Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring

Transkript

1 Rapport forstudie Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring Ingeborg Amundrud

2 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON 2 2 MANDATET 4 3 LØSNING AV OPPGAVEN 5 4 UTDANNINGSKVALITET OG E-LÆRING 7 5 UNDERVISNINGSPRAKSIS 9 6 EKSEMPLER PÅ GOD UNDERVISNINGSPRAKSIS 13 7 TEKNOLOGI I UNDERVISNINGEN 15 8 STØTTE, SUPPORT OG OPPLÆRING 19 9 ØNSKET FREMTID SUKSESS ELLER FIASKO? PÅ VEI MOT EN HANDLINGSPLAN OPPSUMMERING 27 VEDLEGG 1 SPØRSMÅL FORSTUDIE 28 VEDLEGG 2 INFORMANTER HVEM HAR JEG SNAKKET MED 31 KILDER 32 1

3 1 Introduksjon Praksis for læring og undervisning er i endring både i grunnskolen, videregående opplæring og i høyere utdanning. Ny teknologi muliggjør læring og undervisning som i større grad er uavhengig av tid, sted, frekvens og individuelle forskjeller. Høgskolen i Hedmark har vært tidlig ute med å tilby fleksible studiemodeller. En stor andel av studentene våre er avhengig av at læringsinnhold er tilgjengelig på nett, og ulike elementer av e-læring har vært en nødvendighet i store deler av høgskolen. I dag er ca 60 % av studentene våre fulltids campusstudenter og 40 % er nett- og/eller samlingsbasert, hel- og deltid. Det første kullet av såkalte Digital natives digitale innfødte startet med høyere utdanning høsten Dette kullet er det første som har vokst opp med internett, og som ikke vet hvordan det er å leve uten. Kullene som følger søker kunnskap og relasjoner via nettet. Digitale innfødte lærer på måter som gjør at tradisjonell foreleserpraksis settes på prøve. Kunnskap er lett tilgjengelig og den er gratis studentene trenger noen som kan hjelpe dem med læreprosessene. Det er ikke lenger bare nettstudenter som forventer digitalt læringsinnhold. En undersøkelse SePU har gjort på ferdig utdannede sykepleiere, førskolelærere og allmennlærere fra Høgskolen i Hedmark (2011), viser at kandidatene er gjennomgående fornøyd eller svært fornøyd med sin profesjonsutdanning fra høgskolen. Kandidatene vurderer arbeidslivskompetansen positivt, men mener at de ikke har fått tilstrekkelig digital kompetanse. Strategisk plan sier at Høgskolen i Hedmark skal tilby solide og relevante utdanningsprogram med styrket faglig og pedagogisk kvalitet og aktivt samarbeid med arbeidsog samfunnsliv. Videre sier strategien (virksomhetsmål 1.2 og 1.3) at høgskolen skal tilby stimulerende og aktive læringsmiljøer på campus og i fleksible utdanningstilbud for ulike målgrupper. Høgskolen skal tilby forskningsbaserte utdanninger av høy kvalitet med innhold, undervisnings-, arbeids-, og vurderingsformer som sikrer relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning. Hvordan skal vi få til det? Ledelsen har våren 2013 tatt initiativ til prosjektet Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring, og ønsker med dette å stake ut kursen for en mer helhetlig satsing på læring og IKT for hele høgskolen. Det er behov for å sette engasjement og utviklingsvilje i system. Undervisning har ikke vært like mye tematisert som forskning, men dette ønsker vi å endre på nå sier rektor Lise Iversen Kulbrandstad. En handlingsplan for høgskolens satsning på feltet er en av fire handlingsplaner som ledelsen har initiert. Utdanningsutvalget i høgskolen har også fått tildelt 1 millioner kroner til pilotprosjekter innen e-læring. Det er ønskelig at en nytenkning av pedagogiske løsninger og gode retningslinjer for bruk av e-læring samlet skal kunne bidra til mer attraktive undervisningsleveranser og økt kvalitet på høgskolens utdanningstilbud. 2

4 Denne rapporten er resultatet av første steg på veien mot målet, og har til hensikt å gi et oversiktsbilde av hvordan undervisning foregår ved Høgskolen i Hedmark i dag. Kartleggingen er tenkt å skulle danne grunnlag for det videre arbeidet med å stake ut kursen for høgskolens helhetlige satsing på læring og IKT. Rapporten er bygd opp i avsnitt som gjenspeiler hovedspørsmålene jeg har stilt meg i kartleggingen: Hvordan foregår undervisning ved Høgskolen i Hedmark i dag? I hvilken grad og hvordan brukes digitale læringsressurser og tekniske hjelpemidler i undervisningen? Hvordan foregår støtte/support- og opplæringsarbeid i dag? Dette er en kortfattet rapport med hensikt å skape et lettfattelig oversiktsbilde. Hvert avsnitt er bygd opp med en beskrivelse av hva jeg har sett og hørt, samt enkelte vurderinger der jeg mener det er hensiktsmessig. Dette er ment som innspill og anbefalinger til det videre arbeidet med å peke ut satsningsområder for høgskolen. God lesing! Ingeborg Amundrud 13. desember

5 2 Mandatet Forstudie Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring Ledelsen har våren 2013 tatt initiativ til prosjektet Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring, og ønsker med dette å stake ut kursen for en mer helhetlig satsing på læring og IKT for hele høgskolen. HVA (målsetning): En kartlegging av nåsituasjon - Hvordan foregår undervisning ved Høgskolen i Hedmark i dag, og i hvilken grad brukes digitale læringsressurser og tekniske hjelpemidler i undervisningen? Dette inkluderer også en oversikt over hvordan støtte/support- og opplæringsarbeid foregår i dag. HVORFOR (formål): Et helhetlig bilde av nåsituasjon skal danne grunnlag for videre arbeid og konkretisering av høgskolens satsing på feltet læring og IKT, (inkl. organisering av en slik satsning). Det er (på lengre sikt) ønskelig at en nytenkning av pedagogiske løsninger og gode retningslinjer for bruk IKT samlet skal kunne bidra til mer attraktive undervisningsleveranser og økt kvalitet på høgskolens utdanningstilbud. HVORDAN (veien fram): Prosjektleder Ingeborg Amundrud vil lede kartleggingsarbeidet og gå i dialog med nøkkelpersoner på alle avdelinger og sentrale enheter blant faglige, administrative og studenter. Referansegruppe - forstudie: Anna L. Ottosen, prorektor Svein Foss, pedagogisk rådgiver Tore L. Rydgren, Fronteransvarlig / IT Brigt Birkeland, IT- sjef Anna Løken, Bibliotek Referansegruppen møtes ukentlig med prosjektleder, og vil fungere som sparringspartner og nødvendig bidragsyter. Rapport fra forstudien leveres til prorektor innen 15. november Utdanningsutvalget vil fungere som utvidet referansegruppe, og informeres og involveres på møtet i utvalget 31. oktober

6 3 Løsning av oppgaven Den såkalte PLP-metodikken (Prosjektlederprosessen) er benyttet som utgangspunkt for arbeidet: En kartlegging (forstudie) skal lede opp til en handlingsplan (forprosjekt), som igjen vil gi retning for implementering av satsingen (hovedprosjekt). Jeg startet som prosjektleder ved Høgskolen i Hedmark 1.oktober i år. Mandatet for forstudien ble utarbeidet og godkjent andre uka i oktober. Referansegruppen for prosjektet ble etablert og samlet til oppstartsmøte (16.10.), hvor vi drøftet forslag til spørsmålsformuleringer og utvalg av personer jeg skulle snakke med. Det var ønskelig å få et tverrsnitt av organisasjonen, og snakke med utvalgte personer i hele organisasjonen, ved alle avdelinger både faglige, administrative og studenter: Dekan og prodekan utdanning på alle campus Utvalgte faglige på hver campus * IT-avdelingen Kommunikasjonsavdelingen Biblioteket Ledelsen Studiekontoret StorHk og Studentrådet * Prodekanene for utdanning har pekt ut faglig ansatte ved sin campus. Målet har vært å få et representativt bilde av hvordan undervisning foregår, og ikke tegne noe glansbilde. Liste over informanter i vedlegg 1. Deretter startet arbeidet med å innhente data og kartlegge de tre hovedspørsmålene Hvordan foregår undervisning ved Høgskolen i Hedmark i dag? I hvilken grad (og hvordan) brukes digitale læringsressurser og tekniske hjelpemidler i undervisningen? Hvordan foregår støtte/support- og opplæringsarbeid i dag? 5

7 Jeg har gjennomført intervjuer både enkeltvis og gruppevis med til sammen drøyt 50 personer. Alle avdelinger har blitt besøkt. Samtalene har vart ca en time og hatt en uformell tone. Se spørreskjema i vedlegg 2. Jeg har lagt frem foreløpige funn i flere fora underveis: o o o Møte i Utdanningsutvalget 31. oktober Møte i HSL Høgskolens strategiske ledergruppe 5. november Personalmøte ved avdeling for folkehelsefag 13. november Det har vært vanskelig å samle hele referansegruppa så hyppig som jeg opprinnelig hadde tenkt. Underveis har det heller ikke vært behov for de store avklaringene, så jeg har snakket med enkeltpersoner i gruppa ved behov. Hele gruppa har fått tilsendt status tilsvarende presentasjon avholdt i Utdanningsutvalget Referansegruppa har vært brukt som sparringspartnere i ferdigstillingen av rapporten. Kartleggingen har med hensikt blitt gjort i løpet av forholdsvis kort tid. Målet har vært å skaffe til veie et oversiktsbilde. Samtidig har det vært et kontinuerlig dilemma hvor grundig jeg skal gå til verks, hvor mye trenger jeg å vite. Jo flere jeg har snakket med og jo flere eksempler jeg har fått - jo mer har jeg fått lyst til å grave videre. Samtidig har det vært viktig å ha i bakhodet Hvor lite er nok? og huske på hensikten med kartleggingen: Å danne et overordnet situasjonsbilde, som igjen skal brukes som grunnlag for videre konkretisering og utarbeidelse av en handlingsplan. Forstudien har tatt noe lenger tid enn først planlagt. Forsinkelsen skyldes i stor grad en gledelig velkomst jeg har fått utrolig mange henvendelser og forespørsler om jeg kan bidra inn i prosjekter, være en sparringspartner i forhold til ulike problemstillinger etc. Dette viser for meg at det er behov for det arbeidet vi er i gang med, og det i seg selv er jo positivt. Rapporten vil bli gjort tilgjengelig for alle ansatte ved høgskolen, og jeg vil besøke alle campus og presentere resultatene av kartleggingen. Innspillene og tilbakemeldingene jeg får ved besøkene blir helt sikkert verdifulle å ta med i det videre arbeidet. Denne kartleggingen har vært en utrolig fin måte å bli kjent med organisasjonen på. Det å kunne reise rundt og besøke alle campus, og få møte så utrolig mye hyggelige folk, er noe jeg unner alle nyansatte ved høgskolen! 6

8 4 Utdanningskvalitet og e-læring Utdanningskvalitet og e-læring er begreper som brukes av mange og begrepene er også en vesentlig del av tittelen på dette prosjektet. Men hva mener vi egentlig med det? I et forsøk på å finne en felles forståelse for disse begrepene, har jeg valgt å spørre informantene om dette i samtalene vi har hatt. Hva er utdanningskvalitet for deg? Informantene oppfatter utdanningskvalitet som et stort, bredt og delvis ullent begrep. Samtidig er det mange like assosiasjoner i forsøket på å definere begrepet. Her er en oppsummering: Utdanningskvalitet handler om samfunnsoppdraget vi har som høgskole å utdanne gode kandidater til arbeids- og samfunnsliv. Dette betyr at vi skal utdanne studenter med relevant og praksisnær kompetanse. God utdanningsledelse er sentralt. Studieplaner og rammeverk er viktige system for å oppnå studiekvalitet. Et best mulig læringsutbytte for studentene at studentene lærer det de skal løftes fram som særdeles viktig. Vi må skape interesse for faget, vekke nysgjerrighet, bevisstgjøre studentene og skape lyst til å lære mer. Studentenes opplevelse av undervisningen og læringsprosessen er viktig her. Underviseren sin faglige kompetanse og formidlingsevne oppfattes som viktig. At vi gir rom for øving og trening i ufarlige omgivelser, og at vi måler studentenes kunnskap og ferdigheter gjennom riktige evalueringssystemer er vesentlig. Administrasjon et velorganisert apparat bak kulissene er også avgjørende. Kvalitet i alle ledd gir utdanningskvalitet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa blant annet dette om utdanningskvalitet på NOKUT-konferansen i november: Utdanningskvalitet handler fortsatt om innholdet i undervisningen. Men i dag er det like viktig hvilken kompetanse studentene sitter igjen med når de er ferdig. Derfor er oppmerksomheten rettet mot læringsutbytte, hvilken oppfølging de får og om vurderingsformene faktisk måler den det læringsutbyttet studentene forventes å ha når de er ferdig på studiet. Det er et lederansvar å sikre at det foregår et grundig og aktivt kvalitetsarbeid ved hver enkelt institusjon. Kvalitet forutsetter at universiteter og høyskoler gjør klare prioriteringer. Den oppgaven har styret og ledelsen ved institusjonene et særlig ansvar for. Prioriteringene i seg selv må være grunnlaget for å etablere en gjennomgående kvalitetskultur ved institusjonene. Men kvalitet skapes ikke bare på lederkontorene og i styrerommene. Kvalitet i utdanning handler til syvende og sist om det arbeidet den enkelte lærer utfører, hvordan hver enkelt student blir møtt, hvordan den enkelte lærer gjennomfører hver eneste forelesning og det arbeidet den enkelte legger ned i ethvert undervisningsopplegg eller tilbakemelding. 7

9 Når jeg sier e-læring, hva sier du? Assosiasjonene til e-læring er mange, men kretser i store trekk rundt bruk av data, video, digitale hjelpemidler og internett i læringssammenheng. «E-læring er som annen læring, men med en twist metodemessig. E-læring gir mulighet til å lære på nye arenaer, uavhengig av tid og sted. Men noen typer læring skjer best uten bruk av teknologi. Vi må bruke e-læring der det gir gode resultater. Da kan vi utvikle enda bedre undervisningstilbud ved campus også.» (Helge Stensrud faglig tilsatt FH) Denne forklaringen inneholder mye av essensen av hvordan jeg mener vi bør tenke e-læring, det vil si elektronisk læring. E-læring handler om bruk av utvalgt teknologi for å fremme god læring. Wikipedia definerer e-læring slik: E-learning refers to the use of electronic media and information and communication technologies (ICT) in education. ( ) E-learning can occur in or out of the classroom. It can be self-paced, asynchronous learning or may be instructor-led, synchronous learning. E-learning is suited to distance learning and flexible learning, but it can also be used in conjunction with face-to-face teaching, in which case the term blended learning is commonly used. Det som er viktig, uavhengig av om læringen foregår elektronisk eller ikke, er å ha en reflektert og bevisst holdning til hva vi bruker og hvorfor hvorfor bruker jeg akkurat dette verktøyet? På hvilken måte skal jeg bruke denne metoden? Og hva ønsker jeg å oppnå med det? Teknologi kan gi mulighet for mangfold og alternativer. Finne det som passer best for den enkelte både underviser og student. Jeg opplever at mange av informantene blir lettet når vi snakker om e-læring på denne måten. Det er ikke snakk om å droppe campusundervisningen, og legge all undervisning på nett. Det handler om å bruke teknologi på en smart måte, der det er hensiktsmessig for å fremme best mulig læring. 8

10 5 Undervisningspraksis Hvordan foregår undervisning ved Høgskolen i Hedmark? Det er stor variasjon og bredde i både utdanningstilbud og undervisningspraksis ved høgskolen. Flercampus-organisasjonen gir et naturlig godt spenn i tilbud og praksis noe jeg mener gjør Høgskolen i Hedmark unik sammenliknet med andre utdanningsinstitusjoner. Uavhengig av fag, studieretning og campus ser jeg noen fellestrekk i hvordan undervisning foregår: Campusundervisning er viktig. Det fysiske møtet med studentene oppleves som helt essensielt i å skulle utdanne gode kandidater for arbeidslivet. Dannelsesprosessen til studentene skjer i stor grad på campus, i møte med underviser og medstudenter, mener mange. Enkelte mener de kan se på resultatet ved obligatoriske innleveringer hvorvidt studenten møter på campus. Forelesningen ses på som bærebjelken i undervisningen, og den som danner utgangspunktet for praksis, trening og andre læringsaktiviteter. Flere sier de har en dialogbasert forelesningsstil, og er opptatt av å få kommentarer og spørsmål fra studentene underveis. Oppgaveløsing og gruppearbeid, innleveringer og veiledning fyller en naturlig del av undervisningspraksisen for de fleste. Teori og praksis går hånd i hånd det å gjøre teorien forståelig og praktisk anvendbar anses som viktig. Undervisning sidestilles med forskning. Øvelser og praktisk trening er viktig i mange av høgskolens studier. Dette kommer også til syne gjennom tilrettelegging for studentenes egentrening i velutstyrte øvingslaber og fysiske arenaer. Videoforelesninger (sanntid og/ eller streamet) brukes av alle campus. Læringsplattformen Fronter brukes i så og si alle emner. Dette er fellestrekkene. Som tidligere nevnt er det et stort spenn i undervisningspraksis i alt fra bruk av tavle og kritt, til nærmest heldigital undervisning. De fleste jeg har snakket med har en oppfatning av at det er stor grad av tradisjonell undervisning ved høgskolen. Vurderings- og evalueringsformene oppleves også som tradisjonelle. Med unntak av et par eksempler vurderes studentene i stor grad gjennom tekstdokumentasjon, ved å skulle skrive en tekst, enten alene eller sammen med andre. Uavhengig av praksis sier de mange av at de er opptatt av kvalitet. De fleste ytrer et ønske om å levere godt, men synes det er vanskelig på grunn av stort press, manglende tid og ressurser. Enkelte sier direkte at mangel på ressurser går på bekostning av kvalitet. 9

11 Vurdering Hva skal vi gjøre på campus? Hvordan utnytter vi denne tiden på best mulig måte? Møtet med studentene fremstår som svært viktig for mange undervisere. Samtidig er det mange som syns de har alt for liten tid til å gjennomgå det de skal når de treffer studentene. Her er det potensiale for å nytenke hvordan vi bruker tiden på campus tiden sammen med studentene - på best mulig måte. Det er mulig å tilgjengeliggjøre store deler av den tradisjonelle forelesningen - gjennomgang av teoripensum - på nett ved hjelp av korte og lange videosnutter. En slik flipping av klasserommet hvor studentene ser gjennom forelesningen hjemme og kommer bedre forberedt til undervisning kan bidra til bedre anvendt tid på campus, både for studenter og undervisere, samt økt læringsutbytte for studentene. Dette krever en tydelig forventningsavklaring med studentene at vi forventer at de kommer forberedt til campusundervisningen, for at de skal ha best mulig utbytte av opplegget her. Å stille spørsmål om hvordan vi bruker tiden mest hensiktsmessig på campus henger sammen med hvordan vi legger opp undervisningen generelt. Å videreutvikle og styrke en kultur for å begrunne metodiske og innholdsmessige valg i undervisningen både med og uten elementer av e-læring - er noe jeg vil oppfordre til at det jobbes videre med. Tradisjonell eller nytenkende? Et av spørsmålene jeg har stilt er hvordan man opplever seg selv som underviser. Jeg har tegnet opp en linje med to ytterpunkter - tradisjonell og nytenkende. I den ene enden av skalaen har vi underviseren som tror på den tradisjonelle forelesningen, monologen, som formidlingsform, og som bruker et tradisjonelt undervisningsopplegg. I den andre enden av skalaen har vi underviseren som eksperimenterer med ulik form og metode, som implementerer det siste nye og kontinuerlig er på utkikk etter nye trender og nye verktøy. Jeg har presisert at plassering på linjen ikke nødvendigvis har noe med utdanningskvalitet og e-læring å gjøre. Deretter har jeg bedt den enkelte plassere seg selv på linjen og begrunne hvorfor. Ledelse, administrasjon og studenter har blitt bedt om å markere hvor på linjen de opplever at underviserne ved sin campus står. T N 10

12 Slik ser resultatet ut: Hvert enkelt kryss står for den enkelte undervisers plassering av seg selv. Sirklene står for hvor man opplever at kollegaene er plassert. Et samlet bilde viser en spredt plassering, men i enkelte klynger. Refleksjonene rundt plasseringen er interessant. Plasseringen gjelder opplevelsen av egen undervisningspraksis i dag. Når jeg spør om holdning, hvor de ønsker å være, endrer plasseringen seg. Den stiplede linjen viser en klar tendens til at de som oppfatter seg selv som forholdsvis tradisjonelle i bruken, ønsker å være mer nytenkende og prøve ut nye metoder og verktøy. De oppgir dårlig tid og mangel på gode eksempler som hovedårsak til tradisjonell bruk. I gruppesamtalene er det en tendens til at kollegaene korrigerer hverandre i forhold til plassering, med utsagn som Du er jo mye mer nytenkende enn meg! Sirklene viser hvor man tror at kollegaene er plassert. Her er det en tendens til å plassere hopen på venstre side av midten, det vil si mot den tradisjonelle siden. Mange karakteriserer de andre som mer tradisjonelle enn seg selv. 11

13 Vurdering Flesteparten av underviserne jeg har snakket med, har plassert seg selv mot den nytenkende enden av skalaen, og kollegaene i den tradisjonelle enden av skalaen. Er dette bildet reelt, eller er det et forsøk på å pynte på sannheten? Kanskje har jeg snakket med et utvalg faglige som er mer fremoverlent enn kollegaene sine? Et hovedinntrykk jeg sitter igjen med, er en vilje til nytenkning og endring av egen undervisningspraksis. Dette er et godt utgangspunkt for videreutvikling av undervisningen ved høgskolen. Illustrasjonen er hentet fra undervisningsmateriell i Valcons prosjektlederutdanning med LEAN-metodikk (2012) 12

14 6 Eksempler på god undervisningspraksis Hvis du skal gi et eksempel på god utdanningskvalitet ved Høgskolen i Hedmark i dag hva sier du da? Jeg har valgt å løfte fram noen eksempler på det jeg mener er god undervisningspraksis. Disse har blitt nevnt når jeg har spurt om informantene har et eksempel hvor de mener det foregår god utdanningskvalitet ved høgskolen i dag. Eksemplene sier noe av den variasjonen som eksisterer i høgskolen i dag, og viser også en bredde i bruk av ulike læringselementer, både med og uten e-læring. Video til interaktiv matematikkundervisning (Bjarte Rom) Lager forklarende videoer som er uavhengig av læreboka, og dermed gir mulighet for gjenbruk. Flipped classroom-tankegang. Studentene må lage video selv for å eksemplifisere et case, sammen med skriftlig oppgave. Bjarte bruker mobiltelefonen som dokumentkamera og går rundt i klassen og viser studenters forslag på løsninger som trådløst overføres til lærer-pc og vises på storskjerm. Forskningsbasert undervisning i praksis (Evenstad) Allerede fra første skoledag snakker lærerne om forskning til bachelorstudentene, og trekker fram eksempler fra egen og andres forskning. Elevene får ta del i forskning, og forsker noe selv allerede i bacheloroppgaven. Stor grad av egen forskning på masteroppgaven. En klar profil på hele campus. Aktivisering i storklasser på campus og online (Trine Bjerva) Aktiv bruk av oppgaver, quiz og kryssord i forelesningssalen. Case og problemløsning i team. Trekker fram en eller flere studenter til demo foran klassen. Ulike typer oppgaver og ressurser på Fronter (oppgaver til repetisjon - quiz, kryssord, åpne spørsmål, videosnutter, streamer, støtteark med hovedpunkter) Studentprodusert læringsinnhold (Barbara Zimmermann) Studentene lager quiz til neste dag basert på felles teorigjennomgang i klassen. Spørsmål settes sammen til en felles quiz som alle studentene må besvare individuelt i klassen dagen etterpå. Spørsmålene er ikke kvalitetssikret, men Barbara gjør dette til en faglig diskusjon i klassen: Hvorvidt er dette et godt spørsmål eller ikke? Studentene lager hver sin digitale videohistorie av en truet eller svartelistet dyreart. Historiene brukes aktivt videre i kurset. Tverrfaglig samarbeid i anatomi og fysiologi (Tannpleie, sykepleie og idrett) Dette er fag som alle studentene skal ha på tvers av studieretning, som krever begrepslære og oppleves som vanskelig, og som normalt har hatt høy strykprosent. Dette er fasit-fag hvis innhold ikke endrer seg vesentlig fra år til år. Oppgavebase med multiple choice-spørsmål er tilgjengelig som tester for studentene i løpet av semesteret + repetisjon til eksamen. Stordriftsfordeler og økonomisk ved gjenbruk. 13

15 Studenten i fokus i sykepleierutdanning (Helge Stensrud med flere). Tar studentens perspektiv, forsøker å gjøre stoffet så lett tilgjengelig som mulig. Naturlig progresjon for studentene, med vekt på forståelighet, enkel formidling, visuell fremstilling, animasjoner, enkle læringsstier i Fronter. Fast struktur hver uke: Egenstudie - flervalgsoppgave - obligatorisk oppgave/ arbeidskrav. Etterlesing på video hver ukeslutt, med fokus på det viktigste, repetisjon. Spill er tilgjengelig (Medikamentregning + brettspill/ TP ). Samstemt undervisning i OPIM-studiene (Bård Gunnerud med flere) Teori og praksis hånd i hånd. Læringsmål henger tett sammen med læringsaktiviteter og vurdering. Tar sikte på å skreddersy kandidater til arbeidsliv, og satser på nødvendig breddekompetanse, inkl. tung teknisk kompetanse. Eksamen er en praktisk produksjon, hvor studentene må argumentere for valgene sine. Mye læringsmateriell er tilgjengeliggjort digitalt, og campus brukes til å gi tett oppfølging og veiledning. Tilstedeværelse og tilbakemelding - videreutdanning i 2.språkspedagogikk (Lars Anders Kulbrandstad) Nett- og samlingsbasert, 4 samlinger i året, resten foregår på nett. En tydelig struktur og forventningsavklaring ift tid brukt på studier. God veiledning og hyppig tilbakemelding på nett, underviser tilstede. Språkteoriprøve, multiple choice i Fronter, ubegrenset antall forsøk, må ha 80% riktig. Nettbasert seminar med grupper, krav om aktiv deltakelse i diskusjonsforum med innlegg. Lærer er tett på, tilgjengelig for spørsmål og overvåker dialogen. Tar opp video av innhold som ikke blir gjennomgått på fysisk samling. Tar bort stresset fra samlingen, og underviser trenger ikke gå gjennom alt. Automatiserte tester i Fronter (Harald Romstad) Har bygget opp en database på 500 multiple choice-spørsmål. Disse trekkes randomisert til den enkelte student. Brukes også som digital eksamen. Studenten blir kjent med formatet i løpet av semesteret, og får tilgang til tidligere eksamensoppgaver som øving. Studenten må evaluere sin egen innsats/ besvarelse ved å gi seg selv poengscore og begrunne. Gjør det samme på eksamen. Automatisk utregning av samlet poengscore i Excel. Smart bygd opp, og økonomisk ved gjenbruk. Vurdering Felles for alle eksemplene opplever jeg en gjennomtenkt bruk av verktøy og metode - i forhold til hvilke læringselementer som spiller sammen når, og hva man ønsker å oppnå. De aller fleste eksemplene har et eller flere elementer av e-læring i seg. Er dette tilfeldig? Dette er eksempler som har blitt nevnt av flere informanter, når jeg har spurt om de har et godt eksempel på god utdanningskvalitet ved høgskolen i dag. 14

16 7 Teknologi i undervisningen I hvilken grad og hvordan brukes digitale læringsressurser og tekniske hjelpemidler i undervisningen? «Digitale læringsressurser defineres som pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser» (Program for digital kompetanse ). «Digitale læringsressurser er elektroniske læringsressurser som skal støtte læringsaktivitetene. De mest brukte digitale verktøy som støtter læring er presentasjonsprogrammer, tekstbehandlingsprogram, regnearkprogram samt læringsplattformer (LMS). Det som også kjennetegner digitale læringsressurser er at de kan åpne for andre læringsmuligheter enn for eksempel tavle ved at ressursene har et multimodalt og interaktivt innhold. Kombinasjon av lyd, bilder og animasjon vil gi andre og kanskje mer spennende presentasjonsformer av pensumstoff.» (Digital kompetanse i høyere utdanning, HiO). Teknisk utstyr på campus De aller fleste undervisningsrom ved høgskolen har prosjektor, styringspanel (Crestron) og stasjonær PC og dokumentkamera. Mange undervisningsrom har SmartPodium (interaktiv skjerm) på kateteret i stedet for vanlig PC-skjerm. Alle campus har et eller flere undervisningsrom med videokonferanseutstyr (Cisco/Tandberg) med tilhørende content server. Dette kan brukes både til liveforelesning og opptak. Underviser gjør alt selv, og lagrer opptak på egen profil på server. Enkelte campus har eget studio for opptak. Det er ulik standard på teknisk utstyr på ulike campus. Enkelte steder sier både studenter og ansatte at teknisk utstyr er for dårlig, og at skjermbilde i klasserom ikke er skarpt nok. Campus Elverum har flere øvingsavdelinger med avansert simuleringsteknologi, både for sykepleie, tannhelse og e-helselab/ øvingsbolig. Dette er unike arenaer for praktisk trening, øvelse og faglig oppdatering, både for studenter, ansatte og arbeidsliv. Flere sier imidlertid at det ofte er tekniske problemer knyttet til øvingslab, og at kompetansen i bruk av det tekniske utstyret er for lav. Her ser det ut til å være et potensiale i å utnytte øvingslaben ved å trene i å bruke det tekniske utstyret og bruke det mer systematisk. Video i undervisningen Videoforelesninger, både i sanntid og streamet versjon, fremstår som et av høgskolen sine varemerker og noe høgskolen er kjent for langt utenfor fylkesgrensa. Videokompetansen ser ut til å ha vokst fram på grunn av stor grad av desentral undervisning og nettbaserte kurs, hvor høgskolen tidlig har vært nødt til å ta i bruk videoteknologi som en naturlig del av undervisningstilbudet. Til sammen over 3000 videoproduksjoner ligger lagret på høgskolens videoserver (Cisco TCS). På høgskolens vanlige streamingserver (Windows media server) ligger det nesten 1350 videoklipp. Her er det lite nyproduksjon, men mange eksisterende videoklipp blir benyttet i undervisning. 15

17 Det siste året er det produsert ca 1000 videoer til sammen - ca 750 videoer med videokonferanseutstyr, over 220 videoer med Camtasia Relay (skjermopptak), samt noen korte videoer tatt opp med kamera/ mobil som er lagt direkte ut i Fronter (disse er vanskelig å tallfeste). Blackboard Collaborate brukes i enkelte miljøer. Samlet gir dette en dobling av videoproduksjoner i 2013, sammenliknet med i fjor. Sanntid videoforelesninger brukes i mange av høgskolens studietilbud. Campus Rena bruker stor grad av sanntid videoforelesninger i samarbeid med studiesenteret.no. Både lærerutdanninger (campus Hamar) og sykepleierutdanning (campus Elverum) tilbys som fleksibelt studietilbud og har mye bruk av sanntid videoforelesninger. Mange bruker også videoopptak i undervisningen. Flere som lager streamet video til nettstudenter, tilbyr samme forelesning til campusstudentene sine, med stor suksess. Det er i stor grad forelesningen som formidles også gjennom video. Det er noe bruk av kortere, mer poengterte videoopptak. Erfaringen fra enkelte av informantene er at de halverer tiden de bruker på gjennomgang og forklaring av et tema ved å spille det inn på video. Dette krever forberedelse, men resultatet blir mer tid til overs. Vurdering Kompetansen på video er høy. Jeg ser et potensiale i hvordan man utnytter videoteknologien utover å formidle forelesningen. Kortere videosnutter, mer konsise og to-the-point er lettere tilgjengelig for studentene, og gjør det enklere for underviser å holde innholdet på videoen oppdatert. Ofte bruker man kortere tid på å forklare et tema i videoopptak, sammenliknet med å forklare det samme i klasserommet. Videoopptak gjort med mobile enheter, så som smarttelefon eller nettbrett, kan enkelt brukes som teaser eller trigger til en forelesning eller som introduksjon til et tema eller oppgave. Et opptak gjort på sparket er gjerne like relevant som en mer avansert produksjon. Studentene selv kan utfordres på å produsere video, og bli trent på å bruke dette til formidling. Hva som finnes av teknisk utstyr i høgskolens undervisningsrom, samt standarden på utstyret, ser ut til å variere stort fra campus til campus. Utdatert teknisk utstyr kan i verste fall forringe undervisningskvaliteten. For å sikre en minste felles standard på høgskolens tekniske utstyr, uavhengig av campus, bør man vurdere om det skal øremerkes midler til dette. Læringsplattformen Fronter Tilnærmet alle studier ved høgskolen bruker Fronter i dag. Bruksfrekvensen er gradvis økende, med stadig flere innlogginger per måned (se bilde). Det er i dag ca 7000 aktive brukere i Fronter (både studenter, ansatte og gjestebrukere), sammenliknet med i underkant av 4000 for 10 år siden. 16

18 Statistikk fra Tore Rydgren, september 2013 Læringsplattformen ser ut til å brukes forholdsvis tradisjonelt og enkelt, med hovedvekt på formidling av informasjon, beskjeder og forelesningsmateriell og lenker til anbefalt litteratur. Det varierer hvor systematisk f.eks PPT-foiler legges ut, og det er ulik praksis for om det legges ut før eller etter forelesning. De som bruker videoforelesninger tilgjengeliggjør disse i Fronter. De fleste undervisere bruker innleveringsfunksjonen i Fronter, men ikke alle gir tilbakemelding til studentene her. Svært varierende praksis. Det er noe bruk av mer pedagogisk utnyttelse av funksjonaliteten i Fronter, så som bruk av diskusjonsgrupper, teasere / triggere før forelesning (f.eks videoer fra YouTube), systematisert tilbakemelding, jevnlige tester / quiz (f.eks multiple choice), læringsstier og systematiserte studentaktiviteter mellom forelesningene. Fronter har et forholdsvis standardisert oppsett, med lite tilpasninger. Det er i liten grad av høgskolens profil på fagrommene. Mange av informantene sier de ikke vet hvilke muligheter som finnes i Fronter, og hvordan de skal bruke læringsplattformen på en pedagogisk måte. Flere ønsker seg gode eksempler på god utnyttelse. Flere foreslår også å tenke mer lik, helhetlig bruk av Fronter per studie. Studentene synes at Fronter har et kjedelig utseende, og sier at det ofte er vanskelig å finne fagstoff og holde seg oppdatert på hva som blir lagt ut av nytt materiell til enhver tid. De sier også at Fronter brukes ulikt fra lærer til lærer, og studium til studium. 17

19 Vurdering Det ligger mye god funksjonalitet i Fronter, men mange er ikke klar over de mulighetene som finnes. Her er det et potensiale i mer utstrakt bruk ved å løfte fram mer systematisk de gode eksemplene. En mer helhetlig og gjennomtenkt bruk av læringsplattformen per studium kan sikre bedre struktur og bedre pedagogisk utnyttelse. Det visuelle/ grafiske utrykket i Fronter kan med fordel friskes opp, og høgskolens logo og profil bør komme tydeligere fram på læringsplattformen. Smartboard/ SmartPodium Dette er teknologi som er tilgjengelig i mange undervisningsrom, men som brukes i svært ulik grad. Det er de færreste undervisere som utnytter denne læringsressursen aktivt. De fleste bruker den kun som en skjerm på kateteret. Smartboards er tilgjengelig i flere undervisningsrom for lærerstudentene på campus Hamar. Dette er teknisk utstyr som brukes i grunnskoleopplæringen i dag. Det virker som det er opp til den enkelte underviser hvordan og hvorvidt de introduserer Smartboard som arbeids- og undervisningsverktøy for studentene. En student har fortalt at hun måtte ut i praksis for å lære seg å bruke Smartboard. Programvare Microsoft Office (inkludert Powerpoint) og SPSS ligger som standard programvare på PC er i alle undervisningsrom og personlige PC er ved hele høgskolen. Powerpoint fremstår - sammen med pensumboka - som bærebjelken i undervisningsmateriellet (slik den også gjør ved mange utdanningsinstitusjoner). Mest vanlig er den tradisjonelle tekstbaserte foilen med punkter. Noen undervisere legger på lyd (særlig i nettbaserte studium). Det er fagspesifikk programvare innen flere studier, så som programvare i bygningskonstruksjon, tegneprogram, 3D-grafikk, spillutvikling og musikkproduksjon. Det brukes også fagspesifikke, nettbaserte ressurser. Øvingslabene har avansert simulatorprogramvare. Enkelte forteller om bruk av Questback (studentene lager undersøkelser selv), Systat og Geogebra / GeogebraTube (gratis), Prezi og GoAnimate. Blogg, wiki og sosiale medier brukes aktivt av et fåtall av høgskolens undervisere. Vurdering Høgskolen har flere fagmiljø med mye kompetanse på teknologi og digitale verktøy. OPIM-studiene på campus Hamar og Digital musikkproduksjon ++ på campus Rena besitter høy kompetanse på IKT og ligger langt fremme i forhold til utnyttelse av teknologi i undervisningen. Her kan resten av organisasjonen la seg inspirere. 18

20 8 Støtte, support og opplæring Hvordan foregår støtte-, support- og opplæringsarbeid ved høgskolen i dag? Teknisk brukerstøtte Brukerstøtteapparatet hos IT-avdelingen fremstår som veldreid og godt organisert. Det er tydelig kommunisert ut med telefonnummer og epost til 1.linje. Det er etablert en hotline fra alle undervisningsrom på alle avdelinger og inn til brukerstøtte. Disse henvendelsene blir prioritert. Ved tekniske problemer henvender mange seg til brukerstøtte, eller spør en god kollega. Noen sier at de ikke er klar over at det er hotline direkte til brukerstøtte fra undervisningsrommene. I hvor stor grad den enkelte underviser benytter seg av brukerstøtte ser ut til å henge sammen med hvilken campus man tilhører, og geografisk nærhet (fysisk) til sentral IT-avdeling. Flere campus har egen IT-person til stede en eller flere dager i uken. 2. linje kjent for de fleste undervisere er AV-teamet (Carl Morten Karterud og Trond Bakaas) og Fronter-ansvarlig Tore Rydgren. Hvorvidt man går direkte til enkeltperson på 2. linje eller går via etablert kanal og brukestøtte, avhenger av hvor god man anser seg selv teknisk og til dels hvor godt man kjenner enkeltpersoner. IT-avdelingen opplever å ha for lite ressurser i forhold til stadig økende produksjon og henvendelser % av ressursene går med til drift av teknisk utstyr i dag. Etablert støtteapparat ja takk! Det er mye kompetanse på e-læring i organisasjonen i dag, men ressursene sitter spredt, og har mange ulike arbeidsoppgaver. Svein Foss i Studieseksjonen og Tore Rydgren på IT-avdelingen nevnes av mange av informantene, og begge tilbyr kurs og opplæring i den grad de har kapasitet. Helge Stensrud ved campus Elverum jobber både som faglig og IKT-rådgiver. Terje Mølster har en noe tilsvarende rolle ved campus Hamar. Biblioteket tilbyr kurs i kildebruk, EndNote og databaser, for både studenter og ansatte. De har gode nettressurser, et eget Fronter-rom og egen YouTube-kanal med relevante demovideoer. Biblioteket kan fortelle at over 30% av henvendelsene de får i løpet av et år ikke er relatert til deres hovedtjeneste. Hovedvekten av disse henvendelsene dreier seg om mediautstyr, programvare og IT-tekniske problemstillinger. Det ser ut til at når studenter og ansatte ikke vet hvem de skal spørre, så går de til biblioteket. 19