NVE Norges Energidager. Eirik Frantzen

Transkript

1 NVE Norges Energidager Eirik Frantzen

2 Utenlandsk kapital investerer i norsk fornybar, Statkraft øker ute Kilde:E24 Utenlandsk kapital, spesielt pensjonskapital, har bidratt til vekst Årsaken har vært lave renter internasjonalt og jakten på avkastning Kilde:DN Skal mangedoble investeringene i fornybar Kun en fjerdedel skal plasseres i Norge (hvorav mye til oppgradering av gamle vannkraftanlegg) Vil tredoble vindkraftporteføljen innen 2025 Ser på prosjekter i Norge, Sverige, Irland, England og Frankrike 2

3 Er «ny fornybar» egentlig ønsket av norsk kraftsektor? Utenlandsk minoritetseierskap i 60% av norskeide parker Majoritetseierskap i vindparker (under planlegging/bygging) 26% 11% Kilde: Norwea/NVE 63% Utenlandsk Norsk energiselskap Norsk privat selskap Drivere fremover: Fortsatt fallende kostnader, spesielt vind Økt overføringskapasitet Klimaambisjoner hjemme og i våre eksportmarkeder (eks. nedleggelse av kjernekraft, elektrifisering av andre sektorer) Økt forbruk? Økt norsk institusjonell kapital? Usikkerhetsmomenter: Verdien av flaskehalsinntekter? Hvordan påvirker økte renter (hjemme og internasjonalt) andel utenlandsk kapital? Vekstdrivere hittil: Lave renter og utenlandsk kapital Flere utenlandskabler El-sertifikat Fallende kostnader Hva er årsaken til manglende norsk eierskap? Kapitalbrist, Kompetanse eller bare KULTUR Kilde: NVE/Norwea 3

4 Potensialet for ny vind er stort, ikke minst i Norge Vindprosjekter - konsesjonsstatus NVE Under bygging/detaljplanlegging Konsesjon gitt Under behandling TWh Under behandling Kilde: NVE Vind - søkt produksjon status NVE Konsesjon Under gitt bygging/planlegging Totalt Kilde: NVE 4

5 MW Potensialet er størst der forbruket er minst 6000 Vindprosjekter (MW) per landsdel (Thema) Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Avslag konsesjon Utredningsprogram fastsatt Konsesjon søkt Gitt konsesjon Under bygging I drift Kilde: NVE, EnergiNorge, THEMA 5

6 Det investeres tungt i nettoppgradering for å sikre eksportkapasitet, men dette rekker ikke for transport av potensialet, særlig i nord. Midt: Ny 420 kv linje og spenningsoppgradering Nord: Ny 420 kv linje Nettinvesteringer (MRD) etter utløsende behov % 3-4 8% 30% Σ % Konsesjonssøkt mellomlandsforbindelse: Norge Skottland Eierskap: Agder Energi, Lyse, E-Co og Vattenfall 1400 MW Vestre korridor: Estimert kostnad: 6,6-6,8 MRD 25% 9-11 Mellomlandsforbindelser Reinvesteringer Forsyningssikkerhet Handelskapasitet innland Fornybar produksjon 6 Norge-England 2021 Eierskap: 50/50 Statnett/National Grid 1400 MW Estimert totalkostnad: 1,5-2 mrd euro* Norge-Tyskland 2020 Eierskap: 50/50 Statnett/(TenneT/KfW i Tyskland) 1400 MW Estimert totalkostnad: 1,5-2 mrd euro* Ca 50% er knyttet til tilrettelegging for ny fornybar og transport av kraft (innlands og utlands) Kilde: Statnett Nettutviklingsplan 2017

7 Hvor samfunnsøkonomisk er innenlands og utenlands transport av kraft? Kostnader og inntekter transmisjonsnettet (mill kr) (Statnett) Stor andel av lønnsomheten i mellomlandsforbindelsene ligger i usikre flaskehalsinntekter Siste analyse viser nedjusterte prognoser i flaskehalsinntekter Hver nye forbindelse vil redusere flaskehalsinntektene på eksisterende forbindelser Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten bygger på en forutsetning om at økte flaskehalsinntekter vil overstige en eventuell verdiskapning ved egen bruk av kraften 7 Kilde: Statnett Nettutviklingsplan 2017

8 Historisk sikkert rett. Norge er netto eksportør av kraft med store overskuddsområder - hva er målet, mer eksport? TWh Kraftbalansen (Eksport (+)/Import (-)) Nettoeksport 12 av de 16 siste årene TWh Innenlands kraftbalanse 2017 eksport (+)/import (-) Innelands Sverige Finland Russland Danmark Nederland Økt produksjon vil øke overskuddet i dagens overskuddsområder NO5 NO2 NO4 NO3 NO1 Totalt Kilde: Nordpool

9 Råvarer Norge er en råvareeksportør Eksport av varer % per kategori MRD NOK 3% 6% 9% 10% 12% 1306 MRD SEK 10% 12% 18% 100% Forskjellige ferdigvarer/andre transaksjoner Kjemiske produkter Bearbeidede varer Maskiner og transportmidler Mat og drikke (inkl sjømateksport) Brensel/mineralstoffer, kraft og ikke spiselige råvarer 40% 60% Norge 6% 13% Sverige Ca 72% av Norges vareeksport er råvareeksport Tilsvarende tall for industrinasjonen Sverige er 19% 9 Kilde SSB/SCB

10 Strategivridning en nødvendighet Sterkere nasjonalt eierskap til ny fornybar Norsk kapital og kompetansemiljøer Fra produsent til konsument Økt «kortreist» forbruk Reduserte overføringskostnader 10

11 Den nye kraftkrevende industrien er digitalisering Antall storskala (30 MW) datasentre globalt (Cisco/BCG) Veksten er drevet av økt marked for skytjenester Anslår at datasenterindustrien innen fem år vil slippe ut mer CO2 enn verdens samlede flytrafikk*. Økt fokus på miljøvennlig kraft til datasentre # globalt 2015 Økning Vest-Europa Økning øvrig # globalt 2020 For eller mot krypto må ikke fjerne fokuset fra resten av denne industrien. 11 Kilde: *Europower/Schneider Electric Cisco BCG

12 Norsk analyse viser store potensielle effekter ved digitaliseringstjenester Sysselsettingseffekter ved storskala datasenter 30 MW (Menon Economics) Antall årsverk ved full drift Pluss andre «ringvirkninger», eksempelvis Kunnskapsspredning Clusterdannelse 12 Kilde: Menon Economics

13 Norge har gode forutsetninger for datasenter, likevel taper vi i konkurransen mot våre naboland. Forutsetninger for å tiltrekke datasenter Miljøvennlig kraft til konkurransedyktige priser Høy leveringssikkerhet Her er vår regulerbare vannkraft et sterkt konkurransefortrinn Politisk stabilitet God fibertilgang (spesielt mørk) Tilgang på teknologisk kompetanse Regulerte store industritomter God infrastruktur nærhet til vei, flyplass og by Kilde: Node Pole Foreløpig ingen storskala datasentre i Norge Kilde: Node Pole/Norge som datasenternasjon (regjeringen) 13

14 Etableringene i våre naboland ligger tilfeldigvis ved våre utenlandsforbindelsers «første stopp» Tilgang til billig fornybar kraft var blant hovedargumentene for valg av Luleå Konkurranse med Norge danskene solgte seg inn med ren vindkraft fra Danmark i kombinasjon med vannkraft fra Norge. 14

15 Hvor er den norske «Node Pole»? Verdikjede datasentertjenester Ferdig regulert tomt med infrastruktur Klargjort bygg Ferdig datarom med alt av tekniske tjenester Operatør med drift av servere Startet som et ledd i å markedsføre Nord-Sverige som en global datasenter hub. Kjøpt av Vattenfall og Skellefteå Kraft fra kommunene Luleå, Boden og Piteå. Er Sveriges kommersielle investerings- og utviklings hub for investorer innenfor datasenterindustrien og andre nye kraftintensive bransjer Node Pole Alliance har 60+ medlemmer og samarbeid med myndigheter Kort time to market tilbyr hele eller deler av verdikjeden Norge Hvor i Norge har vi konkurransekraft? Hvilken plass i verdikjeden ønsker man? Hvilken type datatjenester foretrekkes (eller hvilken miks)? Hvem gjør hva? 15 Kilde: The Node Pole, Nkom, Menon Economics Regjeringens datasenterstrategi

16 Oppsummert Det vil ikke komme mye ny vannkraft Mer regulering for eksisterende vannkraft (også småkraft) kan gjøre systemet mer fleksibelt Vannkraftens regulerbarhet vil være ett konkurransefortrinn, særlig sammen med mer uregulerbar vind og småkraft Vind blir lønnsomt uten subsidier, altså mer fornybart etter 2021 Må ta større nasjonalt eierskap De beste ressursene bør også utnyttes (ta hele landet i bruk) Mer kortreist forbruk => plass til mer fornybart Økt nasjonal verdiskapning - lønnsomt Bra for miljøet Bransjen må dreie mot en forbruks orientert utvikling av ny fornybar (fra eksport til foredling) Incentivere kortreist istedenfor å subsidiere transmisjon Samordnede og strukturerte prosesser for etablering av datasentre. 16