Hva saken gjelder: I denne saken legger byrådet frem rullering av kunstplanen «Kunstbyen Bergen », vedtatt av Bergen bystyre 26.juni 2007.

Transkript

1 Byrådssak 176/13 Rullering av kunstplan Kunstbyen Bergen OEJO ESARK Hva saken gjelder: I denne saken legger byrådet frem rullering av kunstplanen «Kunstbyen Bergen », vedtatt av Bergen bystyre 26.juni Etter fem års virkeperiode er det mange positive resultater og nyttige erfaringer som er fremkommet. Produksjonslokaler, produksjonsøkonomi, visnings- og formidlingsarenaer og kompetansemiljøer er kommunens fire grunnpilarer for å bygge en kunstscene. Denne satsingen har vist seg å være vellykket. I tillegg vektlegges kunstnerisk frihet, blant annet i form av prinsippet om armlengdes avstand til politisk styre. Kunstfeltene har slik kunnet utvikle seg effektivt på egne premisser. Rulleringen gir mulighet for å korrigere strategier og tiltak for å styrke det profesjonelle kunst- og kulturlivet i Bergen ytterligere. Den rullerte planen som byrådet her presenterer består av flere hovedkapitler. I kapittel 1 beskrives bakgrunnen for rulleringen, deretter arbeidsmetoden, fagområder og definisjoner, samt en oversikt over lokale og nasjonale planer og ordninger som har betydning for det profesjonelle kunst- og kulturlivet i Bergen. Deretter følger hoveddelen av denne rulleringen av Kunstplanen. Kapittel 2 er en oppsummert status for Kulturbyen Bergen etter at Kunstplanen har virket i fem år, fra 2008 til og med I kapittel 3 behandles hvert enkelt fagfelt separat. Her angis målet for de ulike fagfeltene frem til utgangen av 2017, sentrale aktører, status fra 2012, utfordringer, strategier og tiltak med økonomisk oversikt for perioden Helt til slutt følger en samlet økonomisk oversikt i kapittel 4 og vedlegg i kapittel 5. Byrådet ser det som viktig at byens kunstpolitikk kan formidles internasjonalt i nettverk etc og derfor anbefales en kort engelsk oppsummering som kapittel 6. Bergen kommune etterstreber en kunnskapsbasert kulturpolitikk. Kommunen vektlegger derfor tett dialog med kunstfeltene. I arbeidet med rulleringen har det vært oppnevnt åtte innspillsgrupper, som har vært bredt sammensatt av representanter fra kunst- og kulturlivet. Innspillene har dannet grunnlaget for det videre faglige arbeidet med planen både i forhold til evaluering av kunstplanens strategier, tiltak og oppnådde resultat og den betydning disse har hatt for kunst- og kulturlivets utvikling i løpet av planperiodens første 5 virkeår. I tillegg er de nåværende og fremtidige utfordringer for kunstfeltet blitt diskutert og det er pekt på nye mulige mål for de ulike fagfelt. Det er dessuten foreslått prioriterte og hensiktsmessige tiltak for resten av den rullerte planperioden. I rullert plan er følgende fagfelt behandlet: Musikk, visuell kunst, scenekunst, film, elektronisk kunst, litteratur samt kunst og næring. Nytt er at elektronisk kunst og film er inkludert som egne fagfelt, og at kunst og næring er tatt inn som eget fellesfaglig kapittel. I 2011 ble Bergen kommunes første filmmelding vedtatt, og denne setter mål for kommunens filmsatsing frem mot I rullering av Kunstplanen vurderes det som formålstjenlig å inkludere film som eget kunstfelt, med fokus på den skapende siden. 1

2 Fremfor en ny handlingsplan for kulturnæringene behandler det nye kapittelet Kunst og næring særskilte behov og utfordringer som gjelder næringssiden av kunst- og kulturproduksjon innenfor alle fagfelt. Hovedmålet for Bergen kommunes kulturpolitikk vedtatt i 2007 er videreført: Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i Hovedstrategier for å oppnå dette i perioden er følgende: Spillerom til den frie og uavhengige kunsten Attraktive arbeidsvilkår for kunstnere og kulturarbeidere Kunstfeltet som identitetsbygger for en fremtidsrettet by Hovedsatsingen for Bergen kommune mot det profesjonelle kunst- og kulturfeltet de kommende fem årene skal være med å gi spillerom til den frie og uavhengige kunsten. Byens kunstinstitusjoner og aktører innen det frie feltet skal fortsatt styrkes, i et balansert forhold. Ved gjennomgang og evaluering av kunstplanens første planperiode er det tydelig at det for den kommende perioden er rett å satse videre på det frie kunstfeltet og de mellomstore institusjoner, som ikke har samme forutsigbare rammevilkår som de største aktører og institusjoner har. Denne rullerte planen inneholder derfor et fokus på det frie kunstfeltet, mens satsingen fra kunstplanen overfor institusjoner er ment opprettholdt. Rullert plan av Kunstbyen Bergen uttrykker viktigheten av kunstens selvstendighet og egenverdi for å skape en energisk og kritisk scene som er attraktiv for kunstnere å være en del av. Bergen kommunes kulturpolitikk skal være dynamisk, med fleksible virkemidler som imøtekommer et kunstliv i stadig utvikling og endring. Kunstpolitikken skal bygge tillit til kunstmiljøene i form av tydelig planarbeid, og realistiske og langsiktige strategier. Det skal være et balansert forhold mellom produksjon og presentasjon innen et bredt spekter av samtidsuttrykk. Bergen som en nyskapende by for kunst og kultur skal ytterligere integreres som en del av en sterk felles innbyggeridentitet, på tvers av sosiale lag og kulturelle preferanser. Gjennom å la kunstfeltets profesjonelle kompetanse aktivere, berøre og uttrykke samtiden, skal Bergen være kjent som et nordisk tyngdepunkt for den eksperimentelle, modige og fremtidsrettede kunsten. Det skal arbeides for å videreutvikle kunstformidling bygget på høy kompetanse om kunst og om publikum. Den offentlige refleksjonen omkring kunst og kultur i form av kunstkritikk skal styrkes. Den rullerte planen behandler et kapittel om fellestiltak for alle kunstsjangre og 7 fagspesifikke kunstfelt; musikk, visuelt kunstfelt, scenekunst, film, elektronisk kunst, litteratur og kunst og næring. For hvert fagfelt er det skissert overordnet mål for perioden Planen innehar derfor 8 politikkmål, som angir kunstpolitisk retning de neste 5 år innen de behandlende fagfeltene. Byrådet foreslår 10 fellestiltak for alle kunstsjangrene og totalt 55 fagspesifikke tiltak. Til forskjell fra opprinnelig kunstplan, så er det i rullert plan ikke knyttet spesifikke budsjettmål til den enkelte aktør, men byrådet angir an samlet økning for det enkelte fagfelt. Byrådet foreslår en samlet budsjettavsetning til rullert plan med en mer realistisk budsjettambisjon sett i forhold til opprinnelig kunstplan. I denne rullerte planen er det gjort korrigeringer og omprioriteringer, samt inkludert nye fagfelt. Samlet budsjettvekst er foreslått til i overkant av 21 mill. mot 29 mill. i opprinnelig plan. De foreslåtte tiltakene har ikke dekning i økonomiplanperioden og byrådet foreslår å trekke budsjettperioden til og med 2018 for realisering av budsjettambisjonen i rullert plan. Dette fremgår av budsjettabeller i planen. Tallene inkluderer ikke økning de neste årene til de store institusjonene, der budsjettvekst følger av det årlige fastsatte statstilskuddet. 2

3 Byrådet ser at kunstplanen i sterkere grad må sees i sammenheng med kulturarenaplanen, der realisering av byggprosjekter med kommunal finansiell medvirkning gir merverdier for store deler av kunstfeltet. Avsetning i bybudsjett Vedtatt Opprinnelig mål Kunstplan 2017 Fellestiltak* Musikk** Visuell kunst Scenekunst** Film*** egen plan Elektronisk kunst*** Litteratur Kunst og næring*** egen plan Total Fratrekk Kunstplan 4 institusjoner med avtale stat, fylke og kommune, se ** * I rullert plan er tilskudd på 4 mill til ny kunstfestival overført Fellestiltak til Visuell kunst, og her Bergen Assembly ** Tall fra Musikk og Scenekunst inneholder ikke de store institusjoner hvor det er avtale mellom stat, fylke og kommune. Disse var inkludert i den opprinnelige Kunstplan. Summen i 2017 utgjorde for disse fire institusjoner 28,5 mill. ***Fagfeltene Film, Elektronisk kunst og Kunst og næring var ikke inkludert i den opprinnelige Kunstplan. Summen i denne rullerte planen utgjør i 2018 for disse fagfeltene 15,95 mill. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Kunstbyen Bergen ble behandlet og vedtatt av Bergen bystyre 26. juni 2007 (sak ) og i punkt 4 i vedtaket ble det fattet følgende vedtak: Kunstbyen Bergen skal rulleres når det er påkrevd i forhold til kommunens kunstpolitiske ambisjoner. I budsjett 2012 (sak ), som ble vedtatt av Bergen bystyre 19. desember 2011 ble det i del 2, kapittel 2 under Mål 2012 for Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett fastsatt en rullering av Kunstplanen i Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar rullert kunstplan «Kunstbyen Bergen » for planperioden Bystyret slutter seg til politikkmål, strategier og tiltak slik det fremkommer i saksutredningen. 2. Tiltakene i rullert kunstplan for perioden søkes innarbeidet i årlige budsjetter og i kommende økonomiplanperioder til og med Dato: 11. jun 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Monica Mæland Byrådsleder 3

4 Gunnar Bakke byråd for kultur, næring, idrett og kirke Vedlegg: Deltakere i innspillgrupper 4

5 Saksutredning: 1. Innledning Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i 2017 Dette er hovedmålet for Bergen kommunes kulturpolitikk på området for den profesjonelle kunstneriske virksomheten i byen. Målet ble lansert i Kunstbyen Bergen , heretter omtalt som Kunstplanen. Hovedmålet har vært, og skal fortsette å være, retningsgivende for arbeidet i årene frem til utgangen av Hovedmålet har bidratt til å videreutvikle Bergen som en spennende og nyskapende kulturby, og medført at byen i internasjonal sammenheng ofte fremstår som Norges mest interessante by for samtidskunst. Tilbakemeldinger fra kunstlivet, omtale i media og respons fra publikum gir tydelige signaler om at Bergens rennommé som kunst- og kulturby har blitt styrket i den foregående femårs-perioden. Kunst og kultur som en viktig del av innbyggernes og byens identitet gjenspeiles i gode publikumstall og et rikt og spenstig utvalg av kunst- og kulturtilbud. De tre hovedstrategiene, Sikre kunstnerisk frihet og uavhengighet; Sikre en markant bedring av vilkårene for kunsten og for skapende og utøvende kunstnere; og Vektlegge og styrke kunstfeltet som identitetsbygger for en mangfoldig by, har vært vesentlige for å understøtte hovedmålet, og for å gjøre Bergen til en attraktiv by å etablere seg i som kunstner. Produksjonslokaler, produksjonsøkonomi, visnings- og formidlingsarenaer og kompetansemiljøer er kommunens fire grunnpilarer for å bygge en kunstscene. Denne satsingen har vist seg å være vellykket. I tillegg vektlegges kunstnerisk frihet, blant annet i form av prinsippet om armlengdes avstand til politisk styre. Kunstfeltene har slik kunnet utvikle seg effektivt på egne premisser. Gode stipend- og tilskuddsordninger har vært medvirkende til å utvikle, beholde og trekke fremgangsrike og spennende kunstnerskap til byen. Dette har igjen vært med å bygge unike, energiske og vitale kunstmiljøer. Gjennom en målbevisst satsing på å utvikle kompetansehevende nettverksorganisasjoner har Bergen blitt en foregangsby i norsk sammenheng. Det vurderes derfor som hensiktsmessig å beholde hovedmålet om at Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i 2017, og å videreutvikle hovedstrategiene fra Kunstplanen på bakgrunn av de fruktbare erfaringene fra den gjennomførte delen av planperioden. Likevel vil den rullerte planen synliggjøre at det er ulike behov og utfordringer for de ulike fagfeltene, og at det er nødvendig med fagspesifikke strategier og tiltak for å imøtekomme disse. 5

6 1A. Oppbygging av rullert plan Denne planen består av flere hovedkapitler. I kapittel 1 beskrives bakgrunnen for rulleringen, deretter arbeidsmetoden, fagområder og definisjoner, samt en oversikt over lokale og nasjonale planer og ordninger som har betydning for det profesjonelle kunst- og kulturlivet i Bergen. Deretter følger hoveddelen av denne rulleringen av Kunstplanen. Kapittel 2 er en oppsummert status for Kulturbyen Bergen etter at Kunstplanen har virket i fem år, fra 2008 til og med I kapittel 3 behandles hvert enkelt fagfelt separat. Her angis målet for de ulike fagfeltene frem til utgangen av 2017, sentrale aktører, status fra 2012, utfordringer, strategier og tiltak med økonomisk oversikt for perioden Helt til slutt følger en samlet økonomisk oversikt i kapittel 4, vedlegg i kapittel 5 og en kort engelsk oppsummering som kapittel 6. 1B. Bakgrunn for rulleringen av Kunstplanen Kunstbyen Bergen ble behandlet og vedtatt av Bergen bystyre 26. juni 2007 (sak ) og det ble fattet følgende vedtak: Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bergen bystyre fastsetter ambisjonen om at Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i 2017, gjennom å sikre kunstnerisk frihet og uavhengighet, sikre en markant bedring av vilkårene for kunsten og for skapende og utøvende kunstnere og å vektlegge og styrke kunstfeltet som identitetsbygger for en mangfoldig by. 2. Kunstbyen Bergen skal være Bergen kommunes grunnleggende dokument for langsiktig planlegging og strategi på det profesjonelle kunstfeltet. 3. Tiltakene i Kunstbyen Bergen søkes innarbeidet i Bergen kommunes framtidige budsjett- og økonomiplaner. 4. Kunstbyen Bergen skal rulleres når det er påkrevd i forhold til kommunens kunstpolitiske ambisjoner. I budsjett 2012 (sak ), som ble vedtatt av Bergen bystyre 19. desember 2011 ble det i del 2, kapittel 2 under Mål 2012 for Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett fastsatt en rullering av Kunstplanen i 2012 (s. 146). Med bakgrunn i dette vedtaket ble arbeidet med rulleringen igangsatt. Etter fem års virkeperiode er det mange positive resultater og nyttige erfaringer som er fremkommet så langt. Rulleringen gir mulighet for å korrigere strategier og tiltak for å styrke det profesjonelle kunst- og kulturlivet i Bergen ytterligere. 6

7 1C. Arbeidsmetode og innspillsgrupper Det er en god og lenge etablert praksis at Bergen kommune har en tett dialog med kunst- og kulturlivet. Dette gjelder både i det daglige arbeidet, men spesielt også i utarbeidelse av planer og strategier som berører de enkelte aktørene. Denne dialogen og medvirkningen er viktig for å sikre en kommunal plan som er samstemt med kunstlivet og dets aktører, og som medvirker til at man trekker i samme retning og deler forventninger og mål. I arbeidet med rulleringen har det vært oppnevnt åtte innspillsgrupper, som har vært bredt sammensatt av representanter fra kunst- og kulturlivet. Gruppene har hatt som oppgave å gjennomgå strategier og tiltak fra Kunstplanen og synliggjøre oppnådde resultat og den betydning disse har hatt for kunst- og kulturfeltets utvikling i løpet av planperioden. I tillegg er de nåværende og fremtidige utfordringer for kunstfeltet blitt diskutert og det er pekt på nye mulige mål for de ulike fagfelt. Det er dessuten foreslått prioriterte og hensiktsmessige tiltak for resten av den rullerte planperioden. Innspillene har dannet grunnlaget for det videre faglige arbeidet med planen, som er skrevet av Seksjon for kunst og kultur ved seksjonssjef Øyvor Johnson og rådgiverne Anlaug Ersland, Elin Sander, Vilde Andrea Brun og Tine Rude, hvorav sistnevnte har hatt ansvar for å koordinere dette arbeidet. 1D. Fagområder og definisjon av målgruppe Kunstplanen gjelder det profesjonelle kunst- og kulturlivet og deres virke. Profesjonalitet kan ha ulike kriterier innen de ulike fagfeltene. Bergen kommune regner som hovedregel en aktør som profesjonell når et eller flere av følgende kriterier er oppfylt: - Relevant utdanning - Relevant kunstnerisk arbeid de siste tre årene - Arbeider på et profesjonelt nivå - Arbeider i en profesjonell kunstnerisk sammenheng I rullert plan er følgende fagfelt behandlet: Musikk, visuell kunst, scenekunst, film, elektronisk kunst, litteratur, samt kunst og næring. Nytt er at elektronisk kunst og film er inkludert som egne fagfelt, og at kunst og næring er tatt inn som eget fellesfaglig kapittel. Elektronisk kunst var et særlig fokusområde i Kunstplanen. I løpet av den første femårsperioden har fagfeltet vokst seg tydeligere og sterkere. Satsingen fra kommunen har i så måte vært viktig, og har også hatt positiv betydning for tilstøtende fagfelt. Det anses derfor naturlig å følge utviklingen videre og å inkludere og behandle elektronisk kunst som et eget fagfelt. Film var tidligere et fokusområde i Handlingsplan for kulturnæringene , sammen med blant annet rytmisk musikk og design. I 2011 ble Bergen kommunes første filmmelding vedtatt, og denne setter mål for kommunens filmsatsing frem mot I rullering av Kunstplanen vurderes det som formålstjenlig å inkludere film som eget kunstfelt, med fokus på den skapende siden. Fremfor en ny handlingsplan for kulturnæringene vil det nye kapittelet Kunst og næring behandle særskilte behov og utfordringer som gjelder næringssiden av kunst- og kulturproduksjon innenfor alle fagfelt. Utgangspunktet er at all kunst har et potensielt marked, om det er stort eller lite. Økt kunnskap om markedet og bedre kompetanse på forretningsdrift kan styrke kunst- og kulturlivet både når det gjelder økonomi, utbredelse og relevans, uten at dette må gå på bekostning av det kunstneriske uttrykket. 1E. Planer som har påvirket det profesjonelle kunst- og kulturfeltet 7

8 Dette avsnittet beskriver relaterte planer som også berører den profesjonelle delen av kunstlivet. Kommunale planer og handlingsprogram siden 2008: Bergen kommune har en rekke plandokument innen kulturfeltet, som berører det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Likeledes vil også denne rulleringen gi ringvirkninger og resultat som berører det øvrige kulturlivet. Styrking av kompetanse, kunstnerisk fordypning og sterke aktører i byen, vil uten tvil være en styrke for det samlede kunst- og kulturlivet. Rullert Kulturarenaplan, vedtatt av bystyret , har klare prioriteringer i forhold til satsing på nybygg for det profesjonelle kunstfeltet. I planen vises resultat av tre behovskartlegginger innen musikk, scenekunst og visuell kunst. Mht. behov for produksjonslokaler innen scenekunstfeltet er dette søkt løst gjennom satsing på Corner Teateret. Videre er Arena USF, ny Teatergarasje, opprustning av Grieghallen, Litteraturhus og et fremtidig Musikkteater prioriterte satsinger. Kunstformidlingsplan for barn, vedtatt av bystyret , slår fast at barn skal møte kunst av høy kvalitet og sikres gode kunstmøter formidlet av profesjonelle kunstnere og kunstinstitusjoner. Dette har resultert i mange oppdrag for profesjonelle kunstnere, og gitt økt bevissthet om barn som målgruppe for kunstneriske produksjoner. Plan for internasjonal kunst og kulturutveksling, vedtatt av bystyret , setter mål for kommunens internasjonale kunst- og kulturpolitikk uavhengig av sjanger. Under parolen «Bergen til verden» og «Verden til Bergen» skal planen bidra til å synliggjøre byens kunstmiljøer, øke deres kompetanse og nettverksvirksomhet, samt gi inspirasjon til videreutvikling på kunstens premisser. Handlingsplan for kulturnæringene , vedtatt av bystyret , fokuserer på de deler av kunst- og kulturfeltet som har økonomisk overskudd som et vesentlig mål, og i planen er audiovisuell produksjon, musikk og design trukket frem som særlige satsingsområder. Planen utløp i 2011, og fremfor en ny kulturnæringsplan vil det i rullering av kunstplanen inngå et kapittel om kunst og næring som omhandler næringsutvikling innenfor alle kunstfelt. Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen , vedtatt av bystyret , har som hovedmål at Bergen skal være et toneangivende senter for graffiti som uttrykksform både i norsk og i nordisk sammenheng. Premissene for arbeidet med graffiti og gatekunst skal styrkes av uttrykkenes visuelle og uttrykksmessige egenart. For å oppnå dette, er det foreslått en rekke strategier og tiltak, blant annet økt synliggjøring av graffiti og gatekunst som estetiske uttrykk, og kompetanseheving innen disse feltene. Planen foreslår også egne avsetninger i bybudsjettet til dette arbeidet, og tiltak som «lovlige vegger» er iverksatt. Bergen kommunes filmmelding, vedtatt av bystyret , legger strategier og mål for Bergen kommunes filmsatsing frem mot 2020, og innebærer blant annet en økning i kommunens tilskudd til Vestnorsk filmsenter og Filmfondet Fuzz. Hovedmålsettingene for Bergen kommunes filmsatsing er at et høyt antall profesjonelle filmarbeidere i Bergen kan leve av filmproduksjon, og at bergensregionens natur, dialekt og kultur er godt synlig på film. 8

9 ABM plan for Bergen kommune for 2012 til 2021, vedtatt av bystyret , omhandler kommunes politikk for arkiv, bibliotek og museer. Planen vektlegger oppgradering av grunnleggende infrastruktur, inkludert ene-arkiv for Bergen kommune, ny teknologi på bibliotek og ny teknologi og oppdaterte utstillinger for museene, samt vektlegger bruk av sosiale medier i samarbeid mellom profesjonelle og frivillige. Signatur II, vedtatt av bystyret , skal gi ungdom økt kompetanse gjennom samarbeid med kunstnere, og skal dessuten sikre at tilgjengeligheten til profesjonelle kunstarenaer skal være god. Nasjonale planer, meldinger og strategier siden 2008 Kulturløftet I og II Kulturløftet I ble lansert i 2004, og består av 15 konkrete løfter, blant annet et løfte om at 1 % av statsbudsjettet skal brukes på kultur innen Kulturløftet II ble presentert i september 2009 og skulle blant annet satse på en jevnere fylkesvis fordeling og videre økte bevilgninger til kunst- og kulturfeltet. Blant prioriterte satsinger var styrking av filmmiljøene i regionene, styrking av støtteordninger til utgivelse av mer norsk musikk, samt støtte til dans og teater. Videre skulle distrikts- og regionsoperaene styrkes, og man skulle satse mer på arkitektur, billedkunst og kunsthåndverk. Sist men ikke minst skulle Kulturløftet sikre internasjonalisering gjennom økt kulturutveksling, kultur og næringsprosjekter og gode kulturarenaer. Kultur og næring Regjeringen la i 2007 frem en handlingsplan for kultur og næring, med 25 konkrete tiltak for at kulturnæringene skal bidra til mer kreativitet og innovasjon i samfunnslivet. Det skal fremlegges en ny handlingsplan for kulturnæringene i Bak kulissene St.meld. nr. 32 ( ) Departementet la i 2008 frem en plan for norsk scenekunst. Her omtales for første gang den frie scenekunsten som en likeverdig del av det totale scenekunstbildet, og ikke som en underkategori. Det ble blant annet foreslått en vesentlig økning i en egen avsetning til dans. Dans i hele landet Departementet la i 2012 frem et forslag til ny dansestrategi, som ble sendt ut på høring. Forslaget er ment å styrke dansekunsten i Norge, men det kom frem mange endringsforslag for at strategien kommer hele landet til gode. Strategien foreligger i starten av Visuell kunst St.meld. nr. 23 ( ). Departementet la i 2012 frem en stortingsmelding for visuell kunst. Den foreslår blant annet opprettelsen av en arrangørstøtteordning for det visuelle feltet under Norsk kulturfond, og en revisjon og utvidelse av avtalen om utstillingsvederlag. Videre foreslår meldingen å utfase ordningen med garantiinntekt (GI) og isteden etablere to nye, mangeårige stipendordninger for etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Kultur, inkludering og mangfold St. meld nr. 10 Det er et overordnet mål for regjeringen å utjevne økonomiske og sosiale ulikheter og arbeide for et inkluderende samfunn der alle kan delta. Et sterkt og dynamisk kulturliv som manifesterer seg i et mangfold av kulturuttrykk er en sentral del av et inkluderende samfunn. God kunst og kultur setter dagsorden, bidrar til meningsdannelsen i samfunnet og kan gi en stemme til mennesker som ellers ikke blir hørt. Slik kan kunsten bidra til endring og inkludering i samfunnet. 9

10 Samspill - et løft for rytmisk musikk St.meld. nr. 21. ( ) Departementet la i 2008 frem en plan for rytmisk musikk, som ble godt mottatt av musikkmiljøet. Blant forslagene var en ny struktur med fire tilskuddsordninger for feltet; fonogram-, arrangør-, musiker- og utstyrsordning. En felles stor arrangørstøtteordning foreslås, og det legges opp til en styrking av Musikerordningen. Departementet går også inn for å slå sammen tilskuddet i Norgesnettet og Musikkverkstedordningen i en stor ordning, som omfatter øvingslokaler og utstyr til både scener og øvingslokaler. Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, Utgitt i Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet og hadde som formål å kartlegge beskrive og analysere norske kunstneres aktivitet arbeids- og inntektsforhold. Undersøkelsen viste blant annet at gjennomsnittsinntekten til kunstnere innen alle felt lå betraktelig under gjennomsnittsinntekten til yrkesaktive ellers, og at inntektsforskjellene mellom kunstnergrupper og innenfor kunstnergrupper fortsatt er store. Inntektsskjevhetene mellom noen få som tjener svært mye, og mange som tjener nokså lite vedvarer. Undersøkelsen viste også at kvinnelige kunstnere er den yrkesgruppen som får færrest barn. Forenklet, samordnet og uavhengig Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunstog kulturfeltet Et utvalg ledet av Lene Løken leverte sin sluttrapport i juni Rapporten konkluderte blant annet med å foreslå en utfasing av Garantiinntekten, å redusere Norsk kulturråds medlemmer fra syv til ni, og at alle skulle utnevnes av Kulturdepartementet. Videre foreslo rapporten at Kulturrådet skulle deles i et selvstendig råd og en forvaltningsfunksjon, og å flytte noen av tilskuddsmottakerne på post 78 i statsbudsjettet til post 74 under Norsk kulturråd. Ny norsk boklov. I oktober 2012 bestemte kulturdepartementet at det skal utredes en ny boklov. Formålet med denne er å skape rammevilkår som sikrer høy kvalitet og et rikt mangfold i norsk litteratur. Intensjonen er at loven skal legge til rette for litterær nyskaping, et brett tilbud og god tilgang til litteratur over hele landet. Fastprisperiode på nye bøker vil være et sentralt virkemiddel i bokloven. Det skal gjøres en egen vurdering av fag- og lærebøker for høyere utdanning. Målet til kulturdepartementet er å fremme en lovproposisjon for Stortinget før sommeren Endringer i nasjonale ordninger siden 2008 som har fått betydning for kunst- og kulturlivet: Film Norsk filminstitutt, Norsk filmfond, Norwegian Film Commission og Norsk filmutvikling ble offisielt slått sammen til nye Norsk filminstitutt i april 2008 og etter de nye retningslinjene for norsk filmpolitikk i St.meld. nr. 22 ( ) Veiviseren for det norske filmløftet. Norwegian Film Commission ble i den forbindelse flyttet fra Bergen til Oslo. Omlegging av ordninger i Norsk Kulturråd Tiltak flyttet fra post 78 til post 74. I tråd med Løkenutvalget sin rapport ble en rekke tilskuddsmottakere som mottar støtte fra Norsk kulturfond flyttet fra post 78 til post 74 til forvaltning hos Norsk Kulturråd fra Tilskuddene fra post 74 er ikke tidsavgrenset, men kan bli redusert, gradvis utfaset eller opphøre dersom Norsk kulturråds vurdering av oppnådd kvalitet tilsier det. Tiltakene som fremdeles står under post 78 i statsbudsjettet under Ymse faste tiltak, er ikke underlagt en tilsvarende vurdering. Utfasing av Garantiinntekten. I tråd med Løken utvalget sin rapport fra 2008 og stortingsmeldingen for visuell kunst i 2012 vil Garantiinntekten for kunstnere fra 2013 fases ut, og erstattes med arbeidsstipender 10

11 som kan gis over en lengre periode. De som har garantiinntekt i dag vil ikke miste den, men ingen nye kommer til. 3-årig prøveordning( ), driftsstøtte til kunstnerstyrte visningssteder Norsk Kulturråd vedtok i september 2010 å bevilge til sammen 5,3 mill. til 5 kunstnerstyrte visningssteder som en prøveordning over 3 år. Formålet er å styrke og profesjonalisere kunstnerstyrte visningssteder som er i etableringsfasen, og bidra til større forutsigbarhet i planlegging og drift. Endring i tildelingskriteriene for stipend etter endt høyere kunstutdannelse Kulturdepartementet har erstattet ordningen stipend etter endt høyere kunstutdannelse med en ny søknadsbasert ordning, Diversestipend for nyutdannede kunstnere, underlagt statens kunstnerstipend. Stipendmidlene forbeholdes kandidater som etablerer seg i kunstneryrket etter endt utdanning. Den nye ordningen fjerner retten til stipend ved endt høyre utdannelse innen billedkunst, men åpner for at nyutdannede kunstnere som har studert i utlandet kan søke dette stipendet, noe som tidligere ikke var mulig. 11

12 2. Oppsummert status og veien videre for kunst- og kulturbyen Bergen Arbeidet med rullering av Kunstplanen har vist svært mange positive effekter og en ønsket utvikling på mange punkt etter fem år med effektive tiltak. Evalueringen innen de ulike felt har vist at det er ulike nivå og behov for fagfeltene, og dette tas hensyn til i denne rulleringen. Dette betyr konsolidering innen noen fagfelt og vekst og tilførsel av ny kompetanse innen andre. Denne rullerte planen med sine tiltak skal muliggjøre at Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i Det er grunnlag for å si at Bergen er blitt en mer kunstnervennlig by disse siste fem årene. Kompetansemiljøene er blitt større og sterkere, og opprettelse av nettverksorganisasjoner har styrket enkelte fagfelt betydelig. Samtidig er det flere lokale spydspisser/kunstnere som markerer seg nasjonalt og internasjonalt. Det er en tilvekst av kunstnere innen noen fagfelt, og det er flere nyetableringer som en følge av tiltak fra kommunen. Det er registrert en høy risikovilje hos byens kunstnere. Mange tar sjanser og lykkes, og det vises et stort mot i kunstneriske ambisjoner. Bergens kunstliv er stadig preget av samarbeid på tvers av fagfelt og samarbeid mellom institusjoner og uavhengige aktører, og dette fremstår fremdeles som svært viktig, og som en naturlig del av byens kunstliv. Men selv om forholdene for kunstproduksjon er bedret, er det stadig mangler på produksjons- og visningslokaler for flere fagfelt. Eksisterende og nye aktører og økning av et fagfelt fordrer nye og flere lokaler, samtidig som dette også kan være viktige insentiv for fagfelt som ikke har samme progressive utvikling. Felleslokaler og lokaler med mange aktører og brukere er blitt og vil fortsette å bli prioritert. Utdanningsinstitusjoner i Bergen er fremdeles mangelvare innen visse fagfelt. Betydningen av disse er stor og det får svært positive virkninger for de fagfelt som har dette i byen, mens det har tilsvarende negative konsekvenser når det mangler utdanningsinstitusjoner innen andre fagfelt. Tiltak som har fungert vil bli konsolidert, og så vil det være både nye og en nyansering av tiltak andre steder. Støttefunksjonene rundt kunstnerne skal styrkes og kulturarbeiderens viktige rolle i byens kunstliv skal tydeliggjøres. Samtidig skal kompetansemiljøene og kunstnerarbeidsplasser fortsatt styrkes. Det er likeledes tydelig at stipend og driftstilskudd er avgjørende for en videre utvikling, og at forutsigbarhet er etterspurt. Det er en målsetning å øke størrelsen på tilskuddet som gis det enkelte prosjektet, slik at det er større samsvar med relevant søknadssum og tildeling. Søknadsmengden til Bergen kommune sine støtteordninger er stadig økende, og viser et stort udekket behov. Til ordningene for prosjektstøtte til musikk, scenekunst, visuell kunst, elektronisk kunst og litteratur ble det i 2012 mottatt 212 søknader til hovedsøknadsfristen. Disse hadde en samlet kostnad på 73,5 mill., hvorav søknadssum til Bergen kommune utgjorde i overkant av 14 mill. Sammenlagt er det over bybudsjettet avsatt i underkant av 4 mill. i prosjektmidler til disse fagfeltene. Det betyr at Bergen kommunes prosjektstøtte i snitt utgjør 28 % av det omsøkte tilskuddet, og rundt 5 % av den totale kostnaden for prosjektene. Samtidig er det tydelig at lokal finansiering ofte er utslagsgivende for nasjonal støtte. Det er mulig å se en utviklingstendens over de siste årene, hvor Bergen ikke får samme andel av nasjonale støttemidler som størrelse på byen og andel kunstnere skulle tilsi. Dette gjelder midler direkte over statsbudsjettet til større institusjoner, her er statens bidrag per hode til institusjoner som i all hovedsak har et lokalt og regionalt publikum svært ulik. Norsk Kulturråd har en mer nyansert fordeling, der Bergen kommer godt ut sett i forhold til antallet søknader om prosjektmidler og stipend, antallet kunstnere bosatt i Bergen, og antallet tildelinger som tilfaller kunstnere fra Bergen. Når det gjelder de flerårige statlige arbeidsstipendene er imidlertid bergen fremdeles underrepresentert. 12

13 Hovedsatsingen for Bergen kommune mot det profesjonelle kunst- og kulturfeltet de kommende fem årene skal være med å gi spillerom til den frie og uavhengige kunsten. Byens kunstinstitusjoner og aktører innen det frie feltet skal fortsatt styrkes, i et balansert forhold. Ved gjennomgang og evaluering av Kunstplanens første fem virkeår er det tydelig at det for den kommende perioden er rett å satse videre på det frie kunstfeltet og mellomstore institusjoner som ikke har samme forutsigbare rammevilkår som de største aktører og institusjoner har. Denne rullerte plan inneholder derfor et fokus på det frie kunstfeltet, mens satsingen fra Kunstplanen overfor institusjoner er ment opprettholdt. Bergen kommune etterstreber en kunnskapsbasert kulturpolitikk. Kommunen vektlegger derfor tett dialog med kunstfeltene, samt å være en pådriver for initiativer og forskning som fremmer ny kunnskap om kunst- og kulturlivet både lokalt og nasjonalt. 13

14 3. Handlingsdel status, utfordringer, strategier, tiltak HOVEDMÅL for Bergen kommunes kulturpolitikk Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i Hovedstrategier for å oppnå dette i perioden Spillerom til den fri og uavhengige kunsten Kunstbyen Bergen uttrykker viktigheten av kunstens selvstendighet og egenverdi for å skape en energisk og kritisk scene som er attraktiv for kunstnere å være en del av. For å videreutvikle dette vil Bergen kommune avsette midler som ikke er øremerkede, men underlagt kunstfaglige vurderinger. Ved å satse på nyskapende prosjekter, gode stipendordninger og tilskudd til kunstnerinitiativer skal kunsten som selvstendig refleksjonsfelt styrkes. Attraktive arbeidsvilkår for kunstnere og kulturarbeidere Bergen kommunes kulturpolitikk skal være dynamisk, med fleksible virkemidler som imøtekommer et kunstliv i stadig utvikling og endring. Kunstpolitikken skal bygge tillit til kunstmiljøene i form av tydelig planarbeid og langsiktige strategier. Det skal være et balansert forhold mellom produksjon og presentasjon innen et bredt spekter av samtidsuttrykk. Kunstnerarbeidsplasser og formidlingsarenaer skal gis forutsigbare vilkår. Kunstfeltet som identitetsbygger for en fremtidsrettet by Bergen som en nyskapende by for kunst og kultur skal ytterligere integreres som en del av en sterk felles innbyggeridentitet, på tvers av sosiale lag og kulturelle preferanser. Byidentiteten, et resultat av flere århundrers innvandring og kulturmøter, skal bevisst videreutvikles til å omfatte dagens kunst- og kulturliv. Gjennom å la kunstfeltets profesjonelle kompetanse aktivere, berøre og uttrykke samtiden, skal Bergen være kjent som et nordisk tyngdepunkt for den eksperimentelle, modige og fremtidsrettede kunsten. Det skal arbeides for å videreutvikle kunstformidling bygget på høy kompetanse om kunst og om publikum. 14

15 3A. Fellestiltak alle fagfelt HOVEDMÅL for fellestiltakene i 2017 Bergen skal kjennetegnes som en fremtidsrettet kunstnerby, som imøtekommer utviklingen innenfor, og på tvers av, ulike kunstfelt. Fellestiltakene skal bidra til faglig fordypning og kunstnerisk utvikling, for både nykommere og etablerte kunstnere, kunstnergrupper og kulturarbeidere. Status og utfordringer Fellestiltakene har styrket alle fagmiljøene i kunstbyen Bergen, og omfatter stipend, gjesteatelier og gjestekunstnerordninger, arrangementsstøtte, samt ulike ordninger som virker kompetansehevende og stimulerer til kunstnerisk fordypning og utfoldelse. Fellestiltakene har bidratt til at Bergen oppfattes som en spennende by å etablere seg i som kunstner, med et kollegialt, variert og interessant kunstliv. Ordningene har resultert i nyetableringer og stimulert til internasjonal kunst- og kulturutveksling på et høyt nivå. Midler til tverrestetiske samarbeid og teoriutvikling er også viktige fellestiltak. I Kunstplanen var elektronisk kunst, talentutvikling og formidling, og kritikk, kommentar og teoriutvikling nevnt som særlige fokusområder. I den rullerte planen får elektronisk kunst et eget kapittel, mens de andre nevnte satsingsområdene blir ansett som fellestiltak på tvers av fagfelt, og er derfor behandlet i dette kapittelet. Tverrestetisk samarbeid er et av særtrekkene ved kunst- og kulturlivet i Bergen, og denne tendensen har vært økende i den siste femårsperioden. Den kan også spores internasjonalt; kunstformene og sjangrene glir over i hverandre, og nye uttrykk oppstår, blant annet på grunn av nye medier og ny teknologi. I Bergen ser både det visuelle feltet, filmfeltet og det elektroniske kunstfeltet på seg selv som grunnleggende tverrestetiske, der kunstuttrykkene tar opp i seg ulike fagfelt. En filmproduksjon kan involvere fagpersoner innenfor skrivekunst, skuespill, grafisk formgivning, scenografi, musikk etc., og visuell kunst gjør bruk av blant annet video/film, performance, lyd og tekst. Det finnes flere sentrale institusjoner og organisasjoner som jobber tverrfaglig eller tverrestetisk. Kunsthuset Wrap, Lydgalleriet og Bergen Kjøtt er viktige aktører, som i tillegg til flere mindre atelierfellesskap, visningsrom og scener, jobber utpreget tverrfaglig og tverrestetisk. Alle bidrar de til byens egenartede kunstneriske puls. Fellestiltakene har gjennomgående hatt en god økonomisk utvikling i perioden. Ordningen for stipend økte til 2,3 mill. i 2012, og det er satt 2 arbeidsstipend á kr ,-. Avsetningen til gjesteatelier og residencies var i 2012 på kr ,- og Arrangementsstøtten er økt til kr ,-. Det er tydelig at Bergen kommunes stipendordninger har hatt stor betydning både for unge kunstnere, kunstnergrupper og kulturarbeidere i etableringsfasen, og for mer etablerte kunstnere. Ordningen har høye søknadstall fra alle fagfelt, og det samlede antallet søknader har vært stigende de siste årene. Sårbar økonomi svekker vilkårene for kunstnerisk utfoldelse og nyskapning, noe som igjen går utover kapasiteten når det gjelder utstillinger og andre oppdrag. Stipendene har derfor vist seg å være viktige, særlig for nyetablerte kunstnere som ønsker å bli værende i byen. Det visuelle feltet og musikkfeltet skiller seg ut med svært høye søkertall, med unntak av det klassiske musikkfeltet. Det er også få søknader fra kulturarbeidere. I 2008 ble det innført arbeidsstipend som skal muliggjøre kunstnerisk fordypning og videreutvikling for kunstnere som kan vise til arbeid av høy kvalitet. Fra 2010 har det blitt delt ut to arbeidsstipend på kr ,- per år, og ordningen har hatt sterkt stigende søkertall fra 3 søknader i

16 til 66 søknader i Arbeidsstipendene gir byens ledende kunstnere en ekstraordinær mulighet til å nå et høyere nivå både nasjonalt og internasjonalt. Talentutvikling er blitt gjennomført med utdeling av 10 talentutviklingsstipend årlig, og i en periode også med tilskudd til fagmiljø for å tilrettelegge for spesielle tiltak for talenter. Ordningen gjelder unge talenter som enda ikke er i et utdanningsforløp. Den har vært gjennomført i samarbeid med utvalgte fagmiljø og institusjoner, men med ulik grad av engasjementet fra det enkelte fagmiljø. Tiltaket fungerer likevel godt utfra intensjonen i Kunstplanen, og bør derfor videreføres. Egne tiltak for talenter i overgangen mellom skole/utdanning og profesjonelt arbeid blir behandlet innenfor det enkelte fagfelt. Gode ordninger for gjesteatelier og residencies er viktig for å hente nye impulser til kunstfeltet, for å øke aktørenes internasjonale nettverk, samt å skape rom for fordypning. Bergen kommune bidrar med støtte til gjesteleilighet i Berlin og prøveordninger med residency både ved Point B i New York og i Cape Town. Disse ordningene administreres av USF, som også tar imot internasjonale gjestekunstnere i Bergen til AiR USF. Også Flaggfabrikken, Hordaland Kunstsenter og S12 har Artist in Residence-ordninger i Bergen, og det er opprettet en prøveordning med residency for scenekunst i Vilnius. Denne administreres av Bergen kommune i samarbeid med partneren Arts Printing House Vilnius. Artist in Residenceordningene fungerer svært godt for fagfelt som visuell kunst og litteratur, mens det er relativt få søkere fra musikk, scenekunst og film. Det er bemerket flere grunner til dette, blant annet at tidsaspektet er problematisk for noen faggrupper, og at det er få av ordningene som er tilrettelagt for kompanier, band og ensembler. Det anbefales at de eksisterende ordninger evalueres. Likeledes anbefales det å opprettholde intensjonen om at det via ordningen for Internasjonal kunst- og kulturutveksling settes av egne midler til at kunstnere kan oppsøke og søke støtte til residency på eget initiativ. Det er også utfordringer knyttet til bokostnader når kunstnere og kulturarbeidere fra land utenfor Norge arbeider med prosjekter i Bergen. Arrangementsstøtten er en tilskuddsordning med høye søkertall, særlig fra musikkfeltet. Ordningen er rettet mot det profesjonelle feltet, og gjelder avviklingen av kulturarrangement som er offentlig tilgjengelig og har billettinntekter. Det er kort søknadsfrist og rask behandling. Ordningen blir ansett som viktig av alle fagfelt, særlig for å opprettholde en underskog av nye aktører. Det skal informeres bedre om ordningen til alle fagfelt, slik at fordelingen av tilskudd kan bli jevnere. En egen ordning for tilskudd til utstyr alle fagfelt er ikke opprettet. Formålet er dog styrket over midler til produksjonslokaler og gjennom etableringsstipend. Det er nødvendig med gode fasiliteter og utstyr for å kunne skape kunst på et høyt nivå. En minst like viktig utfordring er midler til vedlikehold av utstyr og inventar. Behovet for arbeidsplasser har ellers økt i takt med kunstnerstanden, men når områdene i sentrum gjennomgår utbygging og fortetning, minsker tilgangen på egnede lokaler for byens kunstmiljøer. Dette gjelder spesielt byens scenekunstnere, som ser at eget fagfelt svekkes i mangel på produksjonslokaler. Formidling og kunstkritikk innen alle fagfelt er viktig for å skape interesse for kunst i samfunnet, forståelse for kunst hos den som opplever den, og utvikling av kunsten gjennom kvalifiserte vurderinger. Teoriutvikling er en forutsetning for utvikling av høyt kvalifisert kunstproduksjon og -formidling. I Kunstplanen ble det foreslått tiltak på 3 nivåer: stipend for kritikk og kommentar, åpne prosjektmidler/kompetanseutvikling for kritikere, og tilskudd til fagtidsskrifter. Alle tiltakene er realisert, og har bidratt til spennende faglig diskurs, nye publikasjoner og betydelig kompetanseheving. Det er det visuelle feltet som i størst grad har benyttet seg av disse tilskuddsordningene, mens andre fagfelt har vært 16

17 helt - eller delvis fraværende i søknadssammenheng. Likevel er det enighet i de ulike fagmiljøene om at manglende kvalifisert kritikk og faglige drøftinger i lokale medier er et problem. Mangel på kritisk refleksjon omkring kunst i media fører til manglende kunnskap om kunst i befolkningen og svekker forståelsen av kunst som profesjon. Det kan virke som det er oppstått et tydeligere behov for kritikk og formidling innen alle fagfelt i løpet av perioden. Kunstnerarbeidsplasser sikres blant annet gjennom at all kunstformidling i offentlige kunstprosjekter til barn, unge og eldre, tar utgangspunkt i den profesjonelle kunstkompetansen som finnes i Bergen. Dette gir mange arbeidsplasser. Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle bæremeisen er realisert gjennom henholdsvis statlige og kommunale midler. Tiltakene gir barn og unge et godt møte med den profesjonelle kunsten og de ulike kunstarenaene. Senere har også Den kulturelle spaserstokken bidratt til oppdrag for byens kunstnere. Kunst, kultur og psykisk helse er realisert som en del av opptrappingsplan for psykisk helse. Mennesker med erfaring fra psykiatrien har fått arbeide med profesjonelle kunstnere og tatt del i kvalitative tilbud. Særlig står tidsskriftet Kraftverk frem som et godt resultat. Andre foreslåtte tiltak som skattefritak for kunstnerisk arbeid, utvidet frikort og aspirantordning i samarbeid med NAV er ikke prioritert i den foregående perioden, og vil ikke bli videreført i rullert plan. Dette er ikke noe som kan initieres fra kommunen sin side, men om nettverksorganisasjonene vil ta opp tråden er det positivt. Tiltak rettet mot kunstnere med minoritetsbakgrunn er heller ikke prioritert, og vil utgå i rullert plan. Det er erfart at profesjonelle kunstnere, uansett bakgrunn, tar kontakt med Bergen kommune og det aktuelle fagfeltets institusjoner, nettverksorganisasjon og kunstnere, og får informasjon derfra. Tilskuddsordningene innenfor tverrestetisk kunst og tverrfaglige kunstprosjekter har bestått av åpne prosjektmidler og driftstilskudd, og har hatt gode søkertall. Nivået på søknadene er høyt, og det er gitt tilskudd til prosjekter og aktører som ellers lett ville falt mellom forskjellige ordninger. Mange av byens kunstinstitusjoner har arrangementer der aktørene kommer fra flere fagfelt. Carte Blanche samarbeider med studenter ved Kunst- og Designhøyskolen, Bergen Kunsthall supplerer sine utstillinger med konserter, fagdebatter og filmvisninger, og programmet til Festspillene blir stadig mer tverrfaglig med performance, billedkunst og litteratur i skjønn forening med teater, opera og konserter. Selv om tverrestetiske uttrykk ikke lenger vil regnes som en egen sjanger i rullert plan, står forståelsen av det tverrestetiske perspektivet fortsatt sterkt i kommunens kunst- og kulturpolitikk. Tilskuddsordningene har bidratt til å realisere blant annet Prøverommet, åpen scene i regi av BIT Teatergarasjen, Landmark sitt hektiske og varierte program, det mobile visningsstedet Volt sine tverrestetiske utstillinger, Lydgalleriet, Bergen Kjøtt, Kunsthuset Wrap, og flere tverrfaglige atelierer. De har stimulert til samarbeid på tvers av kunstfeltene, og støttet nyskapende og sjangeroverskridende produksjon av samtidskunst. Opprettelsen av Lydgalleriet, et visningssted for kunst som har lyd som et bærende element har vært et strategisk vellykket tiltak. Galleriet er enestående både i norsk og nordisk sammenheng, og har bidratt til å løfte frem og videreutvikle feltet. Ny kunstfestival/bergart var et prioritert tiltak i Kunstplanen som nå er realisert som Bergen Assembly an initiativ for art and research. Dette skal bli en mønstring for internasjonal samtidskunst hvert tredje år, med første visningsperiode høsten I 2009 ble det arrangert en biennale konferanse i samarbeid med Kunsthallen; Bergen Biennial Conference, som fikk stor internasjonal oppmerksomhet innen det visuelle samtidskunstfeltet. Bergen Assemblys kunstneriske råd består av deltakere fra denne konferansen, både 17

18 norsk og internasjonal fagekspertise. Denne satsingen har bidratt til å sette Bergen på kartet, slik at byen i internasjonale sammenhenger ofte oppfattes som Norges mest attraktive samtidskunstby. Strategier for perioden Strategi 1: Øke antall kunstnerarbeidsplasser For å kunne møte det økende behov for kunstnerarbeidsplasser i Bergen, skal kunnskapen om dette konkretiseres. Det skal utarbeides en undersøkelse som fremskaffer informasjon om atelierplasser, kunstnerboliger og visningsarenaer sett i sammenheng med en større økonomi, prisutvikling og byplanlegging/byutvikling. På grunnlag av dette skal det sikres tilgang til egnede lokaler både til produksjon og formidling for de ulike fagfeltene. Strategi 2: Øke synlighet i media og formidling av kunsten Bergen kommune skal oppmuntre til initiering av alternative formidlingssteder, som blogger og fagtidsskrift. Drøftingen og kritikk av kunst innen alle fagfelt skal løftes frem, uavhengig av nyhetspotensialet i media. Strategi 3: Øke antall stipend For å skape aktive kompetansemiljøer innen kunstfeltene skal de kommunale stipendene gradvis øke i størrelse. Slik blir de konkurransedyktige i forhold til statlige stipend, og styrker byens kunstnerstand. For å oppnå dette skal både arbeidsstipend, og etablerings- og kulturstipend være satsningsområder i perioden frem mot Strategi 4: Utvide og oppgradere AiR ordningene Fleksibiliteten i henhold til fagfeltenes påvirkning av kommunens AiR ordninger bør utredes og forbedres. I denne sammenheng bør muligheten for å søke egeninitierte residencies gjennom tilskuddsordningen for internasjonal kunst- og kulturutveksling presiseres og kommuniseres. Det er også et behov for å utrede og etablere billige bosted for besøkende kunstnere som deltar i produksjoner i Bergen, slik at dette behovet imøtekommes på en bedre måte enn det gjør i dag. Strategi 5: Videreutvikle satsingene på arrangementsstøtte, talentutvikling og teoriutvikling Ved å oppdatere søknadsskjemaene og søkerveiledningen som ligger tilgjengelig ute på kommunens nettsider vil fellestiltakene kunne bli tydeligere kommunisert utad til alle fagfelt. Talentsatsingen skal videreutvikles i samarbeid med faginstitusjonene, både for å oppnå økt rekruttering og høyere kunstnerisk nivå. Fellestiltak Etablerings- og kulturstipend prioriteres og økes Arbeidsstipend økes til 4 i året Tilskuddsordningen til tverrfaglige prosjekter videreføres Ordningene for gjesteatelier og residency skal evalueres og videreutvikles Arrangementsstøtten økes Talentutvikling prioriteres i samarbeid med faginstitusjoner Igangsette undersøkelse om byutvikling sett i sammenheng med kunstnerarbeidsplasser (ny) 18