Universell utforming- byggesak Tromsø

Transkript

1 Solveig Dale, rådgiver universell utforming, byplankontoret Universell utforming- byggesak Tromsø Foto: Carl-Erik Eriksson

2 Agenda Forankring lovverk Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel Reguleringsbestemmelser Byggesak Sjekke at reguleringsbestemmelser er fulgt Tilsyn med universell utforming

3 Plan og bygningsloven med tilhørende tekniske forskrifter TEK17 1 Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak Bygninger og opparbeidede uteområder etter funksjon skal kunne brukes av alle. Som følge av dette er det for aktuelle områder tatt inn egen lovhjemler om universell utforming. Lovhjemlene gir mulighet for bestemmelser i statlige, regionale og kommunale planverktøy samt regulering av utforming av byggetiltak.

4 Bestemmelse i plan og bygningsloven 29.3 setter krav til universell utforming og forsvarlighet. Tiltak etter kap. 20 skal innenfor sin funksjon være universelt uformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Tiltak etter kap. 20 som omfatter arbeidsbygg skal være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Tiltak skal ikke medføre fare og skal oppfylle forsvarlig sikkerhet, herunder nødvendig evakuering, helse og miljø i eller i medhold av loven. Forskrifter kommer på bakgrunn av denne bestemmelsen

5 Plan- og bygningsloven 12 7 Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal, 5. antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov.

6 Mennesket i møte med omgivelsene

7

8

9 Kompetanse Løsningsrettet Kunnskapsbasert Samarbeidsorientert Menneskets mestring Deltakelse inkludering Aktivitet Omgivelser Ill. fra Norsk Ergoterapeut Forbund sin nettside

10 Rettslig definisjon på universell utforming: Hovedløsningen som planlegges skal kunne brukes av alle i grunnutformingen. Det legges vekt på å utvikle gode generelle løsninger slik at enkeltgrupper i befolkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller særløsninger. Dette omfatter samfunnsplanlegging, arealdisponering, arkitektur og produktutvikling. Ref. Diskriminering og tilgjengelighetslov

11 Universell utforming - er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. (Miljøverndepartementet 2007)

12 STRATEGI FOR NAL Vedtatt: Universell utforming bidrar til en mer inkluderende arkitektur som forenkler livet for mennesker med ulike ferdigheter, i alle aldrer og størrelser. Universell utforming handler om forståelse, kunnskap og kompetanse som hele plan- og byggekjeden i både offentlig og privat sektor må utnytte for å skape omgivelser av høy kvalitet. Ref: NAL sin hjemmeside Ill. hentet fra nettet

13 Hvem har nytte av universell utforming? Mangfold av brukerbehov Ill. Ådland, Trondheim kommune

14 Krav til brukergrupper-bedre for alle Nedsatt bevegelsesevne Nedsatt syn Nedsatt orienteringsevne Nedsatt hørsel Nedsatt toleranse for stoffer i miljøet (Astma, allergi) Foto: hentet fra nettet

15 Det som er godt for en brukergruppe godt for flere og for alle!

16 Personlig assistanse Spesialtilpasningindividuell tilrettelegging Universell utforming Generell utforming Bevegelse, syn, hørsel, orientering, astma/allergi

17 Olav Rand Bringa i BLD (Barne og likestillingsdepartementet) Intensjonen bak kravene om universell utforming bygger på prinsippene om likeverd og like muligheter for alle til å delta i samfunnet Tenke kvalitet utover tekniske forskrifter. Se hele samfunnet, ikke bare funksjonshemmede. Et bærekraftig samfunn

18 Friluftsområder

19 Park- uteområder

20 Trafikkmiljø

21 Eksisterende bygg og nybygg Bispehaugen skole Gjerdrum ungdomskole

22 Drift og vedlikehold- Bevisstgjøring av universell utforming

23 Tilgjengelig boenhet Brukes om tilgjengelig bolig. Ikke alle krav til uu gjelder. Dimensjonerende faktor er plassen manuell rullestol, elektrisk rullestol for kombinert inne og utebruk trenger for manøvrering. Alle hovedfunksjoner finnes på inngangspartiet. Entre, stue, kjøkken, bad og minst et soverom. Universell utforming publikumsbygg Publikumsbygg og arbeidsbygg Lys, lyd, atkomst orienterbarhet.. Universell utforming uteareal Uteareal for større boligområder og uteareal for publikumsbygg

24 Forankring I forbindelse med saken, Trondheim en funksjonsvennlig by Vedtak: Formannskapet vedtar at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for planlegging og utførelse i Trondheim kommune

25 Tydeliggjøre universell utforming i overordna planer Planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Universell utforming er en premiss i all planlegging

26 Gjennom arealplanleggingen skal kommunen Sikre at flest mulig har tilgang til friluftsområder At en størst mulig andel av disse har universell utforming Topp7 arrangement Turistforeningen- Topp 1 Oppføring av HC-toalett i forbindelse med arrangement og permanent bruk

27 Kommuneplanens samfunnsdel 3.7: I 2020 er byens ulike arenaer tilrettelagt for mangfoldet i befolkningen Trondheim kommune vil utforme bymiljø og kommunal bygningsmasse etter prinsippene om universell utforming, og jobbe sammen med private utbyggere og andre aktører for å medvirke til at hele bysamfunnet er tilgjengelig for alle

28 Medvirkning Planprosessen en egnet arena for medvirkning Universell utforming En planprosess med lav terskel for deltakelse og innspill fra berørte parter, kan bidra til å sikre et helhetlig bilde av hvilke utfordringer og muligheter som finnes i den aktuelle plansituasjonen. En prosess som legger til rette for universell utforming på alle nivåer i planleggingen, styrker muligheten til å utvikle lokalsamfunn som er inkluderende for alle.

29 Medvirkning Når det er naturlig å varsle Handikapforbundet, oversender Byggesakskontoret kopi av vedtak, slik at Handikapforbundet kan ivareta sine medlemmers interesser i form av eksempelvis klage til byggesakskontorets vedtak. Saker kan endres og tilpasses ut fra viktige argumenter

30 Kommuneloven Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne er tydeliggjort i kommuneloven fra 1. januar i år. Loven beskriver rådets rolle med hensyn til medvirkning. Planarbeid Medvirkning i byggeprosesser Hørings instans

31 Reguleringsbestemmelser Eksempler på områder der det er viktig å tydeliggjøre universell utforming: Byggesak skal sjekke at reguleringsbestemmelser er fulgt

32 Eksempel fra Trondheim kommune, (jfr pbl 12-7 nr 5): Reguleringsbestemmelser I reguleringsplaner med småhus skal minimum 30 % av boenhetene ha alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, soverom, bad og toalett) på inngangsplanet og universelt utformet uteareal. Med småhus menes eneboliger, to til firemannsboliger, rekkehus og kjedehus. Reguleringsplanen skal angi hvilke boliger som skal være tilgjengelige. Det kan gjøres unntak fra kravet om tilgjengelige boenheter i småhus der topografien gjør det vanskelig.

33 Reguleringsbestemmelse Å sikre felles off. uteareal med aktivitetsmuligheter i nærhet av boligområde. Offentlig uteareal for alle. Fremkommelighet og orienterbarhet

34 Reguleringsbestemmelse: Legge til rette for trinnfri adkomst med trillbart underlag frem til alle leke- og rekreasjonsområder i planområdet.

35 Reguleringsbestemmelse: Kreve kotesatt utomhusplan. Vise hvordan fremkommelighet og orienterbarhet er løst i planen.

36 Planområdet bør vise Avstand og fremkommelighet samt orienterbarhet til: Parkering Inngangsparti Trinnfri atkomst Avfallshåndtering Sykkelparkering Fremkommelighet til alle aktivitetsareal

37 Gangveiforbindelser med tilliggende planområde i en helhetlig sammenheng Ta hensyn til avstander til og plassering av: Bussholdeplass Gangveiforbindelser Turdrag Snarveier Butikker Aktivitetsmuligheter i tilliggende planområder

38 Orienterbarhet I publikumsbygg, skal det anlegges vertikal forbindelse der trapp og heis legges i umiddelbar nærhet av hverandre. Dette er nødvendig for å gjøre det enkelt og intuitiv å finne frem.

39 Kunstig ledelinje Naturlig ledelinje Orienterbarhet Adskilt gangsone og møbleringsone Krever 90 cm fri sideplass på begge sider av ledelinjen

40 Orienterbarhet Dersom det anlegges trapp i uteareal, skal det i umiddelbar nærhet anlegges trinnfri atkomst. Enkelt og intuitivt å finne. Alternativ med heis dersom høydeforskjell er svært stor. Ladeparken Trondheim Gåsaparken

41 Sittemuligheter i utearealet trukket til side for gangareal

42 Reguleringsbestemmelse Min. 5% av antall parkeringsplasser til HC parkering HC parkering på bakkeplan og i parkeringskjeller

43 Fasade mot trafikkert vei. Mur, stengsel, adkomst via trapp. Dette burde vært unngått gjennom reguleringsplanarbeidet. Byggesak Kunne anbefalt i byggesaken: den trinnfrie atkomst må være i umiddelbar nærhet, særlig med tanke på at dette er et nybygg.

44 Sjøgangen i Trondheim, forbinder byen med Brattøra Utfordrende med hensyn til orientering Foto Trondheim kommune

45 Holdepunkt det gule kunstverket fungerer som et orienteringselement

46 Kompenserende tiltak- ikke godt Vanskelig å finne heis

47 Åsveien skole Landskapsarkitektfirma Løvetanna AS Universell utforming en premiss for valg av hovedløsning av uteanlegget. Universell utforming tidlig inn i planarbeid.

48

49 . Eksempel fra Åsveien skole, uteareal Bebyggelse og uterom skal ha universell utforming. Det tillates to atkomster fra Breidablikkveien

50 Universell utforming inn tidlig i planarbeid En forutsetning for helhetsgrepet.

51

52

53

54 Landskapsarkitekt Astrid Kjølen, Løvetanna Landskap as: Nå jobber vi med Lade skole, etter samme prinsipp, med en hovedsti som er universelt utforma, og som gir tilgang til lekeområdene som ligger på ulike høyder i anlegget. Og ekstra snarveger som kan benyttes av de som ikke «orker» å gå den «lange slake» stien

55

56 Kommunal planlegging Kommunene skal påse at nasjonale mål om universell utforming blir fulgt opp i kommunale planprosesser, i fysisk planlegging og prosjektering Universell utforming fra plan til gjennomføring

57 Byggesak Universell utforming Sjekke at reguleringsbestemmelser er fulgt Tilsyn universell utforming - ulike former Viktig verktøy for å sikre universell utforming

58 Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for at tekniske forskrifter følges Pbl 21-4, 1) ---- kommunen skal i saksbehandlingen legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlig foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav.

59 Kunnskap bevisstgjøring både internt og eksternt Byggesaksbehandling etter Plan og bygningsloven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.

60 Byggesaksforskrift SAK e) Tilsyn er et viktig virkemiddel for etterlevelse av regelverket og skal i tillegg til å avdekke ulovligheter, virke forebyggende. Bestemmelsene om tilsyn skal bidra til bedre gjennomføring av byggeprosesser og bedre dialog mellom partene i byggesaker. Utstrakt tilsynsvirksomhet vil bidra til forbedring av kvaliteten på byggverk. Forskriftens krav til gjennomføring av tilsyn skal hjelpe kommunene til å planlegge og effektivisere tilsynsvirksomheten

61 Tilsyn Virkemiddel, kunnskapsheving-kvalitetsikring Dokument tilsyn saksbehandler- passe på at reguleringsbestemmelsene, lov og forskrift er fulgt. Tvil- be om redegjørelse før vedtak fattes og etter vedtak fattes. Stedlig tilsyn (kan gjøres inntil 5 år etter ferdigattest er gitt) Uavhengig kontroll av prosjekterende

62 Stedlig Verktøy tilsyn for kartlegging stedlig tilsyn

63 Tekniske forskrifter TEK Inngangsparti (1) Inngangspartier skal være godt synlige, sentralt plasserte og oversiktlige i forhold til atkomst. Inngangsparti skal være sikkert og enkelt å bruke. Veiledning til første ledd For å sikre at inngangspartiet er lett å finne og at det trer tydelig fram i fasaden, rr det viktig med god bygningsutforming og en bevisst material-og fargebruk. Kravet om synlighet gjelder både i dagslys og i mørke. Byggesak kan stille spørsmål om hvordan inngangsparti er ivaretatt med hensyn til 12-4

64 Betjeningsareal- hvor skal rullestolsirkel plasseres

65 Betjening toalett TEK17, 12.9 Bad og toalett a) Størrelsen og planløsningen skal være slik at det er fri gulvplass til snuareal for rullestol foran toalettet, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på minimum 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalettet.

66 Leilighet: 80,4 m2 Bad 5,8 m2 Tilgjengelig bad 4,05 m2

67 TEK Krav til planløsning og universell utforming av byggverk (1) Byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon Veiledningen til første ledd Planløsningen har stor betydning for byggverkets funksjonalitet, brukbarhet, innemiljø, sikkerhet, mulighet for vedlikehold og renhold og lignende. Planløsningen og størrelsen på byggverk vurderes i forhold til planlagt og sikker bruk, muligheten for god orientering, og hensynet til et godt innemiljø. Når planløsningen for byggverket utarbeides er det viktig å tenke gjennom forventet persontrafikk til de ulike rommene. Likestilt atkomst til rommene vil innebære at hovedløsningen er brukbar for alle målgruppene som byggverket er beregnet for.

68 Illustrasjonen viser to forskjellige Atkomster; en via trapp og en trinnfri. Utfordrende med hensyn til orienterbarhet Det bør være trinnfri atkomst i hovedløsningen frem til trapp og heis

69 TEK Lyd og vibrasjoner (1) Lydforhold skal være tilfredsstillende for personer som oppholder seg i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Krav til lydforhold gjelder ut fra forutsatt bruk, og kan oppfylles ved å tilfredsstille lydklasse C i Norsk Standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper Unngå slik rom-geometri, dette gir lang etterklangstid 2

70 TEK Vindu og andre glassfelt (2) Glassfelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør, som er synlig fra begge sider og i to høyder, med senter 0,9 m og 1,5 m over gulvet. Mønsteret i glassmarkøren i døren skal være forskjellig fra glassmarkøren i nærliggende glassfelt.

71 Eksempel på rapportering etter stedlig tilsyn universell utforming

72 Erfaring med tilsyn universell utforming Forbedringer på kommunale bygg, ønsker nå fokus på private bygg (boligbygg) Prosjekteringsverktøy. Utførende foretak følger prosjekteringen i større grad enn tidligere. Stolthet! Bratt læringskurve! Kommentar ved tilsyn: Men vil du ikke se sjekklistene mine for universell utforming?

73 Uavhengig kontroll av prosjekterende Publikumsbygg, komplisert Et annet arkitektkontor må vurdere om plantegninger viser hvorvidt universell utforming er ivaretatt Uavhengig kontroll: SAK d)

74

75 Juridisk oppbygging av TEK17 Ny oppbygging: Systematisering av TEK17 med utdrag fra tilhørende veiledning relatert til tilgjengelig boenhet og til universell utforming av publikumsbygg. Temablad med tilhørende sjekkpunkt og anbefalte tilleggsytelser med forklaring.

76 Prosjekteringsverktøyene for tilgjengelig bolig og publikumsbygg er både en håndbok og et oppslagsverktøy for prosjekterende

77

78

79 Kommunikasjonsveier

80 Rampegruppe Etablert i Trondheim kommune Eierskap Byantikvar Byggesak Byplan v/rådgiver uu Kommunalteknikk/bydrift? Ved søknad om leie av grunn for etablering av rampe.. Felles befaring av inngangsparti Sammen med gårdeier, utleier og arkitekt Diskuterer alternative løsninger på stedet

81 Behov for informasjon og kunnskap knyttet til løsninger Brosjyre:

82 Kommunens strategi: Høydeforskjell tas primært innvendig innenfor vegglivet

83 Vurdere løsninger i hvert enkelt tilfelle Her verneverdig bygg Alternativ inngang? Likeverdig

84 kulturminnevern-og-universell-utforming

85 Fase 2 Dialogen mellom kulturminnevern og universell utforming- ligger de gode resultat som ivaretar estetikk og funksjonalitet

86 Systematikken i prosessverktøyet kan også brukes på tilsvarende typer kulturminner, miljø og landskap

87 Suksess faktorer for et godt prosjekt Uu forankring Administrasjon og politikere Kunnskap og forståelse om uu Tverrfaglig samarbeid internt i kommunen Fokus på uu tidlig i planlegging (både internt og eksternt) Godt underlagsmateriale som synliggjør uu fra plan til byggesak Kompromiss, der det er vanskelig å få det til! Godt nok ved eksisterende bebyggelse.dispensasjon(?) Der det er vanskelig terreng, trangt Pådriverfunksjon innen uu på tvers av enheter

88

89 40f73452a908a4424ff409582/ks_univer sellutforming_web-2.pdf ok/rapporter_planer/rapporter/2013/t universellutforming.html?id=745859

90 NKF har utgitt et hefte: Universell utforming for de kommunaltekniske fagormådene Heftet revideres og ny utgave vil komme i år. Heftet vil bli å finne på nettsiden til NKF

91

92 Solveig Dale Rådgiver universell utforming Trondheim kommune byplankontoret Mob: