Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Dato: Tid: Oppmøte utenfor Ruffen barnehage Saltkjelen AS

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Dato: Tid: Oppmøte utenfor Ruffen barnehage Saltkjelen AS Tidspunkter: Tema: Orientering om «Åpen barnehage» i Ruffen barnehage Saltkjelen AS v/ barnehagefagansvarlig Hartvik Eliasson og styrer Gro Borge Forflytning til rådhuset - møterom 1119 (v/k-salen) Kulturutfordringer i Levanger og arbeidet med kommunedelplan kultur v/enhetsleder kultur Odd Håpnes Fra Behandling av saker Planlagt dialogmøte med rektorene, FAUene og hovedtillitsvalgte, utsatt til nyåret Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Saksnr Innhold PS 32/13 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll PS 33/13 Referatsaker PS 34/13 Utredning av kommunal barnehage på Skogn. PS 35/13 Navneforslag ny park stadion PS 36/13 «På egne ben» -fra prosjekt til drift PS 37/13 Utekontakt i Levanger kommune PS 38/13 Grønt Flagg i Levanger PS 39/13 Ny plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune PS 40/13 Rapportering fra prosjektet "tverrfaglig senter for kultur og helse" og oppstart etablering av nytt, nasjonalt kompetasensenter for kultur og helse og omsorg. PS 41/13 Samhandlingsreformen. Evalueringsrapport, evaluering av samarbeidsavtalen og tjenesteavtale 1, 3 5 og 11. PS 42/13 Planprosess, planprogram og støttedokumenter for kommunedelplan helse og omsorg Levanger, den 25. september 2013 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Innhold PS 32/13 VALG TIL GODKJENNING/UNDERSKRIVING AV PROTOKOLL 2 PS 33/13 REFERATSAKER 2 UTREDNING AV KOMMUNAL BARNEHAGE PÅ SKOGN. 3 LEVANGER STADION - NAVN PÅ NY PARK 9 «PÅ EGNE BEN» -FRA PROSJEKT TIL DRIFT 11 UTEKONTAKT I LEVANGER KOMMUNE 15 GRØNT FLAGG I LEVANGER 18 NY PLAN OG RETNINGSLINJER FOR KUNSTORDNING I LEVANGER KOMMUNE. 20 RAPPORTERING FRA PROSJEKTET "TVERRFAGLIG SENTER FOR KULTUR OG HELSE" OG OPPSTART ETABLERING AV NYTT, NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR KULTUR, HELSE OG OMSORG. 26 SAMHANDLINGSREFORMEN. EVALUERINGSRAPPORT, EVALUERING AV SAMARBEIDSAVTALEN OG TJENESTEAVTALE 1, 3, 5 OG PLANPROSESS, PLANPROGRAM OG STØTTEDOKUMENTER FOR KOMMUNEDELPLAN HELSE OG OMSORG 32 PS 32/13 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll PS 33/13 Referatsaker RS 4/13 Kommunalt tilskudd til rehabilitering av grendehus/samfunnshus 2013 RS 5/13 Tilskudd samfunnshus/grendehus 2013 RS 6/13 Frivilligpris. Kriterier for tildeling Side 2 av 35

3 Levanger kommune Sakspapir Utredning av kommunal barnehage på Skogn. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hartvik M Eliasson hartvik.eliasson@levanger.kommune.no Arkivref: 2013/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /13 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Forutsatt at det er grunnlag i barnetall til å fylle 3 avdelinger, etableres ny 3 avdelings kommunal barnehage med spesialavdeling på Skogn ved Skogn barneog ungdomsskole fra høsten Kostnadene innarbeides i økonomiplanen for Det tas sikte på at Tuv barnehage drives fram til ny barnehage står ferdig. Barn som søker seg til Tuv barnehage sikres plass i den nye barnehagen. Hjemmel/bakgrunn for saken: K-sak 3/13 Vedlegg: 1 Tegning - renovering av Tuv 2 Tegning - ny barnehage ved Skogn barne- og ungdomsskole - oversiktstegning 3 Tegning - ny barnehage ved Skogn barne- og ungdomsskole - detaljtegning Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: 1. Tidligere politisk behandling Kommunestyret vedtok i sak følgende: 1. Som en oppfølging av tidligere vedtak om å øke den kommunale andelen barnehager til 40 %, etableres det en 3- avdelings Kommunal barnehage, med spesialavdeling enten ved Tuv eller i Skogn. 2. Kommunestyret legger til grunn at rådmannen kommer tilbake med en sak på kostnader for eventuelt vedlikehold/ombyggingsbehov på Tuv samt kostnader for en ny barnehage i Skogn. 3. Kommunestyret ber administrasjonen opprette en arbeidsgruppe som skal arbeide spesielt med områder som barnehagens profil, innhold, menneskelige ressurser og markedsføring. Side 3 av 35

4 2. Behov for barnehageplasser i Skognområdet Full behovsdekning pr i dag Levanger har pr. i dag en viss overkapasitet i sentrumsområdet. Selv om flere søkere fra Skogn har tatt imot barnehageplass ved barnehager i Levanger sentrum, er dette for de fleste som bor på Skogn, en lite tilfredsstillende løsning. I forbindelse med årets hovedopptak tok barnehageansvarlig kontakt med samtlige søkere som stod på venteliste for barnehager i Skogn, inklusive Tuv, etter hovedopptaket. Etter at noen hadde trukket seg, andre hadde flyttet eller valg sentrumsbarnehager, sto en igjen med kun 11søkere som ikke hadde blitt tilbudt plass. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak om en eventuell etablering på Tuv, ble søkere spurt om Tuv kunne være et alternativ fra høsten Av de aktuelle søkerne var det kun en som ønsket Tuv som 1.prioritet, en som 3.prioritet og en som 4.prioritet. Øvrige 8 sa at de ikke så på Tuv som et aktuelt alternativ. De ønsket da heller et sentrumsalternativ eller annet tilsyn av barnet. Et par kommentarer gikk på at det ikke er spesielt lang vei til Tuv, men når det er travelt på morgenen når en skal levere, betyr de ekstra minuttene mye, dersom det finnes et bedre alternativ. De fleste ønsket plass ved de to sentrumsbarnehagene, Hompetitten barnehage og Skogn menighetsbarnehage. Av distriktsbarnehagene i Skogn var det Purktrøa som pekte seg ut som et alternativ mange ønsket. Dette skyldes nok god markedsføring og dyktige ansatte, men ikke minst at mange søker dit da det er en gårdsbarnehage. Mange av barna med plass der, opplever jo dette heime også, men det er tydeligvis noe som betyr mye når de treffer sitt valg av barnehage. Følgende private barnehager i Skogn søkte om utvidelse fra barnehageåret 2013/2014: Hompetitten barnehage (5 plasser innenfor eksisterende areal). Kosekroken barnehage (4 plasser innenfor eksisterende areal), Kårstua barnehage (10 nye plasser i form av tilbygg til dagens barnehagebygg.) Da spørsmålet om kommunal barnehage var uavklart før barnehageårets oppstart og at ny barnehage uansett ikke kunne være ferdig før tidligst høsten 2015, fikk barnehager som søkte, dispensasjon. Dispensasjonen ble gitt for 19 plasser. Barnehagene Purktrøa og Landstad familiebarnehage hadde ikke ønske om å utvide dagens kapasitet. Skogn menighetsbarnehage har ønske om etablering av en 3.avdelings barnehage hvor en avdeling kan være spesialavdeling. For eier her er det ikke aktuelt med utbygging dersom det har betydning for at andre private barnehager ikke får utvide. Pr. i dag har samtlige som har søkt innen fristen for hovedopptak blitt tilbudt plass ved barnehager i Skogn, inklusive Tuv. Framtidig behov Med utgangspunkt i utbyggingsplaner i Skognområdet er det utvilsomt et potensial for vekst framover. Her følger oversikt over planer: Holåsen er under planlegging og vi forventer en godkjent reguleringsplan i løpet av Første etappe vil da bygges ut med vei, vann og avløp i 2015 og tomtene selges tidlig i Første etappe vil kunne bestå av tomter. Side 4 av 35

5 Skillelia er under planlegging, men de har ikke kommet helt i gang med reguleringsprosessen pga innsigelser hos Fylkesmannen. De forventer første byggetrinn om 4-5 år. Leilighetene som bygges ved Bunnpris - her regner de med en innflytting av de første leilighetene i Leiligheter i sentrum av Skogn forventes solgt i 2014 og innflyttet i I Gottås, Ronglan står det igjen en tomt av det første byggetrinnet, selv om denne ikke er solgt vil vi fortsette utbygging av resten av feltet. I løpet av våren 2014 satser vi på at de 3 første tomtene vil være klare og forhåpentligvis er ny reguleringsplan for utbygging videre klar i løpet av høsten Her kan de være snakk om 6-7 tomter. Det er utelukkende barnefamilier som har spurt på disse tomtene For leilighetene vil det for mange av disse selvsagt være potensiale i markedet for å frigjøre eneboliger i eksisterende boligfelt til barnefamilier. Det er foreslått å bygge en Spesialavdeling bygd for barn med spesielle behov. Denne vil også gi et tilbud til funksjonsfriske barn. Avdelingen vil bli drevet fleksibelt i forhold til behov. Det er et behov for en slik avdeling i dag, da de fleste private barnehager ikke er bygd for å ta i mot barn med spesielle behov. Det vil også være mulig å rekruttere ulik type kompetanse til å bemanne en slik avdeling. 3. Økonomiske vurderinger av drift av kommunal barnehage Det er ønskelig å redusere de kommunale driftsutgiftene til barnehagesektoren. Private barnehager har krav på samme driftstilskudd som kommunale barnehager med et tillegg på 4 % til administrasjon og et kapitaltilskudd. Hvis en skal oppnå en lavere tilskuddssats pr. plass i kommunale barnehager, må en gjennomføre strukturendringer som kan gi mer effektiv drift. Flere større kommunale barnehager og større andel kommunale barnehageplasser, bidrar til et redusert tilskudd til de private barnehagene. Rasjonell drift starter med at kommunen selv etablerer effektive kommunale barnehager. Økt kommunal andel gjør også at man blir mindre sårbar i forhold til svingninger fra år til år. I dag er det økonomiske resultatet i 25 % av barnehagene (de kommunale) som avgjør økonomien i de 75 % øvrige barnehagene (de private). Økonomi i en 3-avdelings barnehage-kommunal- versus privat Beregninger viser at det er lite forskjell i om man bygger ut kommunalt eller privat. Det legges til grunn at tilskudd for å dekke merkostnadene med en spesialavdeling vil være den samme om den skal drives av en privat eller en kommunal barnehage. Driftskostnadene per kommunale barnehageplass vil imidlertid reduseres som følge av mer effektiv drift ved en større kommunal barnehage. Dette gir da redusert tilskudd til private barnehager, som samlet sett gjør det lønnsomt å etablere en kommunal barnehage. 4. Investeringsbehov kommunal barnehage på Skogn Renoveringskostnader - Tuv oppvekstsenter I utgangspunktet har en lagt til grunn samme rombehov og størrelse tilsvarende 3.avdelings barnehage for de to byggene. Side 5 av 35

6 Når det gjelder Tuv må denne renoveres slik at den tilfredsstiller dagens krav, dette innebærer til dels betydelige kostnader. En må blant annet investere i nytt ventilasjonsanlegg. Dette vil innebære en anslått kostnad på 13 mill. kr. Dersom gymsal skal gjøres til en konkurransefordel må det påregnes et tillegg på 1,5 mill. kr. I tillegg vil det komme tilleggskostnader i form av tilpassing av utearealet. Dette er beregnet til 2,3 mill. kr. Investeringskostnader - ny barnehage ved Skogn Skognalternativet er kostnadsberegnet til ca. 16mill. kr. I tillegg kommer kjøp av tomt, omlegging av vei samt opprusting av utearealer beregnet til 6mill. kr. Dersom det bygges ny barnehage på Skogn frigjøres eiendommen på Tuv til andre formål. Verdien er ikke klarlagt i dag. 5. Mulig profil, innhold, menneskelige ressurser og markedsføring En arbeidsgruppe bestående av styrerne i kommunale barnehager samt kommunalsjef oppvekst og barnehageansvarlig har arbeidet med å følge opp punkt 3 i kommunestyrevedtak i sak 3/13. Rådmannen har med utgangspunkt i kommunestyrets bestilling engasjert et konsulentfirma for å bistå i arbeidet. Det har vært avviklet flere møter/samlinger med barnehagene og konsulentfirmaet. Her har en sett på hva som må til uavhengig av om en velger en løsning på Skogn eller Tuv. Felles for begge vil være at en tenker bevisst på et synlig navneskilt med kommunens logo. Videre er en opptatt at det skal være tiltalende uteområde, og at en fokuserer på et innbydende inngangsparti. Fokus ellers vil være en romplan som gir gode muligheter for varierte aktiviteter for alle barn. Samarbeid med lokalsamfunnet, nærmiljøet inkl. gårder på Skogn kan nyttes av begge barnehagene. Det er videre sett på hva som vil være særskilt for den enkelte barnehage avhengig av lokalisering: Når det gjelder Tuv er jo dagens barnehage godt etablert. Barnehagen har et stabilt og kompetent personalet. Det nye er jo at oppvekstsenteret er borte, og en derfor ikke lenger kan spille på skolen som en samarbeidspartner. Når det gjelder innhold ønsker en å ha fokus på fysisk aktivitet. Dette begrunnes med at en har et flott og variert uteområde, og at en kan disponere en gymsal inne. En etablering på Skogn foreslås lokalisert nært Skogn barne- og ungdomsskole med gode muligheter for samhandling dette innebærer. Tilgang til svømmebasseng og Skognhallen kan nyttes aktivt. Det samme gjelder teknologi-rom og musikkrom. Det er gangavstand til jernbanestasjonen, noe som kan nyttes til utflukter. Det vil være en fordel ved levering/henting av barna at barnehagen ligger ved skolen. Det er mulig å utvikle en barnehage med spennende arkitektur når man bygger nytt. En har vært i kontakt med grunneier som stiller seg positiv til salg av egnet tomt for barnehagen. Vurdering: Dispensasjonene som er gitt til private barnehager om midlertidig utvidelse, avhjelper behovet for plasser på kort sikt. Det vil likevel ikke gi noen god langsiktig løsning med hensyn til barnehagedekning på Skogn, da en regner Skogn for å være et vekstområde hva gjelder boligbygging. En 3-avdelings kommunal barnehage vil dessuten bidra til å skape større forutsigbarhet driftsmessig på lang sikt. Side 6 av 35

7 Det er behov for en spesialavdeling i en ny kommunal barnehage i Skogn, da dagens private barnehager ikke tilfredsstiller behovet. Det er i dag kun Skogn menighetsbarnehage som har universell fysisk utforming som kan ivareta et slikt behov. De har i dag til dels store utfordringer med å tilby plasser for denne målgruppen. Barnehage på Tuv Med bakgrunnen i manglede responsen blant søkere om barnehagetilbud på Tuv tilsier dette at det ikke er grunnlag for etablering av en barnehage her. Etter at barnehagen i høst ble alene i skolelokalene har antall barn blitt ytterligere redusert. Usikkerheten vedrørende fortsatt drift på sikt har ført til at foreldre med plass ved barnehagen søker seg bort. Selv om en skulle velge å satse på Tuv, er det tvilsomt med utgangspunkt i behovsundersøkelse at det over tid vil være grunnlag for 3 avdelinger. En barnehage med minimum 3 avdelinger er en forutsetning for at en skal drifte barnehagen innenfor en økonomisk forsvarlig ramme. En renovering av Tuv vil ikke gi en optimal løsning. Den vil ikke bli like funksjonell som et nybygg, da en må tilpasse løsningene til eksisterende bygning med de begrensninger det fører med seg. Det vil dessuten bli store arealer som ikke vil være i bruk, men som krever oppvarming. Det er usikkerhet om gymsalen kan brukes slik det er i dag, eller om det krever investeringer før barnehagen kan benytte denne. Gymsalen er jo vesentlig i markedsføring av tilbudet ved Tuv. Selv en god markedsføring av barnehagen vil neppe tiltrekke seg nok søkere, så lenge det finnes alternativer som søkerne opplever som like gode eller /bedre. Barnehage ved Skogn barne- og ungdomsskole De fleste som søker barnehageplass i Skogn befinner seg i sentrum av Skogn, det vil derfor være fordelaktig med en barnehage lokalisert nær Skogn barne- og ungdomsskole. For mange vil det være gangavstand, og for brukerne vil det bli lett å hente og levere til både skole(sfo) og barnehage. Antall søkere til barnehagen vil sannsynligvis være langt større enn en tilsvarende etablering ved Tuv. En etablering nær skolen vil gjøre at barnehagen blir en del av et oppvekstsenter med et stort fagmiljø og felles pedagogisk plattform. Dette gir gode muligheter for samhandling og fordeler i forhold til drift. Ansatte vil kunne jobbe begge steder i forhold til behov evt. ved jobbrotasjon. Barnehagen vil ellers kunne benytte gymsal, basseng og andre fasiliteter som finnes på skolen. Konklusjon Da behovet for plasser lite trolig er presserende de første årene, vil rådmannen innstille på at en etablerer ny 3 avdelings kommunal barnehage med spesialavdeling på Skogn som en del av et oppvekstsenter fra høsten Forutsetningen for en slik etablering, er at det er grunnlag i barnetall til å fylle 3 avdelinger. Innenfor denne tidshorisonten kan det også være at det er grunnlag for at de private barnehagene kan drive innenfor sin godkjente kapasitet. Dette vil også gi private Side 7 av 35

8 barnehager god tid til å vurdere driftsform og eventuell konsekvens for videre drift etter en etablering av kommunal barnehage på Skogn. En effektivisering av kommunal drift vil gi tilsvarende mindre driftstilskudd til private. Kommunen vil likevel hele tiden sørge for at tilskuddene gir muligheter til å drive innenfor lov om barnehager med forskrifter. Det tas sikte på at Tuv barnehage drives fram til ny barnehage er etablert. Barn som søker seg til Tuv må sikres plass i den nye barnehagen. Side 8 av 35

9 Levanger kommune Sakspapir Levanger stadion - navn på ny park Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øyvind Nybakken ony@levanger.kommune.no Arkivref: 2013/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /13 Rådmannens forslag til vedtak: Navn på ny park: Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Foreløpig planskisse pr dato Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Innkomne navneforslag. Oversikt aktiviteter(anlegg) i nyparken på stadion(melding til idrettspolitisk plan) - behandlet i Driftskomiteen Saksopplysninger: Levanger Stadion har en kjent og kjær historikk på organisert og uorganisert idrett; sykkel, skøyter, friidrett, fotball m.m. Organisert idrett er nå historie, bl.a. planlegges det nå ny sykkelvelodrom på Moan i samarbeid med I.L. Sverre. Levanger kommune planlegger nå en aktivitetspark på området, et større parkområde med uorganisert aktivitet som skal inneholde både rolige og aktive soner. Utformingen av parken er inspirert av all idrettsaktiviteten som har foregått på stadiontomta. Målet med parken er å fremme bevegelse for målgrupper i alle aldre, men mest for barn og unge. Se vedlagte planskisse(foreløpig). Men hva skal parken hete? Invitasjon til innbyggerne med forslag på navn til ny planlagt park på Levanger Stadion ble lagt ut på hjemmesida i vår, med frist 1. september. Responsen har vært veldig god med et stort engasjement av 29 forslag. Vurdering: Følgende ulike navneforslag har kommet inn, med ulik antall «stemmer» på hver av dem; Sverres Plass, Stadion, Stadionparken, Byparken, Aktivitetsparken, Sverres Lunden, Den Grønne Lunge, Lunden Lunden Park, Folkeparken Folkeparken Side 9 av 35

10 Levanger, Stadion Park, Sverre Trøa, Velodromparken, Trivselsparken, Levangerløkka, Knutsenparken, Knut Knudsen s Plass Viser til lenke for komplett liste med tilhørende begrunnelse fra forslagsstiller. Rådmannen legger med dette fram grunnlaget for vedtak av navn på den nye parken. Driftskomiteen må beslutte hvilken prosess de skal ha før endelig vedtak fattes. Side 10 av 35

11 Levanger kommune Sakspapir «På egne ben» -fra prosjekt til drift Saksbehandler: E-post: Tlf.: Marit E Aksnes marit.elisabeth.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /13 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det etableres en 100% stilling som driftskoordinator og miljøterapeut for etterverntjenesten i Levanger kommune når prosjektet «på egne ben» avsluttes. Stillingen finansieres innenfor avsatt budsjett til barnevern og skal sørge for koordinering av ettervern for utsatt ungdom i tråd med de erfaringer og den kompetanse som er ervervet gjennom prosjektet. 2. Det etableres et fagteam som har som formål å koordinere boliger, tiltak og utnyttelse av stillingsressurser til ulike brukergrupper og som skal sikre felles læring. Hjemmel/bakgrunn for saken: I perioden har Levanger kommune mottatt kr i prosjektmidler fra Husbanken til finansiering av prosjektleder for husprosjektet for ungdom i risiko, kalt «På egne ben». I 2012 fikk prosjektet også kr fra KRÅD. Forprosjektperioden startet i januar 2011, etter mandat fra rådmannens ledergruppe, og sluttrapporten fra forprosjektet ble tatt til orientering av driftskomiteen den I kommunestyrets behandling av gjennomføringsplanen for «Boligsosial handlingsplan» den , ble det satt av midler til etablering av 3-4 hybelleiligheter i forbindelse med prosjektet. I løpet av 2013 har tre ungdommer flyttet inn for en intensiv ettervernperiode. Hovedprosjektet avsluttes i desember Det må tas stilling til om det er grunnlag for og ønske om videre drift, ut fra intensjonene for prosjektet, samt de erfaringer og den kompetanse som er ervervet gjennom prosjektperioden. Vedlegg: 1 Halvårsevaluering - sommeren 2013 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): PS 41/12: Sluttrapport fra prosjektgruppa vedr. prosjektet "På egne ben" - Utviklingsprosjekt vedrørende overgangsproblematikk fra barnevernstiltak og over til et selvstendig liv. Presentasjon for Driftskomiteen v. Prosjektleder Solvår Lilleøen. Kommunestyret Sak 39/12 Boligsosial handlingsplan. Side 11 av 35

12 NOU 2011: Ungdom, makt og medvirkning Saksopplysninger: Barnevernet har ansvar for frivillig ettervern for ungdommer mellom 18 og 23 år, når tiltak er iverksatt før fylte 18 år. Barneverntjenesten har plikt til å vurdere framtidige oppfølgingsbehov for ungdom under omsorg, i det de nærmer seg myndighetsalderen, og behov for videre tiltak kan vurderes for barn som har hatt hjelpetiltak. Når barneverntjenesten mener at ungdommen har behov for oppfølging, skal den spørre den unge om han/hun ønsker dette. Dersom ungdommen samtykker skal barneverntjenesten lage en plan for tiltakene. Evt. opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jfr. Lov om barneverntjenester. Det er et mål å utjevne den ekstra utfordringen som mange ungdommer i barnevernet har, blant annet fordi de har et mindre og mer sårbart familienettverk enn ungdommer flest. Ungdommene er arvelig belastet med en svekket psykisk helse. Når den tette oppfølgingen i institusjon/fosterhjem forsvinner, kan mye av det som er bygget opp rase sammen. Verdighet i stabil bolig er forebyggende. Det har vært vanskelig å finne egnede boliger, og Innvandrertjenesten, NAV og barnevernet konkurrerer om de samme boligene for «sine» brukere. I en slik konkurranse taper gjerne ungdommer, spesielt på det private boligmarkedet. Mål for prosjektet «På egne ben» har vært å sørge for at ungdommen får en tilfredsstillende bolig, at de klarer å gjennomføre videregående skole eller alternativ kvalifisering/utdanning, og at ungdommen får den bistand, oppfølging og støtte de har behov for i en kritisk periode. I kommunestyrets behandling av gjennomføringsplanen for «Boligsosial handlingsplan» den , ble det satt av midler til etablering av 3-4 hybelleiligheter i forbindelse med prosjektet. I løpet av 2013 har tre ungdommer flyttet inn for en intensiv ettervernperiode. Hovedprosjektet avsluttes til jul Sluttrapporten (forprosjektet) hadde følgende anbefalinger (utdrag): Opprettelse av en egen etterverntjeneste som skal arbeide for at ungdom som har vært plassert i barnevernsinstitusjoner eller andre tyngre barnevernstiltak, får den oppfølging og bistand hver enkelt har behov for etter fylte 18 år. Opprettelse av treningsbolig hvor ungdom som trenger det, i en overgangsfase får tilbud om tettere oppfølging etter tilbakeflytting enn ved andre boløsninger. Tiltak skal skreddersys ut fra ungdommens behov. Koordinator har kontor i treningsleiligheten, og vil dermed være tilgjengelig for ungdommene, og for lettere å oppnå et godt tillitsforhold til ungdommene. Tilstedeværelsen kan videre virke dempende på ungdommene, og man vil kunne gripe raskere inn i uønsket aktivitet. Ungdommene skal søke på tilbudet, og alle betaler husleie. Det skal lages en plan for oppfølging av den enkelte ungdom. Det legges opp til en bo-trening som går i tre faser (planlegging/forberedelser, bo-trening, utflytting, og hjelp over i ny bolig). Side 12 av 35

13 Forprosjektet gikk over i hovedprosjekt fra januar 2013, hvor tilbudet skulle prøves ut i praksis, og Odin`s vei 16 B ble kjøpt og renovert for formålet av Levanger Kommune i Huset har fire leiligheter, hvor tre har vært bebodd dette året, mens én brukes av koordinator. Leietakerne har «standard leiekontrakt» med kommunen, men i tillegg til vanlige kommunale husregler, har barnevernstjenesten og leietakerne egne avtaler og forpliktelser. Leilighetene er nye, lyse og trivelige, og alt av møbler skaffes av leietakerne. En av leietakerne er en student, mens to er lærlinger. Alle har regelmessige veiledningstimer og samtaler, og tidsbestemmes i samarbeid med brukeren etter ønske og motivasjon. Tilstedeværelse av en voksen gir mulighet til å ta de utfordringer som oppstår der og da. Dette kan være å åpne post, tolke innholdet i brev, regninger og budsjett, husvask, matlaging, å finne fram i det offentlige hjelpeapparatet osv. Det kan være vanskelig å følge opp avtaler, og det har vært viktig å holde en tett og god dialog, på sms, telefon og gjennom samtaler. Tilstedeværelse gjør at fravær kan tas direkte opp med ungdommen og evt. bedriften/skolen allerede fra første dag, og at eventuelle problemer rundt dette kan tas opp umiddelbart. Sykdom og uheldige hendelser på helg og natt kan ivaretas og/eller justeres den påfølgende dagen. God relasjon og tillit til koordinator gjør at ungdommene er trygge når de deltar i møter med offentlige tjenester. Vektlegging av godt naboskap, kontakt med familie og øvrig nettverk i botiden, gir god læring om hvordan man opparbeider kontakt med andre. Prøving og feiling, ros og opplevelse av mestring gir utvikling og tro på en selvstendig framtid. Vurdering: Hovedprosjektet i «På egne ben» har fulgt anbefalingene i sluttrapporten fra forprosjektet. Dette har gitt verdifulle erfaringer og mye læring om hvordan man kan støtte ungdommer i en svært sårbar overgangsfase i livet, og hvor risikoen er stor for å falle utenfor skole og arbeid. Maks botid på 2 år er naturlig nok ikke utprøvd for noen av leietakerne, og det er vanskelig å måle effekt hos den enkelte bare i løpet av noen måneders drift. Målgruppen for prosjektet er ungdom som ikke har, eller har mangelfull referansebakgrunn fra egen oppvekst. Mangel på rammer, rutiner og noen å rådføre seg med, og manglende erfaringer fra å ordne opp når livet «går i ball», gjør at mange gir opp. Det er viktig at terskelen for hjelp er så lav at hjelpen blir reell når behovene oppstår. Behovene dukker ikke opp ved en avtale med saksbehandler «torsdag kl » på et offentlig kontor! Mange vet heller ikke selv når de trenger hjelp, og når de først kommer, kan det være for sent, - ettersom fraværet har blitt for stort, eller ungdommen eksempelvis har gitt opp å greie skolen. I Levanger er det per dato ca 25 ungdommer som er under ettervern, og tall fra undersøkelser (NOVA) de siste årene viser at antall unge voksne som samtykker til oppfølging fra barnevernstjenesten etter fylte 18 år øker. Videre viser besvarelser fra UNGBO at ungdommene setter stor pris på en voksenkontaktperson, slik koordinator i «På egne ben» fungerer. Det er flere instanser i kommunen som jobber med botrening og oppfølging av mennesker i en sårbar livssituasjon (eks. Innvandrertjenesten, Barnevernet, NAV, Side 13 av 35

14 Psykisk helse- og oppfølgingstjensten og pleie og omsorgstjenesten). Det vil være mye å vinne på at det etableres et fagteam for dette, både for felles læring og for bedre koordinering av boliger, tiltak og utnyttelse av stillingsressurser. Samtidig er det viktig å påpeke at ungdom er i en særlig påvirkelig og utsatt posisjon, og det anbefales ikke å blande «utsatte grupper» for å effektivisere oppfølgingen. Å etablere en nær relasjon til hjelperen anses som essensielt viktig for å etablere tillit og tro på egen mestring. Om tiltaket i Odins veg fortsetter, er det, ut i fra de erfaringer som nå er gjort, aktuelt å utvide ettervernarbeidet for flere ungdommer, - etter samme mønster. Det kan også vurderes å etablere flere boenheter for ungdom i en «utsatt livssituasjon», dersom man finner det formålstjenlig. For kommunen kan det være god økonomi i at ungdom flytter fra institusjon og over denne typen bolig når det ligger til rette for det. Det er så stor kommunal egenandel ved plassering i institusjon at redusert bruk institusjoner langt på veg kan finansiere ordningen. Kommunens egenandel for barn i fosterhjem er kr/mnd./barn og i institusjon er satsen kr/mnd./barn. Dette kan spares det siste året før ungdommen blir voksen pga. planlagt flytting til og fra Odins vei. Ungdommene betaler husleie i Odins vei. Leieinntekten for tre leiligheter dekker husets drift, avgifter, renter og lån og leie av koordinators leilighet. Den samfunnsøkonomiske nytteverdien er potensielt meget interessant på sikt, dersom vi greier å sikre at ungdommene blir en del av arbeidslivet og kan bidra med å betale skatt i stedet for å falle utenfor og bli avhengig av offentlige tjenester. Det ligger mye god forebyggingstenking i dette tiltaket. Problemet med finansiering av slike forebyggende tiltak er gjerne at det tar noe tid før en får ut effektene. Den første tiden kan tiltaket derfor gå ut over andre kommunale oppgaver, men rådmannen tilrår at en tar sjansen på dette og oppretter stilling innenfor dagens budsjettramme for barnevernet. Side 14 av 35

15 Levanger kommune Sakspapir Utekontakt i Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Marit E Aksnes, Dina Von Heimburg marit.elisabeth.aksnes@innherred-samkommune.no; dina.von.heimburg@verdal.kommune.no , Arkivref: 2013/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /13 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det opprettes to 50% stillinger som utekontakt i Levanger kommune. 2. Tiltaket søkes innarbeidet i økonomiplan og budsjett for Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan oppvekst mot år o Satsningsområde 3.1, Oppvekstmiljø o Satsningsområde 3.2, Folkehelse o Satsningsområde 3.5, Kultur for alle o Satsningsområde 3.7, Samfunnssikkerhet Vedlegg: Ruspolitisk handlingsplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I 2011 ble det ansatt en ny SLT-koordinator i Levanger kommune. (SLT: Samordning av Lokale, rusforebyggende Tiltak) SLT-koordinator sitter i Politirådet, og SLT-arbeidet er sentralt for oppfølgingen av den ruspolitiske handlingsplanen i kommunen. Arbeidet er også en viktig del av folkehelsesatsinga i Innherred samkommune og Levanger kommune. Som en del av samordningsarbeidet, ble det etablert et tverrfaglig og enhetsovergripende koordineringsråd (enhetslederne for Barn og Familie, kultur, kommunalteknikk, NAV, Helse-og rehabilitering, Bygg og eiendom, fagansvarlige for grunnskole og barnehage, politiet, SLT-koordinator, Folkehelsekoordinator) som har som oppdrag å støtte opp under SLT-arbeidet. Side 15 av 35

16 Side 16 av 35 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Et samlet SLT-koordineringsråd i Levanger vedtok i januar 2013, at et hovedmål for året er å ansette «utekontakter» i Levanger. Det er samstemmighet om at det er behov for å styrke og støtte ungdomsmiljøet, spesielt i Levanger sentrum. Situasjonen beskrives nå av flere som prekær, og behovet for trygge voksne som ser og snakker med ungdom som driver er stort. Årsrapport 2012 for Oppvekstsektoren viser blant annet til at gjeldende planverk har for lite fokus på ungdomssegmentet, og viser videre til økt fokus på folkehelse på forebyggende tiltak som rus- og kriminalitets-forebyggende arbeid. Tiltaket vil derfor bli tydeliggjort ytterligere i de kommende kommunedelplaner for kultur, oppvekst og helse. I mai 2013 søkte Levanger kommune KRÅD (Det kriminalitetsforebyggende råd/helsedirektoratet) om midler til 50% stilling som utekontakt. Kommunen fikk avslag på søknaden, ettersom KRÅD prioriterer opprettelse av SLT-koordinatorer i kommunene, noe Levanger kommune tidligere har fått støtte til. Ettersom tiltaket oppleves som så viktig for ungdomsmiljøet, foreslår det koordinerende rådet et spleiselag mellom enhetene for at tiltaket skal kunne realiseres. Stillingene som utekontakt vil ha fire hovedfunksjoner: 1. Å være lavterskel-kontakt for ungdom på arenaer hvor ungdom ferdes i fritiden (ungdomshuset, møteplasser i sentrum og i distriktene). Tilstedeværelse av trygge voksenpersoner vil ha en preventiv virkning i forhold til rus- og kriminalitet, gjennom å være en støtte og en samtalepartner for ungdom i forbindelse med fellesaktiviteter, eller ved å være til stede for dem. 2. Å fange opp ungdom i risiko så tidlig som mulig, og å motivere for å ta imot hjelp/råd/veiledning av relevante hjelpeinstanser. 3. Å støtte ungdom med etablerte problemer (eks. med en rus/kriminalitetsbakgrunn) eller med tidligere problemer. 4. Å delta i koordinering og støtteapparatet for ungdom i kommunen gjennom deltakelse i SLT-koordineringsmøter og i samarbeid med andre prosjekter og tiltak for målgruppen. Det er vurdert som vesentlig at det er minst to utekontakter som jobber sammen, både i forhold til sikkerhet, men også på grunn av muligheter for å gjøre løpende vurderinger sammen med noen. Det er en forutsetning at arbeidet utføres etter en oppsatt turnus, og innebærer både kveld og helgearbeid. Organisatorisk foreslås stillingene plassert som en del av barnevernets tiltaksteam, ettersom det vil være en fordel med journal- og arkivtilgang. Det er også viktig at utekontaktene inkluderes i et barne- og ungdomsfaglig arbeidsmiljø, og at de kan veiledes og følges opp her. Verdal kommune har hatt utekontakter i 15 år, og har i dag 2x100 % stillinger som utekontakt som en del av sin helhetlige oppvekstsatsing. Gjennom systematisk arbeid har Verdal kommune lyktes i å snu en negativ trend ift. rus og kriminalitet. Det er naturlig at utekontaktene deltar i det koordinerende rådet, og at de ellers har et nært samarbeid med frivillige, politiet, ungdomshuset, ungdoms- og videregående skoler. Evaluering av satsinga i Verdal kommune viser at det er vesentlig med oppbygging av et

17 team som samhandler tett med relevante instanser rundt ungdommene (skole, fritid, næringsliv, kultur osv.), dersom arbeidet skal lykkes. Vurdering: Oppsøkende sosialt ungdomsarbeid anbefales av nasjonale helsemyndigheter som et viktig tiltak i trygghetsskapende og rusforebyggende arbeid. Et eksempel er Helsedirektoratets veileder for tidlig intervensjon på rusområdet: «Utekontaktene er i tidlig intervensjonssammenheng særlig viktig når det gjelder å oppdage og intervenere i forhold til ungdom som trenger hjelp eller støtte, men som ikke eller i utilstrekkelig grad nås av andre deler av hjelpeapparatet» (Helsedirektoratet 2009: 70). Anbefalinger knyttet til oppsøkende sosialt ungdomsarbeid er videre beskrevet i Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid sin kommunale veileder. Et utgangspunkt for denne typen oppsøkende arbeid er erkjennelsen av at det kreves en ekstra innsats for å klare å inkludere flere i fellesskapet. I henhold til Ungdataundersøkelsen i Levanger (høsten 2012), har de aller fleste ungdommene i Levanger det godt, og i snitt rapporterer ungdommene om sunne holdninger og verdivalg. Undersøkelsen viser imidlertid at det er overraskende mange unge som sliter med psykososiale utfordringer av ulik art. Bekymringer for framtida, ensomhet og opplevelsen av ikke å strekke til, er eksempler på disse utfordringene. Undersøkelsen viser at videre Levanger ligger på landsgjennomsnittet over hasjbruk blant ungdommer (4% på ungdomsskolen, 9% på VGS). Sammenlignet med landsgjennomsnittet er færre unge ute om kveldene. De som rapporterer at de er ute om kveldene, har i snitt større grad av problematferd, drikker mer alkohol, og bruker mer narkotiske stoffer sammenlignet med ungdommer som er mindre ute om kveldene. Undersøkelsen viser også en klar sosial gradient i utfordringsbildet. Det er en kjent utfordring i Levanger sentrum at en stor gruppe ungdommer samles på kveldstid uten å ha et sted å være. Ungdomshuset, som brukes av enkelte ungdommer, har kun åpent to dager i uka. Politiet og andre instanser som har nær kjennskap til situasjonen mener at det har vært en uheldig utvikling i ungdomsmiljøet i løpet av sommermånedene i år, blant annet med en betydelig økning i bruk og omsetning av narkotiske stoffer. Trygge og synlige voksne i nærmiljøet er et vel utprøvd og godt dokumentert kriminalitet- og rusforebyggende tiltak. Ansettelse av utekontakter vil også kunne bidra til å styrke nattravn-ordninga, hvor utekontakten kan fungere som et bindeledd og veiledere ved behov. Side 17 av 35

18 Levanger kommune Sakspapir Grønt Flagg i Levanger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trude Marian Nøst trude.marian.nost@levanger.kommune.no Arkivref: 2013/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /13 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det startes et arbeid høsten 2013, for å få Grønt Flagg sertifisert de kommunale barnehagene. 2. Det legges fram en evalueringsrapport innen utgangen av Hjemmel/bakgrunn for saken: Bestilling fra driftskomiteen, i møte , om å få seg forelagt en sak om Grønt Flagg. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Presentasjon om Grønt Flagg holdt av Irene Vannebo i driftskomitemøte Presentasjon om Grønt Flagg holdt av Anne Grethe Glørstad i driftskomitemøte Saksopplysninger: Grønt Flagg eies og drives av FEE (Foundation of Environmental Education) og ble startet i 1994 for å involvere barn og unge i å finne løsninger på utfordringer mht. miljø og bærekraftig utvikling på lokalplan. Grønt Flagg gir en internasjonal miljøsertifisering (Eco-Schools) for barnehager, grunnskoler, videregående skoler og gården som pedagogisk ressurs. Grønt Flagg krever involvering av hele skolen/barnehagen og gir et synlig, internasjonalt symbol som forplikter. Det er en metode for å innføre miljøledelse som styrker miljøundervisningen og miljøbevisstheten, sikrer kontinuitet i miljøarbeidet og gir rett til å kalles miljøskole eller miljøbarnehage. Prosjekt Grønt Flagg i Nord-Trøndelag ble startet i 2000 av fylkesmannen og KS. Prosjekteiere er Midtre Namdal avfallsselskap, Innherred Renovasjon, Steinkjer kommune, renovasjon, NTE, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Hovedmålsetting for prosjektet: Øke miljøfokuset i skoler og barnehager. Grønt Flagg skal bidra til å skape gode holdninger og handlinger, slik at vi selv tar ansvar for miljøet. Side 18 av 35

19 Prosjektet Grønt Flagg i Nord-Trøndelag dekker deltakeravgift for deltakende barnehager og skoler på 1500 kr pr år og utgiftene til flagg. Deltakere i Levanger (Oppstartsår i parentes): Bruse barnehage (2005), Dagali barnehage (2005), Gjemble barnehage (2005), Staup natur- og aktivitetsbarnehage (2007), Ruffen barnehage (2011), Ekne barnehage (2013) og Markabygda Montessoriskole (2007). Barnehager og skoler som ønsker å delta må forplikte seg på en del områder. De skal blant annet etablere et miljøråd og velge ulike miljøtema i ulike perioder. Det skal lages en miljøhandlingsplan med en tiltaksdel som skal følges opp, evalueres og rapporteres inn til Grønt Flagg. Gjennom Grønt Flagg får barnehagene og skolene tilgang til mange gode undervisningsopplegg. Flere detaljer om Grønt Flagg finnes i presentasjonen holdt for driftskomiteen Driftskomiteen fikk en grundig innføring i sitt møte Komiteen ba i samme møte administrasjonen om å legge fram en sak om Grønt Flagg. Vurdering: Grønt Flagg-sertifisering av barnehager og skoler kan bidra til at Levanger kommune når målene i Levanger kommunes klima og energiplan, vedtatt i Grønt Flagg bidrar til å sette miljøarbeidet i barnehagene og skolene i system. Kommunen kan pålegge egne virksomheter å starte arbeidet med Grønt Flaggsertifisering, men kan bare oppfordre private skoler og barnehager om det samme. Det er viktig at ansatte og ledelsen i skolene og barnehagene kjenner en motivasjon til å starte det arbeidet som kreves for å oppnå en sertifisering. Rådmannen tilrår derfor at private og kommunale skoleledere og barnehagestyrere får informasjon om Grønt Flagg ved å invitere prosjektleder i Grønt Flagg i Nord-Trøndelag til rektor- og styrermøter. Rådmannen har drøftet temaet i møte med kommunale styrere og rektorer. Styrerne i de kommunale barnehagene er beredt til å starte et felles arbeid allerede nå for å få Grønt Flagg-sertifisering. To av de kommunale barnehagene er allerede sertifisert. Rektorene i de kommunale skolene melder at de tre felles kommunale satsingsområdene som er valgt for dette skoleåret; lesing, læringsmiljø og digital kompetanse er så krevende å følge opp og sikre god implementering av, at de ber om at Grønt Flagg først vurderes fra neste skoleår. Rådmannen tilrår derfor at det startes opp et arbeid i de kommunale barnehagene umiddelbart. Det forutsettes at eventuelle kostnader med arbeidet dekkes innenfor barnehagenes eksisterende driftsbudsjetter. I løpet av høsten 2014 evalueres tiltaket. Side 19 av 35

20 Levanger kommune Sakspapir Ny plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Anne Gro Erikstad / Odd Håpnes anne.gro.erikstad@levanger.kommune.nomune.no / Arkivref: 2013/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /13 Levanger formannskap Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Forslag til plan og retningslinjer for kunstordningen i Levanger kommune vedtas. 2. Det avsettes 1% av investeringer innenfor Levanger kommunes årlige totale investeringsbudsjett som egen post til et kunstfond med unntak av investeringer til: IKT, datateknologi og velferdsteknologi Renovering av bygninger og ENØK-tiltak Kjøp av bygninger og tomteareal Fornying og utskifting av utstyr og anleggsmidler Alle investeringer innenfor selvkostkapitlene. Hjemmel/bakgrunn for saken: I følge vedtak i formannskapet i sak 50/10 fra skal det etableres en ordning for kunst i offentlig rom i Levanger. I punkt 5 i vedtaket står det: I løpet av 2011 utarbeides lokal plan for kunstnerisk utsmykking av det offentlige rom i Levanger. Vedlegg: 1 Forslag til plan og retningslinjer for kunstordningen i Levanger kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Sak 50/10-Kunstnerisk utsmykking Trønderhallen 2. KOROs retningslinjer Saksopplysninger: Formannskapets vedtak i sak 50/10 fra er i samsvar med satsningen på kunst i offentlige rom ved alle statlige byggeprosjekt (etablert i 1976) og tilsvarende ordninger i mange norske kommuner. Hensikten er å stimulere til økt interesse for kunst i offentlige rom, tilføre nye kvaliteter til et område og gi innbyggerne mulighet til å møte kunst i sitt nærområde. Side 20 av 35

21 Kommunens overordna målsettinger Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Det å produsere kunst for offentlige rom er uttrykk for en demokratisk tanke som hevder alles rett til å oppleve kunst. En slik satsning er forankret i Kommuneplanens samfunnsdel: Satsningsområdet Kultur for alle har følgende mål: Kunst, idrett og kultur har en viktig rolle i offentligheten. Alle innbyggere har mulighet til kulturopplevelser og aktiv deltakelse i kulturlivet. Under Fysiske omgivelser står det blant annet: Bruke lokale tradisjoner, kulturelle aktiviteter, nyskapende kunst for å skape gode livsmiljø og utvikle attraksjoner. Erfaringer med bruk av kunst i offentlig rom LevArt Levanger kommune har gjennom flere år hatt en profesjonell satsning på samtidskunst gjennom LevArt. Dette arbeidet er blant annet forankret i gjeldende Strategiske kulturplan ( ) der det i strategi M står: Styrke samtidskunstens rolle ved å utvikle lokale kunstarenaer med regionale, nasjonale og internasjonale nettverk som ivaretar den nyskapende ikke-kommersielle kunsten. LevArt startet opp i 2005 som et kommunalt prosjekt og en satsning på samtidskunst der et av målene var å utvide forståelsen av hva kunst i offentlig rom kan være. I dag fremstår LevArt som en virksomhet som er attraktiv for inviterte kunstnere, som har et nasjonalt og internasjonalt nettverk og som gjennomfører kunstprosjekter som når ut til et bredt segment av lokalbefolkningen. I 2013 og 2014 gir LevArt tilbud til skoler i kommunen blant annet gjennom Den Kulturelle Skolesekken, gjennomfører et nytt kunstprosjekt for eldre demente på sykehjem i kommunen (i samarbeid med prosjektet Tverrfaglig senter for kultur og helse) og et større internasjonalt kunstprosjekt i ulike byrom med støtte fra blant annet KORO. Prosjekt for 1.klassene i kommunen J. Thörnquist, Performance med Karianne Stensland, Byutviklingsseminaret, 2013 Side 21 av 35

22 Dialogos, kunstprosjekt med Hans Hamid Rasmussen, KORO-prosjekt Trønderhallen Kunstneren Phillip Dommens skulpturgruppe ved Trønderhallen er et godt eksempel på at bruk av kunst i offentlige rom tilfører stedet viktige kvaliteter. Hans skulpturgruppe forsterker Trønderhallen som signalbygg og beriker den estetiske opplevelsen av Marit Breiviks plass. Samtidig er kunstverket en attraksjon for alle aldersgrupper og bidrar på denne måten til å understreke den viktige samfunnsfunksjonen Trønderhallen har. Prosjektet ble gjennomført i henhold til KOROs retningslinjer med gode erfaringer og resultater, med tilskudd fra Levanger kommune, KORO og NTE. Phillip Dommen, skulpturgruppe Trønderhallen 2012 Side 22 av 35

23 Staup 2013 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Den temporære skulpturutstillingen Staup 2013 i regi av Levanger kunstforening skapte interesse for og aktivitet omkring kunsten på tvers av generasjoner. Utstillingen kom til gjennom et samarbeid med Staups Venner og Levanger kommune, og kunstforeningen hadde invitert Trix Sherjon som kurator. Prosjektet bidro til økt bruk og ny opplevelse av Staupområdet. KOROs ordning KORO, Kunst i offentlige rom, er statens fagorgan for kunst i offentlige rom underlagt Kulturdepartementet. Planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av kunstprosjekter er kjernen i KOROs virksomhet. Ordningen omfatter en avsetning på inntil 1,5 % av byggekostnadene til kunst i statlige prosjekter. Kommuner og fylkeskommuner kan søke KORO om tilskudd på grunnlag av egne midler til kunst. Ved tilskudd fra KORO skal KOROs retningslinjer og regelverk følges. KORO har opprettet et konsulentregister med kvalifiserte kunstneriske konsulenter. Strategi KORO har fire strategiske hovedmål produsere og formidle kunst som stimulerer og aktiverer i offentlige miljøer være en interessant samarbeidspartner nasjonalt og internasjonal sikre god forvaltning av statens kunst i løpet av perioden ha innført en ny finansieringsmodell Ordninger for kunst i offentlig rom i andre kommuner i Trøndelag: Trondheim kommune Trondheim kommune har vedtatt en ordning for kunst i offentlig rom (2002) som har ført til en omfattende satsning på kunst i kommunen. Ordningen omfatter bl.a.: Det avsettes 1, 25 % av kommunens samlede investeringsbudsjett (med unntak av avgiftsbasert investering) til utsmykkingsordningen. Inntil 25% av kommunens avsatte midler brukes på prosjekter utenom nybygg/nyanlegg Skal være en fleksibel ordning slik at budsjettrammer for det enkelte utsmykkingsprosjekt fastlegges på bakgrunn av behovet for kunst i forhold til arkitektur, nære omgivelser og i en større bymessig sammenheng. Det opprettes et utvalg i hver sak der både en kunstkonsulent, en brukerrepresentant og en representant for byggherre deltar, i tråd med KORO sitt regelverk. Stjørdal kommune Stjørdal kommune har nettopp vedtatt plan- og retningslinjer for «KORIS», Kunst i offentlig rom i Stjørdal. Ordningen omfatter: Kunstprosjekter i og ved kommunale bygg og anlegg og friluftsområder, innkjøp av kunst Mottak av gaver i form av kunstverk Side 23 av 35

24 Side 24 av 35 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Avsetning på 1, 25 % av årlige investeringer, (med unntak av avgiftsfinansierte investeringer, investeringer til selvkost, IT-utstyr, ENØK-tiltak, maskiner og utstyr etter utskiftingsplan, rassikring mm) Sees i sammenheng med satsningen på Lokstallen som en aktuell produksjons- og visningsarena for kunst i regionen med fokus på unge profesjonelle kunstnere Kunstordning i Levanger kommune Administrasjonen har utarbeidet et forslag til Plan og retningslinjer for kunstordningen i Levanger. Plan og retningslinjer følger vedlagt. Ordningen omfatter: Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen samtidskunst) ved kommunale bygg og anlegg i Levanger kommune. Innkjøp av kunst Mottak av gaver i form av kunstverk. Andre områder Andre frie prosjektmidler til profesjonell kunst. Når det gjelder finansiering av kunstprosjektene foreslås at det avsettes 1% av investeringer innenfor Levanger kommunes årlige totale investeringsbudsjett som egen post til et kunstfond med unntak av investeringer til: IKT, datateknologi og velferdsteknologi Renovering av bygninger og ENØK-tiltak Kjøp av bygninger og tomteareal Fornying og utskifting av utstyr og anleggsmidler Alle investeringer innenfor selvkostkapitlene. Vurdering: Gjennom forankring i kommunalt planverk og gjennom gode erfaringer med samtidskunst ved Trønderhallprosjektet og gjennom LevArt, ligger det godt til rette for at Levanger kommune oppretter en ordning for kunst i offentlige rom. Dette vil styrke innbyggernes møte med og kjennskap til samtidskunst, samtidig som offentlige rom tilføres nye kvaliteter og attraksjoner. Forslaget til Plan for kunstordningen i Levanger kommune inkludert retningslinjer, gir gode kjøreregler for hvordan kunstprosjekt skal gjennomføres. Plan for ordning og retningslinjer er utarbeidet for å ivareta fleksibilitet slik at behovet for kunst kan sees i sammenheng med kommunens overordnede planer for by-, steds- og arealutvikling. Ordningen vil dermed omfatte hele kommunen. Rådmannen foreslår at planverket til den statlige ordningen Kunst i offentlige rom (KORO) følges og tilpasses. De statlige retningslinjene (KORO) er utarbeidet i samarbeid med jurister og andre fagfolk, slik at de på best mulig måte ivaretar partene i prosjektene og en god og faglig gjennomføring. Se vedlagte retningslinjer for KORO. Finansieringsgrunnlaget for ordningen følger vanlige regler og anbefales å omfatte 1 % av Levanger kommunes årlige totale investeringsbudsjett med de fradrag som framgår i retningslinjene. Disse midlene avsettes i et eget kunstfond. Kunstmidlene i Levanger fordeles etter en vedtatt plan. Det søkes om toppfinansiering fra KORO etter en samlet prioritering. Budsjettmidlene kan også brukes til