Detaljregulering. Langsetvågen industripark. PlanID , Nesna kommune Planbeskrivelse og konsekvensutredning

Transkript

1 Detaljregulering Langsetvågen industripark PlanID , Nesna kommune Privat planforslag rev OPPDRAG Langsetvågen industripark OPPDRAGSGIVER Mo Industripark AS DOKUMENTKODE PLAN-PBL-011_rev00

2 RAPPORT OPPDRAG Langsetvågen industripark DOKUMENT KODE PLAN-PBL-008_rev00 EMNE Planbeskrivelse og konsekvensutredning TILGJENGELIGHET ANSVARLIG ENHET Åpen OPPDRAGSGIVER Mo Industripark AS avdeling eiendom OPPDRAGSLEDER Sissel Enodd KONTAKTPERSON Rolf H. Jenssen UTARBEIDET AV Sissel Enodd Arealplan og landskap Nøkkelinformasjon om planforslaget Tema Område Gårdsnavn /adresse Nøkkelinformasjon Langsetvågen, Skogsøya Gnr./bnr. 47/1, 47/2, 47/3, 47/10.47/14, 47/16, 47/19, 47/20, 47/21, 47/24, 47/40, 47/50, 47/51, 47/65, 47/66, 47/67, 47/68, 47/69, 48/3 og 53/5 Gjeldende planstatus Forslagstiller Plankonsulent Reguleringsplan og kommuneplanens arealdel Mo Industripark AS og Westcon Helgeland AS Multiconsult Norge AS Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Næringsbebyggelse, Industri, lager, akvakultur, kai, molo, havneområde i sjø, ferdsel Ca daa Bruk og vern av sjø og strandsone, reindrift, bruk av overskuddsmasser, naturmangfold Nei Ja Kunngjøring oppstart, dato Planforslag oversendt kommunen, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Ja Detaljreguleringsplan for Langsetvågen industripark består av: Planbeskrivelse datert (Multiconsult PLAN-PBL-011) Bestemmelser datert (Multiconsult PLAN-PBL-012) Plankart datert ROS-analyse (Multiconsult PLAN-PBL-013) Vedlegg: Konsekvensutredning for Naturmangfold, Langsetvågen (Multiconsult RIM-RAP-001) Konsekvenser og avbøtende tiltak for reindrift (Multiconsult PLAN-RAP-001) Konsekvensutredning Vannmiljø og vurdering etter vannforskriften 12 (Aqua kompetanse AS rapport KU-Langsetvågen) Strømforhold (Multiconsult RIMT-NOT-001) Utarbeidet Sissel Enodd Torunn Spets Storhov Sissel Enodd REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Torgarden, 7486 Trondheim Tlf www. NO MVA

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Planens formål og planprosessen Hensikten med planen Forslagsstiller og plankonsulent Planprosessen Planområdet Planstatus og overordnede føringer Regionale planer Kommuneplan Reguleringsplaner Situasjonsbeskrivelse Mulighetsvurderinger Lokalisering av industriområde Bruk av overskuddsmasser Beskrivelse av planløsning Plankart og oversikt over arealbruk Bebyggelse og anlegg BN1 og BN2: Næringsbebyggelse BKB: Industri/lager BAA: Industri/lager/akvakultur Samferdsel og infrastruktur Veg og annen veggrunn Parkering Vann og avløp Grønnstruktur LNFR-områder Bruk og vern av sjø og vassdrag VFE: Ferdsel VAA1: Kai/molo/havneområde i sjø, VAA2-3: Havneområde i sjø/kai, VKA1-2: ferdsel/havneområde i sjø VAA4: Kai/havneområde i sjø/ akvakultur, VKA3: Havneområde i sjø/ akvakultur Hensynssoner Bestemmelsesområder Rekkefølgekrav Plangjennomføring Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Nullalternativet Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Friluftsliv Folkehelse og barn og unges oppvekstvilkår Landskap og estetikk Forurensning Støy Utslipp til luft Forurensing av grunn Vannmiljø Sikring av jordressurser (jordvern) Samisk natur- og kulturgrunnlag Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Samfunnsliv Risiko og sårbarhet Samlet vurdering av konsekvenser og avveiing av interesser Innkomne innspill Innspill til varsel om oppstart Innspill fra regionale og statlige myndigheter Uttalelser fra private Utarbeidet Sissel Enodd Torunn Spets Storhov Sissel Enodd REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Torgarden, 7486 Trondheim Tlf www. NO MVA

4 1 Planens formål og planprosessen 1 Planens formål og planprosessen 1.1 Hensikten med planen Planen skal legge til rette for utvidelse av eksisterende industriområde på Langsetvågen og utvikling av Langsetvågen industripark i Nesna kommune. Westcon Helgeland AS som ligger innenfor planområdet har behov for utvidelse av areal. Det er også behov for å tilrettelegge areal for næringsarealer, herunder også akvakultur, for at andre virksomheter skal kunne etablere seg. Langsetvågen var pekt på som aktuelt område for ilandføring av gass på Helgeland i Mo Industripark AS har siden 2014 arbeidet for å utvikle Langsetvågen industriområde og har nå ervervet en del areal og er i prosess med å inngå avtaler for erverv av ytterligere arealer i området. Mo Industripark AS samarbeider om planarbeidet med Westcon Helgeland AS. 1.2 Forslagsstiller og plankonsulent Mo Industripark AS er forslagstiller. Multiconsult Norge AS er plankonsulent. Sissel Enodd er oppdragsleder hos Multiconsult. Rolf H. Jenssen er ansvarlig hos Mo Industripark AS. 1.3 Planprosessen Planprosessen er gjennomført i tråd med plan- og bygningsloven (PBL). Nesna kommune anbefalte i oppstartsmøte den at det startes arbeid med reguleringsplan og at det er krav om konsekvensutredning for planen, jf. forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Høring og offentlig ettersyn av planprogram og oppstart av planarbeid ble kunngjort på den og i Rana Blad den Offentlige myndigheter, registrerte grunneiere og festere i planområdet, og ev. andre rettighetshavere i planområdet, samt naboer til planområdet, ble varslet med brev. Forslagsstiller arrangerte informasjonsmøte i Nesna Rådhus den Frist for å komme med innspill til planarbeidet eller merknader til planprogrammet var den Formannskapet fastsatte planprogram for arbeidet med reguleringsplanen den Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn, behov for utredninger og aktuelle alternativer og planprosessen med frister, deltagere og opplegg for medvirkning. Den ble det varslet om utvidelse av planområdet på bakgrunn av behov for deponiområder og å anlegge molo. Frist for å komme med uttalelse var den I hørings- og innspillsperiodene er det til sammen kommet uttalelser fra 7 offentlige myndigheter og 15 private personer eller organisasjoner. Disse er oppsummert og kommentert i kapittel 8. I prosessen med utarbeiding av planforslag har det vært møter med representanter for Fylkesmannen, Kystverket, Nesna kommune, Rana kommune, Reinbeitedistriktet, grunneiere og intern referansegruppe i regi av Mo Industripark AS PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 4/61

5 2 Planområdet 2 Planområdet Planområdet ligger ca. 10 km nord for Nesna sentrum, langs Litlsjonas østbredd og vest for fv. 17. Planområdet er ca daa og omfatter hele eller deler av eiendommene 47/1, 47/2, 47/3, 47/10, 47/14, 47/16, 47/19, 47/20, 47/21, 47/24, 47/40, 47/50, 47/51, 47/65, 47/66, 47/67, 47/68, 47/69, 48/3 og 53/5. Området omfatter også sjøarealet til omtrent midten av Litlsjona. Nesna Litlsjona Langsetvågen Planområde Figur 2-1: Kart som viser beliggenheten av planområdet med svart stiplet linje. Handnesøya Langsetvågen Litlsjona Engentjønna Langset Nyrud Skogsøya Fv. 17 Skogsleira Figur 2-2: Kartutsnitt som viser avgrensning av planområdet med svart stiplet linje. Eiendomsgrenser er vist med røde linjer PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 5/61

6 3 Planstatus og overordnede føringer 3 Planstatus og overordnede føringer 3.1 Regionale planer Fylkesplan for Nordland , kap. 8 Arealpolitikk i Nordland, inneholder mål for arealpolitikken i perioden. Regional plan Klimautfordringene i Nordland sier at det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Kystsoneplan Helgeland er et interkommunalt planarbeid som avklarer arealbruken for sjøområdene/ kystsonen i 13 kommuner på Helgeland. Arbeidet startet opp i 2013 og planforslag har vært på offentlig ettersyn og høring. Planen er ikke vedtatt. Foreslått formål for sjøområdene ved Langsetvågen er Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone med vide bestemmelser. 3.2 Kommuneplan Strategisk plan for og kommuneplanens arealdel vedtatt i 2002, peker begge på Langsetvågen som et område for utvikling av tyngre industri. I planbeskrivelsen til kommunedelplan for Nesna sentrum er det beskrevet at transportkrevende industri søkes etablert i Langsetvågen industriområde. I kommuneplanens arealdel er planområdet på land vist til område som skal reguleres etter pbl, med områdenavn D2, område R7 som er omfattet av eksisterende reguleringsplan og LNFområde i kommuneplanens arealdel for Nesna. Denne ble vedtatt Båndlegging for regulering er tidsbegrenset til 4 år og gjelder ikke lenger. Sjøarealene er uplanlagte, men det finnes en farled midt i fjorden utenfor planområdet. Det forutsettes at endringene som vil bli foreslått i forhold til kommunedelplanen, vil bli en del av senere revisjon av kommunedelplanen. Figur Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Nesna vedtatt i 2003 ( 3.3 Reguleringsplaner Planbasen til Nesna kommune viser to gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet, Langsetvågen industriområde og Helgeland Lagune PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 6/61

7 3 Planstatus og overordnede føringer Langsetvågen industriområde Langsetvågen Industripark Helgeland lagune Figur Utsnitt av planbase for Nesna kommune pr som viser de to gjeldende reguleringsplanene i forhold til hverandre. Reguleringsplanen for Langsetvågen industriområde ble vedtatt i 1996 og det er senere gitt flere dispensasjoner og endringer på planen. Reguleringsplan for Helgeland Lagune (planid , vedtatt ) ligger på Skogsøya sørvest for planområdet. Planen legger til rette for utbygging av konsentrert fritidsbebyggelse og marina med tilhørende anlegg. Planen omfatter også vegen utover Skogsøya. Ny reguleringsplan vil oppheve de delene av disse reguleringsplanene som ligger innenfor planområdet PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 7/61

8 4 Situasjonsbeskrivelse 4 Situasjonsbeskrivelse Planområdet ligger i et aktivt landbruks- og reindriftsområde på Skogsøya. Planområdet går fra nordsida av Langsetvågen og innløpet til Engentjønna og går sørvestover langs Litlsjona til Setningsvika. Veg til Skogsøya og et område ved Skogsleira, sør for Ytterklubben, inngår også i området. Westcon Helgeland AS er etablert i det eksisterende industriområdet nordøst i planområdet. Det er allerede sprengt ut masser for å legge til rette for utvidelse av området og ny kai. Midt i planområdet (ved Botnvika) ligger en fritidsbolig, gnr/bnr 47/40. Industriområdet har atkomst fra kommunal veg. Denne har avkjørsel fra fv. 17 ved Stranda. Planen omfatter den kommunale vegen inn til området og vegen utover Skogsøya. På Skogsøya krysser en kraftledning vegen og planområdet. Øvrige deler av planområdet på land består for det meste av utmark. Handnesøya Litlsjona Westcon Langsetvågen Engentjønna Nyrud Skogsøya Fv. 17 Skogsleira Figur 4-1-1: Ortofoto som viser avgrensning av planområdet med rød stiplet linje PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 8/61

9 5 Mulighetsvurderinger Langsetvågen og deler av Engentjønna inngår i planområdets nordøstre del. Dette er et grunt område som delvis blir liggende brakk når det er fjære. Terrenget i Litlsjona går bratt nedover fra land til dybde meter. Figur Kart som viser innmåling av terrenget på sjøbunnen i Litlsjona i planområdet. Områder med grønn farge har dybde meter. Områder med blå farge er dypere enn 60 meter. (Secora 2018) 5 Mulighetsvurderinger 5.1 Lokalisering av industriområde Langsetvågen har vært pekt ut som industriområde i Nesna kommune sine planer i lang tid, jf. kap 3.2. Alternative lokaliseringer av industriområdet vurderes å være ivaretatt av Nesna kommune i disse prosessene. 5.2 Bruk av overskuddsmasser For å få et velfungerende næringsområde langs Litlsjona må det gjøres omfattende terreng arrondering. Området består stort sett av berg i dagen, og dette innebærer at fjellmasser må sprenges bort. Det planlegges å sprenge bort masser ned til kote ca I gjennomsnitt er det beregnet at det må sprenges bort 10 m 3 stein per m 2 næringsareal som klargjøres. Det er beregnet at opparbeiding av arealene medfører at ca. 2,2 mill. m 3 stein sprenges ut. Dette tilsvarer ca. 3,6 mill. m 3 anbragte masser. Avdekkingsmasser vil komme i tillegg. En arbeidsgruppe med representanter fra Nesna kommune, Westcon Helgeland, Helgeland Lagune, Nesna Maskin og MIP har utarbeidet en oversikt på mulige prosjekter/områder for bruk/deponering av stein- og avdekkingsmasser. En del av steinmassene vil bli knust til pukk. Berggrunnen består av sandholdig gneis, som vil gi pukk med lav kvalitet og begrensede bruksmuligheter. Kvaliteten er for dårlig til å brukes til f.eks. vegbygging av Statens vegvesen, men kan brukes til «kommunal pukk». Markedet for denne kvaliteten er begrenset. Produksjon og salg av pukk skjer i regi av lokal produsent/entreprenør. Levering av steinmasser til Skarvfeltet BP undersøkes. Komersiell bruk av steinmassene vil kreve driftskonsesjon iht. mineralloven, og er ikke aktuelt. Lenger ut på Skogsøya er det regulert områder for reiselivsutvikling, Helgeland Lagune. Ca m 3 vil bli brukt til opprusting av vegen til Skogsøya og Helgeland Lagune. Det er bla. planlagt en molo som vil kreve ca m 3 steinmasser. Det pågår en dialog om levering av masser for å etablere moloen og for å realisere andre tiltak. Omfanget av å kunne bruke steinmassene til andre byggeformål er per i dag ukjent, men vurderes å være begrenset i forhold til mengden masser som skal tas ut, da pukken har lav kvalitet og begrenset bruksområde PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 9/61

10 5 Mulighetsvurderinger Et annet bruksområde for steinmassene kan være oppfylling av industriområder mv. andre steder. MIP har gitt tilbud om å levere masser til utfylling av industriområde i Mosjøen. Tilbudet ble ikke valgt. Det kan også være mulig å frakte masser til Mo i Rana med lekter for bruk i industriparken. Det arbeides kontinuerlig med tilbud til aktuelle prosjekter. Det er også vurdert flere deponiområder på land, for blant annet å kunne etablere mer dyrka jord. Dette kan være spesielt aktuelt for deponering av avdekkingsmasser. Avdekkingsmasser er ikke egnet for dumping i sjø, og må derfor brukes/deponeres på land. I planprogrammet var oppfylling av Engentjønna skissert. Det var beregnet å kunne deponeres ca m 3 i Engentjønna. Ut fra uttalelser som kom til varslingen av oppstart av planarbeid og høringen av planprogrammet, vurderes oppfylling av Engentjønna ikke å være aktuelt og er derfor ikke utredet videre. Ved varsel om utvidelse av planområdet var det skissert oppfylling for å forbedre og anlegge dyrka jord på gnr./bnr. 47/21, vest for atkomstvegen inn til industriområdet. Dette kan romme ca m 3 avdekkingsmasser. I tillegg kan det anlegges voll som buffer nord for Nyrud og voll sør for Westcon. Disse kan romme ca m 3. I tillegg er oppfylling av en dal lenger sør på Skogsøya, på eiendommen gnr./bnr. 53/5 vurdert. Her er det beregnet en fylling på ca m 3. Planområdet ligger relativt langt fra større befolkede sentra, og langtransport av massene vil kunne medføre relativt store økonomiske og miljømessige kostnader. Lange transportavstander og store mengder masser gjør at det er lite sannsynlig at man kan finne en fornuftig bruk for alle massene. Det vurderes at det ikke finnes bruksområder for alle steinmassene innenfor rimelige transportavstander. Langtransport av massene vil medføre relativt store økonomiske og miljømessige kostnader. Det kan også være vanskelig å samstemme tid for når steinmassene må tas ut og når et aktuelt bruksformål kan ta imot massene. Derfor er dumping i sjø kommet frem som en mulig løsning. Muligheter for dumping av mesteparten av massene på ca. 600 meters dyp i Sjona og dumping i Litlsjona rett utenfor næringsområdet er vurdert. Dumping i sjøområder med stor dybde vil blant annet medføre negative konsekvenser ved stor spredning av finstoff, at inngrepet spres over et større område og større transportkostnader. Ved å kunne bruke eller dumpe massene i sjøen ved næringsområdet vil inngrepene samles og transporttiden, gjennomføringstiden og kostnader reduseres sammenlignet med dumping i sjø lenger ut. Sjøen utenfor næringsområdet har dybdeforhold som gjør at det er mulig å dumpe massene rett utenfor. Dumping av masser med beregnet omfang i sjøen ved næringsområdet kan gi utfordringer i forhold sjødybde for fremtidig sjøtrafikk og begrense mulighetene for akvakultur. Området vil sannsynligvis ikke dekke hele behovet for deponering av masser. Løsningen vil imidlertid sannsynligvis være den beste ut fra økonomiske hensyn. Som et alternativ til dumping i sjø er det kommet frem et ønske fra industribedriftene i Langsetvågen om å anlegge en molo ved Langsetvågen. Etablering av molo innenfor et begrenset område vil være positivt for industribedriftene i Langsetvågen og vurderes å være en aktuell løsning. På grunn av dybdeforholdene i sjøen vil en molo kunne romme alle steinmassene som skal tas ut. Dersom molo ikke kan gjennomføres, vil dumping i sjø være nødvendig. Bruk av overskuddsmassene til formål med samfunnsnytte innenfor en begrenset avstand vil være første prioritet. Planen legger til rette for etablering av molo og dumping i sjøen rett utenfor næringsområdet PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 10/61

11 6 Beskrivelse av planløsning 6 Beskrivelse av planløsning 6.1 Plankart og oversikt over arealbruk Figur 6-1-1: Plankart PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 11/61

12 6 Beskrivelse av planløsning Tabellen under viser sammendrag av arealformål som reguleres i planområdet: Arealformål Sosi Feltnavn daa BEBYGGELSE OG ANLEGG Næringsbebyggelse 1500 BN 39,5 Industri/Lager 1826 BKB 122,5 Angitt bebyggelses og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål: Industri/ Lager/ Akvakultur SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 1900 BAA 236,1 Veg 2010 SV 9,7 Annen veggrunn tekniske anlegg 2018 SVG 23,5 Parkering 2080 SP 0,1 GRØNNSTRUKTUR Vegetasjonsskjerm 3060 GV 22,8 LANDBRUK, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT LNFR-formål kombinert med andre angitte hovedformål: LNFR / Deponi 5900 LAA 127,1 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILH. STRANDSONE Ferdsel 6100 VFE 239,6 Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone: Ferdsel/ Havneområde i sjø og Havneområde i sjø/akvakultur Angitt formål i sjø og vassdrag kombinert med andre angitte hovedformål: Kai/Molo/Havneområde i sjø og Kai/Havneområde i sjø/ Akvakultur 6800 VKA 452, VAA 49,7 PLANOMRÅDE 1 323,3 Figur 6-1-2: Arealoppgave. 6.2 Bebyggelse og anlegg Det reguleres arealer for ulike typer næringsvirksomhet ved Litlsjona. Området ønskes tilrettelagt for industri, lager, akvakultur, kontor og hotell/overnatting. Næringsområdene er delt i fire felt ut fra hvilke virksomhet som tillates. Områdene vil bestå av noe bebyggelse, anlegg og ulike installasjoner, interne atkomstveger, trafikkområder og utendørs lagring. For å få et velfungerende næringsområde må det gjøres omfattende terrengarrondering. Området består stort sett av berg i dagen, og dette innebærer at fjellmasser må sprenges bort. Det planlegges å sprenge bort masser ned til kote ca. 4 moh. innenfor mesteparten av de to største næringsområdene BKB og BAA, til sammen inntil ca. 200 daa. Byggegrense mot sjø følger formålsgrensa til byggeområdene. For øvrig er byggegrense mot LNFRareal og grønnstruktur lagt 4 meter fra formålsgrensa. Felt Formål, byggehøyde Daa BN1 BN2 Næringsbebyggelse: industri, lager, kontor og hotell/overnatting. Maks byggehøyde kote 20. Næringsbebyggelse: industri, lager, kontor og hotell/overnatting. Maks byggehøyde kote 20. BKB Industri og/eller lager. Mesteparten av området opparbeides på kote Maks byggehøyde kote BAA Industri og/eller lager. Mesteparten av området opparbeides på kote Maks byggehøyde kote Sum arealer til næringsbebyggelse 406 Figur 6-2-1: Felt som reguleres for ulike typer næringsvirksomhet i planområdet PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 12/61

13 6 Beskrivelse av planløsning BN1 og BN2: Næringsbebyggelse Det reguleres totalt ca. 40 daa til næringsbebyggelse, fordelt på to områder, BN1-2. Innenfor disse områdene tillates industri-, håndverks- og lagervirksomhet, kontor og hotell/overnatting. Bevertning og bensin/vegserviceanlegg, som også ligger under formålet næringsbebyggelse, tillates ikke. Hensikten er å ha to alternative lokaliseringer for brakkerigger for å kunne tilby overnatting til arbeidstakere som ikke er hjemmehørende i regionen og dermed er avhengige av overnattingsmulighet. Samtidig gir arealformålet mulighet for andre næringsvirksomheter og gir planen nødvendig fleksibilitet. Områdene ligger relativt høyt i terrenget. Utformingen av områdene gjør at de vil være egnet for bebyggelse med mindre volum og høyde enn de øvrige områdene i planen. BN1 er ca. 20 daa og omfatter området der eksisterende brakkerigg og kantine for Westcon ligger, med en utvidelse sørvestover, langs sørsiden av den eksisterende atkomstvegen. Området er allerede tilrettelagt med vann og avløp og vil kunne benyttes umiddelbart. Området ligger langs den eksisterende atkomstvegen mellom kote 12 i vest og ned til kote ca. 7 i øst. Bebyggelsens høyde skal ikke overstige kote +20. BN2 er ca. 19 daa og ligger sørvestover fra området der den eksisterende atkomstvegen kommer inn i planområdet. Det er så langt planlagt 6 brakker med 40 boenheter i hver, der alle fasiliteter og behov skal dekkes. Anlegget er tenkt anlagt på fylling på fjell ca. kote +12,5 moh. Bebyggelsens høyde skal ikke overstige kote +20. Figur Illustrasjonen viser mulig utbygging av brakkerigger og p-plasser i området BN BKB: Industri/lager Det eksisterende industriområdet ved Westcon og utvidelse videre sørvestover, reguleres til industri/lager BKB. Området er ca. 123 daa, hvorav ca. 60 daa inngår i gjeldende reguleringsplan. Planen åpner for en mindre utvidelse med fylling i sjø øst og nordøst for Westcon. Det må foreligge geoteknisk vurdering av stabiliteten før tiltak i sjø tillates. Arealet ved Westcon ligger på kote ca Det er forutsatt at nye områder som opparbeides skal ligge på kote +4-5 moh. Mye av aktiviteten i dette området vil basere seg på behovet til Westcon Helgeland, med blant annet service og vedlikehold av rigger til olje- og gassindustrien, samt båter. I tillegg planlegges produksjon av skipsmoduler for leveranse til offshoremarkedet. Westcon har behov for utvidelse og har planer om å bygge ny hall og dokk vest for det eksisterende anlegget. I tillegg har de behov for en lagerhall på ca m 2 sør for den eksisterende hallen. Det har i også vært interesse fra entreprenører mv. for å etablere lager i området PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 13/61

14 6 Beskrivelse av planløsning Områdene kan bebygges med inntil 80 % BYA av byggeområder som er klargjort. Virksomheter som blant annet Westcon har behov for høye bygninger til sin drift og maksimal byggehøyde er derfor satt til 50 meter, inntil kote 54 moh. Eksisterende hall ved Westcon er ca. 40 meter høy. Størsteparten av aktiviteten i industri- og lagerområdet vil først og fremst basere seg på Westcon Helgeland med blant annet service og vedlikehold av rigger til olje- og gassindustrien, samt båter. I tillegg planlegges produksjon av skipsmoduler for leveranse til offshoremarkedet. Tilhørende kontorer til virksomhetene vil inngå i formålene BAA: Industri/lager/akvakultur Område BAA er ca. 236 daa og reguleres til industri, lager og akvakultur. Her kan det blant annet være aktuelt å etablere landbaserte akvakulturanlegg for fiskeoppdrett. Området er meget godt egnet til formålet ut fra avstand til andre anlegg i forhold til smittefare. Sjøen er dyp rett utenfor området slik at det er mulig å pumpe opp vann fra ca. 80 meter dybde slik at luseproblematikk unngås. Det er så langt planlagt for å utnytte ca daa til oppdrettsanlegg. På sikt kan det bli behov for mer oppdrettsanlegg, etablering av slakteri mv. Det er forutsatt at mesteparten av området som opparbeides skal ligge på kote 4-5 moh. Det er også aktuelt å ta ut masser til lavere nivå for dokker, kar for fiskeoppdrett mv. Områdene kan bebygges med inntil 80 % BYA. Maksimal byggehøyde er satt til 20 m, til kote 24. Siloer, tanker og andre tilsvarende konstruksjoner kan oppføres med høyde inntil kote 54 moh., men begrenset til 1000 m 2 BYA innenfor feltet. For å sikre at områdene utnyttes best mulig og at unødvendig store arealer tas i bruk, er det gitt bestemmelse om at områdene i prinsippet skal bygges ut fra øst mot vest. Figur Illustrasjon som viser mulig utforming av anlegg for fiskeoppdrett på land PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 14/61

15 6 Beskrivelse av planløsning 6.3 Samferdsel og infrastruktur Veg og annen veggrunn Atkomst til industriparken skal skje via den eksisterende kommunale vegen til dagens industriområde. Den kommunale vegen har avkjørsel fra fv. 17. Den kommunale vegen, o_sv1, reguleres frem til industriparken. o_sv1 reguleres med 7 meter bredde iht. klasse A2 Atkomstveger til industriområder, fartsgrense 50 km/t i Statens vegvesen håndbok N100. Maksimal stigning er 6%. I enden er det regulert snuplass som er dimensjonert for vogntog. Radius er 13 meter. Det er regulert annen veggrunn på begge sider slik at vegen kan heves slik at den blir slakere. Fra den kommunale vegen reguleres en begrenset del av atkomstveg videre i industriparken, SV3. Interne veger innenfor industriparken forøvrig skal løses innenfor byggeområdene. Veg vestover mot Skogsøya, o_sv2, reguleres langs eksisterende trase, på sørsiden, med unntak av der vegen går over dyrka jord. Der følger regulert veg eksisterende trase. Hensikten er å ruste opp vegen og å kunne legge nye vann- og avløpsledninger i arealet til dagens vegtrase. Vegen er regulert iht. Veiklasse 3 Landbruksbilvei i normaler for landbruksveier. Vegbredden skal være minimum 4 meter. Figur 6-3-1: Veg til Skogsøya reguleres sør for dagens vegtrase, med unntak av området der vegen går over dyrka jord. Eksisterende vegtrase skal brukes til vann- og avløpsledninger Parkering Langs atkomstvegen til industriområdet, o_sv1, er det regulert parkeringsplass til kulturminnene. Parkeringsplassen er opparbeidet og er videreført fra gjeldende reguleringsplan Vann og avløp Det er i dag kommunal vannforsyning med 160 mm vannledning fram til Westcon Helgeland sine anlegg. En utbygging av området vil kreve økt behov for vannforsyning. Behov for vann vil kunne variere mellom ulike typer virksomheter som etableres i området. Vannforsyningen må utbygges etter behov. I første omgang må det anlegges et gren på ledningen som føres fram til brakkeanlegget og PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 15/61

16 6 Beskrivelse av planløsning oppdrettsanlegget. På sikt vil det bli behov for å øke kapasiteten på vannforsyningen. MIP utreder flere alternative løsninger, blant annet utvidelse av eksisterende anlegg, uttak av grunnvann og rensing av sjøvann. Westcon Helgeland er tilknyttet offentlig avløpsanlegg. Videre utbygging i industriparken vil kreve utvidelse og/eller nye anlegg. Avløpsanlegg vil bli uredet og bygd ut etter behov. 6.4 Grønnstruktur Sør for næringsområdene reguleres en sone til grønnstruktur - vegetasjonsskjerm. Hensikten er å bevare terreng og vegetasjon, eller å bygge opp nytt terreng og vegetasjon som skjerm mellom næringsområdet og omgivelsene. Innenfor området GV1 med bestemmelsesområde #1, sør for Westcon, skal det anlegges en ca. 3-5 meter høy voll for å skjerme mot Engentjønnaområdet. Vollen skal etableres og ferdigstilles samtidig med tilgrensende utfylling i området BKB. Innenfor området GV2 med bestemmelsesområde #2, nord for Nyrud er det en dal som vil gi innsyn i næringsområdet. For å skjerme bebyggelsen på Nyrud, skal det anlegges en voll med topp på kote ca moh. Vollen skal opparbeides og ferdigstilles samtidig med tilgrensende areal innenfor området BAA. 6.5 LNFR-områder Det reguleres to områder til LNFR-formål/deponi, LAA1-2. Hensikten er å kunne fylle opp områdene med overskuddsmasser (rene, stedegne masser) fra opparbeidingen av arealer i industriparken. Mesteparten av massene vil være avdekkingsmasser, men det kan også være behov for å bruk steinmasser ved oppbyggingen av fyllingene. Før fylling starter på områder som ikke har fjell i dagen, må det fortas en geoteknisk vurdering. LAA1 ligger vest for atkomstvegen inn til området, på gnr./bnr. 47/21 og omfatter ca. 50 daa. Arealet er delvis under oppdyrking, men er grunnlendt og bløtt. Det er ønskelig å tilføre masser for å opparbeide dyrka jord med bedre kvalitet og lagerplass for gårdsdriften. Området tillates fylt opp til kote +14 mot nord, inntil voll i felt GV2. Mot sør tillates området fylt opp til kote +6 ved vegen til Skogsøya. Terrenget skal arronderes mot eksisterende terreng i vest og atkomstvegen i øst. Oppfylt terreng skal ligge maksimalt 1 meter høyere enn eksisterende terreng i østre og vestre grense. Arealet skal arronderes med slakere helling enn 1:8. Minimum 35 daa av arealet skal opparbeides til dyrka jord for grasproduksjon. Inntil 8 daa tillates opparbeidet til lagringsplass. De deler av området som ev. ikke opparbeides til dyrka jord eller lagerplass skal istandsettes og revegeteres med bruk av stedegne masser innen 1 år etter at deponering er avsluttet. LAA2 ligger på gnr./bnr. 53/5, lenger sør på Skogsøya, på sørsida av vegen og ut mot Skogsleira, og omfatter ca. 77 daa. Arealet er i dag en dal som går fra sjøen i vest og opp til ca. 13 moh. i øst, avgrenset av vegen i nord og en fjellrygg mot Skogsleira i sør. Fyllingen skal avgrenses mot og følge terrenget på fjellryggen i sør. Det tillates ikke fylling under kote +1. Fyllingen skal ikke gå over kote 14 moh., som er høyeste punkt på fjellryggen i sør som fyllingen legges inntil. Området skal istandsettes og revegeteres, til LNFR-formål, med bruk av stedegne masser innen 1 år etter at deponering er avsluttet. 6.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag Planområdet går ca. 360 meter ut i sjøarealet. Sjøarealene er en viktig forutsetning for og en viktig del av næringsvirksomheten i området, men omfatter også areal som i dag brukes til ferdsel. Det mest kritiske området hvor planområdet vil begrense området for ferdsel er ved Osgrunnen, hvor avstanden mellom plangrensen og Osgrunnen er 180 meter og bileden gjennom Litlsjona blir berørt PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 16/61

17 6 Beskrivelse av planløsning Farledsnormalen, som er et veiledende dokument Kystverket jobber etter, har 500 meter som sin standard på seilingsbredde for bileder. Nødvendig areal for å ivareta bileden reguleres til ferdsel. Dybdeforholdene i Litlsjona gjør at det er mulig å anlegge dypvannskaier langs hele strekningen. Sjøarealene reguleres til ulike kombinerte formål der ferdsel, havneområde i sjø, akvakultur, kai og molo inngår. For søknad om tiltak i sjø skal det utarbeides merkeplan for Litlsjona og nærliggende sjøområder rundt planområdet. Planen skal utarbeides av Kystverket og vil kunne føre til nymerking av innseilingen til området fra nordvest, merking av Osgrunnen og omskjerming av fyrlykta på Sauragrunnen VFE: Ferdsel Nødvendig areal for å ivareta bileden reguleres til ferdsel. Avgrensningen er i samsvar med grense gitt av Kystverket. Her tillates det ikke forankring over -30 meter i vannsøyla VAA1: Kai/molo/havneområde i sjø, VAA2-3: Havneområde i sjø/kai, VKA1-2: Ferdsel/havneområde i sjø Virksomheter i området BKB har behov for å ta imot større fartøyer og rigger for vedlikehold og reparasjoner. Dette vil være alt fra mindre båter til olje- og gassplattformer. Det vil derfor være behov for kaianlegg der fartøy og rigger kan ligge til reparasjon eller i opplag for å vente på inn- og utkjøring. I tillegg vil det være behov for opplag av rigger i sjøen som venter på innkjøring eller utkjøring. Det reguleres derfor et ca. 15 meter bredt areal langs land til kai/ havneområde i sjø, VAA2. Videre utover reguleres til ferdsel/havneområde i sjø, VKA2, ca. 210 meter bredde. Øst for Westcon reguleres et mindre område til kai/havneområde i sjø; VAA3, ca. 30 meter utover i Langsetvågen. Hensikten er å kunne legge flytekaier i området. Nordøst for Westcon reguleres areal VAA1 for å kunne etablere molo. Hensikten med moloen er å skjerme innseilingen til dokk og kaianlegg ved Westcon samt å bruke overskuddsmasser fra opparbeiding av næringsområdet til et samfunnsnyttig formål. Moloen er ikke detaljprosjektert og det reguleres derfor et større område der det kan være mulig å bygge molo rett ut fra Westcon eller å vinkle moloen noe mer mot øst. Fjorden faller bratt ned til ca. 100 meter dybde. Anlegging av molo i området vil derfor kreve mye masser og utgjøre et stort inngrep på sjøbunnen. Figur Skisse av foreslåtte moloalternativer (100 og 150 m lengde) utenfor Wetcon. Grå flate viser molo over vannflata. Grønn flate viser omfang av fylling i sjø ved en 100 meter lang molo. Delen av moloen som ligger under vann vil ligge innenfor areal som reguleres til ferdsel/havneområde i sjø, VKA1 og VKA2. Innenfor VKA1 skal ferdsel inn og ut av Engentjønna ivaretas. Innenfor VKA2 kan det også være aktuelt å deponere steinmasser fra opparbeidingen av industri-/lagerområdet VAA4: Kai/havneområde i sjø/ akvakultur, VKA3: Havneområde i sjø/ akvakultur I sjøen utenfor BAA er det aktuelt å etablere anlegg for algeproduksjon som vil utnytte næringsstoffer fra landanleggene. Det vil også kunne være behov for kai langs land, ferdsel til og fra landområdene PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 17/61

18 6 Beskrivelse av planløsning og/eller ankring av fartøy el. i områdene også her. Langs land, og som en forlengelse av VAA2, reguleres derfor et ca. 15 meter bredt belte til kai/havneområde i sjø/akvakultur, VAA4. Videre ut i sjøen reguleres et areal med bredde ca. 210 meter til havneområde i sjø/ akvakultur, VKA3. Det kan også være aktuelt å aktuelt å deponere steinmasser fra opparbeidingen av industri-/lagerområdet innenfor disse områdene. 6.7 Hensynssoner Sikringssone frisikt I krysset mellom vegen til industriparken og vegen mot Skogsøya er det vist frisiktsoner H140. Innenfor disse sonene skal det være frisikt i en høyde av 0,5 meter over toppdekke på tilstøtende veg. Arealet innenfor frisiktsonen må ikke nyttes slik at sikt blir hindret på noe tidspunkt. Enkeltstående lysmaster, skiltstolper og lignende anses ikke som sikthindrende. Faresone høyspenningsanlegg Helgeland Kraft har høyspent luftlinje (blå linje), lavspent luftlinje (grønn linje), lavspent kabel (grønn stiplet linje) og nettstasjon (grønn kvadrat) i og ved planområdet. Eksisterende høyspent luftlinje og sjøkabel som ligger innenfor planområdet, er ivaretatt i plankartet med faresone H370 med 20 meter bredde, 10 meter ut til hver side. Alt arbeid med maskin/redskap som foregår nærmere enn 30 m fra høyspentlinje skal varsles og avklares med linjeeier, og det skal gjøres sikkerhetsvurderinger. Høyspentlinja som går gjennom BAA og GV2 må legges i kabel samtidig med at områdene opparbeides. Fri høyde under høyspentlinje til offentlig veg skal være minst 7 meter. Figur Eksisterende nett for strømforsyning i området. Blå heltrukket linje: høyspent luftlinje, blå stiplet linje: høyspent kabel/sjøkabel, grønn kvadrat: nettstasjon, grønn heltrukket linje: lavspent luftlinje, grønn stiplet linje: lavspent kabel. (Helgeland Kraft AS) PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 18/61

19 6 Beskrivelse av planløsning 6.8 Bestemmelsesområder Det reguleres to bestemmelsesområder, #1-2. Innenfor disse områdene skal det anlegges og ferdigstilles voller samtidig med at tilgrensende næringsområder opparbeides. 6.9 Rekkefølgekrav Fylkesmannen ba i sin uttalelse til planprogrammet om at rekkefølgebestemmelser og trinnvis utbygging utredes slik at ikke uforholdsmessig store områder ikke sprenges ut og tilrettelegges uten at det skjer industrietableringer. Kommunen har i saksfremlegg til behandling av planprogrammet vurdert at opparbeidingen bør skje ved at eksisterende industriområde utvides sammenhengende mot sørvest slik at ikke mindre områder opparbeides usammenhengende. En slik opparbeiding vil trolig være fornuftig både praktisk og økonomisk. Prinsippet som kommunen beskriver vurderes å være et godt prinsipp og intensjon for utviklingen av området. Det kan imidlertid være forhold ved virksomhetene som skal etablere seg i området som tilsier at prinsippet bør avvikes. Det trenger f.eks. ikke å være ønskelig å etablere akvakulturanlegg ved siden av tyngre typer industri, samtidig som det ikke er behov for å opparbeide hele det mellomliggende industriområdet. Prinsippet bør også kunne avvikes i de tilfeller da opparbeiding av arealer vil medføre uforholdsmessige store kostnader. Næringsområdet er også delt i to felt med ulik byggehøyde og formål. Akvakultur inngår kun i det sørvestre feltet. Her er det også tillatt lavere byggehøyde enn i det østre feltet. Det er derfor gitt bestemmelse om at hvert av de to feltene skal opparbeides fra øst mot vest, dersom det ikke er forhold knyttet til virksomheten eller opparbeidingen av arealet som tilsier at dette ikke er hensiktsmessig. Før tiltak tillates må Kystverket utarbeide ny merkeplan for Litlsjona og nærliggende sjøområder rundt planområdet Plangjennomføring Reguleringsplanen omfatter deler av eiendommer som hverken MIP eller Westcon eier. Dersom andre enn grunneierne ønsker å gjennomføre tiltak må de aktuelle arealene enten erverves eller det må inngås avtale om gjennomføring av tiltak, først. Dette gjelder eiendommene 47/1-3,10, 47/14, 47/20, 47/21, 47/40 og 53/5. Ved søknad om utbygging av næringsvirksomhet skal det fremlegges støyvurdering som viser konsekvenser av planlagte tiltak samt plan for gjennomføring av avbøtende tiltak iht. T Ved etablering av enhver ny virksomhet skal det gjøres en vurdering av samlet støybelastning fra eksisterende og ny virksomhet der samlet støynivå ikke skal overskride grenseverdier i gjeldende T Tiltak i sjø krever tillatelse etter havne- og farvannsloven og må søkes til Kystverket. Eksempel på slike tiltak er bygging av kaier, brygger og moloer, etablering av akvakulturanlegg, fortøyningsanlegg, opplag av fartøy, legging av ledninger, rør med mer i sjøen, mudring og dumping. Mudring og dumping i sjø krever også tillatelse etter forurensningsforskriften og må omsøkes til Fylkesmannen. Før det tillates mudring eller andre tiltak som berører sjøbunnen, skal det gjennomføres undersøkelser mht. forurensede sedimenter. Før det gis tillatelse til tiltak som omfatter utfylling i sjø, anlegging av voller innenfor #1 og #2 og oppfylling/deponering innenfor LAA1-2, skal fagkyndig ha foretatt geoteknisk vurdering for de aktuelle tiltak. Fagkyndig må vurdere om det er behov for ytterligere undersøkelser PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 19/61

20 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Her presenteres og vurderes konsekvenser for miljø og samfunn for nye områder til utbyggingsformål. Utredningene er basert på kjente registreringer i kommunen, analyser, faglig skjønn, befaringer og andre kjente opplysninger. Vurderinger av verdi, omfang og konsekvens er basert på Statens vegvesen håndbok V712. Tema som skal utredes og metodikken er beskrevet i Planprogram for Detaljreguleringsplan for Langnesvågen industripark som ble fastsatt av Formannskapet den Fargebruken angir hvilken konflikt som kan forventes mellom foreslått arealbruk og berørte verdier og interesser. Betydningen av farger for konsekvens framgår under: Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens 7.1 Nullalternativet Nullalternativet regnes som dagens situasjon inkludert utbygging av allerede regulerte områder. Det vil si at det er regulert ca. 70 daa til industriformål ved Langsetvågen. Det reguleres ca. 330 daa nytt næringsareal. 0-alternativet innebærer at arealene som omreguleres til nye utbyggingsformål videreføres som LNFR-formål. 7.2 Kulturminner og kulturmiljø Ved etablering av eksisterende virksomhet i 1996 ble det utført kulturminnefaglig befaring i området. Det er ikke funnet kulturminner innenfor det aktuelle planområdet. I influensområdet ligger det to gravfelt fra bronse- og jernalderen ved Langberget, mellom atkomstvegen og Engentjønna. Disse er tilrettelagt med parkeringsplass publikum. Det ligger et gravfelt ved Seljehaugen, sør for vegen til Skogsleira. Øst for Engentjønna, ved Longset er det to bosettings- og aktivitetsområder og flere SEFRAK-bygg (kilden.nibio.no, kulturminnesok.no). Verdien av området som kulturmiljø vurderes å være middels. Figur Kartet viser registrerte kulturminner i området, blant annet gravfeltene ved Langberget som er fra bronse- og jernalderen. Rune-R viser arkeologiske lokaliteter, rød trekant viser SEFRAK-bygg som er meldepliktig iht. Kulturminnelovens 25, gul trekant viser annet SEFRAK-bygg (kilden.nibio.no) PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 20/61

21 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Samla vurdering og avbøtende tiltak Kulturminner Automatisk freda kulturminner Marinarkeologiske kulturminner Samiske kulturminner Nyere tids kulturminner Vurdering av verdi - omfang konsekvens Ingen kjente automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. Sannsynligheten for å finne automatisk freda kulturminner innenfor planområdet vurderes som liten. Utvidelsen av industriområdet vil i stor grad være skjermet av terreng i forhold til Langberget og Seljehaugen. Områder ved atkomstvegen, nord for Botnvika vil ligge høyere og være mer eksponert i terrenget og vil påvirke opplevelsen av områdene ved Langberget og Seljehaugen. Parkeringsplass for publikum ved atkomstvegen videreføres. Nye tiltak i planen vurderes ikke å endre påvirkningen av kulturminnene ved Longset vesentlig da det etablerte industriområdet ligger mer eksponert mot Longset. Liten negativ konsekvens. Det er ingen registrerte automatisk freda kulturminner under vann, og sannsynligheten for å finne kulturminner under vann i området vurderes som liten. Ingen negativ konsekvens. Det er ingen registrerte automatisk freda samiske kulturminner innenfor planområdet. Ingen negativ konsekvens SEFRAK-bygg ved Longset. Nye tiltak i planen vurderes ikke å endre påvirkningen vesentlig da det etablerte industriområdet ligger mer eksponert mot Longset enn nye områder. Liten negativ konsekvens. I forhold til 0-alternativet vurderes planen å medføre liten negativ konsekvens for kulturminner da den ikke berører kulturminner direkte og sannsynligheten for at det skal finnes andre kulturminner i området vurderes å være liten. Det vurderes ikke å være behov for avbøtende tiltak i forhold til kulturminner. Bestemmelse om aktsomhet i forhold til kulturminner tas inn i planen. 7.3 Naturmangfold Det er utarbeidet en egen rapport for utredning av naturmangfold, Multiconsult RIM-RAP-001. For detaljer knyttet utredningen henvises det til denne. I forbindelse med utredningen er det gjennomført en befaring den med kartlegging av fugl, naturtyper og plantearter. Det var også utplassert en lytteboks for å kvalitetssikre de ornitologiske dataene (Michaelsen 2018). Fuglelivet i planområdet og Skogsleira var godt kartlagt fra tidligere, mens naturtyper og arter på land ikke var godt kartlagt. Samlet sett, inkludert befaring, vurderes datagrunnlaget og datakvaliteten som tilfredsstillende. Følgende tema er vurdert: naturtyper i planområdet og økologiske funksjonsområder i planområdet. For deltemaene naturtyper og fugler er influensområdet grovt sett regnet som opptil 100 meter fra planområdet. Planområdet er endret etter varsel om oppstart, slik at Engentjønna er tatt ut, med unntak av utløpet ved Langsetvågen. Vegetasjonen innen planområdet består av fattige naturtyper av rabbe-hei samfunn og myrer. Engentjønna er en poll med viktige naturverdier til både naturtyper og fugler. Deponiområdet i sørøstre del av planområdet har noe rikere vegetasjon med preg av høgstaudeskog. Det ble ikke registrert svartlistede eller rødlistede plantearter innen planområdet. Fra tidligere var det kjent 3 naturtypelokaliteter innenfor utredningsområdet. Dette er poller i Langsetvågen, bakkvannsdelta og bløtbunnsområder i strandsonen i Skosøyleira. Fra tidligere registreringer er det kjent 148 fuglearter innen planområdet hvorav 34 er rødlistet (Artsdatabanken 2015). Under befaringen ble det registrert 30 arter hvorav 8 rødlistede arter (1 EN, PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 21/61

22 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak VU og 6 NT). Pattedyrfaunaen er av mer ordinær karakter, men det er et viktig funksjonsområde for flere ulike arter. Oter (VU) opptrer regelmessig. Hare (NT) er også registrert. Figur Kart som viser registeringer i naturbase og nye registeringer i mai PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 22/61

23 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Samla vurdering og avbøtende tiltak Naturmangfold Naturtyper innen planområdet Økologiske funksjonsområder innen planområdet Vurdering av verdi - omfang konsekvens Det er ingen kjente naturtyper innen industriområdet, jf. DN-håndbok 13. Fattig myr er rødlistet som nær truet. Habitatene har stor verdi for fuglelivet. Deler av Engentjønna/Langsetvågen som i naturbase er registrert med verdi C (middels verdi), inngår i planområdet. Planlagt deponi strekker seg inn i Skogsøyleira der det er registrert to naturtyper, brakkvannsdelta og bløt-bunnsområder i strandsonen, og som begge er gitt verdi A (stor verdi). Samlet sett vurderes verdiene til liten for naturtyper. Tiltaket innebærer at hele området vil bli industriareal eller deponiområder som skal transformeres til landbruksområde. Dette innebærer at omfanget av tiltakene vurderes som stort negativt på naturtyper for industriområdet og lite til middels negativt for Skogsøyleira og Engentjønna. Gitt en liten naturverdi, stort negativt omfang vurderes konsekvensene til liten negativ. Bruken av planområdet som hekkeområde for rødlistede arter gir området en middels verdi. Nedbygging av arealet til industriområdet vurderes å gi et stort negativt omfang på artenes hekkemuligheter i plan- og influensområdet. Konsekvens for planområdet for industri som økologisk funksjonsområde for fugl, vurderes til middels negativ. Engentjønna som økologisk funksjonsområde for fugl er gitt stor verdi og omfanget vil være middels negativt. Dette gir middels negativ konsekvens. For deponiområde ved Skogsøyleira er naturtypene som ligger innenfor deponiområdet gitt stor verdi og omfanget er satt til stort negativt. Konsekvens blir stor negativ for økologisk funksjonsområde for fugl. For naturtypene brakkvannsdelta og bløtbunnsområder i strandsonen i sin helhet er verdien stor og omfanget lite negativt. Dette gir liten negativ konsekvens. Samlet vurderes verdi til middels, omfang til middels negativ og konsekvens til middels negativ. I forhold til nullalternativet vurderes planforslaget samlet sett å medføre middels negativ konsekvens for naturmangfoldet. Dette er begrunnet ut i fra områdets økologiske funksjonsområde for fugler. Først og fremst som hekkeområde for flere rødliste arter, men også som funksjonsområde for flere andre rødlistearter. Det er foreslått følgende avbøtende tiltak: Begrense utfyllingen øst for eksisterende bygg og sørge for god passasje for andefugl inn og ut av Engentjønna. Sørge for at vanntilførselen til Engentjønna ikke endres som en følge av utfyllingen. Gjennomføre anleggsarbeid utenfor hekketid. (jf.røsberg og Mork,2018). Dette gjelder deponiområdet LAA1 hvor det er registrert hekking av vipe (EN). Hekketiden strekker seg fra 1. mai til 15. august. Sette igjen et belte av vegetasjon ved brakkvannsdeltaet ved planlagt deponi. De avbøtende tiltakene er innarbeidet i planforslaget. 7.4 Friluftsliv Naturbasen viser at en liten del av et registrert friluftslivsområde ligger innenfor planområdet helt i sør. Dette er en strandsone med tilhørende sjø og vassdrag som er fiskeplass fra land. Litlsjona brukes en del til fiske og friluftssliv på sjøen PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 23/61

24 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak I tillegg er det to registrerte friluftslivsområder i Skogsleira, sør for planområdet. Områdene er sandstrand med spesiell opplevelsesverdi og badekulp. Engentjønna er ikke registrert som friluftsområde. Mange uttalelser til oppstart av planarbeidet pekte på at området er viktig friluftsområde for de som bor i nærheten. Hammarøyfjellet/Kjølen ligger sør for planområdet og vil ha utsikt mot området er kartlagt som svært viktig friluftsområde. Området er vanskelig tilgjengelig og brukes ikke av så mange, men er vurdert til å ha stor opplevelsesverdi. Figur Kartlagte friluftslivsområder angitt med verdi. Mørk rød farge viser svært viktig friluftslivsområde, lysere rød viser viktig friluftslivsområde og lys rød viser registrert friluftslivsområde (kilde: kart.naturbase.no). Planforslaget imøtekommer innspill fra de som bor i området ved at Engentjønna i liten grad berøres av nye inngrep. Det er allerede etablert industri ved Langsetvågen. Det foreslås en mindre utvidelse av området inn mot Engentjønna og ut mot Langsetvågen samt at det blir mulighet for å etablere kaier (flytebrygger). Utvidelsen vil redusere muligheter for ankring og ferdsel i Langsetvågen noe. Muligheter for ferdsel i Langsetvågen må ivaretas. Dersom arealet ved Westcon skal utvides inn mot Engentjønna, skal det anlegges en voll som skjerming. Konsekvenser for friluftsliv fra Hammarøyfjellet/Kjølen vil være knyttet til utsikt. Hammarøyfjellet ligger relativt langt fra planområdet og nye tiltak i planområdet vil utgjøre en liten del av en vid utsikt over øyer og hav i et større perspektiv PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 24/61

25 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Samla vurdering og avbøtende tiltak Friluftsliv Engentjønna Registrert friluftsområde Nyrud - Ytterklubben Registrert friluftsområde Skogsleira Hammarøyfjellet/ Kjølen Litlsjona Vurdering av verdi - omfang konsekvens Området vurderes å ha begrenset bruk, men å ha gode opplevelseskvaliteter. Verdi vurderes til middels. Planforslaget gir mulighet for en mindre utvidelse av næringsområdet i Engentjønna og Langsetvågen. Voll skal opparbeides for å skjerme mellom næringsareal og Engentjønna. Omfang vurderes til middels negativt. Konsekvens vurderes til middels negativ. Området vurderes å ha begrenset bruk og egnethet for friluftsliv d det er bratt. Verdi vurderes til liten. Området blir noe redusert. På grunn av at næringsarealene legges ned i terrenget vil det bli en skjerming mot området. Omfang vurderes til middels negativt. Konsekvens vurderes til liten negativ. Området vurderes å ha begrenset bruk, men å ha gode opplevelseskvaliteter. Verdi vurderes til middels. Deponiområde på Skogsøya vil endre den visuelle opplevelsen. Anleggsperioden vil være relativt kort. Området er av begrenset størrelse og skal istandsettes til LNFR. Omfang vurderes til lite negativt. Konsekvens vurderes til liten negativ. Verdi vurderes å være stor. Tiltaket vil i liten grad påvirke utsikten fra området pga. avstanden. Omfang vurderes til intet til lite negativt. Konsekvens vurderes til ubetydelig. Verdi vurderes til middels. Det anlegges næringsarealer på land og åpnes for næringsrelaterte anlegg i sjø langs en liten strekning på sørsiden av Litjsjona. Omfang vurderes til lite negativt. Konsekvens vurderes til liten negativ. I forhold til 0-alternativet vurderes planen å medføre liten negativ konsekvens for friluftsliv. Det er foreslått to avbøtende tiltak: Mulighet for ferdsel i Langsetvågen skal ivaretas Etablere voll nord for Westcon for skjerming 7.5 Folkehelse og barn og unges oppvekstvilkår Helsedirektoratets sjekkliste for helsekonsekvensutredning er gjennomgått og relevante tema fra sjekklisten er vurdert og beskrevet under. Ytre miljøfaktorer som i ulik grad kan påvirke befolkningens helse og trivsel kan være luftforurensing, inneklima, stråling, støy, miljøgifter og kjemikalier og klimaendringer. Luftforurensing, støy og utslipp til vann og grunn fra tiltak i planen, kan påvirke befolkningens helse negativt. Disse faktorene er utredet i kap. 7.7 Forurensning. Planen vurderes ikke å eksponere befolkningen for økt stråling, forverre inneklima for boliger i nærliggende områder, eller øke risikoen for smittespredning. Nye tiltak eller endringer i planen vurderes ikke å påvirke inntekt og materielle levekår, mulighet for utdanning, tilgang til bolig og boligstandard, helse- og omsorgstjenester, tilgjengelighet til butikker og andre kommersielle eller offentlige tjenester, mulighet for sosiale nettverk, trygghet i nærmiljøet, tilgang til rekreasjons- og aktivitetsmuligheter, mulighet til fysisk aktivitet, deltagelse og tillit og inkludering i samfunnet eller individuell helseadferd. Planen vurderes ikke å påvirke tilgjengeligheten til eller kvaliteten på barnehage, skole, aktivitets- og lekearealer eller skoleveier, muligheten for fysisk og psykisk stimulering/aktivitet, meningsfull fritid, det psykososiale miljøet for barna eller tidsbruk for barn og unge eller de voksne rundt dem. Planen PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 25/61

26 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak vurderes heller ikke å påvirke foreldres eller andre viktige voksnes situasjon på en måte som igjen kan få konsekvenser for barn (inkl. barnefattigdom). Kvaliteter i nærmiljøet kan påvirke folkehelsen. Med nærmiljøkvaliteter menes faktorer i nærmiljøet som fremmer eller motvirker folkehelsen. Nærmiljø omfatter både fysiske og sosiale forhold, samspillet mellom mennesker og mellom mennesker og deres fysiske omgivelser. Nærmiljøfaktorer påvirker muligheten for deltakelse, inkludering og trivsel. Planen vurderes ikke å påvirke forutsetningene for trygghet i nærmiljøet, fysiske eller sosiale aspekter ved nærmiljøet eller opplevelsen av trygghet eller tilgang til rekreasjons- og aktivitetsmuligheter. 7.6 Landskap og estetikk Planområdet ligger iht. Landskapskartlegging i Nordland «Kystslette med høy infrastruktur og jordbrukspreg». Landskapstypen omfatter kystslettelandskapet på store øyer og på fastlandet. Landskapstypen kjennetegnes ved aktive jordbruksbygder i flatt terreng med middels store jordbruksareal og gårdsbruk. Middels infrastrukturpreg, i hovedsak knyttet til jordbruk. Enkelte små tettsteder med servicefunksjoner. Gårdene ligger ofte samlet og danner stedvis mindre grender. Stor variasjonen mellom store grønne flater og oppstikkende bergknauser og lyngheier og en tydelig avgrensing mot ås- og fjellandskapet. Stedvis myr langsmed strandeng og i tilknytning til brakklagt beite- og jordbruksmark. Kystfuruskog, kystlynghei, strandenger og grasmarker. Stedvis småvokst lauvskog. I en verdiskala fra 1-5 er området Litlsjona gitt verdi 3, middels verdi. Westcon Helgeland ligger øst i planområdet med flere store haller, der den høyeste er ca. 40 meter høy. En utvidelse av industriområdet ved Westcon inngår i dagens reguleringsplan. Området som i dag er regulert til industri omfatter ca. 70 daa. Tillatt byggehøyde er 34 meter, dvs. til kote ca. 37. Ny reguleringsplan viser en utvidelse av området for næringsvirksomhet med ca. 330 daa. vestover langs Litlsjona, slik at hele området blir omtrent meter bredt og meter langt. Dagens område er omtrent meter bredt og 300 meter langt. Områdene skal opparbeides ved at fjell tas ned til kote ca. 4. Dette området består i dag av strandsone og grunnlendt mark med myr og lyng og lav lauvskog. Opparbeiding av nye næringsarealer ved uttak av fjell vil gi en skjæring i bakkant av næringsarealene med varierende høyde. Der næringsarealene ikke vil bli skjermet av skjæring, skal det legges opp voller. Ny plan åpner for bebyggelse med høyde inntil kote 54 i den vestre delen av næringsområdet, som omfatter industriområdet som inngår i gjeldende reguleringsplan og en utvidelse som til sammen tilsvarer at det blir dobbelt så stort område som i dagens plan. Det vil si at byggehøyden øker med ca. 10 meter i forhold til den høyeste hallen i dag og med ca. 17 meter i forhold til gjeldende reguleringsplan. Videre vestover skal maksimal byggehøyde være kote 24. Planen omfatter også oppfylling av terrenget på to steder. Vest for atkomstvegen skal et område fylles opp for å anlegge dyrka jord. Lenger sør på Skogsøya er det planlagt å fylle opp en dal som skal istandsettes til utmark. Området ligger vendt mot Litlsjona og Handnesøya. Området er også synlig fra fv. 17 som er nasjonal turistveg. Rasteplassen på Sjonfjellet og Langset er vurdert som de mest sentrale stedene langs fv. 17. Det er utarbeidet 3D-modell for å visualiserer nær- og fjernvirkning av hvordan området vil kunne fremstå PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 26/61

27 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Figur Modellbilde som viser Langsetvågen industripark sett fra Handnesøya. Ny hall ved Westcon er vist med 50 meter høyde. Areal som reguleres til industri, lager og akvakultur er vist med flate på kotehøyde 4 moh. Mulig etablering av akvakulturanlegg er vist omtrent midt på flata. Det kan komme bygninger med høyde inntil 20 meter i den vestlige delen av området. Hammarøyfjellet/Kjølen i bakgrunnen på bildet går sannsynligvis lenger vestover enn det som er vist. Figur Modellbilde som viser Langsetvågen industripark sett i fugleperspektiv fra retning mot Langset og Sjonfjellet. Ny hall ved Westcon er vist med 50 meter høyde. Areal som reguleres til industri, lager og akvakultur er vist med flate på kotehøyde 4 moh. Mulig etablering av akvakulturanlegg er vist omtrent midt på flata PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 27/61

28 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Figur Modellbilde som viser Langsetvågen industripark sett i fugleperspektiv fra sjøsiden i retning mot Engentjønna og Langset. Ny hall ved Westcon er vist med 50 meter høyde. Areal som reguleres til industri, lager og akvakultur er vist med flate på kotehøyde 4 moh. Mulig etablering av akvakulturanlegg er vist. Bebyggelsen på Nyrud ligger til høyre på bildet. Figur Modellbilde som viser Langsetvågen industripark sett fra vegen sør for Engentjønna. Ny hall ved Westcon er vist med 50 meter høyde PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 28/61

29 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Figur Modellbilde som viser deponiområde på Skogsøya sett fra Langsetvågen industripark sett fra sørøst. Samla vurdering og avbøtende tiltak Landskap Landskapstype og stedskarakter Fjernvirkning Nærvirkning Vurdering av verdi - omfang konsekvens Planområdet ligger innenfor landskapstypen «Kystslette med høy infrastruktur og jordbrukspreg». Landskapstypen er gitt middels verdi. Planområdet er i dag, med anlegget til Westcon Helgeland, en del preget av industri med store bygninger. Utvidelsen av området er stort og vil forsterke industripreget i landskapet. For å redusere negativ virkning av store anlegg er det viktig at bebyggelse og anlegg gis en harmonisk utforming, materialbruk og fargesetting, både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Oppfylling av dal på Skogsøya og landbruksområde med istandsetting til dyrka jord vurderes å være underordnet og i tråd med landskapstypen. Omfanget vurderes til lite negativt. Konsekvens vurderes til liten negativ. Planområdet ligger ca. 1 km fra Handnesøya. Industriparken strekker seg ca. 1,7 km langs Litjsjona og vil dekke en lang linje i nedre del av landskapsbildet som oppleves på andre siden av Litlsjona. Fjellet bak er imidlertid mye høyere og industriparken vil kun utgjøre enmindre del av landskapsbildet. Fra Sjonfjellet vil industriparken også bare utgjøre en liten del av et landskapsbildet preget at fjell, øyer og hav. Fra Langsetområdet vil det først og fremst være høye bygninger øst i industriparken som vil bli synlige. Omfanget vurderes til lite negativt. Konsekvens vurderes til liten negativ. Næringsområdene legges lavt i terrenget og orienteres mot Litlsjona. Områdene vil bli delvis skjermet mot bebyggelsen og kulturlandskapet lenger sør av skjæring i bakkant eller ved at det anlegges voller. Store bygninger industriparken vil være det som påvirker landskapsbildet i størst grad. De høyeste bygningene legges i tilknytning til eksisterende industrianlegg, men kan være 10 meter høyere enn dagens hall. Det kan komme bygninger som er inntil 20 meter høye vestover i området. Oppfylling av dal på Skogsøya og landbruksområde med istandsetting til dyrka jord vurderes å være godt tilpasset terrenget og omgivelsene. Omfanget vurderes til middels negativt. Konsekvens vurderes til middels negativ PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 29/61

30 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak I forhold til 0-alternativet vurderes planen å medføre liten negativ konsekvens. Dette forutsetter at voller som er beskrevet anlegges som skjerming mot tilgrensende kulturlandskap og bebyggelse. I østre del av industriparken tillates store og høye bygninger. Det er viktig at bebyggelse og anlegg gis en harmonisk utforming, materialbruk og fargesetting, både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltalende utforming, godt vedlikehold og ryddig preg at de store flatene og de ubebygde delene av området, herunder de som brukes til utendørs lagring, vil også påvirke opplevelsen av tiltakene positivt. 7.7 Forurensning Støy Miljøverndepartementets gjeldene retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er for tiden T-1442:2016. For industri med helkontinuerlig drift og øvrig industri angir retningslinjen anbefalte støygrenser som vist i Tabell Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor rom med støyfølsom bruksformål lørdager Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor rom med støyfølsom bruksformål, søn- /helligdag Industri med helkontinuerlig drift Uten impulslyd: Lden 55 db Med impulslyd: Lden 50 db Lnight 45 db LAFmax 60 db Øvrig industri Uten impulslyd: Lden 55 db og Levening 50 db Med impulslyd: Lden 50 db og Levening 45 db Lnight 45 db LAFmax 60 db Uten impulslyd: Lden 50 db Med impulslyd: Lden 45 db Uten impulslyd: Lden 45 db Med impulslyd: Lden 40 db Tabell 7-7-1: Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i db, innfallende lydtrykknivå. Kriterier for maksimalt lydnivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. For virksomheter som driver overflatebehandling og vedlikehold av skip/offshoreinstallasjoner kan de generelle støykravene fravikes i inntil 30 dager per år inklusive 4 søn- og helligdager/offentlige fridager, men maksimalt 4 dager pr. løpende uke. Maksimum 20 dager kan tas ut i perioden 1. mai- 30. september. Støyen skal likevel ikke overstige L den 60 db på hverdager og L den 55 db på søn- og helligdager/ offentlige fridager. Naboer/berørte skal varsles før slik støyende aktivitet settes i gang. For utendørs bygg- og anleggsvirksomhet angir retningslinjen anbefalte støygrenser som vist i Tabell Bygningstype Støykrav på dagtid (LpAeq12h 07-19) Støykrav på kveld (LpAeq4h 19-23) eller søn-/helligdag ( LpAeq16h 07-23) Støykrav på natt (LpAeq4h 23-07) Boliger, fritidsboliger Tabell 7-7-2: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, innfallende lydtrykknivå og gjelder utenfor rom med støyfølsom bruksformål. Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 30/61

31 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Dersom bygge- og anleggsarbeidene er langvarige skjerpes grenseverdiene som vist i Tabell Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Fra 0 til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 måneder Mer enn 6 måneder Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 4 skjerpes med 0 db 3 db 5 db Tabell 7-7-3: Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde (avrundes til hele uker/måneder). Skjerping av støygrensene fra Tabell for drift som gir støyulemper i lengre tid enn 6 uker I dagens situasjon er det ikke spesielle utfordringer knyttet til støy. Mesteparten av aktiviteten ved den eksisterende driften til Westcon Helgeland foregår innendørs. Veger i området har begrenset trafikkmengde som ikke gir dimensjonerende støy. Det reguleres utvidelse av områder for næringsvirksomhet. Per i dag er landbasert akvakulturanlegg sannsynlig etablering. Driften av slike anlegg omfatter vanligvis ikke spesielt støyende aktiviteter. ÅDT for trafikk på atkomstvegen er anslått å ville øke til ÅDT 300. Dette vurderes ikke å være et omfang som gir dimensjonerende støy. Det er vanskelig å vite i dag alle tenkelige aktiviteter som kan forekomme på området. Det anbefales derfor at all virksomhet som tenkes å etablere seg foretar en vurdering av sitt eget arbeide og utfører en støyvurdering som sammenholdes med eksisterende støysituasjon, for å avgjøre om den samlede støybelastningen for naboene overskrider tillatt grenseverdi i T-1442 og om man derfor må gjøre avbøtende tiltak. Særlig støyende arbeid, f.eks. ved spesielle prosjekter eller lignende, bør støyvurderes i hvert enkelt tilfelle og kan tillates om vurderingen angir at grenseverdier ikke overskrides. Oppfyllelse av grenseverdier kan skje ved regulering av driftstider, lokale skjermingstiltak, eller andre støyreduserende tiltak som gjør at man tilfredsstiller grenseverdiene. Det anbefales at det ved etablering av ny virksomhet i industriparken, bør gjøres en støyvurdering inkludert vurdering av eventuelle nødvendige avbøtende tiltak for å sikre at den samle støybelastningen fra området ikke overskrider anbefalte grenseverdier i T Støy fra bygge- og anleggsarbeid skal følge anbefalinger i T-1442:2016 kapittel 4 og støygrenser i nevnte kapittel gjøres gjeldene og skal ligge til grunn for gjennomføring av bygge- og anleggsarbeider Utslipp til luft Det er ikke kjent at det er utfordringer knyttet til luftkvaliteten i området. Generelt kan økt skipstrafikk til virksomheten gi økt luftforurensning. Det kan også være knyttet utfordringer til støv fra transport og utendørs arbeid i industriområder. Mye av dagens virksomhet på Westcon foregår inne i hall. Området ligger relativt langt fra boligbebyggelse og det har så langt ikke vært problemer med støvflukt. I anleggsfasen skal det tas ut relativt store mengder fjell. Det kan i denne fasen også være aktuelt å knuse og sikte noe. Forurensningsforskriften 30-5 gir rammer for utslipp av støv fra produksjon av pukk, grus sand og singel for naboer. Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Vanning i tørre perioder vil redusere støvflukt. Sett i forhold til 0- alternativet vil tiltaket medføre økt utslipp til luft da næringsarealet og virksomheten i området vil bli vesentlig utvidet. Asfaltering av flater og veger, feiing og renhold mv. vil være tiltak som reduserer støvflukt. Tiltakshaver har ansvar for at grenseverdier for utslipp av støv gitt i forurensningsforskriften blir overholdt. Dersom grenseverdiene overskrides, skal det gjennomføres PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 31/61

32 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak avbøtende tiltak. Ut fra dette er det ikke grunn til å anta at utslipp av støv som følge av tiltak i planen vil medføre risiko for miljøet eller helseskader for naboer eller andre. Planen medfører at ca. 85 daa myr omdisponeres til byggeareal. Tilgrensende områder er i stor grad skrinn fastmark. Myrlag vurderes, ut fra observasjon ved befaringer og erfaring fra avdekking ved anlegging av eksisterende industriområde, stort sett å ha mindre enn 1 meter tykkelse. Naturlig myr kan ha en netto binding av karbon (avhengig av næringsstoffstatus). Når det skjer inngrep i myrområder er det risiko for utslipp fra karbonlageret som har akkumulert over lang tid. Gjennomsnittlig tykkelse for områder som skal avdekkes er anslått til 0,7 meter. Dette innebærer ca m 3 myrmasser totalt. Massene vil bli brukt til oppfylling til dyrka jord, anlegging av voller, revegetering, deponering og eventuelt til anlegging av grøntarealer i industriparken. Masseflyttingen vil medføre drenering av torvmassene. Dreneringen vil føre til at nedbrytningshastigheten øker og at utslipp av CO 2 utslippet øker. For grunn myr ( cm torvlag) er utslippskoeffisent oppgitt til 121 kg CO 2 /m 2 (Hammervold 2015: Metode for beregning av CO 2 -utslipp knyttet til arealbeslag ved vegbygging). Ut fra dette vil omdisponering av 85 daa myr medføre økt CO 2 -utslipp med tonn. Konsekvens vurderes ut fra dette til middels negativ Forurensing av grunn Grunnen i det eksisterende industriområdet er ikke registret som forurenset grunn i Det er ikke kjent at det har vært aktivitet i området der det planlegges nye byggeområder som gir grunn til å tro at grunnen er forurenset. Temaet er jf. planprogrammet ikke undersøkt videre. 7.8 Vannmiljø Aqua Kompetanse AS i rapport KU utarbeidet konsekvensutredning av vannmiljø og vurdering etter vannforskriften 12. Rapporten er vedlegg til planen. Sentrale hensyn i arbeidet omfatter en vurdering av Litlsjona som resipient for utslipp fra landbasert oppdrettsanlegg, samt effekt av utfylling og etablering av molo for Litlsjona og Engentjønna. I dag har områdene rundt Langsetvågen god til svært god økologisk tilstand, og støtter flere økosystemtjenester. En resipientundersøkelse i Litlsjona, i området mellom Handnesøya og Langsetvågen, viste et område med potensielt høy bæreevne med bakgrunn i god vannutskiftning, gode resultater fra ph og redoksmålinger og god diversitet i makrofaunasamfunnet. Både Engentjønna og Skogsleira er områder som støtter marint biologisk mangfold. Med bakgrunn i de omfangsvurderingene som er gjort vil det trolig bli noe svekkede parametre under utfylling av molo, men miljøtilstandene vil nok restitueres godt etter endt utfylling. 7.9 Sikring av jordressurser (jordvern) Mesteparten av arealene som omdisponeres består av fastmark og myr. Jorddekket i området er tynt. Området grenser imidlertid til områder med mye landbruksdrift. Dyrka mark brukes til grasproduksjon PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 32/61

33 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Figur 7-9-2: Utsnitt av kart som viser jordbruksareal, dyrkbar jord og treslag. Brune arealer er fastmark og myr. (kilden.skogoglandskap.no). Utvikling av industriparken medfører at arealer som reguleres til ulike typer næringsformål og grønnstruktur omdisponeres permanent. Areal som reguleres til landbruksformål og deponi omdisponeres kun i en kort anleggsperiode. Omfang av arealer som omdisponeres er beregnet ut fra opplysninger i gårdskart og fremgår av tabellen under. Gnr/bnr Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Myr Uproduktiv skog Høy bonitet Fulldyrka jord 47/ / / / Sum daa Tabell 7-9-1: Omfang av areal (daa) som omdisponeres til ulike typer næringsområder eller grønnstruktur for eiendommene innenfor planområdet PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 33/61

34 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Samla vurdering og avbøtende tiltak Jordressurser Fulldyrka jord Innmarksbeite Dyrkbar jord Skog Vurdering av verdi - omfang konsekvens Ca. 6 daa dyrka mark omdisponeres nordvest for Nyrud. Det skal etableres minst 35 daa ny dyrka mark innenfor område LAA. Areal med dyrka mark øker med minst 29 daa. Stor positiv konsekvens. Ca. 1 daa omdisponeres. Ubetydelig konsekvens. Stormyra er registrert som dyrkbar jord og skal fylles opp til formålet. For øvrig er det registrert dyrkbar jord i områdene som reguleres til næringsvirksomhet. Jordlaget i området er begrenset og arealene vurderes i praksis ikke å være dyrkbare. Verdien settes til liten. Omfanget er stort negativt. Konsekvens vurderes til liten negativ. Middels negativ omfang. Omdisponerer ca. 13 daa uproduktiv lauvskog og 21 daa lauvskog med høy bonitet. Verdi vurderes til liten. Liten negativ konsekvens. I forhold til 0-alternativet vurderes planforslaget til middels positiv konsekvens for jordressurser da gjennomføring av planen vil øke arealet med dyrka jord i området med minst 29 daa Samisk natur- og kulturgrunnlag Konsekvenser og avbøtende tiltak for reindrift er utredet i rapport PLAN-RAP-001. Planområdet er en del av Strandtindene Hestmannen reinbeitedistrikt. På Nesnahalvøya der planområdet ligger, er det vår, sommer og høst-vinterbeiter. Nesnahalvøya kan også enkelte år med lite snø, brukes til vinterbeite. På øyene Handnesøya og Hugla, som ligger utenfor Nesna og Lansetvågen, er det vinterbeiter. På Skogsøya er området fra Fransvika og sørover mot Ytterklubben, vist som oppsamlingsområde i reindriftskartet. Det er også flyttleier inn mot oppsamlingsområdet, videre sør-vestover mot reingjerde på Ytterklubben og mot svømmelei videre til Handnesøya. Sørvest for planområdet går det flyttlei videre utover Nesnahalvøya og svømmelei til Hugla. Samla vurdering og avbøtende tiltak Samisk natur- og kulturgrunnlag Flyttlei og oppsamlingsområde ved Langsetvågen og Skogsøya Vurdering av verdi - omfang konsekvens Planområdet ligger innenfor flyttleier og oppsamlingsområde for reindrift. Området ligger i nærheten av og berører funksjonen til reindriftsgjerdet på Ytterklubben og svømmelei til Handnesøya. Dette er særverdiområder for reindrifta. Svømmeleier til og fra vinterbeite, som er en minimumsfaktor for reindrift i området, vurderes å være særlig viktig. Planområdet vurderes å ha stor verdi for reindrift. Planen medfører i praksis at oppsamlingsområdet og flyttleia utover Skogsøya vil gå tapt. Omfang vurderes til stort negativt. Konsekvens vurderes til meget stor negativ PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 34/61

35 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Flyttlei Langset - Nesna Bruken av beiteområdene i tiltaksområdet og i unnvikelsesområder Risiko for at tiltaket kan gi økt konflikt med andre interesser i området Samlede virkninger av planer og tiltak i denne delen av reinbeitedistriktet Nesnahalvøya Flyttleia er i dag i realiteten stengt forbi Nesna. Flyttleier har per definisjon stor verdi. Det har vært industriområde på Langsetvågen relativt lenge. Planområdet ligger i god avstand fra flyttleia, og reindrifta har ikke erfaringer med at industrien i området medfører vesentlig negative konsekvenser for bruken av flyttleia. Omfanget av tiltak i planområdet vurderes å være intet for denne flyttleia. Konsekvens vurderes å være ubetydelig. Støy og aktivitet i tiltaksområdet kan føre til at rein unnviker å beite i tilgrensende områder. Planområdet grenser for det meste til områder med dyrka mark på Skogsøya. De viktigste beiteområdene på Nesnahalvøya ligger i god avstand fra Langsetvågen. Tiltaket medfører ikke økt ferdsel i utmarka. Reinen er delvis tilvendt dagens industri. Utvidelsen av industriområdet vil være skjermet av terreng mot sør og utmarksområdene. Omfanget av planen for beiteområdene på Nesnahalvøya vurderes å være liten negativ. Konsekvens vurderes til liten negativ. Beitene på Nesnahalvøya er ikke minimumsbeite og verdien vurderes til middels. Planen vil medføre at området fra Langsetvågen til Ytterklubben går tapt som beiteområde. Samlet produksjon for rein på arealet som går tapt er beregnet til 110 kg. Dette vurderes ikke å være en stor risiko for at rein trekker mer inn på innmark på Skogsøya enn tidligere, da det er et område som har vært i begrenset bruk. Tap av oppsamlingsområde på Skogsøya fører til at Hersetmarka markeres som oppsamlingsområde. Området er et utmarksområde som tradisjonelt har vært brukt til samling av rein. Nytt reingjerde på Sjonfjellet vurderes ikke å være i konflikt med landbruks- og friluftsinteresser i området. Konsekvens vurderes til ubetydelig til liten negativ. Den største faren med å omlegging av flyttleiene på Skogsøya og forbi Nesna vil være at reindrifta kan bli avhengig av biltransport og ferge for all fremtid når de skal benytte beitene på Handnesøya og Hugla. Det vurderes imidlertid å være en større risiko å være avhengig av ferge med tilhørende infrastruktur, enn å være avhengig av biltransport. Tilkomst for reindrifta til svømmeleiene med bil må derfor opprettholdes. En utbygging av Helgeland lagune vil medføre større aktivitet og ferdsel på land og i sjø. Dette vil kunne forstyrre rein på svøm over Litjsjona. Likeså kan ferdsel på sjøen til og fra industriparken forstyrre. Det er søkt konsesjon for vindkraftverk på Sjonfjellet. NVE vurderte i 2016 at det er liten sjans for at prosjektet kan realiseres og har stilt saken i bero. Utfordringene som er beskrevet, som en følge av videre utvikling av industriområdet i Langnesvågen og sannsynlig vekst i Nesna tettsted, vil presse flyttleiene og oppsamlingsområdet på Skogsøya PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 35/61

36 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak ytterligere. Dette er argumenter for at det er grunnlag for å vurdere omlegging av flyttleiene. Omlegging av flyttlei er en mulighet i reindriftslovens 22 som kan brukes «når berettigede interesser gir grunn til det». Omlegging av flyttlei må imidlertid være unntaket. Regelen må være å opprettholde tradisjonelle flyttleier. For å ivareta flytting mellom årstidsbeiter er det etter dialog med reinbeitedistriktet kommet frem at det vil være en god løsning å etablere et permanent reingjerdeanlegg på Sjonfjellet. Reingjerdet på Sjonfjellet vil overta funksjonen som reingjerdet på Ytterklubben har i dag, med unntak av tilgangen til svømmeleia til Handnesøya. Reingjerdet og arealet som er ervervet til reindriftsformål på Ytterklubben må derfor beholdes for å sikre tilgang til svømmeleia til Handnesøya. Det vil også være et behov for å kunne samle og flytte rein som har trekt på beite i området ved Langset og videre mot Nesna. Det foreslås derfor et oppsamlingsområde ved Hersetmarka. Mulig flyttlei fra Hersetmarka til Skogsøya, over Skogsleira, må ivaretas og ikke gjenbygges. I tillegg må tap av beite og oppsamlingsområde og merarbeid kompenseres. Tiltak i planen vurderes ikke å medføre ytterligere negative konsekvenser for flyttleia fra Langset forbi Nesna. Selv om flyttleia i realiteten er stengt forbi Nesna, er det for den samla situasjonen viktig å sikre tilkomst og åpne arealer på Refsneset der rein kan svømme til og fra Hugla. Gjennomføring av planen forutsetter derfor følgende avbøtende tiltak: Reingjerdeanlegg på Sjonfjellet Oppsamlingsområde i Hersetmarka Omlegging av flyttlei til Skogsøya Kompensasjon for tap av beite- og oppsamlingsområde ved Langsetvågen og merarbeid Sikring av tilgang til svømmelei fra Refsneset til Hugla Det er beskrevet avbøtende tiltak som viser at reindrifta kan opprettholde flytting til de ulike beiteområdene som omfattes av dagens flyttlei. Dersom de avbøtende tiltakene som er beskrevet gjennomføres, vurderes tiltak i reguleringsplan for Langsetvågen industripark til ikke å medføre vesentlige negative konsekvenser for reindrift. Det anbefales at det søkes om omlegging av flyttleier og etablering av nytt gjerdeanlegg på Sjonfjellet Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Transport og trafikk på land Ut fra antall arbeidsplasser i området i dag er det antatt en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca. 60 med en andel av 5 % tunge kjøretøy til og fra industriområdet. Ut fra sannsynlige etableringer i Langsetvågen industripark er antatt en økning i ÅDT på ca. 300 med en andel av 10 % tunge kjøretøy til planområdet. Fremtidig ÅDT antas til 200 med en andel av 5 % tunge kjøretøy. Atkomst til området er fra eksisterende kommunal veg inn mot dagens industriområde. Den kommunale vegen har avkjørsel fra fv. 17. ÅDT for fv. 17 er 1050 (vegvesen.no/vegkart). Krysset mellom vurderes å være oversiktlig og godt utformet slik at det tåler trafikken. Transport og trafikk på sjø Planområdet strekker seg ca. 400 meter ut i Litlsjona. Det går en biled i Litlsjona. Kystverkets kart viser at det går en del trafikk i Litlsjona. Data for mai 2015 viser at mesteparten av trafikken er til og fra Westcon Helgeland PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 36/61

37 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Videre utbygging ved Westcon og nye etableringer i området er forventet å øke trafikken på sjøen med ca. 1 båt per uke. Figur : Kart som viser trafikk på sjø i mai 2015 (kart.kystverket.no). Det mest kritiske området for ferdsel er ved Osgrunnen. Her er avstanden mellom plangrensen og Osgrunnen 180 meter, og bileden gjennom Litlsjona vil kunne bli berørt berørt. Farledsnormalen, som er et veiledende dokument Kystverket jobber etter, har 500 meter som sin standard på seilingsbredde for bileder. Kystverket har vurdert hvor stort sjøareal som er nødvendig for å ivareta bileden. Areal øst for avgrensningen fra Kystverket reguleres til ferdsel. Areal langs land reguleres til formål der tiltak kan tillates. Dette forutsetter at Kystverket utarbeider merkeplan for Litlsjona og nærliggende sjøområder rundt planområdet for søknad om tiltak. Planen vil kunne føre til nymerking av innseilingen til området fra nordvest, merking av Osgrunnen og omskjerming av fyrlykta på Sauragrunnen. Dette er ivaretatt med rekkefølgebestemmelse. Figur : Avgrensning mellom areal som må reguleres til ferdsel og areal som kan reguleres til havneareal e.l. Planen vurderes å ivareta sjøsikkerheten og fremkommeligheten i bileden PLAN-PBL-011_rev00 Privat planforslag rev SIDE 37/61