alminnelig ferdsel (jf. retningslinjene pkt. 3.2). 2. Søkerne gjør øvrige interessenter i de respektive veilag kjent med tildelingen (jf. retningslinjene pkt. 3.4). 3. Veilagene bidrar selv med minst like store beløp til vedlikeholdsarbeidet (jf. retningslinjene pkt. 3.6). 15

16 Saknr Arkivsak Tittel 3/16 16/ Protokoll Utvalg for plan, miljø og teknikk