Sørfjord Vindpark. Rapport Landskapsavdelingen 17/2009. Konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljøer

Transkript

1 Rapport Landskapsavdelingen 17/2009 Sørfjord Vindpark Konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljøer Elin Rose Myrvoll Einar Eythórsson 1

2 Forside: Utsikt mot Sadjemjávrre/Brynvatnet (foto: Elin Rose Myrvoll 2008). I

3 Forord I forbindelse med Nordkraft Vind AS planer om vindkraftverk i Sørfjorden i Tysfjord kommune, Nordland, har tiltakshaver bedt NIKU om å foreta en nærmere vurdering av tiltaket med hensyn til kulturminner og kulturmiljøer. Utredningen omfatter samiske og andre kulturminner. Utredningen bygger på tilbudsforespørsel fra Nordkraft Vind AS av og melding med forslag til utredningsprogram av januar 2008 fra Nordkraft Vind AS og Statskog SF. Utredningen omfatter meldingens felt 1 (Kjerringvatnområdet), dvs. området ved Middagsfjellet og Tverrelvhalsen nord og sørvest for Sadjemjávrre/Brynvatnet i Divtasvuodna/Tysfjord kommune. Rapporten bygger på ulike bakgrunnsdokumenter, samtaler med noen av de involverte aktørene, samt litteraturstudier av relevante kilder. Vår hovedkilde til opplysninger om kulturminner innenfor planområdet er rapporten Sørfjord Vindpark. Undersøkelser etter kulturminnelovens 9 av Linda van der Spa (2008). Utredningen er kvalitetssikret av Alma Elizabeth Thuestad. Tromsø, februar 2009 Elin Rose Myrvoll, Einar Eythórsson II

4 Innholdsfortegnelse Forord... II Innholdsfortegnelse... 1 Figurliste... 2 Sammendrag Innledning Formål Innhold og avgrensning Metode og datagrunnlag Datagrunnlag Fagspesifikk metodikk og KU-metodikk Definisjoner: Kulturminner og kulturmiljø Vurdering av verdi, omfang og konsekvens for kulturmiljø og kulturminner Potensial for funn av hittil ukjente kulturminner Avgrensing av influensområdet Beskrivelse av dagens situasjon/0-alternativet Beskrivelse av tiltaket Planstatus Kulturhistorie og kulturminner Kulturhistorisk oversikt Kulturminner og landskap Reindrift Kulturminner og kulturmiljøer Kulturminneregistreringer i planområdet og influensområdet Forholdet mellom Árrans registreringer og tidligere registreringer i området Kulturmiljøer i planområdet Oppsummering - kulturmiljø Konsekvenser Kulturmiljøer; omfang og konsekvenser av felt 1 med nettilknytting alternativ 1 i anleggsfasen Felt 1 med nettilknytning alternativ 1a i anleggsfasen Felt 1 med nettilknytning alternativ 1b i anleggsfasen Kulturmiljøer; omfang og konsekvenser av felt 1 med nettilknytting alternativ 1 i driftsfasen Felt 1 med nettilknytning alternativ 1a i driftsfasen Felt 1 med nettilknytning alternativ 1b i driftsfasen Kulturmiljøer; omfang og konsekvenser av nettilknytting alternativ 2 i anleggsfase og driftsfase Kulturmiljøer; omfang og konsekvenser av trafostasjonen i anleggsfase og driftsfase Oppsummering - konsekvens Avbøtende tiltak Potensial for funn av hittil ukjente kulturminner Samiske kulturminner Andre kulturminner Potensial oppsummert Kilder

5 Figurliste Figur 1: Kriterier for vurdering av tiltakets omfang/virkning for kulturminner og kulturmiljø Figur 2: Metodikk for vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Figur 3: Skjema for sammenfatning av konsekvensvurdering Figur 4: Utsikt mot sør og Store Kjerringvatnet Figur 5: Planområdet Felt 1 og Felt Figur 6: oversiktskart over vindmøller og internveger i vindparken (felt 1), samt anleggsveg fra Sørfjorden til Brynvannsdemningen Figur 7: Nettilknytting alternativ 1a Figur 8: Nettilknytting alternativ 1b Figur 9: Dagens merkete vandringsled mellom Sørfjorden og Áhkájávrre i Sverige. Kilde: informasjonsskilt i Sørfjorden Figur 10: Område rundt Middagsfjell der undersøkelsesplikten er oppfylt av Sametinget (jf kulturminnelovens 9). Kilde: kart 15 i Spa Figur 11: Oversikt over Árrans registreringer i 2008 (kilde: Spa 2008: 13 og vedlegg 1) Figur 12: Oversikt - kulturmiljøene. Árrans kartfesting av kulturminner sees som grønne punkt innenfor hvert kulturmiljø Figur 13: Utsikt mot nordre del ved kulturmiljø 1 (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 14: Oversikt. - kulturmiljø 2 og 3 ved Lille Kjerringvatnet ved kraftlinja (sentralnett) (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 15: Utsikt mot kulturmiljø 4 (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 16: Utsikt mot kulturmiljø 5 (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 17: Utsikt mot kulturmiljø 7 (R16) (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 18: Utsikt til kulturmiljø 8 (R17) under kraftledning (sentralnett) (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 19: Utsikt til kulturmiljø 10 og utløpet av Svartelva (Foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 20: Utsikt til vestre del av kulturmiljø 11 ved Store Kjerringvatnet (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 21: Utsikt til deler av kulturmiljø 11 (og R 27) i dalen i sør for Sadjemjávrre/Brynvatnet (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 22: Utsikt til Kulturmiljø 12, Botndalen (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 23: Utsikt til Tverrelvhalsen og kulturmiljø 13 på østsiden av Sadjemjávrre/Brynvatnet (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 24: Utsikt til kulturmiljø 14 på fjellet nordøst for Sadjemjávrre/Brynvatnet (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 25: Utsikt mot kulturmiljø 15 (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 26: Kulturmiljø 15 og Figur 27: Kulturmiljø 16 sett fra Sørfjorden. Direktørboligen er den andre hvite boligen fra venstre (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 28: SEFRAK-objekt Kraftledningen 22 kv sees i bakgrunnen (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 29: Verdisatte kulturmiljøer Figur 30: Nettilknytting alternativ 1a langs eksisterende 22kV ledning samt anleggsveg (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 31: Nettilknytting alternativ 1b ned lia til eksisterende kraftstasjon Figur 32: Konsekvensvurdering for kulturminner og kulturmiljø for nettilknytting alternativ 1a i anleggsfasen Figur 33: Konsekvensvurdering for kulturminner og kulturmiljø for nettilknytting alternativ 1b i anleggsfasen Figur 34: Konsekvensvurdering for kulturminner og kulturmiljø for nettilknytting alternativ 1a i driftsfasen Figur 35: Konsekvensvurdering for kulturminner og kulturmiljø for nettilknytting alternativ 1b i driftsfasen

6 Figur 36: Konsekvensvurdering for kulturminner og kulturmiljø for nettilknytting alternativ 2 i anleggs- og driftsfasen Figur 37: Utsikt til området ved Brynvannsdemningen og lokalisering for trafostasjon (foto: Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 38: Oversikt over kulturmiljøene og hvilke tiltak som direkte berører kulturmiljøene. Det vil være behov for avbøtende tiltak for kulturmiljøene som er merket med grå skravur. Kryssene markerer hvilke kulturminnelokaliteter som trolig blir direkte berørt

7 Sammendrag Innledning Sørfjord Vindpark i Divtasvuodna/Tysfjord kommune er et samarbeidsprosjekt mellom Nordkraft Vind AS og Statskog SF. Tiltaket baserer seg bl.a. på nærhet til eksisterende infrastruktur, kjente vindressurser og antatt lavt konfliktpotensiale. Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) har fått i oppdrag å utføre en konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljø. Utredningen omfatter kjente automatisk fredete og nyere tids samiske og andre kulturminner innenfor tiltakets plan- og influensområde (vindpark samt veg- og kraftledningstraseer). Metode Konsekvensutredningen baserer seg på innhentede opplysninger fra muntlige og skriftlige kilder og offentlige databaser og arkiv, samt generelle overflatebefaringer. Verdisetting holdes på et generelt nivå og gjøres i henhold til Riksantikvarens rettleder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (2003). Utredningens vurdering av tiltakets forventede konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø er gjort ved å sammenholde opplysninger om berørte kulturmiljøers verdi med vurdering av tiltakets (direkte og indirekte) omfang. Vurderingene av konsekvens er gjennomført på basis av et standardisert konsekvensskjema (se tabell, kapittel 3.2.2). Videre vises det til NVEs veileder 2/2004. Beskrivelse av tiltaket Nordkraft Vind AS og Statskog SF har i januar 2008 forhåndsmeldt bygging av vindkraftanlegg i Sørfjord i Tysfjord kommune i Nordland, henholdsvis felt 1, Kjerringvatnområdet og felt 2, Skogvatnområdet. Sammen utgjør disse Sørfjord Vindpark. Denne utredning dekker felt 1; Vindpark ved Kjerringvatn som omfatter vindturbiner på mellom 1,5 og 3 MW (høyde: meter) og km internveg (bredde 5:meter). Vindturbinene vil bli plassert på Middagsfjellet og på Tverrelvhalsen sør og nordvest for Sadjemjávrre/Brynvatnet. Transport av turbinene vil foregå via skip til kaianlegg i Sørfjorden og videre på eksisterende vei fram til planområdet. Eksisterende vei fram til planområdet må utbedres og det må bygges internveier med ca. 5 meters bredde i planområdet. Nettilknytting: Alternativ 1 innebærer tilknytning til 132 kv-ledning ved Sørfjord kraftstasjon, enten ved riving av eksisterende 22 kv-ledning og bygging av ny 132 kv-ledning i samme trasé fra Sadjemjávrre/Brynvatnet til Sørfjord kraftstasjon (Alternativ 1a), eller ved legging av en ny ledning i en ny trasé (Alternativ 1b). Alternativ 1 er mest aktuelt hvis bare ett av de to foreslåtte feltene blir bygd ut. Alternativ 2 innebærer nettilknytting til ekisterende sentralnett som passerer gjennom området. Dette alternativet er mest aktuelt dersom både felt 1 og 2 bygges ut. Trafostasjon for nettilknytting er planlagt plassert ved demningen til Sadjemjávrre/Brynvatnet. Tiltakshavers kartmateriale over det planlagte tiltaket har lav detaljeringsgrad. Lokaliseringen av internveger, vindmøller og nettilknytting alternativene 1a og 1b for felt 1, er derfor å forstå som omtrentlige og skissemessige kartfestinger av de nevnte tiltakene. 4

8 Kulturhistorie Høyfjellsområdet som planområdet er en del av, er et samisk kulturlandskap. I lang tid har området vært benyttet både av den sjøsamiske befolkningen i fjordene, reindriftssamer og etterkommere etter de reindriftssamene som etter hvert ble bofaste i fjordene. Området er spesielt ideelt for reindrift, med lite innsekter og beitetyper som reinen liker, og har vært benyttet av reindriftssamer i lang tid. Det er først og fremst som vår-, sommer- og høstbeiteområde at høyfjellsområdet med sine dalfører har vært benyttet. Ved de mange fjellvannene har også både bofaste og reindriftssamer fisket, både for å dekke eget behov, men også for salg. Området er også egnet for jakt, spesielt rypejakt, og bærplukking, og har vært benyttet til sanking av syre- og sennagress. Kulturminnene som er kjent i dette fjellområdet kan knyttes til samisk bruk samt til den ferdsel mellom fjordstrøkene og innlandet. Nede ved fjorden finnes et eldre bygningsmiljø som i dag er fraflyttet, men de fleste våningshusene benyttes som fritidsboliger. I dette bygningsmiljøet finnes også den gamle direktørboligen som ble bygd i 1900-tallets første kvartal i forbindelse med den første kraftutbyggingen i Oarjevuotna/Sørfjorden. Kulturmiljøer Det er vurdert å være grunnlag for å definere 16 kulturmiljøer. Kulturmiljø 1-14 inneholder automatisk fredete samiske kulturminner. Kulturmiljø 15 og 16 inneholder nyere tids kulturminner. Kulturmiljøene er gitt verdi og en faglig begrunnelse for denne. 5

9 Kulturmiljøene framgår av den følgende illustrasjonen: 6

10 Oversikt over kulturmiljøer: Kulturmiljø innhold Kulturminnetype Verdi 1 R1, 2 strukturer, 4 varder Middels Km1-6 R2 Varde R3 Lagringsplass 2 R4 Ildsted Liten 3 R5, Varde og forrådsgrop Liten Km1-2 4 R6 Teltboplass Liten 5 R7 Teltboplass Liten 6 R8 Ildsted Stor R9 Teltboplass R10 Varde R11 Steingjerde / sperregjerde R12 Teltboplass R13, Heller, ildsted og 2 strukturer Km1-4 R14, Km 1-2 Steingjerde / merkegjerde og lagringsplass R15 Varde 7 R16 Teltboplass Middels 8 R17 Varde Liten 9 Uten Teltboplass Registrert av Tromsø museum Liten nummer Ikke kartfestet 10 R18 Teltboplass Stor R19 Tysk vaktpost R20 Teltboplass R21, 3 strukturer Km1-3 R22, 4 varder Km1-4 R23, Km1-2 2 varder Uten nummer 3 teltboplasser (Suorrajosletta). Registrert 1978 av Tromsø museum. Ikke kartfestet 11 R24 Kvadratisk struktur Stor R25 Teltboplass R26 Teltboplass R27 12 Uten nummer Teltboplass 3 teltboplasser (Botndalen). Registrert av Tromsø museum Ikke kartfestet Middels 13 R28, Teltboplass og melkeplass/gieddi Stor Km1-2 R29 Varde R30, Km1-3 2 teltboplasser og 1 melkeplass/gieddi R31 Teltboplass 14 R32, 3 varder Middels Km R33 Tysk vaktpost Liten 16-4 våningshus og 1 redskapsbu Liten 7

11 Konsekvenser Omfang og konsekvenser av følgende tiltak er vurdert for anleggs- og driftsfase: Anleggsfase Felt 1 med nettilknytning alternativ 1a: Alternativet berører de fleste kulturmiljøene direkte og/eller indirekte i anleggsfasen. I kulturmiljøene 1, 4, 5, 6, 10, 11, 13 og 14 forventes kulturminner å bli ødelagt som følge av anleggsvirksomhet. Negative konsekvenser grunnet indirekte innvirkning (støy og visuell innvirkning) for disse og øvrige berørte kulturmiljø er imidlertid begrenset i tid til anleggsperioden. Felt 1 med nettilknytning alternativ 1a vurderes samlet å innebære middels e konsekvenser for kulturmiljøene i planområdet. Forventet konsekvens av felt 1 med nettilknytning alternativ 1a i anleggsfasen: Konsekvensvurdering: Sørfjord vindpark felt 1, nettilknytting alternativ 1a - anleggsfase Alternativ Kulturmiljø Omfang/ virkning Felt 1- Kulturmiljø 1 Middels nettilkn. Middels verdi alternativ 1a Kulturmiljø 2 Liten Kulturmiljø 3 Liten Kulturmiljø 4 Kulturmiljø 5 Kulturmiljø 6 Stor verdi Kulturmiljø 7 Middels verdi Kulturmiljø 8 Kulturmiljø 9 Kulturmiljø 10 Stor verdi Kulturmiljø 11 Stor verdi Kulturmiljø 12 Middels verdi Kulturmiljø 13 Stor verdi Kulturmiljø 14 Middels verdi Kulturmiljø 15 Kulturmiljø 16 Stor Stor Stor Liten Liten Liten Stor Stor Ingen Stor Stor Liten Liten Konsekvens Middels e konsekvenser (- -) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Middels e konsekvenser (- -) Middels e konsekvenser (- -) Svært store e konsekvenser ( ) Små e konsekvenser (-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Svært store e konsekvenser ( ) Svært store e konsekvenser ( ) Ubetydelige/ ingen konsekvenser (0) Svært store e konsekvenser ( ) Store e konsekvenser (- - -) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Samlet konsekvens Middels konsekvens (- -) 8

12 Felt 1 med nettilknytning alternativ 1b: Alternativet berører de fleste kulturmiljøene direkte og/eller indirekte i anleggsfasen. I kulturmiljøene 1, 4, 5, 6, 10, 11, 13, 14 og 15 forventes kulturminner å bli ødelagt som følge av anleggsvirksomhet. Negative konsekvenser grunnet indirekte innvirkning (støy og visuell innvirkning) for disse og øvrige berørte kulturmiljø er imidlertid begrenset i tid til anleggsperioden. Felt 1 med nettilknytting alternativ 1b i anleggsfasen vurderes å innebære middels e konsekvenser for kulturmiljøene i planområdet. Forventet omfang/virkning og konsekvens av felt 1 med nettilknytning alternativ 1b i anleggsfasen: Konsekvensvurdering: Sørfjord vindpark felt 1, nettilknytting alternativ 1b - anleggsfase Alternativ Kulturmiljø Omfang/ virkning Kulturmiljø 1 Middels Middels verdi Felt 1- nettilkn. alternativ 1b Kulturmiljø 2 Kulturmiljø 3 Kulturmiljø 4 Kulturmiljø 5 Kulturmiljø 6 Stor verdi Kulturmiljø 7 Middels verdi Kulturmiljø 8 Kulturmiljø 9 Kulturmiljø 10 Stor verdi Kulturmiljø 11 Stor verdi Kulturmiljø 12 Middels verdi Kulturmiljø 13 Stor verdi Kulturmiljø 14 Middels verdi Kulturmiljø 15 Kulturmiljø 16 Liten Liten Stor Stor Stor Liten Liten Liten Stor Stor Ingen Stor Stor Stor Liten Konsekvens Middels e konsekvenser (- -) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Middels e konsekvenser (- -) Middels e konsekvenser (- -) Svært store e konsekvenser ( ) Små e konsekvenser (-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Svært store e konsekvenser ( ) Svært store e konsekvenser ( ) Ubetydelige/ ingen konsekvenser (0) Svært store e konsekvenser ( ) Store e konsekvenser (- - -) Middels e konsekvenser (- -) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Samlet konsekvens Middels konsekvens (- -) 9

13 Driftsfase Felt 1 med nettilknytting alternativ 1a: Alternativet forventes å berøre alle kulturmiljø med unntak av kulturmiljø 12 og 16 i form av indirekte innvirkning. Virkningen vil være av visuell art. Dette betyr at det forventes e konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø innenfor store deler av planområdet. Felt 1 med nettilknytting alternativ 1a vurderes samlet å innebære middels e konsekvenser for kulturmiljøene i planområdet i driftsfasen. Forventet omfang/virkning og konsekvens av felt 1 med nettilknytning alternativ 1a i driftsfasen: Konsekvensvurdering: Sørfjord vindpark felt 1, nettilknytting alternativ 1a - driftsfase Alternativ Kulturmiljø Omfang/ virkning Kulturmiljø 1 Liten Middels verdi Felt 1- nettilkn. alternativ 1a Kulturmiljø 2 Kulturmiljø 3 Kulturmiljø 4 Kulturmiljø 5 Kulturmiljø 6 Stor verdi Kulturmiljø 7 Middels verdi Kulturmiljø 8 Kulturmiljø 9 Liten verdi Kulturmiljø 10 Stor verdi Kulturmiljø 11 Stor verdi Kulturmiljø 12 Middels verdi Kulturmiljø 13 Stor verdi Kulturmiljø 14 Middels verdi Kulturmiljø 15 Kulturmiljø 16 Liten Liten Middels Middels Middels Liten Liten Liten middels Liten Ingen middels middels Liten Ingen Konsekvens Små e konsekvenser (-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Små e konsekvenser (-) Små e konsekvenser (-) Middels til store e konsekvenser (- -/- - -) Små e konsekvenser (-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Middels til store e konsekvenser (- -/- - -) Små til middels e konsekvenser (-/- -) Ubetydelige/ ingen konsekvenser (0) Middels til store e konsekvenser (- -/- - -) Middels e konsekvenser (- -) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Ubetydelige/ ingen konsekvenser (0) Samlet konsekvens middels e konsekvenser (- -) 10

14 Felt 1 med nettilknytting alternativ 1b i driftsfasen: Alternativet forventes å berøre alle kulturmiljø med unntak av kulturmiljø 12 og 16 i form av indirekte innvirkning. Virkningen vil være av visuell art. Dette betyr at det forventes e konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø innenfor store deler av planområdet. Felt 1 med nettilknytning alternativ 1b vurderes samlet å innebære middels e konsekvenser for kulturmiljøene i planområdet i driftsfasen. Forventet omfang/virkning og konsekvens av felt 1 med nettilknytning alternativ 1b i driftsfasen: Konsekvensvurdering: Sørfjord vindpark felt 1, nettilknytting alternativ 1b - driftsfase Alternativ Kulturmiljø Omfang/ virkning Kulturmiljø 1 Liten Middels verdi Felt 1- nettilkn. alternativ 1b Kulturmiljø 2 Kulturmiljø 3 Kulturmiljø 4 Kulturmiljø 5 Kulturmiljø 6 Stor verdi Kulturmiljø 7 Middels verdi Kulturmiljø 8 Kulturmiljø 9 Liten verdi Kulturmiljø 10 Stor verdi Kulturmiljø 11 Stor verdi Kulturmiljø 12 Middels verdi Kulturmiljø 13 Stor verdi Kulturmiljø 14 Middels verdi Kulturmiljø 15 Kulturmiljø 16 Liten Liten Middels Middels Middels Liten Liten Liten middels Liten Ingen middels middels Liten Ingen Konsekvens Små e konsekvenser (-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Små e konsekvenser (-) Små e konsekvenser (-) Middels til store e konsekvenser (- -/- - -) Små e konsekvenser (-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Middels til store e konsekvenser (- -/- - -) Små til middels e konsekvenser (-/- -) Ubetydelige/ ingen konsekvenser (0) Middels til store e konsekvenser (- -/- - -) Middels e konsekvenser (- -) Ubetydelige til små e konsekvenser (0/-) Ubetydelige/ ingen konsekvenser (0) Samlet konsekvens middels e konsekvenser (- -) 11

15 Nettilknytting alternativ 2 i anleggsfase og driftsfase: Nettilknytting alternativ 2 innebærer tilknytting til eksisterende sentralnettlinje (420 kv). Denne linjen krysser allerede gjennom området, og dette alternativet vil ikke innebære tiltak som direkte eller indirekte virker inn på kjente kulturmiljøer. Dette gjelder både i anleggs- og driftsfase. Nettilknytting alternativ 2 behandles separat siden det i følge foreliggende planer er mest aktuelt hvis både felt 1 og felt 2 utbygges. Omfang/virkning for kulturmiljøene 1-16 i drifts- og anleggsfase er ingen. Nettilknytting alternativ 2 vurderes å innebære ubetydelige /ingen konsekvenser for kulturmiljøene i planområdet både i anleggs- og driftsfasen. Forventet omfang/virkning og konsekvens av nettilknytning alternativ 2 i anleggs- og driftsfasen: Konsekvensvurdering: Sørfjord vindpark felt 1, nettilknytting alternativ 2 anleggsfase og driftsfase Alternativ Kulturmiljø Omfang/ virkning Nettilknytting Kulturmiljø 1 ingen alternativ 1a Middels verdi Kulturmiljø 2 Kulturmiljø 3 Kulturmiljø 4 Kulturmiljø 5 Kulturmiljø 6 Stor verdi Kulturmiljø 7 Middels verdi Kulturmiljø 8 Kulturmiljø 9 Kulturmiljø 10 Stor verdi Kulturmiljø 11 Stor verdi Kulturmiljø 12 Middels verdi Kulturmiljø 13 Stor verdi Kulturmiljø 14 Middels verdi Kulturmiljø 15 Kulturmiljø 16 Konsekvens Ubetydelige/ ingen konsekvenser (0) Samlet konsekvens Ubetydelige/ ingen konsekvenser (0) 12

16 Trafostasjonen i anleggs- og driftsfasen: Trafostasjonen er planlagt bygd ved Brunvannsdemningen i et område som er sterkt preget av tidligere anleggdrift, jf figur 37. I dette området var det tidligere registrert et kulturminne som i dag er å anse som tapt. Omfang/virkning av trafostasjonen Omfang/virkning for kulturmiljøene 1-16 i drifts- og anleggsfase er ingen Trafostasjonen vurderes å innebære ubetydelige /ingen konsekvenser for kulturmiljøene i planområdet både i anleggs- og driftsfasen Oppsummering - konsekvens Anleggsfase: Konsekvensene av felt 1 med nettilknytting 1a og felt 1 med nettilknytting 1b vurderes begge å få middels e konsekvenser for kulturmiljøer og kulturminner i anleggsfasen. Hvis en likevel ønsker å nyansere ytterligere mellom de to alternativene, er felt 1 med nettilknytting 1a å foretrekke ut fra hensynet til kulturmiljøene. Dette fordi nettilknytting alternativ 1b kan medføre skade eventuelt ødeleggelse av kulturminnet (R33) i kulturmiljø 15. Øvrige kulturmiljø kommer likt ut i konsekvensvurderingen av de to alternativene Felt 1 med nettilknytning alternativ 1b vurderes samlet å innebære middels e konsekvenser for kulturmiljøene i planområdet i anleggsfasen. Felt 1 med nettilknytning alternativ 1b vurderes samlet å innebære middels e konsekvenser for kulturmiljøene i planområdet i anleggsfasen Nettilknytting alternativ 2 vurderes samlet å innebære ubetydelige /ingen konsekvenser for kulturmiljøene i planområdet i driftsfasen. Trafostasjonen vurderes samlet å innebære ubetydelige /ingen konsekvenser for kulturmiljøene i planområdet i anleggsfasen Driftsfase: Vindmøllene vurderes å medføre en betydelig visuell virkning på kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensene av felt 1 med nettilknytting 1a og felt 1 med nettilknytting 1b vurderes begge å få middels e konsekvenser for kulturmiljøer og kulturminner i driftsfasen. Alle kulturmiljø kommer likt ut i konsekvensvurdering av de to alternativene. Felt 1 med nettilknytning alternativ 1b vurderes samlet å innebære middels e konsekvenser for kulturmiljøene i planområdet i driftsfasen. Felt 1 med nettilknytning alternativ 1b vurderes samlet å innebære middels e konsekvenser for kulturmiljøene i planområdet i driftsfasen Nettilknytting alternativ 2 vurderes samlet å innebære ubetydelige /ingen konsekvenser for kulturmiljøene i planområdet i driftsfasen. Trafostasjonen vurderes samlet å innebære ubetydelige /ingen konsekvenser for kulturmiljøene i planområdet i driftsfasen. 13

17 Avbøtende tiltak Generelle avbøtende tiltak for vindkraftverket vil være å etterstrebe en minst mulig visuell forstyrrelse sett fra ståsted i kulturmiljøene. Dette kan gjennomføres ved flytting eller fjerning av planlagte turbinpunkter eller ved å komprimere plasseringen av turbinene, eventuelt gjøre vindkraftverket mindre. Generelle avbøtende tiltak for internveger vil være å tilpasse traseene slik at de legges utenom kulturminnelokalitetene og kulturmiljøene. Felt 1 (vindpark og internveger) vil direkte berøre (skade eller ødelegge) og medføre direkte konsekvens for kulturmiljøene 1, 4, 5, 6, 10, 11, 13 og 14 i anleggsfasen for både alternativ 1a og b. Nettilknytting alternativ 1b vil i tillegg direkte berøre og medføre konsekvens for kulturmiljø 15. Som avbøtende tiltak, anbefales det derfor at de aktuelle vindmøllene går ut av planen eller flyttes og at traseen for internvegen justeres slik at direkte konflikt unngås med de nevnte kulturmiljøer og kulturminnelokaliteter. Når det gjelder kulturmiljø 15, anbefales det at mastefestene i den nye traseen for nettilknytting alternativ 1b justeres i forhold til kulturmiljøet og kulturmiljølokaliteten (R33). Av de berørte kulturmiljøene synes det særlig viktig at kulturmiljø 6 og 13 bevares. For kulturmiljø 6 anbefales det derfor at de tre planlagte vindmøllene nordvest for Andersgjerdet (R11) samt den vindmøllen som ligger nærmest gjerdet i sørøst, tas ut av planen eller eventuelt plasseres andre steder innenfor planområdet. Også internvegen til de nevnte møllene bør utgå. For kulturmiljø 13 på Tverrelvhalsen anbefales det at de 2 vindmøllene med tilhørende internveg som ligger nærmest Tverrelvhalsen, tas ut av planen eller eventuelt gis en helt annen plassering i planområdet. Avklaring av en eventuell ny lokalisering av vindmøller og justering av trase for internveg samt mastepunkt (og anleggsområde) i nettilknytting alternativ 1b må skje i samråd med kulturminnemyndighetene. Dersom Sørfjord Vindpark felt 1 ønskes gjennomført som planlagt, må det søkes dispensasjon fra kulturminneloven. Riksantikvaren kan gi dispensasjon fra loven. En eventuell dispensasjon innvilges sjelden uten at tiltakshaver pålegges å bekoste en arkeologisk undersøkelse og dokumentasjon av de aktuelle kulturminnene. En arkeologisk undersøkelse utføres av gjeldende landsdelsmuseum, i dette tilfellet Tromsø musem, Universistetsmuseet. En slik utgravning vil føre til økt kunnskap om kulturhistorien i området, og vil kunne bidra til å styrke samisk kultur og identitet, og gi et bedre grunnlag for formidling av den samiske kulturhistorien i området. I registreringsrapporten til Árran framholdes lokalitetene R6, R7, R18, R21, R24, R25, R26 som særlig egnet til dette formålet (Spa 2008:25). En arkeologisk undersøkelse av vardene og vegfarene, vil gi begrenset informasjon om denne type kulturminner. En kulturhistorisk dokumentasjon bestående av intervjuer av informanter, for eksempel i Sørkaitum Sameby, ville kunne være et supplement og/eller et alternativ til en arkeologisk undersøkelse. Et annet avbøtende tiltak vil videre være at tiltakshaver bekoster publisering av det kulturhistoriske materialet. Dette kan konkret bety at det utarbeides en populærvitenskapelig publikasjon basert på kulturminneregistreringer, arkeologiske undersøkelser og intervjuer. Publisering av kulturhistorisk materiale om området vil også kunne være et generelt avbøtende tiltak i forhold til at vindparken lokaliseres i et samisk kulturlandskap med flere kulturmiljøer av stor verdi. 14

18 Oversikt over kulturmiljøene og hvilke tiltak som direkte berører kulturmiljøene. Det vil være behov for avbøtende tiltak for kulturmiljøene som er merket med grå skravur. Kryssene markerer hvilke kulturminnelokaliteter som trolig blir direkte berørt. Kulturmiljø Kulturminnelokalitet Kulturminnetype Direkte konflikt Vindturbin Internveg Nettilkn. alt. 1b 1 R1, Km1-6 2 strukturer, 4 varder R2 Varde R3 Lagringsplass X 2 R4 Ildsted 3 R 5, Km1-2 Varde og forrådsgrop 4 R6 Teltboplass X 5 R7 Teltboplass X 6 R8 Ildsted R9 Teltboplass X R10 Varde R11 Steingjerde / sperregjerde X R12 Teltboplass X R13, Km1-4 Heller, ildsted og 2 strukturer R14, Km 1-2 Steingjerde/ merkegjerde og lagringsplass R15 Varde 7 R16 Teltboplass 8 R17 Varde 9 Uten nummer Teltboplass. Reg. av Tromsø museum R18 Teltboplass X R19 Tysk vaktpost R20 Teltboplass R21, Km1-3 3 strukturer X R22, Km1-4 4 varder R23, Km1-2 2 varder Uten nummer 3 teltboplasser (Suorrajosletta). Reg. av Tromsø museum R24 Kvadratisk struktur X R25 Teltboplass X R26 Teltboplass X R27 Teltboplass 12 Uten nummer 3 teltboplasser (Botndalen). Reg. av Tromsø museum R28, Km1-2 Teltboplass og melkeplass/gieddi X X R29 Varde R30, Km1-3 2 teltboplasser og 1 melkeplass /gieddi X R31 Teltboplass X 14 R32, Km1-3 3 varder X X 15 R33 Tysk vaktpost X 16 Uten nummer Våningshus Våningshus Redskapsbu Våningshus Direktørboligen 15

19 Potensial for funn av hittil ukjente kulturminner Området har følgende potensial for funn av ikke kjente (ikke registrerte) samiske eller andre kulturminner.. Stort potensial: Botndalen ved Sadjemjávrre/Brynvatnet Dalen som strekker seg fra Brynvatnets sørlige del Området rundt Andersgjerdet (R-11) Eidet mellom Store Kjerringvatn og Sadjemjávrre/Brynvatnet Dalen som strekker seg østover fra Botnelvdalen og som ligger sør for Middagsfjellet Området rundt Store Kjerringvatnet Området sørover fra Store Kjerringvatnet til Dappajávrre (deler av dette området ligger utenfor for planområdet) Middels potensial: Området rundt Lille Kjerringvatnet Riddabårri Lite Potensial: Middagsfjellet Tverrelvhalsen Lia mellom Sørfjorden og Brynvannsdemningen; nettilknytting alternativ 1a og 1b. I og med at Árran har befart internvegtraseer, vindmøllepunkter samt anleggsvegen fra Brynvannsdemningen har disse lite potensial for funn av ikke kjente (ikke registrerte) samiske kulturminner. 16

20 1 Innledning 1.1 Formål Sørfjord Vindpark i Divtasvuodna/Tysfjord kommune er et samarbeidsprosjekt mellom Nordkraft Vind AS og Statskog SF. Tiltaket baserer seg bl.a. på nærhet til eksisterende infrastruktur, kjente vindressurser og antatt lavt konfliktpotensiale. Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) har fått i oppdrag å utføre en konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljø. Utredningen omfatter kjente automatisk fredete og nyere tids samiske og andre kulturminner innenfor tiltakets plan- og influensområde (vindpark samt veg- og kraftledningstraseer). 1.2 Innhold og avgrensning NIKUs oppdrag omfatter en konsekvensutredning basert på intervju og kildestudier, samt en oversiktsbefaring. Vår hovedkilde til opplysninger om kulturminner innenfor planområdet er rapportene Sørfjord Vindpark. Undersøkelser etter kulturminnelovens 9 av Linda van der Spa (2008) og Forundersøkelser i Øvre Sørfjorden av Cristian Roll Valen (2007). Utredningen omfatter følgende punkter: Konsekvensutredningen inneholder følgende: En kortfattet oversikt over områdets kulturhistorie. Beskrivelse og kartfesting av kjente automatisk fredete og nyere tids samiske og andre kulturminner innenfor planområde og veg- og kraftledningstraseer. Definisjon, beskrivelse og kartfesting av kulturmiljøer. Vurdering av kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi. Vurdering av potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete og nyere tids samiske og andre kulturminner. Beskrivelse og vurdering av direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kjente kulturminner og kulturmiljøer, både for anleggs- og driftsfasen. Forslag om avbøtende tiltak med hensyn til eventuelle e konsekvenser for kulturminner og kulturmiljøer. Utredningen er utført i henhold til forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr. 276) og Riksantikvarens Rettleiar for Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutregreiingar (2003). Videre vises det til NVEs veileder 2/

21 2 Metode og datagrunnlag 2.1 Datagrunnlag Konsekvensutredningen er basert på kjennskap til Nordlands kulturhistorie, informasjon innhentet fra muntlige og skriftlige kilder, arkiv, kulturminnemyndighetene, kulturminnedatabasen Askeladden og bygningsregistret SEFRAK. Utredningen bygger videre på NIKUs oversiktsbefaring i området. Befaringen ble gjennomført av Elin Rose Myrvoll 11. september, Fagspesifikk metodikk og KU-metodikk Definisjoner: Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljøer defineres av lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven). Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter, det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Freding etter kulturminneloven omfatter automatisk freding og freding etter vedtak. Kulturminner eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet ( 4). Fredingen omfatter en sikringssone på 5 m ( 6). Skipsfunn eldre enn 100 år er også gitt automatisk vern ( 14). Slike kulturminner benevnes i det følgende som automatisk fredete kulturminner. Kulturminner (ikke samiske) som er yngre enn 1537 og samiske kulturminner yngre enn 100 år er følgelig ikke fredet ved lov og omtales som etterreformatoriske eller nyere tids kulturminner. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde danner grunnlag for avgrensing av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøer kan variere. De kan bestå av mindre felt med kulturminner (eksempelvis et gravfelt) eller av større landskapsrom (eksempelvis en større avgrensing i et dalføre som er avgjørende for forståelse og opplevelse av et fangstanleggs funksjon). I Norge har det vært vanlig forvaltningspraksis å forholde seg til landskapet som fysiske rom, med stor grad av ekspertstyrt landskapskategorisering. De senere årene har forvaltningen endret fokus, og landskapets ulike særtrekk og kvaliteter anses i dag som en viktig del av kulturhistorien. Landskap skal ikke kun forstås som fysiske rom (materielle strukturer og betingelser), men også som en del av det mentale rom (kulturelle og psykologiske oppfatninger og fortolkninger) og sosiale rom (samfunnsmessige og politiske strukturer og relasjoner). Landskapet er en del av kulturen og det er viktig at fokus ikke bare rettes mot enkeltpunkter i landskapet, men mot landskapet som helhet Vurdering av verdi, omfang og konsekvens for kulturmiljø og kulturminner Utredningens vurdering av tiltakets forventede konsekvenser (ikke-prissatte konsekvenser) for kulturminner og kulturmiljø er gjort ved å sammenholde opplysninger om berørte kulturmiljøers verdi med opplysninger om tiltakets (direkte og indirekte) omfang. 18

22 Verdi Verdisetting gjøres i henhold til Riksantikvarens rettleder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (2003). Kvaliteter som trekkes inn er bl.a. representativitet, sammenheng og miljø, autentisitet, identitet og symbol, fysisk tilstand, bruksverdi. Kriteriene er noe forenklet i forhold til de angitt i Riksantikvarens rettleder. Verdi av kulturminner og kulturmiljø vurderes i forhold til kvaliteter tilknyttet: Kunnskapsverdier eksempelvis representativitet, sammenheng/miljø og autentisitet. Opplevelsesverdier eksempelvis identitets- og symbolverdier, sammenheng/miljø og fysisk tilstand. Bruksressurs eksempelvis bruksverdi og pedagogisk verdi. Etter en totalvurdering av det enkelte kulturminnet/kulturmiljøet er verdi gitt etter følgende skala: Liten Middels Stor Verdivurdering vil holdes på et generelt nivå. I henhold til kulturminneloven har alle automatisk fredete kulturminner juridisk sett nasjonal verdi, men i forbindelse med konsekvensutredninger skal imidlertid kulturminner og kulturmiljøer verdivurderes uavhengig av dette. Omfang/virkning Omfang er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for kulturminner og kulturmiljø. Tiltakets omfang vurderes for områder som direkte og indirekte berøres av tiltaket, dvs. områder hvor det antas at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan påvirkes av tiltaket. Innenfor planområdet kan tiltaket ha både direkte og indirekte innvirkning på kulturminner og kulturmiljøer. Indirekte innvirkning kan eksempelvis skje ved at kulturminner og kulturmiljøer blir liggende i et område som utseendemessig er fjernt fra det miljøet som eksisterte på den tiden da kulturminnet eller kulturmiljøet oppstod. Influensområdet bestemmes av det aktuelle inngrepets karakter, ulike topografiske trekk, visuelle sammenhenger, trekk i vegetasjon og landskap med mer. For vurdering av tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljøer er kriterier i figur 1 brukt. Omfang/virkning Stort Middels Liten Ingen Liten positiv Middels positiv Stor positiv Kriterium Tiltaket forventes å ødelegge kulturminner/miljøer Tiltaket forventes å skade kulturminner/miljøer Tiltaket forventes i noen grad å påvirke kulturminner/miljøer i forstand Tiltaket forventes ikke å medføre endringer for kulturminner/miljøer Tiltaket forventes i noen grad å bedre forholdene for kulturminner/miljøer Tiltaket forventes å bedre forholdene merkbart for kulturminner/miljøer Tiltaket forventes å bedre forholdene vesentlig for kulturminner/miljøer Figur 1: Kriterier for vurdering av tiltakets omfang/virkning for kulturminner og kulturmiljø. 19

23 Konsekvenser Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø er vurdert gjennom å sammenholde en avlesning av kulturminneverdi med de ulike alternativenes omfang/virkning for kulturminner/kulturmiljø, jf. figur 2. Eksempelvis vil konsekvensene bli middels positive (++) hvis kulturmiljøets verdi er vurdert å være middels og omfanget/virkningen vurderes som middels positiv. Middels verdi Stor verdi Stor virkning Middels virkning /- - - Liten virkning 0/- - -/- - Ingen virkning Liten positiv virkning 0/+ + +/++ Middels positiv virkning /+++ Stor positiv virkning Svært store e konsekvenser + Små positive konsekvenser --- Store e konsekvenser ++ Middels positive konsekvenser -- Middels e konsekvenser +++ Store positive konsekvenser - Små e konsekvenser ++++ Svært store positive konsekvenser 0 Ubetydelige/ingen konsekvenser Figur 2: Metodikk for vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. En sammenfatning av konsekvensvurdering vil bli illustrert i skjema for konsekvensvurdering, jf. figur 3. Oppsummering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Alternativ Kulturmiljø (verdi) Omfang Konsekvens Alternativ Kulturmiljø (verdi) Omfang Konsekvens Figur 3: Skjema for sammenfatning av konsekvensvurdering Potensial for funn av hittil ukjente kulturminner Vurdering av potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samiske og andre, er vurdert på bakgrunn av regional og lokal kulturhistorie, kunnskap om lokaliseringsfaktorer for vanlige kulturminnetyper i det aktuelle området samt lokale topografiske forhold. Potensialet for funn av hittil ukjente kulturminner angis etter følgende skala: Lite Middels Stort 2.3 Avgrensing av influensområdet Influensområdet forstås i denne utredningen som områder som berøres indirekte av utbyggingstiltaket. Dette dreier seg hovedsakelig om visuell påvirkning. Enkelte vindmøller vil trolig være synlige fra Oarjevuotna/Sørfjorden. Avstanden mellom disse vindmøllene og eventuelle kulturmiljøer ved fjorden vurderes imidlertid å være så stor at disse områdene 20

24 faller utenfor influensområdet. Ikke alle kulturminner og kulturmiljøer som ligger innenfor området tiltakshaver har definert som planområde, blir direkte berørt av de planlagte tiltakene. Det visuelle inntrykket av hele parken forventes hovedsaklig å være synlig inne i det som tiltakshaver har definert som planområde, samt fra høyereliggende fjellområder. Inntrykket vil avta med økende avstand. Ytre avgrensing av planområdet er sammenfallende med det som i denne utredningen forstås som ytre avgrensing på influensområdet, jf figur 5. I tillegg til nevnte vil influensområdet også omfatte en buffersone langs anleggsvegen fra Sørfjorden til Brynvannsdammen, og langs traseene for nettilknytting alternativ 1a og 1b mellom Sadjemjávrre/Brynvatnet og Oarjevuotna/Sørfjorden. 3 Beskrivelse av dagens situasjon/0-alternativet Vindkraftanlegget Sørfjord Vindpark felt 1 er planlagt lokalisert til et fjellplatå sør for Oarjevuotna/Sørfjorden i Divtasvuodna/Tysfjord kommune, jf figur 5. Området strekker seg i sørøstlig retning mot svenskegrensa. Området omfatter bl.a. Middagsfjellet, Tverrelvhalsen, Riddaborri og Svartelvas nordre løp. Området er et høyfjellsområde oppbrutt av større og mindre vann og bekker. Landskapsformen i omkringliggende områder preges av kuperte fjellområder med fjelltopper på 1200 til 1400 meters høyde. I de høyeste partiene er det flere breområder, hvorav det største utgjør en del av Giccecokka som strekker seg inn over grensen mot Sverige. Fra fjorden stiger terrenget bratt til fjells. I de lavere partiene og i dalsidene vokser bjørk og lignende, mens vegetasjonen i fjellområdene må betegnes som sparsom. Den består vesentlig av gress og lyngplanter (Nordkraft Vind AS og Statskog SF 2008). Områdene rundt Sadjemjávrre/Brynvatnet og Store Kjerringvatnet preges av kraftutbygging/vassdragsregulering. Sadjemjávrre/Brynvatnet er regulert opp til 20 meter og Store Kjerringvatnet opp til 12 meter, jf figur 4. Den ruvende hoveddemningen ligger i nordenden av Sadjemjávrre/Brynvatnet. Det er også bygget mindre demninger ved Store Kjerringvann. I forbindelse med kraftutbyggingen i Sørfjorden er det ført fram anleggsveg og kraftledning (22kV) til området. Fjellplatået krysses for øvrig av en eksisterende 420 kvledning (sentralnettslinjen). Det finnes ellers noen få installasjoner i området, for eksempel lukehus, som tilhører Nordkrafts anlegg. I 2007 ble vandringsleden, som strekker seg fra Sørfjord i vest til Ritsem i øst, gjenåpnet. De første kilometerne av denne leden krysser gjennom området for den planlagte vindparken. Stien går langs vestsiden av Sadjemjávrre/Brynvatnet, via Store Kjerringvantnet og videre herfra mot Sverige. Langs leden er det satt opp hvilebuer, blant anna ved Brynvannsdemningen og ved Store Kjerringvatnet. Ved sistnevnte ligger det også en hytte. Bygningsmassen på stedet Sørfjorden er konsentrert til sørlige del av eidet mellom Lille Sørfjordvatnet og fjorden. Bygningene består av kraftstasjonens gamle administrasjonsbygning, småskala bygningsmasse og nyere fritidsbebyggelse. Stedet Sørfjorden har ikke fast bosetting, men Sørfjord Kraftstasjon er bemannet. Stedet er uten vegforbindelse og ligger innerst i Sørfjorden. 21

25 Figur 4: Utsikt mot sør og Store Kjerringvatnet. 4 Beskrivelse av tiltaket Nordkraft Vind AS og Statskog SF har i januar 2008 forhåndsmeldt bygging av vindkraftanlegg i Sørfjord i Tysfjord kommune i Nordland, henholdsvis felt 1, Kjerringvatnområdet og felt 2, Skogvatnområdet. Sammen utgjør disse Sørfjord Vindpark. Denne utredningen dekker felt 1; Vindpark ved Kjerringvatn som omfatter vindturbiner på mellom 1,5 og 3 MW (høyde: meter) og km internveg (bredde: 5 meter). Vindturbinene vil bli plassert på Middagsfjellet og på Tverrelvhalsen sør og nordvest for Sadjemjávrre/Brynvatnet. En eventuell utbygging av felt 2, Skogvatnområdet dekkes ikke av denne utredningen. Se for øvrig figurene 5 og 6. Transport av turbinene vil foregå via skip til kaianlegg i Sørfjorden og videre på eksisterende vei fram til planområdet. Eksisterende vei fram til planområdet må utbedres og det må bygges internveger med ca. 5 meters bredde i planområdet. Det er skissert ulike alternativer for nettilknytning. Alternativ 1 innebærer tilknytning til 132 kv-ledning ved Sørfjord kraftstasjon, enten ved riving av eksisterende 22 kv-ledning og bygging av ny 132 kv-ledning i samme trasé fra Sadjemjávrre/Brynvatnet til Sørfjord kraftstasjon (Alternativ 1a), eller ved legging av en ny ledning i en ny trasé (Alternativ 1b). Alternativ 1 er mest aktuelt hvis bare ett av de to foreslåtte feltene blir bygd ut. Alternativ 2 omfatter tilkobling til eksisterende sentralnett 420 kv-ledning som passerer gjennom planområdet, og innebærer ikke bygging av nye ledninger. Alternativ 2 er mest aktuelt hvis begge feltene bygges ut. Siden denne utredningen omfatter Felt 1, utredes nettilknytting Alternativ 1a og 1b i tilknytting til Felt 1. Se for øvrig figurene 7 og 8. Nettilknytting alternativ 2 vurderes separat. Trafostasjon for nettilknyttingener planlagt plassert ved demningen til Sadjemjávrre/Brynvatnet. 22

26 Det understrekes at kartmaterialet som er oversendt fra tiltakshaver over det planlagte tiltaket, har lav detaljeringsgrad. Lokalisering av internveger, vindmøller og alternativ for nettilknytting alternativ 1a og 1b er derfor å forstå som omtrentlige og skissemessige kartfestinger av de nevnte tiltakene. 4.1 Planstatus Tiltaksområdet for vindparken er i arealplanen for Divtasvuodna /Tysfjord kommune satt av til LNF-område. I følge melding med forslag til utredningsprogram er det ikke registrert noen pågående offentlige planer eller andre offentlige prosesser som kan påvirke bruken av området til vindkraftformål (Nordkraft Vind AS og Statskog SF). 23

27 Figur 5: Planområdet Felt 1 og Felt 2. 24

28 Figur 6: oversiktskart over vindmøller og internveger i vindparken (felt 1), samt anleggsveg fra Sørfjorden til Brynvannsdemningen. Figur 7: Nettilknytting alternativ 1a. 25

29 Figur 8: Nettilknytting alternativ 1b. 26

30 5 Kulturhistorie og kulturminner 5.1 Kulturhistorisk oversikt I Nord-Salten er det særlig i kystområdene og dalstrøkene man finner spor etter aktivitet fra forhistorisk og historisk tid. Dels kan dette forklares ved at vilkårene for fast bosetting har vært best i de kystnære områdene. En annen forklaring er at innlandstrøkene ikke er like godt arkeologisk undersøkt som kystområdene. Fangst/fiske og reindrift er knyttet til fjellområdene i innlandet, det er ofte slike områder som har vist seg å utgjøre godt bevarte eldre samiske kulturlandskap og kulturmiljøer når systematiske feltundersøkelser, innsamling av skriftlige og muntlige kilder, stedsnavninnsamling og lignende har vært utført. De konkrete kulturminnene som avspeiler samisk tilstedeværelse i eldre tid er ofte vanskelig å finne, da utnyttelsen av naturressurser og landskap sjelden har etterlatt iøynefallende materielle spor i landskapet. Av denne grunnen er samiske kulturminner også spesielt utsatt for ødeleggelser og slitasje. Det samme kan sies om kulturminnene fra årtusenene før Kristus, som vanskelig kan knyttes til noen historisk kjent befolkningsgruppe. I steinalderen har marine ressurser vært viktige, og fiske og jakt på sjøpattedyr og andre tilgjengelige ressurser i området kan trolig forklare at de fleste kjente steinalderboplassene befinner seg ved kysten. I tillegg har man trolig drevet sesongjakt på rein, som fra historisk tid har hatt trekkveier gjennom området for vandring mellom innland og kyst. Som et generelt trekk kan en anta at menneskene i steinalderen har hatt et mobilt levesett, der de har drevet sesongmessig jakt/fangst, fiske og sanking. Både i steinalderen (eldre steinalder f.kr. og yngre steinalder f. Kr.), i tidlig metalltid (1 800 f.kr. 0) og innen den samiske kulturen som vokste fram i siste del av tidlig metalltid har villreinjakt hatt en sentral rolle. Historisk er villreinfangst kjent utøvd blant samene langt opp i tid. Blant sjøsamene kjennes villreinfangst også lenge etter tilkomsten av tamreindrift omkring 1500 e.kr. Det er funnet spor etter steinalderbosetting i Nord-Salten, blant annet hellristningsfelt på Leiknes i Tysfjord og ved Sagelva i Hamarøy, som antas å være rundt 3000 år gamle (Storjord 1993). En fangstbasert samisk befolkning i Nordland er nevnt i skriftlige kilder alt fra 11- og tallet. I sagaen om Egil Skallagrimsson hører vi om Egils onkel, Torolv Kveldulvsson, som da var høvding på gården Torgar sør for Brønnøysund. Torolv holdt blant annet finnferdene for Harald Hårfagre, og skal ha dratt til innlandet for å holde kjøpstevne med samene og innkreve skatt. Dette skal ha foregått på slutten av 800-tallet. En annen kjent figur fra vikingtiden, Øyvind Finnson Skaldespiller (Tjøtta) omtalte sannsynligvis en vanlig foreteelse i kyst- og fjordstrøk i Nordland; finner (samer) som hadde tamfe i gammer på midten av 900- tallet. Sagatekstene omtaler både sjøsamer (bufinner) som drev et visst jordbruk eller fehold, og veidesamer. Det senere kildeskriftet Historia Norvegiae fra siste halvdel av 1100-tallet, understreker at selv om samene er alene om å bebo innlandet, bor de også i samme områder som nordmenn, og har mye med dem å gjøre. Sagaopplysninger og arkeologisk kildemateriale peker mot at samer og norrøne folk inngikk i tette sosiale og økonomiske nettverk. Samiske båtbyggere var viktige leverandører av skip til de norske konger og høvdinger. Produktene fra den samiske veidekulturen var verdifulle, og skatteinkrevingen blant samene var derfor en viktig finansieringskilde for de norske og svenske kongene. Svenskene krevde skatt av samene i Nordland helt fra til Kalmarkrigen i Den sjøsamiske bosettingen var basert på sesongflytting, i de indre delene av Tysfjord var det sommerboplasser, mens vinterboplassene var lenger ute i fjorden. En svensk skattelise fra 1559 viser at Tysfjordsamene brukte Sørfjorden som sommerboplass. Dårlig fiske og 27

31 lavere fiskepriser på 1600-tallet gjorde at levekårene ute på kysten ble dårligere, og det medvirket til at flere norske hushold flyttet innover i fjordstrøkene i Tysfjord. Samene trakk også lenger innover i fjorden. I Schnitlers grenseprotokoller fra 1740-tallet kommer det fram at noen samefamilier hadde fast tilhold i Sørfjorden. I en folketelling fra 1801 ble det registrert 70 samiske og 97 norske familier i Tysfjord. Den samiske befolkningen økte på 1800-tallet, da flyttet mange samer til Tysfjord fra Jokkmokk og Gällivarre. Høyfjellsområdet, som planområdet er en del av, er et samisk kulturlandskap. I lang tid har området vært benyttet både av den sjøsamiske befolkningen i fjordene, reindriftssamer og etterkommere etter de reindriftssamene som etter hvert ble bofaste i fjordene. Området er spesielt ideelt for reindrift, med lite innsekter og beitetyper som reinen liker, og har vært benyttet av reindriftssamer i lang tid. Det er først og fremst som vår-, sommer- og høstbeiteområde at høyfjellsområdet med sine dalfører har vært benyttet. Ved de mange fjellvannene har også både bofaste og reindriftssamer fisket, både for å dekke eget behov, men også for salg. Området er også egnet for jakt, spesielt rypejakt, og bærplukking, og har vært benyttet til sanking av syre- og sennagress. 1 Bruken av fjellområdene i indre del av Tysfjorden knytter seg både til de fastboendes tradisjonelle utmarksbruk, jakt, fiske og beiteland, og reindriftssamenes bruk av området som sommerbeite for rein. Sørfjorden har i dag ingen fast bosetting, men området brukes i dag som beite for sau. 5.2 Kulturminner og landskap Det er påvist en rekke fangstanlegg for elg og rein i Helgeland så vel som på Saltfjellet. Ett av disse er datert til 800-tallet og de er alle sannsynligvis spor etter den gamle samiske veidekulturen. Fra det gamle fangstsamfunnet finnes det i dag liten dokumentasjon utenom fangstrelaterte kulturminner. Slike spor kan også være vanskelig å etnisk definere kun ut fra utseende selv om de ligger i områder som senere har blitt sentrale i den intensive reindrifta. Mye kan imidlertid tyde på en kontinuerlig samisk bruk. Ildsteder (Arran) og teltringer, runde gammetufter, urgraver, kjøttgjemmer, hellere og ulike former for helligsteder er kulturminner som kan både tilskrives de gamle fangstsamfunnene og den senere intensive tamreindrifta. Bare fangstgropene kan med rimelig grad av sikkerhet tilskrives fangst på villrein i et veidesamfunn, de andre kulturminnekategoriene kan vel så gjerne tilhøre en senere reindriftstilpasning. Nomadisk eller intensiv reindrift (1500- til 1800-tallet) kan i dag spores gjennom plasser der man har drevet med melking, samt bosettings- og aktivitetsspor i tilknytning til disse melkeplassene (gieddiene). Andre kulturminner som kan knyttes til reindrift er teltboplasser, ildsteder (arran), beingjemmer og lagringsplasser for mat, og gjenstander. Lagringsplassene kunne være murt i stein. Det var også vanlig å bruke kilder og bekkekulper til kjøling og oppbevaring av mat. Disse matgjemmene kunne også bestå av enkle oppmuringer. I tillegg kan man nevne hellere (slahpa), graver i ur samt røyser og varder som angir vandringsleder. Som siste kategori nevnes hellige steder. Noen av helligstedene er tilvirket av mennesker som for eksempel ringformete offersteder. Andre består av naturformasjoner som fjell, steiner, trær og kilder som det knytter seg sagn og tradisjoner til. Samiske boplasser tilknytta tamreindrift og kombinasjonsdrift med jakt, tamrein og fehold kan finnes både i de skogkledde dalførene og i høyfjellet. De fleste lokalitetene knytta til tamreindrifta ligger i skoggrensa eller på fjellet. Disse var ofte teltboplasser som gjerne består av ildstedsteiner omgitt av steiner som har holdt teltduken nede. I tillegg finnes 1 Tromsø Museum 1976: 23 28