ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Hæåk Gnr 105 Bnr 1,2 Lyngdal Kommune Rapport ved Hege Andreassen 1

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Lyngdal Gårdsnavn: Hæåk Gårdsnummer: 105 Bruksnummer: 1, 2 Tiltakshaver: Adresse: Omar Schevik Arkitektkontor AS (på vegne av Willy Olsen) Grønnesveien 22, Postboks 92, 4401 Flekkefjord. Navn på sak: Lyngdal Kommune. Privat melding om oppstart av reguleringsplanarbeid Gnr. 105, Bnr. 1, 2 Hæåk. Saksnummer: 09/01592 Registrering utført: 28-29/09, 01/ Ved: Hege Andreassen Rapport utført: 08/ Ved: Hege Andreassen Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: 3394, , 81073, 42847, Nyere tids kulturminner i området: Tufter/sommerfjøs, varder og steingjerder. (ikke reg) Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt x Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves bakken x Ikke vurdert Ikke vurdert Merknader: Funnområde rundt husene i bnr 1 bør undersøkes videre, eventuelt ved sjakting før utbygging. Nyere tids kulturminner/kulturlandskap bør bevares og bli tatt hensyn til i reguleringsplanen. Sammendrag: Askeladden ID: , , , og

3 Innholdsfortegnelse Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø Naturmiljø Kulturmiljø Undersøkelsesmetoder... 9 Resultat av registreringen Konklusjon Vedlegg Litteraturliste Vedlegg 1: Kart over planområdet Vedlegg 2: Strukturbeskrivelse Figurliste Figur 1:Foto av varde (2), Hæåk... 1 Figur 2: Flyfoto over tiltaksområde, hentet fra Norge i Bilder... 4 Figur 3: Kartutsnitt hentet fra Kystverket. Hæåk i Lyngdal Kommune... 5 Figur 4: Kartutsnitt av tiltaksområde, med innmålte kulturminner Figur 5: : S18, Steingjerde (10).... Feil! Bokmerke er ikke definert. Figur 6: Kartutsnitt hentet fra Askeladden... 9 Figur 7: S13 Varde (2) og S7 steingjerde (6) Figur 8: S2 Tuft/sommerfjøs... 9 Figur 9: S1, steingjerde (1) Figur 10: S15 steinformasjon/grensestein Figur 11: S14 Steingjerde (8) Figur 12: Rester av løe/bu Figur 13: S17 tuft/sommerfjøs Figur 14: S3 steingjerde (2) Figur 15: S8 Ryddingsrøys Figur 16: S11 Varde (1) Figur 17: Dyrket jorde, nord for husene i bnr

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen Det vises til ekspedisjon mottatt av Vest-Agder fylkeskommune den og brev datert den , hvor det ble varslet om oppstart av reguleringsarbeid for Hæåk, Gnr 105 Bnr 1 og 2 i Lyngdal Kommune. Hensikten med planarbeidet er opplyst å være innregulering av fritidsbebyggelse. Det opplyses videre at det kan være aktuelt å regulere inn noen få boligtomter i nærheten av gårdsbebyggelsen. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt 28 sept, 29 sept, 01 okt Rapporten ble skrevet den 8. okt Området som skulle undersøkes var på m². Stort sett består hele planområdet av skog/hei og udyrket mark, foruten om et stykke dyrket mark rett ved gårdstunet og bebyggelse av til sammen fire hus og/eller låver. Hele planområdet ble gjennomgått og det ble foretatt en overflateregistrering av synlige kulturminner i landskapet. Figur 2: Flyfoto over tiltaksområde, hentet fra Norge i Bilder. Målestokk 1:

5 Natur- og kulturmiljø Naturmiljø Hæåk ligger i Lyngdal Kommune og naturmiljøet består hovedsakelig av fjell, hei, myr og skog, samt noe gårdsdrift. Gården ligger ca 270 meter over havet (Lian 1981: 393). Hæåk gnr 105 bnr 1 og 2 er tiltaksområdet og landskapet er veldig kupert, hei, myr og fjell utgjør størsteparten av arealet. Innimellom kan man finne noen gressletter/beiteområder. Rett ved de nordligste husene på gården (bnr1) er det et stykke dyrket mark (gressproduksjon) og en traktor vei. Dette jordet er også veldig kupert. Vegetasjonen i område er blandet, både løvskog og barskog. Lyng, myr og einerbusker dominerer. Figur 3: Kartutsnitt hentet fra Kystverket. Hæåk i Lyngdal Kommune. 5

6 Figur 4: Kartutsnitt av tiltaksområde, med innmålte kulturminner. 6

7 Kulturmiljø Fra ca fkr. Sto havet lavere enn i dag langs sør- og vest Norge ca 70m under dagens havnivå. Vi hadde det vi kaller Nordsjøfastlandet (Eikeland 1981: 18). Derfor vil noen av kystbosettinger fra tidlig steinalder sannsynligvis ligge noe under dagens havnivå. Men det er ikke utenkelig at man også hadde jakt- og fangstboplasser i innlandsområder og på fjellet. De fleste spor etter steinalder aktivitet i Lyngdal er løsfunn; økser, pilspisser, dolker og avslag i flint eller andre bergarter. Bronsealderen er heller sparsomt representert i kommunen, mens både eldre- og yngre Jernalder er representert med en mengde funn og gravhauger. Det er registrert en rekke stedsnavn i nærområdet rundt Hæåk f.eks. Skjerstadhaugen, Eigehaugen, Haugen, Frakkarhaugen, Øygårdsdalen etc. Disse navnene kan vitne om at det her kanskje en gang har ligget en gravhaug eller Øygårsdalen en ødegård. Videre er det registrert en røys rett sør for Hæåk, ved Glomshelleren. Det skulle i 1938 vært observert flere røyser i dette området, men at det nå er så tilgrodd at de ikke lenger er synlige (Askeladden id 81073). Omtrent 25 meter vest for husene på bnr 1 er funnet et forhistorisk spinnehjul av rødlig stein. Gjenstanden, som var uornert, lå nesten oppe på jorda ved en liten bergknaus, men er nå gått tapt (Lian 1981: 393). Dette løsfunnet er også registrert i Askeladden, id 3394, her står det også imidlertid at spinnehjulet ble funnet på dyrket mark. Vest for husene i bnr 1 er myr og ikke dyrket mark, men nord og også øst for det nordligste huset er dyrket mark. Uansett er funnstedet innenfor planområdet. Første ledd av gårdsnavnet (Hæ) kommer mest sannsynlig av stavingen hævr dvs. hev/nyttig eller ordet hæd som vil si hei/høyde (Hæåk ligger høyest av gårdene i nabolaget). Siste ledd (åk) kommer fra ordet akr, som betyr åker (Lian 1981: 393). Fra ca var Hæåk delt på tre eiere, og fra 1640 var gården delt i tre bruk. I 1629 hadde det vært brann på gården og flere av husene brant ned. I 1666 var det 4 oppsittere med 3 sønner og en husmann på gården. På sitt største var gården i 1875 da var det 3 husstander og til sammen 15 personer (Lian 1981: 394). Hovednæringen på gården har vært husdyrhold samt noe dyrking av korn og poteter. Hæåk har et rikt kulturlandskap, det er først og fremst nyere kulturminner som ligger oppe i dagen og vitner om en tidlig gårdsdrift. Steingjerder som grenser eller innhegninger, hustufter/ sommerfjøs og ryddingsrøys vitner alle om bruk av innmark og utmark til beite og husdyrhold. To varder på felltopper vitner også om en bruk av hele landskapet, alder er vanskelig å si men mest sannsynlig er også disse å regne for nyere tids kulturminner. Figur 5: S18, Steingjerde (10). 7

8 Figur 6: Kartutsnitt hentet fra Askeladden som viser distribusjon av kjente kulturminner i nærheten av planområde. Målestokk 1:16085 Figur 7: S13 Varde (2) og S7 steingjerde (6). 8

9 Undersøkelsesmetoder Visuell overflateregistrering. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Prøvestikking, innebærer at det graves mindre prøveruter på ca 40x40 cm. Rutene har varierende dybde der regelen er at man graver seg ned til berg eller steril undergrunnsmasse som for eksempel leire. Massen i prøverutene blir vannsollet. Maskinell sjakting, innebærer å lagvis fjerne matjordlaget i 3-4 meters brede sjakter med gravemaskin og krafse for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell fortidig aktivitet avdekket og avtegner seg mot undergrunnen. Disse vises eksempelvis som kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn. Planområdet ble kun undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av overflateregistrering. Figur 8: S2 Tuft/sommerfjøs. 9

10 Resultat av registreringen Etter og ha vært på nøye befaring gjennom planområdet ble det registrert og innmålt en rekke kulturminner med GPS (se Figur 4 og vedlegg 2). 2 Varder på høye platå/fjelltopper. Varde (1) ligger på en fjelltopp 308,5 moh, og hadde det ikke vært for dagens vegetasjon ville den vært synlig langt unna i nord, øst og vestlig retning. Både bjørk furu og granskog vokser rundt og gjør det vanskelig å få øye på varden om man ikke går rett på den. Så den har ikke den samme nytten i dag som den en gang hadde (figur 16). Varde (2) ligger like ved de nordligste husene på bnr 1 ca 270 moh og rett over rester av et steingjerde (6). (figur 1,7) 10 Steingjerder og 2 steinformasjoner. Steingjerdene strekker seg over det meste av planområdet og utenfor, de er mest sannsynelig grensegjerder, noen kan også ha vært innhengninger for dyr, det finnes steder med port-steiner eksempel figur 11. De to seteinformasjonene er usikre, den ene kan være en rest av et steingjerde, den andre kan være en grensestein (figur 10) men ligger ikke strategisk til for dette, det er også rart om dette skulle være et naturlig fenomen. 4 Tufter/sommerfjøs/kalveinnhegninger. Hvis man tolker det som sommerfjøs/kalveinnhegning ser ingen ut til å ha noen typiske inn- og utgang for dette. Noen har bare en inngang og ligger ikke alltid like strategisk til i terrenget, andre kan være nesten helt borte og det er kun de fire hjørnene som vitner om at det en gang var noe der. Hvis vi skulle kalt det en tuft, etter et hus, vil det vært sannsynelig å finne gulv og ildsted under torven. Det kunne for eksempel vært en husmannsstove, etter en husmann eller plassmann som var en mer brukt betegnelse i distriktet. Han betalte leie til husbonden i form av arbeid eller penger for tomt og også noen ganger jord på gården (Eikeland 1981: ). Det fleste Tuftene/sommerfjøsene ligger inntil steingjerder eller en fjellvegg som er en fortsettelse av et steingjerde. Kun en av tuftene (S2) ligger for seg selv uten noen tilknytning til gjerder. Det var også en sammenfalt løe/skur/bu med tak av bølgeblikk, som hadde stått på samme stein grunnmur som er igjen etter tuftene (denne ble ikke innmålt) (figur 12). 2 små ryddingsrøyser, disse er små ca 1x1,5 m og ligger tett inntil hverandre nede i et lite juv. Ikke langt fra det dyrkede jorde nord for husene i bnr 1. Det ligger også en rustet jernplate og ståltrådrester ved røysene (figur 15). 3 områder, Disse områdene var fine naturlige flater i terrenget, med ly av fjell rundt mer enn halvparten av flaten, de lå alle tre høyt oppe og hadde utsikt over store områder. Den ene hadde også utsikt over vann og dal. Dette ville vært gode leir/jakt- og fangstboplasser. Disse ble ikke videre undersøkt. Figur 9: S1, steingjerde (1) 10

11 Figur 10: S15 steinformasjon/grensestein Figur 11: S14 Steingjerde (8) Figur 12: rester av løe/bu Figur 13: S17 tuft/sommerfjøs 11

12 Figur 14: S3 steingjerde (2) Figur 15: S8 Ryddingsrøys Figur 16: S11 Varde (1) 12

13 Konklusjon Det ble registrert 10 steingjerder, 2 usikre steinformasjoner, 2 små røyser, 2 varder og 4 tufter/sommerfjøs i tilknytning til steingjerdene. Alle disse kulturminnene ser imidlertid ut til å være fra nyere tid (etter reformasjonen). Det kunne likevel vært interessant og tatt noen prøvestikk i tuftene, for å se om man kom til et gulv, eller fant trekull som man kunne fått datert. Det kunne også vært interessant og prøvestikke på de fine flatene med ly og utsikt, for og se om de var blitt benyttet som leirplass i forhistorisk tid. Dette kunne blitt bekreftet ved funn av flint eller ildsted. Mest interessant hadde vært å gravd noen prøvesjakter på jordet nord for husene i bnr1. I dette området (avmerket på figur 4) er det registrert et løsfunn av et spinnehjul. Men noen videre undersøkelse ble ikke gjort. Det ble derfor heller ikke tatt ut noen kullprøver for datering eller makroprøver. Det bør ikke bygges/reguleres før dette er avklart. Det rike Kulturlandskapet på Hæåk bør bli bevart i henhold til reguleringsplanen, dette gjelder nyere tids kultuminner. For Vest-Agder fylkeskommune Hege Andreassen Kristiansand Figur 17: Dyrket jorde, nord for husene i bnr 1. Vedlegg 1. Kart over planområdet. 2. Strukturliste Litteraturliste Eikeland, Sigurd 1981: Lyngdal, fra istid til nåtid. Flekkefjord. Lian, Oddleif 1981: Lyngdal I, vestre del, gard og folk. Bind I. Lyngdal kommune. 13

14 Vedlegg 1: Kart over planområdet. 14

15 Vedlegg 2: Strukturbeskrivelse Struktur Sjakt Tolkning Strukturbeskrivelse Foto nr 1 Steingjerde (1) Steingjerde, grensegjerde Figur 9 2 Tuft/sommerfjøs Ikke del av steingjerde, kun 2 vegger og Figur 8 hjørner igjen. 3 Steingjerde (2) Kanskje sammenhengende med gjerde(8) Figur 14 4 Steingjerde (3) 5 Steingjerde (4) Deler seg. Stor stein i kryssningspunkt. 6 Steingjerde (5) 7 Steingjerde (6) Figur 7 8 Røys 2 små ryddingsrøyser i juv, kanskje rest av Figur 15 et steingjerde. Kun ca 1x1,5 m diameter. 9 Steingjerde (7) 10 Tuft/sommerfjøs Inntil fjellvegg/steingjerde(7). Nesten borte 11 Varde (1) Høyde topp, 308 moh. Skult av dagens Figur 16 vegetasjon. 12 Steinformasjon? inntil fjell kanskje del av et steingjerde. 13 Varde (2) Rett ved rester av et steingjerde, oppe på en Figur 1,7 fjellknaus like ved husene i bnr1. 14 Steingjerde (8) Nordlig grense Figur Steinformasjon Rett ved fjell til steingjerde (8). 2 steiner Figur 10 satt opp mot hverandre. Grensesteiner? 16 Steingjerde (9) 17 Tuft/sommerfjøs Inntil fjellvegg ved steingjerde(9) Figur Steingjerde (10) Figur 5 19 Tuft/sommerfjøs Sammenhengende med steingjerde (10) 20 Område (1) Naturlig flate med ly av fjell og utsikt 21 Område (2) Naturlig flate med ly av fjell og utsikt 22 Område (3) Naturlig flate med ly av fjell og utsikt mot dal og vann. 15