OMRÅDEREGULERING FOR STRØMSNES- AKKARFJORD SAMISKE INTERESSER

Transkript

1 Beregnet til Hammerfest kommune Dokument type Utredning Dato 25. august 2015 OMRÅDEREGULERING FOR STRØMSNES- AKKARFJORD SAMISKE INTERESSER

2 SAMISKE INTERESSER 2 Revis jon 00 Dato 2015/08/25 U tført av Jenny Mikalsen Kontrollert av Godkjent av Bes krivelse Fors idefoto [Navn] Beskrivelse av samiske interesser i planområdet Strømsnes-Akkarfjord ut fra tradisjonell bruk og dagens bruk. Reindrift og kulturminner/fornminner inngår ikke da disse dekkes av egne utredninger. Sørøysundkofta (Faks imile/ : ivga.no/) Ref

3 SAMISKE INTERESSER 3 Innhold Innhold Innledning Metode Om samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv Kort historikk Kulturminner og stedsnavn Generelt om samisk kultur og utmarksbruk Bruk av Strømsnes/Akkarfjord-området Samlet vurdering... 9

4 SAMISKE INTERESSER 4 1. INNLEDNING Samiske interesser skal beskrives som en del av utredningen av Strømsnes/Akkarfjord. Utredningen omfatter samisk natur og kulturgrunnlag med unntak av reindrift og kulturminner. Figur 1 Kommuneplanens arealdel. Båndlagt omr. Strømsnes/Akkarfjord vist med rød sirkel. Planforslaget omfatter Strømsnes og Akkarfjord. Nordsiden av Strømsnes avsettes til industri og havn, og vil endre karakter totalt. På sørsiden avsettes det til nye boligområder nærmes Akkarfjorden, mens øvrige areal avsettes til landbruks-, natur- og friluftsområde. Et areal i strandsonen på sørsiden av Strømsnes og et areal i Akkarfjord, settes av til næring. For øvrig vil boligområdene ovenfor veg i Akkarfjord utvides mot øst.

5 SAMISKE INTERESSER 5 Figur 2: Planforslag for deler av området 2. METODE Beskrivelsen av samiske interesser er utarbeidet på grunnlag av søk i planer, dokumenter og konsekvensutredninger som omhandler Hammerfest og Rypefjord. Intervju med personer som bor på Klokkarøy og Strømsnes gir informasjon om den nærmeste historien og dagens bruk. Sametingets retningslinjer ved endret bruk av meahcci/utmark viser til at man ved «vurderinger av virkningene for utmarksbrukere og de samiske næringsformene skal legge vekt på den tradisjonelle bruken og de særlige utnyttelsesmåtene i det aktuelle området» ( 6). Om virkninger for samisk kultur og samfunnsliv skal det «bl.a. vurderes hvilken virkning tiltaket får for det fysiske miljøet, samt de sosiale og kulturelle konsekvensene for den samiske kulturen i det aktuelle området som helhet» ( 7). Egen utredning av kulturminner vil beskrive både historie og kulturminner nærmere. Utredning av reindrift beskriver konsekvenser for reindriftsnæringen. Beskrivelse av samiske interesser i Strømsnes/Akkarfjord er ikke en konsekvensutredning og skal ikke på samme måte utrede verdi og konsekvenser. Samiske interesser beskrives kort ut fra tradisjonell bruk og bruk av området i dag.

6 SAMISKE INTERESSER 6 3. OM SAMISK KULTUR, NÆRINGSUTØVELSE OG SAMFUNNSLIV 3.1 Kort historikk Villreinfangst har vært av sentral betydning for Finnmarks befolkning gjennom lange tider. Dette viser det store antallet og utbredelsen av fangstinnretninger som finnes spredt i hele fylket. Både i steinalderen (eldre steinalder f.kr. og yngre steinalder f. Kr.) og i den samiske kulturen som vokste fram i løpet av tidlig metalltid (1 800 f.kr. 0) har villreinjakt hatt en sentral rolle. Historisk er villreinfangst kjent utøvd blant samene la ngt opp i tid. Blant sjøsamene er villreinfangst kjent også lenge etter tilkomsten av tamreindrift omkring 1500 e.kr. Enkelte steder ble denne virksomheten drevet til langt ut på 1800-tallet (Vorren, Ø og Hansen L. I og Olsen B. 2004). Tidlig samisk bosetning var basert på en nomadisk livsstil tilknyttet villreinfangst og et begrenset tamreinhold som betegnes som fangstbasert reindrift. På 1500-tallet skjer en overgang fra fangstbasert til nomadisk eller intensiv reindrift. Nomadisk reindrift var ba sert på rein som produksjonsdyr. Utover 1800-tallet blir reindriftsutøvere færre samtidig som flokkene blir større, noe som etter hvert ledet frem til dagens ekstensive driftsform (Vorren, Ø og Hansen L. I og Olsen B. 2004). I løpet av middelalderen, trolig fra til 1500-tallet, skjedde en differensieringsprosess innad i de samiske samfunn. Befolkningen i fjordstrøk ble i økende grad bofast og levesettet endret seg fra en økonomi basert på jakt, fangst og fiske med flytting mellom sesongboplasser i retning av en bosetning basert på kombinasjoner av jordbruk/husdyrhold og fiske samt utnyttelse av et bredt spekter av utmarksressurser. Den sjøsamiske befolkningen alternerte mellom ulike sesongvise boplasser langs fjordene og ute på øyene. Vinterboplassene lå helst i indre fjordstrøk mens sommerboplassene lå lenger ut i fjordene. Dette bosetningsmønsteret ble i løpet av 1800-tallet endret mer og mer i retning av helårsboplasser (Vorren, Ø og Hansen L. I og Olsen B. 2004). For Hammerfest gir Kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord en kort historikk, her supplert med fakta fra «Samisk skolehistorie». I 1789 fikk Hammerfest bystatus, og tilflyttingen tiltok. Folketellingen fra 1900 oppgir at andelen samer er langt mindre i byen enn i landsognene rundt. Av 2365 innbyggere var 124 kvæner og bare 18 lapper på det tidspunktet. Trolig har langt flere av innbyggerne hatt samisk bakgrunn. Det er også et klart skille mellom selve byen og området rundt (landssogn), der 486 av 1088 registrerte er lapper, og bare 17 er kvener. Dette kan ha mange forklaringer, men en av dem kan være at byen bød på andre næringsveier enn de tradisjonelt samiske, hvor man kombinerte jordbruk og fiske med utmarkshøsting. Tradisjonelt samiske bygder var nok derfor vanligere lenger ut i kyststrøkene enn inne i Hammerfest. Fra 1950-tallet har mange med samisk bakgrunn flytta inn til byen og særlig til Fjorden, Rypefjord, som fra før har samisk bosetting. I Hammerfest kalte man folk fra Rypefjord for fjordfinna. Eldre folketellinger er ellers ikke nødvendigvis sikre kilder i fht etnisk tilhørighet, da kriteriene kunne endre seg fra telling til telling, og samer av ulike årsaker muligens valgte å definere seg som norske (Kdp Hammerfest; NOU 2008:5, kap 6). Den norske dominansen i Hammerfest har over tid vært ganske tydelig. Etter 1950 har mange med samisk bakgrunn flyttet fra omkringliggende bygder på Sørøya, Seiland, Kvalsund og Porsanger

7 SAMISKE INTERESSER 7 inn til byen, og da særlig til Rypefjord, hvor det fra før har vært noe samisk bosetting (NOU 2008:5, kap 6). I Hammerfest, som i andre deler av landet, kan det i dag se ut til å være en form for revitaliseringsprosess mht innbyggernes forhold til samisk identitet og kultur, hvor det blir stadig vanligere å se for eksempel kofte i bruk. En annen observasjon er at deltakelse i samisk valgmanntall øker. Hammerfest er den fjerde største bykommunen i landet målt i antall selverklærte samer. Antall innbyggere registrert i samisk valgmanntall har mellom 1989 og 2009 økt med 334 %. Bosettingsmønstret i planområdet, spesielt i Hammerfest, er relativt urbanisert og utypisk for tradisjonelle sjøsamiske bygder lenger ut i kyststrøkene, hvor det er spredt bebyggelse og god plass på tomtene. Hammerfest er i følge SSB en av de tettest befolkende kommunene i landet. Rypefjord eller Indrefjord som mange fra kystbygdene flyttet til etter krigen, har tidligere vært mindre tett befolket, men også her er det i dag relativt tett bolig- og næringsbebyggelse. I tidligere tider var det både jordbruksdrift og sammenhengende skogsarealer i Rypefjord og Hammerfest. I dag finnes rester etter skogen ved Jansvannet og i Bjørkåsen, mens jordbruksarealene er helt borte (Kdp Hammerfestog Rypefjord 2014). 3.2 Kulturminner og stedsnavn Det er registrert flere kulturminner i planområdet, både av norsk og samisk opprinnelse. Kulturminnen er lokalisert på Strømsnes og på Klokkerøya og viser til ulik bruk av området. Egen rapport om kulturminner vil gi en detaljert beskrivelse av dette. Ved søk på Norgeskart.no, vises området Strømsnes/ Akkarfjord med flere samiske stedsnavn. De forteller om samiske områder og samisk bruk. Det samiske navnet på Strømsnes er Rávdnjenjárga som betyr strømnes. Det samiske navnet på Klokkerøya et Goahtesullot som betyr gammeøyen.

8 SAMISKE INTERESSER 8 I historiske kilder til Friis, var det i 1861 en samisk gamme i Gambukta/Valen. Det var ingen andre hus på Strømsnes eller Klokkarøya på det tidspunktet. På samme tidspunkt var Saragammen et stedsnavn, og det var da et hus der som er oppgitt som norsk. 3.3 Generelt om samisk kultur og utmarksbruk Utmarksbruk er nærmere definert i Finnmarksloven, Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark og i Sametingets planveileder. Samisk utmarksbruk defineres som «jakt, fiske, fangst, vedhogst, sanking av bær, urter og sennagress, samt uttak av virke for duodji som enkeltpersoner eller grupper av personer helt eller delvis har sitt livsgrunnlag knyttet til utnyttelsen av» (Sametinget 2010:6). Sametingets retningslinjer inkluderer i begrepet tradisjonell samisk utmarksbruk og næringsutøvelse også «kombinasjonsnæringer, jordbruk, bufehold, og andre tradisjonelle næringsformer» (Sametingets retningslinjer 6). Dette innbefatter primærnæringer og øvrige næringer drevet på ressurser fra utmarka, samt jakt, fangst og innlandsfiske, hogst og bærplukking m.v. Utmarksområdene i Finnmark har vært brukt av lokalbefolkningen i utstrakt grad i forbindelse med jakt, innlandsfiske, fangst, februk, bærplukking, reindrift med mer. Det samiske næringslivet langs kysten har vært basert på jordbruk, fiske og allsidig utnyttelse av alle tilgjengelige ressurser (Karlstad 1982: Langeid 2008)). Binæringer har vært veldig viktig for befolkningen i Finnmark. De har både skaffet kontant inntekter og blitt drevet i livbergingsøyemed. For eksempel kunne binæringer utgjøre opptil 80% av enkelte reindriftssamers inntekter (NOU 1994:21; Langeid 2008).

9 SAMISKE INTERESSER 9 Rundt forrige århundreskifte var jordbruket på mange måter et høstingsbruk. Til dyrefor hadde gårdene faste utslåtter, det ble samlet lav til vinterfor og det ble skjært tang og tare. Det ble stukket torv og hugget ved til brensel, skjært sennagress til bruk i komager og skaller og det ble sanket syregras. Det ble plukket bær og sanket egg og dun (Karlstad 1982: Langeid 2008). Sanking og særlig multeplukking har lange tradisjoner. Bær ble lagret over vinteren, og har hatt en viktig økonomisk faktor i lokalsamfunn. Enda i dag er bærplukking dypt forankret i lokalsamfunnet både for rekreasjon, husholdsbruk og salg (FM Finnmark 6/2003; Langeid 2008)) 3.4 Bruk av Strømsnes/Akkarfjord-området Grunneier på Strømsnes forteller at hans forfedre satte opp si første boplass ytterst på Strømsnes, og at det i dag kun er grunnmur igjen av den. På tallet var det spredt bosetting på Langnes og Strømsnes. Folk levde av fiske, fangst og jordbruk. De fleste hadde kyr, noen sauer og hest. Innmarka på sørsiden av neset ble slått, mens utmarka på nord og vestsiden ble brukt til beite. Det ligger fortsatt rester av gjerder i utmarka som skille mellom eiendommer ( på tvers av neset) og mellom innmark/utmark. I utmarka ble det sanket blåbær, tyttebær og noe multebær. Det ble jaktet rype og fisket røye i Olavannet. Vannet brukes fortsatt til fiskevann. Det ble stukket torv på myrene til brensel. Det ble sanket egg rundt øyene, opptil tusenvis av måseegg i sesongen. I følge en grunneier var det ikke reinbeite på Strømsnes i den tiden det ble drevet aktivt jordbruk der (B.H.pers.medd.) Tidligere var fiske i sjø en viktig næringsveg på Strømsnes. Man behøvde ikke ro langt for fylle båten med den fisken man trengte. I dag fiskes det kun til eget bruk fra båt og noe fra land. Grunneier har lakserett på sørsiden av Strømsnes (B.H.pers.med.) Det drives ikke lengre tradisjonelt jordbruk eller aktivt fiske ved Strømsnes og Klokkerøya. I dag brukes neset mye til turgåing, det parkeres ved hovedvegen og fyrlykta ytterst på Strømsnes er et turmål (B.H.pers.med.) Vegen fra riksvegen og ut til fergeleiet brukes daglig til turgåing. Hundeklubben har sitt eget treningsareal inne i Akkarfjord. Noen ganger holdes hest på beite der. Klokkarøya har fire fastboende familier. Øya brukes for øvrig til turgåing, båltenning, St.Hansfeiring og alminnelig ferdsel hele året. Klokkarøya brukes som utgangspunkt for båtturer. Området brukes hele året, både av lokalbefolkning og av befolkningen i Rypefjord og Hammerfest. Øya øst for Klokkarøya, som blir landfast ved lavvann har rikt fugleliv. Fra fergeleiet i Gambukta går det ferge til Seiland. Det er også etablert småbåthavn her som medfører aktivitet i sjoømrådet. Mest aktivitet er det i sommerhalvåret, men også om vinteren er det noe ferdsel med småbåt. 3.5 Samlet vurdering Vestkysten av Finnmark utgjør en viktig del av samisk bosetting og historie, der sjøsamer har bebodd fjorder og øyer. I Hammerfest sin historie er den samiske befolkningen en viktig del med historie, kultur og språk. Samiske stedsnavn og samiske kulturminner underbygger dette. Fornorskingsprosesser og senere tilflytting til Hammerfest byområde, har endret dette bildet. I dag er det vanskelig å skille den sjøsamiske befolkning fra den norske. Dagens bruk av Strømsnes gjenspeiler den generelle bruken som er langs kysten av Finnmark. I tillegg til reindrift, er friluftsliv, fiske, og noe sanking den vanlige aktiviteten. Ingen av de tre fra

10 SAMISKE INTERESSER 10 området som ble intervjuet hadde hørt at samisk språk ble brukt i dagligtalen på Straumsnes/Klokkarløya. Med blikk på historien betyr det ikke at den samiske befolkning ikke har bebodd eller brukt området. Dagens bruk av området tilsier likevel en bruk som ikke er spesielt tilknyttet samiske forhold. Utøverne av friluftsliv og tilreisende til området vil samtidig være både norske og samiske, slik at samisk bruk på den måten berøres. Utbygging av Strømsnes vil føre til at området endrer karakter fra et lite utbygd og ubebygd naturområde, til industri, boligområde og næringsaktivitet. Areal til turgåing, rekreasjon og fangst blir svært redusert eller borte. Da bruken av Strømsnes/Akkarfjord er av mindre betydning for dagens samiske utmarksbruk og friluftsliv, vil utbyggingen ikke gi vesentlige konsekvenser. Hensynet til reindrift og samiske kulturminner er ikke vurdert her, og dette er samiske forhold som vil gi helt andre konsekvenser. Kilder: Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark, (2007) Sametingets planveileder (2010) Hammerfest kommune, Planprogram for Områderegulering Strømsnes Kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord Sandøy R. og Lund S, (2010), Samisk skolehistorie 4, Hammerfest-by med mange «komagtupper» i skolehistoria. Karasjok; davvi Girji. Langeid T., Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvidelse av eksisterende dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya, Alta kommune, Barlindhaug consult Vorren, Ø.: Finnmarkssamenes nomadisme I II. Universitetsforlaget Hansen, Lars Ivar og Olsen, Bjørnar 2004: Samenes historie. Fram til Cappelen Akademisk Forlag NOU 2008:5, kap 6 Personlig kilder: Toralf Pettersen, Klokkarøya Ulf Hustad, Klokkarøya Bjørn Hansen, Strømsnes Tor Mikalsen Elin Myrvoll