Plan med konsekvensutredning for næringsområde ved Leirbakken, Tromsø kommune

Transkript

1 NIKU Oppdragsrapport 200/2009 Plan med konsekvensutredning for næringsområde ved Leirbakken, Tromsø kommune Kristin Os

2 Forsidebilde: Våningshus på Leirbakken, Tromsø kommune. Foto: Kristin Os Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

3 Forord Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) har fått i oppdrag å utarbeide en konsekvensutredning for næringsområdet Leirbakken i Tromsø kommune, deltema kulturminner og kulturmiljø. Utredningen omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø, samiske og andre. Utredningen er kvalitetssikret av Alma Thuestad (NIKU). Undertegnede vil rette en takk til alle som har bidratt med opplysninger i forbindelse med denne utredningen. Tromsø Kristin Os 3 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

4 4 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

5 Sammenfatning Innledning I forbindelse med planlagte næringsarealer på deler av eiendommene 27/6, 27/27 og 27/4 m.fl. på Leirbakken i Ramfjorden, Tromsø kommune, har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) fått i oppdrag å utføre en konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljø. Utredningen omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø, samiske og andre. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 er ikke oppfylt gjennom konsekvensutredning eller NIKUs befaring i tiltaksområdet. Sametinget har gjennomført befaring i området tidligere i år. NIKU har fått i oppdrag av Troms fylkeskommune å gjennomføre overflatebefaring og prøvestikkundersøkelser tilknyttet oppfyllelse av undersøkelsesplikten i løpet av perioden oktober-november Dette innebærer at på nåværende tidspunkt er tiltaksområdet ikke å betrakte som endelig undersøkt med hensyn til automatisk fredete kulturminner. Metode og datagrunnlag Statens vegvesens håndbok 140 (2006) og Riksantikvarens rettleder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (2003) er i stor grad lagt til grunn for utredningens oppbygging og den metodikk som er benyttet. Kvaliteter som representativitet, autentisitet (autentisitet kan forstås som det ekte eller opphavelige og blir gjerne knyttet til en bestemt periode), sammenheng og miljø, arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, fysisk tilstand, identitet og symbol er viktige kriterier for verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø. Viktige kriterier for å vurdere omfang er knyttet til kulturminner og kulturmiljøers endring og lesbarhet, historisk sammenheng og struktur. Utredningens vurdering av tiltakets forventede konsekvenser (ikke-prissatte konsekvenser) for kulturminner og kulturmiljø er gjort ved å sammenholde opplysninger om berørte kulturmiljøers verdi med opplysninger om tiltakets omfang (jf. konsekvensvifte). Forslag til avbøtende tiltak vil bli gjort på grunnlag av en vurdering av det planlagte tiltakets omfang og konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Konsekvensutredningen er basert på offentlige databaser og arkiv (fortrinnsvis Askeladden og Sefrak), muntlige og skriftlige kilder, samt NIKUs oversiktsbefaring i området. Tiltak Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge et større areal i Ramfjordområdet for næringsvirksomhet. Dette for å avhjelpe en situasjon der flere bedrifter i Tromsø vurderer det som vanskelig å finne egnede arealer for etablering innenfor kommunens grenser. Planområdet ligger på deler av eiendommene 27/6, 27/27 og 27/4 m.fl. på Leirbakken i Ramfjorden, Tromsø kommune. Planområdet er på omkring 805 dekar, og omfatter arealer på begge sider av eksisterende E8 ved Leirbakken. Kulturhistorisk oversikt Bosetningshistorien i Tromsø går tilbake til isens tilbaketrekking og det finnes sikre spor etter mennesker langs kysten tilbake til eldre steinalder ( f.kr). Levesettet i eldre og yngre steinalder ( f.kr) var mobilt, og livberging var basert på jakt, fangst, 5 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

6 fiske og sanking. Frem mot yngre steinalder skjer en endring der levesettet blir mer bofast. Dette gjenspeiles i det arkeologiske gjenstandsmaterialet og i boplassfunn. I løpet av eldre jernalder og frem mot vikingtid (Kr.f. 800 e.kr.) finner vi at befolkningen i Nord- og Midt-Norge er delt i to etniske grupper i form av en samisk og en norrøn befolkning. Den norrøne befolkningen bosatte seg hovedsakelig langs kyststripen, mens den samiske befolkningen hovedsakelig bosatte seg i indre fjordstrøk og i innlandet. Levesettet var også delt, der den norrøne befolkningen var bofaste jordbrukere, mens den samiske befolkningen opprettholdt en nomadisk livsførsel knyttet til villreinfangst og noe tamreindrift. Tamreindrift som hovednæringsvei blir vanlig fra1500-tallet, og kystområdene har siden vært i kontinuerlig bruk til sommerbeite. Næringsgrunnlaget til den norrøne befolkningen var hovedsakelig en kombinasjon av kommersielt fiske og gårdsdrift. Ramfjorden er i skriftlige kilder fra og 1600-tallet omtalt som finnefjorder, etter hvert skjedde en endring der den norske og den samiske befolkningen ble mer blandet. Ved inngangen til 1800-tallet hadde flere etniske grupper bosatt seg i Ramfjorden, og rundt 1900 var befolkningen blandet og hadde stort sett samme livsgrunnlag, gårdsdrift og fiske. Svenske reindriftsamer brukte frem til andre verdenskrig Tromsø-området som sommerbeiteland, dette ble etter andre verdenskrig overtatt av reindriftsamer med helårig tilhold på norsk side. Reineiere i Oskalfamilien har i dag sommerbeite i samme område. I dag har de fleste av gårdene rundt Ramfjorden lagt ned gårdsdriften, og det er i løpet av det siste århundret skjedd en fortetning av boligbebyggelsen der Fagernes er tettest befolket. Det er mange oppføringer i Sefrak-registeret i Ramfjorden og det er registrert flere kulturminner i Askeladden i nær tilknytning til planområdet. Her finnes gammetufter (Ask. Id og 28183), tre bruer (Ask. Id ) og fangstgroper (Ask. Id , 8201 og 63356). Alle kulturminnene registrert i Askeladden er automatisk fredet eller vedtaksfredet. Det arkeologiske materialet og skriftlige kilder avspeiler en lang kulturhistorie fra eldre steinalder og frem til i dag. Potensial for hittil ukjente kulturminner Kunnskap til kulturminner og kulturhistorie i og omkring planområdet viser at dette har vært et område med variert bosetning langt tilbake i tid. I nyere tid har det foregått noe utbyggingsvirksomhet i forbindelse med veiutbygging (E8) og næringsvirksomhet i forbindelse med et grusuttak. I områdene som har vært gjenstand for utbygging og næringsvirksomhet er det mulighet for at kulturminner er gått tapt. Samlet vurdering av potensial for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, samiske og andre: Middels Samlet vurdering av potensial for hittil ukjente nyere tids kulturminner, samiske og andre: Lite Området skal undersøkes av kulturminneforvaltningen i forbindelse med oppfyllelse av undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9. 6 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

7 Avgrensing og verdivurdering av kulturmiljø Det anses, på bakgrunn av kjennskap til områdets kulturhistorie og kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, å være grunnlag for å skille ut til sammen 7 kulturmiljø (Figur 21). Et gjennomgående trekk for kulturmiljøene er at de omfatter kulturminner fra nyere tid (ikke fredete kulturminner). Kulturmiljøene ligger i mer eller mindre bebygde områder av Ramfjorden. Kulturmiljø og verdivurdering Laukslett: Liten verdi Lauksletta: Liten - Middels verdi Leirbakken: Middels verdi Elvevoll: Liten middels verdi Fagernes: Liten verdi Hanslarsaneset: Liten - Middels verdi Kristofferjord: Liten verdi Omfangsvurdering Tiltaket forventes å kunne medføre endringer av et lite negativt omfang for kulturmiljøene Leirbakken, Elvevoll og Hanslarsaneset. Negativt omfang er knyttet til visuell innvirkning og sammenhengen mellom kulturmiljø og dets omgivelser. Det planlagte tiltaket forventes ikke å få noe omfang av betydning for de øvrige kulturmiljøene, verken i positiv eller negativ forstand. Laukslett: Alternativ 0: Intet Alternativ 1: Intet Alternativ 2: Intet Alternativ 3: Intet Lauksletta Alternativ 0: Intet Alternativ 1: Intet Alternativ 2: Intet Alternativ 3: Intet Leirbakken Alternativ 0: Intet Alternativ 1: Lite Alternativ 2: Lite Alternativ 3: Lite Elvevoll Alternativ 0: Intet Alternativ 1: Lite Alternativ 2: Lite Alternativ 3: Lite Fagernes Alternativ 0: Intet Alternativ 1: Intet Alternativ 2: Intet Alternativ 3: Intet 7 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

8 Hanslarsaneset Alternativ 0: Intet Alternativ 1: Lite Alternativ 2: Lite Alternativ 3: Lite Kristofferjord Alternativ 0: Intet Alternativ 1: Intet Alternativ 2: Intet Alternativ 3: Intet Konsekvensvurdering Leirbakken industriområde Sammenfatning av konsekvensvurdering for deltema kulturminner og kulturmiljø Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Laukslett Lauksletta Leirbakken Elvevoll Fagernes Hanslarsaneset Kristofferjord Samlet konsekvensvurdering Rangering Alternativ 0 vil ikke få noen konsekvenser for kjente kulturminneverdier. Alternativene 1, 2 og 3 forventes med et unntak, ikke å få noen konsekvenser for kjente kulturminneverdier. Tiltaket forventes å få negative konsekvenser tilknyttet visuell innvirkning for kulturmiljøet Leirbakken. Det er ikke funnet forskjeller av betydning mellom alternativene 1, 2 og 3, alternativene er derfor sidestilt sett i forhold til kulturminner og kulturmiljø. Avbøtende tiltak På generelt grunnlag bør man vise aktsomhet under anleggsfasen slik at kulturminneverdier i minst mulig grad forstyrres eller skades/ødelegges. Tiltakets negative konsekvenser for kulturmiljø er fortrinnsvis knyttet til faren for forstyrrelse av gården Leirbakken. Planlagt omlegging av E8 forventes å berøre deler av kulturlandskapet på eiendommen 27/6. Negative konsekvenser (Leirbakken industriområde) forventes å være tilknyttet visuell innvirkning og vil kunne avbøtes dersom eventuell gjenværende vegetasjon mellom gården og planområdet i stor grad får stå slik at kulturmiljøet i størst mulig grad kan skjermes mot indirekte innvirkning. 8 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

9 Innholdsfortegnelse Sammenfatning Innledning Metode og datagrunnlag Definisjoner: Kulturminner og kulturmiljø Vurdering av verdi, omfang og konsekvens Datagrunnlag Tiltak Bakgrunn og formål Plan- og influensområde Beskrivelse av tiltaket Utredningsalternativer Innledning Forutsetninger alternativet Alternativ Alternativ Alternativ Kulturhistorisk oversikt Den eldste forhistorien og tiden frem til 1030 e.kr Middelalder og nyere tid Området i dag Kulturminner i området Sammenfatning av kulturminner i området Potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner Vurdering av potensial for funn av hittil ukjente kulturminner Sammenfatning av potensial for hittil ukjente kulturminner Avgrensing og verdivurdering av kulturmiljø Laukslett Lauksletta Leirbakken Elvevoll Fagernes Hanslarsaneset Kristofferjord Sammenfatning kulturmiljø og verdivurdering Tiltakets forventede omfang for kulturminner og kulturmiljø Laukslett Lauksletta Leirbakken Elvevoll Fagernes Hanslarsaneset Kristofferjord Sammenfatning av omfangsvurdering Tiltakets forventede konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Laukslett Lauksletta Leirbakken Elvevoll Fagernes Hanslarsaneset Kristofferjord Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

10 8.8 Sammenfatning av konsekvensvurdering Avbøtende tiltak Kilder Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

11 Figurliste Figur 1: Verdivurderingsskala (verdi markeres med en pil) Figur 2: Omfangsvurdering (verdi markeres med en pil) Figur 3: Konsekvensvifte (Statens vegvesen 2006: 142) Figur 4: Skjema for samlet konsekvensvurdering deltema kulturminner og kulturmiljø Figur 5: Leirbakken sett fra Hanslarsaneset Figur 6: Kirkegården på Leirbakken Figur 7: Grustak på Leirbakken Figur 8: Grustaket på Leirbakken med utsikt til Hanslarsaneset Figur 9: Oversikt over alternativer for utbygging av området (fra fastsatt planprogram) Figur 10: 0-alternativet for utbygging av området Figur 11: Alternativ 1 for utbygging av området Figur 12: Alternativ 2 for utbygging av området Figur 13: Alternativ 3 for utbygging av området Figur 14: Oversiktskart over kulturminner i området rundt Leirbakken industriområde Figur 15: Kulturminner registrert i Askeladden (gammetufter, Ask. Id og tre bruer, Ask. Id ) Figur 16: Gammetuft (Ask. Id 28183) på Kristofferjord Figur 17: Fangstanlegg, Ask. Id , 8201 og Figur 18: Uthus og forfalt bygning på Leirbakken Figur 19: Drivingslei for rein benyttet av svenske reindriftsamer fra Karesuando fra tallet og frem til andre verdenskrig Figur 20: Leirbakken industriområde med omkringliggende kulturmiljø Figur 21: Laukslett og Lauksletta kulturmiljø Figur 22: Lauksletta Figur 23: Leirbakken og Elvevoll kulturmiljø Figur 24: Leirbakken Figur 25: Leirbakken Figur 26: Kulturmiljø på Fagernes Figur 27: Kristofferjord og Hanslarsaneset kulturmiljø Figur 28: Planområdet Leirbakken industriområde og definerte kulturmiljøer Figur 29: Sammenfatning av konsekvensvurdering for Leirbakken industriområde Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

12 12 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

13 1 Innledning I forbindelse med planlagte næringsarealer på deler av eiendommene 27/6, 27/27 og 27/4 m.fl. på Leirbakken i Ramfjorden, Tromsø kommune, har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) fått i oppdrag å utføre en konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljø. Utredningen omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø, samiske og andre. Konsekvensutredningens formål er å belyse viktige konsekvenser av det planlagte tiltaket for berørte kulturminner og kulturmiljø. NIKUs oppdrag er avtalt i dokument mellom NIKU og Barlindhaug Eiendom datert Utredningen er utført i henhold til forslag planprogram, datert revidert , og det som følger av forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr. 276). Statens vegvesens håndbok 140 er i stor grad lagt til grunn for utredningens oppbygging og den metodikk som er benyttet. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 er ikke oppfylt gjennom konsekvensutredning eller NIKUs befaring i tiltaksområdet. Sametinget har gjennomført befaring i området tidligere i år. NIKU har fått i oppdrag av Troms fylkeskommune å gjennomføre overflatebefaring og prøvestikkundersøkelser tilknyttet oppfyllelse av undersøkelsesplikten i løpet av perioden oktober-november Dette innebærer at på nåværende tidspunkt er tiltaksområdet ikke å betrakte som endelig undersøkt med hensyn til automatisk fredete kulturminner. 2 Metode og datagrunnlag 2.1 Definisjoner: Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø defineres av lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven). Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter, det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Freding etter kulturminneloven omfatter automatisk freding og freding etter vedtak. Kulturminner eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet ( 4). Fredingen omfatter en sikringssone på 5 m ( 6). Skipsfunn eldre enn 100 år er også gitt automatisk vern ( 14). Slike kulturminner benevnes i det følgende som automatisk fredete kulturminner. Kulturminner (ikke samiske) som er yngre enn 1537 og samiske kulturminner yngre enn 100 år er følgelig ikke fredet ved lov og omtales som etterreformatoriske eller nyere tids kulturminner. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde danner grunnlag for avgrensing av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøer kan variere. De kan bestå av mindre felt med fornminner (for eksempel et gravfelt) eller av større landskapsrom (for eksempel en større avgrensing i et dalføre som er avgjørende for forståelse og opplevelse av et fangstanleggs funksjon). 13 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

14 I Norge har det vært vanlig forvaltningspraksis å forholde seg til landskapet som fysiske rom, med stor grad av ekspertstyrt landskapskategorisering. De senere årene har forvaltningen endret fokus, og landskapets ulike særtrekk og kvaliteter anses i dag som en viktig del av kulturhistorien. Landskap skal ikke kun forstås som fysiske rom (materielle strukturer og betingelser), men også som en del av det mentale rom (kulturelle og psykologiske oppfatninger og fortolkninger) og sosiale rom (samfunnsmessige og politiske strukturer og relasjoner). Landskapet er en del av kulturen og det er viktig at fokus ikke bare rettes mot enkeltpunkter i landskapet, men mot landskapet som helhet. Kulturminner hvis Id-nummer oppgis i teksten, refererer til Askeladdens 1 og bygningsregisteret Sefraks 2 Id-nummer. 2.2 Vurdering av verdi, omfang og konsekvens Vurdering av verdi, omfang og konsekvens, samt rangering av alternativ er beskrevet og illustrert gjennom tekst og figurer. Verdisetting gjøres i henhold til kriterier angitt til Riksantikvarens rettleder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (2003). Kvaliteter som representativitet, autentisitet (autentisitet kan forstås som det ekte eller opphavelige og blir gjerne knyttet til en bestemt periode), sammenheng og miljø, arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, fysisk tilstand, identitet og symbol er viktige kriterier for verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø. I henhold til kulturminneloven har alle automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner juridisk sett nasjonal verdi, men i forbindelse med konsekvensutredninger skal imidlertid kulturminner og kulturmiljøer verdivurderes uavhengig av dette. Verdi av kulturminner og kulturmiljø vurderes i forhold til kvaliteter tilknyttet: Opplevelsesverdier Kunnskapsverdier Bruksverdier Etter en totalvurdering av de enkelte kulturminner og kulturmiljø er verdi angitt etter følgende verdiskala: Liten Middels Stor Figur 1: Verdivurderingsskala (verdi markeres med en pil). Verdi angis også på et verdikart som viser hvor de ulike kulturminneverdiene (kulturmiljø) finnes. Omfang er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for ulike kulturmiljø. Kriteriene brukt for å vurdere tiltakets omfang følger i hovedsak det som er angitt i Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Tiltakets omfang vurderes for områder som direkte og indirekte berøres av tiltaket, dvs. områder hvor det antas at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan påvirkes av tiltaket. Direkte innvirkning innebærer fysisk påvirkning/endring, først og fremst i form av fjerning, ødeleggelse, skade eller tildekking av kulturminner. Eksempelvis kan bygging av vei komme 1 Den nasjonale kulturminnedatabasen 2 Nasjonalt register over ikke-fredete bygninger 14 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

15 til å ødelegge eller skade kulturminner i veitrasèen. Områder hvor kulturminner og kulturmiljø kan påvirkes direkte er anleggsområde og øvrige områder som berøres av anleggsvirksomhet. Indirekte innvirkning kan skje ved at kulturminner og kulturmiljøer blir liggende i et område som utseendemessig er fjernt fra det miljøet som eksisterte på den tiden da kulturminnet eller kulturmiljøet ble til. Indirekte innvirkning vil fortrinnsvis være av visuell karakter. Eksempelvis vil et ledegjerde for rein påvirkes grunnet visuell innvirkning hvis det bygges en vei på tvers av eller langs gjerdet. I denne utredningen vurderes omfang for kulturmiljøene som er verdivurdert. Tiltakets omfang angis i henhold til en femdelt skala som vist nedenfor. Figuren skiller imidlertid lite/intet omfang slik at det fremgår om omfanget er lite negativt, intet eller lite positivt. Intet Figur 2: Omfangsvurdering (verdi markeres med en pil). Konsekvenser omfatter de fordeler og ulemper et tiltak antas å medføre i forhold til alternativ 0 (dagens situasjon). Tiltakets forventede konsekvenser (ikke-prissatte konsekvenser) er vurdert gjennom å sammenholde opplysninger om kulturminner og kulturmiljøers verdi med opplysninger om tiltakets omfang. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø avleses ved å sammenholde samlet kulturminneverdi med de ulike alternativenes samlede virkning på kulturminner og kulturmiljø, jf. konsekvensvifte (Figur 3). Tiltakets forventede konsekvenser beskrives ved hjelp av en nidelt skala som går fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Eksempelvis vil konsekvensene vurderes som liten positiv (+) hvis kulturminneverdien er middels og tiltakets omfang lite positivt. Figur 3: Konsekvensvifte (Statens vegvesen 2006: 142). 15 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

16 En sammenfatning av konsekvensvurdering for kulturminner og kulturmiljø er beskrevet og illustrert i skjema for konsekvensvurdering, jf. tabellen under (Figur 4): Sammenfatning av konsekvensvurdering for deltema kulturminner og kulturmiljø Alternativ Alternativ Alternativ Kulturmiljø Kulturmiljø Kulturmiljø Samlet konsekvensvurdering Rangering Figur 4: Skjema for samlet konsekvensvurdering deltema kulturminner og kulturmiljø. Forslag til avbøtende tiltak vil bli gjort på grunnlag av en vurdering av det planlagte tiltakets omfang og konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. 2.3 Datagrunnlag Konsekvensutredningen er basert på informasjon innhentet fra muntlige og skriftlige kilder, samt kulturminnedatabasen Askeladden og bygningsregisteret Sefrak. Videre bygger utredningen på NIKUs overflatebefaring utført av Kristin Os i juli Befaringen ble utført med sikte på å bedre kunne vurdere potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, definere og beskrive kulturmiljø og vurdere tiltakets direkte og indirekte konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. 3 Tiltak 3.1 Bakgrunn og formål Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge et større areal i Ramfjordområdet for næringsvirksomhet. Dette for å avhjelpe en situasjon der flere bedrifter i Tromsø vurderer det som vanskelig å finne egnede arealer for etablering innenfor kommunens grenser. Det aktuelle området anses å være godt egnet for visse næringsvirksomheter, ut bl.a. følgende egenskaper: Området ligger relativt sentralt, ca 19 km fra Tromsøbrua. Området ligger godt lokalisert i forhold til eksisterende og ny innfartsvei til Tromsø. Etablering av vedtatt trasè for E8 vil gi gode muligheter for adkomst(er) til området. Gjennom arbeidet med kommunedelplan for E8 er området kartlagt, og det er ikke påvist store konflikter i forhold til miljø, naturressurser eller samfunn. Området vil være relativt lite krevende å opparbeide for denne type virksomhet. Aktuelle virksomheter vil være bedrifter som har stor transport av råvarer inn og produkter ut. Andre aktuelle virksomheter vil være engrosbedrifter, med behov for lager/omlasting av varer, samt arealkrevende bedrifter med relativt få ansatte. 16 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

17 3.2 Plan- og influensområde Figur 5: Leirbakken sett fra Hanslarsaneset. Foto: Kristin Os Planområdet ligger på deler av eiendommene 27/6, 27/27 og 27/4 m.fl. på Leirbakken i Ramfjorden, Tromsø kommune. Planområdet er på ca 805 dekar, og omfatter arealer på begge sider av eksisterende E8 ved Leirbakken. Innenfor planområdet (på nordsiden av E8) ligger blant annet tre boliger og en kommunal gravplass. Influensområdet er områder hvor det planlagte tiltaket kan påvirke kulturminner og/eller kulturhistoriske verdier. I denne utredningen omfatter dette områder med siktlinje til planområdet. På sjøsiden av E8 ligger en hytte i øst og et grustak. Områdene har direkte avkjørsel til E8. For øvrig består området av skog med innslag av myr, bekkedrag og strandsone. En sone ved Sletta er registrert som drivlei/flyttlei knyttet til reindrift. Planområdet benyttes noe i forbindelse med rekreasjon både sommer og vinter. 17 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

18 Figur 6: Kirkegården på Leirbakken. Foto: Kristin Os Figur 7: Grustak på Leirbakken. Foto: Kristin Os Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

19 3.3 Beskrivelse av tiltaket. Området som søkes regulert er på ca 805 dekar, og omfatter arealer på begge sider av eksisterende E8 ved Leirbakken i Ramfjorden. Ønsket utbygging (tilsvarer alternativ 1 nedenfor, se figur 12) legger opp til etablering av store, sammenhengende arealer for næring på oversiden og nedsiden av dagens E8. Det vil bli etablert adkomst og annen nødvendig infrastruktur til områdene. I planområdet er det tatt med arealer til fremtidig gang- og sykkelvei langs eksisterende E8 fra Slettengvegen/Eliaselva, der eksisterende gang- og sykkelvei ender, til Leirbakken. Gang- og sykkelveien vil i hovedsak bli planlagt på sørsiden av eksisterende E8. Adkomstsituasjonen vil kunne endres som følge av omlegging av E8. Den øverste 22 KV-linjen vil for det meste bli liggende ovenfor næringsområdet. Den nederste legges om, eller føres i kabel gjennom området. I en tidlig fase var det også tatt med arealer oppe langs Eliaselva for plassering av fremtidig vannbasseng for å forsyne området med brannvann og annet forbruk der en ikke trenger vann av drikkevannskvalitet. En slik løsning er ikke lenger aktuell. Figur 8: Grustaket på Leirbakken med utsikt til Hanslarsaneset. Foto: Kristin Os Aktuelle næringsarealer tenkes etablert på to relativt definerte flater nord og sør for dagens E8-trasè, som ligger henholdsvis på ca kote 60 og 40. Eksisterende vegetasjon i skråningen ned mot E8 og vegetasjonen mot fjorden vil beholdes. Dette vil begrense innsynet til de nye næringsområdene fra både vei og fjord. Næringsområdet vil bli bygget etappevis, og tomtene forutsettes solgt byggeklare. 19 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

20 En eksisterende hytte nær grustaket forutsettes fjernet. Det kan være aktuelt å vurdere flytting av tre eksisterende boliger på sikt. Eksisterende regulering av gravlunden omfatter 30 dekar. Tromsø kommune ser behovet for at det tilrettelegges for et vegetasjonsbelte utenfor regulert gravlund. Man ser for seg at utvidelse av gravlunden vil komme langs nåværende innkjøring fra øst. Arealet som er avsatt til gravlund i kommunedelplanen vil bli justert/utvidet i samarbeid med kommunen. Vedtatt omlegging av E8 medfører at knutepunktet mellom E8 og Rv 91 flyttes fra Fagernes til nytt kryss ved Leirbakken. Dette vil kunne gi planområdet en ny rolle, og kan aktualisere ønsker om funksjoner som bensinstasjon, kiosk, spisested osv. Pr i dag er det avklart at Asko Nord kommer til å etablere seg innenfor området. Også flere andre næringsaktører vil være aktuelle for etablering i området. I henhold til fastsatt planprogram skal følgende situasjoner utredes: Alternativ 0 (Figur 10 og 11) Alternativ 1: Område 1 og 2 vist på kart under (Figur 10 og 12), til sammen ca 330 dekar. Alternativ 2: Område 1 vist på kart under (Figur 10 og 13), ca 255 dekar. Alternativ 3: Område 1, 2 og 3 vist på kart under (Figur 10 og 14), til sammen ca 405 dekar. Figur 9: Oversikt over alternativer for utbygging av området (fra fastsatt planprogram). 20 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

21 3.4 Utredningsalternativer Innledning Med bakgrunn i overordnede forutsetninger knyttet til grunnforhold, landskap, vegetasjon, reindrift, rekreasjon og friluftsliv, gravlunden, boliger og trafikkforhold, har forslagstiller utarbeidet foreløpige planer for arrondering av aktuelle byggeområder, kfr forannevnte alternativer. Så langt har en vektlagt å etablere en buffervegetasjon rundt nåværende og framtidig gravlund. Videre er hensynet til trekk-/drivlei for rein ivaretatt, og man vil reetablere viktige stier i området. I hvilken grad det vil bli behov for tilplanting for å skjerme området mot innsyn, vil bli avklart nærmere Forutsetninger I utgangspunktet vurderes først og fremst å være omdisponering av dagens arealer med påfølgende terrenginngrep som er hovedutfordringen i forhold til ulike særinteresser. For deltemaet kulturminner og kulturmiljø er det dermed arealbeslaget som utredes uavhengig av arealbruk alternativet Dersom man ikke får tillatelse til å utvikle området i tråd med planlagt utbygging, vil området ikke endre status fra i dag. 0-alternativet vil være en videreføring av dagens situasjon, samt vedtatt omlegging av E8. Hvorvidt en omlegging vil legge til rette for funksjoner som bensinstasjon og/eller veikro, vil det være naturlig å avklare i forbindelse med pågående planarbeid i regi av Statens vegvesen. Figur 10: 0-alternativet for utbygging av området. 21 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

22 3.4.4 Alternativ 1 En realisering innebærer utbygging innenfor område 1 og 2 (jfr avsnitt 3.3). Skissen under (Figur 12) antyder aktuelle byggeområder med tilhørende internveier. I skissen er avsatt ca 205 dekar. Endringer som følge av vedtatt omlegging av E8 tilkommer. Figur 11: Alternativ 1 for utbygging av området Alternativ 2 En realisering innebærer utbygging innenfor område 1 (jfr. avsnitt 3.3). Skissen under (Figur 13) antyder aktuelle byggeområder med tilhørende internveier. I skissen er avsatt ca 160 dekar. Endringer som følge av vedtatt omlegging av E8 tilkommer. Figur 12: Alternativ 2 for utbygging av området. 22 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

23 3.4.6 Alternativ 3 En realisering innebærer utbygging innenfor område 1,2 og 3 (jfr avsnitt 3.3). Skissen under (Figur 14) antyder aktuelle byggeområder med tilhørende internveier. I skissen er avsatt ca 240 dekar. Figur 13: Alternativ 3 for utbygging av området. 4 Kulturhistorisk oversikt I det følgende presenteres en kort oversikt over områdets kulturhistorie. Videre beskrives og kartfestes kjente kulturminner innenfor og omkring tiltakets planområde. 4.1 Den eldste forhistorien og tiden frem til 1030 e.kr. I Troms kjennes bosetningsspor fra eldre steinalder som er omkring år gamle. Befolkningen holdt på denne tiden fortrinnsvis til i kystnære områder, noe som vises bl.a. i boplassfunn på Tønsnes ved Grøtsundet og i Simavika ved Kvalsundet. Levesettet antas å ha vært basert på jakt/fangst, fiske og sanking, hvor man flyttet mellom ulike boplasser i løpet av året for å kunne utnytte ulike ressurser på best mulig måte. Dette levesettet var dominerende også ut over i yngre steinalder ( f.kr.) og tidlig metalltid (1800 f.kr. 0). Det skjer imidlertid også endringer som avspeiles bl.a. i boplasser og i gjenstandsinventaret. Fra yngre steinalder finner vi hustufter, skifer blir et viktig råmateriale for produksjon av gjenstander som for eksempel kniver og pilspisser, mens keramikk kommer til i tidlig metalltid. Gjenstandsfunn og boplassfunn (åpne boplasser og hustufter) er vanlige kulturminner. Det er gjort funn på begge sider av Breivikeidet som viser til bosetning. Eksempelvis er det på Breivik gård funnet to skiferkniver og en steinøks. Vest for eidet er det gjort gjenstandsfunn på strekningen Kaldslett til Ytre og Indre Berg, videre sørover på gårdene Sandvik og Ramfjordnes og i Andersdal ved munningen av Balsfjorden. 23 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

24 I løpet av eldre jernalder og frem mot vikingtid (Kr.f. 800 e.kr.) vokser det frem to distinkte etniske grupper i form av en samisk og en norrøn befolkning i Nord- og Midt-Norge. Arkeologiske funn i Nordland og Troms viser at jernalderens norrøne befolkning hovedsakelig bodde langs kyststripen nord til Lyngenfjorden, mens den samiske befolkningen var tilnærmet enerådende i indre fjordstrøk og i innlandet. Kildematerialet fra Troms avspeiler en etnisk blandet befolkning i yngre jernalder. Det er for eksempel funnet graver med henholdsvis norrøne og samiske trekk side om side. Den norrøne jernalderbefolkningen oppfattes tradisjonelt som bofaste jordbrukere hvis samfunn var organisert i såkalte høvdingdømmer. Et pollendiagram som viser en datering omkring 300 e.kr. fra Berg ved Balsfjorden, er et av sporene som forteller om jordbrukets og husdyrholdets inntreden. Jakt/fangst, fiske og sanking vedvarte imidlertid som en sentral del av ervervet for store befolkningsgrupper. Kulturminner som gravrøyser og gravhauger er sammen med langhus, åkerreiner og rydningsrøyser ansett som gode indikasjoner på gårdsbosetning i jernalder. På Mækkern ved Sørfjorden er det funnet et gravfelt med røyser fra jernalder. De norrøne høvdingsamfunn i Nord-Norge vedvarte trolig gjennom hele jernalderen (Kr.f e.kr.) å antas å ha stått seg godt gjennom hele perioden sammenliknet med høvdingsamfunn lenger sør i landet. En viktig grunn er deres etter hvert økonomiske avhengighet av den samiske befolkningen gjennom handel og skattlegging (særlig skinn- og pelsvarer). Tidlig samisk levesett beskrives i skriftlige kilder som for eksempel Ottar og Historia Norwegia. Samiske befolkningsgrupper hadde da en nomadisk livsstil tilknyttet villreinfangst og et begrenset tamreinhold som betegnes som fangstbasert reindrift. Fangst av rein ble kombinert med jakt og fangst på annet vilt og fiske. I den samiske kulturhistorien har oppfattelsen av landskap vært viktig. Topografiske blikkfang eller særegenheter (spesielle fjell, steinformasjoner m.m.) ble gitt egenskaper og religiøs betydning som blant annet sieidi`er (helligdommer, offersteder). Kulturminner som vitner om fangstbasert reindrift er blant annet jakt- og fangstanlegg, skyteskjul, kjøttgjemmer, teltboplasser, offersteiner og urgraver. På Breivikeidet ligger et av Nord-Norges største fangstanlegg for villrein/elg med omkring 500 fangstgroper fordelt på ulike felt hvorav noen på Nordbotnmoen og Ramfjordmoen. Dateringer av tilsvarende fangstanlegg i Sverige tyder på en brukstid fra omkring 3500 f.kr. og frem til 1400 e.kr. Den samme kontinuiteten kan ha vært tilfelle på Breivikeidet, der topografiske forhold gjør området egnet til fangst av rein som trekker over eidet. Fangstgropene på Nordbotnmoen/Ramfjordmoen kan for eksempel være anlagt for å fange opp reinens høsttrekk fra Eliasdalen og tvers over moen i retning Bjørnskardalen, Fagerfjell og Lavangsdalen. 4.2 Middelalder og nyere tid Middelalderens samiske samfunn var organisert i siidaer, det vil si flere familier/hushold som i fellesskap forvaltet et ressursområde. I løpet av perioden kom det, på bakgrunn av ulike levesett, til grupperinger blant annet i reindriftsamiske og sjøsamiske befolkningsgrupper. Reindriftsamiske grupper drev et erverv hovedsakelig basert på rein. Med bakgrunn i driftsteknikk, kan reindriften grovt deles inn i tre perioder. Den ovenfor nevnte fangstbaserte reindriften ble avløst av nomadisk reindrift omkring 1550/1600. Nomadisk eller intensiv reindrift baserte seg på rein som produksjonsdyr og flytting mellom reinens sesongbeiter i innlands- og kystområder. Melkeprodukter (melking av simlene sommerstid) var et bærende element i økonomien. I dag kan nomadisk reindrift blant annet spores gjennom boplasser og tilknyttede aktivitetsspor. Slike kulturminner er for eksempel teltboplasser, ildsteder/arran, melkeplasser/gieddier, matgjemmer/kjølegroper, reingjerder, graver, røyser og offersteiner. Utover 1800-tallet skjer en utvikling der reindriftsutøverene blir færre samtidig som flokkene 24 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

25 med rein blir større, noe som ledet frem til dagens ekstensive driftsform. Samiske befolkningsgrupper i Troms gikk omkring 1880 over fra intensiv reindrift hvor melking var vanlig til ekstensiv drift som nesten var ren slakteøkonomi (produksjon av kjøtt for salg). Lappekodisillen av 1751 er det eldste lovdokument i Norge som direkte omhandler samiske rettigheter. Kodisillen er ment å avklare rettsituasjonen for samer i innlandsområdene og inneholder en stedfesting av bruksrettigheter som sterkt betoner gammel sedvane i samisk reindrift, det vil si opparbeidede bruksrettigheter. Svenske reindriftsamer fra Karesuando i Sverige hadde frem til andre verdenskrig årvisst rein på sommerbeite i Tromsø-området. Den gamle flyttveien fra vinterbeitene i Karesuando til sommerbeitene nord for Breivikeidet (Stuoranjàrga er halvøya mellom Balsfjorden og Sørfjorden/Ullsfjorden), gjennom Lavangsdalen, de krysset Sørbotn i fjæresonen og dreide opp mot Fagerfjell ved Fagerelva (på nordøstsiden av Ramfjorden). Sporene etter svenske reindriftsamer er ennå godt synlig mange steder hvor man kan finne reindriftsamiske kulturminnetyper som sommerboplasser, hvileboplasser under flytting, overnattingsteder under hellere, reingjerder, sieidier, hellige fjell og graver. Det skal blant annet finnes en boplass brukt under flytting på en terrasse i fjellskråningen i området hvor flyttveien dreide opp mot Fagerfjell. Reindriftsnomadiske grupper inngikk også i et omfattende økonomisk, sosialt og kulturelt system som innbefattet bofaste samer og annen norsk bygdebefolkning. Tidlige sjøsamiske samfunn var som reindriftsamiske samfunn trolig organisert i forhold til siidasystemet. Levesettet var basert på helårig utnyttelse av et fast territorium i kyst- og fjordstrøk hvor man flyttet mellom ulike sesongboplasser for å best mulig kunne utnytte tilgjengelige ressurser. Det var en kombinasjonsdrift hvor fiske, jakt og fangst sto sentralt. Etter hvert begynte man å trekke inn elementer av husdyrhold (kyr, småfe og rein) og opp mot nyere tid ble også jordbruk trukket inn. Sjøsamisk bosetning kom til å representere en mer stedfast bosetning der bosetningsstrukturen var mer lik den øvrige ikke-samiske hvor gårdsdrift og fiske var hovednæringer. Næringsgrunnlaget for den norske befolkningen i Nord-Norge var for en stor del en kombinasjon av kommersielt fiske, jordbruk, husdyrhold og utnyttelse av utmarksressurser som jakt, skogbruk og bær. Gårdsdrift og heimefiske var hovedsakelig til eget forbruk, mens kommersielt fiske som eksempelvis fiske ved Lofoten og Finnmarkskysten ga midler til handel og betaling av skatt. Gårdshaugene man finner spredt langs kysten i Nord-Norge kan i stor grad settes i sammenheng med det kommersielle fisket og vanlig gårdsbosetning frem til og 1700-tallet. Denne kombinasjonsdriften med gårdsdrift og fiske holdt seg ellers til langt inn på 1900-tallet. I skriftlige kilder fra og 1600-tallet blir Ramfjorden, Ullsfjorden og Sørfjorden omtalt som finnefjorder. På midten av 1500-tallet begynner en norsk ekspansjon i ytre fjordstrøk, hvor norske gårder etableres på tidligere samiske bruk. Den sjøsamiske befolkningen synes dels å flytte lenger inn i fjordene, dels ut på øyene. Tidlig på 1700-tallet skjer en omfattende nyrydding i indre fjordstrøk med en overveiende samisk befolkning, fra 1730-tallet er det også norsk nyrydding her, og fra 1750-tallet til dels kvensk befolkning. Gamme- og hustufter etter gårdsbosetning kjennes i Nordbotn og Sørbotn. Gammer ble her brukt som boligform frem til første halvdel av 1900-tallet. Enkelte tufter er trolig etter eldre sjøsamisk bosetning. Ramfjordens befolkning var, ved inngangen til 1800-tallet, sammensatt av flere etniske grupper. Omkring 1900 var det få forskjeller i måten bofaste nordmenn og samer livberget seg på, de fleste var gårdbrukere og fiskere. Den samiske befolkningen var utsatt for et betydelig fornorskningspress gjennom en bevisst statlig politikk (særlig i språkspørsmål), økonomisk endring og diskriminerende holdninger. Ut over 1800-tallet blir synlige kulturforskjeller i næringstilpasning, boligform og språk mange steder svakere eller forsvinner helt. I folketellingen i 1900 var de fleste som ikke bodde i konsentrerte samiske bygder oppført som blandet. Dette gjaldt blant annet for Ramfjorden som var et flerkulturelt område, 25 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

26 der det var få som vedlikeholdt synlige samiske kulturtrekk, for eksempel snakket de fleste norsk. 4.3 Området i dag. I dag er det spredt bebyggelse langs hele Ramfjorden, men bebyggelsen er tettest på Fagernes. Bebyggelsen er blandet, med en del moderne boliger og bolig- og gårdsbosetning fra og 1900-tallet. I dag er det mindre grad av gårdsdrift i området enn tidligere, i enkelte tilfeller brukes deler av bygningsmassen til andre formål eller er gått ut av bruk. Langs dagens E8 gjennom Ramfjorden kan vi for eksempel se en rekke fjøsbygninger som ikke lenger er tilknyttet aktiv gårdsdrift. Bebyggelsen omfatter også enkelte steder fritidsboliger fra tidlig 1900-tall som tilhørte Tromsøs bybefolkning. Stuoranjàrga ble etter andre verdenskrig overtatt som sommerbeiteland av reindriftsamer med helårig tilhold på norsk side. Reineiere i Oskalfamilien har i dag sommerbeiter på Stuoranjàrga og vinterbeiter i Mauken i Indre Troms. Oskalsiidaen har siden 1950/60-tallet brukt en flyttvei sin går fra Piggsteindalen og til Sørbotn, det vil si på sørvestsiden av Ramfjorden. 4.4 Kulturminner i området Figur 14: Oversiktskart over kulturminner i området rundt Leirbakken industriområde. Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. Derimot er det i området rundt registrert kulturminner både i Askeladden og i Sefrak. I det følgende presenteres disse områdevis. 26 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

27 Figur 15: Kulturminner registrert i Askeladden (gammetufter, Ask. Id og tre bruer, Ask. Id ). 27 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

28 Ask. Id gammetufter. Ca 2 km vest for planområdet, i Kalvebekkdalen, er det registrert 1-2 tufter, samt 1 mindre forhøyning. Det er en rund tuft på ca. 5 m i diameter som er omgitt av lav torvvoll. Vollen er tydeligst i nord og i vest, der den er ca. 0,5-0,6 m bred og ca. 0,1-0,2 m høy. Midt i tufta ligger en steinfylt, oval árran og det er en åpning etter en antatt inngang i vest. Inntil inngangen finnes en grop som er ca. 0,6 m i diameter og ca. 0,2 m dyp. Tuften ser ut til å være forbundet med en annen tuft via en ca. 1,5 m lang steinrekke som består av 3 store flate steiner og 1 mindre stein og som går ut fra vollens vestre side. Det er mulig at det har ligget stein i en parallell rekke, slik at det har dannet en gang. Ask. Id tre bruer. Tre forskriftsfredete bruer ligger ca 1,9 km vest-sørvest for planområdet, ved Kalvebakken. Den eldste av bruene er fra 1911, den andre fra 1958 og den tredje fra Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

29 Figur 16: Gammetuft (Ask. Id 28183) på Kristofferjord. Ask. Id gammetuft. På motsatt side av Ramfjorden i forhold til planområdet, omkring 1,2 km sørvest for planområdet, er det registret en gammetuft som regnes å være fra førreformatorisk tid. Gammetuften er oval i formen med antatt utgang mot vest. Tuftens lengde er 3,5 m, bredde er 3 m mens vollene er 1 m brede og opp mot 1 m høye. 29 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

30 Figur 17: Fangstanlegg, Ask. Id , 8201 og Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

31 Ask. Id fangstgroper. Nordvest for planområdet, ca 1,9 km, ligger et felt med 16 fangstgroper fra førreformatorisk tid. Ask. Id 8201 fangstgroper. Et felt med 7 fangstgraver ligger ca 2,5 km nordvest for planområdet. Ask. Id fangstgroper. Et lite felt med tre dyregraver ligger ca 3,8 km nordvest for planområdet. Sefrak Id , Laukslett. På Laukslett vest for planområdet finnes det 20 Sefrak- registrerte bygninger, bl.a. bolighus, sjå, fjøs, sommerfjøs, naust og hytter. De fleste bygningene er fra første halvdel av 1900-tallet, men det er to bolighus (Sefrak Id og ) og en sjå (Sefrak Id ) som er fra siste del av 1800-tallet. I tillegg står et gammelt gårdsbruk rett vest for neset på Leirbakken (Sefrak Id ). I følge Sefrak er det registrert våningshus, fjøs og to uthus/lager fra perioden I dag er det kun våningshuset og et uthus/lager som fortsatt står. Figur 18: Uthus og forfalt bygning på Leirbakken. Foto: Kristin Os Sefrak Id , og , Nordbotn. Nordbotn ligger øst for planområdet og her ligger det til sammen 19 Sefrak-registrerte bygninger. Bygningsmassen omfatter en del bolighus med sjå/garasje, naust og en del fritidsboliger. Bygningene er gjennomgående fra første halvdel av 1900-tallet, med unntak av 4 fra siste del av 1800-tallet og et fra siste halvdel av 1900-tallet. Åtte av de Sefrak-registrerte bygningene anses av forvaltningen ved Troms fylkeskommune som verdifulle ut fra et kulturhistorisk perspektiv. Dette gjelder ikke minst flere hytter bygd tidlig på 1900-tallet av mennesker fra Tromsø som er interessante da de representerer en litt spesiell del av Tromsø nyere kulturhistorie. Dette gjelder blant annet Troms politiforenings hytte (Sefrak Id ) bygd på 1930-tallet og hyttene til Slakter Aune og Baker Nøst (Sefrak Id ). 31 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

32 Sefrak Id og , Hanslarsaneset og Kristofferjord. De registrerte bygninger på Hanslarsaneset omfatter blant annet sommerfjøs, naust og sjå fra siste halvdel av 1800-tallet, mens det mot vest finnes et tun med en bygning fra 1800-tallet. 4.5 Sammenfatning av kulturminner i området Det arkeologiske materialet og skriftlige kilder fra Ramfjorden avspeiler en lang kulturhistorie fra steinalderen og frem til i dag. I fjordområdene i og rundt Ramfjorden er det kjent steinalderlokaliteter, jernalder- og middelalderlokaliteter, i tillegg til spor etter eldre og nyere samisk bosetning og nyere tids kulturminner. Det er ikke kjent kulturminner eller eldre bygningsmasse innenfor planområdet. Det er mange oppføringer i Sefrak-registeret fra Ramfjorden og i nær tilknytning til planområdet er det registrert flere kulturminner i Askeladden (se kapittel 4.4). Alle kulturminnene registrert i Askeladden er automatisk fredet eller vedtaksfredet. 5 Potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner 5.1 Vurdering av potensial for funn av hittil ukjente kulturminner Planområdet er ikke ferdig undersøkt for kulturminner med tanke på oppfyllelse av undersøkelsesplikten jf. kulturminnelovens 9. Sametinget har undersøkt området uten å finne automatisk fredete kulturminner, jf. brev av NIKU har fått i oppdrag av Troms fylkeskommune å gjennomføre overflatebefaring og prøvestikkundersøkelser for kulturminneforvaltningen i perioden oktober-november Sett i en større geografisk ramme ligger planområdet i et område med en rik kulturhistorie hvor automatisk fredete og nyere tids kulturminner samt skriftlige kilder vitner om bosetning fra eldre steinalder og frem til i dag. Vi har kjennskap til kulturminner som avspeiler ulike aspekt ved områdets kulturhistorie. Imidlertid omfatter deler av planområdet områder der det har foregått næringsvirksomhet i forbindelse med sanduttak. Det har videre vært en viss fortetting av bebyggelse i tilknytning til gårdsdrift, og E8, som går gjennom området, har gjennomgått store oppgraderinger. Dette medfører store muligheter for at eventuelle hittil ukjente kulturminner kan være skadet eller ødelagt. Steinalderlokaliteter i kystområdene kjennes hovedsakelig fra strandnære områder, og det er kjent lokaliteter fra både eldre og yngre steinalder i Tromsø kommune. Det er ikke gjort noen funn fra steinalder i planområdet. Områdets beliggenhet i forhold til jakt og fiske, høyde over havet og forhold for boplasser medfører imidlertid muligheter for at eventuelle hittil ukjente steinalderlokaliteter kan finnes under markoverflaten. Det anses å være middels til stort potensial for funn av steinalderlokaliteter. Jernalder og middelalder er i Tromsø kommune hovedsakelig forbundet med strandnære områder hvor det er registrert hustufter, gammetufter, nausttufter og graver. Det er ikke funnet noen lokaliteter fra jernalder eller middelalder i planområdet. Området har nærhet til og muligheter for jakt, fiske og jordbruk. Dette medfører muligheter for at eventuelle hittil 32 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

33 ukjente lokaliteter fra jernalder og middelalder kan finnes under markoverflaten. Utreder vurderer likevel potensialet for å finne slike lokaliteter som lite, blant annet på grunn av topografiske forhold. Det anses å være lite potensial for funn av jernalder- og middelalderlokaliteter. Det finnes mange spor etter samiske kulturminner i området, men det er ingen registrerte samiske kulturminner i planområdet. En eldre drivingslei for rein, benyttet av svenske reindriftsamer frem til andre verdenskrig, går delvis gjennom området. Det kan finnes spor etter denne driften. Figur 19: Drivingslei for rein benyttet av svenske reindriftsamer fra Karesuando fra 1700-tallet og frem til andre verdenskrig. 33 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

34 Muligheten for at samiske kulturminner som ikke er kjent er gått tapt anses å være liten. Det anses som lite potensial for funn av samiske lokaliteter. Nyere tids kulturminner i Tromsø finnes i form av spor etter bosetnings- og næringsstrukturer. Det er ingen Sefrak-registrerte bygninger i planområdet. En kirkegård i planområdet anses som et nyere tids kulturminne og dessuten finnes spor etter skog- og jordbruksvirksomhet. Det anses som lite potensial for funn av lokaliteter fra nyere tid. 5.2 Sammenfatning av potensial for hittil ukjente kulturminner Kunnskap til kulturminner og kulturhistorie i og omkring planområdet viser at dette har vært et område med variert bosetning langt tilbake i tid. I nyere tid har det foregått noe utbyggingsvirksomhet i forbindelse med veiutbygging (E8) og næringsvirksomhet i forbindelse med et grusuttak. I områdene som har vært gjenstand for utbygging og næringsvirksomhet er det mulighet for at kulturminner er gått tapt. Samlet vurdering av potensial for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, samiske og andre: Middels Samlet vurdering av potensial for hittil ukjente nyere tids kulturminner, samiske og andre: Lite 34 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

35 6 Avgrensing og verdivurdering av kulturmiljø Innenfor planområdet i Leirbakken er det ikke funnet grunnlag for å skille ut kulturmiljø. Det anses, på bakgrunn av kjennskap til områdets kulturhistorie og kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, å være grunnlag for å skille ut til sammen 7 kulturmiljø i nærområdet til planområdet. Figur 20: Leirbakken industriområde med omkringliggende kulturmiljø. Kulturmiljøene er avgrenset på kart, figurene 15, 16, 18, 21 og 22. Avmerkingene må oppfattes som en omtrentlig kartfesting brukt for å definere et område som omfatter nøyaktig kartfestede automatisk fredete og nyere tids kulturminner. 6.1 Laukslett I området kalt Laukslett (Figur 21) er det registrert flere bygninger i Sefrak, Id , og kulturmiljøet omfatter bolighus, sjå, fjøs, sommerhus, naust og hytter. Alle Sefrak-registrerte bygninger er fra første halvdel av 1900-tallet, bortsett fra et bolighus (Sefrak Id ) fra siste del av 1800-tallet. Bygningsmassen i området er representativ for området og vanlig forekommende i Ramfjorden. Rundt og mellom den eldre Sefrak-registrerte bygningsmassen står bygninger fra moderne tid. Kulturmiljøet vurderes å ha liten kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Liten Middels Stor Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

36 Figur 21: Laukslett og Lauksletta kulturmiljø. 6.2 Lauksletta Figur 22: Lauksletta. Foto: Kristin Os Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

37 På gården omtalt som Lauksletta er det registrert to bygninger i Sefrak, Id , et våningshus og et fjøs. Våningshuset er fra midten av 1800-tallet, mens fjøset er fra begynnelsen av 1900-tallet. Det står også andre bygninger på gården av nyere dato. Til tross for at det ikke lenger er drift på gården, er kulturlandskapet knyttet til gårdsdriften fortsatt synlig. Bygningene er for øvrig representativ for området og er ikke uvanlig i Ramfjorden. Kulturmiljøet vurderes å ha liten til middels kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Liten Middels Stor Leirbakken Figur 23: Leirbakken og Elvevoll kulturmiljø. På gården Leirbakken er det registrert fire bygninger i Sefrak (Id ). To av bygningene står fortsatt. Gårdstunet er ett av de eldre som er bevart ved Ramfjorden. Bygningsmassen er imidlertid ikke lenger i bruk og står i dag mer eller mindre til forfall. Til tross for at gårdstunet i dag ikke lenger er i drift er kulturlandskapet tilknyttet gårdsdriften fremdeles synlig. Gårdstunet innehar en viss tidsdybde (sett i forhold til områdets øvrige gårdsbosetning) og fremstår som representativ for områdets gårdsbosetning. Bygningsmassen oppfattes som enhetlig og å delvis ligge i opprinnelig kontekst. Det er ikke oppført moderne bygninger i umiddelbar nærhet av gårdstunet. Gårdstunet på Leirbakken anses av forvaltningen ved Troms fylkeskommune som i utgangspunktet verneverdig. Planlagt omlegging av E8 forventes å berøre deler av kulturlandskapet på eiendommen 27/6 noe som trolig til en viss grad vil forringe kulturmiljøets opplevelsesverdi. 37 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

38 Kulturmiljøet vurderes å ha middels kunnskaps- og opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Liten Middels Stor Figur 24: Leirbakken. Foto: Kristin Os Figur 25: Leirbakken. Foto: Kristin Os Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

39 6.4 Elvevoll På Elvevoll er det registrert to bygninger i Sefrak, Id , en hytte og en ruin etter et fjøs. Fritidshuset er fra første del av 1900-tallet og står fortsatt. Det står moderne bygninger i området rundt. Det står flere fritidshus i området fra samme periode, som ofte ble satt opp av beboere fra Tromsø by. Enkelte av disse bygningene representerer deler av Tromsø bys historie. Kulturmiljøet vurderes å ha liten til middels kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Liten Middels Stor Fagernes På Fagernes (Figur 26) er det registrert seks bygninger i Sefrak, Id (Sefrak Id står oppført to steder innenfor samme område). Dette dreier seg om 3 bolighus, to hytter og et brønnhus. Alle bygningene er fra første del av 1900-tallet bortsett fra et bolighus som er fra siste del av 1800-tallet (Sefrak Id ). Det er i området mange moderne bygninger og mye infrastruktur. Bygningene er vanlig forekommende for området. Kulturmiljøet vurderes å ha liten kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Liten Middels Stor Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

40 Figur 26: Kulturmiljø på Fagernes. 40 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

41 6.6 Hanslarsaneset Figur 27: Kristofferjord og Hanslarsaneset kulturmiljø. Det er registrert fem bygninger i Sefrak på Hanslarsaneset, Id Registreringene omfatter to boliger fra første halvdel av 1900-tallet samt et sommerfjøs, sjå og naust fra 1800-tallet. Kulturmiljøet omfatter også et registrert kulturminne. Imidlertid er det uklart hva som er registrert og kulturminnet er ikke gjenfunnet under befaring. Det står moderne bygninger i området rundt. Bygningsmiljøet er representativt for området. Kulturmiljøet vurderes å ha middels kunnskapsverdi og liten til middels opplevelsesverdi og bruksverdi. Liten Middels Stor Kristofferjord På Kristofferjord er det registrert fire bygninger i Sefrak, Id , der tre av bygningene er registrert som ruin mens den fjerde registreringen er en gjenstående sjå fra begynnelsen av 1900-tallet (Sefrak Id ). Det står moderne bygninger i området rundt. Kulturmiljøet vurderes å ha liten kunnskaps- og opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Liten Middels Stor Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune

42 6.8 Sammenfatning kulturmiljø og verdivurdering Det anses, på bakgrunn av kjennskap til områdets kulturhistorie og kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, å være grunnlag for å skille ut til sammen 7 kulturmiljø (Figur 20). Et gjennomgående trekk for kulturmiljøene er at kulturminnene er ikke-fredete kulturminner fra nyere tid. Kulturmiljøene ligger i mer eller mindre bebygde områder ved Ramfjorden. Verdivurdering Laukslett: Lauksletta: Leirbakken: Elvevoll: Fagernes: Hanslarsaneset: Kristofferjord: Liten Liten - Middels Middels Liten - Middels Liten Liten - Middels Liten Figur 28: Planområdet Leirbakken industriområde og definerte kulturmiljøer. 42 Næringsområde på Leirbakken, Tromsø kommune