TEORETISK BAKGRUNN...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEORETISK BAKGRUNN..."

Transkript

1 FORORD Hovedprosjektet, som legges frem i denne rapporten, er siste del av det treårige ingeniørstudiet ved Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag. rosjektets omfang er 15 studiepoeng, og er utført i henhold til skolens rettningslinjer og maler. rosjektgennomføringen har foregått i siste semester av siste skoleår. Oppdragsgiver til prosjektet har vært Elpron A, med kontaktperson tein Håkon Lerdalen. Elpron A har også disponert lokaler og nødvendig utstyr som trengtes for å gjennomføre prosjektet. eileder for prosjektet har vært Even Arntsen, som er Høgskolelektor ved HØ. Jeg vil rette en stor takk til alle som har hjulpet til under arbeidet med prosjektet. arpsborg Magnus Bjørge H05E08 1

2 HOLDFORTEGELE Tter 1. AMMEDRAG LEDG Bakgrunn rosjektbeskrivelse rosjektets omfang Oppdragsgiver TEORETK BAKGRU Forskjellige witch-mode topologier Flyback Forward Half-bridge/Full-bridge Kontinuelig/diskontinuelig Flyback modus alg av modus Oppbyggning UTFØRT ARBED nnledning Funksjonsbeskrivelse av TO Kretsskjema Komponentberegninger Trafo Øvrige komponenter Utvikling av printkort Bestilling av deler Metoder/verktøy roblemer underveis REULTATER Hovedtrekk Testresultater Avvik fra opprinnelig spesifikasjon EMC... 7 H05E08

3 6. DRØFTG Hovedtrekk Avvik fra opprinnelig spesifikasjon EMC KOKLUJO KLDEHEG EDLEGGOERKT... 3 M50W4 er en hovedprosjektoppgave hvor formålet er å konstruere en witchmode strømforsyning som yter 40W, 4. år prosjektet ble startet var ytelsen satt til 50W, 4, dette ble forandret til 40W, 4 av oppdragsgiver etter innleveringen av forprosjektrapporten. luttproduktet skulle også testes med hensyn på CE godkjenning. Oppdragsgiver, Elpron A, ønsker å ta i bruk strømfor H05E08 3

4 1. AMMEDRAG M50W4 er en hovedprosjektoppgave hvor formålet er å konstruere en witchmode strømforsyning som yter 40W, 4. år prosjektet ble startet var ytelsen satt til 50W, 4, dette ble forandret til 40W, 4 av oppdragsgiver etter innleveringen av forprosjektrapporten. luttproduktet skulle også testes med hensyn på CE godkjenning. Oppdragsgiver, Elpron A, ønsker å ta i bruk strømforsyningen i enkelte av bedriftens produkter, bl.a MC600 (Multi rocess Charger), etter endt godkjenning. Denne rapporten gir en beskrivelse av hvordan oppgaven er løst, og hvordan de enkelte resultatene er oppnådd. trømforsyningen er basert på en flyback løsning, noe som var et ønske fra bedriften. Utfra dette ble det vurdert hvilke konstruksjoner og komponenter som egnet seg for en slik strømforsyning. Dette er presentert under prosjektrapportens to første hovedeler, teoretisk bakgrunn og utført arbeid. idere ble det tegnet et kretsskjema og et kretskort utlegg. Rapporten tredje hoveddel, resultater, tar for seg den endelige testen av produktet og prosjektets sluttresultat. Tidsrammen som er gitt for prosjektet passet denne oppgaven bra. Den største utfordringen tidsmessig har vært leveransetiden på enkelte komponenter, dette på grunn av utsettelser fra leverandørens side (CW). Testperioden ble derfor forskjøvet en uke i forhold til fremdriftsplanen. Det ble allikevel tid til å utføre nødvendige tester før prosjektets slutt. Disse testene har vist at produktet fungerer tilfredstillende i henhold til ønskede spesifikkasjoner. H05E08 4

5 . LEDG.1 Bakgrunn Under oppstarten av prosjektet ble det kontaktet flere bedrifter som ønsket å ha et samarbeid med studenter på Høgskolen i Østfold. Utfra de alternativene som dukket opp, var det viktig å velge en oppgave som var rettet mot fagområdet elkraft. Oppgaven skulle også være interresant og med riktig arbeidsomfang,15 studiepoeng. alget falt derfor på en oppgave gitt av Epron A, som ønsket å få utviklet en witch-mode strømforsyning. vitsjede kraftforsyninger er en del av kraftelektronikk pensumet. amtidig vil fordypning på dette området være relevant med tanke på videre jobb utsikter. Elpron A ønsket i hovedsak å få utviklet en witch-mode strømforsyning fordi den kan levere høyere effekt enn en lineær strømforsyning (nåværende strømforsyning). tillegg har witch-mode strømforsyninger høyere effektivitet og de er mindre plasskrevende.. rosjektbeskrivelse rosjektet går ut på å utvikle en witch-mode strømforsyning som kan levere en uteffekt på 40W, 4 (M 50W4). trømforsyningen skal benyttes i batteritester og lader MC600, samt annet elekronikkutstyr som har høyere effektforbruk en hva nåværende strømforsyning kan levere. rintkorte som skal konstrueres skal passe inn i MC-600 med tanke på yttre mål å nåværene tilkoplinger i kabinettet (innlett og sikring har ferdige hull i bakvegg på kabinettet). Et printkort skal bestå av to witch-mode strømforsyningskretser, dvs to ganger 40W. roduktet skal også være klart for EMC test og CE godkjenning ved prosjektets slutt. Etter endt godkjenning skal bedriften kunne ta i bruk strømforsyningen i MC600 (edlegg 1). Figur 1: MC600. (Elpron, 004) H05E08 5

6 Tekniske spesifikasjoner Uteffekt: 40W ±10% irkningsgrad: > 80% Frekvens: 50Hz nnspenning: Utspenning: 4DC ±% Ripple: <00m pk-pk Yttre mål: 110mm 190mm M50W4 bør også ligge innenfor EMC kravene Utfra de tekniske spesifikasjonene vil varmetapene i strømforsyningen være maksimalt 0%, dvs 48W (0% av 40W). Det er derfor ønskelig å se nærmere på bruk av viftekjøling, noe som vil bli vurdert under testperioden. Det er også ønskelig å benytte seg av en flyback løsning, da denne konstruksjonen krever færre komponenter og er noe rimeligere..3 rosjektets omfang urdere forskjellige kretsløsninger Beregne komponenter som inngår i kretsløsningen (trafo, kondensatorer, motstander etc) Tegne elektrisk skjema (tegnes i Edwin X) Krtskortutlegg (tegnes i Edwin X) Montering av kretskort Testing/vurderinger EMC testing Testing med tanke på CE godkjenning Elpron A arbeider med utvikling og produksjon av elektronikkutstyr. Bedriften jobber hovedsaklig med batteritestere og ladere, men har også hatt konsulentjobber i en del a ndre utviklingsprosjekter, bl.a for imco og forsvaret. H05E08 6

7 .4 Oppdragsgiver Elpron A arbeider med utvikling og produksjon av elektronikkutstyr. Bedriften jobber hovedsaklig med batteritestere og ladere, men har også hatt konsulentjobber i en del andre utviklingsprosjekter, bl.a for imco og forsvaret. MC600 er en batteritester og lader som bedriften selv har utviklet, og som per i dag er et av produktene i Elprons sortemang. Bedriften har siden de startet opp i 000 vært etablert på elbak. 3. TEORETK BAKGRU 3.1 Forskjellige witch-mode topologier Det finnes flere typer av witch-mode omformere, flyback, forvard, half bridge og full bridge Flyback Flyback omformeren er den minst avansere witch-mode omformeren, og krever færre komponenter enn de andre topologiene. Denne omformeren er derfor enklere og rimeligere å konstruere. Ulempen med en slik strømforsyning er at den begrenser seg til å normalt kunne levere en effekt opp til 150W, og egner seg best for lave spenninger. (Kumar, 004) Figur. Flyback topologi. (Kumar, 004) Denne omformeren er noe mer avansert, å krever bl.a et mye større utgangs filter og mer avansert transformator. Dette fører til at den blir noe dyrere å produsere. Forward omformere blir gjerne brukt i strømforsyninger med ut effekt fra 50 til 500W. Den ekstra H05E08 7

8 3.1. Forward Denne omformeren er noe mer avansert, å krever bl.a et mye større utgangs filter og mer avansert transformator. Dette fører til at den blir noe dyrere å produsere. Forward omformere blir gjerne brukt i strømforsyninger med ut effekt fra 50 til 500W. Den ekstra vindingen på transformatoren sørger for at trådene i transformatoren er avmagnetisert ved starten av en ny syklus. (Kumar, 004) Figur 3. Forward topologi. (Kumar, 004)) Half-bridge/Full-bridge Disse omformerene har stort sett den samme oppbyggningen. ed en half-bridge omformer blir to av transistorene byttet ut med kondensatorer. Half-bridge og Full-bridge omformere er forholdsvis dyre å produsere(sammenlignet med Flyback og Forward omformere), men har en høyere virkningsgrad og kan levere høyere effekt. En half-bridge strømforsyning kan levere en effekt fra 100 til 1000W, mens full bridge strømforsyninger ofte blir brukt fra 500W og oppover. (Kumar, 004) Figur 4. Half-bridge/Full-bridge topologi. (Kumar, 004) H05E08 8

9 3. Kontinuelig/diskontinuelig Flyback modus En flyback omformer kan opperere i to forskjellige moduser: Kontinuelig og diskontinuelig. Begge disse har den samme oppkoplingen, men forskjellige karakteristikker. Figur 5. Diskontinuelig/Kontinuelig modus ed diskontinuelig modus blir all energien som lagres i primærviklingen, når transistoren leder, overført til sekundærsiden. este syklus starter ikke før energien har blitt overført til lasten. For å gjennomføre dette betyr det at det må være en død tid før sekundærstrømmen når null punktet, å kan starte neste syklus. Dette fører til at vi får høyere peak strømmer, og høyere spiker på ut spenningen når transistoren sperrer. En slik modus har høyere transient respons, og lavere primær induktans, enn ved kontinuelig modus. ed kontinuelig modus er det fortsatt noe energi igjen på sekundærsiden når neste syklus starter. Transformatoren i diskontinuelig omformer kan derfor gjøres mindre. EM støyen (Electromagnetic nterference) er også mindre ved diskontinuelig modus, siden transistoren skrur seg av etter at strømmen har nådd null punktet. (Kumar, 004)å bakgrunn av disse karakteristikkene, ble det valgt å gå for en kontinuelig flyback omformer, nettopp fordi denne har lavere peak strøm og lavere spiker på ut spenningen. Hvis EM støyen skulle bli for stor ved en slik omformer er det mulig å bygge om til en diskontinuelig flyback omformer. oe som også vil føre til at man kan benytte seg av en mindre trafo. H05E08 9

10 3.3 alg av modus å bakgrunn av disse karakteristikkene, ble det valgt å gå for en kontinuelig flyback omformer, nettopp fordi denne har lavere peak strøm og lavere spiker på ut spenningen. Hvis EM støyen skulle bli for stor ved en slik omformer er det mulig å bygge om til en diskontinuelig flyback omformer. oe som også vil føre til at man kan benytte seg av en mindre trafo. 3.4 Oppbyggning En kontinuelig flyback strømforsyning kan deles opp i enkelte blokker, som hver for seg har sin oppgave. ettfilter og brolikeretter sørger for at støy fra nettet blir filtrert bort, samt likerette AC-spenningen. Transformator og svitsjekrets tar seg av omformingen fra ca 400 til 4. Utgangsdioder og filter sørger for filtrering av utgangsspenningen. penningskontroller m/tilbakekopling er med på å kontrollere og bestemme utgangs spenningen sammen med svitsjekontrollen (BM C). En svitsjekontroll består i korte trekk av en power MOFET transistor, BM (uls Bredde Modulasjon) kontroll, og en feil beskyttelses krets. Figur 6. M blokk diagram. om utgangspunkt for strømforsyningen ble det valg en svitsjekrets som tilfredstilte de ønskelige spesifikasjonene. TO50 er en integrert svitsjekrets som kan levere opp til 90W, ved 30AC±15%. Denne kretsen er en del av TOwitch-GX familien og leveres av ower ntegration. Andre komponenter som skulle inngå i kretsløsningen ble valgt på bakgrunn av eksempler og rettningslinjer som fulgte med i databladet for TO50 (edlegg ), samt Application ote 3 (edlegg 3) utgitt av ower ntegrations. H05E08 10

11 4. UTFØRT ARBED 4.1 nnledning om utgangspunkt for strømforsyningen ble det valg en svitsjekrets som tilfredstilte de ønskelige spesifikasjonene. TO50 er en integrert svitsjekrets som kan levere opp til 90W, ved 30AC±15%. Denne kretsen er en del av TOwitch-GX familien og leveres av ower ntegration. Andre komponenter som skulle inngå i kretsløsningen ble valgt på bakgrunn av eksempler og rettningslinjer som fulgte med i databladet for TO50 (edlegg ), samt Application ote 3 (edlegg 3) utgitt av ower ntegrations. 4. Funksjonsbeskrivelse av TO50 TO50 er bassert på BM (uls Bredde Modulasjon). uls bredde modulasjonen oppnår spenningskontrolleringen ved å drive MOFET transistoren på utgangen med et innvers proposjonalt puls-bredde forhold ( duty cycle ), sammenlignet med strømmen på control inngangen. Dette signalet blir filtrert av et RC-filter, med en knekkfrekvens på 7kHz, for å redusere den interne svitsje støyen fra gate driveren til MOFET transistoren. Det filtrerte signalet blir sammenlignet med den interne sagtann oscillatoren, som videre genererer puls-bredde forholdet. år control strømmen øker, minker pulsbredde forholdet. Maks puls-bredde forhold ved 78%. Et klokke signal fra oscillatoren setter en vippe som skrur på MOFET transistoren. uls Bredde Modulatoren resetter vippen som skrur av MOFET transistoren. ominell svitsjefrekvens for TO50 er 13kHz, dette for å minimalisere strørrelsen på transformator/ strømforsyning, samt lav EM støy. år control strømmen reduseres, vil puls-bredde forholdet minke lineært mot et forhold på 10%. Under 10% vil også frekvensen minke, lineært, til minimum frekvens er nådd (typisk 30kHz). Dette fører til at strømforsyningen opererer med lav frekvens ved lav last. tillegg vil utgangs rippelen bli redusert. Andre egenskapet ved TO50 er bl.a integrert soft-start for minimum start rippel, og et bredt puls-bredde forhold for høyere utgangs effekt og små inngangs kondensatorer. (ower ntegrations, 004) H05E08 11

12 Figur 7. TO50 COTROL, rinsippskisse. (ower ntegrations, 004) inne forklaring D (Drain): ower MOFET utgang. C (Control): nngang for tilbakekopling og styring av puls-bredde forholdet. L (Line-sense): nngang for ov (Line Over voltage hutdown) og uv (Undervoltage Detection). X (External Current Limit): nngang for ekstern LMT justering. Koples til ource for å redusere LMT til en verdi nærme peak strømmen. F (Frequency): nngang for valg av svitsjefrekvens. 13kHz hvis F koples til ource og 66kHz hvis F koples til Control. (ource): Effektjord for power MOFET transistor. (ower ntegrations, 004) Kretsskjemaet til M50W4 er vist figure 8. kjemaet inneholder to identiske kanaler, med felles innlett, inngangsfilter og sikring. (kjemaet er også vist i vedlegg 4 med komponentliste) H05E08 1

13 4.3 Kretsskjema Kretsskjemaet til M50W4 er vist figure 8. kjemaet inneholder to identiske kanaler, med felles innlett, inngangsfilter og sikring. (kjemaet er også vist i vedlegg 4 med komponentliste) Figur 8: Kretsskjema, M50W4 4.4 Komponentberegninger Trafo For å regne ut de enkelte verdiene som trengtes for å konstruere trafoen, ble det brukt rettningslinjer, formler og tabeller fra Aplication ote-3 (edlegg 3). Utregningene er gjort for kontinuelig modus. o er satt til å være 40W, dvs at Cinn >> 40uF. elger Cinn 330uF (nærmeste standardverdi). ACM ACMAX M, primær spenning (laveste verdi): M ( ACM 1 o( f ) η C L inn t ) e ( t e settes til 3ms, når ingen ting annet er oppgitt) H05E08 13

14 1 40( 3ms) 50 M ( 195 ) 4 0,8 40µ F MAX, primær spenning (høyeste verdi): MAX ACMAX D MAX ( M OR D ) + OR D 10 (TOwitch-GX, Drain to ource) OR 135 (TOwitch-GX, Reflected output voltage). Denne blir satt til 135 når man ønsker å oppnå maksimal uteffekt. D MAX 135 0,37 (4 10) + 135, primær strøm: AG AG k (1 ) DMAX ,4A η 0,8 4 M k 0,8 (0,6-1,0 ved 30) 1,4 5, 59A 0,8 (1 ) 0,37 H05E08 14

15 RM på primærsiden: RM k DMAX ( k 3 + 1) 0,8 RM 5,59 0,37 ( 0,8 + 1), 19A 3 L, primær induktans: L k k (1 ) f s(min) z(1 η ) +η η ,5(1 0,8) + 0,8 L 136,4µH 0,8 3 5,59 0,8 (1 ) ,8, antall turn på sekundærsiden: 0,6turn / volt 0,6 4 14, 4turn, antall turn på primærsiden: OR + 0 D D 0, ,4 78, 7turn 4 + 0,7 B, antall turn på bias vikling: B B DB D B 1, DB 0, ,7 B 14,4 7, 4turn 4 + 0,7 14turn, 78turn, B 7turn H05E08 15

16 BM, maks flukstetthet: 3000gauss BM 000gauss BM L 100 Ae Ae 1,78cm, (datablad for trafo, E-kjerne, vedlegg 5) 100 5,59 136,4µ F BM 549,18gauss 0, 055Tesla 78 1,78 Utregnet BM ligger ikke innenfor ønsket området, dvs at antall turn må minkes. For å oppnå en mer riktig fluksverdi, BM, settes antall turn til: B 14 3,5 7 3,5 78 3,5 4turn turn,9 turn turn, 4turn, B turn BM blir da: L BM ,59 136,4µ F 1947gauss 0,195Tesla Ae 1,78 (Det er ikke mulig å oppnå bedre flukstetthet, så lenge det er ønskelig å regne med hele turn. B gauss, som er en før høy verdi i forhold til ønskelig området.) OD, maks utvendig diameter på primær tråd i mm: OD L ( BW M ) L antall primær lag (anbefales av produsent) BW spole bredde 6,mm (datablad for trafo, E-kjerne, vedlegg 5) M margin 1mm (datablad for trafo, E-kjerne, vedlegg 5) (6, 1) OD, mm H05E08 16

17 CMA, circular mils per amp: 500 CMA 00 π 1,7 DA CMA RM 5,4 DA, utvendig diameter på primær tråd (uten lakk). DA 0,6mm CMA 54,15 DA 0,7mm CMA 345,9 DA 0,8mm CMA 451,8 L g, luftgap: L g A L 40 π Ae 1000 L 1 A 3500 (datablad for trafo) L 1 L g 40 π 1,78 0, 73mm , B, primærfluks: B 400gauss B LMT ( MAX ) BM ( MAX ) 6, A (datablad for TO50, edlegg ) LMT 741 6,741 B , 9gauss 5,59, sekundær peak strøm: 5,59 30, 75 4 A H05E08 17

18 RM på sekundærsiden: k 0,8 ( ) + 1 RM 1 DMAX k 30,75 ( 1 0,37) 0,8 1 15,69A OD, maks utvendig diameter på sekundær tråd i mm: OD BW ( M ) 6, ( 1) 6,05mm 4 DA, utvendig diameter på sekundær tråd (uten lakk). DA 4 CMA 1,7 π RM 5, CMA 00 (for minimum tråd diameter) DA ,69 5,4 1,7 π ,43mm, maks invers peak spenning (sekundær vikling): MAX , 18 B, maks invers peak spenning (bias vikling): B B + MAX , 09 pesifikasjoner og testresultater (utført av CW), for ferdig trafo (AMK-10733), er vist i vedlegg 6. Kretsskjemaet til M50W4 er vist figure 8. kjemaet inneholder to identiske kanaler, med felles innlett, inngangsfilter og sikring. (kjemaet er også vist i vedlegg 4 med komponentliste) H05E08 18

19 4.4. Øvrige komponenter alg av utgangsdiode, D s D, D, D, ) : R 1, 5 R, reversert spening over diode ( 5 15 D16 D. R R 1,5 9,18 115,3 D 3 0 D, strømmen igjennom diode D. D D A elger å bruke stk BY3-00. Disse chottky diodene tåler hver for seg en strøm( D ) på 18A, og spenning( R ) på 00. alg av utgangskondensator, C C, C, C, C, C, C, C, ) : RLE, ripple strøm over utgangs kondensator: ( C31 RLE RM 0 15, , 09A Ripple spesifikasjonene til strømmen (105 C, 100kHz) må ikke være mindre enn RLE 1, 09A. elger 4stk 3300 µ F, lavimpedans. Disse tåler 3,01A og µ F 1, 04 A alg av LC-filter: L, L 5 :, µ H til 4,7 µ H ( 0 10A) C 3,C 1 : 100 µ F til 330 µ F ( 35) H05E08 19

20 alg av bias diode, D D 4, D B ) : R 1, 5 B ( 1 R, reversert spening over diode R R 1,5 46,09 57,61 elger 4148 som tåler 75. D B. Bias kondensator, C B C 7, C ) : 0,1 µ F, 50 kjeramisk. ( Controllpin kondensator, C C C 5, C ) : ( 9 47 µ F, 10 (ikke lavimpedans). Controllpin motstand, R C R 5, R ) : 6,8Ω, 1/4W. ( 13 alg av brolikeretter, BR 1: 1,5 R MAX R, reversert spenning over brolikeretteren. R R 1, ,5 DB AE AE, gjennomsnittlig inngangs strøm. 40 O AE 1, 4 M η 4 0,8 A DB DB 1,4,48A Det ble på bakgrunn av disse utregningene valgt brolikeretter T505G. H05E08 0

21 4.5 Utvikling av printkort rintkortet til M50W4 skulle bestå av to separate strømforsynings kretser, med felles innlett og sikring. Hver av kretsene skulle yte 40W, 4. Det ble lagt et klart skille mellom sekundærsiden og primærsiden, for å unngå støy og krypstrømmer. tillegg ble det lagt stor vekt på avstander mellom trådene, spesielt på primærsiden, hvor spenning er 375DC (etter brodlikeretter). å sekundærsiden var det viktig å konstruere banene så tykke som mulig, på grunn av den høye strømmen ved maks belastning (10A). Alle kondensatorer og dioder ble satt samme vei for å gjøre montering lettere ved evt serieproduksjon. Komponentene ble også plassert i grupper for å gjøre kortet oversiktlig og ryddig. Kortet ble rutet på på to sider, i hovedsak for å unngå lange kobberbaner, samt større plass til tykkere baner på sekundærsiden. Kretskortutlegg er vist på vedlegg 7. Figur 9. rintkort, komponentplassering. 4.6 Bestilling av deler Komponenter som trafo og Top50 er relativt dyre komponenter, det var derfor ønskelig å undersøke hvilke bedrifter som kunne gi best priser og samtidig kort leveranse tid. Trafo og spole ble derfor bestilt fra CW (Coil Winding pecialist) i anta Ana, Top50, dioder og optocoupler ble bestilt fra ishay i Malvern og de resterende komponentene ble bestilt fra Elfa i verige. rintkortet til M50W4 ble bestilt fra Elprint. H05E08 1

22 4.7 Metoder/verktøy Kretsskjema og kretskortutlegg ble tegnet i Edwin X. Det ble brukt variac OWERTAT 36BX for regulering av inngangspenning. Oscilloscop HAMEG 107E. pectrumanalysator HAMEG W501E. 3stk multimeter, AA roblemer underveis De første problemene under prosjektperioden var knytte til trafoen og leverandøren CW. CW hadde gått ut med en leveringstid på 14 dager fra bestillings dato. Etter flere purringer ble trafoen endelig mottatt en uke etter avtalt tid. Dette førte til at testperioden ble utsatt med en uke. å grunn av dette ble det også dårlig tid til EMC testing og klargjøring til CE godkjenning. Et annet problem var at benplasseringen på trafoen ikke stemte med oppgitte spesifikasjoner. ed å lage en printkort addapter løste dette problemet seg best mulig etter forholdet. Optimalt sett burde trafoen blitt erstattet med en riktig trafo, men på dette tidspunktet var det ikke tid til å vente på en ny trafo. ed uttesting av strømforsyningen viste det seg at diode D7 (KE0A) ble for varm ved belastning av utgangen. Dette skyltes at motstandene (R og R3) som står i parallell med dioden, var feil dimensjonert (for høy resistans). penningen la seg da over dioden og ikke over motstanedene, slik den egentlig skulle gjøre. Motstandene ble derfor redusert fra 68K til 10K. Denne parallell koplingen, med motstander og diode, skal ta for seg spennings tapet i transformatoren når svitsjen oppererer i avslått modus. ed høy belastning av strømforsyningen vil tapet i trafoen øke, samt spenningen over motstandene. Et annet problem som ble oppdaget under testingen var at strømforsyningen skrudde seg av etter noen få sekunder, ved full belastning (40W). Dette skyldes at svitsje kretsen (TO50) ble for varm, og gikk i protection mode. Det ble derfor montert en vifte på kjøleribben. TO50 går i protection mode når kretsen når 15 C. H05E08

23 5. REULTATER 5.1 Hovedtrekk Resultatet av prosjektet er en witch-mode strømforsyning, bassert på kontinuelig flyback topologi. trømforsyningen er bygd på et printkort med mulighet for to identiske kanaler, som hver for seg yter 40W, 4. De to kanalene har felles innlett og sikring som passer med de opprinnelige hullene i MC600s kabinett. roduktet oppfyller også kravene til de ønskelige tekniske spesifikkasjonene. Figur 10. M50W4 Figur 11. M50W4 i MC600 Kabinett H05E08 3

24 5. Testresultater Det ble gjort flere målinger for å se hvordan de ønskelige spesifikasjonene stod i samsvar med de virkelige verdiene. Utfra måleresultatene (tabell 1, og 3) kan vi tydelig se at kretsen holder stabil spenning på utgangen, fra 4,4 i tomgang til 4,0 med maks belastning. irkningsgraden varierer noe ved forskjellige belastninger og inngangspenninger, dette fordi tapet i trafoen øker når lasten øker. AC nnspenning (fra nettet) DC Utspenning (fra strømforsyning) inn Effekt fra nettet η irkningsgraden Tomgang: AC () DC () inn (W) Tabell 1. Måleresultater i tomgang. 150W belastning: AC () DC () inn (W) η Tabell. Måleresultater med 150W belastning. 40W belastning: AC () DC () inn (W) η Tabell 3. Måleresultater med 40W belastning. H05E08 4

25 tillegg til å måle inngangsverdiene og utgangsverdiene, ble det koplet opp et oscilloskop for å måle utgangs ripple (figur 1), spenningen over inngangskondensatoren (figur 13), der dt i følge Applikation ote 3 bør være mindre enn 3ms, og svitsjefrekvens. Figur 14 viser spenningen over TO50, og dens svitsjefrekvensen i tomgang (60,790Hz), figur 15 viser spenningen over TO50, og dens svitsjefrekvensen ved 150W belastning (135,135Hz). AC 30. Figur 1. Utgangs ripple ved 40W last. Figur 13. penningen over inngangs kondensator ved 40W last. H05E08 5

26 Figur 14. vitsjefrekvensen i tomgang. Figur 15. vitsjefrekvens ved 150W belastning. 5.3 Avvik fra opprinnelig spesifikasjon irkningsgraden er noe lavere enn beregnet ved høy belastning (0,77). Utgangsrippelen, vist i figur 1, varierer fra 100m pk-pk til 75m pk-pk. H05E08 6

27 5.4 EMC å grunn av forsinkelser under prosjektperioden ble det liten tid til å måle EMC, samt klargjøring av produktet for CE godkjenning. Et vanskelig problem som dukket opp var at støyen i rommet var vesentlig høyere enn forventet, før strømforsyningen ble skrudd på. Optimalt sett skal en EMC test foregå i skjermede rom, uten påvirkninger fra andre gjenstander. De målingene som ble gjort forteller oss hvor støyen befinner seg på et frekvensområdet fra 150kHz til 30MHz. EMC støyen i rommet (før strømforsyningen ble skrudd på) er vist med figur 16. Tilgjenngelig utstyr, spectrumanalysatoren, hadde en nedre begrensning på 150kHz, det er derfor vanskelig å annslå hvordan kurvene ser ut ved 13kHz (svitsje frekvens) der EMC støyen har høyest verdi. Men vi ser fra figur 17 at det høyeste området ligger i starten av kurven, fra 150kHz til 4MHz. å grunn av de vanskelige forholdene og manko på tid, ble det kun foretatt EMC målinger med strømforsyningen i tomgang. ed en eventuell CE godkjenning er det viktig at peak verdiene av EMC støyen ligger innenfor et godkjent område, vist med den øverste kurven (E Q) på figur 16 og 17. Den nederste kurven (E A), på figur 16 og 17, viser området hvor gjennomsnittsverdien skal ligge. H05E08 7

28 Figur 16. EMC støy i rommet før tilkopling av M50W4 Figur 17. EMC støy med M50W4 på tomgang H05E08 8

29 6. DRØFTG 6.1 Hovedtrekk Under oppstarten av prosjektet ble det valgt å gå for en kontinuelig flyback løsning. Dette har vist seg å fungere tilfredstillende på de fleste områder. trømforsyningen har fått en oversiktlig og kompakt oppbyggning, men det er allikevel noe luft mellom de enkelte komponentene, og er det muligheter for forbedringer på dette området. rosjektet har i hovedsak gått som planlagt, bortsett fra litt dårlig tid mot slutten. Dette kunne kanskje ha fått et annen utfall hvis trafoen hadde blitt bestilt i fra en annen leverandør. Enkelte komponenter i strømforsyningen har forbedringspotensialet, som vifte og kjøleribbene. iften og kjøleribbene har et noe provisorisk utseende og oppbyggning, bl.a fordi viften ble ettermontert. Det kan derfor være mulig å integrere denne komponenten bedre i kretsløsningen ved eventuell videreutvikling. 6. Avvik fra opprinnelig spesifikasjon trømforsyningen avviker ikke mye fra de opprinnelige spesifikasjonene, bortsett fra utgangsrippelen og virkningsgraden ved høy belastning. følge oppdragsgiver har disse avvikene liten betydning for deres produkter. 6.3 EMC For at strømforsyningen skal kunne taes i bruk i f.eks MC600, må produktet CE godkjennes, og derfor gjennomgå en mer omfattende EMC test. å dette området er det fortsatt en del arbeid som gjennstår. Det er også muligheter for å bygge om strømforsyningen til diskontinuelig modus, for å begrense EMC støyen. Hvis dette skulle bli et problem. Kretsskjemaet til M50W4 er vist figure 8. kjemaet inneholder to identiske kanaler, med felles innlett, inngangsfilter og sikring. (kjemaet er også vist i vedlegg 4 med komponentliste) H05E08 9

30 7. KOKLUJO Oppgaven er i forhold til oppgavebeskrivelsen, og de tekniske spesifikasjonene, løst på en tilfredstillende måte, tatt i betrakning problemer som har dukket opp underveis. luttproduktet er blitt testet på områder hvor det lot seg gjøre, i forhold til tid og tilgjenngelig utstyr. M50W4 er en prototype av en witch-mode strømforsyning bassert på kontinuelig flyback topologi. trømforsyningen kan levere en effekt på 40W, 4. M50W4 er en hovedprosjektoppgave hvor formålet er å konstruere en witchmode strømforsyning som yter 40W, 4. år prosjektet ble startet var ytelsen satt til 50W, 4, dette ble forandret til 40W, 4 av oppdragsgiver etter innleveringen av forprosjektrapporten. luttproduktet skulle også testes med hensyn på CE godkjenning. Oppdragsgiver, Elpron A, ønsker å ta i bruk strømforsyningen i enkelte av bedriftens produkter, bl.a MC600 (Multi rocess Charger), etter endt godkjenning. Denne rapporten gir en beskrivelse av hvordan oppgaven er løst, og hvordan de enkelte resultatene er oppnådd. H05E08 30

31 8. KLDEHEG Kumar, Denish, 004: High-Frequency ower Transformers Elpron, 004: Elprons hjemmeside. ower ntegrations, 004: ower ntegrations hjemmeside. hhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh H05E08 31

32 9. EDLEGGOERKT edlegg 1: Brosjyre, MC600 edlegg : Datablad for TO50 edlegg 3: Application ote 3 edlegg 4: Kretsskjema edlegg 5: Datablad for E-kjerne trafo edlegg 6: Datablad for AMK og testresultater utført av CW. edlegg 7: Kretskortutlegg H05E08 3

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning uke 43, 44, 45 og ved behov. Oppgave 1 Gjør oppgavene fra notatet Introduction

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave 18. mars 2013 (Lindem) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING AVVIKSPENNING OG HVILESTRØM STRØM-TIL-SPENNING

Detaljer

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag Prøveeksamen 1 Elektronikk 8.feb. 2010 Løsningsforslag OPPGAVE 1 a) I koplingen til venstre ovenfor er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Kretsen er en negativ toppverdikrets,

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

LAB 7: Operasjonsforsterkere

LAB 7: Operasjonsforsterkere LAB 7: Operasjonsforsterkere I denne oppgaven er målet at dere skal bli kjent med praktisk bruk av operasjonsforsterkere. Dette gjøres gjennom oppgaver knyttet til operasjonsforsterkeren LM358. Dere skal

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave, desember 2014 (T. Lindem, K.Ø. Spildrejorde, M. Elvegård) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved IFI skal følge instituttets reglement for slike oppgaver. Det forutsettes at du gjør deg kjent med innholdet i reglementet

Detaljer

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Laboratorieoppgave 8: Induksjon NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata:

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata: Generelt: NL600-2410-36 er en driftssikker nødlyssentral basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Nødlyssentralen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies

RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF i HØGSKOLEN I ØSTFOLD Ingeniørutdanningen Postboks 1192, Valaskjold Besøk: Tuneveien 20 1705 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post:

Detaljer

Løsning eks Oppgave 1

Løsning eks Oppgave 1 Løsning eks.2011 Oppgave 1 a) 3) å minske forvrengningen b) 2) 93 db c) 3) 20 d) 2) 100 e) 2) høy Q-verdi f) 2) 0,02 ms g) 1) 75 kω h) 4) redusere størrelsen på R1 i) 1) 19 ma j) 2) minsker inngangs- og

Detaljer

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle

Detaljer

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004 Forslag B til løsning på eksamen FYS20 3 august 2004 Oppgave (Sweeper frekvensområdet 00Hz til 0MHz Figur viser et båndpassfilter. Motstandene R og R2 har verdi 2kΩ. Kondensatorene C = 00nF og C2 = 0.nF.

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017 FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017 Oppgave 1 1 a. Doping er en prosess hvor vi forurenser rent (intrinsic) halvleder material ved å tilsette trivalente (grunnstoff med 3 elektroner i valensbåndet) og

Detaljer

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive

Detaljer

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Sindre Rannem Bilden 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Funksjonstabell En logisk

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker 27. februar 2012. Lindem Utført dato: Utført av: Navn: email:

Detaljer

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop Denne oppgaven består av to deler. Del 1 omhandler motstandsnettverk for digital til analog omsetning. Del 2 omhandler

Detaljer

Forslag til løsning på eksame n FY-IN 204 våren 2002

Forslag til løsning på eksame n FY-IN 204 våren 2002 Forslag til løsning på eksame n FY-N 04 våren 00 Spenningsforsterkningen er tilnærmet gitt av motstandene og. Motstanden har ingen innflytelse på forsterkningen. For midlere frekvenser ser vi bort fra

Detaljer

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Detaljer

ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 3 Strømforsyning. Petter Brækken

ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 3 Strømforsyning. Petter Brækken 1 ELEKTRONIKK 2 Kompendium del 3 Strømforsyning v. 13.2.2006 Petter Brækken 2 Innholdsfortegnelse ELEKTRONIKK 2... 1 Kompendium del 3... 1 Strømforsyning 2006 Petter Brækken... 1 Lineære strømforsyninger...

Detaljer

Forprosjektrapport. Hovedprosjekt våren 2009. Gruppenr. H09E03. Bent-Henning Nesse Cheko Haji Abbasi Jon Espen Olsen

Forprosjektrapport. Hovedprosjekt våren 2009. Gruppenr. H09E03. Bent-Henning Nesse Cheko Haji Abbasi Jon Espen Olsen Forprosjektrapport Hovedprosjekt våren 2009 Gruppenr. H09E03 Bent-Henning Nesse Cheko Haji Abbasi Jon Espen Olsen Styre- og loggsystem for en testjigg HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse:

Detaljer

Strømforsyning Dimension Q

Strømforsyning Dimension Q Tavlekomponenter Strømforsyning for DIN-skinne Strømforsyninger 1-fase Strømforsyning 24 V DC Strømforsyning Dimension Q 10 A og 20 A 60 mm og 82 mm bredde Metallhus 50 % bonuseffekt 1 / 6 Beskrivelse

Detaljer

Studere en Phase Locked Loop IC - NE565

Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Frekvensmodulert sender Mottager for Frequency Shift Keying

Detaljer

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg Elektrolaboratoriet APPOT Oppgave nr.: Tittel: Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av: Ole Johnny Berg Klasse: Fleksing Gruppe: 4.a Øvrige deltakere: Gudbrand i Lia Faglærer: Nomen Nescio Lab.ingeniør.:

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 9. April 04 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018 FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018 Morgan Kjølerbakken Oppgave 1 Kondensatorer og filtre (totalt 5 poeng) 1 a. Beskrivelse av hvordan kondensatoren lades opp er gitt av differensial likningen V = 1

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Oppgave 1 Figur 1 viser et nettverk tilkoplet basen på en bipolar transistor. (For 1a og 1b se læreboka side 199) 1 a ) Tegn opp Thevenin-ekvivalenten

Detaljer

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Frekvensmodulert sender og mottager for Frequency Shift Keying

Detaljer

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 1 Tittel: Skrevet av: Klasse: Spenningsdeling og strømdeling Ola Morstad 10HBINEB Øvrige deltakere: NN og MM Faglærer: Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen

Detaljer

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget Carsten Andersen & Karsten Rislå Fordypning i BOOST ER Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Basisforlaget Kronprinsensgt. 6 4608 Kristiansand Tlf.

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 1, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 1, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 øst), øvingssett, øst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning tirsdag 23. og tirsdag 30. august. Utvalgte oppgaver blir gjennomgått tirsdag 6.

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØVELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker Revidert utgave, desember 2014 (. Lindem, M.Elvegård, K.Ø. Spildrejorde)

Detaljer

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2008

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2008 Oppgave 1 Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2008 1a) Hvor stor er strømmen gjennom? 12 ma 1b) Hvor stor er strømmen gjennom? 6 ma 1c) Hva er spenningen i punktene AA og BB målt i forhold til

Detaljer

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012 UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator

Detaljer

TEKNISK DOKUMENTASJON

TEKNISK DOKUMENTASJON Generelt: EL630-1203 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 12V batteri

Detaljer

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 2k5 )

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 2k5 ) Forslag til løsning på eksamensoppgavene i FYS0 vår 0 8.6 Oppgave Figure viser en enkel transistorforsterker med en NPNtransistor N Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 50. Kondensatoren C

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Ulike typer halvledere og ladningsbærere Diodekarakteristikker Likerettere og strømforsyninger Spesialdioder

Detaljer

Analog til digital omformer

Analog til digital omformer A/D-omformer Julian Tobias Venstad ED-0 Analog til digital omformer (Engelsk: Analog to Digital Converter, ADC) Forside En rask innføring. Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Introduksjon

Detaljer

Oppsummering. BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere

Oppsummering. BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere Oppsummering BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere OP-AMP vs BJT Fordeler og ulemper Vi har sett på to ulike måter å forsterke opp et signal, ved hjelp av transistor forsterkere og operasjonsforsterkere,

Detaljer

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Elektrisitetslære TELE2-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgave En ladning på 65 C passerer gjennom en leder i løpet av 5, s. Hvor stor blir strømmen? Strømmen er gitt ved dermed blir Q t dq. Om vi forutsetter

Detaljer

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT)

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT) FYS1210 Repetisjon 2 11/05/2015 Bipolar Junction Transistor (BJT) Sentralt: Forsterkning Forsterkning er et forhold mellom inngang og utgang. 1. Spenningsforsterkning: 2. Strømforsterkning: 3. Effektforsterkning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FY-IN 204 / FY108 Eksamensdag : 16 juni 2003 Tid for eksamen : Kl.0900-1500 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg : Logaritmepapir

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 V-2007 ( rev.2 )

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 V-2007 ( rev.2 ) Forslag til løsning på eksamen FYS20 V-2007 ( rev.2 ) Oppgave Figur a viser et nettverk med et atteri på 24 volt og 4 motstander. R = 3kΩ, R2 =,5 kω, R3 = 9 kω, R4 = 3 kω a) Hva er spenningen i punktene

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 04. Mai 20 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL120-2401-1.8 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 24V

Detaljer

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare

Detaljer

PH-03. En MM Phono Forsterker

PH-03. En MM Phono Forsterker PH-03 En MM Phono Forsterker Det finnes flere varianter av designet kalt Le Pacific (av Walter). Det er vist et utdrag på slutten av denne beskrivelsen. Designet som følger er min utgave av Le Pacific.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : 1. juni 2007 Tid for eksamen : Kl. 14:30 17:30 (3 timer) Oppgavesettet

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

E K S A M E N S O P P G A V E

E K S A M E N S O P P G A V E HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi E K S A M E N S O P P G A V E EMNE: FAGLÆRER: ELE 7351 Kraftelektronikk OleMorten Midtgård Klasse(r): 3ENTEK Dato: 11.03.2005 Eksamenstid, fratil: 09:00 12:00 Eksamensoppgaven

Detaljer

Forelesning nr.8 IN 1080 Elektroniske systemer. Dioder og felteffekt-transistorer

Forelesning nr.8 IN 1080 Elektroniske systemer. Dioder og felteffekt-transistorer Forelesning nr.8 IN 1080 Elektroniske systemer Dioder og felteffekt-transistorer Dagens temaer Impedanstilpasning Dioder Likerettere og strømforsyninger Spesialdioder Dagens temaer er hentet fra kapittel

Detaljer

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Sindre Rannem Bilden 10. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Sindre Rannem Bilden 1 Oppgave

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen i FYS1210 våren 2005 side 1. Fig.1 viser et nettverk med to 9 volt batterier og 4 motstander, - alle på 1kΩ.

Forslag til løsning på eksamen i FYS1210 våren 2005 side 1. Fig.1 viser et nettverk med to 9 volt batterier og 4 motstander, - alle på 1kΩ. Forslag til løsning på eksamen i FYS20 våren 2005 side Eksamen har totalt 22 spørsmål Oppgave Fig. viser et nettverk med to 9 volt atterier og 4 motstander, - alle på kω. a ) Hva lir spenningen over motstand

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008

Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008 Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008 Q1: Mikromaskinering Hva er hovedforskjellen mellom bulk og overflate mikromaskinering? Beskriv hovedtrinnene for å implementere en polysi

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser 1 Dagens temaer Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel til serielle RL-kretser

Detaljer

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 )

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 ) Forslag til løsning på eksamensoppgavene i FYS1210 våren 2011 Oppgave 1 Figure 1 viser en enkel transistorforsterker med en NPN-transistor BC546A. Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 200.

Detaljer

Eksamen i Elektronikk 24. Mai Løsningsforslag Knut Harald Nygaard

Eksamen i Elektronikk 24. Mai Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Eksamen i Elektronikk 24. Mai 2017 Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Oppgave 1 Operasjonsforsterkeren i kretsløpet i figuren nedenfor kan regnes som ideell. v inn R C v ut a) Overføringsfunksjonen er

Detaljer

Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer

Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer (Bare kalkulator og tabell tillatt.) Oppgave 1 Vi regner med n = 1,3 i EbersMoll likninga, U BEQ = 0,7V, og strømforsterkning

Detaljer

Lab 7 Operasjonsforsterkere

Lab 7 Operasjonsforsterkere Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 7 Operasjonsforsterkere Sindre Rannem Bilden 13. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Forsterker med tilbakekobling I en operasjonsforsterker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : Tirsdag 7. juni 2016 Tid for eksamen : 09:00 12:00 (3 timer) Oppgavesettet

Detaljer

RAPPORT LAB 3 TERNING

RAPPORT LAB 3 TERNING TFE4110 Digitalteknikk med kretsteknikk RAPPORT LAB 3 TERNING av June Kieu Van Thi Bui Valerij Fredriksen Labgruppe 201 Lab utført 09.03.2012 Rapport levert: 16.04.2012 FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI,

Detaljer

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene:

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: 3. juni 2010 Side 2 av 16 Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: Reduser motstandsnettverket til én enkelt resistans og angi størrelsen

Detaljer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK Side 1 av 12 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44

Detaljer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG Side 1 av 15 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317 (Digitaldel) Ingulf Helland

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Generelle ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG Side 1 av 17 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44

Detaljer

E K S A M E N S O P P G A V E

E K S A M E N S O P P G A V E HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi E K S A M E N S O P P G A V E EMNE: FAGLÆRER: ELE 7351 Kraftelektronikk OleMorten Midtgård Klasse(r): 3ENTEK Dato: 13.12.2004 Eksamenstid, fratil: 09:00 12:00 Eksamensoppgaven

Detaljer

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2 VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2 «TRANSISTORER» FY-IN 204 Revidert utgave 2000-03-01 Veiledning FY-IN 204 : Oppgave 2 1 2. Transistoren Litteratur: Millman, Kap. 3 og Kap. 10 Oppgave: A. TRANSISTORKARAKTERISTIKKER:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Kandidatnr: Eksamensdato: 14.12.2010 Varighet/eksamenstid: Emnekode: 4 timer EDT210T-A Emnenavn: Elektronikk 1 Klasse(r): 2EL Studiepoeng: 7,5 Faglærer(e):

Detaljer

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107 Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen

Detaljer

GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON MICRO MATIC GENERELT OM DIMMING. NYTTIGE TIPS Spørsmål og svar vedrørende dimmere og elektroniske trafoer.

GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON MICRO MATIC GENERELT OM DIMMING. NYTTIGE TIPS Spørsmål og svar vedrørende dimmere og elektroniske trafoer. GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON GENERELT OM DIMMING Ved dimming av forskjellige lyskilder benyttes prinsippene fasesnitt og faseavsnitt. De aller fleste dimmere har fasesnittregulering på den positive

Detaljer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer Felteffekt-transistorer Dagens temaer Bipolare transistorer som brytere Felteffekttransistorer (FET) FET-baserte forsterkere Dagens temaer er hentet fra

Detaljer

Fasit til Eksamen FY-IN 204 våren (avholdt høsten) 1998.

Fasit til Eksamen FY-IN 204 våren (avholdt høsten) 1998. Fasit til ksamen FY-IN 4 åren (aholdt høsten) 1998. Oppgae 1 a) a. V 1,7 olt (asis - emitter spenningen (V ) til en Si-transistor som leder,7olt) b. V,5 -,7 1,8 olt c. Spenningen oer to stk A1,7 * 1,4

Detaljer

g m = I C / V T = 60 ms r π = β / g m = 3k3

g m = I C / V T = 60 ms r π = β / g m = 3k3 Forslag til løsning eksamen FYS20 vår 20 Oppgave Figure viser en enkel transistorforsterker med en NPN-transistor BC546A. Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 200. Kondensatoren C har verdien

Detaljer

Eivind, ED0 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Individuell fremføring

Eivind, ED0 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Individuell fremføring Innledning og bakgrunn Denne teksten har som hensikt å forklare operasjonsforsterkerens virkemåte og fortelle om dens muligheter. Starten går ut på å fortelle kort om en del av operasjonsforsterkerens

Detaljer

LABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning

LABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning LABORATORIEOPPGAVE NR 6 Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Gi en kort innføring i de elektriske egenskapene til digiale kretser. Delmål: Studentene skal etter gjennomført laboratorieoppgave:

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s. UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent

Detaljer

Lab 4. Dioder og diode kretser

Lab 4. Dioder og diode kretser Lab 4. Dioder og diode kretser I denne labben skal vi bli mer kjent med hvordan dioder fungerer og måle på karekteristikken til diodene. Grunnalagent for denne laben finner du i kapittel 17 og 18 i Paynter

Detaljer

Brukermanual SmartPocket testsett. VEILEDNING IV5013-N Utgave B Side 1 av 10

Brukermanual SmartPocket testsett. VEILEDNING IV5013-N Utgave B Side 1 av 10 Brukermanual SmartPocket testsett VEILEDNING IV5013-N Utgave B Side 1 av 10 Innhold 1. Generelt... 3 1.1. Sikkerhet... 3 1.2. Kraftforsyning... 3 1.3. Vedlikehold... 3 2. Lyskilde... 3 2.1. Oversikt...

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Kandidatnr: Eksamensdato: 10.desember 2013 Varighet/eksamenstid: 5 timer Emnekode: TELE 2002 Emnenavn: Elektronikk Klasse(r): Studiepoeng: 10 Faglærer(e):

Detaljer

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2004

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2004 Oppgave Forslag til løsning på Eksamen FYS20 våren 2004 Figure Figur viser et enkelt nettverk bestående av 2 batterier ( V = 9volt og V2 = 2volt) og 3 motstander på kω. a) Hva er spenningen over motstanden

Detaljer

OLSEN - OVERDRAG. Tingtec as

OLSEN - OVERDRAG. Tingtec as LSEN - VERDRAG TELEFN VER SKILLETRANSFRMATRER I HYSPENT- G FAREMRÅDER! VERSJN 6M.! Skytterveien 14D Tlf. 71 58 70 60 Fax. 71 58 70 61 For analoge telefoner og nyere modem! LSEN-overdrag, Versjon 6M. SYSTEMBESKRIVELSE

Detaljer

Lab 3: AC og filtere - Del 1

Lab 3: AC og filtere - Del 1 Lab 3: AC og filtere - Del 1 Lab 3 er på mange måter en fortsettelse av Lab 2 hvor det skal simuleres og måles på en krets bestående av motstander og kondensatorer. Vi skal se på hvordan en kondensator

Detaljer

303d Signalmodellering: Gated sinus a) Finn tidsfunksjonen y(t) b) Utfør en Laplace transformasjon og finn Y(s)

303d Signalmodellering: Gated sinus a) Finn tidsfunksjonen y(t) b) Utfør en Laplace transformasjon og finn Y(s) 303d Signalmodellering: Gated sinus... 1 610 Operasjonsforsterkere H2013-3... 1 805 Sallen and Key LP til Båndpass filter... 2 904 Z-transformasjon av en forsinket firkant puls.... 4 913 Chebyshev filter...

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Målform: Eksamensdato: 17.12.2014 Varighet/eksamenstid: Emnekode: Emnenavn: Klasse(r): 3 timer TELE1001A 14H Ingeniørfaglig yrkesutøving og arbeidsmetoder

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne prosjektoppgaven skal du bygge en AM radiomottaker.

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren Oppgave 1

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren Oppgave 1 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 201 Oppgave 1 Nettverksanalyse. Legg spesielt merke til diodenes plassering. Figur 1 viser et nettverk bestående av en NPN silisium transistor Q1 ( β = 200

Detaljer