RÅDMANNEN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldreråd Rådhuset Hokksund Dato: Tidspunkt: 13:00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Til behandling foreligger de saker som nevnt nedenfor. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr.9/18 t.o.m. nr.12/18 til behandling. RÅDMANNEN I ØVRE EIKER, 17. april 2018 Trude Andresen. Wenche Onshus Simensen 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 9/18 Referatsaker RS 4/18 Status etter drift i en måned med ny legevaktsordning RS 5/18 Orientering om prosess vedrørende Vestfossen Folkets Hus PS 10/18 PS 11/18 Nytt reglement for innbyggerråd. Saksordfører: Marianne Werp Årsrapport 2017 for Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Niclas Tokerud PS 12/18 Eventuelt

3 PS 9/18 Referatsaker RS 4/18 Status etter drift i en måned med ny legevakstordning RS 5/18 Orientering om prosess vedrørende Vestfossen Folkets Hus

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Christer Best Gulbrandsen Saksmappe: 2017/ /2018 Arkiv: 033 Nytt reglement for innbyggerråd. Saksordfører: Marianne Werp Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 47/18 Formannskapet Kommunestyret 10/18 Eldreråd Formannskapet Saksopplysninger/vurderinger Rådmannen legger med dette fram forslag til nytt reglement for innbyggerråd i Øvre Eiker kommune, som en oppfølging av Livskraftige sammen! strategi for medvirkning og samskaping. Forslaget betyr at kommunen heretter skal holde seg med fire råd for grupper av innbyggere som normalt kan ha større utfordringer enn andre med å nå fram i de politiske prosessene: Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsråd Innvandrerråd Rådmannen presiserer at denne saken ikke berører forholdet mellom kommunen og andre råd eller paraplyorganisasjoner, slik som Kulturminnerådet, Teaterrådet, Musikkrådet og Idrettsrådet. Dette samarbeidet er gjenstand for en egen sak. Forslaget gjør disse fire rådene til en del av det politiske systemet i Øvre Eiker kommune, med sekretariatsbistand, opplæring og møtegodtgjørelse. Rådmannen mener dette betyr en styrking av medvirkningen for engasjerte innbyggere i Øvre Eiker. Videreutvikling av disse rådene er et viktig bidrag til å styrke demokratiet i Øvre Eiker, og til å gi flere innbyggere erfaring med å påvirke. Rådmannen foreslår en del forbedringer i hvordan rådene driftes i dag, men foreslår også en større innovasjon i valg av rådene. Rådmannen tror det er nødvendig å skape større engasjement og konkurranse om å bli valgt til rådene, for at de skal være legitime representanter for innbyggerne. Rådmannen foreslår derfor at rådene skal velges ut fra forslag fra allmøter, som også skal utarbeide forslag til handlingsprogram for rådene. For eldrerådet og ungdomsrådet skal dette skje på hvert sted med grendeutvalg, og for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og innvandrerråd sentralt i kommunen. Dette bygger på grendeutvalgsmodellen, som har vært vellykket. Siden dette vil være et eksperiment er det en risiko for at det ikke virker altså at det ikke bidrar til økt engasjement. I så fall vil administrasjonen ha lagt ned arbeidstid som ikke har gitt ønskelige resultater. Rådmannen mener at den risikoen er akseptabel. Forslaget til nytt reglement er resultatet av en lengre medvirkningsprosess, som startet med forarbeidet til Livskraftige sammen! Alle de fire rådene ble da intervjuet om sitt arbeid og opplevelsen av medvirkning. Utfordringene de beskrev er gjengitt i kunnskapsgrunnlaget for 1

5 medvirkningsstrategien, og dannet grunnlaget for et forslag som ble sendt til rådene høsten Rådene deltok på et dialogmøte 3. januar 2018, og ga der sine tilbakemeldinger på forslagene. En forkortet og omarbeidet versjon ble lagt fram som B-sak for diskusjon i politisk møterunde i januarfebruar. I diskusjonen i fagkomité 3 la komitémedlemmene særlig vekt på betydningen av et tydelig mandat for rådene. Rådmannen har forsøkt å gjøre dette tydeligere i forslaget til reglement. Det kom også opp forslag om å sette av en pott til rådene, som de kunne forvalte. Rådmannen har ikke vurdert spørsmålet, og anser at det er naturlig å diskutere en slik pott i budsjettsammenheng. Det kom også opp spørsmål om rådene bør ha odde antall medlemmer. Rådmannen har valgt ikke å legge opp til det, for å sikre lik representasjon fra alle steder med et grendeutvalg. I praksis vil det sjelden være behov for avstemninger i disse rådene, og et like antall medlemmer bidrar vanligvis til at folk søker konsensus. I diskusjonen i formannskapet tok formannskapsmedlemmene i tillegg opp at de økonomiske konsekvensene av forslagene må synliggjøres. Rådmannen diskuterer dette nedenfor. Med bakgrunn i innspillene fra dialogen med rådene og den politiske diskusjonen om B-saken sendte Rådmannen forslag til nytt reglement over til de fire rådene for uttalelse. Eldrerådet ga i sitt møte 15. mars 2018 muntlig uttrykk for at forslaget dekket de forhold de tidligere hadde tatt opp, og vedtok i tillegg en uttalelse som problematiserte forslaget til reduserte godtgjøringssatser i reglementets 7-3: I 7-3 Endringer i andre reglement tas avsnittene om godtgjøringssatser ut og erstattes med: Innbyggerrådenes godtgjøringssatser følger kommunens godtgjøringsreglement for gruppe 2, 3 og 4. Begrunnelse: Skal rådene fungere på lik linje med øvrige utvalg og fagkomiteer, kan ikke godtgjørelsen reduseres kun for disse (likhetsprinsippet). Rådmannen vurderer godtgjørelse særskilt nedenfor. Råd for funksjonshemmede hadde også møte 15. mars 2018, og vedtok da følgende uttalelse: RFF slutter seg til forslag til nytt reglement for innbyggerråd. RFF er fornøyd med at tidligere innspill som opplæring og lengre tid til saksforberedelse, har blitt tatt hensyn til. Ungdomsrådet og innvandrerrådet har også gitt positive uttalelser. Disse er vedlagt. Innvandrerrådet har noen forslag til endringer, og Rådmannen har vurdert disse: Innvandrerrådet ønsker egen kontorplass. Dette anser ikke Rådmannen som realistisk, men rådet skal kunne holde møter gratis i kommunale lokaler. Ved behov er det tilgjengelige utlånspcer på biblioteket, og kommunen kan skrive ut papirer. Innvandrerrådet mener rådene må kunne ta opp enkeltsaker. Rådmannen mener det er viktig at rådenes mandat er avgrenset til å håndtere prinsipielle problemstillinger, for å sikre at enkeltsaker gis en ryddig og profesjonell saksbehandling. Innvandrerrådet ønsker også at deres handlingsprogram skal legges fram for politikerne med mulighet til å fatte vedtak i saken, slik som det er foreslått for ungdomsrådet. Rådmannen anser at ungdom uten stemmerett har langt færre muligheter til å påvirke politiske vedtak direkte, og mener dette tilsier at ungdomsrådet skal ha større muligheter til å få sine synspunkter direkte omsatt til kommunestyrevedtak enn de andre rådene. Rådmannen legger på denne bakgrunn fram forslag til reglement som er uendret i forhold til det som ble sendt rådene til uttalelse i mars, med ett unntak. Det eksisterende reglementet for eldrerådet har ved en feil ikke blitt omtalt i reglementet, og 7-1 og 7-3 er derfor oppdatert. Råd for funksjonshemmede har for tiden ikke noen vedtatte retningslinjer. 2

6 Godtgjørelser Rådmannen har beregnet at utvidelse av rådene som foreslått uten endringer i godtgjøringssatsene vil koste ca ,- med dagens satser for et helt år. I 2018 vil merkostnaden være ca ,-, fordi ungdomsrådet starter opp 1. august Rådmannen har lagt inn en liten reduksjon i satsene for rådene, som reduserer helårskostnaden til ,- fra Per møte er reduksjonen 64,- per person. For leder reduseres årlig godtgjørelse med 955,-. Innføring av ungdomsråd 1. august 2018 med disse satsene gir en kostnad i 2018 på ,-. Rådmannens forslag gir en merkostnad i 2019 på ,-, på grunn av overgangen mellom ny og gammel sats. Rådmannen anser at større endringer, eller endringer som påvirker møtegodtgjørelse for medlemmer av fagkomiteer, kommunestyre, formannskap og så videre helt og holdent bør være gjenstand for en politisk vurdering. Rådmannen ser det derfor ikke som naturlig å endre sitt opprinnelige forslag ut fra eldrerådets uttalelse her, men Rådmannen har beregnet noen alternative modeller som kan gi full inndekning av økningen innenfor møtegodtgjørelsessystemet: A Full inndekning ved redusert honorar for rådene For å få full inndekning ved reduksjon av honorar for rådene, måtte rådenes honorar endres som følger: Sats Dagens Morgendagens for full inndekning Per møte 912,- (0,86 promille av 398,- (0,376 promille av Leder, per år ordførers) 5726,- (0,54 prosent av ordførers) ordførers) 2500,- (0,236 prosent av ordførers) B Full inndekning ved redusert godtgjørelse for alles faste møter, unntatt ordfører og varaordførers faste årlige godtgjørelser Dersom vi tar høyde for kostnader til faste politiske møter for kommunestyre, fagkomiteer og formannskap, samt for rådene, og fordeler inndekning av økningen ut på alle leder- og møtegodtgjørelsene, vil satsene måtte endres som følger: Sats Dagens Morgendagens Gruppeledere, per år 8164,- (0,77 prosent av ordførers) 7646,- (0,72 prosent av ordførers) Kommunestyret, fagkomiteer 1241,- (1,17 promille av 1162,- (1,1 promille av og formannskap, per møte Fagkomité- og formannskapsmedlemmer, per år Fagkomiteledere, per år Rådsmedlem, per møte Rådsleder, per år ordførers) 14632,- (1,38 prosent av ordførers) 22796,- (2,15 prosent av ordførers) 912,- (0,86 promille av ordførers) 5726,- (0,54 prosent av ordførers) ordførers) 13704,- (1,29 prosent av ordførers) 21350,- (2,01 prosent av ordførers) 854,- (0,81 promille av ordførers) 5362,- (0,51 prosent av ordførers) Møtegodtgjørelse for ordfører er ikke regnet med. Ad hoc-komiteer er også holdt utenfor. C Full inndekning ved redusert godtgjørelse for alles faste møter, samt for ordfører og varaordfører 3

7 Hvis vi i tillegg tar hensyn til ordfører og varaordfører sine faste, årlige godtgjørelser, kan satsene se slik ut for å få full inndekning, under ellers samme forutsetninger som i alternativ B: Sats Dagens Morgendagens Ordfører, per år , ,- Varaordfører, per år ,- (5,53 prosent av ordførers) ,- (5,53 prosent av ordførers) Gruppeledere, per år 8164,- (0,77 prosent av ordførers) 7646,- (0,77 prosent av ordførers) Kommunestyret, fagkomiteer 1241,- (1,17 promille av 1162,- (1,17 promille av og formannskap, per møte Fagkomité- og formannskapsmedlemmer, per år Fagkomiteledere, per år Rådsmedlem, per møte Rådsleder, per år ordførers) 14632,- (1,38 prosent av ordførers) 22796,- (2,15 prosent av ordførers) 912,- (0,86 promille av ordførers) 5726,- (0,54 prosent av ordførers) Vedlegg 1 Forslag til reglement for innbyggerråd 2 Uttalelse fra innvandrerrådet 3 Tilbakemelding på høring om ny rådsmodell ordførers) 13704,- (1,38 prosent av ordførers) 21350,- (2,15 prosent av ordførers) 854,- (0,86 promille av ordførers) 5362,- (0,54 prosent av ordførers) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Kommunestyret vedtar nytt reglement for innbyggerråd som vedlagt. Begrunnelse Innbyggerrådene er viktige for å virkeliggjøre Øvre Eiker kommunes visjon Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker. En styrking av innbyggerrådene vil styrke lokaldemokratiet i Øvre Eiker. 4

8 Ref.: 2017/ /2018 Vedlegg REGLEMENT FOR ELDRERÅD, RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE, UNGDOMSRÅD OG INNVANDRERRÅD I ØVRE EIKER KOMMUNE Vedtatt av Øvre Eiker kommunestyre xx.xx FORMÅL OG INNLEDNING 1-1 Formål Det gode liv i Øvre Eiker kommune skapes sammen, av alle som jobber og bor her. Kommunen legger best til rette for å skape det gode liv når kommune og engasjerte innbyggere spiller på lag. Kommunens prosesser skal være åpne og forutsigbare og invitere til engasjement og deltakelse. Medvirkning skal styrke lokaldemokratiet, bidra til at kommunale beslutninger blir til gjennom legitime prosesser med brei forankring og til at beslutninger og tjenester holder god kvalitet. Kommunen skal være seg bevisst at enkelte grupper deltar i mindre grad enn andre, og gjøre tiltak for å stimulere til mer deltakelse. Det skal inviteres aktivt og bredt til dialog i de ulike stadiene fram mot en kommunal beslutning av betydning, og kommunen skal organisere samarbeid med representanter for grupper som ellers vil ha utfordringer med å nå fram i de politiske prosessene. Råd og medvirkningsstrukturer for ulike befolkningsgrupper skal ha en klart definert rolle i politiske beslutningsprosesser, en valgordning som involverer bredest mulig, kompetent og koordinert sekretariatsbistand og opplæring. På denne bakgrunn har Øvre Eiker kommunestyre fastsatt dette reglementet for eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, ungdomsråd og innvandrerråd, med hjemmel i kommunelovens 10, lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd og lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Når ny 10b i kommuneloven trer i kraft, vil den erstatte eldrerådsloven og lov om råd ( ) for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Reglementets deler 2 og 7 gjelder for alle fire råd. Reglementets deler 3, 4, 5 og 6 inneholder bestemmelser som gjelder spesifikt for det enkelte råd. 2 FELLESBESTEMMELSER 2-1 Mandat Eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, ungdomsrådet og innvandrerrådet (heretter kalt Rådene) skal være partipolitisk uavhengige, rådgivende organer for kommunen. Rådene skal bidra til at deres respektive målgrupper skal kunne høres i kommunale beslutningsprosesser gjennom åpen, bred og tilgjengelig medvirkning. Rådene skal ta opp saker som vedkommer deres respektive målgrupper i kommunen. Rådmannen skal sørge for å forelegge saker for rådene som angår deres respektive målgrupper. Rådene skal slik sett inkluderes i løpende politisk saksbehandling gjennom faste møter i forkant av fagkomitémøter. Rådmannen skal ha en brei tilnærming til hvilke saker som kan angå de ulike målgruppene. Rådene kan delta i andre prosesser i kommunen og bør for eksempel inkluderes i komiteer, utvalg og møter som gir innspill til administrasjon eller politikk om saker som angår deres respektive målgrupper. Rådmann Postadresse: Postboks 76, 3301 Hokksund Bankkonto: Kultur og livskraft Telefon: Bankkonto OCR: E-post: post@oeiker.no Org. nr.:

9 Rådene kan frivillig velge å engasjere seg på andre områder innenfor rammene av dette reglementet, lov og forskrift. Rådene må da opptre på egne vegne og for egen regning, hvis ikke kommunen har bestemt noe annet. 2-2 Valg og sammensetning Rådene skal velges av kommunestyret etter forslag fra valgallmøter som nedenfor og i deler 3, 4, 5 og 6. På allmøtene kan alle innbyggere i Øvre Eiker kommune som er valgbare til rådet møte med tale-, forslags- og stemmerett. Hvis allmøtene foregår på det enkelte sted med grendeutvalg, er disse rettighetene begrenset til de som hører til den respektive skolekretsen, som utgjør valgkretsen. Rådmannen eller den Rådmannen gir myndighet, organiserer og leder allmøtene. Allmøtene skal begynne med et verksted som skal lage forslag til det respektive råds handlingsprogram for valgperioden. Etter verkstedet skal allmøtet velge sine forslag til rådsmedlemmer etter følgende oppskrift: Allmøtet skal først velge et tellekorps på minst to personer, samt to personer til å underskrive protokollen. Møteleder skal deretter be om forslag på kandidater. Møteleder skal først be organisasjoner som etter lovverket skal ha forslagsrett om å komme med sine forslag først. Forslagsstillerne skal deretter få ordet til å presentere sine forslag. Når alle forslag er fremmet, skal møteleder la de enkelte kandidater presentere seg selv, hvis de ikke alt har gjort det som forslagsstillere. Møteleder skal deretter åpne for korte spørsmål til kandidatene, men ikke for debatt om valget. Møteleder skal organisere skriftlig valg dersom det er flere kandidater enn plasser, eller dersom minst én tilstedeværende krever det. Ellers skal valget foregå ved akklamasjon (applaus). Møteleder skal sørge for valg av ett og ett rådsmedlem. Den kandidaten er valgt som får flest stemmer, selv om dette ikke utgjør flertallet av stemmene. Ved stemmelikhet skal møteleder gjennomføre loddtrekning. Stemmetallene for alle kandidater skal stå i protokollen. Rådmannen skal sørge for at kommunestyret får protokollen. Kommunestyret skal i første mulige møte godkjenne valget. Hvis det er nødvendig for å sikre representasjon i tråd med lovverket og dette reglementet, kan kommunestyret sørge for at kandidaten med nest flest stemmer går foran den som ellers ville blitt valgt. Dersom det er flere mulige måter å gjøre dette på, skal valg av hvilken kandidat som må vike skje ved loddtrekning. Alle rådene skal ha flertall av medlemmer fra sin respektive målgruppe. De som kan bli valgt er innbyggere i Øvre Eiker som er registrert bosatt i valgkretsen på allmøtedagen og som oppfyller kriteriene i del 3, 4, 5 eller 6 i dette reglementet. Når rådene er valgt skal de selv velge leder og nestleder blant sine medlemmer. Valget av leder og nestleder for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal godkjennes av kommunestyret så lenge dette er påkrevd ved lov. Leder og nestleder skal tilhøre rådets målgruppe. Hvis et medlem dør eller kommunestyret løser medlemmet fra vervet, skal kommunestyret velge nytt medlem blant varamedlemmene. Hvis leder dør eller kommunestyret løser leder fra vervet, skal det velges ny leder. Reglene som gjelder for folkevalgtes fritak fra vervet skal også gjelde for rådsmedlemmene. 2-3 Sekretariatsbistand Rådmannen skal sørge for sekretariatsbistand til rådene. Sekretariatet for alle rådene skal fortrinnsvis være samlet på ett sted i kommuneorganisasjonen. Sekretariatet skal: I samarbeid med politisk sekretariat sørge for møteinnkalling til obligatoriske møter, som legges ut på kommunens hjemmeside på samme tid som innkalling til andre politiske møter. Rådmannen står ansvarlig for innkallingen. Sørge for praktisk møteforberedelse til obligatoriske møter. Organisere opplæring i samarbeid med rådet. Samarbeide med rådsleder, ordfører og øvrig kommuneadministrasjon om saksgang og medvirkning. Føre protokoll fra rådets møter.

10 Veilede rådet i saksgang og møtegjennomføring ved behov. Sekretariatet kan: Bistå rådet med andre gjøremål i den utstrekning Rådmannen eller den Rådmannen gir myndighet godkjenner dette. Sekretariatet skal ikke: Delta i diskusjonene i møtet, så sant ikke sekretær også møter som Rådmannens representant i møtet. Sekretær kan svare på oppklarende spørsmål i den grad det er mulig. 2-4 Møter og saksbehandling Rådene skal avholde sine obligatoriske møter etter møteplan fastsatt av kommunestyret. Rådene skal ha møtene mot slutten av arbeidsuka, før fagkomiteene gjennomfører sine møter. Rådsmedlemmene skal få godtgjørelse i tråd med kommunens reglement for godtgjørelser. Rådsmedlemmene har møteplikt til sine obligatoriske møter i tråd med de bestemmelsene som til en hver tid gjelder for folkevalgte kommunestyrerepresentanter. Sakslistene til møtene skal inneholde en del 1, som Rådmannen beslutter, og en del 2, som rådsleder beslutter. Rådet kan vedta uttalelser til saker og rette forespørsler til ordfører og rådmann. Rådet kan ikke pålegge kommuneadministrasjonen oppgaver. Rådet kan i kommunestyrets budsjettvedtak gis myndighet til selv å fordele bevilgninger. Rådmannen skal sørge for å involvere rådene så tidlig som mulig. Dette kan skje før administrasjonen legger fram saker til politisk behandling, for eksempel gjennom egne orienteringer, diskusjonssaker eller lignende til rådene. Rådmannen skal sørge for at saker som rådene behandler er i tråd med standarder for Klart språk og at disse sakene har et kort sammendrag først i saken. Når ett eller flere råd skal behandle en sak i samme møterunde som saken går til politisk behandling, skal Rådmannen sørge for at det er samme saksframlegg som brukes gjennom hele saksbehandlingen. Rådmannen skal legge fram protokoll fra rådsmøtene for kommunestyret til orientering. Vedtak fra rådene i den enkelte sak skal framgå av saksframlegget når kommunestyret behandler saken. Sekretariatet skal sørge for å gjøre fagkomiteer og formannskap oppmerksomme på uttalelser fra rådene i relevante saker. Rådene har rett til å uttale seg før kommunestyret behandler spørsmål om deres organisering, saksbehandling og budsjett. Rådene skal alltid ha til behandling kommunens budsjett og økonomiplan, tertialrapporteringer og kommuneplan. Rådene har rett til å benytte seg av spørretime for innbyggerne i kommunestyret, og til å be om møter med den enkelte fagkomité og formannskapet. Kommunestyret, ordfører og rådmann skal oppfordre rådene til å bruke disse rettighetene aktivt. Rådsleder eller to av rådets medlemmer kan i særlige tilfeller kreve rådet kalt inn til ekstraordinært møte. Hvis ordfører mener møtet er unødvendig, kan ordfører fatte enkeltvedtak før møtet om at det helt eller delvis ikke skal gis godtgjørelse for møtet og/eller at sekretariatet ikke plikter å bistå ved møtegjennomføringen. Slikt vedtak kan rådsleder eller rådet klage på. Formannskapet er klageinstans. Rådet kan fatte vedtak når minst halvparten av medlemmene er tilstede. Rådsmedlemmene har stemmeplikt i alle saker, men kan stemme blankt ved valg. Ved stemmelikhet i rådet, har møteleder dobbeltstemme. Rådene skal ikke ta opp enkeltsaker som gjelder personer. 2-5 Handlingsprogram og årsmelding

11 Hvert råd skal vedta et handlingsprogram på sitt første møte i valgperioden. Handlingsprogrammet skal bestå av inntil seks punkter, basert på forslag fra valgallmøtene. Rådet kan ikke ta inn nye saker i handlingsprogrammet, men kan gjøre redaksjonelle endringer for å sy sammen nærmest likelydende punkter fra ulike valgallmøter. Rådmannen skal sørge for at rådets handlingsprogram blir lagt fram for kommunestyret som referatsak ved første mulighet. Det er egne regler for behandlingen av ungdomsrådets handlingsprogram i 5-3. Rådet skal bruke handlingsprogrammet som veiledning for hvilke saker rådet skal ha særlig oppmerksomhet mot, hva rådet skal ta opp på eget initiativ og hvilke standpunkter rådet skal innta i relevante saker. Rådet skal hvert år legge fram en kortfattet melding om virksomheten for kommunestyret. Årsmeldinga bør inneholde nødvendig og lovpålagt informasjon om omfanget av rådets arbeid og viktige saker som har vært til behandling. Årsmeldinga skal gjøre rede for oppfølging av handlingsprogrammet. 2-6 Opplæring Sekretariatet og det enkelte råd skal sammen utforme et opplæringsløp som skal gå gjennom hele valgperioden til rådet. Opplæringen skal dekke både politisk og administrativ kompetanse som rådet trenger og faglig kompetanse på rådets område. Opplæringen skal først og fremst foregå i tilknytning til ordinære møter og med noe opplæring på hvert møte som er satt opp i møteplanen. Sekretariatet og det enkelte råd bør ved begynnelsen av hvert år sørge for å utarbeide et årshjul for rådets aktiviteter kommende år. Rådmannen kan gjennomføre én eller flere felles opplæringssamlinger for flere råd sammen. 2-7 Andre regler Forvaltningsloven, offentleglova, kommuneloven og Øvre Eiker kommunes regelverk for øvrig gjelder også for rådenes virksomhet. 3 ELDRERÅDET 3-1 Målgruppe Eldrerådets målgruppe er eldre i Øvre Eiker kommune, forstått som innbyggere over 67, samt alderspensjonister som ennå ikke har fylt Særregler om valg og sammensetning Eldrerådet skal ha 6 medlemmer og 6 personlige varamedlemmer, foreslått på allmøter hvert sted som har et grendeutvalg. Lokal pensjonistforening og pensjonistforeninger som har hele kommunen som virkeområde har lovpålagt forslagsrett på disse allmøtene. Alle innbyggere i Øvre Eiker som fyller 15 år i valgåret kan velges til rådet. Eldrerådets velges for kommunevalgperioden. Valgallmøter skal holdes i august/september i kommunevalgår. Hvert valgallmøte skal komme med to forslag til eldrerådets handlingsprogram. 4 RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 4-1 Målgruppe Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes målgruppe er mennesker i Øvre Eiker kommune med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende. 4-2 Særregler om valg og sammensetning Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha fem medlemmer og fem varamedlemmer i prioritert rekkefølge, foreslått på felles valgallmøte for hele kommunen. Funksjonshemmedes organisasjoner har lovpålagt forslagsrett på dette allmøtet. Alle innbyggere i Øvre Eiker som fyller 15 år i valgåret kan velges til rådet.

12 Rådet velges for kommunevalgperioden. Valgallmøte skal holdes i august/september i kommunevalgår. Valgallmøtet skal komme med forslag på inntil 12 punkter til handlingsprogram for rådet. 5 UNGDOMSRÅD 5-1 Målgruppe Målgruppe for ungdomsrådet er innbyggere i Øvre Eiker mellom 13 og 18 år. 5-2 Særregler om valg og sammensetning Ungdomsrådet skal ha 12 medlemmer og 12 personlige varamedlemmer, foreslått på allmøter hvert sted som har et grendeutvalg. Alle innbyggere i Øvre Eiker som fyller 13 år i valgåret, og som ikke har fylt 19 år i valgåret, kan velges til rådet. Ungdomsrådets medlemmer velges for to år av gangen, men slik at det fra hvert grendeutvalgsområde foreslås 1 medlem og 1 varamedlem hvert år. Medlem og varamedlem som velges samtidig skal være av samme kjønn og av motsatt kjønn av det som ble valgt året før. Valgallmøter skal holdes i august/september hvert år. Hvert valgallmøte skal komme med to forslag til ungdomsrådets handlingsprogram. 5-3 Særregler om handlingsprogrammet Ungdomsrådet skal hvert år presentere sitt handlingsprogram i kommunestyret. Kommunestyret skal behandle programmet som vedtakssak, og kan be Rådmannen utrede ett eller flere punkter i handlingsprogrammet. 6 INNVANDRERRÅDET 6-1 Målgruppe Innvandrerrådets målgruppe er innbyggere i Øvre Eiker som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre. 6-2 Særregler om valg og sammensetning Innvandrerrådet skal ha 5 medlemmer og 5 varamedlemmer i prioritert rekkefølge, foreslått på felles valgallmøte for hele kommunen. Alle innbyggere i Øvre Eiker som fyller 15 år i valgåret kan velges til rådet. Innvandrerrådets medlemmer velges for to år av gangen. Valgallmøte skal holdes i august/september i valgår. Valgallmøtet skal komme med forslag på inntil 12 punkter til innvandrerrådets handlingsprogram. 7 OVERGANGSBESTEMMELSER 7-1 Ikrafttredelse Følgende paragrafer trer i kraft 1. august 2018: 1-1, 2-1, 2-3, 2-4, 2-6, 2-7, 3-1, 4-1, 5-1, 5-2, 5-3, 6-1, 7-1, 7-2, 7-3. For ungdomsrådet trer resterende paragrafer også i kraft 1. august For øvrige råd trer resterende paragrafer i kraft 1. august 2019, men gjøres ikke gjeldende for utgående eldreråd og råd for funksjonshemmede, som sitter ut sine funksjonsperioder. Unntatt er 2-2, 8. ledd (om frafall fra vervet), som gjøres gjeldende også for de utgående rådene. 7-2 Første gangs valg av ungdomsråd Ved første gangs valg av ungdomsråd høsten 2018 skal det velges to medlemmer og to vararepresentanter som forslag fra hvert grendeutvalgsområde én av hvert kjønn i hver kategori. Ved loddtrekning skal det avgjøres hvilket kjønn fra hvert sted som skal sitte i ett år første gang. 7-3 Endringer i andre reglement Fra 1. august 2018 gjøres følgende endringer i andre reglement: Reglement for Øvre Eiker eldreråd av 2. april , 3, 4 og 5 oppheves.

13 Reglement for politiske styringsorganer , første setning, skal lyde: Er det i saken gitt innstilling fra en fagkomité eller uttalelse fra et innbyggerråd, redegjør saksordføreren for saken, komiteens forslag til vedtak og/eller rådets uttalelse, gjør oppmerksom på mulig dissens i komiteen, og sier fra om eventuelle dokumenter som er kommet inn etter at saken ble lagt fram skal lyde: Forslag kan ikke settes fram av andre enn kommunestyrets medlemmer og av rådmannen, med mindre særlig lovbestemmelse eller kommunalt reglement også gir andre rett til å sette frem forslag skal lyde: Rådmannen tillegges sekretærfunksjonen for Partssammensatt utvalg, Eldreråd, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Ungdomsråd og Innvandrerråd. Godtgjøringssatser I gruppe 3 legges Ungdomsråd til med sats for møtegodtgjørelse på 0,80 promille av ordførers godtgjørelse, og for leders faste årlige godtgjørelse med 0,45 prosent av ordførers godtgjørelse. Fra 1. august 2019 gjøres følgende endringer i andre reglement: Reglement for Øvre Eiker eldreråd av 2. april oppheves, og reglementet er dermed opphevet i sin helhet. Fra 15. november 2019 gjøres følgende endringer i andre reglement: Godtgjøringssatser I gruppe 3 legges Innvandrerråd til med samme satser som øvrige. Kommunalt råd for funksjonshemmede endres til Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. For gruppe 2, 3 og 4 endres satsen for møtegodtgjørelse fra 0,86 promille av ordførers godtgjørelse til 0,80 promille av ordførers godtgjørelse, og for leders faste årlige godtgjørelse endres satsen i gruppe 3 fra 0,54 prosent av ordførers godtgjørelse til 0,45 prosent av ordførers godtgjørelse.

14 Fra: Wold, Sendt: :22:31 Til: Gulbrandsen, Christer Best Tittel: Fwd: Nytt reglement for råd - HØRING Sendt fra min iphone Videresendt melding: Fra: Justin Kujirabwinja <jusnet9009@gmail.com> Dato: 9. mars 2018 kl. 13:12:08 CET Til: "Wold, Jon" <Jon.Wold@ovre-eiker.kommune.no>, "Gharahkhani, Bijan" <bijan.gharahkhani@nav.no>, "Gulbrandsen, Christer Best" <ChristerBest.Gulbrandsen@ovre-eiker.kommune.no> Emne: Re: Nytt reglement for råd - HØRING Hei John. Vi har lest gjennom dokumentasjon og her kommer våres kommentar og forslag til endringer. Vi er fornøyd med punkter 1.1 Formålet Det er klart fint det at rådene for ulike befolkninger skal bli hørt,ha en klart definert rolle i politiske beslutningsprosser, dette er veldig viktig for innvandrere fordi at det gjør at demokratiet i lokale samfunnet er inkluderende og ikke egoistisk. slikk skal da føle at vi er altså inkludert og våres sak har rom til oppmerksomhet på det høyest styring organer i lokalsamfunnet vårt. Vi er glade og stolt over at Innvandrerråd blir foreslått som et råd i øvre eiker kommune, her, har kommunen kontroll over alle mulige forventninger,problemstillinger, utfordringer og utvikling i gjennom innvandrere miljøet. Punkt 2 Fellesbestemmelser: 2.1 Mandat : det er klart enig, men det er uklart hvordan rådene og rådmann skal møtes slikk at Rådmann skal ha tidlig oversikt over sakene som angår målgrupper Vi legger merke til at rådene skal inkluderes i komiteer,utvalg og møter som gir innspill til administrasjon eller politikk om deres målgruppe saker. dette er veldig viktig for innvandrerråd, Fint at formannskapet skal spørre, legge merke til alle rådene saker når dette er nødt til forlag over viktige saker som er merkelig og viktig. Kommunestyre skal minst få signal over problemstillinger i innvandrerrådemiljøet. 2.2 Valg og sammensetning. Vi har ingen anledning over dette. det høres passende til oss. vi i innvandrerråd har vi fra så lenge utføre våres valg i Årsmøtet, men hvis dere ønsker samme modell på dette i alle rådene, så er det fint at vi kan holde oss sammen med andre på dette., dvs vi kan utføre valg i August/september i valgåret 2.3 Sekretariatsbistand : Det er uklart hvordan sekretariat skal fortrinnsvis samles på ett sted i kommune organisation. dette er viktig for oss innvandrerrådet at vi får svar og ordning på dette, som vi har klaget flere ganger at vi trenger sekretariat bistand eller kontoret til oss. Vi ønsker oss en administrasjon ordning, vi er et råd som har mange bakk oss, derfor trenger vi minst et bord og tilgang til hjelpemidler som PC, Telefon, Skriver. Det er dyrt for oss å leie lokaler, men vi bør om vi kan få et bord i kultur kontoret, få våres (egen ) kommunal PC, Telefon og tilgang til skriver og alle andre hjelpemidler. Dette er veldig viktig for oss. 2.4 Møter og saksbehandling : Vi er klart enig med på dette. ingen anledning. vi er uenig om at rådene skal ikke ta opp enkeltsaker som gjelder personer, syns hvis den personen fanger oppmerksom i sitt enklere sak, så har vi nød til å bli involvert så lenge denne personen tilhører våres målgruppe.

15 Men vi skal ikke krangle her, fordi at vi kan involvere oss i forskjellige måter avhengig av hvilke slags sake det gjelder. noen andre sak kan vi spille roller eller identifiserer hvilke type problemstillinger som påvirker våres målgruppe. Vi forstår at vi skal ikke identifisere oss med enklere sak som gjelder enklere personer, men vi kan identifisere oss over deres frihet,ytringsfrihet, rettigheter over mulige muligheter som fines i kommunen og våres role som et råd står altså viktig for oss og våres målgruppe. Det viktigst på denne punktet er at Rådmann skal sørge for å involvere rådene tidlig som mulig, dvs at rådmannen skal ha tidlig gog kontakt med rådene og rådene skal få mulighet til å legge frem deres sak og problemstillinger. 2.5 Handlingsprogram og årsmelding. Dette her ser bra ut her. Men vi peker på punkt 5.3 som gjelder særregler om handlingsprogram for ungdomsrådet. syns dette gjelder altså Innvandrerråd, syns vi innvandrerråd skulle ha det samme muligheter her. Fint at våres handlingsprogrammer blir også viktig. dette er en stor del vi skal ha mulighet til å utvikle innvandrere miljøet på, særlig de som flyktninger og de som er nye kommende i lokal samfunnet, vi skal ha spenene programmer. 2.5 opplæring. Vi setter stor pris på Felles opplæring, sekretariat,, vi syns Leder bør altså være med på dette, ikke bare sekretariat. At rådmannen skal gjennomføre en eller flere felles opplæringsamlinger for rådene så er det helt supert... Punkter 3, 4,5 har ingen allergi med det : 6. innvandrerråd 6.1. Ok 6.2. Ok Ok ingen kommenter, alt står perfekt. Notice om Innvandrerråd handlingsprogrammer. Det er uklart om hvis rådene skal få økonomiske støtte for noen handlingsprogrammer som trengs økonomiske støtte. vi har aldri pekt på dette punktet, om vi kan søke for hjelpemidler eller innskudd eller veilednings over dette. så lenge har vi lite informasjon om dette. men håper dette skal ordne seg i ihvertfall, det finnes mange hjelpemidler og søknader i kommunen,, har dere tips, innspill eller veiledning så kan dere disponere dette til oss. Håper vi har levert relevant innspill og kommentar. Kan svare på rask spørsmål ved behov Mvh Justin Leder Øvre eiker innvandrerråd. Tlfn

16 Mvh Justin Kujirabwinja Leder Øvre eiker innvandrerråd/ Tel Skype. Justin.bk3 B.P Hokksund :01 GMT+01:00 Wold, Jon Hei Justin og innvandrerrådet. Jeg ber deg og dere i innvandrerrådet om en tjeneste. Kan du/dere være så snill å se litt på vedlagte dokument lese det som er aktuelt for innvandrerrådet og gi en liten tilbakemelding til meg. Dette er et høringsutkast, og du Justin var til stede på møtet der dette startet opp (i formannskapssalen). Håper du kan lese litt i dokumentet og kanskje mene noe om det. Enten er det helt ok, eller dere finner noe som er dumt eller feil eller ikke ok! Uansett hadde det vært fint med noen linjer fra dere om det så bare er at dette ser helt supert ut og vil være flott for et kommende u-råd eller noe annet som bør sies om dette. Du/dere trenger ikke bruke en hel masse tid, men prøv å finne det som er viktig for innvandrerrådet og sjekk om det er ok eller ikke. Du/dere har ei lita uke på dere og ta kontakt om det er noe dere lurer på, så kan jeg muligens avklare. På forhånd takk!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Med vennlig hilsen Jon Wold Kulturkonsulent Seksjon for kultur og livskraft Tlf.: E-post: jon.wold@oeiker.no Web:

17

18 Tilbakemelding på høring om ny rådsmodell fra Ungdomsrådet Ungdomsrådsmedlemmene som var til stede på det første infomøtet om planen, har hatt notatet til gjennomlesing og gitt følgende kommentarer: Dette ser veldig bra. Det kommer klart frem hvilken betydning rådene skal ha i kommunen og hvorfor de er der. Samtidig er det veldig positivt med møtegodtgjørelse. Var litt vanskelig å forstå det med at Rådmannen eller den som er gitt myndighet av rådmannen skal sette seg sammen og danne «møteplan» for hele valgperioden. Fin løsning med å bytte på og bytte ut medlemmene med gutt/jente osv. Vi er positive til måten å etablere rådene på. Virker spennende, og det er fint at ungdommer kan få litt mer ordentlig innflytelse gjennom rådet. Vi tror at denne modellen vil sørge for det For Ungdomsrådet: Younes Lasbaa Hanna Svendsen

19 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2018/ /2018 Arkiv: 219 Årsrapport 2017 for Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Niclas Tokerud Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 38/18 Formannskapet Kommunestyret 11/18 Eldreråd Formannskapet Saksopplysninger/vurderinger Formell forankring og oppbygging av årsrapporten Årsrapporten for 2017 bygger på et gjennomgående styrings- og rapporteringssystem. Alle styringsdokumentene fra Økonomiplan , Satsingsområder og årlige mål 2017, rapportene for 1. og 2. tertial og årsrapporten er fremstilt over samme lest og med lik kapittelinndeling og oppbygging. I Økonomiplan inkl. budsjett for 2017 ble gjeldende kommuneplan lagt til grunn. Sammenhengen mellom kommuneplan, budsjettdokument og rapporteringene blir sikret på denne måten. Det gir et sterkere fokus på kapittel 2 Satsingsområder, både ved tydeliggjøring av mål og nå i årsrapporten ved å rapportere på de vedtatte målene i dette kapittelet. I kapittel 4 Seksjonenes tiltak og økonomi er det i all hovedsak tiltak som ikke er gjennomført i henhold til planen som gis omtale. I tillegg omtales økonomi og sykefravær for den enkelte seksjon i kapittel 4. Rådmann håper at informasjonen gir et godt innblikk i kommunes virksomhet, og dermed danner grunnlag for videre utvikling av kommunen, tjenestene og organisasjonen. Det er ingen formaliserte krav til kommunenes årsrapporter. Forskrifter og god kommunal regnskapsskikk gir regler og føringer knyttet til innhold og fremstilling av årsregnskapet og årsberetningen. Forskriftsmessige dokumenter behandles i egen sak. Sammendrag fra årsrapporten Overskriften for 2017 var Helt innafor. Kommunen rettet oppmerksomheten mot problemet utenforskap innen alle våre tjenester. Det er særlig i oppveksttjenestene det er behov for å jobbe godt tverrfaglig, tidlig nok, for å fange opp sårbare barn og unge. I 2017 har flere av våre tjenester satt tverrfaglig samarbeid mer i system. Et eksempel er tettere samarbeid mellom Familiesenteret og Barnevernet, der familiens ressurser og nettverk i større grad blir tatt i bruk når det er bekymring omkring et barn, og en rekke ulike fagområder bidrar til å finne gode løsninger. Et annet eksempel er tverrfaglig fraværsteam som jobber med å få barn og ungdom med bekymringsfullt høyt skolefravær raskt tilbake til skolebenken. Gjennom etablering av Øvre Eiker-hjelpa har kommunen innført nye arbeidsmetoder innen rus- og psykisk helseområdet. Her er terskelen senket for å få et tilbud fra kommunen, med utgangspunkt i hva som er viktig for hver enkelt person. Kommunen vedtok i 2017 en strategi for medvirkning. Strategien slår fast at det gode liv i Øvre 1

20 Eiker skapes sammen, av alle som bor og jobber her. Møtene mellom kommune og innbyggere skal gjennomsyres av at kommunen skal møte folk med utgangspunkt i deres situasjon, perspektiv og ressurser. Grupper som i mindre grad deltar, skal stimuleres til deltakelse. Øvre Eiker har lenge vært opptatt av samspillet med frivilligheten og samarbeidet skal respektere frivillighetens egenart og oppleves rettferdig. Målet er at innbyggerne skal oppleve en kommune som tar godt imot de som tar initiativ til å påvirke og som inviterer aktivt til dialog. Også de som er brukere av kommunens tjenester skal oppleve medvirkning. Høsten 2017 satte kommunen i gang en skole- og barnehageanalyse for å få et bedre beslutningsgrunnlag for framtidige investeringer i skole og barnehager. Diskusjonen om behov for rehabilitering og eventuelt nybygging av skoler har pågått i noen år, og det var behov for oppdaterte tall og et nytt blikk på disse problemstillingene. Rådmannen la imidlertid ikke skolebygging inn i planen for 2018, da kommunens økonomi er så stram at et låneopptak for å finansiere skolebygging ikke er aktuelt. Utbygging må finansieres med andre inntekter. Vedlegg 1 Årsrapport 2017 Øvre Eiker kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Årsrapport 2017 tas til orientering Begrunnelse Årsrapporten gir godt innblikk i måloppnåelse, aktivitet og økonomi i

21 ÅRSRAPPORT 2017

22 Innhold 1. INNLEDNING Rådmannens innledning Strategiske måleindikatorer SATSINGSOMRÅDER Visjon, verdier og attraktivitet Regional drivkraft By- og stedsutvikling Barn og unge Levekår og livskraft Miljø, klima, energi og beredskap Næringsliv, sysselsetting og kompetanse ØKONOMI SAMLET (Årsberetning) Innledning Driftsregnskapet Kommunens økonomiske stilling Investeringsregnskapet Medarbeidere Etikk Diskriminering SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Teknisk Oppvekst Kultur og livskraft Helse og omsorg FAKTAARK Øvre Eiker kommune Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Teknisk seksjon Oppvekst Kultur og livskraft Helse og omsorg...82 Vedlegg 1 Økonomisk oversikt drift...83 Vedlegg 2 Økonomisk oversikt investering...84 side 2 av 85

23 1. INNLEDNING 1.1 Rådmannens innledning Overskriften for 2017 var Helt innafor. Kommunen rettet oppmerksomheten mot problemet utenforskap innen alle våre tjenester. Det er særlig i oppveksttjenestene det er behov for å jobbe godt tverrfaglig, tidlig nok, for å fange opp sårbare barn og unge. I 2017 har flere av våre tjenester satt tverrfaglig samarbeid mer i system. Et eksempel er tettere samarbeid mellom Familiesenteret og Barnevernet, der familiens ressurser og nettverk i større grad blir tatt i bruk når det er bekymring omkring et barn, og en rekke ulike fagområder bidrar til å finne gode løsninger. Et annet eksempel er tverrfaglig fraværsteam som jobber med å få barn og ungdom med bekymringsfullt høyt skolefravær raskt tilbake til skolebenken. Gjennom etablering av Øvre Eikerhjelpa har kommunen innført nye arbeidsmetoder innen rus- og psykisk helseområdet. Her er terskelen senket for å få et tilbud fra kommunen, med utgangspunkt i hva som er viktig for hver enkelt person. Kommunen vedtok i 2017 en strategi for medvirkning. Strategien slår fast at det gode liv i Øvre Eiker skapes sammen, av alle som bor og jobber her. Møtene mellom kommune og innbyggere skal gjennomsyres av at kommunen skal møte folk med utgangspunkt i deres situasjon, perspektiv og ressurser. Grupper som i mindre grad deltar, skal stimuleres til deltakelse. Øvre Eiker har lenge vært opptatt av samspillet med frivilligheten og samarbeidet skal respektere frivillighetens egenart og oppleves rettferdig. Målet er at innbyggerne skal oppleve en kommune som tar godt imot de som tar initiativ til å påvirke og som inviterer aktivt til dialog. Også de som er brukere av kommunens tjenester skal oppleve medvirkning. Høsten 2017 satte kommunen i gang en skole- og barnehageanalyse for å få et bedre beslutningsgrunnlag for framtidige investeringer i skole og barnehager. Diskusjonen om behov for rehabilitering og eventuelt nybygging av skoler har pågått i noen år, og det var behov for oppdaterte tall og et nytt blikk på disse problemstillingene. Rådmannen la imidlertid ikke skolebygging inn i planen for 2018, da kommunens økonomi er så stram at et låneopptak for å finansiere skolebygging ikke er aktuelt. Utbygging må finansieres med andre inntekter. I hele 2017 har administrasjonen jobbet på oppdrag fra Kommunestyret med å klargjøre for et salg av hele eller deler av Øvre Eiker Energi AS. Kommunen inngikk mot slutten av året avtale om en eksklusiv forhandling om et mulig salg med Ringerikskraft AS. Kommunestyret fatter vedtak om et eventuelt salg i april Et salg har sin årsak hovedsakelig i to forhold: for det første, endringer i rammebetingelsene for energibransjen, der små aktører som Øvre Eiker Energi møter utfordringer bl.a. til krav om teknologisk utvikling. For det andre kommunens stramme økonomi, der utbytte fra ØEE har vært en viktig inntektskilde for kommunen et behov det kan se ut til at selskapet vil ha betydelige utfordringer med å møte de nærmeste årene. Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 35,2 millioner kroner. Etter pliktige avsetninger til fond er regnskapet gjort opp med 22,5 millioner kroner i mindreforbruk. Dette er et netto driftsresultat på 2,7 %. Teknisk beregningsutvalg anbefaler 1,75 %. Utvikling av side 3 av 85

24 kommunens langsiktige gjeld flater ut. Dette er sunt for kommunens økonomi. Mindreforbruket skyldes i hovedsak at skatteinntektene også i 2017 var betydelig høyere enn budsjettert, men også at seksjonene i siste tertial holdt seg innenfor tildelte rammer. Dette skyldes stram og god ledelse og gode strategiske beslutninger i seksjonene. Trude Andresen, rådmann 1.2 Strategiske måleindikatorer De strategiske måleindikatorene er vedtatt for økonomiplan Rådmann velger likevel å oppdatere tabellen med 2017 tall. Strategiske mål for Øvre Eiker kommune for perioden Ett lag for god oppvekst 1 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng over landsgjennomsnitt (-/+ = under/over) -0,3 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 2 Antall nye omsorgstiltak i barnevernet - gjennomsnitt siste 4 år Hva er viktig for deg? 3 Antall plasser med heldøgns bemanning i prosent av antall innbyggere over 80 år 15,2 % 14,9 % 15,2 % 15,2 % 15,2 % 15,2 % 4 Dagtilbud for eldre øker. Andel dagplasser i % av hjemmeboende over 80 år 1,8 % 1,8 % 3,7 % 4,0 % 4,5 % 4,5 % Livskraftige steder 5 Befolkningsvekst, også vekst i alle tettstedene 1,96 % 1,96 % 1,80 % 1,80 % 1,80 % 1,80 % 6 Boligbygging, boliger med ferdigattest Medarbeidere som mestrer 7 Sykefravær lavere enn snittet for kommunesektoren (-/+ = lavere/høyere) -0,33 % 0,85 % -0,45 % -0,50 % -0,55 % -0,60 % 8 10-faktor medarbeiderundersøkelse - bedre enn landsgjennomsnittet +0,07 i ,09 +0,11 Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker Snittskåre i lokaldemokratiundersøkelsen på fornøydhet med muligheten til å 9 påvirke kommunale beslutninger bør være vesentlig høyere enn +0,1 i ,3 Snittskåre i lokaldemokratiundersøkelsen på enighet i at politikerne involverer innbyggerne i å finne løsninger på lokale problemer bør være vesentlig høyere enn +0,3 i ,5 10 landsgjennomsnittet 11 Økning i medlemstallet i frivillige organisasjoner som mottar tilskudd fra kommunen Basis år % % Helt innafor 12 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggerne i alderen år 4,8 % 4,5 % 4,7 % 4,6 % 4,5 % 4,4 % 13 Andel av ungdomsskoleelever som er mye plaget av ensomhet 21 % i % 15 % 14 Frafall i videregående skole reduseres (folkehelsebarometeret) 28 % 26 % 27 % 26 % 25 % 24 % Økonomi - opprettholde et moderat økonomisk handlingsrom 15 Netto lånegjeld korrigert for ubundne investeringsfond i % av driftsinntekter 85,1 % 80,0 % 82,5 % 80,0 % 77,5 % 75,0 % 16 Netto driftsresultat inkl. netto bundne avsetninger i % av driftsinntekter 1,2 % 2,7 % 0,0 % 0,3 % 0,6 % 1,0 % 17 Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer/mindreforbruk i % av driftsinntekter 6,7 % 8,5 % 6,0 % 6,0 % 6,0 % 6,0 % side 4 av 85

25 2. SATSINGSOMRÅDER Satsingsområdene følger kommuneplanens samfunnsdel. Ved hvert mål er det angitt hvilken seksjon som har hovedansvaret for å nå målet. Andre seksjoner kan også ha en rolle i måloppnåelsen uten at det nødvendigvis er etablert egne tiltak i alle samarbeidende seksjoner. 2.1 Visjon, verdier og attraktivitet Mål: Det er iverksatt prosjekter i alle deler av den kommunale organisasjonen under paraplyen Helt innafor for å motvirke utenforskap hos våre innbyggere. Flertallet av prosjektene skal involvere innbyggere. Ansvar: Rådmann og alle seksjoner Rapportering: Samfunnsutvikling: Byplan Hokksund. Hokksund planlegges med et overordnet mål om at Hokksund skal være et sentrum for alle, med gode og tilgjengelige møteplasser, en tydelig identitet og mulighet for opplevelser. Byplanarbeidet har drevet utstrakt involvering, blant annet av byutvalget, gårdeiere, næringslivsforeningen, ungdomsrådet med flere. Andre tjenester innen samfunnsutvikling som har arbeid mot utenforskap kan nevnes vei og park, som gjør bevisste prioriteringer når det gjelder snøbrøyting, slik at flest mulig innbyggere kan bevege seg utendørs uansett hvilket framkomstmiddel de bruker. Oppvekst: Barnevernet er under omstilling. Det er i 2017 gjort en tydelig dreining mot mer støtte til familiene og familiens nettverk for å hindre omsorgsovertakelser. Dette oppleves som faglig riktig i mange tilfeller, og det er fornuftig bruk av kommunens ressurser. Familierådsmodellen som er tatt i bruk er inspirert av blant andre Kongsberg kommune, som kan vise til meget gode resultater over år. Det ble i 2017 også etablert nye arbeidsmetoder på tvers av oppveksttjenestene, for å hindre utenforskap og hjelpe de mest sårbare barna og deres familier. Det er opprettet et tverrfaglig fraværsteam som bidrar til at barn med høyt skolefravær kommer seg raskt tilbake på skolen. Det er etablert et utvidet ressursteam der støttetjenestene jobber sammen med skoler og barnehager om barn og familier det er ekstra bekymring om. En rekke utfordringer kan løses tidligere enn før med denne arbeidsmetoden, og slik kan vi hindre tiltak lenger opp i tiltakstrappa. I dag finner for eksempel en del bekymringssaker som tidligere ble behandlet i barnevernet sin løsning i og rundt Familiesenteret. De ordinære oppveksttjenestene er for øvrig våre viktigste arenaer for å hindre utenforskap. Bevisst inkludering i lek og læring i barnehager og skoler er det som virker aller mest preventivt og treffer flest. Det jobbes kontinuerlig mot mobbing, og de voksnes holdning til betydning av et godt leke- og side 5 av 85

26 læringsmiljø er vårt viktigste redskap for barn og unges psykiske helse. Her er samarbeid med FAU og grendeutvalg av avgjørende betydning. Kultur og livskraft: Ungdomsklubbene har på landsbasis vært under press helt siden 1980-tallet. Dette er imidlertid en arena der all ungdom er velkommen uansett interesse og prestasjonsnivå på andre områder, og er derfor et viktig tilbud for å hindre utenforskap. Det har gjennom 2017 blitt jobbet for å re-etablere et tilbud i Hokksund, og ungdom er involvert for å bidra til å etablere et tilbud som treffer flest mulig, blant annet gjennom Ungdomsrådet. Biblioteket er en av kommunens viktigste arenaer for inkludering. Det er gratis, og her er alle velkomne. Biblioteket i Hokksund har etablert seg som kommunens viktigste kulturarena, der ikke bare litteratur blir formidlet, men også musikk gjennom konserter gjennom hele året. Hit kommer innvandrere for å lære språk og treffe bygdas øvrige innbyggere og hit kommer barn og ungdom etter skolen for å bruke spill, gjøre lekser og henge. Tilrettelegging for frivillighet er en av Øvre Eikers merkevarer og i 2017 har kommunen jobbet med å forberede en ny tilskuddspolitikk for å gjøre det mer forutsigbart, rettferdig og oversiktlig for lag og foreninger. Tilskudd gis på en rekke måter; penger, lokaler, bidrag til å dekke strøm og andre løpende utgifter, gjennom lån og gjennom annet samarbeid der kommunen bruker ressurser for å bidra. Et blomstrende frivillig liv, der alle innbyggere føler de kan finne et miljø å være en del av, er viktig for å hindre utenforskap. Rekruttering til frivilligheten er imidlertid et tema det kan ses nærmere på, det er vanskelig å få med de unge, og mange står også helt utenfor, som kanskje kunne ha lyst til å bidra. Kommunen har derfor i 2017 også begynt å sette søkelys på hvordan utradisjonelle samarbeid mellom ulike deler av frivilligheten og ulike sektorer kan bidra til utvikling i frivilligheten. Helse og omsorg: I 2017 er det planlagt trivsels- og mestringssenter som skal være et viktig bidrag til at eldre hjemmeboende skal kunne være sosiale, komme for å trene, få kulturopplevelser og så videre. Dette skal motvirke ensomhet og bygge fellesskap blant de eldre i kommunen. Trivselssenteret er imidlertid noe forsinket, og innhold og detaljer utformes i samarbeid med frivilligheten våren teamet og ungdomskontaktene er kanskje de viktigste tjenestene kommunen har for å hindre at ungdom faller utenfor. Disse tjenestene jobber kontinuerlig med oppsøkende virksomhet gjennom utstrakt kontakt med ungdomsmiljøene i kommunen. De har oppgaver først og fremst knyttet til rus og psykisk helse, og samarbeider tett med ungdomsklubbene, skolen, helsestasjon og barnevern. Øvre Eiker-hjelpa er en nyvinning i Dette er den tidligere Psykisk helse og rus-tjenesten for voksne. I 2017 har kommunen innført ny metodikk inspirert av Stange kommune, der terskelen for å komme i kontakt med tjenesten er blitt lavere ved at det i mye mindre grad er nødvendig med vedtak for å få hjelp gjennom tjenesten, samt at brukermedvirkningsverktøyet FIT er tatt i bruk. Verktøyet fanger opp hvilken nytte brukerne opplever ved kontakten med Øvre Eiker-hjelpa og brukes til å justere tilbudet for å gi best mulig nytte for hver enkelt bruker. Kommunen som arbeidsgiver: side 6 av 85

27 Kommunen er Øvre Eikers største arbeidsgiver, og det er derfor av stor betydning hva kommunen foretar seg som arbeidsgiver for å hindre utenforskap. Arbeid mot sykefravær er et viktig grep. Kommunen har i 2017 innført en arbeidsmetode der det jobbes mer aktivt i firkanten arbeidsgiver fastlege NAV arbeidstaker for å bidra til å finne løsninger for å få langtidssykemeldte tilbake i jobb. Dette er en metode vi ser at har effekt. Arbeid med god ledelse med fokus på mestring er en annen satsning som har fortsatt i God ledelse bidrar til arbeidsglede og innsats Mål: Øvre Eiker kommune er en utadvendt, inviterende og synlig aktør i lokalsamfunnet og har i 2017 tydeliggjort sin rolle i møte med innbyggere og frivillighet. Ansvar: Rådmann, alle seksjoner Rapportering: 2017 ble brukt til å samle innsikt og kunnskap om hvordan kommunen i dag møter innbyggere og frivillighet, og på bakgrunn av dette utvikle en strategi for medvirkning og samskaping, kalt Livskraftige sammen!. Strategien peker på hvordan kommunens verdigrunnlag kan forstås i dag, og hvilke strategiske grep som skal tas i en tiårsperiode for at kommunen og innbyggerne sammen skal legge til rette for det gode liv i Øvre Eiker. I kjølvannet av strategien har det også blitt utviklet en helhetlig politikk for støtte og tilrettelegging for frivilligheten, som skal behandles i kommunestyret i Kommunen bruker sosiale medier og hjemmeside aktivt i møte med innbyggerne, og bereder grunnen for en ny kommunikasjonsplan i Mål: Kommuneorganisasjonen kjenner sine utfordringer og løsningsalternativer gjennom analysearbeid og sammenligninger med andre kommuner, og har iverksatt tiltak for effektivisering, kvalitetsheving, kunnskapsheving og læring. Ansvar: Kultur og livskraft, alle seksjoner Rapportering: 2016 ble av Rådmannen kalt analyseåret, og det ble gjennomført en rekke utredninger og analyser for å etablere et ståsted for videre utviklingsarbeid. Dette har i 2017 resultert i flere strategier og planer, som gjør at kommunen kan jobbe langsiktig med flere viktige oppgaver: Strategi for velferdsteknologi Digitaliseringsstrategi Strategi for medvirkning og samskaping Forventningsavklaring for innbyggere som mottar hjemmetjenester Boligsosialt handlingsprogram Demensplan 2020 Skole- og barnehagebehovsanalyse (ferdig ) side 7 av 85

28 Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Kommunen deltar i flere KS-nettverk, blant annet God samhandling for barn og unge. Det jobbes kontinuerlig for å effektivisere organisasjonen, gjennom å ta i bruk ny teknologi og gjennom stram økonomisk styring. Dette er nødvendig for at kommunen skal drive bærekraftig i årene framover. Tre ledere i kommunen har deltatt i Nasjonal innovasjonsskole for kommunesektoren (30 studiepoeng på masternivå). Rådmannen mener det er behov for oppmerksomhet om slike strategiske diskusjoner både administrativt og politisk, fordi det gir retning for et langsiktig systematisk arbeid med utvikling, effektivisering og innovasjon i våre tjenester Mål: Øvre Eiker kommune har ledere som skaper kultur for mestring og utvikling. Vi har ansatte som mestrer jobben sin, får tilbakemelding på jobben de gjør og har synkende sykefravær. Ansvar: Service- og fellestjenester, alle seksjoner Rapportering: Kommunen avsluttet sitt toårige lederutviklingsprogram Gehør for ledelse sommeren Gehør for ledelse har fortsatt/fortsetter i en annen variant i regi av rådmann. Lederopplæring pågår løpende, parallelt med lederutvikling, i regi av HR-avdelingen. 10 faktor medarbeiderundersøkelse ble gjennomført januar 2017, med en av kommune-norges beste svarprosenter. Kommunen scorer også bedre på alle de 10 faktorene enn gjennomsnittet i kommunene. Det jobbes med oppfølging av 10-faktorundersøkelsen på de ulike tjenestestedene. Det gjennomføres lederutdanning med studiepoeng for alle ledere i helse og omsorg ved Høgskolen i Hedmark i samarbeid med Ressurssenter for omstilling og Fagakademiet. I 2017 ble modul 4 (samhandling/kommunikasjon/forhandlingskompetanse) og modul 5 (juss) gjennomført. Det er 7,5 studiepoeng per modul. Sykefraværsarbeid på systemnivå er intensivert. Alle ansatte på HR yter lederstøtte i organisasjonen. Arbeidet med AKAN er fornyet i tråd med nye retningslinjer fra AKAN (Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani et samarbeid mellom partene i arbeidslivet). Kartleggingsverktøyet VIP 24 brukes systematisk i organisasjonen i regi av autoriserte medarbeidere på HR-avdelingen. 2.2 Regional drivkraft Mål: Hokksund planlegges og utvikles som en livskraftig by og regionalt knutepunkt for administrasjon, tjenester og kollektivtrafikk og er klar til å ta imot 2 tog i timen. Ansvar: Samfunnsutvikling Rapportering: side 8 av 85

29 Grunnlagsarbeidet for forslag til Sentrumsplan har gitt viktige signaler for avklaring av arealformål og funksjoner i byen. Flere større utbyggingsprosjekter er under gjennomføring i sentrum, og bidrar til ønsket utbygging ved knutepunktene. Sammen med betydelig utbygging i områder utenfor Sentrum, spesielt i Harakollen, gjør dette at Hokksund ivaretar en større andel av befolkningsveksten i kommunen. Flere statlige etater er i endring. Dette gjelder bl.a. politiet, domstolen, skatteetaten og NAV. Likningskontoret er under avvikling og vil gi færre statlige arbeidsplasser i Hokksund. Det er ikke registrert vesentlige endringer i omfanget av handel og tjenester Mål: Kommunen bidrar til gjennomslag for regionale prioriteringer av vei, jernbane og Buskerudbypakke 2 i Nasjonal transportplan. Ansvar: Samfunnsutvikling Rapportering: Behandlingen av Nasjonal transportplan (NTP) ga skuffende få avklaringer om prioritering og framdrift i de store samferdsels- og kollektivprosjektene i vårt område. Grunnlaget for en lokal bypakke (Buskerudbypakke 2) og mulig byvekstavtale med staten ble ytterligere klargjort. NTP har ingen bevilgninger til utbygging av jernbane Gulskogen Kongsberg, ny trase for rv. 35 eller E 134. Det er avklart at planleggingen av rv. 35 skal videreføres. Bygging av forbindelse (tilsving) mellom Sørlandsbanen og Randsfjordbanen uten om Hokksund ble introdusert som ønsket tiltak spesielt for godstrafikken Mål: Kommunen ivaretar overordna planlegging av infrastruktur for vei og jernbane i kommunen og regionen. Ansvar: Samfunnsutvikling Rapportering: En revidert Buskerudbypakke 2 er forberedt parallelt med at Statens vegvesen har gjennomført en byutredning for Buskerudbyen. Det ble gjennomført en større, åpen innspills prosess høsten 2017, og forslag til alternative tiltakspakker og bomsystemer ble sendt på høring før jul. Planlegging av ny trase for rv. 35 mellom Hokksund og Åmot er videreført med et utvidet planområde som gjør det mulig å vurdere en korridor som ligger lenger vest enn de øvrige korridorene. Grunnleggende vurderinger ble gjort i Kommunedelplan for dobbeltspor Gulskogen Hokksund ble behandlet i kommunestyrene tidlig på høsten, og det ble konkludert med at det var behov for ytterligere utredninger av de to alternativene som var vurdert på strekningen Mjøndalen Hokksund. Bane NOR kommer trolig til å presentere det reviderte planmaterialet våren Dette materialet skal også inneholde en vurdering av hvilke utbygginger som er nødvendig for å kunne utvide persontogtrafikken til to tog i timen på strekningen Drammen Hokksund. Dette oppdraget er også sterkt forsinket. side 9 av 85

30 side 10 av 85

31 2.2.4 Mål: Det er lagt til rette for politisk avklaring av kommunens deltakelse i og prioritering av interkommunalt, regionalt og internasjonalt arbeid. Ansvar: Rådmann Rapportering: Rådmannen laget i 2017 en oversikt over samtlige interkommunale samarbeid, og ga Kommunestyret gjennom en B-sak sin foreløpige vurdering av status for samarbeidet, samt om kommunen er avhengig av videre samarbeid eller om kommunen kan løse oppgaven på egen hånd. Dette er svært varierende og avgjørelser vil måtte tas angående hvert konkrete samarbeid kommunen har. Samarbeidet med Nedre Eiker om landbrukskontor er sagt opp. Det har pågått en utredning av utvidelse av kemnersamarbeid retning Modum, samtidig om Nedre Eiker skal avvikle sitt samarbeid. Aktiv Eiker er avviklet. Det pågikk en dialog gjennom 2017 om framtida for Vestregionen, som vil komme til vedtak i Kommunestyret vedtok høsten 2017 å videreføre medlemskapet i det europeiske nettverket Ring of European cities of iron works og utvide samarbeidet med ungdomsutveksling mellom landene. Øvre Eiker kommune har avviklet samarbeidet med Osloregionens Europakontor. 2.3 By- og stedsutvikling Mål: Rulleringen av kommuneplanen er forberedt. Ansvar: Samfunnsutvikling Rapportering: Kommunestyret har vedtatt å starte rulleringen av kommuneplanen med kommuneplanens samfunnsdel. Behovet for å rullere arealdelen skal avklares når samfunnsdelen skal sendes på høring. Forslag til planprogram er vedtatt sendt på høring Mål: Byutvikling i Hokksund er drevet fram gjennom god og inkluderende planlegging. Ansvar: Samfunnsutvikling Rapportering: Gjeldende kommuneplan gjorde viktige avklaringer av rammene for byutvikling. Dette var godt i samsvar med hovedprioriteringer i Strategisk næringsplan. Det er mange viktige prosjekter under bygging og utvikling. Disse prosessene har vært en integrert del av arbeidet med Sentrumsplanen, som dermed har hatt en langvarig og omfattende medvirkning både fra utbyggere, næringsliv og innbyggere. side 11 av 85

32 2.3.3 Mål: Flere kunstnere og kulturvirksomheter har etablert seg i Kulturhovedstaden Vestfossen. Ansvar: Kultur og livskraft Rapportering: Området har ikke vært prioritert i Administrasjonen har prioritert samarbeidsplattform for Vestfossen, men det er gjort viktige avklaringer for framtidig bruk av Operaloftet og de gamle E- verkslokalene som vil bygge opp under Kulturhovedstaden Mål: Program for stedsutvikling er gjennomført med vekt på samarbeid om tjenesteutvikling og livet i stedene. Ansvar: Samfunnsutvikling, alle seksjoner Rapportering: Det har vært en sterk befolkningsvekst i Øvre Eiker gjennom en lengre periode. I 2017 økte innbyggertallet til Det er en økning på 2%. I Buskerud er det bare Røyken kommune som har en sterkere befolkningsvekst. I hovedtrekk er boligbygging og befolkningsvekst i tråd med boligprogrammet i kommuneplanen. Veksten er sterkest i Hokksund, og det er boligbygging i alle tettstedene. Hokksund Arbeidet med Sentrumsplanen har vært arbeidskrevende. Høringsutkast ble klargjort for høring. Planlegging av dobbeltspor og utvikling av stasjonen for å ivareta økt togtilbud er sterkt forsinket. Framtidig undergang fra Haugveien mot Tangengata er igangsatt med bygging av parkering og gangog sykkelvei som et første trinn. Oppgradering av VA-anlegg og gang- og sykkelvei langs Semsveien er ferdigstilt. VA-anlegg på Lerberg er under arbeid, og det er lagt ny vannledning til Loe Bruk. Vestfossen Fortau langs Storgata fra rundkjøring i Jutebrua er igangsatt. VA-anlegg fra Hestehagan til Fiskumlia er ferdigstilt. Se også egne rapporter under og Fiskum Nedføringsveien er åpnet, og det er gjort tiltak på avlastet veinett Gamle Kongsbergvei. Det er etablert samarbeidsprosjekt for gjennomføring i 2018 av prosjekt etterbrukstiltak i Darbu sentrum. Lokale krefter arbeider med videre utbygging av aktivitetsområdet ved skolen. Arbeidet med Fiskum næringspark går framover. Bygging av høydebasseng er under planlegging. Det forberedes bygging på det nye feltet i Prestegårdsskogen. Ormåsen Det har vært stor aktivitet i Ormåsen. Ny butikk åpnet høsten Boligbyggingen på de nye feltene B6 og B7 er igangsatt. Det er bygget nytt bussknutepunkt, pendlerparkering, parkeringsplass for skolen og gang- og sykkelveier inn mot skoleområdet. Planene for aktivitetsområdet på myra bak side 12 av 85

33 skolen er lagt. Det er gitt bevilgninger til ny kunstgressbane. Grunnarbeidene er under forberedelse. Lokale krefter arbeider for å realisere flere anlegg på aktivitetsområdet. Skotselv Lokalt legges det stor vekt på å fylle de flotte anleggene ved skolen med enda mer aktivitet. Det er igangsatt boligprosjekt i Tregata. Nytt VA anlegg fra Tollamoen til Tregata er godt i gang, og forventes ferdig medio Arbeidet med ny trase for rv. 35 er viktig for Skotselv, spesielt med hensyn til ny og forbedret avkjøring. Røren Fortau langs Semsmoveien på hele strekningen fra Skotselvveien til kryss Roaveien ble ferdigstilt og åpnet våren Som del av dette prosjektet er det gjennomført oppgradering av VA anlegg og overvannsanlegg. Det er stort engasjement på Røren i planleggingen av ny trase for v. 35. Det er etablert et samarbeid mellom Øvre Eiker Energi AS, Røren grendeutvalg og Øvre Eiker kommune om tiltak for å utvikle området langs Hoenselva til bruk og opplevelser når Dam Hoen skal rives. 2.4 Barn og unge Mål: Flere barn, i barnehagealder, og deres familier, får hjelp på en tverrfaglig arena. Ansvar: Oppvekst Rapportering: Barnehagene har stort fokus på tidlig innsats i småbarnsfamiliene. Ulike veiledningstiltak iverksettes fra barnehagene, og det hentes inn kompetanse i de sakene der dette er aktuelt. Det er satset på kompetansetiltak både i barnehagene og på helsestasjonen for å styrke kompetanse hos ansatte for å ivareta familien på helhetlig og tverrfaglig måte. Tverrfaglig møteplass -URT, er etablert i alle barnehagene og fungerer etter intensjonen. Møtene gjennomføres regelmessig, og skal sikre tidlig innsats til foreldre med barnehagebarn. Barne- og ungdomsmøte med barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) er etablert som en tverrfaglig møteplass for alle instanser i kommunen. Foreldrene kan delta i møte med fagpersoner fra tjenestene og legge frem sin sak etter eget ønske. Møteplassene benyttes fullt ut Mål: Foreldrekompetansen heves slik at flere barn og unge kan leve livet sitt i sin naturlige omsorgssituasjon. Ansvar: Oppvekst Rapportering: Barnevernet bruker familierådsmodellen som tilnærming i barnevernssaker. Familie og nettverk kobles tidligere inn i akutte situasjoner. Barnevernet har fokus på at barnets stemme skal ivaretas, side 13 av 85

34 og medbestemmelse er essensielt i arbeidet med sakene. Barnevernet har satset på å bygge opp egen kompetanse på veiledning og miljørettet arbeid i eget styrk-team. Teamet gir råd og veiledning i hjemmet, og det settes inn flere timer med tiltak inn i familien. Flere barn lever nå i sin naturlige omsorgsituasjon i egen familie eller nettverk. Barnevernet hadde 10 plasseringer/flyttinger av barn i 2017 sammenlignet med 21 plasseringer/flyttinger i Flere foreldrekurs er etablert som lavterskeltilbud på Familiesenteret, både i gruppe og individuell foreldreveiledning. 110 familier har benyttet de ulike tilbudene i Gjennom flere år er det satset på kompetansehevning innen samspill og tilknytning i hjelpetjenestene til barn og unge for å styrke barnets og familiens psykiske helse Mål: Flere barn og unge vurderer egen psykisk helse som god. Ansvar: Oppvekst og Helse og Omsorg Rapportering: Det er satset på flere ulike tiltak for å styrke barn og unges psykiske helse de siste årene. Ulike gruppetilbud, opplæringsprogram i psykisk helse og en styrket lavterskel ungdomshelsetjeneste som samarbeider tett med ungdomskontakten, ungdomsklubbene og ressursteam Ungdataundersøkelsen fra 2017 viser at flere ungdom er fornøyde med eget utseende sammenlignet med undersøkelsen fra Andelen ungdom som opplever depressive symptomer er relativt lik fra 2013 til Elevundersøkelsen i grunnskolen viser høy grad av trivsel og mestring for både 7. og 10. trinn i 2016/2017. Ungdataundersøkelsen viser at ungdom opplever stor grad av ensomhet i 2017 sammenlignet med Opplevelse av ensomhet blant unge er en stor utfordring for tjenestene fremover Mål: Elevenes faglige og sosiale læringsutbytte øker. Ansvar: Oppvekst Rapportering: Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoengene for Øvre Eiker Kommune har hatt en positiv utvikling i hele femårsperioden. Dette er i tråd med fastsatte mål i Strategi for økt læringsutbytte som sier: Elevers grunnskolepoeng (karaktersummen ved grunnskolens avslutning) viser over år en positiv utvikling. Fra skoleeiers side har det vært viktig med kunnskapsbaserte innsatsområder og langsiktig retning for skoleutviklingen i Øvre Eiker. Fokuset har vært utvikling av skolene til lærende organisasjoner med profesjonelle praksisfellesskap. Nyere skoleforskning og sentrale føringer fremhever god side 14 av 85

35 klasseledelse og vurdering for læring i klasserommet som viktig for læringsmiljø, læringsprosesser og læringsutbytte. Dette har dannet grunnlag for innholdet i ledersamlinger så vel som lokale utviklingsplaner ved hver enkelt skole i hele perioden. Indikator Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,40 39,40 40,20 40,80 41,50 Resultatet for elevundersøkelsen på 7. trinn viser stabilt godt nivå, eller har vist en positiv utvikling på de fleste indikatorene. Med tanke på prioriterte innsatsområder innen klasseledelse og vurdering for læring, er vi godt fornøyde med resultatene på indikatorene som kan bli påvirket av dette. Når det gjelder resultatet for 10. trinn, ligger resultatene gjennomgående noe lavere enn for 7. trinn. Det er imidlertid verdt å merke seg at indikatorene med lavest score har hatt en god utvikling fra 2013/2014 og til 2016/2017. Det er også en nasjonal trend at resultatene på 10. trinn er svakere enn for 7.trinn, og resultatene for Øvre Eiker er ikke dårlig i så måte Mål: Andelen elever som fullfører videregående opplæring på normert tid øker. Ansvar: Oppvekst Rapportering: Figur: Frafall i videregående opplæring landet, Buskerud og Øvre Eiker - 2-årige gjennomsnitt Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, fhi.no. Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for 2017 viser det er 26 % prosent frafall i videregående skole i Øvre Eiker sammenlignet med 28% i Kommunen har sammen med andre interne og eksterne samarbeidsaktører satset mye på ulike tiltak rettet mot ungdom i tråd med Helt innafor - strategien. De ulike satsningene er Ressursteam 15-24, fraværsteam i PPT og veileder skolefravær i side 15 av 85

36 grunnskolene. Det satses på helsestasjon for ungdom, ungdomsklubbene og ungdomskontaktene samt integreringsteamet i NAV Mål: Andelen minoritetsspråklige barn som benytter barnehage øker. Ansvar: Oppvekst Rapportering: Andelen minoritetsspråklige barn som har barnehageplass i Øvre Eiker har vært lavere enn sammenlignbare kommuner. Kommunebarometeret fra 2016 viste at 65,6 % av minoritetsspråklige barn benyttet barnehageplass. Reviderte tall pr viser nå at andelen har steget til 72,1 %. Familiesenteret har kontakt med alle minoritetsspråklige familier og har hatt fokus på å informere om barnehagenes tilbud og betydningen av dette for barnas språklige og generelle utvikling Mål: Prosjektering for utbygging av Vestfossen barneskole er iverksatt. Ansvar: Teknisk Rapportering: Prosjektering av utbygging av Vestfossen barneskole er satt på vent i påvente av ny skolebehovsplan Mål: Kommunen har godt koordinerte aktiviteter og tilbud av, for og med barn og unge og som holder gjennomgående god kvalitet Ansvar: Oppvekst og Kultur og livskraft Rapportering: Frisklivsentralen- Aktiv Eiker har i samarbeid med Familiesenteret hatt ulike aktivitetsgrupper for barn og ungdom i ulike målgrupper gjennom hele året. Friskliv barn og unge er lagt under Familiesenteret fra NAV, Kultur og Familiesenteret samarbeider om ulike forebyggende barnefattigdomstiltak for barn og unge. Det arrangeres turer i ferier, ulike kulturverksteder og mestringsgrupper for barn som lever i en utfordrende livssituasjon. Arbeidet med å gjennomgå organiseringen av ungdomstilbudet på ungdomsklubber ble påbegynt høsten 2017 med tilsetting av aktivitetskoordinator for ungdom i seksjon Kultur og livskraft. side 16 av 85

37 2.5 Levekår og livskraft Mål: Det er utviklet en helse- og velferdsplan mot 2030 som viser hvordan innbyggerne kan sikres kostnadseffektive helse-, sosial- og omsorgstjenester med riktig kvalitet, kapasitet og rettssikkerhet i en tid der brukerbehovene er økende. Ansvar: Helse og omsorg Rapportering: Helse- og velferdsplan er ikke ferdig, men i 2017 er følgende delplaner som inngår i overordnet plan vedtatt: Boligsosialt handlingsprogram , Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner , Strategi for velferdsteknologi og Demensplan Det er behandlet flere saker politisk som viser hvordan kommunen skal arbeide for sikre innbyggerne tjenester i en tid med økende brukerbehov. Blant annet er dette saker som omhandler forventningsavklaring for innbyggere som mottar hjemmetjenester, fleksibel bruk av bygningsmassen, forskrift om rett til sykehjemsplass og forebyggende hjemmebesøk. Det er gjennomført heldagsmøte med politikerne der helse- og velferdsplan har vært tema. Grunnlag for planarbeidet er blant annet en behovsanalyse gjennomført av ekstern konsulent. Analysen viser stor økning i behov for bemannede botilbud. Behovene for funksjonshemmede forventes mer enn doblet de nærmeste 10 årene, og behovene for eldre og pleietrengende forventes doblet frem mot Mål: Sammensettingen av tjenestetilbudene i omsorgstrappen styrker innbyggernes mestring og mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem. Ansvar: Helse og omsorg Rapportering: Det arbeides systematisk med tjenesteutvikling med spesiell oppmerksomhet på tiltak tidlig i omsorgstrappen. Prosjekt Samhandling for hverdagsmestring er etablert med fem endringsagenter i arbeid i omsorgstjenestene. Tverrfaglig mestringsteam med fysio- og ergoterapeut og avansert sykepleier er videreført. Velferdsteknologiske løsninger benyttes i større grad. Ambulante tverrfaglige tjenester er under utvikling til hjemmeboende som har behov mellom ordinære hjemmetjenester og BPA (brukerstyrt personlig assistent). Trivsels- og mestringssenteret vil gi økt kapasitet for dag- og aktivitetstilbud (se mål 2.5.3) I behovsanalysen anbefaler konsulentene kommunen økt dag- og aktivitetstilbud, økt avlastning for pårørende og flere gode boligløsninger. Langsiktige tiltak er nedfelt i flere av planene referert under mål og side 17 av 85

38 2.5.3 Mål: Flere personer er gitt mulighet til å være helt innafor gjennom etablering av trivselssenter for eldre ved Eikertun Helsehus og utvidet aktivitetstilbud for personer med utviklingshemming. Ansvar: Helse og omsorg Rapportering: Mulighetsstudie for etablering av Trivsels- og mestringssenter ved Eikertun helsehus er utarbeidet av arkitekt og byggteknisk fagkyndig. Det må bygges om og rehabiliteres før økt kapasitet i dagtilbudet og nye aktiviteter for hjemmeboende kan iverksettes. Trivsels- og mestringssenter skal bidra til økt mulighet for aktivitet, trening og kulturopplevelser, motvirke ensomhet og bygge fellesskap for eldre innbyggere. På grunn av behov for ombygging, er oppstart utsatt til høsten Arbeids- og aktivitetstilbud for unge funksjonshemmede som avsluttet videregående i 2017, er etablert ved Eiker Vekst (VTA-plasser) og individuelt tiltak. Dette er meget viktig for å stimulere til sosial kontakt og utfordringer for unge med spesielle behov. Nedre Eiker kommune har sagt opp avtalen om bruk av Eiker aktivitetssenter. Dette hadde ingen innvirkning på driften i 2017, men det skal inngås avtale om nedtrapping for perioden fram mot Mål: Strategisk plan for bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorg er vedtatt. Ansvar: Helse og omsorg, Service og fellestjenester Rapportering: Strategi og tiltak mot 2020 er vedtatt og viser hvordan velferdsteknologi kan supplere medarbeiderne og bidra til at de som trenger helse og omsorgstjenester kan leve mest mulig selvstendig. Innen 2020 skal kommunen ha tilstrekkelig organisering, kompetanse, teknologi og produkter slik at velferdsteknologi er ordinær del av tjenestene til innbyggerne. Gevinster i form av økt kvalitet, spart tid og utsatte kostnader forventes. I 2017 er 39 velferdsteknologiske løsninger tatt i bruk. Elektronisk medisindispenser er tatt i bruk hos 29 brukere, et hjelpemiddel som gir rask gevinst for både bruker og tjeneste. Også ulike alarmer, digitalt tilsyn og robotstøvsugere er i bruk. Opplæringsprogrammet Velferdsteknologiens ABC er til nå gjennomført av nesten 50 medarbeidere. Ledere og nøkkelpersonell er skolert i hvordan gevinster kan realiseres ved innføring av velferdsteknologi. Informasjon til innbyggerne er viktig og det er gjennomført åpen dag om velferdsteknologi. Kommunen samarbeider tett med nabokommuner, er med i Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet og har fått tilskudd fra fylkesmannen. Kommunens metoder for innføring av teknologi er lagt merke til nasjonalt. Vår prosjektleder holder innlegg på seminarer og andre kommuner etterspør våre erfaringer. side 18 av 85

39 2.5.5 Mål: Et boligsosialt program som reflekterer behovene til ulike brukergrupper er vedtatt. Iverksetting av programmet er påbegynt gjennom fleksibel bruk av dagens bygningsmasse. Ansvar: Helse og omsorg Rapportering: Behovsanalyse er gjennomført og boligsosialt program vedtatt (ref. mål og 2.5.2). Det er etablert botilbud med heldøgns bemanning for funksjonshemmede i Grevlingstien 5. Botilbudet har samdrift med Faasen og andelen ansatte med heltid er økt betraktelig. Det er besluttet å flytte botilbudet for personer med demens i Grevlingstien 1 til Eikertun helsehus og dermed styrke Eikertun som kompetansesenter for demensomsorg. Arkitekt har levert mulighetsstudie for ombygging av E-fløy ved gamle Eikertun for realisering av mindre enheter tilpasset personer med demens. Det er videre besluttet å flytte avlastningstilbudet for funksjonshemmede fra Myraveien til Grevlingstien 1, noe som vil legge til rette for økt kapasitet for avlastning i mer egnede lokaler. Ombygging og flytting gjennomføres i Innføring av en ordning med leie til eie og økt bruk av startlån fra Husbanken er besluttet innført fra og med Mål: Andelen innbyggere som kan forsørge seg selv ved eget arbeid øker, det gis særlig oppmerksomhet mot unge. Ansvar: Helse og omsorg Rapportering: Arbeidsledigheten i Øvre Eiker sank betydelig gjennom I desember var ledigheten nede i 2,2 %. I desember året før var ledigheten på 3 %. Til tross for et godt arbeidsmarked, strever noen innbyggere med å få jobb. 31 % av de arbeidsledige var uten jobb i mer enn 6 måneder. Ungdom er høyt prioritert målgruppe. Bare 3 av 24 arbeidsledige ungdommer var ledige i mer enn 6 måneder (gjennomsnitt for 2017). Kommunens utgifter til sosialhjelp sank med om lag en halv million kroner i 2017 sammenlignet med året før. Den reelle nedgangen er høyere fordi sosialhjelpssatser følger den generelle prisstigningen i Norge. Nedgangen skyldes i hovedsak færre unge innbyggere med sosialhjelp som hovedinntekt i løpet av året. Det er grunn til å tro at nedgangen skyldes kombinasjon av ulike faktorer som aktivitetsplikt for sosialhjelp, tett oppfølging fra NAV og et godt utbygget tiltaksapparat. NAV har nært samarbeid med en rekke lokale bedrifter som gir ungdommer en mulighet. I 2017 ble det arrangert jobbmesse for unge, der de fikk møte arbeidsgivere som kunne tilby jobb eller kompetansegivende arbeidstrening Mål: Introduksjonsprogrammet, inkludert språkopplæringen, for flyktninger er arbeidsrettet og 60 % av flyktningene er etter 2 års botid i kommunen i jobb eller under utdanning. side 19 av 85

40 Ansvar: Helse og omsorg, Oppvekst Rapportering: Introduksjonsprogrammet for flyktninger har en varighet på inntil to år. I 2017 avsluttet 11 personer sine introduksjonsprogram. Av disse gikk 72,7 % (8 av 11 deltakere) over i jobb eller videregående utdanning; 3 gikk direkte til jobb, 5 begynte i videregående utdanning, 2 startet i NAV-tiltak, 1 flyttet fra kommunen. Integreringsavdelingen har, sammen med Voksenopplæringen, ansvar for å tilrettelegge den enkelte flyktnings introduksjonsprogram individuelt. Det kom mange nye flyktninger til kommunen i 2016 og 2017, og antall samtidige deltakere i introduksjonsprogram har vært langt høyere enn tidligere år. I løpet av 2017 er det arbeidet aktivt med gode individuelt tilpassede tilbud. Et høyt antall elever i Voksenopplæringen har gjort det litt lettere enn tidligere år å sette sammen grupper med noenlunde lik språklig fungering. I 2018 er det langt flere som avslutter sitt introprogram enn det var i Integreringsavdelingen i NAV har god nytte av de gode relasjonene NAV har med lokale arbeidsgivere, når mange flyktninger skal ut i jobb etter endt introduksjonsprogram Mål: Folkehelsearbeidet er forankret i alle kommunens tjenester. Ansvar: Samfunnsutvikling, alle seksjoner. Rapportering: Folkehelsearbeidet er et vesentlig element i det overordnede arbeidet med utenforskap. Kommunen har store utfordringer på flere områder i folkehelsearbeidet, og det gjøres en systematisk innsats i mange av tjenestene. Det vises til rapport på viktige områder i folkehelsearbeidet under de enkelte satsingsområdene, spesielt: 2.1. Visjoner, verdier og attraktivitet By- og stedsutvikling 2.4. Barn og unge 2.5. Levekår og livskraft Mål: Kommunen har en helhetlig og systematisk tilnærming til samskaping, innovasjon og medvirkning og har styrket sin kompetanse på feltet. Ansvar: Kultur og livskraft, alle seksjoner. Rapportering: Livskraftige sammen! - Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping ble vedtatt i 2017 (se punkt 2.1.2). Deltakelse på Nasjonal innovasjonsskole for kommunesektoren (se punkt 2.1.3). Arbeid med innovasjonsstrategi startes i side 20 av 85

41 Mål: Kommunen støtter og motiverer innbyggere som selv vil skape, framfor selv å være en aktør innen voksenkultur. Ansvar: Kultur og livskraft, alle seksjoner Rapportering: I tillegg til arbeid med økt rollebevissthet i Seksjon Kultur og livskraft har dialogen med frivilligheten i utarbeidelsen av medvirkningsstrategi og i arbeidet med støtteformer for frivillighet og kulturliv vært viktig for å bidra til at kommunen kan ta en mer aktiv tilretteleggerrolle, framfor en arrangørrolle, på de fleste områder. Unntaket er biblioteket, som fortsatt har en viktig rolle som scene for nye og etablerte talenter. 2.6 Miljø, klima, energi og beredskap Mål: Det overordnede beredskapsarbeidet er systematisert i tråd med kommuneplanen og ROS-analysen. Ansvar: Service og fellestjenester, alle seksjoner. Rapportering: Ny, overordnet beredskapsplan har vært under arbeid i 2017 legges frem til politisk beslutning i februar Rådmann har opprettet en beredskapsgruppe som møter fire ganger pr år. Det har vært gjennomført systematisk arbeid gjennom året for å lukke avvikene i tilsynsrapporten fra Fylkesmannen. Ny kriseberedskapsplan foreligger kommunikasjonsrådgiverne har blitt skolert i krisekommunikasjon. De fleste medarbeidere i omsorgstjenestene har gjennomført brannøvelser. Brannøvelsene er gjennomført tilnærmet realistisk i en tom avdeling på Eikertun Mål: Faktagrunnlaget for energi- og klimaplanen som grunnlag for valg av innsatsområder er oppdatert. Ansvar: Samfunnsutvikling Rapportering: Arbeidet med å oppdatere faktagrunnlaget er ikke sluttført, men det er gjort avklaringer på viktige delområder. Dette gjelder spesielt areal- og transport gjennom det felles utredningsarbeidet i Buskerudbyen. Her er også tiltakene besluttet og prioritert. Jordbruk og skogbruk er godt kartlagt. Nasjonale krav på en rekke områder vil endre situasjonen i en mer energieffektiv retning, og vil bli fulgt opp av statlige myndigheter. side 21 av 85

42 2.7 Næringsliv, sysselsetting og kompetanse Mål: Prioriterte tiltak i Strategisk næringsplan er gjennomført i nært samspill med den politiske styringsgruppa. Ansvar: Samfunnsutvikling Rapportering: Ansvaret for oppfølgingen av Strategisk næringsplan ligger i linjen, og ordningen med prosjektleder ble avviklet i Rådmannens ledergruppe koordinerer arbeidet, og det blir rapportert jevnlig til den politiske styringsgruppa. Det har vært lagt ned et solid arbeid på alle de prioriterte innsatsområdene, jf. rapport 2.7.2, og Det rapporteres i tillegg følgende: Næringsutvikling i landbruket videreføres som planlagt. Samarbeidet om bruk av kommunens anskaffelsesstrategi for å fremme næringsutvikling og innovasjon er gjennomført som planlagt og skal utvikles videre. Samarbeid om bedre utnyttelse av næringsarealer, framdrift i planarbeid og prioritering/tilrettelegging for rask byggesaksbehandling prioriteres. Det regionale samarbeidet om etablererveiledning og gründervirksomhet er prioritert og skal videreføres uten fylkeskommunens medvirkning. Arbeidet med Buskerudbypakke 2, planlegging av store samferdselsutbygging på vei og jernbane og mulighetene for økt togtilbud følges opp som en viktig del av Strategisk næringsplan Mål: Næringsplanens prioriteringer om en omforent og helhetlig sentrumsplan for Hokksund er ivaretatt. Planen tilrettelegger for et kompakt og innholdsrikt sentrum, som knytter alle typer trafikanter til/fra byen sammen, samt næringsområdene rundt sentrum. Ansvar: Samfunnsutvikling Rapportering: Næringsplanens prioriteringer er godt ivaretatt i forslaget til ny Sentrumsplan med hensyn til konsentrasjon av handelsvirksomhet, tett utbygging og gode byrom som skal gi grunnlag for opplevelser og trivsel Mål: Det er tilrettelagt for en samarbeidsplattform for Vestfossen sentrum, som koordinerer og videreutvikler innholdet i Kulturhovedstaden Vestfossen, og bygger opp under handels- og sentrumsnæringene, utøvende kunstnere og andre kreative næringer, samt lokale matprodusenter. Ansvar: Samfunnsutvikling, Kultur og livskraft. Rapportering: side 22 av 85

43 Administrasjonen har tatt initiativ til to møter i et samarbeidsnettverk. I tillegg ble prosjektet med arrangement rundt NRKs Sommertoget brukt som et konkret samarbeidsprosjekt i tillegg til Eiker matfestival og Vestfossenmarken. Dette har gitt mersmak for aktuelle aktører, og kommunen følger opp samskapingsmetodikken fra dette prosjektet videre Mål: Kommunen har oppmerksomhet på næringslivets behov for kompetanse, og den enkelte innbyggers mulighet til å utvikle kompetanse som næringslivet trenger. Ansvar: Samfunnsutvikling, Oppvekst. Rapportering: Kvalitet og resultater i grunnskolen er en viktig del av kommunens ansvar for kompetanse i samfunnet. Det er innledet samarbeid med Eiker videregående skole om felles utviklingsrettet innsats, og forsterket engasjement for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Det arrangeres årlig Yrkes- og utdanningsmesse for 10. klasseelevene i Eiker, elever ved Eiker videregående skole og voksenopplæringen. Dette er et stort samarbeidsprosjekt, der spesielt innsatsen fra Hokksund Rotary Klubb er avgjørende viktig for arrangementet. Gjennom avtale med Ungt Entreprenørskap gis det mulighet for skolene til å delta i aktiviteter som skal bidra til å øke lysten til nyskaping og entreprenørskap. Øvre Eiker kommune er en aktiv lærebedrift, og det er samarbeidsavtale med NAV om praksisplasser. Arbeidsledigheten i Øvre Eiker er stabilt lav. Kompetanse er et viktig satsingsområde for NAV for å bidra til omstilling og ytterligere redusert arbeidsledighet. side 23 av 85

44 3. ØKONOMI SAMLET (Årsberetning) 3.1 Innledning Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har utarbeidet en standard for noter og årsberetning. I tillegg er det bestemmelser i Kommuneloven og i forskrift om årsregnskap og årsberetning som gir regler for pliktige tilleggsopplysninger i noter til regnskapet. Rådmannen har lagt til grunn at kravene som ligger i disse skal oppfylles. I tillegg til årsregnskapet skal det også fremlegges en årsberetning. Frist for avleggelse av årsberetning er 31. mars og den skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med behandling av årsregnskapet. Årsregnskapet og årsberetning er separate dokumenter, men årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. I årsberetningen fokuseres det på kommentarer og analyse av vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap, i tillegg til annen utfyllende informasjon. De økonomiske tabellene som blir presentert her er tilsynelatende lik de som står i årsregnskapet, men kolonnene Opprinnelig budsjett og Regnskap i fjor er byttet ut med avvik i kroner og avvik i prosent. Årsberetningen konsentrerer seg om det samlede økonomiske resultatet i 2017 og økonomien i et lengre perspektiv. Avvikskommentarer på det enkelte ansvarsområde ligger i kapittel 4 i årsrapporten. Det utarbeides også en egen rapport for finansforvaltningen som legges frem til behandling samtidig med årsregnskap, årsberetning og årsrapport. Hokksund, 23. mars 2018 Trude Andresen Rådmann Toril V. Sakshaug Økonomisjef side 24 av 85

45 3.2 Driftsregnskapet Årsresultat Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 35,2 mill.kr. Netto driftsresultat fremkommer i Økonomisk oversikt - drift, vedlegg 1. Netto driftsresultat er det mest benyttede resultatbegrepet i kommunal sektor og fremkommer som differansen mellom driftsinntekter, driftsutgifter og netto finansutgifter. Positivt netto driftsresultat er nødvendig for å kunne egenfinansiere investeringer og for å bygge opp disposisjonsfond. Etter pliktige og vedtatte avsetninger viste regnskapet et mindreforbruk på 22,5 mill.kr. Resultatbegrepet mer-/mindreforbruk fremkommer i Regnskapsskjema 1A. I henhold til forskriftene om årsbudsjett er det på Regnskapsskjema-nivå kommunestyret skal fatte vedtak om årsbudsjett. Ved 2. tertial var prognosen for året at regnskapet skulle gå i balanse. Når resultatet blir så mye bedre skyldes det i hovedsak 3 faktorer: seksjonene samlet har et mindreforbruk på 3,5 mill.kr, finansområdet har bidratt positiv og ikke minst har skatteinntektene i 3. tertial blitt 15 mill.kr over budsjett. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. De fleste investeringsprosjektene er i rute, men økonomisk ligger investeringene langt etter planlagt tempo i Diverse nøkkeltall fra driftsregnskapet side 25 av 85

46 Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Beløp i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring Netto driftsutgifter til administrasjon og styring Lønnsutgifter til administrasjon og styring Øvre Eiker tilhører kommunegruppe 7 i KOSTRA. Kommunegruppe 7 defineres som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr innbygger og lave frie disponible inntekter. I rapporter benyttes noen KOSTRAindikatorer for å belyse eller underbygge oppfatninger. Sammenligningskommuner skal være konsistent over tid. Følgende sammenligninger foretas: - Sammenligne Øvre Eiker med seg selv over tid - KOSTRA gruppe 7 - Landet utenom Oslo Kostragruppe Råde 0529 Vestre Toten 0136 Rygge 0532 Jevnaker 0211 Vestby 0533 Lunner 0214 Ås 0624 Øvre Eiker 0216 Nesodden 0628 Hurum 0221 Aurskog-Høland 0702 Holmestrand 0226 Sørum 0711 Svelvik 0227 Fet 1018 Søgne 0228 Rælingen 1119 Hå 0229 Enebakk 1120 Klepp 0234 Gjerdrum 1528 Sykkylven 0236 Nes 1531 Sula 0238 Nannestad 1638 Orkdal 0415 Løten 1653 Melhus 0419 Sør-Odal 1657 Skaun side 26 av 85

47 3.2.3 Fra regnskapsskjema (1a og 1b) drift Regnskapsskjema 1A Regnskap Justert Avvik Tekst (alle beløp i tusen kr.) i år budsjett Avvik i % Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt ,9 % Rammetilskudd fra staten ,4 % Skatt på eiendom ,0 % Andre direkte eller indirekte skatter ,0 % Andre generelle statstilskudd ,7 % Sum frie disponible inntekter ,6 % Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte ,4 % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsm ,9 % Renteutgifter ,1 % Tap finansielle instrumenter ,0 % Avdrag på investeringslån ,0 % Netto finansutgifter ,4 % Avsetninger og bruk av avsetninger Til dekning av tidl års regnsk.messig m ,0 % Til ubundne avsetninger ,0 % Til bundne avsetninger ,0 % Bruk av tidligere års overskudd ,0 % Bruk av ubundne avsetninger ,0 % Bruk av bundne avsetninger ,0 % Netto avsetninger ,6 % Til finansiering av investeringer ,0 % Til fordeling drift ,1 % Fordelt til drift ,4 % Mindreforbruk Regnskapsskjema 1B Regnskap Justert Avvik Drift fordelt på ansvar i år budsjett Avvik i % 10 Rådmann, politisk og fellesområdet ,4 % 11 Service og fellestjenester ,2 % 12 Samfunnsutvikling ,6 % 23 Samfunnsutvikling VA % 20 Teknisk - bygning ,9 % 30 Oppvekst ,1 % 35 Kultur ,1 % 50 Helse og omsorg ,5 % Sum drift på ansvar ,4 % I punktene kommenteres avvik mellom regnskap og justert budsjett. side 27 av 85

48 3.2.4 Frie disponible inntekter Skatt og rammetilskudd utgjør de frie inntektene og viser hvor mye som er til disposisjon når en holder øremerkede tilskudd, inntekter fra egen aktivitet og finansinntekter utenfor. Skatt Statsbudsjettet inneholdt en forventning om en økning i skatteinntektene til kommunene for landet samlet på 1,5 % i forhold til Når Revidert nasjonalbudsjett (RNB) legges frem er skatteregnskapet for foregående år avsluttet og ofte justeres skatteanslaget da. I mai 2017 ble forventet prosentvis vekst redusert til 1 %. I oktober ble skatteveksten igjen revurdert og nytt vekstanslag var på 3,3 %. Når skatteregnskapet for 2017 er avsluttet viser det en vekst til kommunene samlet på 4,5 %. Det ser ut til at skatteveksten også i 2017 har sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytter som følge av skattereformen. Dette var uventet. Kommunens opprinnelig vedtatte budsjett for skatteinntekter var lagt i samsvar med regjeringens forslag til statsbudsjett høsten Ved behandling av rapporten pr. 1. tertial ble skatteanslaget nedjustert med 1,2 mill.kr og en tilsvarende nedjustering av inntektsutjevningen. Ved 2. tertial ble det vedtatt en økning av skatteinntektene med 9 mill.kr. Samtidig ble inntektsutjevningen redusert med 4 mill.kr. Budsjettjusteringen var begrunnet i regjeringens revurderte skatteanslag og kommunens til da regnskapsførte skatteinngang. Årets skatteinntekter ble på 512 mill.kr som er 19,3 mill.kr over justert budsjett. 15 av disse millionene kom i 3. tertial. Inntektsutjevningen ble på 17,3 mill.kr som er 2,3 mill.kr under budsjett. Inntektsutjevningen regnskapsføres sammen med rammetilskuddet. Til sammen har kommunen mottatt 529,3 mill.kr i skatt og inntektsutjevning. I Øvre Eiker viser regnskapet en vekst i direkte skatteinntekter på 7,7 % fra Pr innbygger er veksten på 5,6 %. Skatteinntekter inkl. inntektsutjevning viser en vekst 6,4 % fra Veksten består i hovedsak av to deler: - Forholdsvis høyere skattbar inntekt - økning i antall innbyggere/skatteytere Folketallet 1.1. i regnskapsåret legges til grunn for beregning av inntektsutjevningen. God vekst i innbyggertall i 2016 (1,96 % / 357 personer mot ,7 % / 120 personer) bidrar dermed til vekst i de totale skatteinntektene i I 2017 ligger Øvre Eikers skatteinntekter på 92,6 % av landsgjennomsnittet (90 % i 2013, 89,4 % i 2014, 91,5 % i 2015 og 90,9 % i 2016). Regner vi med inntektsutjevningen har Øvre Eiker skatteinntekter på 95,8 % av landsgjennomsnittet pr innbygger. side 28 av 85

49 side 29 av 85

50 Rammetilskudd Endringer gjennom året kommer som regel som følge av bruk av oppdaterte befolkningstall og endringer i inntektsutjevning (skatteutjevning). Årets rammetilskudd eks. inntektsutjevning på 429 mill.kr er kr over justert budsjett. Avviket skyldes utbetaling av skjønnsmidler fra fylkesmannen høsten KOSTRA-tallene nedenfor viser egen utvikling de 3 siste årene, og sammenligning med kommunegruppe 7 og resten av landet utenom Oslo for Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Forskjellen i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) mellom Øvre Eiker og landet for øvrig er: kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i 2017 Målt i forhold til antall innbyggere pr utgjør dette 55 mill.kr lavere frie inntekter i 2017 i Øvre Eiker enn for landsgjennomsnittet (utenom Oslo). Foruten lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, skyldes forskjellene at mange andre kommuner har eiendomsskatt og inntekter knyttet til kraftproduksjon. Andre generelle statstilskudd Samlet har kommunen mottatt andre generelle statstilskudd på 36,9 mill.kr i år. Statstilskuddene omfatter kompensasjon for Reform-97 på 0,4 mill.kr, kompensasjons-ordninger for skole og omsorg med 3,7 mill.kr og integreringstilskudd på 32,8 mill.kr. Avviket skyldes 0,5 mill.kr under budsjett på kompensasjonsordningene og 1,4 mill.kr lavere integreringstilskudd. Endringen i introduksjonstilskuddet skyldes i hovedsak at 2 flyktninger ikke kom i 2017 som planlagt, men ble flyttet til Finansinntekter og finansutgifter Finansinntekter Finansinntektene består i all hovedsak av fire elementer. Ordinære renteinntekter på bankkonti, renter av utlånte midler til Eiker Eiendomsutvikling AS (EEU), utbytte og avkastning på disponible midler plassert under Aktiv forvaltning. Renteinntekter og utbytte utgjør 15,5 mill.kr og ligger 0,9 mill.kr over budsjett. Det skyldes noe høyere gjennomsnittlig bankbeholdning. Fastrentelånet til EEU (58,4 mill.kr) ligger inne med 4,6 % rente og har gitt renteinntekter på 2,7 mill.kr. EEU har utbetalt utbytte på 1,5 mill.kr. og utbytte fra Øvre Eiker Energi AS er inntektsført med 5 mill.kr. I henhold til PS er det utarbeidet en avtale om forsinket betaling av utbyttet da ØEE ikke hadde likviditet til å utbetale utbyttet. side 30 av 85

51 Langsiktige plasseringer satt inn i Aktiv forvaltning har gitt en avkastning på 3,1 mill.kr, 1,1 mill.kr over budsjett. Diagrammet viser netto akkumulert avkastning mot justert budsjett gjennom året. Avkastningen har variert i løpet av året og endte til slutt med 1,1 mill.kr over budsjett. For ytterligere informasjon om midler under aktiv forvaltning henvises det til egen finansrapport. Renteutgifter Renteutgiftene på 31,6 mill.kr er knyttet opp mot den samlede låneporteføljen kommunen har. Det er et mindreforbruk i forhold til budsjett på 1 mill.kr. Avviket skyldes lavere rentenivå enn budsjettert og at låneopptaket i 2017 ble sterkt redusert fra opprinnelig budsjett. Lånet ble ikke tatt opp før i desember. Av låneporteføljen knyttet til investeringer utenom VA og Startlån er 46 % bundet opp i fastrenteavtaler ved utgangen av året. Det vises til finansrapporteringen for mer detaljer om låneporteføljen. Avdrag For å sikre at kommunens verdier over tid ikke blir forringet, er prinsippet om å utgiftsføre avdrag i henhold til beregnede avskrivninger videreført også i I forbindelse med behandling av 2. tertial ble det vedtatt at ikke lånefinansierte investeringer i 2016, som representerte 3 mill.kr i avskrivninger ikke skulle benyttes til avdrag. I budsjettbehandlingen for 2018 ble handlingsregelen endret til at avdrag skal betales i takt med avskrivninger på lånefinansierte investeringer. Ikke lånefinansierte investeringer må utgjøre minst 1 mill.kr i avskrivninger for at avdragsvolumet skal justeres. Aktivert Anskaffelseskost Avdrag iht handlingsregel år Avskrivninger Vei, vann- og avløpsanlegg overtatt fra utbyggere Avdrag iht handlingsregel Årets avdrag er utgiftsført med 53,9 mill.kr. Minste tillatte avdrag utgjør 37,3 mill.kr. I og med at kommunen finansierer mesteparten av sine investeringer med lån og har en høy gjeldsgrad er det viktig at avdragsnivået holdes høyt, selv om handlingsregelen er justert noe. Finansieringskilder for investeringer Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet i % av brutto investeringsutgifter Overføring fra driftsregnskapet 1,2 1,2 2,4 2,0 4,9 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v. 26,9 76,2 20,9 30,3 35,3 Diverse intern finansiering -4,6 6,7-2,4 1,5 3,0 Bruk av lån (netto) 76,5 15,9 79,0 66,3 56,8 side 31 av 85

52 2016 er et atypisk år for Øvre Eiker på grunn av det store investeringstilskuddet fra Husbanken til Eikertun og de to store justeringsanleggene, vei og vann- og avløpsanlegg kommunen overtok fra utbyggere av boligfelt. Til sammen er det for disse anleggene inntektsført tilskudd og anleggsbidrag med ca. 170 mill.kr. Samtidig er tilsvarende beløp utgiftsført som investeringsanlegg og det medfører en lav lånefinansiering i Dette er et eksempel på at riktige Kostratall kan gi et misvisende bilde, fordi lånefinansieringen på kommunens planlagte investeringer er mye høyere enn Kostra-indikatoren viser. Diverse intern finansiering er den indikatoren som kan si noe om kommunens evne og vilje til å finansiere investeringer med egne midler. Overføring fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer er finansiering av egenkapitaltilskudd til KLP i Driftslikviditet Beholdning på konsernkontoen var ved inngangen til året 161 mill.kr og ved utgangen 156 mill.kr, men med svingninger gjennom året. Likviditeten har vært god i hele Det skyldes i hovedsak mindre utbetalinger til investeringsprosjektene Avsetninger og bruk av avsetninger Totale brutto avsetninger og bruk av avsetninger fremkommer i vedlegg 1 Økonomisk oversikt drift. Dette er summen av avsetninger og bruk av avsetninger regnskapsført både i regnskapsskjema 1A og regnskapsskjema 1B (punkt 3.2.3). I regnskapsskjema 1B føres avsetninger og bruk av avsetninger under det enkelte ansvar. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning er det vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap i regnskapsskjema 1A (kommunestyrets vedtak) som skal kommenteres i årsberetningen Fordelt til drift Regnskapet viser at merinntekter slik at Til fordeling drift er på 920,4 mill.kr, budsjettet var på 901,5 mill.kr. Avviket er på 2,1 % og 18,9 mill.kr. Seksjonene har hatt 901,5 mill.kr til disposisjon, men har brukt 898 mill.kr og har et mindreforbruk på 3,5 mill.kr. Det gir et mindreforbruk (overskudd) på 22,5 mill.kr. Budsjettavvik på den enkelte seksjon/ansvar blir detaljert kommentert i årsrapportens kapittel 4. Fellesområdets andel av området 10 Rådmann, politisk og fellesområdet har imidlertid ikke egen tjenesterapportering og omtales derfor nedenfor. I tillegg presenteres regnskap og budsjett for lønn og lønnsrefusjoner her, da dette har stor betydning samlet sett. Hovedtrekk vedr. avvik i seksjonene: - Rådmann/politisk - Mindreforbruk skyldes i hovedsak ikke benyttet avsetning til utredning om konkurranseutsetting av tjenester - Service og fellestjenester - mindreforbruket skyldes vakanser og sykemeldinger - Samfunnsutvikling - mindreforbruket skyldes vakanser og økte salgsinntekter - Teknisk bygning - mindreforbruket skyldes forsikringsoppgjør hvor skadene ble utbedret i 2016 og vakanser - Oppvekst - seksjonen er i balanse - Kultur og livskraft - mindreforbruket skyldes vakanser og permisjoner side 32 av 85

53 - Helse og omsorg - Merforbruket har ikke én klar årsak, men er en kombinasjon av mange faktorer som noe lavere salgsinntekter, høyere utgifter til ekstra måltider på Eikertun, høyere innslagspunkt for refusjon ressurskrevende brukere og ikke full drift av nytt bofellesskap på Grevlingsstien. Budsjettavvik på 10 Rådmann, politisk og fellesområdet i regnskapsskjema 1b Fellesområdet ble i hovedsak etablert for å ivareta de meget usikre pensjonskostnadene og svingningene knyttet til disse. På den måten skånes seksjonene for denne usikkerheten. I tillegg til uforutsigbare utgifter til pensjoner og føring av premieavvik, inneholder fellesområdet kalkulatoriske renteinntekter og avskrivninger fra selvkostområdet vann og avløp og noen mindre poster som ikke er naturlig å legge på andre ansvar. Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) hittil hittil Rådmann og politisk Fellesområdet Rådmann og politisk omtales generelt ovenfor og detaljert i årsrapportens kapittel 4. Fellesområdet omtales her: Pensjonskostnader: Premieavviket er forskjellen på det kommunen betaler i pensjonspremie og en beregnet pensjonskostnad. Premien som faktureres fra pensjonskassene er beregnet ut fra Kredittilsynets reguleringer og forutsetninger. Pensjonskostnaden er beregnet ut fra KMD s forutsetninger og de kommunale regnskapsforskriftene. Differansen, premieavviket, skal føres til inntekt eller utgift det året den oppstår og regnskapsføres motsatt vei fordelt på de neste årene. For premieavvik oppstått frem til og med regnskapsåret 2010 er amortiseringstiden 15 år. For premieavvik oppstått i perioden regnskapsår er amortiseringstiden 10 år og for premieavvik oppstått fra og med regnskapsåret 2014 er amortiseringstiden 7 år. Inntektsføring av premieavvik oppstått i 2017 utgjør 4,5 mill.kr (5,2 mill.kr inkl. arbeidsgiveravgift). Når dette premieavviket blir positivt i flere år på rad og utgjør store beløp medfører dette at kommunen skyver foran seg en betydelig kostnad som vil tynge driftsbudsjettene fremover. Amortisering av tidligere års inntektsføringer utgjorde i ,4 mill.kr og i mill.kr. Pr utgjør akkumulert netto inntektsført premieavvik 72,3 mill.kr inkl. arbeidsgiveravgift. Etter mange år med netto inntektsføring av premieavvik (årets premieavvik med fradrag av amortisering fra tidligere år) viser regnskapene for perioden 2014 til 2017 netto utgiftsføring av premieavvik med henholdsvis 8,4, 5,3, 6,2 og 6 mill.kr (eks.arbeidsgiveravgift). Utgiften er medregnet i årets resultat og er en regnskapsstørrelse rådmannen ikke kan påvirke. side 33 av 85

54 1000 kr Netto pensjonskostnad Betalt premie i året Årets premieavvik Akk premieavvik pr Amortisert premieavvik Akk premieavvik pr Arbeidsgiveravgift (aga) Akk premieavvik pr inkl. aga Netto inntekt i fellesområdet knyttet til pensjon var budsjettert med 7,6 mill.kr og resultatet ble 7,5 mill.kr. Øvrige poster i fellesområdet Beregnet kompensasjon til seksjonene på seniorlønn ble kr lavere enn budsjettert. Reduserte inntekter knyttet til kalkulatoriske renter og avskrivninger fra VA-området utgjør 0,7 mill.kr. Inntektene er beregnet ut fra balanseførte anleggsmidler med tillegg av planlagte investeringer 2016 og Når investeringene er forsinket blir kalkulatoriske renter og avskrivninger også redusert. Avvik budsjett/regnskap lønn for hele kommunen Analysen nedenfor kommenterer avvik mellom regnskap og budsjett for netto lønnskostnader, det vil si lønn inkl. sosiale utgifter med fradrag av lønnsrefusjoner. Tallene nedenfor vil derfor ikke kunne leses direkte ut av regnskapstallene, men gir et bilde på hvordan seksjonene samlet har kommet ut i forhold til budsjett på lønnsområdet. Årsregnskapet for sum lønn minus refusjoner fra sykelønn og foreldrepenger utgjør 760 mill.kr. Det justerte budsjettet er på 772 mill.kr. Mindreforbruket på 12 mill.kr utgjør 1,5 %. Avviket fremkommer i hovedsak på fastlønn inkl. sosiale kostnader. Nærmere detaljer pr seksjon blir omtalt i årsrapportens kapittel 4. Diagrammet viser at belastningen i regnskapet ikke helt samsvarer med periodiseringen i budsjettet. Det er mange årsaker til det, bl.a. variabel lønn og ikke minst sykelønnsrefusjoner. Utvikling i lønnskostnader inkl. sosiale utgifter Diagrammet viser utviklingen i lønn og sosiale kostnader, eks. lønnsrefusjoner. Tallene finnes igjen i regnskapsskjemaet økonomisk oversikt. I denne fremstillingen er budsjettavviket større enn i tabellen ovenfor. Det skyldes at budsjettet kun inneholder forventet vikarbruk i egenmeldings-perioden. Sykelønnsrefusjon er i budsjett-sammenheng forventet å tilsvare vikarbruken i refusjons-perioden. side 34 av 85

55 Verken vikarutgiftene eller sykelønnsrefusjonene budsjetteres. Lønn og sosiale utgifter %-vis økning fra året før 6,5 % 4,2 % 4,1 % 4,9 % 2,5 % I % av brutto Driftsutgifter 64,4 % 64,7 % 65,6 % 65,9 % 64,2 % For 2017 er den %-vise økningen i lønnskostnadene 2,5 % som tilsvarer lønnsveksten i kommunal sektor. Normalt vil ikke økningen i lønnskostnader i Øvre Eiker samsvare med lønnsveksten fordi endring i lønnskostnadene også vil skyldes faktorer som: - Vikarbruk - Endring i antall ansatte - Endring i pensjonsutgiftene Som tabellen viser er andelen lønnsutgifter i forhold til driftsutgiftene forholdsvis stabil de siste årene. Prisveksten i kommunal sektor, deflator, er bygget opp med 2/3 lønnsvekst og 1/3 for varer og tjenester. Deflator var på 2,3 % og forventet lønnsvekst på 2,4 %. Med det utgangspunktet synes kommunens lønnsandel å være innenfor anslagene for kommune-norge og oppbyggingen av deflator. 3.3 Kommunens økonomiske stilling Netto driftsresultat siste 4 år De fleste som tolker kommunenes økonomiske resultater forholder seg til begrepet netto driftsresultat. Netto driftsresultat fremkommer i Økonomisk oversikt drift, vedlegg 1. Begrepet brukes ofte som et mål på om kommunen har økonomisk handlefrihet eller ikke. I forbindelse med fremlegging av forslag til statsbudsjett sender Fylkesmannen hvert år sitt informasjons- og anbefalingsbrev til kommunene. I brevet for 2015 anbefalte fylkesmannen at netto driftsutgifter minimum burde utgjøre 3 % av driftsinntektene. Fra og med 2014 føres ikke lenger inntekter av momskompensasjon for investeringer i driftsregnskapet. I og med at inntektssiden svekkes, har regjeringens Tekniske beregningsutvalg (TBU) beregnet at anbefalingen reduseres til 2 % i 2014 og 2015 og til 1,75 % fra og med Videre skriver fylkesmannen at i vurderingen av økonomisk handlefrihet i relasjon til gjeldsbelastning er det viktig at kommunene har oppsparte reserver for å kunne møte svingninger. Fylkesmannen anbefaler kommunene å bygge opp disposisjonsfond over 5 % av driftsinntektene. Tabellen nedenfor viser hvilket nivå netto driftsresultat Øvre Eiker kommune måtte ha pr. år dersom netto driftsresultat skulle være på nivå med Fylkesmannens anbefaling. For første gang siden 2011 har kommunen et netto driftsresultat høyere enn fylkesmannens anbefaling. Netto driftsresultat (1000 kr) Netto driftsresultat - fylkesmannens anbefaling Regnskapsført netto driftsresultat Inntekter fra mva-kompensasjon investeringer og netto inntekts- eller utgiftsført premieavvik Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat i % -0,6 % 0,3 % 1,0 % 2,1 % 3,2 % side 35 av 85

56 Netto driftsresultat er årets resultat før overføring til investeringsregnskapet og før bruk og avsetning til fond er hensyntatt. I 2014 er regnskapsført netto driftsresultat negativt, det betyr at utgiftene er høyere enn inntektene. Når netto driftsresultat korrigeres for (fratrekkes) inntektsført mva-kompensasjon fra investeringer (frem til og med regnskapsåret 2013) og netto premieavvik får vi begrepet korrigert netto driftsresultat. Korrigert netto driftsresultat gir et bedre bilde på det reelle driftsresultatet. Sammenligning med andre kommuner blir også mer reelt når korrigeringen er foretatt viser det beste resultatet i perioden Både i 2016 og 2017 skyldes en vesentlig del av det positive netto driftsresultatet ekstra-inntekter, spesielt skatteinntekter utover budsjett Rente- og avdragsutvikling Renteutgifter Rådmannen har i framskrivningen til 2021 lagt til grunn det vedtatte investeringsbudsjettet for årene (vedtatt desember 2017). Renteutgiftene i økonomiplanen er beregnet ut fra gjennomsnittlig rente på 2,6 % for årene Om det faktiske rentenivå vil ligge i dette området fremover er avhengig av utviklingen i innenlands og globalt. Diagrammet viser regnskapstall for renteutvikling fra 2013 til Det vedtatte langtidsbudsjettet er innarbeidet og viser planlagt utvikling frem til Netto rente-kostnader (betalte renter med fradrag av mottatte renter Startlån) økte fra 25 mill.kr i 2013 til 30,2 mill.kr i For 2018 er det som tidligere omtalt, lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på 2,6 %. Diagrammet viser effekten av dette med en beregnet rentekostnad på 29,8 mill.kr. Renteutviklingen følges gjennom året og behovet for budsjettjustering vurderes ved tertialrapporteringene. Vedtatt investeringsnivå frem til 2021 er moderat, mye på grunn av at utbygging av skolene ikke er lagt inn i budsjettet. Investeringsnivået blir vurdert på nytt ved hver budsjettbehandling og det vil påvirke renteutgiftene. En økning på 1 % -poeng i rentenivået vil øke rentekostnadene i 2018 med ca. 12 mill.kr. Avdrag Som den nederste delen av stolpe-diagrammet viser, økte de årlige avdragene fra 2013 til 2017 fra 46,5 til 53,9 mill.kr. Økningen utgjør 7,4 mill.kr. Beregninger viser at avdragene vil fortsette å øke og utgjøre ca. 68 mill.kr i Når vi legger sammen renter og avdrag vil summen av disse øke nivået på de årlige driftsutgiftene med ca. 18,6 mill.kr fra 2017 til side 36 av 85

57 Regnskap Økonomiplan vedtatt desember Renter og avdrag i % av frie disponible inntekter 8,4 % 8,9 % 8,9 % 8,9 % 8,6 % 8,9 % 9,1 % 9,2 % 9,4 % Tabellen over viser at renter og avdrag binder opp en forholdsvis større og større andel av de frie disponible inntektene. Det er grunn til å anta at investeringsbehovet i vedtatt økonomi-plan for perioden ikke dekker hele behovet, særlig knyttet til skoler og barnehager. Revidert skolebehovsplan er ferdigstilt i begynnelsen av mars og vil være grunnlag for å fatte beslutninger om investeringsbehov i løpet av I tillegg til investeringsbehovet er rentenivået en viktig og usikker faktor. Utviklingen indikerer at låneporteføljen må følges nøye i årene som kommer slik at kapitalkostnadene ikke utfordrer tjenesteproduksjonen mer enn nødvendig Gjeldsutvikling Diagrammet viser regnskapstall for gjeldsutviklingen 2013 til Det vedtatte langtidsbudsjettet er innarbeidet og viser planlagt utvikling frem til Dette betyr at brutto lånegjeld øker fra 1,2 mrd.kr ved utgangen av 2017 til 1,4 mrd.kr ved utgangen av Økningen utgjør ca. 200 mill.kr og målt i prosent er økningen på ca. 18 % i perioden. Diagrammet viser at det er gjeld knyttet til VA-investeringer og Startlån som øker. Gjeld knyttet til øvrige investeringer reduseres i perioden frem mot Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 85,1 85,3 80,0 87,4 75,4 Netto lånegjeld i kroner per innbygger I begrepet netto lånegjeld er Startlån, andre utlån av egne midler, ubrukte lånemidler og pensjonsforpliktelser fratrukket kommunens totale gjeldsforpliktelse. Begrepet langsiktig gjeld inneholder alle elementene. Netto lånegjeld viser at gjeldsnivået i % av brutto driftsinntekter er omtrent likt i 2015 og I 2015 økte gjeldsnivået og i hovedsak skyldtes det utbyggingen på Eikertun. Årsaken til at nivået ikke økte i 2016 var at investeringsprosjektene ikke ble gjennomført i henhold til planene. I 2017 er det to forhold som medfører nedgang; lavt nivå på nye investeringer og at etterslepet fra 2016 er redusert. Befolkningsveksten vil utfordre dette bildet kraftig, spesielt i forhold til investeringer i skolebygg og påkostninger i andre eksisterende bygg. Store VA investeringer vil også påvirke Netto lånegjeld, men ikke kommunens økonomiske side 37 av 85

58 handlingsrom. Stort investeringsbehov vil utfordre aktivitetsnivået i driften i årene fremover. Det blir nødvendig å være nøktern i forhold til å definere investeringsbehov og det blir helt nødvendig å finne andre finansieringskilder enn låneopptak dersom investeringene skal øke utover det som ligger i økonomiplanen frem til De siste årene viser at det vanskelig kan skapes rom i driften til å finansiere en vesentlig del av investeringene direkte eller til å betjene økt rente- og avdragsbelastning. Dagens rentenivå er lavt og med høy lånegjeld vil det gi vesentlige økte driftskostnader når rentenivået stiger. For å holde investeringene og lånene på et nivå som er håndterbart vedtok kommunestyret en handlingsregel for investeringer i budsjettvedtaket i desember 2013 (verbale justeringer i desember 2014). Handlingsregelen går ut på at låneopptak utenom Startlån, VAinvesteringer og utlån skal holdes på 2013-nivå pr. innbygger. I årene 2014 og 2015 kom låneopptaket på Eikertun i tillegg. Når netto lånegjeld fratrekkes gjeld til VA og Eikertun utgjør det handlingsregelens begrep korrigert netto lånegjeld. Korrigert netto lånegjeld pr innbygger pr er kr og pr er kr. Ved utgangen av 2015 var det kr pr innbygger. Ved budsjettbehandlingen for 2018 ble handlingsregelen endret til: Brutto lånegjeld med fradrag av utlån og lån til selvkostområder skal ikke overstige kr + 2 % årlig påslag, pr innbygger ved utgangen av Den nye handlingsregelen hvor lån til Eikertun-utbyggingen er innlemmet i begrepet korrigert netto lånegjeld er lagt til grunn i økonomiplanperioden Utvikling fond I årene 2011 til 2013 økte fondsbeholdningen. Økningen bestod i hovedsak av to forhold. En del av mva-kompensasjonen som er tilbakeført til investerings-regnskapet ble tilført ubundet investeringsfond. Store deler av mindreforbruket i 2011 ble avsatt til disposisjonsfond / frie fond. Totalt utgjør fondsbeholdningen nå 159,1 mill.kr mot 146,4 mill.kr i Økningen består av 5,7 mill.kr i frie fond og 7 mill.kr i bundne fond. En spesifisering av enkeltfond er presentert i årsregnskapets note 7. Reduksjonen i frie fond i 2014 var på 36 mill.kr og skyldtes i hovedsak følgende disposisjoner: - 17,2 mill.kr Egenkapitaltilskudd i KLP, pensjonsleverandør fra ,0 mill.kr Finansiering av investeringer - 5,1 mill.kr Rentefrie utlån til idrettslag Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 6,3 6,5 6,4 12,0 8,8 Øvre Eikers disposisjonsfond ligger over fylkesmannens anbefaling på 5 % driftsinntektene. side 38 av 85

59 3.4 Investeringsregnskapet 2017 Generelt Investeringsprosjektene er som regel flerårig og evt. ubrukte midler overføres neste år hvis prosjektet ikke avsluttes i regnskapsåret. Det kan oppstå avvik mellom budsjetterte investeringer og det som blir regnskapsført det enkelte år. For prosjekter med manglende finansiering vil rådmann legge frem forslag til finansiering i regnskapssaken. Tabellen i punkt Investeringsprosjektene og Startlån viser resultat pr. prosjekt og kommenteres i det etterfølgende avsnitt. Det redegjøres også for årsaker til eventuelle forsinkelser. Prosjekter som er avsluttet i løpet av 2017 er ikke med i oversikten, men presenteres i egen oversikt Fra regnskapsskjema (2a og 2b) investering side 39 av 85

60 Regnskapsskjema 2 A Regnskap Justert Avvik Tekst (beløp i 1000 kr.) Ansvar i år budsjett Avvik i % Investeringer i anleggsmidler % Utlån og forskutteringer % Kjøp av aksjer og andeler % Avdrag på lån % Avsetninger % Årets finansieringsbehov % Finansiert slik: 0 Bruk av lånemidler % Inntekter fra salg av anleggsmidler % Tilskudd til investeringer % Kompensasjon for merverdiavgift % Mottat avdrag på lån og refusjoner % Andre inntekter Sum ekstern finansiering % Overført fra driftsregnskapet % Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger % Sum finansiering % Udisponert Regnskapsskjema 2 B Regnskap Justert Avvik Fordelt til investering: Ansvar i år budsjett Avvik i % Rådmann, politisk og felles % Service og fellestjenester % Samfunnsutvikling % Samfunnsutvikling VA % Teknisk - bygning % Oppvekst Kultur % Omsorg % Sum investeringer % Avvik mellom budsjett og regnskap Vesentlige avvik på enkeltposter kommenteres nedenfor. Investeringer i anleggsmidler I henhold til kommuneloven 46 nr. 3 er det krav til at årsbudsjettet skal være realistisk, det gjelder også investeringsbudsjettet. Det har de siste årene blitt stilt spørsmålstegn ved realismen i budsjettet når avviket for investeringer i anleggsmidler mellom budsjett og regnskap har vært stort Avvik budsjetterte og gjennomførte investeringer 18,0 % 30,4 % 26,6 % 19,4 % 24,0 % 47,0 % 36,7 % Det justerte investeringsbudsjettet for anleggsmidler var for 2017 på 197,4 mill.kr, mens det er regnskapsført 125 mill.kr. I 2017 ble investeringsnivået og tilsvarende låneopptak redusert både ved 1. og 2. tertial rapportering. Til sammen ble låneopptaket redusert med 62,3 side 40 av 85

61 mill.kr. Det betyr at nye bevilgninger og investeringsnivå i 2017 var på 57,9 mill.kr. I tillegg ble det overført ubenyttet finansiering på 133 mill.kr fra Det betyr at 2017 har redusert etterslepet i investeringene. Ubrukte lånemidler er redusert med 53,9 mill.kr fra forrige årsskifte. Årsakene til forsinkelser i planlagte investeringsprosjekter kan være mange, blant annet har vurdering av kommunens kapasitet vært for optimistisk. Rådmannen har fokus på å fremme realistiske investeringsbudsjetter, men det viser seg å være vanskelig å være sikker på fremdriften i prosjektene. Budsjettet for 2018 skal være på et nivå som gjør at organisasjonen skal ha kapasitet til å redusere etterslepet ytterligere. Regnskapets avvik på 72,4 mill.kr skyldes i hovedsak: - Bygninger, i hovedsak Eikertun og Vestfossen-skolene. Skolene ble satt litt på vent på grunn av utredningsoppdrag vedtatt i juni Ny skolebehovsplan leveres 1. mars Samferdselstiltak Alle investeringsprosjektene er kommentert under punkt Utlån og forskutteringer Startlån er utbetalt med 4,5 mill.kr under budsjett. Hovedårsaken er at det gis tilsagn om startlån og tilsagnet gis til låntaker med en viss varighet. Regnskapet viser kun utbetalte lån. Det vil si at vi får en tidsforskyvning mellom tilgjengelige midler til utlån og regnskapsførte utbetalte lånemidler. Det er gitt lånetilsagn som ikke er utbetalt ved utgangen av 2017 som tilsvarer gjenstående midler på 4,5 mill.kr. Øvrige utlån utgjør 3,8 mill.kr over budsjett. Det gjelder utbetaling av rentefrie lån til idrettslag. Det kan ta lang tid fra kommunestyret har vedtatt et lån til idrettslaget har kommet så langt at lånet utbetales. På grunn av denne usikkerheten budsjetteres ikke utlånet. Avdrag på lån Avviket skyldes høyere avdrag på Startlån enn budsjettert. side 41 av 85

62 Bruk og avsetninger til fond Til bundne fond er det foretatt avsetninger på 3,5 mill.kr. Avsetningen er knyttet til ekstraordinære innbetalinger på startlån. Til ubundne fond er det avsatt 8,7 mill.kr mot budsjettert 3 mill.kr. Avsetningen skyldes at flere av idrettslagene har mottatt spillemidler som er en del av de rentefrie lånene. Mottatte avdrag og spillemidler tilbakeføres/avsettes til investeringsfond fritt. Avviket på bruk av avsetninger gjelder utbetaling av lån til Vestfossen IL (PS 118/16, ) finansiert fra fond med 3,8 mill.kr. Kommunestyrevedtaket medfører ikke budsjettendring fordi det er usikkert om og når lånene til idrettslagene blir utbetalt. Ved utbetaling, kan budsjettendring gjennomføres, men det ble ikke gjennomført i Noen investeringsprosjekter hadde budsjettert med delvis finansiering fra fond, men her har manglende gjennomføring av investeringene medført redusert fondsbruk på ca. 1,6 mill.kr. Inntekter fra salg av anleggsmidler Som et forsiktighetsprinsipp budsjetteres det ikke med salg av anleggsmidler fordi både tidspunkt og salgssum er usikkerhetsmomenter. Kommunestyret vedtar anvendelse av salgsinntektene når de er realisert eller ved avslutning av regnskapet. Mottatt avdrag på lån og refusjoner Avviket på 19,7 mill.kr skriver seg fra: 1 mill.kr ekstraordinære avdrag på Startlån 5,2 mill.kr avdrag på utlån, vesentlig til idrettslagene, se også avsetning til ubunde fond 3,5 mill.kr gjelder diverse tilskudd / refusjoner til investeringsprosjekter 10 mill.kr gjelder overtakelse av veianlegg i Harakollen Bruk av lånemidler og kompensasjon for merverdiavgift Avvikene henger sammen med at investeringene i anleggsmidler er lavere enn budsjettert. Vesentlige avvik i regnskapsskjema 2B forklares gjennom rapporteringen pr. prosjekt. Tabellen som viser de pågående investeringsprosjektene angir også hvilken seksjon som har ansvar for gjennomføring. Tallene i regnskapsskjema 2B vil ikke stemme ved å summere de aktuelle prosjektene i prosjektoversikten fordi: budsjett pr. prosjekt er netto, dvs. kostnader med fradrag av eventuelle tilskudd og momskompensasjon. Tilskudd og momskompensasjon vil fremkomme i regnskapsskjema 2A og brutto kostnad i regnskapsskjema 2B investeringsprosjektene som kommenteres er pågående prosjekter. Prosjekter som er avsluttet gjennom året fremkommer i egen tabell. Kostnadene til disse prosjektene vil imidlertid ligge i regnskapsskjema 2B Kommentarene til det enkelte prosjekt vil likevel gi en forklaring på avvik i regnskapsskjema 2B. side 42 av 85

63 3.4.2 Investeringsprosjekter og startlån Justert budsjett Forbruk Ubrukt hittil Prosjekt- Kommentar Tekst (alle beløp i tusen kr.) Prosjekt 2017 ansvar Startlån til videreutlån Helse og omsorg Som planlagt Salg av eiendom Teknisk Som planlagt Påkostninger bygg Teknisk Som planlagt Bygningsmessig oppgradering rådhuset Teknisk Som planlagt Fremtidens omsorgstjeneste prosjektering Teknisk Forsinket Grunnerverv Teknisk Avventes Investeringer i kirker Rådmann Som planlagt Utstyr Omsorg + hj.middellager Helse og omsorg Som planlagt Under prosjektering Rådmann Forsinket IKT-investeringer i utstyr og programvare Service og fellestj. Som planlagt Utvikling og reguleringsprosjekter Samfunnsutvikling (SSU) Som planlagt Grunnerverv Ormåsen (PS69/16) Samfunnsutvikling (SSU) Som planlagt SFO-hytte Ormåsen Teknisk Forsinket Vestfossen barne- og ungdomsskole Teknisk Avventes Trivselssenter Eikertun Helsehus Teknisk Forsinket Oppgradering sentrumsområder Vei og park, SSU Forsinket Oppgradering av bruer og veier Vei og park, SSU Forsinket Vei og gatelys Vei og park, SSU Forsinket Maskiner og utstyr vei og parkanlegg Vei og park, SSU Som planlagt Trafikksikkerhet Vei og park, SSU Som planlagt Semsmoveien g/s-vei Vei og park, SSU Avsluttes Kryss Drammensveien-Støperigata Vei og park, SSU Som planlagt Teknisk sentral ombygging Vei og park, SSU Forsinket Pendlerparkering Langebru Vei og park, SSU Som planlagt G/S-vei Drammensveien Vei og park, SSU Som planlagt Oppgradering større tiltak sykkelveiinspeksjon Vei og park, SSU Som planlagt Endeholdeplass buss Skotselv Vei og park, SSU Avsluttes Loesmoen vei/fortau Vei og park, SSU Avventes Forlengelse gang/sykkelvei Semsveien Vei og park, SSU Som planlagt Strømbo og Eikern vannverk Vann og avløp, SSU Som planlagt Burud avfallsplass Vann og avløp, SSU Som planlagt Maskiner og utstyr - vann og avløp Vann og avløp, SSU Som planlagt Ledninger og kummer vann og avløp Vann og avløp, SSU Merforbruk Horgen vann- og avløpsnett Vann og avløp, SSU Som planlagt Ringveien/Villavaien Vann og avløp, SSU Avsluttes Semsveien vann- og avløpsanlegg Vann og avløp, SSU Merforbruk Semsmoveien vann- og avløpsanlegg Vann og avløp, SSU Som planlagt Tollamoen vann- og avløpsnett Vann og avløp, SSU Som planlagt Fiskumlia/Nyborg vann- og avløpsanlegg Vann og avløp, SSU Som planlagt Rehab vannledning Vendelborg-Gevelt Vann og avløp, SSU Avsluttes Selvbetjent bibliotek Kultur og livskraft Avsluttes Sum investeringer og utlån side 43 av 85

64 3.4.3 Kommentarer til investeringsprosjekter Prosjekt 5101 Startlån til videre utlån Utbetalt i startlån 12,05 mill.kr, ubenyttede midler 4,5 mill.kr. Det er gitt forhåndsgodkjenning på startlån omtrent tilsvarende de ubenyttede midlene. Forhåndsgodkjente låntakere leter nå etter bolig i en prisklasse de har muligheter for å kjøpe. Det er mange henvendelser fra nye søkere i målgruppen. Startlån gis i henhold til Husbankens forskrift, og husstander med særlige sosiale eller helsemessige utfordringer og barnefamilier prioriteres. Det ble i 2017 gitt 5 fullfinansieringer sammen med tilskudd til etablering. Startlånet gis i hovedsak som en samfinansiering med privat bank. Det ble gitt 10 topplån, hvor det var grunnfinansiering fra private banker. Prosjekt 6005 Salg av eiendom Planlagt arbeid pågår og salgsprosesser tar tid, fordi salgene skal behandles iht. ulike lovverk og behandles administrativt i forhold til oppmåling og byggesak før sluttføring av salgene. Følgende eiendommer er klargjort salg fra kommunens side og venter kun på formelle sluttprosedyrer før salgene avsluttes og inntekten regnskapsføres: Landbruksjord på Røren, Vestfossen og i Skotselv Tilleggsareal, Kubberud Borge grendehus Følgende eiendommer er sluttført i 2017: Barnehagen i Fabrikkgata, Vestfossen «Kapphuset» ved båthavnen Vestfossen Klekkeriet, Vestfossen 110 mål med dyrket mark forskjellige steder i kommunen Tingstua (oppgjør mottatt og inntektsført i 2018) E-verks - lokalene Vestfossen (oppgjør mottatt og inntektsført i 2018) «Markenskontoret» Vestfossen Areal på Darbu v/fiskum Bygg Sønju skole, Bingen Prosjekt 6131 Påkostninger bygg Ferdigstilt: Arbeidet med nye klasserom på Ormåsen Utvendig malerarbeid og oppgradering på Darbu barneskole Nytt skolekjøkken ved Darbu Byttet en del innvendige dører gamle bygget Darbu Innvendig og utvendig oppgradering av Solbakken barnehage Bytting av ca. 60 vinduer ved Røren skole Byttet vinduer og satt opp ny vegg fasade sør verksted teknisk sentral Røren barnehage: nytt gjerde og bytting av en del innvendige dører Ormåsen barnehage: nytt gjerde Arbeid som pågår: Drenering utvendig samt ny asfalt ved lekeareal Smellhaugen barnehage pågår side 44 av 85

65 Prosjekt 6134 bygningsmessig oppgradering rådhuset Mulighetsstudien for fremtidig bruk og vedlikehold/oppgradering av rådhuset pågår. Avventer behandling av rapporten. Prosjekt 6205 Fremtidens omsorgstjeneste Det gjenstår noen tilpasninger og behov som er oppdaget gjennom prøvedriften, kjøp av P- plass og noen oppgraderinger iht. budsjett i eksisterende Eikertun. Husbanken har i mars 2018 godkjent de nye planene for å ta i bruk de 4 pasientrommene i 1. etasje og har dermed godkjent at tilbakeholdt investeringstilskudd på 6,3 mil.kr tilføres prosjektet. Påbegynt ombygging til Trivselssenter og i E-fløya på grunn av endringer i bruken av Grevlingsstien og Eikertun er ikke fullfinansiert. Rådmann kommer tilbake til omdisponering av restmidler i prosjektet. Prosjekt 6400 Grunnerverv Vegvesenet forhandler på vegne av seg selv og Øvre Eiker kommune i Semsmoveien. Deler av kommunens forpliktelser er innfridd. Fortauet er bygget. Administrasjonen jobber videre med sak vedørende utbedring av Grøslandveien i henhold til de signaler som ble gitt i B-sak PS 75/2016 (Fagkomiteen) og RS 202/2016 ( Kommunestyret). Ikke startet på grunn av manglende administrativ kapasitet. Fortau fra Sundmo-kiosken til Eikertun er ferdig. Prosjekt 6912 Investeringer i kirker Renoveringen av Bakke kirke er sluttført og ble mer kostnadskrevende enn forutsatt. Innvendige takarbeider i Haug kirke er derfor skjøvet frem til Prosjekt 7000 Utstyr omsorg + hj.middellager De største investeringene er institusjonssenger, kombigryte til kjøkken, hjelpemidler til forflytning heiser og velferdsteknologi. Prosjekt Under prosjektering Buskerudbytiltak Haugveien Kirkealleen Anlegget ble startet opp høsten 2017 og pågår fortsatt. Ferdigstilles sommer Bygging av P-plass og utvidelse av fortauet med toveis sykkelfelt ble påbegynt i desember Grunnarbeider ferdigstilles vinteren 2018, mens asfaltering og beplantning tas til sommeren. G/S-vei og jernbanebru Vestfossen Prosjektering er igangsatt og pågående. Kulvert Semsveien overføres med kr til prosjekt Semsveien vann- og avløpsnett Anleggsbidrag til Arnebergtunet g/s-vei Regulert trase er ikke gjennomførbar, og grunnerverv må foretas. Det er gjennomført takst, foreløpig ikke ervervet. Finansiering av det reviderte prosjektet foreslås i økonomiplan for Prosjektering av vann- og avløpsanlegg: Smellhauggata vann- og avløpsanlegg (objekt ) side 45 av 85

66 Det er besluttet å gjøre et forsøk på å få overført veigrunn til Øvre Eiker Kommune. Det gjennomføres nå arbeider med grunnerverv. Innhenting av tilbud på utførelse av anleggsarbeidene avventes i påvente av avtaler med grunneiere. Loesmoen (del 2) vann og avløpsanlegg (objekt ) Det er benyttet midler til å finansiere kommunens andel av oppdimensjonering av vannledning til Loe Bruk. Dette for å dekke nødvendig brannvann til Hokksund Renseanlegg og tilrettelegging for resterende industribygg i området. Det er iverksatt detaljprosjektering for rehabilitering av VA anlegget i området Hokksund turnhall/ OSO. Dette er en nødvendig rehabilitering av gammelt ledningsnett samtidig som det vil sikre nødvendig brannvann til nye haller og etablerte industribygg. Lerberg vann og avløpsanlegg (objekt ) Alle avløpsledninger i området er rehabilitert med strømpeteknologi. Nye vann og overvannsledninger planlegges å rehabiliteres ved oppgraving. Detaljprosjektering for dette arbeidet er igangsatt. Ormåsen vann og avløpsnett (objekt ) Avsatte midler dekker kommunens forpliktelser til bidrag til høydebasseng i Ormåsen. Bygging av bassenget er godt i gang og ferdigstilles våren Hokksund renseanlegg (objekt ) Her er det benyttet midler til ny PLS styring (datastyring). Dette er viktige elementer i overvåkingssystemet for vann og avløp. Resterende midler er i hovedsak avsatt til planlegging av oppgradering av renseanlegget Fiskum Næringspark - høydebasseng (objekt ) Det er inngått utbyggingsavtale med utbygger av næringsparken. Siden tiltaket gagner eksisterende abonnenter på Fiskum er det avtalt at kommunen skal betale anleggsbidrag på 9,0 mill.kr. Det er videre avtalt at kommunen skal betale anleggsbidrag på 5,0 mill.kr. for adkomstveien til Næringsparken. (Rammesøknad er innsendt kommunen og detaljprosjektering er påbegynt. Oppstart bygging forventes i løpet av siste halvdel av Midlene ble bevilget i budsjett 2017, men på grunn av forsinkelsene ble bevilgningen til VA-anlegget redusert med 8,3 mill.kr ved behandling av 2. tertial rapport. Midlene er bevilget på nytt i budsjett for Prosjekt IKT Følgende er gjennomført: Oppgradering av serverpark med tilhørende nettverk Utskifting av trådløsnettverk Infrastruktur kablet nettverk Telefoniprosjekt Administrasjon av elevmaskiner Merforbruket skyldes at enkelte bestillinger ble bekreftet så snart bevilgningen for 2018 var vedtatt. side 46 av 85

67 Prosjekt Utvikling og reguleringsprosjekter 1.4 mill.kr er disponert etter vedtak i kommunestyret PS 14/17 Finansiering og gjennomføring av forlengelse av Loesmoveien ( ). Det resterende beløpet vil bli foreslått disponert i rapport 1. tertial Prosjekt Grunnerverv Ormåsen Prosjektet gjelder opprydding av eiendomsforhold i Ormåsen etter oppdrag fra Eiker Eiendomsutvikling AS. Veier og andre restarealer er behandlet i Arbeidet med leikeplassene vil bli sluttført og prosjektet avsluttet i Prosjekt SFO-hytte Ormåsen Avventer sluttføring av prosjektet. Brannhydrant på Ormåsen skole har blitt flyttet nærmere nytt SFO bygg, og er erstattet med brannkum. Avventer simulering av slukkevannskapasiteten etter at høydebasseng ferdigstilles våren Prosjekt Vestfossen barne- og ungdomsskole Avventer behandling av skolebehovsplanen. Prosjektet er omdøpt til skoleutbygging fra Prosjekt Trivselssenter Eikertun Helsehus I 2017 er det gjennomført en mulighetsstudie ved arkitekt og byggeteknisk leverandør. Gjennomføring av nødvendig rehabilitering og ombygging for å realisere Trivsels- og mestringssenter skjer i Prosjekt Oppgradering sentrumsområder Vann- og avløpsanlegg på Sundhaugen ble startet opp sommeren 2017 og er fortsatt pågående. Utført ny helårs vannledning til toalett-hus. Anlegget er delfinansiert av fylkesfriluftsmidler. Noe arbeid i Hokksund og Vestfossen er tidligere meldt forsinket, etter planen gjennomføres våren Utskifting av lyspullerter Hokksund, nye er innkjøpt for oppsetting i Prosjekt Oppgradering bruer/veier Overvannsanlegg i Basarveien ferdigstilt. Utbedring i Kreklingbakkene utført, asfaltering vurderes sommer Oppgradering og sikring av sideterreng i Bermingrudveien og kryss Gorudveien/Rørenveien ferdigstilt. Forberedende arbeider for sikring av skråning og utbedring overvannssystem Kåsaveien utført. Asfaltering utført Tangengata, Basarveien, Tronsabakken, Bermingrudveien, Grøslandveien og Varloveien. Fiskumlia er tidligere meldt forsinket og får et merforbruk pga uforutsett fjellsprenging og funn av gammelt udetonert sprengstoff. Asfaltering første lag er utført på halve strekningen. Anleggsarbeidet ferdigstilles sommer Merforbruket beregnet til ca kr og dekkes av omdisponeringer innenfor rammen. Gangbru Drammenselva/Tjuvøya er prosjektert og godkjent av NVE, klar for utførelse sommer Anbud utbedringsarbeider Loe bru er tidligere meldt forsinket og er nå klargjort for utsendelse. Planlegging av Bygdegate Fiskum ble igangsatt på høsten 2017 i samarbeid med Statens vegvesen. Prosjekt Vei og gatelys side 47 av 85

68 Prosjektet er tidligere meldt forsinket. Rammeavtale for leveranse av belysningsutstyr ble inngått høst 2017, utskifting av HQL-armatur er igangsatt og pågår fortløpende etter planen. I forbindelse med VA-prosjekt ble alt lys på Nyborg-feltet i Vestfossen skiftet ut. Det er i samarbeid med grendeutvalget valgt ny type belysning for Vestfossen sentrum da eksisterende armaturer utgår, foreløpig er ny armatur til Storgata bestilt. Prosjekt Maskiner og utstyr vei og parkanlegg Resterende beløp inngår i planlagt utskifting av traktor med utstyr i henhold til maskinutskiftingsplan. Ny snøfres er innkjøpt utenfor maskinutskiftingsplan da gammelt utstyr ikke fungerte tilfredsstillende ved fjerning av store snømengder. Prosjekt Trafikksikkerhetstiltak TS-tiltak/parkering/bussholdeplass Ormåsen ble ferdigstilt og offisielt åpnet i august. Nytt TS-tiltak fortau Storgata i Vestfossen ble igangsatt på høsten. Anlegget inkluderer også nytt avløpsanlegg med tilknytninger til eiendommene, nytt overvannssystem, og Telenor/Øvre Eiker nett luftkabler lagt i bakken. Stolper for ny belysning er satt opp. Masseutskifting på hele gatestrekningen er foretatt og fortau etablert. Asfaltering og oppussingsarbeider gjenstår til våren Diverse mindre tiltak på forskjellige steder, bl.a. oppsetting av stengebommer på gangveger. Prosjekt Semsmoveien G/S-vei Prosjektet omfatter supplerende belysning i forbindelse med anlegg av nytt fortau. Merfobruket dreier seg om kryssløsning med Valmueveien som ble nødvendig å utføre i forbindelse med Statens vegvesens anlegg. Merforbruket på kr dekkes fra Prosjekt Semsmoveien vann og avløpsanlegg. Prosjektet avsluttes. Prosjekt Kryss Drammensveien Støperigata Anlegget er så godt som ferdig, mindre kantsteinsarbeider og skilting gjenstår til våren Det er tidligere varslet mindreforbruk på prosjektet. Det foreslås omdisponering av deler av beløpet til dekning av merforbruk på Prosjekt Endeholdeplass buss Skotselv kr. Resterende foreslås å avsette til oppgradering av vei fra Thorstadbakken bru/støperigt til Hokksund stasjon som ligger inne i forslag til sentrumsplanen. Tiltaket erstatter snuhammer og gir bedre tilgjengelighet fra Loesmoen til Hokksund stasjon. Omdisponeringen gjennomføres når restarbeidene er ferdigstilt. Prosjekt Teknisk sentral ombygging Prosjektet er tidligere varslet utsatt pga manglende kapasitet, planlegging er igangsatt. Ubenyttede midler ble bevilget i 2015 og rådmannen foreslo tillegg på 1 mill.kr i Bevilgningen ble ikke vedtatt, og Vei og park arbeider med et redusert prosjekt. Prosjekt Pendlerparkering Langebru Buskerudbytiltak. Mindre gjenstående tiltak utføres våren Prosjekt G/S-vei Drammensveien Restbeløp er avsatt til opprydding i eksisterende belysningsanlegg. side 48 av 85

69 Prosjekt Oppgradering større tiltak sykkelvei-inspeksjoner Prosjektet inngår i Prosjekt Semsveien vann og avløpsnett og dreier seg om opprusting med nytt rekkverk mellom kjørevei og gangvei langs Semsveien i forbindelse med VA-anlegget. Anlegget er ferdig, men regnskapet er ikke avsluttet ennå, beløpet inngår i sin helhet i regnskap for VA-anlegget (omtales under Prosjekt ) Prosjekt Endeholdeplass buss Skotselv Prosjektet er ferdig. Det er tidligere varslet et merforbruk pga av behov for masseutskifting. Merforbruket foreslås dekket opp av mindreforbruk på Prosjekt Kryss Drammensveien/Støperigata. Prosjektet avsluttes. Prosjekt Loesmoen vei/fortau Prosjektet er tidligere meldt forsinket. Nødvendige VA-arbeider er gjennomført. På oppfordring fra beboere er det bestilt ny støyrapport. Grunnforhandlinger er ikke ferdig. Dersom det ikke oppnås enighet med naboer til veien kan resultatet bli at det må reguleres. Prosjekt Forlengelse G/S-vei Semsveien Prosjektet er et Buskerudbytiltak. Utarbeidelse av byggeplan som grunnlag for regulering ble påbegynt sen høst 2017, videre planarbeid er igangsatt. Det er behov for både kulturminneregistrering og kartlegging av biologisk mangfold. Prosjekt Strømbo og Eikern vannverk Det er iverksatt et forprosjekt ved Strømbo vannverk med tanke på å etablere et rensetrinn for fjerning av jern og mangan. På landsbasis viser erfaringer at grunnvannsbrønner i løsmasser, slik som på Strømbo, på sikt utvikler driftsutfordringer med oppløst jern og mangan. Nivået av jern og mangan tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften, men skaper noen driftsforstyrrelser på ledningsnettet. Prosjekt Burud avfallsplass Avsatte midler til etterdrift av fyllplassen Prosjekt Maskiner og utstyr - Vann og avløp Løpende behov for oppgradering og fornyelse av maskiner og utstyr innen vann og avløp. Midlene har hovedsakelig gått til utskifting av grovfilter ved vannverket i Sandsbukta med kr og ny vaktbil til vannverket med kr. Prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp Dette er et prosjekt som i utgangspunktet har midler til mindre investeringsprosjekter der VA må bidra uten å ha avsatt midler i eget prosjekt. I 2017 har vi utført flere nødvendige mindre anlegg under dette prosjektet. Obj Støperigata, Hokksund: Sluttføring av tidligere omtalt VA anlegg, 1,6 mill.kr Obj Steingata, Vestfossen: Utskifting av gammel vannledning med tilhørende kummer. Etablert ny VA kryssing under veien mot Halshaugen. Utskifting av lekk spillvannsledning og kummer, 1,67 mill.kr. Obj Fredfossgata, Vestfossen: Forlenget kommunalt VA anlegg ca. 270 meter. Gir mulighet for trygt drikkevann samt kortere vei til slokkevann og tilfredsstillende avløpsløsning for alle beboere på Gommerud. Området ligger innenfor Hokksund side 49 av 85

70 rensedistrikt og har betydelige utfordringer med dagens avløpsløsninger. Privat oppsitter har som mål å få lagt avløpsledning opp til et område det vil være hensiktsmessig for mange å knytte seg til, ca. 1,8 mill.kr. I tillegg er det gjennomført flere nødvendige småtiltak i VAnettet. Merforbruk foreslås finansiert med restmidler fra Prosjekt Semsmoveien vann- og avløpsanlegg. Prosjekt Horgen vann og avløpsanlegg På Horgen er samarbeidsprosjektet med Statens Vegvesen i hovedsak avsluttet og videreføringen mot Lerberg igangsettes vinteren Anleggsarbeidene forventes å pågå i etapper fram til høsten Prosjekt Ringveien / Villaveien Prosjektet omfatter opprusting av eksisterende infrastruktur med nye vann og avløpsledninger, samt nye gatelys og veioppbygging i Ringveien og Villaveien. Prosjektet avsluttes. Resterende bevilgning på kr overføres til prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp. Prosjekt Semsveien vann og avløpsnett Anleggsarbeidene er ferdige og prosjektet avsluttes. Bevilgningen ble redusert med ca. 5 mill.kr i forhold til opprinnelig budsjett for å redusere kommunens låneopptak. Dette var i overkant mye for dette prosjektet. Det har tilkommet utgifter til nødvendig erosjonssikring av innløp og utløp med tilhørende konstruksjoner ved krysningspunkt Semsveien/ Fiskebrubekken. Arbeidene er flomsikringstiltak for å sikre veikonstruksjonen i fremtiden. Ca. 1,4 mill.kr av prosjektets totalkostnad belastes vei. Bevilgede midler overføres fra prosjekt Under prosjektering, kulvert Semsveien med kr, prosjekt Oppgradering større tiltak sykkelveiinspeksjon med kr og fra prosjekt Semsmoveien vann- og avløpsanlegg med kr. Prosjekt Semsmoveien vann- og avløpsanlegg Det er etablert fortau langs Semsmoveien. Prosjekt ble styrt av Statens Vegvesen. Det har blitt utbedring av enkelte ledningsstrekk for vann og avløp. Samt at vannkummer er utskiftet og tilrettelagt for fremtidig rehabilitering av vannledninger med strømpeteknologi. Med bakgrunn i gode priser i markedet og innovativ strategi for framtidig rehabilitering har tiltaket blitt vesentlig rimeligere enn budsjettert. Foreløpige kalkulasjoner tilsier at gjenstående kostnader i 2018 blir ca. 1,2 mill.kr. Overskuddsmidler fra prosjektet finansierer merforbruk i Prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp med kr, Prosjekt Semsveien vann- og avløpsanlegg med kr, Prosjekt Semsmoveien g/s-vei med kr og forventet merforbruk i Prosjekt Fiskumlia/Nyborg vann- og avløpsanlegg på 2,2 mill.kr. Prosjekt Tollamoen - vann-og avløpsnett Prosjektet består av ny avløpsledning fra Tollamoen til Tregata. Dette for å kunne tilby boligene på Tollamoen tilknytning til offentlig nett. Det legges samtidig en ny vannledning, side 50 av 85

71 da den eksisterende ledningen er fra 1954 og er moden for utskifting. Anlegget har vært ute på anbud, anleggsstart i oktober 2017 og planlagt ferdigstilt i løpet av høsten Prosjekt Fiskumlia/Nyborg vann- og avløpsanlegg Det er sanert gammelt VA- anlegg. Det forelå også en opsjon på videreføring av anlegget frem til Grindaveien dersom dette var gjennomførbart. Videreføringen var for å tilrettelegge for tilknytning til offentlig vann og spillvann for eiendommer langs Grinnaveien. Gjennom forhandlinger med grunneiere i området lar dette seg gjennomføre. Midler til denne delen av anlegget var ikke medregnet i prosjektets budsjett. Merkostnaden foreslås finansiert ved å omdisponere 2,2 mill.kr fra Prosjekt Semsmoveien vann- og avløpsanlegg. Arbeidene er ferdig gjennomført, men sluttavregning gjenstår. Prosjekt Rehab vannledning Vendelborg-Gevelt Prosjektet innebar strømperenovering av hovedvannledningen fra Vendelborg til Gevelt ridesenter. Prosjektet avsluttes. Resterende bevilgning på kr overføres til prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp. Prosjekt Selvbetjent bibliotek Anskaffet nødvendig utstyr og investering i lokalene for å kunne meråpne biblioteket i Hokksund, slik at publikum kan få tilgang til lokalene utenom den betjente åpningstiden. Offisiell åpning av meråpent-tilbudet vil skje i løpet av våren Prosjektet avsluttes og restmidler foreslås overført til prosjekt 6134 Bygningsmessig oppgradering rådhuset. 3.5 Medarbeidere 2017 Øvre Eiker som et sted å bo, jobbe og besøke og Organisasjonen Øvre Eiker kommune som samfunnsutvikler, forvaltningsmyndighet, tjenesteyter og arbeidsgiver er satsningsområder i kommuneplanen I tillegg er en av fire hovedstrategier i Økonomiplanen ; Medarbeidere som mestrer. Antall årsverk fast ansatte antall årsverk 2015 antall årsverk 2016 antall årsverk 2017 antall ansatte 2015 antall ansatte 2016 antall ansatte 2017 Seksjoner Rådmann og politisk 5,0 4,0 3, Service og fellestjenester 44,6 43,1 44, Samfunnsutvikling 69,8 72,0 68, Teknisk 62,5 57,7 58, Oppvekst 415,2 430,0 427, Kultur og livskraft 14,0 15,1 15, Helse og omsorg 317,9 324,5 334, Total 929,0 946,5 952, Alle tabeller er basert på data hentet fra lønnssystemet i medio november aktuelt år. Antall fast ansatte har økt med 8 personer fra 2015 til Antall årsverk har i samme periode økt side 51 av 85

72 med 23,9. Grunnen til at det er større økning i årsverk enn antall personer er at gjennomsnittlig stillingsstørrelse har økt (fra 82 % til 84 %). Det er en villet utvikling. Personalutvikling %-vis fordeling Kvinner 83,1 % 82,9 % 83,4 % 82,8 % 83,4 % Menn 16,9 % 17,1 % 16,6 % 17,2 % 16,6 % Antall faste ansatte År Kvinner Menn Totalt Øver Eiker kommune gjenspeiler en tradisjonelt yrkesmessige kjønnsfordeling. Ledere Ledelsesnivå Antall Kvinner Menn Kvinner Menn Rådmann % 38 % Rådmann % 43 % Rådmann % 29 % Tjenesteledere % 32 % Tjenesteledere % 27 % Tjenesteledere % 25 % Sum ledere % 33 % Sum ledere % 29 % Sum ledere % 25 % Ledere defineres i denne oversikten som medarbeidere som har fullt lederansvar innen områdene fag, økonomi og personal. Antall ledere i lønnskapittel 3 har økt med 16 fra 2016 til Dette er en intern justering, og ikke en reell økning. Endringen må ses i sammenheng med reduksjon ført opp under arbeidsledere/ formenn. Kvinner og menn skal være representert med minimum 40 % for at det kan sies å være en jevn kjønnsbalanse. November 2017 var det overvekt av kvinner (71 %) i rådmannens ledergruppe, men kjønnsbalansen er ujevn på neste ledernivå og totalt i kommunen. Totalt er det flest kvinnelige ledere (75 %). Dette må ses i lys av store deler av vår arbeidsintensive tjenesteproduksjon; helse, omsorg, skole og barnehage har en ujevn kjønnsfordeling. Lederne for disse gjenspeiler således kjønnsfordelingen i tjenesten. Det er kun innen tjenesteområdet skole (rektor) det er en jevn kjønnsfordeling (i h t definisjon ovenfor). Av kommunens ansatte (1135) er 63 ledere (5,6 % av ansatte i kommunen er ledere i kap 3; overordnet ansvar for penger, fag og folk). Det er stor variasjon i antall fast ansatte og vikarer som ledere skal følge opp. Likestillingstilstand fordelt på utdanning, kjønn, alder, lønn og stillingsprosent 2016 fast ansatte side 52 av 85

73 Kvinner Menn Gj.snt. Total Gj.snt Gj.snt. Gj.snt. Gj.snt Gj.snt. Stillings Antall Andel av Gj.snt. Stillingsgrupper År Antall alder Årslønn Stillings % Antall alder Årslønn % ansatte ansatte Stillings % Ledere , ,0 49 4,3 % 97,6 Ledere , ,0 47 4,1 % 99,8 Ledere , ,0 63 5,6 % 99,8 Ufaglærte , , ,2 % 63,1 Ufaglærte , , ,4 % 65,8 Ufaglærte , , ,7 % 70,4 Faglærte , , ,3 % 80,4 Faglærte , , ,9 % 80,4 Faglærte , , ,4 % 80,4 3-årig høyskole , , ,5 % 87,9 3-årig høyskole , , ,7 % 86,5 3-årig høyskole , , ,2 % 88,2 3-årig høyskole m/spesialisering , ,0 36 3,2 % 84,1 3-årig høyskole m/spesialisering , ,9 39 3,4 % 85,8 3-årig høyskole m/spesialisering , ,0 41 3,6 % 86,1 Arbeidsledere/formenn/fagledere , ,0 43 3,8 % 97,8 Arbeidsledere/formenn/fagledere , ,0 47 4,1 % 98,1 Arbeidsledere/formenn/fagledere , ,0 26 2,3 % 99,2 Undervisningspersonell , , ,7 % 89,1 Undervisningspersonell , , ,1 % 87,9 Undervisningspersonell , , ,4 % 87,2 Fagledere undervisning , ,0 14 1,2 % 100,0 Fagledere undervisning , ,0 15 1,3 % 100,0 Fagledere undervisning , ,0 15 1,3 % 100,0 Lærer uten godkjenning ,5 5 0,4 % 68,5 Lærer uten godkjenning , ,5 4 0,4 % 59,8 Lærer uten godkjenning , ,0 4 0,4 % 78,4 Medarbeidere lokal lønnsfastsettelse , ,6 68 6,0 % 87,6 Medarbeidere lokal lønnsfastsettelse , ,3 73 6,4 % 90,8 Medarbeidere lokal lønnsfastsettelse , ,1 68 6,0 % 88,4 Mastergrad ,0 2 0,2 % 100,0 Mastergrad ,0 1 0,1 % 100,0 Mastergrad ,0 2 0,2 % 100,0 Totalsum , , ,4 Totalsum , , ,3 Totalsum , , ,0 Noen betraktninger knyttet til tabellen: Gjennomsnittsalder på kommunens ansatte er 46,5 år. Gjennomsnittsalderen har vært stabil over flere år. Endring knyttet til ansattes utdanningsnivå. Kommunen har økte behov for kompetanse. Utviklingen viser en positiv økning av ansatte med utdanning. Andel med fagutdanning har siden 2015 økt med 3, 1 %. Det har i Helse og omsorg vært en bevisst satsning på å gi ufaglærte mulighet til å ta fagbrev. Andelen ufaglærte fast ansatte er redusert, imidlertid er det en stor andel av vikarer som er ufaglærte. Andelen ansatte med 3-årig høyskoleutdanning og andre med høyere utdanning har også økt. Dette er en målrettet utvikling i tråd med organisasjonens kompetansebehov og rekrutteringspolitikk. Ansatte med fagutdanning er den største arbeidstakergruppen (35 %). Undervisningspersonell er den største yrkesgruppen med en utdanningslengde på 3 år eller mer (17 %), og ansatte med 3-årig høyskoleutdanning (15 %). Andelen ufaglærte er 12 %. Om lag halvparten av kommunens ansatte har utdanning på videregående skoles nivå eller lavere (47 %). I 2017 var det sentrale og lokale lønnsforhandlinger. Vedtatt lønnspolitikk ligger til grunn. side 53 av 85

74 Lønn og kjønn. Menn som er ledere, faglærte menn og menn ansatt med lokal lønnsfastsettelse (kap 5) har en høyere gjennomsnittlig lønn enn kvinner i samme gruppe. I lønnskapitel 5 er lønnsdifferansen redusert siden 2015 med kr , d v s at differansen 2017 er kr Blant ledere har lønnsdifferansen økt. En mulig forklaring er en overføring av 14 kvinnelige ledere fra lønnskapitel 4 til lønnskapittel 3 og kun to menn som ble overført. En forklaring på at avstanden mellom kjønnene øker blant fagarbeidergruppa er at flere kvinnelige fagarbeidere i 2017 kan være av teknisk art. I 2017 ble det innført en ny lønnsstige i Hovedtariffavtalen; fagbrev med 1-årig fagskolepoeng, vesentlige flere kvinner enn menn er overført til denne lønnsstigen, er usikkerhet m h t om denne tariffmessige endringen er hensyntatt i rapporten. Heltid og deltid deles inn i andel frivillig og ufrivillig deltid. Ansatte i kommunen har en gjennomsnittlig stillingsprosent på 83,3 %. Gjennomsnittlig stillingsprosent har økt totalt siden Dette kan forklares med større fokus på området fra både ansatte, tillitsvalgte og ledere. Stillingsgruppen ufaglærte har den laveste gjennomsnittlige stillingsprosenten på 70 % (65 % i 2016). En forklaring på økningen i ufaglærtegruppa kan være at de har jobbet mange ekstra vakter over flere år, og opparbeidet seg rett til større stilling. Dette er et dilemma sett i forhold til at kommunen har behov for flere ansatte med riktig kompetanse/utdanning. I perioden er Øvre Eiker kommune med i et læringsnettverk (Nytt Blikk) med åtte andre kommuner som skal jobbe systematisk med bistand fra KS og landets beste fagressurser på området. Oppmerksomheten er rettet mot samfunnsoppdraget og kommunens helhetlige arbeidsgiverpolitikk. Forskningsbasert kunnskap, dybdedykk på egen praksis samt stille spørsmål og bryte opp vedtatte sannheter står i sentrum. Gj.snt. stillings % År Kvinner Menn Totalt ,1 89,0 82, ,9 90,1 83, ,6 91,2 84,0 Likestillings- og mangfoldstiltak Kommunens lederutviklingsprogram Gehør for ledelse ble avsluttet i 2017, og vil i 2018 bli videreført i en litt annen form. Helt innafor og mestringsledelse har vært gjennomgangstema. I 2017 har ledere fått opplæring i følgende temaer: utvikling og endring, samskapning og innovasjon, ledelse i krise, arbeidsgiverpolitikk, lederplakat og aktiv jobbing med KS medarbeidermåling 10-faktor. I tillegg en pågående evaluering av kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk AGP. side 54 av 85

75 3.6 Etikk I enhver organisasjon møtes etiske utfordringer både i møte med personlige holdninger og ferdigheter, ulike valgsituasjoner, organisasjonskultur og innen ledelse. Etikk er systematisk refleksjon over hvordan ting kan være, hva som er rett og galt, godt og ondt, rettferdig og urettferdig i ulike situasjoner. Etikk handler også om å bli enige om å forstå konsekvenser av handling. Det er de faktiske handlingene hos ansatte og folkevalgte som danner grunnlaget for kommunens omdømme hos innbyggerne. Bevissthet og evne til å håndtere vanskelige etiske problemstillinger bidrar til å styrke den faglige kvaliteten i tjenestene. Øvre Eiker kommune ønsker å forankre og sikre gode etiske holdninger, verdier og handlinger som er i overensstemmelse med kommunens visjon Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker og kommunens verdier. Kommunens kjerneverdier er tilhørighet, samspill, respekt og mot. Arbeidsgiverpolitikken (AGP en) er bygget på visjonen og verdiene. Visjonen og verdiene skal påvirke arbeidsutførelsen og være en rettesnor for ansattes valg, prege organisasjonskulturen og avgjørelsene. Kommunen har utviklet egne etiske retningslinjer bygd opp for å stimulere til etisk refleksjon. Seksjon Helse og omsorg har hatt spesielt fokus på etisk refleksjon i yrkesutførelsen og har gjennomført egne prosjekter. Etikk har vært ett av mange fokusområder i lederutviklingsprogrammet og vil få en sentral plass i arbeidet med revisjon av kommunens arbeidsgiverpolitikk. Våre etiske retningslinjer er under revisjon og arbeidet med dette sluttføres i Diskriminering Både som arbeidsgiver og som offentlig myndighet er det viktig at Øvre Eiker kommune jobber aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Diverse lover og retningslinjer legger rammer for arbeidet. Innbyggerne skal få gode, likeverdige tjenester. God saksbehandling er påkrevet. Kommunen er en IA- bedrift og har god erfaring og kunnskap med tilrettelegging og helseutfordringer for ansatte. Kommunen har nært samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten og gode rutiner innen helse-, miljø og sikkerhet. Kommunen har utarbeidet en lønnspolitikk som ikke er diskriminerende. I 2017 rettes søkelyset mot revisjon av kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk AGP. Hvordan fremme likestilling og hindre diskriminering vil få en sentral plass i kommunens arbeid i Aktuelle temaer blir blant annet etikk, varsling og mobbing/ trakassering, heltidskultur og rekruttering. side 55 av 85

76 4. SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR 2017 Generell kommentar. I dette kapittelet gis det en seksjonsvis rapportering. Strukturen i rapporteringen følger strukturen i budsjettdokumentet og alle seksjoner rapporterer avvik på gjennomføring av planlagte tiltak og økonomi. I tillegg rapporteres det på nærvær. 4.1 Rådmann, politisk og fellesområdet Seksjonen omfatter rådmann, politisk ledelse og alle politiske styrer, råd og utvalg, politisk sekretariat, kjøp av tjenester fra og tilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV), Vestviken 110 IKS, Buskerud kommunerevisjon IKS. I tillegg omfatter ansvaret fellesområdet som består av pensjon/premieavvik, seniortiltak og inntektsføring av kalkulatoriske renter og avdrag fra VA Tiltak for 2017 Sammen med seksjonene arbeider rådmannen for å nå målene i kapittel Økonomi Rådmann, politisk og fellesområdet Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Netto ramme for rådmann og politisk utgjør 23,8 mill.kr, mens fellesområdets ramme er en netto inntekt på 18,9 mill.kr. Fellesområdet består av utgifter til kommunens seniorpolitiske tiltak, håndtering av premieavviket (kapittel 3.2.7) og inntektsføring av kalkulatoriske renter og avskrivninger knyttet til VA-investeringene. Nedenfor kommenteres ansvaret som dekker rådmann og politisk virksomhet. Rådmann og politisk Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Rådmann har en innsparing knyttet til konkurranseutsettingskartleggingen vedtatt i PS 162/16 Økonomiplan med satsingsområder og årlig mål for 2017 ( ). Det ble bevilget 1,5 mill.kr til prosjektet. Det ble ingen konkurranseutsetting og 0,5 mill.kr er ubenyttet. Beredskapsarbeidet og avskriving av gamle krav har gitt høyere utgifter enn side 56 av 85

77 forventet. Valgavviklingen og politisk styring har et mindreforbruk på ca kr. Årsakene er lavere møtegodtgjørelse og vesentlig lavere kostnader til avviklingen av Stortingsvalget enn budsjettert Sykefravær År 1. tertial 2.tertial 3. tertial Hele året ,88 % 0,00 % 0,29 % 0,38 % ,00 % 0,00 % 0,92 % 0,31 % ,01 % 10,87 % 1,15 % 8,41 % ,81 % 0,00 % 1,40 % 0,75 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Service og fellestjenester Ansvar 11 kan kategoriseres som støtte i organisasjonen, samt systemansvar for en rekke områder. Seksjonen består av servicesenter, arkiv, personal, digitalisering, økonomi, innkjøp, kommunikasjon og skatteoppkrever. I tillegg har personalavdelingen ansvar for å koordinere beredskapsarbeidet i kommunen og ansvar for å koordinere arbeidet med våre 20 lærlinger Tiltak for 2017 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2017 Følge opp resultatene av 10-faktor medarbeiderundersøkelse (2.1.4). Videreutvikle lederutvikling og lederopplæringsprogram, samt gjennomføre samlinger iht. fagplan (2.1.4). Implementere Lederplakaten (2.1.4). Gjennom HMS-planer på hver avdeling, sørge for at det settes avdelingsvise mål på sykefravær (2.1.4). Intensivere arbeidet med å følge opp sykemeldte på individnivå bla. gjennom etablert Team sykefravær (lederstøtte fra personalavdeling og Hovedverneombud) (2.1.4). Videreføre og avslutte arbeidet med ny arbeidsgiverpolitikk (2.1.3/2.1.4). Evaluere seniorpolitikk ref. politisk vedtak fra 2014 (2.1.3). Videreføre arbeidet med å systematisere samarbeid med NAV knyttet til praksisplasser innfri mål i avtale med NAV Øvre Eiker (2.1.1). Utarbeide nye varslingsrutiner (2.1.3). Gjennomføre praktisk øvelse hvor målet er å øve på etablering og drift av Evakueringog pårørendesenter på Eikertun (2.6.1). Svar ut vil fortløpende bli tatt i bruk i flere fagsystemer (2.1.3). Svar inn skal etableres (2.1.3). Systemansvar for utarbeiding og implementering av digitaliseringsstrategi (2.1.3). Veilede publikum i bruk av digitale skjemaer, enten via telefon eller på publikums-pc på rådhuset (2.1.2). Øke satsing på digitalisering (2.1.3). side 57 av 85

78 Videreutvikle KOSTRA-analyser som dokumentasjon og støttedokumenter til strategiske valg (2.1.3). Bidra til synliggjøring av effektivitetsmål (2.1.3). Øke andelen innkjøp via e-handelsplattformen (2.1.3). Øke antall fortellinger om de gode historiene fra alle seksjonene, på hjemmesiden og i sosiale medier (2.1.2). Økt kompetanse på bruk av sosiale medier (2.1.2). Revidere kommunikasjonsplan (2.1.2). Rapportering på avvik i planlagte tiltak: Arbeidet med revidering av etiske retningslinjer, seniorpolitikk og varslingsrutiner pågår. Arbeidsgrupper, bestående av arbeidsgiver og arbeidstakersiden, er nedsatt. Dette er en del av arbeidet med arbeidsgiverpolitikk Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Mindreforbruket skyldes først og fremst at man søker å holde ledige stillinger vakante så lenge som mulig. I tillegg blir ikke sykemeldte erstattet med vikarer, så sant det er mulig med tanke på forsvarlig drift. Seksjonen har generelt stram økonomistyring Sykefravær År 1. tertial 2.tertial 3. tertial Hele året ,86 % 10,18 % 12,86 % 10,98 % ,42 % 7,65 % 9,99 % 8,37 % ,01 % 5,45 % 6,53 % 6,63 % ,22 % 7,49 % 8,76 % 8,16 % 10,00 % 7,50 % 5,00 % personer står for langtidssykefravær i seksjonen. Årsak er kjent krever empati og mulig tilrettelegging av restarbeidsevne Lederutvikling og sykefravær for hele kommuneorganisasjonen Det toårige programmet Gehør for ledelse ble avsluttet sommeren Lederutviklingsprogram videreføres i regi av rådmann, med bistand fra personalavdelingen. Lederopplæring knyttet til aktuelle fagtemaer, utvikles og gjennomføres av personalavdelingen. Arbeid med sykefravær har stort fokus. Krever systematikk og kontinuerlig oppfølging. Personalavdelingen har systemansvaret. Utviklingen i 2017 har ikke gått i riktig retning. Det side 58 av 85

79 er behov for et tettere samarbeid med fastlege, NAV, den sykemeldte og arbeidsgiver. God og tydelig ledelse er helt avgjørende. På den annen side er deler av organisasjonen hardt presset på kapasitet og omstilling. For sterkt arbeidspress kan føre til sykemelding for utsatte grupper. Arbeidsgiver følger godt med på forskning knyttet til sykefravær. Sykefravær totalt for Øvre Eiker kommune År 1. tertial 2.tertial 3. tertial Hele året ,76 % 6,81 % 9,69 % 8,40 % ,78 % 6,41 % 8,15 % 7,78 % ,87 % 6,28 % 7,90 % 8,00 % ,47 % 6,93 % 8,56 % 8,32 % 8,50 % 8,00 % 7,50 % Samfunnsutvikling Seksjon samfunnsutvikling har ansvar for følgende tjenester: Forebyggende helsearbeid, folkehelsearbeid, legetjenesten, legevakt, miljørettet helsevern, fengselshelsetjenesten, fiske- og viltforvaltning, annen forvaltning av natur og miljø, næringsutvikling, landbruksforvaltning, kommuneskogen, stedsutvikling, fysisk planlegging og overordnet planlegging, kommuneadvokatkontor, geodata og byggesak. Forvaltning drift og vedlikehold av kommunens veger og grøntområder (Vei og park) og Vann og avløp ble organisert sammen med Seksjon samfunnsutvikling fra Tiltak i 2017 Med utgangspunkt i satsingsområder og mål i kapittel 2 har seksjonen prioritert følgende større tiltak i 2017: Forbedre saksflyt og effektivitet gjennom bedre samhandling og digitalisering (2.1.3). Starte rullering av kommuneplanen (2.3.1). Forberede gjennomføringen av Buskerudbypakke 2 og bymiljøavtale for Buskerudbyen (2.2.2/2.2.3). Sikre framdrift og kommunens interesser i planlegging av riksvei 35 og jernbanen mellom Drammen og Kongsberg (2.2.2/2.2.3). Sluttføre Sentrumsplan for Hokksund (2.2.1/2.3.2/2.7.2). Tilrettelegge for god samhandling og Sammen med prosjekter med by- og grendeutvalg og andre frivillige krefter (2.1.2/2.3.4). Planlegge for videre sentrumsutvikling i Kulturhovedstaden Vestfossen (2.3.3/2.7.3). Videreutvikle barne- og ungdomsprofil og generelt lavterskeltilbud i virksomheten til Aktiv Eiker (2.1.1 / 2.4.8). Gjennomføre vedtatt oppdrag om fremtidig løsning for legevakta (2.2.4). Utrede ressursbruk og organisering av kommunal legetjeneste tilpasset de øvrige tjenestenes behov og kommunens økonomi (2.5.2). Handlingsprogram for folkehelse skal innarbeides i alle tjenester (2.5.8). Følge opp handlingsplanen for belønningsordningen i Buskerudbyen og kommuneplanens trafikksikkerhetsplan, med vekt på tiltak som bidrar til økt gange og sykkelbruk, tilrettelegging for kollektivtransport og parkering (2.3.4). side 59 av 85

80 Plan for overvannsbehandling er vedtatt (2.6.1). Videreføre arbeidet med kartlegging av grunnforhold under marin grense (2.6.1). Utarbeide aktsomhetskart og simuleringer som grunnlag for beredskapsplanlegging og tiltak (2.6.1). Utarbeide atomberedskapsplan (2.6.1). Rullere helseberedskapsplanen (2.6.1). Utarbeide tiltaksplan for rehabilitering av vann- og avløpsanlegg (2.6.1/2.6.2). Revidere grunnlaget for klima- og energiplanen, og foreslå strategi for klimaarbeidet (2.6.2). Stimulere aktiviteten med etablering og stell av ungskog for å opprettholde skogens evne til å binde CO2 og for å produsere klimavennlig råstoff (2.6.2). Gjennomføre prioriterte tiltak i forvaltningsplan for Eikern (2.6.2). Fullføre overføring av arkiv for byggesak, geodata, plan, landbruk, vann og avløp til søkbar digital løsning (2.1.3). Innføre selvkost for tjenester i byggesak og geodata fra , og gjøre nødvendige tilpasninger i løpet av året (2.1.3). Styrke tilsynsvirksomheten i byggesaker (2.1.3). Opprettholde innsats for å forebygge forsøpling og rydde opp i deponier (2.6.2). Gjennomføre prioriterte tiltak i næringsplanen (2.7.1). Ungt entreprenørskap og faget utdanningsvalg vurderes som elementer i tilbudet til elevene i grunnskolen (2.7.4) Verne mest mulig av dyrka mark gjennom god planlegging, og bidra til at dyrka mark erstattes med andre områder dersom det må gjøres omdisponering (2.7.1). Kommunen skal stimulere til samarbeid mellom faglagene og foreningen Ekte Eiker for å øke matproduksjonen og for å ta hånd om en større del av verdikjeden knyttet til jord- og skogbruk (2.7.1). Rapportering på tiltak: Det rapporteres om tilfredsstillende oppfølging av vedtatte tiltak. Det meldes ingen avvik i årsrapporten som ikke er varslet tidligere i året. Arbeidet med Buskerudbypakke 2/byvekstavtale er forsinket, og det er til høring et revidert forslag til bypakke. Statens vegvesen har gjennomført del en av byutredning for Buskerudbyen, som er et viktig grunnlag for arbeidet med revidering av Buskerudbypakke 2. De store statlige planprosessene for riksvei 35 og dobbeltspor på jernbanen er også sterkt forsinka, og har en usikker framdrift. Dette er noe av bakgrunnen for at kommunestyret har valgt foreløpig å begrense rulleringen av kommuneplanen til samfunnsdelen. Bedre saksflyt i kjeden fra planlegging til ferdig prosjekt, er hovedoppdraget for seksjonen. Det er gjennomført viktige tiltak for digitalisering i flere av tjenestene for å effektivisere planlegging og saksbehandling. Selvkost er innført i tjenestene byggesak og oppmåling var et prøveår. Det var kun nødvendig å foreslå mindre justeringer i gebyrene for å oppnå selvkost. side 60 av 85

81 Det er høy aktivitet i anlegg og boligbygging i kommunen. Dette reflekteres i en befolkningsvekst i 2017 på 2%. Det ble egengodkjent 11 reguleringsplaner i Det er befolkningsvekst og nye boliger i alle tettstedene. Byggesak melder om en økning antall boenheter med ferdigattest fra 78 i 2016 til 129 i Disse er fordelt følgende på steder i Øvre Eiker kommune: Hokksund 82, Vestfossen/Ormåsen 37, Skotselv 5 og Fiskum 5. Kommunen mottok 429 saker i 2017, herav 241 saker med 3 ukers frist og 135 saker med 12 uker frist. Dette er en økning fra fjoråret der vi mottok 403 saker. Byggesak jobber kontinuerlig med effektivisering for å kunne få ned saksbehandlingstiden. Byggesak har prioritert å behandle saker etter når sakene kommer inn og har derfor noe lengre saksbehandlingstid for 3 uker sakene enn lovpålagt frist. 3 uker: 27 dager 12 uker: 40 dager Andel saker med fristoverskridelse er ca. 30% i 2017, mot ca. 39% i Sakstype etter matrikkelloven Gj.snittlig Antall og eierseksjonsloven saksbeh.tid 2017 Totalt antall oppmålingssaker Oppretting av nye grunneiendommer 95 Arealoverføringer 21 Klarlegging av eiendomsgrenser 17 Grensejusteringer 18 Nymerking av eiendomsgrenser 4 Oppmåling av uteareal til eierseksjoner 1 Saker behandlet etter eierseksjonsloven For selvkostområdet oppmåling ble det behandlet 87 saker med gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 57 dager. En enkelt søknad kan ha et stort omfang, f.eks. oppretting av nye eiendommer på et byggefelt. I de 19 eierseksjoneringssakene som ble det mottatt og behandlet, ble det etablert 100 nye eierseksjoner for bolig / næring. Det er i matrikkelen registrert nye og endrede eiendomsgrenser for 6 innkomne jordskiftesaker, og det er behandlet og registrert 3 prosjekter i matrikkelen ifm. med grunnavståelser etter avtale med Statens vegvesen. For tjenester utført utenfor selvkost rapporteres følgende: Gj.snittlig Antall Tjenester og andre lovpålagte oppgaver saksbeh.tid 2017 Plassering og beliggenhetskontroll av byggetiltak 5 12 Leveranse av meglerpakker Leveranse av situasjonsplanpakker Behandlet og innsydd godkjente planer i kommunens forvaltningsbase for arealplaner 11 Teknisk kontroll av planforslag 7 Registrering av vedtak fra byggesak i matrikkelen Nye veinavn behandlet og vedtatt Arbeidet med plan for overvannsbehandling, kartlegging av grunnforhold under marin grense og aktsomhetskart/simuleringer er under arbeid, og inngår som en sentral del av handlingsplanen til ROS analysen. side 61 av 85

82 Arbeidet med ny tiltaksplan for rehabilitering av vann- og avløpsanlegg er påbegynt. Det er gjort en gjennomgang av tidligere plandokumenter. Arbeidet krever mye koordinering mellom faggruppene og er en komplisert og tidkrevende operasjon. Kommunereformen har bidratt til enkelte endringer i interkommunalt samarbeid. Aktiv Eiker ble avviklet ved utgangen av Frisklivsarbeidet for barn og unge videreføres i Oppvekstseksjonen. Løsningen for tilbudet til voksne planlegges i samarbeid mellom flere seksjoner. Felles landbrukskontor for Eiker-kommunene ble avviklet ved årsskiftet, men samarbeidet videreføres i 2018 ved at Nedre Eiker kommune kjøper tjenester. Legevakt på natt ble flyttet til Kongsberg Interkommunale legevakt pr Hele legevakttilbudet er vedtatt flyttet til Kongsberg våren 2018, basert på en vertskommuneavtale. Ved behandlingen av budsjettet i kommunestyret ble det vedtatt at det skulle gjøres en mulighetsstudie for hele eller deler av området Vei og park om samarbeid med interesserte nabokommuner. Etter dialog med fagkomite 1 følger tjenesten opp de mulige samarbeidsområdene. Samarbeidet i Veinettverket i Drammensregionen er gitt prioritet Økonomi Samfunnsutvikling (uten vann og avløp) Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Det har vært en stram styring av økonomien i seksjonen i 2017, og tjenestene har gjort opp regnskap i henhold til budsjett. Det har gjennomgående lykkes å nå de fastsatte inntektsmålene. Enkelte utviklingsprosjekter og utredningsoppdrag er prioritert ned for å ivareta ordinær drift ut fra den kapasiteten som har vært tilgjengelig. De nye selvkostområdene Byggesak og Oppmåling nådde målene for Det har vært et krevende år for Vei og Park med ledighet i sentrale posisjoner. Det har imidlertid vært noen forsinkelser på nyanlegg. Det er behandlet og vedtatt mange private reguleringsplaner, og det har gitt en god inntjening for planavdelingen. Vann og avløp Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter side 62 av 85

83 VA- gebyrene reguleres etter selvkostprinsippet og beregnes ut fra tjenestenes faktiske kostnader. Kostnadene til produksjon av VA- tjenester dekkes direkte av abonnentene. Resultatet for vann ble noe bedre enn budsjettert, og endte med en avsetning til fond på ca. 2,9 mill.kr. Det var ca. 1. mill.kr. høyere enn budsjettert. For avløp ble det avsatt ca. 3 mill.kr til fond, noe som var 1,6 mill.kr mer enn budsjettert. Mye av årsaken til de forholdsvis store fondsavsetningene er lavere rentekostnader enn budsjettert, samt noe lavere driftskostnader enn forventet. Fondsbeholdningen er på 9,5 mill.kr for vann og 6,6 mill.kr for avløp. Med en såpass stor fondsbeholdning vil store investeringer kunne håndteres uten at det blir merkbart på gebyrene for innbyggerne. Det er i regi av Norsk Vanns utarbeidet en anbefaling om fornyelsestakt på nasjonalt nivå frem til Dette nivået er på 1,2 % for vannledninger og 1,0 % for avløpsledninger. Avdelingenes målsetning er å holde en utskiftingstakt som er høyere enn anbefalingene fra Norsk Vann. Denne målsetningen er oppnådd for andre året på rad. Fornyelse av vann- og avløpsledninger År Vann Avløp ,7 % 1,8 % ,6 % 1,3 % Sykefravær Samfunnsutvikling eks. VA År 1. tertial 2.tertial 3. tertial Hele året ,81 % 4,77 % 3,93 % 5,19 % ,45 % 6,60 % 6,57 % 6,22 % ,90 % 4,40 % 4,57 % 4,62 % ,34 % 4,42 % 2,59 % 4,43 % 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % Vann og avløp År 1. tertial 2.tertial 3. tertial Hele året ,46 % 8,56 % 7,78 % 7,94 % ,05 % 1,68 % 5,78 % 3,22 % ,56 % 1,84 % 5,59 % 4,04 % ,31 % 0,67 % 1,94 % 1,63 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Det har vært noe langtidsfravær i avdelingene. Det er jobbet målbevisst for å tilrettelegge for økt nærvær. 4.4 Teknisk Seksjonen omfatter forvaltning, drift, renhold og vedlikehold av alle kommunale bygg og svømmehaller Tiltak for 2017 side 63 av 85

84 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2017: Bidra til en god gjennomføring av Prosjekt Organisering av eiendomsmassen (2.1.3). Fullføre eventuelle endringer som følge av ovennevnte prosjekt (2.1.3). Starte arbeidet med en systematisk vedlikeholdsplan av formålsbyggene (2.3.4). Mulighetsstudie for fremtidig utnyttelse av rådhuset (2.3.4) Avklare nødvendige og mulige tiltak for å bedre inneklima på rådhuset (2.3.4) Gjennomføre forarbeider og prosjektering av utbyggingen av Vestfossen barneskole. Skolen skal være klar til bruk fra skolestart 2019 (2.4.7). Rapportering på tiltak: Organisering av eiendomsmassen er satt på vent i lys av den pågående saken om organisering av seksjonen Ikke igangsatt, i påvente av beslutning om organisering Mulighetsstudiet har pågått ut året rapport kommer i Inneklima rådhuset; avventer mulighetsstudiet, men det er besluttet at vinduer i vestfasade skal byttes sommeren AMU har behandlet saken om inneklima, og det er iverksatt enkle tiltak for å bedre inneklimaet Forarbeider og prosjektering av utbygging av Vestfossen barneskole er ikke iverksatt i påvente av skolebehovsplanen Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Mindreforbruket skyldes innsparing på lønn knyttet til eiendomssjef, en forsikringsutbetaling i 2017 knyttet til utgift i 2016, og god økonomistyring Sykefravær År 1. tertial 2.tertial 3. tertial Hele året ,07 % 6,93 % 12,81 % 9,26 % ,75 % 8,05 % 8,82 % 9,23 % ,96 % 5,69 % 8,41 % 6,74 % ,62 % 7,58 % 8,51 % 8,56 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % Sykefraværet i vaktmestergruppa er svært lavt. Sykefraværet blant renholderne ligger over gjennomsnittlig fravær i kommunen. Det jobbes kontinuerlig med dette. 4.5 Oppvekst Seksjonen omfatter: side 64 av 85

85 Ordinært grunnskoletilbud, særskilt tilrettelagt skoletilbud for multifunksjonshemmede, skolefritidsordning (SFO), musikk og kulturskolen, voksenopplæringen, pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT), ordinært barnehagetilbud (både kommunale og private), tilrettelagt barnehagetilbud (tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne), familiesenteret og barnevernet Tiltak for 2017 Dette budsjettet er debuten for seksjon Oppvekst. En helhetlig tilnærming til oppveksttjenestene, og det å utvikle funksjonelle tverrfaglige samhandlingsarenaer er hovedgrepet for den nye seksjonen. Om det lykkes øker sannsynligheten for at noen flere barn og familier i Øvre Eiker får en litt bedre livskvalitet. Skole (Mål 2.4.3, 2.4.4, 2.4.5, 2.4.7, 2.5.7) I tillegg til å videreutvikle tverrfaglige samhandlingsarenaer mellom tjenestene, vil det fortsatt være viktig å fokusere på de langsiktige strategiene. Skoleresultatene har en stabil og god utvikling, og det er viktig å holde fast i innsatsene som gir resultater. Resultatene kan imidlertid ikke bli en sovepute, og prinsippet om forsiktig fornyelse legges til grunn for videre skoleutvikling. Det er fortsatt et potensial å videreutvikle skolene som lærende organisasjoner. På skoleeiersida er det nye ledelsesgrepet Lærende vandringer, etter inspirasjon fra professor Beverley Freedman fra Canada. Det er et av bidragene til å utvikle en kollektiv skolekultur. I kortform handler dette om at skoleledelsen er inne i klasserommene i korte tidsrom, og deler det de har sett av god praksis i læringsfellesskapet. I tillegg testes det ut bruk av nettbrett i undervisningen, hovedsakelig i begynneropplæringa fra 1. til 4. trinn i lesing og skriving. Dette for å gjøre egne erfaringer på bruk av nettbrett i undervisningen. Vestfossen ungdomsskole og Skotselv skole ble valgt ut til det to-årige Læringsmiljøprosjektet i regi av Utdanningsdirektoratet. Hovedmålet med prosjektet er å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbing på skolene i kommunen. Skoleeier og PPT er viktige samarbeidspartnere, og skolene får veiledning fra ansatte ved Læringsmiljøsenteret. Two teachers er et lese-prosjekt som går over fire år for elever som denne høsten startet i 1. klasse. Her får den ene klassa på trinnet 8 timer ekstra i uka med pedagog for å øke leseferdigheten. Dette er et forskningsprosjekt som skal avdekke hvorvidt 8 timer ekstra med pedagog i uka i 4 år har effekt på leseopplæringa. Voksenopplæringa, i samarbeid med NAV og Helse- og omsorg, flytter deler av virksomheten sin knyttet til språkopplæring ut i bedrifter, og vil teste ut denne modellen på Eikertun i I tillegg vil det å bidra til å utvikle samhandlingen med NAV innenfor området introduksjonsprogram/flyktninger ha prioritet slik at deltakerne opplever å møte sammenhengende tjenester. Forutsatt bevilgning i kommunestyre iverksettes det planlegging av utbygging av Vestfossen barneskole tidlig i Barnehage (Mål 2.4.1, 2.4.3, 2.4.6) side 65 av 85

86 De kommunale barnehagene i Øvre Eiker har fokus på kvalitet, samtidig med at de har en av landets laveste bemanningsnormer. De kommunale barnehagenes fremste oppgave i 2017 vil bli å opprettholde den etablerte kvaliteten. Dernest vil oppmerksomheten rettes mot videreutvikling av URT (Utvidet RessursTeam møteplass for barnehage, PPT, barnevern og Familiesenter), som er den viktigste samhandlingsarenaen innenfor oppvekst sett fra barnehagens ståsted. I tillegg vil det også i 2017 satses på kompetanse i ansattgruppene, med kompetanseheving rettet mot de sårbare barna, mobbing og utestenging. Det vurderes også som nødvendig å opprettholde noe satsing på ledelse i barnehage for styrere og pedagogiske ledere. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) (Mål 2.4.1, 2.4.3, 2.4.4, 2.4.5) PP-tjenesten har krav/mål om å utarbeide sakkyndige vurderinger på barn og elever som har behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i løpet av 10 uker. I 2014 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 4 mnd. og i mnd. Over 50 % av de nye sakene i PP-tjenesten har psykososiale vansker som henvisningsgrunn, og behovet for gode tverrfaglige arenaer i et forebyggende perspektiv er påkrevd. Dette for å komme inn i en tidlig fase med et tverrfaglig blikk. Et av tiltakene er systematiseringen av de tverrfaglige URT-teamene i alle skoler og barnehager. I tillegg har PPT månedlige kontaktmøter med barnehagene og skolene, hvor det blant annet gis veiledning på tilpasset opplæring. Forholdet mellom tilpasset opplæring (TPO) og spesialundervisning er komplementær. Når den ordinære opplæringa er god, er det mindre behov for spesielle tiltak, og når den ordinære opplæringa er mangelfull, øker behovet for spesielle tiltak. Dette gjelder både i barnehager og skoler. Skjæringspunktet mellom TPO og spesialundervisning er diffust og varierer fra skole til skole og barnehage til barnehage, alt avhengig av rammebetingelser, ressurser og kompetanse. Tettere samhandling, veiledning og videreutvikling av rutiner mellom skole og PPT for å legge bedre til rette for barn og unge med særskilte behov, vil få økt oppmerksomhet i Dette vil i noen sammenhenger bidra til færre enkeltvedtak på spesialundervisning, mer fleksible ressurser til tilpasset opplæring på skolene og bedre læringsutbytte for elevene. Seksjon Oppvekst har redigert gjeldende veileder for forebygging og håndtering av skolefravær for skolene i Øvre Eiker. Den nye veilederen har meget tydelige grenser for hva som er bekymringsfullt skolefravær. Det er laget en Fraværsplakat bestående av 3 trinn som beskriver grenser for bekymringsfullt fravær, og ansvar og oppgavefordeling i de ulike trinnene. Det er etablert et fraværsteam bestående av 4 representanter med ulik kompetanse fra de tre støttetjenestene i seksjonen; Familiesenteret, Barneverntjenesten og Pedagogisk psykologisk-tjeneste (PP-tjenesten). Teamet skal jobbe tett med skole, elev og foresatte i en 3 måneders periode med mål om å normalisere skolehverdagen for eleven det gjelder. Fraværsteamet er organisert som en del av PP-tjenesten. Barneverntjenesten (Mål 2.4.1, 2.4.2, 2.4.3) Forebyggende arbeid med risikoutsatte barn og unge er et uttalt satsningsområde på nasjonalt plan, og en slik tenkning er faglig godt fundamentert. Temaet er viktig både teoretisk, juridisk og sett fra den praktiske hverdagen i barnevernet, skolen og helsevesenet. Det er imidlertid helt avgjørende for barneverntjenesten med et godt samarbeid internt i kommunen, og at alle bidrar til å nå denne målsetningen. side 66 av 85

87 Øvre Eiker kommune har mange saker med omsorgsovertakelse, og det er behov for å utvikle tjenesten mer i retning av et forebyggende barnevern. Et forebyggende barnevern er ressurskrevende, da det er nødvendig at tjenesten forplikter seg i et tverrfaglig arbeid med andre instanser. Arbeidet må være preget av helhet, langsiktighet og sammenheng, der det legges vekt på samarbeid og samordning av tiltak og programmer. BUF-DIR (Barne- Ungdoms- og familiedirektoratet) jobber i dag med utviklingen av et eventuelt pakkeforløp som nettopp skal forplikte de ulike tjenestene i saker der barn/unge/familier er i behov av bistand fra ulike tjenester. I dette arbeidet er det uttrykt bekymring rundt at barneverntjenesten blir sittende igjen med mye ansvar, uten å kunne imøtekomme ansvaret ressursmessig. For å lykkes i dette arbeidet må det være tilgjengelig nok ressurser og tid for å kunne imøtekomme det behovet som vil tillegges tjenesten, og ikke minst en felles kommunal investering på det forebyggende arbeidet. På denne måten kan kommunen opprettholde en helhetlig innstilling til forebyggende arbeid som ivaretar både primærforebygging (generelt forebyggende arbeid) og sekundærforebygging (forebygge alvorlige problemer for barn og unge som er i risikogrupper) parallelt. Det er imidlertid rådmannen sin klare mening at et slikt arbeid vil lønne seg på sikt. Både faglig og økonomisk. Dersom flere risikoutsatte barn og unge fanges opp på et tidligere tidspunkt enn i dag, vil flere få riktig hjelp til riktig tid, noe som igjen vil kunne forebygge mange av de mest alvorlige sakene vi har. Dette er saker som både er alvorlige og vanskelige for familiene det gjelder, og som også er svært kostbare for kommunen. Familien er den viktigste rammen om barns oppvekst, og foreldrene har hovedansvaret for sine barn. Barnevernet skal i tråd med barnevernlovens formål sikre at utsatte barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og yte forebyggende innsats som kan bidra til trygge oppvekstsvilkår, hindre problemutvikling og unødige omsorgsovertakelser. Disse oppgavene forplikter oss som kommune med hensyn til samarbeid, forebyggende innsats og felles målsetning. Familiesenteret (Mål 2.4.1, 2.4.2, 2.4.3, 2.4.6) Familieteamets hovedoppgave er å styrke og følge opp barns psykiske helse og jobbe ut mot barn fra spedbarn til 16 år. Familieteamet tar saker som avsluttes i barnevernet hvor kommunen har et oppfølgingsansvar, eller det er hensiktsmessig at kommunen følger opp. Saker som tidligere var i BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) følges nå av familieteamet, herunder problematikk som lettere angst og depresjoner. Familiesenteret har en nyansatt kommunepsykolog. Hun kan gi individuell veiledning til - barnevernstjenesten - ved behov. Kommunepsykologen bruker mye av sine ressurser på barnehage, både på kompetanseheving psykologisk førstehjelp og foreldremøter. Sammen med ovennevnte er det å styrke foreldrerollen/foreldreferdighetene det nye hovedinnsatsområdet på Familiesenteret. To familieterapeuter og helsesøster vil jobbe ut mot foreldre med nyfødte barn. Dette kan enten bli som en forsterking av barselgruppetilbudet som gis til alle, eller som en del av svangerskapskurset. Familiesenteret gir generelle tilbud om foreldreveiledningskurs, og det startes et kurs som retter seg mot foreldre med engstelige barn. Kommunepsykologen har en sentral rolle i disse tilbudene. Familiesenteret og barnevernstjenesten har et tett og godt samarbeid, og som nå i større grad smelter sammen og spisser seg inn mot den forebyggende arenaen. side 67 av 85

88 Tiltak i 2017 Igangsette læringsmiljøprosjektet på ungdomstrinnet i Skotselv og Vestfossen. Gjennomføre lærende vandringer som ledelsesgrep for å påvirke pedagogisk praksis. Teste ut nettbrett i undervisningen for å utvide erfaringsgrunnlaget for å kunne foreta kvalifiserte vurderinger av effekten av nettbrett i undervisningen. Øke foreldrekompetansen gjennom frivillige kurs til førstegangsforesatte. Manifestere URT som den viktigste forebyggende arenaen i barnehage. Skolefraværsplakaten og skolefraværsteamet fungerer som planlagt. Prioritere ressursinnsatsen i barnevernet med egne tiltak inn i hjemmene. Prioritere flere ressurser mot utadrettet barnevern. Prioritere kompetanse- og lederutvikling i barnehagene. Prioritere de tverrfaglige møtearenaene. Rapportering på tiltak: Pilotskolene Vestfossen og Hokksund barneskole hadde gode erfaringer med nettbrett i begynneropplæringen. I 2017 fikk alle førsteklassinger nettbrett som en videreføring av denne piloteringen. Nettbrett brukes som et verktøy for å øke læringsutbytte til elevene. Skolefraværsteamet er kommet godt i gang, teamet har behandlet 12 saker hittil i dette skoleåret. Barnevern har gjennomført omstilling og jobber mer tverrfaglig og har hatt færre akuttplasseringer i 2017 Det er gjennomført kompetanseheving for ledere og andre ansatte i barnehagene gjennom et samarbeid med STYD. Ett lag for god oppvekst har gjennomført samlinger for å bygge laget slik at vi sammen kan sikre en god oppvekst for alle barn og unge. Skolefraværteam og URT er gode eksempel under dette punktet Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Barnehagene har samlet seg om et felles satsningsområde som har fått tittelen Kom og lek. Denne satsingen har fokus på barns livsmestring og psykisk helse. Kom og lek er også en implementering av den nye rammeplanen for barnehagene. Barnehagene har fått utvidet antallet årsverk i det spesialpedagogiske teamet med 1,5 fra august Det oppleves en kraftig økning i henvisninger til PPT på barn i barnehagealder, og flere enkeltvedtak som konkluderer med behov for spesialpedagogisk hjelp. For å øke kvaliteten i alle barnehagene til ønsket nivå er stabiliteten i personalgruppene viktig. De barnehagene som har høyt sykefravær har startet arbeid med å få redusert dette blant annet gjennom deltagelse i et KS-prosjekt som ledes av personalavdelingen side 68 av 85

89 Barnehagene leverer tjenester med et mindreforbruk. Nedleggelsen av åpen barnehage ga kr mer i innsparing enn budsjettert. Regjeringen gjorde vedtak om å styrke barnehagelærerbemanningen. I budsjettet 2017 ble det også avsatt 2 mill.kr til økt tilskudd Harakollen FUS barnehage, som følge av fullt belegg i barnehagen fra august Ny beregning av tilskudd i august 2017 (jf. forskrift om tilskudd til ikke-kommunale barnehager) viser en mindre økning enn budsjettert. Drift ved skolene har et samlet mindreforbruk på ca. 3,3 mill.kr. Status og resultat for grunnskolene skal legges fram for kommunestyret gjennom årlig tilstandsrapport. For å videreutvikle og fornye skoleutviklingen i Øvre Eiker er det inngått et samarbeid med syv kommuner i Buskerud og Telemark. Temaet er tidlig innsats og det er en videreutvikling av målene i strategien før økt læringsutbytte. Det er høyskolen Innlandet som er veiledere i arbeidet overfor skolene. PPT sliter med å få behandlet sakene innen mål om 10 ukers behandlingstid. I 2017 ser vi imidlertid at vi får den lengste behandlingstiden vi har hatt på flere år, bl.a. på grunn av stor økning i antall henvisninger og opprettelse av ventelister. Familiesenteret har et merforbruk på ca kr. Familiesenteret har fått til dels betydelige økte kostnader knyttet til flyktninger herunder familiegjenforeninger. Mange familier med 5-6 barn med store oppfølgingsbehov har kommet til kommunen for bosetting i løpet av høsten Disse har krav på tjenester fra helsetjenesten umiddelbart når de bosettes i kommunen. Et tettere samarbeid med Familiesenteret, gjør at flere barnevernssaker avsluttes og følges opp med tiltak og gode overganger til Familieteamet. Arbeidet med omstilling i barnevernet er godt i gang, og rådmann ser effekter av arbeidet. Blant annet har omfanget av kjøp av plasser har gått ned. Barnevernet har opprettet tverrfaglig tiltaksteam som jobber ut fra iverksatte barnevernsvedtak, slik at disse tjenestene ikke lengre kjøpes eksternt. Barnevernet har etablert intern barnevernberedskapsvakt i egen tjeneste. Kostnadsbildet i barnevernet krever fortsatt fokus på omstillingsarbeidet. Grunnskole Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg. i % av samlede netto driftsutg. 25,4 24,8 24,4 25,7 23,2 Netto driftsutg. til grunnskoler pr. innbygger 6-15 år Andel elever i grunnsk. som får spesialunderv. i % SFO 7,5 7,8 8,2 7,1 7,9 Andel innbyggere i alderen 6-9 år i kommunal SFO i % 62,3 59,6 58,2 57,5 57,0 Barnehage Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg. i % av samlede netto driftsutg. 14,9 14,7 15,2 15,9 14,3 Korr. brutto driftsutg. i kr. pr. barn i komm.barneh Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,7 92,5 91,0 91,6 91,8 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 6,7 6,8 6,9 6,3 6,0 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager 6,2 6,1 6,3 6,3 6,2 side 69 av 85

90 Barnevern Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg. per barn i barnevernet Ikke reg Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,3 5,1 5,3 Ikke reg. 5,0 Brutto driftsutg. pr barn som er plassert av barnevernet (252) Ikke reg Rådmannen vil knytte kommentarer til tre av indikatorene fra KOSTRA-tabellene. Andelen elever som får spesialundervisning øker fremdeles, og det er en utvikling som må snus. Vi har ikke kommet i mål med dette i 2017, men vil intensivere arbeidet framover og se på hva som er driverne for at dette øker for så å se hva vi kan gjøre med det. Forskjellen på antallet barn pr årsverk mellom private og kommunale barnehager er 0,7 barn færre pr årsverk i private barnehager. Bemanningen er nå vedtatt styrket i kommunale barnehager, men dette vil også gi økte utgifter til private barnehager på sikt. Barneverntjenesten i Øvre Eiker ligger nå under gjennomsnittlige kostnader for landet. Rådmannen har hatt fokus på å snu trenden med høye utgifter til barnevern, men innsatsen må holde fram videre og fortsatt styrke forebyggende barnevern også i Sykefravær År 1. tertial 2.tertial 3. tertial Hele året ,15 % 5,33 % 7,46 % 6,96 % ,09 % 5,37 % 7,42 % 7,29 % ,17 % 5,26 % 8,09 % 7,50 % ,27 % 5,44 % 7,44 % 7,38 % 8,00 % 7,00 % 6,00 % Sykefravær 2017 pr tjeneste: Barnevern og Familiesenter: 5,96 % Barnehage: 11,24 % Skole ekskl. SFO, inkl. PPT: 5,44 % SFO: 9,29 % Sykefraværet samlet i 2017 viser en svak nedgang. Bekymringen knytter seg likevel til høyt fravær i barnehage og SFO. Disse sektorene har høyt fravær også på landbasis, men likevel bør vi se nærmere på hva vi kan gjøre for at flere er på jobb. side 70 av 85

91 4.6 Kultur og livskraft Seksjonen omfatter kulturfaglige aktiviteter for barn og unge, idrett, frivillighet, bibliotek, kulturarv, kultur og næring, tilskudd til museer, Øvre Eiker kirkelige fellesråd og andre trosog livssynssamfunn, samt systemansvar for bruker- og innbyggermedvirkning, innovasjon og samskaping Tiltak for 2017 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2 samt fokusområdene i Kulturstrategien, har kommunen følgende overordnede tiltak for 2017 innen seksjon for kultur og livskrafts arbeidsområde. Tiltakene er konkretisert i handlingsplan for kultur og livskraft. Sammen med innbyggere og brukere utarbeide og iverksette strategi for samskaping og medvirkning, hvor dimensjonene brukermedvirkning, innbyggermedvirkning og myndiggjøring står sentralt (2.1.2/2.5.9). Omorganisere aktivitetstilbud til barn og ungdom med sikte på bedret kvalitet og koordinering (2.4.8). Gjennomgå og samle forvaltningen av de fleste kulturbevilgninger og -tiltak i seksjon for kultur og livskraft, med sikte på helhet, likebehandling og gjennomsiktighet (2.5.9/2.5.10) I samråd med frivilligheten vurdere om tilskudd til frivilligheten gis best som drifts- og vedlikeholdskostnader av lokaler eller som direkte tilskudd (2.5.10). Legge til rette for bredere deltakelse i aktiviteter for de med lave inntekter og de med funksjonshemninger (2.1.1) Gi underskuddsgaranti til Spelet om Hoenskatten (2.5.10). Øke tilskuddet til Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum for å kompensere for bortfall av annet tilskudd (2.5.10) Videreutvikle bibliotektilbudene til kommunens befolkning i alle aldre, gjennom å styrke fokuset på aktiv formidling (2.1.2/2.4.8) Søke tilskudd for utvikling av en plattform/app for digital formidling av Øvre Eikers kulturminner og aktivitet i kultur, frivillighet og næringsliv (2.1.2/2.5.9) Gjennomgå organisering av Frivilligsentralen i lys av bortfall av statlig tilskuddsordning (2.5.10). Rapportering på tiltak: Søknader om forprosjektmidler i FORKOMMUNE-programmet og regionalt innovasjonsprogram Buskerud ble innvilget, og et nettverk med andre kommuner, TINKR AS og Buskerud fylkesbibliotek er etablert for å utvikle hovedprosjektsøknad(er) til 2019 med temaene innbyggerdrevet innovasjon og samskaping på biblioteket. Dette kommer i tillegg til tiltakene over. Aktivitetskoordinator for ungdom har startet i tråd med plan, og arbeider med behovskartlegging og uttesting av mindre justeringer av ungdomstilbudet. Det tas sikte på å iverksette endringer i tilbudet høsten side 71 av 85

92 Tilskuddspolitikken ble lagt til vedtak i 2018, og inneholder tiltak for økt støtte til funksjonshemmedes aktiviteter. BUA ivaretar målet om å legge til rette for bredere deltakelse for de med lave inntekter. Spelet om Hoenskatten er utsatt til Seksjonen har i dialog med Oude Ijsselstreek i Nederland, Stolberg i Tyskland og Buskerud fylkeskommune utredet mulighetene for å utvikle en plattform/app for digital formidling, og har konkludert med at et slikt prosjekt ikke er teknisk og økonomisk gjennomførbart innenfor budsjettrammene. Mottatte forprosjektmidler fra Buskerud fylkeskommune har blitt brukt til å vurdere andre muligheter for internasjonalt samarbeid om utveksling og toleransearbeid for ungdom/lærlinger. Sak om organisering av Frivilligsentralen er behandlet i Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Seksjonen har gått med et mindreforbruk på kr. Dette har vært knyttet til sykelønns- og permisjonsrefusjoner. Seksjonen har likevel et underliggende omstillingsbehov som søkes ivaretatt gjennom samordning av ulike tilbud. I 2017 benyttet seksjonen noe av mindreforbruket sitt til å håndtere engangskostnader knyttet til omstillings- og utviklingsarbeid Sykefravær År 1. tertial 2.tertial 3. tertial Hele året ,27 % 11,34 % 3,47 % 8,62 % ,83 % 7,95 % 11,49 % 7,86 % ,03 % 5,97 % 2,19 % 3,71 % ,65 % 7,99 % 0,59 % 5,46 % 8,00 % 5,50 % 3,00 % Seksjonen er liten, med bare 15,5 årsverk. Sykefraværet er i hovedsak langtidsfravær for noen få enkeltpersoner. 4.7 Helse og omsorg Seksjonen består av følgende tjenesteområder: Tjenestetildeling og samordning, Tjenester til funksjonshemmede, Eikertun Helsehus og Grevlingstien bofellesskap for personer med demens, Tjenester til hjemmeboende, Psykisk helse- og rustjenesten og NAV (sosialtjeneste og flyktninger). side 72 av 85

93 4.7.1 Tiltak for 2017 Det er utviklet mål og tiltak for kompetanse-, tjenesteutvikling og effektivisering i alle tjenestene innen helse- og omsorg (mål og 2.1.4). Tydelige lederroller, gode styringsdata og tilstrekkelig støtte har bedret styring og kontroll med driften i helse- og omsorg (mål 2.1.3) Helse- og velferdsplan er utviklet på grunnlag av kunnskap om innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester og kommunens muligheter for å møte behovene (mål 2.5.1). Demensplan 2020 for Øvre Eiker er vedtatt og inngår som ledd i ny helse- og velferdsplan (mål 2.5.1). Omsorgstjenestene har forbedret styringsinformasjonen i Profil og etablert system for måling av tid brukt til direkte brukerkontakt (mål 2.5.2). Trivselssenter for eldre er etablert i tilrettelagte lokaler, med dagplasser etter vedtak hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven for personer med somatiske lidelser og personer med demens. Det tilbys også åpne aktivitetsgrupper for seniorer og senteret drives med utstrakt samarbeid med frivillige (mål og 2.5.3). Det gis et mer differensiert aktivitetstilbud for personer med utviklingshemming (mål 2.5.3). Velferdsteknologiprosjektet i samarbeid med Kongsberg og Nedre Eiker er videreført, opplæring i velferdsteknologiens ABC og pilotering av noen produkter er gjennomført. Dette har dannet grunnlaget for utvikling av strategisk plan for velferdsteknologi (mål 2.5.4). Det er vurdert hvordan alle heldøgns bemannede botilbud for personer med demens kan samles ved Eikertun (mål 2.5.5). Bemannet botilbud for funksjonshemmede i Grevlingstien er etablert med inntil 10 beboere og det er prosjektert ytterligere bemannede botilbud for funksjonshemmede i tråd med boligsosialt program (mål 2.5.5). En trygg bolig er grunnleggende for hverdagsmestring, mulighet for bedring og opplevelse av å være Helt innafor. Det gis tverrfaglig oppfølging til personer som av ulike grunner strever med å bo (mål 2.5.6). For unge under 30 år er alle andre tiltak forsøkt før sosialhjelp. Aktivitetsplikt for yngre mottakere av sosialhjelp er innført med tverrfaglig innsats (lovpålagt fra ) (mål 2.5.6). Som del av introduksjonsprogrammet er det etablert språk-klasser for flyktninger ved Eikertun helsehus. Midler fra introduksjonsordningen bidrar til å opprettholde driften av kaféene ved Eikertun og Grevlingstien, samt vaskeriet (mål 2.5.7). Rapportering på tiltak: Se omtale under økonomi side 73 av 85

94 4.7.2 Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Omstilling til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste Innbyggernes behov for og forventninger til helse- og omsorgstjenestene er store. Det er høye krav til omstilling. En rekke tiltak for utvikling, effektivisering og innsparing er gjennomført. Det er arbeidet med å styrke lederstrukturen i seksjonen. Tydelige lederroller er avgjørende for å lykkes i omstillingen av en så stor og kompleks seksjon som Helse- og omsorg. Styringsinformasjon i helse og omsorg forbedres kontinuerlig. Det er vurdert og testet løsning for måling av tid til direkte brukerkontakt i hjemmetjenesten. Arbeidet er ikke ferdig og fortsetter i Rekrutteringsproblemene øker i helse- og omsorg. Øvre Eiker har problemer med å konkurrere om sykepleiere med våre store nabokommuner og sykehusene i vårt område. Også vernepleiere og ledere innen omsorgstjenestene er vanskelig å rekruttere nå. Gode fagmiljø med kompetent personell er avgjørende for tilstrekkelig kvalitet på tjenestene og stabil driftsøkonomi på sikt. Kontinuerlig kvalitets- og forbedringsarbeid er prioritert og det er etablert kvalitetsutvalg med representanter fra alle tjenester i helse- og omsorg. Strategisk kompetanseplan er ikke ferdig. Det er gledelig at antall mottakere av sosialhjelp har gått ned i hele Spesielt ser vi at satsingen på unge gir resultater. Øvre Eiker kommune har praktisert regelverket vedrørende aktivitetsplikt overfor yngre mottakere av sosialhjelp strengt i en årrekke. Nytt lavterskeltiltak i samarbeid med Crux er et godt supplement til statlige arbeidsmarkedstiltak for innbyggere med betydelige utfordringer knyttet til rus og/eller psykisk helse. Kommunen har rekordhøyt antall personer i introduksjonsprogrammet. Det var for optimistisk å ha som mål at språk-klassene ved Eikertun skulle gi reduserte kostnader til drift av vaskeri og kafeteria. Språk-klassene ga imidlertid viktig læring og starter i ny drakt i Øvre Eiker-hjelpa så dagens lys i Det er en omlegging av psykisk helsetjeneste med stor vekt på tilbakemeldinger fra brukerne. To stillinger er spart inn i tjenesten. Til gjengjeld ble behovet for psykologkompetanse erkjent og psykolog er på plass fra Budsjettrammene er mer realistiske og merforbruket i Helse og omsorg er meget lavt. Svært gledelig er det at ordinær drift i omsorgstjenestene og NAV, som følge av meget stram styring har brukt mindre enn budsjettert. Merforbruket skyldes blant annet; fortsatt sterk økning i antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter på sykehus, samt behov for kjøp av eksterne plasser redusert inntekt etter økt innslagspunkt for refusjon for ressurskrevende tjenester (vedtak i Statsbudsjettet) økning i etterspørsel og vedtak om BPA (brukerstyrt personlig assistent) side 74 av 85

95 omlegging ved kjøkkenet Eikertun med overgang til 4 hovedmåltider og middag senere på dagen Pleie og omsorgstjenestene samlet Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg. i % av samlede netto driftsutg. 28,9 29,4 29,7 29,0 30,8 Netto driftsutg. pr. innbygger 67 år og over Netto driftsutg. pr. innbygger 80 år og over Korr. brutto driftsutg. pr. mottaker av omsorgstjenester Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,46 0,18 0,18 0,44 0,39 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 1,16 1,06 0,66 0,55 0,55 Institusjon Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Korr. brutto driftsutg. institusjon, pr. kommunal plass Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år over 13,7 17,6 17,4 17,0 17,9 Hjemmetjenester Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Korr. brutto driftsutg. pr. mottaker Andel mottakere med omfattende bistandsbehov, år 20,2 16,3 18,7 12,9 14,6 Andel mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 22,8 20,6 17,1 13,5 13,8 Sosialtjenesten Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg. til sosialtjenesten pr. innbygger år Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere år 5,0 4,8 4,5 Ikke reg. 4,2 Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arb. 25,8 28,0 29,4 39,4 38,5 Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp 52,0 54,1 52,6 52,0 48,9 Andel netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer 22,1 17,9 18,0 8,6 12,6 Brutto driftsutg. til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Ikke reg Sykefravær År 1. tertial 2.tertial 3. tertial Hele året ,84 % 8,28 % 12,75 % 10,29 % ,40 % 7,51 % 9,02 % 8,64 % ,01 % 8,29 % 8,77 % 9,98 % ,06 % 9,50 % 11,82 % 10,80 % 11,00 % 10,00 % 9,00 % 8,00 % Sykefraværet i helse og omsorg har økt gjennom hele Dette er en meget uheldig utvikling som lederne i helse og omsorg i samarbeid med de ansattes organisasjoner og vernetjenesten arbeider hardt for å snu. Det er nødvendig med mer oppmerksomhet og analyse av hva økningen skyldes og hvilke tiltak som kan motvirke. side 75 av 85

96 5. FAKTAARK 2017 Vedlagte faktaark er et forsøk på å synliggjøre omfanget av driftsvolumet i Øvre Eiker. Kapittel 4 omtaler den enkelte seksjon, men her er det mest fokus på spesielle prioriteringer og liten omtale av den jevne driften. Faktaarkene må ses på som et levende dokument og rådmann vil fortsette utviklingen av disse arkene. Faktaarkene presenteres på organisasjonsstruktur pr Øvre Eiker kommune Sysselsatte personer bosatt i ØEK Sysselsatte personer med arbeidssted i ØEK Personer som pendler inn til ØEK Personer som pendler ut av ØEK side 76 av 85

97 Funksjonelle aldersgrupper Absolutt endring % andel av 2017 total vekst Framskrevet middels nasjonal vekst. Inkl % endring fra 2017 og andel av befolkningen Befolk. % end andel Befolk. % end andel Befolk. % end andel Befolk. % end andel 0 år ,3 % 208 7,2 % 1,1 % ,4 % 1,1 % ,5 % 1,0 % ,5 % 1,0 % 1-5 år ,8 % ,2 % 5,8 % ,6 % 5,7 % ,3 % 5,6 % ,5 % 5,2 % 6-12 år ,6 % ,4 % 8,5 % ,5 % 8,1 % ,2 % 8,1 % ,6 % 7,8 % år ,3 % 717 3,9 % 3,7 % 715 3,6 % 3,5 % 744 7,8 % 3,5 % ,8 % 3,4 % år ,4 % 918 1,2 % 4,8 % 984 8,5 % 4,8 % 956 5,4 % 4,4 % ,8 % 4,5 % år ,6 % ,1 % 32,3 % ,3 % 32,3 % ,6 % 32,1 % ,8 % 30,3 % år ,1 % ,8 % 28,4 % ,3 % 28,0 % ,3 % 27,5 % ,2 % 27,7 % år ,1 % ,8 % 11,2 % ,3 % 11,9 % ,3 % 11,9 % ,4 % 12,8 % år ,3 % 656 1,4 % 3,4 % ,1 % 3,8 % ,7 % 4,9 % ,5 % 5,8 % 90 år eller eldre ,5 % 169 6,3 % 0,9 % 173 8,8 % 0,8 % ,6 % 0,9 % ,6 % 1,5 % Totalt side 77 av 85

98 5.2 Service og fellestjenester Tjenesteytelse på utvalgte områder under interne støttefunksjoner: Antall telefonhenvendelser til servicesenteret: Antall sidevisninger på kommunens hjemmeside Antall unike brukere på kommunens hjemmeside Antall registrerte dokumenter i Ephorte: Antall henvendelser på helpdesk IT: Anntall PC'er i administrasjonen Antall PC'er til elever Antall utlyste stillinger: Antall søkere på ledige stillinger: Antall årsverk pr side 78 av 85

99 5.3 Samfunnsutvikling Byggesaksaktiviteter i Øvre Eiker kommune Antall mottatte søknader Antall mottatte søknader uten ansvarsrett Ferdigattester Midlertidige brukstillatelser Igangsettingstillatelser Utvalgte nøkkeltall Avvirkning i skogen, m Dyrket jord i produksjon Antall aktive grendeutvalg Antall skutte elg Avløp Ant personer tilknyttet kommunalt avløp % tilknyttet av tot innbyggertall ØEK 82,8 83,4 83,6 82,1 81,9 Offentlig ledningsnett, meter Vann Ant personer tilknyttet kommunal vannforsy % tilknyttet av tot innbyggertall ØEK 87,8 88,3 88,9 88,8 88,0 Offentlig ledningsnett, meter Vei og park Gang- og sykkelvei kommunalt ansvar (km) 28, Kommunal vei og gate, antall km 142,0 130,8 130,8 135,5 136,6 P-plasser og torg, m side 79 av 85

100 5.4 Teknisk seksjon FDV Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr m² Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforv. pr m² Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforv. pr m² Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforv. pr m² Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Oppvekst side 80 av 85

101 Barnehager i Øvre Eiker Antall kommunale barnehager herav flyktningbarnehage/ Åpen barnehage Antall private barnehager herav familiebarnehager Barn i kommunale barnehager Barn i private barnehager Totalt antall barn i barnehage i Øvre Eiker Antall elever i grunnskolen i Øvre Eiker Skoler Ba rnes kol er Ungdoms s kol er Kombi nerte s kol er Skoler Darbu barneskole Hokks und ba rnes kol e Røren ba rnes kol e Vestfossen barneskole Ormåsen barneskole Skotselv barne- og ungdomsskole Hokks und ungdoms s kol e Vestfossen ungdomsskole Sum antall elever Musikk- og kulturskolen Musikk- og kulturskolen venteliste Voks enoppl æri ng (grunns kol ens områ de) Barnevernstjenesten i Øvre Eiker kommune Nye meldinger Nye undersøkte saker Undersøkelser som førte til tiltak Undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder Barn med tiltak per Barn med hjelpetiltak per Barn med omsorgstiltak per Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 4,0 4,5 4,3 side 81 av 85

102 5.6 Kultur og livskraft Kultur Tabellen viser antall besøk på diverse kulturaktiviteter, men ikke omfang av selve aktiviteten. Bibliotek, besøkstall: Bibliotek, utlån totalt: Bibliotek, utlån barn/unge: Svømmehaller, besøkstall totalt: Svømmehaller, skolebading: Skiløyper, antall kjørte km.: Frivillige lag og foreninger, antall: side 82 av 85

103 5.7 Helse og omsorg Fakta om sykehjem og hjemmetjenester i Øvre Eiker Plasser i institusjon lokalisert i kommunen Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Mottakere av pleie- og omsorgstjenester Mottakere av trygghetsalarm Mottakere av hjemmetjenester i alt Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 11,9 10,9 13,8 Sosialhjelp i Øvre Eiker kommune Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere med forsørgerplikt for barn under 18 år Samlet stønadssum (bidrag og lån) Gjennomsnittlig utbetaling pr mottaker pr. måned Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) 4,0 4,4 4,8 Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) mottakere år 3,7 3,8 4,3 Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) mottakere år 4,2 4,7 4,9 Gj.snitt stønadsl. (måneder) mottaker med sos.hjelp som hovedinntektskilde 4,3 4,7 4,9 Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer (antall) Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer (%) side 83 av 85