ma* gasin tar ansvar for sunnhet og ernæring Stort selskap stort ansvar Vil gjøre nordmenn sunnere NorgesGruppens ildsjeler

Transkript

1 ma* *NorgesGruppens rapportering for 2012 består av to deler: papirutgaven Årsmagasinet 2012/2013 som du nå holder i hånden og internett versjonen Årsrapport 2012 med alt lov pålagt innhold. Sistnevnte inneholder også et komplett nedlastbart årsregnskap i PDF-format. NorgesGruppens årsmagasin 2012/2013 gasin tar ansvar for sunnhet og ernæring Stort selskap stort ansvar Side Vil gjøre nordmenn sunnere Side 8 11 NorgesGruppens ildsjeler Side 16 19

2 Velkommen til NorgesGruppens årsmagasin 2012/2013 Nærmere 40 prosent av det nordmenn putter i munnen, er kjøpt i Norges gruppens butikker. Det gir oss et særskilt ansvar som vi hver dag forsøker å forvalte gjennom hvordan vi driver vår virksomhet. I denne femte utgaven av NorgesGruppens årsmagasin ønsker vi å vise hvordan vi konkret forholder oss til og forvalter dette ansvaret, og vi ønsker også å synliggjøre vår helt konkrete ambisjon og mål om å bli bedre. En ny ernæringsstrategi er i støpeskjeen, vi styrker fokuset på etikk i alle ledd, våre egne merkevarer skal bli sunnere og bedre merket for å nevne noe. Som landets største dagligvareaktør har vi et ekstra ansvar for å opptre ansvarlig, solid og forutsigbart det gjelder alt fra vår finansielle virksomhet til vår logistikk, butikkdrift, innkjøp og vareutvalg. Målet med årsmagasinet er å synliggjøre dette ansvaret, og for håpentligvis gi deg som leser det et inntrykk av at vi gjør noe riktig og viktig. For å understreke vårt mål om åpenhet og skape balanse har vi denne gangen også sluppet til kritiske røster utenfra som får lov til å utfordre oss. God lesning! Kine Søyland Magasinredaktør og kommunikasjonssjef PS! Også i år er NorgesGruppens årsrapport kun publisert på web. Logg deg inn på for en skreddersydd og lett til gjengelig presentasjon av konsernets årsrapport. Der finner du også en utskriftsvennlig versjon, i tillegg til en elektronisk bladversjon av dette magasinet.

3 NorgesGruppen er landets største handelshus. Konsernets kjerne virksomhet er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruks varer. Gjennom sine dagligvarekjeder represen terer konsernet en markeds andel på 38,5 prosent innen dagligvarehandelen. Engrosvirksomheten har ansvaret for den totale vare- og informasjons strømmen i konsernet. Visjon Vi gir deg en bedre hverdag Visjonen skal vi realisere ved å yte service, være konkurranse dyktig, gi inspirasjon, sikre kvalitet og sikre trygg mat. Forretningsidé NorgesGruppen skal være et ledende handelsforetak med norsk majoritet innenfor forbruksvarer i Skandi navia basert på langsiktighet, tillit, kompetanse, effektivitet og lønnsomhet i hele verdikjeden. Kundenes behov skal være selskapets rettesnor og kvalitet, miljø og trygg mat skal stå i fokus. Nøkkelverdier Ansvarlig Vi skal alltid opptre på en redelig og troverdig måte. Vi skal gjennom våre handlinger sørge for å skape tillit og trygghet. Vi skal opptre profesjonelt og pålitelig. Forbrukerorientert Vi skal alltid ha forbrukeren i fokus gjennom å være konkurransedyktig, tilgjengelig og kvalitetsbevisst. Samarbeidsorientert Vi skal sikre en helhetstenkning gjennom hele verdikjeden. Vi skal fremstå som en attraktiv samarbeidspartner. Verdiskapende Vi skal drive med en lønnsomhet som sikrer vekst og konkurranseevne. Vi skal legge til rette for selvstendige kjøpmenn og godt kjøpmannskap. Inspirerende Vi skal stimulere til initiativ, delaktighet og trivsel for alle ansatte. Vi skal ha spesiell fokus på rekruttering, kompetanse og riktig belønning. Dynamisk Vi skal ha en organisasjon med gjennomføringskraft. Vi skal ha en organisasjon hvor beslutninger tas lengst ut mot kundene. Årsmagasin 2012/2013 / årsrapport 2012 NorgesGruppens årsmagasin 2012/2013 er utgitt av NorgesGruppen ASA, Karenslyst allé 12 14, Postboks 300 Skøyen, 0213 Oslo Redaktør: Kommunikasjonssjef Kine Søyland Ansvarlig redaktør: Konserndirektør, kommunikasjon og samfunnskontakt Per Roskifte Prosjektledelse, rådgivning, design, infografikk og produksjon: Itera Gazette as Trykk: RK Grafisk, Oslo Redaksjonelle bidragsytere: Mari Mellum, Kine Søyland, Bjørn-Egil Ekhaugen, Bård Gultvedt, Itera Gazette Foto: Kimm Saatvedt: Omslagets for- og bakside, leder, side 5, 6 7, 15, 16 19, 20, 22 23, 26 27, 30 33, 35, 36, 39 41, 44, 45, 46 50; NorgesGruppen: side 4 (lite bilde); istockphoto: side 4; Eli Berge: side 6; Annechen Bugge: side 7; Hans Fredrik Asbjørnsen: side 8 11; Helsedirektoratet: side 11; Unil as: side 12 15, 28; Yvonne Holth: side 24 25; Burgy: side 29; Bama: side 34; Bao Lu Hoang: side 34; Terje Tønnesen/Made in Norway: side 37; Tom Haga: side 38; Peter-John de Villiers: side 42; Odd Gisholt: side 48 Det tas forbehold om trykkfeil. MILJØMERKET Trykksak Dette magasinet er Svanemerket, som innebærer at trykksaken oppfyller kriteriene i hendhold til en fellesnordisk mijømerking. Et Svanemerke betyr at denne trykksaken med fører mindre miljøproblemer enn andre produkter for bruk i samme hensikt. Det stilles også miljø krav til emballasjen. Kriteriene revideres fortløpende etter hvert som ny kunnskap kommer til. Se for mer informasjon.

4 Om vår rapportering for 2012 indeks NorgesGruppens rapportering for 2012 består av to deler: Papirutgaven Årsmagasinet 2012/2013 som du nå holder i hånden og internettversjonen Årsrapport 2012, som inneholder all lovpålagt informasjon: årsberetning; konsernregnskap og selskapsregnskap for NorgesGruppen ASA; revisjons beretning; erklæring fra styret og konsern sjef; redegjørelse for eier styring og selskapsledelse; aksjonærforhold og ledelse pluss en kortfattet presentasjon av virksomheten. tema årsmagasin årsrapport 2012 Nedlastbar Årsrapport 2012 Internett ASKO (engros/distribusjon) PDF Bakers 33 PDF Bama 34 PDF Distribusjon og logistikk PDF Egne Merkevarer (EMV) 12 14, Lenke, PDF Eierstyring og selskapsledelse PDF Etikk 15 PDF Eurospar Lenke, PDF Finansiell informasjon 2 3 4, Lenke, PDF Helse 4, 5 7 Lenke Industri PDF Innovasjon PDF Joh. Johannson Kaffe AS 32 PDF Joker (Kjøpmannshuset) Lenke, PDF KIWI Lenke, PDF Kjedeoversikt 51 PDF Ledelse 76 PDF Matsentralen 45 Lenke Medarbeidere PDF Meny (Meny Ultra) Lenke, PDF Miljø og klima Lenke NorgesGruppen (konsernet) Lenke Servicehandel Lenke, PDF SPAR/Eurospar (Kjøpmannshuset) Lenke, PDF Sponsorvirksomhet PDF Strategi 20 23, 31, Lenke, PDF Styret i NorgesGruppen Lenke Sunnhet og ernæring 4, 5 7 Lenke Supermarkeder Lenke, PDF Ultra (Meny Ultra) Lenke Unil AS PDF Økologi 18 Lenke Årsberetning Lenke, PDF Årsregnskap Lenker, PDF For årsrapporten på internett gå inn på:

5 NorgesGruppens årsmagasin 2012/2013 innhold Dette er NorgesGruppen Side 5 Side 49 Side 33 tar ansvar for sunnhet og ernæring Seks av ti er opptatt av å velge sunt når de handler Nærmere 40 prosent av det nordmenn spiser, kommer fra en av NorgesGruppens butikker. Det gir konsernet et ansvar de gjerne tar. / Side 5 7 Vil gjøre nordmenn sunnere Kiwi holder ikke bare prisene lave. De gjør det også lettere å velge sunt. / Side 8 11 De Brenner for jobben NorgesGruppen og kjedene er avhengige av alle de butikkansatte som står på for kundene hver eneste dag. Vi har møtt tre av de mange ildsjelene. / Side Innovasjon til beste for kundene Eierskap i enkelte leverandørvirksomheter skal sikre innovasjon og differensiering for kjedene. Bakers skal bli best på brød. / Side Supermarkedene Gir valgfrihet NorgesGruppen sørger for at kundene har alternativer til lavpris butikkene. / Side Konsernet i korte trekk / Side 3 Sunnhet som tema Kronikk / Side 4 Tar ansvar for folkehelsen Tilrettelagt utvalg / Side 5 7 Kiwi vil gjøre nordmenn sunnere Gjør det lettere å velge sunt / Side 8 11 Risikovurderer egne merkevarer Etikk og innkjøp / Side Står på hver dag Ildsjelene / Side Stort selskap stort ansvar Intervju med konsernsjefen / Side Sterk styring Styret i NorgesGruppen / Side Jippi for sunne barnefavoritter Nye merkevarer / Side Egne merkevarer på egne ben Sterke merker / Side 28 Kjapp mat og kjøkkenstemning Burgy / Side 29 Innovasjon til beste for kundene Eget eierskap skal sikre innovasjon og differensiering for kjedene / Side Sentrallageret styrker NorgesGruppen Logistikk og distribusjon / Side Stort utvalg for alle Kantsortiment / Side Klimanøytrale ambisjoner Miljøsatsing / Side Helse i hvert måltid Sponsing og samfunnsstøtte / Side 45 Mot strømmen i et lavprismarked Gir kundene valgfrihet Levende mangfold i Meny SPAR: Folkelig supermarked Supersatsing / Side NorgesGruppen I Årsmagasin 2012/2013 1

6 NorgesGruppen På NorgesGruppens finansielle nøkkeltall Resultat ) ) ) Sum driftsinntekter NOK mill Forenklet kontantstrøm (EBITDA) 2) NOK mill Driftsresultat (EBIT) NOK mill Ordinært resultat før skatt NOK mill Årsresultat NOK mill Aksjer Fortjeneste per aksje 3) NOK 40,87 37,02 33,19 27,23 17,52 28,19 25,53 16,87 10,49 8,77 Totalt antall aksjer per aksjer Utbytte per aksje NOK 11,00 10,00 9,50 7,75 5,00 8,00 7,00 6,00 3,30 2,75 Kapital Totalkapital NOK mill Egenkapital NOK mill Egenkapitalandel % 36,4 36,1 36,6 36,9 35,7 39,6 38,5 37,5 35,7 36,1 Netto rentebærende gjeld NOK mill Lønnsomhet Driftsmargin EBITDA 4) % 6,3 6,4 5,7 5,4 4,4 5,3 5,7 5,7 5,2 4,5 Driftsmargin 5) % 4,1 4,2 3,8 3,4 2,5 4,1 4,4 2,9 2,4 1,9 Resultatgrad 6) % 4,1 4,2 3,8 3,5 2,8 4,1 4,3 3,6 2,9 2,5 Avkastning på anvendt kapital 7) % 15,2 15,3 14,2 14,1 12,1 18,9 21,1 15,3 11,1 10,6 1) Tallene for 2005 og tidligere er ikke omarbeidet til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) 2) Driftsresultat før av- og nedskrivninger og inntekt på investering i tilknyttede selskaper 3) Årsresultat til majoritets interesser / gjennomsnittlig antall utestående aksjer 4) EBITDA / Driftsinntekter 5) Driftsresultat / Driftsinntekter 6) Resultat før skatt + rentekostnader / Driftsinntekter 7) Resultat før finanskostnader /gjennomsnittlig egenkapital + rentebærende gjeld DRIFTSINNTEKTER MILL. KRONER EGENKAPITALANDEL PROSENT ,6 35,7 36,9 36,6 36,1 36,4 VÅR ORGANISERING Virksomhetsområdet merkevare er definert å omfatte Unil og Norsk Polar (egne merkevarer), samt Bakers, Matbørsen og Joh Johannson Kaffe. Engrosvirksomheten ASKO har ansvaret for den totale vareflyt fra produsent til butikker, servicehandel og storhusholdning. I detaljvirksomheten inngår over 2300 utsalgssteder. NorgesGruppen Eiendom er blant Norges 10 største eiendomsaktører. I tillegg er flere selskaper samlet i øvrig virksomhet, som har som hovedfunksjon å være støttespiller opp mot kjernevirksomheten DRIFTSMARGIN 4,1 2,5 3,4 3,8 4,2 PROSENT 4,1 62,1 milliarder kroner NorgesGruppens driftsinntekter i 2012 var 62,1 mrd. kroner en økning med 5,9 prosent fra Merkevare NorgesGruppen ASA Engros Detalj Eiendom Øvrig virksomhet NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013

7 NorgesGruppen På NORGESGRUPPEN BIDRAR TIL SAMFUNNSREGNSKAPET 4,6 milliarder kroner I 2012 bidro NorgesGruppen med 4,6 milliarder kroner i offentlige avgifter og skatter, fordelt på selskapsskatt, merverdi- og arbeidsgiveravgift og skatt på lønn. Det tilsvarer prislappen på den planlagte utbyggingen av E6 i Oppland eller det kan finansiere 1/3 av politiets 2013-budsjett. ÉN GRUPPE, ETT NORGE 2300 UTSALGSSTEDER FORDELT OVER HELE LANDET NorgesGruppen har butikker i 87 % av landets kommuner. Den landsdekkende virksomheten danner et viktig grunnlag for konsernets verdiskaping i det norske samfunnet. Om lag 2300 utsalgssteder er fordelt rundt omkring i Norges 430 kommuner. 150 av butikkene ligger i de 100 minste kommunene. LØNNSOMHET I DAGLIGVARE- BRANSJEN Dagligvarehandel er en bransje med lave lønnsomhetsmarginer i forhold til omsetning. For hver hundrelapp kunden bruker i butikken, sitter NorgesGruppen igjen med kun 2,70 kroner etter at varekostnad, husleie, lønn til ansatte, renter, skatt og andre kostnader er betalt. Figuren viser lønnsomheten, det vil si hvor mye en sitter igjen med fra et salg på hundre kroner etter at alle kostnader og skatt er betalt, for 2009 og 2011 for NorgesGruppen, sammenlignet med et vektet gjennomsnitt av NorgesGruppens 30 største leverandører. Disse leverandørene står for 80 % av dagligvareomsetningen i Norge. LØNNSOMHET % Leverandører 5,20 6,50 TILBAKEBLIKK PÅ 2012 NorgesGruppen er landets største handelshus. Konsernets kjernevirksomhet er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Vi realiserer vår visjon om å gi kundene en bedre hverdag gjennom å yte service, være konkurransedyktig, gi inspirasjon, sikre kvalitet og sikre trygg mat. NORDMENN BRUKER MINDRE PENGER PÅ MAT % 12 % MELK LOFF OST KAFFE I dag Selv om det altså har vært en kraftig vekst i nordmenns forbruk, har det også skjedd en endring i forbruksmønsteret fordi husholdninger er blitt mindre og vi gjerne spiser mer på restaurant enn i tidligere tider. I 1958 utgjorde utlegg til mat i gjennomsnitt nærmere 40 prosent av de totale utgiftene i en husholdning, mens denne andelen nå er nede på 12 prosent. KILDE: SSB HVA GÅR PENGENE TIL? 11 kr 1 kr 3 kr MELK kr 15,... og hvor blir det av butikkens 3 kroner? Ca. 30 øre er overskudd Ca. 50 øre går til andre driftskostnader Ca. 80 øre går til skatter og avgifter Ca. 11 kroner går til leverandøren Ca. 1 krone går til transport Ca. 3 kroner går til butikken 3 kr Ca. 1,10 kroner går til lønn til ansatte Ca. 30 øre går til leie av lokale NorgesGruppen 2,20 2, ANSATTE I ANSATTE I NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013 3

8 NorgesGruppen Kronikk Dugnad for folkehelsen Noe av det siste våre folkevalgte skal gjøre før de tar sommerferie, er å vedta en ny stortings melding om folkehelse. Helseminister Jonas Gahr Støre (AP) legger nå siste hånd på verket. Stortingsmeldingen skal legges frem 26. april, og den skal deretter drøftes og vedtas av Stortinget i juni. Dette er et område som virkelig opptar Støre. Aptoppen gjorde karriere da han ble med Gro Harlem Brundtland til Verdens Helseorganisasjon. I Geneve lærte han hvor viktig forebyggende tiltak er for folkehelsen. Nå har Støre mulighet til å sette teori ut i praksis på hjemmebane. Ingen behøver å bli overrasket om han får med seg resten av regjeringen på vidtgående tiltak for å bedre folkehelsen i Norge. Meldingen vil drøfte alvorlige samfunnsutfordringer: overvekt, usunt kosthold og for lite fysisk aktivitet. Det vil bli foreslått en rekke tiltak som skal bøte på disse alvorlige problemene. Tiltakene vil garantert påvirke oss i dagligvarebransjen, og det er ikke likegyldig hvordan matkjedene forholder seg til tiltakene som foreslås og som etter hvert vil bli vedtatt av Stortinget. Verken NorgesGruppen eller andre i matbransjen kan stille seg på sidelinjen i diskusjonen om folkehelsen. For eksempel er utfordringene knyttet til overvekt svært urovekkende. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at rundt hver femte 8-9- åring sliter med overvekt. Barn og unge sliter mer med overvekt nå enn tidligere. Dette skjer til tross for at forbruket av sukker er redusert kraftig de siste årene. Det er flere måter man kan møte en slik stortingsmelding på. Man kan for eksempel si at folk har ansvar for egen helse, og at verken politikere eller matkjeder skal blande seg opp i hva folk spiser, hvor mye folk trener eller om man drikker eller røyker. Dette er en antikvarisk måte å tenke på. En mer klok tilnærming til de forslag som måtte komme, og rent generelt til problemer relatert til folkehelsen i Norge, er å spørre seg hvordan dagligvarebransjen kan bidra til en positiv utvikling i folkehelsen. Det kan utgjøre en reell forskjell om dagligvarebransjen bestemmer seg for å jobbe for en bedre folkehelse. Nå er det ikke slik at dagligvarebransjen ikke gjør noe for folkehelsen. Kiwi har for eksempel gjort en stor innsats for å øke salget av nøkkelhullsmerkede produkter. Nøkkelhullet har nå en kjennskap i befolkningen på godt over 90 prosent. Satsingen på fersk fisk i Meny-kjeden er et annet godt eksempel på tiltak som er bra for folkehelsen. Den generelle satsingen på frukt og grønt har utvilsomt også gitt viktige bidrag til folkehelsen. Men sannsynligvis er det mye ugjort i dagligvarebransjen eller i hele verdikjeden for mat for den saks skyld. Dagligvarebransjen bør bruke denne anledningen, fremleggelsen av stortingsmeldingen om folkehelsen, til å ta en diskusjon om hva bransjen kan gjøre for å bidra til en bedre folkehelse. Hva kan for eksempel verdikjeden for mat bønder, næringsmiddelindustri, grossister og matkjeder sammen gjøre for å øke salget av frukt og grønt? Hva kan verdikjeden gjøre for å redusere inntaket av sukker og salt? Dagligvarekjedene har naturligvis stor påvirkning på hvilke varer som selges i matbutikkene, hvordan varene frembys og til hvilken pris varene selges. Hver femte krone vi bruker på mat og drikke, brukes på kjøp av godteri og sukkerholdig drikke. Omsetningen av sjokolade og sukkervarer har økt fra 4 kg per innbygger i 1960, til 14 kg per innbygger i Vi bruker tre ganger så mye penger på sukkervarer og brus, som på fisk bare for å nevne noen tall som bør engasjere dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien til debatt. Men dagligvarekjedene kan også påvirke næringsmiddelindustrien. For eksempel kan matkjedene jobbe for at det skal være mindre salt i ferdigretter. Folkehelse er tett knyttet til ernæringspolitikk. Det er sannsynligvis ganske enkelt å si hvilke tiltak som vil gi god effekt. For eksempel sier ekspertene at det å spise mer grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk vil gi bra effekt på folkehelsen. Dersom man samtidig kan redusere inntaket av mettet fett og salt for folk flest, samt å redusere inntaket av sukker blant barn og unge, ja da har man skapt et sunt folk. Problemet er å få folk til å følge disse rådene. Dagligvarekjedene skal ikke opptre med moralsk pekefinger. Vi skal på ingen måte ta fra folk retten til selv å velge mat og drikke. Men matbransjen kan sannsynligvis gjøre mer for at det skal bli lettere å foreta sunne matvalg. kronikk Bård Gultvedt, direktør næringspolitikk/ myndighetskontakt i NorgesGruppen ASA 4 NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013

9 Forbruker i fokus Sunnhet og ernæring Tar ansvar for folkehelsen Nær 40 prosent av det nordmenn spiser, kommer fra NorgesGruppens butikker. Det gir konsernet et ansvar de gjerne tar. w

10 Forbruker i fokus Sunnhet og ernæring Seks av ti er opptatt av å velge sunt når de handler. Vi vil hjelpe dem, sier NorgesGruppens egen ernæringsfysiolog, Aina Marie Lien. w Ernæringsfysiologen er faglig ressurs for NorgesGruppens avdeling kategori/innkjøp, konsernets profilkjeder og egne merkevarer. Hun arbeider også overfor myndigheter og forskningsmiljøer. Stillingen ble opprettet i fjor fordi konsernet ønsket å satse mer på sunnhet. NorgesGruppen arbeider nå med en konsernovergripende ernæringsstrategi for å ta sitt ansvar på alvor. Ernæringsstrategien vil støtte opp om myndighetenes kostholdsråd. Vi vil gjøre det enklere å ta de riktige valgene i butikk og på den måten bidra til et sunnere og mer variert kosthold, samtidig som vi vil inspirere og bidra til matglede, sier Lien. Den nye ernæringsstrategien skal være styrende for en del av våre valg. Vi vil at dette skal bli et tankesett i vårt daglige arbeid. Strategien vil også ta for seg vårt samarbeid rundt ernæring med myndigheter og andre aktører. Frister med fersk fisk Nordmenn er blitt sunnere siden 1970-tallet, men fremdeles kan folkehelsen bli bedre. Overvekt øker i alle aldersgrupper. Det gir økt forekomst av diabetes 2, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Også antall krefttilfeller stiger. Et av flere viktige enkelttiltak vi kan gjøre for folke helsen, er å bidra til at folk spiser mer frukt og grønt. Dette har alle våre kjeder fokusert på en stund allerede, noe som har bidratt til at inntaket har økt. Kjedene fortsetter satsingen på flere måter både pris og utvalg kan påvirke frukt- og grøntsalget, påpeker Lien. Noe annet nordmenn bør spise mer av, er fisk. Det har alle kjedene i NorgesGruppen tatt tak i. For eksempel har Menys satsing på nye fiskedisker gitt gode resultater. Stadig flere av kjedene tilbyr også ferdigpakket fisk uten skinn og ben. Med ferskpakket fisk er det lettere enn med frossen fisk å norgesgruppen kommenterer: Aina Marie Lien mener Christian Drevon har delvis rett i sin kritikk. Vi kan gjøre mer enn vi gjør i dag, og vi skal satse mer på sunnhet. Når det gjelder kunnskapsbygging blant forbrukerne, får vi se hvordan vi kan løse det bedre. Vi ønsker å bygge bedre kunnskap, men utfordringen er også lovverkets begrensning for hva vi kan si om produktenes helsemessige egenskaper. Lien fremhever for øvrig de positive effektene av Kiwis kampanjer. Kiwis nøkkelhullskampanje har bidratt til at nær sagt alle kjenner til merkeordningen. Nøkkelhullet er et myndighetstiltak som vi har støttet opp om og som vil være viktig for alle våre kjeder også fremover. Utfordrer dagligvarebransjen Mat er en stor del av kulturen vår og en av faktorene som virkelig betyr noe for helsen. Mange aktører i dagligvarebransjen er likevel relativt lite opptatt av det helsemessige aspektet, og langt mer av andre aspekter noe jeg synes er nokså utrolig, sier professor i ernæring Christian Drevon. Drevon utfordrer Norges- Gruppen til å satse sterkere på sunn mat i alle sine butikker. Christian Drevon, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo. Fra et helseperspektiv er det jo opplagt at det burde være et bredt tilbud av sunn mat. I tillegg må det jo kunne gå an å tjene penger på et slikt fortrinn. Norsk dagligvarevirksomhet er utrolig lite fantasifull og selger bare produktene «røkla» går etter. Kiwis tiltak med priskutt på frukt og grønt, økologiske varer og nøkkelhullsprodukter karakteriserer han som for slapt. Det er selvsagt bedre enn at det ikke gjøres noe, men potensialet er ikke i nærheten av å bli tatt ut. Det helsemessige innholdet i markedsføringen er altfor overfladisk. Skal disse varene få økt utbredelse, må man lage mer interessante og lærerike historier som med glimt i øyet formidler mer om de helsemessige gevinstene sunne matvarer gir. 6 NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013

11 Forbruker i fokus Sunnhet og ernæring Visste du at: NorgesGruppen sponser studien Typisk norsk, som undersøker om et kosthold basert på de nye norske kostrådene og rikt på antioksidanter har effekt på sykdomsutvikling. Studien ledes av Rune Blomhoff, leder ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og gjennomføres i samarbeid med flere sykehus i Helse Sør-Øst. velge fisk til middag på impuls. Dermed øker også fiskeforbruket, påpeker Lien. Salt på fy-listen Vi bør imidlertid spise mindre mettet fett, sukker og salt. Nordmenn spiser dobbelt så mye salt som anbefalt, noe som kan gi høyt blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Salt vil få fokus fremover, også i vår ernæringsstrategi. Vi vil jobbe for at industrien og myndighetene setter et felles mål for reduksjon av salt. Det tar litt tid å venne seg til mindre saltsmak, så hvis alle reduserer samtidig, konkurrerer man på samme vilkår. Flere av NorgesGruppens egne merkevarer har allerede fått lavere innhold av salt, og Unil jobber for at alle EMV-produkter skal være uten palmeolje i løpet av NorgesGruppen-eide Bakers har allerede fjernet palmeoljen fra sine brød. Nordmenn spiser brød til nesten hvert måltid, så brød er viktig for kostholdet. Bakers nye sortiment har i tillegg mindre salt i spesifikke brød og flere grove brød, forteller Aina Marie Lien, som tilføyer at tydeligere og mer ærlig merking av produkter også er noe konsernet nå prioriterer og jobber kontinuerlig med. Må hjelpe forbrukerne Ferskhet og god smak er det folk er mest opptatt av når de velger mat. At maten er sunn, ligger som nummer fire på listen. Det forteller Annechen Bugge, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo). Nordmenn er blitt mer opptatt av et råvarebasert kosthold som både smaker godt og er sunt. Men fremdeles spiser mange for lite frukt, grønt og fisk i forhold til anbefalingene. Annechen Bugge, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo). Folk sier de ikke spiser mer fisk fordi utvalget er for dårlig, det er for dyrt eller produktene er lite tilpasset deres husholdning og spisemønster. En vanlig grunn til å ikke spise frukt og grønt er at folk glemmer det. Mitt råd til Norges- Gruppen er å tilby produkter tilpasset ulike husholdninger og ulik bruk samt å minne forbrukerne på varene de bør spise mer av, sier Bugge. Forskeren påpeker at de sunne varene konkurrerer med langt mer «pseudomat» enn før ferdigmat med mye sukker, fett og salt. Disse produktene markedsføres mer og er tilgjengelig flere steder. Jeg mener imidlertid at NorgesGruppen går i riktig retning. I min oppvekst var utvalget snevert. I dag har butikkene alt vi begjærer, og det er enklere enn tidligere å velge sunt. NorgesGruppens ernæringsfysiolog Aina Marie Lien har bakgrunn både fra sykehus og næringsmiddelindustrien. NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013 7

12 Ansvarlig lavpris Pris og utvalg vil gjøre nordmenn sunnere Kiwi holder ikke bare prisene lave. De gjør det også lettere å velge sunt. Tre millioner nordmenn handler i Kiwis over 560 butikker hver uke. Det gir den grønne kjeden et ansvar de gjerne tar. Hva man spiser, er den aller viktigste enkeltfaktoren for helsa. Å bidra til et sunnere kosthold er derfor en veldig viktig oppgave for oss, understreker Jan Paul Bjørkøy, profilhusleder i Kiwi. Kiwis seneste fremstøt for å få kundene til å velge sunnere mat dreier seg om økologiske produkter. Priskutt tilsvarende momsen har gitt en økning i salget av økologiske varer med nær 60 prosent. Varene ble revet bort fra hyllene, og fremdeles er det vanskelig å skaffe nok økologiske produkter i enkelte kategorier. Så etterspørselen har helt klart økt. Myndighetene vil nok slite med å nå målet om 15 prosent økologisk forbruk innen 2020, men vi bidrar i hvert fall med vårt, sier Kiwi-sjefen. Varig vekst Kiwis storsatsing på sunn mat startet for seks år siden, da de så at helse og sunnhet kom som en megatrend i befolkningen, samtidig som myndighetene satte mer fokus på dette. Vi hadde hatt vår frukt og grønt-garanti siden 1998, men mente prisforskjellen på frukt og grønt hos oss og hos supermarkedene var for liten. Rabatt tilsvarende momsen var en måte å øke denne forskjellen på, sier markedssjef i Kiwi Tron Eggen. Prisreduksjonen gjorde at det ble solgt 22 prosent mer frukt og grønt. Kampanjen, som opprinnelig var tenkt å vare ut året, har derfor rullet og gått siden den gang. Prisene på frukt og grønt sank etter dette faktisk så mye i markedet totalt at det gjorde utslag på Statistisk sentralbyrås matvareprismålinger. Ini tiativet førte med andre ord til en endring som kom kunder i alle butikker til gode. Også da «momskutt» på nøkkelhullmerkede produkter ble innført i 2011, økte salget av disse varene hos Kiwi med 22 prosent. Etter som konkurrentene følger etter med lavere priser også her, lanserte foregangskjeden i år et prisløfte på nøkkelhullsprodukter. Prisen viktigst Prisreduksjonen på sunne varer koster. Den samlede direkte prisinvesteringen knyttet til «momsrabatten» på frukt og grønt, nøkkelhullsprodukter og økologiske varer utgjør nå over 600 millioner kroner årlig. Dette svarer seg likevel fordi vi øker salget og får flere kunder. Så samtidig som tiltakene er bra for kundene, er de bra for Kiwi, poengterer Bjørkøy. w 8 NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013

13 Jan Paul Bjørkøy flankert av blide Kiwi-medarbeidere på Skøyen i Oslo. Fra venstre: Gustav Zetterlund, Alexander Ulvund, Bjørkøy, Mobin Yusuf og Emma Fors. NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013 9

14 Ansvarlig lavpris Pris og utvalg andel av kiwis omsetning 10% Frukt og grønt 10% Nøkkelhullsvarer 1% Økologiske varer Tall pr w Andre tiltak for å få kundene til å velge sunt er økt utvalg av denne typen varer, god plassering og tydelig merking i hyllene. Samtlige Kiwi-butikker har egne frukt- og grøntansvarlige som har blitt kurset. For økologiske produkter og nøkkelhullsvarer har de ansatte fått felles informasjon. Visste du at: Prisløftet på nøkkelhullsprodukter betyr at Kiwi gjennomfører ukentlige prisundersøkelser og setter ned sine priser hvis det kommer frem at de ikke er lavest. Frukt og grønt-garantien innebærer at du får pengene tilbake og ny vare gratis hvis du ikke er fornøyd med varen du har kjøpt. Over 100 økologiske varer finnes i Kiwis sortiment. Pris er imidlertid Kiwis viktigste virkemiddel. Vi er en lavpriskjede, og vi ser at lavere priser er kjøpsutløsende. Samtidig virker våre kampanjer sammen med stor medieoppmerksomhet og fokus fra myndighetene på kosthold, trening og sunnhet, sier Eggen. De nærmere ansatte blir også av ledelsen oppfordret til å være aktive og spise sunt. Alle ansatte som deltok på Super-kiwiaden, har fått utdelt grønne treningsjakker, og vi oppfordrer dem til å være i aktivitet for å få overskudd. Foreløpig har vi ikke noe program for dette, men her ligger det muligheter, mener Bjørkøy, som understreker at de vil legge seg på et lav terskelnivå. Politisk budskap Kjeden jobber også for å få myndighetene til å faktisk kutte momsen på frukt og grønt, nøkkelhullsvarer og økologiske varer. Salgsøkningen priskuttene gir, er godt dokumentert, og rapporter er oversendt politikerne. Underskriftskampanje på Facebook er på gang for å få fjernet momsen på økologiske varer. Tobias Hermansson passer på at hyllene er velfylte. Vi har et politisk budskap med det vi gjør. Vi mener helt alvorlig at myndighetene bør stimulere til økt forbruk av sunne varer ved å kutte momsen, presiserer Kiwi-sjefen. Så langt har kun enkelte av de små partiene tatt tak i Kiwis initiativ. Utover å presentere rapporter og kampanjer lar Kiwi-ledelsen politikerne styre med sitt. Vi går ikke dypere inn i politikken enn det. Vi forholder oss til rammene myndighetene setter. Skulle myndighetene fjerne momsen på noen av varegruppene, setter Kiwi prisene ytterligere ned for å fortsatt være rimeligst på sunne matvarer. Vi skal slåss hver dag for å være billigst, understreker Jan Paul Bjørkøy. 10 NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013

15 Ansvarlig lavpris Pris og utvalg Kiwis butikkmedarbeider Mobin Yusuf. fakta Nøkkelhullet: Nøkkelhullsmerkede produkter er sunnere varianter innenfor sin kategori. De inneholder mer fiber og mindre salt, fett og sukker. Nøkkelhullet er en frivillig, nordisk merkeordning innført i Sverige i I Norge har Helse direktoratet og Mattilsynet ansvaret for ordningen. 98 prosent kjente til Nøkkelhullet i en spørreundersøkelse gjennomført av Norstat for Helsedirektoratet i prosent mente varene med merket var sunnere enn andre produkter i samme kategori. Samarbeid for folkehelsa Da Nøkkelhullsmerket ble lansert, samarbeidet Helse direktoratet for første gang med dagligvarehandelen om markedsføring. Det vellykkede samarbeidet frister til gjentakelse. For å få flere forbrukere til å velge nøkkelhullsvarer i kjøpsøyeblikket, så vi at vi trengte drahjelp fra dagligvarehandelen både i markedsføringen av merket og for å få Anne Hafstad, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Nøkkelhullet på egne merkevarer, sier Anne Hafstad, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, om bakgrunnen for at de ønsket et samarbeid med bransjen. Samarbeidet innebar dialog om kommunikasjonen til forbrukerne og kampanjer for å øke forbrukernes kunnskap om og kjøp av nøkkelhullsprodukter. De store dagligvarekjedene har deltatt på ulike måter, noen mer enn andre. Vi vil gi honnør til aktørene i Norges- Gruppen som så tydelig har satt Nøkkelhullet på dagsordenen. Vi tror dette engasjementet har bidratt til større fokus på Nøkkelhullet også i andre kjedesammenslutninger, sier Hafstad, som mener samarbeidet med bransjen gjorde satsingen mer vellykket. Vi har fått god drahjelp både fra leverandørene og dagligvarehandelen. Det er helt klart at handelens bidrag har medvirket sterkt til Nøkkelhullets gode posisjon blant forbrukerne. Det er første gang Helsedirektoratet samarbeidet så nært med bransjen når det gjelder kommunikasjon, noe som var en svært positiv erfaring for dem. Det er stor konkurranse aktørene imellom, og kortene holdes tett til brystet. Det gjør det litt mer krevende for oss i planleggingen av kommunikasjonstiltakene, men er ikke til hinder. Vi ønsker flere slike samarbeidsprosjekter, konkluderer Anne Hafstad. «For å få flere forbrukere til å velge nøkkelhullsvarer i kjøpsøyeblikket, så vi at vi trengte drahjelp fra dagligvarehandelen» Anne Hafstad, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet NorgesGruppen Årsmagasin 2012/

16 Ansvarlig innkjøp Etikk Vietnam: Oppdrett av tigerreke, eller scampi, er mange steder knyttet til miljøutfordringer. Unil, som leverer NorgesGruppens egne merkevarer, har tatt ansvar for å sikre bærekraftig scampioppdrett i Sør-Vietnam. 12 NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013

17 Ansvarlig innkjøp Etikk Kina: Unil gjennomfører lokale revisjoner for å sikre at krav til etisk standard etterfølges. Senior procurement manager Fredrik Engen (venstre) og fagsjef for etisk handel Bjart Thorkil Pedersen (midten) er på besøk hos en fabrikk i Kina som produserer papirlommetørklær. risikovurderer alle egne merkevarer w NorgesGruppen Årsmagasin 2012/

18 Ansvarlig innkjøp Etikk w NorgesGruppen jobber systematisk for å sikre at egne merke varer er etisk forsvarlig produsert. Egne observasjoner og uavhengige revisjoner brukes for å avdekke brudd på de etiske retningslinjene. NorgesGruppens egne merkevarer leveres av Unil, som igjen benytter flere hundre leverandører. Å sikre at alle disse følger konsernets etiske retningslinjer for leverandører, er mildt sagt et omfattende arbeid. Hvert år gjøres en risikoanalyse av samtlige leverandører og produkter, men viktigst er det langsiktige forholdet til leverandørene. Vi risikovurderer råvarer, opprinnelses- og produksjonsland. I tillegg kartlegger vi om produktsjefene i Unil har vært der varen produseres, og om vi har revisjoner derfra. Der det er stor risiko for at etiske retningslinjer brytes, bestiller vi en uavhengig revisjon, forteller Bjart Thorkil Pedersen, fagsjef etisk handel i Unil. Oftest får Det Norske Veritas oppgaven med å undersøke fabrikken, slakteriet eller anlegget. I tillegg bruker Unils produktsjefer mye tid på etiske forhold, blant annet på reiser til produsenter. Vi jobber for å bli så etisk forsvarlige som mulig, påpeker Pedersen. Jakten på miljøvennlig scampi For å få dette til fokuserer Unil på råvarene, som oftest er forbundet med etiske problemer som barnearbeid eller miljø påvirkning. Det gjelder blant annet tunfisk, kakao, palmeolje og scampi. Sistnevnte har Unil jobbet svært mye med de siste årene, ettersom scampi selges i EMV-serien Fiskemannen. Oppdrett av scampi er knyttet til flere problemer: Mangroveskog kuttes ned og erstattes av dammer for scampioppdrett, ofte benyttes kjemikalier i anleggene og dieselmotorer for å skifte ut vannet. Unils arbeid med å få tak i bærekraftig scampi begynte med dialog med leverandøren de brukte. Vi starter alltid med å spørre om hvilke forbedringer leverandørene kan tilby. Vanligvis byttes ikke en leverandør ut fordi den ikke oppfyller alle krav. Vi ønsker heller å hjelpe leverandørene til å oppnå kravene, forteller Pedersen. I dette tilfellet lot ikke det seg gjennomføre, og en ny leverandør ble valgt. Valget falt på en vietnamesisk leverandør som ikke har hugget skog for å lage dammer, som lar tidevannet skifte ut vannet og som i svært liten grad benytter kjemikalier. Scampi fra Fiskemannen kommer fra anlegg i Sør-Vietnam, mens brødposene til First Price er produsert på fabrikken i Kina (over). Unils kvalitetssjef reiste dit for å ta oppdrettet i øyesyn. De bestilte også en rapport fra NorgesGruppens samarbeidspartner i miljøspørsmål, Naturvernforbundet, før den nye kontrakten til slutt ble inngått. BedreDE arbeidsforhold i Kina I tillegg til å jobbe med konkrete råvarer som scampi, jobber Unil også mye med etiske forhold der produktene videreforedles eller sammenstilles. Et eksempel er arbeidet de nylig har gjennomført ved en kinesisk fabrikk som produserer kluter til EMV-serien Unik. Revisjonen ved fabrikken viste generelt gode arbeidsforhold, men svært dårlige sanitærforhold for arbeiderne, noe dårlig brannsikkerhet samt urimelig bruk av trekk i lønn som straff for fravær, forteller Pedersen. Etter dialog med Unil lovte ledelsen å rydde opp, senere kom bilder av nye sanitæranlegg. For å bekrefte at forholdene er bedret, er en ny revisjon bestilt. Revisjoner gjør vi stadig flere av for å få økt kontroll over de etiske forholdene i verdikjeden til våre egne merkevarer, avslutter han. 14 NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013

19 Ansvarlig innkjøp Etikk Øker fokuset på etikk NorgesGruppen vil bli markedsledende på bærekraftige produkter. Line Wesley-Holand, fagsjef for etisk handel i NorgesGruppen. Etisk handel er et satsingsområde for NorgesGruppen, som i år presenterer en ny, konsernovergripende strategi for etikk i verdikjeden. Menneskerettigheter, dyrevelferd og miljø er fokusområdene. Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter skal overvåkes i større grad ved at vi etablerer systemer for kontroll og utbedring av etiske forhold i verdikjeden vår, samt tettere dialog med leverandørene. Vi skal også være den ledende tilbyder av bærekraftige produkter ved å øke ut valget av økologiske, Fairtrade- og svanemerkede produkter, samt øke fokuset på dyrevelferd, sier Line Wesley-Holand, fagsjef for etisk handel i NorgesGruppen. Hun understreker at konsernet så vidt har startet det etiske arbeidet. Arbeidet er kontinuerlig, og vi kommer nok aldri helt i mål med etikkarbeidet, men vi skal hele tiden jobbe for å øke andelen av våre varer som er produsert under verdige forhold. fakta NorgesGruppens etiske retningslinjer Leverandørene forplikter seg til å oppfylle krav knyttet til: Tvangsarbeid Fagorganisering og kollektive forhandlinger Barnearbeid Diskriminering Brutal behandling Helse, miljø og sikkerhet Lønn Arbeidstid Regulerte ansettelser Miljø Dyrevelferd Korrupsjon NorgesGruppens etiske retningslinjer for leverandører ble nylig revidert (se faktaramme). Vi er ikke pålagt å ha slike retningslinjer, men det er en uttalt forventning både fra myndigheter, eiere, ledelse, forbrukere og organisasjoner at vi tar ansvar for verdikjeden. En undersøkelse Initiativ for etisk handel har gjennomført, viser at forbrukere mener dagligvarekjedene har større ansvar for etisk handel enn både myndighetene og dem selv. Vi forventer at temaet bare vil bli viktigere. Miljørapportering er blitt en selvfølge, det samme vil skje med etikkarbeidet, mener Wesley-Holand. Evaluerer leverandører NorgesGruppen er medlem av Initiativ for etisk handel og rapporterer årlig på arbeidet med etikk i verdikjeden. Konsernet samarbeider også med Fairtrade Norge og har en målsetting om 15 prosent årlig økning av fairtradevarer. Sertifiseringsordninger er særlig viktige der det kan være vanskelig å ha direkte dialog med leverandørene, som i kaffe- og kakaoproduksjon, hvor råvarer fra ulike farmer ofte blandes sammen hos en eksportør. Egne merkevarer fra datterselskapet Unil er der Norges- Gruppen har kommet lengst med etikkarbeidet, ettersom de her har mer kontroll og flere påvirkningsmuligheter. Det har også vært viktig å feie for egen dør før vi stiller samme krav til merkevareleverandørene. Merkevareleverandørene forplikter seg til å følge Norges- Gruppens etiske retningslinjer for leverandører og forventes å arbeide for at disse oppfylles hos underleverandører. Årlig gjennomfører konsernet en leverandørevaluering der etikk, miljø og mattrygghet kartlegges. Fagsjefen varsler enda tettere oppfølging i årene fremover av leverandører som ikke oppfyller kravene. NorgesGruppen Årsmagasin 2012/

20 Medarbeiderne Ildsjelene Jeg vil gi bygda NOE tilbake Rune Stangeland Jobb: Kjøpmann, Joker Lysefjorden Brenner for: Bygda og kundene «En kulturinstitusjon i bygda, og et godt menneske som føler omsorg for andre og viser engasjement for lokalmiljøet» var begrunnelsen da Joker-kjøpmann Rune Stangeland ble tildelt Forsand kommunes kultur- og miljøpris. 16 NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013