Kulturhistoriske registreringer Ny nasjonalpark i Sørdalen Isadalen Bardu kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kulturhistoriske registreringer Ny nasjonalpark i Sørdalen Isadalen Bardu kommune"

Transkript

1 Forord NIKU har på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen foretatt kulturhistoriske registreringer i utvalgte områder i området Sørdalen Isdalen, Bardu kommune. Bakgrunnene for prosjektet er planer om opprettelse av Nasjonalpark i området. Kristin Os har vært feltleder og ansvarlig for feltrapport, og Dag Magnus Andreassen har vært feltassistent. Stine Barlindhaug har vært prosjektleder og ferdigstilt rapporten samt hatt ansvar for utarbeidelse av digitale kart. NIKU takker Hans Prestbakmo for velvillig hjelp i forbindelse med feltarbeidet, samt for et hyggelig samarbeid med Fylkesmannen i Troms. Tromsø, mars 2003 Stine Barlindhaug 1

2 1. INNLEDNING GEOGRAFISK AVGRENSING OMRÅDEBESKRIVELSE FELTARBEID KULTURMINNER OG KULTURMILJØ SAMISK BRUK AV OMRÅDET OG SAMISKE KULTURMINNER DEN NORSKE TURISTFORENING SØRDALINGER OG KULTURMINNER SAMER OG NORDMENN REGISTRERINGER BEHOV FOR UTFYLLENDE UNDERSØKELSER SAMMENDRAG REFERANSER Figurliste Figur 1. Bildet viser øvre del av Sørdalen, og hvordan canyonen sperrer for ferdsel Figur 2. Gammetufta R3 skiller seg markert ut i terrenget med langt mer frodig... 7 vegetasjon enn området rundt... 7 Figur 3. Reisverket til gammen fra 1928 (R2) står fortsatt Figur 4. R1, nyregistrering av et 8-talls ildsted, teltboplass Figur 5. Øverst i Sørdalen med utsikt mot sør hvor fangstanlegget ligger. I bakgrunnen ser en Torneträsk Figur 6. Tufta etter Frydenlundgammen er fortsatt godt synlig i terrenget Vedlegg 1. - Liste over alle registreringene med kart-koordinater 2. - Oversiktskart 3. - Kart med registrerte kulturminner i Sørdalen 4. - Kart med oversikt over fangstanleggets utstrekning 2

3 1. INNLEDNING I forbindelse med planene om opprettelse av nasjonalpark i Sørdalen-Isdalen, Bardu kommune, har NIKU hatt i oppdrag å redegjøre for kulturminner og kulturhistorie i området. Det er fra tidligere kjent at området kan knyttes til villreinfangst og senere tamreindrift. Formålet med prosjektet var å kartfeste kjente kulturminner og dokumentere eventuelle nye kulturminner. Befaringen ble hovedsakelig utført som visuell overflatebefaring, I tillegg er det foretatt intervjuer. NIKU leverte i mai 2002 rapport fra et forprosjekt som redegjode for eksisterende kunnskap om kulturminner, og hva en kan forvente å finne ved registreringer i området. På bakgrunn av dette forarbeidet ble områder for nærmere undersøkelser valgt ut. 1.1 Geografisk avgrensing Grensene for verneforslaget strekker seg fra Storklettan i vest, over østre og øverste del av Budalen, Snøhetta, Sørgardstinden, øvre del av Isdalen, Spiikaloapmi, over Sørdalen ved Sørdalsskreda, over Kjelelvtinden og Bieddejåvnacåk'ka, over Skaddjoaivit og sørover herfra til Jerta ved riksrøys 274. Da området for det foreslåtte nasjonalparkområdet er så stort i utstrekning, ble det tidlig klart at befaringsområdet måtte avgrenses til områder med historisk størst interesser. Med de økonomiske rammebetingelsene fant en det mest hensiktsmessig å befare Sørdalen og Isdalen. Dette fordi Sørdalen og Isdalen er flittig benyttet både av samer og nordmenn, og har dels fungert som geografisk grensemarkør for bruken av områdene. Disse dalene er relativt lett tilgjengelig i forhold til områdene rundt, noe som innebærer at de sannsynligvis også i tidligere tider har vært mer benyttet enn resten av området. 1.2 Områdebeskrivelse Sørdalen strekker seg i nord-sørgående retning. Dalens sørlige del ligger inn mot riksgrensen til Sverige. I nord begynner dalen rett sør for Furumoen, hvor elvene Sørdalselven og Barduelven møtes. Fra Furumoen strekker gårdsbebyggelsen seg sørover i dalen, ikke innafor det aktuelle planområdet. Sørdalen er smal med høye fjellsider. Lenger sør blir dalen smalere, og går over i en canyon, her ender gårdsbebyggelsen. Fra fjellene renner flere bekker ned til Sørdalselven. Hele Sørdalen er bevokst med bjørkeskog, i skogbunnen finner vi lyng, gress og mose, enkelte steder er vegetasjonen svært frodig, med mange gressvekster og bregner. Over tregrensen er vegetasjonen preget av lyng, gress og mose. Inn mot riksgrensa og på svensk side vider terrenget seg helt ut rundt den store innsjøen, Torneträsk. Overgangen mellom Sørdalen og Torneträsk strekker seg over noen hundre meter der villreinen, og senere 3

4 tamreinen, har hatt sitt trekk mellom de forskjellige årstidsbeitene. Høye, steile fjellmasiver, med isbreer, preger landskapet rundt både Sørdalen og Isdalen. I øst, rett opp fra Sørdalen, ligger den høyeste toppen, Kjeleelvtinden som er 1569 moh., sør for denne fortsetter Ruovdoaivit-massivet. Vest for Sørdalen ligger fjellmassivet Spii kaloabmi, med Riep pecåk ka på 1459 moh. I Bardu bygdebok, bind I, står det blant annet om området: Her mellom botner og trange renner går det urgamle stier og rekster som lapper og reinsdyr har tråkket opp. De gode reinbeitene setter om sommeren et livlig preg på hele området. Her ligger også en del setrer som har vært brukt av bøndene i Sørdalen. Flere fjelloverganger og veier har her knyttet Sørdalen og Salangsdalen sammen. De øverste gårdene i Salangsdalen (Bonesgrenda) hadde veier gjennom Budalen, over Geitryggen, gjennom Calkosskaret og Tverrelvdal til Sørgård i Sørdalen. (Eggen 1950; 51) Isdalen er en mindre sidedal som kommer inn til Sørdalen fra vest. Dalen har ikke de samme trange juvene som Sørdalen, men stiger jevnt opp over skoggrensa som ligger opp til ca 500 moh. Den sørligste delen av denne dalen inngår i forslaget for nasjonalpark. Dette inkluderer øvre deler av det skogkledde partiet. Vest for Isdalen ligger flere høye tinder på omkring 1400 moh. Den høyeste toppen her er Snøhetta på 1506 moh. Sørøst for Isdalen ligger fjellmassivet Spii kaloabmi. Figur 1. Bildet viser øvre del av Sørdalen, og hvordan canyonen sperrer for ferdsel. Foto Kristin Os 4

5 1.3 Feltarbeid Det ble utført befaringer i perioden 4 9 september Feltleder og feltrapportansvarlig var Kristin Os, feltassistent var Dag Magnus Andreassen. NIKU hadde i sitt tilbud et forslag til hvilke områder som burde prioriteres undersøkt innafor de gitte økonomiske rammene. De gitte rammene for registreringsarbeidet var marginale og dekket ikke behovet for en helhetlig kartlegging av kulturminner og kulturhistorie i området. Dette ble også sagt i vårt tilbud. NIKU foreslo at følgende områder ble prioritert for nærmere undersøkelser: 1. Områdene inn mot grensa sør for Isdalen samt de berørte delene av dalen bør undersøkes nærmere med tanke på flere spor både fra steinalder og senere samiskjakt/fangstaktiviteter og reindrift. Ut fra de topografiske forholdene i området må en anta at dette har vært et sentralt sted for både ferdsel, jakt og reindrift til alle tider, og potensialet for at det finnes flere kulturminner er stort. 2. Den delen av Isdalen som er med i planområdet bør undersøkes da denne i likhet med Sørdalen også kan ha vært mye benytta i forbindelse med ferdsel mellom kyst og innland. Også her kan en påtreffe spor etter både fangstbefolkning og reindriftssamer. Av ulike årsaker ble likevel ikke Isdalen befart. Isdalen ble, på bakgrunn av den forhåndsinformasjon registrantene innhentet, nedprioritert i forhold til informasjon om Sørdalen. Værforholdene under befaringen sammen med til tider vanskelige terrengforhold og begrenset med tid gjorde en ytterligere nedprioritering nødvendig. I den grad vi har fått kunnskap om kulturminner/kulturhistorie om Isdalen gjennom intervjuer og litteraturstudier er dette tatt med i rapporten. 5

6 2. KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 2.1 Samisk bruk av området og samiske kulturminner Områdene rundt Sørdalen er et mektig landskapsbilde. Med høye majestetiske fjell og dype frodige daler. Området kalles ofte av samene for Talma, navnet er utledet av det gamle navnet på Sørdalen. I følge Prestbakmo er det gamle samisk/finske navnet på Sørdalen, Talma-autje. I dag finnes navnet igjen i navnet på samebyen som har brukt området de siste århundrer. (Prestbakmo 2002; 10) Områdene rundt Sørdalen og Isdalen har i århundrer tilbake vært benyttet av samer som drev med reindrift. Driftsformen var vinterbeite i Sverige og sommerbeite i Norge. Det er spesielt de svenske samebyene Talma og Saarivuoma i Jukkasjärvi (i dag tilhørende Kiruna stad) som har brukt Barduområdet som sommerbeite gjennom tidene. Talma og Saarivuoma utgjorde i eldre tid den gamle Tingevara sameby. Norske samer har også brukt området, men i langt mindre antall. (Bjernes/Olsaker 1980; 4) De norske samene som brukte Barduområdet, hørte til det som den gang kaltes Salangen herred. (Renbeteskommissionens af 1913; 289) I 1873 ble det av agronom Haukeland og to finner opptatt skjønn over hvor mange rein som kunne være på sommerbeite innenfor Troms fylke. Reinbeitene ble samtidig bonitert og beskrevet. «Omkring Sørdalen er der større beitefelter mellom Sørdalen, Kobberyggen, Salangsdalen og Borravarre med Calkkovagge.» (Eggen 1950; 32) Ut fra dette synes det som om de største beiteområdene ligger vest for Sørdalen. De hadde vanligvis faste ruter som de fulgte, men ulike faktorer kunne gjøre det nødvendig at de tok alternative veier mellom beitene. På våren under flyttingene var reinen veldig sårbar for problemer, spesielt kunne vintrene medføre at reinen var avkreftet og var avhengig av tilgang til fòr underveis til sommerbeite. Dessuten var flyttingene ofte i perioden da kalvingen foregikk, slik at i flokkene var det både drektige simler og simler med nyfødt kalv. Reinen er i denne tilstanden svært sårbar for vær- og føreforhold. Sørdalen har fungert som et naturlig grenseskille mellom reinbeiteområder, canyon er svært vanskelig å krysse både for mennesker og dyr. Prestbakmo skriver at dalføret stenger nesten helt for trekk av rein mellom øst og vest over ei strekning på vel 25 kilometer. Bare i Avzevuoddo, ved vasskillet under bakkekammen ved Lappjordhytta, er det lett å passere dalføret. (Prestbakmo 2002; 14) I Renbeteskommissionens af 1913 handlingar I:1, står det blant annet om distriktets begrensninger: om et gjerde bygges mellom Pålno og Sørdalskløften, skulle to distrikter bli vel skilt fra hverandre. (s 267) 6

7 Kart fra 1978 fra lappefogden, viser Sørdalen som grenseskille mellom de forskjellig reinbeitedistrikt. Grensen for svenske reinbeiteland går langs Sørdalen og Østerdalen slik at Altevann og Leinavann fungerer som grense her. Sørdalen har vært et skille mellom norsk og svensk reindrift siden Dette kan vi i dag se av et to meter høyt nettinggjerde sør i Sørdalen, den gamle sentrale trekk- og flyttelei er nå sperret av dette gjerdet. (Prestbakmo 2002; 24) Kartet fra 1978 viser også trekkveien i sør for Sørdalen. På vei til sommerbeite ble reinen som regel ledetl langs nordsiden av Torneträsk, så delte flyttveiene seg etter hvilket distrikt de tilhørte. Dette er bekreftet av informanter og av skriftlige kilder. Flyttveien som går etter nordsiden av Torneträsk, deler seg ved riksgrensen, antakelig i nærheten av riksrøysene 272 og 273 i to grener hvor den ene går til Ofoten. Fra riksgrensen går en flyttvei etter nordsiden av Sørdalselven frem til Sørgård, derfra over Sørdalselven og videre over skaret til Bones. En annen flyttvei går fra riksgrensen over fjellet på sørsiden av Sørdalselven og gjennom Budal ned til Bones, der den slutter seg til flyttveien som går etter Salangsdalen. Fra Sørdalen går en flyttvei vestover gjennom skaret ved Lund «tvertaf Melhus i Sørdalen». (Wicklund & Qvigstad 1909; 203) Oversiktskart over reindriftens bruk av områder fra begynnelsen av 1900-tallet viser at Sørdalen ikke var av de mest sentrale områder i reindriften. Bortsett fra sørenden av Sørdalen hvor det går en trekkvei mellom canyon og Torneträsk. Trekkveiene går på nord og østsiden av Torneträsk og vestover mot Isdalen, Bonnes og områdene rundt. De gamle trekkveiene som passerte Avzevuoddu og Pålnoviken gikk opp mot Vadvejåkka, forbi Vuoidasjavri og ned Budalen mot Bones, eller gjennom Stordalen og videre vestover. (Prestbakmo 2002; 23) Ut fra kartet skal det ha vært en vaktplass omtrent der hvor Lappjordhytta ligger i dag. Det er mulig at en av de registrerte gammetuftene (R3) kan ha vært tilknyttet denne vaktplassen. Figur 2. Gammetufta R3 skiller seg markert ut i terrenget med langt mer frodig vegetasjon enn området rundt. Foto. Kristin Os 7

8 I Renbeteskommissionens af 1913 handlingar I:1, står det at reingjeterene hadde satt opp en torvgamme på Lappjordet. Lappjordet skal ligge 2 km øst for Sørdalskløftens sørlige ende, ved bjørkeskoggrensen. Fra dette vaktstedet kan man hindre reinene fra å komme inn i feil distrikt (og siden ned i Sørdalen fra vestre side) og fra å gå over Staggonjunes ned i Sørdalen. (s 279) Fra gammetuften er det godt utsyn over inngangen til Sørdalen, lia opp mot fjellpartiet rundt Njunjis, Torneträsk (Abisko synes godt herfra), Pålnoviken, lia der gammetuftene ligger og veien opp mot fjellet herfra. Herfra var det mulig å ha god kontroll over bevegelsene til reinen i området. Et utdrag fra Renbeteskommissionens af 1913 viser hvordan bevoktningen i Sørdalen kunne foregå: Inni mellom går reingjeterene fra Lappjordet til Kjelelven og holder vakt også der. Ved uvær holdes vakt ved Ædnamnjoaskejokka (første bielven fra øst ovenfor Sørmoen). En lapp, som i flere somrer har vært reingjeter på Lappjordet, uttalte, at det var ganske lett å vakte mot Sørdalen. Men kommer det rein ned i øvre del av dalen, er det ingen annen råd enn å straks jage den opp på fjellet igjen for å unngå at den gjør skade. I dalen er skogen så tett, at bevoktning der er umulig. Det er nesten bare ved Staggonjunes, Kjelelven og på den nordlige siden av Ædnamnjoaskejokka, som rein kan komme ned i Sørdalen fra østre siden, andre steder er dalveggen for bratt. (Renbeteskommissionens af 1913 handlingar I:1; 279) Det skal ha vært flere reingjerder rundt Pålnoviken i gammel tid. Disse ble benyttet til merking av kalver og melking av reiner. Det er uklart hvor mye som er igjen av gjerdene, og informanten visste ikke hvor gamle gjerdene kunne være, han antydet tilbake til sin bestefars tid. Det skal ha stått et større reingjerde i Pålnoviken som også går langt tilbake i tid. I følge informant skal ikke gjerdet ha blitt vedlikeholdt, fordi det omkring 1900-tallet forelå et forbud mot å felle trær på norsk side. Dette medførte problemer med å skille reinflokker. Det fantes et reingjerde nedenfor Staggonjunni før 1900-tallet, dette forfalt også på grunn av det ovennevnte forbudet mot å felle trær. Dette reingjerdet var bygd for å hindre reinen i å ta seg fram til slåttengene i øverste del av Sørdalen. Dessuten hindret det reinen i å gå over Kjelelva (Giebmejohka), som kunne være farlig i flomtiden. Det skjedde flere ganger at reinen ble tatt av strømmen og ført utenfor stupet og ned i canyonen. Sør om elven Rubben renner fra øst, fra Rissovarre, en elv, kalt Giebneelven (Kiebnejoki), ned i Sørdalselven på et punkt som ligger ungefær like langt fra Pålnorøset og gården Sørgård. I denne elven omkom mange rein årlig, spesielt på våren i flomtiden. Forholdene er slik at reinen lett fristes til å forsøke å svømme over elven, som når elven når den er stor, medfører døden. Stedet ligger antakelig 1 kilometer ovenfor skoggrensen, men det er svært bratt der. (Renbeteskommissionen av 1907; 282) 8

9 Det ble etterhvert bygd et nytt reingjerde her. Det ble også bygd en gamme hvor reingjeterne kunne ligge på sommeren og vokte over reinen. Denne gammen kan vi dag se rester av (R2), skjelettet av reisverket står fortsatt, og på en av stolpene er det risset inn byggeåret for gammen, I de senere år er det gjort forsøk på organisere en plan for bevaring av gammen mellom befolkningen i Sørdalen og samene som var tilknyttet denne gammen. Dessverre har ikke denne planen ført frem. Det har også vært melkeplasser og kalvingsplasser i området, men disse lå på snøflekkene i fjellet, en vil derfor ikke finne spor etter disse. Figur 3. Reisverket til gammen fra 1928 (R2) står fortsatt. Foto. Kristin Os. Bosetning basert på reindrift i området rundt Sørdalen opphørte i tiden I Pålnoviken, hvor Sørdalen og Torneträsk møtes, finnes spor etter bosetning. I lia nordvest for vika ligger de eldste boplassene øverst, de yngste ligger ved vannkanten i Pålnoviken. Pålnoviken ble for det meste benyttet som sommerboplass for familien Nutti. I Renbeteskommissionens af 1913 handlingar I:1 står det at lappene kaller vanligvis dette distriktet «Pålno-distriktet» etter Pålno, hvor en del av lappene har sin sommerboplass. (s 325) Jeg har ikke klart å finne ut om Pålno er et egennavn eller har en annen betydning. Familien Nutti flyttet herfra under andre verdenskrig, fordi tyskerene satte opp vaktposter langs riksgrensen. Det ble også satt opp en militærbase i Pålnoviken, på svensk side. For familien Nutti i Pålnoviken ble dette svært sjenerende. De flyttet sommerboplassen til Djupviken, som lå lenger sørøst langs Torneträsk. Lars Nutti og hans familie sluttet med reindrift på 1960-tallet. Han fortalte at de brukte Sørdalen lite, fordi det var upraktisk å komme inn til reinbeitene herfra. For det meste benyttet de områdene øst for Sørdalen og inn i Norge, disse områdene var lettere tilgjengelig. I følge informant skal Jonas Ponga, Kiruna, være den siste som hadde rein i området øst for Sørdalen. 9

10 Nær den gamle stien, (vardet på begynnelsen av 1900-tallet), et lite stykke sør for Kjelelva, fant vi et rektangulært ildsted (arran), (R1). Ildstedet lå i le mellom to mindre rygger i terrenget. Arkeolog Ingrid Sommerseth har i sine undersøkelser funnet en re rekke tilsvarende arran i Devvdesvuopmi. Hun mener disse ildstedene kan knyttes til villreinfangsten fra perioden før tallet. Det finnes mange av denne typen ildsted på Varangerhalvøya, Indre Finnmark og i svenske fjellområder (härdar med härdarmar). Sommerseth viser til at Ørnulf Vorren mener disse ildstedene kan knyttes til sesongboplasser i forbindelse med villreinfangsten, mens Inga Marie Mulk ser disse i sammenheng med tamreindriftens tidlige fase. (Pers med. Ingrid Sommerseth og foredrag av Ingrid Sommerseth) Figur 4. R1, nyregistrering av arran (ildsted), teltboplass. Foto. Kristin Os I den sørlige delen av Sørdalen finnes et stort anlegg med fangstgroper (over 200). Bortsett fra noen enkeltliggende groper, ligger gropene stort sett i systemer. Systemene er satt opp slik at jegerene har gravd gropene i de naturlige trekkleiene for reinen. Dette er det eneste området hvor det er mulig for reinen å krysse Sørdalen, før man kommer til gårdsbebyggelsen i nord. Fangstgropene følger i hovedsak det eksisterende reingjerdet (omtalt tidligere). Slike fangstgroper er vanligvis sett i sammenheng med villreinfangst, som man antar var før 1500-/1600-tallet. Sammen med ildstedet viser fangstanleggene at det har vært aktivitet i området langt tilbake i tid. Dessuten viser det til en økonomisk ressurs som har vært betydelig, fordi det har vært lagt mye arbeid ned i fangstsystemene, både i å opprette systemene og å vedlikeholde disse. Alderen på slike fangstanlegg er imidlertid vanskelig å fastslå, men nyere forskning har vist at 10

11 fangstmetoden har vært i bruk helt siden steinalderen og fram til utryddelsen av villreinen i middelalderen. Det er foretatt dateringer av fangstanlegg på Finnmarksvidda og i Nord-Finland, hvor hovedtyngden av dateringen viste at anleggene var bygd ca 2000 f.kr (Furset 1994). Figur 5. Øverst i Sørdalen med utsikt mot sør hvor fangstanlegget ligger. I bakgrunnen ser en Torneträsk. Foto. Kristin Os Det skal ligge flere offerplasser i området, men det er vanskelig å få opplysninger om nøyaktig lokalisering. En av informantene opplyste at de fleste offerplasser han kjente til, ligger på svensk side, nord, nordøst og øst for Torneträsk. I Sørdalen, i Pålnovare, finnes en gammel offerplass. Denne skal ligge i dalens vestre side under Njunes. Tidligere skal det ha stått en stein her, som har hatt form av et menneske. Her ofret de horn, rein, mynter, nåler etc. Det skal finnes en tilsvarende offerplass på dalens østre side. (Wiklund 1910; 52) Ingen av informantene kjente til noen samiske kulturminner i Isdalen. De kan ikke huske å ha sett ildsteder, gammetufter eller reingjerder her. Både litteraturen og informantene gir uttrykk for at Isdalen ikke ble brukt i noen større grad av samene, bortsett fra som en av de alternative trekkveier. De som bruker området i dag, familien Eira, har ingen historikk i området og har heller ikke lagt merke til noen kulturminner. De går dessuten sjelden ned i Isdalen. 11

12 2.2 Den norske turistforening Nord i Sørdalen der bilveien slutter ved siste gård, fortsetter en traktorvei innover Sørdalen et godt stykke, der terrenget blir brattere og trangere fortsetter en sti, merket av turistforeningen, og går gjennom dalen til Lappjordhytta. Nedenfor stien kan vi se store varder langs hele dalen, dette er en eldre sti, som ble vardet på 1900-tallet. Det var den gang stor trafikk over fjellet i forbindelse med byggingen av Ofotbanen. Det var mange på norsk side som hadde arbeid på banen, og denne stien gjennom Sørdalen var veien til og fra arbeidsplassen. Vardene er en severdighet i seg selv, de er så store at de skal kunne synes i all slags vær. De er bygd i stein og er velholdte. Fra Lappjordhytta går det merkede stier mot Altevann og Gaskashytta, og over grensen til Tornehamn. 2.3 Sørdalinger og kulturminner Både Sørdalen og Isdalen har setre i tilknytning til gårdene i Sørdalen. I den nordlige del av Sørdalen ligger noen Sætre, disse ble brukt av de øvre Sørdalsgårdene. Setra til Sørmo ligger 5 km opp i Sørdalen fra Sørmo, denne kalles Sørgårdsetra. Setra ligger innenfor Tverrelva. Under andre verdenskrig ( ) flyttet tyskerene bygningene på Sørgårdsetra 2 km mot Sørmo. Bygningene ble flyttet tilbake etter krigen, og står nå der de opprinnelig ble oppført. I Isdalen, nærmere bestemt Tverrelvdalen, har gårdene Sørmo og Fagerhaug setre. De ligger på hver sin side av elven, kalt Sørgård og Strømseng. I Renbeteskommissionens af 1913 handlingar I:1 står det om setrene i Sørdalen og Isdalen at de ligger vanligvis i grupper på to til tre i sidedalene til Bardudalen og Sørdalen. I Sørdalen er de for nærværende i bruk i Melhusskaret og i Tverrelvdalen (Isdalen). På disse setrene brukes i stor utstrekning beitemarkene, som ikke utnyttes av kyr annet enn under tiden de bor på setrene. (s 414) Setrene ligger imidlertid utenfor grensa til verneområdet. Stiene gjennom både Sørdalen og Isdalen har vært viktige for kontakt med andre områder. Den tidligere omtalte stien gjennom Sørdalen, har også vært viktig for bøndene som dro over til Sverige for å selge kjøtt. Dessuten var denne ruten sentral under andre verdenskrig ( ) for mennesker på flukt fra de tyske okkupantene. (Prestbakmo 2002; 24) Gjennom Isdalen gikk den såkalte frierruta til Bones. Bygdeboken antyder at unge menn fra begge dalførene har vært på frierføtter over fjellet, særlig da setrene var i bruk. (Eggen 1950; 51) Kontakten mellom de forskjellige områdene hadde sannsynligvis ikke bare et økonomisk aspekt, men også et sosialt. Rett over Lappjordhytta sør i Sørdalen ligger restene etter to gammer, den ene gammen kalles for «Frydenlundgammen» av sørdalingene, fordi «det var slik en fryd å komme hit». Denne gammen ble bygd av sørdalingene. I sin bok skriver Prestbakmo at gammen var en jaktgamme. (Prestbakmo 2002; 10) Jakt og fiske har alltid vært et godt supplement til husholdningen. Området rundt gammen har et rikt dyreliv, med både elg, bjørn, rev og mindre dyrearter. 12

13 Figur 6. Tufta etter Frydenlundgammen er fortsatt godt synlig i terrenget. Foto. Kristin Os I fjellene rundt Sørdalen er det gjort flere forsøk på bergverksdrift. Nær Strømseng skal det ligge et gammelt skiferbrudd. Steinen som ble tatt ut herfra ble fraktet på taubane ned til Sørdalen. (Eggen 1950; 51). Det er uklart når denne driften opphørte, men det ble antydet rundt Nord i Sørdalen ligger en gammel kobbergruve på Rubben, et fjell ved Rubbsnytten. Informanten fortalte at denne var i drift i begynnelsen av 1900-tallet. Dette var en liten gruve, eller også begynnelsen til en gruve som ble oppgitt. 2.4 Samer og nordmenn Jan Sørmo fra Sørmo gård i Sørdalen, fortalte at svensksamene i gamle dager, hadde geiter på gårdene i Sørdalen over vinterene. Geitene ble hentet på vei til sommerbeite på våren og på høsten førte de dem tilbake til bygda før flyttingen til vinterbeite startet. Han fortalte videre at sørdalingene brukte Torneträsk som fiskevann i gamle dager. Det kan ha vært enkelte konfliktsituasjoner med reineierne, i forbindelse med reinens kontakt med gården, men Jan Sørmo mente at sørdalingene må ha hatt et godt forhold til svensksamene. 13

14 Samene fikk etterhvert begrenset med mulighet for å flytte reinen over til den norske siden, fordi det oppsto en del forbud mot å benytte enkelte tradisjonelle flyttveier. En annen årsak er at reineierne tidligere hadde vært nødt til å betale for den skade reinen gjorde på gårdens grunn, dette kunne enkelte år bli ganske kostbart. Det ble også etterhvert forbudt å holde geiter og kyr på norsk side. Dermed ble reineierne tvunget til å benytte nye flytteveier, som ofte var vanskelig fremkommelige som bratte fjellstigninger og tett skog. Eller å oppgi sommerbeite i Norge. I nyere tid oppsto det en ny konfliktsituasjon for samene. På 1960-tallet flyttet familien Eira fra Kautokeino til Fossbakken og flyttet reindriften sin til området. Dermed oppsto det uenigheter mellom svensksamene og Eira familien. Uenighetene oppsto spesielt mellom Eira og Allas som benyttet seg av de samme beiteområder. 14

15 3. REGISTRERINGER Kart: Topografisk hovedkartserie - M711; 1432 II Bones 1532 III Salvasskardet. R1 «åttetalls»-ildsted 2 m VNV-ØSØ x 60 cm. Avlang kvadratisk ildsted, delt på midten med en lang smal stein. Stakk kniv i sentrum av hver av kvadratene, uten å finne spor etter kull. Steinen rundt stikker opp til 10 cm over bakken. Ligger på en gressflate ved en bekk, i le for en liten haug. R2 Gammetuft fra 1928 Skjelettet av reisverket står fortsatt. Det ser ut til å ha vært brukt lite torv, fordi det ligger lite torv rundt reisverket. Det ligger ikke arranstein inni, sannsynligvis er den lagt utenfor i løpet av tiden. Allas fortalte at denne gammen ble benyttet som vaktgamme, for å hindre rein i å gå ned i Sørdalen. Til bruk om våren. Gammen ligger på en terrasse, på en liten kolle. Det er utsyn over dalen begge veier og opp mot fjellet. Bevokst med gress og lyng, litt sevje og bjørk. Gammen hadde funksjon som vaktpost; både for å stoppe reinen i å gå ned i Sørdalen og i et stryk rett nedenfor som var farlig for reinen å passere i flomtiden. To gammetufter over Lappjordhytta R3 og R4 Tuftene ligger i en avstand på ca 20 m fra hverandre. De er plassert på en terrasse i tregrensen over Lappjordhytta, mellom m over hyttene. Gammetuftene er adskilt av en bekk, en kilde som ikke fryser på vinteren, nedenfor tuftene. Terrenget er lett kupert, med bjørkeskog, lyng, mose, gress, litt einer, litt selje. Vegetasjonen er relativt frodig. R3 ligger på kanten av en liten kolle, rett til venstre for stien over til Dividalen, idet man kommer over bakkekammen. Her ligger bekken til høyre for stien og R4 synes på tørr bakke ca 30 m til høyre for stien og bakken. R3 Gammetuft Sirkulær tuft, ca 7 m i diameter. En stor stein ca 45 cm i diameter synlig i NØ, ellers ingen synlig stein. Vollen er overgrodd med mose, gress og små bjørk. Kraftig vekst inni tuften med bjørk, einer, selje, gress og mose. Ingen av informantene hadde noen kunnskap om når denne gammen har vært i bruk. Tror dette kan ha vært en vaktgamme. Tre arransteiner stikker opp, men de er vanskelig å se fordi de er overgrodd med mose. Utgangen ser ut til å ha vært i Ø eller NØ. Det renner en vinteråpen vannkilde ca 15 m Ø-SØ for gammen. Vollen er ca 1m bred og opp til 30 cm høy. Vollen er klart markert. Indre diameter på gammen er ca 5 m. R4 Gammetuft Sirkulær tuft, ingen synlige stein i vollen. Rester av konstruksjonen ligger rundt fortsatt. Smidd spiker er benyttet. Prestbakmo fortalte at denne gammen kalles for 15

16 Frydenlundgammen, denne gammen er oppført av folk i Sørdalen. Vollen er ca 70 cm i bredden og opp til 30 cm høy. 6 m i diameter utvendige mål. Innvendige mål er 4 m NV- SØ x 3 m NØ-SV. En arranstein er synlig. Åpningen er trolig i SØ. Vinteråpen vannkilde S-SV for gammen, ca 4-5 m. R5 Offerplass (antatt) Ingen fysiske spor. Prestbakmo fortalte at en direktør ved jernbaneverket hadde tatt offersteinen, fordi han samlet på slike. Den skal ha stått på en kolle i dalen, ved begynnelsen av canyon (rett sør for inngangen til canyon). Fangstanlegg ligger ca 80 m SØ for kollen. GPS posisjon ble tatt fra det høyeste punktet. I sin bok skriver Prestbakmo at det ble ofret til fangstguden, Leaibolmaj og åndene i naturen som skulle trekke villreinen til stedet. Når fangsten var over, ble det ofret for å takke naturen. På kollen ligger flere offersteiner der det har vært ofret reinhorn, mynter og ulike verdigjenstander. Det skal og ha vært funnet et lite enegget sverd her. (Prestbakmo 2002: 22) Fangstanlegg Vi undersøkte hele dalbunnen og begge sider innenfor norsk grense for fangstanlegg. Vi fant det største anlegget som ligger nederst i Tornevasslia. Dette anlegget går omtrent fra Grensevatnan og nordover til inngangen av canyon, på den østlige siden av dalen. Det skal ligge fangstanlegg også på vestsiden, vi undersøkte så godt det lot seg gjøre innenfor riksgrensen på norsk side. Vi fant ingen spor etter fangstanlegg. I telefonsamtale med Prestbakmo etter befaringen kunne han fortelle at disse anleggene ligger på svensk side av grensen. Vi målte inn enkelte av punktene på fangstanlegget, her brukte vi Mankers nummereringssystem (1960:156,157). Vi er usikre på om vi fant fangstgropene kalt A4-6. Vi fant flere groper i området hvor disse skulle ligge, men ingen av dem var klare fangstgroper. Vi valgte derfor å ikke måle inne disse. Jeg viser til Manker for en inngående beskrivelse av anlegget: «En tät och delvis dubbel gropkedja sträckande sig från Pålnovuoddo (Ruonko) uppför Pålnovuoddojokkas östra sida till och utmed den lilla källsjøn Pålnovuoddojauratj. Kedjan följer i början en terrass i dalsluttningen för at sedan i den mån dalen öppnar sig till en flackare slätt få et något slingrande lopp alltefter morängrundens lämplighet för grävning. Här och där utgå små sidogrenar ned mot jokken och, längre upp, mot sjön.» (Manker 1960: 60). Utover dette skriver han at det er 135 groper i dette systemet og den totale lengden av anleggsrekken er ca 1260m. Avstanden mellom gropene er 1-50 m. Gropenes lengde er fra cm, bredde fra cm, dybde fra cm. (1960: 60,61) 16

17 4. BEHOV FOR UTFYLLENDE UNDERSØKELSER NIKU gav i sitt tilbud en oversikt over hvilke områder en mente det var potensial for å finne hittil ukjente kulturminner. Med bakgrunn i de økonomiske rammebetingelsen lot det seg ikke gjøre å befare de foreslåtte områdene, og en prioritering ble gjort jf. kap Nedenfor følger sitat fra vårt tilbud med begrunnelse for prioritering av områder. Følgende områder skulle prioriteres: Områdene inn mot grensa sør for Isdalen samt de berørte delene av dalen bør undersøkes nærmere med tanke på flere spor både fra steinalder og senere samisk- jakt/fangstaktiviteter og reindrift. Ut fra de topografiske forholdene i området må en anta at dette har vært et sentralt sted for både ferdsel, jakt og reindrift til alle tider, og potensialet for at det finnes flere kulturminner er stort. Den delen av Isdalen som er med i planområdet bør undersøkes da denne denne i likhet med Sørdalen også kan ha vært mye benytta i forbindelse med ferdsel mellom kyst og innland. Også her kan en påtreffe spor etter både fangstbefolkning og reindriftssamer. De tre nedenfor nevnte områdene var ønskelig å undersøke, men ut fra de økonomiske rammene som forelå ble disse ikke prioritert: Bonnesskardet og Geitryggskardet bør undersøkes med tanke på fangstinnretninger og sommerboplasser. Det er mye høye og bratte fjell i området og slike skard har derfor stort potensiale for funn da viltet ofte trekker gjennom slike og også har blitt benytta som trekklei av reindriftsamer. I SV del av planområdet er det ønskelig å undersøke områdene omkring Goržejávri og vannet like mot ØSØ på 1080 moh. I tillegg til to større vann finnes det isbreer i nærheten hvor rein kan søke til for å komme unna innsekter sommerstid. I slike områder er det derfor også sannsynlig å finne oppholdssteder både i forbindelse med jakt/fangstaktiviteter og etter tamreindrifta. I SØ delen av planområdet bør en undersøke grenseområdet ved Skaddjabavtažat. Her ligger to vann med en større relativt slett område mellom seg. De tre sistnevnte punktene er det fortsatt ønskelig å få undersøkt, sett ut fra et behov om å få en helhetlig oversikt over bruken av området i tidligere tider. Imidlertid er ikke dette et tiltak som vil medføre skade på eventuelle kulturminner og kulturmiljø. Dette forholdet må imidlertid avklares med kulturminneforvaltninga som er rette myndighet. Da det i første rekke er samiske kulturminner en vil påtreffe i dette området er det særlig viktig å avklare disse spørsmålene med Sametinget. 17

18 5. SAMMENDRAG NIKU har på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen foretatt kulturhistoriske registreringer i utvalgte områder i området Sørdalen Isdalen, Bardu kommune. Bakgrunnene for prosjektet er planer om opprettelse av nasjonalpark i området. NIKU leverte i mai 2002 en rapport med oversikt over kjent kunnskap om kulturminner i området. På bakgrunn av denne rapporten ble det valgt ut områder som burde undersøkes nærmere med tanke på kulturminner. Grunnet knappe økonomiske rammer ble kun to av fem prioriterte valgt ut for videre undersøkelser, Sørdalen og Isdalen. I tillegg er det foretatt litteraturstudier og intervjuer. De registrerte kulturminnene samt informasjon fra litteraturstudier og intervjuer viser til en utstrakt samisk bruk og bosetting i området i eldre tid. Det dreier seg om boplasser, fangstinnretninger, melkeplasser, gjerder, offersteder og andre innretninger særlig knytta til villreinjakt og tamreindrift. En kan ut fra tilgjengelig dokumentasjon gå ut fra at de områdene som nå er undersøkt representerte et kjerneområdet for de som har brukt området. Det vil derfor være fordelaktig å få befart en større del av planområdet. Dette ville kunne bidra til en mer helhetlig og variert dokumentasjon av historien i området. Imidlertid vil ikke ei fredning av området bidra til at kulturminner vil bli skadet eller gå tapt. Dette forhold må imidlertid avklares med kulturminneforvaltninga. 18

19 6. REFERANSER Litteratur Bjernes, Geir og Olsaker, 1980; Karl-Magnor «Rett til- og bruk av utmarksområdene i Bardu, med særlig vekt på de samiske rettigheter»: sammendrag av hovedoppgave ved Norges landsbrukshøgskole, Studieretning jordskifte Kautokeino Eggen, Eystein 1950; Furseth Ole Jakob 1994 Manker, Ernst 1960 Bardu Bygdebok, bind I. Utgitt av bygdeboknemda, Bardu Fangstgroper og ildsteder i Kautokeino kommune. Rapport fra forskningsgraving 24 juli-3 september. Stensilserie B nr 37, Universitetet i Tromsø Fångstgropar och stalotomter. Kulturlämningar från lapsk forntid. Nordiska Museet: Acta Lapponica. XV. Uppsala Prestbakmo, Hans 2002 Natur, tanker og mennesker i grenseland. Finnsnes Renbeteskommissionen af år Protokoll öfver de af kommissionen år 1908 i Tromsö Amt hållna förhör jämte register och det till grund för förhören liggande frågeformulär. Renbeteskommissionens. I:1. handlingar af 1913 Kommissionens uppgift och sammansätning. Kommissionens verksamhet. Kommissionens verksamhet. Kommissionens utlåtande. Almänna delen. Sommerseth Ingrid 2001 Den samiske kulturhistoria i Mauken Blåtind. Samediggi/Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen Sommerseth, Ingrid, 2002 Personlig meddelelse og foredrag. Wiklund, K.B. 1910; De lapska och finska ortnamnen vid Kiruna och Torneträsk. Uppsala Wiklund & Qvigstad, 1929 Grenseeksaminasjonsprotokoller , binde II, 1929 av P Schnitsler 19

20 Intervjuer Hans Prestbakmo, forfatter. Jan Sørmo, gårdbruker på Sørmo gård i Sørdalen. Nils Aslak Eira, reineier på Fossbakken Lars Jon Allas, reineier, Kiruna Lars Nutti, tidligere reineier, Abisko 20

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

Sørdalen-Isdalen nasjonalpark Konsekvensutredning Arealplan 01/2006 Sørdalen-Isdalen nasjonalpark Alma Thuestad Forsidebilde: Nordlige del av Gavvajav ri i Stordalen/Havgavuopmi. Foto: Stine Barlindhaug. ii Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området

Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Dette skrivet er et vedlegg til «Melding om mulige rettigheter» som jeg leverte Finnmarkskommisjonen tidligere i år. Ved hjelp av intervjuer og befaring

Detaljer

Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014

Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014 Kulturarvenheten Fylkesmanneni Oppland Postboks987 2626LILLEHAMMER Vårref.: 201302481-20 Lillehammer, 30. september2014 Deresref.: Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Reguleringsplan Bingeplass 11/2607, Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Reguleringsplan Bingeplass Saksnavn Saksnummer 11/2607 Kommune Gårdsnavn Reguleringsplan Bingeplass

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune

Detaljer

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 Velkommen alle som deltar i årets TI TOPPER i Nore og Uvdal. Dette trim opplegget er organisert av Rødberg Idrettsforening i samarbeid med Nore og Uvdal kommune for å motivere

Detaljer

VEDLEGG 1, REGISTRERINGSSKJEMA R1-R33

VEDLEGG 1, REGISTRERINGSSKJEMA R1-R33 VEDLEGG 1, REGISTRERINGSSKJEMA R1-R33 1 Sametinget REGISTRERINGSSKJEMA R1: SAKSNR./PROSJEKT: Sørfjord vindpark REGISTRERINGSNR.: R1 Km1-6 REGISTRATOR: LVDS og OA DATO: 15.09.08 KOMMUNE: Tysfjord FYLKE:

Detaljer

Fotturer i Jostedalen

Fotturer i Jostedalen Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Fotturer i Detaljerte og komplette beskrivelser for turer til Nigard- og Bergsetbeen og topptur på Myrhorna. Nigardsbreen. Nigardsbreen er kremen av breene i. Den kommer

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten

Detaljer

Slotthø Sunndalsfjella

Slotthø Sunndalsfjella Slotthø Sunndalsfjella Slotthø (1833 moh) er en storslått og krevende topptur i villreinens kalvingsområde. Turen bør gås i starten av juni når veien er åpnet og kalvingen er ferdig. På bildet ser vi nedkjøringen

Detaljer

Notat. Herbjørg Arntsen, Tom-Rune Eliseussen, Kåre Rasmussen Kopi til: Saksbehandler: Herbjørg Arntsen Vår referanse: 13/1314 80 Dato: 24.10.

Notat. Herbjørg Arntsen, Tom-Rune Eliseussen, Kåre Rasmussen Kopi til: Saksbehandler: Herbjørg Arntsen Vår referanse: 13/1314 80 Dato: 24.10. Notat Til: Herbjørg Arntsen, Tom-Rune Eliseussen, Kåre Rasmussen Kopi til: Saksbehandler: Herbjørg Arntsen Vår referanse: 13/1314 80 Dato: 24.10.2013 Emne: Hyttefelt I, II og III - Altevatn - detaljregulering

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet. Vår vurdering

Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet. Vår vurdering Emleimsfjellet Fra Eikenos Fra Høgkubben mot øst. Navn Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet Vår vurdering med toppen Høgkubben (450 moh). Sted Eikenos Fordelen med å starte her

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Revidert kart over flyttlei ved Flostrand i Rana kommune

Revidert kart over flyttlei ved Flostrand i Rana kommune Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 03.06.2015 Deres dato: Arkivkode: 421.4 Revidert

Detaljer

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer.

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Av Håvard Pedersen Andre utgave: 12 september 2013, ajourført 9. des 2013. OBS: alle

Detaljer

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK Skarvan og Roltdalen Norges nasjonalparker natur som får være seg selv I Norges nasjonalparker er det naturens lover som gjelder. Det er naturen selv som bestemmer, og

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

KOMPLEKS 9903235 Sommervann

KOMPLEKS 9903235 Sommervann KOMPLEKS 9903235 Sommervann Fylke: Finnmark Kommune: 2025/Deatnu - Tana Opprinnelig funksjon: Hytte for reinpolitiet Nåværende funksjon: Hytte for reinpolitiet Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013

FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013 1 FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013 2 Beskrivelse av distriktet Fosen Reinbeitedistrikt er delt i to sijter; Nord-Fosen og Sør-Fosen som driver adskilt hele året. Distriktet

Detaljer

1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY.

1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY. 1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY. Rød: Fra Kolvereid kjører man mot Rødseidet og parkerer på høyresiden av vegen ved Blåvatnet. Derfra går du forbi noen hytter og en liten demning. Videre går vegen

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING TINN KOMMUNE SKINNARBU FRØYSTUL-MØSVATN GNR. 130, BNR. 8, 10 OG 15 Ill 1: Oversiktsbilde reguleringsplan område Møsvatn. Foto fra topp

Detaljer

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Trollsteinglede. Halvard Pedersen Sveinung Bertnes Råheim 2014 Versjon 1.2 Side 2 T o p p t r i m m e n 2 0 1 4 Karlskronadjupet 0 1 2 3 4 km Criocerasaksla Konusen Forkastningsfjellet

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

Tinn kommune Brendstaultunet

Tinn kommune Brendstaultunet TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Brendstaultunet GNR. 120, BNR. 1 Figur 1:Myr i planområdet. Tatt mot S. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

Madeira MD4 MD1 MD5 MD3 MD6 MD2. 5 km

Madeira MD4 MD1 MD5 MD3 MD6 MD2. 5 km MD4 Madeira MD2 MD6 MD1 MD5 MD3 5 km MD1 00 Til Santana 00 1600 Fjellformasjoner 10 9 Archada do Teixeira Kafé 1600 ico Ruivo 00 00 00 ico Ruivo fra Achada do Teixeira Følg den steinsatte turveien. Denne

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Skogsøy - Sandvikheia Gnr 18 bnr 34 og 35 Mandal kommune Rapport ved Yvonne Olsen

Detaljer

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Lysløypa til Eide Il Utgangspunktet er Eide sentrum. Kjør opp til Eidehallen, og ta til høgre i krysset rett ovafor Eidehallen. I neste kryss er det skiltet til

Detaljer

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED DETALJREGULERING FOR SVARTMOEGGA GRUSTAK Kommune Rendalen GNR./BNR. 65/2 F.komm. saks nr. 12/5750 3 Registreringstype Større privat tiltak Tiltakshaver

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SELJORD KOMMUNE FOSSHEIM GNR. 121, BNR. 1 Ill 1: Oversiktsbilde, midtre del av området. Mot NNV. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Vuorje-siida som sornmerdistrikt består av to vintersiidagrupper som har følgende siidaandeler:

Vuorje-siida som sornmerdistrikt består av to vintersiidagrupper som har følgende siidaandeler: Bruksrett indmduell og kollektiv rett for sidaandelshateme i Mahte-Per Ande Siida og de personer som i remdnftsmeldingen er registren under disse siidaandelshaverne. Dokumentasjon Dersom det Forengger

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

TELEMARK FYLKESKOMMUNE TELEMARK FYLKESKOMMUNE Mest for saksbehandler: Normalt skal rapporter lages via K-2000, dvs. at saksbehandler oppretter rapportdokumentet for feltleder. Feltlederne har ikke egne passord i K-2000, og må

Detaljer

A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R

A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R Midtre Revøy Gnr 5, Bnr 15 Gnr 6, Bnr 2 og 10 Lyngdal kommune Oversiktsbilde tatt

Detaljer

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 2014/3707 LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE Restene etter gartneriet med sørenden av kollen i bakgrunnen. Mot øst. MORTEN BERTHEUSSEN 2015 1 2 R APPORT

Detaljer

Lakselvbukt og Lakselvdalen

Lakselvbukt og Lakselvdalen Lakselvbukt og Lakselvdalen Trimpostkasser Lakselvbukt og Lakselvdalen. Et eget turorienterings-kart er utgitt av Ullsfjord Sportsklubb og kan kjøpes på Samvirkelaget i Lakselvbukt. http://www.tromso.kommune.no/lyngsfjellan-turbeskrivelser.4545933-121464.html

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER LØYNINGA, HOLUM GNR.99/17 MANDAL KOMMUNE Deler av planområdet

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

Nome kommune Flåbygd, Venheim

Nome kommune Flåbygd, Venheim TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Flåbygd, Venheim GNR. 115, BNR. 5 Utsikt mot Kleivstulknatten RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn:

Detaljer

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 20 turmål i Agdenes er valgt ut som kjentmannsposter. I heftet er det informasjon om postene og hvordan en kommer dit. Det

Detaljer

www.gudbrandsdalsmusea.no Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av

www.gudbrandsdalsmusea.no Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av Villreinfangsten som verdensarv - Kulturminnene knyttet til villreinfangsten inn på UNECOs verdensarvliste.

Detaljer

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Mattislia/Primtjønn GNR. 52, BNR. 12 Fra eksisterende skiferbrudd RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden

Detaljer

Salkobekken. 24 Bratte turer i nord. Skoddevarre

Salkobekken. 24 Bratte turer i nord. Skoddevarre Skoddevarre Salkobekken 30 min Salkobekken klatrefelt ligger i ei markert kløft i fjellet Skoddevarre. Rutene er 8-18 m høye. Følg riksvei 93 fra Bossekop og ta av til Øytun folkehøgskole. Ta til venstre

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Gran Canaria. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget www.turbok.no

Gran Canaria. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget www.turbok.no Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Gran Canaria Innhold: Kjørekart GR1 unta de Maspalomas GR Norskeplassen fra uerto Rico GR3 Norskeplassen fra Motor Grande GR Eivindsplassen GR Roque

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra 5,41 km

Detaljer

Bispen. Trollstigen. Bispen (1462 moh) er den mest tilgjengelige av de tre høye toppene på vestre side av Trollstigen. Her sett fra Isterdalen.

Bispen. Trollstigen. Bispen (1462 moh) er den mest tilgjengelige av de tre høye toppene på vestre side av Trollstigen. Her sett fra Isterdalen. Bispen Bispen (1462 moh) er den mest tilgjengelige av de tre høye toppene på vestre side av. Her sett fra Isterdalen. En flott alpin topp med fantastisk utsikt. I topp-partiet er det luftig og mye ur,

Detaljer

Kulturminnefaglig rapport Kopperutvinning i Riehpovuotna /Repparfjord, Kvalsund kommune

Kulturminnefaglig rapport Kopperutvinning i Riehpovuotna /Repparfjord, Kvalsund kommune Rapport 227/2009 Kulturminnefaglig rapport Kopperutvinning i Riehpovuotna /Repparfjord, Kvalsund kommune Elin Rose Myrvoll Forsidebilde: Utsikt mot vest over Lille Fiskevann, Kvalsund kommune Foto: Elin

Detaljer

Bamble kommune Langbakken/Tangvald

Bamble kommune Langbakken/Tangvald TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Langbakken/Tangvald GNR. 38, BNR. 1 Fig.1: Lokalitet 2 Langbakken, sett mot NV. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Bamble

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Kulturminner i Nordland

Kulturminner i Nordland Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:

Detaljer

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Foto: Kjetil Letto. Måling av istykkelse på Åndervatn. 1. OPPSYN OG SKJØTSEL. Feltarbeidet i Ånderdalen Nasjonalpark er utført av Fjelltjenesten. På oppdrag

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SKIEN KOMMUNE SOLUM PRESTEGÅRD GNR.203, BNR. 1 Bilde 1: Området sett nordover fra midten, med Geiteryggen flyplass så vidt synlig. RAPPORT

Detaljer

Arkeologiske spor etter fonnejakt på villrein

Arkeologiske spor etter fonnejakt på villrein Arkeologiske spor etter fonnejakt på villrein Ingrid Sommerseth Funn av ei 1000 år gammel jaktpil ved Bønntuva i Tromsø vitner om gamle samiske jaktmåter som vi finner i fjellene i Troms og Finnmark. Villreinen

Detaljer

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 Dato: 2011-04-27 Rapport skrevet av: Krister Kristensen, Kilder: Albert Lunde, Lensmannen i Skjåk værstasjon Fonnbu Værstasjon Kvitenova, Statens vegvesen

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Toppturer på Gautefallheia

Toppturer på Gautefallheia Toppturer på Gautefallheia Gautefallheia Turlag har i 2010 merket seks toppturer i området rundt Gautefall heia. Mer informasjon om turene og løypebeskrivelse med kartutsnitt fås ved Gautefall Sentralen,

Detaljer

Arealplan Storfjord kommune

Arealplan Storfjord kommune Rapport Arealplan 12/2007 Arealplan Storfjord kommune Konsekvensutredning for deltema samiske kulturminner og kulturmiljø Stine Barlindhaug Forsidebilde: Skibotndalen Foto: Stine Barlindhaug II Forord.

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skarpeid Gnr 35 Bnr 8, m.flere Søgne Kommune Figur 1 Flyfoto som viser Skarpeid, hentet fra Norge i

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING. Drangedal kommune Rølandsåsen TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Gnr. 25 bnr. 9, 10, 37, 102

ARKEOLOGISK REGISTRERING. Drangedal kommune Rølandsåsen TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Gnr. 25 bnr. 9, 10, 37, 102 TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK REGISTRERING Drangedal kommune Rølandsåsen Gnr. 25 bnr. 9, 10, 37, 102 Figur 1. Del av planområdet i nord med Sørlandsbanen til venstre og fylkesvei 38 til høyre. I mellom

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Sør-Varanger kommune Steinland

Sør-Varanger kommune Steinland FINNMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Sør-Varanger kommune Steinland GNR. 30, BNR. 9 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Sør-Varanger Gardsnavn: Steinland Gardsnummer:

Detaljer

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det 10-mila 2014 Tidligere løp i omra det Smålandskavlen 1996 I samme område som 10-mila. O-ringen 2009 I samme område som 10-mila. Spesielt 5. etappe. Terreng og kart Terreng Terrenget er generelt flatt,

Detaljer

Notodden kommune Søndre Homtjønn

Notodden kommune Søndre Homtjønn TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Søndre Homtjønn GNR. 135, BNR. 2 Søndre Homtjønn med en del av planområdet i bakgrunnen. Bildet er tatt mot sørvest. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Arkeologisk registrering i vindparken på Lutelandet vår 2009, Fjaler kommune FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Innhold 1. Innledning.. 3 2. Påviste kulturminnelokaliteter. 4 2.1. Lokalitet 27 røys. 5 2.2.

Detaljer

Kvitnes, Karlsøy kommune

Kvitnes, Karlsøy kommune Rapport arkeologisk sikring/overvåking Trinn 1: Fjerning av grusmasser Kvitnes, Karlsøy kommune Siv Henriksen, juli/oktober 2013 Tromsø Museum - Universitetsmuseet Seksjon for kulturvitenskap Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland 10 JUN2015 Fylkesmannen i NORDLAND --//b-i-ef Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 08.06.2015

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen

Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen Eikesdalen, gnr. 79 i Nesset kommune Kristoffer Dahle 4 Innhald Forord.......... 6 1.0 Samandrag......... 7 2.0 Bakgrunn og formål med

Detaljer

Områdenavn: Kroken-Ivarrud Løype/Trasé nr: 1 Formål: Løypetrasé for rekreasjonskjøring/fiskeløype

Områdenavn: Kroken-Ivarrud Løype/Trasé nr: 1 Formål: Løypetrasé for rekreasjonskjøring/fiskeløype Områdenavn: Kroken-Ivarrud Løype/Trasé nr: 1 Trekkveier, flytteleier og beiteområder langs traséen. Løypen kan stenges dersom det oppholder seg rein li traséen. Står beskrevet i planen Naturmangfold Deler

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer