Forord. Jeg har forventninger til at den rullerte kunstplanen skal bekrefte Bergen som Nordens mest spennende og nyskapende kulturby innen 2017.

Transkript

1 1

2

3 Forord Jeg ønsker at Bergen skal styrkes som en by for nyskapende kunst og kultur. Kunstfeltet skal aktivere, berøre og uttrykke samtiden, og slik gjøre Bergen kjent som et nordisk tyngdepunkt for den eksperimentelle, modige og fremtidsrettede kunsten. Bergen kommunes hovedsatsing mot det profesjonelle kunst- og kulturfeltet de kommende fem årene skal være med å gi spillerom til den frie og uavhengige kunsten. Den rullerte planen inneholder derfor et sterkt fokus på det frie kunstfeltet. Bergen kommune etterstreber en kunnskapsbasert kulturpolitikk og vektlegger tett dialog med kunstfeltene. I arbeidet med rulleringen har det vært oppnevnt åtte innspillgrupper, som har vært bredt sammensatt fra kunst- og kulturlivet. Innspillene fra gruppene har vært viktige for å utarbeide en rullert plan med hensiktsmessige strategier og tiltak. Kunstpolitikken skal bygge tillit til kunstmiljøene i form av tydelig planarbeid og realistiske og langsiktige strategier. Rullert plan av kunstbyen Bergen uttrykker viktigheten av kunstens selvstendighet og egenverdi for å skape en energisk og kritisk scene som er attraktiv for kunstnerne å være en del av. Bergen kommunes kunstpolitikk skal være dynamisk med fleksible virkemidler som imøtekommer et kunstliv i stadig utvikling og endring. Derfor vil jeg arbeide for å videreføre tiltak som har fungert godt, og iverksette nye tiltak som videreutvikler kunstfeltene og aktørene som arbeider innenfor disse feltene. Ikke minst vil jeg vektlegge å styrke støtte funksjonene rundt kunstnerne, og tydeliggjøre kulturarbeidernes viktige rolle. I rullert kunstplan er følgende fagfelt behandlet: musikk, visuell kunst, scenekunst, film, elektronisk kunst, litteratur samt kunst og næring. Nytt er at elektronisk kunst og film er inkludert som egne fagfelt, og at kunst og næring er tatt inn som fellesfaglig kapittel. I rullering av kunstplanen vurderes det som formålstjenlig å inkludere film som eget kunstfelt med fokus på den skapende siden. Fremfor en ny handlingsplan for kulturnæringene behandler det nye kapittelet kunst og næring særskilte behov og utfordringer som gjelder næringssiden av kunst- og kulturproduksjon innenfor alle fagfelt. Jeg har forventninger til at den rullerte kunstplanen skal bekrefte Bergen som Nordens mest spennende og nyskapende kulturby innen Gunnar Bakke Kulturbyråd 3

4 Innhold 1. Innledning 7 Oppbygging av rullert plan 8 Bakgrunn for rulleringen av Kunstplanen 8 Arbeidsmetode og innspillsgrupper 9 Fagområder og definisjon av målgruppe 9 Planer som har påvirket det profesjonelle kunst- og kulturfeltet Oppsummert status og veien videre for kunst- og kulturbyen Bergen Handlingsdel status, utfordringer, strategier, tiltak 19 Fellestiltak alle fagfelt 20 Musikk 25 Visuell kunst 30 Scenekunst 34 Film 38 Elektronisk kunst 42 Litteratur 46 Kunst og næring Oppsummering økonomi English summary 63 Deltakere i innspillsgrupper 74 4

5 Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i

6 6

7 1 Innledning Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i Dette er hovedmålet for Bergen kommunes kulturpolitikk rettet mot den profesjonelle kunstneriske virksomheten i byen. Målet ble lansert i Kunstbyen Bergen , heretter omtalt som Kunstplanen. Hovedmålet har vært, og skal fortsette å være, retningsgivende for arbeidet i årene frem til utgangen av Hovedmålet har bidratt til å videreutvikle Bergen som en spennende og nyskapende kulturby og medført at byen i internasjonal sammenheng ofte fremstår som Norges mest interessante by for samtidskunst. Tilbakemeldinger fra kunstlivet, omtale i media og respons fra publikum gir tydelige signaler om at Bergens rennommé som kunst- og kulturby har blitt styrket i den foregående femårsperioden. Kunst og kultur som en viktig del av innbyggernes og byens identitet gjenspeiles i gode publikumstall og et rikt og spenstig utvalg av kunst- og kulturtilbud. De tre hovedstrategiene, Sikre kunstnerisk frihet og uavhengighet; Sikre en markant bedring av vilkårene for kunsten og for skapende og utøvende kunstnere; og Vektlegge og styrke kunstfeltet som identitets bygger for en mangfoldig by, har vært vesentlige for å understøtte hovedmålet, og for å gjøre Bergen til en attraktiv by å etablere seg i som kunstner. Produksjonslokaler, produksjonsøkonomi, visnings- og formidlingsarenaer og kompetansemiljøer er kommunens fire grunnpilarer for å bygge en kunstscene. Denne satsingen har vist seg å være vellykket. I tillegg vektlegges kunstnerisk frihet, blant annet i form av prinsippet om armlengdes avstand til politisk styre. Kunstfeltene har slik kunnet utvikle seg effektivt på egne premisser. Gode stipend- og tilskuddsordninger har vært med - virkende til å utvikle, beholde og trekke fremgangs rike og spennende kunstnerskap til byen. Dette har igjen bidratt til å bygge unike, energiske og vitale kunstmiljøer. Gjennom en målbevisst satsing på å utvikle kompetansehevende nettverksorganisasjoner har Bergen blitt en foregangsby i norsk sammenheng. Det vurderes derfor som hensiktsmessig å beholde hovedmålet om at Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i 2017, og å videreutvikle hovedstrategiene fra Kunstplanen på bakgrunn av de fruktbare erfaringene fra den gjennomførte delen av planperioden. Likevel vil den rullerte planen synliggjøre at det er ulike behov og utfordringer for de ulike fagfeltene, og at det er nødvendig med fag spesifikke strategier og tiltak for å imøtekomme disse. 7

8 1a Oppbygging av rullert plan 1b Bakgrunn for rulleringen av Kunstplanen Denne planen består av flere hovedkapitler. I kapittel 1 beskrives bakgrunnen for rulleringen, deretter arbeidsmetoden, fagområder og definisjoner, samt en oversikt over lokale og nasjonale planer og ordninger som har betydning for det profesjonelle kunst- og kulturlivet i Bergen. Deretter følger hoveddelen av denne rulleringen av Kunstplanen. Kapittel 2 er en oppsummert status for Kulturbyen Bergen etter at Kunstplanen har virket i fem år, fra 2008 til og med I kapittel 3 behandles hvert enkelt fagfelt separat. Her angis målet for de ulike fagfeltene frem til utgangen av 2017, sentrale aktører, status fra 2012, utfordringer, strategier og tiltak med økonomisk oversikt for perioden Helt til slutt følger en samlet økonomisk oversikt i kapittel 4, vedlegg i kapittel 5 og en kort engelsk oppsummering som kapittel 6. Kunstbyen Bergen ble behandlet og vedtatt av Bergen bystyre 26. juni 2007, i sak , og det ble fattet følgende vedtak: 1. Bergen bystyre fastsetter ambisjonen om at Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i 2017 gjennom å sikre kunstnerisk frihet og uavhengighet, sikre en markant bedring av vilkårene for kunsten og for skapende og utøvende kunstnere og å vektlegge og styrke kunstfeltet som identitetsbygger for en mangfoldig by. 2. «Kunstbyen Bergen » skal være Bergen kommunes grunnleggende dokument for langsiktig planlegging og strategi på det profesjonelle kunstfeltet. 3. Tiltakene i «Kunstbyen Bergen » søkes innarbeidet i Bergen kommunes framtidige budsjettog økonomiplaner. 4. «Kunstbyen Bergen » skal rulleres når det er påkrevd i forhold til kommunens kunstpolitiske ambisjoner. I budsjett 2012 (sak ), som ble vedtatt av Bergen bystyre 19. desember 2011 ble det i del 2, kapittel 2 under Mål 2012 for Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett fastsatt en rullering av Kunstplanen i 2012 (s. 146). Med bakgrunn i dette vedtaket ble arbeidet med rulleringen igangsatt. Etter fem års virkeperiode er det mange positive resultater og nyttige erfaringer som er fremkommet så langt. Rulleringen gir mulighet for å korrigere strategier og tiltak som vil styrke det profesjonelle kunst- og kulturlivet i Bergen ytterligere. 8

9 1c Arbeidsmetode og innspillsgrupper Det er en god og lenge etablert praksis at Bergen kommune har en tett dialog med kunst- og kulturlivet. Dette gjelder i stor grad i det daglige arbeidet, men spesielt også i forbindelse med utarbeidelse av planer og strategier som berører de enkelte aktørene. Denne dialogen og medvirkningen er viktig for å sikre en kommunal plan som er samstemt med kunstlivet og dets aktører, og som medvirker til at man trekker i samme retning og deler forventninger og mål. I arbeidet med rulleringen har det vært oppnevnt åtte innspillsgrupper, som har vært bredt sammensatt av representanter fra kunst- og kulturlivet. Gruppene har hatt som oppgave å gjennomgå strategier og tiltak fra Kunstplanen og synliggjøre oppnådde resultat og den betydning disse har hatt for kunst- og kulturfeltets utvikling i løpet av planperioden. I tillegg er de nåværende og fremtidige utfordringer for kunstfeltet blitt diskutert og det er pekt på nye mulige mål for de ulike fagfelt. Det er dessuten foreslått prioriterte og hensiktsmessige tiltak for resten av den rullerte planperioden. Innspillene har dannet grunnlaget for det videre faglige arbeidet med planen, som er skrevet av Seksjon for kunst og kultur ved seksjonssjef Øyvor Johnson og rådgiverne Anlaug Ersland, Elin Sander, Vilde Andrea Brun og Tine Rude, hvorav sistnevnte har hatt ansvar for å koordinere dette arbeidet. 1d Fagområder og definisjon av målgruppe kriterier innenfor de ulike fagfeltene. Bergen kommune regner som hovedregel en aktør som profesjonell når et eller flere av følgende kriterier er oppfylt: Relevant utdanning Relevant kunstnerisk arbeid de siste tre årene Arbeider på et profesjonelt nivå Arbeider i en profesjonell kunstnerisk sammenheng I rullert plan er følgende fagfelt behandlet: Musikk, visuell kunst, scenekunst, film, elektronisk kunst, litteratur, samt kunst og næring. Nytt er at film og elektronisk kunst er inkludert som egne fagfelt, og at kunst og næring er tatt inn som eget fellesfaglig kapittel. Elektronisk kunst var et særlig fokusområde i Kunstplanen. I løpet av den første femårs perioden har fagfeltet vokst seg tydeligere og sterkere. Satsingen fra kommunen har i så måte vært viktig, og har også hatt positiv betydning for tilstøtende fagfelt. Det anses derfor naturlig å følge utviklingen videre og å inkludere og behandle elektronisk kunst som et eget fagfelt. Film var tidligere et fokusområde i Handlingsplan for kulturnæringene , sammen med blant annet rytmisk musikk og design. I 2011 ble Bergen kommunes første filmmelding vedtatt, og denne setter mål for kommunens filmsatsing frem mot I rullering av Kunstplanen vurderes det som formålstjenlig å inkludere film som eget kunstfelt, med fokus på den skapende siden. Fremfor en ny handlingsplan for kulturnæringene vil det nye kapittelet Kunst og næring behandle særskilte behov og utfordringer som gjelder næringssiden av kunst- og kulturproduksjon innenfor alle fagfelt. Utgangspunktet er at all kunst har et potensielt marked, om det er stort eller lite. Økt kunnskap om markedet og bedre kompetanse på forretningsdrift kan styrke kunst- og kulturlivet både når det gjelder økonomi, utbredelse og relevans, uten at dette må gå på bekostning av det kunstneriske uttrykket. Kunstplanen gjelder for det profesjonelle kunst- og kulturlivet og deres virke. Profesjonalitet kan ha ulike 9

10 1e Planer som har påvirket det profesjonelle kunst- og kulturfeltet Dette avsnittet beskriver relaterte planer som også berører den profesjonelle delen av kunstlivet. Kommunale planer og handlingsprogram siden 2008: Bergen kommune har en rekke plandokument innen kulturfeltet som berører det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Likeledes vil også denne rulleringen gi ringvirkninger og resultater som berører det øvrige kulturlivet. Styrking av kompetanse, kunstnerisk fordypning og sterke aktører i byen vil uten tvil være en styrke for det samlede kunst- og kulturlivet. Rullert Kulturarenaplan, vedtatt av bystyret , har klare prioriteringer i forhold til satsing på nybygg for det profesjonelle kunstfeltet. I planen vises resultat av tre behovskartlegginger innen musikk, scenekunst og visuell kunst. Behovet for produksjonslokaler innen scenekunstfeltet er søkt løst gjennom satsing på Cornerteateret. Videre er Arena USF, ny Teatergarasje, opprustning av Grieghallen, Litteraturhus og et fremtidig musikkteater prioriterte satsinger. Kunstformidlingsplan for barn, vedtatt av bystyret , slår fast at barn skal møte kunst av høy kvalitet og sikres gode kunstmøter formidlet av profesjonelle kunstnere og kunstinstitusjoner. Dette har resultert i mange oppdrag for profesjonelle kunstnere, og gitt økt bevissthet om barn som målgruppe for kunstneriske produksjoner. Plan for internasjonal kunst og kulturutveksling, vedtatt av bystyret , setter mål for kommunens internasjonale kunst- og kulturpolitikk uavhengig av sjanger. Under parolen «Bergen til verden» og «Verden til Bergen» skal planen bidra til å synliggjøre byens kunstmiljøer, øke deres kompetanse og nettverksvirksomhet, samt gi inspirasjon til videreutvikling på kunstens premisser. Handlingsplan for kulturnæringene , vedtatt av bystyret , fokuserer på de deler av kunst- og kulturfeltet som har økonomisk overskudd som et vesentlig mål, og i planen er audiovisuell produksjon, musikk og design trukket frem som særlige satsingsområder. Planen utløp i 2011, og fremfor en ny kulturnæringsplan vil det i rullering av kunstplanen inngå et kapittel om kunst og næring som omhandler næringsutvikling innenfor alle kunstfelt. Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen , vedtatt av bystyret , har som hovedmål at Bergen skal være et toneangivende senter for graffiti som uttrykksform både i norsk og i nordisk sammenheng. Premissene for arbeidet med graffiti og gatekunst skal styrkes av uttrykkenes visuelle og uttrykksmessige egenart. For å oppnå dette er det foreslått en rekke strategier og tiltak, blant annet økt synliggjøring av graffiti og gatekunst som estetiske uttrykk og kompetanseheving innenfor disse feltene. Planen foreslår også egne avsetninger i bybudsjettet til dette arbeidet, og tiltak som «lovlige vegger» er iverksatt. Bergen kommunes filmmelding, vedtatt av bystyret , legger strategier og mål for Bergen kommunes filmsatsing frem mot 2020 og innebærer blant annet en økning i kommunens tilskudd til Vestnorsk filmsenter og Filmfondet Fuzz. Hovedmålsettingene for Bergen kommunes filmsatsing er at et høyt antall profesjonelle filmarbeidere i Bergen skal kunne leve av filmproduksjon, og at bergensregionens natur, dialekt og kultur skal være godt synlig på film. ABM plan for Bergen kommune for 2012 til 2021, vedtatt av bystyret , omhandler kommunens politikk for arkiv, bibliotek og museer. Planen vektlegger oppgradering av grunnleggende infrastruktur, inkludert ene-arkiv for Bergen kommune, ny teknologi på bibliotek og ny teknologi og oppdaterte utstillinger for museene, samt vektlegger bruk av 10

11 sosiale medier i samarbeid mellom profesjonelle og frivillige. Signatur II, vedtatt av bystyret , skal gi ungdom økt kompetanse gjennom samarbeid med kunstnere og skal dessuten sikre at tilgjengeligheten til profesjonelle kunstarenaer er god. Nasjonale planer, meldinger og strategier siden 2008: Kulturløftet I og II Kulturløftet I ble lansert i 2004 og består av 15 konkrete løfter, blant annet at 1 % av statsbudsjettet skal brukes på kultur innen Kulturløftet II ble presentert i september 2009 og skulle blant annet satse på en jevnere fylkesvis fordeling og videre økte bevilgninger til kunst- og kulturfeltet. Blant prioriterte satsinger var styrking av filmmiljøene i regionene, styrking av støtteordninger til utgivelse av mer norsk musikk, samt støtte til dans og teater. Videre skulle distrikts- og regionsoperaene styrkes, og man skulle satse mer på arkitektur, billedkunst og kunsthåndverk. Sist, men ikke minst, skulle Kulturløftet sikre internasjonalisering gjennom økt kulturutveksling, kultur og næringsprosjekter og gode kulturarenaer. Kultur og næring Regjeringen la i 2007 frem en handlingsplan for kultur og næring, med 25 konkrete tiltak for at kulturnæringene skal bidra til mer krea tivitet og innovasjon i samfunnslivet. Det ble fremlagt en ny handlingsplan for kulturnæringene i Bak kulissene St. meld. nr. 32 ( ) Departementet la i 2008 frem en plan for norsk scene kunst. Her omtales for første gang den frie scenekunsten som en likeverdig del av det totale scenekunstbildet, og ikke som en underkategori. Det ble blant annet foreslått en vesentlig økning i en egen avsetning til dans. Dans i hele landet Departementet la i 2012 frem et forslag til ny dansestrategi, som ble sendt ut på høring. Forslaget var ment å styrke dansekunsten i Norge, og det kom frem mange endringsforslag for at strategien skulle komme hele landet til gode. Strategien ble vedtatt i februar Visuell kunst St. meld. nr. 23 ( ). Departementet la i 2012 frem en stortingsmelding for visuell kunst. Den foreslår blant annet opprettelsen av en arrangørstøtteordning for det visuelle feltet under Norsk kulturfond og en revisjon og utvidelse av avtalen om utstillingsvederlag. Videre foreslår meldingen å utfase ordningen med garantiinntekt (GI) og isteden etablere to nye, mangeårige stipendordninger for etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Kultur, inkludering og mangfold St. meld nr. 10 Det er et overordnet mål for regjeringen å utjevne økonomiske og sosiale ulikheter og arbeide for et inkluderende samfunn der alle kan delta. Et sterkt og dynamisk kulturliv som manifesterer seg i et mangfold av kultur uttrykk er en sentral del av et inkluderende samfunn. God kunst og kultur setter dagsorden, bidrar til meningsdannelsen i samfunnet og kan gi en stemme til mennesker som ellers ikke blir hørt. Slik kan kunsten bidra til endring og inkludering i samfunnet. Samspill et løft for rytmisk musikk St. meld. nr. 21 ( ). Departementet la i 2008 frem en plan for rytmisk musikk, som ble godt mottatt av musikk miljøet. Blant forslagene var en ny struktur med fire tilskuddsordninger for feltet; fonogram-, arrangør-, musiker- og utstyrsordning. En felles stor arrangør støtteordning foreslås, og det legges opp til en styrking av Musikerordningen. Departementet går også inn for å slå sammen tilskuddet i Norgesnettet og Musikkverksteds ordningen i en stor ordning som omfatter øvings lokaler og utstyr til både scener og øvingslokaler. Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006, utgitt i Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet og hadde som formål å kartlegge, beskrive og analysere norske kunstneres aktivitet og arbeids- og inntektsforhold. Undersøkelsen viste blant annet at gjennomsnittsinntekten til kunstnere innen alle felt lå betraktelig 11

12 under gjennomsnittsinntekten til yrkesaktive ellers, og at inntektsforskjellene innenfor ulike kunstnergrupper fortsatt er store. Inntekts skjevhetene mellom noen få som tjener svært mye og mange som tjener nokså lite vedvarer. Undersøkelsen viste også at kvinnelige kunstnere er den yrkesgruppen som får færrest barn. Forenklet, samordnet og uavhengig Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet. Et utvalg ledet av Lene Løken leverte sin sluttrapport i juni Rapporten konkluderte blant annet med å foreslå en utfasing av Garantiinntekten, å redusere Norsk kulturråds medlemmer fra syv til ni og at alle skulle utnevnes av Kulturdepartementet. Videre foreslo rapporten at Kulturrådet skulle deles i et selvstendig råd og en forvaltningsfunksjon, og å flytte noen av tilskuddsmottakerne på post 78 i statsbudsjettet til post 74 under Norsk kulturråd. Ny norsk boklov I oktober 2012 bestemte kulturdepartementet at det skal utredes en ny boklov. Formålet med denne er å skape rammevilkår som sikrer høy kvalitet og et rikt mangfold i norsk litteratur. Intensjonen er at loven skal legge til rette for litterær nyskaping, et brett tilbud og god tilgang til litteratur over hele landet. Fastprisperiode på nye bøker vil være et sentralt virkemiddel i bokloven. Det skal gjøres en egen vurdering av fag- og lærebøker for høyere utdanning. Bokloven ble vedtatt i juni Endringer i nasjonale ordninger siden 2008 som har fått betydning for kunstog kulturlivet: Film Norsk filminstitutt, Norsk filmfond, Norwegian Film Commission og Norsk filmutvikling ble offisielt slått sammen til nye Norsk filminstitutt i april 2008 og etter de nye retningslinjene for norsk filmpolitikk i St. meld. nr. 22 ( ) Veiviseren for det norske filmløftet. Norwegian Film Commission ble i den forbindelse flyttet fra Bergen til Oslo. Omlegging av ordninger i Norsk Kulturråd Tiltak flyttet fra post 78 til post 74. I tråd med Løkenutvalget sin rapport ble en rekke tilskuddsmottakere som mottar støtte fra Norsk kulturfond flyttet fra post 78 til post 74, som forvaltes av Norsk Kulturråd fra Tilskuddene fra post 74 er ikke tidsavgrenset, men kan bli redusert, gradvis utfaset eller opphøre dersom Norsk kulturråds vurdering av oppnådd kvalitet tilsier det. Tiltakene som fremdeles står under post 78 i statsbudsjettet under Ymse faste tiltak er ikke underlagt en tilsvarende vurdering. Utfasing av Garantiinntekten. I tråd med Løken utvalget sin rapport fra 2008 og stortingsmeldingen for visuell kunst i 2012 vil Garantiinntekten for kunstnere vil fra 2013 fases ut, og erstattes med arbeidsstipender som kan gis over en lengre periode. De som har garantiinntekt i dag vil ikke miste den, men ingen nye kommer til. 3-årig prøveordning( ), driftsstøtte til kunstnerstyrte visningssteder. Norsk Kulturråd vedtok i september 2010 å bevilge til sammen 5,3 mill. til 5 kunstnerstyrte visningssteder som en prøveordning over 3 år. Formålet er å styrke og profesjonalisere kunstnerstyrte visningssteder som er i etableringsfasen, og bidra til større forutsigbarhet i planlegging og drift. Endring i tildelingskriteriene for stipend etter endt høyere kunstutdannelse. Kulturdepartementet har erstattet ordningen for stipend etter endt høyere kunstutdannelse med en ny søknadsbasert ordning, Diverse stipend for nyutdannede kunstnere, underlagt statens kunstnerstipend. Stipendmidlene forbeholdes kandidater som etablerer seg i kunstneryrket etter endt utdanning. Den nye ordningen fjerner retten til stipend ved endt høyre utdannelse innen billedkunst, men åpner for at nyutdannede kunstnere som har studert i utlandet kan søke dette stipendet, noe som tidligere ikke var mulig. 12

13 Words and Years Revolutions in Time. Av billedkunstner Toril Johannessen 13

14 14

15 2 Oppsummert status og veien videre for kunst- og kulturbyen Bergen Arbeidet med rullering av Kunstplanen har vist flere positive effekter og en ønsket utvikling på mange punkt etter fem år med effektive tiltak. Evalueringen innen de ulike felt har vist at det er ulike nivå og behov for fagfeltene, og dette tas hensyn til i denne rulleringen. Dette betyr konsolidering innen noen fagfelt og vekst og tilførsel av ny kompetanse innen andre. Denne rullerte planen med sine tiltak skal muliggjøre at Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i Det er grunnlag for å si at Bergen er blitt en mer kunstner vennlig by disse siste fem årene. Kompetansemiljøene er blitt større og sterkere, og opprettelse av nettverksorganisasjoner har styrket enkelte fagfelt betydelig. Samtidig er det flere lokale spydspisser og kunstnere som markerer seg nasjonalt og internasjonalt. Det er en tilvekst av kunstnere innen noen fagfelt, og det er flere nyetableringer som en følge av tiltak fra kommunen. Det er registrert en høy risikovilje hos byens kunstnere. Mange tar sjanser og lykkes, og det vises et stort mot i kunstneriske ambisjoner. Bergens kunstliv er stadig preget av samarbeid på tvers av fagfelt og samarbeid mellom institusjoner og uavhengige aktører, og dette fremstår fremdeles som svært viktig, og som en naturlig del av byens kunstliv. Men selv om forholdene for kunstproduksjon er bedret, er det stadig mangler på produksjons- og visningslokaler for flere fagfelt. Eksisterende og nye aktører og økning av et fagfelt fordrer nye og flere lokaler, samtidig som dette også kan være viktige insentiv for miljøer som ikke har samme progressive utvikling. Felleslokaler og lokaler med mange aktører og brukere er, og vil fortsette å være, prioritert. Utdanningsinstitusjoner i Bergen er fremdeles mangelvare innen visse fagfelt. Betydningen av disse er stor og det får svært positive virkninger for de feltene som har dette i byen, mens det har tilsvarende negative konsekvenser når det mangler utdanningsinstitusjoner innen andre kunstuttrykk. Tiltak som har fungert vil bli konsolidert, og så vil det være rom for nye og tilpasning av eksisterende tiltak andre steder. Støttefunksjonene rundt kunstnerne skal styrkes og kulturarbeiderens viktige rolle i byens kunstliv skal tydeliggjøres. Samtidig skal 15

16 kompetansemiljøene og kunstnerarbeidsplasser fortsatt styrkes. Det er også tydelig at stipend og driftstilskudd er avgjørende for en videre utvikling og at forutsigbarhet er etterspurt. Det er en målsetning å øke størrelsen på tilskudd til enkeltstående prosjekter, slik at det er større samsvar mellom relevant søknadssum og tildeling. Søknadsmengden til Bergen kommune sine støtte ordninger er stadig økende og viser et stort udekket behov. Til ordningene for prosjektstøtte til musikk, scenekunst, visuell kunst, litteratur og elektronisk kunst ble det i 2012 mottatt 212 søknader til hovedsøknadsfristen. Disse hadde en samlet kostnad på 73,5 mill., hvorav søknadssum til Bergen kommune utgjorde i overkant av 14 mill. Sammenlagt er det over bybudsjettet avsatt i underkant av 4 mill. i prosjekt midler til disse fagfeltene. Det betyr at Bergen kommunes prosjektstøtte i snitt utgjør 28 % av det omsøkte tilskuddet, og rundt 5 % av den totale kostnaden for prosjektene. Samtidig er det tydelig at lokal finansiering ofte er utslagsgivende for nasjonal støtte. Det er mulig å se en utviklingstendens over de siste årene, hvor Bergen ikke får samme andel av nasjonale støttemidler som byens størrelse og andel kunstnere skulle tilsi. Dette gjelder særlig midler bevilget over statsbudsjettet til større institusjoner, her er statens bidrag per hode til institusjoner som i all hovedsak har et lokalt og regionalt publikum svært ulik. Norsk Kulturråd har en mer nyansert fordeling, der Bergen kommer godt ut sett i forhold til antallet søknader om prosjektmidler og stipend, antallet kunstnere bosatt i Bergen, og antallet tildelinger som tilfaller kunstnere fra Bergen. Når det gjelder de flerårige statlige arbeidsstipendene er imidlertid Bergen fremdeles underrepresentert. Hovedsatsingen for Bergen kommune mot det profesjonelle kunst- og kulturfeltet de kommende fem årene skal være med på å gi spillerom til den frie og uavhengige kunsten. Byens kunstinstitusjoner og aktører innen det frie feltet skal fortsatt styrkes i et balansert forhold. Ved gjennomgang og evaluering av Kunstplanens første fem virkeår er det tydelig at det for den kommende perioden er rett å satse videre på det frie kunstfeltet og mellomstore institusjoner som ikke har samme forutsigbare rammevilkår som de største aktører og institusjoner har. Denne rullerte planen inneholder derfor et fokus på det frie kunstfeltet, mens satsingen fra Kunstplanen overfor institusjoner er ment opprettholdt. Bergen kommune etterstreber en kunnskapsbasert kulturpolitikk. Kommunen vektlegger derfor tett dialog med kunstfeltene, samt det å være en pådriver for initiativer og forskning som fremmer ny kunnskap om kunst- og kulturlivet både lokalt og nasjonalt. 16

17 Words and Years Logic and Love in Art. Av billedkunstner Toril Johannessen 17

18 18

19 3 Handlingsdel status, utfordringer, strategier, tiltak Hovedmål for Bergen kommunes kulturpolitikk: Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i Hovedstrategier for å oppnå dette i perioden Spillerom til den frie og uavhengige kunsten Kunstbyen Bergen uttrykker viktigheten av kunstens selvstendighet og egenverdi for å skape en energisk og kritisk scene som er attraktiv for kunstnere å være en del av. For å videreutvikle dette vil Bergen kommune avsette midler som ikke er øremerkede, men underlagt kunstfaglige vurderinger. Ved å satse på nyskapende prosjekter, gode stipendordninger og tilskudd til kunstnerinitiativer skal kunsten som selvstendig refleksjonsfelt styrkes. Kunstpolitikken skal bygge tillit til kunstmiljøene i form av tydelig planarbeid og langsiktige strategier. Det skal være et balansert forhold mellom produksjon og presentasjon innen et bredt spekter av samtidsuttrykk. Kunstner arbeidsplasser og formidlingsarenaer skal gis for utsigbare vilkår. Kunstfeltet som identitetsbygger for en fremtidsrettet by Bergen som en nyskapende by for kunst og kultur skal ytterligere integreres som en del av en sterk felles innbyggeridentitet, på tvers av sosiale lag og kulturelle preferanser. Byidentiteten, et resultat av flere århundrers innvandring og kulturmøter, skal bevisst videreutvikles til å omfatte dagens kunst- og kulturliv. Gjennom å la kunstfeltets profesjonelle kompetanse aktivere, berøre og uttrykke samtiden, skal Bergen være kjent som et nordisk tyngdepunkt for den eksperimentelle, modige og fremtidsrettede kunsten. Det skal arbeides for å videreutvikle kunstformidling bygget på høy kompetanse om kunst og om publikum. Attraktive arbeidsvilkår for kunstnere og kulturarbeidere Bergen kommunes kulturpolitikk skal være dynamisk med fleksible virkemidler som imøtekommer et kunstliv i stadig utvikling og endring. 19

20 3a Fellestiltak alle fagfelt Mål: Bergen skal kjennetegnes som en fremtidsrettet kunstnerby, som imøtekommer utviklingen innenfor, og på tvers av, ulike kunstfelt. Fellestiltakene skal bidra til faglig fordypning og kunstnerisk utvikling, for både nykommere og etablerte kunstnere, kunstnergrupper og kultur arbeidere. Status og utfordringer Fellestiltakene har styrket alle fagmiljøene i kunstbyen Bergen og omfatter stipend, gjesteatelier, residencies og arrangementsstøtte, samt ulike ordninger som virker kompetansehevende og stimulerer til kunstnerisk fordypning og utfoldelse. Fellestiltakene har bidratt til at Bergen oppfattes som en spennende by å etablere seg i som kunstner, med et kollegialt, variert og interessant kunstliv. Ordningene har resultert i nyetableringer og stimulert til internasjonal kunst- og kulturutveksling på et høyt nivå. Midler til tverrestetiske samarbeid og teoriutvikling er også viktige fellestiltak. I Kunstplanen var elektronisk kunst, talentutvikling, formidling og kritikk, kommentar og teoriutvikling nevnt som særlige fokusområder. I den rullerte planen får elektronisk kunst et eget kapittel, mens de andre nevnte satsingsområdene blir ansett som fellestiltak på tvers av fagfelt og er derfor behandlet i dette kapittelet. Tverrestetisk samarbeid er et av særtrekkene ved kunst- og kulturlivet i Bergen, og denne tendensen har vært økende i den siste femårsperioden. Den kan også spores internasjonalt; kunstformene og sjangrene glir over i hverandre og nye uttrykk oppstår, blant annet på grunn av nye medier og ny teknologi. I Bergen ser både det visuelle feltet, filmfeltet og det elektroniske kunst feltet på seg selv som grunnleggende tverr estetiske, der kunstuttrykkene tar opp i seg ulike fagfelt. En filmproduksjon kan involvere fagpersoner innenfor skrivekunst, skuespill, grafisk formgivning, scenografi, musikk etc., og visuell kunst gjør bruk av blant annet video / film, performance, lyd og tekst. Det finnes flere sentrale institusjoner og organisasjoner som jobber tverrfaglig eller tverrestetisk. Kunsthuset Wrap, Lydgalleriet og Bergen Kjøtt er viktige aktører, som i tillegg til flere mindre atelierfellesskap, visningsrom og scener, jobber utpreget tverrfaglig og tverrestetisk. Alle bidrar de til byens egenartede kunstneriske puls. Fellestiltakene har gjennomgående hatt en god økonomisk utvikling i perioden. Ordningen for stipend økte til 2,3 mill. i 2012, og det er avsatt to arbeidsstipend á kr ,. Avsetningen til gjesteatelier og residencies var i 2012 på kr , og arrangementsstøtten er økt til kr ,. Det er tydelig at Bergen kommunes stipendordninger har hatt stor betydning, både for unge kunstnere, kunstnergrupper og kulturarbeidere i etableringsfasen og for mer etablerte kunstnere. Ordningen har høye søknadstall fra alle fagfelt og det samlede antallet søknader har vært stigende de siste årene. Sårbar økonomi svekker vilkårene for kunstnerisk utfoldelse og nyskaping, noe som igjen går utover kapasiteten når det gjelder utstillinger og andre oppdrag. Stipendene har derfor vist seg å være viktige, særlig for ny etablerte kunstnere som ønsker å bli værende 20

21 i byen. Det visuelle feltet og musikkfeltet skiller seg ut med svært høye søkertall, med unntak av det klassiske musikkfeltet. Det er også få søknader fra kultur arbeidere. I 2008 ble det innført arbeidsstipend som skal muliggjøre kunstnerisk fordypning og videreutvikling for kunstnere som kan vise til arbeid av høy kvalitet. Fra 2010 har det blitt delt ut to arbeidsstipend på kr , per år, og ordningen har hatt sterkt stigende søkertall fra tre søknader i 2008 til 66 søknader i Arbeidsstipendene gir byens ledende kunstnere en ekstraordinær mulighet til å nå et høyere nivå både nasjonalt og internasjonalt. Talentutvikling er blitt gjennomført med utdeling av 10 talentutviklingsstipend årlig, og i en periode også med tilskudd til fagmiljø for å tilrettelegge for spesielle tiltak for talenter. Ordningen gjelder unge talenter som enda ikke er i et utdanningsforløp. Tildelingen har vært gjennomført i samarbeid med utvalgte fagmiljø og institusjoner, men med ulik grad av engasjementet fra de enkelte. Tiltaket fungerer likevel godt utifra intensjonen i Kunstplanen og bør derfor videreføres. Egne tiltak for talenter i overgangen mellom skole / utdanning og profesjonelt arbeid blir behandlet innenfor det enkelte fagfelt. Gode ordninger for gjesteatelier og residencies er viktig for å hente nye impulser til kunstfeltet og for å øke aktørenes internasjonale nettverk, samt skape rom for fordypning. Bergen kommune bidrar med støtte til gjesteleilighet i Berlin og prøveordninger med residency både ved Point B i New York og i Cape Town. Disse ordningene administreres av USF, som også tar imot internasjonale gjestekunstnere i Bergen til AiR USF. Også Flaggfabrikken, Hordaland Kunstsenter og S12 har Artist in Residence-ordninger (AiR) i Bergen, og det er opprettet en prøveordning med residency for scenekunst i Vilnius. Denne admini streres av Bergen kommune i samarbeid med partneren Arts Printing House Vilnius. AiR-ordningene fungerer svært godt for fagfelt som visuell kunst og litteratur, mens det er relativt få søkere fra musikk, scenekunst og film. Det er bemerket flere grunner til dette, blant annet at tidsaspektet er problematisk for noen faggrupper, og at det er få av ordningene som er tilrettelagt for kompanier, band og ensembler. Det anbefales at de eksisterende ordningene evalueres. Likeledes anbefales det å opprettholde intensjonen om at det via ordningen for Internasjonal kunst- og kulturutveksling settes av egne midler til at kunstnere kan oppsøke og søke støtte til residency på eget initiativ. Det er også utfordringer knyttet til bokostnader når kunstnere og kultur arbeidere fra land utenfor Norge arbeider med prosjekter i Bergen. Arrangementsstøtten er en tilskuddsordning med høye søkertall, særlig fra musikkfeltet. Ordningen er rettet mot det profesjonelle feltet, og gjelder avviklingen av kulturarrangement som er offentlig tilgjengelig og har billettinntekter. Det er kort søknadsfrist og rask behandling. Ordningen blir ansett som viktig av alle fagfelt, særlig for å opprettholde en underskog av nye aktører. Det skal informeres bedre om ordningen til alle fagfelt, slik at fordelingen av tilskudd kan bli jevnere. En egen ordning for tilskudd til utstyr alle fagfelt er ikke opprettet. Formålet er dog styrket over midler til produksjonslokaler og gjennom etableringsstipend. Det er nødvendig med gode fasiliteter og utstyr for å kunne skape kunst på et høyt nivå. En minst like viktig utfordring er midler til vedlikehold av utstyr og inventar. Behovet for arbeidsplasser har ellers økt i takt med kunstnerstanden, men når områdene i sentrum gjennomgår utbygging og fortetning, minsker tilgangen på egnede lokaler for byens kunstmiljøer. Dette gjelder spesielt byens scenekunstnere som ser at eget fagfelt svekkes i mangel på produksjonslokaler. Formidling og kunstkritikk innen alle fagfelt er viktig for å skape interesse for kunst i samfunnet, forståelse for kunst hos den som opplever den, og utvikling av kunsten gjennom kvalifiserte vurderinger. Teoriutvikling er en forutsetning for utvikling av høyt kvalifisert kunstproduksjon og -formidling. I Kunstplanen ble det foreslått tiltak på tre nivåer: stipend for kritikk og kommentar, åpne prosjektmidler / kompetanseutvikling for kritikere, og tilskudd til fagtidsskrifter. Alle tiltakene er realisert, og har bidratt til faglig diskurs, nye publikasjoner og betydelig kompetanseheving. Det er det visuelle feltet som 21

22 i størst grad har benyttet seg av disse tilskuddsordningene, mens andre fagfelt har vært helt eller delvis fraværende i søknadssammenheng. Likevel er det enighet i de ulike fagmiljøene om at manglende kvalifisert kritikk og faglige drøftinger i lokale medier er et problem. Mangel på kritisk refleksjon omkring kunst i media fører til manglende kunnskap om kunst i befolkningen og svekker forståelsen av kunst som profesjon. Det kan virke som det er oppstått et tydeligere behov for kritikk og formidling innen alle fagfelt i løpet av perioden. Kunstnerarbeidsplasser sikres blant annet gjennom at all kunstformidling i offentlige kunstprosjekter til barn, unge og eldre tar utgangspunkt i den profesjonelle kunstkompetansen som finnes i Bergen. Dette gir mange arbeidsplasser. Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle bæremeisen er realisert gjennom henholdsvis statlige og kommunale midler. Tiltakene gir barn og unge et godt møte med den profesjonelle kunsten og de ulike kunstarenaene. Senere har også Den kulturelle spaserstokken bidratt til oppdrag for byens kunstnere. Kunst, kultur og psykisk helse er realisert som en del av opptrappingsplan for psykisk helse. Mennesker med erfaring fra psykiatrien har fått arbeide med profesjonelle kunstnere og tatt del i kvalitative tilbud. Særlig står tidsskriftet Kraftverk frem som et godt resultat. Andre foreslåtte tiltak som skattefritak for kunstnerisk arbeid, utvidet frikort og aspirantordning i samarbeid med NAV er ikke prioritert i den foregående perioden og vil ikke bli videreført i rullert plan. Dette er ikke noe som kan initieres fra kommunen sin side, men om nettverksorganisasjonene vil ta opp tråden er det positivt. Tiltak rettet mot kunstnere med minoritetsbakgrunn er heller ikke prioritert og vil utgå i rullert plan. Det er erfart at profesjonelle kunstnere, uansett bakgrunn, tar kontakt med Bergen kommune og det aktuelle fagfeltets institusjoner, nettverksorganisasjon og kunstnere og får informasjon derfra. Tilskuddsordningene innenfor tverrestetisk kunst og tverrfaglige kunstprosjekter har bestått av åpne prosjektmidler og driftstilskudd og har hatt gode søkertall. Nivået på søknadene er høyt, og det er gitt tilskudd til prosjekter og aktører som ellers lett ville falt mellom forskjellige ordninger. Mange av byens kunstinstitusjoner har prosjekter der aktørene kommer fra flere fagfelt. Carte Blanche samarbeider med studenter ved Kunst- og Designhøyskolen, Bergen Kunsthall supplerer sine utstillinger med konserter, fagdebatter og filmvisninger, og programmet til Festspillene blir stadig mer tverrfaglig med performance, billedkunst og litteratur i skjønn forening med teater, opera og konserter. Selv om tverrestetiske uttrykk ikke lenger vil regnes som en egen sjanger i rullert plan, står forståelsen av det tverrestetiske perspektivet fortsatt sterkt i kommunens kunst- og kulturpolitikk. Tilskuddsordningene har bidratt til å realisere blant annet Prøverommet, åpen scene i regi av BIT Teatergarasjen, Landmark sitt hektiske og varierte program, det mobile visningsstedet Volt sine tverrestetiske utstillinger, Lydgalleriet, Bergen Kjøtt, Kunsthuset Wrap, og flere tverrfaglige atelierer. De har stimulert til samarbeid på tvers av kunstfeltene og støttet nyskapende og sjangeroverskridende produksjon av samtidskunst. Opprettelsen av Lydgalleriet, et visningssted for kunst som har lyd som et bærende element, har vært et strategisk vellykket tiltak. Galleriet er enestående både i norsk og nordisk sammenheng, og har bidratt til å løfte frem og videreutvikle feltet. Ny kunstfestival / Bergart var et prioritert tiltak i Kunstplanen som nå er realisert som Bergen Assembly an initiativ for art and research. Dette skal være en mønstring for internasjonal samtidskunst hvert tredje år, med første visningsperiode høsten I 2009 ble det arrangert en biennale konferanse i samarbeid med Kunsthallen, Bergen Biennial Conference, som fikk stor internasjonal oppmerksomhet innen det visuelle samtidskunstfeltet. Bergen Assemblys kunstneriske råd består av deltakere fra denne konferansen, både norsk og internasjonal fagekspertise. Denne satsingen har bidratt til å sette Bergen på kartet, slik at byen i internasjonale sammenhenger ofte oppfattes som Norges mest attraktive samtidskunstby. 22

23 Strategier for perioden Strategi 1: Øke antall stipend For å skape aktive kompetansemiljøer innen kunstfeltene skal de kommunale stipendene gradvis øke i størrelse. Slik blir de konkurransedyktige i forhold til statlige stipend, og styrker byens kunstnerstand. For å oppnå dette skal både arbeidsstipend og etableringsog kulturstipend være satsingsområder i perioden frem mot Strategi 2: Øke synlighet i media og formidling av kunsten Bergen kommune skal oppmuntre til initiering av alternative formidlingssteder, som blogger og fag tidsskrift. Drøftingen og kritikk av kunst innen alle fagfelt skal løftes frem, uavhengig av nyhetspotensialet i media. Strategi 3: Utvide og oppgradere AiR-ordningene Fleksibiliteten i henhold til fagfeltenes påvirkning av kommunens AiR-ordninger bør utredes og forbedres. I denne sammenheng bør muligheten for å søke egen initierte residencies gjennom tilskuddsordningen for internasjonal kunst- og kulturutveksling presiseres og kommuniseres. Det er også et behov for å utrede og etablere billige bosted for besøkende kunstnere som deltar i produksjoner i Bergen, slik at dette behovet imøtekommes på en bedre måte enn det gjør i dag. Strategi 5: Øke antall kunstnerarbeidsplasser For å kunne møte det økende behov for kunstnerarbeidsplasser i Bergen, skal kunnskapen om dette konkretiseres. Det skal utarbeides en undersøkelse som fremskaffer informasjon om atelierplasser, kunstnerboliger og visningsarenaer sett i sammenheng med en større økonomi, prisutvikling og byplanlegging / byutvikling. På grunnlag av dette skal det sikres tilgang til egnede lokaler både til produksjon og formidling for de ulike fagfeltene. Fellestiltak Etablerings- og kulturstipend prioriteres og økes Arbeidsstipend økes til fire per år Tilskuddsordningen til tverrfaglige prosjekter videreføres Ordningene for gjesteatelier og residency skal evalueres og videreutvikles Arrangementsstøtten økes Talentutvikling prioriteres i samarbeid med faginstitusjoner Igangsette undersøkelse om byutvikling sett i sammenheng med kunstnerarbeidsplasser Strategi 4: Videreutvikle satsingene på arrangementsstøtte, talentutvikling og teoriutvikling Ved å oppdatere søknadsskjemaene og søkerveiledningen som ligger tilgjengelig ute på kommunens nettsider vil fellestiltakene kunne bli tydeligere kommunisert utad til alle fagfelt. Talentsatsingen skal videreutvikles i samarbeid med faginstitusjonene, både for å oppnå økt rekruttering og høyere kunstnerisk nivå. 23

24 Forslag til økonomisk utvikling frem til 2017: Det foreslås en jevn økning av prosjektmidler til tverrfaglige tiltak frem mot Tverrfaglige driftstilskudd foreslås likeledes jevnt økt i samme periode. Felles tiltak som stipender og AiR-ordninger skal være satsingsområder. Avsetning i bybudsjett Vedtatt Arbeidsstipend Gjestekunstnerordninger* Fagtidsskrift, prosjekt Kritikere, prosjekt Kunstnerstipend og kunstnerpris Driftstilskudd tverrfaglige organisasjoner, festivaler, etc.** Talentutvikling Tverrestetisk, prosjekt Tverrfaglig arena, drift Arrangementsstøtte Nye tiltak: Bla. ordning for utstyr og vedlikehold Total*** * I 2013 inkluderer dette AiR i Berlin og AiR Bergen ved USF. Andre residencies finansieres over internasjonale midler. ** I 2013 inkluderer dette tilskudd til Kunsthuset Wrap, Performance Art Bergen, Lydgalleriet og Bergen Kjøtt. 24

25 3b Musikk Mål: Musikkbyen Bergen skal fremstå som et nasjonalt og internasjonalt kraftsentrum. Byen skal tilby musikere attraktive vilkår for kunstnerisk utvikling, produksjon og formidling. Status og utfordringer Bergen har et mangeartet og sammensatt musikkliv, som markerer seg nasjonalt og internasjonalt innen svært mange sjangre. Aktører innen rytmisk musikk, metall, jazz, folkemusikk, samtidsmusikk, kirkemusikk, klassisk musikk og musikkteater utgjør kjernen i musikkbyen. For band, ensembler og musikere innen de rytmiske musikksjangrene har det skjedd drastiske forandringer både nasjonalt og internasjonalt de senere årene. Der man tidligere var mer opptatt av platesalg, er fokus nå flyttet over til andre måter å tjene penger på. Spørsmål knyttet til opphavsrett og digital distribusjon er blitt stadig viktigere for å sikre inntekter, men dette er et tidkrevende arbeid som også krever spisskompetanse. Konserter utgjør også en viktig inntektskilde, men selv om Bergen har mange festivaler og arrangører er byen for liten til at de fleste kan overleve av konsertaktivitet lokalt, man må ut på turné. Alt dette gjør at støttefunksjonene rundt musikeren og bandet er blitt viktigere enn før. Metallmiljøet er en av de spesialiserte sjangrene som har hatt stor suksess med et solid apparat rundt artistene, og som også har mottatt tilskudd fra musikkinvesteringsfondet BUZZ. Byen er ellers preget av flere mindre aktører som gjør en formidabel jobb, og det har utviklet seg et produksjonsmiljø med flere mindre management og andre støttefunksjoner som er svært viktige for å muliggjøre og videreutvikle musikkbyen Bergen. Det er likevel en mangel på profesjonelle aktører innen støtteapparatet rundt en musikalsk karriere, og det er en uheldig tendens at flere av de som gjør det godt forsvinner til større enheter utenbys. Likeledes er det mange musikere og band som skaper seg et navn med støtte fra lokale management, bookingbyråer og distribusjons selskaper, men som etterhvert går til større og mer etablerte aktører utenfor Bergen. Det registreres også at flere organisasjonsmennesker og kulturarbeidere flytter til andre byer eller næringer. Alt dette betyr at gevinsten av arbeid som er lagt ned her i byen gir utbytte andre steder, og at kompetansen ikke videreutvikles her. Det er derfor viktig at kompetansepersoner inkluderes i tiltak for musikkmiljøet. Det som likevel i størst grad vitaliserer og preger byens musikkliv er alle de dyktige musikere, artister, ensembler, band og kulturarbeidere som setter sitt preg på byens scener og markedsfører byen både nasjonalt og internasjonalt. Det er også flere store institusjoner som preger musikkfeltet, med sentrale aktører som Bergen Filharmoniske Orkester, Forsvarets Musikkorps 25

26 Vestlandet, Bergen Nasjonale Opera, BIT20 Ensemble, Edvard Grieg kor (tidl. Kor Vest) og Kirkemusikk i Bergen domkirke menighet. Større festivaler som Festspillene i Bergen, Nattjazz og BergenFest utgjør, sammen med mer spissede festivaler som Borealis, Ekko og Bergen Kirke autunnale, et mangfold som både rendyrker og utvider sine musikksjangre og som samtidig favner et svært bredt publikum. Griegakademiet, universitetets avdeling for musikk, er en viktig samarbeidspartner for flere av byens sentrale musikkinstitusjoner og aktører. Det tilbys blant annet praksisplasser hos Bergen Filharmoniske Orkester, Sjøforsvarets Musikkorps og Bergen Nasjonale Opera, mens Nattjazz har inkludert eksamenskonserter i sitt program. Griegakademiet tiltrekker seg studenter fra hele landet i tillegg til at internasjonale studenter utgjør cirka 20 % av studentmassen. Kompetansesentrene Brak og Vestnorsk Jazzsenter er viktige for å tilrettelegge for bedre rammevilkår og videreutvikling innen sine sjangre. Byen består ellers av et stort spekter av større og mindre konsert arrangører, som tilfører byen en stor variasjon av uttrykk og samarbeid på tvers av sjangre. Det finnes også mange gode sjangerspesifikke miljøer i Bergen. Flere av disse er blant landets mest aktive, har høy kunstnerisk kompetanse og bidrar til god faglig utvikling. Blant annet ble det i 2009 ansatt ny domkantor i Bergen domkirke, med fokus på ny og ung kirkemusikk. Nye kunstneriske ledere i Festspillene og samtidsmusikkfestivalen Borealis er andre eksempler på enkeltpersoner som kan få stor betydning for et musikkfelts utvikling. Det er fremdeles en utfordring at det er et begrenset marked for frilansmusikere i Bergen, spesielt innen klassisk og samtidsmusikk. Manglende nasjonale organisasjoner innen musikklivet i Bergen bidrar til at mange profesjonelle musikere helt eller delvis har sitt virke som frilansere. Manglende samarbeid på tvers av eksisterende institusjoner og mindre musikkmiljøer gjør også at eventuelle oppdrag som oftest går til musikere ansatt ved institusjonene. Det fulle potensialet i byens mangfoldige musikkliv blir dermed ikke utnyttet, noe som gjør det vanskelig å ha Bergen som base for sin kunstneriske virksomhet. Etableringen av åtte 60 % stillinger for sangere i Edvard Grieg kor (tidl. Kor Vest) kor vært en positiv utvikling på dette området. Bergen Big Band er et annet eksempel på ansettelse av musikere i prosentstilling, og kulturskolen utgjør likeledes en viktig deltidsarbeidsplass for flere av byens musikere. Det foregår dessuten stor aktivitet i skjæringspunktet mellom profesjonelle musikere og amatører, og det finnes mange semiprofesjonelle musikere som kan være på vei til et gjennombrudd. Skuteviksbrannen i 2008 var et hardt tilbakeslag for byens frie musikkfelt. Over 60 band mistet sine øvings lokaler og svært mange musikere mistet utstyr og arbeid bygget opp over mange år. Men musikkfeltet viste en enorm vilje til samhold, og det ble arrangert støttekonserter for å samle inn penger. Via midler fra Bergen kommune og Musikkutstyrsordningen stod det våren musikkbinger i Marineholmen Øvingspark klar til å bli inntatt av musikere, og i tillegg er det blant annet etablert studio og øvingsfellesskap i Bergen Kjøtt. Tilskudd til øvingslokaler er avgjørende for alle byens band og ensembler, og i 2012 besto denne tilskuddsordningen av kr , rettet mot lokaler som brukes av flere aktører. AKKS får størstedelen av disse midlene til drift av sine øvingslokaler. Fremdeles er mangel på øvingslokaler et stort problem for deler av musikkfeltet, særlig når det gjelder prosjektbasert øving og preproduksjoner og når det gjelder behovene til profesjonelle musikere. Mange av de eksisterende lokalene er midlertidige og forsvinner snart som følge av utbygging, og for både små og store aktører er det i dag ikke gode nok produksjonsforhold for å sikre kunstnerisk mangfold og utvikling. Bybudsjettet i 2012 viser knappe 22 mill. i bevilgninger til feltet, og den reelle veksten er på 22 %. Tilskudd til prosjektmidler utgjør 1,4 mill., og i tillegg er det avsatt kr , til profesjonell kirkemusikk. Den økonomiske målsetningen når det gjelder øvingslokaler er i hovedsak oppnådd gjennom betydelige investeringer i Marineholmen Øvingspark, men det er fremdeles et stort behov for øvingsrom. Fast og 3-årig driftstøtte følger tilnærmet planen, og et større avvik 26

27 på 3,7 mill. skyldes mindre tilskudd til BIT20 og Bergen Nasjonale Opera som følge av avtale med stat og fylke. Åpne prosjektmidler er det viktigste middelet for å skape og videreutvikle et vitalt og nyskapende musikkmiljø. Det er et stort spenn av musikere innen ulike sjangre som benytter seg av ordningen, og tilskudd herfra er ofte et springbrett for å få nasjonale midler. 3-årig driftstilskudd og faste tilskudd er sammen med prosjektstøtte de viktigste overordnede tiltakene for musikk. Målet om totalt 1,5 mill. til disse to postene er tilnærmet oppfylt, men med en noe annen fordeling enn forventet. Det er få nye aktører som er kommet inn på fast post i løpet av perioden, og prosjektmidler og forutsigbar drift for større eller mer veletablerte ensembler og band er fortsatt en utfordring. Større festivaler og arrangementer var et foreslått tiltak i Kunstplanen, men det er ikke opprettet egen post for tilskudd til disse. Nye aktører kan få tilskudd over arrangementsstøtte og / eller prosjektstøtte, og noen kommer etter hvert inn på fast post. Det ble også foreslått opprettet en egen avsetning til profesjonell kirkemusikk, forvaltet av Bergen Kirkelige Fellesråd. Det er opprettet en egen prosjektstøtteordning for kirkemusikk på kr ,. Nettverksbygging, internasjonal profilering og internasjonalt arbeid er ikke gjennomført som eget tiltak, men det gis flere tilskudd til slik nettverksbygging over internasjonal ordning. Generelt har den internasjonale utviklingen vært god for musikkfeltet, og det bergenske musikkmiljøet gjør seg svært godt bemerket i utlandet. Det finnes høy produksjonsteknisk og administrativ kompetanse i byens musikkmiljø, men det er ønskelig med en større utveksling på tvers av sjangre, slik at ressursene utnyttes til fulle og kommer flere til gode. Mange utøvere, ensembler og band bruker store ressurser og dyrebar tid på markedsføring, teknisk produksjon og billettsalg, gjerne på bekostning av det kunstneriske innholdet. De to eksisterende kompetansesentrene for rytmisk musikk og jazz favner ikke hele bredden av musikkfeltet i byen og enkelte musikk sjangre får derfor ikke del i den kunnskapen som eksisterer. Strategier for perioden Strategi 1: Styrke støttefunksjonene og gi kulturarbeidere mulighet for utvikling i byen Det har tidligere blitt tatt større hensyn til og etablert tiltak som er rettet mot artisten eller kunstneren selv, mens det nå er hensiktsmessig å styrke infrastrukturen og støttefunksjonene rundt kunstneren. Dette kan imøtekommes gjennom at det gis støtte i etableringsfasen av slike funksjoner og til prosjekter som hever kompetansen innen eksisterende miljøer. Strategi 2: Øke prosjektmidler og driftsstøtte Det skal gis mulighet for økonomisk forutsigbarhet for aktører som holder et høyt kunstnerisk nivå og som markerer seg nasjonalt og internasjonalt. Samtidig skal nye aktører ha mulighet for å etablere seg og igangsette egne prosjekter og prosjektmidler bør derfor styrkes. Prosjektmidler skal kunne nyttes til formål som er tjenlige innen den enkelte musikksjangeren. Strategi 3: Styrke frilansmusikeren En kartlegging av frilansmiljøet innen flere sjangre vil gi større muligheter for å iverksette konkrete tiltak som styrker den enkelte musikers arbeidssituasjon. Studenter som er i sluttfasen av sin utdanning bør også inkluderes i slike undersøkelser. Økt synlighet for frilanserne vil øke mulighetene for oppdrag. Strategi 4: Etablere bedre kompetanseoverføring sjangrene imellom En bedre dialog mellom både små og store aktører vil kunne bidra til at feltet sammen finner felles løsninger som gagner flere, så som produksjonsteknisk kompetanse, administrative ressurser og felles strategier for publikumsbygging. Musikkfeltets mange og ulike sjangre gjør det vanskelig med ett kompetansesenter som kan favne alle, slik at det må utvikles alternative kompetanseoverføringsmetoder. Det skal prioriteres støtte til utviklingsprosjekter som ivaretar dette. 27

28 Strategi 5: Bedre forhold for produksjon og kunstnerisk utvikling Det skal arbeides for en bedre overgang mellom utdanning og profesjonell karriere, og det vil i første omgang fokuseres på særlige talenter innen klassisk musikk. Dette må koordineres og samordnes med utdanningsinstitusjoner og byens store musikkinstitusjoner. For alle musikksjangre skal forholdene for preproduksjon og øvingslokaler for profesjonelle musikere forbedres, slik at kunstnerisk utvikling og fordypning sikres i større grad. Fagspesifikke tiltak Avsette prosjektmidler og inkludere støtte til promotering og produsenttjenester Innføre husleierefusjon for leie av eksisterende konsertlokaler til preproduksjon Støtte initiativ til nye øvingslokaler for profesjonelle musikere Opprette Ung Kunstner-program for talenter innen klassisk musikk Kartlegge frilansmiljøet innen flere musikksjangre 28

29 Forslag til økonomisk utvikling frem til 2017: Kunstplanens opprinnelig intensjon om en samlet bevilgning i 2017 på 41,5 mill. kan justeres litt ned med hensyn til avsetning til institusjoner som finansieres i en tredeling mellom stat, fylke og kommune. Økning av prosjektstøtten, som følger opp Kunstplanens intensjoner og økning i driftstøtte, samt økte midler til øvingslokaler, er svært viktige økonomiske mål å fastholde. Avsetning i bybudsjett Vedtatt Driftstilskudd institusjoner* Driftstilskudd arrangører, festivaler, organisasjoner, ensembler, etc.** Åpne prosjektmidler, alle sjangre Øvingslokaler, alle sjangre Nye tiltak: Bla. ensemblestøtte, tilskuddsordning støttefunksjoner, husleierefusjon og Ung Kunstner-program Total*** * I 2013 inkluderer dette tilskudd til BergenFest, Borealis, Brak, Edvard Grieg kor (tidl. Kor Vest) Nattjazz, Vestnorsk Jazzsenter og Kirkemusikk i Bergen domkirke menighet. ** I 2013 inkluderer dette tilskudd til Avgarde, Bergen Barokk, Bergen Big Band, Bergen Blåsekvintett, Bergen Jazzforum, Bergen kammermusikkforening, Ekkofestivalen, Evans Jazz klubb, Folkemusikklubben Columbi Egg, Gitarekspressen, Jiri Hlinka klaverakademi, Musica Nord, Bjørgvin Kirkemusikk, Ny Musikk Bergen, Swing n sweet jazzklubb og JazzNorway in a Nutshell. ***Festspillene i Bergen, Bergen Nasjonale Opera og BIT20 Ensemble er ikke tatt med i denne oversikten, da tilskuddet avgjøres etter avtale mellom stat, fylke og kommune. Utgjorde i Kunstplanen 23 mill i

30 3c Visuell kunst Mål: Det visuelle feltet skal kjennetegnes som uavhengig, modig, mangfoldig og originalt. Byen skal opprettholde og videreutvikle attraktive vilkår og høy faglig kompetanse for visuelle kunstnere og kulturarbeidere, samt små og store institusjoner knyttet til det visuelle feltet. Status og utfordringer Bergens visuelle kunstmiljø er bredt, aktivt og har høy faglig kompetanse. Feltet har siden 2008 gjennomgått en dynamisk periode med stor vekst i antall atelier plasser, kunstnerdrevne visningsrom og utstillings produksjoner. I den foregående perioden fra 2008 til 2012 valgte rundt 2/3 av de uteksaminerte master studentene fra Kunst- og designhøyskolen å etablere sin kunstneriske virksomhet i Bergen. Feltet har samtidig blitt mer internasjonalt orientert; stadig flere kunstnere deltar i AiR-programmer og utstillinger utenfor Norge. Samtidig besøker et betydelig antall utenlandske kunstnere lokale AiR-ordninger og ulike utstillingsprogram, både innenfor de større og mindre institusjonene. Den visuelle kunstbyen Bergen kjennetegnes av en rekke større og mindre institusjoner og aktører. Bergen Kunsthall har styrket sin internasjonale posisjon blant annet som vertskap for Bergen Biennial Conference i Kunsthallen har gjennomgått en utbyggingsfase som ble ferdigstilt i Bergen Assembly er etablert som en triennale for internasjonal samtidskunst, med første utstillingsperiode i Universitetet i Bergen tilbyr høyere utdannelse innen kunsthistorie. Kunst- og designhøgskolen i Bergen tilbyr høyere utdanning innen kunst og design og har nå fått en ettårig praktisk-pedagogisk utdannelse. Kunst akademiet og spesialisert kunst er slått sammen til en avdeling, og antallet internasjonale studenter er økende. Kuratorutdanningen for kreativ kuratering har også befestet seg som viktig i nasjonal sammenheng. På formidlingssiden har kunstmuseene en solid kunst historisk samling og viser norsk og internasjonal historisk kunst og samtidskunst. Byen preges også av en rekke større gallerier som viser norsk og internasjonal kunst og kunsthåndverk, samt arrangerer seminarer, forelesninger og debatter. Det er i tillegg vokst fram en rik underskog av mindre aktører og kunstnerstyrte visningsrom som bidrar til et sterkt og dynamisk fagfelt. VISP, produsentenhet for visuell kunst ble opprettet i 2009 og skal bidra til profesjonalisering av feltet gjennom kursvirksomhet og rådgivning. I 2012 hadde VISP 470 medlemmer, og organisasjonen fungerer som en viktig kanal for informasjon og kompetanse innen produksjon, formidling, økonomi m.m. I perioden har kommunens fond til kunstnerisk utsmykking vært sterkt involvert i Kunstprogram for Bybanen, og fem større kunst prosjekter er ferdigstilt langs banens første trasé. Økt bruk av det offentlige rom for synliggjøring og formidling av visuell kunst har stor betydning for feltet. 30

31 I de senere årene har flere utendørs kunstinstallasjoner vært påført hærverk, og vær og vind fører til slitasje. Når det gjelder kommunens tiltak for det visuelle feltet har det vært en god økonomisk utvikling i perioden Tilskudd til prosjekt og drift til aktører innen det visuelle kunstfeltet i 2012 var på drøye 6,1 mill. De frie prosjektmidlene har ikke vokst i takt med planen, noe som henger sammen med en bevisst prioritering av driftstilskudd til mindre aktører, kunstner- og kuratorgrupper. I tillegg har Bergen Assembly kommet inn med et årlig tilskudd på 4 mill. Dette tiltaket lå under tverrestetisk i den opprinnelige Kunstplanen. Det ble i 2012 også satt av én mill. til utsmykninger over investeringsbudsjettet. Frie prosjektmidler til visuell kunst, med hovedvekt på prosjekter av og med kunstnere i etableringsfasen, har bidratt til atelierplasser, oppstart av kunstnerstyrte gallerier, realisering av utstillinger, publikasjoner, studie reiser m.m. I 2012 dekket Bergen kommune 15,3 % av omsøkte midler til prosjekter fra det visuelle feltet. Ordningen oppfattes som essensiell for kunstnerisk aktivitet og produksjon. Tilskudd til produksjon og formidlingslokaler har blitt forvaltet sammen med prosjekttilskudd, slik at disse to ordningene i realiteten har blitt behandlet under ett. Tilskudd til drift av atelierfellesskap og kunstnerstyrte visningsrom har bidratt til gode arbeidsvilkår, høy aktivitet og økt kompetanse innen det visuelle feltet. Driftstilskudd til temporære institusjoner, kuratorgrupper, kunstnerstyrt formidling har i praksis ført til at aktører med egen post i bybudsjettet siden har fått årlige driftstilskudd. Driftstilskudd evalueres som svært viktig for å skape kontinuitet og gode arbeidsforhold for kunstnere og kulturarbeidere. Tiltaket har bidratt til å styrke Bergens omdømme som kunstby, og bidratt til et spennende og dynamisk samtidskunstmiljø. Nettverksbygging, internasjonal profilering og internasjonalt samarbeid er realisert gjennom planen Internasjonal kunst- og kulturutveksling i kunstbyen Bergen, der kunstnere og kulturarbeidere kan søke om tilskudd til internasjonale formål. Tiltaket har vært viktig for både enkeltkunstnere og institusjoner og har omfattet deltakelse i utstillinger utenfor Norge, deltakelse på internasjonale arrangementer, nettverksreiser og gjestekunstneropphold. Samtidig har stadig flere internasjonale kunstnere og kulturarbeidere kommet til Bergen for å studere, samarbeide med institusjoner eller delta i et av byens mange gjestekunstnerprogram. Design som satsingsområde er behandlet i Handlingsplan for Kulturnæringene. Søknader om tilskudd til design har blitt behandlet under kultur næring eller prosjektmidler til visuell kunst, avhengig av søknadens karakter. Kunstplanen har bidratt til å utvikle et stort og sammensatt visuelt felt i Bergen. En kraftig økning i antallet kunstnerdrevne gallerier og atelierer i tidsrommet har også økt behovet for midler til drift tilsvarende. Det er avgjørende å opprettholde gode atelierplasser for kunstnere, men høy prisstigning fra private utleiere skaper utfordringer. Det er også problematisk at staten ikke alltid opprettholder og øker sine tilskudd. Det er en sårbarhet i dagens situasjon hvor det visuelle feltet har hatt stor vekst i en oppbyggings fase preget av etableringsiver og entusiasme. Det gode grunnlaget som er skapt er nå avhengig av konsolidering for å kunne opprettholdes og videreutvikles. Samtidig har den kraftige veksten i antall aktører lagt stort press på både stipendmidler og frie prosjektmidler. Det er en utfordring i enda sterkere grad å kunne gi rom for modig og spenstig nyskaping gjennom kunstnerisk aktivitet, noe som igjen kan generere statlige midler i form av arbeidsstipend og prosjektmidler. På et mer overordnet plan er det viktig for de visuelle kunstmiljøene å bli synliggjort som selvstendige refleksjons felt. Kunstnerisk frihet må ikke begrenses av strengere offentlige krav til målstyring, publikumstall etc. Synlighet i media er en stor utfordring for feltet, både når det gjelder omtale og kritikk, og en bedre formidling av gallerienes utstillinger og åpningstider vil gjøre det enklere for publikum å navigere innenfor det varierte utstillingstilbudet i byen. 31

32 Strategier for perioden Strategi 1: Imøtekomme behov for driftstilskudd Kunstnerinitiativer skal følges opp individuelt gjennom årlige driftstilskudd, og skal fortløpende vurderes i henhold til en egen post i bybudsjettet. Strategi 2: Styrke produksjonsstøtten til kunstnere og kulturarbeidere Bergen kommune stimulerer til høy kunstnerisk aktivitet gjennom sine tilskuddsordninger. Dette for å understøtte den delen av dagens kunstproduksjon der kunstnere ikke produserer objekter for salg, men mer eller mindre forgjengelige installasjoner, eller sosiale / relasjonelle verk. For å nå hovedmålet er det viktig å bekrefte mulighetene og potensialet som allerede er tilstede i byens kunst- og kulturliv. Strategi 3: Synliggjøre og styrke det visuelle feltets posisjon som selvstendig refleksjonsfelt Bergen kommune skal stimulere til synliggjøring av det visuelle feltets aktiviteter og tilbud ovenfor et generelt publikum. En sterkere posisjon i offentligheten og en økt synliggjøring av kvalitetene som finnes på feltet i Bergen skal bidra til at Bergensere oppfatter kunst som en sentral del av sin by-identitet. Strategi 5: Bedre vilkårene for konservering og vedlikehold av utsmykninger Det skal fokuseres på konservering og vedlikehold av utsmykninger, slik at kommunale investeringer i kunst ikke taper seg over tid. Videreføring og utvikling av tilbakemeldingsrutiner i registreringsarbeidet er en viktig del av dette. Det skal etterstrebes at utsmykning ikke blir en passiv form for visning av kunst. Fagspesifikke tiltak Styrke og konsolidere driftstilskudd til produksjonsog visningslokaler Styrke åpne prosjektmidler som inkluderer promoteringstiltak Fortsatt satsing på Bergen Assembly som flaggskip for samtidskunst og internasjonal utveksling Støtte etablering av festival for gatekunst og graffiti Videreføre åpne prosjektmidler til graffiti 1 % av byggebudsjett avsettes til utsmykning i kommunale bygg Øremerke midler til vedlikehold av kunst i det offentlige rom Strategi 4: Økt bruk av kunst, kunstnere og andre fagpersoner fra det visuelle feltet Oppføring av kunst i offentlige rom skal fortsette å gi en rekke arbeidsoppdrag og gode utviklingsmuligheter for kunstnere, både som konsulenter og produsenter. Produksjoner som strekker seg over flere år, og krever langsiktig planlegging og samarbeid mellom kunstner, kunstnerisk konsulent, arkitekt, byggherre og bruker skal bidra til økt bruk av kunst og kunstfaglig kompetanse. Dette for å gi forutsigbarhet og trygghet i kunstnernes arbeid. Bergen kommune skal fremme forslag om at det ved alle nye bygg og anlegg settes av en fast prosentandel til kunst. Også gjennom fortsatt satsing på VISP skal kommunen stimulere til økt bruk av kunst, kunstnere og andre fagpersoner innen det visuelle feltet. 32

33 Forslag til økonomisk utvikling frem til 2017: Det foreslås en jevn økning av driftstilskudd til aktører innen det visuelle feltet fra Prosjektmidler samt midler til drift og lokaler er et satsingsområde innen det visuelle feltet frem mot Dette er i tråd med utfordringer, strategier og tiltak som beskrevet i denne planen. Graffiti og gatekunst blir satsingsområder med en egen tilskuddsordning / åpne prosjektmidler. Bergen Assembly er flyttet til visuell kunst fra fellestiltak, og inngår i posten faste driftstilskudd, og er derved med å heve den totale satsingen på visuell kunst. Avsetning i bybudsjett Vedtatt Driftstilskudd institusjoner* Driftstilskudd organisasjoner, temporære institusjoner, kunstnerstyrt formidling, kuratorgrupper, etc.** Åpne prosjektmidler Åpne prosjektmidler, grafitti Drift lokaler Nye tiltak: Bla. registrering og vedlikehold av off. kunst Total*** * I 2013 inkluderer dette tilskudd til Bergen Kunsthall, Bergen kunsthall byggeprosjekt, Bergen Assembly (Bergenstriennalen), Festspillutstillingen, Format, og Galleri 3,14 ** I 2013 inkluderer dette tilskudd til b-open, BAG, Entree, Flaggfabrikken gjestekunstnerordning, Kunsthåndverksmarked, Kunstnerverksteder C Sundts gate 55, Rakett, S12, VISP og Trykkeriet. 33

34 3d Scenekunst Mål: Bergen skal være en attraktiv by for produksjon og formidling av lokal, nasjonal og internasjonal scenekunst. Det skal produseres og presenteres scenekunst av svært høy kvalitet, som skal synliggjøres for publikum nasjonalt og internasjonalt. Status og utfordringer Det profesjonelle scenekunstfeltet i Bergen er mangeartet og består av både større institusjoner og godt etablerte nasjonalt og internasjonalt anerkjente kompanier, samt en rekke enkeltstående koreografer, scenekunstnere og nyetablerte grupperinger. I tillegg er det flere scenekunstprodusenter og scenekunstteknikere i byen. Det er vanskelige forhold for produksjon og visning, noe som hindrer økt produksjon og videre kunstnerisk utvikling. Rekruttering av nye aktører er også svært utfordrende. I dag må produksjoner av bergenske kompanier ofte bruke aktører bosatt andre steder. Store produksjoner med medvirkende utenbys fra gir også en betydelig merkostnad i reise- og boutgifter. Arenasituasjonen er kritisk og er behandlet nøye i Rullering av Kulturarenaplan Mangelen på arenaer får store konsekvenser for byens scenekunstmiljø, og dette gjelder både store og små aktører. Når det gjelder arenasituasjonen har BIT Teatergarasjen siden 2008 levd i uvisshet om egen fremtid når det gjelder produksjons- og visningsarena. Carte Blanche har en hjemmescene som ikke tilfredsstiller kunstnerisk nivå og ambisjoner, og som ikke møter publikumsetterspørselen. Det frie feltet har jobbet hardt for å øke mulighetene for produksjon, og det er lyspunkter med Wrap som fungerer godt for mange. Miljøet er også svært spent og optimistisk når det gjelder hvilken betydning Cornerteateret vil få etter at dørene åpnet i september Av de større institusjonene er Den Nationale Scene fullfinansiert av staten og har siden 1993 hatt status som nasjonalt teater. Carte Blanche er landets nasjonale kompani for samtidsdans og turnerer både nasjonalt og internasjonalt og presenterer norske koreografer på et svært høyt internasjonalt nivå. BIT Teatergarasjen er Norges viktigste programmerende teater for norsk og internasjonal samtidsscenekunst. De har høy internasjonal annerkjennelse og bidrar vesentlig til å fronte norske kompanier på en internasjonal scene gjennom sine nettverk. BIT alternerer festivalene Oktoberdans og Meteor. Hordaland Teater er et teater for hele fylket, med flest forestillinger for barn og unge. Bergen Dansesenter er danseskole og kompetansesenter for dans, som har ansvar for det nasjonale prosjektet Proda profesjonell dansetrening. De jobber også tett sammen med talent- og ungdomskompaniet Escape. Wrap er et tverrfaglig produksjonssted, som benyttes av og bidrar sterkt til byens scenekunstmiljø. Proscen produsentenhet for scenekunst ble etablert i 2008 som kompetansesenter og nettverks organisasjon for det brede scenekunstfeltet. Vestlandske Teater senter, som er teaterskole og produsent av profesjonelle forestillinger for barn og unge, driver sammen med Proscen Cornerteateret. Teatervitenskap ved Universitetet i Bergen bidrar til feltet med faglige debatter og med studenter som har interesse for og kan rekrutteres til scenekunstfeltet på ulike måter. Bergen har ellers ingen høyere utdanningsinstitusjoner innen utøvende scenekunst, og det er dermed liten tilvekst av nye aktører som finner sin naturlige base i byen. Høyskoletilbud innen scenekunst er en statlig oppgave, men det er gitt støtte og forprosjektmidler til 34

35 opprettelsen av et pedagogisk utdanningstilbud innen dans på initiativ fra Høgskolen i Bergen. Det er et stort problem med manglende rekruttering til scenekunstfeltet og det er grunn til å tro at et høyskoletilbud / utdannings tilbud vil være et svært viktig tiltak for å øke det kreative volumet, noe som igjen vil gi Bergen en livskraftig underskog av nye initiativ og kreativitet. En styrket satsing på ny dramatikk / tekstutvikling vil også være en klar styrke for videre utvikling av scenekunstfeltet i byen. Generelt er kompetanseheving og rekruttering av både aktører og produsenter en stor utfordring for byen, men det er mange tilbud som viser en rekrutteringslinje fra for eksempel Vestlandske Teatersenter, Fyllingsdalen Teater, Bergen kulturskole, dramalinjer på flere videregående skoler, teater vitenskap på UiB og dramalinjen på HiB. Det registreres også at det er behov for en tydeligere dialog og samhandling mellom institusjonene. Den totale avsetningen til scenekunst i 2012 var på 11,5 mill., noe som innebærer en reell vekst på 35%. Den økonomiske utviklingen for scenekunst i perioden har fulgt opp Kunstplanen. Frie prosjektmidler utgjør i overkant av én mill. Mangel på produksjons lokaler har medført færre søknader om prosjektmidler, og det legges vekt på en økning av prosjekt midler når produksjonsforholdene blir bedre. Tilskudd til produksjonslokaler er styrket vesentlig gjennom økt støtte til blant annet Corner teateret og Wrap, og er også høyere enn foreslått i Kunstplanen. Dette er et resultat av målsetningene både i Amatørkulturplanen og Kulturarenaplanen. Et stort avvik på 1,5 mill. skyldes at Informasjonssenter for scenekunst ikke er etablert. De faste driftstilskuddene følger ellers tilnærmet planen. Tilskudd til Carte Blanche følger avtalen mellom stat, fylke og kommune. Frie prosjektmidler er av stor betydning for å styrke fagfeltet. Tiltaket med produsentutvikling har ført til opprettelsen av Proscen, som har bidratt vesentlig til å tydeliggjøre og styrke scenekunstfeltet betydning og status. De har fungert som en viktig miljøskaper og vært med på å øke kunnskapsnivået om produsentens rolle og funksjon. Gjennom kurs og et aspirantprogram har Proscen også bidratt til å utvikle nye scenekunstprodusenter, men det har vist seg vanskelig for Proscen å yte produsenttjenester, noe som er et behov for mange i mindre prosjekter. Produsentleddet er ofte det første som kuttes på grunn av mangelfull prosjektstøtte, og det er fremdeles en kunnskapsmangel på hvor viktig produsenten faktisk er. Årene med Proscen har bekreftet at det var rett å satse på en produsent enhet, og skepsisen til at midler til scenekunst skulle forsvinne i administrasjon er tilbakevist. Bergen Dansesenter fungerer også som et kompetansesenter som benyttes av dansekunstnere. Prosjektet med web-basert oversikt over prøve- og spillelokaler er så langt ikke blitt prioritert, men Proscen har forsøkt å få til en slik oversikt og formidle den til miljøet. Driftstilskudd til scenekunstgrupper har sammen med prosjektstøtte vært de viktigste overordnede tiltakene for scenekunstfeltet. Noen kompanier som har fått driftsstøtte over prosjektmidler gjennom flere år er flyttet over på egen linje i budsjettet, mens andre har falt ut. Det er tatt flere initiativ for å etablere et informasjonssenter for scenekunst i Bergen. Det arbeides nå nasjonalt med en stortingsmelding for eksport av norsk kunst og kultur, og et slikt senter er nevnt som en mulighet i det foreløpige arbeidet. Bergen kommune ønsker at flere statlige funksjoner legges der kompetansen finnes, og det foreslåtte Scenekunst Exit Norge vil kunne utnytte eksisterende internasjonal kompetanse og nettverk på høyt nivå i byen. Mange prosjekter og konstellasjoner som har startet opp trenger kunstnerisk veiledning og støtte for å komme videre. Proscen har hjulpet spesielt produsentene, men det er ønskelig at feltet videreutvikles ytterligere og sikrer eksisterende kunstnere og prosjekt en profesjonell tilhørighet. Slik miljøbygging må skje gjennom større fellesprosjekter og Kunstikit er et godt eksempel på et tiltak som har virket samlende for byens scenekunstnere. 35

36 Strategier for perioden Strategi 1: Skape bedre prøve-, produksjonsog visningsforhold i Bergen og for byens scenekunstnere Det skal tilstrebes bedre produksjons- og visningsmuligheter. Kommunale lokaler og lokaler med offentlig støtte, som kan brukes til prøver og mindre produksjon, skal tilgjengeliggjøres for en større gruppe aktører. Det skal i perioden arbeides for ny Teatergarasje, som sikrer Stiftelsen Bergen Internasjonale Teater og Carte Blanche tilfredsstillende lokaler. Driftstilskudd til eksisterende tiltak som Cornerteateret og Wrap skal sikres forutsigbarhet. Gjennom økt fokus på produksjon og kompetanseheving for både byens egne kunstnere og kompanier, samt andre som søker hit pga. kompetansen som finnes her, skal Bergen bli en by som det er spennende og mulig å produsere i. Kompetansen skal finnes på alle sider av produksjonsleddet, og det skal fokuseres på rammebetingelser og nettverket rundt kunstnerne. Strategi 2: Muliggjøre forutsigbarhet og langsiktig planlegging Flere kompanier skal gis mulighet for langsiktighet i sitt arbeid, og dermed også større mulighet for å sikre seg både nasjonal finansiering og etablere et større nettverk for både produksjon og visninger. Nyetablerte, grupper så vel som enkeltaktører, skal gis prosjekt støtte for å stimulere til økt produksjon. Det skal fokuseres på tiltak og støtte som styrker hele produksjonsleddet og alle involverte aktører. En styrking av produsentens rolle anses som vesentlig, og vil bli prioritert i prosjektsøknader. Strategi 3: Utvikle kompetansen videre i Bergen ved bruk av både lokale, nasjonale og internasjonale krefter Kompetansen i Bergen skal synliggjøres og nyttes i prosjekter med nasjonal og internasjonal betydning. Det skal tilrettelegges for at lokal spisskompetanse skal kunne bygge nasjonale institusjoner og organisasjoner. Samtidig skal kompetansen som eksisterer i byen i de enkelte kompanier, organisasjoner og hos enkeltaktører styrkes gjennom å hente inn eksterne organisasjoner eller andre aktører som kan bidra til dette, og ved å utnytte ressurser på tvers av fagfelt i byen. Strategi 4: Styrke vilkårene for kunstnerisk utvikling Tiltak som styrker eller danner grunnlag for høyere utdanning innen scenekunst skal støttes. Samtidig skal det etableres klarere dialog mellom eksisterende tiltak som bidrar til et utdanningsforløp. Det skal utredes konsekvenser av en inkubator-ordning, som også kan være med å tiltrekke kompetanse til byen. Residency utenbys og for tilreisende kunstnere til byen, kan også være en måte å styrke den kunstneriske utviklingen videre. Fagspesifikke tiltak Arbeide for optimale produksjons- og visningslokaler for scenekunstfeltet Innføre ordning for husleierefusjon på prøve- og produksjonslokaler Utrede mulighet for bruk av kommunale bygg til prøver og mindre produksjon Øke prosjektmidler Flere kompanier på fast driftstøtte Fortsatt styrking og vektlegging av produsentfunksjonen Arbeide videre for etablering av Scenekunst Exit Norge / Nasjonalt informasjonssenter for eksport av scenekunst lokalisert i Bergen Etablere mentorprogram for kompanier og enkeltkunstnere Utvikle aspirantordning som inkluderer utveksling mellom de forskjellige institusjoner i Bergen Stimulere til samhandling mellom eksisterende utdanningsmiljø Utrede inkubatorordning for scenekunst Stimulere til nye initiativ for scenekunstutdanning i Bergen, herunder Dramatikerutdanningen ved Skrivekunstakademiet 36

37 Forslag til økonomisk utvikling frem til 2017: Scenekunstfeltet har behov for økonomiske insentiver for å vokse. Økning av prosjektstøtten og driftstøtte er svært viktige økonomiske mål å fastholde. Støtten til produksjonslokaler må økes til 0,5 mill. i Tilskuddet til Carte Blanche er holdt ute av denne oversikten, siden det er en tredelt avtale mellom kommune, fylke og stat, og som følger etter Statsbudsjettets fremlegg hvert år. Avsetning i bybudsjett Vedtatt Driftstilskudd institusjoner* Driftstilskudd kompanier, festivaler, organisasjoner, etc.** Åpne prosjektmidler Husleierefusjon, prøve og produksjonslokaler Nye tiltak: Bla. mentorprogram, inkubator og aspirantordning Total*** * I 2013 inkluderer dette tilskudd til BIT Teatergarasjen og Cornerteateret (deler av sistnevnte dekkes i stor grad over Amatørkulturplan) ** I 2013 inkluderer dette tilskudd til Alan Øyen, Bergen Byspill, Karen Foss Quiet Works, NONcompany, Dukkenikkerne, Transiteatret Bergen, Oktoberdans/Meteor, Proscen, Bergen Dansesenter. ***Carte Blanche er ikke tatt med i denne oversikten, da tilskuddet avgjøres etter avtale mellom stat, fylke og kommune. Utgjorde 5,5 mill. i 2017 i Kunstplanen. 37

38 3e Film Mål: Bergen kommunes filmsatsing skal tilrettelegge for filmarbeidernes virksomhet og bidra til utviklingen av et vitalt og robust miljø for filmskapere. Filmsatsingen skal gjøre regionens natur, dialekt og kultur synlig for et lokalt og globalt publikum, og Bergen skal være en reell nasjonal utfordrer på filmfeltet. Status og utfordringer Bergen har i løpet av de senere årene befestet sin stilling som landets nest største filmmiljø, og det har skjedd en viktig profesjonalisering av både den skapende bransjen og de sentrale institusjonene. Produksjon av kortfilm og dokumentar har hatt en positiv vekst, både når det gjelder antall produksjoner, størrelsen på tilskudd fra Norsk filminstitutt, og salg og visning i utlandet. Det er vokst frem en rekke nye talenter innenfor regi, produksjon og manus. Filmer fra Bergen gjør seg fortsatt gjeldende i topp sjiktet både nasjonalt og internasjonalt, blant annet med deltakelse i hovedkonkurransen for kortfilm i Cannes i 2011 og Amanda for beste dokumentar i Spillefilmproduksjon lokalt er fortsatt en utfordring. Her har produksjonsnivået stagnert, og fra 2008 til 2013 fikk bare to spillefilmer produsert fra Bergen nasjonal kinodistribusjon. Ingen av disse fikk produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt. I samme periode ble det produsert to kinodokumentarer i bergensregionen, begge med nasjonal finansiering. Et lyspunkt i starten av 2013 er at to nye lokalt produserte spillefilmer har mottatt produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt. Også flere større dokumentarserier er i produksjon, og disse sysselsetter en rekke lokale film- og tv-arbeidere. Likevel har mangelen på større produksjoner over tid ført til talentflukt. Det brukes store ressurser på å bygge opp kompetansen til lokale filmarbeidere innenfor en rekke fagfelt, men mangel på relevant sysselsetting tvinger mange til Oslo for å finne arbeid. Produksjonsvolumet er per i dag for lavt til å bygge og opprettholde et levedyktig lokalt filmmiljø og en tilfredsstillende infrastruktur. Vestnorsk filmsenter forvalter statlige produksjonstilskudd, men midlene er begrensede og kan bare brukes til kortfilm og dokumentar. Det finnes ingen lokale tilskuddsmidler til spillefilm, tv-drama, større dokumentarproduksjoner eller samproduksjon med utlandet. Filmbransjen i Bergen preges fortsatt av mange enkeltmannsforetak og en rekke mindre selskap med få ansatte. Det er likevel en del større selskaper som har styrket sin posisjon de siste årene, noe som vises både i antall ansatte og i omsetning. Bergen kommune vedtok i 2011 landets første regionale filmmelding som skisserer målsetningene for filmfeltet frem mot Bevisst og langsiktig satsing på Vestnorsk filmsenter (VF) har vært avgjørende for å utvikle det lokale filmmiljøet, og VF vil fortsatt være den viktigste institusjonen på filmområdet. Gjennom talent- og prosjektutvikling og tilskudd til produksjon av kortfilm og dokumentar har senteret bidratt til å realisere nær 400 filmer siden oppstarten i Filmfondet Fuzz har trukket flere filminnspillinger til Vestlandet, men de statlige spillefilmmidlene går fortsatt i overveiende grad til produsenter i Oslo- 38

39 regionen. Western Norway Film Commission (WNFC) er et servicekontor for internasjonale filmproduksjoner som søker muligheter på Vestlandet. Andre viktige aktører på filmfeltet inkluderer visningsarenaer som Bergen kino, Cinemateket og Bergen Internasjonale film festival (BIFF). BIFF har hatt en betydelig økning i publikums besøk og er nå en av de største filmfestivalene i landet. Nordisk Panorama 5 Cities Film Festival ble gjennomført for fjerde gang i Bergen i 2010, men nå vil festivalen plasseres permanent i Malmø. Nordisk Panorama i Bergen har gitt lokal filmbransje tilgang til et stort nordisk nettverk og vært en viktig arena for internasjonal finansiering og lansering. Selv om festivalen ikke lenger skal arrangeres i Bergen, bør det nordiske nettverket og samarbeidet på filmfeltet likevel videreføres. Dokumentarkonventet på Solstrand som arrangeres av Vestnorsk filmsenter har blitt en suksess som nasjonalt samlingspunkt for dokumentarfilmbransjen. Når det gjelder utdanningstilbud lokalt finnes det i dag en bachelor i film- og tv-produksjon ved Universitetet i Bergen samt enkelte private utdanningstilbud innenfor filmproduksjon. Disse bidrar til verdifull rekruttering til bransjen, men det mangler fortsatt en kunstnerisk rettet utdanning innenfor film som kan gjøre byen attraktiv for skapende talenter og bidra til å utvikle egenart og særpreg i filmkunsten. Det er også til dels manglende kommunikasjon mellom utdannings institusjonene og filmmiljøet, noe som fører til at verdifull kompetanse forsvinner til andre sektorer eller ut av byen. Det er en særlig mangel på erfarne og godt kvalifiserte produsenter i Bergen, noe som hindrer utvikling av prosjekter med høy kvalitet og vekst i antall filmer som produseres. En spesialisering innen manusskriving, enten ved Universitetet i Bergen eller ved Skrivekunstakademiet, vil også kunne få stor betydning for videre utvikling av filmbyen. Film - högskolan i Gøteborg har eksempelvis hatt avgjørende betydning for fremveksten av et sterkt og internasjonalt anerkjent filmmiljø i Vest-Sverige de senere årene. Handlingsplan for kulturnæringene la opp til en styrking av institusjonene. Vestnorsk filmsenter har i løpet av perioden vokst betydelig, og inngått samarbeidsavtaler med både Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommuner. Driftstilskuddet til VF har ikke økt i tråd med handlingsplanen, men stått relativt stille til tross for vekst i aktivitet og antall ansatte. Senteret ble likevel betydelig styrket som resultat av filmmeldingen i 2011, blant annet med produksjonstilskudd til kortfilm og dokumentar og økte øremerkede midler til talentutvikling og bransjetiltak. De samlede tilskuddene på filmfeltet i 2012 var på 5,4 mill., og da er satsingen som følge av filmmeldingen inkludert. Når det gjelder midler til manusutvikling av lange filmformater, har innsatsen båret frukter. Filmer som Vegas, Nokas, Skjult og To Liv, og tv-serier som Olje!, Med Bjarte på rette staden, og den prisbelønte dokumentarserien Krigens pris har alle blitt utviklet innenfor denne ordningen som også er blitt styrket som følge av filmmeldingen. Flere nye filmer utviklet med tilskudd fra manusstøtteordningen vil bli produsert i de kommende årene. Cinemateket i Bergen er varslet om kraftige reduksjoner i det statlige tilskuddet som forvaltes av Film og kino. Cinemateket er en sentral formidler av filmkunsten og utgjør et viktig supplement til Bergen kino. Bergen kommune har i et høringsnotat fra 2012 foreslått at det statlige driftstilskuddet til cinematekene tilbakeføres til statsbudsjettet. Det avventes en avklaring på dette i En stor utfordring for filmbransjen i fremtiden gjelder salg og distribusjon av film, særlig innenfor nye medier. Nye medier gir muligheter for å nå nye publikumsgrupper og for internasjonal profilering. Dette kan styrke inntjeningen til filmskapere og produsenter, men bransjen mangler kunnskap om hvordan disse mulighetene kan utnyttes. Synligheten av lokale filmer og filmskapere er heller ikke tilfredsstillende. Avstanden til beslutningstakerne i Oslo er stor, og lokale prosjekter sliter med å hevde seg i den nasjonale konkurransen om midler og oppmerksomhet. Et senter med spisskompetanse på markedsføring og lansering, rettighetshåndtering og internasjonal distribusjon vil kunne bety mye for å styrke salg og spredning av lokale filmer. Et slikt senter ville også kunne ha en nasjonal funksjon. 39

40 Strategier for perioden Strategi 1: Øke produksjonsvolumet og skape et bærekraftig filmmiljø Talentflukten må stoppes og det må bygges et bærekraftig filmmiljø som kan gi både arbeid og kreativ stimulans til filmbransjen. Det bør vurderes opprettet en vestnorsk tilskuddsordning for større satsinger innenfor fiksjon, dokumentar og tv-serier. Samproduksjon med utlandet bør få egne tilskudds ordninger, da dette gir verdier i form av kompetanse, internasjonale nettverk og utvidet marked. Strategi 2: Satse på samlokalisering og kompetanseutvikling Det bør være en økt satsing på produksjonslokaler også på filmområdet. En samlokalisering kan gi ny vitalitet, økt aktivitet, bedre utnyttelse av ressursene og kreativ vekst. Det kan skapes en møteplass for workshops, kurs og debatter, filmvisninger og produksjon. Produsentleddet må styrkes, både gjennom bevisst talentutvikling og gjennom målrettede kompetansehevende tiltak for etablerte produsenter. Strategi 3: Ny kunstnerisk rettet utdanning En kunstrettet høyere utdanning for film, gjerne i samarbeid med Kunsthøyskolen i Bergen og Skrivekunstakademiet, vil bety mye for å heve den kreative kompetansen på filmområdet, og inspirere til nytenking og kritisk refleksjon. Strategi 4: Øke synligheten nasjonalt og internasjonalt Profilering av lokale filmer og filmskapere bør styrkes gjennom økt tilstedeværelse på nasjonale og internasjonale arenaer. For å opprettholde det nordiske nettverket utviklet blant annet gjennom Nordisk Panorama, bør det arbeides for et utvidet og langsiktig nordisk samarbeid på filmfeltet. Både gjensidig utveksling med filmbyene Århus og Malmø og økt samproduksjon med Norden er tiltak som kan styrke filmbyen Bergen. Institusjoner og festivaler bør i dialog med lokal filmbransje bidra til å synliggjøre lokale filmer både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. For å opprettholde den kritiske diskusjonen og oppmerksomheten rundt filmkunsten bør det jevnlig holdes filmvisninger og -debatter. Strategi 5: Styrke kunnskapen om distribusjon og salg av film En styrking av kompetansen når det gjelder digital distribusjon, internasjonal markedsføring, avtalerett og kontraktsforhandlinger vil få stor betydning for både produsenter og filmskapere. Det skal tas initiativ til utredning av et nasjonalt kompetansesenter for lansering og distribusjon av dokumentarfilm i Bergen, der det legges særlig vekt på utfordringer knyttet til digitale medier. Målsetningene i Bergen kommunes filmmelding «Sysselsetting og synlighet» skal for øvrig følges opp og gjennomføres. Fagspesifikke tiltak Øke drifts- og prosjekttilskudd til Vestnorsk filmsenter Utrede regionale tilskuddsmidler til produksjon og samproduksjon av lange formater Bidra til etablering av filmklynge Opprette inkubatorordning for film Iverksette tiltak for å styrke kompetansen innenfor nye medier og rettighetshåndtering, herunder utrede et kompetansesenter for lansering og distribusjon på Vestlandet Støtte opp om initiativ til en kunstrettet filmutdanning i Bergen Avholde halvårlige rundebordskonferanser med filminstitusjonene Bidra til realisering av en vestnorsk filmmelding Inngå formaliserte samarbeidsavtaler med relevante byer i Norden 40

41 Forslag til økonomisk utvikling frem til 2017: Filmfeltet trenger først og fremst økt produksjonsvolum, og da vil en vekst i de lokale produksjonstilskuddene være avgjørende. En fortsatt økonomisk styrking av Vestnorsk filmsenter er nødvendig for å realisere målene i filmmeldingen. Arbeid for en filmklynge og økt vekt på internasjonalisering, samproduksjon og distribusjon vil styrke og videreutvikle Bergen som fremtidens filmby. Filmfondet Fuzz er behandlet under Kunst og næring. Avsetning i bybudsjett Vedtatt Driftstilskudd institusjoner* Driftstilskudd festival** Åpne prosjektmidler*** Nye tiltak: Bla. oppstart filmklynge, filminkubator, senter for lansering og distribusjon og tilskudd langfilm Total*** * I 2013 inkluderer dette tilskudd til Cinemateket og Vestnorsk Filmsenter. ** I 2013 inkluderer dette driftstilskudd til BIFF og prosjekttilskudd til Nordisk Panorama-samarbeid. ***Disse prosjektmidlene forvaltes av Vestnorsk filmsenter og utgjør støtte til talentutvikling, bransjetiltak, manusutvikling og produksjon. 41

42 3f Elektronisk kunst Mål: Bergen skal være et nasjonalt og internasjonalt sentrum for forskning og kunstnerisk utvikling innen elektronisk kunst. Status og utfordringer Begrepet elektronisk kunst ble tatt i bruk ved etableringen av BEK (Bergen senter for Elektronisk Kunst) i 1999, og i løpet av de siste fem årene har fagfeltet befestet sin plass som egen kunstnerisk sjanger, med betydelig potensial. Elektronisk kunst var et av tre særlige fokusområder i den opprinnelige Kunstplanen, og er nå skilt ut som eget fagfelt i denne rullerte planen. Det er således et relativt ungt fagfelt i kommunal sammenheng. Satsingen er et resultat av et svært godt arbeid fra enkeltstående aktører i byen, som har vist at elektronisk kunst er medvirkende årsak til at kulturbyen Bergen fremstår som spenstig og nyskapende. Elektronisk kunst er et åpent og inkluderende begrep som stadig er i utvikling, samtidig som feltets uttrykk er flyktig og opererer i en global skala. Det er svært spesifikke og sterke fagmiljøer som jobber innen dette feltet, og de markerer seg tydelig både nasjonalt og internasjonalt. Det arrangeres konferanser, seminarer og samlinger som tiltrekker seg internasjonale eksperter, og dette genererer kompetanse tilbake til byens kunstnere. Fagfeltet inkluderer aktører innen flere sjangre, men alle har teknologien som en viktig del av det kunstneriske prosjektet og dets utgangspunkt. Stadig flere av byens kulturaktører innen flere sjangre relaterer seg til elektronisk kunst på ulike måter i sin produksjon. I tillegg til enkeltaktører og kunstnergrupper preges feltet av noen sentrale institusjoner. BEK er nasjonalt kompetansesenter for arbeid med kunst og ny teknologi, og har hatt stor betydning for utviklingen av fagfeltet. Piksel er et nettverk og en festival for elektronisk kunst og frie teknologier, som siden starten i 2003 har utviklet seg til både å være særs sjangerspesifikk, men også å ha en publikumsrettet virksomhet. Ekko er en festival og forening for elektronisk musikk og kunst, som sammen med Lydgalleriet åpnet Østre som kulturhus 42

43 for lydkunst og elektronisk musikk i Østre rommer utstillings- og konsertlokale og kontorer på både permanent og temporær basis. Det er en arena som er spesialtilpasset de tekniske kravene fra det elektroniske kunstmiljøet, og som skal bidra til en ytterligere styrking og bevisstgjøring av feltet og dets aktører. I tillegg er Landmark en viktig visnings arena for ulike elektroniske kunstneriske uttrykk. Selve byggesteinene til byens suksess innenfor fagfeltet er likevel den store underskogen av kulturaktører og deres evne til å samarbeide på tvers. Kunst- og design høyskolen i Bergen og stipendiatprogrammet for kunstnerisk utvikling bidrar vesentlig med utdanning av kunstnere som beveger seg innen ulike retninger, men med en interesse for å utnytte teknologiens muligheter for videre kunstnerisk utvikling. Det er også en stor grad av samarbeid mellom byens kunstnere, utdannings institusjoner og organisasjoner som jobber innen feltet. I Kunstplanen ble det satt i gang et arbeid med å utvikle det elektroniske kunstfeltet, og de reelle utfordringene har dukket opp gradvis. Elektronisk kunst ble introdusert som egen post i budsjettet for 2008, mens BEK har mottatt driftsstøtte lenger. I Kunstplanen var det foreslått en samlet vekst for elektronisk kunst på 50 %, fra 0,8 mill. til 1,2 mill. Dette inkluderer BEK og frie prosjektmidler. Om man medregner Piksel, Ekko og Østre i bybudsjettets tall for 2012, utgjør det 1,7 mill. Feltet er slik sett blitt styrket, mens de åpne prosjektmidlene fortsatt trenger en styrking, og utgjorde i 2012 kr ,. Det kan her søkes om tilskudd til prosjekter, programvareutvikling, kompetanseheving og formidling. I planperioden er det gitt tilskudd til både små og store prosjekter, og fellestrekket er at de alle er preget av nyskaping. Prosjektene er i stor grad resultat av en lengre teknisk utforskningsperiode, og er ofte samarbeid mellom aktører med en kunstnerisk idé og en tekniker og programmerer som kan bidra til å realisere denne. Det er forholdsvis få søknader, men fra høyt kvalifiserte søkere. Samtidig er det ofte store kostnader knyttet til utvikling av prosjekter innen elektronisk kunst. Dette skyldes særlig behovet for ekstern teknisk kompetanse, noe som igjen krever en lengre forsknings- og utviklingsperiode. Når det gjelder målsetningen om å utvikle samarbeid med høyteknologiske miljøer innen utdanning, forskning og næringsliv har dette ikke blitt realisert. Til en slik etablering er det behov for både kunstnerisk forståelse og teknisk kompetanse, og det har ikke vært mulig å finne arenaer for dette. Dette er et arbeid som må initieres av de enkelte aktørene, og som ikke kan iverksettes av kommunen alene. I Kunstplanen ble det ellers notert som en utfordring for feltet at utstyr og visningsarenaer var mangelvare. Østre er opprettet som en direkte konsekvens av dette og tilskudd til drift er gitt for å møte utfordringen. Driftstilskuddet i 2012 var på kr ,. Selv om det elektroniske kunstfeltet er i kraftig vekst, er det en utfordring at kunstnere ikke i større grad bruker begrepet elektronisk kunst om sine arbeider. Dette kan skyldes at aktørene har vidt forskjellig kunstnerisk bakgrunn og identitet, selv om de utforsker og anvender teknologien på en nyskapende måte. I tillegg er formidling av elektronisk kunst fremdeles ikke god nok. Fagfeltet stiller svært høye krav til teknisk kompetanse, samtidig som den enkelte kunstneren ikke nødvendigvis innehar denne kompetansen. Kunstneren og teknikeren er ikke alltid én og samme person, og det er vanskelig å finne teknisk kompetente personer med den nødvendige kunstneriske forståelsen. Det er også en utfordring å få finansiering til utvikling av spesifikk programvare til kunstnerisk produksjon. Dette medfører at det utvikles for få prosjekter innen fagfeltet. De samme søkerne er gjengangere, og det synes dermed som om ikke det er fornyelse innen fagfeltet, hvilket ikke stemmer. Det mangler en samlende faktor for aktører som allerede føler seg som en del av fagfeltet, men også for å kunne oppsøke og inkludere alle de som ikke kjenner denne tilhørigheten. Det er i dag mangel på rutiner, standarder og muligheter for arkivering og dokumentasjon av elektronisk kunst. Dette er en aktuell problemstilling som også diskuteres nasjonalt og internasjonalt. Det er skrevet lite om elektronisk kunst i Norge, og de tidlige kunstnere innen feltet er i ferd med å forsvinne. Dokumentasjon av prosess og resultat er svært viktige for formidling og videreutvikling av en kunstnerisk prosess. 43

44 Strategier for perioden Strategi 1: Styrke muligheten for flere prosjekter innen fagfeltet Det er behov for en større bredde og mangfold for at det skal vokse frem gode prosjekter, og det er derfor essensielt med økte prosjektmidler som muliggjør utvikling og forskningstid, og som i tillegg gir prosjektene større nedslagsfelt med mulighet for turné. Slik vil man også styrke formidlingen av lokal kunst nasjonalt og internasjonalt. Strategi 2: Utvikle og synliggjøre fagfeltet Innen de allerede eksisterende nettverksorganisasjoner finnes det mange kompetansehevende tiltak som enkelt kan justeres til også å inkludere aktører innen elektronisk kunst. Kanskje elektronisk kunst også være en del av nedslagsfeltet til Manøver. Fagfeltet må synliggjøres sterkere lokalt, og nye publikumsgrupper må oppsøkes. Strategi 3: Ivareta teknisk kompetanse Det bør bygges opp en pool av dyktige folk med spisskompetanse på den tekniske forståelse for kunsten, slik at ikke kunstneren selv må ha denne kompetansen. De få teknikere som fungerer i byen i dag, må gis utviklingsmuligheter, og det må prioriteres støtte også til denne økonomisk krevende delen av prosjektene. Utgifter til teknisk kompetanse og programvare utvikling må tydeligere inkluderes i støtteordningene. Strategi 4: Muliggjøre arkiv og dokumentasjon Lokale initiativ til etablering av arkiv i samarbeid med nasjonale og internasjonale parter skal prioriteres. Det bør utredes om museene skal være mer aktive i forhold til den lokale produksjonen. Fagspesifikke tiltak Øke prosjektmidler, herunder midler til teknologiutvikling, programvare og utstyr, samt dokumentasjon Styrke driftstilskudd til produksjonssentre Støtte til faste og temporære visningslokaler og arrangementer Legge til rette for kompetanseutveksling og samhandling mellom ulike nettverk og enkeltaktører Styrke teknisk kompetanse i kunstproduksjon Støtte lokale initiativ til opprettelse av arkiv 44

45 Forslag til økonomisk utvikling frem til 2017: Elektronisk kunst var ikke forankret som et eget fagfelt i Kunstplanen, og avsetning der står derfor ikke i samsvar med dagens situasjon. Tilskudd til feltet utgjør i ,8 mill., og dette foreslås økt til 4,5 mill. i 2017, slik at satsingen innen feltet står i forhold til utfordringer og tiltak, og hva dette vil kunne genere av kunstnerisk verdi til byen. Avsetning i bybudsjett Vedtatt Driftstilskudd institusjoner* Driftstilskudd festivaler, organisasjoner** Åpne prosjektmidler*** Nye tiltak: Bla. temporære lokaler og arrangementer, kompetanseutvikling og arkiv Total * I 2013 inkluderer dette tilskudd til BEK og Østre. ** I 2013 inkluderer dette tilskudd til Piksel. Ekko (200 ) er ført opp under musikk, og Lydgalleriet (500 ) under visuell kunst. ***Skal fra 2013 inkludere teknologiutvikling, programvare og utstyr, samt dokumentasjon. 45

46 3g Litteratur Mål: Bergen skal ha et profesjonelt, aktivt og vitalt litteraturmiljø, og være et tyngdepunkt for feltet i norsk og nordisk sammenheng. Byens litteraturmiljø skal ha attraktive vilkår, aktører med høy faglig kompetanse og sterke institusjoner og festivaler. Status og utfordringer Bergen har et bredt og sterkt litteraturfelt med mange nasjonalt anerkjente forfattere. Feltet opplever stor kunstnerisk frihet som følge av at de større makt strukturene befinner seg i Oslo. Bergen har ca. 100 skjønnlitterære forfattere som er medlemmer av Norsk Forfatter sentrum Vestlandet. I tillegg kommer faglitterære forfattere, dramatikere og manusforfattere for film. Litteraturfeltet har vært vitalt og aktivt i plan perioden, men har fremdeles et uforløst potensiale når det gjelder å styrke samarbeidet mellom små og store aktører. Innenfor det frie feltet forsvinner mange av de nye samarbeidene og initiativene i løpet av få år, bl.a. fordi initiativtakerne flytter fra byen. Utdanningene i litteratur ved Universitetet i Bergen og ved Skrivekunstakademiet i Hordaland er viktige for rekrutteringen til litteraturmiljøene. Skrivekunstakademiet har iverksatt en prøveordning med et 2. påbygningsår. Institusjonen har åpnet for nordiske studenter, og antall søkere til studieplassene har økt kraftig. Av Bergensforlag kan Vigmostad og Bjørke nevnes spesielt, men feltet preges også av flere mindre forlag, festivaler og litterære initiativ. Bergen Offentlige Bibliotek sitt litterære program formidler hele bredden i litteraturen, både det nye og aktuelle og den eldre litteraturen som ikke er å få i bokhandlene eller er synlig i mediebildet. Programmet omfatter blant annet litteraturprosjektet Bergen leser, faste søndags arrangement for førskolebarn, og ukentlige litteraturarrangementer for voksne. Biblioteket har rekruttert allsidig litterær kompetanse og søker gjennom ulike faglige nettverk å gjøre biblioteket til en aktuell arena for den lokale og nasjonale samtidslitteraturen. Godt utviklet samarbeid med Norsk Forfattersentrum og andre litterære institusjoner og organisasjoner er med å sikre et faglig godt nivå og aktualitet i tilbudene. Biblioteket har også i flere år satset på digital formidling av litteratur og musikk. Audiatur har styrket sin posisjon som den viktigste festivalen for ny poesi i norsk sammenheng, og fokuset for festivalen har flyttet seg fra et nordisk til et mer internasjonalt perspektiv. Vagant har befestet seg som et viktig forum for litteraturkritikk og diskurs både i Norge og i Norden. Formidling av litteratur og faglig fundert kritikk i dagspressen som også viser bredden i feltet, er derimot en utfordring. Litteraturfeltet i Bergen har opplevd en kritikerflukt de siste årene, der toneangivende kritikere flytter fra 46

47 byen på grunn av mer attraktive jobbmuligheter i andre byer. Forlagsbransjen i Bergen har vokst i perioden, og forlaget Vigmostad og Bjørke har blitt en reell utfordrer til de nasjonale forlagene i Oslo. De større institusjonenes ambisjoner er viktige for utviklingen av feltet. Mindre initiativer som tidsskrifter og kunstnerinitierte forlag kommer og går. Litteraturhuset i Bergen åpnet i januar 2013, og det knyttes store forventninger til hvilken betydning dette vil få for litteraturfeltet i byen. Litteraturhuset muliggjør små og store arrangementer, og vil bli en naturlig møteplass for mange aktører innen feltet i form av arbeidsplasser, framleie, kontorplasser og eget skriveloft med skriveplasser for forfattere. De reelle tilskuddene til litteraturfeltet i bybudsjettet 2012 lå på kr ,. I tillegg er det avsatt én mill. til Litteraturhuset fra Både når det gjelder finansiering av kunstfaglig utdannelse, og muligheten for tilskudd til litterære arrangementer er det utfordringer. De større institusjonene har ambisjoner utover eksisterende rammer, men bremses av økonomiske forutsetninger. Tilskudd til De litterære festspill og festspilldikteren har økt til kr , i Tradisjonen med å invitere en festspilldikter i tilknytning til Festspillene startet i 1988, og hvert år har en skjønnlitterær forfatter som representerer en markant stemme i samtiden blitt løftet frem under dette arrangementet. Tiltaket har vært en berikelse for byens programtilbud innen litteratur formidling. Forfattersleppet har også fått økt sitt tilskudd noe og er en viktig formidlingsarena for litteratur i Bergen. Arrangementet ble avholdt for 20. gang i 2012 og gir litteraturen en stemme ute i byrommet, presenterer årets bøker, og er en møteplass for forfattere og litteratur interesserte. Forfattersleppet gir rom for debutanter så vel som mer erfarne forfattere, arrangerer skrivekurs, og har et bredt og variert program. Audiatur har også fått økt sine økonomiske rammer. Festivalen avholdes hvert annet år og gjør Bergen til sentrum for ny poesi i et nasjonalt, nordisk og internasjonalt perspektiv, som tiltrekker seg både et nasjonalt og internasjonalt publikum. Tilskudd til forfatterkontor har fått ny aktualitet i tilknytning til oppstarten av Litteraturhuset i Bergen. Det er stor etterspørsel etter fleksible skriveplasser og kontorer for møtevirksomhet, små redaksjoner og annen produksjonsvirksomhet. Dette blir en viktig utfordring frem mot Tiltaket med Fribyforfatter er iverksatt gjennom ABM-planen. Bergen by, representert ved Bergen Offentlige Bibliotek, tilbyr en forfulgt forfatter et sted å bo og økonomisk trygghet i to år. I Norge får fribyforfatterne flyktningstatus med rett til bolig, lønn og introduksjonsprogram i to år og kan fortsette oppholdet i landet etter gjesteforfatterperioden. Åpne prosjektmidler til litteratur har i perioden økt til kr ,. Tiltaket har imidlertid hatt relativt lave søkertall sammenlignet med andre fagfelt. Årsaken til dette kan ligge i at litteraturfeltet er organisert på en annen måte enn øvrige felt, med honorarer for utgivelser betalt av forlagene og standardiserte honorar for opplesninger. Tilskuddsordningen kan også være lite kjent i litteraturmiljøene. Prosjektene som har mottatt tilskudd har imidlertid vært av høy kvalitet og bidratt til nye og spennende impulser i litteraturmiljøet i form av manusutvikling, utgivelser og opplesninger. Mindre aktører fremhever at støtte gjennom denne ordningen har vært avgjørende for deres virksomhet. Tilskudd til Skrivekunstakademiets formidlingsprogram har økt til kr ,. Programmet gir impulser til byens litterære miljø, og er et viktig offentlig tilbud til litteraturinteresserte. Arrangementene drar veksel på akademiets gjesteforelesere, og utnytter dermed en faglig ressurs på en effektiv og god måte. Skrivekunstakademiet har også uten tilskudd fra Bergen kommune satt i gang en prøveordning for et andre påbyggingsår fra Sakprosaprosjekter har fått tilskudd gjennom prosjektmidler til litteratur. Kommunen mottar mange henvendelser som gjelder tilskudd til sakprosa og mulighetene for prosjektmidler bør presiseres. 47

48 Strategier for perioden Strategi 1: Videreutvikle tilskuddsordninger Det er ønskelig å styrke tilskuddsordningene til litteratur og å opprette en ordning med flerårige driftstilskudd til temporære institusjoner, småforlag og tidsskrift mm. Dette vil bidra til å styrke rekrutteringen og økonomien innen litteraturfeltet i byen og derigjennom stimulere fremveksten av nye litterære prosjekter, samtidig som litteratur som kunstuttrykk løftes frem. Det bør også informeres om at sakprosa kan motta tilskudd gjennom de åpne prosjektmidlene. Strategi 2: Tilrettelegge for opprettelsen av skriveplasser og kontor Bergen kommune skal oppmuntre til etableringen av nye møte- og arbeidssteder for skribenter og forfattere, som kontorfellesskap eller fellesareal til skriveplasser. Strategi 3: Stimulere til flere litterære arrangement Litterære årlige arrangementer bør opprettholdes og videreutvikles. Audiatur, forfattersleppet og festspillforfatteren er eksempler på arrangementer som vil prioriteres i den kommende perioden. Det vil sees positivt på nye litterære arrangement som formidler litteratur både til et profesjonelt og et allment publikum. kompetansemiljøet for litteraturkritikk i byen. Det skal arbeides for å samle og synliggjøre bredden i byens litterære felt. Dette i samarbeid med aktører som Skrivekunstakademiet, Norsk forfattersentrum Vestlandet og Litteraturhuset, samt mindre initiativer fra det fri feltet. Strategi 5: Styrke rekruttering gjennom utdanning og bedre arbeidsvilkår Bergen kommune er positive til at Skrivekunstakademiet utvikler tilbudet om et 2. påbyggingsår til sine studenter. Gode utdanningsmiljøer er med å bygge nettverk som styrker fagmiljøet også på sikt. Rekruttering henger sammen med arbeidsplasser og prosjektmidler, som skal bidra til mer attraktive arbeidsvilkår for byens litteraturmiljøer. Fagspesifikke tiltak Øke driftstilskudd, herunder til årlige litterære arrangement Opprette flerårige driftstilskudd til temporære institusjoner, småforlag og tidsskrift etc Styrke åpne prosjektmidler, inkludert tilskudd til felles til skriveplasser og kontorer Legge til rette for samhandling mellom ulike nettverk og enkeltaktører Strategi 4: Samle og synliggjøre litteraturfeltet Den offentlige bevisstheten rundt litteratur kan utfordres og utvikles. Det er derfor viktig å styrke 48

49 Forslag til økonomisk utvikling frem til 2017: Driftstilskudd til aktører innen litteraturfeltet foreslås å økes jevnt i perioden I tråd med utfordringer, strategier og tiltak som beskrevet i denne planen foreslås det å opprette en ordning med temporære flerårige driftstilskudd til småforlag, tidsskrift, skriveplasser og felleskontorer denne perioden. Åpne prosjektmidler er et satsingsområde for litteraturfeltet frem mot 2017 og innbefatter tilskudd til sakprosa. Avsetning i bybudsjett Vedtatt Driftstilskudd institusjoner* Driftstilskudd arrangement, festivaler, organisasjoner etc.** Åpne prosjektmidler Nye tiltak: Bla. temporære driftstilskudd Total*** * I 2013 inkluderer dette tilskudd til Litteraturhuset ** I 2013 inkluderer dette tilskudd til Audiatur, Festspillforfatteren, Forfattersleppet og Skrivekunstakademiet 49

50 3h Kunst og næring Mål: Bergen skal være et nordisk tyngdepunkt for kulturnæring, bygget på nyskaping, profesjonalitet og komplette verdikjeder. Byen skal ha sterke og konkurransedyktige kulturprodusenter med høy kompetanse, og utvikle virksomheter innenfor alle kunstfelt til livskraftige bidragsytere til byens kulturelle og økonomiske verdiskaping. Status og utfordringer Bergen kommunes handlingsplan for kulturnæringene fokuserte på feltene rytmisk musikk, audiovisuell produksjon og design. I rullering av kunstplanen er næringsrettede tiltak og målsetninger innenfor alle kunstfelt inkludert under kapittelet kunst og næring. Dette er gjort for å understreke at all kunst- og kulturproduksjon er næring med et potensielt marked som kan være bredt eller smalt, stort eller lite. Økt kunnskap om dette markedet og bedre kompetanse på forretningsdrift kan styrke kunst- og kulturlivet både når det gjelder økonomi, utbredelse og relevans, men uten at dette må gå på bekostning av kunstens egenverdi og det kunstneriske uttrykket. Generelt har det vært en positiv utvikling innenfor kulturnæringene, med vekst i antall sysselsatte, økt omsetning av kunst- og kulturprodukter, og voksende bruk av kulturtilbudene. Offentlige tilskudd er styrket i perioden, og det har skjedd en klar profesjonalisering av de ulike leddene i næringskjeden. Kulturnæringsfeltet karakteriseres av et fåtall store og tunge aktører og et stort antall små aktører som ofte er organisert som enkeltpersonforetak. Omsetningen innenfor media og kulturbasert næringsliv i bergensregionen var i 2011 på 8,6 milliarder og verdiskapingen på drøyt 2,9 milliarder. Media og kulturbasert næringsliv er den næringsklyngen av de fem satsingsnæringene til Business Region Bergen som har flest nyetableringer i perioden Det er også den mest sentraliserte næringsklyngen med 89 prosent av de ansatte lokalisert i Bergen kommune. Når det gjelder rytmisk musikk har feltet hatt en kraftig økning i omsetning de senere årene, trolig som et resultat av økt fokus på management og en generell profesjonalisering av bransjen. Støttefunksjonene i bransjen er styrket, og profesjonalisering og økt fokus på marked synes ikke å gå ut over det kunstneriske. Innenfor designfeltet er det registrert en klar økning i antall nyetableringer. Det er fortsatt stort behov for å utvikle næringskompetanse og nettverk, men det er en tydelig økende bevissthet i næringslivet om betydningen av design. Kunst- og designhøyskolen (KHiB) har betydd mye for den kreative utviklingen innenfor designfeltet, og designinkubatoren har gitt designere i etableringsfasen god starthjelp. Flere bergenske designere har gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Omsetningen i filmbransjen på Vestlandet økte med 17,7 prosent i perioden , mens skapingen økte med 67,6 prosent i samme periode

51 var et toppår med flere større spillefilmprosjekter i regionen, senere har produksjon av dokumentarfilm og tv-program utgjort den økonomiske tyngden i bransjen. Det har skjedd en tydelig profesjonalisering, men selskapene driver for prosjektorientert og har lite overskudd til internasjonal tenking, salg og markeds føring. Det er også en sterk sentralisering i filmbransjen, og 90 prosent av de statlige tilskuddene forblir i Oslo. Scenekunstfeltet har flere internasjonale suksesser å vise til, men det er fortsatt behov for å utvikle infrastrukturen i bransjen, både når det gjelder antall produsenter, produksjonslokaler og scener. Mange må ut av byen for å produsere, til Oslo, til Vilnius eller andre steder. For det visuelle kunstfeltet har det vært betydelig vekst de senere årene, både i antall kunstnere og aktivitet. Flere utstillingslokaler er fortsatt ønskelig. Nettverks organisasjonen VISP arbeider målrettet for synliggjøring og promotering av billedkunsten overfor nye markedsgrupper, og har blant annet produsert en galleriguide for å få økt oppmerksomhet om galleriene. Kursing av gallerister vil bety mye for å øke profesjonaliteten også i denne delen av bransjen. Innenfor mediebransjen har det vært en sterk utvikling og knoppskyting rundt TV2. Det er også god samhandling mellom teknologibedrifter, innholdsleverandører og FoU-miljøene. Nå utredes planer om en samlokalisering av en rekke større mediebedrifter i Bergen Media City, med bl.a. Greenhouse og inkubatorer. Det er opprettet nye nettverksorganisasjoner innenfor flere kunstfelt, med hovedformål å arbeide for økt profesjonalitet og bedre utnyttelse av næringspotensialet i kunst- og kulturproduksjon. I tillegg har Bergen kommune etablert to investeringsselskap for henholdsvis film og musikk. Bergen Media By er i nåværende form under avvikling, men skal tydeliggjøres som en samlende, fremtidig faktor for et definert område innen mediefeltet. Brak er interesse organisasjon og kompetansehevende organ for det rytmiske musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane, mens Buzz er et musikkinvesteringsfond som skal tilføre egenkapital og forretningskompetanse til selskap innen musikkbransjen i bergensregionen. Design Region Bergen er nettverksorganisasjon for design, og skal gjøre bergensregionen til en av de ledende i Norden innen designdrevet nærings- og samfunnsutvikling. VISP arbeider for å bedre vilkårene for produksjon og formidling av visuell kunst, og konsentrerer sin virksomhet om synliggjøring, nettverksbygging og kompetanseheving. Proscen har som formål å bedre betingelsene for fri scenekunst gjennom rådgiving, veiledning og ytelse av produsenttjenester, samt å representere hele feltet i offentlige forum. Vestnorsk filmsenters kjernevirksomhet er å forvalte tilskudd til film i regionen, samt igangsette tiltak for talent- og kompetanseutvikling, mens Fuzz er et investeringsselskap som toppfinansierer kinofilm, TV-drama og dataspill. Selskapets formål er ideelt og kulturelt, men private investorer forutsetter avkastning på sine investeringer. Spillmakerlauget organiserer og samler spillprodusentene i regionen og ønsker å arbeide for nasjonal status som kompetansesenter. Norsk Publikumsutvikling er en nasjonal organisasjon basert i Bergen. Hovedformålet er å samle kunnskap om publikum og å øke kulturaktørenes bevissthet og kompetanse om hvem publikum er og hvordan de kan nå ut til nye publikumsgrupper. Andre aktører som kan ha betydning for kulturnæringene er blant annet Bergen Næringsråd, Business Region Bergen og Bergen Reiselivslag. Manøver-samarbeidet har siden 2011 styrket samhandlingen på tvers av fagfeltene og ført til tettere dialog mellom nettverksorganisasjonene. Manøver kan videreutvikles blant annet når det gjelder kompetanse utvikling, og det bør kunne arrangeres tverrfaglige felleskurs innenfor merkevarebygging, salg, management eller kulturledelse. Brak har gode erfaringer med Business Boot Camp for styrking av kunstnernes kompetanse på forretningsdrift og dette prosjektet kan enkelt videre utvikles til å gjelde flere kunstfelt. Det bør også arbeides for å involvere film, litteratur og elektronisk kunst mer aktivt i Manøver. 51

52 Med utgangspunkt i Handlingsplan for kulturnæringene , er det i perioden gjort vesentlige omdisponeringer i budsjettposter og tilskudd. Deler av de frie tilskuddsmidlene til kulturnæringene, blant annet til kompetanseutvikling og rekruttering, er omdisponert for å realisere filmmeldingen som kom i Drifts tilskuddet til Bergen Media By er halvert og vil avvikles i Norsk publikumsutvikling har fått statlig finansiering og mottar ikke lenger driftsstøtte fra Bergen kommune, og Nordisk Panorama har fått redusert tilskudd som følge av at festivalen ikke lenger skal arrangeres i Bergen. Åpen tilskuddspost for kulturnæring vil i hovedsak gå til overordnede strukturtiltak og prosjekter som kommer flere aktører til gode. Designfeltet vil prioriteres i særlig grad. I handlingsplanen var hovedstrategien å styrke de viktigste institusjonene innen kulturnæringene, og særlige satsingsområder var audiovisuell produksjon, musikk og design. Av tiltak som er helt eller delvis gjennomført er en styrking av Vestnorsk filmsenter, en videre satsing på filmfondet Fuzz, samt opprettelse av en designinkubator, et publikums utviklingsselskap og en nettverks organisasjon for design. Det er fortsatt stort behov for profesjonalisering og økt forretningskompetanse i kulturlivet. Kompetansen innenfor management og booking er for dårlig, særlig når det gjelder musikkbransjen. Den kunstneriske produksjonen innenfor alle felt er på et høyt nivå, men det er fortsatt utfordrende å forvalte kunsten på en god måte etter produksjon. Det er avgjørende å finne alternative måter å nå ut til publikum på, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, samt å sikre eiendomsretten til åndsverk og utnytte inntektspotensialet i nye medier. Mange kulturaktører har fokus først og fremst på selve produktet og mangler en større forståelse av for eksempel marked og etterspørsel. Det er også fortsatt behov for lokale utdanningstilbud innenfor felt som strategisk bruk av design, kultur ledelse, internasjonal markedsføring og digital distribusjon. Det er fremdeles et stort uforløst potensiale i bedre kontakt mellom kultur- og næringsliv. Godt fungerende møteplasser kan stimulere til økt forståelse og tettere samarbeid. Det kan arrangeres kurs for næringslivet, for eksempel om innovativ tenking eller investering i kunst. Næringslivet kan på sin side bidra med forretnings kompetanse, nettverk og kapital til kulturlivet. Innovasjon Norge har for øvrig innstilt sin satsing på kulturnæringer i storbyene. Dette har medført manglende etableringsstøtte i oppstart av ny kulturnæringsvirksomhet, og har hatt negativ effekt på videre utvikling av kulturnæringsfeltet. En av utfordringene fremover vil være å synliggjøre kulturproduksjonens verdi på en bedre måte, enten kunsten er smal eller bred. Å kartlegge samfunnsmessige gevinster av innovasjon og nyskaping vil kunne skape økt forståelse for hvordan kunsten er en viktig byggestein i samfunnet, også utover det rent økonomiske. Det bør utvikles egnede verktøy for å måle og rapportere hvilke resultater kunst- og kulturvirksomhet genererer direkte eller indirekte innenfor ulike samfunnsområder. Strategier for perioden Strategi 1: Styrke kompetanse- og nettverksbygging Brak utreder en samlokalisering for musikkbransjen, der det også åpnes for samarbeid med andre kulturaktører. Vestnorsk filmsenter har kartlagt et stort behov og ønske om samlokalisering på filmfeltet, og de større mediebedriftene utreder et fremtidig Bergen Media City. Klyngedannelser vil gi bedre utnyttelse av lokale ressurser, både kreative og materielle, og bør derfor prioriteres. Inkubatorordninger er godt egnet for samlokalisering, og i tillegg til eksisterende design inkubator bør det vurderes inkubatorer for blant annet film, dataspill, scene og musikkproduksjon. Det bør også opprettes en mentorpool innenfor ulike fagfelt som kan sikre overføring av verdifull kompetanse. Praktikant ordninger på tvers av institusjoner og fagfelt kan utvikle sterke tverrfaglige kulturarbeidere. Strategi 2: Øke kunnskapen om markeder og publikum Økt kunnskap om internasjonal markedsføring og salg, betydningen av nettverk, kontraktsinngåelse og 52

53 eiendomsrett til åndsverk er viktig for å sikre økonomisk avkastning. Særlig innenfor digital distribusjon vil kunnskap være avgjørende, og det må satses bevisst på å øke den lokale kompetansen på dette feltet. Alle felt bør også få økt bevissthet om salg og markedsføring, og tettere dialog med og kunnskap om publikum vil ha stor betydning for å utvikle fremtidig næringspotensial. Strategi 3: Styrke synlighet av produksjon og resultater Det må arbeides for økt synlighet av kulturaktører og kulturproduksjon, både i forhold til publikum, politikere, investorer og andre. Viktig tiltak blir videreutvikling av byens Kulturnatt. Det bør utarbeides en felles mal for måling og rapportering av resultater. Et slikt samordnet tallmateriale vil kunne tydeliggjøre verdien av kunst- og kulturproduksjon og begrunne økt satsing på kulturnæringene i regionen. Internasjonale arrangementer og markeringer lagt til Bergen, eller markeringer av bergensaktører i utlandet, vil gi økt synlighet både nasjonalt og internasjonalt. Det må satses videre på internasjonal kunst- og kulturutveksling, men elite satsingen må spisses og gis flere ressurser, og sentrale aktører må dele sin kompetanse og sine nettverk med flere. Internasjonale suksesser er viktig for å profilere kulturbyen og internasjonal deltakelse må utnyttes på best mulig måte. Å gjøre Bergen til World Design Capital i 2018 vil gi betydelige ringvirkninger for regionale designmiljøer, kulturnæringer og kulturbasert reise- og næringsliv. Dette vil også kunne være en pilar for byens eventsatsing. Strategi 5: Innovasjon Norge og fylkeskommunen Det skal jobbes for å utarbeide et felles regionalt perspektiv på satsings områder for å avklare forholdet mellom Innovasjon Norge og fylkeskommunen når det gjelder fremtidig satsing på kulturnæringene. Kommunen vil delta aktivt i utarbeiding av en vestnorsk filmmelding. Strategi 6: Evaluering og utvidelse av kulturinvesteringsfondene Investeringsfondene Buzz og Fuzz skal evalueres i henhold til deres mandater. Fagspesifikke tiltak Styrke nettverksorganisasjonene Øke satsingen på Manøver, og stimulere til tverrfaglige kurs og kompetansetiltak Tilrettelegge for samlokalisering av kulturnæringer Opprette flere inkubator- og mentorordninger Oppstart digitale plakatvegger Utarbeide bedre rapporterings- og evalueringsverktøy Utrede Bergens kandidatur som fremtidig World Design Capital Arbeide for et styrket utdanningstilbud innenfor kulturog næringsfeltet Evaluere og videreutvikle kommunens kulturinvesteringsfond, samt vurdere et investeringsfond for visuell kunst Arbeide for at Innovasjon Norge styrker sin satsing på kulturnæringer i storbyene Strategi 4: Styrke utdanningstilbudet Det bør oppfordres og stimuleres til økt samarbeid med NHH, BI, KHiB og UiB når det gjelder nye utdanningstilbud innenfor kulturnæringsfeltet. Eksempler på nye studier kan være strategisk design, kulturledelse og digital distribusjon. 53

54 Forslag til økonomisk utvikling frem til 2017: Innenfor feltet kunst og næring legges det vekt på styrking av nettverksorganisasjonene og på samarbeidsprosjekter som kan fremme næringsutvikling innenfor alle kunstfelt. Nye inkubator- og mentorordninger prioriteres, og Manøver videreutvikles. Investeringsselskapene Fuzz og Buzz videreføres, men styrkes i første rekke gjennom økte investeringsmidler. Avsetning i bybudsjett Vedtatt Driftstilskudd institusjoner* Driftstilskudd organisasjoner** Åpne prosjektmidler Nye tiltak: Bla. samlokalisering utredning og oppstart, kompetansetiltak Manøver, utredning World Design Capital 2018*** samt inkubator og mentorordninger Total*** * I 2013 inkluderer dette tilskudd til Bergen Media By, Design Region Bergen, Nordiske Mediedager, Fuzz og Buzz. ** I 2013 inkluderer dette tilskudd til Designinkubator. ***Kostnaden for utredning av World Design Capital må utredes nærmere for år

55 Words and Years Secrets and Hidden structures in History. Av billedkunstner Toril Johannessen 55

56 56

57 4 Oppsummering økonomi Det er fire institusjoner i Bergen som har en avtalt fordeling mellom stat, fylke og kommune. Tilskuddet fra kommune og fylke kommer som en følge av statsbudsjettet det enkelte året og den avtalte prosentfordelingen de tre offentlige støttepartene imellom. Disse fire institusjoner er i denne rullerte planen trukket ut fra den økonomiske oversikten på de enkelte fagfeltene musikk og scenekunst, da kommunen følger den gitte avtalen og således ikke har formell innvirkning på tilskuddene. Institusjoner med avtalt fordeling stat, fylke og kommune Samlet tilskudd i 2013 Andel Bergen kommune Andel stat Andel fylke Andel kommune Festspillene i Bergen % 1/3 av 40 % 2/3 av 40 % Bergen Nasjonale Opera % 15 % 25 % Carte Blanche % 15 % 25 % BIT % 15 % 25 % 57

58 I bybudsjettet avsettes det driftsmidler til en rekke større institusjoner. Avsetning i bybudsjett til institusjoner Vedtatt Musikk, driftstilskudd institusjoner Visuell kunst, driftstilskudd institusjoner Scenekunst, driftstilskudd institusjoner Film, driftstilskudd institusjoner Elektronisk kunst, driftstilskudd institusjoner Litteratur, driftstilskudd institusjoner Kunst og næring, driftstilskudd institusjoner Total*** For musikk inkluderer dette i 2013 tilskudd til BergenFest, Borealis, Brak, Edvard Grieg kor (tidl. Kor Vest), Nattjazz, Vestnorsk Jazzsenter og Kirkemusikk i Bergen domkirke menighet. For visuell kunst inkluderer dette i 2013 tilskudd til Bergen Kunsthall, Bergen kunstgall byggeprosjekt, Bergen Assembly (Bergenstriennalen), Festspillutstillingen, Format, og Galleri 3,14. For scenekunst inkluderer dette i 2013 tilskudd til BIT Teatergarasjen og Cornerteateret (deler av sistnevnte dekkes i stor grad over Amatørkulturplan) For film inkluderer dette i 2013 tilskudd til Cinemateket og Vestnorsk Filmsenter. For elektronisk kunst inkluderer dette i 2013 tilskudd til BEK og Østre. For litteratur inkluderer dette i 2013 tilskudd til Litteraturhuset. For kunst og næring inkluderer dette i 2013 tilskudd til Bergen Media By, Design Region Bergen, Nordiske Mediedager, Fuzz og Buzz. 58

59 I bybudsjettet avsettes det også driftsmidler til en rekke mindre organisasjoner og åpne prosjektmidler innen de enkelte fagfeltene. Avsetning i bybudsjett, mindre organisasjoner og frie midler Vedtatt Fellestiltak Musikk Visuell kunst Scenekunst Film Elektronisk kunst Litteratur Kunst og næring Total***

60 Samlet forslag til avsetning i bybudsjettet til de enkelte fagfeltene i den kommende planperioden. Samlet avsetning følger ambisjonen i Kunstplanen, hvor det her i denne rullerte planen er gjort korrigeringer og omprioriteringer, samt inkludert nye fagfelt. De foreslåtte tiltakene har ikke dekning i økonomiplanperioden Avsetning i bybudsjett Vedtatt Opprinnelig mål Kunstplan 2017 Fellestiltak* Musikk** Visuell kunst Scenekunst** Film*** egen plan Elektronisk kunst*** Litteratur Kunst og næring*** egen plan Total*** Fratrekk Kunstplan 4 institusjoner med avtale stat, fylke og kommune, se ** * I rullert plan er tilskudd på 4 mill til ny kunstfestival overført Fellestiltak til Visuell kunst, og her Bergen Assembly ** Tall fra Musikk og Scenekunst inneholder ikke de store institusjonene hvor det foreligger en avtale mellom stat, fylke og kommune. Disse var inkludert i den opprinnelige Kunstplan. Summen i 2017 utgjorde for disse fire institusjoner 28,5 mill. ***Fagfeltene Film, Elektronisk kunst og Kunst og næring var ikke inkludert i den opprinnelige Kunstplanen. Summen i denne rullerte planen utgjør i 2018 for disse fagfeltene 15,95 mill. 60

61 Words and Years Hope and Reality in Political Science. Av billedkunstner Toril Johannessen 61

62 Words 62 and Years Chance, faith and destiny in Astrophysics and Space Science. Av billedkunstner Toril Johannessen

63 5 Bergen city of the arts English summary Part 1: Turnover of the current arts plan for Bergen In June 2007, the Bergen City Council unanimously passed the arts plan for Bergen for After five years, the time has come to evaluate the strategies and initiatives put in place in 2008 and make updates and changes for the coming five year period, in accordance with the current situation and artistic environment. The evaluation has been made by the Section for Arts and Cultural Affairs in close cooperation with the local arts community. In the five year period that has passed, Bergen has become an artist-friendly city in that many of those who come to Bergen during their time as students choose to stay and make a living here, either as artists, producers, curators, teachers or managers. The establishment of network organisations for the arts have ensured a continued growth in the industries and increased expertise. The arts scene in Bergen bears witness to increased interdisciplinary cooperation and collaborations between institutions and independent artists, and this has become a trademark for the city s flourishing arts scene. There are, however, still many challenges that need to be met. There is still a need for suitable venues for all genres, such as rehearsal spaces, studios and performance venues. There is also the need to strengthen grants and funding initiatives. The number of applications for project funding increases every year and in 2012 the Section for Arts and Cultural Affairs received 212 applications within music, visual arts, theatre and dance, literature and electronic arts for the 1 February submission date. It is also clear that local financial support is beneficial when applying for subsidiaries on a national level. The main focus for the City of Bergen s arts politics for the coming five-year period will be to create room for the independent arts scene. It is a primary goal to further strengthen both the institutions and the working artists. The main focus will therefore be to facilitate in order to meet the demands of the artists and small to middle-sized organisations and institutions, in order to ensure continued stability and growth for the arts in Bergen. MAIN OBJECTIVE AND STRATEGIES OBJECTIVE: Bergen will be the most interesting and innovative city for art and culture in the Nordic countries by GENERAL STRATEGIES The City of Bergen will give room for the free and independent arts. The city will strengthen the arts through the funding of innovative projects, better grants, subsidiaries and project funding for artist initiated projects. work to secure stable working conditions for artists. work to emphasize and strengthen the creative arts role in creating a strong cultural identity across social and cultural differences in a city looking towards the future. The expertise found within the arts will be used to strengthen arts mediation and audience development. 63

64 INTERDISCIPLINARY ARTS OBJECTIVE: Bergen is to be known as an innovative city for the arts which foresees and meets the needs of the creative arts across different disciplines. The interdisciplinary arts initiatives will contribute towards professional and artistic development for both up-andcoming and established artists, collectives and arts administrators. STRATEGIES The City of Bergen will increase the number of production venues. increase funding for equipment and maintenance. work towards better visibility for the arts in the media and other publications, both online and in print. increase grants, both in number and size. expand and evaluate the current Artist in Residenceprogrammes (AiR). continue to work for increased subsidies for talent development, arts criticism, knowledge, research and events. MUSIC OBJECTIVE: Bergen as a city of music will be known for its local, national and international strengths. The city will be an attractive venue for musicians by offering a stable framework for artistic development, production and performance. STRATEGIES The City of Bergen will provide increased support for production and managerial facilities and opportunities for development within this field. provide increased project funding and operating subsidies. conduct a survey of the freelance market that will pinpoint problems and focus areas that should be addressed in order to work towards improving the current situation for freelance musicians in Bergen. explore opportunities for exchanging competence and experience between different musical genres. New initiatives will create opportunities for increased collaboration between institutions and joint usage of administrative facilities. secure better conditions for production in all stages of the production process, from idea to finished product. secure better conditions for artistic development. VISUAL ARTS OBJECTIVE: The visual arts scene in Bergen is to be recognised as independent, brave, many-faceted and original. The city of Bergen shall maintain and further develop stable working conditions and secure a high professional level for visual artists and administrators, as well as for institutions, both small and large, within the field. STRATEGIES The City of Bergen will meet demands for long-term funding, in order to secure continued operation for well-established actors within the field. increase funding and subsidies for visual artists and producers. work towards increased public exposure of the visual arts scene, through initiatives such as Bergen Assembly and a street art initiative. profile local artists and their competences towards other industries in order to secure more work and projects. A set amount will be put towards arts projects in public building projects. secure better conditions for the conservation and maintenance of public art. 64

65 THEATRE AND DANCE OBJECTIVE: Bergen is going to be an attractive venue for stage productions and performances locally, nationally and internationally. The city will be a centre for high quality productions that will also be made available to both national and international audiences. STRATEGIES The City of Bergen will create better production, rehearsal and performance facilities in Bergen for the city s stage artists. enable predictability and long-term planning. strengthen the professional competence of local artists through partnerships with local, national and international capacities. better the conditions for artistic development. FILM OBJECTIVE: The City of Bergen s film programme will enable film makers to work in the city and the region and will contribute towards the development of a vital film production environment. The programme s aim is to promote the region s nature, dialects and culture towards audiences both locally and globally and Bergen will be a real contender on the national film scene. STRATEGIES The City of Bergen will increase the number of productions and create a sustainable production environment support co-location and professional development establish an education for creative film making Increase visibility both nationally and internationally for local film productions strengthen the knowledge about distribution and sales within the film industry ELECTRONIC ARTS OBJECTIVE: Bergen will be an international centre for research and artistic development in the electronic arts. STRATEGIES The City of Bergen will enable opportunities for more projects within the electronic arts develop and promote the field of expertise attend to and maintain technical competence work towards establishing an archive for the electronic arts in cooperation with national and international partners LITERATURE OBJECTIVE: Bergen s literary scene will be recognised as professional, active and vital literary scene and will be a focal point for the field in both a Norwegian and Nordic setting. The literary scene will be recognised as having good working conditions, actors with high professional competence and strong institutions and literary festivals. STRATEGIES The City of Bergen will strengthen the recruitment of new writers through education and better working conditions. enable the establishment of new communal writing spaces and offices. further develop funding opportunities. encourage more literary activities, in the form of events such as debates, seminars, festivals, etc. work towards promoting a united literary scene. 65

66 CULTURAL ENTERPRISE OBJECTIVE: The city of Bergen is going to be a Nordic focal point for cultural enterprise, built on innovation, professionalism and complete chains of value. The city will have strong and competitive creative businesses with high competence within their respective fields and will work to ensure that business ventures within all arts genres are vital contributors to the city s cultural and financial economy. STRATEGIES The City of Bergen will strengthen professional development and networks. increase the knowledge about markets and audiences. work for increased visibility and better promotion of results. work to secure better educational programmes for the cultural industries and the arts. develop and strengthen its relationships with Innovation Norway and Hordaland County Council. evaluate and work towards an expansion of cultural investment funds, both existing and new. Initiatives INTERDISCIPLINARY ARTS Increase the funding of grants within all disciplines, to be awarded based on applications and professional and artistic qualifications. Increase the number of working grants from two to four per year. A larger focus on qualified criticism, commentary and development of artistic practice and theory. Qualified criticism gives better access to the arts as well as contributing towards developing and challenging established practices. Evaluation and further development of residencies and guest artist workshops. In order for Bergen to be an important cultural city in an international perspective, it is vital that there are good opportunities for international exchange (export and import). Equipment and maintenance subsidies, to be awarded upon application Increased event subsidies to organizers of performing arts events Evaluate the possibilities for a short-stay apartment for visiting artists to Bergen Initiate new residencies geared towards individual genres, especially within theatre, dance and music Initiate a survey about town development seen in relation to the importance of the arts Talent development is to be further developed in association with the educational institutions Target amount interdisciplinary arts initiatives: NOK MUSIC Increased project funding, which also includes funding for promotion and production related services Establish a new funding subsidy for support services such as management agencies, booking agencies, promotion, etc. 66

67 Establish funding subsidy for music ensembles Provide rent reimbursement for the use of concert venues during the rehearsal and pre-production phase Initiate a survey in order to charter the freelance milieu within different musical genres Support initiatives for new rehearsal spaces for professional musicians Establish Young Artist-residencies for talents within classical music Target amount music initiatives: NOK VISUAL ARTS Increased project funding, including promotion of projects Increase and consolidate funding and subsidies for production venues and galleries Continue to develop Bergen Assembly as a flagship for contemporary art and international exchange One per cent of the city s arts budget will be granted to artistic decoration of public buildings Funds will be earmarked the maintenance of art in public spaces Support the establishment of a new street art and graffiti festival in Bergen Continued funding for graffiti and street art projects Target amount visual arts initiatives: NOK THEATRE Increased project funding Continue to work for better production and performance venues suited to the genre Continue to work for increased expertise among producers Provide rent reimbursement for rehearsal and production venues More companies with fixed funding Develop a trainee programme for theatre and dance, to include the possibility of exchange between different institutions in Bergen Evaluate the possibilities for the use of civic buildings for rehearsal and small scale productions Establish a mentoring programme for companies and individual artists Evaluate the possibilities of an incubator programme for theatre and dance Encourage increased interaction between different educational institutions Continue working to secure the establishment of Scenekunst Exit Norway in Bergen Encourage new initiatives for dramatic arts education in Bergen, including Skrivekunstakademiet s dramatist programme Target amount theatre and dance initiatives: NOK FILM Increased funding for Vestnorsk Filmsenter Evaulate funding for feature productions and co-productions on a regional basis Contribute towards the establishment of a film industry hub Establish an incubator programme for the film industry Launch efforts to strengthen competence about new media and copyrights, including the establishment of a centre for release and distribution in Western Norway Encourage the establishment of a cinematic film education in Bergen Host biannual round-table conferences in cooperation with the film institutions Contribute towards the realisation of a film report from Western Norway Enter into formal agreements of cooperation with closely connected Nordic cities Target amount film initiatives: NOK

68 ELECTRONIC ARTS Increase project funding, including funding towards technological developments, software and equipment, together with documentary evidence Establish arenas for exchanging competence and cooperation between different networks and solo actors Increased operating subsidies for producing units Funding for permanent and temporary presentations and events Strengthen technical knowledge in artistic productions Support local initiatives for the establishment of an archive for the electronic arts Target amount electronic arts initiatives: NOK LITERATURE Increased operating subsidies, including yearly literary events Increased project funding, including funding for communal writing spaces and offices Running operating subsidies for temporary institutions, publishers, publications, etc. Support better cooperation between different networks and solo actors Target amount literature initiatives: NOK Prepare an official application for Bergen as future World Design Capital Work towards better educational provision for the cultural industries Evaluate and further develop the city s cultural investment funds, as well as giving a report on a possible investment fund for visual arts Work towards Innovation Norway, with the aim of turning their focus towards supporting the cultural businesses in Norway s main cities Target amount cultural enterprise initiatives: NOK On 27. november 2013, the City Council of Bergen unanimously adopted the following resolution: 1. The City Council accepts the turnover of the current arts plan for the city of Bergen to be effective from The city council endorses the political goals, strategies and initiatives as presented in the current document. 2. Efforts will be made to incorporate the initiatives set out in this document into the city of Bergen s future budgets and financial plans up till and including CULTURAL ENTERPRISE Strengthen the existing network organisations Commitment to supporting and developing Manøver, and encourage interdisciplinary courses and skills development Prepare the co-location of creative businesses Establish new incubator and mentoring programmes Start planning for digital poster boards Develop better work tools for reporting and evaluation 68

69 Words and Years Miracles in nature and Science. Av billedkunstner Toril Johannessen 69