Møteinnkalling. Levekårsutvalget. Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 08:15

Transkript

1 Møteinnkalling Levekårsutvalget Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 08:15 Eventuelt forfall meldes snarest til leder Silje Nordgård tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kl. 08:30: Velferdsteknologi v/dagfinn Pettersen Kl. 09:30: NAV Gildeskål v/vivian Svendsgård Kl. 12:30: Besøke Voksenopplæringa Orienteringer: Kommunalsjef Helse og omsorg Anne-Grete Mosti: Økonomi Sykefravær Drift Kommunalsjef Familie, oppvekst og kultur Inger Fagervik: Økonomi Sykefravær Drift 1

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 8/18 Informasjon vedr. prosjektplan NAV Gildeskål 2017/94 PS 9/18 Ev høringsuttalelse - endringer i sosialtjenesteloven - kvalifiseringsprogrammet 2018/307 PS 10/18 Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid /116 PS 11/18 Revidering av overordnet samarbeidsavtale og 2017/1252 tjenesteavtaler mellom Nordlandssykehuset og Gildeskål kommune PS 12/18 Orientering vedrørende status for bygging av 2017/552 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste PS 13/18 Årsmelding 2017 for NAV, helse og omsorg og 2017/1259 familie, oppvekst og kultur RS 14/18 Svar - søknad om skjenkebevilling , 2017/775 Quiz RS 15/18 Sva - skjenkebevilling, Pubkveld m/trubadur 2017/ RS 16/18 Svar UL Lykkens prøve - ordinær Skjenkebevilling 2018/184 enkeltanledning. RS 17/18 Svar - søknad om skjenkebevilling /101 RS 18/18 Svar - søknad om skjenkebevilling /21 Pubkveld RS 19/18 Svar - søknad om skjenkebevilling - Pubkveld 2017/ RS 20/18 Svar - Søknad om skjenkebevilling /346 pubkveld. RS 21/18 Svar - søknad om skjenkebevilling /327 Konsert RS 22/18 Svar - søknad om skjenkebevilling /159 Quiz RS 23/18 Kommunens forvaltning av Alkoholloven /210 RS 24/18 Vedr. bosetting av flyktninger /96 RS 25/18 Referat fra møte i Ungdomsrådet /1069 RS 26/18 Referat fra møte i Ungdomsrådet /1069 RS 27/18 Referat fra møte i SU/SMU Inndyr skole 2015/1694 2

3 Arkivsaknr: 2017/94 Arkivkode: Saksbehandler: Vivian Storøy Svendsgård Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Informasjon vedr. prosjektplan NAV Gildeskål Rådmannens forslag til vedtak: Prosjektet «NAV i Nordland i en ny tid», informasjon om prosjektplanen til pilot Sør-Salten tas til etterretning. Bakgrunn for saken: NAV-kontorene i Gildeskål, Rødøy og Meløy har siden opprettelsen av NAV vært en del av tjenesteområdet Ytre Salten. Tjenesteområdets leder er leder ved NAV Bodø, Ivar Karlsen. NAV Bodø er et svært stort kontor med mange ansatte. De mindre kontorene kan dra fordeler av den fagkompetansen NAV Bodø besitter i beslutningsprosesser, men ulempen er at Bodø ut fra størrelse, har ressurser å spille på som gjør at de kan organisere og iverksette tiltak og aktiviteter som ikke småkontorene kan dra nytte av eller kopiere. Problemstillingene er svært ulike, og vi erfarer at den beste løsningen er at småkontorene organiserer og iverksetter tiltak og prosjekter som er tilpasset de lokale forholdene, både ut fra målsettinger og tilgjengelige ressurser. NAV Gildeskål, Rødøy og Meløy har i perioden fått nye NAV-ledere der ingen hadde tidligere erfaring fra NAV. Det falt seg derfor naturlig at de nye lederne utviklet et godt og nært samarbeid. På denne bakgrunn ble sak fremmet i alle tre kommuners kommunestyrer våren 2017 og likelydende vedtak ble vedtatt. 3

4 Vurdering: Gjennom prosjektplan og beskrevne aktiviteter og tiltak, er prosjektgruppa av den oppfatning at NAV-kontorene i de tre kommunene Rødøy, Gildeskål og Meløy, gjennom prosjektet samlet vil gi et bedre tjenestetilbud innenfor de rammer som er stilt til rådighet i partnerskapet og i tråd med kommuneloven og NAV-loven. Konklusjon: Det vil foretas en midtveisrapportering og evaluering etter endt prosjektperiode, for å foreta en evaluering av måloppnåelse og erfaringer som er gjort. Prosjektgruppa er ansvarlig for gjennomføring. LKU vil bli orientert når rapporten foreligger. 4

5 Arkivsaknr: 2018/307 Arkivkode: Saksbehandler: Vivian Storøy Svendsgård Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Ev høringsuttalelse - endringer i sosialtjenesteloven - kvalifiseringsprogrammet Rådmannens forslag til vedtak: Det fremmes ikke forslag til vedtak i denne sak. Vedlegg 1 Høringsbrev Høringsnotat Bakgrunn for saken: Arbeids- og sosialdepartementet sender på høring forslag om endringer i sosialtjenesteloven om kvalifiseringsprogrammet. Det foreslås endringer i reglene om inngangsvilkår, varighet og innhold i programmet, herunder mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og læretid i programmet. Vurdering: Endringene anses som hensiktsmessige og nødvendige for å gjøre programmet mer fleksibelt og tilgjengelig enn i dag. 5

6 Konklusjon: Rådmannen støtter forslaget, men Levekårsutvalget må avgjøre om Gildeskål kommune skal sende høringsuttalelse. 6

7 I følge liste Deres ref Vår ref 18/996- Dato 20.mars 2018 Høring om forslag til endringer i sosialtjenesteloven om kvalifiseringsprogrammet Arbeids- og sosialdepartementet sender på høring forslag om endringer i sosialtjenesteloven om kvalifiseringsprogrammet. Det foreslås endringer i reglene om inngangsvilkår, varighet og innhold i programmet, herunder mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og læretid i programmet. Departementet mener at forslagene samlet sett skal bidra til å gjøre programmet mer fleksibelt og tilgjengelig enn i dag. Frist for å sende inn høringssvar er 20. juni Les og svar på høringen her: Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no Med hilsen Ulf Pedersen (e.f.) ekspedisjonssjef Bjørn Dølvik avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Postadresse Postboks 8019 Dep 0030 Oslo postmottak@asd.dep.no Kontoradresse Akersgata 64 Telefon* Org no Avdeling Velferdspolitisk avdeling Saksbehandler Bjørn Dølvik

8 Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i sosialtjenesteloven om kvalifiseringsprogrammet Utsendt 20. mars 2018 Høringsfrist 20. juni 2018 Side 1 av 24 8

9 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Innføringen av kvalifiseringsprogrammet Kort om regelverket Deltakere i programmet og overgang til arbeid Høringsnotatets hovedinnhold Inngangsvilkår for kvalifiseringsprogrammet Bakgrunn for forslaget Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Varighet for kvalifiseringsprogrammet Bakgrunn for forslaget Gjeldende rett Maksimal varighet per program Engangsrett Fravær fra program Departementets vurderinger og forslag Maksimal varighet per program Engangsretten Avbrudd i og avslutning av program Innhold i kvalifiseringsprogrammet Bakgrunn for forslaget Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Forslag til lovtekniske endringer Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt Samordning mellom kvalifiseringsstønad og tiltakspenger Andre mindre endringer Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til endringer i sosialtjenesteloven og forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad Side 2 av 24 9

10 7.1 Forslag til endringer i sosialtjenesteloven Forslag til endringer i forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad 24 1 Innledning Kvalifiseringsprogrammet ble fra 2010 en lovpålagt oppgave for alle kommuner. Programmet er innrettet mot personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Formålet med programmet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Det framgår av Prop. 1 S ( ) at departementet vil foreta en gjennomgang av regelverket og erfaringer med kvalifiseringsprogrammet for å vurdere om det er behov for endringer for å øke deltakelsen i programmet. Arbeids- og sosialdepartementet presenterer i dette høringsnotatet forslag til endringer i reglene for kvalifiseringsprogrammet som samlet sett skal bidra til å gjøre programmet mer fleksibelt og tilgjengelig enn i dag. Det foreslås følgende endringer: Den nedre aldersgrensen for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet endres fra 19 til 18 år. Det gjøres en språklig endring i loven for å presisere at kommunens lovfestede mulighet til å avslå søknad om kvalifiseringsprogram fordi arbeids- og velferdsforvaltningen ikke har mulighet til å tilby program, kun er ment for unntakstilfeller. Varighetsbegrensningen endres slik at program gis så lenge deltakeren oppfyller inngangsvilkårene, men likevel ikke lenger enn to år, og slik at programmet ved særlige grunner kan forlenges med inntil ett år. Deltakelse i kvalifiseringsprogram skal ikke lenger hindre deltakelse i et nytt program på et senere tidspunkt dersom vilkårene er oppfylt. Det skal ikke lenger være formelle begrensninger for antall gjeninntak i et avbrutt program. Det åpnes for fravær uten kvalifiseringsstønad, slik at det gis mer rom for fleksibilitet med hensyn til f.eks. arbeidsutprøving, gjennomføring av kortere straff i fengsel og omsorg for barn. Mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og læretid innenfor kvalifiseringsprogrammet utvides. 1.1 Bakgrunn Innføringen av kvalifiseringsprogrammet I St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering og Ot.prp. nr. 79 ( ) Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover la Stoltenberg II- Side 3 av 24 10

11 regjeringen fram forslag om et nytt kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad. Bakgrunnen for forslaget var et ønske om en forsterket innsats overfor personer som ble avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Målgruppen for kvalifiseringsprogrammet var personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeidsevne og ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven og som er i, eller står i fare for å komme i, en passiv situasjon preget av inntektsfattigdom. Formålet med innføring av programmet var å bidra til at flere i målgruppen gjennom helhetlig og koordinert oppfølging kommer i arbeid. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 26. oktober Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad ble innført fra 1. november 2007 etter hvert som NAVkontorer ble etablert i de enkelte kommunene, og i alle kommuner fra 1. januar Fra oppstart av kvalifiseringsprogrammet i november 2007 og fram til 2011, ble programmet finansiert gjennom et øremerket tilskudd til kommunene. Til grunn for den øremerkede bevilgningen lå beregninger av kommunale merkostnader knyttet til den nye oppgaven for kommunene. Fordeling av midler til hver enkelt kommune ble gjort med utgangspunkt i sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet for kommunene. Fra 2011 ble det øremerkede tilskuddet avviklet og midlene innlemmet i rammetilskuddet til kommunene Kort om regelverket Kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad er hjemlet i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) og forskrift 21. desember 2011 nr om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Deltakelse i kvalifiseringsprogrammet er en rettighet for de som fyller vilkårene i loven. Dette betyr at kommunen må tilby programmet til alle som fyller vilkårene og ikke kan sette begrensninger i hvor mange deltakere kommunen tilbyr programmet til. Det er et vilkår at deltakeren er i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og har ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Rett til kvalifiseringsprogram har videre vilkår knyttet til blant annet arbeidsevnevurdering og behov for deltakelse i program. Deltakelse i programmet gir rett til kvalifiseringsstønad. Kvalifiseringsstønaden er en standardisert ytelse som på årsbasis er 2 G (grunnbeløpet i folketrygden). Deltakere under 25 år mottar 2/3 av 2 G. Til den som forsørger barn, ytes barnetillegg. Stønaden er skattepliktig og pensjonsgivende. Kvalifiseringsprogrammet skal være individuelt tilrettelagt ut fra den enkeltes behov og forutsetninger, og skal bidra til overgang til arbeid. Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking. Programmet kan også inneholde andre tiltak som kan bidra til å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Med andre tiltak menes opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening og lignende. Det kan også settes av tid til helsehjelp, opptrening, egenaktivitet mv. Programmet skal være helårig og på full tid. Kvalifiseringsprogrammet har i utgangspunktet en maksimal varighet på to år, men Side 4 av 24 11

12 vedtak kan bare gis for ett år av gangen. Programmet kan etter en særskilt vurdering forlenges utover to år. Godkjent permisjon kommer i tillegg. Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis, jf. lovens 30 sjette ledd. Beviset skal dokumentere hva slags arbeidsrettet kompetanse deltakeren har tilegnet seg i løpet av programmet, og synliggjøre vedkommendes ressurser og progresjon. Deltakerbeviset omtaler hvilke tiltak og aktiviteter programmet har bestått av, varigheten, at programmet har vært på full tid og oppmøte Deltakere i programmet og overgang til arbeid Antall deltakere Da kvalifiseringsprogrammet ble innført, ble det beregnet at brukere hadde behov for et program. Samtidig regnet man med en årlig tilstrømming på nye brukere. Ved utgangen av 2010 var det deltakere i programmet. Fra 2011 har antall deltakere gått ned. Ved utgangen av 2017 var det i underkant av deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Figur 1.1 viser utviklingen antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet fra , totalt og under 25 år. Figur 1.1 Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet Varighet for kvalifiseringsprogram Tall innhentet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at gjennomsnittlig varighet på kvalifiseringsprogrammet for de som avsluttet programmet i 2016 er om lag 375 dager. Halvparten av deltakerne avsluttet programmet i løpet av det første året. Det er som regel den tiden deltakeren får innvilget som første programperiode. De resterende programmene 1 Manuelle rapporteringer fra NAV-kontorene i SurveyXact Side 5 av 24 12

13 avsluttes normalt etter to år og etter to og et halvt år, som er neste naturlige stoppunkter. 16 prosent hadde vært minst to år i programmet da de avsluttet kvalifiseringsprogrammet. Kjennetegn ved deltakerne Djuve, Nielsen og Strand identifiserte i en artikkel fra fire hovedkategorier av deltakere i kvalifiseringsprogrammet: Innvandrere eller fremmedspråklige med dårlige norskkunnskaper Unge sosialhjelpsmottakere Personer med "udefinerte" fysiske helseplager og/eller utfordringer relatert til rus og/eller psykiske lidelser "Godt voksne" mottakere av sosialhjelp Både denne artikkelen og en artikkel fra viser til at deltakerne i kvalifiseringsprogrammet står langt fra arbeidslivet. 40 prosent har aldri vært i arbeid. 4 I tillegg har en del arbeidserfaring av kort varighet eller som ligger et godt stykke tilbake i tid. Mange av deltakerne har udefinerte fysiske helseplager og dårlig psykisk helse, mens andre kan ha problemer knyttet til rus. 5 Videre er det en økende andel med språkutfordringer og manglende grunnleggende eller formell kompetanse. I 2010 var 45 prosent av deltakerne innvandrere. Denne andelen hadde i 2016 steget til 58 prosent. Andelen deltakere i kvalifiseringsprogrammet under 25 år gikk ned fra 29 prosent i 2008 til 22 prosent i 2010 og 20 prosent i I 2016 var 13 prosent av deltakerne under 25 år. Den største gruppen deltakere var i alderen år (57 prosent). Overgang til arbeid Formålet med kvalifiseringsprogrammet er at deltakerne skal komme i arbeid. Overgangen til arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd) for deltakere som har avsluttet sitt program, har økt hvert år siden I 2010 var overgangen 29 prosent, mens den i 2017 var 48 prosent. I samme periode har overgangen til sosialhjelp gått ned. Figur Djuve, A. B., Nielsen, R. A. og Strand, A. H. (2012) "Kvalifiseringsprogrammet og sosialhjelpsutgiftene", Fafo-rapport 2012:63 3 Naper, S. O. (2010) "Kvalifiseringsprogrammets deltakere: Hvor lang er avstanden til arbeidsmarkedet?", Arbeid og velferd nr , Arbeids- og velferdsdirektoratet 4 Naper, S. O. (2010) "Kvalifiseringsprogrammets deltakere: Hvor lang er avstanden til arbeidsmarkedet?", Arbeid og velferd nr , Arbeids- og velferdsdirektoratet 5 Djuve, A. B., Nielsen, R. A. og Strand, A. H. (2012) "Kvalifiseringsprogrammet og sosialhjelpsutgiftene", Fafo-rapport 2012:63 Schafft, A. og Spjelkavik, Ø. (2011) "Evaluering av kvalifiseringsprogrammet. Sluttrapport.", AFI-rapport 4/2011 Side 6 av 24 13

14 illustrerer status og utviklingen for perioden Bak disse tallene ligger det store fylkesvise og kommunale variasjoner. Figur 1.2 Hva deltakerne i kvalifiseringsprogram går til etter gjennomført eller planmessig avviklet program Arbeid (heltid/deltid, med/uten lønnstilskudd) 48% Økonomisk sosialhjelp 17% Statlige arbeidsmarkedstiltak Arbeidsavklaringspenger (AAP) Skolegang/utdanning 6% 8% 12% Uføretrygd 2% Annet/ukjent 8% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet I en undersøkelse fra 2013 så Lima og Naper 6 på i hvilken grad deltakerne som sluttet i kvalifiseringsprogrammet i 2010 eller 2011 kom i og forble i arbeid. De finner at mens omtrent en av fire var i jobb etter seks måneder, var det langt færre som oppnådde en stabil yrkestilknytning og ikke lenger mottok ytelser fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Av de som var i jobb ett år etter deltakelse i kvalifiseringsprogrammet (26 prosent), var det mange som hadde en ytelse fra arbeids- og velferdsforvaltningen i tillegg. Det store flertallet av disse mottok økonomisk sosialhjelp. 12 måneder etter endt deltakelse var det 16 prosent som var i jobb og som ikke var registrert med nye ytelser. To år etter deltakelse i program var det nesten dobbelt så mange som mottok en helserelatert ytelse (37 prosent) sammenliknet med antallet som var i jobb (20 prosent). Resultatene i denne artikkelen viste at det samlet sett er få som oppnår en stabil tilknytning og forblir selvforsørget. Det 6 Lima, I. A. og Naper, S. O. (2013) "Kommer deltakerne i kvalifiseringsprogrammet i jobb?", Arbeid og velferd nr , Arbeids og velferdsdirektoratet Side 7 av 24 14

15 har siden denne undersøkelsen ble gjennomført vært en økning i overgang til arbeid og en nedgang i overgang til arbeidsavklaringspenger fra kvalifiseringsprogrammet. En effektevaluering fra Frischsenteret fra , basert på data om deltakere i perioden , viste at kvalifiseringsprogrammet bedrer utsiktene for arbeid betydelig. Forfatterne finner indikasjoner på at kvalifiseringsprogrammet to år etter inntak har en positiv effekt på sannsynligheten for å komme i arbeid, og at denne effekten øker over tid. Etter fire år har kvalifiseringsprogrammet en estimert effekt på 18 prosentpoeng på sannsynligheten for å komme i arbeid, alt annet likt. En stor del av den økte sysselsettingen er imidlertid i form av lavt betalte jobber og/eller deltidsjobber, noe som innebærer at mange fortsatt er avhengig av offentlige ytelser. 1.2 Høringsnotatets hovedinnhold Regjeringens mål er at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Den arbeidsrettede bistanden til personer som har problemer med å få og beholde et arbeid skal være helhetlig og individuelt tilpasset for å bidra til raskere overgang til arbeid. Kvalifiseringsprogrammet skal bidra til at personer som står utenfor arbeidslivet og som har behov for tett og koordinert oppfølging, får støtte og tilrettelegging for å kunne kvalifisere seg for ordinært arbeid. Deltakelse i programmet er en rettighet for de som fyller vilkårene. Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet har gått ned de senere årene, og Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått tilbakemeldinger fra kommunene om at regelverket er lite fleksibelt. På denne bakgrunn har departementet foretatt en gjennomgang av regelverket, og presenterer i dette høringsnotatet forslag til endringer for å gjøre kvalifiseringsprogrammet mer fleksibelt og tilgjengelig. Kapittel 2 handler om inngangsvilkårene for kvalifiseringsprogrammet. Departementet foreslår å endre den nedre aldersgrensen for deltakelse i programmet fra 19 til 18 år. Videre foreslås det at bestemmelsen som i dag fremkommer av sosialtjenesteloven 29 andre ledd bokstav c tydeliggjøres med hensyn til hvilket rom kommunen har til å avslå søknader om kvalifiseringsprogram i de tilfeller arbeids- og velferdsforvaltningen ikke kan tilby tilpasset program. I kapittel 3 drøftes kvalifiseringsprogrammets varighet. Departementet mener det er grunn til å endre reglene for varighet slik at kommunene får bedre mulighet til å møte den enkelte deltakers behov. Det foreslås derfor endringer i sosialtjenesteloven som åpner for at programmet kan innvilges for en periode på inntil to år og at det ved særlige grunner kan forlenges med inntil ett år. Departementet mener videre at begrensinger i regelverket for tidligere deltakere og for gjeninntak i program bør fjernes, slik at de som har behov for den tette og koordinerte bistand som kvalifiseringsprogrammet innebærer, kan tilbys dette. Videre foreslår departementet å utvide muligheten for å gjenoppta deltakelse i programmet etter avbrudd. Det kan for eksempel være avbrudd grunnet arbeidsutprøving, 7 Markussen, S. og Røed, K. (2016) "Leaving Poverty Behind? The Effects of Generous Income Support Paired with Activation", American Economic Journal: Economic Policy 2016, 8 (1): Side 8 av 24 15

16 gjennomføring av kortere straff i fengsel eller omsorg for små barn etter fødsel eller adopsjon. Kapittel 4 gjelder mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og læretid innenfor kvalifiseringsprogrammet. Det er ikke definert i sosialtjenesteloven hvilken type opplæring eller utdanning som kan inngå i kvalifiseringsprogrammet, så lenge dette tiltaket er nødvendig og hensiktsmessig for å styrke mulighetene for overgang til arbeid. Regelverket begrenser imidlertid hvilket omfang utdanningen kan ha innenfor programtiden. Departementet foreslår at en person som trenger utdanning for å komme i jobb og samtidig har behov for bistand fra NAV-kontoret for å klare å gjennomføre utdanningen, i utgangspunktet skal kunne gjøre dette innenfor kvalifiseringsprogrammet så lenge overgang til arbeid er målet umiddelbart etter endt program. Det foreslås videre at det åpnes opp for at kvalifiseringsprogrammet skal kunne kombineres med gjennomføring av læretid. Kapittel 5 omhandler lovtekniske endringer i sosialtjenesteloven 30, 37 og Inngangsvilkår for kvalifiseringsprogrammet 2.1 Bakgrunn for forslaget Formålet med kvalifiseringsprogrammet er å styrke deltakernes mulighet til å komme ut i arbeid. Alle vil ikke nå målet om arbeid umiddelbart etter endt program, men deltakelse i programmet vil likevel innebære en kvalifisering som vil kunne bidra til å bedre utsiktene for overgang til arbeid og bedret livskvalitet. Departementet mener det er uheldig om 18-åringer som kunne vært i målgruppen ikke får mulighet til å delta i kvalifiseringsprogrammet, og foreslår å endre nedre aldersgrense for programdeltakelse fra 19 til 18 år. Videre mener departementet at inngangsvilkårene i 29 bør tydeliggjøres med hensyn til hvilket rom kommunen har til å avslå søknader om kvalifiseringsprogram i de tilfeller arbeids- og velferdsforvaltningen ikke kan tilby et tilpasset program. 2.2 Gjeldende rett Kvalifiseringsprogrammet gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven, jf. lovens 29. Det følger av forarbeidene til loven at man med yrkesaktiv alder mente personer i alderen år, se Ot.prp. nr. 70 ( ) punkt Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at: a) søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering, b) tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, og c) arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program. Side 9 av 24 16

17 2.3 Departementets vurderinger og forslag Aldersgrense Kvalifiseringsprogrammet gjelder etter loven for personer i yrkesaktiv alder. Yrkesaktiv alder er i forarbeidene definert som år. Departementet mener aldersgrensen bør tas inn i loven og foreslår også at den nedre aldersgrensen senkes til 18 år. Kommunen skal stille krav om aktivitet for mottakere av økonomisk stønad under 30 år, for å styrke mottakerens muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på en annen måte. Det er særlig viktig at unge kommer raskt ut i aktivitet som kan hjelpe dem ut av en passiv tilværelse. Også unge kan ha ulike behov, og noen vil trenge den tette oppfølgningen som kvalifiseringsprogrammet innebærer. Departementet mener at det er uheldig om 18-åringer med slike behov som kunne vært i målgruppen for kvalifiseringsprogram introduseres for økonomisk stønad før de kan delta i kvalifiseringsprogrammet. Det er viktig med tidlig og tilpasset innsats for unge gjennom tiltak for å forebygge utenforskap. Departementet mener derfor at den nedre aldersgrensen ikke bør være høyere enn 18 år. Deltakelse i kvalifiseringsprogrammet forutsetter at kommunen vurderer det som hensiktsmessig med en tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i kvalifiseringsprogrammet for å styrke muligheten for deltakelse i arbeidslivet. Ungdom som kan følge ordinært utdanningsløp og ikke har dette behovet vil ikke tilhøre målgruppen for ordningen, se punkt 4.3. Videre er aldersgrensen for rett til arbeidsavklaringspenger år, jf. folketrygdloven Departementet mener at det er hensiktsmessig om den nedre aldersgrensen for rett til kvalifiseringsprogram, harmoniseres med reglene for arbeidsavklaringspenger. Det viktig at flere eldre står lengre i arbeid, og departementet mener at denne gruppen heller ikke bør ekskluderes fra kvalifiseringsprogrammet. På denne bakgrunn foreslås det ikke å redusere den øvre aldersgrensen. Kommunen må i hvert enkelt tilfelle vurdere om kvalifiseringsprogrammet er et egnet virkemiddel for å komme i arbeid, og i den sammenhengen kan alder ha betydning. Kan kommunen tilby tilpasset program? Formuleringen i 29 andre ledd bokstav c er ikke ment å begrense arbeids- og velferdsforvaltningens plikt til å utarbeide fleksible løsninger for en uensartet gruppe. For søkere som oppfyller 29 første ledd og andre ledd bokstav a og b, har kommunen en plikt til å utarbeide program, og Arbeids- og velferdsetatens tiltak kan inngå i programmet. Adgangen til å avslå søknad om program med begrunnelsen at arbeids- og velferdsforvaltningen ikke kan tilby et tilpasset program, gjelder unntaksvis og i helt spesielle tilfeller, gitt den fleksibiliteten som ligger i sammensetningen av individuelle program. Tall fra viser at selv om de fleste NAV-kontorene først og fremst avslo søknader fordi søkeren ikke oppfylte vilkårene for program, ble et fåtall av søknadene avslått på 8 Langeng, P. I. og Dehli, T. K. (2011) "Kvalifiseringsprogrammet : Ble forventningene innfridd?", Arbeid- og velferd nr , Arbeids- og velferdsdirektoratet Side 10 av 24 17

18 grunn av at NAV-kontoret ikke kunne tilby egnede program (7 prosent). Departementet har ikke nye tall på dette området, men ser det som hensiktsmessig å endre ordlyden i bestemmelsen for å få bedre fram lovens intensjon om at denne adgangen kun gjelder i unntakstilfeller. Departementet foreslår at det i 29 tas inn som et nytt tredje ledd at kommunen ikke er forpliktet til å innvilge program dersom det på grunn av forhold ved søkeren vil være uforholdsmessig byrdefullt for kommunen å tilby et program. Departementet mener at dette bidrar til å tydeliggjøre gjeldende rett. Kommunens avslag her må ha sammenheng med at arbeids- og velferdsforvaltningen ikke kan tilby tilpasset program til søker på grunn av forhold ved søker selv og ikke fordi kommunen på et generelt grunnlag ikke kan tilby egnede program. Andre mindre endringer Departementet foreslår en teknisk endring i lovens 29 ved at bokstav a og b slås sammen. 29 tredje ledd foreslås opphevet, fordi det antas overflødig å opplyse her om at deltakerne har rett til stønad. Retten til stønad er hjemlet i 35. Videre foreslås det en mindre omformulering i bestemmelsens forskriftshjemmel. 3 Varighet for kvalifiseringsprogrammet 3.1 Bakgrunn for forslaget Målgruppen for kvalifiseringsprogrammet har ulike og ofte sammensatte behov. Dette innebærer at regelverket må gi rom for å tilpasse program til den enkelte deltakeren, blant annet om programmets lengde. Departementet ønsker et mer fleksibelt regelverk, som i større grad gir kommunene et handlingsrom til å møte den enkelte brukerens individuelle behov. Samtidig mener departementet at regelverket må sette rammer, slik at målgruppen for programmet er personer som har en realistisk mulighet for å komme i arbeid innenfor en gitt tidsperiode. 3.2 Gjeldende rett Maksimal varighet per program Programmet kan gis for en periode på inntil ett år og kan etter en ny vurdering forlenges med inntil ett år. Programmet kan etter en særskilt vurdering forlenges utover to år. Godkjent permisjon kommer i tillegg, jf. sosialtjenesteloven 32 første ledd. Det er med hjemmel i lovens 32 andre ledd gitt nærmere retningslinjer for varighetsvurderingen i forskrift. 9 Programmets varighet fastsettes ut fra deltakerens forutsetninger og behov, slik de fremgår av arbeidsevnevurderingen (utarbeidet i henhold til arbeids- og velferdsforvaltningsloven 14 a), jf. forskriften 2 første ledd. Hvis målsettingen med 9 Forskrift 21.desember 2011 nr om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad Side 11 av 24 18

19 programmet ikke er oppnådd når vedtaket utløper, kan programmet etter en ny vurdering forlenges med inntil ett år. Med ny vurdering menes at det skal tas ny stilling til om vilkårene i 29 fortsatt er oppfylt (se pkt. 2.2 andre avsnitt), herunder om forlengelsen vil være hensiktsmessig for den enkelte og muliggjøre at målet med programmet kan oppnås innen ett år. Det skal fattes vedtak som begrunner forlengelsen og angir når programmet avsluttes, jf. forskriften 2 andre ledd. Som nevnt ovenfor åpner loven for at programmet ved en særskilt vurdering kan forlenges utover to år. Denne adgangen er begrenset i forskrift til inntil seks måneder i 2 tredje ledd. Det forutsettes at en forlengelse vurderes som nødvendig for å kunne oppnå målsettingen om arbeidsdeltakelse. Deltakeren må ha hatt progresjon i sin kvalifisering for arbeidslivet og det må legges vekt på deltakerens motivasjon. Det må anses som sannsynlig at deltakeren vil kunne komme i arbeid ved utløpet av et forlenget program. Situasjonen på arbeidsmarkedet vil ha betydning i denne sammenhengen, jf. forskriften 2 tredje ledd Engangsrett Kvalifiseringsprogrammet praktiseres som en engangsrett og er også beskrevet som en engangsrett i rundskrivet til sosialtjenesteloven. I dette ligger at en person bare én gang får program med den totale tidsrammen, det vil si to år, eventuelt med en forlengelse på inntil seks måneder etter særskilt vurdering. Av lovens forarbeider 10 fremgår det at det i prinsippet ville være mulig for en person å gjennomføre flere kvalifiseringsprogram innenfor tidsrammen. Det ble riktignok antatt at lovens vilkår, som alle må være oppfylt for rett til program, i praksis ville begrense mulighetene for flere gangers deltakelse Fravær fra program Deltakere i kvalifiseringsprogrammet har for den tiden de deltar i kvalifiseringsprogrammet rett til kvalifiseringsstønad, jf. sosialtjenesteloven 35. Det er i loven gitt noe rom for fravær fra deltakelse i programmet. Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres kvalifiseringsstønaden tilsvarende, jf. 35. Det er i forskrift 11 gitt nærmere regler om fravær og permisjon. Det tillates fravær på grunn av forhold som skyldes egen sykdom og barns eller barnepassers sykdom, såfremt reglene om egenmelding og legeerklæring er fulgt. Videre skal det gis permisjon ved svangerskapsrelatert fravær, herunder seks uker etter fødsel for mor og ti dager for barnefaren samt ammefri jf. forskriften 12, 13 og 14. Det kan også søkes om velferdspermisjon med stønad når det foreligger viktige velferdsgrunner i inntil ti virkedager for hvert kalenderår. Dette gjelder blant annet tilvenning i barnehage, første skoledag, bryllup og dødsfall i nær familie eller vennekrets. Programdeltakerne gis også 10 Ot.prp. nr. 70 ( ) punkt Forskrift 21.desember 2011 nr om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad Side 12 av 24 19

20 ferie i opptil 25 virkedager. Programdeltakere har rett på kvalifiseringsstønad i ferien, jf. forskriften 17. Ettersom retten til kvalifiseringsprogrammet er betinget av at en rekke vilkår knyttet til arbeids- og inntektsevne er oppfylt, åpner ikke forskriften for å gi omsorgspermisjon ut over seks uker etter fødsel. Det følger av forarbeidene til forskriften om kvalifiseringsprogrammet at dersom deltakere som har fått barn ønsker å gjenoppta kvalifiseringsprogrammet når barnet kommer i barnehagealder, må det foretas en ny vurdering av om vilkårene i sosialtjenesteloven 29 er oppfylt og av hvilke aktiviteter og tiltak som skal inngå i programmet. Det er dermed ikke gitt regler i forskriften som åpner for lengre permisjoner uten kvalifiseringsstønad. Kommunen kan stanse programmet for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, herunder når deltakeren har tilbud om høvelig arbeid. Deltakere i programmet kan kombinere inntil 50 prosent stilling med fortsatt deltakelse i programmet, jf. 37 andre ledd. Denne begrensningen har sammenheng med blant annet lovens vilkår om at deltakere må ha vesentlig redusert arbeids- og inntektsevne. Muligheten for gjeninntak i programmet etter avsluttet eller avbrutt program er begrenset i forskrift, slik at en deltaker bare kan tas inn i programmet én gang, forutsatt at tidsrammen på to år ikke er overskredet. Eventuell permisjon regnes ikke som tid i programmet. Lovens vilkår for deltakelse må være oppfylt og formålet med programmet må anses som oppnåelig innenfor den tiden som gjenstår, jf. 2 fjerde ledd. 3.3 Departementets vurderinger og forslag Maksimal varighet per program Loven åpner i dag for at programmet kan gis for en periode på inntil ett år og senere forlenges med inntil ett år. Det foreslås at loven endres slik at programmet kan gis så lenge deltakeren oppfyller vilkårene i lovens 29, men likevel ikke lenger enn to år. Det foreslås regulert i forskrift at vedtak om kvalifiseringsprogram kan fattes for inntil ett år om gangen. Ved utløpet av vedtaksperioden skal kommunen fatte vedtak om at programmet skal forlenges, jf. lovens 32 første ledd første punktum, eller avsluttes, jf. lovens 34 første ledd. Dette gjelder ikke når forlengelse ville medføre at programmet overskrider den maksimale varigheten for kvalifiseringsprogram, jf. lovens 32 første ledd første punktum. Dette innebærer at kommunen kan fatte flere vedtak enn det dagens regelverk gir rom for, forutsatt at maksimal varighet ikke overskrides. Regelverket kan i dag føre til at dersom det er innvilget et program med for eksempel seks måneders varighet, kan det kun forlenges én gang inntil ett år. Forlengelse med inntil seks måneder ved særlige tilfeller, kommer i tillegg. Departementet ser at dette får uheldige konsekvenser ved at deltakere "mister" programtid dersom det gjøres kortere vedtak enn ett år ved innvilgelse. Departementet mener det er grunn til å tro at en slik endring kan bidra til at det oppnås en variasjon i programmets varighet som i større grad har sammenheng med deltakers Side 13 av 24 20

21 individuelle forhold. Økt fleksibilitet i programvarighet kan også bidra til at deltakere som har behov for det, får muligheten til å ha et to-årig program. Oversikt over andelen som går ut maksimalperiode, viser at det er få deltakere som har en programvarighet utover to år. Departementet mener likevel at det er grunn til å beholde en mulighet for ytterligere forlengelse, når maksimal varighet på to år er gjennomført. På tidspunktet for innvilgelse av program skal tidsperspektivet uansett være maksimalt to år, og forlengelse av programmet skal bare skje unntaksvis. Etter gjeldende rett kan en slik forlengelse gis etter en særskilt vurdering, jf. lovens 32. I Ot.prp. nr. 70 ( ) framgår det at dette betyr at kommunen bare unntaksvis kan forlenge programmet utover to år og at forlengelse bare kan gis når "særlige grunner" tilsier at det er behov for en viss, begrenset forlengelse. Departementet foreslår at muligheten for slik forlengelse bør forlenges fra inntil seks måneder til inntil ett år. Målgruppen for programmet har ulike typer og dessuten sammensatte behov. Etter gjeldende forskrift forutsetter forlengelse at det vurderes som nødvendig for å kunne oppnå målsettingen om arbeidsdeltakelse. Deltakeren må ha hatt progresjon i sin kvalifisering for arbeidslivet, og det må legges vekt på deltakerens motivasjon. Det må anses som sannsynlig at deltakeren vil kunne komme i arbeid ved utløpet av et forlenget program. Situasjonen på arbeidsmarkedet vil ha betydning i denne sammenheng. Disse retningslinjene foreslås videreført i forskrift, men departementet mener likevel at perioden for mulig forlengelse bør utvides til ett år for å gi rom for ytterligere fleksibilitet. Departementet mener at både kravet om særlige grunner for å forlenge programmet og tidsbegrensningen for slik forlengelse etter forslaget inntil ett år bør fremgå direkte av loven. Det vurderes ikke som nødvendig å videreføre forskriften 2 første ledd som bestemmer at kvalifiseringsprogrammets varighet skal fremgå av vedtaket om innvilget program og at varigheten fastsettes ut fra deltakerens forutsetninger og behov, slik de fremgår av arbeidsevnevurderingen. Det foreslås en omformulering i forskriftshjemmelen i lovens 32, slik at det kan gis forskrift med nærmere regler om varigheten, og ikke retningslinjer for varighetsvurderingen Engangsretten En forutsetning for innvilgelse av kvalifiseringsprogram er blant annet at deltakelse i programmet må vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke personens muligheter for deltakelse i arbeidslivet. Departementet antar at det i praksis sjelden vil være aktuelt for en person å gjennomføre flere programmer. Etter departementets oppfatning bør det likevel ikke være formelle skranker i regelverket som fastsetter hvor mange ganger en person i prinsippet kan innvilges kvalifiseringsprogram. Dette vil gi kommunen mer handlingsrom for løsninger tilpasset individuelle behov, som styrker målgruppens muligheter for nødvendig kvalifisering. Målgruppen for kvalifiseringsprogrammet er personer som står langt fra arbeidslivet og med usikre forutsetninger for å komme i arbeid. Selv om det ved innvilgelse av program Side 14 av 24 21

22 skal være sannsynlig at deltakelsen styrker muligheten for at vedkommende kommer i arbeid, vil det alltid være en viss usikkert knyttet til hva som er rett tidspunkt for oppstart av programmet, og når en potensiell deltaker er klar for å delta i et fulltidsprogram med tett oppfølging. Dersom kvalifiseringsprogram bare kan innvilges én gang, er det en fare for at kommunen er for tilbakeholden med å innvilge programmet, for å unngå at vedkommende "mister" sin eneste rett til et program. Selv om det åpnes for å delta i program flere ganger, er det likevel viktig at kommunen er oppmerksom på at potensielle deltakere skal ha et realistisk mål om arbeid etter endt program for å være i målgruppen. Noen vil derfor kunne trenge forberedende tiltak fra arbeids- og velferdsforvaltningen før program kan innvilges. Dersom en person har deltatt i et program uten at dette styrket vedkommendes muligheter for deltakelse i arbeidslivet, vil dette være et viktig moment i vurderingen av om vedkommende oppfyller kriteriene for et nytt program. Dersom forutsetningene for å lykkes ikke er endret, fylles ikke vilkårene, og søknaden må avslås. Slik sett vil inngangsvilkårene i seg selv kunne virke begrensende for hvor mange ganger kvalifiseringsprogram kan innvilges til samme person. Det er ikke ønskelig å åpne for at en person kan gå fra program til program, og på den måten uthule varighetsbegrensningen og målgruppen for ordningen. Departementet har derfor vurdert om det er nødvendig å innføre en karensperiode for innvilgelse av nytt program. Departementet mener imidlertid at dette ikke er formålstjenlig. Det avgjørende bør ikke være hvor lang tid det er gått siden gjennomføring av forrige program, men i hvilken grad vedkommende kan sannsynliggjøre å ha et behov for oppfølging som bør tilbys gjennom kvalifiseringsprogrammet. Departementet mener særpreget av ordningen er fleksibilitet til å møte deltakernes høyst varierende situasjon og behov, med tilpasset bistand. Departementet mener derfor at det ikke bør settes flere formelle skranker eller begrensinger enn det er et begrunnet behov for. Inngangsvilkårene for kvalifiseringsprogrammet vil i praksis virke begrensende for retten til nytt program, der deltakelsen i det første programmet viste at personen ikke hadde de rette forutsetningene for å delta Avbrudd i og avslutning av program Departementet mener det etter gjeldende rett er manglende rom for fleksibilitet i situasjoner hvor det kan være behov for å avbryte programmet for en periode. Behovet for å avbryte program kan oppstå i svært ulike situasjoner, som for eksempel ved arbeidsutprøving, gjennomføring av kortere straff i fengsel og omsorg for barn. I disse situasjonene må kommunen i dag stanse programmet, og det er bare mulighet for å tas inn igjen i programmet én gang etter at programmet er stanset. Ettersom programmet dessuten praktiseres som en engangsrett, betyr det at nevnte typer fravær hindrer gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet. Etter gjeldende rett kan kommunen stanse programmet dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, for eksempel når deltakeren har tilbud om passende arbeid, jf. lovens 34. Departementet foreslår endringer i bestemmelsen om stans, for å skille mellom midlertidig avbrudd i program og avslutning av program. Etter endringen vil kommunen Side 15 av 24 22

23 kunne avbryte programmet midlertidig når deltakeren av ulike grunner ikke deltar i programmet en periode, men forventes å kunne starte opp igjen på et senere tidspunkt. Det foreslås presisert i lovens 35 første ledd at en deltaker ikke har rett til kvalifiseringsstønad i den perioden et program er avbrutt etter 34 nytt første ledd. Dersom en deltaker er sykmeldt i en kortere periode, kan fraværet tillates uten at programmet avbrytes. Deltakeren vil da ha rett til stønad under fraværet. Dersom sykdommen er langvarig, kan det derimot være riktig å avbryte programmet midlertidig, slik at det heller ikke gis kvalifiseringsstønad for perioden. Det foreslås at opphold etter vedtak om avbrudd, på linje med godkjent permisjon, skal utvide rammen for programmets maksimale varighet tilsvarende, jf. forslag til lovens 32 første ledd. Deltakeren må ikke formelt søke på nytt om kvalifiseringsprogram etter avbrudd i programmet. Ved ønske om gjenoppstart av programmet må kommunen likevel, basert på dialog med deltakeren, vurdere om vilkår for deltakelse fortsatt er oppfylt og om formålet med programmet anses å være oppnåelig innenfor den tiden som gjenstår. Dersom dette ikke er tilfelle, skal kommunen fatte vedtak om å avslutte programmet. Når deltakeren ikke fyller vilkårene eller ikke kan forventes å gjenoppta deltakelsen i overskuelig fremtid, kan programmet avsluttes. Dette kan for eksempel være hvis vedkommende ikke lenger har behov for kvalifiseringsprogram, får innvilget uføretrygd, skal gjennomføre lengre straff i fengsel eller når vedkommende har gjentatte avbrudd, og det derfor legges til grunn at vedkommende ikke har de nødvendige forutsetningene for å nyttiggjøre seg programmet. Både vedtak om å avbryte og avslutte program kan påklages til fylkesmannen. Departementet mener at regelverket ikke bør begrense hvor mange ganger en deltaker kan tas inn igjen i et avbrutt program, og foreslår at forskriften endres. Dersom mange avbrudd fra programmet viser at vedkommende ikke har de rette forutsetningene for deltakelse i overskuelig framtid, kan programmet avsluttes. Opphevelse av gjeninntaksbegrensningen medfører altså ikke at kommunen må tåle fravær som ikke lar seg forene med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogram. Det er derfor viktig at kommunen har dialog med deltakeren om forventninger og krav som stilles for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet, slik at deltakeren er kjent med hva som kan være konsekvensen av ulike typer fravær. Departementet foreslår at programmet ikke skal kunne avsluttes på grunn av fravær knyttet til ordinært arbeid eller til fødsel eller adopsjon det første året etter fraværets start. Departementet mener det bør legges til rette for at deltakere skal kunne prøve seg i ordinært arbeid uten å være redd for at programmet avsluttes. Videre er det i hovedsak kvinner som har lengre fravær på grunn av fødsel og adopsjon. Departementet mener at det er viktig at kvinnelige deltakere som får barn gis muligheten til å komme tilbake i kvalifiseringsprogrammet etter slikt fravær. Hvis programmet har vært avbrutt i ett år, mener departementet at kommunen skal fatte vedtak om å avslutte programmet. Bakgrunnen for dette er at fraværet da har vart så lenge at personens forutsetninger for deltakelse må vurderes på nytt på grunnlag av ny søknad. Side 16 av 24 23

24 Dersom en person tidligere har deltatt i et program som enten er avsluttet eller fullført, og ønsker nytt program, må det fremmes ny søknad om kvalifiseringsprogram. Ved ny søknad om program kan deltakerbevis fra tidligere program være relevant å legge fram for å opplyse saken. 4 Innhold i kvalifiseringsprogrammet 4.1 Bakgrunn for forslaget Moderne samfunnsutvikling innebærer større krav til utdanning og kvalifikasjoner i arbeidslivet. Stadig flere unge har utdanning som hovedaktivitet. Tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning har blitt forsterket over tid. Fordi utdanning framtrer som stadig mer nødvendig i dagens kunnskapssamfunn, er frafallet i videregående skole bekymringsfullt. Målgruppen for kvalifiseringsprogrammet er personer som er særlig avhengig av individuelt tilpassede tiltak og tett oppfølgning, men som ikke får tilstrekkelig hjelp av andre arbeidsrettede tilbud enn kvalifiseringsprogrammet. Uten kvalifiseringsprogrammet vil denne gruppen risikere å stå utenfor arbeidslivet og i praksis være henvist til å basere sitt livsopphold på økonomisk stønad. Departementet mener regelverket for kvalifiseringsprogrammet bør utformes slik at det gis rom for utdanning og opplæring innenfor programmet i de tilfeller hvor nettopp mangel på dette hindrer arbeidsdeltakelse. Dette innebærer at det etter departementets vurdering er behov for å gjøre endringer i regelverket for kvalifiseringsprogrammet slik at kommunen får et større handlingsrom. Med dette menes at kommunen skal stå friere til å velge egnede arbeidsrettede tiltak, herunder opplærings- og utdanningstiltak. 4.2 Gjeldende rett Arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking er obligatorisk innhold i kvalifiseringsprogrammet. I forskrift er det bestemt at arbeidsrettede tiltak skal inngå i programmet fra det tidspunktet det vurderes som hensiktsmessig, og alltid når deltakeren er halvveis i programmet, jf. 1 første ledd. Arbeidssøking skal inngå fra det tidspunktet det vurderes som hensiktsmessig, og alltid i den avsluttende delen av programmet, jf. bestemmelsens andre ledd. Programmet kan dessuten inneholde andre tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid jf. 30 første ledd. Av bestemmelsens andre ledd følger det at slike tiltak er opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening og liknede. Det kan videre settes av tid til helsehjelp, opptrening, egenaktivitet mv. Det fremgår av bestemmelsens tredje ledd at programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Ot.prp. nr. 70 ( ) punkt understreket at kvalifiseringsprogrammet er reservert for personer med behov for programmets tette oppfølging for å komme i arbeid, og at ungdom som følger ordinære utdanningsløp derfor ikke tilhører målgruppen: Side 17 av 24 24

25 Lovforslaget er utformet med sikte på at kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad skal være et godt og riktig tilbud, tilgjengelig for målgruppen, samtidig som det avgrenses i forhold til personer som ikke har behov for en slik tett og koordinert bistand og oppfølging fra et NAV-kontor. Ungdom som har forutsetning for å kunne gjennomføre ordinære utdanningsløp, skal ikke trekkes inn i en stønadskarriere. Det vil være uheldig og bidra til å redusere de mulige samfunnsøkonomiske gevinstene ved innføringen av ordningen. Departementet legger til grunn at regelverket i utgangspunktet ikke definerer hvilken type opplæring eller utdanning som kan inngå i kvalifiseringsprogrammet, så lenge dette tiltaket er nødvendig og hensiktsmessig for å styrke mulighetene for overgang til arbeid. Regelverket begrenser imidlertid hvilket omfang utdanningen kan ha. Ettersom innvilgelse av kvalifiseringsprogrammet ikke har vilkår knyttet til økonomisk behovsprøving, er det ikke relevant hvilke finansieringsmuligheter aktuelle deltakere har (for eksempel Statens Lånekasse); det avgjørende er om vedkommende er i stand til å fullføre utdanningen uten den tette bistanden fra NAV-kontoret som kvalifiseringsprogrammet innebærer, og om vedkommendes behov kan dekkes innenfor programmet. Personer som bør kunne komme i arbeid ved egen innsats, eller ved annen eller mindre ressurskrevende innsats fra arbeidsog velferdsforvaltningen enn det som ligger i programmet, er ikke i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet. For personer med mindre bistandsbehov kan NAV-kontoret tilby en rekke kortere tiltak og tjenester som er mer egnet til å føre personer over i arbeid, for eksempel hjelp fra NAV-veileder i videregående skole. Kvalifiseringsprogrammet er heller ikke aktuelt der hjelp fra andre instanser, som barnevernet eller oppfølgingstjenesten, kan dekke behovet. 4.3 Departementets vurderinger og forslag Kvalifiseringsprogrammet er ment for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne som vurderes å ha en mulighet for å komme i arbeid gjennom å få tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging. Ungdom som kan følge ordinære utdanningsløp vil derfor i praksis ikke tilhøre målgruppen for ordningen. Deltakere må gjennomgå en arbeidsevnevurdering, og kommunen må vurdere det som nødvendig og hensiktsmessig med en tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet, for å styrke den aktuelle personens mulighet til å delta i arbeidslivet. Personen må altså ha et behov for aktive virkemidler og oppfølging fra kommunen, som kan føre til arbeid. I forarbeidene er det uttalt at prinsippet om individuell utforming av programmet er grunnleggende. Bestemmelsen om kvalifiseringsprogrammets innhold skal gi rom for et mangfold av tiltak. Målgruppen vil ha svært ulike forutsetninger og store variasjoner når det gjelder behov for bistand. Dagens regelverk gir imidlertid noen begrensninger for hvilket omfang utdanning kan ha i programmet. Tall fra SSB viser at av deltakere som hadde oppstart i programmet 2015 eller 2016 var 14 prosent i språkopplæring, 8,2 prosent i skolegang og 22 prosent i annen opplæring. Departementet mener at en person som trenger utdanning for å komme i jobb og samtidig har behov for bistand fra NAV-kontoret for å klare å gjennomføre utdanningen, i utgangspunktet bør kunne gjøre dette innenfor kvalifiseringsprogrammet så lenge Side 18 av 24 25

26 overgang til arbeid vurderes å være et realistisk mål umiddelbart etter endt program. Bestemmelsen om maksimal varighet for programmet vil sette rammer for hvilken utdanning som kan tas innenfor programmet ettersom tidsperspektivet ved innvilgelse av program er foreslått å være maksimalt to år, se nærmere i pkt Departementet antar det i gitte tilfeller vil kunne være formålstjenlig at personer tar opplæring og utdanning i kombinasjon med nødvendig oppfølging og støtte fra kommunen, med mål om å komme ut i arbeid. Generelt mener departementet derfor at regelverket ikke bør utelukke at deltakere kan ta utdanning innenfor kvalifiseringsprogrammet. I den forbindelse viser vi blant annet til at andre ordninger, som introduksjonsordningen og arbeidsavklaringspenger, i større grad åpner for å inkludere ordinær opplæring. Ved valg av tiltak i programmet bør det sentrale vurderingstema for kommunen være om tiltakene kan forventes å fremme formålet med programmet. Departementet foreslår derfor at regelverket i mindre grad regulerer hvilke tiltak som skal inngå i programmet og på hvilket tidspunkt disse skal inngå. I stedet bør regelverket stille krav om at programmet skal bestå av tiltak som direkte forventes å styrke deltakers muligheter for overgang til arbeid, jf. forslag til endringer i lovens 30 og forskriftens 1. Likevel foreslås det at forskriften fortsatt skal stille krav om at arbeidssøking skal inngå i den avsluttende delen av programmet. Bakgrunnen for det er det overordnede målet om at deltaker etter endt program skal over i arbeid. Muligheten til å sette av tid til aktiviteter som ikke inngår i programmet foreslås videreført. Departementet legger til grunn at formålet med denne adgangen var å gi rom for aktiviteter som bedrer deltakerens helse, fordi dette har sammenheng med muligheten for overgang til arbeid. På bakgrunn av dette foreslås bestemmelsen omformulert, slik at det fremgår uttrykkelig at formålet med aktivitetene skal være å bedre deltakerens helse. Dette erstatter oppramsingen i gjeldende 30 andre ledd siste punktum. Behovet for slike aktiviteter må imidlertid ikke være så stort eller ta så mye tid at det vurderes som uhensiktsmessig å delta i programmet. I tilfelle kan dette gi grunnlag for å avbryte eller avslutte programmet, se forslag til endringer i 34. Dersom deltakeren på dagtid har behov for at det settes av tid til gjøremål som verken omfattes av 30 eller av fraværsreglene i forskriften, bemerker departementet at det er rom for å tilpasse programmet individuelt, så lenge programtiden for øvrig utgjør full tid i sum. Etter gjeldende regelverk kan 50 prosent stilling kombineres med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Det foreslås at kvalifiseringsprogrammet også skal kunne kombineres med gjennomføring av læretid, selv om dette skjer på full tid. Departementet legger til grunn at den som har hatt behov for oppfølging gjennom kvalifiseringsprogrammet for å fullføre utdanning vil være sårbar ved overgangen til gjennomføringen av læretid, og fortsatt oppfølging i kvalifiseringsprogram i læretiden kan øke sannsynligheten for at vedkommende gjennomfører og dermed får vitnemål eller fag- /svennebrev. Slik sett skiller gjennomføring av læretid seg fra utprøving i ordinært arbeid. Departementet mener dette gir grunn til å åpne opp for å kombinere fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet med gjennomføring av læretid. Kvalifiseringsstønaden reduseres i forhold til antall timer i gjennomføring av læretid, jf. 37. Side 19 av 24 26

27 I den utstrekning en deltaker i kvalifiseringsprogram har arbeidsinntekt eller lærlingelønn, reduseres stønaden inkludert barnetillegg tilsvarende, beregnet i forhold til antall timer i inntektsgivende arbeid eller gjennomføring av læretid. Når det er mangel på utdanning eller opplæring som hindrer arbeidsdeltakelse, vil regelverket etter endringene ikke være til hinder for at kommunen inkluderer utdanning og opplæring innenfor programmet, såfremt vilkårene for øvrig er oppfylt. 5 Forslag til lovtekniske endringer 5.1 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt Sosialtjenesteloven 37 første ledd regulerer samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt. Departementet foreslår at begrepet "inntektsgivende arbeid" erstattes av "arbeidsinntekt" i punktumets første del, fordi inntekten i denne sammenhengen er det sentrale, og ikke selve arbeidet. Bestemmelsens andre ledd første punktum om kombinasjon av arbeid og kvalifiseringsprogram foreslås flyttet til 30 andre ledd andre punktum. Bestemmelsens andre ledd andre punktum om at summen av inntektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor programmet minst skal utgjøre full tid foreslås flyttet til 30 andre ledd siste punktum om kvalifiseringsprogrammets innhold. 5.2 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og tiltakspenger Deltakere i kvalifiseringsprogram hadde tidligere rett på stønad til livsopphold etter arbeidsmarkedsloven (daværende individstønad, fra 2014 tiltakspenger) ved deltakelse i statlige tiltak. Kommunen fikk refusjon av denne stønaden. I 2011 ble forskrift 20. desember 2001 nr om arbeidsmarkedstiltak endret slik at de som deltar i tiltak som er en del av kvalifiseringsprogram ikke har krav på stønad til livsopphold etter arbeidsmarkedsloven. Dette fremgår nå av forskrift 4. november 2013 nr om tiltakspenger mv. fastsatt med hjemmel i arbeidsmarkedsloven 13. Departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve sosialtjenesteloven 38 andre ledd. 5.3 Andre mindre endringer Av 36 følger det at det ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende. I forskrift kan det fastsettes nærmere regler om fravær og permisjon. Departementet mener utgangspunktet om at kvalifiseringsstønaden skal reduseres ved fravær bør komme tydeligere fram av loven. Som i dag vil stønaden derimot ikke reduseres ved fravær som skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det er gitt tillatelse til. Ordlyden i forskriftshjemmelen foreslås endret slik at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om når det kan gis tillatelse til slikt fravær med stønad. Side 20 av 24 27

28 6 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslagene i dette høringsnotatet vil kunne medføre noe økte utgifter for kommunene som følge av økt antall deltakere, noe lengre tid i program og oppheving av engangsretten, men effektene er vanskelig å tallfeste. Ved innlemming av midlene til kvalifiseringsprogrammet i kommunenes rammetilskudd i 2011 ble det lagt til grunn om lag deltakere. Ved utgangen av 2017 var det i underkant av deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Forslaget i avsnitt 2.3 om å endre aldersgrensen fra 19 til 18 år vil kunne føre til noen flere deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Det antas likevel at denne økningen vil være beskjeden, ettersom det i 2016 kun var 0,6 prosent av deltakerne som var under 20 år. Samtidig vil forslaget i avsnitt 4.3 om økt mulighet for å kombinere programmet med utdanning, opplæring og læretid kunne bidra til at kvalifiseringsprogrammet vil være hensiktsmessig for noen flere unge. Forslaget i avsnitt 2.3 om å presisere sosialtjenesteloven 29 andre ledd bokstav c antas å ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Forslagene i avsnitt og om å endre bestemmelsene om varighet og å endre regelverket slik at det ikke lenger er formelle begrensninger i antall program eller antall gjeninntak i program antas samlet sett å medføre noe økte utgifter til kvalifiseringsprogram for kommunene. Det legges til grunn at forlengelse ved særlige grunner utover to år vil gjelde i et fåtall av sakene. Av de som avsluttet kvalifiseringsprogram i 2016, var det 16 prosent (441 deltakere) som hadde deltatt i minst to år og 7 prosent (201 deltakere) som hadde deltatt i minst to og et halvt år. Muligheten for å delta i mer enn ett program og muligheten for flere gjeninntak per program innebærer utvidelser av ordningen. Selv om disse formelle skrankene i regelverket oppheves, vil inngangsvilkårene virke begrensende. Forslagene i avsnitt om avbrudd og avslutning av program vil kunne ha administrative konsekvenser knyttet til økt saksbehandling. Forslaget i avsnitt 4.3 om å utvide mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og læretid innenfor kvalifiseringsprogrammet antas å ha små økonomiske og administrative konsekvenser. Ved gjennomføring av læretid innenfor kvalifiseringsprogrammet, vil kvalifiseringsstønaden reduseres i forhold til antall timer i lære. Dette vil begrense kommunens utgifter for denne gruppen. Økte muligheter for å gjennomføre utdanning og opplæring vil kunne føre til at kvalifiseringsprogrammet er hensiktsmessig for en noe større målgruppe og dermed gi økt antall deltakere. Inngangsvilkårene til kvalifiseringsprogrammet vil imidlertid begrense tilstrømmingen til ordningen. Departementets vurdering er at forslagene samlet sett innebærer en forenkling som vil gi kommunene mer handlingsrom og gjøre det enklere å praktisere regelverket. Forslagene vil på kort sikt innebære noe økte administrative utgifter for staten til oppdatering av rundskriv og veiledning av kommunene. Forslagene i avsnitt 5.1, 5.2 og 5.3 vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Side 21 av 24 28

29 Departementet vil konsultere KS i det videre arbeidet med å kartlegge de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren. 7 Forslag til endringer i sosialtjenesteloven og forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad 7.1 Forslag til endringer i sosialtjenesteloven 29 skal lyde: 29 Kvalifiseringsprogram Kvalifiseringsprogram gjelder for personer mellom 18 og 67 år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering og at tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Kommunen er ikke forpliktet til å innvilge program dersom det på grunn av forhold ved søkeren vil være uforholdsmessig byrdefullt å tilby et program. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til kvalifiseringsprogram og om bruken av arbeidsevnevurderinger. 30 skal lyde: Innholdet i kvalifiseringsprogrammet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Den vesentlige delen av programmet skal bestå av tiltak som direkte forventes å styrke deltakers muligheter for overgang til arbeid etter endt program. Programmet kan også inneholde tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Det kan settes av tid til aktiviteter som bedrer deltakers helse. Programmet skal være helårig og på full tid. Inntil 50 prosent stilling eller gjennomføring av læretid kan kombineres med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Summen av inntektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor programmet skal minst utgjøre full tid. Programmet skal angi et hensiktsmessig starttidspunkt basert på en individuell vurdering. Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om programmets innhold. 32 skal lyde: 32 Programmets varighet Side 22 av 24 29

30 Kvalifiseringsprogrammet gis så lenge deltakeren oppfyller vilkårene i 29, men likevel ikke lenger enn to år. Når særlige grunner tilsier det, kan programmet forlenges med inntil ett år. Godkjent permisjon og opphold etter vedtak om avbrudd, jf. 34 første ledd regnes ikke med i programmets varighet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om varigheten. 34 skal lyde: 34 Avbrudd i og avslutning av program Kommunen kan midlertidig avbryte eller avslutte programmet dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold. Programmet kan ikke avsluttes på grunn av fravær knyttet til ordinært arbeid eller til fødsel eller adopsjon det første året etter fraværets start. Kommunen skal avslutte programmet dersom det har vært midlertidig avbrutt i ett år, jf. første ledd, og deltakeren ikke gjenopptar deltakelsen i programmet. 35 første ledd skal lyde: For den tiden en person deltar i kvalifiseringsprogram har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad. Første punktum gjelder ikke når programmet er avbrutt, jf. 34 første ledd. 36 skal lyde: 36 Reduksjon i kvalifiseringsstønad ved fravær Ved fravær reduseres kvalifiseringsstønaden tilsvarende. Første punktum gjelder ikke ved fravær som skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det er gitt tillatelse til. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om når det kan gis tillatelse til fravær med stønad etter første ledd annet punktum. 37 skal lyde: 37 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv. I den utstrekning en deltaker i kvalifiseringsprogram har arbeidsinntekt eller lærlingelønn, reduseres stønaden inkludert barnetillegg tilsvarende, beregnet i forhold til antall timer i inntektsgivende arbeid eller gjennomføring av læretid. Stønaden reduseres ikke på grunn av mottatte barnebidrag. 38 første ledd skal lyde: Side 23 av 24 30

31 Kvalifiseringsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger eller foreldrepenger. Andre ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt andre ledd. 7.2 Forslag til endringer i forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad 1 første og andre ledd skal lyde: Arbeidssøking skal senest inngå i den avsluttende delen av programmet. I program som forlenges kan arbeidssøking legges til den avsluttende delen av siste vedtaksperiode. Deltakeren må sette av 37 ½ time per uke til programmet. Innenfor tidsrammen for programmet skal det utformes et individuelt program. Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd. 2 skal lyde: Et vedtak om kvalifiseringsprogram kan fattes for inntil ett år om gangen. Varigheten skal fremgå av vedtaket. Ved utløpet av vedtaksperioden skal kommunen fatte vedtak om at programmet skal forlenges, jf. lovens 32 første ledd første punktum, eller avsluttes, jf. lovens 34 første ledd. Andre punktum gjelder ikke når forlengelse ville medføre at programmet overskrider den maksimale varigheten for kvalifiseringsprogram, jf. lovens 32 første ledd første punktum. Forlengelse av program når særlige grunner tilsier det, jf. lovens 32 første ledd annet punktum, forutsetter at en forlengelse vurderes som nødvendig for å kunne oppnå målsettingen om arbeidsdeltakelse. Deltakeren må ha hatt progresjon i sin kvalifisering for arbeidslivet og det må legges vekt på deltakerens motivasjon. Det må anses som sannsynlig at deltakeren vil kunne komme i arbeid ved utløpet av et forlenget program. Situasjonen på arbeidsmarkedet vil ha betydning i denne sammenhengen. 3 første ledd skal lyde: Til programdeltaker som forsørger barn, ytes barnetillegg for hvert barn for fem dager i uken. Barnetillegget utmåles som barnetillegget til arbeidsavklaringspenger, jf. forskrift om arbeidsavklaringspenger 8. Side 24 av 24 31

32 Arkivsaknr: 2018/116 Arkivkode: Saksbehandler: Kari Meland Saksgang Møtedato Råd for likestilling av funksjonshemmede Eldrerådet Levekårsutvalget Ungdomsrådet Formannskapet Kommunestyret Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid Rådmannens forslag til vedtak: Gildeskål inngår samarbeidsavtale med Nordland Fylkeskommune om folkehelsearbeid for perioden Vedlegg 1 Tiltaksplan med kort tiltaksrapport Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid utkast til avtale 32

33 Bakgrunn for saken: Gildeskål kommune hadde i 2017 samarbeidsavtale med Nordland Fylkeskommune (videre omtalt som NFK) om folkehelsearbeid, og fikk kr ,- til å følge opp avtalen. Satsingsområdene for 2017 har vært helsefremmende barnehager og skoler, sosiale møteplasser, inkludering og integrering, etablering av frisklivssentral og forankring av folkehelsearbeidet. Mottatt midler er fordelt på disse områdene, også til stillingen folkehelsekoordinator. Avtalen har vært viktig for å oppnå resultatmål (vedlegg 1) for folkehelsearbeidet i Gildeskål. I forslaget for avtalen for (Vedlegg 2) er obligatoriske resultatområder med resultatmål helsefremmende barnehage og skole, samt bo og nærmiljø. Folkehelsegruppa har i 2017 utarbeidet forslag til satsingsområder for 2018, med utgangspunkt i oversiktsdokumentet Disse vil danne grunnlag for kommunespesifikke satsingsområder for den nye avtaleperioden. Det skal hvert år utarbeides tiltaksplaner i tråd med avtalen. Folkehelsegruppas forslag til satsingsområder 2018: «Trygge skoleveier» - Info om trafikksikker kommune, på nett og til alle ansatte, samt om dokumenter som er laget. Folkehelsegruppa initierer til kursing av ansatte v/trygg Trafikk. «Sykefravær og uføretrygdede». Folkehelsegruppa initierer møte med mellomledere og personalavdeling. Tema: «Rutiner for nærværsarbeid hos oss.» «Psykisk helse og mobbing» - Folkehelsegruppa arrangerer ungdomshøring i samarbeid med ungdomsrådet. Folkehelsegruppa initierer til møte med mobbeteam. Tema: «Rutiner og retningslinjer for kommunens mobbeteam». Samarbeide med Knut Berntsen og Bjørn Are Melvik, som tilbyr konkrete tiltak for at skolene i Gildeskål skal kunne kalle seg helsefremmende. Vurdering/Konklusjon: Med et forpliktende folkehelsesamarbeid med NFK, vil Gildeskål få både faglig og økonomisk støtte. Folkehelsearbeidet er utviklingsarbeid med formål å utjevne sosiale helseforskjeller, og i det ligger alle funksjoner kommunen har, som gjør at det er godt å bo og leve i Gildeskål. 33

34 Tiltaksplan med kort tiltaksrapport 2017 Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid, Gildeskål Generell del l. Resultatmål Tiltaksplan 2017 Tiltak 2017 l. Tilskudd fra NFK til FH-stilling Folkehelse/ frisklivskoordinator Resultatområder, del ll Helsefremmende skoler og barnehager 1. Fortsette å utvikle helsefremmende barnehager Følge felles nasjonale retningslinjer for kosthold i alle barnehager i Gildeskål. Legge til rette for variert fysisk aktivitet i nærmiljø. 2. Forankring og utvikling av Implementering av nasjonale helsefremmende skoler retningslinjer for kosthold i skole og gjennom SFO, gjelder også for salg av mat i implementering av anbefalte kriterier skoletida. Folkehelse/frisklivskoordinator Barnehagen har kjøpt inn benk for å flytte mer aktivitet utendørs. Det er arrangert helsefremmende lunsj på oppvekstsenter, kjøpt inn fiskestenger til turbruk, sponset yogatimer på elever i voksenopplæringen. Sosiale møteplasser, inkludering og integrering 1. Drift av ungdomsklubb, som skal favne ungdom i hele kommunen, Daglig fysisk aktivitet gjennom bruk av nærmiljø. Tidlig innsats, styrke barns identitet og forebygge mobbing. Utvikle ungdomsklubben til en inkluderende møteplass for alle ungdommer, der medvirkning står sentralt. Kompetanseheving for lærere i hele kommunen, kursdag om relasjonskompetanse. Vennefest (vennekontakter og innvandrere) 34

35 inkludert elever i videregående. Nordfjorden aktivitetspark, ballbinge Frisklivssentral 2. Oppstart og stimulering Samarbeid med lag og foreninger, og Seniortrening Nygård, innkjøp av utstyr. av eksisterende aktiviteter bidra til videreutvikling av Seniortrening Inndyr, innkjøp av utstyr. som fremmer gode frivillighetsarbeidet. Sandhornøy turlag, innkjøp av turutstyr. Sandhornøy helselag, innkjøp av spill. levevaner. Ved utgangen av 2017 skal det etableres en frisklivssentral i henhold til anbefalinger fra Helsedirektoratet. Lage en modell for oppstart av FLsentral med basistilbud. Utvikle sentral i forhold til tilbud og stillingsressurs. Frisklivssentralen kom i drift i september Innkjøp av tredemølle, beinpressapparat, pulsklokke, hodelykter, redcord, brodder. Fikk også tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland Forankring Aktiv, tverrsektoriell gruppe som medvirker til at folkehelseperspektivet i kommunen følges opp, og tar stilling til folkehelsespørsmål. Få på plass mandat og arbeidsform for gruppa. Avklare forankring i kommuneledelse, administrativt og politisk. Folkehelsegruppa har med bakgrunn i kommunens planverk og oversiktsdokument, formulert satsingsområder for Informasjonsarbeid Få på plass rutiner for bruk av kommunal nettside, lokale og sosiale medier. Nyhetssaker og kunngjøring av folkehelsesaker gjøres på kommunens nettside og i sosiale media, og også gjerne i 35

36 avisen. Det er ikke formulert skriftlige rutiner på dette. Folkehelseuka Markeres i uke 38 Kommunen hadde et variert program, mange frivillige lag og foreninger hadde aktiviteter, og avsatte midler ble brukt til å arrangere tur for alle i kommunen med kulturelt innslag, kulturelle innslag på gamlehjem og eldresenter, og åpen dag i samarbeid med Gildeskål Vekst/Utstyrssentralen. 36

37 SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1. Avtaleparter *** kommune, org. nr. *** (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr (heretter benevnt fylkeskommunen) 2. Definisjoner Følgende definisjoner benyttes i lov om folkehelsearbeid (LOV nr. 29) og ligger til grunn for avtalen. Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 3. Bakgrunn for samarbeidet Samarbeidet om folkehelsearbeid mellom fylkeskommunen og kommunen bygger på: Regional folkehelseplan Nordland ( ). FT-sak 173/2017: Folkehelsearbeid videreført samarbeid med kommunene. Fylkeskommunens og kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse. Lov om folkehelsearbeid (LOV nr. 29). Andre lover og forskrifter som er relevant for folkehelsearbeidet i kommunen og fylkeskommunen, herunder plan- og bygningsloven, tannhelsetjenesteloven og lovverk knyttet til medvirkningsorganer. Side 1 av 7 37

38 4. Formål Formålet med avtalen er å etablere et gjensidig forpliktende samarbeid om et godt forankret, kunnskapsbasert, strukturert og målrettet folkehelsearbeid. Folkehelselovens formålsparagraf ( 1) legges til grunn. Formålet med loven er: «å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.» 5. Samarbeidsområder Samarbeidet skal baseres på resultatområdene i Regional folkehelseplan Nordland ( ): 1) Forankring av folkehelsearbeidet 2) Samarbeid 3) Bo- og nærmiljø 4) Et inkluderende og likeverdig samfunn 5) Barn og ungdom 6) Voksenlivet 7) Alderdom 6. Gjennomgående perspektiver Følgende gjennomgående perspektiver skal vektlegges i oppfølgingen av samarbeidsavtalen: Utjevning av sosiale helseforskjeller: Utjevning av sosiale helseforskjeller er et av hovedmålene for folkehelsearbeidet i Norge. For å lykkes med å nå dette målet er det nødvendig å vurdere hvordan ulike tiltak påvirker helsens fordeling i befolkningen. Psykisk helse: For å lykkes med å skape et samfunn som fremmer psykisk helse og livskvalitet, er det nødvendig å legge vekt på forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet, deltagelse og opplevelse av mening. Begge de gjennomgående perspektivene krever handling og samarbeid på tvers av sektorer og fag. Disse perspektivene skal legge føringer for valg av resultatområder, utarbeiding av resultatmål, og for hvordan tiltak planlegges, gjennomføres og evalueres. Side 2 av 7 38

39 7. Forankring Avtalen skal forankres politisk i kommunen og fylkeskommunen. Administrativt skal avtalen følges opp av rådmann i kommunen og etatssjef med ansvar for folkehelseområdet i fylkeskommunen. Partene skal kontinuerlig arbeide med å forankre folkehelseperspektivet i relevante planer og strategier. 8. Folkehelsekoordinator Kommunen skal ha ansatt folkehelsekoordinator/folkehelserådgiver. Folkehelsekoordinator skal ha en definert stillingsprosent som er dedikert til folkehelsearbeid. Folkehelsekoordinatoren skal koordinere oppfølging av samarbeidsavtalen og rapportere på avtalen. Fylkeskommunens folkehelseseksjon vil fortløpende og etter behov veilede kommunen i planlegging og gjennomføring av tiltak som er forankret i samarbeidsavtalen. Fylkeskommunen skal sikre nødvendig kompetanse og kapasitet til å følge opp forpliktelser i avtalen. Fylkeskommunen vil bidra i opplæringen av nye folkehelsekoordinatorer i kommunene. Folkehelsearbeidet tar for øvrig utgangspunkt i de ressurser som er tilgjengelig i virksomhetene Partene skal utnevne hver sin kontaktperson for oppfølging av avtalen mellom partene. Disse skal også ha ansvar for å holde administrativ ledelse oppdatert om samarbeidet. Oversikt over kontaktpersoner beskrives i «Vedlegg I». Endringer meldes umiddelbart til samarbeidsparten. 9. Tverrfaglig samarbeid Folkehelsearbeidet skal organiseres og drives fram i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Relevante aktører og organisasjoner må sikres medvirkning i arbeidet med planer, strategier og tiltak. 10. Møtevirksomhet Fylkeskommunen arrangerer årlig samarbeidsmøte med kommuner, primært ved bruk av regionale nettverk som møtearena. Ved behov avtales møter ut over dette mellom partene. Dersom begge parter er enige om det kan møter holdes i form av telefonmøte/ videokonferanse. Fylkeskommunen arrangerer årlige samlinger om folkehelsearbeid for alle kommunene i fylket. Kommunen er forpliktet til å delta i møter og nettverkssamlinger med kommuner og fylkeskommune knyttet til folkehelsearbeidet. Side 3 av 7 39

40 11. Finansiering Fylkeskommunen vil gi årlig rammetilskudd til kommunen for oppfølging av samarbeidsavtalen: Kommunens samlede tilskudd for hvert år bestemmes av fylkeskommunens årlige budsjettdisponeringer. Fylkeskommunen vil snarest etter fylkestingets budsjettvedtak informere kommunen om tildeling for neste avtaleår. Av rammetilskuddet kan kr ,- benyttes til folkehelsekoordinatorstilling, under forutsetning av at kommunen bruker minst tilsvarende beløp til stillingsressurs. Ut over dette skal kommunen dekke administrative kostnader ved gjennomføringen av avtalen, herunder lønn- og reisekostnader, kontorhold, diett, m.m. Tilskuddet skal for øvrig brukes til å finansiere tiltak som er prioriterte i kommunens årlige tiltaksplan. Kommunen kan ikke disponere det fylkeskommune tilskuddet som kommunalt søkbare tilskuddsmidler. Tilskuddet kan ikke brukes til større anskaffelser av utstyr eller anlegg. 12. Rapportering Kommunen skal årlig rapportere på følgende: 1) Kommunen skal utarbeide en årlig tiltaksplan med resultatområder, resultatmål og budsjett. Frist for innsendelse av tiltaksplanen er 31. januar hvert år. Mal utarbeidet av fylkeskommunen skal brukes. Den årlige tiltaksplanen som sendes til fylkeskommunen skal vise hvordan det fylkeskommunale avtaletilskuddet til tiltak planlegges brukt, og skal ikke være en tiltaksplan for hele kommunens folkehelsearbeid. 2) Organisering av folkehelsearbeidet og gjennomføring av tiltak i kommunens årlige tiltaksplan, herunder vurdering av måloppnåelse og vurdering av tiltakenes betydning for utjevning av sosiale helseforskjeller og psykisk helse. Mal utarbeidet av fylkeskommunen skal brukes. Frist for rapporteringen er 31. januar. 3) Økonomirapportering som viser bruk av fylkeskommunalt avtaletilskudd. Mal utarbeidet av fylkeskommunen skal brukes. Frist: 31. mars. Fylkeskommunen vil årlig rapportere på gjennomføring av fylkeskommunens handlingsprogram til Regional folkehelseplan Nordland i forbindelse med den årlige rulleringen i fylkestinget. 13. Konsekvenser ved manglende oppfyllelse Det stilles krav fra fylkeskommunen i forhold til de økonomiske tilskudd som gis. Hvis kommunen ikke innfrir kravene som er satt, kan fylkeskommunen kreve tilbakebetalt hele eller deler av utbetalt tilskudd. Partene skal informere hverandre snarest mulig hvis forpliktelsene i avtalen ikke kan innfris. Side 4 av 7 40

41 14. Varighet, opphør Avtalen trer i kraft fra den dato begge parter har signert avtalen. Avtalen gjelder løpende, men kan sies opp skriftlig med 6 måneders varsel. Dersom partene er enige, kan avtalen endres i avtaleperioden. Behov for endringer skal drøftes dersom en av avtalepartnerne ber om det. Skal avtalen eller deler av avtalen revideres, skal dette forankres på politisk nivå. 15. Prosessuelt Tvister skal forsøkes løst i minnelighet. Eventuell uenighet om forståelsen av denne avtalen skal behandles og avklares av administrativ ledelse i fylkeskommunen og kommunen. Eventuelle rettslige tvister med utspring i denne avtale, skal løses ved de alminnelige domstoler med Salten tingrett som verneting. 16. Andre bestemmelser Avtalen og tiltak som gjennomføres i regi av avtalen, skal profileres som et konkret samarbeid mellom avtalepartene. Avtalen utstedes i to eksemplarer, ett til hver av partene. DEL II Prioriterte resultatområder 17. Årlig tiltaksplan Kommunens årlige tiltaksplan skal bygges opp etter resultatområdene i Regional folkehelseplan Nordland ( ). Tiltakenes betydning for utjevning av sosiale helseforskjeller og psykisk helse skal beskrives. Følgende tema er obligatoriske i kommunens årlige tiltaksplan: Helsefremmende barnehage og skole (under resultatområde 5) Barn og ungdom) Resultatområde 3) Bo- og nærmiljø Ut over dette velger kommunen selv hvilke resultatområder som prioriteres i den årlige tiltaksplanen, med utgangspunkt i kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse. Kommunens prioriterte tiltak behøver ikke å være innen de samme resultatområdene gjennom hele avtaleperioden. Det stilles heller ikke krav om at alle resultatområder dekkes i løpet av avtaleperioden. Fylkeskommunen vil gjennomføre en årlig rullering av fylkeskommunens handlingsprogram til Regional folkehelseplan Nordland ( ), med politisk behandling i fylkestinget. Side 5 av 7 41

42 18. Obligatoriske resultatområder med resultatmål Helsefremmende barnehage og skole Kommunen har innen 2019 utviklet helsefremmende barnehager gjennom implementering av anbefalte kriterier. Kommunen har innen 2020 utviklet helsefremmende skoler gjennom implementering av anbefalte kriterier. Fylkeskommunen har innen 2020 utviklet helsefremmende videregående skoler gjennom implementering av anbefalte kriterier. Bo- og nærmiljø Partene har forankret helsefremmende bo- og nærmiljø i alle relevante planer som utarbeides i avtaleperioden (fysisk tilrettelegging, sosiale møteplasser, estetiske kvaliteter, trygghet, sosial boligbygging, aktiv transport, trafikksikkerhet, grøntområder, miljøhensyn). Kommunen skal i sin tiltaksplan for 2018 utforme konkrete resultatmål for avtaleperioden for dette resultatområdet, basert på lokale utfordringer og muligheter. Kommunen har innen utgangen av 2019 utarbeidet en 2-delt søkerliste om spillemidler hvor idrettsanlegg og anlegg og tilrettelegging for lavterskel egenorganisert aktivitet er prioriterte på separate lister. Prioriteringene tar utgangspunkt i tilsvarende balanse i kommunal anleggsplan. Fylkeskommunen skal fullføre prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse» og videreformidle erfaringer fra dette. Sted / dato Nordland fylkeskommune Sted / dato *** kommune fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse ordfører Side 6 av 7 42

43 VEDLEGG I KONTAKTPERSONER Fra kommunen: Navn: Stilling: Adresse: E-post: Telefon: Fra fylkeskommunen: Navn: Stilling: Adresse: E-post: Telefon: Side 7 av 7 43

44 Arkivsaknr: 2017/1252 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Råd for likestilling av funksjonshemmede Eldrerådet Formannskapet Kommunestyret Revidering av overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler mellom Nordlandssykehuset HF og Gildeskål kommune Rådmannens forslag til vedtak: Revidert overordnet samarbeidsavtale og reviderte tjenesteavtaler mellom Gildeskål kommune og nordlandssykehuset HF vedtas. Rådmannen gis myndighet til å godkjenne revisjoner av avtalene dersom det gjelder mindre vesentlige endringer og/eller tilpassing i lov eller forskrift. Vedlegg 1 Gildeskål kommune - revidering av avtalene 2 Overordnet samarbeidsavtale + tjenesteavtalene - revidert av OSO pr Flytskjema - pasientforløp Bakgrunn for saken: Nordlandssykehuset HF (NLSH) og Gildeskål kommune inngikk i 2012 lovpålagte samarbeidsavtaler. Etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester 6.1 m.fl. og Lov om spesialisthelsetjenester 2-1e er kommuner og regionale helseforetak pålagt å inngå samarbeidsavtaler. I kommunene er det kommunestyret selv som kan inngå avtalene med 44

45 mulighet til å delegere beslutning om mindre vesentlige endringer til Rådmannen. I de regionale helseforetakene kan det delegeres til det enkelte helseforetak å inngå avtaler. Slike avtaler mellom Nordlandssykehuset og Gildeskål kommune ble første gang inngått i I Overordnet samarbeidsorgan i Nordlandssykehuset (OSO) ble det i sak 59/2015 vedtatt å nedsette et partssammensatt klinisk samarbeidsutvalg (KSU) bestående av representanter fra kommunene og NLSH med oppdrag å revurdere overordnet samarbeidsavtale og dertil hørende tjenesteavtaler (13 stk). Noe av oppdraget KSUet fikk var å forenkle og tydeliggjøre avtalene, samt oppdatere i henhold til endringer i ansvar og oppgaver gitt fra nasjonale myndigheter i form av lov og forskrift. KSUet har i OSO- møte levert fra seg arbeidet med revisjon av Overordnet samarbeidsavtale og 12 reviderte tjenesteavtaler. En avtale (tjenesteavtale 12 om tilsetting av turnusleger) er ikke endret. I brev fra Samhandlingsavdelingen i NLSH av orienteres kommunene om behandlingen i OSO av forslag til nye avtaler og bes om å vedta forslag til nye avtaler. Kort om arbeidet med revisjon av avtalene. KSUet hadde 3 medlemmer fra kommunene, en fra Vesterålen, en fra Lofoten og en fra Salten og 3 fra NLSH. Mona Karlsen (rådgiver HO Bodø Kommune) representerte Salten og sørget for at de øvrige kommunene i Saltenregionen kunne delta i revisjonsarbeidet. Alle Saltenkommunene har bidratt i revisjonsarbeidet, hele eller deler av prosessen. Revisjonsarbeidet har vært omfattende og har pågått i nesten to år. Alle avtalene er kortet ned. Henvisninger til lover og forskrifter er i hovedsak tatt bort fra avtaletekstene. Det er ønskelig at alle kommunene inngår likelydende avtaler med NLSH. I overordnet samarbeidsavtale er et eget punkt 13 «kommunespesifikk del» med en mulighet til å omhandle tema som er spesielle for den enkelte kommune. KSUet er omforent om forslagene til reviderte avtaler og OSO tilsluttet seg avtaleforslagene. Kort om avtalene. Overordnet samarbeidsavtale setter rammer for hvordan partene skal samarbeide, hvordan brukererfaring skal tas inn i utviklingsarbeid og hvordan uenighet skal håndteres. Dette er den eneste av avtalene som har en kommunespesifikk del. Tjenesteavtale 1 er endret til å omhandle hva som skal ivaretas dersom partene endrer oppgavedeling seg imellom. Tjenesteavtale 2 tar for seg samarbeid rundt pasienter med sammensatte behov, og er oppdatert i forhold til nye forskrifter og veiledere og partenes fokus på gode pasientforløp. Tjenesteavtale 3 og 5 er slått sammen til en tjenesteavtale om samhandling for gode pasientforløp. Den tar opp i seg at mange får behandling i NLSH uten å være innlagt, et perspektiv eksisterende avtaler hadde mindre fokus på. 45

46 Tjenesteavtale 4 er endret til en avklaring om ansvar for kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og informasjon om tilbudet, samt samarbeid som et forum for erfaringsdeling. Tjenesteavtalene 6 og 7 er også endret slik at avtale 6 har fokus på samarbeid om kunnskapsoverføring, utdanning og praksis, mens avtale 7 har fokus på forskning, innovasjon og forbedringsarbeid. Tjenesteavtale 8 omhandler samarbeid om svangerskap-, fødsel og barselomsorgen og er mindre detaljert enn tidligere avtale. Helseforetakets ansvar for evt. delavtaler om vurderings- og følgetjeneste er nevnt i pkt 4.2 k. Tjenesteavtale 9 omhandler samarbeid om Ikt-løsninger og forplikter partene til å samarbeide om videre utvikling av elektronisk samhandling Tjenesteavtale 10 har i større grad enn foregående avtale løftet frem smittevern som en viktig del av det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet. Også samarbeid om kunnskapsgrunnlag og kunnskapsformidling til innbyggerne er tydeligere enn tidligere. Tjenesteavtalene 11 om beredskap og samarbeid om planer og tjenesteavtale 13 om ledsagerordning er ryddet i og tydeliggjort. Tjenesteavtale 12 om tilsetting av turnusleger er ikke endret. En endring av denne avtalen vil bety endring i hvordan tilsetting av turnusleger i området gjennomføres. Det var ikke alle parter som ønsket en slik endring. Vurdering: Revisjon av avtalene inneholder ikke vesentlig endring i ansvar for partene som ikke er hjemlet i lov eller forskrifter. Avtalene har tatt opp i seg endringer i lover og forskrifter som er gjennomført etter at eksisterende avtaler ble inngått i Lovhenvisninger i tjenesteavtalene er fjernet, noe som forutsetter at partene hver for seg sikrer at virksomheten kjenner og følger gjeldende lover og forskrifter. De reviderte avtalene oppleves nå som tydeligere hva gjelder felles ansvar og det ansvar partene har hver for seg. Avtalene gir oppgaver til OSO med hensyn til etablering og oppfølging av samarbeidsfora på prioriterte områder. Ett eksempel er videreføring av forum for erfaringsdeling knyttet til øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØDH- forum, tjenesteavtale 4, pkt 4.1). Et annet er etablering av utvalg for å identifisere hvilke områder i samhandlingsfeltet partene har behov for kunnskapsdeling på (tjenesteavtale 6, pkt.4.1) Lovgiver har sagt at det er kommunestyret selv som skal inngå avtalene ( 6.1) Det betyr at det ikke kan delegeres til andre å inngå avtalene. Rådmannen bør likevel kunne gi tilslutning til revidering av avtaletekster som tar opp i seg lov- og forskriftsendringer og små justeringer som er av formell karakter uten å endre ansvarsfordelingen mellom partene. En slik delegering gir lovgiver rom for i veileder. Konklusjon: Den reviderte overordnede samarbeidsavtalen og de reviderte tjenesteavtalene anbefales vedtatt slik de foreligger. 46

47 Det anbefales at rådmannen gis myndighet til å godkjenne revisjoner av avtalene dersom det gjelder mindre vesentlige endringer og tilpassing til endring i lov eller forskrift. 47

48 Samhandlingsavdelingen Gildeskål kommune v postmottak sendes kun elektronisk Deres ref.: Vår ref.: 2012/374/SPP Dato: Revidering av Overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtalene 1-13 mellom Gildeskål kommune og Nordlandssykehuset HF Det er inngått Overordnet samarbeidsavtale og 13 tjenesteavtaler med kommunen. I henhold til avtaleteksten skal disse gjennomgås/evalueres. Overordnet samarbeidsorgan (OSO) gjorde i sak 59/2015 slikt vedtak: 1. Det oppnevnes et partssammensatt Klinisk samarbeidsutvalg (KSU) som får til oppgave å gå gjennom samtlige avtaler, inkludert Overordnet samarbeidsavtale. 2. Der det er behov for endringer, søker en å få til omforente forslag. 3. Endringsforslag/revideringer legges fram for OSO senest i første møte i OSO tar dernest sikte på å få til et anbefalt forslag til endringer/revideringer som sendes kommunene og NLSH sitt styre for endelig beslutning. 5. KSUet sammensettes av 3 kommunale representanter, 3 representanter fra NLSH og en brukerrepresentant. 6. Hans Arne Norbakk og Mona Karlsen utpekes som 2 av 3 av de kommunale, mens Eystein P Larsen og Steinar Pleym Pedersen utnevnes som 2 av 3 fra helseforetaket. 7. Øvrige medlemmer utpekes innen utgangen av januar KSUet konstituerer seg selv. Øvrige medlemmer som ble utpekt: Kommuneoverlege Vestvågøy/Vågan, Jan Håkon Juul, brukerrepresentant Carl Eliassen og Lena Arntzen fra Nordlandssykehuset, som også har vært KSUets sekretær. Det har vært enighet om at Tjenesteavtale nr 12 Tilsetting av turnusleger ikke skulle revideres og derfor legges ikke den frem for behandling i denne saken. Vedlagt her forslag til ny Overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtalene 1 13 (unntatt nr. 12) og flytskjema for pasientforløp, jfr. tjenesteavtale nr. 3/5. Overordnet samarbeidsorgan ber kommunen vedta avtalene slik de nu foreligger. Overordnet samarbeidsutvalg har gjort slikt vedtak etter forutgående behandling i Brukerutvalget og det kliniske samarbeidsutvalget (KSU): Postadresse: Besøksadr.: Telefon: Saksbehandler Nordlandssykehuset HF Parkveien 95 Internett: Steinar Pleym Pedersen Pb Bodø Dir.tlf Bodø Kontonr: Org.nr /MVA: E-post: postmottak@nlsh.no 48

49 1. OSO viser til Klinisk samarbeidsutvalg (KSU) sitt forslag til revidering av Overordnet samarbeidsavtale, samt tjenesteavtalene 1-13 (unntatt nr. 12). 2. Avtalene er revidert av en partssammensatt arbeidsgruppe (KSU), og de endringer som er foretatt er det konsensus om. 3. Endringene gjør avtalene mer oversiktlige, har et mer presist språk, men endrer ikke partenes ansvar og forpliktelser. 4. OSO anbefaler Nordlandssykehusets styre, samt kommunene å vedta avtalene slik de nu foreligger. Kort om arbeidet i Klinisk samarbeidsutvalg (KSU): KSUet har hatt 13 møter, samt et arbeidsmøte med 2 av KSUets medlemmer i forbindelse med tjenesteavtale 6. Arbeidet med avtalene har vært basert på likeverdighet mellom partene. De foreslåtte avtalene endrer ikke ansvar- og forpliktelser partene imellom. Arbeidsform i KSU På bakgrunn av avtalenes omfang har arbeidet vært krevende. KSUet har valgt å ha to gjennomganger med en måneds mellomrom av hver avtale, for å sikre at alle parter har blitt hørt og fått kommet med innspill til avtalene. Prinsipper for arbeidet KSUet har hatt som prinsipp at avtalene skulle forenkles, og følgelig bli mer tilgjengelige/lettfattelige. Tjenesteavtalene 3 og 5 er slått sammen til en avtale. Alle lovhenvisninger er tatt bort, da man kan forvente at partene både er kjent med lovverket, og forholder seg til lovverket fra før. Videre har det vært et prinsipp at «fyll-ord» skal bort, og at avtalene skal være konkrete uten at man skal gå i detalj. Avtalene skal være enkle å gjøre seg kjent med, og forpliktelsene i avtalene skal være gjennomførbare. KSUet har lagt vekt på at avtalene skal ha lik utforming, og ansvarsområdene skal være tydelige. Disposisjon KSUet har laget en mal på hvordan avtalene skal være likt bygget opp. I grove trekk ser malen slik ut: 1. Parter 2. Bakgrunn 3. Formål 4. Ansvar og oppgaver 4.1.Partenes felles ansvar og oppgaver Helseforetakets ansvar og oppgaver Kommunens ansvar og oppgaver: 5. Avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet 6. Varighet 7. Dato og underskrift 49 Side 2 av3

50 Oppsummering videre saksbehandling Overordnet samarbeidsorgan ber kommunen vedta avtalene slik de nu foreligger. Så snart vedtak foreligger, vil Nordlandssykehuset oversende 2 eksemplarer av avtalene med adm.direktørs underskrift hvor en ber kommunen på sin side undertegne tilsvarende. En tillater seg å sette svarfrist til 1. mai Svar kan sendes elektronisk til: Nordlandssykehuset postmottak@nordlandssykehuset.no eller: Nordlandssykehuset HF Pb Bodø Skulle ytterligere opplysninger være nødvendige, er det bare å kontakte meg. Med vennlig hilsen Steinar Pleym Pedersen Avdelingsleder for samhandling 50 Side 3 av3

51 2017 Overordnet samarbeidsavtale mellom og xx kommune 51

52 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom XX kommune (heretter kalt kommunen) og Nordlandssykehuset helseforetak (heretter kalt helseforetaket). 2. Bakgrunn Partene er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni mfl. (helse- og omsorgstjenesteloven), jfr. lov om spesialisthelsetjenester 2-1e, pålagt å inngå samarbeidsavtale. Ved inngåelse av denne overordnede samarbeidsavtalen og tilhørende tjenesteavtaler, oppfyller partene sin lovpålagte plikt til å inngå samarbeidsavtale. 3. Formål Formålet med samarbeidsavtalen er å sikre at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester, og at befolkningen, uavhengig av bosted, skal ha lik tilgjengelighet til de tjenester som omfattes av avtalen. Målet er at pasientene/brukerne skal oppleve at tjenestene: a) er faglig gode, samordnet og helhetlige, og preget av kontinuitet b) blir utført på en god måte på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå, og helseforetak c) ivaretar pasientenes og brukernes rett til medbestemmelse, informasjon og medvirkning Samarbeidsavtalen skal bidra til at det etableres gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder, og legge til rette for at eventuell uenighet mellom kommunen og helseforetaket løses i dialog mellom partene uten at pasienter og brukere berøres. Samarbeidet og avtalene skal bygge på likeverdighet mellom partene, og dialog skal være et viktig fundament for samhandlingen. 4. Virkeområde Kommunen og helseforetaket er gjennom lovverket tillagt hver sine kompetanse- og ansvarsområder. Virkeområdet for samarbeidsavtalen er de områder hvor loven pålegger partene å inngå samarbeidsavtale, områder hvor partenes ansvar overlapper hverandre, og hvor det derfor er behov for samordning mellom partene. 5. Tjenesteavtaler, retningslinjer og veiledere Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. 52

53 Det følger av lovens 1. ledd at avtalen som et minimum skal inneholde, sitat; 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus, 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd, 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8. samarbeid om jordmortjenester, 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10. samarbeid om forebygging og 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Ovennevnte punkter er fastsatt i egne tjenesteavtaler. Det er også inngått avtale om tilsetting av turnusleger (tjenesteavtale 12) og bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten, og ved innleggelse i sykehus (tjenesteavtale 13). Partene kan også avtale rutiner/veiledere ved behov. Partene selv og Overordnet samarbeidsorgan (OSO) kan ved behov anbefale at det inngås tjenesteavtaler på andre områder. Tjenesteavtaler skal være vedlegg til samarbeidsavtalen. Ved utarbeidelse av tjenesteavtaler skal begge parter være representert. Brukere, ansatte og fagmiljøene skal være representert der dette er naturlig eller er bestemt i lov, forskrift, eller i andre avtaler. 6. Overordnet samarbeidsorgan (OSO) OSO er et partssammensatt, overordnet rådgivende organ mellom helseforetaket og kommuner som har inngått denne samarbeidsavtalen. Partene oppnevner 7 representanter hver. Brukere og ansatte representert ved hovedsammenslutninger skal være representert i OSO i henhold til egen avtale. Minst en av representantene fra helseforetaket skal ha medisinsk faglig lederansvar og minst en av representantene fra kommunene skal være kommuneoverlege/fastlege. Vedtektene for OSO følger som vedlegg til denne avtalen. 7. Plikt til gjennomføring og forankring Partene skal ha etablert ordninger for god forvaltning av samarbeidsavtalen og tjenesteavtalene. Det skal opprettes en klar adressat i hver parts virksomhet som skal ha et overordnet ansvar for å veilede og bistå ved samhandlingsspørsmål mellom tjenesteyterne. Partene plikter å gjøre samarbeidsavtalen og tjenesteavtalene kjent for egne ansatte og brukere. Partene skal likeledes sikre medvirkning i de avtalte former for samarbeid. Partene har gjensidig informasjonsplikt ved endringer i rutiner, organisering, kapasitet og lignende som kan ha innvirkning på de områdene avtalene omfatter. Partene skal sørge for gjensidig veiledning innenfor det enkelte ansvarsområde i.h.h.t de prosedyrer som er beskrevet i tjenesteavtalene. 53

54 8. Brukermedvirkning og involvering av pasient- og brukerorganisasjoner Synspunkter og tilbakemeldinger som kommer frem gjennom brukerundersøkelser, brukerutvalget ved Nordlandssykehuset og aktuelle brukerråd i kommunen knyttet til samhandling mellom sykehuset og kommunene skal tillegges vekt. Pasient- og brukererfaringer på systemnivå skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelse og endring av avtalen. Partene plikter å ha brukermedvirkning på individnivå for å gi brukeren økt innflytelse på egne helsetjenester. 9. Avvik Partene skal melde brudd på overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner som avvik til hverandre. Prosedyre for melding av samhandlingsavvik utarbeides av OSO. 10. Håndtering av uenighet tvisteløsning Dersom uenighet/tvist ikke blir løst gjennom forhandlinger skal partene bringe tvist inn for Nasjonal Tvisteløsningsnemnd. Ved innsending av sak til tvisteløsningsnemnda skal partene bli enige om hvorvidt nemndas avgjørelse skal være endelig. Dersom partene ikke ønsker at avgjørelse av Nasjonal Tvisteløsningsnemnd skal være bindende mellom partene kan tvist reises for de ordinære domstoler. Salten tingrett er verneting for tvist etter denne samarbeidsavtale og tjenesteavtaler. Eventuell tvist om betalingsplikten for utskrivningsklar pasient skal av partene, etter forutgående dialog mellom partene, hurtig bringes inn for sentral tvisteløsningsnemd. Ved eventuell medhold for Nordlandssykehuset HF vil morarenter tilkomme fra forfallsdato for første faktura. Eventuelle krav fakturert på feil grunnlag og som kommunen har betalt, tilbakebetales med rente tilsvarende gjeldende morarente fra dato den er betalt til refusjonsdato. 11. Mislighold Ved mislighold av avtalen eller vedleggene til denne, kan dokumentert tap som følge av misligholdet kreves dekket hos den misligholdende part. 12. Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft fra xxxxxx og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen det tidspunkt den oppsagte avtale løper ut. Hver av partene kan kreve avtalen revidert. Slik gjennomgang skal også omfatte tjenesteavtalene. 13. Kommunespesifikk del 54

55 14. Dato og underskrift Etter at denne avtale er signert av begge parter, skal Nordlandssykehuset helseforetak iht. helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 sende kopi av avtalen, herunder også tjenesteavtaler og retningslinjer til Helsedirektoratet. Dette skal skje innen én måned etter at avtalen er inngått. dato, dato, Nordlandssykehuset HF Adm.dir XX kommune - Ordfører 55

56 2017 Tjenesteavtale nr. 1 Om Helse-og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for, og felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. mellom og xx kommune 56

57 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom XX kommune (heretter kalt kommunen) og Nordlandssykehuset helseforetak (heretter kalt helseforetaket). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale pkt Formål Utvikle en effektiv samhandling slik at den enkelte pasient får et helhetlig tjenestetilbud. Diagnostikk, øvrig kartlegging, behandling, habilitering/rehabilitering, pleie og omsorg skal skje slik at enkelttiltak forberedes og iverksettes i et samarbeid mellom pasient, nærmeste pårørende, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, i en sammenhengende tiltakskjede. 4. Ansvar og oppgaver 4.1 Partenes felles ansvar og oppgaver Endring i oppgavefordelingen Dersom kommunen og helseforetaket skal avtale å endre oppgavefordelingen skal følgende oppfylles: a) partene skal være likeverdige b) dialog og høringer skal være gjennomført og endringer planlagt i god tid c) helhetlige pasientforløp skal være utviklet mellom partene på forhånd for å sikre kvalitet i pasientbehandlingen d) oppgavedelingen skal avspeile likhet i tjenestetilbudet til hele befolkningen e) det skal avklares hvordan ressurser som kompetanse, utstyr og økonomi eventuelt følger endringen f) det skal være enighet mellom partene og inngås ny avtale om oppgavefordeling før endringer iverksettes 5. Avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet Det vises til overordnet samarbeidsavtale vedrørende håndtering av avvik og uenighet. 6. Varighet Avtalen trer i kraft fra xxxx og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf.helse-omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen den oppsagte avtalen løper ut. 7. Dato og underskrift dato, dato, Nordlandssykehuset HF Adm.dir XX kommune Ordfører 57

58 2017 Tjenesteavtale nr. 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabiliterings- og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende tjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. mellom og xx kommune 58

59 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom XX kommune (heretter kalt kommunen) og Nordlandssykehuset helseforetak (heretter kalt helseforetaket). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i hht overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr Formål Formålet med tjenesteavtalen er å sikre: a) at pasienter og brukere som har en tilstand og/eller en funksjonsnedsettelse innenfor psykisk helse, rus og/eller somatikk, og pårørende, med behov for koordinerte tjenester, får et helhetlig, sammenhengende og faglig forsvarlig tjenestetilbud b) brukermedvirkning c) at det alltid er tydelig hvem som skal yte tjenestene d) at tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse e) at barn ivaretas som pasienter og som pårørende f) at partene har rutiner for ansvarsplassering og ansvarsoverføring mellom enheter internt og mellom kommune og helseforetak 4. Ansvar og oppgaver 4.1 Partenes felles ansvar og oppgaver a) sikre at brukerne involveres i utvikling av tjenestene etter denne avtalen 4.2 Barn under 18 år Barn som pasient Partenes felles ansvar og oppgaver a) bidra til å ivareta de behov for tilpasset informasjon og nødvendig oppfølging som barn har som følge av egen sykdom Helseforetakets ansvar og oppgaver a) melde fra til hjemkommunen om barn som blir innlagt og som har krav på undervisning b) i tilstrekkelig tid før utskrivning, i samråd med foreldre, etablere kontakt med kommunens hjelpeapparat c) orientere foreldre om aktuelle interesseorganisasjoner Kommunens ansvar og oppgaver a) Samarbeide med foreldre/foresatte eller andre med omsorgsansvar, om helseinformasjon som er nødvendig for å ivareta barnet 59

60 4.3 Barn som pårørende Partenes felles ansvar og oppgaver a) bidra til å ivareta de behov for tilpasset informasjon barn har som pårørende b) der pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade har mindreårige barn, skal partene i samarbeid bidra til at barn og personer som har omsorg for barnet får tilpasset informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Dette gjøres i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt c) bidra til at barn ikke har urimelige omsorgsoppgaver som følge av forelders/foresattes sykdom d) vurdere situasjonen til mindreårige søsken i samarbeid med foreldre/foresatte 5. Habiliterings- og rehabiliteringstilbud, herunder koordinerende enheter, ambulant virksomhet, lærings- og mestringstilbud, tilrettelegging av hjelpemidler m.m. 5.1 Koordinerende enheter Partenes felles ansvar og oppgaver Partene har lovbestemt plikt til å etablere koordinerende enheter (KE) som skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Partene skal: a) ha gjensidig kontakt og samarbeid gjennom faste kontaktpunkter, møteplasser og systematisk informasjonsutveksling. b) utarbeide interne retningslinjer for arbeidet med individuell plan mellom koordinator i kommunen og i helseforetaket c) utarbeide interne retningslinjer for involvering av brukere d) utarbeide retningslinjer for samarbeidet mellom kommunen og helseforetaket omkring pasient/bruker med koordinator og gjøre disse kjent e) ha oppdatert kontaktinformasjon tilgjengelig for samarbeidspartnere 5.2 Ambulant virksomhet knyttet til brukere med langvarig behov for spesialisert habilitering/rehabilitering. Ambulerende tjenester defineres her som tverrfaglig behandling på spesialisert nivå gitt av et team i eller nær hjemmet, uten at pasienten legges inn. Tjenestene kan gis av helseforetaket, av kommunen eller av disse i samarbeid. Ved langvarig ambulant oppfølging fra helseforetaket skal partene etablere rutiner som sikrer informasjonsutveksling mellom helseforetaket, fastlegen og andre samarbeidende instanser. I komplekse enkeltsaker kan dette ivaretas med å inngå individuelle samarbeidsavtaler som omfatter ansvarsfordeling og tidsperspektiv. Etter avklaring med pasienten skal kommunen informeres om tilbudet som gis, og motta poliklinisk notat fra relevante konsultasjoner. 60

61 5.2.1 Partenes felles ansvar og oppgaver a) arbeid/utdanning inkluderes som del av utredning/behandling/rehabilitering b) det skal legges til rette for samtidighet i behandling og deltakelse i arbeid/utdanning c) pasienten skal ha en navngitt kontakt både i helseforetaket og i kommunen 5.3 Lærings- og mestringstilbud Partenes felles ansvar og oppgaver a) samarbeide om lærings- og mestringstilbud b) etablere møteplasser for samhandling, kompetanseutveksling og brukerrepresentasjon i utvikling av lærings- og mestringstjenester Helseforetakets ansvar og oppgaver a) informere kommunene og innbyggerne om de tilbud som finnes i spesialisthelsetjenesten og i Helseforetaket b) tilby individuell veiledning til målgruppen som del av behandling c) tilby deltakelse i gruppebaserte diagnosespesifikke lærings- og mestringstilbud d) ha rutiner for kartlegging og henvisning til lærings- og mestringstilbud Kommunens ansvar og oppgaver a) tilby veiledning/individuell veiledning til målgruppen som en del av behandlingen b) tilby gruppebaserte lærings- og mestringstilbud på kommunenivå c) informere aktuelle målgrupper, og etablere henvisningsrutiner for å delta på gruppebaserte tilbud i helseforetaket og kommunen d) informere innbyggere og helseforetaket om de tilbud som finnes i kommunen 5.4 Tilrettelegging av bolig og hjelpemidler Helseforetakets ansvar og oppgaver a) Helseforetaket må, så snart det er avdekket behov knyttet til bolig og/eller hjelpemidler, gi kommunen beskjed b) ved langvarige innleggelser må helseforetaket bistå i kartlegging og starte opp søknadsprosessen i samarbeid med pasient og kommunen Kommunens og oppgaver a) Kommunen må, så snart det er mottatt melding om behov knyttet til bolig og/eller hjelpemidler, vurdere behov for tiltak 5.5 Bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap Partenes felles ansvar og oppgaver a) i fellesskap utarbeide rutiner for samarbeid rundt brukere hvor bruk av tvang er uunngåelig for å kunne sette i gang nødvendige hjelpetiltak 5.6 Individuell plan og koordinator 61

62 5.6.1 Partenes felles ansvar og oppgaver a) sikre at pasient/bruker med behov for langvarige og koordinerte tjenester får utarbeidet individuell plan og/eller tildelt koordinator der dette er ønsket. Retten til koordinator gjelder uavhengig av om pasient/bruker ønsker individuell plan eller ikke b) der pasient/bruker har koordinator både i kommunen og spesialisthelsetjenesten, plikter disse å samarbeide. c) involvere pårørende i utarbeidelsen av individuell plan når pasienten/brukeren ønsker dette. Der pasienter har omsorg for mindreårige barn, skal det vurderes å inkludere disse i planen Helseforetakets ansvar og oppgaver a) snarest mulig gi melding om pasienters eller brukers behov for individuell plan og/eller koordinator til kommunen b) der pasienter kun har tjenester fra spesialisthelsetjenesten og det er behov for videre koordinering, oppnevne koordinator og starte planarbeidet. Det samme gjelder pasienter/brukere som mottar kommunale tjenester i så lite omfang at kommunen ikke har den nødvendige nærhet til pasient/bruker Kommunens ansvar og oppgaver a) utarbeide individuell plan for pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester og oppnevne koordinator 5.7 Oppfølging og samhandling av spesielle pasientgrupper Partene er enig om at følgende punkter utredes nærmere/utarbeides rutiner for samhandling rundt: a) oppfølging og samhandling rundt pasienter som har behandling på regionalt og nasjonalt nivå b) oppfølging av pasienter/brukere i overgang fra barn til voksen c) utvikling av tilbud til pasienter med sammensatte lidelser og udiagnostiserte pasienter med lavt funksjonsnivå 6. Avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet. 7. Varighet Avtalen trer i kraft fra xxxx og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf.helse-omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen den oppsagte avtalen løper ut. 8. Dato og underskrift dato, dato, Nordlandssykehuset HF Adm.dir XX kommune 62

63 2017 Tjenesteavtale nr. 3+5 Samhandling for gode pasientforløp (henvisning, innleggelse, behandling, oppfølging og utskrivning). mellom og xx kommune 63

64 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom XX kommune (heretter kalt kommunen) og Nordlandssykehuset helseforetak (heretter kalt helseforetaket). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr. 3 og Formål Klargjøre helseforetakets og kommunens ansvar og oppgaver ved henvisning, behandling, opphold i og utskrivelse av pasienter innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Avtalen skal sørge for at pasienten skal oppleve en best mulig sammenhengende helsetjeneste. 4. Ansvar og oppgaver 4.1. Når pasienten henvises til øyeblikkelig hjelp Partenes felles ansvar og oppgaver a) partene har ansvar for å utarbeide, og gjøre hverandre kjent med, de rutinene som er b) utarbeidet for å håndtere øyeblikkelig hjelp situasjoner c) pasienten skal sikres forsvarlig transport d) bistå med å informere pårørende hvis situasjonen tilsier behov for dette Kommunens ansvar og oppgaver a) før pasienten henvises for vurdering i spesialisthelsetjenesten, skal henvisende lege/instans vurdere om andre muligheter kan være aktuelle b) henvisende lege/instans kontakter vakthavende lege ved behandlende enhet og diskuterer vurdering i spesialisthelsetjenesten c) henvisende instans sørger for at nødvendig informasjon om pasienten blir gitt spesialisthelsetjenesten, herunder også oppdatert legemiddeloversikt d) det skal informeres ved mistanke om, eller bekreftet smittsom sykdom, som vil ha betydning, jfr tjenesteavtale Helseforetakets ansvar og oppgaver a) henvisninger skal vurderes av spesialisthelsetjenesten b) bistå når henvisende instans ringer for råd og veiledning om behandling c) innhente supplerende opplysninger fra pasient, nærmeste pårørende, og kommunal helse-og omsorgstjeneste når dette er nødvendig d) når det er avtalt åpen innleggelse/brukerstyrt innleggelse kan pasienten selv eller helse og omsorgstjenesten, avtale innleggelse direkte med oppfølgende klinikk. Kommunen skal være informert om avtale om åpen innleggelse, og få melding om innleggelse jfr flytskjema 64

65 4.2. Når pasienten henvises til planlagt helsehjelp Partenes felles ansvar og oppgaver Kommunens ansvar og oppgaver a) henvisningen skal være skriftlig og elektronisk b) henvisningen skal inneholde tilstrekkelige opplysninger, inkl.oppdatert legemiddeloversikt slik at den kan prioriteres i henhold til gjeldende forskrift og nasjonale prioriteringsveiledere Der det er av betydning for behandling og oppfølging, skal opplysninger om pasientens funksjonsnivå, gjennomførte utredninger, nåværende kommunale tjenester og spesiell tilrettelegging, fremgå av henvisningen. Det skal informeres ved mistanke om, eller bekreftet smittsom sykdom, som vil ha betydning, jfr tjenesteavtale Helseforetakets ansvar og oppgaver a) ved behov innhente aktuelle supplerende opplysninger om pasienten b) vurdere pasientens rett til helsehjelp ut fra gjeldende forskrifter og prioriteringsveiledere c) spesialisthelsetjenesten vurderer om det er medisinsk nødvendig med tilstedeværelse av ledsager under behandling jfr. tjenesteavtale Mens pasienten er til behandling i spesialisthelsetjenesten Partenes felles ansvar og oppgaver a) følge flytskjema for elektronisk meldingsutveksling og forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter b) begge parter kan ta initiativ til dialog, og deltar i møter ved behov. Ansvarlige representanter for kommunen og helseforetaket avklarer videre oppfølging i samarbeid med pasient og nærmeste pårørende. Det skal tilrettelegges for dialog uavhengig av geografiske avstander Helseforetakets ansvar og oppgaver a) for pasienter med omfattende problemstillinger skal helseforetaket ta initiativ til å starte planlegging av utskriving tidlig jfr. tjenesteavtale 2 b) i de tilfeller pasienten har behov for ytterligere tiltak eller annen type hjelp i spesialisthelsetjenesten, har spesialisthelsetjenesten en selvstendig plikt til henvisning internt. Spesialisthelsetjenesten kan ikke sende pasienten tilbake til fastlegen for at denne skal foreta ny henvisningen til annen del av spesialisthelsetjenesten Kommunens ansvar og oppgaver a) starte planlegging av mottak av pasient etter at melding om innlagt pasient er mottatt i kommunen, herunder avklare pasientens omsorgs- og hjelpebehov etter utskriving 4.4. Når pasienten er utskrivningsklar og overføres til kommunal helsetjeneste Vilkår for at en pasient er utskrivningsklar 65

66 9 forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter «Pasient i somatisk døgnavdeling er utskrivningsklar når lege ved helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling ved døgnopphold i helseinstitusjonen. Pasient i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet er utskrivningsklar når lege eller psykolog ved helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling ved døgnopphold i helseinstitusjonen. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig og psykososial vurdering, og følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen: a) problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende lege, skal være avklart b) øvrige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart c) dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for d) det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten e) pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert For pasienter i psykisk helsevern skal tvangstiltak og bruk av tvangsmidler som ikke kan videreføres i den kommunale helse- og omsorgstjenesten være avsluttet før pasienten er utskrivningsklar. For pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet med behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning, skal helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven ved behov, og før pasienten er utskrivningsklar, også kalle inn relevante samarbeidspartnere for å starte arbeidet med å utarbeide en samlet plan for videre behandling og oppfølging, herunder plan for eventuell samtidig poliklinisk eller ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten. For pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet med behov for samtidig poliklinisk eller ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten skal det før pasienten er utskrivningsklar også etableres kontakt med ansvarlig enhet eller behandler i spesialisthelsetjenesten.» Partenes felles ansvar og oppgaver a) følge flytskjema for elektronisk meldingsutveksling b) varsle pårørende/verge om utskriving der det er aktuelt Helseforetakets ansvar og oppgaver a) avgjøre når en pasient er utskrivningsklar b) PLO Helseopplysning som skal følge meldingen om utskrivningsklar pasient, skal utformes slik at det klart framgår hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort i henhold til kriteriene for vurdering om pasienten er utskrivningsklar c) dersom situasjonen endrer seg slik at pasienten ikke lenger er utskrivningsklar, skal kommunen informeres uten ugrunnet opphold. Når pasienten igjen er utskrivningsklar, skal dette meldes på nytt til kommunen d) pasient er overføringsklar når epikrise eller EVU (epikrise ved utskriving) er ferdigstilt og sendt, og kommunen har bekreftet at pasienten kan overføres til kommunen e) nødvendige medikamenter/utstyr skal sendes med pasienten for å hindre avbrudd i behandlingen 66

67 f) endring i medikasjon skal være begrunnet i epikrise eller tilsvarende dokument g) rekvirere pasienttransport tilpasset pasientens situasjon h) tilby pasienten papirutgave av epikrisen eller EVU (epikrise ved utskriving) i) det skal informeres om mistanke om, eller bekreftet smittsom sykdom, som vil ha betydning, jfr tjenesteavtale 10 j) helseforetaket skal ikke forespeile hvilke kommunale tjenester pasienten skal tilbys Kommunens ansvar og oppgaver a) etter tidligmelding iverksette planlegging og etablering av tjenester kommunen skal tilby pasienten b) straks gi tilbakemelding til helseforetaket om, når og hvor utskrivningsklar pasient kan tas imot c) melde pasient til rett kommunal tjeneste d) informere pasient og kontaktperson i behandlende enhet om kommunal saksgang og vedtak som har betydning for pasientens utskriving 4.5 Pasienter som får oppfølging i helseforetaket uten å være innlagt Helseforetaket må sørge for at kommunen har den informasjon den trenger for å gi pasienten forsvarlig helsehjelp jfr. forskrift om pasientjournal Pasienter som får spesialisert behandling i kommunen Det skal inngås avtale mellom kommunen og helseforetaket om spesialisert behandling i kommunen. Eventuelle pasientspesifikke avtaler inngås særskilt. 4.7 Varslings- og utskrivningstidsrom Varsling om innlagt pasient etter forskriften 8 skal skje døgn- og ukekontinuerlig. Varsling om utskrivningsklar pasient etter forskriften 10 skal skje døgn- og ukekontinuerlig, fortrinnsvis mellom klokken Tidspunkt for utreise Helseforetaket har rutiner for når pasienter skrives ut, og dette skjer fortrinnsvis på dagtid ukedager. 4.8 Rutiner knyttet til fakturering Faktura for utskrivningsklare pasienter fra helseforetaket til kommunen skal ha tilstrekkelig informasjon slik at kommunen kan kontrollere betalingsgrunnlaget. Informasjonen skal inneholde navn og fødselsnummer, dato for innleggelse, dato for utskrivningsklar, dato for utreise og siste post/avdeling før utreise. Frist for betaling av faktura for utskrivningsklare pasienter er 45 dager. Helseforetaket skal ha rutiner som sikrer korrekt registrering av dato når kommunens betalingsplikt inntrer. Partene forplikter seg til å etablere systemer for kontroll for koding og fakturering. 5. Kommunens betalingsplikt Det vises til forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. 67

68 Når kommunen har varslet at utskrivningsklar pasient kan tas imot, og helseforetaket velger å ikke overføre pasienten, inntrer ikke kommunal betalingsplikt. 6. Avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet. 7. Varighet Avtalen trer i kraft fra xxxx og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jfr. helse-omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen den oppsagte avtalen løper ut. 8. Dato og underskrift dato, dato, Nordlandssykehuset HF Adm.dir XX kommune Ordfører 68

69 2017 Tjenesteavtale nr. 4 Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD) etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd mellom og xx kommune 69

70 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom XX kommune (heretter kalt kommunen) og Nordlandssykehuset helseforetak (heretter kalt helseforetaket). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale pkt 5, første avsnitt nr Formål a) beskrive og avklare ansvarsforholdet mellom kommunen og helseforetaket om øyeblikkelig hjelp døgnopphold b) sikre god samhandling mellom kommunen og helseforetaket når det gjelder tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 4. Ansvar og oppgaver 4.1 Partenes felles ansvar og oppgaver Videreføring av ØHD-forum for utveksling av erfaringer, og med faglig innhold 4.2 Helseforetakets ansvar og oppgaver a) helseforetaket skal forholde seg til kommunens planer og retningslinjer for innleggelse i øyeblikkelig hjelp døgnopphold b) helseforetaket har ansvar for øyeblikkelig hjelp døgnopphold -tilbudet for pasienter med behov for øyeblikkelig helsehjelp som kommunen ikke har plass til, eller som faller under kommunens eksklusjonskriterier c) helseforetaket plikter å dekke kommunens behov for råd og veiledning i konkrete pasienttilfeller 4.3 Kommunens ansvar og oppgaver a) kommunen definerer hvilke tilbud som skal gis i øyeblikkelig hjelp døgnopphold b) kommunen skal drifte øyeblikkelig hjelp døgnopphold i hht nasjonal veileder c) kommunen har en beskrivelse av tilbudet som er tilgjengelig for helseforetaket 5. Avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet. 6. Varighet Avtalen trer i kraft fra xxxx og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf.helse-omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen den oppsagte avtalen løper ut. 70

71 7. Dato og underskrift dato, dato, Nordlandssykehuset HF Adm.dir XX kommune - Ordfører 71

72 2017 Tjenesteavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring, faglige nettverk, utdanning og praksis. mellom og xx kommune 72

73 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom XX kommune (heretter kalt kommunen) og Nordlandssykehuset helseforetak (heretter kalt helseforetaket). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i hht til overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr Formål Avtalen skal: a) legge til rette for at det utvikles felles tiltak for å styrke kunnskapen i tjenestene. b) bidra til at begge parter er praksisarena for utdanningsinstitusjonene, og at utdanningenes kapasitet og innhold er tilpasset samfunnets behov. 4. Ansvar og oppgaver 4.1 Partenes felles ansvar og oppgaver Partene har ulik og komplementær kompetanse. Gjennom et partssammensatt utvalg skal partene bygge videre på etablerte samhandlingsstrukturer. Utvalget skal identifisere hvilke områder i samhandlingsfeltet man har behov for kunnskapsbygging på, og tilrettelegge for dette. Partene plikter å: a) tilby hospiteringsordninger for kunnskapsutveksling. Det oppnevnes kontaktpersoner for hospiteringsordning b) gjøre egne relevante læringstilbud tilgjengelig for den annen part c) gjøre egne relevante behandlingsprosedyrer og faglige retningslinjer tilgjengelig for den annen part, og ved behov tilpasse disse til standardiserte pasientforløp som utvikles d) hver for seg styrke samarbeidet med universiteter, høgskoler og videregående skoler som samarbeidende tredjepart med stort ansvar for grunn-,videre,- og etterutdanning e) bidra til å utarbeide kunnskapsbaserte behandlingsprosedyrer f) bidra til å videreutvikle bruksområdene for telemedisinske tjenester g) bidra til å vedlikeholde og utvikle breddekompetanse i kommunen for å imøtekomme hjelpebehov hos personer med store, sammensatte og kroniske lidelser og sykdommer h) samarbeide om tiltak for å styrke brukernes kompetanse som part i eget behandlingsforløp, og som medvirker i plan- og tiltaksarbeid i) samarbeide om å styrke de ansattes kompetanse om involvering av brukeren som part i eget behandlingsforløp j) anvende brukermedvirkning i utvikling av kunnskap og i kunnskapsformidling 4.2 Samarbeid knyttet til utdanningsinstitusjonene Partenes felles ansvar og oppgaver a) partene har ansvar for å tilrettelegge for at studenter i praksis kan følge pasientforløp på tvers av tjenestenivåene b) partene skal hver for seg inngå samarbeidsavtale med relevante utdanningsinstitusjoner for å sikre praksisplasser av god kvalitet 73

74 c) partene skal samarbeide om innspill til utdanningsinstitusjonene om kompetansebehov innen helse- og omsorgsfeltet, tilpasset samfunnets behov 5. Finansiering Ansvarsprinsippet legges til grunn for finansiering av tiltak som følger av denne avtalen. Dette innebærer at partene bærer egne kostnader, med mindre annet er særskilt avtalt, eller finansiert på annen måte. Dekning av kostnader for den tredje part som involveres i samarbeidet, deles likt mellom partene dersom annet ikke er fastsatt i lov og forskrift eller avtaler. Dette kan gjelde kompensasjon til helsepersonell med avtale med det offentlige, brukere, frivillige/humanitære organisasjoner eller private tjenesteytere. 6. Avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet. 7. Varighet Avtalen trer i kraft fra xxxx og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf.helse-omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen den oppsagte avtalen løper ut. 8. Dato og underskrift dato, dato, Nordlandssykehuset HF Adm.dir XX kommune Ordfører 74

75 2017 Tjenesteavtale nr. 7 Samarbeid om forskning, innovasjon og forbedringsarbeid. mellom og xx kommune 75

76 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom XX kommune (heretter kalt kommunen) og Nordlandssykehuset helseforetak (heretter kalt helseforetaket). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i hht til overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr Formål Denne avtalen skal gjøre at partene samarbeider om forskning og at forskningsresultat blir formidlet til partene. 4. Ansvar og oppgaver 4.1 Partenes felles ansvar og oppgaver a) legge til rette for samarbeid innen forskning, innovasjon og kvalitetsforbedring b) etablere nettverk og samarbeidsfora mellom aktuelle aktører c) ha et særlig fokus på pasientforløp og samhandling d) informere hverandre om relevant forskningsarbeid som foregår i egen organisasjon 5. Finansiering Med mindre annet følger av lov eller forskrift eller avtale mellom partene, dekker partene sine egne utgifter som følge av denne avtalen. 6. Avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet. 7. Varighet Avtalen trer i kraft fra xxxx og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jfr. helse-omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen den oppsagte avtalen løper ut. 8. Dato og underskrift dato, dato, Nordlandssykehuset HF Adm.dir XX kommune Ordfører 76

77 2017 Tjenesteavtale nr. 8 Samarbeid om svangerskap, fødsel og barselsomsorgstjenester. mellom og xx kommune 77

78 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom XX kommune (heretter kalt kommunen) og Nordlandssykehuset helseforetak (heretter kalt helseforetaket). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i hht til overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr Formål Avtalen skal tydeliggjøre oppgave- og ansvarsfordeling mellom partene for å oppnå at gravide, fødende og familien skal oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels-, og barselsomsorg. 4. Ansvar- og oppgaver 4.1 Partenes felles ansvar og oppgaver a) følge seleksjonskriteriene for å identifisere risikogravide b) kompetanseutvikling, hospitering, undervisning og veiledning tilrettelegge for at helsepersonell får hospitering i helseforetaket bidra til at helsepersonell fra helseforetaket gis mulighet til å hospitere i kommunen c) oppfølging av mor og barn de første dagene etter fødsel. Spesielt ved tidlig hjemreise eller andre utfordringer d) gi informasjon om fødetilbudet i regionen til kvinnen og familien, jf. 4.2.d e) etablere samhandlingsarena med møter mellom nivåene f) tilrettelegge for elektronisk informasjonsutveksling, jfr tjenesteavtale nr 9 g) samarbeide om svangerskapsomsorg for risikogravide, herunder også rusmisbrukere og psykisk syke 4.2 Helseforetakets ansvar og oppgaver a) oppfølging og overvåking av risikogravide og risikofødsler b) individuell fødselsomsorg og barselomsorg fram til utskrivningstidspunktet c) kompetanseutvikling, undervisning og veiledning ovenfor kommunene. Ved internundervisning/ akuttdager kan kommunale jordmødre, leger og helsesøstre inviteres til å delta d) utarbeide og oppdatere informasjon om fødetilbudet, jf. 4.1.d og 4.3.b e) varsle om fødsel og utreise f) ved behov for ekstra oppfølging av barselkvinnen, tar helseforetaket direkte kontakt med helsestasjon/kontaktperson i forkant av utskrivningen g) epikrise sendes helsestasjon, fastlege og jordmor h) tilby minst en gang i året felles tverrfaglig kurs for ansatte i spesialist og primærhelsetjenesten i) ha rutiner for opphold i nærheten av fødested for selekterte kvinner i påvente av fødsel j) ha rutiner for transport av fødende og nyfødte k) for kommuner der det er aktuelt, inngås egen delavtale om vurderings- og følgetjeneste for gravide 78

79 4.3 Kommunens ansvar og oppgaver 5. Økonomi a) tilby svangerskaps- og barselsomsorgstjenester b) informere gravide kvinner om fødetilbud, og dokumentere at slik informasjon er gitt, jf. 4.2.d c) tilrettelegge for at helsepersonell får delta på undervisning/ akuttdager som arrangeres av helseforetaket. d) tilrettelegge for at involvert personell kan delta i regionale kurs om svangerskaps/fødselsomsorg og i lokale kurs arrangert av helseforetaket e) tilrettelegge for deltakelse på samhandlingsarenaer f) informere den fødende kvinnen om at hun skal ha med helsekort for gravide, ultralydskjema, prøvesvar og seleksjonsskjema g) organisere/gi tilbud om fødsels- og foreldreforberedende kurs til gravide og deres partnere Med mindre det følger av lov eller partene avtaler noe annet, bærer hver part sine utgifter 6. Avvik revisjon, oppsigelse og uenighet Det vises til Overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet. 7. Varighet Avtalen trer i kraft fra xxxx og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf.helse-omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen den oppsagte avtalen løper ut. 8. Dato og underskrift dato, dato, Nordlandssykehuset HF Adm.dir XX kommune - Ordfører 79

80 2017 Tjenesteavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt. mellom og xx kommune 80

81 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom XX kommune (heretter kalt kommunen) og Nordlandssykehuset helseforetak (heretter kalt helseforetaket). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr Formål Avtalen skal tydeliggjøre ansvar og oppgavedeling mellom partene og sikre at utvikling og forvaltning av IKT-løsninger skjer i samarbeid og i tråd med gjeldende lover og forskrifter. 4. Ansvar og oppgaver 4.1 Partenes felles ansvar og oppgaver 1. å benytte elektronisk samhandling. 2. å legge til rette for utvikling av framtidige elektroniske samarbeidsløsninger a) ved oppgradering av programvare, sikre kommunikasjon, koordinering, testing og avstemming med samarbeidspartene b) ta i bruk tjenestebasert adressering c) gjennomføre regelmessige samhandlingsmøter 5. Samhandling ved hjelp av meldingsutveksling Elektronisk meldingsutveksling omfatter alle meldingstyper som sendes mellom alle journalsystem i helsetjenesten. 5.1 Partenes felles ansvar og oppgaver Partene forplikter seg til å benytte elektronisk meldingsutveksling på en måte som er sikker og forsvarlig ved å: a) følge «Norm for informasjonssikkerhet» og anbefalinger gitt i nasjonale veiledere b) oppfylle gjeldende Krav til elektronisk meldingsutveksling Partene skal: a) i fellesskap utarbeide rutiner for varsling av planlagt nedetid, ikke planlagt nedetid og feilsendte meldinger b) opprette meldingsansvarlig adresse (meldingsansvarlig@) c) i fellesskap utarbeide og vedlikeholde flytskjema for meldingsutveksling mellom kommune og helseforetaket Justering/revidering av flytskjema skal godkjennes av Overordnet samarbeidsorgan. 81

82 6. Samhandling ved hjelp av lyd-og bilde kommunikasjon 6.1 Partenes felles ansvar og oppgaver a) å utarbeide planer for bruk av lyd-og bildekommunikasjon som klinisk verktøy b) å utarbeide planer for bruk av lyd-og bildekommunikasjon som kompetansebyggende og administrativt verktøy 6.2 Helseforetakets ansvar og oppgaver a) å kunne tilby kommunen kliniske tjenester over lyd-og bildekommunikasjon i samarbeid med kommunen etter hvert som slike tjenester blir etablert. 7. Finansiering Med mindre annet følger av lov eller forskrift eller avtale mellom partene, dekker partene sine egne utgifter som følge av denne avtalen. 8. Avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet. 9. Varighet Avtalen trer i kraft fra xxxxx og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. Helse-og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen den oppsagte avtalen løper ut. 10. Dato og underskrift dato, dato, Nordlandssykehuset HF Adm.dir xx kommune, Ordfører 11. Vedlegg Følgende dokumenter er vedlegg til denne avtalen: vedlegg 1: Helsedirektoratet: Krav til elektronisk meldingsutveksling vedlegg 2: Flytskjema for meldingsutveksling mellom kommune og NLSH utarbeidet av partene i fellesskap 82

83 2017 Tjenesteavtale nr. 10 Samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid. mellom og xx kommune 83

84 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom XX kommune (heretter kalt kommunen) og Nordlandssykehuset helseforetak (heretter kalt helseforetaket). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i hht til overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr Formål Avtalen skal: a) avklare helseforetakets og kommunens oppgaver og ansvar for forebygging, folkehelsearbeid og smittevern. b) bidra til å styrke samarbeidet om det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet mellom kommunen og helseforetaket 4. Ansvar og oppgaver 4.1 Partenes felles ansvar og oppgaver Partene skal styrke kunnskapsgrunnlaget om folkehelse og evaluere effekter av tiltak. Partene skal i fellesskap finne en egnet samarbeidsform og Nordlandssykehuset v. seksjon for forskning og Samhandlingsavdeling, skal ta initiativ til et første møte for videre samarbeid. Partene har gjensidig ansvar for veiledning, kompetanseutveksling og kunnskapsformidling i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet, samt smittevernarbeidet. Partene skal: a) i samarbeid forebygge sykdom, og begrense følgetilstander av sosiale,psykososiale og medisinske årsaker b) samarbeide om lærings og mestringstilbud på individ og gruppenivå der dette er hensiktsmessig c) formidle kunnskap i det offentlige rom om helsefremmende og forebyggende adferd Særskilt om smittevern Partene skal: a) styrke samarbeid om smittevern for å bidra til mindre smittespredning, færre infeksjoner, mindre antibiotikabruk og et bedre liv for mennesker med langvarig smittebærerskap b) sikre effektivt smittevern i alle nivåer gjennom god informasjonsflyt og kompetanseoverføring, både ved utskrivelse fra sykehus og ved innleggelse fra kommunehelsetjenesten c) legge til rette for at helsepersonell får delta i undervisning i smittevern og relevante deler av pasientsikkerhetsarbeidet d) ha rutiner som sikrer screening for multiresistente bakterier og informasjonsoverføring mellom ulike nivåer i pasientforløpet 84

85 4.2 Helseforetakets ansvar og oppgaver a) yte smittevernbistand til kommuner som ønsker det b) ha varslingsrutiner om påviste multiresistente bakterier 4.3 Kommunens ansvar og oppgaver a) bidra til en samlet folkehelsestatistikk, og utvikle nødvendige helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak for alle befolkningsgrupper i kommunen b) sørge for god koordinering av forebyggende innsats for kommunens barn, unge og deres familier 5. Avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet. 6. Varighet Avtalen trer i kraft fra xxxxx og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. Helse-og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen den oppsagte avtalen løper ut. 7. Dato og underskrift dato, dato, Nordlandssykehuset HF Adm.dir XX kommune - Ordfører 85

86 2017 Tjenesteavtale nr. 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 86

87 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune (heretter kalt kommunen) og Nordlandssykehuset Helseforetak (heretter kalt helseforetaket) 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i hht overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er slått fast i Helse- og omsorgsloven, i Spesialisthelsetjenesteloven, i Lov om helsemessig og sosial beredskap og Lov om kommunal beredskapsplikt. 3. Formål Formålet med denne avtalen er å videreføre og utvikle samarbeidet innenfor krise- og katastrofeberedskap, og utvikling av den akuttmedisinsk kjede. 4. Virkeområde Avtalen omfatter helse- og omsorgstjenestens ansvar og oppgaver i den akuttmedisinske kjeden, herunder krise- og katastrofeberedskap, og er avgrenset mot redningstjenester som ligger under Justis- og politidepartementet v/hovedredningssentralen (HRS). Samvirkeprinsippet medfører dog at ressursene ved behov stilles til rådighet for HRS. Den akuttmedisinske kjeden omfatter medisinsk nødmeldetjeneste, kommunalt helsepersonell i vakt, bil-, båt- og luftambulanser, nødmeldetjenesten og mottak for akuttinnleggelser i kommuner og helseforetak. Samarbeid om akutthjelp for enkeltpasienter er også omtalt i tjenesteavtale Ansvar og oppgaver 5.1 Partenes felles ansvar og oppgaver a) samordne og dele planer for sosial- og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser og katastrofer b) samarbeide om opplæring og vedlikehold av kunnskap og kompetanse i krisehåndtering c) samarbeide med andre nødetater (som brann/redning, politi, redningstjeneste), kommunens kriseledelse, samfunnssektorer og frivillige organisasjoner for å sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering d) samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelser 5.2 Samarbeid innenfor krise- og katastrofeberedskap Partenes felles ansvar og oppgaver a) samordne og dele egne planer for sosial- og helsemessig beredskap b) samarbeide om rutiner for evakuering av pasienter c) samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelser d) samarbeide om opplæring og vedlikehold av kunnskap og kompetanse i krisehåndtering e) samarbeide med andre nødetater, samfunnssektorer og frivillige organisasjoner 87

88 5.3 Samarbeid om planer og samhandling i den akuttmedisinske kjeden Partenes felles ansvar og oppgaver a) holde hverandre oppdatert om faktiske tilbud i de ulike tjenester i kjeden b) etablere rutiner som sikrer god informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske situasjoner c) avklare og beskrive ansvar, roller og rutiner for utrykning og samhandling i akutte situasjoner d) delta i og følge opp nasjonale og regionale satsninger innenfor prehospital akuttmedisin e) tilrettelegge for at vaktpersonell i den akuttmedisinske kjeden har nødvendig kunnskap om system, ansvar og roller f) ta initiativ til, og delta i, trening og øvelser g) samarbeide om informasjon til, og opplæring overfor andre instanser og kommunens innbyggere for å heve den allmenne beredskap i befolkningen. Som et eksempel på dette nevnes opplæring av «helsegrupper» i veiløse bygder mot frivillig deltakelse som «first responder» etter varsling fra AMK Helseforetakets ansvar og oppgaver a) bidra til opplæring og trening til personell som inngår i lokale akuttmedisinske team Kommunens ansvar og oppgaver a) delta i tilrettelagt opplæring og øvelser 6. Avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet. 7. Varighet Avtalen trer i kraft fra xxxx og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf.helse-omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen den oppsagte avtalen løper ut. 8. Dato og underskrift dato, dato, Nordlandssykehuset HF Adm.dir XX kommune Ordfører 88

89 2017 Tjenesteavtale nr. 13 Avtale om samarbeidet ved bruk av ledsager. mellom og xx kommune 89

90 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom xx kommune (heretter kalt kommunen) og Nordlandssykehuset HF (heretter kalt helseforetaket). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, tredje avsnitt. Denne avtalen omfatter samarbeid om ledsager på reise til/fra helsetjeneste og ved opphold/innleggelse i sykehus. Avtalen omfatter ikke forhold som reguleres av annen lov, forskrift eller avtale. Avtalen supplerer bestemmelser i pasientreiseforskriften. 3. Formål Avtalen skal: Klargjøre kommunens og helseforetakets ansvar og forpliktelser knyttet til pasienters behov for ledsager ved reise til og fra helsetjenester og/eller ved opphold/innleggelse i sykehus sikre god ledsagertjeneste 4. Ansvar og oppgaver 4.1. Ansvar og oppgaver for ledsager ved reise Partenes felles ansvar og oppgaver Partene har et felles ansvar for å ha dialog knyttet til pasientens behov for ledsager ved reise. I de situasjoner der pasienten trenger ledsager, og pasienten selv ikke klarer å skaffe slik, må partene enkeltvis eller i samarbeid bidra til å sikre en forsvarlig ledsagertjeneste Helseforetakets ansvar og oppgaver a) Helseforetaket har ansvar for å vurdere pasienters behov for ledsager i forbindelse med at pasient reiser hjem etter behandling ved sykehuset. b) Helseforetaket har et helhetlig ansvar for å sørge for at ledsager er tilgjengelig når det er nødvendig for at reisen skal bli forsvarlig Kommunens ansvar og oppgaver a) bistå med å skaffe til veie kvalifisert ledsager når det meldes behov for det b) ved bruk av kvalifisert ledsager, lønne egne ansatte og fakturere helseforetaket 4.2 Ansvar og oppgaver ved opphold Partenes felles ansvar og oppgaver Partene skal sikre at ledsageren bistår pasienten og behandlingen på en god måte. Partene skal blant annet sikre at: a) ledsageren skal være til stede for pasienten og ivareta dennes behov for oppfølging i det daglige 90

91 b) ledsageren skal så langt mulig, utføre arbeid som ledsageren ellers gjør for pasienten og skal ikke benyttes til behandlingsrettet arbeid i sykehuset c) ledsager retter seg etter rutiner og regler for den avdelingen de er på og utfører de oppgaver som er avtalt i arbeidsplanen d) ledsageren har taushetsplikt om alle forhold som angår pasienten og øvrige opplysninger som tilkommer denne under oppholdet på sykehuset Helseforetakets ansvar og oppgaver a) avgjøre om pasienten har behov for ledsager under innleggelse. I slike tilfeller kan helseforetaket be kommunen bistå med å finne ledsager b) i forkant av avgjørelse om pasienten skal ha ledsager ved innleggelse, så langt som mulig diskutere og planlegge forhold rundt oppholdet, herunder ledsager, med kommunens omsorgstjeneste. (Se også tjenesteavtale 3+5, «Avtale om samarbeid for gode pasientforløp») c) i samarbeid med kommunen og pasienten/pårørende, utarbeide en plan hvor omfang av tjenester fremgår. Der det er aktuelt, skal slik plan inneholde bestemmelser om turnusordning og utskifting av personell. Helseforetaket dekker kommunens kostnader for ledsager etter denne bestemmelsen. Kostnader skal spesifiseres. d) ved akutte innleggelser, avklare spørsmålet om ledsager så raskt som mulig Helseforetaket har ansvar for pasienten ved opphold i sykehuset Kommunens ansvar og oppgaver a) bistå med å finne ledsager for pasient som har behov for det og der helseforetaket ikke kan dekke behovet b) samarbeide med helseforetaket og sammen utarbeide en plan for innleggelsen, oppholdet og for ledsagers oppgaver 5. Betaling/oppgjør Etter at ledsageroppdraget er utført, sender kommunen refusjonskrav til helseforetaket for utgifter. Følgende utgifter skal dekkes av helseforetaket: a) lønn ihht avtale for det enkelte oppdrag b) reise og diett Helseforetaket har ansvar for å ordne overnatting for ledsager der det er behov for dette. Arbeidsgiveransvar og forsikringsordninger endres ikke ved ledsageroppdrag. 6. Avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik, revisjon, oppsigelse og uenighet. 7. Varighet Tjenesteavtalen trer i kraft fra xxxx og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf.helse-og omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen den oppsagte avtalen løper ut. 91

92 8. Dato og underskrift dato, dato, Nordlandssykehuset HF Adm.dir XX kommune - Ordfører 92

93 93

94 Arkivsaknr: 2017/552 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Eldrerådet Råd for likestilling av funksjonshemmede Levekårsutvalget Orientering vedrørende status for prosjekt bygging av omsorgsboliger med heldøgns tjeneste Rådmannens forslag til vedtak: Orientering vedrørende status for prosjekt omsorgsboliger tas til orientering. Vedlegg 1 Særutskrift Bygging av omsorgsboliger med heldøgns tjenester Bakgrunn for saken: I forbindelse med utarbeidelse av boligpolitisk plan ble behovet for omsorgsboliger med heldøgns bemanning kartlagt, og definert i en handlingsplan for perioden med tilsammen 6 omsorgsboliger. I etterkant av at boligpolitisk plan ble vedtatt er det startet en prosess i forhold til en bruker bosatt i annen kommune, der kommunen betaler for helse og omsorgstjenester. Kommunen ønsker nå å tilby disse tjenestene i Gildeskål og derfor er behovet for omsorgsboliger med heldøgns tjenester økt til 7 leiligheter. 94

95 Det er spesielt gruppen personer med utviklingshemming, psykiske lidelser eller annen kognitiv svikt som har behov for omsorgsboliger organisert som et bofellesskap med fellesareal og tilrettelagt for personalbase. Vedtak i kommunestyret Gildeskål kommune starter planprosess for bygging av 6 7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter. 2. Detaljert prosjektplan og kostnadsoverslag lages i egen sak for politisk behandling høsten Vurdering: Planprosess/prosjekt for bygging av omsorgsboliger er forsinket på grunn av manglende tid og ressurser ved teknisk avdeling. Kostnadsoverslag og plan ble derfor ikke lagt frem til politisk behandling høst 2017 som planlagt. Prosjektet vedrørende omsorgsboliger med heldøgns tjenester kom i gang høsten 2017 og hovedpunktene for det som er gjennomført er skissert nedenfor: I desember 2017 ble grovskisse av omsorgsboligene utarbeidet og sendt til husbanken sammen med oversikt over tomteareal var det oppstartsmøte hos husbanken. På møtet deltok representanter fra husbanken, fylkesmannen, NAV hjelpemiddelsentral og Gildeskål kommune med rådmann, kommunalsjefer fra teknisk og pleie og omsorg. Innspill fra Husbanken vedrørende investeringstilskudd; - Prosjektet må ikke ha institusjonslignende preg, og at boligene plasseres i gode ordinære bomiljø - Ta hensyn ved samlokalisering av brukergrupper og utforming av boligene - Etablere tilpasset uteareal - Viktig med brukermedvirkning/interesseorganisasjoner - Husbanken prioriterer prosjekter med netto tilvekst av omsorgsboliger Etter oppstartsmøte ble arkitektfirma kontaktet. Samordnet innkjøp for kommunene i Salten (SIIS) har avtale med Norconsult Møte med arkitekt fra Norconsult - Gjennomgang av vedtak for å starte planprosess med bygging av omsorgsboliger - Befaring på planlagt tomteareal - Møte med kommunalsjefer teknisk og pleie og omsorg, arkitekt og representanter fra hjemmetjeneste/miljøterapi og psykisk helse der behov og krav til omsorgsboligene ble gjennomgått Tegning med forslag på planløsninger til omsorgsboliger ble mottatt fra Norconsult Møte med Norconsults arkitekt, der en gikk gjennom tegningene for omsorgsboligene og det ble gitt tilbakemeldinger om behov for noen endringer på tegningene. 95

96 På møtet deltok kommunalsjefer teknisk og helse og omsorg, leder og representanter fra tjenestene for utviklingshemmede og psykisk helse, brukerrepresentant og leder for Meløy og Gildeskål NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede) Videre fremdrift før politisk behandling av vedtak om bygging av omsorgsboliger med heldøgns tjenester. Norconsult gjør endringer på tegningene ut fra de tilbakemeldingene som ble gitt fra Gildeskål kommune og brukerrepresentanter i møte og leverer kostnadsoverslag. Tegninger med kostnadsoverslag for omsorgsboliger legges frem for formannskap og kommunestyre for behandling i mai Kostnadsoverslaget må godkjennes for å kunne fortsette prosjektet med bygging av omsorgsboliger med heldøgns tjenester med investeringstilskudd fra Husbanken. Konklusjon: Prosjektet med bygging av omsorgsboliger med heldøgns tjenester er i gang. Status i prosjektet er skissert og legges frem som orientering for politiske utvalg. 96

97 Arkivsaknr: 2017/552 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Eldrerådet Råd for likestilling av funksjonshemmede Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Bygging av omsorgsboliger med heldøgns tjenester Behandling i Kommunestyret : Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak: 1. Gildeskål kommune starter planprosess for bygging av 6 7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter. 2. Detaljert prosjektplan og kostnadsoverslag lages i egen sak for politisk behandling høsten Behandling i Formannskapet : Levekårutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Gildeskål kommune starter planprosess for bygging av 6 7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter. 2. Detaljert prosjektplan og kostnadsoverslag lages i egen sak for politisk behandling høsten Saksordfører: Gunnar T. Skjellvik 97

98 Behandling i Levekårsutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Levekårutvalgets innstilling: 1. Gildeskål kommune starter planprosess for bygging av 6 7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter. 2. Detaljert prosjektplan og kostnadsoverslag lages i egen sak for politisk behandling høsten Saksordfører: Gunnar T. Skjellvik Behandling i Råd for likestilling av funksjonshemmede : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Råd for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse: 1. Gildeskål kommune starter planprosess for bygging av 6 7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter. 2. Detaljert prosjektplan og kostnadsoverslag lages i egen sak for politisk behandling høsten Behandling i Eldrerådet : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets innstilling: 1. Gildeskål kommune starter planprosess for bygging av 6 7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter. 2. Detaljert prosjektplan og kostnadsoverslag lages i egen sak for politisk behandling høsten Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommune starter planprosess for bygging av 6 7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter. 2. Detaljert prosjektplan og kostnadsoverslag lages i egen sak for politisk behandling høsten

99 Bakgrunn for saken: Det vises til: Boligpolitisk plan , vedtatt i kommunestyret Boliginvesteringsprogram , vedtatt i kommunestyret I forbindelse med utarbeidelse av boligpolitisk plan ble behovet for omsorgsboliger med heldøgns bemanning kartlagt, og definert i en handlingsplan for perioden med tilsammen 6 omsorgsboliger, med byggestart i Det er spesielt gruppen personer med utviklingshemming, psykiske lidelser eller annen kognitiv svikt som har behov for omsorgsboliger organisert som et bofellesskap med fellesareal og tilrettelagt for personalbase. Behandling av boliginvesteringsprogram for i kommunestyret , der ble det vedtatt bygging av 4 omsorgsboliger med et tillegg pkt. 5 om at utredning i forhold til boliger for brukergruppen psykiatri /rus skulle utredes i Levekårsutvalget før videre behandling. Vurdering: Behov Gildeskål kommune mangler i dag omsorgsboliger for utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser som er egnet for å kunne tilby heldøgns tjenester. Uten at en klarer å tilrettelegge med nødvendige bo- og tjenestetilbud for disse brukergruppene vil ikke kommunen klare å oppfylle kravet om et forsvarlig og tilrettelagt tjenestetilbud. Ved utformingen av omsorgsboligene må det de planlegges slik at de kan fungere for flere brukergrupper og mulighet for utvidelse av boenheter. Ved å bygge omsorgsboligene som bofellesskap med fellesareal og areal til tjenesteapparatet muliggjør det en samordning av tjenestene der gevinsten er økt kvalitet, oppfyllelse av lovkrav og samtidig effektivisering. Med bofelleskap forstås en gruppe boliger hvor privatenheten har de nødvendige boligfunksjoner for egen husholdning, men som i tillegg har fellesareal. Flere utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser bor i dag i boliger som er tiltenkt andre brukergrupper, når tilrettelagte omsorgsboliger er ferdig kan disse boligene frigis til andre formål. For en bruker med særskilte behov er det etablert et midlertidig botilbud i underetasjen på Nygårdsjøen eldresenter. Dette er ikke en løsning som kan vedvare. Brukeren og de 7,5 årsverk som er tilknyttet dette botilbudet er planlagt inn i de nye omsorgsboligene. Dette medfører at mye av nødvendige ressurser er på plass og skal samkjøres med andre ressurser innen miljøterapitjeneste og psykisk helsetjeneste. Ut fra at vi har flere brukere uten boevne haster det å få startet bygging av omsorgsboliger med heldøgns tjeneste til disse brukergruppene. Alternativt er etablering av flere team rundt enkeltbrukere med de økonomiske og faglige konsekvenser det medfører. Etter vedtak i boligpolitisk plan høsten 2016 har det oppstått en uavklart situasjon rundt brukere som bor i andre kommuner og der kommunen over år har hatt store utgifter til helse 99

100 og omsorgstjenester. Dersom det ikke kommer til noen avklaring med vertskommunene vedrørende betalingsplikt vurderes det å gi tilbud her i Gildeskål. Denne situasjonen må også hensyn tas i forhold til antall omsorgsboliger med heldøgns tjeneste som skal bygges. Ønsket oppnåelse med omsorgsboliger med heldøgns tjeneste Omsorgsboligene organisert som bofellesskap vil effektivisere tjenestene, gi et bedre faglig tilbud og økt trygghet for beboerne. Synergieffekter av omsorgsboliger i form av brukere som opplever større grad av trygghet og fellesskap, kan medføre mindre behov for hjelp enn dersom de bor alene. Personalressurser settes inn etter behov, med tilgang rett hjelp og kompetanse til rett tid. Kommunen har erfaringer med utfordringer på rekruttering av fagpersonell til små team og små fagmiljø. Samling av flere tjenester og ulik fagkompetanse vil være positivt for et robust og utviklende fagmiljø og øke rekrutteringsmulighetene. Krav til omsorgsboliger: Omsorgsboliger med heldøgns tjeneste som skal finansieres med investeringstilskudd fra husbanken må oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 i henhold til branntekniske krav. Det må derfor installeres sprinkelanlegg i boligprosjektet. Husbanken forutsetter også at omsorgsboligene har universell utforming, energieffektive løsninger, tilfredsstiller kravene i arbeidsmiljøloven og tilrettelegging for velferdsteknologi. For omsorgsboliger i bofellesskap bør privatarealet være minimum 40 m 2. I tillegg må det være fellesareal i form av stue og spisekjøkken. Beliggenhet For å ivareta fleksibilitet, kvalitet og kostnadseffektivitet ved bygging av nye omsorgsboliger til ulike brukergrupper er beliggenhet avgjørende, og de bør som beskrevet i boligpolitisk plan bygges nær Gildeskål bo- og servicesenter for å utnytte og samkjøre de ressursene som allerede finnes der. Det vil også være sentrumsnært, og gi nærhet til lege, fysioterapi, fotpleie, aktivitetstilbud og annet sosialt samvær som kan benyttes. I forbindelse med avklaring av tilgjengelige tomter nær Gildeskål bo- og servicesenter har dette vært drøftet med teknisk avdeling. Best egnede tomt er gnr25/298 og 25/312 på sørøst siden av Gildeskål bo- og servicesenter. Vi vurderer også muligheten for å bygge på arealer vest for idrettsbanen; i dag regulert til annet formål. Det er også mulighet for å få vurdert uregulerte arealer litt lenger sør ved idrettsbanen. På tomten nær Gildeskål Bo- og servicesenter er det i dag to hus. Det ene huset brukes til kontorlokaler for psykisk helsetjeneste. Det andre huset har to leiligheter og er utleid. Tomtearealet hvor disse husene står er på ca 1500 m 2. Huset der psykisk helse har lokaler har hatt omfattende skader tidligere og i tillegg vannskade i 2014, der noe er reparert. I tillegg har det vært problemer med kloakk under huset. Ansatte har over tid klaget på vond lukt og må lufte godt hver dag. Huset anses ikke som egnet for flytting eller salg. I det andre huset med to små leiligheter er det også dårlig luft, kommunen har tatt kontakt med Mycoteam for å få tatt prøver jf. mulig muggsopp. 100

101 Teknisk avdeling mener at dette huset kan vurderes for flytting/tilby for salg. Husene egner seg ikke for omsorgsboliger etter dagens krav og det anbefales ikke ombygging. Tilskudd fra Husbanken Ved bygging av omsorgsboliger kan det søkes om investeringstilskudd fra husbanken. Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Gjennomsnittet av den statlige tilskuddsandel per boenhet er 50 prosent av maksimalt godkjente anleggskostnader. Dette fordeles med 45 prosent per omsorgsbolig og 55 prosent per sykehjemsplass. Maksimale tilskuddssats er kroner for en omsorgsbolig. Konklusjon: I vedtak for boliginvesteringsprogram i kommunestyret ble det vedtatt bygging av 4 omsorgsboliger med et tillegg pkt. 5 om at utredning i forhold til boliger for brukergruppen psykiatri /rus skulle utredes i Levekårsutvalget før videre behandling. Det vurderes at de 2 boligene som er vedtatt i boligpolitisk plan samlokaliseres med de vedtatte 4 omsorgsboligene for utviklingshemmede. Bruker og personalressurser fra botilbudet på Nygårdsjøen overføres til de nye omsorgsboligene. Ved utforming av de samlokaliserte omsorgsboligene må det tas hensyn til flere brukergrupper. Behovet for omsorgsboliger med heldøgns tjenester er stort for brukergruppen utviklingshemmede og psykisk syke. Det er nødvendig at en raskt får startet med planleggingen. 1. Det må foreligge et politisk vedtak på at planprosessen for å bygge 6-7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter kan starte. 2. Detaljert prosjektplan og kostnadsoverslag lages i egen sak til politisk behandling høsten

102 Arkivsaknr: 2017/1259 Arkivkode: Saksbehandler: Marianne Stranden Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Årsmelding 2017 for NAV, helse og omsorg og familie, oppvekst og kultur Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget tar 1. Årsmelding 2017 Familie, oppvekst og kultur til orientering 2. Årsmelding 2017 Helse og omsorg til orientering 3. Årsmelding 2017 NAV Vedlegg 1 Årsmelding Oppvekst og kultur Årsmelding for pleie, omsorg og helse Årsmelding NAV

103 Bakgrunn for saken: I henhold til Gildeskål kommunes politisk delegasjonsreglement kap 10, punkt 10.2, har levekårsutvalget overordnet samordning og planlegging som arbeidsområde for følgende tjenester: Helse og sosialtjenester Pleie og omsorgtjenester Undervisning, barnehage og kultur, herunder bibliotek og voksenopplæring Saker som angår nærmiljøet og som er satt i sammenheng med lokalutvalgets arbeid Folkehelsearbeid Med bakgrunn i dette fremmer rådmannen sak for levekårsutvalget for å orientere om hva virksomhetene har gjort innenfor disse tjenestene i Vurdering: Aktiviteten og tjenestene som virksomhetsområdene har levert i 2017 står beskrevet i vedlagte årsmeldinger. Økonomi: Alle virksomhetsområdene har avvik i forhold til budsjett både på inntekt og utgiftssiden. Alle områdene har positivt nettoresultat. Det betyr at inntektene og utgiftene som representerer avviket kommer i takt og at avviket på utgiftssiden er mindre enn avviket på inntektssiden. Årsmeldingene fra virksomhetene vitner om stor aktivitet og medarbeidere med ambisjoner om å levere gode tjenester til kommunens befolkning. Det er da gledelig å se at også ledelse og styringen av den kommunale driften er innenfor tildelt ramme. Tabellen nedenfor viser virksomhetsområdenes inntekter og utgifter både regnskap og budsjett, samt endringen mellom budsjett og regnskap. Nettoresultat viser hvor stor endring virksomhetsområdet har i forhold til tildelt ramme. Tall i 1000 kr Regnskap Regulert budsjett Brutto resultat Netto resultat Ha 2 Oppvekst Utgifter Inntekter Ha 3 Helse og Utgifter sosial Inntekter Ha 3 NAV Utgifter Inntekter HA 3 Pleie og Utgifter omsorg Inntekter Ha 5 Kultur Utgifter Inntekter HA 2 Oppvekst: Viser et positivt netto resultat på 0,107 mnok. Avviket på utgiftssiden skyldes i hovedsak sykelønn (3,2 mnok) og permisjonsvikarer (1,3 mnok). Avviket på inntektssiden skyldes refusjon sykelønn og fødselspenger (3,9 mnok) og andre refusjoner fra staten (1 mnok) som i det vesentlige er knyttet til refusjon av utgifter til etter og videreutdanning av lærere. 103

104 HA 3 Helse og sosial: Viser et positivt netto resultat på 3,443 mnok. Avviket på utgiftssiden skyldes i hovedsak at lønnsutgiftene ble lavere enn budsjettert. Kommunalsjefstillingen ble ikke erstattet etter at kommunalsjefen sa opp sin stilling i januar og budsjettet på bakvakt og fødselspermisjonsvikar var overbudsjettert. Avviket på inntektssiden skyldes at overføringer fra staten til flyktningetjenesten ble 0,8 mnok mer enn budsjettert HA 3 NAV: Viser et positivt netto resultat på 0,555 mnok. Avviket på utgiftssiden skyldes i hovedsak lønnsutgifter som ble lavere enn budsjettert (0,4 mnok) grunnet lavere lønnsutgifter på sysselsetting/attføringstiltak og ledig stilling som ikke ble besatt med fast ansatt. Det ble heller kjøpt tjenester fra et annet NAV-kontor for å dekke opp for arbeidsmengden. Kjøp fra staten ble derfor 0,180 mnok mer enn budsjettert. Avviket på inntektssiden skyldes bruk av fond for å dekke opp for utbedringstilskudd gitt fra Husbanken (0,227 mnok). HA 3 Pleie og omsorg: Viser et positivt netto resultat på kr Avviket på utgiftssiden skyldes i hovedsak sykelønn (2,2 mnok), overtidslønn (1,7 mnok), fødselspermisjonsvikarer (0,3) og ferievikarer (0,3). Avviket på inntektssiden skyldes i hovedsak refusjon sykelønn (2,8 mnok), refusjon fødselspenger (0,6 mnok) og annen refusjon fra staten (0,7 mnok) og bruk av bundne fond til (0,5 mnok). HA 5 Kultur: Viser et positivt netto resultat på 0,261 mnok. Avviket på utgiftssiden skyldes i hovedsak lavere lønnsutgifter på tilsammen 0,075 mnok). Avviket på inntektssiden skyldes bruk av disposisjonsfond til dekking av utgifter til trykking av gamle Gildeskålbøker samt hyller for å lagre bøker (0,064). Refusjon for utgiftene til vennskapskommuner ble 0,072 mnok høyere enn budsjettert og andre refusjoner (0,2 mnok) Konklusjon: Alle virksomhetsområdene har avvik i forhold til budsjett både på inntekt og utgiftssiden. Alle områdene har positivt nettoresultat. Det betyr at inntektene og utgiftene som representerer avviket kommer i takt og at avviket på utgiftssiden er mindre enn avviket på inntektssiden. Årsmeldingene fra virksomhetene vitner om stor aktivitet og medarbeidere med ambisjoner om å levere gode tjenester til kommunens befolkning. Styringen av den kommunale driften er innenfor tildelt ramme. 104

105 2017 Årsmelding Familie oppvekst og kultur Gildeskål kommune 105

106 Årsmelding for Familie - Oppvekst og Kultur 2017 Hovedmål Hovedmål for Oppvekst: Alle ansatte i skole, barnehage og SFO i Gildeskål skal legge til rette for at barna opplever trygghet, trivsel, tilhørighet, læring og utvikling i sin hverdag. Voksenopplæringen skal gi god språkopplæring, slik at språket fremmer integrering. Hovedmålet for kultur: Virksomheten skal legge til rette for at innbyggerne kan få varierte kulturopplevelser i et samspill mellom enkeltpersoner, lag, foreninger, bygder, profesjonelle aktører og kommunalt engasjement. Hovedmål for flyktningetjenesten: Bidra til god integrering gjennom introduksjonsprogrammet og boveiledning. Bidra til et godt samspill mellom Nav voksenopplæring og flyktningetjenesten slik at bosatte flyktninger får gode språkkunnskaper og legge til rette for videreutdanning og jobbmuligheter. Hovedmål for barneverntjenesten: Levere tjenester av høy kvalitet i tråd med gjeldende lover og retningslinjer. Tjenesten skal være tilpasset behovet til det enkelte barn og familie, og bidra til økt trygghet og livskvalitet. Bidra til forebygging, og til økt samarbeid internt og eksternt. Virksomheten består av følgende områder: Barnehage, grunnskole- voksenopplæring, bibliotek, kulturskole, fritidsklubb og kulturkontor. Viser til organisasjonskart i neste punkt. Fra februar 2017 ble barnevern og flyktningetjenesten inkludert via administrativ omorganisering. Det ble politisk vedtatt i KST - sak 10/18 nytt organisasjonskart fra februar 2017 ligger ved

107 Organisering oppvekst og kultur - medio februar Oppvekst og kultur Kommunalsjef - 1 årsverk Sandhornøy skole og barnehage 10,58 årsverk Sørarnøy skole og barnehage årsverk Storvik oppvekstsenter 5.60 årsverk Inndyr skole årsverk + 1 lærling Inndyr barnehage årsverk + 1 lærling Nygårdsjøen oppvekstsenter 13,87 årsverk Kulturkontor 1 årsverk Bibliotek 0,94 årsverk Kulturskolen 1,05 årsverk Skolefaglig rådgiver - 0,6 årsverk Voksenopplæring 7,50 årsverk Tillitsvalgte 0,34 årsverk Fritidsklubb og hybelbygg 0,5 årsverk PPT -Kjøpt tjeneste Newton 0,4 årsverk 2 107

108 Nytt organisasjonskart Familie oppvekst og kultur fra februar 2017 Familie - oppvekst og kultur Kommunalsjef - 1 årsverk Storvik oppvekstsenter 5.60 årsverk Pedagogisk konsulent årsverk Sandhornøy skole og barnehage årsverk Sørarnøy skole og barnehage årsverk PPT -Kjøpt tjeneste Inndyr skole årsverk + 1 lærling Inndyr barnehage årsverk + 1 lærling Nygårdsjøen oppvekstsenter årsverk Voksenopplæring 7.50 årsverk Tillitsvalgte 0.34 årsverk Kulturkontor 1 årsverk Bibliotek 0.94 årsverk Kulturskolen 1.05 årsverk Fritidsklubb og hybelbygg 0.50 årsverk Flyktningetjenesten 2 årsverk Newton 0.40 årsverk Barnevern 2 årsverk Generelt om virksomheten: Kultur Kulturkontoret har 100 % stilling som kulturmedarbeider. Ungdomsklubben er godt etablert og klubbmedarbeider har vært ansatt i 25 %. Fritidsklubben på Inndyr er godt besøkt ca ungdommer i gjennomsnitt og har åpent en kveld i uka. Klubben blir også besøkt av elever fra videregående skole. Kulturskolen har hatt 20 % rektor deler av 2017 og 105 % kulturskolelærer, fordelt på 3 lærere i dans, blåseinstrument, gitar og band. Pr var det registrert 31 elever på kulturskolen

109 Kulturmedarbeider sitter som fast medlem av Salten kultursamarbeids arbeidsutvalg. Utenom dette har kulturkontoret lagt til rette for: Rusfritt arrangement for ungdom 16. mai Basecamp for ungdom Ungdommens kulturmønstring i samarbeid med Meløy Fjelltrimmen Flere forestillinger/konserter for eldre via «Den kulturelle spaserstokk» Telltur Aktivitet i Ungdomsrådet Tildeling av kulturmidler og kulturpris Besøk av elever og lærere fra vennskapskommunen i Russland Baku barnas kulturuke i samarbeid med skoler og barnehager Jubileumskonsert «Spillnorsk», med blant annet Susanne Lundeng, Are Simonsen, og musikere fra NOSO. Utgivelse av Gildeskålboka i regi av boknemda. Utekonsert med Håvard Lund i samarbeid med turlaget. Kulturinnslag på Olsok Teaterforestilling fra Nordland teater Den kulturelle skolesekken Skysstilbud for ungdommer i forbindelse med ulike arrangement, i og utenfor kommunen. Gildeskål folkebibliotek: Utlånet vårt har i 2017 hatt en liten nedgang, men det er små endringer i forhold til året før. Barn låner mere og voksne mindre bøker. Antall besøk er økt, og stikkprøvetellinger viser ca besøk i Biblioteket har registrert 324 aktive lånere. I 2017 fikk vi en tilvekst på 1211 medier. En stor andel av ny litteratur kommer fra Norsk kulturfond, hele 55 %. Aktiviteter/arrangementer: *Vi har fortsatt samarbeidet med Nordlandsmuseet om foredragskvelder med lokale tema. *Strikkekaféer i samarbeid med Husflidslaget. *Under BAKU hadde vi besøk av forfatter Sissel Horndal. *Presentasjon av ny Gildeskålbok. *Verksted med storystarter for skoleelever og Voksenopplæring

110 *Morsmålsdagen ble arrangert sammen med Voksenopplæring og barnehage Vi deltar i biblioteknettverk Salten. Biblioteksjefene møtes jevnlig, og vi trekker veksler på forfatterturneer og bistår hverandre i bibliotekfaglige spørsmål. I 2017 fikk vi ,- i støtte fra Nasjonalbibliotekets Arenautviklingsmidler. Vi har fått noen nye hyller på hjul som gir oss muligheter til enkel ommøblering ved arrangementer. Nordland fylkesbibliotek har bidratt med ny infoskjerm. Oppsummering: Lag og foreninger gjør fortsatt en stor innsats for barn og unge, samt tilrettelegger for fysisk aktivitet for flere befolkningsgrupper. Dette må vi verne om og støtte på de måter vi kan. Satsingsområder for 2018 bør være å etablere arenaer for å vise frem visuell kunst og andre kunstprosjekter. Kulturskolen trenger også å revitaliseres. Vi ser også et behov for å få på plass flere tilbud til uorganisert ungdom. Enhet kultur har overholdt sine budsjettrammer og har et nettoresultat på 0,261 mnok. Oppvekst Prioriterte satsingsområder i handlingsplanen for : Videreutvikle ledere som har fokus på lærende organisasjoner med et godt arbeidsmiljø for elever og ansatte. Rekruttere dyktige lærere og fortsatt gi tilbud om kompetanseheving. Minimum to lærere skal hvert år få tilbud om videreutdanning via statlig delfinansiering. Legge til rette for grunnutdanning for å sikre intern rekruttering til barnehager og skoler. Oppnå gode faglige resultater sammenlignet med kommunalt og nasjonalt nivå. Fokus på folkehelse, god trivsel, daglig fysisk aktivitet og sosial kompetanse. Ha full barnehagedekning i kommunen. Etablere gode samarbeidsrutiner skole/barnehage hjem og ha årlige brukerundersøkelser Barnehager: Barnehage/oppvekstsenter Antall avdelinger Godkjent for antall plasser Inndyr barnehage 3 avdelinger 60 plasser Nygårdsjøen oppvekstsenter 2 avdelinger 26 plasser Sandhornøy skole og barnehage 1 avdeling 19 plasser Sørarnøy skole og barnehage 1 avdeling 24 plasser Storvik oppvekstsenter 1 avdeling 10 plasser Sum 127 plasser 5 110

111 Kommunen som barnehageeier har plikt til å føre tilsyn med kommunens barnehager. Alle barnehagene i kommunen er godkjent etter gjeldende retningslinjer og lovverk. Kommunen har full barnehagedekning med et hovedopptak i året, og supplerende opptak gjennom året. Ledere i barnehagen har også etablert et faglig nettverk i samarbeid med administrasjonen på kommunenivået. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagene innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Ny rammeplan for barnehagene har vært prioritert i forhold til kompetanseheving. En styrer har formalisert sin styrerutdanning via statlig kompetanseheving. Det er utarbeidet en virksomhetsplan for barnehagene for Det er bygd ny barnehage på Sørarnøy, og det har bidratt til å møte et behov for tilbud om barnehageplasser. Barnehagen er et positivt løft for både barn og ansatte med tidsriktige lokaler og et areal som er tilpasset barnehagens aktiviteter. Satsningsområder barnehage: Satsingsområdene er språk og begrepsutvikling/ dokumentasjon og vurdering/ og helsefremmende aktiviteter. Noen av barnehagene har sin egen grønnsakhage og der har vi dyrket poteter, salat og gulrøtter. Det har vært på fokus på barns medvirkning, livsglede og sosial kompetanse. Felles hovedfokus for barnehagene i 2017 har vært relasjonsbygging gjennom drama, rollespill, rikt språkmiljø og sosialt samspill Barnehagene er opptatte av leken som verktøy for læring og sosial samhandling. Flere av barnehagene har barn med minoritetsbakgrunn, og er opptatte av integrering og språkutvikling for disse barna. Alle barnehager og skoler har samarbeid om ulike aktiviteter i barnas kulturuke. Alle barnehagene er blitt sertifisert som trafikksikre barnehager med egen plan for trafikksikre barnehager. Barnehagene er på god vei til å fylle kriterier for å bli helsefremmende barnehager. Rekruttering av ansatte med barnehagefaglig kompetanse har fortsatt hatt stor fokus også i Vi ser at kommunen har store utfordringer med å rekruttere barnehagelærere med kompetanse, og i 2017 har vi hatt 2 dispensasjoner i forhold til utdanningskravet i stillinger som barnehagelærer og pedagogisk leder. Vi har derfor lagt til rette for en ansatt som via arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning er i gang med grunnutdanning som barnehagelærer. Inndyr barnehage har dette året hatt lærling. Flere av de ansatte har deltatt i en kursrekke som gir kompetanse i rammeplanen som styringsverktøy. Vi har også hatt veiledning av nytilsatte

112 Grunnskoler Vi har følgende skoler med elevtall basert på GSI rapportering pr Skole/oppvekstsenter Trinn Antall elever Inndyr skole, trinn 114 elever Sørarnøy skole og barnehage trinn 22 elever Nygårdsjøen oppvekstsenter trinn 39 elever Sandhornøy skole og barnehage trinn 27 elever Storvik oppvekstsenter 1.-7.trinn 13 elever Sum 215 elever Voksenopplæringen Introduksjonsprogrammet 20 elever Voksenopplæringen grunnskole 11 elever Det ble i november 2017 vedtatt av kommunestyret at Storvik skole skal avvikles fra høsten 2018, og elevene overføres til Inndyr skole. Driften av Storvik barnehage skal opprettholdes. Satsingsområder skole: Vurdering for læring: Alle skolene i kommunen har deltatt i nasjonal satsing sammen med 70 andre kommuner i løpet av Prosjektet ble formelt avsluttet i løpet av våren Fokus er å endre praksis i klasserommet slik at det kommer elevene til gode. Dette er fortsatt et satsingsområde for å gi elevene gode tilbakemeldinger om faglig ståsted og utvikling. Tidlig innsats: Fokus på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Det har vært budsjettert ekstra styrking av voksentetthet i 2017 for å styrke grunnleggende ferdigheter i 1 4. kl. trinn. Vi ser av kartleggingsprøver at dette gir positive resultater, og det er gledelig at ressurser til videreføring av tidlig innsats er hensyntatt også i budsjettet for Skolene deltar og får veiledning av et statlig veilederkorps. I samarbeid med dem og med bakgrunn i ståstedsanalyser som skolene har gjennomført, er det bestemt at alle skolene skal ha lesing og skriving, klasseledelse og vurdering for læring som felles satsingsområder for Realfagsatsing og med bruk av Newton: Skolene har vært på fellesturer i regi Newton og vårt eget rom /lærer har blitt brukt. Flere av skolene har deltatt i First Lego League. Nygårdsjøen oppvekstsenter har søkt midler og deltar i E- lector med fokus på realfag og samarbeid med lokalt næringsliv. Newton har tilsatt lærer i 40% stilling med kompetanse innenfor realfag. Dette gir kompetanseheving til voksne og varierte undervisningsopplegg for elevene. Det er etablert et eget nettverk for Newton lærere i regionen vår. Ungdomstrinnet i utvikling - skolene har deltatt i en nasjonal satsing på kompetanseheving spesielt for ungdomstrinnet. Det er bestemt at det skal være fokus på lesing og klasseledelse, fordi vi ser av resultatene på nasjonale prøver at lesing er nøkkelen for å oppnå bedre resultater for elevene. Alle skolene har en ressurslærer knyttet til dette, og skolene har felles utviklingstid ukentlig der det satses på 7 112

113 kompetanseheving for de ansatte. RKK har tilsatt egen utviklingsleder som bistår skolene i dette arbeidet. Denne nasjonale satsingen ble formelt avsluttet innen utgangen av 2017, men opparbeidet kompetanse videreføres på skolene. Kompetanse: Kommunen fikk inn søknader fra 9 lærere som søkte etterutdanning jfr. statlig ordning Kompetanse for kvalitet, og vi fikk tildelt midler til etterutdanning av 6 lærere som fullfører videreutdanning våren Dette er et ledd i kompetansekrav som staten har bedt kommunen legge til rette for innen Alle skolene har utarbeidet handlingsplaner for sosial kompetanse. Inndyr skole og Storvik Oppvekstsenter har via trivselsagenter satset på elevdeltakelse i dette arbeidet. Alle skolene ble sertifisert som trafikksikre skoler i løpet av 2017 med egen plan for trafikksikkerhet. Vi har fortsatt oppgraderingen av digitale hjelpemidler til skoler og barnehager, og det ble i 2016 vedtatt en IT plan med en plan for årlig rullering. Kun en rektor mangler nå videreutdanning i skoleledelse, og den sist tilsatte starter sitt utdanningsløp høsten Faglige resultater: Resultatene på nasjonale prøver i Gildeskål varierer, noen år ligger elevene under nasjonalt nivå og andre år likt med nasjonalt nivå. Viser derfor til skoleporten.no for alle resultatene. For å oppnå gode resultater kreves det gode forberedelser, god gjennomføring og god evaluering. Vi ser en positiv utvikling på resultatene på nasjonale prøver, vi har hatt framgang, men ennå ikke tilstrekkelig til å være på nasjonalt nivå i alle fag. Engelsk er et fag som vi ligger på nasjonalt nivå. Vi har tillit til at satsingen på lesing og skriving og god klasseledelse, samt styrking av tidlig innsats på kl. trinn skal føre til bedre resultater. Vi presenterer ikke noen eksamensresultater siden tallgrunnlaget er for lite. Vi ser likevel at våre elever ligger rundt landsgjennomsnittet, men noen ganger under og noen ganger over nasjonalt snitt. I 2016 lå elevene over nasjonalt nivå på grunnskolepoeng, i 2017 ligger de like under. Vi ser at det er stort samsvar mellom standpunktskarakteren og de karakterene som elevene fikk til eksamen. Kvalitetssikring av tjenesten: Det er utarbeidet plan for «Tidlig innsats Tilpasset opplæring. Det etterspørres fra kommunalsjef hvordan tidlig innsats kommer elevene til gode. Virksomhetsplan med satsingsområder evalueres årlig i samarbeid med ledelsen ved skolene. Det er utarbeidet trivselsplaner ved alle skolene med bakgrunn i tilsyn 2013 fra helse og miljøtilsynet Salten hvor fokus var elevenes psykososiale miljø. Kommunen har nå et tverrfaglig mobbeteam som kan bistå med råd til barnehager, skoler og foresatte i arbeidet mot mobbing

114 Oppvekst har i samarbeid med helse sertifisert ICDP instruktører som skal ha fokus på foreldrestøtte. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale med Meløy videregående skole og kommunene Meløy, Rødøy og Gildeskål med fokus på overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Det ble i 2017 avholdt en felles konferanse mellom kommunene videregående skole og lokalt næringsliv samt lokale politikere- der temaet var rekruttering til lokalt arbeidsmarked. Det avholdes jevnlige møter hver uke - med ledere i barnehage og skole der kvalitet og rutiner er tema. Ledermøtene har også hatt fokus på HMS arbeid med sikte på å redusere sykefravær. Kommunen har fra høsten 2017 hatt 6 lærere med på videreutdanning jfr. statlig ordning, og 2 er i gang med grunnutdanning som lærere med kommunale tilrettelegging. Det har også vært tilsyn på inneklima og internsystemet i skoler og barnehager. Kommunen deltar og samarbeider sammen med et veilederkorps nedsatt av Utdanningsdirektoratet for å få hjelp til å kvalitetssikre og utvikle tjenesten vår innenfor skole. Dette går over 2,5 år, og vi er kommet halvveis. De deltar på skolene, og møter ansatte, elever og Fau. De bidrar sterkt til å gi skoleledere og skoleeier både administrativt og politisk, veiledning og kompetanseheving. Spesialundervisning: Pr var det 24 elever (27 i 2015) som mottok spesialundervisning, flere av disse får sitt tilbud innenfor klassen. Vi ser at det blir færre vedtak om spesialundervisning på de laveste klassetrinnene, og fokus på lesing og tidlig innsats har trolig bidratt til dette. Tilsyn viser at skolene formelt gjør en god jobb i forhold til enkeltvedtak og oppfølgingen av disse. Kommunen kjøper tjeneste fra Meløy PPT. Særskilt norskopplæring ( 2.8 i Opplæringslova): Kommunen har pr minoritetsspråklige elever fra flere nasjoner som har enkeltvedtak etter 2.8 i Opplæringslova. De er aldersmessig fordelt over alle trinn. Noen har flyktningebakgrunn, mens andre er arbeidsinnvandrere. SFO Pr fikk 55 barn fra kl.trinn tilbud om SFO. I oppvekstsentrene er det samhandling av ressurser mellom SFO og barnehage, spesielt i oppstart og avslutning av dagen

115 Voksenopplæringen: Voksenopplæringen har som oppgave: Å gi undervisning i norsk og samfunnskunnskap på introduksjonsprogrammet etter Introduksjonsloven. Å gi tilbud om undervisning på grunnskolenivå, jfr. Opplæringsloven, til alle som har rettighet til dette. Elevtallet ligger på ca. 31 elever. Skolen gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap til alle med rett etter introduksjonsloven. Disse elevene er delt inn i tre forskjellige nivåer, Spor 1, 2 og 3. I tillegg til dette er det ca. 12 elever i Grunnskolen som får undervisning i norsk, matematikk, naturfag, engelsk og samfunnsfag på grunnskolenivå. Dette er de fem fagene som de trenger for å komme inn på videregående skole. Grunnskolen er delt inni tre nivåer; Grunnskole 1,2, og 3. Intro-elevene er også utplassert i språkpraksis en dag i uken. Hensikten med språkpraksis er at deltakerne skal bli bedre i norsk. De får praktisert språket i dagligdagse samtaler mellom kolleger og kunder. Språkpraksis fremmer også inkludering og integrering. Språkpraksis kan gjøre veien inn i arbeidslivet i Norge lettere å gå. Gildeskål Voksenopplæring tar også imot elever som er arbeidsinnvandrere eller er bosatt i kommunene på grunn av familiegjenforening. Disse elevene kan tilbys opplæring i norsk og samfunnskunnskap, eller grunnskoleopplæring dersom de ikke har fullført grunnskolen i hjemlandet. Oppsummering Oppvekst har overholdt sine budsjettrammer og har et nettoresultat på mnok. Barneverntjenesten: I 2017 hadde barneverntjenesten 23 nye meldinger, 20 undersøkelser, 21 barn hadde hjelpetiltak, 3 barn i fosterhjem, og tilsynsansvar for 3 barn bosatt i fosterhjem i Gildeskål (Disse ble avsluttet i løpet av 2017). Den ledige stillingen som barnevernkonsulent ble besatt i mai Ny saksbehandler har i en periode hatt 50% permisjon. Barneverntjenesten har hatt innleid privat firma for å ivareta en spesielt arbeidskrevende sak

116 Barneverntjenesten har få fristoverskridelser, både i forhold til antall meldinger og undersøkelser. I hovedsak har alle barn og ungdommer med tiltak fra barneverntjenesten, tiltaksplaner og/eller omsorgsplaner. Barneverntjenesten har hatt et godt samarbeid med andre instanser, som helsestasjon, BUP, PPT, skole/barnehager, flyktningetjenesten etc. Barneverntjenesten har vært med på et kompetansehevingsprogram gjennom BUFDIR, der man har jobbet med en kompetansehevingsplan for barneverntjenesten. Dette har vært nyttig for tjenesten. Barneverntjenesten deltar også i SLT, der man har vært med på å arrangere rusfritt 16.maiarrangement. Barneverntjenesten har deltatt på basisteammøter ved Meløy vgs. Avd Inndyr. Barneverntjenesten har også vært med på relevante kurs og konferanser i løpet av Barneverntjenesten har overholdt sine budsjettrammer, og har et nettoresultat på mnok. Flyktningetjenesten: Det har vært et hektisk, utfordrende og spennende år for Flyktningetjenesten. I 2017 har tjenesten hatt 2 ansatte. Det første halvåret ble 2 arbeidsforhold avsluttet av forskjellige årsaker. I august 2017 ble det ansatt ny flyktningekoordinator i 100% stilling. Arbeidsoppgavene er blant annet å koordinere kommunens introduksjonsprogram for flyktninger. I tillegg sørge for at Flyktningetjenesten arbeider etter lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og kommunalt reglement for bosetting og kvalifisering av nybosatte flyktninger i Gildeskål kommune (vedtatt i kommunestyret ). I november 2017 ble det ansatt miljøterapeut i 100% stilling. Arbeidsoppgavene er blant annet å hjelpe flyktningene å bo og leve selvstendig og å mestre alle sider av det nye livet. Dette innebærer blant annet tett boveiledning og praktisk hjelp og veiledning i hverdagen. I 2017 har det kommet til sammen 1 voksen og 4 barn på familiegjenforening. Flyktningetjenesten hadde 2 deltakere som var ferdige i introduksjonsprogrammet høsten Etter programmet fortsatte de på videregående skole. Flyktningetjenesten har hatt forskjellige tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet, samt andre tiltak. Flyktningetjenesten har samarbeidet tett med Voksenopplæringen vedrørende språkpraksis for deltakerne som går på spor. Dette samarbeidet har vært meget vellykket. Deltakerne har fått muligheten til å lære norsk gjennom deltakelse i arbeidslivet, og ikke bare fra skolebenken. Det er gode erfaringer med å

117 la flyktningene komme tidlig ut i praksis hvor de både kan lære språk og får kunnskap om arbeidsliv. Andre tiltak i 2017 har vært datakurs, renholdskurs, økonomi kurs, informasjon om sunn mat og helse og havbruksdager. Deltakerne har fått informasjon fra helsestasjon, psykisk helsetjeneste, politi og forsikring. I tillegg har de fått karriereveiledning, førstehjelpskurs og livredningskurs/svømmekurs. Flyktningekoordinator og miljøterapeut har gjennomført smartkurs i økonomi, helse og livskvalitet. Hensikten med dette kurset er å gi flyktningene kunnskap om personlig utvikling der vi ser på hvordan økonomien påvirker små og store valg i hverdagen. Vi ser også på hvilken sammenheng det er mellom økonomien vi har og helsen vår. I tillegg ser vi på sammenhengen mellom økonomi og mål. For å sikre at deltakerne skal få det faglige utbyttet som metoden legger opp til, har de fått ulike verktøy. Flyktningene får opplæring i hvordan de skal organisere hverdagsøkonomien. De får grunnleggende kompetanse i økonomistyring, kunnskap om å sette opp budsjett og hva man må gjøre dersom budsjettet ikke er i balanse. De får generell informasjon om privatøkonomi og konsekvenser ved manglende kontroll av sin hverdagsøkonomi. Flyktningekoordinator har samarbeidet tett med helsesøster i kommunen, og sammen har de gjennomført ICDP kurs. International Child Development Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. Felles målsetning for Flyktningetjenesten og Helsestasjon i kommunen er å gi kurs i foreldreveiledning (ICDP) for flyktninger i introduksjonsprogrammet og andre nyankomne innvandrere. Effekten av dette kurset kan gi trygge foreldre og barn, og dette gir en bedre start i integreringsprosessen. Gjennom programmet møter man andre foreldre i grupper for å utveksle erfaringer om sitt forhold til barna. Målet er at den enkelte mor eller far skal bli trygge foreldre ved å bli bevisste på hva de gjør som er bra for barna. Flyktningetjenesten har overholdt sine budsjettrammer, og har et nettoresultat på mnok

118 Årsmelding Pleie, omsorg og helse Gildeskål kommune 2017 Årsmelding Pleie, omsorg og Helse 2017 Hovedmål for virksomhetene Helse og omsorg skal tilby velferdstjenester av høy kvalitet. Tjenestene skal være tilpasset behovet til den enkelte, være kostnadseffektive og bidra til trygghet og livskvalitet for innbyggerne i kommunen. Anne Grete Mosti 118

119 Virksomheten består av følgende områder Virksomheten pleie og omsorg består av Åpen omsorg Fastlandet med miljøterapitjeneste, Åpen omsorg Øyene, Gibos Institusjon, Servicefunksjoner og Psykisk helse sluttet kommunalsjef helse og sosial i stillingen og deler av virksomheten helse og sosial ble administrativt lagt under kommunalsjef pleie og omsorg i påvente av ny organisering som blir politisk vedtatt i Avdelingene som administrativt ble overført er Helseavdelingen med legekontor, helsestasjon og fysioterapi samt rustjenesten. Alle berørte avdelinger var med i prosessen med omorganisering av helse og sosial. Det var effektive møtedeltagere med mange god innspill og forslag som ble levert rådmannen innen avtalt frist. Administrativ organisering i 2017 Kommunalsjef 1 årsverk Åpen omsorg Fastlandet -Hjemmesykepleie -Hjemmehjelp - Trygghetsrom på Gibos - Hovedkontakt for hjelpemidler Miljøterapitjeneste for voksne og barn Bolig ungdom over 18 år Nygårdsjøen eldresenter 27,84 årsverk Åpen omsorg Øyene Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sandhornøy og Arnøy Sandhornøy eldresenter 7,25 årsverk Gibos institusjon Avdeling G Avdeling F Avdeling E Avdeling D 36,5 årsverk Servicefunksjoner Merkantil avdeling Renhod/vaskeri Kjøkken Arbeidsstue Dagsenter hjemmeboende demente 8,85 årsverk Psykisk helse 2 årsverk Legekontor 2 årsverk lege 1 årsverk turnuslege 2 årsverk legesekretær Helsestasjon/ skolehelsetjeneste 2 årsverk Fysioterapi 1,8 driftstilskudd Rustjeneste 1 årsverk Mål for virksomheten Pleie og omsorg i budsjett med handlingsplan 2017 Gildeskål kommune skal ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg; Styrke hjemmebaserte tjenester og legge til rette for at brukerne skal kunne bo hjemme lengst mulig med tjenesteleveranse på rett nivå

120 Implementering av velferdsteknologi som muliggjør økt selvstendighet, trygghet, medbestemmelse, livskvalitet og samtidig effektiviserings gevinst. Gildeskål kommune legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant unge; Få på plass koordinerende enhet innen rehabilitering og habilitering for innbyggere med sammensatte behov og økt tverrfaglig samarbeid mellom tjenesteyterne. Folkehelse og aktivitet implementert i tjenestene innen pleie og omsorg. Fokus på forebygging, aktivitet og ernæring Gildeskål kommune skal ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere; Rekruttere sykepleiere og vernepleiere, samt styrke kompetansenivået i form av kurs og videreutdanning Fortsette nærværsarbeidet, fokus på arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Resultat av driften i 2017 Regnskap Budsjett Netto resultat HA 3 Pleie og omsorg Kr ,- Kr ,- Kr 4.423,- Pleie og omsorg har for 2017 et positivt netto driftsresultat på kr 4.423,- Driften har vært preget av stramme økonomiske rammer med fokus på lovpålagte oppgaver og etterkomme økende krav fra sentrale myndigheter. Stadig flere spesialiserte helse og omsorgstjenester overføres til kommunene. Det er gjennomført en dreining av tjenesteproduksjon ved styrking av hjemmetjenestene og reduksjon av antall langtidsplasser i institusjon. Det legges til rette for at brukerne skal kunne bo lengst mulig hjemme med tilrettelagte tjenester. Dyktige medarbeidere bidrar til å opprettholde et faglig godt pleie og omsorgstilbud til kommunens innbyggere. Velferdsteknologi Prosjekt «Effektivisering, kvalitetssikring og innføring av velferdsteknologi», er noe forsinket i hht. målsetting. Prosjektet ledes av fagleder IKT i samarbeid med Gerica-team i pleie og omsorg. I prosjektet er det sett på ulike velferdsteknologiske løsninger hos leverandører, og på ulike erfaringer fra andre kommuner. Det er påbegynt et samarbeid med andre 2 120

121 kommuner i Salten for innkjøp, opplæring og utvikling av velferdsteknologiske løsninger, blant annet trygghetsalarm, elektronisk dørlås, brannvarsler med mer. Det er i 2017 bestilt trådløst internett til Gibos med omsorgsboliger og eldresentrene. Det legger grunnlag for å anlegge velfersteknologi på begge eldresentrene i kommunen og omsorgsboliger. I April 2017 startet vi dialog og møtevirksomhet med Bodø kommune hvor målet var å inngå avtale om drift av fagsystemet Gerica, inkludert utvidelse av fagsystemet som vil være kompatibelt med velferdsteknologi. Det har vist seg å være utfordringer med etablering av teknisk tilgang for Gildeskål kommune til Bodø kommunes nettverk, som dessverre ikke ser ut til å ha noen løsning, til tross for tett kommunikasjon. Prosjektet er dermed nå i en fase hvor det igjen må tas en vurdering av fremtidig drift av fagsystemet Gerica, med planlagte utvidelser for velferdsteknologiske løsninger. I tillegg til elektronisk pasient kommunikasjon med legekontor og sykehus er det fra januar 2017 mottak av lab svar elektronisk med Nordlandssykehuset, og utvidet til Fürst laboratoriet innen kort tid. Nå mottas nesten all kommunikasjon med legekontor, laboratorier og spesialisthelsetjenesten elektronisk direkte inn i vårt journalsystemet Gerica. Koordinerende enhet Gjennom prosjektet «Habilitering og rehabilitering» har prosjektgruppen, som er tverrfaglig og tverrsektorielt sammensatt utarbeidet en plan for organisering av koordinerende enhet. Koordinerende enhet skal tilrettelegge for innbyggere med sammensatte behov og der det er behov for økt tverrfaglig samarbeid mellom tjenesteyterne. Det ble i september arrangert en fagdag hvor alle virksomheter innen pleie, helse og sosial var representert. Målet var å utvikle samarbeid og kunnskap på tvers av sektorene og gi informasjon om plan for habilitering og rehabilitering i kommunen. Prosjektet er nå over i en utprøvingsfase der det er opprettet koordinerende enhet og to ressursgrupper som skal fungere som støttegrupper. Koordinerende enhet med ressursgrupper skal utprøves og så evalueres i løpet av vår/sommer Plan for habilitering og rehabilitering skal politisk behandles høsten Det ble i sluttfasen av prosjektarbeidet gjort innkjøp av fagsystemet Sampro for å ivareta brukernes individuelle planer, som tilrettelegger for deltagelse av brukeren selv og alle involverte parter. Åpen Omsorg (Hjemmetjenester) Åpen omsorg Fastlandet har base på Gibos, mens Åpen omsorg Øyene har base på Sandhornøy eldresenter. Antall brukere av hjemmetjenester er relativt stabilt, men varierer gjennom hele året, pr var antallet 129 brukere

122 I Åpen omsorg ser en også en merkbar økning av tidlig utskrivelse fra sykehuset til hjemmet, der brukerne har kompliserte pleie og rehabiliterings forløp. Brukere i terminal fase har også fått vært hjemme med hjelp fra Åpen omsorg, godt samarbeid med pårørende og lege Åpen omsorg fastlandet har aktiv heldøgns hjemmetjenester og har fått en godt innarbeidet bruk av de fem trygghetsrommene på Gibos. Rommene har vært i bruk ved planlagte og akutte behov. Noen brukere som har søkt og fått være der over vinteren på grunn av spesielle behov mens andre har søkt for kortere perioder. Erfaringen er at flere nyttiggjør seg et slikt tilbud og utsetter behov for institusjonsplass. Manglende omsorgsboliger med heldøgns tjenester for psykisk syke og utviklingshemmede har medført at et rom er avsatt for bruker med stort omsorgsbehov. Hjemmesykepleien på Fastlandet fikk i 2017 tilført 1,9 årsverk for å styrke bemanningen på helg og kveldsvakter. Dette var nødvendig for å ivareta hjemmeboende der behovet stadig endrer seg og innbyggerne bor hjemme lengre med stadig høyere omsorgsbehov. Hjemmesykepleien og Gibos institusjon har i samarbeid fått på plass en ressursgruppe for lindrende behandling som gir omsorg og støtte til pasienter og pårørende i livets sluttfase. Lindrende rom på Gildeskål Bo- og servicesenter «Hjerterommet» er etablert i den nedlagte institusjonsavdelingen og driftes i samarbeid mellom hjemmetjeneste og institusjon. Tilbakemeldinger fra de som har benyttet rommet er udelt positive. De 16 omsorgsleiligheter på Gibos har alle vært utleid i 2017, og det står personer på venteliste for å få omsorgsleilighet. Utlån av hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentral utgjør en stor andel av hjemmetjenestens arbeidsoppgaver. Stadig flere oppgaver innen hjelpemiddelformidling overføres fra hjelpemiddelsentralen og til kommunene. Åpen omsorg Fastlandet er hovedkontakt for formidling av hjelpemidler både fra hjelpemiddelsentral og kommunalt lager. Gildeskål kommune har vært med i et pilotprosjekt AOS (avstands overbyggende samhandling) i regi av NAV hjelpemiddelsentral. Målet er at mest mulig av formidling og reparasjon av utlånte hjelpemidler skal foregå gjennom elektroniske løsninger. Kommunikasjonen og veiledning fra hjelpemiddelsentral, ved behov for deres ekspertise, foregår nå elektronisk med lyd og bilde. Nygårdsjøen eldresenter Eldresenteret har for det meste hatt fullt belegg i Bemanningen ble styrket, slik at vaktene møtes og avløser hverandre og det er personale tilstede hele døgnet. Denne økte tryggheten er både beboere og ansatte meget fornøyd med

123 Sandhornøy eldresenter Oppstart med tilstedeværende hvilende nattevakt på eldresenteret, og ser god effekt av i Deler av vakten er aktiv, noe som muliggjør hjelp til kveldstell og morgenstell ved andre tidspunkt enn tidligere noe som gir større frihet til beboere som er hjelpetrengende, og muliggjøre «hjemmeboende» lengre enn tidligere. Beboere på Sandhornøy Eldresenter var per personer og ett ledig rom. Miljøterapitjenesten har base på Gibos og yter tjenester til voksne og barn med psykisk utviklingshemmede. Antall brukere har vært stabilt gjennom flere år. Tiltak til psykiskutviklingshemmede barn er i hovedsak, avlastning, støttekontakter og deltakelse i ansvarsgrupper. De fleste voksne brukerne bor i området rundt Gibos og i omsorgsboligene der, mens noen bor i andre deler av kommunen. Tjenesten har registrert et økende behov for tilrettelagt omsorgsbolig/bofelleskap med heldøgns omsorg for unge utviklingshemmede som har store utfordringer med å bo alene i dagliglivet. Bygging av 6-7 omsorgsboliger med heldøgns tjenester ble vedtatt i kommunestyret i juni Prosjektet er i gang, skisser er utarbeidet og sendt husbanken med avtalt oppstartsmøte i januar 2018 Bolig for ungdom over 18 år, gir tilbud til en psykisk utviklingshemmet mann som har et eget team rundt seg. Tilbudet er midlertidig etablert i 1.etasje på Nygårdsjøen eldresenter men planlegges i nye omsorgsboliger/bofellesskap nær Gibos. Psykisk helsetjeneste Psykisk helsetjeneste er et lavterskeltilbud rettet mot mennesker med psykiske vansker og lidelser og konsekvenser av disse hos den enkelte, deres familier og nettverk. Pr hadde avdelingen 35 brukere, antall brukere er varierende i gjennom året. Brukernes behov for hjelp er varierende, fra de med stort bistandsbehov til de med mindre oppfølgingsbehov. Målgruppen endres og flere yngre brukere tar kontakt elles henvises fra lege og spesialisthelsetjeneste med behov for oppfølging. Psykisk helse deltar i ansvarsgrupper rundt flere brukere, samarbeider med spesialisthelsetjenesten, NAV og andre deler av helse og omsorgstjenesten i kommunen. En av de ansatte har avsluttet videreutdanning i traume og krisehåndtering. Også i psykisk helse registreres det flere unge brukere som har behov for styrket botilbud med heldøgns bemanning. Gibos Institusjon Institusjonen har 4 avdelinger med tilsammen 28 langtidsplasser og 4 korttidsplasser. I tillegg er det en KAD plass (kommunal øyeblikkelig døgnenhet). KAD er en legestyrt plass for somatikk og psykiatri

124 Langtidsplassene i institusjonen har hatt noe ledig kapasitet gjennom hele året. På korttidsplassene har en klart å ivareta utskrivelse fra sykehus, korttidsinnleggelse fra hjemmet og behov for avlastning. Hovedvekten for bruk av korttidsopphold i institusjon er utskrivelse fra sykehuset, der behandlingstiden blir stadig kortere og pasientene skriver ut med omfattende og komplekse behov for videre behandling og rehabilitering. Eldre trenger ofte et langt rehabiliteringsopphold før de kan dra hjem til egen bolig. Kommunen har ikke betalt for liggedøgn til Nordlandssykehuset i forbindelse med utskrivningsklare pasienter. Alle pasienter med behov for kommunal institusjonsplass etter utskrivelse fra sykehus har blitt tatt imot samme dag som de ble meldt utskrivningsklare. Aktivitet til beboerne på institusjon har stort fokus, dette gjelder både fysisk og sosialt. Avdelingene har egne faste fysiske aktiviteter som gjennomføres både inne og utendørs. I tillegg er det sosiale arrangement der sykehjemmets venner, pensjonistlag, barnekor, kulturelle spaserstokken, ansatte og andre er viktige bidragsytere. Ung jobb 2017 var en suksess. Det er et spleiselag mellom Fylkeskommunen og kommunen med tilbud til ungdom i alderen som får arbeide innen pleie og omsorg for å tilføre aktivitet til de eldre ved institusjon, omsorgsboliger og eldresenter. Mange fikk turer ut og ellers sosiale aktiviteter. Servicefunksjoner Servicefunksjoner er støttefunksjoner til Gibos institusjon. Institusjonskjøkkenet lever mat til institusjon, beboere i omsorgsboliger, Sandhornøy eldresenter og hjemmeboende. De produserer i snitt ca. 70 middagsporsjoner. Det er i 2017 levert dagfersk middag til beboerne på institusjon og i omsorgsboliger på Gibos. Ernæringsplaner ble revurdert i 2017 og etter anbefaling fra retningslinjer for ernæring er det gjort endringer i tidspunktene for servering av måltider. Måltidene er forskjøvet utover dagen for å unngå lang nattfaste. Renholdspersonale har alt renhold i institusjonsavdelinger, fellesareal, helseavdeling og psykisk helse. Vaskeriet ivaretar vask av institusjonstøy, privattøy til beboerne, arbeidstøy. I tillegg faste oppdrag for hjemmeboende og ellers tilfeldige oppdrag fra andre kunder. Arbeidsstua har aktiviteter for beboere på institusjon og i omsorgsboliger, flere frivillige engasjerer seg i aktiviteter her. Dagsenter for hjemmeboende demente er organisert i serviceavdelingen. Dagsenteret er åpent to dager i uken og i tillegg gjøres det tiltak på eldresentrene og hos hjemmeboende. Kommunen har fått tilskuddsmidler på 0,58 mnok fra helsedirektoratet for drift av dagsenter. Dagsenteret har egen bil for å dra på turer med brukerne og i noen tilfeller hente 6 124

125 dem til dagsenteret, sansehagen er også oppgradert med utstyr. Dagsenteret har et nært samarbeid med demensteamet i kommunen og eldresentrene. Generelt om virksomheten Ansatte i pleie og omsorg gjør en god jobb og bestreber seg på å levere gode tjenester med god kvalitet til brukerne. De er løsningsorientert og bidrar aktivt til å holde driften innenfor de gitte økonomiske rammer. Folkehelse og aktivitet til brukerne har stort fokus og det foregår mange aktiviteter som bidrar til en aktiv hverdag. Det arbeides med utvikling av tjenestene. I samarbeid med andre Salten kommuner har vi gjennom RKK utviklet prosedyre og kvalitetsprogrammet Digipro. Programmet er nettbasert og tilgjengelig for alle ansatte. Gildeskål kommune har også anskaffet Veilederen, et digitalt oppslagsverk som beskriver lovkrav for arbeidsgiver og rettigheter som tjenestemottakerne har. Programmet har i tillegg mange e-læringskurs som de ansatte gjennomfører. Lærlinger I pleie og omsorg var det pr fire lærlinger. Målet er å øke antall læreplasser i pleie og omsorg da en ser nødvendigheten av å rekruttere flere helsefagarbeidere for å ivareta behovet framover. Kompetanse Rekruttering Økt kompleksitet hos brukere av pleie og omsorgstjenesten stiller krav om økt kompetanse hos personale og nødvendig innkjøp av avansert medisinskteknisk utstyr til bruk i både institusjon og hjemmetjenesten. Flere ansatte har deltatt på interne og eksterne kompetansegivende kurs, samt opplæring i regi av spesialisthelsetjenesten i forhold til konkrete behandlingsopplegg. En sykepleier og en hjelpepleier gjennomfører videreutdanning innen kreftomsorg. To helsefagarbeidere har delvis permisjon og gjennomfører desentralisert sykepleierutdanning. 2 ansatte har tatt fagbrev innen helsefag og flere assistenter er i gang med å kvalifisere seg til helsefagarbeider. Ved bruk av VOKS midler er det gjennomført norskopplæring for fremmedspråklige medarbeidere. Tiltaket søkes videreført i

126 Liten tilgang på tilkallingsvikarer gjør det utfordrende å fylle vaktplaner ved vakanser, sykefravær og ferie. Det medfører igjen at ansatte må arbeide ekstra, overtid, forskjøvet vakt med mer. Dette gir økte kostnader, samt at det fører til økt belastning på arbeidstakerne. Sykefravær Sykefraværet i pleie og omsorg er fortsatt for høyt, pr var det 11,2 %, en øning fra 11,1 i Sykefraværsprosenten er varierende innen de enkelte avdelinger i virksomheten, enkelte avdelinger har lavt sykefravær, mens andre har høyere. Dette varierer fra år til år. Aktivt nærværsarbeid for å forebygge sykefravær både med IA dager, oppfølgingssamtaler og møter i tilretteleggingsgruppe. Det tilrettelegges for arbeidstakere med nedsatt arbeidskapasitet. Samtidig ser vi at det kan være utfordrende om en må tilrettelegge for flere samtidig. De tyngre oppgavene må da utføres av de som er friske. Det gjennomføres medarbeidersamtaler der trivsel og arbeidsmiljø tas opp, dette er også tema ved oppfølging av sykemeldte. Vernerunder med fokus på fysisk arbeidsmiljø gjennomføres årlig. Avvik registreres, følges opp og rapporteres årlig til Arbeidsmiljøutvalget. Klager Det er få klager på tjenestene, muntlige klager behandles og søkes løst umiddelbart. En bestreber god dialog og det å finne gode løsninger sammen med brukere og pårørende. Virksomheten mottok ingen skriftlige klager eller saker til fylkesmannen i løpet av Tilsyn Virksomheten har ikke hatt tilsyn i Mål for virksomheten Helse i budsjett med handlingsplan

127 Gildeskål kommune skal legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant unge; Forebygge livsstilssykdommer med særlig fokus på kosthold og aktivitet. Etablere sosiale møteplasser og arenaer for samhandling med andre. Resultat av driften i 2017 HA 3 Helseavdeling og rusenheten Regnskap Budsjett Netto resultat Kr ,- Kr Kr ,- Helseavdelingen og rustjenesten har for 2017 et positivt netto driftsresultat på kr 1,5 mnok. Det skyldes i hovedsak økte inntekter og mindre utgifter på legekontoret, samt generelt mindre forbruk på helsestasjon og fysioterapi. Legekontor Gildeskål legekontor har to legelister. Kommuneoverlegens liste er på 900 pasienter, denne er full og med venteliste. Den andre listen har et tak på 1600 pasienter. Der finnes 1013 ledige plasser. Taket på denne listen er noe høyt i forhold til snittet for en fastlegeliste og vil uten konsekvenser kunne senkes til Man vil likevel ha kapasitet for alle kommunens innbyggere. Det er politisk vedtatt å øke antall legehjemler med 1 til totalt 3 legehjemler. Dette for å møte de nye kravene i akuttmedisinforskriften. Det vil kunne senke antall pasienter per liste og frigjøre tid til andre kommunale tjenester selv om man allikevel vil ha totalt like mange listeplasser som tidligere. Det har de siste årene vært en tydelig trend at pasienter tilhørende Meløy kommune søker seg fastlege i Gildeskål. Denne har også fortsatt i Av egne innbyggere ser en at det først og fremst er pasienter bosatt på Arnøyene og Nygårdsjøen som velger seg fastlege i Bodø. Dette da kommunikasjonslinjene nok er like enkle den veien. Konsekvensen av dette er at kommunen mister basistilskudd for disse pasientene og det er et mål om at flest mulig pasienter skal velge lege i Gildeskål. Kommunelege 2 kom tilbake fra svangerskapspermisjon i juli 17. Det har i dennes fravær vært benyttet vikarer. Vikarene har fungert godt. Vi har i 2017 hatt turnuslege. Samarbeidet med NAV fungerer godt. Legene deltar på samtlige dialogmøter og har også møtt og vært veldig fornøyd med kommunens tilretteleggingsgruppe der behandler, den 9 127

128 sykemeldte, arbeidsgiver og NAV lokalt og ekstern deltar. Disse gruppene har ført til god og tidlig avklaring av personer som er sykemeldte eller er i fare for å sykemeldes. På hjelpepersonellsiden har det vært stabilt i Det er også faste vikarer som er godt kjent som kan brukes ved sykefravær og ferieavvikling. Legekontoret har et godt samarbeid med legevaktsformidlingen i Bodø. Legevaktsformidlingen fungerer godt og bruk av nødnett fungerer godt. Både kommuneoverlege og et stykk hjelpepersonell er kurset for å kunne ha legekurs på nødnettradio. Dette gjør oss uavhengig av andre når det kommer nye leger som ikke er kurset på nødnett. Det er under 2017 kommet to svar på klager fra pasienter til fylkeslegen. Det ene svaret påla kommunen å sørge for at det foreligger godt nok akuttmedisinsk utstyr for lege på vakt. Ved den andre klagen var der ingen pålegg for kommunen, ei heller for påklaget lege Helse og miljøtilsyn Salten har delegert vedtaksmyndighet i saker som omhandler miljørettet helsevern. De jobber fortløpende med plan og driftsgodkjenning av skoler og barnehager. De fører tilsyn med drikkevann og basseng. De kontrollerer dusjanlegg og sykehjem for legionella. Dette gjøres i nært samarbeid med kommuneoverlegen. Fysioterapi Gildeskål kommune har inngått avtale om driftstilskudd til private fysioterapeuter som driver sin praksis i lokaler på Gibos. De er fire behandlere, to manuellterapeuter og to fysioterapeuter. Behandlingene de gir er allsidig og de har et stort nettverk i Bodø som de også benytter for at pasienter skal kunne få den beste behandlingen. Det etterspørres økt tilstedeværelse av fysioterapeut på institusjon, oppfølging av personer med store sammensatte rehabilitering- habiliterings behov, samt oppfølging av barn i deres hverdag på skole og i barnehage. I forbindelse med arbeidet med å få på plass koordinerende enhet ser en nødvendigheten av å se på ulike løsninger i forhold til fysioterapitjeneste. Helsestasjon/skolehelsetjeneste Helsestasjonen utfører oppgaver ihht «Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten». I 2017 har det vært noen endringer ved Gildeskål helsestasjon. Det ble i 2016 vedtatt økning av ressursene ved helsestasjonen, og utlyst 100% jordmorstilling (som også skal ha oppgaver innenfor skolehelsetjeneste og helsestasjon)

129 Daværende helsesøster sluttet i stillingen januar Nyansatt helsesøster og jordmor startet i jobb ved helsestasjon/ skolehelsetjeneste fra mars Siden det ikke var overlapping, har det vært mye å sette seg inn i for de nyansatte. Det ble i 2017 født 9 barn i kommunen. Fra mars har alle fått tilbud om tidlig hjemmebesøk av jordmor i tillegg til hjemmebesøk av helsesøster. Alle barn tilbys oppfølging i helsestasjonen etter anbefalt program. Statistikk fra SYSVAK (nasjonalt vaksineregister) viser at Gildeskål kommune lå faretruende lavt når det gjelder vaksinasjonsdekning for utvalgte årskull. Gjennom 2017 har vi jobbet med kvalitetssikring i forhold til SYSVAK, gjennom etterregistrering av vaksiner, samt innhentingsvaksinering av barn. Jordmortjeneste: Gjennom tilgjengelig jordmor, har vi fått et forbedret tilbud til gravide kvinner i kommunen. Dette tilbudet er svært godt mottatt, og benyttes av stort sett alle gravide i kommunen. Jordmor har samarbeid med Kvinneklinikken ved Nlsh. Skolehelsetjeneste: Det har skjedd en styrking av skolehelsetjenesten. Alle 5 grunnskolene har fått hyppigere kontortid av helsesøster. Den største styrkingen har vært ved Meløy videregående skole avdeling Inndyr, der tjenesten er svært mye benyttet. Særlige forhold: Det er i vår kommune et stort antall bosatte flyktninger. Familiene har mange barn, og vi ser at mange i denne gruppen har behov for tettere oppfølging enn standard helsestasjonsprogram. Vi har forsøkt å møte dette behovet ved å ha stor grad av tilgjengelighet på helsestasjonen, med lav terskel for kontakt. Tilbudet er godt mottatt og mange benytter seg av det. Samarbeid og samhandling: Begge ansatte ved helsestasjonen deltar i ansvarsgruppemøter, samt interne og eksterne samarbeidsmøter. Kurs/ opplæring: Jordmor har påbegynt etterutdanning i seksuell helse og reproduksjon, med formål å få forskrivningsrett for prevensjonsmidler. Avsluttes januar Helsesøster har påbegynt veilederopplæring i ICDP. Avsluttes april Begge har deltatt på diverse relevante kurs. Her kan nevnes: Psykisk helse i skolen, kropp, identitet og seksualitet hos barn/unge med funksjonsnedsettelser, Oppfølging av barn med fedme og overvekt, workshop CGM (fagprogram), lansering av nye faglige retningslinjer. Faglige retningslinjer:

130 Høsten 2017 ble det lansert «Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten». Disse setter klare anbefalinger og krav om innholdet i tjenestene. Satsningsområder for 2018: Implementering av «Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten». Oppstart av helsestasjon for ungdom. Dette er en lovpålagt tjeneste, og den er etterspurt blant ungdom. Oppfølging av barn og unge med fedme og overvekt. Vi ser at det er behov for styrking av dette området, og vi planlegger tiltak i forhold til dette. Kvalitetssikringsarbeid. Herunder arbeid for forbedring av kommunens vaksinasjonsdekning. ICDP for grupper av foreldre, i første omgang i introduksjonsprogrammet for flyktninger og asylsøkere. Rustjenesten I 2017 har rustjenesten hatt 14 personer innenfor tjenesten med ulikt oppfølgingsbehov. Tjenesten har et nært og omfattende samarbeid med flere pårørende som opplever en svært vanskelig situasjon. De har behov for støtte, råd og veiledning. Noen av brukerne har vært meget resurskrevende, mens andre bare har fått råd og veiledning i perioder. De har en geografisk spredning i hele kommunen. Noen brukere har vært veldig ressurskrevende gjennom 2017, noe som har stabilisert seg mot slutten av året, mens det også er tilkommet flere personer i slutten at Det er skrevet flere henvisninger til spesialisthelsetjenesten i Ruskonsulent har vært på samarbeidsmøter på KER, A-post og Nordlandsklinikken i Narvik. Det er gjennomført en tvangssak i fylkesnemnda, og her fikk Gildeskål kommune medhold slik at en person ble tilbakeholdt på klinikk i tre mnd. Rustjenesten har også vært på Meløy vgs. Avd. Inndyr og informert ved skolestart, og har vært der og hatt samtaler med elever i Det har også vært samarbeidsmøter vedrørende elever med rusproblemer, samt basisteammøter. Ruskonsulent er SLT (samordnet lokale tiltak) koordinator, og det har vært tre møter i Her har responsen og oppmøtet vært bra, og det ser ut til at de andre i gruppen ser viktigheten av denne jobbingen. Det ble også herunder arrangert rusfritt 16. mai arrangement, og dette ble som tidligere år en stor suksess. Som AKAN kontakt har ruskonsulent gitt råd og veiledning til ledere, og ansatte uten at det har ført til noe videre AKAN arbeid. Generelt om virksomheten

131 Helseavdelingen og rustjenesten har siden februar 2017 vært administrativt underlagt kommunalsjef pleie og omsorg. De ansatte i Helseavdelingen og rustjenesten arbeider godt for å gi kommunens innbyggere gode tjenester og service. Tverrfaglig samarbeid har fokus og samarbeidet med de de andre virksomhetene i kommunen er godt og bidrar til god oppfølging av brukerne. Folkehelse, med forebygging av livsstilsykdommer har hatt fokus innen tjenestene. Sykefraværet Helseavdelingen og rustjenesten har hatt lavt sykefravær i Foruten ordinært korte sykefravær, har det vært få sykemeldinger. Klager Ingen nye skriftlige klager i To klager vedr. legetjenesten som var sendt til fylkeslegen i 2016 er avklart i Den ene klagen ga pålegg om nok tilgjengelig akuttmedisinsk utstyr tilgjengelig for legevakt, mens den andre ga ingen pålegg. Tilsyn Ingen tilsyn i

132 2017 Årsmelding, NAV Gildeskål kommune 132