18000 kvadratkilometer innbyggere 100 bebodde øyer uten bro. Ambulansebåtene kjører distanse tilsvarende tre ganger rundt jorden hvert år.

Transkript

1 Helgelandssykehuset kvadratkilometer innbyggere 100 bebodde øyer uten bro. Ambulansebåtene kjører distanse tilsvarende tre ganger rundt jorden hvert år. Organisering og struktur Helgelandssykehuset består av tre sykehusenheter med stedlig ledelse. Prehospitale tjenester er egen enhet på grunn av størrelse og kompleksitet. De fire enhetslederne utgjør HF direktørens ledergruppe. De tre sykehusenhetene er omtrent like store, og man har valgt en felles organisasjonsform med tre fagområder; psykisk helse og rus, medisinsk område og kirurgisk og akutt område. Hver sykehusenhet har sine områdesjefer. Stedlig ledelse Ledelsesmodellen har vært diskutert i en åpen prosess før ny struktur ble valgt. Før var ledelse og arbeidsdeling organisert forskjellig på alle enhetene. Helgelandsykehuset har vurdert fordelene med stedlig ledelse som større enn fordelene med gjennomgående klinikker fordi den valgte ledelsesmodellen 1

2 utnytter smådriftsfordelene bedre ved at det er lettere å etablere gode pasientforløp på stedet leder er nærmere pasient og personale lederrollen er overkommelig alle problemer som kan løses lokalt løses raskt lokalt stedlig ledelse gjør at lokalsykehuset har en ansvarlig representant som kommunen og lokalsamfunnet kan forholde seg til, samhandle og samarbeide med Man tenker også at dersom gjennomgående klinikker skal være effektive så krever det gjennomgående IKT løsninger også. Folkebevegelsen for lokalsykehus har årlige samlinger med erfaringsutveksling fra sykehus i landet. Et tema som har gått igjen er stedlig ledelse. Landssamlingen anbefaler stedlig ledelse på alle sykehus i Norge. Modellen med gjennomgående klinikkledelse sies å se bedre ut fra toppen enn fra bunn. Veien til leder blir for lang. Både tillitsvalgte, brukerutvalget og folkeaksjonen er overveiende fornøyd med involveringen i prosessen og resultatet. Helgelandssykehuset oppleves å ha utviklet seg fra å være tre nesten uavhengige sykehus til nå å være ett sykehus i nettverk. Man ser også tegn til at det har praktiske konsekvenser for eksempler er ventetidene i ferd med å bli mer like. Faglig samarbeid uten gjennomgående klinikker fungerer det? Hvordan fungerer det faglige samarbeidet når man ikke har gjennomgående klinikker? Det oppleves at standardisering av struktur er med på å legge til rette for at samarbeidet fungerer godt. La oss si at vi trenger å endre et gitt pasientforløp. Da spør vi hvem av områdesjefene er best på dette og så spør vi henne om hvem hun vil ha med seg for å løse oppgaven og når løsning foreligger så tar vi ansvaret for at den gjennomføres. 2

3 Mosjøen har ikke akutt kirurgi. Tilsvarende funksjonsfordeling er gjort innen psykiatri og rus. 3

4 Helgelandssykehuset fungerer som diagnostisk senter: 95 prosent av pasientene får avklart sin diagnose og behandling ved hjelp av lokal kompetanse og utstyr kun et fåtall kanskje pasienter må sendes videre med uavklart diagnose. Helgelandssykehuset har årlig 700 fødsler fordelt på to fødeavdelinger og to fødestuer de sistnevnte har rundt 40 fødsler i året. Det er krevende (kompetansemessig og økonomisk) å opprettholde de minste enhetene. Helgelandssykehuset har teleradiologisk samarbeid med UNN, og ser på mulighet for samordnet radiologisk vakt innad i foretaket når nytt radiologisystem er på plass. Mosjøen et sykehus med akutt indremedisin uten akutt kirurgi Minst nedslagsfelt i andel befolkning, tok bort akuttkirurgien i 2006 Fikk andre funksjoner hud, nevrologi og urologi Fordeler/ulemper: kan ha spesialister uten generell kirurgisk kompetanse som kan jobbe med elektiv kirurgi og drive effektivt uten avbrudd Rekruttering kan være enklere fordi de kan drive helt innen sin spesialitet Delte meninger om avhengighet mellom indremedisin og akutt kirurgi Akutt indremedisinsk avdeling uten kirurgi gjør korrekt prehospital fordeling av pasienter enda viktigere Ulemper: leger på medisin savner å konsultere kirurg, medisinske pasienter må sendes til annet sykehus på grunn av manglende kirurgisk kompetanse, pasienttransport øker på grunn av mangel på kirurg, faglige utfordringer reduseres for ansatte innen kirurgi, stort antall gråsonepasienter som blir lagt inn på medisinsk avdeling som egentlig skulle ha vært på kirurgisk avdeling (årsak kan være nærhet geografisk for pasienten). Medisinsk avdeling blir dermed en blandet avdeling også med kirurgiske problemstillinger uten at personalet har fått anledning til å justere sin kompetanse deretter Mosjøen har håndtert dette godt, men opplever at ressursene egentlig ikke er der dyrt å drifte og med for liten kompetanse på grunn av lavt pasientvolum Intermediære tilbud grenseland mellom primær og spesialisthelsetjeneste Lokalmedisinske sentre er etablert i kommuner som samarbeider om legevakt med 3 5 senger i Brønnøysund (der det allerede er spesialistlegepoliklinikk), Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Psykisk helse og rus et desentralisert tilbud Utfordringen er å tilpasse tilbudet til hva som er behovet og hva som er realistisk ressurstilgang. Styring av DPS ene og overføring av oppgaver fra sykehusene gjør behovet for desentral kompetanse større og vanskelig å fylle. Det er i dag døgntilbud i Mo i Rana og Mosjøen, poliklinikk alle tre steder, men ikke akuttfunksjon (ved tvangsinnleggelse). Ambulant akutteam er under oppretting. De tre DPSene har hver sin leder. Barne og ungdomspsykiatri håndteres alle tre steder. Rus i Mo i Rana dekker hele regionen og Helgeland. Det er særlig utfordrende å rekruttere psykiatere sikreste rekrutteringsmåten er å utdanne folk selv. 4

5 Prehospitale tjenester limet i en desentralisert helsetjeneste Prehospital er skilt ut som eget område og har omfattende aktivitet det brukes 110 millioner på pasientreiser og 130 millioner på ambulansetjeneste til sammen 20% av helseforetakets samlede budsjett. Det er en krevende balanse mellom desentralisering for å oppnå nærhet og opprettholdelse av kompetanse på Sømna er det fire ansatte og 50 akutte oppdrag per år. Til sammenligning betjener fire biler i Trondheim mennesker på Helgeland dekker 16 biler og fire båter en befolkning som er halvparten så stor. Vi strekker oss langt for god beredskap mennesker bor på øyer uten veiforbindelse. Hvordan organisere prehospital beredskap Færre og større ambulansestasjoner Desentraliserte ambulansestasjoner + rimeligere beredskap + flere pasienter per bil bedre kompetanse Lengre responstid (for lang ) dyrere beredskap færre pasienter per bil mindre kompetanse + Kortere responstid Når legevaktene sentraliseres i større enheter, øker bruk av prehospitale tjenester (pasientene kjøres til legevakt når legen ikke kan reise ut). Den som rekvirerer tjenesten får ikke regningen; legevakt rekvirerer, men sykehuset betaler. God kompetanse alltid minst en med fagbrev på vakt. Arbeid med kvalitet Helgelandssykehuset arbeider systematisk med kvalitet, og for å legge til rette for at kvalitetsdata blir tilgjengelig på avdelingsnivå først da blir de effektive for å drive endring. Problem at dagens indikatorer er for overordnede. Det arbeides med å styrke den faglige delen av førstelinjelederrollen. Om kultur for kvalitet i helsevesenet: liten tradisjon for at leder styrer på kvalitet. Ansvaret delegeres til det enkelte helsepersonell som svarer for sin egen kvalitet tid for kulturendring. I 2013 fokus på fristbrudd. Månedlig oversikt over pasienter som er i fare for å gå over i fristbrudd gir god effekt. 5

6 Det fremmes en sak om kvalitet i hvert styremøte, og det er overordnede kvalitetsindikatorer for virksomheten. 6

7 Kompetanse og bemanning Rekrutteringsutfordringen på kvalifisert personell er der allerede i dag det er 14 vakante legespesialiststillinger. I løpet av de neste ti årene må halvparten av foretakets legestillinger besettes på ny utfordringen er størst i psykiatri, radiologi og gynekologi. Det er også vanskelig å rekruttere tilstrekkelig antall psykologer. Lokal utdanning er en nøkkel for å sikre stabil og kompetent arbeidskraft. Sammenlignet med landsgjennomsnitt er det flere helsearbeidere per innbygger i dette helseforetaket som skyldes spredt befolkning med dertil hørende desentral struktur både innen somatikk, psykiatri og rus. ientenes rolle brukermedvirkning Både brukere og representanter beskriver samarbeidet som godt og givende. Noen punkter fra diskusjonen: Helse Nord har felles strategi for brukermedvirkning viktig for informasjonsflyt Brukerutvalg etablert 2002, 4 6 møter i året Konstruktive møter, opptatt av kvalitet Brukerutvalget har oversikt over hvilke personer som bør delta i ulike prosjekter ientene har mange kanaler inn til HFet, men spørsmål om hvor stor rolle brukerrepresentantene egentlig har Helse Nord eneste region som har invitert inn lokalsykehusaksjonene inn i dialogmøter det er positivt Kommunikasjonsstrategi for nytt Helgelandsssykehus sykehusaksjonen, næringsliv og kommunene deltar 7

8 Ønsker årlige pasientundersøkelser ned på avdelingsnivå (Kunnskapssenterets undersøkelser) og har planlagt dette for 2014 Refleksjon om brukermedvirkning: Fungerer i dag tilsynelatende bra på systemnivå den formelle strukturen, møteplasser og arbeidsform er etablert. Det kan være på tide at brukermedvirkning nå utvikles fra systemnivå til individnivå hvordan legger vi til rette for at den enkelte pasient medvirker basert på sine opplevelser? En annen refleksjon er at brukerutvalg skal forholde seg til årlig melding, budsjett med mer som faktisk er omfattende og kompliserte prosesser. Påvirker dette hvem som rekrutteres blir terskelen for høy for dem som tenker jeg vil gjerne være med å gjøre sykehuset mitt bedre for pasientene men som ikke leser budsjetter med glede? Samarbeid og dialog mellom sykehusledelse og lokalsykehusaksjonen virker fruktbart både i praksis og i det aktuelle møtet. Minner om hvor sentrale lokalsykehusene er for lokalsamfunnene folk har eiendomsforhold til sykehusene og har bidratt inn på ulike måter gjennom lang tid alle har sin historie med sine sykehus. Samhandling med kommunene samhandlingsreformen virker! Det ble ikke påpekt spesielle utfordringer i samarbeidet med kommunene. Det er høyt forbruk av spesialisthelsetjenester (dag og poliklinikk i Helgelandssykehuset) og dette vil ventelig være gjenstand for diskusjon i tiden fremover. 8

9 Om struktur og fremtid Man har startet arbeidet med en utviklingsplan for Helgelandssykehuset Målet er å laget et fremtidig sykehus som sikrer faglig kvalitet og er økonomisk bærekraftig. Det vil fortsatt dreie seg om å balansere de grunnleggende motsetninger og dilemmaer knyttet til hvordan man både tilbyr desentrale tjenester til en uvanlig spredt befolkning og faglig kvalitet ikke minst hvordan man sikrer rekruttering av riktig personale. Utredningen skal derfor i særlig grad belyse hvordan man bygger robuste fagmiljøer de neste årene i tett samarbeid med kommunehelsetjenesten og egne ansatte. Tre strukturelle hovedmodeller skal beskrives: 1. Fremskriving av dagens struktur 2. Kombinasjonen av klinikker med vesentlig dagaktivitet lokalisert i dagens sykehus sammen med oppføring av et nytt sengesykehus 3. Dagens tre lokalisasjoner erstattes av et nytt sykehus Arbeidet skal være ferdig i løpet av

10 Om sykehusenes rolle i samfunnsberedskap er det samsvar mellom opplevd og faglig trygghet? Ettersom sykehusene endrer funksjon og innhold, vil det ikke alltid være samsvar mellom det befolkningen tror at sykehuset kan yte av behandling og hjelp og det som faktisk er tilfellet. Mosjøen kan tjene som eksempel på dette. Da akuttkirurgien ble nedlagt i 2006 beholdt man tre kirurgstillinger av beredskapshensyn. Ordningen er velkjent og populær, men samtidig er forekomsten av akutte hendelser som krever spesielle kirurgisk kompetanse så lav at kirurgene ikke har mulighet til å opprettholde sin kompetanse. Slik kan det oppstå en avstand mellom forventning og realitet som ikke bra verken for pasienter eller ansatte og som heller ikke er god ressursforvaltning. Dette ønsker Helgelandssykehuset seg av en nasjonal helse og sykehusplan Tydeligere føringer for hvordan man organiserer virksomheten når pasientvolumene blir små når blir lite for smått? Hva er minimum for å drive et fødetilbud i volum eller kvalitet. 10