Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring"

Transkript

1 Rapport forstudie Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring Ingeborg Amundrud

2 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON 2 2 MANDATET 4 3 LØSNING AV OPPGAVEN 5 4 UTDANNINGSKVALITET OG E-LÆRING 7 5 UNDERVISNINGSPRAKSIS 9 6 EKSEMPLER PÅ GOD UNDERVISNINGSPRAKSIS 13 7 TEKNOLOGI I UNDERVISNINGEN 15 8 STØTTE, SUPPORT OG OPPLÆRING 19 9 ØNSKET FREMTID SUKSESS ELLER FIASKO? PÅ VEI MOT EN HANDLINGSPLAN OPPSUMMERING 27 VEDLEGG 1 SPØRSMÅL FORSTUDIE 28 VEDLEGG 2 INFORMANTER HVEM HAR JEG SNAKKET MED 31 KILDER 32 1

3 1 Introduksjon Praksis for læring og undervisning er i endring både i grunnskolen, videregående opplæring og i høyere utdanning. Ny teknologi muliggjør læring og undervisning som i større grad er uavhengig av tid, sted, frekvens og individuelle forskjeller. Høgskolen i Hedmark har vært tidlig ute med å tilby fleksible studiemodeller. En stor andel av studentene våre er avhengig av at læringsinnhold er tilgjengelig på nett, og ulike elementer av e-læring har vært en nødvendighet i store deler av høgskolen. I dag er ca 60 % av studentene våre fulltids campusstudenter og 40 % er nett- og/eller samlingsbasert, hel- og deltid. Det første kullet av såkalte Digital natives digitale innfødte startet med høyere utdanning høsten Dette kullet er det første som har vokst opp med internett, og som ikke vet hvordan det er å leve uten. Kullene som følger søker kunnskap og relasjoner via nettet. Digitale innfødte lærer på måter som gjør at tradisjonell foreleserpraksis settes på prøve. Kunnskap er lett tilgjengelig og den er gratis studentene trenger noen som kan hjelpe dem med læreprosessene. Det er ikke lenger bare nettstudenter som forventer digitalt læringsinnhold. En undersøkelse SePU har gjort på ferdig utdannede sykepleiere, førskolelærere og allmennlærere fra Høgskolen i Hedmark (2011), viser at kandidatene er gjennomgående fornøyd eller svært fornøyd med sin profesjonsutdanning fra høgskolen. Kandidatene vurderer arbeidslivskompetansen positivt, men mener at de ikke har fått tilstrekkelig digital kompetanse. Strategisk plan sier at Høgskolen i Hedmark skal tilby solide og relevante utdanningsprogram med styrket faglig og pedagogisk kvalitet og aktivt samarbeid med arbeidsog samfunnsliv. Videre sier strategien (virksomhetsmål 1.2 og 1.3) at høgskolen skal tilby stimulerende og aktive læringsmiljøer på campus og i fleksible utdanningstilbud for ulike målgrupper. Høgskolen skal tilby forskningsbaserte utdanninger av høy kvalitet med innhold, undervisnings-, arbeids-, og vurderingsformer som sikrer relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning. Hvordan skal vi få til det? Ledelsen har våren 2013 tatt initiativ til prosjektet Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring, og ønsker med dette å stake ut kursen for en mer helhetlig satsing på læring og IKT for hele høgskolen. Det er behov for å sette engasjement og utviklingsvilje i system. Undervisning har ikke vært like mye tematisert som forskning, men dette ønsker vi å endre på nå sier rektor Lise Iversen Kulbrandstad. En handlingsplan for høgskolens satsning på feltet er en av fire handlingsplaner som ledelsen har initiert. Utdanningsutvalget i høgskolen har også fått tildelt 1 millioner kroner til pilotprosjekter innen e-læring. Det er ønskelig at en nytenkning av pedagogiske løsninger og gode retningslinjer for bruk av e-læring samlet skal kunne bidra til mer attraktive undervisningsleveranser og økt kvalitet på høgskolens utdanningstilbud. 2

4 Denne rapporten er resultatet av første steg på veien mot målet, og har til hensikt å gi et oversiktsbilde av hvordan undervisning foregår ved Høgskolen i Hedmark i dag. Kartleggingen er tenkt å skulle danne grunnlag for det videre arbeidet med å stake ut kursen for høgskolens helhetlige satsing på læring og IKT. Rapporten er bygd opp i avsnitt som gjenspeiler hovedspørsmålene jeg har stilt meg i kartleggingen: Hvordan foregår undervisning ved Høgskolen i Hedmark i dag? I hvilken grad og hvordan brukes digitale læringsressurser og tekniske hjelpemidler i undervisningen? Hvordan foregår støtte/support- og opplæringsarbeid i dag? Dette er en kortfattet rapport med hensikt å skape et lettfattelig oversiktsbilde. Hvert avsnitt er bygd opp med en beskrivelse av hva jeg har sett og hørt, samt enkelte vurderinger der jeg mener det er hensiktsmessig. Dette er ment som innspill og anbefalinger til det videre arbeidet med å peke ut satsningsområder for høgskolen. God lesing! Ingeborg Amundrud 13. desember

5 2 Mandatet Forstudie Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring Ledelsen har våren 2013 tatt initiativ til prosjektet Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring, og ønsker med dette å stake ut kursen for en mer helhetlig satsing på læring og IKT for hele høgskolen. HVA (målsetning): En kartlegging av nåsituasjon - Hvordan foregår undervisning ved Høgskolen i Hedmark i dag, og i hvilken grad brukes digitale læringsressurser og tekniske hjelpemidler i undervisningen? Dette inkluderer også en oversikt over hvordan støtte/support- og opplæringsarbeid foregår i dag. HVORFOR (formål): Et helhetlig bilde av nåsituasjon skal danne grunnlag for videre arbeid og konkretisering av høgskolens satsing på feltet læring og IKT, (inkl. organisering av en slik satsning). Det er (på lengre sikt) ønskelig at en nytenkning av pedagogiske løsninger og gode retningslinjer for bruk IKT samlet skal kunne bidra til mer attraktive undervisningsleveranser og økt kvalitet på høgskolens utdanningstilbud. HVORDAN (veien fram): Prosjektleder Ingeborg Amundrud vil lede kartleggingsarbeidet og gå i dialog med nøkkelpersoner på alle avdelinger og sentrale enheter blant faglige, administrative og studenter. Referansegruppe - forstudie: Anna L. Ottosen, prorektor Svein Foss, pedagogisk rådgiver Tore L. Rydgren, Fronteransvarlig / IT Brigt Birkeland, IT- sjef Anna Løken, Bibliotek Referansegruppen møtes ukentlig med prosjektleder, og vil fungere som sparringspartner og nødvendig bidragsyter. Rapport fra forstudien leveres til prorektor innen 15. november Utdanningsutvalget vil fungere som utvidet referansegruppe, og informeres og involveres på møtet i utvalget 31. oktober

6 3 Løsning av oppgaven Den såkalte PLP-metodikken (Prosjektlederprosessen) er benyttet som utgangspunkt for arbeidet: En kartlegging (forstudie) skal lede opp til en handlingsplan (forprosjekt), som igjen vil gi retning for implementering av satsingen (hovedprosjekt). Jeg startet som prosjektleder ved Høgskolen i Hedmark 1.oktober i år. Mandatet for forstudien ble utarbeidet og godkjent andre uka i oktober. Referansegruppen for prosjektet ble etablert og samlet til oppstartsmøte (16.10.), hvor vi drøftet forslag til spørsmålsformuleringer og utvalg av personer jeg skulle snakke med. Det var ønskelig å få et tverrsnitt av organisasjonen, og snakke med utvalgte personer i hele organisasjonen, ved alle avdelinger både faglige, administrative og studenter: Dekan og prodekan utdanning på alle campus Utvalgte faglige på hver campus * IT-avdelingen Kommunikasjonsavdelingen Biblioteket Ledelsen Studiekontoret StorHk og Studentrådet * Prodekanene for utdanning har pekt ut faglig ansatte ved sin campus. Målet har vært å få et representativt bilde av hvordan undervisning foregår, og ikke tegne noe glansbilde. Liste over informanter i vedlegg 1. Deretter startet arbeidet med å innhente data og kartlegge de tre hovedspørsmålene Hvordan foregår undervisning ved Høgskolen i Hedmark i dag? I hvilken grad (og hvordan) brukes digitale læringsressurser og tekniske hjelpemidler i undervisningen? Hvordan foregår støtte/support- og opplæringsarbeid i dag? 5

7 Jeg har gjennomført intervjuer både enkeltvis og gruppevis med til sammen drøyt 50 personer. Alle avdelinger har blitt besøkt. Samtalene har vart ca en time og hatt en uformell tone. Se spørreskjema i vedlegg 2. Jeg har lagt frem foreløpige funn i flere fora underveis: o o o Møte i Utdanningsutvalget 31. oktober Møte i HSL Høgskolens strategiske ledergruppe 5. november Personalmøte ved avdeling for folkehelsefag 13. november Det har vært vanskelig å samle hele referansegruppa så hyppig som jeg opprinnelig hadde tenkt. Underveis har det heller ikke vært behov for de store avklaringene, så jeg har snakket med enkeltpersoner i gruppa ved behov. Hele gruppa har fått tilsendt status tilsvarende presentasjon avholdt i Utdanningsutvalget Referansegruppa har vært brukt som sparringspartnere i ferdigstillingen av rapporten. Kartleggingen har med hensikt blitt gjort i løpet av forholdsvis kort tid. Målet har vært å skaffe til veie et oversiktsbilde. Samtidig har det vært et kontinuerlig dilemma hvor grundig jeg skal gå til verks, hvor mye trenger jeg å vite. Jo flere jeg har snakket med og jo flere eksempler jeg har fått - jo mer har jeg fått lyst til å grave videre. Samtidig har det vært viktig å ha i bakhodet Hvor lite er nok? og huske på hensikten med kartleggingen: Å danne et overordnet situasjonsbilde, som igjen skal brukes som grunnlag for videre konkretisering og utarbeidelse av en handlingsplan. Forstudien har tatt noe lenger tid enn først planlagt. Forsinkelsen skyldes i stor grad en gledelig velkomst jeg har fått utrolig mange henvendelser og forespørsler om jeg kan bidra inn i prosjekter, være en sparringspartner i forhold til ulike problemstillinger etc. Dette viser for meg at det er behov for det arbeidet vi er i gang med, og det i seg selv er jo positivt. Rapporten vil bli gjort tilgjengelig for alle ansatte ved høgskolen, og jeg vil besøke alle campus og presentere resultatene av kartleggingen. Innspillene og tilbakemeldingene jeg får ved besøkene blir helt sikkert verdifulle å ta med i det videre arbeidet. Denne kartleggingen har vært en utrolig fin måte å bli kjent med organisasjonen på. Det å kunne reise rundt og besøke alle campus, og få møte så utrolig mye hyggelige folk, er noe jeg unner alle nyansatte ved høgskolen! 6

8 4 Utdanningskvalitet og e-læring Utdanningskvalitet og e-læring er begreper som brukes av mange og begrepene er også en vesentlig del av tittelen på dette prosjektet. Men hva mener vi egentlig med det? I et forsøk på å finne en felles forståelse for disse begrepene, har jeg valgt å spørre informantene om dette i samtalene vi har hatt. Hva er utdanningskvalitet for deg? Informantene oppfatter utdanningskvalitet som et stort, bredt og delvis ullent begrep. Samtidig er det mange like assosiasjoner i forsøket på å definere begrepet. Her er en oppsummering: Utdanningskvalitet handler om samfunnsoppdraget vi har som høgskole å utdanne gode kandidater til arbeids- og samfunnsliv. Dette betyr at vi skal utdanne studenter med relevant og praksisnær kompetanse. God utdanningsledelse er sentralt. Studieplaner og rammeverk er viktige system for å oppnå studiekvalitet. Et best mulig læringsutbytte for studentene at studentene lærer det de skal løftes fram som særdeles viktig. Vi må skape interesse for faget, vekke nysgjerrighet, bevisstgjøre studentene og skape lyst til å lære mer. Studentenes opplevelse av undervisningen og læringsprosessen er viktig her. Underviseren sin faglige kompetanse og formidlingsevne oppfattes som viktig. At vi gir rom for øving og trening i ufarlige omgivelser, og at vi måler studentenes kunnskap og ferdigheter gjennom riktige evalueringssystemer er vesentlig. Administrasjon et velorganisert apparat bak kulissene er også avgjørende. Kvalitet i alle ledd gir utdanningskvalitet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa blant annet dette om utdanningskvalitet på NOKUT-konferansen i november: Utdanningskvalitet handler fortsatt om innholdet i undervisningen. Men i dag er det like viktig hvilken kompetanse studentene sitter igjen med når de er ferdig. Derfor er oppmerksomheten rettet mot læringsutbytte, hvilken oppfølging de får og om vurderingsformene faktisk måler den det læringsutbyttet studentene forventes å ha når de er ferdig på studiet. Det er et lederansvar å sikre at det foregår et grundig og aktivt kvalitetsarbeid ved hver enkelt institusjon. Kvalitet forutsetter at universiteter og høyskoler gjør klare prioriteringer. Den oppgaven har styret og ledelsen ved institusjonene et særlig ansvar for. Prioriteringene i seg selv må være grunnlaget for å etablere en gjennomgående kvalitetskultur ved institusjonene. Men kvalitet skapes ikke bare på lederkontorene og i styrerommene. Kvalitet i utdanning handler til syvende og sist om det arbeidet den enkelte lærer utfører, hvordan hver enkelt student blir møtt, hvordan den enkelte lærer gjennomfører hver eneste forelesning og det arbeidet den enkelte legger ned i ethvert undervisningsopplegg eller tilbakemelding. 7

9 Når jeg sier e-læring, hva sier du? Assosiasjonene til e-læring er mange, men kretser i store trekk rundt bruk av data, video, digitale hjelpemidler og internett i læringssammenheng. «E-læring er som annen læring, men med en twist metodemessig. E-læring gir mulighet til å lære på nye arenaer, uavhengig av tid og sted. Men noen typer læring skjer best uten bruk av teknologi. Vi må bruke e-læring der det gir gode resultater. Da kan vi utvikle enda bedre undervisningstilbud ved campus også.» (Helge Stensrud faglig tilsatt FH) Denne forklaringen inneholder mye av essensen av hvordan jeg mener vi bør tenke e-læring, det vil si elektronisk læring. E-læring handler om bruk av utvalgt teknologi for å fremme god læring. Wikipedia definerer e-læring slik: E-learning refers to the use of electronic media and information and communication technologies (ICT) in education. ( ) E-learning can occur in or out of the classroom. It can be self-paced, asynchronous learning or may be instructor-led, synchronous learning. E-learning is suited to distance learning and flexible learning, but it can also be used in conjunction with face-to-face teaching, in which case the term blended learning is commonly used. Det som er viktig, uavhengig av om læringen foregår elektronisk eller ikke, er å ha en reflektert og bevisst holdning til hva vi bruker og hvorfor hvorfor bruker jeg akkurat dette verktøyet? På hvilken måte skal jeg bruke denne metoden? Og hva ønsker jeg å oppnå med det? Teknologi kan gi mulighet for mangfold og alternativer. Finne det som passer best for den enkelte både underviser og student. Jeg opplever at mange av informantene blir lettet når vi snakker om e-læring på denne måten. Det er ikke snakk om å droppe campusundervisningen, og legge all undervisning på nett. Det handler om å bruke teknologi på en smart måte, der det er hensiktsmessig for å fremme best mulig læring. 8

10 5 Undervisningspraksis Hvordan foregår undervisning ved Høgskolen i Hedmark? Det er stor variasjon og bredde i både utdanningstilbud og undervisningspraksis ved høgskolen. Flercampus-organisasjonen gir et naturlig godt spenn i tilbud og praksis noe jeg mener gjør Høgskolen i Hedmark unik sammenliknet med andre utdanningsinstitusjoner. Uavhengig av fag, studieretning og campus ser jeg noen fellestrekk i hvordan undervisning foregår: Campusundervisning er viktig. Det fysiske møtet med studentene oppleves som helt essensielt i å skulle utdanne gode kandidater for arbeidslivet. Dannelsesprosessen til studentene skjer i stor grad på campus, i møte med underviser og medstudenter, mener mange. Enkelte mener de kan se på resultatet ved obligatoriske innleveringer hvorvidt studenten møter på campus. Forelesningen ses på som bærebjelken i undervisningen, og den som danner utgangspunktet for praksis, trening og andre læringsaktiviteter. Flere sier de har en dialogbasert forelesningsstil, og er opptatt av å få kommentarer og spørsmål fra studentene underveis. Oppgaveløsing og gruppearbeid, innleveringer og veiledning fyller en naturlig del av undervisningspraksisen for de fleste. Teori og praksis går hånd i hånd det å gjøre teorien forståelig og praktisk anvendbar anses som viktig. Undervisning sidestilles med forskning. Øvelser og praktisk trening er viktig i mange av høgskolens studier. Dette kommer også til syne gjennom tilrettelegging for studentenes egentrening i velutstyrte øvingslaber og fysiske arenaer. Videoforelesninger (sanntid og/ eller streamet) brukes av alle campus. Læringsplattformen Fronter brukes i så og si alle emner. Dette er fellestrekkene. Som tidligere nevnt er det et stort spenn i undervisningspraksis i alt fra bruk av tavle og kritt, til nærmest heldigital undervisning. De fleste jeg har snakket med har en oppfatning av at det er stor grad av tradisjonell undervisning ved høgskolen. Vurderings- og evalueringsformene oppleves også som tradisjonelle. Med unntak av et par eksempler vurderes studentene i stor grad gjennom tekstdokumentasjon, ved å skulle skrive en tekst, enten alene eller sammen med andre. Uavhengig av praksis sier de mange av at de er opptatt av kvalitet. De fleste ytrer et ønske om å levere godt, men synes det er vanskelig på grunn av stort press, manglende tid og ressurser. Enkelte sier direkte at mangel på ressurser går på bekostning av kvalitet. 9

11 Vurdering Hva skal vi gjøre på campus? Hvordan utnytter vi denne tiden på best mulig måte? Møtet med studentene fremstår som svært viktig for mange undervisere. Samtidig er det mange som syns de har alt for liten tid til å gjennomgå det de skal når de treffer studentene. Her er det potensiale for å nytenke hvordan vi bruker tiden på campus tiden sammen med studentene - på best mulig måte. Det er mulig å tilgjengeliggjøre store deler av den tradisjonelle forelesningen - gjennomgang av teoripensum - på nett ved hjelp av korte og lange videosnutter. En slik flipping av klasserommet hvor studentene ser gjennom forelesningen hjemme og kommer bedre forberedt til undervisning kan bidra til bedre anvendt tid på campus, både for studenter og undervisere, samt økt læringsutbytte for studentene. Dette krever en tydelig forventningsavklaring med studentene at vi forventer at de kommer forberedt til campusundervisningen, for at de skal ha best mulig utbytte av opplegget her. Å stille spørsmål om hvordan vi bruker tiden mest hensiktsmessig på campus henger sammen med hvordan vi legger opp undervisningen generelt. Å videreutvikle og styrke en kultur for å begrunne metodiske og innholdsmessige valg i undervisningen både med og uten elementer av e-læring - er noe jeg vil oppfordre til at det jobbes videre med. Tradisjonell eller nytenkende? Et av spørsmålene jeg har stilt er hvordan man opplever seg selv som underviser. Jeg har tegnet opp en linje med to ytterpunkter - tradisjonell og nytenkende. I den ene enden av skalaen har vi underviseren som tror på den tradisjonelle forelesningen, monologen, som formidlingsform, og som bruker et tradisjonelt undervisningsopplegg. I den andre enden av skalaen har vi underviseren som eksperimenterer med ulik form og metode, som implementerer det siste nye og kontinuerlig er på utkikk etter nye trender og nye verktøy. Jeg har presisert at plassering på linjen ikke nødvendigvis har noe med utdanningskvalitet og e-læring å gjøre. Deretter har jeg bedt den enkelte plassere seg selv på linjen og begrunne hvorfor. Ledelse, administrasjon og studenter har blitt bedt om å markere hvor på linjen de opplever at underviserne ved sin campus står. T N 10

12 Slik ser resultatet ut: Hvert enkelt kryss står for den enkelte undervisers plassering av seg selv. Sirklene står for hvor man opplever at kollegaene er plassert. Et samlet bilde viser en spredt plassering, men i enkelte klynger. Refleksjonene rundt plasseringen er interessant. Plasseringen gjelder opplevelsen av egen undervisningspraksis i dag. Når jeg spør om holdning, hvor de ønsker å være, endrer plasseringen seg. Den stiplede linjen viser en klar tendens til at de som oppfatter seg selv som forholdsvis tradisjonelle i bruken, ønsker å være mer nytenkende og prøve ut nye metoder og verktøy. De oppgir dårlig tid og mangel på gode eksempler som hovedårsak til tradisjonell bruk. I gruppesamtalene er det en tendens til at kollegaene korrigerer hverandre i forhold til plassering, med utsagn som Du er jo mye mer nytenkende enn meg! Sirklene viser hvor man tror at kollegaene er plassert. Her er det en tendens til å plassere hopen på venstre side av midten, det vil si mot den tradisjonelle siden. Mange karakteriserer de andre som mer tradisjonelle enn seg selv. 11

13 Vurdering Flesteparten av underviserne jeg har snakket med, har plassert seg selv mot den nytenkende enden av skalaen, og kollegaene i den tradisjonelle enden av skalaen. Er dette bildet reelt, eller er det et forsøk på å pynte på sannheten? Kanskje har jeg snakket med et utvalg faglige som er mer fremoverlent enn kollegaene sine? Et hovedinntrykk jeg sitter igjen med, er en vilje til nytenkning og endring av egen undervisningspraksis. Dette er et godt utgangspunkt for videreutvikling av undervisningen ved høgskolen. Illustrasjonen er hentet fra undervisningsmateriell i Valcons prosjektlederutdanning med LEAN-metodikk (2012) 12

14 6 Eksempler på god undervisningspraksis Hvis du skal gi et eksempel på god utdanningskvalitet ved Høgskolen i Hedmark i dag hva sier du da? Jeg har valgt å løfte fram noen eksempler på det jeg mener er god undervisningspraksis. Disse har blitt nevnt når jeg har spurt om informantene har et eksempel hvor de mener det foregår god utdanningskvalitet ved høgskolen i dag. Eksemplene sier noe av den variasjonen som eksisterer i høgskolen i dag, og viser også en bredde i bruk av ulike læringselementer, både med og uten e-læring. Video til interaktiv matematikkundervisning (Bjarte Rom) Lager forklarende videoer som er uavhengig av læreboka, og dermed gir mulighet for gjenbruk. Flipped classroom-tankegang. Studentene må lage video selv for å eksemplifisere et case, sammen med skriftlig oppgave. Bjarte bruker mobiltelefonen som dokumentkamera og går rundt i klassen og viser studenters forslag på løsninger som trådløst overføres til lærer-pc og vises på storskjerm. Forskningsbasert undervisning i praksis (Evenstad) Allerede fra første skoledag snakker lærerne om forskning til bachelorstudentene, og trekker fram eksempler fra egen og andres forskning. Elevene får ta del i forskning, og forsker noe selv allerede i bacheloroppgaven. Stor grad av egen forskning på masteroppgaven. En klar profil på hele campus. Aktivisering i storklasser på campus og online (Trine Bjerva) Aktiv bruk av oppgaver, quiz og kryssord i forelesningssalen. Case og problemløsning i team. Trekker fram en eller flere studenter til demo foran klassen. Ulike typer oppgaver og ressurser på Fronter (oppgaver til repetisjon - quiz, kryssord, åpne spørsmål, videosnutter, streamer, støtteark med hovedpunkter) Studentprodusert læringsinnhold (Barbara Zimmermann) Studentene lager quiz til neste dag basert på felles teorigjennomgang i klassen. Spørsmål settes sammen til en felles quiz som alle studentene må besvare individuelt i klassen dagen etterpå. Spørsmålene er ikke kvalitetssikret, men Barbara gjør dette til en faglig diskusjon i klassen: Hvorvidt er dette et godt spørsmål eller ikke? Studentene lager hver sin digitale videohistorie av en truet eller svartelistet dyreart. Historiene brukes aktivt videre i kurset. Tverrfaglig samarbeid i anatomi og fysiologi (Tannpleie, sykepleie og idrett) Dette er fag som alle studentene skal ha på tvers av studieretning, som krever begrepslære og oppleves som vanskelig, og som normalt har hatt høy strykprosent. Dette er fasit-fag hvis innhold ikke endrer seg vesentlig fra år til år. Oppgavebase med multiple choice-spørsmål er tilgjengelig som tester for studentene i løpet av semesteret + repetisjon til eksamen. Stordriftsfordeler og økonomisk ved gjenbruk. 13

15 Studenten i fokus i sykepleierutdanning (Helge Stensrud med flere). Tar studentens perspektiv, forsøker å gjøre stoffet så lett tilgjengelig som mulig. Naturlig progresjon for studentene, med vekt på forståelighet, enkel formidling, visuell fremstilling, animasjoner, enkle læringsstier i Fronter. Fast struktur hver uke: Egenstudie - flervalgsoppgave - obligatorisk oppgave/ arbeidskrav. Etterlesing på video hver ukeslutt, med fokus på det viktigste, repetisjon. Spill er tilgjengelig (Medikamentregning + brettspill/ TP ). Samstemt undervisning i OPIM-studiene (Bård Gunnerud med flere) Teori og praksis hånd i hånd. Læringsmål henger tett sammen med læringsaktiviteter og vurdering. Tar sikte på å skreddersy kandidater til arbeidsliv, og satser på nødvendig breddekompetanse, inkl. tung teknisk kompetanse. Eksamen er en praktisk produksjon, hvor studentene må argumentere for valgene sine. Mye læringsmateriell er tilgjengeliggjort digitalt, og campus brukes til å gi tett oppfølging og veiledning. Tilstedeværelse og tilbakemelding - videreutdanning i 2.språkspedagogikk (Lars Anders Kulbrandstad) Nett- og samlingsbasert, 4 samlinger i året, resten foregår på nett. En tydelig struktur og forventningsavklaring ift tid brukt på studier. God veiledning og hyppig tilbakemelding på nett, underviser tilstede. Språkteoriprøve, multiple choice i Fronter, ubegrenset antall forsøk, må ha 80% riktig. Nettbasert seminar med grupper, krav om aktiv deltakelse i diskusjonsforum med innlegg. Lærer er tett på, tilgjengelig for spørsmål og overvåker dialogen. Tar opp video av innhold som ikke blir gjennomgått på fysisk samling. Tar bort stresset fra samlingen, og underviser trenger ikke gå gjennom alt. Automatiserte tester i Fronter (Harald Romstad) Har bygget opp en database på 500 multiple choice-spørsmål. Disse trekkes randomisert til den enkelte student. Brukes også som digital eksamen. Studenten blir kjent med formatet i løpet av semesteret, og får tilgang til tidligere eksamensoppgaver som øving. Studenten må evaluere sin egen innsats/ besvarelse ved å gi seg selv poengscore og begrunne. Gjør det samme på eksamen. Automatisk utregning av samlet poengscore i Excel. Smart bygd opp, og økonomisk ved gjenbruk. Vurdering Felles for alle eksemplene opplever jeg en gjennomtenkt bruk av verktøy og metode - i forhold til hvilke læringselementer som spiller sammen når, og hva man ønsker å oppnå. De aller fleste eksemplene har et eller flere elementer av e-læring i seg. Er dette tilfeldig? Dette er eksempler som har blitt nevnt av flere informanter, når jeg har spurt om de har et godt eksempel på god utdanningskvalitet ved høgskolen i dag. 14

16 7 Teknologi i undervisningen I hvilken grad og hvordan brukes digitale læringsressurser og tekniske hjelpemidler i undervisningen? «Digitale læringsressurser defineres som pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser» (Program for digital kompetanse ). «Digitale læringsressurser er elektroniske læringsressurser som skal støtte læringsaktivitetene. De mest brukte digitale verktøy som støtter læring er presentasjonsprogrammer, tekstbehandlingsprogram, regnearkprogram samt læringsplattformer (LMS). Det som også kjennetegner digitale læringsressurser er at de kan åpne for andre læringsmuligheter enn for eksempel tavle ved at ressursene har et multimodalt og interaktivt innhold. Kombinasjon av lyd, bilder og animasjon vil gi andre og kanskje mer spennende presentasjonsformer av pensumstoff.» (Digital kompetanse i høyere utdanning, HiO). Teknisk utstyr på campus De aller fleste undervisningsrom ved høgskolen har prosjektor, styringspanel (Crestron) og stasjonær PC og dokumentkamera. Mange undervisningsrom har SmartPodium (interaktiv skjerm) på kateteret i stedet for vanlig PC-skjerm. Alle campus har et eller flere undervisningsrom med videokonferanseutstyr (Cisco/Tandberg) med tilhørende content server. Dette kan brukes både til liveforelesning og opptak. Underviser gjør alt selv, og lagrer opptak på egen profil på server. Enkelte campus har eget studio for opptak. Det er ulik standard på teknisk utstyr på ulike campus. Enkelte steder sier både studenter og ansatte at teknisk utstyr er for dårlig, og at skjermbilde i klasserom ikke er skarpt nok. Campus Elverum har flere øvingsavdelinger med avansert simuleringsteknologi, både for sykepleie, tannhelse og e-helselab/ øvingsbolig. Dette er unike arenaer for praktisk trening, øvelse og faglig oppdatering, både for studenter, ansatte og arbeidsliv. Flere sier imidlertid at det ofte er tekniske problemer knyttet til øvingslab, og at kompetansen i bruk av det tekniske utstyret er for lav. Her ser det ut til å være et potensiale i å utnytte øvingslaben ved å trene i å bruke det tekniske utstyret og bruke det mer systematisk. Video i undervisningen Videoforelesninger, både i sanntid og streamet versjon, fremstår som et av høgskolen sine varemerker og noe høgskolen er kjent for langt utenfor fylkesgrensa. Videokompetansen ser ut til å ha vokst fram på grunn av stor grad av desentral undervisning og nettbaserte kurs, hvor høgskolen tidlig har vært nødt til å ta i bruk videoteknologi som en naturlig del av undervisningstilbudet. Til sammen over 3000 videoproduksjoner ligger lagret på høgskolens videoserver (Cisco TCS). På høgskolens vanlige streamingserver (Windows media server) ligger det nesten 1350 videoklipp. Her er det lite nyproduksjon, men mange eksisterende videoklipp blir benyttet i undervisning. 15

17 Det siste året er det produsert ca 1000 videoer til sammen - ca 750 videoer med videokonferanseutstyr, over 220 videoer med Camtasia Relay (skjermopptak), samt noen korte videoer tatt opp med kamera/ mobil som er lagt direkte ut i Fronter (disse er vanskelig å tallfeste). Blackboard Collaborate brukes i enkelte miljøer. Samlet gir dette en dobling av videoproduksjoner i 2013, sammenliknet med i fjor. Sanntid videoforelesninger brukes i mange av høgskolens studietilbud. Campus Rena bruker stor grad av sanntid videoforelesninger i samarbeid med studiesenteret.no. Både lærerutdanninger (campus Hamar) og sykepleierutdanning (campus Elverum) tilbys som fleksibelt studietilbud og har mye bruk av sanntid videoforelesninger. Mange bruker også videoopptak i undervisningen. Flere som lager streamet video til nettstudenter, tilbyr samme forelesning til campusstudentene sine, med stor suksess. Det er i stor grad forelesningen som formidles også gjennom video. Det er noe bruk av kortere, mer poengterte videoopptak. Erfaringen fra enkelte av informantene er at de halverer tiden de bruker på gjennomgang og forklaring av et tema ved å spille det inn på video. Dette krever forberedelse, men resultatet blir mer tid til overs. Vurdering Kompetansen på video er høy. Jeg ser et potensiale i hvordan man utnytter videoteknologien utover å formidle forelesningen. Kortere videosnutter, mer konsise og to-the-point er lettere tilgjengelig for studentene, og gjør det enklere for underviser å holde innholdet på videoen oppdatert. Ofte bruker man kortere tid på å forklare et tema i videoopptak, sammenliknet med å forklare det samme i klasserommet. Videoopptak gjort med mobile enheter, så som smarttelefon eller nettbrett, kan enkelt brukes som teaser eller trigger til en forelesning eller som introduksjon til et tema eller oppgave. Et opptak gjort på sparket er gjerne like relevant som en mer avansert produksjon. Studentene selv kan utfordres på å produsere video, og bli trent på å bruke dette til formidling. Hva som finnes av teknisk utstyr i høgskolens undervisningsrom, samt standarden på utstyret, ser ut til å variere stort fra campus til campus. Utdatert teknisk utstyr kan i verste fall forringe undervisningskvaliteten. For å sikre en minste felles standard på høgskolens tekniske utstyr, uavhengig av campus, bør man vurdere om det skal øremerkes midler til dette. Læringsplattformen Fronter Tilnærmet alle studier ved høgskolen bruker Fronter i dag. Bruksfrekvensen er gradvis økende, med stadig flere innlogginger per måned (se bilde). Det er i dag ca 7000 aktive brukere i Fronter (både studenter, ansatte og gjestebrukere), sammenliknet med i underkant av 4000 for 10 år siden. 16

18 Statistikk fra Tore Rydgren, september 2013 Læringsplattformen ser ut til å brukes forholdsvis tradisjonelt og enkelt, med hovedvekt på formidling av informasjon, beskjeder og forelesningsmateriell og lenker til anbefalt litteratur. Det varierer hvor systematisk f.eks PPT-foiler legges ut, og det er ulik praksis for om det legges ut før eller etter forelesning. De som bruker videoforelesninger tilgjengeliggjør disse i Fronter. De fleste undervisere bruker innleveringsfunksjonen i Fronter, men ikke alle gir tilbakemelding til studentene her. Svært varierende praksis. Det er noe bruk av mer pedagogisk utnyttelse av funksjonaliteten i Fronter, så som bruk av diskusjonsgrupper, teasere / triggere før forelesning (f.eks videoer fra YouTube), systematisert tilbakemelding, jevnlige tester / quiz (f.eks multiple choice), læringsstier og systematiserte studentaktiviteter mellom forelesningene. Fronter har et forholdsvis standardisert oppsett, med lite tilpasninger. Det er i liten grad av høgskolens profil på fagrommene. Mange av informantene sier de ikke vet hvilke muligheter som finnes i Fronter, og hvordan de skal bruke læringsplattformen på en pedagogisk måte. Flere ønsker seg gode eksempler på god utnyttelse. Flere foreslår også å tenke mer lik, helhetlig bruk av Fronter per studie. Studentene synes at Fronter har et kjedelig utseende, og sier at det ofte er vanskelig å finne fagstoff og holde seg oppdatert på hva som blir lagt ut av nytt materiell til enhver tid. De sier også at Fronter brukes ulikt fra lærer til lærer, og studium til studium. 17

19 Vurdering Det ligger mye god funksjonalitet i Fronter, men mange er ikke klar over de mulighetene som finnes. Her er det et potensiale i mer utstrakt bruk ved å løfte fram mer systematisk de gode eksemplene. En mer helhetlig og gjennomtenkt bruk av læringsplattformen per studium kan sikre bedre struktur og bedre pedagogisk utnyttelse. Det visuelle/ grafiske utrykket i Fronter kan med fordel friskes opp, og høgskolens logo og profil bør komme tydeligere fram på læringsplattformen. Smartboard/ SmartPodium Dette er teknologi som er tilgjengelig i mange undervisningsrom, men som brukes i svært ulik grad. Det er de færreste undervisere som utnytter denne læringsressursen aktivt. De fleste bruker den kun som en skjerm på kateteret. Smartboards er tilgjengelig i flere undervisningsrom for lærerstudentene på campus Hamar. Dette er teknisk utstyr som brukes i grunnskoleopplæringen i dag. Det virker som det er opp til den enkelte underviser hvordan og hvorvidt de introduserer Smartboard som arbeids- og undervisningsverktøy for studentene. En student har fortalt at hun måtte ut i praksis for å lære seg å bruke Smartboard. Programvare Microsoft Office (inkludert Powerpoint) og SPSS ligger som standard programvare på PC er i alle undervisningsrom og personlige PC er ved hele høgskolen. Powerpoint fremstår - sammen med pensumboka - som bærebjelken i undervisningsmateriellet (slik den også gjør ved mange utdanningsinstitusjoner). Mest vanlig er den tradisjonelle tekstbaserte foilen med punkter. Noen undervisere legger på lyd (særlig i nettbaserte studium). Det er fagspesifikk programvare innen flere studier, så som programvare i bygningskonstruksjon, tegneprogram, 3D-grafikk, spillutvikling og musikkproduksjon. Det brukes også fagspesifikke, nettbaserte ressurser. Øvingslabene har avansert simulatorprogramvare. Enkelte forteller om bruk av Questback (studentene lager undersøkelser selv), Systat og Geogebra / GeogebraTube (gratis), Prezi og GoAnimate. Blogg, wiki og sosiale medier brukes aktivt av et fåtall av høgskolens undervisere. Vurdering Høgskolen har flere fagmiljø med mye kompetanse på teknologi og digitale verktøy. OPIM-studiene på campus Hamar og Digital musikkproduksjon ++ på campus Rena besitter høy kompetanse på IKT og ligger langt fremme i forhold til utnyttelse av teknologi i undervisningen. Her kan resten av organisasjonen la seg inspirere. 18

20 8 Støtte, support og opplæring Hvordan foregår støtte-, support- og opplæringsarbeid ved høgskolen i dag? Teknisk brukerstøtte Brukerstøtteapparatet hos IT-avdelingen fremstår som veldreid og godt organisert. Det er tydelig kommunisert ut med telefonnummer og epost til 1.linje. Det er etablert en hotline fra alle undervisningsrom på alle avdelinger og inn til brukerstøtte. Disse henvendelsene blir prioritert. Ved tekniske problemer henvender mange seg til brukerstøtte, eller spør en god kollega. Noen sier at de ikke er klar over at det er hotline direkte til brukerstøtte fra undervisningsrommene. I hvor stor grad den enkelte underviser benytter seg av brukerstøtte ser ut til å henge sammen med hvilken campus man tilhører, og geografisk nærhet (fysisk) til sentral IT-avdeling. Flere campus har egen IT-person til stede en eller flere dager i uken. 2. linje kjent for de fleste undervisere er AV-teamet (Carl Morten Karterud og Trond Bakaas) og Fronter-ansvarlig Tore Rydgren. Hvorvidt man går direkte til enkeltperson på 2. linje eller går via etablert kanal og brukestøtte, avhenger av hvor god man anser seg selv teknisk og til dels hvor godt man kjenner enkeltpersoner. IT-avdelingen opplever å ha for lite ressurser i forhold til stadig økende produksjon og henvendelser % av ressursene går med til drift av teknisk utstyr i dag. Etablert støtteapparat ja takk! Det er mye kompetanse på e-læring i organisasjonen i dag, men ressursene sitter spredt, og har mange ulike arbeidsoppgaver. Svein Foss i Studieseksjonen og Tore Rydgren på IT-avdelingen nevnes av mange av informantene, og begge tilbyr kurs og opplæring i den grad de har kapasitet. Helge Stensrud ved campus Elverum jobber både som faglig og IKT-rådgiver. Terje Mølster har en noe tilsvarende rolle ved campus Hamar. Biblioteket tilbyr kurs i kildebruk, EndNote og databaser, for både studenter og ansatte. De har gode nettressurser, et eget Fronter-rom og egen YouTube-kanal med relevante demovideoer. Biblioteket kan fortelle at over 30% av henvendelsene de får i løpet av et år ikke er relatert til deres hovedtjeneste. Hovedvekten av disse henvendelsene dreier seg om mediautstyr, programvare og IT-tekniske problemstillinger. Det ser ut til at når studenter og ansatte ikke vet hvem de skal spørre, så går de til biblioteket. 19

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring

Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring Rapport forprosjekt Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring Ingeborg Amundrud 11. juni 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON 3 2 MANDATET 5 3 LØSNING AV OPPGAVEN 7 4 STATUS, UTFORDRINGER

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik

Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik s.2 Innholdsfortegnelse 1. Velkommen... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål for kurset... 3 4. Målgruppe...

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

+ + + 20 14 MI Pro 001 + QTS2 QTS3 QTS3 QTS3 WEBID. 1 Prosjekt. 2 Listegrunnlag. 3 Dato. TYPE1 Type institusjon 1. TYPE2 Type institusjon 2.

+ + + 20 14 MI Pro 001 + QTS2 QTS3 QTS3 QTS3 WEBID. 1 Prosjekt. 2 Listegrunnlag. 3 Dato. TYPE1 Type institusjon 1. TYPE2 Type institusjon 2. + + Prosjekt 400290 Skjemanummer QTS2 Starttidspunkt................................................................................................... QTS3 Startdato...........................................................................................

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Trener 2 Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 6 måneder og har et omfang på 10 studiepoeng på lavere grads nivå Bakgrunn for studiet Treneren har

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Todelt opplegg Noen mer generelle refleksjoner

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget Består av ansatte med forskjellig bakgrunn som til sammen innehar den kompetansen vi mener

Detaljer

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive Forelesninger på nett i stor skala - fra å leke butikk til å drive butikk Nettstøttet, fleksibel ingeniørutdanning Oppstart høst 2009 Bidragsytere Shell ECN Hammerfest Det Norske! Nordland Fylkeskommune

Detaljer

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON HOLEN SKOLE MARS-APRIL 2014 V/INGER MARIE TØRRESDAL DISPOSISJON Bakgrunn Rammer Gjennomføring Mål Ledelsesperspektivet BAKGRUNN Arbeidet med Leselos har hatt noen

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi Til: Programrådet i samfunnsgeografi Fra: Stipendiat Marielle Stigum Gleiss og stipendiat Annika Wetlesen Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 27. januar 2010 Notatdato: 7. desember 2009 Saksbehandler: Målfrid

Detaljer

Styringsdokument Politisk dokument

Styringsdokument Politisk dokument Styringsdokument Politisk dokument Sist vedtatt 23. oktober 2013. 1 Automatisk begrunnelse ved karaktersetting. En karakter sier lite om hva studenten har gjort bra/dårlig i løpet av et semester. StorHk

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs Omvendt undervisning Ole Håkegård Heimdal vgs Innhold: Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis Tradisjonell undervisning: På skolen Hjemme Omvendt

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i endring UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i dag og i morgen LMS:14-15 år i UH-sektor Alle studenter er født og oppvokst med LMS, alle UHlærere er fortrolig med LMS LMS: svært liten endring i funksjonalitet

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

TILTAKSPLAN 2011-2012

TILTAKSPLAN 2011-2012 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,

Detaljer

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer