Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sør-Trøndelag Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Stenset 0 Referanse: Høitomt T., Høitomt T., Hassel K Naturverdier for lokalitet Stenset, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sør-Trøndelag 2015 Kommune: Melhus Inventør: KRH, THØ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% Areal: daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet omfatter et areal i Melhus kommune som strekker seg fra Grøtvatnet og Grøtvåttån i øst og vestover most Middagsåsen og Heimstad i vest. Området er topografisk variert med mange koller og åser med myrdrag og små tjern innimellom. Noen bratte berg finnes spredt. I deler av området dominerer kalkstein, mens noe sandstein, skifer og porfyritt dominerer i andre deler, særlig i vest. Selv om det er registrert 13 kjerneområder innenfor undersøkelsesområdet er det ikke funnet muligheter for å presentere en overordnet forvaltningsavgrensning. De 13 kjerneområdene representerer for det stor del det som finnes igjen av verdier i et område som er svært sterkt påvirket av nye hogstinngrep. Alle disse inngrepene gjør at det knapt er noen viktige skoglokaliteter som henger sammen. De 13 kjerneområdene bør derfor forvaltes som nøkkelbiotoper og forvaltningsprioriterte naturtyper. Vegetasjonen i området er vekslende rik og fattig. De fleste myrene er dominert av rik vegetasjon. Skogvegetasjonen er mer variert, men de fleste partiene med eldre skog er preget av rik vegetasjon - lågurt og kalklågurtvegetasjon. Det finnes mye ungskog i undersøkelsesområdet. Det som står igjen av eldre skog er som oftest noe plukkhogstpåvirket, nokså gammel skog med noe varierende innslag av viktige strukturer som dødved og gamle trær med stabil bark. Dødvedkvalitetene i området er for det meste ganske svake. Det er til sammen påvist 12 rødlistede arter innenfor det undersøkte arealet (1 EN, 3 VU, 8 NT). Gruppene moser, lav og karplanter er representert i dette utvalget. På grunn av mye sterkt påvirket areal innimellom alle kjerneområdene blir det ikke presentert en forvaltningsavgrensning for dette området. De 13 kjerneområdene er verdisatt hver for seg og bør forvaltes videre som nøkkelbiotoper/naturtypelokaliteter. Flere av kjerneområdene har store kvaliteter og kan opplagt fungere som små verneområder i seg selv. Stjernesettingen under baserer seg på verdiene innenfor undersøkelsesområdet men ender opp med 0 poeng siden det ikke er foreslått en forvaltingsavgrensning. Feltarbeid Området er kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt i løpet av to dager i midten av september. Været var tørt og kartleggingsforholdene gode. De delene av området med størst potensial for kalkskog ble prioritert høyest. Større arealer med yngre skog er derfor ikke kartlagt. Det var litt for sent på året for karplanter og soppsesongen var svært dårlig i regionen dette året. Sistnevnte fører til noe usikkerhet rundt hva som egentlig finnes av sjeldne og trua sopp i området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag 2015 i regi av Miljødirektoratet. Undersøkelsesområdet omfatter et areal i Melhus kommune som strekker seg fra Grøtvatnet og Grøtvåttån i øst og vestover most Middagsåsen og Heimstad i vest. Tidligere undersøkelser BioFokus v/torbjørn Høitomt og NTNU- Vitenskapsmuseet v/kristian Hassel undersøkte i 2013 mosefloraen ved Limberget helt øst i området (se Artskart 2016). Ole A. Høeg samlet noe lav og karplanter i området på og 1940-tallet. Videre undersøkte Hans H. Blom og Arne A. Frisvoll utvalget av blomstermoser i deler av området i forbindelse med Blom sin doktograd i Videre foreligger noen registreringer av fugl, blant annet fra Kattugleåsen sentralt i området. Det foreligger tre lokaliteter i Naturbase som ligger innenfor undersøkelsesområdet. Dette omfatter to kalksjøer (Damtjørna BN og Skjersjøen BN ), samt en lokalitet med sørvendte berg og rasmarker (Trånåmyråsen BN ). Sistnevnte registering stammer fra 1995, mens kalksjøene sist ble kartlagt i 2011 (Anette Grimsrud Davidsen og Gaute Kjærstad). I NIBIO sin database Kilden er det angitt en samling på fire nøkkelbiotoper i lia nordover for Damtjønna (2 x rik bakke og 2 x gamle trær) Det er svært dårlig overlapp med kartleggigen av forvaltningsprioriterte naturtyper som ble gjort i En rekke lokaliteter med eldre, velutviklet kalkskog har ikke blitt fanget opp i MiS. Det som er registrert som MiS-figurer - rik bakke, er langt i fra de rikeste og mest interessante delene av dette området. Beliggenhet Det aktuelle omådet ligger i åsene vest for Grøtvatnet i Høllonda i Melhus kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Området er topografisk variert med mange koller og åser med myrdrag og små tjern innimellom. Noen bratte berg finnes spredt. Geologi I deler av området dominerer kalkstein, mens noe sandstein, skifer og porfyritt dominerer i andre deler, særlig i vest. Vegetasjon og treslagsfordeling Siden det ikke presenteres noen overordnet forvaltingsavgrensing er det ikke relevant å beskrive vegetasjonsvariasjonen for området som helhet. Det henvises til kjerneområdebeskrivelsene for informasjon om vegetasjonen i disse. Skogstruktur og påvirkning Siden det ikke presenteres noen overordnet forvaltingsavgrensing er det ikke relevant å beskrive skogstruktur og påvirkningsgrad for området som helhet. Det henvises til kjerneområdebeskrivelsene for informasjon om vegetasjonen i disse. En svært stor andel av skogen utenfor kjerneområdene er ungskog i hogstklasse II til III. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Stenset. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skjersjøen Naturtype: Kalksjø - Kransalgesjø BMVERDI: A Areal: 40daa Innledning: Skjersjøen er registrert i Naturbase som BN , Skjersjøen. Lokaliteten er tidligere kartlagt mht. zooplankton og vannkjemi av Bråten (1974) og planter av Langangen (1996, 2011). Kartlagt av Anette Grimsrud Davidsen og Gaute Kjærstad i forbindelse med undersøkelser av kalksjøer og kroksjøer på oppdrag fra Melhus kommune og Fylkesmannen (Davidsen m.fl. 2013). Avgrensningen justert og rødlistekategorier endret av Torbjørn Høitomt Beliggenhet og naturgrunnlag: Vannmassene i lokaliteten har et blå/grønnaktig skjær. Større områder med kalkmergelbunn. Næringsfattig vann (tot. P: 8,1 µg/l, tot. N: 270 µg/l i 2011) Kalsiuminnholdet i 2011 var på 35,1 mg/l Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: E07 Kalksjø, E0701 Kransalgesjø, P5b- Buskkrans-piggkrans utforming. Kalkrike dammer og tjern er rødlistet som sterkt truet (EN). Artsmangfold: I nordvest var det lite vannvegetasjon med noe elvesnelle og vanlig tjønnaks, mens i sørvest er det god vekst av vannplanter. I nordvest var det et område med tett Chara-vegetasjon iblandet vanlig tjønnaks. Gråkrans Chara contraria (NT) ble påvist. Tidligere er det registrert Chara strigosa (NT) og C. virgata (Langangen 2011). Zooplanktonprøvene besto av 5 typiske arter for sjøer i Midt-Norge. I littoralsonen ble det funnet åtte arter av vannlopper (Cladocera). Ingen av disse kan betegnes som sjeldne. Stor forekomst av Daphnia longispina både i planktonprøvene og i littoralsonen tyder på at beitetrykket fra planktonspisende fisk er moderat. Skjersjøen utmerket seg med svært høy tetthet av småmuslinger (over600 individer pr sparkeprøve på stasjon 1). I tillegg hadde fjærmygg, døgnfluer (Caenis horaria og Cloeon sp.) og marflo (Gammarus lacustris) høy tetthet. Larver av småsalamander ble påvist i vannets sør-vestlige del i vegetasjonsrik bukt. I Artskart er et eldre funn fra 1977 angitt for arten. Det finnes en tynn ørretbestand i lokaliteten som gyter på oppkommer i vannet. I følge grunneier er fisken opprinnelig utsatt for flere tiår siden og stammer sannsynligvis fra Mjøsørret. Bruk, tilstand og påvirkning: Det var lite ytre påvirkning på Skjersjøen. Ingen jordbruk, hogst eller beiting ned mot vannet. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en del av et større kalkområde på Hølonda. I dette området finnes det en rekke ulike naturtyper som f.eks. fuktenger, rikmyr, gammel barskog, rik sumpskog, sørvendte rasmarker og kalksjøer, som er viktige mht. biologisk mangfold. Innenfor en radius på noen hundre meter utgjør Skjersjøen sammen med Damtjønna (småsalamander) og Trånnåmyrtjønna (liten og stor salamander) et viktig område for salamander Verdivurdering: Kanskje den best utviklede kalksjøen i kalkområdene på Hølonda med store bestander av de rødlistede kransalgene Chara contraria (NT) og C. strigosa (NT), samt C. virgata. Forekomst av larver av småsalamander viser at tjønna benyttes som ynglehabitat. Lokaliteten er del av et større salamanderområde. Lokaliteten gis verdi A. Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle. 2 Damtjønna Naturtype: Kalksjø - Kransalgesjø Areal: 36daa Innledning: Damtjønna er registrert i Naturbase som BN , Damtjernet. Lokaliteten er kartlagt mht. planter av Langangen (2011). Kartlagt av Anette Grimsrud Davidsen og Gaute Kjærstad i forbindelse med undersøkelser av kalksjøer og kroksjøer på oppdrag fra Melhus kommune og Fylkesmannen (Davidsen m.fl. 2013). Avgrensningen justert og rødlistekategorier endret av Torbjørn Høitomt Beliggenhet og naturgrunnlag: Næringsfattig vann (tot. P: 5,3 µg/l, tot. N: 190 µg/l i 2011) med relativt lite vannvegetasjon, men tettere vegetasjon i viker og i vannets sørlige del. Kalsiuminnholdet i 2011 var på 33,9 mg/l Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: E07 Kalksjø. Kalkrike dammer og tjern er rødlistet som sterkt truet (EN). Artsmangfold: Dominerende plantearter var flaskestarr, elvesnelle, vanlig tjønnaks og hvite vannliljer. Vi fant ikke Chara på tross av tid-

3 ligere registreringer. Langangen (2011) registrerte spredte forekomster av kransalgen Chara virgata. I vertikale håvtrekk ble det påvist seks zooplanktonarter som alle er vanlige i Midt-Norge. Småkrepsfaunaen i strandsonen (littoralsonen) var artsrik. Det ble påvist hele 10 arter av vannlopper (Cladocera) hvorav Acantholeberis curvirostris er en av de mer sjeldne. I Trøndelag er den tidligere bare funnet på Hitra og Fosen. Bunnfaunaen utmerket seg ikke mht. artsantall, men tettheten av bunndyr var generelt høy, spesielt av marflo (Gammarus lacustris), døgnfluer (Caenis horaria, Cloeon sp. og Leptophlebiidae), fjærmygg og småmuslinger. Av amfibier ble det påvist larver av småsalamander i en vegetasjonsrik bukt i vannets nordvestlige del. Det er ørret i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: En traktorvei går opp til vannet og en hytte ligger ved vannets nordvestlige del. Det er lite ytre påvirkning på Damtjønna. Ingen jordbruk, hogst eller beiting ned mot vannet. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en del av et større kalkområde på Hølonda. I dette området finnes det en rekke ulike naturtyper som f.eks. fuktenger, rikmyr, gammel barskog, rik sumpskog, sørvendte rasmarker og kalksjøer, som er viktige mht. biologisk mangfold. Innenfor en radius på noen hundre meter utgjør Damtjønna sammen med Skjersjøen (småsalamander) og Trånnåmyrtjønna (små- og storsalamander) et viktig område for salamander. Verdivurdering: Kalkrik innsjø med en registrert kransalgeart. Forekomst av larver av småsalamander viser at tjønna benyttes som ynglehabitat. Lokaliteten er del av et større salamanderområde og har en regional sjelden zooplanktonart og gis derfor verdi B. Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle 3 Limberget Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: A innlagt året etter. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper 2011 og Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrensningen omfatter et areal sør og øst for Limberget, i lia ned mot Grøtvatnet i Høllonda i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. En bratt kalksteinskrent utgjør kjernen i området som også omfatter skogarealer under og oppå berget. Bergveggene er opp mot meter høye. De fleste bergveggene er knyttet til ei lang bergrekke. Det øvrige arealet er også bratt, men skogdekt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen kalkbarskog med utformingene kalkgranskog og urterik kalkfuruskog, samt noe areal med naturtypen åpen kalkmark mark med utformingen skyggefullt kalkberg. Det er flere NiN-grunntyper som forekommer vanlig innefor området. Alle kalkskogtyper langs uttørkingsfaregradienten forekommer; kalklågurtskog, bærlyng-kalklågurtskog, lyng-kalklågurtskog og lav-kalklågurtskog. Bærlyng- og lyngvarianten er nok de vanligste. I tillegg forekommer også lågurtmark langs store deler av uttørkingsfaregradienten innimellom. Bergene er svært kalkrike med varierende forhold knyttet til overrisling og uttrøkningsfare. En del bergareal under overheng forekommer også. Av rødlistede naturtyper forekommer lågurt-grankalkskog (VU) og lågurt-lyngfurukalkskog (NT). Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av gran og furu, med innslag av litt bjørk, rogn og gråor innimellom. Gran er vanligst nede i lia, mens innslaget av furu er størst oppe på berget og mot øst. Vegetasjonen i området er preget av høyt innslag av kalkkrevende arter. Kalktelg, rødflangre, markjordbær, kranskonvall, knerot, rynkevier, hårstarr, gulsildre og marisko (NT) er alle påvist i området. Av moser finnes en rekke sjeldne og truete arter der trådflette Hypnum sauteri (EN), urneblygmose Seligeria patula (VU), begerblygmose Seligeria oelandica (VU), blåkurlemose Didymodon glaucus (NT) og alpevrimose Tortella alpicola (DD) er de mest interessante. I tillegg forekommer hvithodenål Chaenotheca gracilenta (NT) rikelig på de rike bergene i lokaliteten. Gubbeskjegg (NT) forekommer spredt på gran i lokaliteten. Høsten 2015 var en svært dårlig soppsesong og det ble ikke påvist sopp av interesse i det hele tatt. Det er imidlertid svært sannsynlig at lokaliteten huser et rikt utvalg sjeldne og truete jordboende sopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten domineres gjennomgående av eldre skog. De eldste trærne finnes rett i underkant av, i og på toppen av bergene. Det finnes noe dødved, men mest av små dimensjoner og i tidlige nedbrytnigsstadier. På de noe mer produktive arealene under bergene er påvirkningen fra tidligere tiders plukkhogster langt mer synlig og det er lengre mellom de gamle trærne. Stedvis er skogen er så ensaldret at man kan mistenke at det tidligere har vært åpen slåtte- eller beitemark her. av moderne skogbruk, men det finnes enkelte flekker med intakt kalkskog innimellom. Verdivurdering: Lokaliteten omfatter en svært velutviklet kalkskog med forekomst av mange ulike grunntyper og en lang rekke rødlistearter i et intakt skogmiljø. Lokaliteten fremstår som en av de aller beste for skoglevende kalkmoser i hele Trøndelag og vurderes som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens verdier bevares og utvikles best under fri utvikling. Det er stor sannsynlighet for at de fuktighetskrevende mosene vil få dårligere vilkår om man tynner i skogen nedenfor bergene. 4 Damtjønna S Naturtype: Rikmyr - Skog- og krattbevokst rikmyr i høgereliggende strøk (MB-NB) innlagt året etter. Lokaliteten erstatter gammel lokalitet Trånåmyråsen (BN ) Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper 2011 og Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for Damtjønna i åsen vest for Grøtvatnet i Høllonda i Melhus kommune og omfatter et areal med rik myr i ei søkk ned mot tjernet. Tjernet er avgrenset som naturtypen kalksjø. Myra ligger ganske beskyttet til innunder nordre del av Trånnåmyråsen. Berggrunnen i området består av porfyritt og kalkstein, noe som gir grunnlag for et rikt planteliv. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rikmyr med utformingen skog- og krattbevokst rikmyr i høyereliggende strøk. Myra kan være en gammel slåttemyr, men gjengroingen har kommet ganske langt. Lokaliteten er i tillegg ganske liten, og det er ikke funnet grunnlag for å avgrense den som slåttemyr. Av NiN-grunntyper dominerer flere ulike typer rikmyr samt litt areal med kalkrik, stabil torvmarkskilde. Artsmangfold: Myra er delvis tresatt med gran. Trærne er til dels gamle, men sturende og for det mest under 5 meter høye. Langs kanten av myra finnes mer kompakt skog i en overgangssone mot fastmark. Noe vier vokser langs kanten av myra. På rikmyra finnes karplante-

4 arter som myrsnelle, breiull, mjødurt, dvergjamne, tepperot, blåtopp, hårstarr, harerug, kornstarr, jåblom, fjellfrøstjerne, gulstarr, svarttopp, trådstarr og marigras. Mosefloraen er også dominert av kalkkrevende kilde- og rikmyrarter som stortuffmose Palustriella falcata, kalktuffmose Palustriella commutata, kalkmose Cratoneuron filicinum, kildeflik Leiocolea bantriensis, rosetorvmose Sphagnum warnstorfii, bekkevrangmose Bryum pseudotriquetrum, piperensermose Paludella squarrosa, teppekildemose Philonotis fontana, fettmose Aneura pinguis s.l., rødmakkmose Scorpidium revolvens, myrstjernemose Campylium stellatum, myrgittermose Cinclidium stygium, saglommemose Fissidens adianthoides, bekkehoggtann Tritomaria polita, nervesvanemose Meesia uliginosa og gullmose Tomentypnum nitens. Det ble ikke påvist rødlistede arter på myra, men det kan ikke utelukkes at det kan finnes slik. Nebbstarr finnes på flere myrer i nærområdet og kan også vokse her. En undersøkelse litt tidligere på året vil kunne stadfeste dette. Da vil det også være lette å finne eventuelle orkidéer. Bruk, tilstand og påvirkning: Myra er så vidt man kunne se ikke påvirket av grøfting. Det er imidlertid hogd helt inntil myra fra øst, noe som trolig påviker deler av myrflata litt negativt ved at økt næringstilgang fra røtter i forråtnelse kan føre til en økende gjengroing med vier og annet kratt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et nettverk av rikmyrlokaliteter med omtrent samme størrelse, med nokså likt artsutvalg og med samme verdi. Verdivurdering: I henhold til faktaark for rikmyr skal alle intakte ekstremrikmyrer under skoggrensa vurderes som svært viktig (A-verdi). Siden denne lokaliteten er ganske liten, og i tillegg noe påvirket av hogst langs kanten, justeres verdien for denne lokaliteten ned til viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det bør ikke hogges mer helt inntil myra. I tillegg bør man ikke grøfte og heller ikke slippe tunge beitetyr inn i lokaliteten. De bløte, kildepåvirkete delene av myra vil da kunne bli ødelagt. 5 Damtjønna SV Naturtype: Rik barskog - Høgstaudegranskog innlagt året etter. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper 2011 og Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for Damtjønna i åsen vest for Grøtvatnet i Høllonda i Melhus kommune og omfatter et areal med rik barskog i den bratte lia opp mot Trånnåmyråsen. Lokaliteten er for det meste bratt, men skogdekt. Noen mindre bergknauser og bergrekker finnes spredt. Berggrunnen i området består av porfyritt (en type basalt), noe som gir grunnlag for et rikt planteliv. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik barskog med utformingen høstaudegranskog. Denne naturtypen er rødlistet som nær truet (NT). Av NiN-grunntyper dominerer høgstaudeskog og lågurtskog. Grensetilfelle mot kalkskog. Artsmangfold: Lokaliteten er fullstendig dominert av gran. Vegetasjonen preges av arter som skogburkne, skogstorkenebb, skogvikke, hengeving, liljekonvall og gauksyre, men også noe mer krevende arter som turt, myske, taggbregne, storklokke og trollbær. Bunnsjiket er dominert av storkransmose. På berg finnes arter som putevrimose Tortella tortuosa, glansmose Homalia trichomanoides, flatfellmose Neckera complanata, sigdknausing Grimmia torquata, gullklokkemose Encalypta ciliata, kjempebust Ditrichum gracile, krypsilkemose Homalothecium sericeum, berghakemose Campylophyllum halleri, holeblygmose Seligeria donninana, sprungemose Hymenostylium recurvirostrum og grottetvebladmose Scapania gymnostomophila. Det var en svært dårlig soppsesong i området høsten 2015, men det er svært sannsynlig at det forekommer flere sjeldne og trua arter jordboende sopp i lokaliteten. Potensialet for sjeldne og trua arter i andre grupper vekster vurderes som relativt lavt. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er sterkt påvirket av tidligere tiders plukkhogst. Selv om skogen er grovvokst finnes svært få gamle trær og lite død ved. I tillegg bærer vegetasjonen preg av periodevis sterkt beitetrykk. av moderne skogbruk, men det finnes enkelte flekker med intakt kalkskog og annen rik barskog innimellom. Verdivurdering: Relativt liten, men intakt rik barskog som ligger nær grensa mot kalkskog. I henhold til faktaark for typen fra 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på de fleste parametere. Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi). En evnetuell framtidig soppkartlegging kan endre dette. Et godt potensiale for jordboende sopp er imidlertid bakt inn i verdien slik den foreligger nå. Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens kjente verdier bevares og utvikles best under fri utvikling. 6 Langmyrdalen Naturtype: Rikmyr - Skog- og krattbevokst rikmyr i høgereliggende strøk (MB-NB) BMVERDI: A Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Langmyrdalen i åsen vest for Grøtvatnet i Høllonda i Melhus kommune og omfatter et areal med rikmyr i et dalsøkk. Lokaliteten heller slakt mot vest. En liten bekk renner gjennom myra helt i vest. Berggrunnen i området består av kalkstein, noe som gir grunnlag for et rikt planteliv. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rikmyr med utformingen skog- og krattbevokst rikmyr i høyereliggende strøk. Myra kan være en gammel slåttemyr, men gjengroingen har i så fall kommet ganske langt, særlig langs kantene Lokaliteten er i tillegg ganske liten, og det er ikke funnet grunnlag for å avgrense den som slåttemyr. Av NiN-grunntyper dominerer flere ulike typer rikmyr samt litt areal med kalkrik, stabil torvmarkskilde. Artsmangfold: Myra er delvis tresatt med gran. Trærne er til dels gamle, men sturende og for det mest under 5 meter høye. Noen større trær finnes spredt. Langs kanten av myra finnes mer kompakt skog i en overgangssone mot fastmark. Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) vokser spredt her. Noe sumpskog finnes i dette partiet. Noe vier vokser langs kanten av myra. På rikmyra finnes karplantearter som myrsnelle, breiull, mjødurt, dvergjamne, tepperot, blåtopp, hårstarr, harerug, kornstarr, jåblom, fjellfrøstjerne, gulstarr, svarttopp, trådstarr, marigras og nebbstarr (NT). Mosefloraen er også dominert av kalkkrevende kilde- og rikmyrarter som stortuffmose Palustriella falcata, kalktuffmose Palustriella commutata, kalkmose Cratoneuron filicinum, kildeflik Leiocolea bantriensis, rosetorvmose Sphagnum warnstorfii,

5 bekkevrangmose Bryum pseudotriquetrum, piperensermose Paludella squarrosa, teppekildemose Philonotis fontana, fettmose Aneura pinguis s.l., rødmakkmose Scorpidium revolvens, myrstjernemose Campylium stellatum, myrgittermose Cinclidium stygium, saglommemose Fissidens adianthoides, bekkehoggtann Tritomaria polita, nervesvanemose Meesia uliginosa, gullmose Tomentypnum nitens og svartknoppmose Catoscopium nigritum. I tillegg vokser grannlommemose Fissidens pusillus (VU) spredt på steiner i bekken. Bruk, tilstand og påvirkning: Myra er så vidt man kunne se ikke påvirket av grøfting. Det er imidlertid hogd nesten helt inntil myra fra sør. Denne hogsten er et par tiår gammel, men har kanskje påviket deler av myrflata litt negativt ved at økt næringstilgang fra røtter i forråtnelse har ført til en økende gjengroing med vier og annet kratt langs kanten her. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et nettverk av rikmyrlokaliteter med omtrent samme størrelse, med nokså likt artsutvalg og med pluss minus samme verdi. Verdivurdering: I henhold til faktaark for rikmyr skal alle intakte ekstremrikmyrer under skoggrensa vurderes som svært viktig (A-verdi). Denne lokaliteten er ganske liten, og i tillegg noe påvirket av hogst langs kanten, men det usikkert hvor vidt dette har påvirket verdiene negativt. I tillegg vokser det rikelig med en nær truet starrart på myra, samt en sårbar moseart i bekken. Lokaliteten vurderes derfor som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det bør ikke hogges mer helt inntil myra. I tillegg bør man ikke grøfte og heller ikke slippe tunge beitetyr inn i lokaliteten. De bløte, kildepåvirkete delene av myra vil da kunne bli ødelagt. 7 Duggurdmålhaugen Ø Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: C Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett øst for Duggurdmålhaugen i åsen vest for Grøtvatnet i Høllonda i Melhus kommune og omfatter et areal med kalkskog i lia opp mot toppen av åsen. Lokaliteten er for det meste ganske bratt, men skogdekt. Noen mindre bergknauser og bergrekker finnes spredt. Berggrunnen i området består av kalkstein og porfyritt (en type basalt), noe som gir grunnlag for et rikt planteliv. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen kalkbarskog med utformingen kalkgranskog. Av NiN-grunntyper er det nok kalklågurtskog og bærlyng-kalklågurtskog som forekommer vanligst. I tillegg forekommer også en del lågurtmark innimellom. Bergene er til dels svært kalkrike med varierende forhold knyttet til overrisling og uttrøkningsfare. Av rødlistede naturtyper forekommer lågurt-grankalkskog (VU). Artsmangfold: Tresjiktet domineres fullstendig av gran, samt spartsomt med bjørk, selje og rogn. Vegetasjonen er artsrik med arter som rødflangre, vårerteknapp, hengeaks, fingerstarr, markjordbær, grønnburkne, tysbast og krattfiol. Mosefloraen er også rik med arter som putehårstjerne Syntrichia ruralis, kjempebust Ditrichum gracile, storklokkemose Encalypta streptocarpa, holeblygmose Seligeria donniana, puteplanmose Distichium capillaceum, glansperlemose Lejeunea cavifolia, berghakemose Campylophyllum halleri og spindelmose Cololejeunea calcarea. Lungenever og skrubbenever vokser på ei eldre selje. Det var en svært dårlig soppsesong i området høsten 2015, men det er svært sannsynlig at det forekommer flere sjeldne og trua arter jordboende sopp i lokaliteten. Potensialet for sjeldne og trua arter i andre grupper vekster vurderes som relativt lavt. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er sterkt påvirket av tidligere tiders plukkhogst. Skogen er for det meste ganske ung, men noen eldre trær finnes øverst i lokaliteten. av moderne skogbruk, men det finnes enkelte flekker med intakt kalkskog og annen rik barskog innimellom. Verdivurdering: Relativt liten kalkskog som er sterkt påvirket av tidligere tiders hogstinngrep. Skogen er ikke veldig gammel, og det er ikke påvist noen trua arter i lokaliteten. Det er trolig et godt potensial for jordboende sopp, men dette er foreløpig ikke undersøkt. I henhold til faktaark for kalkbarskog fra 2014 oppnår denne lokaliteten lav til middels vekt på aktuelle parametere. Lokaliteten er derfor vurdert som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens kjente verdier bevares og utvikles best under fri utvikling. Hogst vil forringe forholdene for blant annet fuktighetskrevende moser. 8 Duggurdmålhaugen V Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: C Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett nordvest for Duggurdmålhaugen i åsen vest for Grøtvatnet i Høllonda i Melhus kommune og omfatter et areal med eldre granskog i lia opp mot toppen av åsen. Lokaliteten er for det meste ganske bratt, men stort sett skogdekt. En høy bergvegg ligger øverst i lokaliteten og for øvrig finnes noen mindre. Berggrunnen i området består av porfyritt (en type basalt), noe som ofte kan gi grunnlag for et rikt planteliv. Fuktig mikroklima gjør imidlertid at tykke matter med humus hindrer plantene tilgang til mineralene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel barskog med utformingen gammel granskog. NiN-grunntypen blåbærskog dominerer store deler av arealet med et noe rikere areal finnes helt i sør. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av gran med innslag av furu, rogn og bjørk. Furuandelen øker mot nord der det finnes noen grunnlente arealer. Vegetasjonen er for det meste fattig, dominert av trivielle blåbærskogsarter. Helt i sør finnes imidlertid et areal med rikere vegetasjon der vårerteknapp, trollbær, tysbast og krattfiol inngår. Huldrelav Gyalecta friesii (NT), gammelgranlav Lecanctis abietina og gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) er alle påvist i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er svært bratt og det kan se ut til at skogen har fått stå i fred i mange tiår. Ustabilitet fører til at mange trær går over ende før de blir skikkelig gamle, men det finnes i hvert fall en del trær på år. Det finnes noen læger i lokaliteten, men det fuktig klimaet gjør at veden råtner fort eller blir dekket med tykke mosematter.

6 Del av helhetlig landskap: Denne lokaliteten omfatter en skogtype som trolig er ganske sjelden i dette sterkt påvirkete skoglandskapet. Verdivurdering: Fuktig liside med eldre gran og furu. Lokaliteten oppnår lav til middels vekt på alle relevante parametere for verdisetting i henhold til faktaark fra På grunn av lokal sjeldenhet vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens kjente verdier bevares og utvikles best under fri utvikling. Verdiene er knyttet til gamle trær i fuktig miljø. 9 Nerkåstjønna V Naturtype: Rikmyr - Åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk (MB-LA) BMVERDI: A Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sør- og vestsiden av Nerkåstjønna i åsen vest for Grøtvatnet i Høllonda i Melhus kommune og omfatter et areal med rik myr inntil tjernet. Myra er ganske flat, men heller slakt inn mot tjernet. Berggrunnen i området består av kalkstein, noe som gir grunnlag for et rikt planteliv. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rikmyr med utformingen åpen, ekstremrikmyr i høyereliggende strøk (MB-LA). Lokaliteten kan være ei gammel slåttemyr, men strukturene er ikke godt nok bevart til å kartlegge lokaliteten som slåttemyr. Av NiN-grunntyper dominerer flere ulike typer rikmyr samt litt areal med kalkrik, stabil torvmarkskilde. Artsmangfold: Myra er glissent tresatt med lavvokst gran og litt bjørk. Vegetasjonen er rik med arter som blåtopp, trådstarr, fjellfrøstjerne, dvergjamne, blåknapp, kornstarr, bjønnbrodd, breiull, tepperot, nebbstarr (NT), sveltull, særbustarr, hårstarr, gulstarr, jåblom, myrsnelle, kildeflik Leiocolea bantriensis, rosetorvmose Sphagnum warnstorfii, bekkevrangmose Bryum pseudotriquetrum, piperensermose Paludella squarrosa, kalkkildemose Philonotis calcarea, fettmose Aneura pinguis s.l., rødmakkmose Scorpidium revolvens, myrstjernemose Campylium stellatum, myrgittermose Cinclidium stygium, saglommemose Fissidens adianthoides, messingmose Loeskypnum badium, stauttjønnmose Calliergon giganteum og nervesvanemose Meesia uliginosa. En kartlegging tidligere på året kunne ha avdekket flere interessante karplanter. Bruk, tilstand og påvirkning: Myra er ikke påvirket av menneskelige inngrep. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et nettverk av rikmyrlokaliteter med omtrent samme størrelse, med nokså likt artsutvalg og med pluss minus samme verdi. Verdivurdering: I henhold til faktaark for rikmyr skal alle intakte ekstremrikmyrer under skoggrensa vurderes som svært viktig (A-verdi). Denne lokaliteten er helt intakt og er i så måte en typisk representant for typen. Lokaliteten vurderes derfor som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det bør ikke hogges helt inntil myra. I tillegg bør man ikke grøfte og heller ikke slippe tunge beitetyr inn i lokaliteten. De bløte, kildepåvirkete delene av myra vil da kunne bli ødelagt. 10 Langmyrdalen N Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett øst for Duggurdmålhaugen i åsen vest for Grøtvatnet i Høllonda i Melhus kommune og omfatter et areal med eldre granskog i et søkk opp mot Langmyrdalen. En bekk renner gjennom lokaliteten. En del store steinblokker ligger i dalbunnen. Berggrunnen i området består av kalkstein og porfyritt (en type basalt), noe som ofte kan gi grunnlag for et rikt planteliv. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen kalkbarskog med utformingen kalkgranskog. Av NiN-grunntyper er det nok kalklågurtskog, bærlyng-kalklågurtskog og høgstaudeskog som forekommer vanligst. I tillegg forekommer også en del lågurtmark innimellom. Av rødlistede naturtyper forekommer lågurt-grankalkskog (VU) og høgstaudegranskog (NT). Artsmangfold: Lokaliteten er grandominert, men en del rogn og bjørk inngår. Vegetasjonen er frodig med arter som vendelrot, turt, mjødurt, fjell-lok, enghumleblom, sumphaukeskjegg, trollurt, skogsalat, hengeving, skogstjerneblom, bringebær, sauetelg, trollbær, maiblom og markjordbær. På gammel gran vokser gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) og rustdoggnål Sclerophora coniophaea (NT). Lungenever Lobaria pulmonaria finnes sparsomt på eldre rogn. I tillegg vokser den sårbare grannlommemose Fissidens pusillis (VU) i bekken som renner gjennom lokaliteten. Det var en svært dårlig soppsesong i området høsten 2015, men det er svært sannsynlig at det forekommer flere sjeldne og trua arter jordboende sopp i lokaliteten. Potensialet for sjeldne og trua arter i andre grupper vekster vurderes som relativt lavt. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er dominert av produktiv, høyreist granskog i sen optimalfase til tidlig aldersfase. Det finnes en del dødved, men dette skyldes i stor grad kanteffekter fra hogstflata i nord. av moderne skogbruk, men det finnes enkelte flekker med intakt kalkskog og annen rik barskog innimellom. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels vekt på de fleste relevante parametere i henhold til faktaark for kalkbarskog fra Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi). En kartlegging i en god soppsesong kan føre til et behov for å oppjustere verdien. Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens verdier bevares og utvikles best gjennom fri utvikling. Alle former for hogst vil trolig påvirke de påviste verdiene negativt. 11 Høgåsen Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsida av Høgåsen inne i åsen vest for Grøtvatnet i Høllonda i Melhus kommune

7 og omfatter en del av ei bratt liside. Berggrunnen i området består av kalkstein og porfyritt (en type basalt), noe som ofte kan gi grunnlag for et rikt planteliv. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen kalkbarskog med utformingen urterik kalkfuruskog i mosaikk med kalkgranskog. Det er kalkfuruskogen som er best utviklet. Av grunntyper i NiN forekommer de fleste typene langs uttørkingsfaregradienten for kalkskog. Vanligst er trolig bærlyng-kalklågurtskog og lyng-kalklågurt skog. Arealer med bærlyng, lyng og lågurtvegetasjon forekommer innimellom. Noen baserike bergknauser finnes spredt. Av rødlistede naturtyper forekommer lågurt-grankalkskog (VU) og lågurt-lyngfurukalkskog (NT). Artsmangfold: Tresjiktet dominert av gran og furu i veksling. Furu dominerer i tørre, konvekse partier, mens gran finnes vanligst innunder bergvegger. Einer dominerer i feltsjiktet i tørre partier. Noe overraskende finnes noe gråor ganske langt oppe i lia, nær toppen, noe som vitner om en kildehorisont som forsyner lia med vann. Vegetasjonen er rik med arter som rødflangre, markjordbær, hengeaks, liljekonvall, hvitmaure, skogstorkenebb, legeveronika, teiebær, fingerstarr, putevrimose Tortella tortuosa, berghakemose Campylophyllum halleri, puteplanmose Distichium capillaceum, storklokkemose Encalypta streptocarpa, skåltrinnmose Myurella julacea, vortetvebladmose Scapania aspera og labbmose Rhytidium rugosum. Bakken dekkes stedvis av et tykt dekke med storkransmose Rhytidiadelphus triquetrus. I tillegg er det gjort et funn av den sjeldne kamflette Hypnum procerrimum. Denne artens utbredelse i Norge er svært dårlig kjent. Det var en svært dårlig soppsesong i området høsten 2015, men det er svært sannsynlig at det forekommer flere sjeldne og trua arter jordboende sopp i lokaliteten. Videre potensial for sjeldne og trua arter i andre grupper vekster vurderes som relativt lavt. Bruk, tilstand og påvirkning: Det finnes en del eldre trær og en del dødved av gran og gråor i lokaliteten. Sporene etter tidligere tiders plukk- og gjennomhogster er allikevel tydelig, da virkelig gamle trær mangler. av moderne skogbruk, men det finnes enkelte flekker med intakt kalkskog og annen rik barskog innimellom. Verdivurdering: Intakt og artsrik lokalitet med kalkfuruskog. Lokaliteten oppnår middels vekt på de fleste relevante parametere i henhold i faktark for kalkbarskog fra Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens verdier bevares og utvikles best gjennom fri utvikling. Alle former for hogst vil trolig påvirke de påviste verdiene negativt. 12 Øverkåstjønna NØ Naturtype: Rik berglendt mark - Rikt berg Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Øverkåstjønna inne i åsen vest for Grøtvatnet i Høllonda i Melhus kommune og omfatter ei markert kalkkløft. Kløfta er rik på små bergvegger og blokker. Berggrunnen i området består av kalkstein, noe som gir grunnlag for et rikt planteliv. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik berglendt mark med utformingen rikt berg. I tillegg inngår noe areal med kalkgranskog, samt en del bufferareal i form av fattigere skog. Av NiN grunntyper inngår flere ulike grunntyper av kalkrike berg. I tillegg inngår noe bærlyng-kalklågurtskog, samt noe areal med bærlyngskog. Av rødlistede naturtyper forekommer lågurt-grankalkskog (VU) sparsomt. Artsmangfold: Grandominert kløft, stedvis glissent tresatt. Vegetasjonen er rik med arter som markjordbær, skogstorkenebb, turt, vendelrot, sauetelg, tyrihjelm, grønnburkne og trollbær. Bergveggene er svært artsrike med arter som berghakemose Campylophyllum halleri, putevrimose Tortella tortuosa, storklokkemose Encalypta streptocarpa, holeblygmose Seligeria donniana, skyggeflik Leiocolea alpestris, nervesvanemose Meesia uliginosa, kalkflette Hypnum recurvatum, fettmose Aneura pinguis, skjøtmose Preissia quadrata, rødhøstmose Orthothecium rufescens, kjempebust Ditrichum gracile, bleikkrylmose Plagiobryum zierii, spindelmose Cololejeunea calcarea, grottetvebladmose Scapania gymnostomophila, hinnetrollmose Cyrtomnium hymenophylloides og sigdhøstmose Orthothecium intricatum. I tillegg ble den sjeldne buttkimmose Tetrodontium ovatum (NT) påvist i øvre deler av lokaliteten. Funn av rødmuslingmose Mylia taylorii indikerer fuktig miljø. Av lav finnes hvithodenål Chaenotheca gracilenta og gubbeskjegg Alectoria sarmentosa spredt i lokaliteten. Det er et videre potensiale for sjeldne og trua arter moser og lav. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er hogd inntil lokaliteten fra nord, noe som påvirker fuktighetsforholdene i nordre deler noe. Ellers i lokaliteten finnes en del dødved av gran og bjørk. av moderne skogbruk, men det finnes enkelte flekker med intakt kalkskog og annen rik barskog innimellom. Verdivurdering: Lokaliteten er svært artsrik og omfatter et areal med mye blottlagt, ren kalkstein med ulik overflatefuktighet og eksponering. Funn av mange krevende mosearter, inkludert en rødlistet art, samt to rødlistede lav gjør at lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Nokså beskjeden størrelse og mangel på funn av arter i høyere rødlistakategorier hinder i hvert fall foreløpig arten å nå helt opp på verdiskalaen. Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens verdier bevares og utvikles best gjennom fri utvikling. Alle former for hogst vil trolig påvirke de påviste verdiene negativt. 13 Skjersjøen V Naturtype: Rikmyr - Skog- og krattbevokst rikmyr i høgereliggende strøk (MB-NB) BMVERDI: C Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett vest for Skjersjøen i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Berggrunnen i området er rik, blant annet bestående av leirskifer og kalkstein, noe som gir grunnlag for rik vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rikmyr med utformingen skog- og krattbevokst rikmyr i høyereliggende strøk. Av NiN-grunntyper dominerer flere ulike typer rikmyr samt litt areal med kalkrik, stabil torvmarkskilde.

8 Artsmangfold: Myra preges av det ganske tett tre- og busksjikt med gran, furu, bjørk og gråor. Vegetasjonen er vekselvis intermediær og rik med rikmyrarter i forsenkninger. Her vokser arter som kornstarr, gulstarr, marigras, fjelltistel, mjødurt, bukkeblad, dvergjamne, tepperot, skogmarihand, jåblom og trådstarr. Mosefloraen er nokså rik med arter som bergstjernemose Campylium protensum, rosetorvmose Sphagnum warnstorfii, brunmakkmose Scorpidium cossonii, fagermoser Plagiomnium spp., bekkevrangmose Bryum pseudotriquetrum, fettmose Aneura pinguis, myrgittermose Cinclidium stygium og stauttjønnmose Calliergon giganteum. Gubbeskjegg vokser spredt på eldre gran på myra. Bruk, tilstand og påvirkning: Myra er ganske tett tresatt og en dal av disse trærene er gamle og sturende. Det ble ikke sett noen grøfter i lokaliteten. Myra er omkranset av ungskog, noe som trolig har påvirket deler av arealet noe. Fremmede arter: Ikke registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et nettverk av rikmyrlokaliteter med omtrent samme størrelse, med nokså likt artsutvalg og med pluss minus samme verdi. Verdivurdering: Liten, men lavtliggende rikmyrlokalitet som er ganske sterkt gjengrodd. I henhold til faktark for rikmyr fra 2014 skal lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) siden den er middelsrik, under skoggrensa, under 50 daa og intakt. Skjøtsel og hensyn: Det bør ikke hogges helt inntil myra, men noe ungt kratt på myra kan ryddes. I tillegg bør man ikke grøfte og heller ikke slippe tunge beitetyr inn i lokaliteten. Artsmangfold Siden det ikke presenteres noen overordnet forvaltingsavgrensing er det ikke relevant å beskrive variasjonen i artsmangfoldet for området som helhet. Det henvises til artslista og kjerneområdebeskrivelsene for informasjon om dette tema. Det er til sammen påvist 12 rødlistede arter innenfor det undersøkte arealet. Tabell: Artsfunn i Stenset. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Carex lepidocarpa nebbstarr NT Cypripedium calceolus marisko NT 3 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Chaenotheca gracilenta hvithodenål NT 12 3 Gyalecta friesii huldrelav NT 8 Lecanactis abietina gammelgranlav 8 Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT 10 Moser Didymodon glaucus blåkurlemose NT 3 5 Encalypta mutica buttklokkemose 3 Fissidens pusillus grannlommemose VU 10 6 Hypnum procerrimum kamflette 11 Hypnum sauteri trådflette EN 3 Seligeria oelandica begerblygmose VU 3 Seligeria patula urneblygmose VU 3 Tetrodontium ovatum buttkimmose NT 12 Avgrensing og arrondering Selv om det er registrert 13 kjerneområder innenfor undersøkelsesområdet er det ikke funnet muligheter for å presentere en overordnet forvaltningsavgrensning. De 13 kjerneområdene representerer for det stor del det som finnes igjen av verdier i et område som er svært sterkt påvirket av nye hogstinngrep. Alle disse inngrepene gjør at det knapt er noen viktige skoglokaliteter som henger sammen. De 13 kjerneområdene bør derfor forvaltes som nøkkelbiotoper og forvaltningsprioriterte naturtyper. Vurdering og verdisetting På grunn av mye sterkt påvirket areal innimellom alle kjerneområdene blir det ikke presentert en forvaltningsavgrensning for dette området. De 13 kjerneområdene er verdisatt hver for seg og bør forvaltes videre som nøkkelbiotoper/naturtypelokaliteter. Flere av kjerneområdene har store kvaliteter og kan opplagt fungere som små verneområder i seg selv. Stjernesettingen under baserer seg på verdiene innenfor undersøkelsesområdet men ender opp med 0 poeng siden det ikke er foreslått en forvaltingsavgrensning.

9 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Stenset. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Skjersjøen *** *** *** - *** 2 Damtjønna *** *** ** - ** 3 Limberget *** * * *** 0 * ** ** *** *** - *** 4 Damtjønna S ** 0 0 ** 0 * *** ** - ** *** * ** 0 * * * *** ** - ** 5 Damtjønna SV 6 Langmyrdalen 7 Duggurdmålhaugen Ø 8 Duggurdmålhaugen V 9 Nerkåstjønna V 10 Langmyrdalen N *** 0 0 * 0 * *** *** - *** *** 0 0 * 0 * * * *** * - * *** * * ** 0 * * * * ** - ** *** *** ** - *** ** ** * ** * ** ** * *** ** - ** 11 Høgåsen *** ** * ** * ** * ** *** ** - ** Samlet verdi 12 Øverkåstjønna NØ 13 Skjersjøen V Samlet vurdering ** ** * * * * ** ** *** ** - ** *** 0 0 * 0 * * ** * - ** * * 0 * 0 0 * ** *** *** *** 0

10 Stenset (Melhus, Sør-Trøndelag). Areal 0 daa, poeng 0 Kvassåsen Storholmen Grøtm Gresja Skjersjøbekken Skjersjøen Ven Grøtvatnet 238 Grø Litlholmen 7010 Almåshagen Tuvflått Nyhus Granmo Storbekken Heimstad Stenset 11 Kattuglåsen Trånnåmyrtjønna Damtjønnin Limberget Svartdalen 521 Grøtvåttån 09 Åsan Middagsåsen Nerkåstjønna 12 Svarttjønna Øverkåstjønna n Joha Simohogstret Svartberget Svartbergbekken Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) 458 Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Sunnsetkjølen 496 Knuthamaren Kartgrunnlag N50 Produsert Åsatjønnin 503 Hårråkletten mE mE Godfarbekken mN

11 Bilder fra området Stenset Kalkbergvegg innunder Limberget. Foto: Torbjørn Høitomt Kalkhule innunder Limberget Foto: Torbjørn Høitomt Rikmyr ved Damtjern Foto: Torbjørn Høitomt Helt sør i kjerneområde 3 Foto: Torbjørn Høitomt