Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stierdna/Stjernøya

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stierdna/Stjernøya"

Transkript

1 Rapport 13/2008 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stierdna/Stjernøya Einar Eythórsson Elin Rose Myrvoll

2 Forsidebilde: Napparvárri/Nabbaren på Stierdna/Stjernøya Foto Elin Rose Myrvoll 2008 II Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

3 Forord Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) har i forbindelse med planlagt utvidelse av eksisterende dagbrudd for nefelinsyenitt på Stierdna/Stjernøya, Alta kommune, utarbeidet en konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljø. Rapporten bygger på tilgjengelige kilder om automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø, samiske og andre, i området samt en oversiktsbefaring. Vi vil rette en takk til alle som har bidratt med opplysninger i forbindelse med denne utredningen. Alma Thuestad har bidratt med kartmateriale og foretatt kvalitetssikring av utredningen. Tromsø, august 2008 Einar Eythórsson Elin Rose Myrvoll III Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

4 Sammenfatning NIKU er bedt om å utarbeide en konsekvensutredning for utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stierdna/Stjernøya i Alta kommune. Tiltaket berører et fjellområde på Nabbarvarri/Nabbaren på øyas sørside. Utredningen er gjort i henhold til planprogram utformet av Barlindhaug Consult, datert og avtaledokument mellom NIKU og Barlindhaug Consult datert Utredningen bygger på kildestudier og intervjuer, og en oversiktsbefaring den 25. juni Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller kulturmiljøer i planområdet. Innenfor influensområdet ble det identifisert fire kulturmiljøer. Kulturminner og kulturmiljø Planområdet ble befart fra helikopter av daværende Samisk kulturminneråd i 1996, uten at det ble funnet indikasjoner på automatisk fredete kulturminner. Det er ikke registrerte kulturminner i planområdet. Innenfor influensområdet er det identifisert fire kulturmiljøer: Kulturmiljø 1, Stuora Muotkadat /Storbukta. Dette kulturmiljøet ble identifisert av NIKU i forbindelse med en oversiktbefaring i Kulturmiljø 2, Ytre Simavik. Kulturminnene i dette kulturmiljøet er registrert i Kulturminnedatabasen Askeladden. Kulturmiljø 3, Finneset. Kulturminnene er innberettet muntlig av informant. Kulturmiljø 4, Huldregammen. Kulturminnene er innberettet muntlig av informant IV Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

5 Verdivurdering av kulturmiljøene Kulturmiljø 1, Stuora Muotkadat /Storbukta : Opplevelsesverdi: middels Kunnskapsverdi:middels Bruksverdi:liten Symbol- og identitetsverdi: middels Samlet verdivurdering: middels Liten Middels Stor Kulturmiljø 2, Ytre Simavik: Opplevelsesverdi: middels Kunnskapsverdi:middels Bruksverdi:liten Symbol- og identitetsverdi: middels Samlet verdivurdering: middels. Kulturmiljø 3,Finneset: Opplevelsesverdi: liten Kunnskapsverdi: middels Bruksverdi: liten Symbol- og identitetsverdi: middels Samlet verdivurdering: liten-middels. Kulturmiljø 4, Huldergammen: Opplevelsesverdi: stor Kunnskapsverdi: stor Bruksverdi: liten Symbol- og identitetsverdi: stor Samlet verdivurdering: stor. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor V Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

6 Vurdering av omfang Planområdet Det er ikke kjent noen kulturminneverdier i planområdet. Omfanget av Alternativ 0 og Alternativ 1 har derfor ingen direkte innvirkning på kulturminner eller kulturmiljøer. Influenssonen Kulturmiljø 1, Stuora Muotkadat /Storbukta : Alternativ 0: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 1:. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Kulturmiljø 2, Ytre Simavik: Alternativ 0: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 1:. Intet Intet Intet Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Kulturmiljø 3 Finneset: VI Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

7 Alternativ 0: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 1:. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Kulturmiljø 4 Huldrehaugen: Alternativ 0: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 1:. Intet Intet Intet Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt VII Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

8 Konsekvensvurdering Konsekvensvurdering for kulturmiljø 1-4 i influensområdet Alternativ 0 Alternativ 1 Kulturmiljø 1: Stuora Muotkadat /Storbukta Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Kulturmiljø 2: Ytre Simavika Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Kulturmiljø 3: Finneset Ubetydelig (0) Liten negativ (-) Kultiurmiljø 4: Huldregammen Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Samlet konsekvensvurdering Ubetydelig (0) Ubetydelig-liten negativ (0/-) Alternativ 0 vurderes som det beste alternativet ut fra hensynet til kjente kulturminneverdier. Forskjellen mellom konsekvensene av de to alternativene er imidlertid svært liten. Potensial for hittil ukjente kulturminner Kjennskap til kulturminner og kulturhistorie i ytre deler av Altafjorden viser at området har en til dels omfattende og rik kulturhistorie, med samisk og norsk bosetting som går langt tilbake i tid. Stierdna/Stjernøya har også vært i bruk som sommerbeite for tamrein i mellom 300 og 400 år. Dagbruddet oppe på Nabbarvarri/Nabbaren ligger i et bratt fjellandskap, og det planlegges ikke en ny anleggsvei i forbindelse med utvidelsen av dagbruddet. Funn av mulige spor etter reindrift kan ikke utelukkes, men vi regner likevel potensialet for hittil ukjente kulturminner i planområdet som lite. Samlet vurdering av potensial for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner i planområdet, samiske og andre: Lite Samlet vurdering av potensial for hittil ukjente nyere tids kulturminner i planområdet, samiske og andre: Lite Influensområdet omfatter kulturmiljøer med kjente spor etter fast bosetting, mest sannsynlig sjøsamisk bosetting, og spor etter reindriften på Stiernda/Stjernøya. Ut i fra skriftlige kilder, intervjuer og befaring i området vurderes potensialet for hittil ukjente kulturminner som stort. Samlet vurdering av potensial for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, samiske og andre i influensområdet: stort Samlet vurdering av potensial for hittil ukjente nyere tids kulturminner, samiske og andre i influensområdet: stort Avbøtende tiltak Den planlagte utvidelsen av dagbruddet på Nápparvárri/Nabbaren vil ikke medføre direkte konflikt med kjente kulturminner verken samiske eller andre. De negative konsekvensene for Kulturmiljø 3, Finneset, er av visuell karakter, og er vurdert som lite negativt (-). I og med at de eksisterende inngrepene på Finneset dominerer nærområdet til kulturmiljøet, antas eventuelle avbøtende tiltak for Alternativ 1 å gi en begrenset positiv effekt for kulturmiljøet. VIII Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

9 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Metodikk Definisjoner: Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og landskap Vurdering av verdi, omfang og konsekvens Datagrunnlag Tiltak og planområde Beskrivelse av tiltaket Kulturhistorie og kulturminner Kulturhistorisk oversikt Kulturminner og landskap Kulturminner og kulturmiljø Planområdet Kulturminner og kulturmiljø i planområdet på Nápparvárri/Nabbaren Influensområdet Kulturminner og kulturmiljø i influensområdet Verdivurdering Omfangsvurdering Konsekvensvurdering Avbøtende tiltak Potensial for hittil ukjente kulturminner Potensial for hittil ukjente kulturminner, samiske og andre i plan- og influensområde Sammenfatning av potensial for hittil ukjente kulturminner i plan- og influensområdet Litteratur IX Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

10 Figurliste Figur 1: Verdivurderingsskala (verdi markeres med en pil) Figur 2: Omfangsvurdering (verdi markeres med en pil) Figur 3: Konsekvensvifte (Statens Vegvesen 2006)... 3 Figur 4: Skjema for samlet konsekvensvurdering Figur 5: Oversiktskart over Finnmark med planområdet (Alternativ 1) og influensområde markert... 5 Figur 6: Tiltaket alternativ 0 og alternativ 1(hovedalternativet) Figur 7: kjente kulturmiljø i influensområdet Figur 8: Tuft(kulturminne 1) i Stuora Muotkadat /Storbukta (foto Elin Myrvoll 2008) Figur 9: Tuft (kulturminne 2) i Stuora Muotkadat/Storbukta (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 10: Ildsted (kulturminne 3) i Stuora Muotkadat/Storbukta (foto Elin Rose Myrvoll 2008). Kulturturminne 4 og 5 ligger i skogkanten bak ildstedet Figur 11:Mulig nausttuft (4) i Stuora Muotkadat/Storbukta (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 12: Tuft (5) i Stuora Muotkadat/Storbukta (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 13: Tufter (kulturminne 6 og 7) i Stuora Muotkadat/Storbukta (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 14: Utsikt. Nordvestre del av kulturmiljøet i Stuora Muotkadat/Storbukta (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 15: Utsikt. Sørøstre del av kulturmiljøet i Stuora Muotkadat/Storbukta (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 16: Utsikt mot kulturmiljøet i Ytre Simavik (Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 17: Utsikt. Kulturmiljøet på Finneset (Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 18: Konsekvensvurdering Figur 19: Fra driftsområdet i Lillebukt (foto Elin Rose Myrvoll 2008) Figur 20: Utsikt nordover i Ytre Simavik (foto Elin Rose Myrvoll 2008) X Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

11 1 Innledning North Cape Minerals AS har planer om å utvide eksisterende dagbrudd for nefelinsyenitt på Stierdna/Stjernøya i Alta kommune, Finnmark. Planområdet for eksisterende anlegg ble i 1996 befart i forbindelse med en konsekvensutredning (1998) og en reguleringsplan (2000) av daværende Samisk kulturminneråd, uten at det ble påvist automatisk fredete kulturminner. Sametinget påpekte i et brev av at planene om utvidelse av dagbruddet vil berøre et større område enn det som ble undersøkt i 1996, og at det derfor er behov for en ny konsekvensutredning som dekker automatisk fredete kulturminner i planområdet og langs grensen av planområdet, potensial for funn av kulturminner, viktigheten av eventuelle kulturminner og direkte og indirekte konsekvenser for kulturminner i plan- og influensområde. I forbindelse med planene om utvidelse av eksisterende dagbrudd på Stjernøya, har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) fått i oppdrag å utføre konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø. Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samiske og andre. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 er ikke oppfylt gjennom utredningen eller NIKUs oversiktsbefaring. NIKUs oppdrag omfatter ifølge avtaledokument mellom NIKU og Barlindhaug Consult AS, datert , en konsekvensvurdering basert på intervju og kildestudier samt en oversiktsbefaring i marka. Utredningen er utført i henhold til planprogram utformet av Barlindhaug Consult, datert , og det som følger av forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr. 276). 2 Metodikk 2.1 Definisjoner: Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljøer defineres av lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven). Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter, det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Freding etter kulturminneloven omfatter automatisk freding og freding etter vedtak. Kulturminner eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet ( 4). Fredingen omfatter en sikringssone på 5 m ( 6). Skipsfunn eldre enn 100 år er også gitt automatisk vern ( 14). Slike kulturminner benevnes i det følgende som automatisk fredete kulturminner. Kulturminner (ikke samiske) som er yngre enn 1537 og samiske kulturminner yngre enn 100 år er følgelig ikke fredet ved lov og omtales som etterreformatoriske eller nyere tids kulturminner. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde danner grunnlag for avgrensing av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøer kan variere. De kan bestå av mindre felt med kulturminner (eksempelvis et gravfelt) eller av større landskapsrom (eksempelvis en større avgrensing i et dalføre som er avgjørende for forståelse og opplevelse av et fangstanleggs funksjon). 1 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

12 2.2 Kulturminner og landskap I Norge det vært vanlig forvaltningspraksis å forholde seg til landskapet som fysiske rom, med stor grad av ekspertstyrt landskapskategorisering. De senere årene har forvaltningen endret fokus, og landskapets ulike særtrekk og kvaliteter anses i dag som en viktig del av kulturhistorien. Landskap skal ikke kun forstås som fysiske rom (materielle strukturer og betingelser), men også som en del av det mentale rom (kulturelle og psykologiske oppfatninger og fortolkninger) og sosiale rom (samfunnsmessige og politiske strukturer og relasjoner). Landskapet er en del av kulturen og det er viktig at fokus ikke bare rettes mot enkeltpunkter i landskapet, men mot landskapet som helhet. 2.3 Vurdering av verdi, omfang og konsekvens Utredningens vurdering av tiltakets forventede konsekvenser (ikke-prissatte konsekvenser) er gjort ved å sammenholde opplysninger om berørte kulturminner og kulturmiljøers verdi med opplysninger om tiltakets (direkte og indirekte) omfang. Verdisetting gjøres med utgangspunkt i til Riksantikvarens rettleder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (2003). Kvaliteter som representativitet (utvalg og representasjon av kulturhistoriske verdier), sammenheng og miljø (sammenhenger mellom kulturminner og mellom kulturminner og naturgrunnlaget), autentisitet (autentisitet kan forstås som det ekte eller opphavelige og blir gjerne knyttet til en bestemt periode, en bestemt funksjon m.m.), arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, identitet og symbol (betydningsfullt for deler av folket, for et bestemt lokalsamfunn eller for nasjonen), fysisk tilstand, økonomi, bruksverdi og økologi er viktige kriterier. I henhold til kulturminneloven har alle automatisk fredete kulturminner juridisk sett nasjonal verdi, men i forbindelse med konsekvensutredninger skal imidlertid kulturminner og kulturmiljøer verdivurderes uavhengig av dette. Verdi av kulturminner og kulturmiljø vurderes i forhold til kvaliteter tilknyttet: Opplevelsesverdier (eksempelvis sammenheng/miljø, fysisk tilstand) Kunnskapsverdier (eksempelvis sammenheng/miljø, autentisitet, representativitet) Bruksverdier (eksempelvis bruksressurs, økologi) Identitets- og symbolverdier De berørte kulturmiljøene gis verdi etter en verdiskala som vist i figur 1. Liten Middels Stor Figur 1: Verdivurderingsskala (verdi markeres med en pil). Omfang er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for kulturminner og kulturmiljø. Tiltakets omfang vurderes for områder som direkte og indirekte berøres av tiltaket, dvs. områder hvor det antas at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan påvirkes av tiltaket. Innenfor planområdet kan tiltaket ha både direkte og indirekte innvirkning på kulturminner og kulturmiljøer, mens i influensområdet, utenfor planområdet, vil tiltakets konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø fortrinnsvis være av visuell karakter. Indirekte innvirkning kan eksempelvis skje ved at kulturminner og kulturmiljøer blir liggende i et område som utseendemessig er fjernt fra det miljøet som eksisterte på den tiden da kulturminnet eller kulturmiljøet ble produsert. Influensområdet bestemmes av det aktuelle 2 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

13 inngrepets karakter, ulike topografiske trekk, visuelle sammenhenger, trekk i vegetasjon og landskap med mer. Tiltakets omfang anvises på en femdelt skala som vist nedenfor, jf figur 2. Figuren skiller lite/intet omfang slik at det fremgår om omfanget er lite negativt, intet eller lite positivt. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Figur 2: Omfangsvurdering (verdi markeres med en pil). Konsekvenser omfatter de fordeler og ulemper et tiltak antas å medføre. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø avleses ved å sammenholde samlet kulturminneverdi med de aktuelle alternativenes samlede virkning på kulturminner og kulturmiljø, jf. Konsekvensvifte i figur 3. Eksempelvis vil konsekvensene vurderes som liten positiv (+) hvis kulturminneverdien er middels og tiltakets omfang lite positivt. Tiltakets forventede konsekvenser beskrives ved hjelp av en nidelt skala som går fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Figur 3: Konsekvensvifte (Statens Vegvesen 2006). En sammenfatning av konsekvensvurderingen blir beskrevet og illustrert i skjema for konsekvensvurdering, jf figur 4. Konsekvensvurdering: Oppsummering for deltema kulturminner og kulturmiljø Alternativ 0 Alternativ 1 Kulturmiljø Kulturmiljø Samlet konsekvensvurdering Figur 4: Skjema for samlet konsekvensvurdering. 3 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

14 Forslag til avbøtende tiltak vil bli gjort på grunnlag av en vurdering av det planlagte tiltakets konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Vurdering av potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samiske og andre, er vurdert på bakgrunn av regional og lokal kulturhistorie, kunnskap om lokaliseringsfaktorer for vanlige kulturminnetyper i det aktuelle området samt lokale topografiske forhold. Potensialet for funn av hittil ukjente kulturminner angis etter følgene skala: Lite Middels Stort 2.4 Datagrunnlag Konsekvensutredningen er basert på kjennskap til Finnmarks kulturhistorie, informasjon innhentet fra muntlige og skriftlige kilder, arkiv, Kulturminnedatabasen Askeladden 1 og bygningsregisteret SEFRAK 2. Utredningen bygger videre på en helikopterbefaring som fant sted 25. juni Helikopterbefaringen omfattet Nápparvárri/Nabbaren og planområdet som ønskes tatt i bruk som dagbrudd, men grunnet tett tåke på toppen av Nápparvárri/Nabbaren lot det seg ikke gjøre å lande. Befaringen gikk rundt vestsiden av Stierdna/Stjernøya til Sørfjorden på nordvestsiden av øya og videre innover langs dalføret Nerdalen og Finndalen. Det ble deretter fløyet over driftsområdet i Lillebukt samt inn i Ytre Simavik, videre nordover i dalføret over Lássejávri og vestover tilbake til Lillebukt. I tillegg ble det gjennomført oversiktsbefaring på bakken i Stuora Muotkadat/Storbukta på sørvestsiden av fjellet Nabbaren/Nabbarvarri. Følgende personer deltok på befaringen; Dag A. Larsen (North Cape Minerals), Tom Langeland (Barlindhaug Consult AS), Jan Åge Riseth (Norut) og Elin Rose Myrvoll (NIKU). For NIKUs vedkommende ble befaringen utført med sikte på å bedre kunne vurdere potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, definere og beskrive kulturmiljø og vurdere tiltakets direkte og indirekte konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. I utredningen benevnes kjente kulturminnelokaliteter med Askeladdens Id nr. 1 Den nasjonale kulturminnedatabasen 2 Det nasjonale registeret over ikke-fredete eldre bygninger og ruiner 4 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

15 3 Tiltak og planområde 3.1 Beskrivelse av tiltaket Tiltaket gjelder en planlagt utvidelse av et eksisterende dagbrudd på fjellet Napparvárri/Nabbaren på Stierdna/Stjernøya i Alta kommune. Tiltaket gjelder i hovedsak en videreføring av pågående virksomhet, både med hensyn til årlig uttak, utskipningsmåte og frekvens, samt utslipp til luft og vann. Dagens virksomhet er i samråd med reindriftsutøverne, tilpasset kalvingsperioder m.v. Drift i dagbruddet foregår i perioden 20. juni til 15. desember, med opphold på 3 uker i september pga. reinhenting. Tiltakets planområde berører et område på fjellet Napparvárri/Nabbaren på Stierdna/Stjernøya i Alta kommune, jf figur 5. Planområdet ligger på toppen av et bratt fjell som rager 707 meter over havet. Planområdet ligger på øyas sørlige side, mot Stjernsundet, om lag 45 km nordvest for Alta sentrum. Avstanden til Øksfjord i Loppa kommune er ca 10 km, og til Hasvik på Sørøya ca. 30 km. Figur 5: Oversiktskart over Finnmark med planområdet (Alternativ 1) og influensområde markert. Tiltaket innebærer i hovedsak en videreføring av pågående virksomhet, både mht årlig uttak, utskipningsmåte og -frekvens, samt utslipp til luft og vann. Ingen av bruddløsningene er planlagt med veiadkomst. Under hele driftsperioden er det planlagt adkomst fra gruva, dvs at det ikke føres fram nye anleggsveger. Det er ikke planlagt deponi i noen av bruddløsningene. Gråberg (eksternt og internt) er planlagt deponert i de gamle gruverommene. Oppredningen foregår i eksisterende anlegg i Lillebukt og med samme omfang som i dagens situasjon. Etter avsluttet drift vil bruddet bli sikret etter de krav myndighetene stiller, slik at mennesker og dyr ikke kan komme inntil bruddkanten. Rehabilitering av uttaksområdet vil skje ved at fjellskråninger og paller renskes for løs stein. Berørte arealer rundt bruddkanten vil bli tilført deponerte overdekningsmasser, slik at stedlig vegetasjon kan reetableres. Alternativ 0: En realisering av denne løsningen innebærer at dagbruddet utvikles innenfor rammene av den gjeldende reguleringsplanen, jf figur 6. Bruddet vil ikke komme i konflikt med eksisterende gruverom. Laveste punkt i bruddet ligger på kote Berørt overflateareal: ca m2. Totalt uttaksvolum (kun malm) på ca tonn, tilsv. ca m3. Uttaksperiode gitt nåværende produksjon: ca 20 år. 5 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

16 Alternativ 1 (hovedalternativet): En realisering av denne løsningen innebærer at dagbruddet utvides utover begrensningene som følger av gjeldende reguleringsplan, jf figur 6. Likeledes vil dagbruddet utvides utenfor eksisterende gruverom i fjell. Utvidelsen i forhold til nåværende dagbrudd vil være i området mellom dagens dagbrudd og den svært bratte fjellsiden mot Lillebukt. Bruddet snor seg forbi eksisterende gruvemagasiner, men berører noen av adkomstortene. Østre delen av bruddet (kote +600) går ikke så dypt som den vestre delen (kote +510). Berørt overflateareal: ca m2. Totalt uttaksvolum på ca tonn / tilsv ca m3, hvorav Uttaksvolum (malm) på ca tonn, tilsv ca m3. Uttaksperiode gitt nåværende produksjon: ca 100 år. Figur 6: Tiltaket alternativ 0 og alternativ 1(hovedalternativet). 6 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

17 4 Kulturhistorie og kulturminner 4.1 Kulturhistorisk oversikt Finnmarkskysten var isfri for over år siden. I forbindelse med isens avsmelting i slutten av siste istid steg havnivået kraftig som følge av smeltevannet. Dette medførte at havnivået en periode var langt høyere enn i dag fordi det tok tid før landhevingen kom i gang og havnivået sank igjen (strandforskyvning). Eksempelvis var havnivået i Porsanger ca f.kr, 75 m over dagens havnivå (marin grense). I Finnmark tok det forholdsvis kort tid fra isen trakk seg vekk fra kysten til de første menneskene etablerte seg. Man har sikre spor etter mennesker langs Finnmarkskysten helt tilbake til eldre steinalder ( f.kr.). Levesettet i forhistorisk tid antas å ha vært basert på jakt/fangst, fiske og sanking hvor man flyttet mellom ulike boplasser i løpet av året for å kunne utnytte ulike ressurser på best mulig måte. Undersøkelser har vist at mennesker har brukt både dalførene og høyfjellet fra eldre steinalder og fram til i dag. Fjellområdene i Finnmark har primært vært utnyttet til jakt og fangst. Sett på bakgrunn av at det på kysten finnes boplasser som dateres helt til slutten av siste istid, må man anta at fjellområdene ble utnyttet så snart de var isfrie og det fantes noe å jakte på der. Villreinfangst har vært av sentral betydning for Finnmarks befolkning gjennom lange tider. Dette viser det enorme antallet og utbredelsen av fangstinnretninger som finnes spredt i hele fylket. Både i steinalderen (eldre steinalder f.kr. og yngre steinalder f. Kr.) og i den samiske kulturen som vokste fram i løpet av tidlig metalltid (1 800 f.kr. 0) har villreinjakt hatt en sentral rolle. Historisk er villreinfangst kjent utøvd blant samene langt opp i tid. Blant sjøsamene kjennes villreinfangst også lenge etter tilkomsten av tamreindrift omkring 1500 e.kr. Enkelte steder ble denne virksomheten drevet til langt ut på 1800-tallet. Tidlig samisk bosetning var basert på en nomadisk livsstil tilknyttet villreinfangst og et begrenset tamreinhold som betegnes som fangstbasert reindrift. På 1500-tallet skjer en overgang fra fangstbasert til nomadisk eller intensiv reindrift. Nomadisk reindrift var basert på rein som produksjonsdyr (ikke minst melk). Utover 1800-tallet blir reindriftsutøvere færre samtidig som flokkene blir større, noe som etter hvert ledet frem til dagens ekstensive driftsform (slakteøkonomi). I løpet av middelalderen, trolig fra til 1500-tallet, skjedde en differensieringsprosess innad i de samiske samfunn. Befolkningen i fjordstrøk ble i økende grad bofast og levesettet endret seg fra en økonomi basert på jakt, fangst og fiske med flytting mellom sesongboplasser i retning av en bosetning basert på kombinasjoner av jordbruk/husdyrhold og fiske samt utnyttelse av et bredt spekter av utmarksressurser. Den sjøsamiske befolkningen alternerte mellom ulike sesongvise boplasser langs fjordene og ute på øyene. Vinterboplassene lå helst i indre fjordstrøk mens sommerboplassene lå lenger ut i fjordene. Dette bosetningsmønsteret ble i løpet av 1800-tallet endret mer og mer i retning av helårsboplasser. På 1200-tallet startet en gradvis kolonisering av kystområdene i Finnmark av en såkalt norsk fiskerbefolkning. Dette dreide seg i første rekke om fiskevær anlagt langs ytterkysten. Flere av de tidligste fiskeværene hadde også enkle kirker og kirkegårder. Fra slutten av middelalderen og i de etterfølgende århundrene ble det også etablert en norsk bosetting i fjordstrøkene i Finnmark. Næringsgrunnlaget for den norske befolkningen var for en stor del en kombinasjon av kommersielt fiske, husdyrhold og utnyttelse av utmarksressurser som jakt, skogbruk og bær. 7 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

18 Stjernøya har vært brukt som sommerbeite for rein i mellom 300 og 400 år. Det finnes kilder om reindrift på Stierdna/Stjernøya tilbake til 1600-tallet. Da begynte fjellsamer fra Kautokeino og Ávjovárri (Karasjok) å føre reinhjorder ned til Altafjorden og like ut på Stierdna/Stjernøya og Sievju/Seiland (Nielsen 1995:283) I fogd Knags Finnmarksbeskrivelse fra 1694 fortelles det at samene i Komagfjord brukte å ha rein på Stierdna/Stjernøya om sommeren. (Nielsen 1990:121). I et skiftedokument fra 1686, etter Kvive Monsen i Komagfjord, kommer det fram at han hadde rein på Stjernøya, og var etter verdiene i dødsboet å dømme, en svært velstående person. (Nielsen 1995:175). På Stierdna/Stjernøya og Sievju/Seiland var det fine gressganger som strakte seg høyt til fjells. Tradisjonen med at folk fra nærliggende bygder brukte av utslåtter i fjellsidene holdt seg til de første etterkrigsårene. I årene før andre verdenskrig var det ca 60 fastboende på sørsiden av Stjernøya, men bosettingen ble ikke tatt opp igjen etter krigen (Bjørgan 1969). De fastboendes tradisjonelle utmarksbruk i området opphørte i første halvdel av det 20. århundre. Området brukes i dag av Reinbeitedistrikt 25, Stjernøy. Tidligere brukte reineierne en vår- og sommerleir i Lillebukt og høstflytteveien gikk over Stjernsundet fra Lillebukt over til fastlandet (Vorren 1962). I dag fraktes reinen over til Ytre Simavik med pram. 4.2 Kulturminner og landskap Finnmarkskysten er et område hvor kulturhistorie og kulturminner vitner om omfattende og variert bosetning langt tilbake i tid. Menneskers bruk av landskapet i forhistorisk og historisk tid har bl.a. vært tilknyttet terreng og naturressurser. Eksempelvis har sjø og vassdrag vært viktige lokaliseringsfaktorer for bosetting, næringsvirksomhet og ferdsel. Boplasser og gjenstandsfunn fra steinalder ( f.kr.) og tidlig metalltid ( f.kr.) er ofte knyttet til vann og vassdrag, både i fjellet og i lavereliggende områder. Man kjenner imidlertid også eksempler på lokaliteter som avviker fra dette mønsteret. De eldste steinalderboplassene er i hovedsak vanskeligere å få øye enn boplasser fra yngre steinalder og tidlig metalltid, og kan ofte bare påvises ved hjelp av arkeologiske undersøkelser eller på flater som er uten vegetasjon. Særlig gjelder dette boplasser som ikke har hatt direkte tilknytning til sjøen. Kystnære boplasser fra yngre steinalder/tidlig metalltid er i større grad synlig på markoverflaten bl.a. med tydelige hustufter. I løpet av perioden fra steinalder til og med tidlig metalltid skjer endringer i boplasser og gjenstandsinventar. Store og markante hustufter blir vanligere i yngre steinalder og tidlig metalltid og skifer blir et viktig råmateriale for produksjon av gjenstander som for eksempel kniver og pilspisser. Tidlig samisk bruk og bosetting kan spores gjennom, for eksempel, jakt- og fangstanlegg, skyteskjul, kjøttgjemmer, teltboplasser, gammetufter, hellegroper, hellige steder og urgraver. Kulturminner som representerer den samiske villreinfangsten, som for eksempel kjøttgjemmer og skyteskjul, finner man ofte i områdene rundt skoggrensa og i dalførene i fjellet. Fangstgroper finnes både i lavereliggende skogsområder og i fjellet. Dateringer på denne kulturminnetypen er vanskelig å angi eksakt, men undersøkelser fra indre Finnmark viser at fangst av rein er drevet i minst 6000 år. Nomadisk eller intensiv reindrift (1500- til 1800-tallet) kan i dag spores gjennom plasser der man har drevet med melking samt bosettings- og aktivitetsspor i tilknytning til disse melkeplassene/gieddiene. Andre kulturminner er teltboplasser, ildsteder/arran, matgjemmer/kjølegroper, reingjerder, graver, røyser og hellige steder Samiske boplasser tilknytta tamreindrift og kombinasjonsdrift med jakt, tamrein og fehold finnes både i de 8 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

19 skogkledde dalførene og i høyfjellet. De fleste lokalitetene knytta til tamreindrifta ligger i skoggrensa eller på fjellet. Disse var ofte teltboplasser og i dag finner man som regel, kun arran (ildstedet) som har ligget inni teltet, og i noen tilfeller steiner (teltring) som har holdt teltduken nede. På kysten, særlig ytre kyststrøk, finnes dessuten såkalte hellegroper. Disse kulturminnene skriver seg fra jernalderen dvs. første årtusen e. Kr. De antas å være spor etter utvinning av spekkolje fra sjøpattedyr. Hellegropene er flere steder funnet sammen med smale små nausttufter og runde gammetufter. Sammen utgjør de kulturmiljøer som en i dag tolker som typiske samiske boplasser fra jernalderen (Kr.f e.kr). De samiske boplassene som har vært helårsboplasser eller ledd i et sesongvist bosettingsmønster ved fjordene, består som oftest av tufter etter torvgammer i ulike størrelser og fasonger. Det kan for eksempel være runde gammetufter eller større rektangulære gammer med flere rom som ble vanlig i forbindelse med husdyrhold. I dag finner vi disse som mer eller mindre tydelige omriss av gammene i form torvvoller etter de sammenraste veggene. Vollene kan være alt fra noen få titalls centimeter til over en meter alt etter hvor gamle de er og hvor langt nedbrytningsprosessene er kommet. Samiske urgraver finnes både i høy- og lavlandet. Denne gravskikken var i bruk i gjennom en lang tidsperiode fra ca 800 f.kr. ca 1700-tallet. Landskapet kan også inneholde steder som kan knyttes til samenes førkristne tro og trosutøvelse for eksempel labyrinter, ringforma offerplasser eller sieidier/offersteiner. Denne kategorien kulturminner som det knytter seg tro og tradisjon til, kan også være naturformasjoner som fjell eller fjellformasjoner, vatn, kilder, trær etc. I middelalderen startet en gradvis kolonisering av kystområdene i Finnmark av ei såkalt norsk fiskerbefolkning. De eldste sporene etter fiskevær framstår i dag som forhøyninger i terrenget, gjerne med synlige naust-, hus-, og gammetufter. I tilknytting til fiskeværene kan en også finne kirketufter og kirkegårder. Fjordene gikk fra å være utprega samiske fjorder til å bli flerkulturelle, med både samisk og norsk befolkning. Sjøsamenes og senere også nordmenns bruk av utmarka til beite, vedhogst, jakt og lignende vil man også ofte finne spor etter. Eksempelvis vil man mange steder kunne se på vegetasjonen at områder har vært benyttet som utmarksslått samt finne tufter etter gammer benyttet både i forbindelse med slått og jakt/fangst med mer. 9 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

20 5 Kulturminner og kulturmiljø I det følgende beskrives kjente samiske og andre automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer i plan- og influensområde, jf figur 7. Figur 7: kjente kulturmiljø i influensområdet. 5.1 Planområdet Kulturminner og kulturmiljø i planområdet på Nápparvárri/Nabbaren Planområdet avgrenses av plangrensen for tiltaket. Det kjennes i dag ingen automatisk fredete eller nyere tids kulturminner i planområdet. Planområdet ble befart fra helikopter av daværende Samisk kulturminneråd i 1996, uten at det ble funnet indikasjoner på automatisk freda kulturminner. Det vurderes på bakgrunn av nåværende kunnskap ikke å være grunnlag for å definere kulturmiljøer i planområdet. 5.2 Influensområdet Tiltaket kan visuelt influere på områder utenfor planområdet. Influensområdet defineres grovt sett som området innenfor en radius på tre kilometer fra planområdet, jf figur 7. I tillegg vil inngrepet være synlig fra fastlandssiden av Stjernsundet. Avstanden derfra er imidlertid så stor, at en vurderer at dette området ligger utenfor influensområdet. 10 Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya

Ånstadblåheia Vindpark

Ånstadblåheia Vindpark Ånstadblåheia Vindpark Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø Marit Myrvoll Alma Thuestad Forsidebilde: Ånstadblåheia sett fra Ånstad. Foto: Marit Myrvoll 2010. II Forord I forbindelse med

Detaljer

Arealplan Storfjord kommune

Arealplan Storfjord kommune Rapport Arealplan 12/2007 Arealplan Storfjord kommune Konsekvensutredning for deltema samiske kulturminner og kulturmiljø Stine Barlindhaug Forsidebilde: Skibotndalen Foto: Stine Barlindhaug II Forord.

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Sørfjord Vindpark. Rapport Landskapsavdelingen 17/2009. Konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljøer

Sørfjord Vindpark. Rapport Landskapsavdelingen 17/2009. Konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljøer Rapport Landskapsavdelingen 17/2009 Sørfjord Vindpark Konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljøer Elin Rose Myrvoll Einar Eythórsson 1 Forside: Utsikt mot Sadjemjávrre/Brynvatnet (foto:

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

Nome kommune Flåbygd, Venheim

Nome kommune Flåbygd, Venheim TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Flåbygd, Venheim GNR. 115, BNR. 5 Utsikt mot Kleivstulknatten RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn:

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

Sørdalen-Isdalen nasjonalpark

Sørdalen-Isdalen nasjonalpark Konsekvensutredning Arealplan 01/2006 Sørdalen-Isdalen nasjonalpark Alma Thuestad Forsidebilde: Nordlige del av Gavvajav ri i Stordalen/Havgavuopmi. Foto: Stine Barlindhaug. ii Konsekvensutredning Sørdalen-Isdalen

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

Tinn kommune Brendstaultunet

Tinn kommune Brendstaultunet TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Brendstaultunet GNR. 120, BNR. 1 Figur 1:Myr i planområdet. Tatt mot S. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Mattislia/Primtjønn GNR. 52, BNR. 12 Fra eksisterende skiferbrudd RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden

Detaljer

Hjartdal kommune Rui/Langetjønn - Tuddal

Hjartdal kommune Rui/Langetjønn - Tuddal TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Rui/Langetjønn - Tuddal GNR. 94 / BR. 2 OG 5 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Rui, Langetjønn

Detaljer

Vedlegg 3 KU Kulturminner - Områderegulering for Kongsfjord og Veines. Berlevåg kommune. Konsekvensutredning Fagtema kulturminner

Vedlegg 3 KU Kulturminner - Områderegulering for Kongsfjord og Veines. Berlevåg kommune. Konsekvensutredning Fagtema kulturminner Vedlegg 3 KU Kulturminner - Områderegulering for Kongsfjord og Veines Berlevåg kommune Konsekvensutredning Fagtema kulturminner RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 447921-22 447921 10.02.2014 Kunde:

Detaljer

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED DETALJREGULERING FOR SVARTMOEGGA GRUSTAK Kommune Rendalen GNR./BNR. 65/2 F.komm. saks nr. 12/5750 3 Registreringstype Større privat tiltak Tiltakshaver

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør

Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør GNR. 7, BNR. 29 M.FL Figur 1: Oversiktsbilde av planområdet. Bildet er tatt frå vakthusheia mot

Detaljer

Kragerø kommune Dalsfoss dam og kraftverk

Kragerø kommune Dalsfoss dam og kraftverk TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Dalsfoss dam og kraftverk GNR. 44, 45, 46, BNR. DIVERSE Figur 1: Dalsfoss-demningen. Tatt mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Kulturminnefaglig rapport Kopperutvinning i Riehpovuotna /Repparfjord, Kvalsund kommune

Kulturminnefaglig rapport Kopperutvinning i Riehpovuotna /Repparfjord, Kvalsund kommune Rapport 227/2009 Kulturminnefaglig rapport Kopperutvinning i Riehpovuotna /Repparfjord, Kvalsund kommune Elin Rose Myrvoll Forsidebilde: Utsikt mot vest over Lille Fiskevann, Kvalsund kommune Foto: Elin

Detaljer

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark GNR. 38, BNR. 5 Kullgrop, ID 127580 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn:

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Ljosland -Farevassknuten Gnr 7 Bnr diverse Åseral kommune Rapport ved Yvonne Olsen

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Nissedal kommune. Vedlausfjell GNR 40, BNR 2. Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Nissedal kommune. Vedlausfjell GNR 40, BNR 2. Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune GNR 40, BNR 2 Vedlausfjell Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell : RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R

A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R Midtre Revøy Gnr 5, Bnr 15 Gnr 6, Bnr 2 og 10 Lyngdal kommune Oversiktsbilde tatt

Detaljer

Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal

Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal, Tilleggsutredning II 1 Rapport Landskap 18/08 Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø 420 kv-ledning Ørskog Fardal September 2008 KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal,

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Ytre Åros Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Skien kommune Kongerød skole

Skien kommune Kongerød skole TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Kongerød skole GNR. 223, BNR. 16 M.FL. Bilde 1: Kongerød skole, Skien. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G /

Detaljer

Notodden kommune Høymyr

Notodden kommune Høymyr TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Høymyr GNR. 90, BNR. 1 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Høymyr Gardsnummer: 90 Bruksnummer:

Detaljer

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Arkeologisk registrering i vindparken på Lutelandet vår 2009, Fjaler kommune FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Innhold 1. Innledning.. 3 2. Påviste kulturminnelokaliteter. 4 2.1. Lokalitet 27 røys. 5 2.2.

Detaljer

Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder

Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder Alma Thuestad Elin Rose Myrvoll Marit Myrvoll Forsidebilde: Gieddi (Id 47488) ved Sørelva

Detaljer

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten

Detaljer

Lofotodden nasjonalpark

Lofotodden nasjonalpark Lofotodden nasjonalpark Dagens situasjon og konsekvenser av vern som nasjonalpark for Fritidshus/hytter Jakt og fiske Reiseliv Hanne Lykkja 1) Nå-situasjon for fritidsboliger/hytter + påregnelig utvikling

Detaljer

www.gudbrandsdalsmusea.no Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av

www.gudbrandsdalsmusea.no Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av Villreinfangsten som verdensarv - Kulturminnene knyttet til villreinfangsten inn på UNECOs verdensarvliste.

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Skogsøy - Sandvikheia Gnr 18 bnr 34 og 35 Mandal kommune Rapport ved Yvonne Olsen

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA Konsekvensutredning landskap 08-09-2010 1 KIRKENES INDUSTRIAL AND LOGISTICS AREA (KILA)- KONSEKVENSVURDERING FOR LANDSKAPSBILDE

Detaljer

Bamble kommune Trosby - Kjøya

Bamble kommune Trosby - Kjøya TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Trosby - Kjøya GNR. 88, BNR. 3 OG 48 Figur 1: Maskinfører Halvor Rogn Stokke i planområdet og Sjakt 1 i forgrunnen. Tatt mot SV. RAPPORT

Detaljer

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen GNR. 63, BNR. 6, 8, 35 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Digermyr Bnr 153, Gnr 6 Vennesla kommune Rapport ved Vegard Kaasen Engen R A P

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Hitra kommune 7240 HITRA Vår saksbehandler: Tore Forbord Tlf. 73 86 64 39 E-post: tore.forbord@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no Deres ref.: 2008/2315-30 /611

Detaljer

Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen

Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen Plan Vest Bergen Domkirkegaten 3 5017 Bergen Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen Heiane, Åsane bydel, Bergen kommune

Detaljer

GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F

GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F Rapport fra arkeologisk registrering Oslo kommune Byantikvaren ARKEOLOGISK RAPPORT REGISTRERING GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F Saksnummer: 13/523 Oppdragsgiver: Rapport ved: Tidspunkt:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

Gnr 109 Bnr 10. Rapport ved Yvonne Olsen

Gnr 109 Bnr 10. Rapport ved Yvonne Olsen REGIONALAVDELINGEN F YLKESKK ONSERV ATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Andabeløy Gnr 109 Bnr 10 Flekkefjord kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Flekkefjord

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner Vår ref.: 10/8505 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Rykkinveien 100 gbnr 94/23, Bærum kommune, Akershus fylkeskommune. ØK-kart Gårdsnr. /-navn.

Detaljer

Sør-Varanger kommune Steinland

Sør-Varanger kommune Steinland FINNMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Sør-Varanger kommune Steinland GNR. 30, BNR. 9 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Sør-Varanger Gardsnavn: Steinland Gardsnummer:

Detaljer

Tilleggsutredning for kulturminner

Tilleggsutredning for kulturminner Arkeologikonsulenten Øyvind Sundquist Org nr: 982 148 170 Tromsøkontoret Mobil 906 42 229 Karl Hallsveg 23 No-9012 TROMSØ Tilleggsutredning for kulturminner Alt 3.0 Langfjorden Sør-Varanger kommune. Mai

Detaljer

Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvidelse av eksisterende dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya, Alta kommune

Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvidelse av eksisterende dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya, Alta kommune Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvidelse av eksisterende dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya, Alta kommune Vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark Tromsø 14.05.2008 2 North

Detaljer

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED Kommune 0418 Nord-Odal GNR./BNR. 38/5, 38/11, 38/3 & 38/130 F.komm. saks nr. 13/8334 Registreringstype Overflateregistrering Tiltakshaver GIVAS &

Detaljer

Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014

Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014 Kulturarvenheten Fylkesmanneni Oppland Postboks987 2626LILLEHAMMER Vårref.: 201302481-20 Lillehammer, 30. september2014 Deresref.: Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Furnes Masseuttak Vestnes kommune

Furnes Masseuttak Vestnes kommune Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner Furnes Masseuttak Vestnes kommune KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Arkeoplan har på oppdrag fra SIKHO AS blitt bedt om å vurdere konsekvensene

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tveida Gnr 105 Bnr 1 Lindesnes Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett fra E-39 Rapport ved Ann

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER 1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Repstadveien 332 Gnr 67 Bnr 6 Søgne Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett mot nord Rapport

Detaljer

ARKEOLOGISK BEFARING

ARKEOLOGISK BEFARING R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK BEFARING Konsmo Gnr 28 Bnr 7 Audendal Kommune Figur 1 Oversikt Loftsvollen, sett mot øst med grusveien fremst i bildet,

Detaljer

Rapport ved: Silje Hauge

Rapport ved: Silje Hauge N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, AGNEFEST, HOLMSUNDET, ROSFJORD LYNGDAL KOMMUNE Ill. Utsikt mot

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Porsgrunn kommune KULTURHISTORISK REGISTRERING. Herøya Reguleringsplan 09/4533 TELEMARK FYLKESKOMMUNE

Porsgrunn kommune KULTURHISTORISK REGISTRERING. Herøya Reguleringsplan 09/4533 TELEMARK FYLKESKOMMUNE TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Herøya Reguleringsplan 09/4533 GNR. 55, 57, 58. Figur 1: IMG_0039. En snøfylt liten steinalderboplass. Tatt mot SV. R A P P O RT F

Detaljer

Bø kommune Folkestad Barnehage

Bø kommune Folkestad Barnehage TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Folkestad Barnehage GNR.9, BNR. 276 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Tjønntveit / Moen Gardsnummer:

Detaljer

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 2014/3707 LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE Restene etter gartneriet med sørenden av kollen i bakgrunnen. Mot øst. MORTEN BERTHEUSSEN 2015 1 2 R APPORT

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema Grunnforhold

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema Grunnforhold Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema Grunnforhold Tromsø 10.10.2008 rev 06.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Tittel: Arkitekt:

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus Oddmund Rustad Solheimsveien 1 1914 Ytre Enebakk Deres ref Vår ref Dato 06/03349-18 201002407-/IAA Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376

Detaljer

Hålogaland næringspark, Evenskjer, Skånland kommune, Troms fylke. Konsekvensutredning for tema kulturminner og kulturmiljø.

Hålogaland næringspark, Evenskjer, Skånland kommune, Troms fylke. Konsekvensutredning for tema kulturminner og kulturmiljø. Hålogaland næringspark, Evenskjer, Skånland kommune, Troms fylke. Konsekvensutredning for tema kulturminner og kulturmiljø. Trude Knutzen Knagenhjelm Christoffer Knagenhjelm Rapport 1 2011 Tittel: Hålogaland

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER SKINNARSMOEN Gnr 103 Bnr 4,5,23,42 SONGDALEN KOMMUNE Figur 1: Flyfoto over Skinnarsmoen Rapport ved: Ann Monica

Detaljer

Bamble kommune Langbakken/Tangvald

Bamble kommune Langbakken/Tangvald TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Langbakken/Tangvald GNR. 38, BNR. 1 Fig.1: Lokalitet 2 Langbakken, sett mot NV. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Bamble

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Delutredning kulturminner SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 568221-4 / 2006 568221-4 31.05.2007 Oppdragsnavn: Øvre Forsland

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Sunde Gnr. 103 Bnr 91, Rapport ved Yvonne Olsen

Sunde Gnr. 103 Bnr 91, Rapport ved Yvonne Olsen REGIONALAVDELINGEN F YLKESKK ONSERV ATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Sunde Gnr 103 Bnr 91, 836 Flekkefjord kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk

Detaljer

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde F7 Rydningsrøys Mål: Lengde: 4,5 m, bredde 2,5 m, høyde 40 cm. Rydningsrøys på en bergknaus. Steinene er for det meste nevestore, men det er enkelte større steiner. Det er kun et tynt lag med steiner på

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skarpeid Gnr 35 Bnr 8, m.flere Søgne Kommune Figur 1 Flyfoto som viser Skarpeid, hentet fra Norge i

Detaljer

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7 2 Innhald Forord.......... 4 1.0 Samandrag......... 5 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga..... 6 3.0 Området......... 7 4.0 Kulturhistorisk riss........ 8 4.1 Automatisk freda kulturminne...... 8 4.2

Detaljer

Kvitnes, Karlsøy kommune

Kvitnes, Karlsøy kommune Rapport arkeologisk sikring/overvåking Trinn 1: Fjerning av grusmasser Kvitnes, Karlsøy kommune Siv Henriksen, juli/oktober 2013 Tromsø Museum - Universitetsmuseet Seksjon for kulturvitenskap Innholdsfortegnelse

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer