Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

Transkript

1 Konsekvensutredning Arealplan 01/2006 Sørdalen-Isdalen nasjonalpark Alma Thuestad

2 Forsidebilde: Nordlige del av Gavvajav ri i Stordalen/Havgavuopmi. Foto: Stine Barlindhaug. ii Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

3 Forord. I forbindelse med Sørdalen-Isdalen nasjonalpark i Bardu kommune har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) utarbeidet en konsekvensutredning, deltema kulturhistorie (samisk og annen kulturhistorie). Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø, samiske og andre. Undertegnede vil rette en takk til alle som har bidratt med opplysninger i forbindelse med denne utredningen. Elin Rose Myrvoll og Stine Barlindhaug har utført registreringer i felt. Stine Barlindhaug har foretatt kvalitetssikring av utredningen. Tromsø Alma Thuestad. iii Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

4 Sammenfatning. NIKU er bedt om å utarbeide konsekvensutredning for Sørdalen-Isdalen nasjonalpark i Bardu for deltemaet kulturhistorie. Utredningen omfatter både samiske og andre kulturminner og kulturmiljøer. Utredningens formål er å belyse det planlagte tiltakets konsekvenser for berørte kulturminner og kulturmiljø. Statusbeskrivelse: Områdets kulturhistorie er tilknyttet bosetting og virksomhet fra slutten av eldre steinalder frem til og med i dag. Det kjennes en rekke forskjellige automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innenfor tiltaksområdet. Kulturminnene kan grovt sett deles inn i tre kategorier: 1. forhistoriske kulturminner (fortrinnsvis yngre steinalder og tidlig metalltid), 2. samiske kulturminner, 3. kulturminner tilknyttet nyere tids virksomhet. Tiltaksområdet omfatter flere kulturmiljø i første rekke tilknyttet forhistoriske og samiske kulturminner. Verdivurdering: Områdets kulturminner og kulturmiljø vurderes samlet sett å være av stor verdi, både på et regionalt og nasjonalt plan. Verdien er særlig tilknyttet kulturminner og kulturmiljø fra yngre steinalder/tidlig metalltid og samisk fortidig og nyere tids aktivitet. Konsekvensvurdering: Tiltaket er ikke av en slik karakter at det skal gjøres inngrep i de avgrensede områdene. Konsekvenser vil, ut fra det som er kjent i dag, være tilknyttet videre bruk (brukstype og omfang) av området. Alternativ 0: Tiltaket forventes ikke å medføre endringer for kulturminner og kulturmiljøer. Tiltakets forventede konsekvenser forventes å være ubetydelige eller ingen. Alternativ 1: Tiltaket forventes i noen grad å bedre forholdene for kulturminner og kulturmiljøer. Tiltakets forventede konsekvenser forventes å være små til middels positive. Alternativ 2: Tiltaket forventes i noen grad å bedre forholdene for kulturminner og kulturmiljøer. Tiltakets forventede konsekvenser forventes å være små til middels positive. Avbøtende tiltak: Generelt vil avbøtende tiltak være tilknyttet vedlikehold og beskyttelse av kulturminner og kulturmiljø. I denne sammenheng oppfattes det som viktig å legge forholdene til rette for opprettholdelse av områdets levende kulturhistorie. Restaurering/rekonstruksjon av kulturminner og/eller kulturmiljø: Restaurering eller rekonstruksjon av kulturminner og/eller kulturmiljø anses på bakgrunn av dagens situasjon som i liten grad nødvendig. Fokus bør rettes inn mot bevaring og vedlikehold av kulturminner og kulturmiljø. iv Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

5 Innholdsfortegnelse. Forord... iii Sammenfatning.... iv 1 Innledning Metodikk Informasjon Definisjoner: Kulturminner og kulturmiljø Verdisetting, omfang og konsekvens Beskrivelse av tiltaket Statusbeskrivelse Avgrensing av planområde og topografisk beskrivelse Kulturhistorisk oversikt Den eldste forhistorien Samisk bruk av området og samiske kulturminner Bruk og bosetting i nyere tid Området i dag Kulturminner i tiltaksområdet Kartfestede opplysninger Kjente kulturminner Kulturmiljø Sammenfatning av status for tiltaksområdet Verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Konklusjon av verdivurdering Tiltakets og konsekvenser Tiltakets forventede på kulturminner og kulturmiljø Tiltakets forventede konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Avbøtende tiltak Mulighetene for restaurering/rekonstruksjon av kulturminner og kulturmiljø Kilder v Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

6 Figurliste. Figur 1: Oversikt over kriterier brukt for å vurdere tiltakets....9 Figur 2: Bakgrunn for vurdering av konsekvens...9 Figur 3: Oversiktskart over tiltaksområde (alternativ 2)...11 Figur 4: Utsnitt av kart over Talmasamenes flyttveier mellom Sverige og Norge opp til 1972 (Svonni 1999) Figur 5: Frydenlundgammen...16 Figur 6: Oversiktskart med nøyaktig kartfestede kulturminner (samiske og andre) i tiltaksområdet Figur 7: NIKUs registreringer i Figur 8: Sametingets registreringer i Figur 9: NIKUs registreringer i Figur 10: WP 4 Tuft etter utedass Figur 11: WP 5 Tuft etter jaktkoien...21 Figur 12: WP 6 - Bålplass...21 Figur 13: Ildsted...21 Figur 14: Arran Figur 15: Arran Figur 16: Gammetuft Figur 17: Moderne leirområde Figur 18: Arran Figur 19. Arran Figur 20: Arran Figur 21: Kjøtt-/matgjemme...24 Figur 22: Kjøtt-/matgjemme...24 Figur 23: Fangstgrop Figur 24: Mulig sieidi Figur 25: Arran Figur 26: Arran Figur 27: Arran Figur 28: Mulig sieidi Figur 29: Oversikt over kjente kulturminner i tiltaksområdet Figur 30: Kulturmiljø i eller i umiddelbar nærhet av tiltaksområdet Figur 31: Verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø...32 Figur 32: Vurdering av 0-alternativets konsekvenser Figur 33: Vurdering av 1-alternativets konsekvenser Figur 34: Vurdering av 2-alternativets konsekvenser vi Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

7 1 Innledning. I forbindelse med ny nasjonalpark i Sørdalen-Isdalen, Bardu kommune, har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) fått i oppdrag å utføre konsekvensutredning for deltema kulturhistorie. Utredningen omfatter både samisk og annen kulturhistorie. Konsekvensutredningens formål er å belyse viktige konsekvenser av vern som nasjonalpark for berørte kulturminner og kulturmiljø. NIKUs oppdrag omfatter ifølge avtaledokument mellom NIKU og Fylkesmannen i Troms, datert , følgende: En helhetlig beskrivelse av kulturminner og kulturmiljøer i alternativ 2, slik at det historiske spennet i kulturminnene kommer fram. Klargjøre status/tilstand for kjente/registrerte kulturminner, og knytte disse til den historiske bruken av området. Belyse mulighetene for restaurering/rekonstruksjon av kulturminner/kulturmiljø. Både samiske og ikke-samiske kulturspor skal tas med. En beskrivelse av dagens kulturutøvelse knyttet til utmarksbruk, næringer og opplevelse av fortid, kunnskaper og levemåte. Holde kontakt med utrederne for temaene reindrift. Vurdere konsekvensene for 1, 2 og 0-alternativet for kulturhistorien i området samt spesielle konsekvenser for avgrensede områder eller kulturspor som er i ferd med å forsvinne innenfor utredningsområdet. Foreslå avbøtende tiltak i forhold til negative konsekvenser framkommet under punkt 2 i utredningsprogrammet. Utredningen er utført i henhold til fastsatt konsekvensutredningsprogram for den nye nasjonalparken (Sørdalen-Isdalen nasjonalpark) i Bardu, datert Metodikk. 2.1 Informasjon. Konsekvensutredningen er basert på informasjon innhentet fra muntlige og skriftlige kilder, tidligere befaringer i regi Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø, Sametinget samt NIKUs egen befaring september 2005 og kulturminnedatabasene Askeladden og Sefrak. Kulturhistoriske registreringer tilknyttet alternativ 1 ble utført i september 2002 av Dag Magnus Andreassen og Kristin Os (NIKU). Det vises til Barlindhaug & Os 2003 for utfyllende informasjon vedrørende alternativ 1. I forbindelse med alternativ 2 ble det utført kulturhistoriske registreringer i september 2005 av Elin Myrvoll og Stine Barlindhaug (NIKU). Undersøkelsene bestod av generell overflatebefaring og var en kombinasjon av søken etter hittil utkjente kulturminner og kontroll av muntlige og skriftlige opplysninger om kulturminner. 2.2 Definisjoner: Kulturminner og kulturmiljø. Kulturminner og kulturmiljøer defineres av lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven). Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. 7 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

8 Freding etter kulturminneloven omfatter automatisk freding og freding etter vedtak. Kulturminner eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet ( 4). Fredingen omfatter en sikringssone ( 6). Skipsfunn eldre enn 100 år er også gitt automatisk vern ( 14). Slike kulturminner benevnes i det følgende som automatisk fredete kulturminner. Kulturminner (ikke samiske) som er yngre enn 1537 og samiske kulturminner yngre enn 100 år er følgelig ikke fredet ved lov og omtales som etterreformatoriske eller nyere tids kulturminner. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde danner grunnlag for avgrensing av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøer kan variere. De kan bestå av mindre felt med fornminner (for eksempel et gravfelt) eller av større landskapsrom (for eksempel en større avgrensing i et dalføre som er avgjørende for forståelse og opplevelse av et fangstanleggs funksjon). 2.3 Verdisetting, omfang og konsekvens. Tiltaksområdet utredes for vern som nasjonalpark. Forskriftsmal for nasjonalparker jfr. DN-håndbok nr. 17 (2001) er brukt som mal for utredningen. Ifølge nevnte forskriftsmal er formålet med nasjonalparken å bevare et stort naturområde med lite tekniske inngrep som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. Ivaretakelse av naturen i området er viktig for samisk kultur og næringsutøvelse. Nasjonalparken skal kunne brukes til reindrift. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. En samlet verdisetting av områdets kulturminner og kulturmiljøer vurderes i forhold til: Kunnskapsverdier knyttet til historie (bygninger, sosiale forhold, næringsliv, begivenheter). Opplevelsesverdier (identitetsverdi og symbolverdi). Pedagogiske verdier. Bruksverdier (brukspotensial). Kriterier som trekkes inn ved verdisetting er bl.a. representativitet, sjeldenhet, autentisitet (autentisitet kan forstås som det ekte eller opphavelige og blir gjerne knyttet til en bestemt periode, en bestemt funksjon m.m.), tidsdybde, sammenheng og miljø. Disse kriteriene utgjør en noe forenklet versjon i forhold til de angitt i Riksantikvarens rettleder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (2003). Kulturminnenes verdi vil i utredningen vurderes uavhengig av juridisk status. I henhold til kulturminneloven har alle automatisk fredete kulturminner juridisk sett nasjonal verdi. I forbindelse med konsekvensutredninger skal imidlertid kulturminner og kulturmiljøer verdivurderes uavhengig av dette. Verdivurdering vil holdes på et generelt nivå. Etter en totalvurdering av de enkelte kulturminnene/kulturmiljøene, er verdi gitt etter følgende skala: liten middels stor. 8 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

9 Følgende kriterier er brukt for å vurdere tiltakets på kulturminner og kulturmiljø: Virkning Kriterium Stor negativ Tiltaket forventes å ødelegge kulturminner og kulturmiljøer Middels negativ Tiltaket forventes å skade kulturminner og kulturmiljøer Liten negativ Tiltaket forventes i noen grad å påvirke kulturminner og kulturmiljøer i negativ forstand Ingen Tiltaket forventes ikke å medføre endringer for kulturminner og kulturmiljøer Liten positiv Tiltaket forventes i noen grad å bedre forholdene for kulturminner og kulturmiljøer Middels positiv Tiltaket forventes å bedre forholdene merkbart for kulturminner og kulturmiljøer Stor positiv Tiltaket forventes å bedre forholdene vesentlig for kulturminner og kulturmiljøer Figur 1: Oversikt over kriterier brukt for å vurdere tiltakets. Tiltakets forventede konsekvenser (ikke-prissatte konsekvenser) er vurdert gjennom å sammenholde opplysninger om berørte kulturminner og kulturmiljøers verdi med opplysninger om tiltakets endringsomfang. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø avleses ved å sammenholde samlet kulturminneverdi mot de ulike alternativenes (0, 1 og 2) samlede på kulturminnene, jfr. tabellen under. Eksempelvis vil konsekvensene bli middels positive (++) hvis kulturminneverdien vurderes som middels og en som middels positiv. Liten Middels Stor verdi verdi verdi Stor negativ Middels /- - - negativ Litt negativ 0/- - -/- - Ingen Liten positiv 0/+ + +/+ + Middels /+ + + positiv Stor positiv Figur 2: Bakgrunn for vurdering av konsekvens. 9 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

10 Positiv eller negativ konsekvens beskrives ved hjelp av en nidelt skala: Svært store negative konsekvenser: Store negative konsekvenser: Middels negative konsekvenser: - - Små negative konsekvenser: - Ubetydelig eller ingen konsekvenser: 0 Små positive konsekvenser: + Middels positive konsekvenser: + + Store positive konsekvenser: Svært store positive konsekvenser: Forslag til avbøtende tiltak vil bli gjort på grunnlag av en vurdering av kulturminners og kulturmiljøers verdi og tiltakets og konsekvenser. 3 Beskrivelse av tiltaket. I Stortingsmelding nr. 62 (91-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge ble en nasjonalpark foreslått opprettet i indre deler av Sørdalen og Isdalen samt fjellområdene omkring inn til svenskegrensen. Tiltaksområdet ble som følge av innspill fra Bardu kommune senere utvidet til å inkludere fjellområdene øst for opprinnelig plangrense inkludert innsjøen Gæv dnjajav ri (Fig. 3). Området utredes for vern som nasjonalpark. Tiltaket er ikke av en slik karakter at det skal gjøres inngrep. Alternativene for ny nasjonalpark i Bardu er som følger: Alternativ 1: Plangrense jfr. Stortingsmelding 62 (91-92). Arealet er på omkring 233 km 2. Alternativ 2: Utvidet plangrense der den store innsjøen Gæv dnjajav ri inkluderes i planen. Arealet er på omkring 660 km 2. Alternativ 0: 0-alternativet er forventet utvikling dersom området ikke blir vernet. For dette alternativet legges dagens situasjon til grunn, det vil si dagens aktivitets- plan og vernestatus. Dersom en vet om endringer i for eksempel økonomiske støtteordninger så skal dette tas hensyn til. I vurderingen av 0-alternativet skal det tas hensyn til de innspillene som kommer på arealbruk i høringen av meldingen, og i utredningsarbeidet. 4 Statusbeskrivelse. I det følgende presenteres en kort kulturhistorisk oversikt som danner grunnlag for forståelse av viktige elementer i områdets forhistorie og historie. Videre beskrives og kartfestes kjente kulturminner og kulturmiljøer innenfor planområdet. 4.1 Avgrensing av planområde og topografisk beskrivelse. Tiltaksområdet (alternativ 2) ligger i Bardu kommune i Troms og omfatter omkring 660 km 2 innenfor riksgrensen i sør. Det strekker seg fra Storklettan i vest og nordover til 10 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

11 Figur 3: Oversiktskart over tiltaksområde (alternativ 2). 11 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

12 Snøhetta, videre østover over Sørgardstind, Kjelelvtind og Salvasskardfjellet/Noai don til Sandodden ved Altevannet/Álttesjávri. Herfra følges Altevannets/Álttesjávri sørlige bredde til Vàrdodievvá ved Leinavannet/Lenesjavri og sørover til Cærrugæcci ved Riksgrensen (Fig. 3). Alternativ 1 som omfattes av alternativ 2, strekker seg fra Storklettan i vest, over østre og øvre del av Budalen, Snøhetta, Sørgardstind, øvre del av Isdalen, Spii kaloapmi, over Sørdalen ved Sørdallskreda, over Kjelelvtind og Bieddejåvnacåk ka, over Skaddjoaivit og sørover til Jerta ved riksrøys 274. Tiltaksområdet er et fjellandskap som omfatter store fjellmassiv som Spii kaloabmi, Ruov doaivit, Skaddjoaivit, Sanjavarri og Bihppás. Mellom fjellene strekker det seg store dalfører som Isdalen, Sørdalen og Stordalen/Hávgavuopmi og store vann og vassdragsområder som Altevann/Álttesjávri, Leinavann/Lenesjavri, Gæv`dnajajav ri og Geavdnjajohka. I tiltaksområdets østlige del, mot riksgrensen, vider terrenget seg ut mot innsjøen Torneträsk. Vegetasjonen består for en stor del av spredt bjørkeskog, vier, lyng, gress og mose. I dalfører og vassdragsområder er vegetasjonen flere steder svært frodig. 4.2 Kulturhistorisk oversikt Den eldste forhistorien. Bosetning i Troms tar til i tidlig eldre steinalder, for mellom 9000 og år siden. Denne befolkningen holdt fortrinnsvis til i kystnære områder. Innlandet tas aktivt i bruk senere i eldre steinalder. De eldste spor etter menneskelig aktivitet i innlandsområdene i Troms er omkring 7000 år gamle. Eksempelvis kjennes boplasser datert til omkring f.kr. ved Dødesvann/Devddesjavri og ved Lille Rosta/Vuovde-Rostojávri. Spor etter denne tidlige befolkningen kjennes også ved Store Rosta/Duottar-Rostojávri, Altevann/Álttesjávri og Leinavann/Lenesjavri. Disse lokalitetene er funnet i tilknytning til vann og vassdrag, noe som ofte er tilfelle med steinalderlokaliteter i innlandet. Langs elvestryket Astuædno mellom Altevann/Álttesjávri og Leinavann/Lenesjavri, kjennes en rekke steinalderlokaliteter. Eksempelvis nevnes Alte 1, en lokalitet på omkring 30 x 30 meter, hvor det ble funnet flere tusen avslag og deler av flateretusjerte redskaper av flint (Helskog 1970: 8-9). Ved Leinavann/Lenesjavri ligger også flere lokaliteter fra yngre steinalder ( f.kr.) og tidlig metalltid (1800 f.kr. 0). Herfra har undersøkelser påvist et rikholdig gjenstandsmateriale. De forskjellige redskapstypene man kjenner fra innlandslokaliteter vitner om at jakt og fangst på fugl, stor- og småvilt har vært en viktig næringsvei. Lokaliteten Devdis I ved Dødesvann/Devddesjavri er tolket som en jaktleir, sannsynligvis tilknyttet en naturalhusholdning med et sesongmessig bosetningsmønster (Helskog 1996). Andre spor etter tidlig næringsvirksomhet i innlandet er fangstgroper. Det er påvist et større anlegg som omfatter 110 fangstgroper på eidet mellom Altevann/Álttesjávri og Leinavann/Lenesjavri. Her finnes også steinalderlokaliteter som trolig er slakteplasser beliggende kun et fåtall meter fra fangstanlegget. Dateringer av fangstanlegg på svensk side tyder på en brukstid fra midten av yngre steinalder omkring 3500 f.kr og frem til 1400 e.kr. (Sommerseth 2001: 61). Fangsteller ledegjerder er avbildet på 6000 år gamle helleristninger i Kåfjord/Gàivuona og Hjemmeluft/Jiepmáluokta i Alta. Menneskene flyttet trolig mellom ulike bosteder i løpet av året for å utnytte ulike ressurser på best mulig måte. I tillegg til faste kulturminner er det gjort en del løsfunn. Dette gjenstandsmaterialet stammer særlig fra steinalder, men også senere tidsperioder er representert. Eksempelvis er det funnet et sverd ved Altevann/Álttesjávri fra sen vikingtid (Storm 1991). Sverdet ble funnet på Vargneset ved Altevannets/Álttesjávri sørlige bredd, omkring 18 km innover fra demningen. 12 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

13 4.2.2 Samisk bruk av området og samiske kulturminner. I løpet av eldre jernalder og frem mot vikingtid (Kr.f. 800 e.kr.) vokser det frem to distinkte etniske grupper, den samiske og den norrøne befolkningen. Arkeologiske funn viser at jernalderens norrøne befolkning i Nordland og Troms for det meste bodde langs en stripe ved kysten. I innlandet var den samiske befolkningen enerådende. Jo lenger nord man kom minket den norrøne bosetningen til fordel for den samiske. Tidlig samisk næringsvirksomhet kan betegnes som fangstbasert reindrift og er knyttet til villreinfangst og et begrenset tamreinhold. Det er uklart når man tok til å temme rein. Pulkfunn i samiske urgraver fra bl.a. Kvænangen/Návuotn, Varanger/Várjjat og Tysfjord/Divttasvuotna vitner om at kjørerein er vanlig fra sen yngre jernalder (Schanche 2000:197). Sannsynligvis har samene (kystsamiske grupper?) i Troms hatt et mindre antall rein til bruk som melke-, kløv- og kjøredyr og som lokkedyr til villreinfangst. Villreinfangsten har, som tidligere nevnt, satt spor i landskapet som synes den dag i dag. Det er registrert flere jakt- og fangstanlegg i form av større fangstgropsystem for villrein i Bardu. I Sørdalen finnes et system bestående av 213 fangstgraver anlagt ved den omkring 2 km lange passasjen mellom Pålnoviken, Torneträsks nordvestligste vik og Sørdalen (Kap ) (Manker 1960). Fangst- eller fallgropene inngår ofte i langstrakte systemer plassert i forhold til villreinens trekkveier. Anleggene er gjerne anlagt på elvemeler, landtunger eller åsrygger hvor trekkveiene kunne sperres av med fangstgjerder for å lede reinflokkene mot fangstgropene. Villreinens trekkruter til Troms har vært mange. Fra skogsområdene øst for Jukkasjärvi trakk villreinen vestover og kom på vårparten gjennom området mellom Altevann/Álttesjávri og Torneträsk til fjellområdene og halvøyene mellom Ofoten, Rombaken/Ruoppat og Salangen (Sommerseth 2001: 70). Trekkrutene kan ofte gjenfinnes gjennom og settes i sammenheng med steder der det er registrert jakt- og fangstanlegg. Andre kulturminner som vitner om tidlig samisk bruk og bosetting er for eksempel offersteiner, kjøttgjemmer, skyteskjul og teltboplasser. Det kom en overgang fra fangstbasert økonomi til nomadisk reindrift på 1500-tallet (Prestbakmo 2002: 22). Bakgrunnen for denne endringen var bl.a. nedgang i villreinbestanden som følge av overbeskatning. Den nomadiske reindriften var på mange måter en videreføring av den begrensede tamreindriften som allerede forekom (Sommerseth 2001: 57). En viktig forskjell er imidlertid at villreinflokken var felleseie, mens reinflokken fra og med etableringen av nomadisk reindrift ble privat eiendom. Graden av nomadisk tamreindrift øker utover 15- og 1600-tallet. Driftsformen var basert utnyttelse av reinens vandring mellom innland (vinterbeite) og kyst (sommerbeite) og melking av rein. Melking kjennes særlig fra de skriftlige kildene på og 1700-tallet frem til 1870-tallet. (Sommerseth 2001: 33). Nomadisk reindrift betegnes i denne perioden som småreindrift hvor familiene hadde små og tamme flokker. Kulturminner som i dag avspeiler denne driftsformen er for eksempel teltboplasser, oppbevaringssteder, reingjerder og melkeenger/gieddier. Ett av de vanligste spor etter samisk boplassaktivitet er ildstedsrester kalt arran. Disse kan være runde, ovale eller kvadratiske og markeres som oftest med kantstein, mens noen også har en større stein kalt buassogeadgi i en ende (Sommerseth 2001: 29). Melkeplasser/gieddier ligger alltid i nærheten av boplass. Matgjemmer/kjølegroper brukt til å oppbevare mat over lengre tid kan også forekomme på boplasser, men hovedsakelig ligger disse langs flyttveiene. De eldste daterte kjente gjemmer i Sverige er fra sen middelalder, dvs. omkring 1500-tallet, mens flertallet er yngre enn 1600-/1650 (Sommerseth 2001: 36). Graver, røyser og offersteiner er også vanlige samiske kulturminner. Samiske samfunn var i middelalderen organisert i siidaer, dvs. flere familier eller hushold som forvaltet et område. Områdene ved Altevann/Álttesjávri og Leinavann/Lenesjavri inngikk på et tidlig tidspunkt i Tingavarre siida. De som tilhørte siidaen brukte området i fellesskap eller fordelte det mellom seg etter spesielle regler (Prestbakmo 2002: 34). Ved overgangen til nomadisk reindrift ble siidaene videreført, men forandringene i økonomisk tilpasning medførte endringer i siidanes eller bruksområdenes utstrekning. Områder i dagens Bardu har i århundrer vært benyttet til reindrift hvor driftsformen var basert på vinterbeite i Sverige og sommerbeite i Norge. 13 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

14 Figur 4: Utsnitt av kart over Talmasamenes flyttveier mellom Sverige og Norge opp til 1972 (Svonni 1999). Lappekodisillen av 1751 er det eldste lovdokument i Norge som direkte omhandler samiske rettigheter. Dokumentet er et tillegg til en grensetraktat mellom Norge og Sverige og er ment å avklare rettsituasjonen for samene som bodde i innlandsområdene. Kodisillen inneholder en stedfesting av bruksrettigheter. Den betoner sterkt gammel sedvane i samisk reindrift, dvs. opparbeidede bruksrettigheter (Aarseth 1989: 58). De svenske samebyene Sarivuoma og Talma i Jukkasjävri har lang tradisjon for utnyttelse av områder i Bardu i sommerstid, Sarivuoma på nordsiden av Altevann/Álttesjávri og Leinavann/Lenesjavri og Talma på sørsiden. Ifølge Felleslappeloven av 1883 hadde Talma rett til å drive med rein på norsk side av grensen. Faste flyttveier gikk vår og høst mellom bl.a. Torneträsk i Sverige og Gratangen og Lavangen i Norge (Fig. 4) (Svonni 1999: 65-69). Fra gammelt av lå kalvingsplasser delvis i fjellområdene i nærheten av Gratangen og Lavangen, delvis i området mellom sjøene Altevann/Álttesjávri, Leinavann/Lenesjavri og Torneträsk. Trekkveier forbi Avzevuoddu og Pålnoviken gikk opp mot Vadvejåkka, forbi Vuoidasjavri og ned Budalen mot Bones eller gjennom Stordalen/Hav gavuobmi og videre vestover (Prestbakmo 2002: 23). Norske samers bruk av området har imidlertid vært langt mindre omfattende, og har kortere tradisjoner i området enn de svenske samebyene (Barlindhaug & Os 2003: 6). Felleslappeloven av 1883 som hadde hjemmel for inndeling av reinbeitene i distrikter var sentral for å regulere reindriften i forhold til landbruket (Prestbakmo 2002: 41). En økende kolonisering både på norsk og svensk side, medførte både redusert beiteland og en økt konsentrasjon av mennesker og rein i innlandsområdene. Dette gikk ut over områdets ressurser noe som bl.a. avspeiles i norske bønders påstander om at samene raserte skog og rein som snaubeitet store områder på første halvdel av 1900-tallet. På 1960-tallet flyttet familien Eira fra Kautokeino til Fossbakken og tok til med reindrift i Indre Troms. Lappefogdens kart av 1978 viser at Sørdalen har vært et skille mellom norsk 14 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

15 og svensk reindrift siden Dette gjenspeiles bl.a. gjenneom et to meter høyt gjerde som sperrer gamle trekkveier sør i Sørdalen (Prestbakmo 2002: 24). Utviklingen innen samisk næringsvirksomhet i Indre Troms kan grovt beskrives som skiftet fra fangstbasert reindrift til nomadisme over nasjonalgrensene og videre utvikling til storreindrift. På slutten av 1800-tallet kom reindriftssamer i Sverige og Troms under på av Kautokeinosamenes ekstensive reindriftsform. Dette resulterte i at man ikke lenger fulgte reinflokken i samme grad året gjennom. Det ble opprettet mer faste sesongbosteder mens gjetere fulgte reinen. Med dette opphørte melkingen gradvis frem mot andre verdenskrig og mange familier bosatte seg i større enheter med permanente boliger om sommeren (Sommerseth 2001: 33-34). Annet husdyrhold og jordbruk ble tatt opp som bi- eller hovednæring. Arkeologiske spor omfatter bl.a. gammetufter og silogroper. Bosetning basert på reindrift i området rundt Sørdalen opphørte i tiden En gruppe kulturminner som er tilknyttet tro, avspeiler sentrale aspekt ved samiske samfunn. I Bardu/Beardu er det registrert flere sieidier eller offersteder. Områdene ved Altevann/Álttesjávri fra Leinavann/Lenesjavri med tilstøtende fjellområder og nedover elven til Veslvatnet ved Innset har fra gammelt av vært et hellig område (Sommerseth 2001: 26). Det stod, før oppdemmingen, en kjent sieide på Andersholmen (Askeladden ID 7807) øst i Altevann/Álttesjávri. Videre finnes informasjon om et samisk offersted sør for Astuædno hvor det ble ofret reinhorn (Manker 1957: 124). Talmasamene skal ha hatt en mindre offerplass på sørsiden av en odde ved Strømmen i Leinavann/Lenesjavri. Det fortelles også om en offerpass med tre sieidier i Hávgaluoppal ved vestenden av Gæv dnjajav ri (Kap ) (Manker 1957: 124). Av nyere tids kulturminner kjennes flere gravholmer som i kristen tid ble brukt som sommergravsted. Det ligger bl.a. en gravholme i østenden av Leinavann/Lenesjavri og en i Vuoskajàvri på svensk side (Prestbakmo 2002) Bruk og bosetting i nyere tid. Bardu og Målselv ble kolonisert gjennom en intensiv gårdsbosetting av en norsk bondebefolkning fra Trøndelag og Østlandet fra slutten av 1700-tallet og frem til 1920-tallet. Sørgård, den første gården i Sørdalen er fra 1821 (Bardu historielag: 5). Sørgård satte opp seter i 1830 i Sørdalen i et område med gode beite- og slottemarker (Bardu historielag: 8). Både i Sørdalen og Isdalen ble ut over 1800-tallet anlagt setre tilknyttet gårder i Sørdalen. Sørdalen, Isdalen, Budalen og Stordalen/Hav gavuobmi var og er til dels fremdeles viktige beiteområder for storfe, sau og geit. I tillegg til beite ble det hentet ut vinterfor. I områder som grenser opp til nasjonalparken, drives det den dag i dag gårdsbruk. Sørgård er bl.a. fortsatt i drift i dag. Fra disse dalstrøkene ble det også hentet ut ved, fortrinnsvis til eget bruk. Uttak av brensel var en viktig aktivitet i Budalen og Stordalen (Bardu historielag: 13). Skogsdrift var ikke like vanlig i Sørdalen, men det ble her brent en del tjære. Gårdsbosetningen i Troms var imidlertid ikke bare norsk. I og med overgangen til en ekstensiv reindrift ble det samiske bosetningsmønsteret i større grad bofast. Dette avspeiles i et kulturlandskap med kulturminner tilknyttet både norsk og samisk bosetning. Dette dreier seg for det meste om gårdsbygninger, gammetufter, setre med slåttejorder, silogroper og tufter etter sommerfjøs og løer. Tiltaksområdet omfatter en rekke større dalfører og vassdragsområder som har vært og fremdeles er viktige ferdselsårer. Altevann/Álttesjávri fra Leinavann/Lenesjavri er gamle ferdselsårer. Ferdsel gjennom Sørdalen og Isdalen til greseområdene og over grensen har også vært omfattende. Denne trafikken hang ikke minst sammen med godt fiske i ulike innlandsvann i Troms og på svensk side. Spesielt Torneträsk var rikt på røye, ørret og sik. Frydenlundgammen ble bygd av folk fra Sørdalen i perioden Gammen ble brukt til overnatting inne ved Lappjordene i forbindelse med fiske i Torneträsk. Etter 1905 ble imidlertid nordmenns fiske på svensk side begrenset, men fiske på norsk fortsatte. Enda på 1920-tallet var det stor ferdsel innover Sørdalen til vannene i grenseområdene. I dag fiskes 15 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

16 det i vann som Gæv dnjajav ri og Leinavann/Lenesjavri, både fra norsk og svensk side av grensen. Jakt på stor- og småvilt har som det fremgår ovenfor, vært viktig fra forhistorisk tid og opp gjennom historisk tid. På og 1900-tallet ble det i de forskjellige dalområdene drevet jakt på storfugl, rype, røyskatt, rev, jerv, oter og elg. I dag er rype- og elgjakt er fremdeles viktig i en del områder. Figur 5: Frydenlundgammen. Foto: Kristin Os. Området brukes i dag som turområde, både vinterstid og sommerstid. Troms Turlag har flere hytter og turistruter som ligger i eller i nær tilknytning til tiltaksområdet. Her kan nevnes Altevasshytta, Lappjordhytta, Stordalsstua og Gaskashytta som ligger i tilknytning til fastlagte ruter i Indre Troms. En av disse, Stordalsstua (2 hytter i dag) ligger innerst i Stordalen, 2-3 km. fra Riksgrensen. Hytten er fra begynnelsen av 1900-tallet og ble før Troms Turlag overtok i 1972, bl.a. brukt i forbindelse med nøytralitetsvakt fra 1920 og utover. Under 2. verdenskrig var det i de siste krigsårene det stor trafikk av flyktninger gjennom områder i Indre Troms og videre til Sverige. Fluktruter gikk bl.a. gjennom Sørdalen og fra Strømseng innover Isdalen. Fysiske spor kan i første rekke settes i sammenheng med tysk aktivitet. I Sørdalen ble en leir etablert i De tyske styrkene tok da i bruk flere bygninger som sto igjen etter 1800-tallets seterdrift og det ble reist flere koier og gammer. Staggunjunnihytta ble brukt som vaktstasjon (Bardu historielag: 25) Området i dag. Statskog er en stor grunneier, men private grunneiere i tilliggende områder har bruksrett på Statens grunn, både for utslått og skogsdrift. I Stordalen/Hav gavuobmi har Bonesgårdene beiterett på allmennrettslig grunnlag inn til svenskegrensen. I Budalen har Bonesgårdene eksklusiv beiterett sør for en linje mellom Storklettan, søndre og nordre Vetlklettan. I Sørdalen har Gnr. 32 med 7 bruksnummer og 6 brukere beiterett i tilstøtende fjellområder, dvs. inn Sørdalen og i fjellområdene øst og vest for gårdene. Norsk reindrift, Altevann og Gielas reinbeitedistrikter, har bruksrettigheter i området. Fra svensk side har Talma sameby beiterettigheter i området. Samer fra svensk side driver også fiske i området, eksempelvis garnfiske i Leinavann/Lenesjavri. Området er et attraktivt friluftsområde som benyttes av turgåere både sommer- og vinterstid. Troms turlag har en merket løype gjennom Sørdalen over til Sverige og fra Innset over Salvasskaret ved Altevann/Álttesjávri og videre til Lappjordhytten. Vinterløype fra Gaskashytten til Lappjordhytten går via Krokdalen sør for Altevann/Álttesjávri. Det finnes flere hytter innenfor tiltaksområdet. I Sørdalen finnes en privat hytte ved Kjelelva og en som er åpen for allmennheten ved Staggonnjunni. Troms Turlag har Lappjordhyttene inn mot svenskegrensen. Talma sameby har reingjerder og flere hytter i Salvasskardet. Det står flere hytter i Stordalen/Hav gavuobmi hvor bla. Bardu Jeger- og Fiskeforening har hytte og naust ved Gæv dnjajav ri. Disse skog- og fjellområdene har tradisjonelt vært brukt til jakt og fiske. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener det er potensial for to minikraftverk ved henholdsvis Jordbuelven og Salvasskardelven. 16 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

17 Det eksisterer gamle planer om en jernbane gjennom Sørdalen til Sverige. Med utgangspunkt i utvikling innen fiskeri-, havbruk-, og petroleumsnæringene i Nord-Norge og planene om en nasjonalhavn i Tromsø er tankene om bygging av jernbane mellom Tromsø og det svenske jernbanenettet luftet på nytt (bardu.kommune.no). På det nåværende tidspunkt eksisterer det ikke konkrete utbyggingsplaner (jernbaneverket.no). Det er heller ikke utført eller planlagt utført utredning av en slik jernbane. I dag er planstatus at området er definert som LNF-område (landbruks- natur- og friluftsområde) uten soneinndeling (Heimdal, pers. med.). I deler av området er det også byggeforbud. 4.3 Kulturminner i tiltaksområdet. Innenfor tiltaksområdets grenser er en rekke kulturminner kjent, både samiske og andre. Kulturminnene kjennes fra en rekke skriftlige og muntlige kilder og ulike befaringer i regi Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø, Sametinget samt NIKUs befaring september- 05. Kulturminner kjennes også fra kulturminnedatabasen Askeladden (Kap ). Det finnes ingen registreringer som vedrører tiltaksområdet i Sefrak. En del av disse kulturminnene er nøyaktig kartfestet ved hjelp av GPS (Kap ), andre er angitt på kart på bakgrunn av skriftlig og muntlig informasjon (Kap ) Kartfestede opplysninger. Det er registrert til sammen 31 kulturminner (hvert kulturminne kan bestå av ett eller flere enkeltminner) som er nøyaktig kartfestet (GPS). Figur 6: Oversiktskart med nøyaktig kartfestede kulturminner (samiske og andre) i tiltaksområdet. 17 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

18 NIKUs befaringer omfattet registrering av hittil ukjente kulturminner og oppleting av kulturminner kjent fra litteratur og muntlige kilder. I forbindelse med utredning av alternativ 1 gjennomførte NIKU kulturhistoriske registreringer i For nærmere informasjon omkring de enkelte kulturminnene og områdets kulturhistorie vises det til Barlindhaug & Os Figur 7: NIKUs registreringer i R 1: Åttetallsildsted. Strukturen er et avlangt, kvadratisk (2 x 0,6 m.) ildsted som er delt på midten med en lang smal stein. R 2: Gammetuft fra 1928 hvor reisverket fortsatt står. Gammen ble brukt som vaktpost om våren for å hindre rein fra å gå ned i Sørdalen og i et stryk like ved. R 3 og 4: To gammetufter ved Lappjordhytten. R 3: Sirkulær tuft på omkring 7 m. i diameter. R 4: Sirkulær tuft på omkring 6 m. i diameter. Konstruksjonsrester er fortsatt synlige. Gammen er kalt Frydenlundgammen og ble oppført av folk fra Sørdalen (Kap. 4.2/Fig. 5). R 5: Mulig offerplass. I dag er det ingen fysiske spor på stedet da offersteinen skal ha blitt fjernet. Det fortelles at det her ble ofret for å trekke villrein til stedet (fangstanlegg mindre enn 100 m. fra stedet) og for å takke naturen (Prestbakmo 2002: 22). Fangstanlegg som ligger nederst i Tornevasslia, omtrent fra Grensevatnan og nordover til Sørdalens østlige side. Anlegget skal bestå av 135 groper og være omkring 1260 m. langt (Barlindhaug & Os 2003). I nærheten av dette fangstanlegget skal det finnes en stor offerplass (Bardu Historielag: 14). 18 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

19 I 2003 utførte Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen registreringer i tiltaksområdet. For nærmere informasjon omkring kulturminner og kulturhistorie vises det til befaringsrapporten (Birkely 2003). Figur 8: Sametingets registreringer i R 1: Kjøttgjemme på Skadjabávttazat datert til før 1600-tallet. R 3: Teltboplass ved Sávzariehppi med en sannsynlig datering til etter 1600-tallet. R 4: To teltboplasser ved Sávzariehppi. R 5: Teltboplass ved Gurtejávri datert etter 1600-tallet. R 6: Matgjemme i Bonesskardet med en sannsynlig datering til etter 1600-tallet. R 7: Samling kulturminner i Sørgårdskardet datert etter 1600-tallet. 19 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

20 I forbindelse med utredning av alternativ 2 gjennomførte NIKU kulturhistoriske registreringer i tiltaksområdet i Figur 9: NIKUs registreringer i WP 4 WP 6. Til langt ut på 1900-tallet stod det her en tømmerkoie med utedass og bålplass som ble brukt som jaktkoie. Tømmerhytta tilhørte gården Innset og ble på et tidspunkt tatt ned og satt opp nede i bygda et sted. Man kan enda i dag tydelig se hvor hytta har stått da det er merker etter hvor syllstokkene har ligget. Figur 10: WP 4 Tuft etter utedass. Foto: Stine Barlindhaug. 20 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

21 Figur 11: WP 5 Tuft etter jaktkoien. Foto: Stine Barlindhaug. Figur 12: WP 6 - Bålplass. Foto: Stine Barlindhaug. WP 7. Ildsted på omkring 0,7 m. i diameter med 9 synlige stein overgrodd av lav og mose. Ildstedet ligger i vestlige helling ned mot Gæv dnjajav ri og Hávgájavri i et område med gammel bjørkeskog, lyng og einer. Strukturen er trolig tilknyttet norsk aktivitet i området. Figur 13: Ildsted. Foto: Stine Barlindhaug. 21 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

22 WP 8. Arran med teltring som ligger på kanten av stor lyngslette omkring 30 m. fra Hávgaluoppal. Teltringen har en diameter på 7 m. med 8 synlige stein. Arran er 0,7 m. i diameter med 5 synlig stein samt en som kan synes sekundær da den ikke er bevokst med lav eller mose. Figur 14: Arran. Foto: Stine Barlindhaug. WP 9. Arran som ligger på toppen av en tørr lyngmo med godt utsyn over nordenden av Gæv dnjajav ri. Ildstedet er 1,7 x 0,7 m. med en større stein på omkring 0,5 m. i bakkant. Figur 15: Arran. Foto: Stine Barlindhaug. WP 10. Rektangulær gammetuft med avrundete hjørner. Tuftens ytre mål er 7 x 8 m. og indre er 7 x 6 m. Veggvollene er inntil 0,5 m. høye. Figur 16: Gammetuft. Foto: Stine Barlindhaug. 22 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

23 WP 11. Relativt nært Gæv dnjajav ri, ikke langt fra elven som renner ned i overgangen mellom Hávgaluoppal og Gæv dnjajav ri ligger et nyere leirområde i form av et ryddet område med stor bålplass, tørkesnorer, bord, stoler, krakker og utstyrskasse med diverse underlag, spader og annet utstyr. Figur 17: Moderne leirområde. Foto: Stine Barlindhaug. WP 12. Arran som ligger på en tørr lyngmo med utsikt mot vestenden av Gæv dnjajav ri. Ildstedet er 1,20 x 0,7 m. og har 9 synlige stein. Ildstedet kan fortsette østover og være et 8-talls ildsted, men er så ødelagt at det er vanskelig å si. Figur 18: Arran. Foto: Elin Myrvoll. WP 13. Arran som ligger på en åpen tørr lyngmo som strekker seg fra Gæv dnjajav ri opp til foten av Rohkunborri. Ildstedet er 0,7 m. * 0,9 m. med 10 synlige stein. Kun toppen av steinene er synlig da ildstedet er overgrodd av lyng, lav og dvergbjørk. Figur 19. Arran. Foto: Elin Myrvoll. 23 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

24 WP 14. Arran med samme beskrivelse av lokalitet som WP 013. Ildstedet er 0,7m. x 0,6 m. og åpent i begge ender mot vannet og fjellet. Figur 20: Arran. Foto: Elin Myrvoll. WP 15. Kjøtt-/matgjemme som er 0,7 m. dyp med ytre mål på 5 m. i diameter og 2 m i indre mål. Strukturen er bygd av stor rundkamp inntil en liten forhøyning hvor det er en liten naturlig ur. Terrenget ellers er småkupert med en del fukt i søkkene mellom små tørre hauger, bjørkeskog. Figur 21: Kjøtt-/matgjemme. Foto. Stine Barlindhaug. WP 16. Kjøtt-/matgjemme med ytre mål på 2.5 m. i diameter og 1 m. indre mål. Strukturen ligger i kanten av liten forhøyning hvor det er en liten naturlig ur. Figur 22: Kjøtt-/matgjemme. Foto: Elin Myrvoll. 24 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

25 WP 17. Fangstgrop som ligger i skråningen mellom fjellfot og vassdraget mellom Gávvajávri og Hávgájavri. Det ligger ingen andre fangstgroper i nærområdet. Småkupert bjørkeskog med tørre rygger og små fuktige søkk mellom. Strukturen er 0,5 m. dyp med ytre mål på 3 m. i diameter og indre på 2.5 m. Figur 23: Fangstgrop. Foto: Elin Myrvoll. WP 18. Mulig sieidi som ligger i et område nært kalvingsland og boplass med gamle arran. Steinblokk holdt opp av en lys steinsort som fargemessig skiller seg markert fra andre stein i området. Ingen kjent tradisjon tilknyttet denne sieidien. Figur 24: Mulig sieidi. Foto: Stine Barlindhaug. WP 19. Arran som ligger på toppen av en tørr nordøst-sørvest orientert mo som i stor grad består av grus og blokkmark. Herfra har man fin oversikt over området mellom de to vannene Gávvajávri og Hávgájavri. Ildstedet er rektangulært og er 0,7 m. x 1 m. Det kan være et mulig 8-tallsildsted. Figur 25: Arran. Foto: Stine Barlindhaug. 25 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

26 WP 20. Arran som ligger samme sted som WP 019. Ildstedet med 7 synlige stein måler 1 m. x 0,6 m. og er noe asymmetrisk til ovalt. Figur 26: Arran. Foto: Elin Myrvoll. WP 21. Arran som ligger samme sted som WP 019. Rektangulært ildsted med 8 synlige stein. Figur 27: Arran. Foto: Elin Myrvoll. WP 22. Mulig sieidi som ligger mot sørvest på samme mo som WP 019 WP 021. Strukturen er en kantstilt helle kløyvd i tre skiver. Sprekkene er omkring 5-10 cm. brede og hella er omkring 0,5 m. x 0,6 m. stor. I bunnen av sprekkene lå det bein. Trolig var dette fuglebein som ikke var veldig gamle. Figur 28: Mulig sieidi. Foto: Stine Barlindhaug. 26 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

27 4.3.2 Kjente kulturminner. Innenfor tiltaksområdet kjennes en rekke kulturminner både fra skriftlige kilder og muntlig hold. Til sammen er 15 kulturminner kartfestet på bakgrunn av slik informasjon (Fig. 29). Det bemerkes at kulturminnene ikke er nøyaktig kartfestet. Som nevnt ovenfor hadde NIKUs befaringer bl.a. til hensikt å lete opp kulturminner kjent fra muntlige og skriftlige kilder. Kulturminner kjent fra litteratur og muntlige kilder som ble nøyaktig kartfestet under befaringene i 2002 og 2005 nevnes også her da kunnskapen om disse kulturminnene, spesielt de samiske, er en del av områdets tradisjon og kulturhistorie. Figur 29: Oversikt over kjente kulturminner i tiltaksområdet. K 1: To tufter ved Skier reluok ta (Helskog 1970). K 2: To graver på sørsiden av Cuol bmaedno (Helskog). K 3: Samisk teltboplass og kalvingsplass for rein. K 4: Gæv dnjajav ri I: Gravplass med mellom 2 4 graver markert med store stein. Gæv dnjajav ri II: Delvis sirkulær steinsetting og mindre rektangulær steinsetting omkring 100 meter øst for gravplass. Askeladden ID K 5: Samisk bruksområde ved Astuædno. Her skal det finnes flere strukturer, bla en sirkulær voll, 2 steinsettinger, en samisk boplass av nyere dato, en steinsetting og diverse kvartsavslag. Det fremgår ikke på hvilken side av elven lokalitetene finnes. Det er mulig dette dreier seg om Askeladden ID K 6: Vest av Røkskartangen, 5 km. vest for Astajokkas utløp i Altevann/Álttesjávri, finnes en samisk rasteplass med spor av teltplasser og steinsettinger. I samme område skal det også ha vært 3 fangstgroper som nå er borte. Dette området er også en mye brukt overfartsrute til Gæv dnjajav ri (Helskog 1970: 4-7). Askeladden ID K 7: Fangstgropanlegg i Røkskarets øvre del (Helskog 1970: 4-7). I Askeladden finnes to registreringer av fangstgroplokaliteter i dette området. Etter all sannsynlighet dreier dette seg om det samme kulturminnet. o Fangstanlegg som skal bestå av 6 groper, inkludert 2 kjøttgjemmer. Askeladden ID Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

28 o Fangstanlegg som skal bestå av 9 groper, Nord-Sørvest orientert omkring 200 m. sv for skaret i Røkskaret og omkring 100 m. vest for hytte. Askeladden ID K 8: 3 ildsteder som ligger 300 m. fra hytte i Røkskaret. Ytterligere 2 ildsteder er registrert 500 m. sør for Grytevann og enda ett 500 m. sør for dette igjen. Registreringen omfatter også fangstgropanlegget nevnt like ovenfor. Askeladden ID I dette området mellom Altevann/Álttesjávri og Gæv dnjajav ri skal det også finnes flere gravplasser (Prestbakmo 2002: 33). K 9: Område med en rekke samiske kulturminner. Her skal finnes boplass, offerplass og sperregjerde. K 10: Område med samiske kulturminner hvor det skal finnes en teltboplass (Svonni 1999). K 11: Område med samiske kulturminner hvor det skal være en kalvingsplass og vaktplass (Svonni 1999). K 12: Reingjerde. K 13: På fjellryggen mellom Gæv dnjajav ri og Altevann/Álttesjávri, øst for Gàiselàhku, er det registrert flere ovale steinsettinger. I en av disse ble det gjort funn av trekull og flint. Askeladden ID K 14: På fjellryggen mellom Gæv dnjajav ri og Altevann//Álttesjávri er det registrert en rad med utkikksposter hvor man skal ha utsikt mot Sverige. Videre skal det mellom Altevann/Álttesjávri og Leinavann/Lenesjavri finnes et mulig jernvinneanlegg. I samme område, ved Altevann/Álttesjávri skal det ligge tufter med spor etter brenning av myrmalm. Ved tuftene er det funnet flintavslag. Askeladden ID Det er mulig dette ID nummeret delvis overlapper med K5. K 15: Fangstgropanlegg i Sørdalen hvor det skal finnes 213 fangstgraver ved den omkring 2 km. lange passasjen mellom Pålnoviken, Torneträsks nordvestligste vik og Sørdalen (Bardu Historielag: 14, Barlindhaug & Os 2003). K 9-11 ligger i et område med omfattende spor etter samisk bosetning og virksomhet hvor det ble gjort en rekke registreringer av kulturminner under NIKUs befaring i 2005 (Fig. 8). K 15 ble registrert under NIKUs befaringer i 2002 (Fig.7) (Barlindhaug & Os 2003). Anlegget ble da ment å bestå av 135 groper og være omkring 1260 m. langt (Barlindhaug & Os 2003). 28 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

29 4.3.3 Kulturmiljø. Innenfor eller i umiddelbar tilknytning til tiltaksområdet kan man skille ut 6 kulturmiljø. Figur 30: Kulturmiljø i eller i umiddelbar nærhet av tiltaksområdet. Kulturmiljø 1: I Sørdalen, innover mot Riksgrensen, finnes en rekke spor etter samisk virksomhet i eldre og nyere tid og andre kulturminner tilknyttet nyere tids virksomhet. Her kjennes et større fangstgropanlegg, ett offersted og flere gammetufter. En av disse er den tidligere nevnte Frydenlundgammen som ble benyttet i tilknytning til fiske i ulike innlandsvann (Kap ). Kulturminnene som er tilknyttet både samisk og annen virksomhet, avspeiler de sentrale deler av næringsvirksomhet i området. Kulturmiljø 2-5: o Kulturmiljø 2 områder i Stordalen, like vest for Gæv`dnajajav ri. o Kulturmiljø 3 områder like øst for Gæv`dnajajav ri. o Kulturmiljø 4 områder ved Strømmen/Lenescoalbmi sør for Leinavann/ Lenesjavri. o Kulturmiljø 5 områder i og like omkring Røkskardet. Omkring hele Gæv`dnajajav ri, men særlig i vest i Stordalen/Hav gavuobmi omkring vannene Gavvajav ri og Hav gajav ri og i øst omkring Eartebealjávri, finnes tallrike spor etter samisk virksomhet og bosetning. Her finnes boplasser, offerplasser, vaktplasser, sperregjerder og kalvingsplasser (Kap ). De mange forskjellige kulturminnene er i første rekke tilknyttet reindriftsamisk virksomhet og har samlet sett stor tidsdybde. Området har vært og er en viktig flyttvei for rein. Kulturminnene avspeiler og gir med det et innblikk i reindriftssamisk bruk i historisk og moderne tid. Kulturmiljø 6: Omkring Astuædno, elven mellom Altevann/Álttesjávri og Leinavann/Lenesjavri er det registrert en rekke kulturminner fra steinalder, fortrinnsvis fra yngre steinalder ( f.kr.) og tidlig metalltid (1800 f.kr. Kr.f. Ut over steinalderlokaliteter finnes en rekke gammetufter og spor etter nyere tids bruk av området som ildsteder og båtopplag. Områdets kulturminner er varierte og oppviser stor tidsdybde. 29 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

30 4.4 Sammenfatning av status for tiltaksområdet. Kulturminner som er registrert og/eller omtalt i forbindelse med denne delutredningen kan grovt sett deles inn i tre kategorier: 1. Forhistoriske kulturminner, fortrinnsvis tilknyttet steinalder. 2. Samiske kulturminner. 3. Kulturminner tilknyttet nyere tids virksomhet. Kulturmiljø omtalt i denne delutredningen er i første rekke tilknyttet: 1. Samisk reindrift og nyere tids virksomhet og bosetning. 2. Virksomhet og bosetning i yngre steinalder og tidlig metalltid (kulturmiljø 6). Kulturminner tilknyttet nyere tids virksomhet fremkommer ofte i samme områder som forhistoriske og samiske kulturminner, men oppfattes ikke som separate kulturmiljø. Tiltaksområdet for Sørdalen-Isdalen nasjonalpark omfatter kulturspor som representerer ulike aspekt i kulturhistorien fra den eldste bosetning frem til og med i dag. En rekke av disse, da i særlig grad de samiske og til dels nyere tids kulturminner inngår områdets levende kulturtradisjon. 5 Verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø. 5.1 Kulturminner og kulturmiljø. Innenfor tiltaksområdet kjennes et stort antall forskjellige kulturminner tilknyttet steinalder og tidlig metalltid, samisk virksomhet og bosetning i historisk og nyere tid og andre nyere tids aktiviteter. Nyere tids aktiviteter i områder er fortrinnsvis tilknyttet reindrift, jakt, fiske og friluftsliv. Levningene fra tiden før Kr.f. stammer hovedsakelig fra yngre steinalder og tidlig metalltid. I områder langs elven mellom Altevann/Álttesjávri og Leinavann/Lenesjavri finnes en rekke lokaliteter med et omfattende gjenstandsmateriale, et fangstgropanlegg sannsynligvis med slakteplasser like i nærheten, og en god del løsfunn av for eksempel avslag, pilspisser o.a. gjenstander av stein. Steinalderboplassene gir området en tidsdybde helt tilbake til innlandets tidlige bosetning. Disse lokalitetene er automatisk fredet og har av den grunn nasjonal verdi. Tiltaksområdet omfatter områder Altevann/Álttesjávri og Leinavann/Lenesjavri hvor det drives forskning (Institutt for arkeologi/universitetet i Tromsø) omkring tidlig bosetning i Indre Troms. Disse områdene er ett av få innlandsområder hvor man etter hvert begynner å få oversikt over kulturminner og kulturmiljø fra steinalder. Området står således sentralt i forskning omkring den tidligste bosetning i Indre Troms. Samisk kultur og kulturminner kjennes gjennom befaring, skriftlige kilder og muntlige opplysninger. Sammen med samiske stedsnavn vitner mangfoldet av registrerte kulturminner (og opplysninger om slike) om langvarig og kontinuerlig bruk gjennom ulike faser av samisk kulturhistorie, fra en fangstbasert økonomi til reinnomadisme og senere ekstensiv reindrift. Villreinfangsten avspeiles gjennom skyteskjul, kjøttgjemmer, ledegjerder, fangstgroper og teltboplasser, mens den nomadiske reindriften har etterlatt spor i form av reingjerder, melkeplasser og teltboplasser. Her finnes også spor etter samiske nyrydningsbruk fra tallet og framover i tid. En rekke av disse lokalitetene er automatisk fredet og har derfor nasjonal verdi. I dagens reindrift (Altevann og Gielas reinbeitedistrikter, Talma sameby) blir mange av de naturlige trekkveiene for rein fortsatt benyttet. Reinen kan oppfattes som et kulturhistorisk element i landskapet, et levende bindeledd mellom ulike faser av områdets 30 Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen nasjonalpark