SØRFJORD VINDPARK UNDERSØKELSER ETTER KULTURMINNELOVENS 9. Sørfjordfjellet Sørfjord vindpark Nordkraft Vind AS og Statsskog

Transkript

1 SØRFJORD VINDPARK UNDERSØKELSER ETTER KULTURMINNELOVENS 9 Fylke: Nordland Kommune: Tysfjord Sted: Sørfjordfjellet Sak: Sørfjord vindpark Tiltakshaver: Nordkraft Vind AS og Statsskog Oppdragsgiver Sametinget Gnr./bnr.: Gnr 29 Kart: Kjøpsvik 1331 III Registrator: Linda van der Spa og Oddmund Andersen Dato: Uke 38 og Rapport utarbeidet av: Linda van der Spa

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn og beskrivelse av oppdraget Kulturminner og kulturmiljøer - definisjon og lovgrunnlag Metodikk Utbyggingsplanene Generell beskrivelse av planområdet Topografi og vegetasjon Inngrepets art Den kulturhistoriske undersøkelsen Tidligere kulturhistoriske undersøkelser i planområdet Området i en samisk kulturhistorisk kontekst Befart område og forholdet til undersøkelsesplikten Registrerte kulturminner og kulturmiljø Presentasjon av registreringene Definerte kulturmiljø Kulturminnene i en kulturhistorisk sammenheng Forholdet til tidligere registreringer Informantopplysninger Potensial for registreringer i øvrige deler av planområdet Vurdering av og Forslag til prosjektendring og avbøtende tiltak Litteraturliste Vedleggsliste

3 1. Innledning 2.1. Bakgrunn og beskrivelse av oppdraget I forbindelse med bygging av Sørfjord vindpark i Tysfjord kommune har Sametinget gitt Árran lulesamiske senter (Árran) i oppdrag: å oppfylle undersøkelsesplikten etter kml 9 for Felt 1 av planlagt Sørfjord vindpark i Tysfjord kommune. Automatisk fredete kulturminner og -miljø skal registreres, de mulige er planlagt Sørfjord vindpark kan ha på disse skal beskrives, og det skal gis en vurdering av om undersøkelsesplikten er oppfylt som en følge av oppdraget 1. Med bakgrunn i avtalen med Sametinget har Árran gjennomført følgende: Det er foretatt undersøkelser etter Lov av 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner (kulturminneloven) 9 i de områder der tiltak planlegges. Oppdraget har dermed oppfylt undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 for de områder som blir berørt av tiltak som en følge av utbygging. Jf. kapittel 3. Det er foretatt en vurdering av tiltakets med og for samiske kulturminner og -miljø, det vil si en vurdering av hvorvidt tiltaket kommer i med samiske kulturminner og -miljø og en beskrivelse av ene. Jf. kapittel 4. I tillegg til dette er det utarbeidet forslag til planendring og avbøtende tiltak. Jf. kapittel 5. Rapporten er bygd opp på følgende måte: Kapittel 1 tar for seg bakgrunn for prosjektet, beskrivelse av oppdraget og hva det innebærer, definisjon av kulturminner og -miljøer med redegjørelse for lovgrunnlag og forvaltningsmyndighet, og til sist redegjørelse for anvendt metodikk. Kapittel 2 redegjør for utbyggingsplanene. Det innebærer en beskrivelse av planområdet inkludert terrengbeskrivelse og inngrepets art. Kapittel 3 omhandler den kulturhistoriske undersøkelsen. Dette inkluderer gjennomgang av tidligere kulturhistoriske undersøkelser i området, områdets samiske kulturhistorie i korte trekk, redegjørelse for det befarte området og forholdet til undersøkelsesplikten, presentasjon av registrerte kulturminner og miljø, kulturminne satt i en kulturhistorisk sammenheng, redegjørelse for forholdet til tidligere registreringer, gjennomgang av informantopplysninger og skisse over områder innenfor planområdet som har potensial for ytterligere registreringer av samiske kulturminner og kulturmiljø. I kapittel 4 foretas en vurdering av og. I kapittel 5 er det utarbeidet forslag til planendring og avbøtende tiltak. 1 Oppdragsavtale mellom Sametinget og Árran Lulesamisk senter 3

4 Kartutsnitt og oversiktskart av registrerte kulturminner følger som vedlegg Kulturminner og kulturmiljøer - definisjon og lovgrunnlag I kulturminnelovens 2 er kulturminner og -miljøer definert på følgende måte: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inng som en del av en større helhet eller sammenheng. 2 Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder er automatisk fredet etter kulturminnelovens 4 dersom de er eldre enn 1537, mens samiske kulturminner er automatisk fredet dersom de er eldre enn 100 etter kulturminnelovens 4 annet ledd. Sametinget er delegert myndigheten til å forvalte samiske kulturminner etter kulturminneloven. Sametingets mål for kulturminnevernet er å verne samiske kulturminner og kulturmiljøer på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur og identitet. Sametinget fremhever samiske kulturminner og kulturlandskap som viktige historiske, kulturelle og identitetsmessige verdier, og mener at dette må vies særlig oppmerksomhet i arealplanarbeidet. 3 Det er forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner etter kulturminnelovens 3. Kulturminneloven 9 sier at: Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i 3 første ledd, jfr. 8 første ledd... 4 Dersom et tiltak kommer med automatisk fredete kulturminner, må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven, jf. kulturminnelovens 8. Dersom kulturminnene frigis på denne måten, forutsetter kulturminnelovens 10 at tiltakshaver bekoster særskilt gransking av kulturminnet som innebærer utgraving, dokumentasjon og konservering av kildematerialet. Forvaltningen av kulturminner har i de senere gått i retning av å vektlegge kulturhistoriske sammenhenger fremfor enkeltobjekter, og begreper som kulturlandskap og kulturmiljø har fått en stadig større betydning, også i den samiske kulturminneforvaltningen. Kulturmiljøer tar slik høyde for det miljøet eller landskapsrommet som hører naturlig sammen med kulturminnene. Dette er uttrykk for en større forståelse for og kunnskap om den kompleksitet enkeltobjektene representerer og er en del av. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde vil danne grunnlag for avgrensing av kulturmiljøer. 5 2 Kulturminneloven Kulturminneloven 9 5 Sametinget 2003:5 4

5 2.2. Metodikk Resultatet som presenteres i denne rapporten bygger i hovedsak på: Søk i Sametingets kulturhistoriske arkiv og Askeladden (den nasjonale kulturminnebasen) Gjennomgang av øvrig kulturhistorisk kildemateriale Kulturminneregistreringer i planområdet inkludert fysiske undersøkelser i marken Innhenting av informantopplysninger I forbindelse med regulering av Sørfjordvassdragene utarbeidet Samisk-etnografisk avdeling ved Tromsø Museum en kulturhistorisk rapport som beskriver samisk bosetning og bruksutnyttelse i området, basert på informantopplysninger og skriftlige kilder. Denne rapporten danner et godt utgangspunkt for å belyse kulturhistorien i område. Sammen med registreringsarbeidet Tromsø Museum utførte i forbindelse med reguleringen, var både kulturhistorien og kjennskap til samiske kulturminner i området forholdsvis godt kartlagt på forhånd. Det er derfor ikke utført omfattende intervjuarbeid i forbindelse med prosjektet, men samtaler med to ulike informanter / kjentmenn er gjennomført. Det ligger et potensial i å intervjue samer fra svensk side, for å belyse kulturhistorien og bruken av området ytterligere, men det er ikke rom for et slikt arbeid i dette prosjektet, og det har heller ikke vært nødvendig for gjennomføring av 9-undersøkelsene. Kulturminnene er kartfestet ved hjelp av GPS og avmerket på kart, og de er grundig registrert og dokumentert på Sametingets registreringsskjema. I tillegg er kulturminnene og landskapet dokumentert med foto. Dette råmaterialet danner grunnlaget for rapporten, og følger som vedlegg. 5

6 2. Utbyggingsplanene Det er utarbeidet en melding med forslag til utredningsprogram for Sørfjord vindpark 6. Denne meldingen omfatter to felt, felt 1, Kjerringvatn-området, og felt 2, Skogvann-området. Árrans 9-undersøkelser har vært gjennomført kun innenfor felt 1, etter avtale med Sametinget Generell beskrivelse av planområdet Sørfjord vindpark er lokalisert til et høyfjellsområde i indre del av Tysfjord, nærmere bestemt høyfjellsplatået øst for Mannfjorden og Sørfjorden, med Store og Lille Kjerringvatn som planområdets omentrentlige midtpunkt. Kart 1, som er vedlagt rapporten, viser planområdet med tiltak / planlagte inngrep. Området utgjør ca 35 km2. Området ligger på privat grunn, og tilhører hovedbruket Sørfjord, gnr 29. Gnr 29 bnr 1 dekker ca 80 % av området. Landskapet innenfor planområdet er påvirket av flere inngrep. De største inngrepene omfatter tidligere kraftutbygging i området. Dette inkluderer anleggsveg fra sjøen opp til Brynvatnet, regulering av Brynvatnet og Store og Lille Kjerringvatn, samt eksisterende kraftstasjoner (Sørfjord I og II) med tilhørende infrastruktur som lukehus, dammer og kraftlinjer. Det ligger ellers en hytte og en hvilebu ved Brynvatnet, samt en hytte, en falleferdig fiskebu og en hvilebu ved Kjerringvatn. Spesielt Kjerringvatn- og Brynvatnområdet er preget av inngrep ved regulering av vann. I 2007 ble vandringsleden som strekker seg fra Sørfjorden i vest til Ritsem i øst gjenåpnet, etter et flerig samarbeidsprosjekt mellom Tysfjord kommune og Gällivare kommune, samt Sørkaitum Sameby. Leden har vært benyttet i lang tid og har kulturhistorisk verdi. De første kilometene av leden passerer gjennom planområdet Topografi og vegetasjon Størstedelen av planområdet lokalisert til høyfjellsplatået øst for Mannfjorden og Sørfjorden, beliggende fra ca 500 til 700 m.o.h. Landskapet er naturlig nok et typisk høyfjellslandskap. Planområdets høyeste punkt ligger på ca 750 m.o.h., og best av en rygg som strekker seg langs Brynvatnet og mot Tverrelvhalsen. Fra anleggsvegen nede ved fjorden til Brynvatnet stiger terrenget bratt opp mot fjellet, fra 0 til ca 500 m.o.h. Generelt sett er det øvrige planområdet småkupert, og best av både bergrabber og -rygger og små fjellknauser, men også med fine flater innimellom. Det finnes noen større og en mengde mindre vann innenfor området, samt noen elver og bekker. Av de større vannene kan nevnes Brynvatn og Store Kjerringvatn. I sørlige del av området renner Svartelva. Spesielt området rundt Middagsfjell fremst som svært kupert, og best av bergrabber og rygger og en del mindre vann /tjern. Vegetasjonen i dette området er sparsom. Et annet 6 Sørfjord vindpark. Melding med forslag til utredningsprogram. Januar Nordkraft Vind AS / Statskog 6

7 område som må trekkes frem som spesielt kupert er det området som ligger helt sør i planområdet, nærmere bestemt på vestsiden av Svartelva, der fire vindmøller er tenkt plassert. Dette området best for det meste av bergrabber og en del mindre vann / tjern. I vestlige del av planområdet snevrer fjellplatået seg inn til en smal passasje på ca 500 meter, og deler nesten halvøya mellom Mannfjorden og Sørfjorden i to. Terrenget på begge sider av passasjen stuper bratt ned mot henholdsvis Botnelvdalen i nordøst, og ned mot Riehppe i sørvest. Til tross for at deler av planområdet er kupert, så finnes det en del fine flater innimellom, både ved de mange vann i området, men også langs elver, i dalsøkk og på høydedrag. Disse områdene har gjerne frodig vegetasjon. Områder som kan trekkes frem er flate partier på høyden mellom Brynvatn og Store Kjerringvatn, rundt Store Kjerringvatn, på Tverrelvhalsen, i to dalfører som strekker seg fra botn av Brynvatnet, samt en del fine flater i området rundt Riddabre, samt området øst for den smale passasjen som nesten deler halvøya mellom Mannfjorden og Sørfjorden i to. Vegetasjonen i området er delvis preget av en mangfoldig flora og fauna, som igjen har gjort landskapet attraktiv for reindrift. Fjellbjørkeskogen vokser opp til 600 m.o.h., og er stort sett å finne rundt Brynvatn. For øvrig finnes både gress, lyngplanter og viekratt. Landskapsformen i omkringliggende områder preges av kuperte fjellområder med fjelltopper på 1200 til 1400 meters høyde. I de høyeste partiene er det flere breomder, hvorav det største utgjør en del av Gihtsetjåhkka, som strekker seg inn over grensen mot Sverige Inngrepets art Vindkraftanlegget vil bestå av selve vindturbinene (vindmøllene), kabelanlegg og trafoer, veier og eventuelt driftsbygg. 7 Vindmøllene vil være de dominerende elementene i landskapet. Endelig valg av størrelse, antall og type vil først bli avgjort i utbyggingsfasen, det mest sannsynlige er å benytte turbiner på mellom 1,5 og 3 MW, som er mellom meter høye. Den vanlige avstanden mellom turbiner av denne størrelsen er fra 200 til 500 meter på tvers av dominerende vindretning, og meter på langs av dominerende vindretning. Det finnes i dag ikke veier internt i vindparkområdet, det må derfor bygges vei med en bredde på ca 5 meter. De tiltakene som pr i dag er skissert i planområdet og som er undersøkt med tanke på samiske kulturminner er: vindmøller km internvei 7 Nordkraft Vind AS / Statsskog

8 3. Den kulturhistoriske undersøkelsen 3.1. Tidligere kulturhistoriske undersøkelser i planområdet Samisk-Etnografisk avdeling ved Tromsø Museum gjennomførte kulturminneregistreringer i planområdet i forbindelse med regulering av Sørfjordvassdragene i Tysfjord. Registreringene ble utført i 1978 og I tillegg til to rapporter fra feltarbeidet ble det også utarbeidet en kulturhistorisk rapport. 8 Den kulturhistoriske rapporten gir god oversikt over den samiske kulturhistorien i området, og trekker frem både den sjøsamiske befolkningen, reindriftssamene og de reindriftssamene som etterhvert forlot reindriften og ble bofaste ved kysten. Rapporten fra 1977 er basert på systematiske registreringer i området rundt Krokvatn, Dappajávrre, Store og Lille Kjerringvatn, Brynvatnet og i områdene rundt Svartelva, Botnelva og opp mot Sandvatn. Størstedelen av kulturminnene ble registrert i to områder: området rundt Dappajávrre (ligger utenfor planområdet) og området mellom Botnelvdalen og Riehppe (ligger delvis innenfor planområdet), i tillegg ble det registrert en del kulturminner mellom disse to områdene. De kulturminnene som ble registrert i området mellom Botnelvdalen og Riehppe omfattet: 1 sperregjerde for rein, 1 merkegjerde for rein, 1 heller / slahpa, 1 ildsted, 1 teltplass og en del løse kulturminner i form av blant annet kopper, bokser og en del strengbunter. Kulturminnene i området mellom Botnelvdalen og Dappajávrre omfattet: 4 teltboplasslokaliteter 9 og 1 tuft etter gamme eller hytte. Registreringene i 1978 omfattet ytterligere registreringer i området rundt Brynvatnet og i området øst for Svartelva, sistnevnte for å bekrefte registreringene fra et før, teltboplasslokaliteten Suorrajosletta. Det ble registrert flere kulturminner innenfor tre ulike områder, henholdsvis et område ved Brynvatnets nordlige del, et område fra Botndalen og opp til Tverrelvhalsen og til sist området øst for Svartelva. Det ble registrert følgende kulturminner: 1 ring murt av stein og dekket av torv ved Brynvatnets nordlige del, 1 dyretråkk / flyttvei for rein fra Kjerringvatn og inn mot Botndalen, 3 teltboplasslokaliteter i Botndalen, 1 dyretråkk / flyttvei for rein fra Botndalen og opp mot Tverrelvhalsen, 1 hvilested for rein på flaten langs Tverrelvhalsen. Og til sist ble det registrert 3 teltboplasser ved Suorrajosletta, disse er nevnt tidligere. Alle kulturminnene som ble registrert i 1978 ligger innenfor planområdet, men ikke alle ligger i direkte konflit med tiltaket. I forbindelse med ets registreringer kontrollregistrerte vi en del av disse kulturminnene. 8 Tromsø Museum 1976, 1977 og Merk at generelt kan områder som benevnes som lokaliteter bestå av ett eller flere kulturminner 8

9 I 2000 gjennomførte daværende Samisk kulturminneråd registreringer i fjellområdene i Tysfjord i forbindelse med utredning av vern i Tysfjord-Hellemo-området. Det ble gjennomført undersøkelser i tre utvalgte områder: 1) området nordøst for isbreen Gihtsetjåhkka, 2) en korridor fra Mannfjord og Grunnfjord til grensen mot Sverige og 3) en korridor fra Hellemofjorden til Reinoksvannet. Det ble ikke registrert innenfor planområdet, men i tilgrensende områder, det vil si område nr 1 nevnt overnfor. Feltarbeidet i dette området startet nordøst for Brynvatnet, og videre inn mot Skogvatnet og Noaidejávrre, og det ble registrert 3 teltpboplasslokaliteter rundt Noaidejávrre. Nordland fylkeskommune gjennomførte forundersøkelser i planområdet til Sørfjord vindpark i I den forbindelse ble det registrert 1 teltboplass ved Store Kjerringvatn og 1 flate med trekull. Begge kulturminnene ble kontrollregistrert. I forbindelse med Grenseleden, som ble gjenåpnet i 2007, ble det utarbeidet en Naturguide for vandringen från Sørfjorden til Áhkájávrres. Guiden omtaler blant annet samiske stedsnavn og historie langs leden, som g tvers igjennom planområdet. Den kulturhistoriske delen i heftet er utarbeidet i samarbeid med Tromsø Museum ved daværende konservator Johan Albert Kalstad. I forbindelse med Grenseleden er det også utarbeidet et informasjonskart kalt Grenseleden og nomadene 11, som blant annet omtaler siidaer / samebyer og deres sommerland på norsk side av grenseleden rundt Det er også utarbeidet en turkart i forbindelse med leden, Rádjebálges. Grenseleden mellom Tysfjord og Gällivare, med kort omtale av kulturhistorien og naturen langs leden Området i en samisk kulturhistorisk kontekst Kulturhistorien i området er grundig beskrevet i Tromsø Museums rapport fra 1976, samt i turguiden til grenseleden, og den kulturhistoriske fremstillingen nedenfor er derfor bare gjengitt i korte trekk. Fremstillingen bygger på Tromsø Museums kulturhistoriske rapport, samt naturguiden utarbeidet i forbindelse med Grenseleden. Høyfjellsområdet som planområdet er en del av kan virke som et uberørt landskap, men er et samisk kulturlandskap. I lang tid har området vært benyttet både av den sjøsamiske befolkningen i fjordene, reindriftssamer og etterkommere etter de reindriftssamene som etter hvert ble bofaste i fjordene. Området er spesielt ideelt for reindrift, med lite innsekter og beitetyper som reinen liker, og har vært benyttet av reindriftssamer i lang tid. Det er først og fremst som v-, sommer- og høstbeiteområde at høyfjellsområdet med sine dalfører har vært benyttet. Ved de mange fjellvannene har også både bofaste og reindriftssamer fisket, både for å dekke eget behov, men også for salg. Området er også egnet for jakt, spesielt rypejakt, og bærplukking, og har vært benyttet til sanking av syre- og sennagress. 12 I en reindriftssamisk kontekst har planområdet vært benyttet som sommerbeiteområde av reindriftssamer fra svensk side, men også reindriftssamer bosatt på norsk side med helsdrift i kystområdet har benyttet området til beiteland. Tidligere kan området også ha vært benyttet til villreinsfangst, samt fiske og øvrig fangst, men det er ikke registrert kulturminner som kan 10 Nordland fylkeskommune Tromsø Museum Tromsø Museum 1976:23 9

10 settes i en slik sammenheng innenfor planområdet. Det er skissert to ulike beite- eller bruksområder i en reindriftssamisk sammenheng: Halvøya mellom Sørfjorden og Mannjorden, Området fra Botnelvdalen / Riehppe og mot riksgrensen Høyfjellsområdet på Sørfjordfjellet grenser i øst mot Gällivare kommune i Sverige og Sørkaitum sameby. Området har tradisjonelt vært brukt av kaitumsamene fra Sørkaitum sameby som sommerbeiteområde. Sommerbeiteområdet strakte seg fra områdene Ávddajávrre, Sievgok og Rijtsem og videre vestover mot de norske fjordene. Vinterbeiteområdene har vært i de østlige områdene 13. Kaitumsamenes land avgrenses i nord av Kalixelven, og i sør av Storlulevassdraget. Landet omfatter også skogsområdene rundt Gällivare, samt tilgrensende høyfjellsområder i den sørlige del av Narvik kommune, Ballangen kommune og den nordlige del av Tysfjord kommune. Reinen har vært det viktigste i kaitumsamenes tilværelse. Sørkaitum sameby praktiserte til innpå 1900-tallet en svært intensiv form for reindrift, hvor blant annet reinen som melkedyr ble maksimalt utnyttet, med melking to ganger daglig. Samebyen bestod av flere små reindriftsgrupper / siidaer. Rundt midtsommer begynte de første siidaene å flytte inn i sommerbeiteområdet. Sommerlandet var som hjem for folk og rein. Siidene hadde sine grønnsakhager i form av forekomster av syregress og fjellkvann, og de kjente til hvor det fantes brensel som bjørk, dvergbjørk og vie. De hadde også et system av melkeplasser og steder hvor de slo opp sine telt. Siidaene ankom sommerlandet i begynnelsen av juli, og landet ble beitet systematisk. Oppholdet på hver plass kunne vare fra noen dager til en hel uke. Et stykke ut i august begynte flyttingen østover mot høstlandet. Like før og like etter hundreskiftet hadde flere familier sine sommerboplasser rundt Riddabre og i området rundt Dappajávrre, samt halvøya mellom Mannfjorden og Sørfjorden. Det finnes tradisjonsmateriale som gjør det mulig å rekonstruere de gamle siidaene i Sørkaitum sameby fra rundt 1870 og frem til begynnelsen av 1900-tallet. I forbindelse med naturguiden til grenseleden er siidaene på norsk side fra 1885 til 1905 belyst. Fra tallet avtok kaitumsamenes sommerflyttinger mot de norske fjordene, og på begynnelsen av 1900-tallet opphørte de. Sommerlandet ble da overtatt av reindriftssamer fra Karesuando, som kom til Sørkaitum sameby på begynnelsen av forrige hundre. I 1903 og 1907 kom de første familiene fra Karesuando til Sørkaitum sameby. Disse familiene hadde sommerland innenfor planområdet, samt halvøya mellom Mannfjorden og Sørfjorden fra ca 1905 til Karesuandosamene drev reindrift på en helt annen måte en de opprinnelige kaitumsamene. På sommerbeite fikk reinen gå relativt fritt, uten den intensive melkingen som kaitumsamene var kjent for, og områdene ble benyttet under ett. 15 Halvøya mellom Sørfjord og Mannfjord og området frem til Dappajávrre - Krokvatn ble fra 1930-tallet benyttet som v-, sommer- og høstland av Mathias Nilsen Tjikkum fra Grunnfjordbotn og hans familie. Vinterlandet hadde familien på Efjord- og Skarberghalvøya. I tillegg til reindrift drev familien med gdsdrift og fiske, og hadde fast bosted i Grunnfjordbotn. I forbindelse med krigen mistet familien reinflokken, og driften ble ikke tatt opp igjen siden. Tromsø Museum har i forbindelse med den kulturhistoriske rapporten fra 13 Naturguiden:32 14 Tromsø Museum Tromsø Museum 1976:12 10

11 1976 beskrevet og avmerket familiens flyttruter på kart. Dette viser at familien hadde både v- og høstflytterute innenfor planområdet. Spesielt den intensive reindrifta til kaitumsamene har satt sitt preg på kulturlandskapet i og rundt planområdet. Vegetasjonen bærer preg av lang tids reinbeiting, og noen steder kan man observere de såkalte melkeplassene, som vises som små, grønne og ekstra gressrike vegetasjonsflekker. I nærheten av disse ligger teltboplassene. Følgende kulturminnetyper som kan settes i sammenheng med reindriftas bruk av området ble registrert i forbindelse med ets feltarbeid: Teltboplass: Best som regel av 3-5 avlange steiner lagt i rektangel eller kvadrat, kan også være rund eller oval i formen. I radius av 2-3 meter rundt ildstedet kan det finnes stein med 1-1,5 meters avstand, dette er spor etter teltringen som skulle holde teltduken på plass. Ildsted/árran: Ildsted som ikke er en teltboplass, men som har vært benyttet for kortere opphold, for eksempel utkikksteder eller i forbindelse med jakt- og fangst. Melkeplass/gieddi: Område med frodig gressvekst som ligger i tilknytning til teltboplassene. Dette er steder hvor reinen har vært melket, gjerne kombinert med andre aktiviteter. Reingjerde: Det finnes ulike former for gjerder tilknyttet reindriften, med ulike formål, i denne sammenhengen skal nevnes sperregjerde og merkegjerde, benyttet henholdsvis som stengsel og i forbindelse med merking. Lagringsplasser: Kan være delvis murt av stein, og benyttet som oppbevaringsplass, enten for gjenstander eller mat. Varde: Innenfor planområdet finnes en rekke varder som har fungert som veivisere i landskapet. De best av steiner reist mot hverandre, slik at de danner en varde. Heller/slahpa: Naturlig steinheller benyttet til overnatting og / eller midlertidig opphold. Ulike strukturer: Det finnes noen strukturer som det er vanskelig å gi en sikker tolkning av uten ytterligere arkeologiske undersøkelser, men som med overveiende sannsynlighet kan settes i sammenheng med reindriftsamenes bruk av området. Vandringsleder / vegfar: Innenfor planområdet finnes som nevnt en rekke varder som har fungert som veivisere i landskapet. Vardene viser at landskapet har hatt ulike vegfar, både til fjorden, men også i forbindelse med flytting av rein og opphold i beitelandet. Spesielt må den gamle vandringsleden mellom Sørfjorden og Áhkájávrre trekkes frem. Denne leden har blitt benyttet i lang tid som både næringsvei, handelsvei og som flyktningerute under 2. verdenskrig 16, og g igjennom planområdet. Leden er å betrakte som et samisk kulturminne og som et viktig element i kulturlandskapet. Vi registrerte ikke den gamle leden, ettersom det er vanskelig å anslå med sikkerhet hvor den har gått. Det er ikke noen tydelig opptråkket sti slik som for leden fra Hellemofjorden til Sverige, og det finnes sannsynligvis flere mulige ruter innenfor området (jf de mange vardene vi registrerte). Likevel må den tas med i betraktning som et viktig element i kulturlandskapet n vindparken skal bygges. I 2007 ble denne leden for øvrig gjenåpnet, etter et Interreg-prosjekt mellom Tysfjord kommune på 16 Naturguide för vandringen från Sørfjorden till Áhkájávrre 11

12 norsk side og Gällivare kommune, og i samarbeid med Sørkaitum Sameby. Prosjektet har delvis bygd nye varder, rasteplasser og hvilebuer, og det er utarbeidet kart for turen Befart område og forholdet til undersøkelsesplikten Befaringen tok utgangspunkt i kart overlevert fra Nordkraft vind AS den dagen feltarbeidet startet. Kartet var svært grovt og uten oppgitt målestokk, men den sannsynlige målestokken på kartet vi fikk overlevert er 1: I samtale med Ole Andre Steinsvik den dagen befaringen startet ble vi meddelt at tiltaktsområdene vist på kartet vi fikk kunne bli gjenstand for nokså store endringer, og at vi av den grunn burde forsøke å dekke et forholdsvis stort område rundt de ulike tiltakene (internvei og plassering for vindmøller). Vi kom imidlertid frem til at med de to ukene vi hadde til rådighet, ville det ikke være mulig å oppfylle dette. Vi forholdt oss derfor til tiltaksområdet slik det er skissert på kart overlevert fra Nordkraft (se kart 1 vedlagt), og har oppfylt undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 for følgende: All internvei slik det er vist på kartet (ca km internvei) Alle punkt for vindmøller, til sammen 35 stykker Området rundt Middagsfjell er kupert, og det er usannsynlig at det finnes samiske kulturminner i området, derfor er hele dette området klarert med tanke på undersøkelsesplikten (se område skravert på kart 15 vedlagt). I dette området er det planlagt 5 vindmøller og internvei. Vegen opp til Brynvatnet er allerede bygd, og er i tillegg lokalisert til et svært bratt område. Denne ble derfor ikke befart nærmere, og vurderingen er at undersøkelsesplikten for veien fra Sørfjorden og opp til Brynvatn er klarert med tanke på undersøkelsesplikten. Dette betyr at dersom det skal gjøres endringer i plassering av vindmøller eller internvei, må endringene vurderes med tanke på undersøkelsesplikten, ettersom de øvrige områdene ikke er avklart. Unntaket er området rundt Middagsfjell, som er fullstendig avklart med tanke på undersøkelsesplikten, samt vegen opp til Brynvatnet Registrerte kulturminner og kulturmiljø Presentasjon av registreringene I forbindelse med befaringen ble det registrert 53 kulturminner fordelt på 33 lokaliteter. Det er to områder som er definert som kulturmiljø. Lokalitetene er nummerert fra R1 til R av kulturminnene er teltboplasser/ildsteder, mens 19 av kulturminnene er varder. De øvrige kulturminnene best av 8 strukturer både med og uten stein, 3 lagringsplasser, 2 steingjerder (sperregjerde og merkegjerde), 2 melkeplasser / gieddier, 1 heller/slahpa og 2 tyske vaktposter. Som nevnt ble området systematisk befart der tiltak er planlagt, og det ble registrert en rekke samiske kulturminner innenfor hele planområdet, og som fremhever verdien av området som et samisk kulturlandskap. 12

13 I tabellen nedenfor er alle registrerte kulturminner presentert med registreringsnummer, kulturminnetype, om de tilhører et samlet kulturmiljø eller ikke, og til sist datering. N det gjelder datering, så er det vanskelig å fastslå alder med hundre prosent sikkerhet. Der er foretatt en vurdering av hvert enkelt kulturminne sett i sammenheng med det kulturlandskapet det er en del av, og ut i fra det har vi vurdert om det er sannsynlig at kulturminnet er eldre eller yngre enn 100, som er fredningsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner. De ulike kulturminnene vil ikke gjennomgås ytterligere i detalj i selve rapporten, ettersom de er grundig beskrevet på registreringsskjemaene. Jf. tabellen nedenfor for oversikt: R-NR Kulturminnetype Kulturmiljø Datering R1, Km1-6 2 strukturer, 4 varder Eldre enn 100, Km1 muligens yngre R2 Varde Eldre enn 100 R3 Lagringsplass Eldre enn 100 R4 Ildsted Yngre enn 100 R5m Km1-2 Varde og forrådsgrop Eldre enn 100 R6 Teltboplass Eldre enn 100 R7 Teltboplass Eldre enn 100 R8 Ildsted Definert Eldre enn 100 R9 Teltboplass kulturmiljø R10 Varde R11 Steingjerde / sperregjerde R12 Teltboplass R13, Km1-4 Heller, ildsted og 2 strukturer R14 Steingjerde / merkegjerde og lagringsplass R15 Varde R16 Teltboplass Eldre enn 100 R17 Varde Eldre enn 100 R18 Teltboplass Eldre enn 100 R19 Tysk vaktpost R20 Teltboplass Eldre enn 100 R21, Km1-3 3 strukturer Eldre enn 100 R22, Km1-4 4 varder Eldre enn 100 R23, Km1-2 2 varder Eldre enn 100 R24 Kvadratisk struktur Eldre enn 100 R25 Teltboplass Eldre enn 100 R26 Teltboplass Eldre enn 100 R27 Teltboplass Eldre enn 100 R28, Km1-2 Teltboplass og melkeplass/gieddi Definert Eldre enn 100, R29 Varde kulturmiljø sannsynligvis R30, Km1-3 2 teltboplasser og 1 melkeplass/gieddi tallet R31 Teltboplass R32, Km1-3 3 varder Eldre enn 100 R33 Tysk vaktpost

14 Kulturminnene er for øvrig presentert på kart som er vedlagt rapporten, kart 2-14, både kartutsnitt av de enkelte kulturminner og oversiktskart. Det er også vedlagt foto av alle kulturminnene Definerte kulturmiljø Det er to områder som er definert som kulturmiljø, ut i fra at det ble registrert en tetthet av samiske kulturminner innenfor et avgrenset område som alle kan relateres til reindriften, og som viser at de enkelte kulturminnene inng som en del av en større helhet, og har verdi som et samlet kulturmiljø, ikke bare som enkeltkulturminner. Følgende områder er definert som samiske kulturmiljø: Område på Tverrelvhalsen, bestående av 4 lokaliteter med til sammen 4 teltboplasser, 2 melkeplasser / gieddi og 1 varde. Reindriftssamisk kulturmiljø. Området mellom Botnelvdalen og Riehppe, bestående av 8 lokaliteter med til sammen 2 teltboplasser, 2 ildsteder, 2 reingjerder, 1 lagringsplass, 2 varder, 1 heller og 2 strukturer. Innenfor dette området ble det observert en teltboplass som ikke ble registrert, da den ligger utenfor område for planlagt tiltak, nordvest for sperregjerdet. Dette viser at det er potensiale for ytterligere registreringer i dette området ved systematiske registreringer Kulturminnene i en kulturhistorisk sammenheng Det er sannsynlig at de fleste registrerte kulturminnene og kulturmiljøene kan settes i sammenheng med reindriftssamenes bruk av området, med unntak av 2 kulturminner knyttet til 2. verdenskrig. Som tidligere nevnt registrerte Tromsø Museum på 70-tallet ved daværende konservator Johan Albert Kalstad flere samiske kulturminner i området mellom Botnelvdalen og Riehppe i forbindelse med kraftutbygging. Kalstad setter kulturminnene i dette området i sammenheng med de reindriftssamene som benyttet halvøya mellom Sørfjorden og Mannfjorden, og han mener at kulturminnene kan føres tilbake til både reindriftssamer fra Sørkaitum sameby og norske reindriftssamer 17, dette ansees som sannsynlig. Det mest iøynefallende kulturminnet er sperregjerdet, på folkemunne kalt Andersgjerdet. Dette gjerdet hadde som funksjon å forhindre at reinen som beitet på halvøya skulle trekke østover og ut av området. Kalstad mener at dette gjerdet kan tilbakeføres til Gällivaresamen Anders Skaltje som på 1800-tallet benyttet halvøya mellom Sørfjorden og Mannfjorden til bruksområde. I dette området finnes også en del streng og påler, og dette skriver seg sannsynligvis fra Mathias Nilsens og hans families bruk av området i og 40-ene. Gjerdet har altså hatt flere bruksfaser, og det er ikke umulig at gjerdet kan være enda eldre enn 1800-tallet. Det registrerte merkegjerdet skal også i følge tradisjonen ha vært benyttet av Matias Nilsen med familie til kalvmerking 18. Det g en flyttveg for rein langs sørsiden av Store Kjerringvatn, over eidet mellom Store Kjerringvatn og Brynvatnet, ned i dalen på sørsiden av Brynvatnet, gjennom ura av store 17 Tromsø Museum 1977:3 18 Tromsø Museum 1976:15 14

15 steinblokker og videre litt oppover i lia, rundt fjellknausen og inn i Botndalen. Derfra har flyttvegen gått oppover dalsiden og opp mot Tverrelvhalsen, gjennom denne og ned på andre siden. Deler av denne flyttvegen ble observert ved ets feltarbeid. Fra eidet mellom Store Kjerringvatn og Brynvatnet og opp til Tverrelvhalsen ble det registrert flere teltboplasser ved ets befaring, i tillegg har Tromsø Museum registrert flere teltboplasser i Botndalen. Kulturminnene i Tverrelvhalsen er i denne rapporten definert som et eget kulturmiljø. Det er sannsynlig at disse kulturminnene kan settes i sammenheng med den flyttingen som har pågått igjennom området. Den ovenfor beskrevne flyttvegen er satt i sammenheng med Matias Nilsen og hans families flytting 19, men det er ikke usannsynlig at den kan være eldre, og at noen av kulturminnene derfor også kan være betydelig eldre enn 1900-tallet. Som nevnt ble det registrert 19 varder. Dette er varder som ligger utenfor den nylig gjenåpnede Grenseleden. Flere av disse vardene er sannsynligvis vegmerker som kan settes i sammenheng med reindriftsamenes bruk av området, og kan være deler av den gamle leden som har gått fra svensk side og ned til fjorden, men noen kan være lagd av den øvrige befolkningen som har benyttet området til jakt og friluftsliv. Den gamle leden er sannsynligvis eldre enn 100, og må betraktes som et samisk kulturminne. Det er imidlertid vanskelig å gjenfinne den gamle leden med sikkerhet, det er blant annet ikke en opptråkket sti man kan følge, og det finnes varder flere steder i planområdet som kan ha vært en del av den opprinnelige leden. De øvrige kulturminnene i området, spesielt teltboplassene, må settes i sammenheng med reindriftssamenes bruk av området. Kort oppsummert er det sannsynlig at størstedelen av kulturminnene kan settes i sammenheng med reindrifta i området, noen sannsynligvis med jakt- og friluftsliv og noen i forbindelse med siste verdenskrig Forholdet til tidligere registreringer Som nevnt er det foretatt kulturminneregistreringer i området tidligere, i hovedsak av Tromsø Museum, men også av Nordland fylkeskommune. Disse kulturminnene er gjennomgått i kapittel 3.1. Begge kulturminnene registrert av fylkeskommunen ble kontrollregistrert, og sannsynligvis sammenfaller v registrering R21 (3 strukturer) med det området fylkeskommunen har registrert som flate med trekull. De kulturminnene som Tromsø Museum registrerte i Botndalen ved Brynvatnet ble ikke registrert på nytt, ettersom dette området ikke vil bli berørt i forbindelse med tiltaket. Det er viktig at dette området befares dersom det planlegges tiltak i Botndalen. Tromsø Museum registrerte en hvileplass for rein ved Tverrelvhalsen, samt en flyttveg for rein. Innenfor dette området registrerte vi et kulturmiljø bestående av teltboplasser, melkeplasser / gieddier og 1 varde. Tromsø Museum registrerte en steinring / mulig boplass like nord for Brynvatnet. Dette området er i dag sterkt utbygget i forbindelse med den tidligere kraftutbyggingen, og kulturminnet ble ikke gjenfunnet. 19 Tromsø Museum 1976:

16 Tromsø Museums registreringer i området mellom Botnelvdalen og Riehppe ble kontrollregistrert. Vi fant både sperregjerdet og merkegjerdet. I området rundt lite vann, der helleren / slaphaen ligger, registrerte Tromsø Museum en heller, tre ildsteder, en teltplass og løse kulturminner. I dette området registrerte vi en heller, løse kulturminner, 1 ildsted og 2 strukturer. Av kulturminnene mellom Botnelvdalen og Dappajávrre ligger to av teltboplasslokalitetene innenfor planområdet (den sørlige delen av planområdet), men ikke i med tiltaket slik det er skissert på kartet fra tiltakshaver. Den ene lokaliteten best av 3 teltboplasser og kalles på folkemunne Suorrajosletta, den andre best av 1 teltboplass. Se kart 8 som er vedlagt rapporten for omentrentlig avmerking av disse to. De øvrige to teltboplasslokalitetene og tuften ligger i utkanten av planområdet, like sør for dette. Vi gjenfant ikke disse kulturminnene, og ettersom det ikke er en åpenbar ble det heller ikke brukt mye tid på å lokalisere disse kulturminnene. I følge Tromsø Museums kart så kommer ikke kulturminnene i med tiltaket, men dersom de 4 sørligste vindmøllene skal flyttes på høyden sør for dagens plassering (se kart 1), så må dette området sjekkes grundigere, ettersom det skal ligge en teltboplasslokalitet i dette området her. Det lyktes heller ikke å identifisere teltboplassene på Suorrajosletta, ettersom dette området ikke ligger i med planlagt tiltak Informantopplysninger I forkant av feltarbeidet ble det foretatt intervju med en kjentmann / informant. I den forbindelse ble det gitt opplysninger om kulturminner i området, det gjelder først og fremst de tyske vaktpostene, sperregjerdet og strukturene i R1, jf feltet informantopplysninger i vedlagte registreringskjemaer. Kort oppsummert ble følgende opplysninger gitt av informanten: To oppmuringer av stein i område rundt lite vann (R1) 2-3 tyske vaktposter i eller i nærheten av planområdet (vi registrerte to av dem) Andersgjerdet / sperregjerde, samt heller for overnatting og kalvmerkingsplass (vi registrerte disse) Suorrajosletta, lokalitet med teltboplasser. Ble ikke lokalisert av oss. Kalksteinsgrotte i området rundt Middagsfjell. Vi valgte å ikke bruke tid på å lokalisere og registrere denne, ettersom den faller utenfor vt mandat. Mulig offerstein, denne ligger utenfor planområdet, langs leden mot Sverige. Den skal være fremtredende i terrenget, og skal kunne sees fra Kjerringvasshytta. Den skal se ut som et bjørnegap, i retning mot Bjørntoppen. Ligger utenfor området og ble ikke forsøkt lokalisert av oss. Gamme oppført av Amund i Lavra i Amund var reinoppsynsmann, og skal ha bygd gammen til dette formål. Den skal ligge på ryggen mellom Riehppi og Svartelva, mot Dappajávrre. Den ligger utenfor planområdet og ble ikke lokalisert. Flere melkeplasser i området rundt Riddabri, av informanten beskrevet som et frodig område. Det ble videre gitt opplysninger om en rekke teltboplasser rundt Dappajávrre I 2007 hadde undertegnede (da ansatt i Sametinget) samtale med daværende konservator på Tromsø Museum, Johan Albert Kalstad, som gjennomførte registreringer i området i 16

17 forbindelse med kraftutbygging i Innenfor planområdet trakk Kalstad frem området Riddabri som spesielt interessant med tanke på den gamle intensive reindrifta, da dette området har blitt benyttet som beiteland. Dáppajávrre ble også nevnt som et interessant område, men dette faller utenfor vt mandat og ble ikke nærmere undersøkt. Kalstad fortalte også om den ovennevnte Amund-gammen. Den ble satt opp av Lappevesenet ved Amund i Lavra, og ble bygget av tremateriale fra Lavra. Det skal finnes en dagbok som Amund skrev om sin virksomhet, originalen er oppbevart på Tromsø Museum. Gammen var nedrast i 1977, da Tromsø Museum foretok registreringer i området, og fremsto da med en voll med en høyde på 0,40 m. En lokal kjentmann, oppvokst i Sørfjorden, ble spurt om sin kjennskap til området. Han kunne opplyse om den tyske vaktposten vi registrerte som R33. Han kjente ikke til de strukturene ved lite vann, registrert av oss som R1, men han kunne opplyse om en heller som skulle ligge innenfor planområdet, på høyden n man kommer opp fra Brynvatn, omentrent der man f utsikt mot Kjerringvasshytta. Denne helleren skal han ha sett som barn, og han husker at det lå kommager og andre gjenstander inne i den. Vi forsøkte å lokalisere den, men kunne ikke gjenfinne helleren. Han kjente til Suorrajosletta, og at den fremst som en gresslette under fjell Potensial for registreringer i øvrige deler av planområdet Utenfor de områdene som vi har registrert er det noen områder som fremst som spesielt interessante med tanke på potensialet for å påtreffe ytterligere samiske kulturminner. Dette gjelder spesielt: Botndalen ved Brynvatnet Dalen som strekker seg fra Brynvatnets sørlige del Området rundt Andersgjerdet Detaljregistrering / flateavdekking på eidet mellom Store Kjerringvatn og Brynvatnet Dalen som strekker seg østover fra Botnelvdalen, ligger sør for Middagsfjellet Potensial for ytterligere registreringer rundt Store Kjerringvatn Området mot Dappajávrre (som ligger sørøst for planområdet) 17

18 4. Vurdering av og På grunn av det åpne kulturlandskapet og opptil 35 vindmøller som det dominerende elementet i landskapet, vil bygging av vindparken føre til enten direkte eller indirekte med alle kulturminner som er registrert, enten gjennom inngrep i kulturminnene eller gjennom en visuell forringelse av kulturlandskapet. Som nevnt innledningsvis har kulturminneforvaltningen de senere i økende grad vektlagt kulturhistoriske sammenhenger fremfor enkeltobjekter, og kulturmiljø og kulturlandskap har fått stadig større betydning. Ved bygging av vindparken vil kulturlandskapet endres og verdien av området som et samisk kulturlandskap vil reduseres på grunn av moderne inngrep, og spesielt gjennom vindmøllene som de dominerende elementene. I det følgende vil det foretas en vurdering, og begrepene indirekte og direkte vil benyttes. I vurderingen er det tatt utgangspunkt i plankartet slik det er vist i kart 1 som er vedlagt, og som ble overlevert ved befaringen. Det er viktig å påpeke at det foreliggende kartmateriale med liten detaljgrad, noe som har vanskeliggjort vurderingen. Det tilrådes derfor at: Endelig vurdering foretas n mer detaljert kartmateriale foreligger. På grunn av dlig kartgrunnlag, vil kulturminner som ligger like i nærheten av et tiltak også falle inn under begrepet direkte. REGISTRERING R1 Km 1-6: 2 strukturer og 4 varder KONFLIKT / IKKE KONFLIKT, MED KOMMENTAR. Kulturminnene vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. R2: 1 varde Inirekte. Varden vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. R3: 1 lagringsplass Direkte. Vil bli direkte berørt av tiltaket ettersom internvei er planlagt tvers igjennom lagringsplassen. R4: 1 ildsted. Ildstedet vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. R5 Km1-2: 1 varde og 1 forrådsgrop. Kulturminnene vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. R6: 1 teltboplass Direkte. Teltboplassen blir direkte berørt ved av bygging av internvei. R7: 1 teltboplass Direkte. Teltboplassen blir direkte berørt ved av bygging av internvei. 18

19 R8: 1 ildsted / utkikkspost. Ildstedet er også en del av et kulturmiljø med stor verneverdi som vil bli berørt. R9: 1 teltboplass Direkte. Kan bli direkte berørt av tiltaket ved at vindmølle planlegges lagt på eller like i nærheten av teltboplassen. Del av kulturmiljø med stor verneverdi. R10: 1 varde. Varden er også en del av et kulturmiljø med stor verneverdi som vil bli berørt. Internvei planlegges langs høyden nordøst for varden, noe man bør være oppmerksomme på ved detaljplanlegging. R11: 1 sperregjerde Direkte. Sørlige del av gjerdet blir direkte berørt av tiltaket dersom internvei og de tre vindmøllene nordvest for gjerdet blir realisert, ved at internvei er planlagt rett gjennom gjerdet. Gjerdet er et automatisk fredet samisk kulturminne, med stor verneverdi, og er også en del av kulturmiljø med stor verneverdi. R12: 1 teltboplass Direkte. Teltboplassen vil bli direkte berørt av tiltaket ved at internvei er planlagt rett over teltboplassen. Del av kulturmiljø med stor verneverdi. R13 Km1-3: 1 heller, 1 ildsted og 2 strukturer. Kulturminnene er også en del av et kulturmiljø med stor verneverdi som vil bli berørt. Internvei er planlagt sørvest for området der kulturminnene ligger, dette bør man være oppmerksomme på ved detaljplanlegging. R14 Km1-2: 1 merkegjerde og 1 lagringsplass. Kulturminnene er også en del av et kulturmiljø med stor verneverdi som vil bli berørt. R15: 1 varde. Kulturminnene er også en del av et kulturmiljø med stor verneverdi som vil bli berørt. 19

20 R16: 1 teltboplass. Vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. R17: 1 varde. Varden ligger nær internvei, noe man bør være oppmerksomme på ved detaljplanlegging. R18: 1 teltboplass Direkte. Vil bli direkte berørt av tiltaket ved at 1 vindmølle planlegges lagt i området der teltboplassen ligger. R19: 1 tysk vaktpost. Vil ikke bli direkte berørt av tiltaket, men ligger et par hundre meter ØNØ for R18 og vindmølle med adkomstveg, noe man bør være oppmerksomme på ved detaljplanlegging. Ikke automatisk fredet, men likevel et verneverdig kulturminne. R20: 1 teltboplass. Vil ikke bli direkte berørt av tiltaket, men ligger et par hundre meter ØNØ for R18 og vindmølle med adkomstveg, noe man bør være oppmerksomme på ved detaljplanlegging. R21 Km1-3: 3 strukturer R22 Km1-4: 4 varder R23 Km1-2: 2 varder R24: 1 teltboplass R25: 1 struktur Direkte. Vil bli direkte berørt av tiltaket ved at internvei planlegges lagt rett over kulturminnene.. Vardene ligger like ved planlagt internvei, noe man bør være oppmerksomme på ved detaljplanlegging.. Vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. Direkte. Begge kulturminnene ligger i området der 1 vindmølle er planlagt. R26: 1 teltboplass Direkte. Ligger like ved planlagt intervnei, og det er potensial for å finne flere teltboplasser i området ved utgravning. R27: 1 teltboplass. Vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. R28 Km1-2: 1 teltboplass og 1 melkeplass / gieddi Direkte med 1 vindmølle og internvei på Tverrelvhalsen. Del av et kulturmiljø med stor verneverdi. 20

21 R29: 1 varde. Varden er også en del av et kulturmiljø med stor verneverdi som vil bli berørt. Den ligger like sør for internvei, noe man bør være oppmerksomme på ved detaljplanlegging. R30 Km1-3: 2 teltboplasser og 1 melkeplass / gieddi Direkte med 1 vindmølle. Del av et samisk kulturmiljø med stor verneverdi. R31: 1 teltboplass Direkte med internvei som planlegges like ved teltboplassen. Del av et samisk kulturmiljø med stor verneverdi. R32 Km1-3: 3 varder Direkte med internvei og 1 vindmølle. R33: 1 tysk vaktpost. Vil ikke bli direkte berørt av tiltaket, men ligger i nærheten av internveien fra Sørfjorden opp til Brynvatnet, noe man bør være oppmerksomme på ved detaljplanlegging. Ikke et automatisk fredet kulturminne, men likevel et kulturminne med verneverdi. I tabellen ovenfor er de ulike kulturminnene gjennomgått, og det er foretatt en vurdering av graden. Nedenfor er det utarbeidet en tabell som sammenholder de viktigste opplysningene, og som beskriver tiltaket og en tiltaket vil få for kulturminnene. I tabellen skilles det mellom direkte og indirekte : Direkte vil si at kulturminnene vil skades, ødelegges, graves ut, flyttes, forandres, tildekkes, skjules eller på annen måte utilbørlig skjemmes dersom tiltaket gjennomføres, og på en måte som for de automatisk fredete kulturminnene er i strid med kulturminnelovens 3. vil si at landskapet rundt kulturminnet og det øvrige kulturlandskapet vil endres betydelig i forhold til det opprinnelige, og at dette vil føre til at opplevelsen og stemningen rundt kulturminnet vil skjemmes indirekte av vindparken, som vil kunne oppfattes som et fremmedelement i landskapet. Direkte vil naturlig nok gi direkte, mens indirekte vil gi indirekte. 21

22 REGISTRERING DATERING KONFLIKT TILTAK KONSEKVENS R1 Km 1-6: 2 Eldre enn 100 strukturer og 4 varder, Km1 muligens yngre R2: 1 varde Eldre enn 100 R3: 1 lagringsplass Eldre enn 100 Direkte Internvei Direkte R4: 1 ildsted Yngre enn 100 R5 Km1-2: 1 varde og 1 forrådsgrop Eldre enn 100 R6: 1 teltboplass Eldre enn 100 Internvei Direkte R7: 1 teltboplass Eldre enn 100 Direkte Direkte R8: 1 ildsted / utkikkspost Eldre enn 100 R9: 1 teltboplass Eldre enn 100 Direkte Vindmølle Direkte R10: 1 varde Eldre enn 100 R11: 1 sperregjerde Eldre enn 100 Direkte Internvei Direkte R12: 1 teltboplass Eldre enn 100 Direkte Internvei Direkte R13 Km1-4: 1 heller, 1 ildsted og 2 strukturer Eldre enn 100 R14 Km1-2: 1 merkegjerde og 1 lagringsplass Eldre enn 100 R15: 1 varde Eldre enn 100 R16: 1 teltboplass Eldre enn

23 R17: 1 varde Eldre enn 100 R18: 1 teltboplass Eldre enn 100 Direkte Vindmølle Direkte R19: 1 tysk vaktpost R20: 1 teltboplass Eldre enn 100 R21 Km1-3: 3 strukturer Eldre enn 100 Direkte Internvei Direkte R22 Km1-4: 4 varder Eldre enn 100 R23 Km1-2: 2 varder Eldre enn 100 R24: 1 teltboplass R25: 1 struktur Eldre enn 100 Direkte Vindmølle Direkte R26: 1 teltboplass Eldre enn 100 Direkte Internvei Direkte R27: 1 teltboplass Eldre enn 100 R28 Km1-2: 1 teltboplass og 1 melkeplass / gieddi Eldre enn 100 Direkte Vindmølle og internvei R29: 1 varde Eldre enn 100 R30 Km1-3: 2 teltboplasser og 1 melkeplass / gieddi Eldre enn 100 Direkte Vindmølle Direkte R31: 1 teltboplass Eldre enn 100 Direkte Internvei Direkte R32 Km1-3: 3 varder Eldre enn 100 Direkte Internvei og vindmølle Direkte 23