Sau i Nord-Trøndelag Tilstanden og utsiktene framover blant nordtrønderske sauebønder Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2013:21

Transkript

1 Arbeidsnotat 2013:21 Sau i ord-trøndelag Tilstanden og utsiktene framover blant nordtrønderske sauebønder Gunnar ossum Arbeidsnotat 2013:21 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: post@tfou.no ISS: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Tittel i : SAU I ORD-TRØDELAG TILSTADE OG UTSIKTEE FRAMOVER BLAT ORDTRØDERSKE SAUEBØDER Forfatter : Gunnar ossum otat : 2013:21 Prosjektnummer : 2480 ISS : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Referat Emneord : Sau i T : Fylkesmannen i ord-trøndelag Landbruksavdelingen : Gunnar ossum : Dette notatet viser resultatene fra en spørreundersøkelse som landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i ord-trøndelag gjennomførte blant sauebønder i ord-trøndelag i perioden april-juni 2013 : Sau, framtidsutsikter, bønder Dato : ovember 2013 Antall sider : 72 Pris : 100, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEIKJER Telefon Telefaks

3 FORORD ii Dette notatet bringer resultatene av en spørreundersøkelse som Fylkesmannen i ord- Trøndelags landbruksavdeling gjennomførte blant sauebønder i ord-trøndelag i perioden april-juni Trøndelag Forskning og Utvikling har bistått i dette arbeidet, og blant annet behandlet det innsamlede materialet og produsert dette notatet. Spørreskjemaet er utformet av Fylkesmannens landbruksavdeling ved fylkesagronom Jon Olav Veie med bistand fra oss. Ansatte hos Fylkesmannen har gjort det praktiske arbeidet rundt distribusjon og administrasjon av spørreskjema og punching av innkomne svar. Seniorrådgiver Gunnar ossum ved Trøndelag Forskning og Utvikling har bearbeidet materialet videre, sammenstilt resultatene og skrevet notatet. Steinkjer, 14. november 2013 Gunnar ossum Prosjektleder

4 iii IHOLD IHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMEDRAG iii iv iv vi 1. ILEDIG 1 2. DATAGRULAGET OG DATAKVALITETE Gjennomføring av spørreundersøkelsen Undersøkelsesenhet Spørreskjemaet og datagrunnlagets validitet Problemer med spørreskjema/koding av data Svakheter og utfordringer i datamaterialet Frafallsanalyse og skjevheter Manglende svar på enkeltspørsmål Oppsummering datakvalitet 5 3. Funn og resultater for hele fylket Sauebøndene i undersøkelsen Saueproduksjonen Slakting Inntekt fra sauen Driftsbygningenes alder og tilstand Motivasjonen for å være sauebonde Kunnskapsnivået Framtidsplaner for produksjonen Resultater og funn region- og kommunevis Operasjonaliseringer: Region, investering, motivasjon og rekruttering Regioner 19 Vedlegg: Kommunetabeller for Innherred sør Kommunetabeller for Innherred nord Kommunetabeller for Indre amdal Kommunetabeller for Midtre og Ytre amdal

5 iv FIGURLISTE Figur side 3.1: Eiers kjønn. = : Eiers sivilstand. = : Ektefelles deltakelse i drifta. = : Planteproduksjon på gården. = : Husdyrproduksjon på gården, prosent = : Beiting, prosent = : Medlem i beitelag, prosent = : Hvordan slaktingen foregår i dag, prosent = : Hvordan slaktingen vil foregå framover, prosent = : Andel av inntekta fra sauen, prosent = : Hvor lenge bøndene dagens driftsbygninger formålstjenlig. = : Yrkes valg dersom du kunne valgt på nytt. = : Viktigheten av diverse forhold opp mot motivasjon : Motivasjon i dag og om fem år : Kunnskapsnivået om ulike tema : Framtidsperspektiv. = TABELLER Tabell side 2.1: Antall svar, antall bruk med sau i de ulike kommunene og svarprosent i kommunene og samlet : Oversikt over bakgrunnsopplysningene om respondentene i undersøkelsen : Antall søyer i gjennomsnitt 9 4.1: Eiers kjønn i forhold til region : Fødselsår bruker : Fødselsår samboer/ektefelle : Brukers sivilstand i forhold til region : Deltar samboer/ektefelle i forhold til region : Dekar i gjennomsnitt i forhold til region : Dekar som er leid i gjennomsnitt i forhold til region : Planteproduksjoner i forhold til region : Husdyrproduksjon i forhold til region : Antall søyer i gjennomsnitt i forhold til region : Andelen av de ulike beitetypene i forhold til region : Medlem i beitelag i forhold til region : Gjennomsnittlig antall medlemmer i beitelaget i forhold til region : Gjennomsnittlig antall sauer i beitelaget i forhold til region : Gjennomsnittlig antall tapte søyer i 2012 i forhold til region : Gjennomsnittlig antall tapte lam i 2012 i forhold til region : Hvor skjer dagens slakting i forhold til region : Andel av inntekta fra sauen i forhold til region : Årstall driftsbygningen i forhold til region 24

6 v 4.20: Hvor lenge er driftsbygningen hensiktsmessig i forhold til region : Hva må skje med driftsbygningen i forhold til region : Yrkesvalg dersom du hadde valgt i dag i forhold til region : Viktigheten til ulike forhold sett i forhold til region (Verdi fra 1 til 5, stort tall viser stor viktighet) : Motivasjonen i dag i forhold til region : Motivasjonen om 5 år i forhold til region : Kunnskapsnivået knyttet til ulike forhold sett i forhold til region. (Verdi fra 1 til 3, stort tall viser stort kunnskapsnivå) : Hvordan tror du framtidig slakting vil foregå i forhold til region : Framtidsperspektiv i forhold til region : Årsaker til å øke produksjonen i forhold til region (mulighet for flere grunner) : Årsaker til ikke å øke produksjonen i forhold til region (mulighet for flere grunner) : Antall år du fortsetter som sauebonde i forhold til region : Hva vil skje med bruket når du slutter i forhold til region : Fortsatt sauedrift ved salg innen familien i forhold til region 28

7 vi SAMMEDRAG otatet bringer resultatene fra en spørreundersøkelse som ble sendt ut til samtlige nordtrønderske sauebønder våren prosent av fylkets 492 sauebønder har svart på undersøkelsen, det vil si til sammen 301 personer. Det er en viss frafallsrelatert skjevhet i datamaterialet, da respondentene i undersøkelsen har noen flere vinterfôra søyer enn populasjonen. Driftsbygninger er i snitt 45 år gamle, og en stor andel er betydelig modernisert i gjennomsnitt skjedde det i 1997 (16 år siden). Om lag halvparten oppgir at de har bygg som vil kunne brukes i mer enn ti år framover. Cirka 25 prosent svarer at fjøset trenger oppgradering innen ti år, men at de enten ikke vil oppgradere eller ikke vet om de vil oppgradere driftsbygningen. Om lag 60 prosent av sauebøndene ville valgt å bli sausebonde dersom de fikk gjøre yrkesvalget sitt på nytt. Det er de økonomiske rammevilkårene, mulighetene for å kombinere med annet arbeid og det å ta vare på gården og kulturlandskapet som oppgis som de viktigste forholdene som påvirker motivasjonen. Over halvparten av respondentene svarer at de har sterk eller meget sterk motivasjon i dag. På spørsmålet om framtidig motivasjon (om 5 år) er denne andelen sunket til litt over 40 %, da er det spesielt andelen som ikke vet som er økt. Tre av fire produsentene har planer om å opprettholde eller øke produksjonen i løpet av de nærmeste årene. 15 prosent svarer at de ikke vet om de skal øke produksjonen, mens under 10 prosent planlegger å avvikle eller redusere produksjonen.

8 1. ILEDIG 1 Dette notatet er en enkel frekvensrapport som presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse som ble gjort av Fylkesmannen i ord-trøndelag i samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling våren Spørreundersøkelsen retter seg mot samtlige sauebønder i ord-trøndelag. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge situasjonen for sauebønder i fylket når det gjelder status for driftsapparatet og motivasjonen for å fortsette som sauebonde i framtida. Spørreundersøkelsen er initiert, designet og gjennomført av Fylkesmannen i ord- Trøndelag sin landbruksavdeling. Trøndelag Forskning og Utvikling har bistått Fylkesmannen i utformingen av spørreskjemaet, med råd om praktisk koding av data og med redegjørelse for datakvalitet og presentasjon av materialet. I dette notatet gjør vi først rede for datakvaliteten gjennom å drøfte validitet, frafallsproblematikk og reliabilitet for datasettet. Deretter presenteres resultatene fra hvert spørsmål for fylket samlet i form av diagrammer eller tekst. este kapittel bringer etter oppdragsgivers ønske en analyse av forskjeller mellom regioner og kommuner i ord- Trøndelag når det gjelder investeringsplaner, motivasjon og avklaring av rekrutteringsspørsmålet.

9 2 2. DATAGRULAGET OG DATAKVALITETE I dette kapitlet går vi gjennom hvordan spørreundersøkelsen er gjennomført, spørreskjemaet som er brukt og frafall og skjevheter i utvalget. Vi drøfter og vurderer datakvaliteten, og gjør noen kildekritiske vurderinger. 2.1 Gjennomføring av spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført i en runder, hvor samtlige 492 sauebønder i ord- Trøndelag fikk tilsendt spørreskjemaet, og av disse har 301 svart, noe som gir en total responsrate på 61 prosent. De innkomne spørreskjemaene er punchet i Excel i henhold til koder som står ved siden av svaralternativene i spørreskjemaet, og deretter overført til dataanalyseverktøyet SPSS og behandlet videre her. 2.2 Undersøkelsesenhet Enheten i denne spørreundersøkelsen er sauebønder. Valget av undersøkelsesenhet er gjort fordi vi er interessert i den enkeltes motivasjon og framtidstro. 2.3 Spørreskjemaet og datagrunnlagets validitet I arbeidet med utvikling av spørreskjemaet ble det lagt vekt på å finne gode operasjonelle mål for framtidstro og motivasjon blant gårdbrukere. Spørsmålene er fokusert på følgende områder: Respondentens oppfatning av status for driftsbygningen han/hun forholder seg til (alder, modernisering og type innredning samt respondentens vurdering av hvor lenge bygningen er hensiktsmessig som produksjonslokale) Om rekrutteringssituasjonen på bruket som respondenten driver, er avklart Respondentens fremtidsplaner for produksjonen han/hun er en del av brukerens motivasjon for å være sauebonde. Disse fokusområdene er et resultat av avveining mellom ønsket om å undersøke ikkehåndgripelige størrelser som framtidstro og motivasjon, og ønsket om å gjøre resultatene robuste og knyttet til konkrete forhold det er lett å svare på. Vi spør direkte om motivasjon og planer for bruket i framtida, noe som gir de mest valide svarene. Men samtidig bruker vi faktiske investeringer (modernisering/påbygg) og rekrutteringsstatus (om rekrutteringssituasjon er avklart per i dag) som indikatorer for framtidstro, fordi de er mindre sårbare for tilfeldig påvirkning. Under dette resonnementet ligger en antakelse om at den som har sterk framtidstro vil investere mer jevnlig i bruket sitt, mens en som vurderer å avvikle kan tillate seg å la det bli et investeringsetterslep. Etterslep er også vanskelige å ta inn igjen, og vi antar at investeringsetterslep gir en indikator på en produsent som kanskje vurderer å gi seg. Rekrutteringsstatus brukes på samme måte som

10 3 en indikator på hvor sikker man er på brukets framtid. En uavklart rekrutteringssituasjon indikerer usikkerhet og mindre tro på framtida enn en avklart situasjon der neste generasjon har bestemt seg for å overta, forutsatt at en har aktuelle etterkommere. Det ferdige spørreskjemaet ble laget av Fylkesmannens landbruksavdeling, men i tett samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling. Kodingen av de innkomne svarene ble gjort ved Fylkesmannens landbruksavdeling, mens analysene er gjort ved Trøndelag Forskning og Utvikling. 2.4 Problemer med spørreskjema/koding av data Spørreskjemaet har både spørsmål der en skal sette ett kryss og der en kan sette flere kryss for ulike alternativer. Dette var presisert på hvert spørsmål, likevel har noen misforstått og satt flere enn ett kryss på enkelte spørsmål. I de fleste tilfellene er det greit å skjønne hva produsenten har ment og det er derfor ikke noen stort problem. 2.5 Svakheter og utfordringer i datamaterialet Dette er en populasjonsundersøkelse (Grønmo 2004) der forespørselen har gått til alle sauebønder i de alle de nordtrønderske kommunene. Det er således ikke trukket noe utvalg, og en har heller ikke ambisjoner om å generalisere funnene ut over populasjonen en har undersøkt. Utfordringen for datakvaliteten/reliabiliteten i slike undersøkelser er vanligvis knyttet til frafall (har ikke sendt inn skjemaet) og manglende svar (har sendt inn skjemaet, men unnlatt å svare på noen spørsmål). I det følgende sjekker vi og gjør noen vurderinger av reliabiliteten til datamaterialet med bakgrunn i frafall og manglende svar på spørsmål. 2.6 Frafallsanalyse og skjevheter Selv om responsraten på 61 prosent er høy, er det likevel viktig å se om de 39 prosent som ikke har svart skiller seg ut på noen systematisk måte. Dette kan gjøres ved å sammenligne data fra respondentene i undersøkelsen med kjente data om populasjonen. Dette gjør det mulig å kontrollere for skjevheter i forhold til produksjonsvolum og størrelse på bruket, fordi det her finnes registerdata fra Fylkesmannens landbruksavdeling/statens landbruksforvaltning. Vi har sammenlignet tall fra vår undersøkelse med disse. Tabell 2.1 gir en oversikt over antall svar fra de ulike kommunene og svarprosenten for hver kommune samt samlet.

11 Tabell 2.1: 4 Antall svar, antall bruk med sau i de ulike kommunene og svarprosent i kommunene og samlet. Andel av svarene Antall produsenter Kommune Antall svar Svar prosent Meråker 3 1 % 16 % 19 Stjørdal 27 9 % 59 % 46 Frosta 4 1 % 67 % 6 Levanger % 58 % 57 Verdal % 50 % 62 Inderøy 23 8 % 58 % 40 Steinkjer 25 8 % 45 % 55 Leksvik 11 4 % 58 % 19 Verran 14 5 % 50 % 28 Snåsa 11 4 % 41 % 27 Lierne 7 2 % 54 % 13 Røyrvik 1 0 % 50 % 2 amsskogan 0 0 % 0 % 5 Grong 10 3 % 59 % 17 Høylandet 6 2 % 50 % 12 amdalseid 11 4 % 79 % 14 amsos 5 2 % 56 % 9 Overhalla 5 2 % 56 % 9 Fosnes 5 2 % 100 % 5 Flatanger 5 2 % 42 % 12 Vikna 7 2 % 58 % 12 ærøy 9 3 % 50 % 18 Leka 1 0 % 20 % 5 Ikke oppgitt % Total % 61 % 492 Frafallsanalysen viser at utvalget er litt skjevt med hensyn til antall dyr: gjennomsnittsstørrelsen med hensyn til antall vinterfôra søyer er litt større hos de som har svart enn i populasjonen de som har svart har 74 vinterfôra søyer i gjennomsnitt, mens gjennomsnittet for alle er 64. Dersom antall dyr er forbundet med holdninger og framtidsplaner som vi undersøker, er dette et problem for generaliserbarheten til funnene. I tabellen over er kommunene gruppert i de gruppene som de senere er presentert sammen med, blått er Innherred sør, brunt er Innherred nord, grått er Indre amdal, mens gult er resten av amdalen. Det vi ser er at hele 16 % (47 stk.) ikke har svart på spørsmålet om kommune. Årsaken til at dette spørsmålet er det det som er dårligst besvart vet vi ikke, men kommunespørsmålet kan kanskje ha blitt litt «usynlig» i skjemaet. Det har ingen betydning i forhold til totaltallene som presenteres i starten av rapporten, men det sier seg selv at vi ikke kan presentere tallene i forhold til kommune eller region for disse 47. Det kan finnes skjevheter som vi ikke har mulighet til å oppdage fordi vi ikke kjenner verdiene i populasjonen. Dette gjelder i størst grad holdningsspørsmål knyttet til motivasjon og framtidsplaner. Dersom det for eksempel er slik at det gjennomgående er de mest motiverte sauebønder som har valgt å bruke tid på å besvare spørreskjemaet, vil dette gi et skjevt bilde som vi ikke kan kontrollere for.

12 5 Vi kan heller ikke utelukke at enkelte av respondentene kan ha svart strategisk på spørsmålene ut fra ønsket om å nå egne mål i forhold til f. eks jordbruksforhandlingene. Dette er reliabilitetsproblemer en alltid vil ha i undersøkelser der en spør respondenter om holdninger, framtidsplaner og preferanser. 2.7 Manglende svar på enkeltspørsmål Andelen respondenter som har utelatt å svare på spørsmålene er under 5 prosent for alle spørsmålene i undersøkelsen. Et unntak er som nevnt spørsmålet om kommune., der det er 16 prosent manglende svar. Andelen manglende svar på enkeltspørsmål er så lav at vi vurderer det slik at den ikke truer kvaliteten på datamaterialet. 2.8 Oppsummering datakvalitet Den foreliggende undersøkelsen har en responsrate på 61 prosent. Det er en del variasjon i responsrate mellom kommunene. Meråker, amsskogan og Leka har lave responsrater. Det er en skjevhet i utvalget når det gjelder omfanget på produksjonen: Respondentene i undersøkelsen har jevnt over noe flere søyer enn populasjonen i ord-trøndelag. Vi har ikke kunnet teste utvalget for skjevheter i forhold til holdninger og framtidstro. Undersøkelsen har de vanlige kildekritiske utfordringene knyttet til strategisk besvarelse. Det er små problemer med manglende svar på enkeltspørsmål i undersøkelsen. Få spørsmål har manglende svar for mer enn 5 prosent av respondentene.

13 6 3. FU OG RESULTATER FOR HELE FYLKET I dette kapitlet presenteres resultatene og funnene fra undersøkelsen blant ord- Trøndelags sauebønder. Vi presenterer resultatene univariat i diagrammer og tekst. 3.1 Sauebøndene i undersøkelsen Gjennomsnittsalderen til sauebonden i undersøkelsen er på 50 år (se tabell 3-1). 55 prosent av brukene har en mannlig eier, 10 prosent av en kvinnelig eier mens 34 prosent oppgir at de eier gården i fellesskap (Figur 3.1). Eiers kjønn Mann Kvinne Vi eier i fellesskap Figur 3.1: Eiers kjønn. = prosent av respondentene er gift eller samboende, og 63 prosent av de gifte/ samboende sauebøndene oppgir at ektefellen er aktivt med i dagens drift. (Figur 3.2 og Figur 3.3)

14 7 Eiers sivilstand 18,6 81,4 Ugift Gift/samboende Figur 3.2: Eiers sivilstand. =301 Ektefelles deltakelse i drifta (av de med samboer/ektefelle) ei Ja Figur 3.3: Ektefelles deltakelse i drifta. =241 I skjemaet ble det spurt etter hvilken planteproduksjon de drev på gården. Samtlige drev med grovforproduksjon. Figur 3.4 viser at 24 prosent av sauebøndene i undersøkelsen også driver med kornproduksjon, mens det kun er fem prosent som driver med potet. Å kombinere sau med grønnsaker er lite vanlig, kun en prosent driver med grønnsaker eller annen planteproduksjon i kombinasjon med sau.

15 8 Planteproduksjon på gården Prosent Korn Potet Grønnsaker Annen planteproduksjon Aksetittel Figur 3.4: Planteproduksjon på gården. =301 Sauebøndene ble også spurt om drev med noen annen husdyrproduksjon enn sau. En av tre driver med en eller flere andre husdyrproduksjoner og det er like mange som driver med melkekyr og ammeku, nemlig 13 prosent. Åtte prosent har krysset av for annen husdyrproduksjon og de som har angitt hvilken produksjon de driver er det ganske mange som har skrevet at de driver storfekjøttproduksjon. Relativt få driver med en eller annen type kraftforbasert produksjon. (Figur 3.5) Husdyrproduksjon på gården Prosent Melkekyr Ammeku Slaktegris Purker Høner Kylling Annet Aksetittel Melkekyr Ammeku Slaktegris Purker Høner Kylling Annet Figur 3.5: Husdyrproduksjon på gården, prosent =301.

16 Tabell 3.1: 9 Oversikt over bakgrunnsopplysningene om respondentene i undersøkelsen. Bakgrunnsopplysninger Verdi Alder: 50 år (std. avvik: 10,8 år) =300 Samboer/ektefelles alder 50 år (std. avvik: 9,9 år) =99 80 % er gift/samboer Sivil status: Hos 65 % av disse er ektefelle aktiv i gårdsdrifta Areal dyrkamark på eget bruk: 204 daa (std.avvik: 173 daa) Andel som oppgir at de leier dyrkajord: 65 % (leier i snitt 103 daa) 3.2 Saueproduksjonen I spørreskjemaet et det spurt etter omfanget av produksjonen, og da ser en at det KS som er den mest vanlige rasen 64 prosent av alle opplyser at de har KS. De 163 bøndene hadde i gjennomsnitt om lag 72 søyer. 33 prosent har spelsau og i gjennomsnitt har de 62 spelsøyer. Dette er helt klart de mest dominerende rasene i nord-trøndersk sauehold, de andre rasene som Grå trøndersau, gammel norsk spelsau eller villsau er det betydelig færre som har og de har også færre dyr i gjennomsnitt. Relativt vanlig å ha mer enn en rase. (Tabell 3.2) Tabell 3.2: Antall søyer i gjennomsnitt Rase Antall søyer KS Spel Grå trønder Gammel norsk Anna rase 71,7 61,5 15,7 36,0 30,3 73, I skjemaet ble brukerne spurt etter hvor stor andel av beitingen som foregikk på innmarksbeite, fjellbeite osv.

17 10 Beiting Innmarksbeite Gårdsnært utmarksbeite 19 Fjellbeite Rovdyravvisende beite Figur 3.6: Beiting, prosent =283. Figur 3.6 viser at de fleste bruker innmarksbeite mest, men det hentes omtrent like mye for fra fjellbeite også. Færre har gårdsnære utmarksbeiter og kun en liten andel har beiter som er rovdyravvisende. Medlem i beitelag ei Ja Figur 3.7: Medlem i beitelag, prosent =296. Figuren over viser at 60 prosent av bøndene er medlem i et beitelag. I gjennomsnitt er det litt over 13 medlemmer i beitelaget og beitelaget har om lag 950 søyer i gjennomsnitt. I snitt blir det 73 søyer som er det samme som vi har blant de som har besvart denne kartleggingen.

18 3.3 Slakting 11 Hvor skjer dagens slakting Lokalt slakteri ortura/klf-bedrift Eget slakteri Egen foredling Delvis lokalt/stort slakteri Delvis egen foredling Figur 3.8: Hvordan slaktingen foregår i dag, prosent =293. Av figuren over ser en at den helt klart dominerende måten å slakte på er at dyrene leveres til ortura eller ett av de private slakteriene. Det er også spurt etter hvordan en tror den framtidige ordningen blir. Ut fra tilbakemeldingene fra sauebøndene tyder det ikke på at det blir de store endringene, en liten reduksjon for de ordinære slakteriene (fra %) (Figur 3.9) Framtidig slakting Lokalt slakteri ortura/klf-bedrift Eget slakteri 79 Egen foredling Delvis lokalt/stort slakteri Delvis egen foredling Figur 3.9: Hvordan slaktingen vil foregå framover, prosent =295.

19 Inntekt fra sauen Andel av inntekta fra sauen Under 10 % % % Over 50 % Figur 3.10: Andel av inntekta fra sauen, prosent =288. Figuren over viser at relativt få av saubøndene lever av sauen, kun 1/3 av bøndene henter mer enn 50 prosent av inntekta si fra sauen. Samme andel, altså 1/3, får mindre enn 10 prosent av sin inntekt fra sauen. 3.5 Driftsbygningenes alder og tilstand I gjennomsnitt oppgir respondentene at driftsbygningen de forholder seg til er 45 år gammel, og litt under halvparten sier at bygningen de jobber i er modernisert i betydelig grad etter at den er bygd. Dersom en tar hensyn til modernisering viser det at det er 25 år siden bygningen ble bygget eller betydelig modernisert i gjennomsnitt. Saueproduksjon stiller ikke de samme krav til driftsbygning som f.eks. melkeproduksjon, derfor sier ikke alderen i seg selv like mye om hvor lenge bygningen er egnet til formålet. Respondentene er spurt om hvor lenge de mener bygningen er formålstjenlig og svarene på det spørsmålet er vist i figuren under (Figur 3.11)

20 13 Hvor lang tid er driftsbygningen formålstjenlig Inntil 5 år 5-10 år Mer enn 10 år Vet ikke Figur 3.11: Hvor lenge bøndene dagens driftsbygninger formålstjenlig. =292. I figuren over ser en at om lag halvparten mener at de i dag har en driftsbygning som de mener er formålstjenlig i minst 10 år enda. Av alle svarer litt over en fjerdedel at det ikke er aktuelt å fornye bygningen eller de ikke vet hva som skjer.

21 Motivasjonen for å være sauebonde Dersom de fikk sjansen til å gjøre yrkesvalget sitt på nytt, ville 64 prosent av respondentene i undersøkelsen ha valgt å bli bønder på nytt, enten sauebønder eller med en annen produksjon på bruket. 12 prosent ville valgt et annet yrke. Yrkesvalg Blitt sauebonde Bonde uten sau Annet yrke Vet ikke Figur 3.12: Yrkes valg dersom du kunne valgt på nytt. =295.

22 15 år det gjelder hva respondentene mener vil styrke motivasjonen for å være sauebonde er det å ta vare på gården og kulturlandskapet som skårer høyest. Respondentene hadde mulighet til å angi viktigheten, på en skala fra 1 til 5, på de ulike forholdene som var listet opp. For sauebønder er det viktig å kunne kombinere dette med annet arbeid, det forholdet kommer foran økonomi. Alle de opplistede forholdene ble ansett som viktige (gjennomsnittsverdi på over 3), men avklaring fra framtidig generasjon i forhold til overtagelse og ektefelles deltakelse var forholdene som fikk lavest skår. Viktigheten i forhold til motivasjon 5,00 4,50 4,64 4,00 3,50 3,00 3,65 3,08 3,41 3,17 3,27 3,80 2,50 2,00 1,50 1,00 Figur 3.13: Viktigheten av diverse forhold opp mot motivasjon.

23 16 Om lag 60 prosent av sauebøndene som har svart på undersøkelsen mener de er sterkt eller meget sterkt motivert i dag, denne andelen reduseres til 41 prosent om fem år. 18 prosent tror de vil være lite motivert (verdi 1 el. 2), mens 28 prosent ikke vet. Motivasjon 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 3.14: 2% 27% 34% 27% 14% 9% 5% 5% 9% I dag Motivasjon i dag og om fem år. 28% 17% 24% Om fem år Vet ikke 5 meget sterk svak Vi har sett på disse variablene i forhold til enkelte av bakgrunnsvariablene. Da ser vi det at kjønnet til eieren betyr lite på motivasjonen, kvinnelige eiere er litt mer motivert enn mannlige. Heller ikke sivilstand ser ut til å bety noe selv om de ugifte er litt mer motivert enn de gift/samboende. Derimot ser det ut til at ektefelles deltakelse har betydning for motivasjonen. Gjennomsnittlig verdi er på 3,95 hos de brukerne hvor ektefelle/samboer aktivt deltar i driften, mens den er på 3,44 hos de ikke er med. Geografi har også liten betydning, bønder fra Indre-amdal er imidlertid litt mer motivert enn de andre. Heller ikke alder påvirker motivasjonen mye, de yngste er imidlertid litt mer motivert enn de eldre.

24 Kunnskapsnivået Respondentene ble spurt om hvordan de selv vurderte eget kunnskapsnivå knyttet til flere av de tema som en sauebonde bør ha kunnskap om. Stell og foring er de forhold som de selv mener de har størst kunnskap om, mens avl og økonomi er de forhold som de selv oppgir som svakest. Kunnskapsnivå om ulike tema 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Høy Middels Lav Figur 3.15: Kunnskapsnivået om ulike tema.

25 Framtidsplaner for produksjonen 41 prosent av sauebøndene ønsker å øke produksjonen, mens en av tre vil fortsette med produksjonen i samme omfang som i dag. En av ti vil avvikle eller redusere produksjonen, mens 15 prosent er usikker på hva de skal gjøre. Framtidsperspektiv Øke antall sauer Fortsette med samme produksjonen Redusere antall sauer 34 Avvikle sauholdet Vet ikke Figur 3.16: Framtidsperspektiv. = 294. De som har svart at de ønsker å øke produksjonen ønsker det først og fremst for å øke inntektsgrunnlaget (70 prosent), men også fordi de har mere beite (66 prosent) Kun 20 prosent sier de vil gjøre det fordi de har ledig arbeidskapasitet (=122). Dersom vi ser på de som ikke ønsker å øke produksjonen er det tre forhold som er omtrent like viktig; nemlig dårlig økonomi (32 prosent), problemer med rovdyr (34 prosent) og at de er fornøyd med sitasjonen som den er (35 prosent). Det er totalt 127 bruk i denne gruppen, må også presisere at dette også inkludere de som ønsker å fortsette med produksjonen omtrent som i dag.

26 19 4. RESULTATER OG FU REGIO- OG KOMMUEVIS I dette kapitlet bringer vi resultatene fra spørreundersøkelsen fordelt på regioner og kommuner i ord-trøndelag. Først gjør vi rede for regioninndelingen som er brukt. Deretter analyserer vi forskjeller mellom regionene og mellom kommuner i regionene når det gjelder investeringsplaner, motivasjon og rekruttering. Den siste delen av kapitlet er en ukommentert utlisting av resultatene fra spørreundersøkelsen, brutt ned på kommunenivå innen regionene. Denne siste bolken er ment å være et oppslagsverk for kommunene der en kan finne tallene for egen kommune og sammenligne disse med andre kommuner i samme region og med resten av fylket. 4.1 Operasjonaliseringer: Region, investering, motivasjon og rekruttering Regioner For å lette framstillingen av resultatene fra ord-trøndelags i alt 23 kommuner har vi valgt å dele dem inn i fem regioner: Ytre amdal: Overhalla, amdalseid, Fosnes amsos Vikna, ærøy, Leka og Flatanger. Til sammen 19 prosent av respondentene (=48). Indre amdal: Høylandet, Snåsa, amsskogan, Røyrvik, Grong og Lierne. Til sammen 14 prosent av respondentene (=35). Innherred nord: Steinkjer, Leksvik, Inderøy, og Verran. Til sammen 29 prosent av respondentene (=73). Innherred sør: Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal. Til sammen 39 prosent av respondentene (=98). 47 respondenter hadde ikke angitt hvilken kommune de tilhører og vil derfor ikke bli med i disse tabellen i forhold til region eller kommune. Tabell 4.1: Eiers kjønn i forhold til region Region Kjønn til eier sør nord Indre amdal Ytre amdal Mann 54,1 54,8 42,9 56,3 53,1 Kvinne 6,1 9,6 22,9 16,7 11,4 Vi eier i fellesskap 39,8 35,6 34,3 27,1 35,

27 Tabell 4.2: Fødselsår Fødselsår bruker 20 Region sør nord Indre amdal Ytre amdal Tabell 4.3: Fødselsår Fødselsår samboer/ektefelle Region sør nord Indre amdal Ytre amdal Tabell 4.4: Brukers sivilstand i forhold til region Region Sivilstand sør nord Indre amdal Ytre amdal Ugift 23,5 9,6 22,9 27,1 20,1 Gift/samboende 76,5 90,4 77,1 72,9 79, Tabell 4.5: Deltar samboer/ektefelle i forhold til region Region Er ektefelle aktivt med i drifta sør nord Indre amdal Ytre amdal ei 37,8 39,4 18,5 35,3 35,3 Ja 62,2 60,6 81,5 64,7 64,

28 Tabell 4.6: 21 Dekar i gjennomsnitt i forhold til region Region Innherred, sør Innherred, nord Indre amdal Ytre amdal Areal fulldyrka i alt 202,8 192,1 209,2 195,2 199, Areal overflatedyrka i alt 31,7 23,2 22,0 25,9 27, Areal innmarksbeite i alt 51,7 54,9 85,9 64,1 60, Areal skog og utmark i alt 615,2 984,1 3912,4 3200,6 1608, Tabell 4.7: Dekar som er leid i gjennomsnitt i forhold til region Region Innherred, sør Innherred, nord Indre amdal Ytre amdal Areal fulldyrka leid 101,2 85,0 109,5 102,4 98, Areal overflatedyrka leid 40,5 20,5 12,8 20,3 23, Areal innmarksbeite leid 51,6 47,6 52,4 49,2 50, Areal skog og utmark leid 146,8 25,0 335,0 325,0 202, Tabell 4.8: Planteproduksjoner i forhold til region Region Planteproduksjon sør nord Indre amdal Ytre amdal Grovforproduksjon Korn 33,7 26,0 11,4 8,3 23,6 Potet 6,1 6,8 4,2 5,1 Grønnsaker 1,0 1,4,8 Annen planteproduksjon 2,0 2,7 1,

29 Tabell 4.9: 22 Husdyrproduksjon i forhold til region Region Husdyrproduksjon sør nord Indre amdal Ytre amdal Melkekyr 11,2 16,4 14,3 8,3 12,6 Ammeku 12,2 15,1 8,6 6,3 11,4 Slaktegris 7,1 2,7 3,5 Purker 6,1 1,4 2,9 2,1 3,5 Høner 5,1 4,1 14,3 5,1 Kylling 2,0 2,1 1,2 Annet 10,2 11,0 4,2 7, Tabell 4.10: Antall søyer i gjennomsnitt i forhold til region Region Antall KS sør nord Indre amdal Ytre amdal KS 69,5 74,0 65,8 77,7 71, Spel 34,4 42,7 88,6 87,9 61, Grå trøndersau 15,9 14,7 25,0 8,0 15, Gammel norsk spelsau 20,8 39,2 6,0 50,5 36, Anna rase 32,7 23,1 25,5 41,0 30, Sum 65,1 63,9 89,4 92,5 73, Tabell 4.11: Andelen av de ulike beitetypene i forhold til region Region sør nord Indre amdal Ytre amdal % innmarksbeite 48,9 34,3 44,3 35,4 41,4 % gårdsnært utmarksbeite 21,3 19,3 15,5 15,8 18,9 % fjellbeite 29,5 43,8 28,8 48,5 37,3 % rovdyravvisende beite,2 2,7 11,4,3 2,

30 Tabell 4.12: 23 Medlem i beitelag i forhold til region Region Medlem i beitelag sør nord Indre amdal Ytre amdal ei 38,5 43,1 44,1 41,7 41,2 Ja 61,5 56,9 55,9 58,3 58, Tabell 4.13: Gjennomsnittlig antall medlemmer i beitelaget i forhold til region Region Antall aktive medlemmer sør nord Indre amdal Ytre amdal 14,5 12,0 5,6 13,7 12, Tabell 4.14: Gjennomsnittlig antall sauer i beitelaget i forhold til region Region Antall vfs i beitelaget sør nord Indre amdal Ytre amdal Tabell 4.15: Gjennomsnittlig antall tapte søyer i 2012 i forhold til region Region Tapte sau sør nord Indre amdal Ytre amdal 2,1 1,8 9,0 3,6 3, Tabell 4.16: Gjennomsnittlig antall tapte lam i 2012 i forhold til region Region Tapte lam sør nord Indre amdal Ytre amdal 10,1 8,3 19,6 21,2 13,

31 Tabell 4.17: 24 Hvor skjer dagens slakting i forhold til region Region Hvor skjer dagens slakting Innherred, sør nord Indre amdal Ytre amdal Lokalt slakteri 8,6 4,1 4,2 5,2 ortura/klf-bedrift 82,8 82,2 91,2 83,3 83,9 Eget slakteri 1,4,4 Egen foredling 2,2 5,5 2,9 2,8 Delvis lokalt/stort slakteri 1,4 2,1,8 Delvis egen foredling 6,5 5,5 5,9 10,4 6, Tabell 4.18: Andel av inntekta fra sauen i forhold til region Region Andel av inntekta fra sauen sør nord Indre amdal Ytre amdal Under 10 % 37,0 43,8 17,6 23,9 33, % 21,7 20,5 17,6 26,1 21, % 8,7 9,6 26,5 10,9 11,8 Over 50 % 32,6 26,0 38,2 39,1 32, Tabell 4.19: Årstall driftsbygningen i forhold til region Region Driftsbygning sør nord Indre amdal Ytre amdal satt opp betydelig modernisert satt opp eller betydelig modernisert Tabell 4.20: Hvor lenge er driftsbygningen hensiktsmessig i forhold til region Region Hvor lang tid er driftsbygningen formålstjenlig sør nord Indre amdal Ytre amdal Inntil 5 år 30,8 32,9 28,6 20,8 29, år 17,6 17,8 25,7 25,0 20,2 Mer enn 10 år 51,6 49,3 42,9 52,1 49,8 Vet ikke 2,9 2,1,

32 Tabell 4.21: 25 Hva må skje med driftsbygningen i forhold til region Region Hva må skje med driftsbygningen sør nord Indre amdal Ytre amda l Renovering 13,2 16,4 17,1 14,9 15,0 Påbygg 11,0 11,0 14,3 8,5 11,0 ybygg 11,0 12,3 8,6 10,6 11,0 Ikke aktuelt med fornying 8,8 13,7 11,4 12,8 11,4 Vet ikke 14,3 15,1 17,1 14,9 15,0 Ulike kombinasjoner av renovering, tilbygg og nybygg 8,8 8,2 10,6 7,7 Fungerer lenge enda... 33,0 23,3 31,4 27,7 28, Tabell 4.22: Yrkesvalg dersom du hadde valgt i dag i forhold til region Region Yrkesvalg sør nord Indre amdal Ytre amdal Blitt sauebonde 65,6 62,5 61,8 55,3 62,2 Bonde uten sau 4,2 1,4 6,4 3,2 Valgt et annet yrke 6,3 12,5 17,6 19,1 12,0 Vet ikke 24,0 23,6 20,6 19,1 22, Tabell 4.23: Viktigheten til ulike forhold sett i forhold til region (Verdi fra 1 til 5, stort tall viser stor viktighet) Region sør nord Indre amdal Ytre amdal Driftsøkonomi 3,5 3,7 3,7 3,9 3, Rekrutering avklart 3,0 3,0 3,1 3,3 3, Aktivt produsentmiljø 3,3 3,5 3,4 3,6 3, Aktiv deltakelse fra ektefelle 3,2 3,3 3,5 3,3 3, God mulighet for ferie og fritid 3,0 3,5 3,1 3,3 3, Enkelt å kombinere med annet arb. 4,0 3,8 3,9 3,5 3, Tar vare på gården og kulturlandskapet 4,7 4,7 4,5 4,8 4,

33 Tabell 4.24: 26 Motivasjonen i dag i forhold til region Region Motivasjonen i dag sør nord Indre amdal Ytre amdal 1 Svak 5,2 4,1 5,7 4,2 4,7 2 4,1 6,8 2,9 8,3 5,5 3 23,7 24,7 14,3 31,3 24,1 4 35,1 37,0 42,9 27,1 35,2 5 Meget sterk 29,9 24,7 28,6 27,1 27,7 Vet ikke 2,1 2,7 5,7 2,1 2, Tabell 4.25: Motivasjonen om 5 år i forhold til region Region Motivasjonen om 5 år sør nord Indre amdal Ytre amdal 1 Svak 9,3 9,6 5,7 8,3 8,7 2 8,2 8,2 2,9 8,3 7,5 3 11,3 16,4 17,1 8,3 13,0 4 28,9 23,3 22,9 22,9 25,3 5 Meget sterk 19,6 12,3 20,0 20,8 17,8 Vet ikke 22,7 30,1 31,4 31,3 27, Tabell 4.26: Kunnskapsnivået knyttet til ulike forhold sett i forhold til region. (Verdi fra 1 til 3, stort tall viser stort kunnskapsnivå) Region sør nord Indre amdal Ytre amdal Grovforproduksjon 2,4 2,1 2,4 2,3 2, Beitebruk 2,4 2,3 2,3 2,3 2, Utmarksbeiting 2,3 2,4 2,3 2,3 2, Produksjonsøkonomi 2,2 2,1 2,2 2,2 2, Avl 2,1 2,2 2,1 2,1 2, Foring 2,5 2,5 2,5 2,6 2, Stell 2,7 2,7 2,6 2,8 2,

34 Tabell 4.27: 27 Hvordan tror du framtidig slakting vil foregå i forhold til region Region Framtidig omsetting av slakt sør nord Indre amdal Ytre amdal Lokalt slakteri 11,3 5,6 5,9 8,3 8,4 ortura/klf-bedrift 76,3 81,7 82,4 75,0 78,4 Eget slakteri 1,0 1,4,8 Egen foredling 4,1 4,2 4,2 3,6 Delvis lokalt/stort slakteri 2,1 1,4 2,9 8,3 3,2 Delvis egen foredling 5,2 5,6 8,8 4,2 5, Tabell 4.28: Framtidsperspektiv i forhold til region Region Framtidsperspektiv sør nord Indre amdal Ytre amdal Øke antall sauer 47,9 42,3 34,3 31,9 41,4 Fortsette med samme produksjonen 30,2 28,2 40,0 46,8 34,1 Redusere antall sauer 4,2 4,2 5,7 2,1 4,0 Avvikle sauholdet 5,2 7,0 5,7 4,3 5,6 Vet ikke 12,5 18,3 14,3 14,9 14, Tabell 4.29: Årsaker til å øke produksjonen i forhold til region (mulighet for flere grunner) Region Årsaker til å øke sør nord Indre amdal Ytre amdal Ønsker bedre økonomi 31,6 30,1 37,1 31,3 31,9 Har dyrka mark 25,5 20,5 8,6 16,7 20,1 Har mer beite 29,6 35,6 28,6 25,0 30,3 Små rovdyrproblemer 15,3 9,6 11,4 12,5 12,6 God tilgang på vår/høstbeite 18,4 19,2 5,7 22,9 17,7 Godt produsentmiljø 20,4 5,5 8,6 6,3 11,8 Ledig arbeidskap. 10,2 5,5 8,6 10,4 8,7 Annet 11,2 8,2 2,9 8,3 8,

35 Tabell 4.30: 28 Årsaker til ikke å øke produksjonen i forhold til region (mulighet for flere grunner) Region Årsaker til ikke å øke sør nord Indre amdal Ytre amdal Er fornøyd 15,3 13,7 22,9 20,8 16,9 Har et godt driftsanlegg 2,0 1,4 11,4 6,3 3,9 Dårlig lønnsomhet 18,4 26,0 22,9 18,8 21,3 Lite prod.miljø 5,1 4,1 2,9 6,3 4,7 Rovdyr 16,3 19,2 45,7 27,1 23,2 Beite 3,1 2,7 2,9 4,2 3,1 Tilleggsjord 3,1 8,2 8,6 14,6 7,5 Beiteproblemer vår/høst 2,0 4,1 2,9 12,5 4,7 Ønsker å trappe ned 5,1 11,0 2,9 4,2 6,3 Vil avvikle 6,1 8,2 5,7 6,3 6,7 Annet 9,2 6,8 2,9 8,3 7, Tabell 4.31: Antall år du fortsetter som sauebonde i forhold til region Region Hvor lenge vil du være sauebonde sør nord Indre amdal Ytre amdal 13,1 11,3 12,0 12,3 12, Tabell 4.32: Hva vil skje med bruket når du slutter i forhold til region Region Hva vil skje med bruket sør nord Indre amdal Ytre amdal Fortsatt jordbruksdrift, men uten sau 32,4 36,0 36,4 20,0 31,1 Egen boplass, uten drift 5,9 8,0 10,0 6,7 Egen boplass, bortleid jord 11,8 16,0 9,1 15,0 13,3 Solgt utenfor familien 5,9 4,0 18,2 10,0 7,8 Solgt innen familien 44,1 36,0 36,4 45,0 41, Tabell 4.33: Fortsatt sauedrift ved salg innen familien i forhold til region Region Fortsatt sauedrift sør nord Indre amdal Ytre amdal Ja 61,1 50,0 44,4 66,7 56,9 ei 38,9 50,0 55,6 33,3 43,

36 Tabeller for Innherred sør Tabell 1: Eiers kjønn i forhold til kommune Kjønn til eier 1 Mann 2 Kvinne 3 Vi eier i fellesskap 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 33,3 55,6 50,0 42,4 67,7 54,1 7,4 25,0 3,0 6,5 6,1 66,7 37,0 25,0 54,5 25,8 39,8 100, Fødselsår Tabell 2a: Fødselsår bruker 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 58,0 63,1 72,3 62,9 63,5 63, Fødselsår Tabell 2b: Fødselsår samboer/ektefelle 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 59,5 56,9 73,0 63,5 72,2 62, Tabell 3a: Brukers sivilstand i forhold til kommune Sivilstand 1 Ugift 2 Gift/samboende 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 33,3 37,0 25,0 6,1 29,0 23,5 66,7 63,0 75,0 93,9 71,0 76,5 100, Tabell 3b: Deltar samboer/ektefelle i forhold til kommune Er ektefelle aktivt med i drifta 1 ei 2 Ja 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 35,3 33,3 36,7 45,5 37,8 100,0 64,7 66,7 63,3 54,5 62,2 100, Tabell 4a: Dekar fulldyrket i gjennomsnitt i forhold til kommune Areal fulldyrka i alt 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 147,7 168,3 260,3 221,4 191,3 196, Tabell 4b: Dekar overflatedyrket i gjennomsnitt i forhold til kommune Areal overflatedyrka i alt 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 10,0 7,9 15,5 6,3 17,2 10, Tabell 4c: Dekar innmarksbeite i gjennomsnitt i forhold til kommune Areal innmarksbeite i alt 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 28,3 25,2 122,5 34,9 35,8 35, Page 1

37 Tabell 4d: Dekar skog og utmark i gjennomsnitt i forhold til kommune Areal skog og utmark i alt 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 93,3 597,0 360,0 493,6 347,9 458, Tabell 5a: Dekar leiejord som er fulldyrket i gjennomsnitt i forhold til kommune Areal fulldyrka leid 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 83,3 55,5 100,8 62,5 66,6 64, Tabell 5b: Dekar leiejord som er overflatedyrket i gjennomsnitt i forhold til kommune Areal overflatedyrka leid 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal,0,1,0 3,1 4,5 2, Tabell 5c: Dekar leie som er innmarksbeite i gjennomsnitt i forhold til kommune Areal innmarksbeite leid 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 11,7 9,2,0 16,2 15,2 13, Tabell 5d: Dekar leie som er skog og utmark i gjennomsnitt i forhold til kommune Areal skog og utmark leid 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal,0 25,9,0 1,1 4,7 9, Tabell 6: Planteproduksjoner i forhold til kommune Planteproduksjon 1,00 Grovforproduksjon 2,00 Korn 3,00 Potet 4,00 Grønnsaker 5,00 Annen planteproduksjon 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 100,0 40,7 75,0 39,4 19,4 33,7 7,4 25,0 6,1 3,2 6,1 3,0 1,0 3,7 3,2 2,0 100, Tabell 7: Husdyrproduksjon i forhold til kommune Husdyrproduksjon 1,00 Melkekyr 2,00 Ammeku 3,00 Slaktegris 4,00 Purker 5,00 Høner 6,00 Kylling 7,00 Annet 8,00 Grovforproduksjon 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 7,4 18,2 9,7 11,2 14,8 75,0 6,1 9,7 12,2 3,7 9,1 9,7 7,1 9,1 9,7 6,1 11,1 3,0 3,2 5,1 6,1 2,0 18,5 25,0 6,1 6,5 10,2 100,0 100, Page 2

38 Tabell 8a: Antall søyer (KS) i gjennomsnitt i forhold til kommune Antall KS 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 54,7 21,6 40,3 54,9 73,6 51, Tabell 8b: Antall søyer (spel) i gjennomsnitt i forhold til kommune Antall Spel 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 41,7 2,4,0 3,8 13,1 7, Tabell 8c: Antall søyer (grå trøndersau) i gjennomsnitt i forhold til kommune Antall Grå trøndersau 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal,0 7,9 3,5,5,4 2, Tabell 8d: Antall søyer (gammel norsk spelsau) i gjennomsnitt i forhold til kommune Antall gammel norsk spelsau 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal,0,0,0 3,2,0 1, Tabell 8e: Antall søyer (annen rase) i gjennomsnitt i forhold til kommune Antall anna rase 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal,0,0,0 4,4 4,7 3, Tabell 8f: Antall søyer (alle rase) i gjennomsnitt i forhold til kommune Antall sauer 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 96,3 32,0 43,8 66,8 91,8 65, Tabell 9a: Andelen innmarksbeite i forhold til kommune % innmarksbeite 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 31,7 51,4 57,8 57,0 38,8 48, Tabell 9b: Andelen inngjerdet gårdsnært utmarksbeite i forhold til kommune % inngjerdet gårdsnært utmarksbeite 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 8,3 21,2 42,3 23,8 17,3 21, Tabell 9c: Andelen fjellbeite uten gjerde i forhold til kommune % fjellbeite uten gjerde 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 60,0 27,5,0 19,2 43,2 29, Page 3

39 Tabell 9d: Andelen rovdyravvisende beite i forhold til kommune % rovdyravvisende beite 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal,0,0,0,0,7, Tabell 10: Medlem i beitelag i forhold til kommune Medlem i beitelag 1 ei 2 Ja 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 38,5 100,0 43,8 29,0 38,5 100,0 61,5 56,3 71,0 61,5 100, Tabell 11a: Gjennomsnittlig antall medlemmer i beitelaget i forhold til kommune Antall aktive medlemmer 11 Meråker 14 Stjørdal 19 Levanger 21 Verdal 21,0 14,4 18,5 9,9 14, Tabell 11b: Gjennomsnittlig antall sauer i beitelaget i forhold til kommune Antall vfs i beitelaget 11 Meråker 14 Stjørdal 19 Levanger 21 Verdal 1725,0 437,3 1340,0 1118,8 1014, Tabell 12a: Gjennomsnittlig antall tapte søyer i 2012 i forhold til kommune Tapte sau 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal,7 1,9,5 1,8 3,0 2, Tabell 12b: Gjennomsnittlig antall tapte lam i 2012 i forhold til kommune Tapte lam 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 20,0 5,9 2,8 10,9 12,9 10, Tabell 13: Hvor skjer dagens slakting i forhold til kommune Hvor skjer dagens slakting 1 Lokalt slakteri 2 ortura/klf-bedrift 4 Egen foredling 24 Delvis egen foredling 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 4,2 12,5 10,0 8,6 100,0 87,5 100,0 75,0 83,3 82,8 4,2 3,1 2,2 4,2 9,4 6,7 6,5 100, Tabell 14: Andel av inntekta fra sauen i forhold til kommune Andel av inntekta fra sauen 1 Under 10 % % % 4 Over 50 % 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 40,0 75,0 36,7 33,3 37,0 28,0 25,0 20,0 20,0 21,7 8,0 13,3 6,7 8,7 100,0 24,0 30,0 40,0 32,6 100, Page 4

40 Tabell 15a: Årstall driftsbygningen er satt opp i forhold til kommune Driftsbygning satt opp 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal Tabell 15b: Årstall driftsbygningen er betydelig modernisert i forhold til kommune Driftsbygning betydelig modernisert 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal Tabell 16: Hvor lenge er driftsbygningen hensiktsmessig i forhold til kommune Hvor lang tid er driftsbygningen formålstjenelig 1 Inntil 5 år år 3 Mer enn 10 år 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 66,7 44,0 25,0 23,3 24,1 30,8 20,0 25,0 16,7 17,2 17,6 33,3 36,0 50,0 60,0 58,6 51,6 100, Tabell 17: Hva må skje med driftsbygningen i forhold til kommune Hva må skje med driftsbygningen 1 Renovering 2 Påbygg 3 ybygg 4 Ikke aktuelt med fornying 5 Vet ikke 6 Ulike kombinasjoner av renovering, tilbygg og nybygg 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 22,2 33,3 29,4 9,5 19,7 22,2 33,3 11,8 14,3 16,4 50,0 11,1 17,6 19,0 16,4 16,7 33,3 11,8 9,5 13,1 22,2 11,8 33,3 21,3 50,0 5,6 17,6 14,3 13,1 100, Tabell 18: Yrkesvalg dersom du hadde valgt i dag i forhold til kommune Yrkesvalg 1 Blitt sauebonde 2 Bonde uten sau 3 Valgt et annet yrke 4 Vet ikke 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 100,0 63,0 25,0 62,5 73,3 65,6 3,7 9,4 4,2 3,7 50,0 3,1 6,7 6,3 29,6 25,0 25,0 20,0 24,0 100, Tabell 19a: Viktigheten til driftsøkonomi i forhold til kommune Driftsøkonomi 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 5,0 3,1 3,8 3,3 3,8 3, Tabell 19b: Viktigheten av rektutering i forhold til kommune Rekrutering 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 3,0 2,9 1,3 3,0 3,4 3, Page 5

41 Tabell 19c: Viktigheten av et aktivt produsentmiljø i forhold til kommune Aktivt produsentmiljø 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 3,5 3,2 2,8 3,0 3,7 3, Tabell 19d: Viktigheten til ektefelle deltar aktivt i forhold til kommune Aktiv deltakelse fra ektefelle 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 3,3 3,0 2,8 3,3 3,1 3, Tabell 19e: Viktigheten til at det er gode muligheter for ferie og fritid i forhold til kommune God mulighet for ferie og fritid 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 2,0 2,9 2,8 3,3 3,0 3, Tabell 19f: Viktigheten til at det er enkelt å kombinere med annet arbeid i forhold til kommune Enkelt å kombinere med annet arb. 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 3,0 4,0 4,5 4,2 3,8 4, Tabell 19g: Viktigheten til at en tar vare på gården og kulturlandskapet i forhold til kommune Tar vare på gården og kulturlandskapet 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 4,0 4,8 5,0 4,7 4,5 4, Tabell 20: Motivasjonen i dag i forhold til kommune Motivasjonen i dag 1 Svak Meget sterk 6 Vet ikke 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 15,4 3,0 5,2 33,3 25,0 3,0 3,2 4,1 23,1 50,0 21,2 25,8 23,7 33,3 30,8 39,4 38,7 35,1 33,3 30,8 25,0 27,3 32,3 29,9 6,1 2,1 100, Tabell 21: Motivasjonen om 5 år i forhold til kommune Motivasjonen om 5 år 1 Svak Meget sterk 6 Vet ikke 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 15,4 25,0 9,1 3,2 9,3 33,3 11,5 3,0 9,7 8,2 11,5 50,0 12,1 6,5 11,3 33,3 30,8 27,3 32,3 28,9 15,4 25,0 27,3 16,1 19,6 33,3 15,4 21,2 32,3 22,7 100, Page 6

42 Tabell 22a: Kunnskapsnivået knyttet til grovforproduksjon i forhold til kommune Grovforproduksjon 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 2,3 2,4 2,8 2,4 2,3 2, Tabell 22b: Kunnskapsnivået knyttet til beitebruk i forhold til kommune Beitebruk 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 2,0 2,4 2,8 2,4 2,5 2, Tabell 22c: Kunnskapsnivået knyttet til utmarksbeiting i forhold til kommune Utmarksbeiting 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 2,7 2,3 1,8 2,2 2,5 2, Tabell 22d: Kunnskapsnivået knyttet til produksjonsøkonomi i forhold til kommune Produksjonsøkonomi 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 2,3 2,2 2,0 2,2 2,2 2, Tabell 22e: Kunnskapsnivået knyttet til avl i forhold til kommune Avl 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 2,3 2,1 1,8 2,0 2,1 2, Tabell 22f: Kunnskapsnivået knyttet til foring i forhold til kommune Foring 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 2,7 2,5 2,5 2,5 2,6 2, Tabell 22g: Kunnskapsnivået knyttet til stell i forhold til kommune Stell 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 2,7 2,6 2,5 2,8 2,7 2, Tabell 23: Hvordan tror du framtidig slakting vil foregå i forhold til kommune Framtidig omsetting av slakt 1 Lokalt slakteri 2 ortura/klf-bedrift 3 Eget slakteri 4 Egen foredling 12 Delvis lokalt/stort slakteri 24 Delvis egen foredling 11 Meråker 14 Stjørdal 17 Frosta 19 Levanger 21 Verdal 11,1 33,3 12,1 9,7 11,3 100,0 77,8 66,7 72,7 77,4 76,3 3,2 1,0 9,1 3,2 4,1 3,7 3,0 2,1 7,4 3,0 6,5 5,2 100, Page 7