Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stierdna/Stjernøya

Transkript

1 Rapport 13/2008 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stierdna/Stjernøya Einar Eythórsson Elin Rose Myrvoll

2 Forsidebilde: Napparvárri/Nabbaren på Stierdna/Stjernøya Foto Elin Rose Myrvoll 2008 II Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

3 Forord Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) har i forbindelse med planlagt utvidelse av eksisterende dagbrudd for nefelinsyenitt på Stierdna/Stjernøya, Alta kommune, utarbeidet en konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljø. Rapporten bygger på tilgjengelige kilder om automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø, samiske og andre, i området samt en oversiktsbefaring. Vi vil rette en takk til alle som har bidratt med opplysninger i forbindelse med denne utredningen. Alma Thuestad har bidratt med kartmateriale og foretatt kvalitetssikring av utredningen. Tromsø, august 2008 Einar Eythórsson Elin Rose Myrvoll III Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

4 Sammenfatning NIKU er bedt om å utarbeide en konsekvensutredning for utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stierdna/Stjernøya i Alta kommune. Tiltaket berører et fjellområde på Nabbarvarri/Nabbaren på øyas sørside. Utredningen er gjort i henhold til planprogram utformet av Barlindhaug Consult, datert og avtaledokument mellom NIKU og Barlindhaug Consult datert Utredningen bygger på kildestudier og intervjuer, og en oversiktsbefaring den 25. juni Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller kulturmiljøer i planområdet. Innenfor influensområdet ble det identifisert fire kulturmiljøer. Kulturminner og kulturmiljø Planområdet ble befart fra helikopter av daværende Samisk kulturminneråd i 1996, uten at det ble funnet indikasjoner på automatisk fredete kulturminner. Det er ikke registrerte kulturminner i planområdet. Innenfor influensområdet er det identifisert fire kulturmiljøer: Kulturmiljø 1, Stuora Muotkadat /Storbukta. Dette kulturmiljøet ble identifisert av NIKU i forbindelse med en oversiktbefaring i Kulturmiljø 2, Ytre Simavik. Kulturminnene i dette kulturmiljøet er registrert i Kulturminnedatabasen Askeladden. Kulturmiljø 3, Finneset. Kulturminnene er innberettet muntlig av informant. Kulturmiljø 4, Huldregammen. Kulturminnene er innberettet muntlig av informant IV Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

5 Verdivurdering av kulturmiljøene Kulturmiljø 1, Stuora Muotkadat /Storbukta : Opplevelsesverdi: middels Kunnskapsverdi:middels Bruksverdi:liten Symbol- og identitetsverdi: middels Samlet verdivurdering: middels Liten Middels Stor Kulturmiljø 2, Ytre Simavik: Opplevelsesverdi: middels Kunnskapsverdi:middels Bruksverdi:liten Symbol- og identitetsverdi: middels Samlet verdivurdering: middels. Kulturmiljø 3,Finneset: Opplevelsesverdi: liten Kunnskapsverdi: middels Bruksverdi: liten Symbol- og identitetsverdi: middels Samlet verdivurdering: liten-middels. Kulturmiljø 4, Huldergammen: Opplevelsesverdi: stor Kunnskapsverdi: stor Bruksverdi: liten Symbol- og identitetsverdi: stor Samlet verdivurdering: stor. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor V Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

6 Vurdering av omfang Planområdet Det er ikke kjent noen kulturminneverdier i planområdet. Omfanget av Alternativ 0 og Alternativ 1 har derfor ingen direkte innvirkning på kulturminner eller kulturmiljøer. Influenssonen Kulturmiljø 1, Stuora Muotkadat /Storbukta : Alternativ 0: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 1:. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Kulturmiljø 2, Ytre Simavik: Alternativ 0: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 1:. Intet Intet Intet Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Kulturmiljø 3 Finneset: VI Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

7 Alternativ 0: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 1:. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Kulturmiljø 4 Huldrehaugen: Alternativ 0: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 1:. Intet Intet Intet Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt VII Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

8 Konsekvensvurdering Konsekvensvurdering for kulturmiljø 1-4 i influensområdet Alternativ 0 Alternativ 1 Kulturmiljø 1: Stuora Muotkadat /Storbukta Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Kulturmiljø 2: Ytre Simavika Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Kulturmiljø 3: Finneset Ubetydelig (0) Liten negativ (-) Kultiurmiljø 4: Huldregammen Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Samlet konsekvensvurdering Ubetydelig (0) Ubetydelig-liten negativ (0/-) Alternativ 0 vurderes som det beste alternativet ut fra hensynet til kjente kulturminneverdier. Forskjellen mellom konsekvensene av de to alternativene er imidlertid svært liten. Potensial for hittil ukjente kulturminner Kjennskap til kulturminner og kulturhistorie i ytre deler av Altafjorden viser at området har en til dels omfattende og rik kulturhistorie, med samisk og norsk bosetting som går langt tilbake i tid. Stierdna/Stjernøya har også vært i bruk som sommerbeite for tamrein i mellom 300 og 400 år. Dagbruddet oppe på Nabbarvarri/Nabbaren ligger i et bratt fjellandskap, og det planlegges ikke en ny anleggsvei i forbindelse med utvidelsen av dagbruddet. Funn av mulige spor etter reindrift kan ikke utelukkes, men vi regner likevel potensialet for hittil ukjente kulturminner i planområdet som lite. Samlet vurdering av potensial for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner i planområdet, samiske og andre: Lite Samlet vurdering av potensial for hittil ukjente nyere tids kulturminner i planområdet, samiske og andre: Lite Influensområdet omfatter kulturmiljøer med kjente spor etter fast bosetting, mest sannsynlig sjøsamisk bosetting, og spor etter reindriften på Stiernda/Stjernøya. Ut i fra skriftlige kilder, intervjuer og befaring i området vurderes potensialet for hittil ukjente kulturminner som stort. Samlet vurdering av potensial for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, samiske og andre i influensområdet: stort Samlet vurdering av potensial for hittil ukjente nyere tids kulturminner, samiske og andre i influensområdet: stort Avbøtende tiltak Den planlagte utvidelsen av dagbruddet på Nápparvárri/Nabbaren vil ikke medføre direkte konflikt med kjente kulturminner verken samiske eller andre. De negative konsekvensene for Kulturmiljø 3, Finneset, er av visuell karakter, og er vurdert som lite negativt (-). I og med at de eksisterende inngrepene på Finneset dominerer nærområdet til kulturmiljøet, antas eventuelle avbøtende tiltak for Alternativ 1 å gi en begrenset positiv effekt for kulturmiljøet. VIII Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

9 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Metodikk Definisjoner: Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og landskap Vurdering av verdi, omfang og konsekvens Datagrunnlag Tiltak og planområde Beskrivelse av tiltaket Kulturhistorie og kulturminner Kulturhistorisk oversikt Kulturminner og landskap Kulturminner og kulturmiljø Planområdet Kulturminner og kulturmiljø i planområdet på Nápparvárri/Nabbaren Influensområdet Kulturminner og kulturmiljø i influensområdet Verdivurdering Omfangsvurdering Konsekvensvurdering Avbøtende tiltak Potensial for hittil ukjente kulturminner Potensial for hittil ukjente kulturminner, samiske og andre i plan- og influensområde Sammenfatning av potensial for hittil ukjente kulturminner i plan- og influensområdet Litteratur IX Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

10 Figurliste Figur 1: Verdivurderingsskala (verdi markeres med en pil) Figur 2: Omfangsvurdering (verdi markeres med en pil) Figur 3: Konsekvensvifte (Statens Vegvesen 2006)... 3 Figur 4: Skjema for samlet konsekvensvurdering Figur 5: Oversiktskart over Finnmark med planområdet (Alternativ 1) og influensområde markert... 5 Figur 6: Tiltaket alternativ 0 og alternativ 1(hovedalternativet) Figur 7: kjente kulturmiljø i influensområdet Figur 8: Tuft(kulturminne 1) i Stuora Muotkadat /Storbukta (foto Elin Myrvoll 2008) Figur 9: Tuft (kulturminne 2) i Stuora Muotkadat/Storbukta (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 10: Ildsted (kulturminne 3) i Stuora Muotkadat/Storbukta (foto Elin Rose Myrvoll 2008). Kulturturminne 4 og 5 ligger i skogkanten bak ildstedet Figur 11:Mulig nausttuft (4) i Stuora Muotkadat/Storbukta (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 12: Tuft (5) i Stuora Muotkadat/Storbukta (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 13: Tufter (kulturminne 6 og 7) i Stuora Muotkadat/Storbukta (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 14: Utsikt. Nordvestre del av kulturmiljøet i Stuora Muotkadat/Storbukta (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 15: Utsikt. Sørøstre del av kulturmiljøet i Stuora Muotkadat/Storbukta (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 16: Utsikt mot kulturmiljøet i Ytre Simavik (Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 17: Utsikt. Kulturmiljøet på Finneset (Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 18: Konsekvensvurdering Figur 19: Fra driftsområdet i Lillebukt (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 20: Utsikt nordover i Ytre Simavik (foto Elin Rose Myrvoll 2008) X Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

11 1 Innledning North Cape Minerals AS har planer om å utvide eksisterende dagbrudd for nefelinsyenitt på Stierdna/Stjernøya i Alta kommune, Finnmark. Planområdet for eksisterende anlegg ble i 1996 befart i forbindelse med en konsekvensutredning (1998) og en reguleringsplan (2000) av daværende Samisk kulturminneråd, uten at det ble påvist automatisk fredete kulturminner. Sametinget påpekte i et brev av at planene om utvidelse av dagbruddet vil berøre et større område enn det som ble undersøkt i 1996, og at det derfor er behov for en ny konsekvensutredning som dekker automatisk fredete kulturminner i planområdet og langs grensen av planområdet, potensial for funn av kulturminner, viktigheten av eventuelle kulturminner og direkte og indirekte konsekvenser for kulturminner i plan- og influensområde. I forbindelse med planene om utvidelse av eksisterende dagbrudd på Stjernøya, har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) fått i oppdrag å utføre konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø. Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samiske og andre. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 er ikke oppfylt gjennom utredningen eller NIKUs oversiktsbefaring. NIKUs oppdrag omfatter ifølge avtaledokument mellom NIKU og Barlindhaug Consult AS, datert , en konsekvensvurdering basert på intervju og kildestudier samt en oversiktsbefaring i marka. Utredningen er utført i henhold til planprogram utformet av Barlindhaug Consult, datert , og det som følger av forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr. 276). 2 Metodikk 2.1 Definisjoner: Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljøer defineres av lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven). Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter, det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Freding etter kulturminneloven omfatter automatisk freding og freding etter vedtak. Kulturminner eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet ( 4). Fredingen omfatter en sikringssone på 5 m ( 6). Skipsfunn eldre enn 100 år er også gitt automatisk vern ( 14). Slike kulturminner benevnes i det følgende som automatisk fredete kulturminner. Kulturminner (ikke samiske) som er yngre enn 1537 og samiske kulturminner yngre enn 100 år er følgelig ikke fredet ved lov og omtales som etterreformatoriske eller nyere tids kulturminner. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde danner grunnlag for avgrensing av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøer kan variere. De kan bestå av mindre felt med kulturminner (eksempelvis et gravfelt) eller av større landskapsrom (eksempelvis en større avgrensing i et dalføre som er avgjørende for forståelse og opplevelse av et fangstanleggs funksjon). 1 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

12 2.2 Kulturminner og landskap I Norge det vært vanlig forvaltningspraksis å forholde seg til landskapet som fysiske rom, med stor grad av ekspertstyrt landskapskategorisering. De senere årene har forvaltningen endret fokus, og landskapets ulike særtrekk og kvaliteter anses i dag som en viktig del av kulturhistorien. Landskap skal ikke kun forstås som fysiske rom (materielle strukturer og betingelser), men også som en del av det mentale rom (kulturelle og psykologiske oppfatninger og fortolkninger) og sosiale rom (samfunnsmessige og politiske strukturer og relasjoner). Landskapet er en del av kulturen og det er viktig at fokus ikke bare rettes mot enkeltpunkter i landskapet, men mot landskapet som helhet. 2.3 Vurdering av verdi, omfang og konsekvens Utredningens vurdering av tiltakets forventede konsekvenser (ikke-prissatte konsekvenser) er gjort ved å sammenholde opplysninger om berørte kulturminner og kulturmiljøers verdi med opplysninger om tiltakets (direkte og indirekte) omfang. Verdisetting gjøres med utgangspunkt i til Riksantikvarens rettleder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (2003). Kvaliteter som representativitet (utvalg og representasjon av kulturhistoriske verdier), sammenheng og miljø (sammenhenger mellom kulturminner og mellom kulturminner og naturgrunnlaget), autentisitet (autentisitet kan forstås som det ekte eller opphavelige og blir gjerne knyttet til en bestemt periode, en bestemt funksjon m.m.), arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, identitet og symbol (betydningsfullt for deler av folket, for et bestemt lokalsamfunn eller for nasjonen), fysisk tilstand, økonomi, bruksverdi og økologi er viktige kriterier. I henhold til kulturminneloven har alle automatisk fredete kulturminner juridisk sett nasjonal verdi, men i forbindelse med konsekvensutredninger skal imidlertid kulturminner og kulturmiljøer verdivurderes uavhengig av dette. Verdi av kulturminner og kulturmiljø vurderes i forhold til kvaliteter tilknyttet: Opplevelsesverdier (eksempelvis sammenheng/miljø, fysisk tilstand) Kunnskapsverdier (eksempelvis sammenheng/miljø, autentisitet, representativitet) Bruksverdier (eksempelvis bruksressurs, økologi) Identitets- og symbolverdier De berørte kulturmiljøene gis verdi etter en verdiskala som vist i figur 1. Liten Middels Stor Figur 1: Verdivurderingsskala (verdi markeres med en pil). Omfang er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for kulturminner og kulturmiljø. Tiltakets omfang vurderes for områder som direkte og indirekte berøres av tiltaket, dvs. områder hvor det antas at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan påvirkes av tiltaket. Innenfor planområdet kan tiltaket ha både direkte og indirekte innvirkning på kulturminner og kulturmiljøer, mens i influensområdet, utenfor planområdet, vil tiltakets konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø fortrinnsvis være av visuell karakter. Indirekte innvirkning kan eksempelvis skje ved at kulturminner og kulturmiljøer blir liggende i et område som utseendemessig er fjernt fra det miljøet som eksisterte på den tiden da kulturminnet eller kulturmiljøet ble produsert. Influensområdet bestemmes av det aktuelle 2 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

13 inngrepets karakter, ulike topografiske trekk, visuelle sammenhenger, trekk i vegetasjon og landskap med mer. Tiltakets omfang anvises på en femdelt skala som vist nedenfor, jf figur 2. Figuren skiller lite/intet omfang slik at det fremgår om omfanget er lite negativt, intet eller lite positivt. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Figur 2: Omfangsvurdering (verdi markeres med en pil). Konsekvenser omfatter de fordeler og ulemper et tiltak antas å medføre. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø avleses ved å sammenholde samlet kulturminneverdi med de aktuelle alternativenes samlede virkning på kulturminner og kulturmiljø, jf. Konsekvensvifte i figur 3. Eksempelvis vil konsekvensene vurderes som liten positiv (+) hvis kulturminneverdien er middels og tiltakets omfang lite positivt. Tiltakets forventede konsekvenser beskrives ved hjelp av en nidelt skala som går fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Figur 3: Konsekvensvifte (Statens Vegvesen 2006). En sammenfatning av konsekvensvurderingen blir beskrevet og illustrert i skjema for konsekvensvurdering, jf figur 4. Konsekvensvurdering: Oppsummering for deltema kulturminner og kulturmiljø Alternativ 0 Alternativ 1 Kulturmiljø Kulturmiljø Samlet konsekvensvurdering Figur 4: Skjema for samlet konsekvensvurdering. 3 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

14 Forslag til avbøtende tiltak vil bli gjort på grunnlag av en vurdering av det planlagte tiltakets konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Vurdering av potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samiske og andre, er vurdert på bakgrunn av regional og lokal kulturhistorie, kunnskap om lokaliseringsfaktorer for vanlige kulturminnetyper i det aktuelle området samt lokale topografiske forhold. Potensialet for funn av hittil ukjente kulturminner angis etter følgene skala: Lite Middels Stort 2.4 Datagrunnlag Konsekvensutredningen er basert på kjennskap til Finnmarks kulturhistorie, informasjon innhentet fra muntlige og skriftlige kilder, arkiv, Kulturminnedatabasen Askeladden 1 og bygningsregisteret SEFRAK 2. Utredningen bygger videre på en helikopterbefaring som fant sted 25. juni Helikopterbefaringen omfattet Nápparvárri/Nabbaren og planområdet som ønskes tatt i bruk som dagbrudd, men grunnet tett tåke på toppen av Nápparvárri/Nabbaren lot det seg ikke gjøre å lande. Befaringen gikk rundt vestsiden av Stierdna/Stjernøya til Sørfjorden på nordvestsiden av øya og videre innover langs dalføret Nerdalen og Finndalen. Det ble deretter fløyet over driftsområdet i Lillebukt samt inn i Ytre Simavik, videre nordover i dalføret over Lássejávri og vestover tilbake til Lillebukt. I tillegg ble det gjennomført oversiktsbefaring på bakken i Stuora Muotkadat/Storbukta på sørvestsiden av fjellet Nabbaren/Nabbarvarri. Følgende personer deltok på befaringen; Dag A. Larsen (North Cape Minerals), Tom Langeland (Barlindhaug Consult AS), Jan Åge Riseth (Norut) og Elin Rose Myrvoll (NIKU). For NIKUs vedkommende ble befaringen utført med sikte på å bedre kunne vurdere potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, definere og beskrive kulturmiljø og vurdere tiltakets direkte og indirekte konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. I utredningen benevnes kjente kulturminnelokaliteter med Askeladdens Id nr. 1 Den nasjonale kulturminnedatabasen 2 Det nasjonale registeret over ikke-fredete eldre bygninger og ruiner 4 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

15 3 Tiltak og planområde 3.1 Beskrivelse av tiltaket Tiltaket gjelder en planlagt utvidelse av et eksisterende dagbrudd på fjellet Napparvárri/Nabbaren på Stierdna/Stjernøya i Alta kommune. Tiltaket gjelder i hovedsak en videreføring av pågående virksomhet, både med hensyn til årlig uttak, utskipningsmåte og frekvens, samt utslipp til luft og vann. Dagens virksomhet er i samråd med reindriftsutøverne, tilpasset kalvingsperioder m.v. Drift i dagbruddet foregår i perioden 20. juni til 15. desember, med opphold på 3 uker i september pga. reinhenting. Tiltakets planområde berører et område på fjellet Napparvárri/Nabbaren på Stierdna/Stjernøya i Alta kommune, jf figur 5. Planområdet ligger på toppen av et bratt fjell som rager 707 meter over havet. Planområdet ligger på øyas sørlige side, mot Stjernsundet, om lag 45 km nordvest for Alta sentrum. Avstanden til Øksfjord i Loppa kommune er ca 10 km, og til Hasvik på Sørøya ca. 30 km. Figur 5: Oversiktskart over Finnmark med planområdet (Alternativ 1) og influensområde markert. Tiltaket innebærer i hovedsak en videreføring av pågående virksomhet, både mht årlig uttak, utskipningsmåte og -frekvens, samt utslipp til luft og vann. Ingen av bruddløsningene er planlagt med veiadkomst. Under hele driftsperioden er det planlagt adkomst fra gruva, dvs at det ikke føres fram nye anleggsveger. Det er ikke planlagt deponi i noen av bruddløsningene. Gråberg (eksternt og internt) er planlagt deponert i de gamle gruverommene. Oppredningen foregår i eksisterende anlegg i Lillebukt og med samme omfang som i dagens situasjon. Etter avsluttet drift vil bruddet bli sikret etter de krav myndighetene stiller, slik at mennesker og dyr ikke kan komme inntil bruddkanten. Rehabilitering av uttaksområdet vil skje ved at fjellskråninger og paller renskes for løs stein. Berørte arealer rundt bruddkanten vil bli tilført deponerte overdekningsmasser, slik at stedlig vegetasjon kan reetableres. Alternativ 0: En realisering av denne løsningen innebærer at dagbruddet utvikles innenfor rammene av den gjeldende reguleringsplanen, jf figur 6. Bruddet vil ikke komme i konflikt med eksisterende gruverom. Laveste punkt i bruddet ligger på kote Berørt overflateareal: ca m2. Totalt uttaksvolum (kun malm) på ca tonn, tilsv. ca m3. Uttaksperiode gitt nåværende produksjon: ca 20 år. 5 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

16 Alternativ 1 (hovedalternativet): En realisering av denne løsningen innebærer at dagbruddet utvides utover begrensningene som følger av gjeldende reguleringsplan, jf figur 6. Likeledes vil dagbruddet utvides utenfor eksisterende gruverom i fjell. Utvidelsen i forhold til nåværende dagbrudd vil være i området mellom dagens dagbrudd og den svært bratte fjellsiden mot Lillebukt. Bruddet snor seg forbi eksisterende gruvemagasiner, men berører noen av adkomstortene. Østre delen av bruddet (kote +600) går ikke så dypt som den vestre delen (kote +510). Berørt overflateareal: ca m2. Totalt uttaksvolum på ca tonn / tilsv ca m3, hvorav Uttaksvolum (malm) på ca tonn, tilsv ca m3. Uttaksperiode gitt nåværende produksjon: ca 100 år. Figur 6: Tiltaket alternativ 0 og alternativ 1(hovedalternativet). 6 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

17 4 Kulturhistorie og kulturminner 4.1 Kulturhistorisk oversikt Finnmarkskysten var isfri for over år siden. I forbindelse med isens avsmelting i slutten av siste istid steg havnivået kraftig som følge av smeltevannet. Dette medførte at havnivået en periode var langt høyere enn i dag fordi det tok tid før landhevingen kom i gang og havnivået sank igjen (strandforskyvning). Eksempelvis var havnivået i Porsanger ca f.kr, 75 m over dagens havnivå (marin grense). I Finnmark tok det forholdsvis kort tid fra isen trakk seg vekk fra kysten til de første menneskene etablerte seg. Man har sikre spor etter mennesker langs Finnmarkskysten helt tilbake til eldre steinalder ( f.kr.). Levesettet i forhistorisk tid antas å ha vært basert på jakt/fangst, fiske og sanking hvor man flyttet mellom ulike boplasser i løpet av året for å kunne utnytte ulike ressurser på best mulig måte. Undersøkelser har vist at mennesker har brukt både dalførene og høyfjellet fra eldre steinalder og fram til i dag. Fjellområdene i Finnmark har primært vært utnyttet til jakt og fangst. Sett på bakgrunn av at det på kysten finnes boplasser som dateres helt til slutten av siste istid, må man anta at fjellområdene ble utnyttet så snart de var isfrie og det fantes noe å jakte på der. Villreinfangst har vært av sentral betydning for Finnmarks befolkning gjennom lange tider. Dette viser det enorme antallet og utbredelsen av fangstinnretninger som finnes spredt i hele fylket. Både i steinalderen (eldre steinalder f.kr. og yngre steinalder f. Kr.) og i den samiske kulturen som vokste fram i løpet av tidlig metalltid (1 800 f.kr. 0) har villreinjakt hatt en sentral rolle. Historisk er villreinfangst kjent utøvd blant samene langt opp i tid. Blant sjøsamene kjennes villreinfangst også lenge etter tilkomsten av tamreindrift omkring 1500 e.kr. Enkelte steder ble denne virksomheten drevet til langt ut på 1800-tallet. Tidlig samisk bosetning var basert på en nomadisk livsstil tilknyttet villreinfangst og et begrenset tamreinhold som betegnes som fangstbasert reindrift. På 1500-tallet skjer en overgang fra fangstbasert til nomadisk eller intensiv reindrift. Nomadisk reindrift var basert på rein som produksjonsdyr (ikke minst melk). Utover 1800-tallet blir reindriftsutøvere færre samtidig som flokkene blir større, noe som etter hvert ledet frem til dagens ekstensive driftsform (slakteøkonomi). I løpet av middelalderen, trolig fra til 1500-tallet, skjedde en differensieringsprosess innad i de samiske samfunn. Befolkningen i fjordstrøk ble i økende grad bofast og levesettet endret seg fra en økonomi basert på jakt, fangst og fiske med flytting mellom sesongboplasser i retning av en bosetning basert på kombinasjoner av jordbruk/husdyrhold og fiske samt utnyttelse av et bredt spekter av utmarksressurser. Den sjøsamiske befolkningen alternerte mellom ulike sesongvise boplasser langs fjordene og ute på øyene. Vinterboplassene lå helst i indre fjordstrøk mens sommerboplassene lå lenger ut i fjordene. Dette bosetningsmønsteret ble i løpet av 1800-tallet endret mer og mer i retning av helårsboplasser. På 1200-tallet startet en gradvis kolonisering av kystområdene i Finnmark av en såkalt norsk fiskerbefolkning. Dette dreide seg i første rekke om fiskevær anlagt langs ytterkysten. Flere av de tidligste fiskeværene hadde også enkle kirker og kirkegårder. Fra slutten av middelalderen og i de etterfølgende århundrene ble det også etablert en norsk bosetting i fjordstrøkene i Finnmark. Næringsgrunnlaget for den norske befolkningen var for en stor del en kombinasjon av kommersielt fiske, husdyrhold og utnyttelse av utmarksressurser som jakt, skogbruk og bær. 7 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

18 Stjernøya har vært brukt som sommerbeite for rein i mellom 300 og 400 år. Det finnes kilder om reindrift på Stierdna/Stjernøya tilbake til 1600-tallet. Da begynte fjellsamer fra Kautokeino og Ávjovárri (Karasjok) å føre reinhjorder ned til Altafjorden og like ut på Stierdna/Stjernøya og Sievju/Seiland (Nielsen 1995:283) I fogd Knags Finnmarksbeskrivelse fra 1694 fortelles det at samene i Komagfjord brukte å ha rein på Stierdna/Stjernøya om sommeren. (Nielsen 1990:121). I et skiftedokument fra 1686, etter Kvive Monsen i Komagfjord, kommer det fram at han hadde rein på Stjernøya, og var etter verdiene i dødsboet å dømme, en svært velstående person. (Nielsen 1995:175). På Stierdna/Stjernøya og Sievju/Seiland var det fine gressganger som strakte seg høyt til fjells. Tradisjonen med at folk fra nærliggende bygder brukte av utslåtter i fjellsidene holdt seg til de første etterkrigsårene. I årene før andre verdenskrig var det ca 60 fastboende på sørsiden av Stjernøya, men bosettingen ble ikke tatt opp igjen etter krigen (Bjørgan 1969). De fastboendes tradisjonelle utmarksbruk i området opphørte i første halvdel av det 20. århundre. Området brukes i dag av Reinbeitedistrikt 25, Stjernøy. Tidligere brukte reineierne en vår- og sommerleir i Lillebukt og høstflytteveien gikk over Stjernsundet fra Lillebukt over til fastlandet (Vorren 1962). I dag fraktes reinen over til Ytre Simavik med pram. 4.2 Kulturminner og landskap Finnmarkskysten er et område hvor kulturhistorie og kulturminner vitner om omfattende og variert bosetning langt tilbake i tid. Menneskers bruk av landskapet i forhistorisk og historisk tid har bl.a. vært tilknyttet terreng og naturressurser. Eksempelvis har sjø og vassdrag vært viktige lokaliseringsfaktorer for bosetting, næringsvirksomhet og ferdsel. Boplasser og gjenstandsfunn fra steinalder ( f.kr.) og tidlig metalltid ( f.kr.) er ofte knyttet til vann og vassdrag, både i fjellet og i lavereliggende områder. Man kjenner imidlertid også eksempler på lokaliteter som avviker fra dette mønsteret. De eldste steinalderboplassene er i hovedsak vanskeligere å få øye enn boplasser fra yngre steinalder og tidlig metalltid, og kan ofte bare påvises ved hjelp av arkeologiske undersøkelser eller på flater som er uten vegetasjon. Særlig gjelder dette boplasser som ikke har hatt direkte tilknytning til sjøen. Kystnære boplasser fra yngre steinalder/tidlig metalltid er i større grad synlig på markoverflaten bl.a. med tydelige hustufter. I løpet av perioden fra steinalder til og med tidlig metalltid skjer endringer i boplasser og gjenstandsinventar. Store og markante hustufter blir vanligere i yngre steinalder og tidlig metalltid og skifer blir et viktig råmateriale for produksjon av gjenstander som for eksempel kniver og pilspisser. Tidlig samisk bruk og bosetting kan spores gjennom, for eksempel, jakt- og fangstanlegg, skyteskjul, kjøttgjemmer, teltboplasser, gammetufter, hellegroper, hellige steder og urgraver. Kulturminner som representerer den samiske villreinfangsten, som for eksempel kjøttgjemmer og skyteskjul, finner man ofte i områdene rundt skoggrensa og i dalførene i fjellet. Fangstgroper finnes både i lavereliggende skogsområder og i fjellet. Dateringer på denne kulturminnetypen er vanskelig å angi eksakt, men undersøkelser fra indre Finnmark viser at fangst av rein er drevet i minst 6000 år. Nomadisk eller intensiv reindrift (1500- til 1800-tallet) kan i dag spores gjennom plasser der man har drevet med melking samt bosettings- og aktivitetsspor i tilknytning til disse melkeplassene/gieddiene. Andre kulturminner er teltboplasser, ildsteder/arran, matgjemmer/kjølegroper, reingjerder, graver, røyser og hellige steder Samiske boplasser tilknytta tamreindrift og kombinasjonsdrift med jakt, tamrein og fehold finnes både i de 8 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

19 skogkledde dalførene og i høyfjellet. De fleste lokalitetene knytta til tamreindrifta ligger i skoggrensa eller på fjellet. Disse var ofte teltboplasser og i dag finner man som regel, kun arran (ildstedet) som har ligget inni teltet, og i noen tilfeller steiner (teltring) som har holdt teltduken nede. På kysten, særlig ytre kyststrøk, finnes dessuten såkalte hellegroper. Disse kulturminnene skriver seg fra jernalderen dvs. første årtusen e. Kr. De antas å være spor etter utvinning av spekkolje fra sjøpattedyr. Hellegropene er flere steder funnet sammen med smale små nausttufter og runde gammetufter. Sammen utgjør de kulturmiljøer som en i dag tolker som typiske samiske boplasser fra jernalderen (Kr.f e.kr). De samiske boplassene som har vært helårsboplasser eller ledd i et sesongvist bosettingsmønster ved fjordene, består som oftest av tufter etter torvgammer i ulike størrelser og fasonger. Det kan for eksempel være runde gammetufter eller større rektangulære gammer med flere rom som ble vanlig i forbindelse med husdyrhold. I dag finner vi disse som mer eller mindre tydelige omriss av gammene i form torvvoller etter de sammenraste veggene. Vollene kan være alt fra noen få titalls centimeter til over en meter alt etter hvor gamle de er og hvor langt nedbrytningsprosessene er kommet. Samiske urgraver finnes både i høy- og lavlandet. Denne gravskikken var i bruk i gjennom en lang tidsperiode fra ca 800 f.kr. ca 1700-tallet. Landskapet kan også inneholde steder som kan knyttes til samenes førkristne tro og trosutøvelse for eksempel labyrinter, ringforma offerplasser eller sieidier/offersteiner. Denne kategorien kulturminner som det knytter seg tro og tradisjon til, kan også være naturformasjoner som fjell eller fjellformasjoner, vatn, kilder, trær etc. I middelalderen startet en gradvis kolonisering av kystområdene i Finnmark av ei såkalt norsk fiskerbefolkning. De eldste sporene etter fiskevær framstår i dag som forhøyninger i terrenget, gjerne med synlige naust-, hus-, og gammetufter. I tilknytting til fiskeværene kan en også finne kirketufter og kirkegårder. Fjordene gikk fra å være utprega samiske fjorder til å bli flerkulturelle, med både samisk og norsk befolkning. Sjøsamenes og senere også nordmenns bruk av utmarka til beite, vedhogst, jakt og lignende vil man også ofte finne spor etter. Eksempelvis vil man mange steder kunne se på vegetasjonen at områder har vært benyttet som utmarksslått samt finne tufter etter gammer benyttet både i forbindelse med slått og jakt/fangst med mer. 9 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

20 5 Kulturminner og kulturmiljø I det følgende beskrives kjente samiske og andre automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer i plan- og influensområde, jf figur 7. Figur 7: kjente kulturmiljø i influensområdet. 5.1 Planområdet Kulturminner og kulturmiljø i planområdet på Nápparvárri/Nabbaren Planområdet avgrenses av plangrensen for tiltaket. Det kjennes i dag ingen automatisk fredete eller nyere tids kulturminner i planområdet. Planområdet ble befart fra helikopter av daværende Samisk kulturminneråd i 1996, uten at det ble funnet indikasjoner på automatisk freda kulturminner. Det vurderes på bakgrunn av nåværende kunnskap ikke å være grunnlag for å definere kulturmiljøer i planområdet. 5.2 Influensområdet Tiltaket kan visuelt influere på områder utenfor planområdet. Influensområdet defineres grovt sett som området innenfor en radius på tre kilometer fra planområdet, jf figur 7. I tillegg vil inngrepet være synlig fra fastlandssiden av Stjernsundet. Avstanden derfra er imidlertid så stor, at en vurderer at dette området ligger utenfor influensområdet. 10 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya