MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 42/09 09/665 REFERATER 3 43/09 07/79 REVISJON - ØKONOMISTYRING I SOSIALTJENESTEN 4

Transkript

1 SKIPTVET KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: HERREDSHUSET Møtedato: Tid: 1830 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 42/09 09/665 REFERATER 3 43/09 07/79 REVISJON - ØKONOMISTYRING I SOSIALTJENESTEN 4 44/09 08/710 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT PLEIE OG OMSORG 6 45/09 09/401 ØSTFOLD INTERKOMMUNALE ARKIVSELSKAP IKS 8 46/09 09/422 SØKNAD OM KJØP AV KOMMUNALT TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMTENE RÅDYRVEIEN 10B OG 12A 10 47/09 09/552 HELHETLIG VANNFORVALTNING I VANNOMRÅDE GLOMMA SØR FOR ØYERN - ETABLERING AV VANNOMRÅDEUTVALG 13 48/09 09/554 MILJØFYRTÅRN 15 49/09 09/578 ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPROGRAM /09 09/580 HANDLINGSPROGRAM FOR HELE FYLKESVEGNETTET (GAMMELT OG NYTT) - HØRING 22

2 51/09 09/587 SALG AV NÆRINGSTOMT MELLOM ESSO OG FINNLAND, B /09 09/650 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL SALDERING AV BUDSJETT /09 09/665 ÅPEN POST 30 Skiptvet, den Svein Olav Agnalt Ordfører Kjell Eivind Solberg rådmann

3 SKIPTVET KOMMUNE Sak 42/09 SAKSFRAMLEGG REFERATER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 09/665 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/09 Kommunestyret fra Securitas Kontrollrapport skjenkebevilling Mammas Pizza 25 Protokoll fra møte 26. mai 2009 i Samarbeidsalliansen for Osloregionen 26 Kopi av brev fra Næring og teknikk vedrørende oppføring av leilighets/næringsbygg i Koffeldveien 1, gnr 55 bnr Takkebrev fra 16. maikomiteen for bidrag til arrangement 28 Søknad om støtte fra sorg og omsorg Side 3 av 30

4 SKIPTVET KOMMUNE Sak 43/09 SAKSFRAMLEGG REVISJON - ØKONOMISTYRING I SOSIALTJENESTEN Saksbehandler: Evy Ruud Eng Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 07/79 Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/07 Formannskapet /07 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Vedlegg: Oppfølgingsrapport Økonomistyring i sosialtjenesten Bakgrunn: Det vises til tidligere behandling av økonomistyring i sosialtjenesten Saksutredning: Kontrollutvalget behandlet saken i sitt møte den hvor det ble orientert om arbeidet med rapporten og fattet følgende vedtak: 1. Vedlagte rapport om oppfølging av økonomistyring i sosialtjenesten, utarbeidet av Indre Østfold Kommunerevisjon IKS, tas til orientering. 2. Rapporten oversendes kommunestyret til behandling. Vurdering: Kontrollutvalgets vedtak anbefales. INNSTILLING: Vedlagte rapport om oppfølging av økonomistyring i sosialtjenesten, utarbeidet av Indre Østfold Kommunerevisjon IKS, tas til orientering. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 44/07 Enstemmig som innstillingen. Tilråding: Forvaltningsrevisjonsrapport om økonomistyringen i sosialtjenesten i Skiptvet tas til orientering. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 30/07 Side 4 av 30

5 Sak 43/09 Enstemmig som tilrådingen. Vedtak: Forvaltningsrevisjonsrapport om økonomistyringen i sosialtjenesten i Skiptvet tas til orientering. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 53/09 Ordfører foreslo at kontrollutvalgets leder og evt revisjonen møter i kommunestyret for å redegjøre for rapporten. Enstemmig som innstillingen med tilleggsforslaget fra ordfører. TILRÅDING: Vedlagte rapport om oppfølging av økonomistyring i sosialtjenesten, utarbeidet av Indre Østfold Kommunerevisjon IKS, tas til orientering. Kontrollutvalgets leder og evt revisjonen forespørres om å møte i kommunestyret for å redegjøre for rapporten. Side 5 av 30

6 SKIPTVET KOMMUNE Sak 44/09 SAKSFRAMLEGG FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT PLEIE OG OMSORG Saksbehandler: Evy Ruud Eng Arkiv: 21 Arkivsaksnr.: 08/710 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Vedlegg: Rapport om Ressursstyring i pleie og omsorg Bakgrunn: Indre Østfold Kommunerevisjon har utført forvaltningsrevisjon på ressursbruk i pleie- og omsorg. Saksutredning: Rapporten foreligger og er behandlet i Kontrollutvalget den hvor det ble fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget slutter seg til de anbefalinger som fremkommer av rapportens pkt Kontrollutvalget tar kommunens tilbakemelding til orientering og rapporten oversendes kommunestyret til videre behandling. 3. Revisjonen følger opp kommunestyrets vedtak i saken i løpet av 2. halvår Kontrollutvalget anbefaler: Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Ressursstyring i pleie og omsorg i Skiptvet kommune, samt kontrollutvalgets vedtak i saken til etterretning. Juridiske forhold: Ingen Økonomiske forhold: Ingen Vurdering: Kontrollutvalgets vedtak tas til etterretning. INNSTILLING: Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Ressursstyring i pleie og omsorg i Skiptvet kommune, samt kontrollutvalgets vedtak i saken til etterretning. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 52/09 Ordfører foreslo at kontrollutvalgets leder og evt revisjonen møter i kommunestyret for å redegjøre for rapporten. Side 6 av 30

7 Sak 44/09 Enstemmig som innstillingen med tilleggsforslaget fra ordfører. TILRÅDING: Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Ressursstyring i pleie og omsorg i Skiptvet kommune, samt kontrollutvalgets vedtak i saken til etterretning. Kontrollutvalgets leder og evt revisjonen forespørres om å møte i kommunestyret for å redegjøre for rapporten Side 7 av 30

8 SKIPTVET KOMMUNE Sak 45/09 SAKSFRAMLEGG ØSTFOLD INTERKOMMUNALE ARKIVSELSKAP IKS Saksbehandler: Evy Ruud Eng Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/401 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Vedlegg: Revidert selskapsavtale Bakgrunn: Halden kommunestyre har vedtatt å be om eierskap i Østfold interkommunale arkivselskap IKS. Dette medfører endring av selskapsavtalen og det er kommunestyret som har vedtatt selskapsavtalen og dermed vedtar endringer. Saksutredning: Halden kommunestyre vedtok i møte å be om eierskap i Østfold Interkommunale arkivselskap IKS (IKA Østfold). Østfold Interkommunale arkivselskap ble stiftet 17. juni Ved innlemming av Halden kommune er 17 av Østfolds 18 kommuner medlemmer. Østfold interkommunale arkivselskap IKS har som formål å: Medvirke til at eldre arkiver blir tatt vare på, katalogisert og gjort tilgjengelig for offentlig virksomhet, forskning og andre administrative og kulturelle formål Bistå kommunene/fylkeskommunen i arbeidet med å utvikle gode og rasjonelle rutiner for dokumenthåndtering og arkivskapende virksomhet Drive informasjon- og opplæringsvirksomhet i arkivfaglige spørsmål. De kommuner som velger å stå utenfor den interkommunale arkivordningen, må selv bygge opp nødvendige ressurser etter krav fra Riksarkivaren (Statsarkivet). Skiptvet kommune godkjente i 2001 den opprinnelige selskapsavtalen i forbindelse med etablering av arkivselskapet. Senere har kommunestyret akseptert endringer i avtalen når Moss og Hobøl kommuner har gått inn i selskapet, dette i henhold til 4 i Lov om interkommunale selskaper. Som følge av inntreden av et nytt medlem forandrer eierandelen seg for samtlige deltakere. Oversikten over eierandeler framgår av vedlagte selskapsavtale 2. Juridiske forhold: Ingen Økonomiske forhold: Det skjer ingen endring i medlemstilskuddet som følge av ny selskapsavtale. Vurdering: Det anbefales at Skiptvet kommune godkjenner den reviderte selskapavtalen. Side 8 av 30

9 Sak 45/09 INNSTILLING/VEDTAK: Skiptvet kommune godkjenner forslag til ny selskapsavtale for Østfold Interkommunale arkivselskap IKS fra Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 55/09 Enstemmig som innstillingen TILRÅDING: Skiptvet kommune godkjenner forslag til ny selskapsavtale for Østfold Interkommunale arkivselskap IKS fra Side 9 av 30

10 SKIPTVET KOMMUNE Sak 46/09 SAKSFRAMLEGG SØKNAD OM KJØP AV KOMMUNALT TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMTENE RÅDYRVEIEN 10B OG 12A Saksbehandler: Knut Bjørnstad Arkivsaksnr.: 09/422 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/09 Hovedutvalg for næring og teknikk /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Vedlegg: 1. Søknad datert Kart i M=1:1000, datert Dokumenter: 1. Nabovarsler Innledning. Brit-Ellen Brenna, Rådyrveien 10B, gnr.56, bnr.279 og Kjeld Haldby Kirkegaard, Rådyrveien 12A, gnr.56, bnr.258, søker om å få kjøpe hhv ca. 210 m² og ca. 225 m² kommunal grunn som tilleggsareal til sine boligeiendommer, kfr. vedlegg 1. Beskrivelse. Ønsket tilleggsareal ligger på kommunalt friareal og er ment å inngå i tomtenes hageareal. Det er ikke aktuelt med noen form for bebyggelse her. De tilstøtende naboer er varslet. Juridiske forhold. Da søknad om kjøp av tilleggsareal er innkommet i mai 2009 (journalført i kommunen ), behandles søknaden etter plan- og bygningslovens lovverk og lovparagrafer som gjaldt fram til Arealene som ønskes kjøpt er avsatt til friområde. Fradeling av friareal til boligformål er ikke i samsvar med vedtatt arealbruk, og det må søkes om dispensasjon jf plan- og bygningslovens 7. Myndigheten til å gjøre vedtak om dispensasjon er lagt til hovedutvalg for næring og teknikk. Det må foreligge særlige grunner for at dispensasjon skal kunne gis. Vurdering. Omsøkt tilleggsareal har slik beskaffenhet og beliggenhet at det ikke er aktuelt å bruke dette som friareal for almenheten. Administrasjonen anser dette som tilstrekkelig særlig grunn til å kunne gi dispensasjon. Det vises også til praksis fra lignende saker. Pris pr. m² i tilsvarende saker har vært kr. 100,-. Administrasjonen anbefaler denne prisen for kjøp av ca. 210 m² tilleggsareal til gnr.56, bnr.279 og ca. 225 m² tilleggsareal til gnr.56, bnr.258. Salg av kommunal grunn er det formannskap/kommunestyre som endelig avgjør. Side 10 av 30

11 Sak 46/09 INNSTILLING: I medhold av plan- og bygningslovens 7 gir hovedutvalg for næring og teknikk dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av et kommunalt friareal på ca. 210 m² som tilleggsareal til boligtomta gnr.56, bnr.279, og fradeling av et kommunalt friareal på ca. 225 m² som tilleggsareal til boligtomta gnr.56, bnr.258. Pris pr. m² fastsettes til kr. 100,-. Kjell Eivind Solberg rådmann Knut Bjørnstad næringssjef Behandling/vedtak i Hovedutvalg for næring og teknikk den sak 38/09 Innstillingen enstemmig vedtatt med følgende tilføyelse: Kjøperne skal bære alle omkostninger vedrørende fradeling/kjøp. Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 7 gir hovedutvalg for næring og teknikk dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av et kommunalt friareal på ca. 210 m² som tilleggsareal til boligtomta gnr.56, bnr.279, og fradeling av et kommunalt friareal på ca. 225 m² som tilleggsareal til boligtomta gnr.56, bnr.258. Pris pr. m² fastsettes til kr. 100,-. Kjøperne skal bære alle omkostninger vedrørende fradeling/kjøp. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 66/09 Enstemmig som innstillingen TILRÅDING: Side 11 av 30

12 Sak 46/09 I medhold av plan- og bygningslovens 7 gir hovedutvalg for næring og teknikk dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av et kommunalt friareal på ca. 210 m² som tilleggsareal til boligtomta gnr.56, bnr.279, og fradeling av et kommunalt friareal på ca. 225 m² som tilleggsareal til boligtomta gnr.56, bnr.258. Pris pr. m² fastsettes til kr. 100,-. Kjøperne skal bære alle omkostninger vedrørende fradeling/kjøp. Side 12 av 30

13 SKIPTVET KOMMUNE Sak 47/09 SAKSFRAMLEGG HELHETLIG VANNFORVALTNING I VANNOMRÅDE GLOMMA SØR FOR ØYERN - ETABLERING AV VANNOMRÅDEUTVALG Saksbehandler: Kjell Eivind Solberg Arkivsaksnr.: 09/552 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/09 Hovedutvalg for landbruk og miljø /09 Hovedutvalg for næring og teknikk /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Vedlegg: Saksframlegg : Helhetlig vannforvaltning i vannområde Glomma sør for Øyern etablering av vannområdeutvalg. Forslag til finansiering Kort presentasjon av Eus rammedirektiv for vann Bakgrunn: Fylkesmannen i Østfold har tatt initiativ til å etablere vannområdeutvalg for Glomma sør for Øyeren. Fylkesmannen har laget et opplegg med forslag til organisering og finansiering. Hensikten var at de berørte kommunene skulle behandlet dette innen juni i år slik at utvalget kunne konstituere seg i juni 09. Av en eller annen grunn har ikke administrasjonen i Skiptvet oppfattet dette. Alle de andre kommunene i vannregionen har alt behandlet denne saken og konstitueringen er gjennomført. Det er beklagelig at vi ikke overholdt tidsfristen, men jeg tror ikke at det endrer realiteten i saken. Saksutredning: Saken er utredet av fylkesmannen i de 3 vedleggene. Jeg viser til disse. Juridiske forhold: Saken får ingen nye juridiske konsekvenser på dette tidspunktet. Hele arbeidet er forankret i EU sitt vanndirektiv som er gjeldende også for Norge. Arbeidet vil derfor trolig føre til nye retningslinjer og krav som vi må etterleve for at målene i EU sitt vanndirektiv skal oppnås i Glomma. Økonomiske forhold: Forslaget innebærer at Skiptvet må bevilge kr pr år til arbeidet. Vurdering: Jeg viser til vedleggene. Vi må forvente at dette arbeidet vil føre fram til noen av de samme utslippskravene som i MORSA og Haldensvassdraget. INNSTILLING Skiptvet kommune slutter seg til forslaget om etablering av Vannområdeutvalg Glomma sør for Øyeren slik det er beskrevet i vedleggene til denne saken. Det bevilges kr til arbeidet. Beløpet trekkes fra reservekontoen. Side 13 av 30

14 Sak 47/09 Behandling/vedtak i Hovedutvalg for landbruk og miljø den sak 29/09 Innstillingen enstemmig vedtatt. VEDTAK: Skiptvet kommune slutter seg til forslaget om etablering av Vannområdeutvalg Glomma sør for Øyeren slik det er beskrevet i vedleggene til denne saken. Det bevilges kr til arbeidet. Beløpet trekkes fra reservekontoen. Behandling/vedtak i Hovedutvalg for næring og teknikk den sak 39/09 Enstemmig som innstillingen Vedtak: Skiptvet kommune slutter seg til forslaget om etablering av Vannområdeutvalg Glomma sør for Øyeren slik det er beskrevet i vedleggene til denne saken. Det bevilges kr til arbeidet. Beløpet trekkes fra reservekontoen. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 56/09 Enstemmig som innstillingen TILRÅDING: Skiptvet kommune slutter seg til forslaget om etablering av Vannområdeutvalg Glomma sør for Øyeren slik det er beskrevet i vedleggene til denne saken. Det bevilges kr til arbeidet. Beløpet trekkes fra reservekontoen. Side 14 av 30

15 SKIPTVET KOMMUNE Sak 48/09 SAKSFRAMLEGG MILJØFYRTÅRN Saksbehandler: Liv Hjerpeton Arkivsaksnr.: 09/554 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/09 Hovedutvalg for landbruk og miljø /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Vedlegg nr 1: Generelle bransjekrav Vedlegg nr 2: Bransjekrav til sykehjem Vedlegg nr 3: Bransjekrav til barnehage Bakgrunn: Hensikten med sertifiserings-ordningen Miljøfyrtårn er å heve miljøstandarden så det monner i så mange private bedrifter og offentlige virksomheter som mulig. Kommunale enheter kan også sertifiseres. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Miljøverndepartementet støtter Miljøfyrtårnordningen. Stiftelsen Miljøfyrtårn, som er lokalisert i Kristiansand, administrerer ordningen. I stiftelsens styre sitter representanter for NHO, LO, HSH, KS, Bedriftsforbundet samt representanter fra kommunene Oslo, Bergen og Kristiansand. For å sertifiseres som Miljøfyrtårn må virksomhetene gå gjennom en miljøanalyse og deretter oppfylle både de generelle bransjekravene og de spesielle bransjekravene. Godkjente konsulenter hjelper virksomhetene fram mot sertifisering mens andre godkjente konsulenter foretar sertifiseringen. Begge konsulentene må betales med konsulenthonorarer. En kommunal tjenestemann/kvinne kan være konsulent for virksomheter i egen organisasjon. Vedkommende må først etter å ha gjennomgått egne kurs/utdanning for sertifiseringsprosessen og sertifisering. Kommunene har en sentral rolle i Miljøfyrtårn. Kommunene markedsfører sertifiseringsordningen lokalt. Dersom bedrifter i Skiptvet ønsker å bli sertifisert, må kommunen ha en lisens fra Stiftelsen Miljøfyrtårn. Den får kommunen når det er gjort et politisk eller administrativt vedtak om å satse på Miljøfyrtårn. Lisensen utløser et årlig gebyr, ca 2000 kr, etter at første bedrift/virksomhet i kommunen er sertifisert. Kommunen får tilgang på et verktøy for bærekraftig utvikling, der antall sertifiserte virksomheter er ett av flere mulige måleparametre. Østfold fylkeskommune satser på Miljøfyrtårn Fylkeskommunen er inne i en prosjektperiode, som vil bli videreført i langtidsplanen Kommunene inviteres til å bli Miljøfyrtårn-kommuner. Kommuner som inngår avtale med fylkeskommunen oppnår disse fordelene: Bedrifter (ikke kommuner), som vil bli Miljøfyrtårn, sponses med inntil kr til konsulentbistand. Side 15 av 30

16 Sak 48/09 Fylkeskommunen betaler hele kursavgiften, dersom kommunene trenger å sende folk på sertifisørkurs og/eller konsulentkurs. Miljøfyrtårnsertifisering Sammen med en kvalifisert Miljøfyrtårn-konsulent gjør virksomheten en miljøanalyse og lager en handlingsplan for å innfri kravene i Miljøfyrtårn. Miljøanalysen tar for seg følgende kjernetema (andre tema kan også behandles): Fysisk arbeidsmiljø/internkontroll, energi, materialbruk, avfall, utslipp/forurensning, transport. Det er utarbeidet bransjekrav for 61 bransjer ( i tillegg til de generelle bransjekravene). Når bedriften oppfyller bransjekravene, kan sertifiseringen gjennomføres. Virksomhetene rapporterer årlig til Stiftelsen Miljøfyrtårn og resertifisering skal skje hvert 3.år. Ved 1. gangs sertifisering oppfordrer Stiftelsen Miljøfyrtårn kommunene om å betale sertifikatet i glass og ramme (800 kr eks. moms, hvis det bestilles ett og ett sertifikat). I tillegg oppfordres kommunene om å betale regningen ved 1. gangs gjennomgang av bransjekravene altså sertifiseringsarbeidet. Ved senere sertifiseringer (virksomhetene resertifiseres hvert 3. år) er det naturlig at virksomhetene betaler selv. Hva oppnår Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter? Kommunen/samfunnet. Miljøfyrtårnbedrifter vil medføre redusert belastning på omgivelsene i form av forurensning og unødig ressursbruk (energibruk, avfall og transport). Miljøfyrtårn setter også fokus på arbeidsmiljøet. Bedring av arbeidsmiljøet virker klart positivt for folkehelsa. En forbedring i miljøvennlig retning, når det gjelder driften i en del av disse virksomhetene, vil gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnet. Fordeler for virksomhetene Virksomhetene får en tydelig miljøprofil som kan gi konkurransefortrinn. De ansatte får et bedre arbeidsmiljø, og bedriften bidrar til mindre belastninger på omgivelsene. Virksomhetene kan lettere bli godkjent som underleverandør, og oppfyller enkelt regnskapslovens krav om miljørapportering. Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter som vil gå videre mot andre sertifiseringer, har lagt et meget godt grunnlag. Virksomhetenes kostnader er knyttet til: konsulentbistand. Erfaringstall fra Miljøfyrtårn-programmet viser kostnader på ca kr til kr alt etter størrelse og kompleksitet. Pris avtales mellom kunde og konsulent. Gebyr ved 1. gangs sertifisering (etter antall årsverk) Årlig servicegebyr i påfølgende år (etter antall årsverk) Kostnader til tiltak som følger av bransjekravene. Side 16 av 30

17 Sak 48/09 Vurderinger: Skiptvet kommune ønsker å åpne for at både private og offentlige virksomheter kan bli seritifisert som Miljøfyrtårn. Hensikten er å sikre miljøvennlig drift og sette sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet. Miljøfyrtårn-sertifisering vil sette dette i kontinuerlig fokus. Sertifiseringen vil gi kommunen en god miljøprofil. Miljøfyrtårn-programmet vil heve miljøstandarden i private bedrifter og offentlige virksomheter, noe som kan føre til bedre ressursforvaltning og bedre miljøforhold i Skiptvet. Kommunale enheter kan også sertifiseres gjennom dette programmet. Hovedmotivasjonen for bedriftene som skal delta i programmet må være ønsket om å forbedre egen drift, ved å gi de samme eller bedre resultater med mindre miljøbelastning, bedre arbeidsmiljø og lavere ressursinnsats. Det vil være i lokalsamfunnets interesse at bedrifter/virksomheter i kommunen driver på en miljømessig bedre måte. Ut fra dette anbefales at Skiptvet kommune deltar i sertifiserings-ordningen Miljøfyrtårn, med de økonomiske konsekvensene dette innebærer i konkrete utgifter. I Skiptvet kommune kan følgende bransjer være aktuelle for sertifisering-ordningen Miljøfyrtårn: Landbruk med eller uten husdyr Mekaniske verksteder Transport Anleggsmaskiner Pukkverk Mølle Anleggsgartner Ventilasjonsmontører Forretnigsdrift Kontor Det er utarbeidet bransjekrav for de fleste av disse bransjene. Landbruk med eller uten husdyr og mølledrift har foreløpig ikke egne bransekrav. INNSTILLING: Skiptvet kommune blir Miljøfyrtårn-kommune. 1. Skiptvet kommune kjøper lisens i stiftelsen Miljøfyrtårn 2. Det legges til grunn at de bedrifter som blir sertifisert bærer alle kostnader ved egen sertifisering Behandling/vedtak i Hovedutvalg for landbruk og miljø den sak 30/09 Innstillingen enstemmig vedtatt Side 17 av 30

18 Sak 48/09 VEDTAK: Skiptvet kommune blir Miljøfyrtårn-kommune. 3. Skiptvet kommune kjøper lisens i stiftelsen Miljøfyrtårn 4. Det legges til grunn at de bedrifter som blir sertifisert bærer alle kostnader ved egen sertifisering Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 57/09 Enstemmig som innstillingen TILRÅDING: Skiptvet kommune blir Miljøfyrtårn-kommune. 1. Skiptvet kommune kjøper lisens i stiftelsen Miljøfyrtårn 2. Det legges til grunn at de bedrifter som blir sertifisert bærer alle kostnader ved egen sertifisering Side 18 av 30

19 SKIPTVET KOMMUNE Sak 49/09 SAKSFRAMLEGG ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPROGRAM Saksbehandler: Kjell Liborg Arkivsaksnr.: 09/578 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/09 Hovedutvalg for landbruk og miljø /09 Hovedutvalg for næring og teknikk /09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Vedlegg: Økonomiplan og handlingsprogram Saksutredning: Virksomhetene har foreslått nye tiltak i planperioden ut fra egne planer og uten å forholde seg til rammer. Tiltakene er prioritert. Saksutredning/Økonomiske forhold: Det er ikke plass til nye driftstiltak i økonomiplanen utover det som er vedtatt eller utgifter som vi vet kommer. Det eneste nye driftstiltaket er midler til Vestgårdveien som følge av ny beboer. På investeringssiden er det funnet plass til noen nye tiltak: Nytt vanntårn 10,0 mill kr Ferdigsstillelse av gangvei langs Lundsveien 0,4 mill kr Ny gangvei fra Engskleiva til Kirkelund skole 1,5 mill kr Saltak og ventilasjonsanlegg A-fløya på Kirkelund 2,2 mill kr Bortsett fra det første tiltaket dekkes de andre over disposisjonsfondet og tilskudd. Nytt vanntårn må lånefinansieres med 8 mill kr. Denne investeringen påvirker også vannavgifta. Det er beregnet at vannavgifta må økes med totalt ca 40% i løpet av perioden utenom vanlig prisstigning fra 11,34 kr per m³ i dag til ca 15,77 kr per m³ i Dette skyldes to forhold: For det første har selvkostberegningene tidligere vist et overskudd og det har blitt satt av penger på selvkostfondet. Dette fondet er nå brukt opp og vannavgiften må økes om lag 15% for å opprettholde selvkostnivået. Investeringene i nytt vanntårn medfører at vannavgiften må økes ytterligere. I tillegg kommer den årlige prisstigningen. I virksomhetenes planer er det signalisert store investeringsbehov på 3 områder: Kirkelund skole lærerarbeidsplasser, nye klasserom/grupperom og ventilasjonsanlegg Kirken nye gravplasser, ny innkjøring/adkomst og ny driftsavdeling/kontorer Sollia nye fellesarealer, nye omsorgsboliger og flere sykehjemsplasser Ingen av disse investeringene er utredet godt nok per i dag til å tas med i økonomiplanen bortsett fra ventilasjon på A-fløya på Kirkelund. Side 19 av 30

20 Sak 49/09 Når det gjelder kirken er det tidligere bevilget penger til utbedring av taket på kapellet, utbedringer på kirken og nye varmeovner samt leie av konsulenthjelp til reguleringsplanarbeide ny kirkegård. De andre behovene vil også bli utredet samtidig. På inntektssiden har kommunen fått lavere inntekter på skatt og rammetilskudd enn budsjettert/forventet. Dette skyldes at folketallet har gått litt ned og at skatteinntektene er lavere enn tidligere beregnet. I økonomiplanen er allikevel inntektssiden budsjettert 1 mill kr høyere enn hva kommuneproposisjonen/modellen fra KS viser. Det håpes at både skatteinntektene og folketallet blir høyere enn det er beregnet i KS-modellen. Vurdering: Økonomiplanen er utarbeidet i tilnærmet balanse for perioden. Den viser at det ikke er plass til nye kostnadskrevende driftstiltak utover det som er tatt inn i planen. Selv om det budsjetteres med høyere inntekter enn KS modellen tilsier, anses det likevel at det er grunnlag for å drive kommunen videre på samme nivå som i dag uten at det legges opp til nedskjæringstiltak. INNSTILLING: 1. Vedliggende forslag til økonomiplan med handlingsprogram for perioden for Skiptvet kommune godkjennes. 2. Økonomiplanen legges til grunn for Skiptvet kommunes budsjett for Behandling/vedtak i Hovedutvalg for næring og teknikk den sak 43/09 Innstillingen enstemmig vedtatt med følgende endring: i stedet for at planen godkjennes tas den til orientering. Vedtak: 1. Vedliggende forslag til økonomiplan med handlingsprogram for perioden for Skiptvet kommune tas til orientering. 2. Økonomiplanen legges til grunn for Skiptvet kommunes budsjett for Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 60/09 Enstemmig som tilrådingen TILRÅDING: Side 20 av 30

21 Sak 49/09 1. Vedliggende forslag til økonomiplan med handlingsprogram for perioden for Skiptvet kommune godkjennes. 2. Økonomiplanen legges til grunn for Skiptvet kommunes budsjett for Side 21 av 30

22 SKIPTVET KOMMUNE Sak 50/09 SAKSFRAMLEGG HANDLINGSPROGRAM FOR HELE FYLKESVEGNETTET (GAMMELT OG NYTT) - HØRING Saksbehandler: Kjell Eivind Solberg Arkivsaksnr.: 09/580 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Vedlegg: 1. Brev fra Østfold fylkeskommune datert Handlingsprogram for fylkesvegene i Østfold 3. F.sak 71/08 Nytt regionalt vegnett handlingsprogram Bakgrunn: I F.sak 71/08 ga Skiptvet kommune leverte Skiptvet kommune oversikt over de behovene som Skiptvet kommune mener at foreligger på gammelt og nytt fylkesvegnett. På bakgrunn av tilsvarende behov i alle kommuner og antatte økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet har Statens vegvesen laget sitt forslag til Handlingsprogram for fylkesvegene i Østfold. Saksutredning: Det foreslåtte handlingsprogrammet er delt i 2, program for det gamle fylkesvegnettet og program for det nye fylkesvegnettet. Det nye fylkesvegnettet består av det gamle riksvegnette uten europavegene som E6 og E18. Programmet for det gamle fylkesvegnettet er presentert strekningsvis slik at det er lett å finne ut hva som er planlagt i Skiptvet. Det er kun 2 investeringstiltak som er planlagt på det gamle fylkesvegnettet: FV 243 Lund Fossen - opprusting og legging av fast dekke- 10,5 mill kr 2010 FV 266 Berg bru - mindre utbedring - 1,0 mill kr 2009 Handlingsprogrammet for det nye fylkesvegnettet er ikke presentert strekningsvis. Da er det umulig for oss å finne ut om RV 115, RV 114 og RV 122 vil nyte godt av investeringene. Handlingsprogrammet for det nye fylkesvegene har en økonomisk ramme på 400 mill kr i perioden. Det alt vesentlige planlegges brukt på mindre investeringstiltak, nær 50% på kollektivtiltak. Dette betyr at våre nye fylkesveger som RV 115, RV 114 og RV 122 neppe får noen investeringer i perioden. Juridiske forhold: Fra har Østfold fylkeskommune det økonomiske ansvaret for både det gamle fylkesvegene og de tidligere riksvegen i Østfold. Økonomiske forhold: De økonomiske rammene til fylkesvegene i Skiptvet og til/fra Skiptvet er helt minimale for perioden Side 22 av 30

23 Sak 50/09 Vurdering: Det behovet som blei presentert av Skiptvet kommune i sak 71/08 innfris ikke på noen måte i forslaget til handlingsprogram for fylkeveger i Østfold Østfold fylkeskommune må derfor oppfordres sterkt til å bruke mer penger på sine fylkesveger i perioden. Skiptvet er helt avhengig av vegtransport. Bevilgningene til fylkesveger må derfor økes i takt med trafikkveksten. Dersom vi skal endre våre reisevaner for å redusere klimautslippene, må dette først og fremst gjelde på kortere reiser hvor sykkel kan være alternativet. En storstilet utbygging av G/S veger bør da iverksettes. G/S veg langs RV 115 gjennom hele Skiptvet vil da være nødvendig. INNSTILLING: 1. Skiptvet kommune viser til sitt vedtak i F.sak 71/08 og ber om at Østfold fylkeskommune utvider rammene for fylkesvegnette i perioden vesentlig. 2. RV 115 trenger vesentlig breddeutvidelse og G/S veg. 3. FV 265 Eng Ladim, FV 266 Haug Dyrbekk og FV 263 Aslaksrud Ladim trenger fast dekke. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 54/09 Harald Aase fremmet følgende forslag til tillegg som erstatning for pkt 2 og 3 i innstillingen: Rv 115 mellom Libru og Meieribyen trenger vesentlig breddeutvidelse eller GS vei Rv 115 trenger GS mellom Sperstad og Meieribyen Rv 115 Meieribyen - Våler trenger breddeutvidelse Fv 264 Ladim Grønnlund trenger nytt dekke Fv 265 Eng Ladim trenger fast dekke Fv 266 Haug Dyrbekk trenger fast dekke Fv 263 Aslaksrud Ladim trenger fast dekke Kryss mellom Rv 115 og Fv 264 ved Grønnlund er uoversiktlig og trenger utbedring GS veg fra Karlsrud til Kirkelund skole Gatelys ved Libru Innstillingen med tilleggsforslaget fra Harald Aase ble enstemmig vedtatt TILRÅDING: 1. Skiptvet kommune viser til sitt vedtak i F.sak 71/08 og ber om at Østfold fylkeskommune utvider rammene for fylkesvegnettet i perioden vesentlig. Rv 115 mellom Libru og Meieribyen trenger vesentlig breddeutvidelse eller GS vei Rv 115 trenger GS mellom Sperstad og Meieribyen Rv 115 Meieribyen - Våler trenger breddeutvidelse Fv 264 Ladim Grønnlund trenger nytt dekke Fv 265 Eng Ladim trenger fast dekke Fv 266 Haug Dyrbekk trenger fast dekke Fv 263 Aslaksrud Ladim trenger fast dekke Side 23 av 30

24 Sak 50/09 Kryss mellom Rv 115 og Fv 264 ved Grønnlund er uoversiktlig og trenger utbedring GS veg fra Karlsrud til Kirkelund skole Gatelys ved Libru Side 24 av 30

25 SKIPTVET KOMMUNE Sak 51/09 SAKSFRAMLEGG SALG AV NÆRINGSTOMT MELLOM ESSO OG FINNLAND, B 13 Saksbehandler: Kjell Eivind Solberg Arkivsaksnr.: 09/587 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Vedlegg: Forslag til avtale mellom ROS INNVEST AS og Skiptvet kommune Tegninger over arealet med passeringslomme på RV 115, adkomsten til tomta og gang- og sykkelveg over arealet. Takst datert 30.mars 2009 fra Kjell Martin Sørby. Bakgrunn: Ros invest as har hendvent seg til Skiptvet kommune for å kjøpe tomt som skal bygges ut til butikk for REMA Ros Innvest as har leieavtale med REMA Tomta er 5 dekar på B 13, mellom Esso og tunet på Finland. Det vil da bli igjen ei tomt på ca 1,3 dekar nærmest tunet på Finland. Saksutredning: Jeg viser til vedlagte avtale hvor kjøpesum og forpliktelsene til hver av partene er beskrevet. Juridiske forhold: Skiptvet kommune er eier av arealet. Når kommunen selger tomter hvor det kan være flere interesert, så er kommunen forpliktet til å selge enten til høystbydende eller til en pris satt av takstmann. Takstmann Kjell Sørby har satt prisen i dette tilfellet. Økonomiske forhold: Salget medfører en inntekt på kr Samtidig må Skiptvet kommune betale for adkomst med mer til den tomta som forblir i Skiptvet kommunes eie. Ut fra taksten bør kommunen da oppnå kr ( kr 375 x 1349 kvadratmeter + kr ) for den siste tomta. Pris pr kvadratmeter byggeferdig tomt blir da for begge tomtene 510 kr. Vurdering: Tomta er reguleret til kombinasjonen næring/bolig. Inndelingen slik den foreslås her vil medføre at det blir kolonialbutikk på nedeste delen og at den siste tomta kan bygges ut med flere leiligheter. De eksisterende kolonialforretningene i Meieribyen har muntlig uttrykt skepsis mot at det er plass til 3 kolonialforretninger i Skiptvet. INNSTILLING: Vedlagte avtale mellom ROS INNVEST AS og Skiptvet kommune godkjennes. Side 25 av 30

26 Sak 51/09 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 62/09 Rådmannen foreslo en endring i innstillingen: Navnet på virksomheten er SKIPTVET SØR AS. Til møtet i kommunestyret avholdes det er møte med utbygger om å få inn følgende pkt i avtalen: Skiptvet kommune forbeholder seg forkjøpsrett dersom tomta ikke er bebygd innen fristen. Enstemmig som tilrådingen. TILRÅDING: Vedlagte avtale mellom SKIPTVET SØR AS og Skiptvet kommune godkjennes. Side 26 av 30

27 SKIPTVET KOMMUNE Sak 52/09 SAKSFRAMLEGG TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL SALDERING AV BUDSJETT 2009 Saksbehandler: Kjell Liborg Arkivsaksnr.: 09/650 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Vedlegg: Virksomhetenes forslag til saldering Bakgrunn: Budsjettet har vært gjennomgått i alle virksomheter. Denne gjennomgangen er både en saldering av budsjettet etter 8 mnd drift og 2. tertialrapportering. Økonomiske forhold og Saksutredning: Etter gjennomgangen av budsjettet er det behov for følgende endring av virksomhetenes rammer (- er reduksjon/innsparing): Sentraladministrasjon Kirkelund skole 0 Vestgård skole Barnehager Kultur Pleie- og omsorg NAV, barnevern og helsestasjon Helse Næring og teknikk Inntekter, kap Sum På reserveposten står det kr slik at det etter salderingen er et disponibelt beløp på kr Hovedtrekkene i salderingen er som følger: Sentraladministrasjonen Lønn er redusert da vi nå kjøper skatteinnkrevingstjenester fra Askim og 40% stilling som skolefaglig rådgiver er fordelt på skolene. Det er også tatt inn kr i øremerkede prosjektmidler fra fylkesmannen til oppstarten av servicekontoret. Kommunen mottatt kr i prosjektmidler fra fylkesmannen til et felles prosjekt for kommunene i Indre Østfold. Disponeres av rådmennene. Beløpet avsettes bundet fond. Kirkelund skole De trenger ikke tillegg. Skolen har mottatt kr i prosjektmidler fra fylkesmannen til opplæring/integereringstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere. Side 27 av 30

28 Sak 52/09 Vestgård skole De har en innsparing da de har brukt en mindre andel av lønnskostnadene enn budsjettert. Barnehage Barnehagene har en innsparing på kr som sees opp mot tilsvarende økte utgifter på Næring og teknikk. Dette gjelder utvidet renhold og strøm i ny barnehage. Kultur Virksomheten har en netto innsparing som følge av vakant stilling. Pleie- og omsorg De har store utgifter til sykevikarer i arbeidsgiverperioden og disse er øket med kr. Tillegg lønn (kveld, helg) er øket med kr utover budsjettert. Virksomheten har også hatt skader på utstyr etter tordenvær med over kr. Det er budsjettert med at forsikringen dekker alt over egenandelen på kr. NAV, barnevern og helsestasjon Sosialhjelp øker med kr og barnevernet trenger kr til tiltak i familier. Begge disse økningene skyldes flere brukere. Helse Gjelder korrigeringer av lønn og godtgjøringer legene. Næring og teknikk Har behov for lønnsjustgeringer med til sammen kr. Videre har de budsjettert med midlene fra krisepakka på til sammen kr. Strømutgiftene blir kr høyere enn budsjettert og de må også korrigere for en tidligere fordring på kr som vi ikke får (forventet tilskudd fra staten/nav). Inntekskapittel 1.8 Rentene har sunket kraftig etter at budsjettet for 2009 ble laget. Dette har virkning både for renteinntekter, rentekompensasjon og renteutgifter.utbytte fra Østfold Energi er øket med kr i forhold til budsjett og eiendomsskatten er blitt 1 mill kr høyere enn budsjettert. Skatt og rammetilskudd er endret i tråd med revidert nasjonalbudsjett. Andelen av skatteinntekter går ned og rammetilskuddet går opp. Kommunen har midre frie inntekter fra skatt og rammetilskudd enn først budsjettert. Dette skyles i hovedsak en nedgang i folketallet og lavere skatteinngang. I 2009 har Stortinget bevilget ekstra rammetilskudd til kommunene med 2,1 mill kr som gjør at vi kommer ut omtrent som budsjettert. Juridiske forhold: I og med at virksomhetenes rammer endres skal salderingen vedtas av kommunestyret. Vurdering: Reserveposten er avsatt til utforutsette utgifter og for å dekke lønnsoppgjøret. Ved budsjettarbeidet for 2009 var lønnsoppgjøret allerede kjent og det ble delvis tatt hensyn til i budsjettarbeidet. De største økningene i budsjettrammene skyldes i hovedsak at det er flere brukere og større behov blant brukerne. Dette gjelder i spesielt NAV, barnevern og pleie- og omsorg. I skolen er behovet for ressurser til fremmedspråklige elever økende. Side 28 av 30

29 Sak 52/09 Det står fortsatt noe midler igjen på reservekontoen og når vi har kommet så langt ut i budsjettåret, er det mindre risiko for at det skal oppstå store uforutsette utgifter. INNSTILLING: Budsjettet salderes ved at virksomhetene får endret sine ramme i tråd med vedleggene som følger: Sentraladministrasjonen kr Kirkelund skole kr 0 Vestgård skole kr Barnehager kr Kultur kr Pleie- og omsorg kr NAV, barnevern og helsestasjon kr Helse kr Næring og teknikk kr Inntektskap 1.8 kr Netto behov for økning i rammene dekkes opp ved at reserveposten reduseres med kr Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 67/09 Enstemmig som innstillingen TILRÅDING: Budsjettet salderes ved at virksomhetene får endret sine ramme i tråd med vedleggene som følger: Sentraladministrasjonen kr Kirkelund skole kr 0 Vestgård skole kr Barnehager kr Kultur kr Pleie- og omsorg kr NAV, barnevern og helsestasjon kr Helse kr Næring og teknikk kr Inntektskap 1.8 kr Netto behov for økning i rammene dekkes opp ved at reserveposten reduseres med kr Side 29 av 30

30 SKIPTVET KOMMUNE Sak 53/09 SAKSFRAMLEGG ÅPEN POST Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 09/665 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/09 Kommunestyret Side 30 av 30

31 SKIPTVET KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: HERREDSHUSET Møtedato: Tid: 1830 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 54/09 09/690 NY PLANDEL TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - DELEGERING AV MYNDIGHET Skiptvet, den 3. september 2009 Svein Olav Agnalt Ordfører Kjell Eivind Solberg Rådmann

32 SKIPTVET KOMMUNE Sak 54/09 SAKSFRAMLEGG NY PLANDEL TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - DELEGERING AV MYNDIGHET Saksbehandler: Knut Bjørnstad Arkivsaksnr.: 09/690 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/09 Kommunestyret Dokumenter: 1. Brev fra Miljøverndepartementet datert Plan- og bygningslov (plandelen) av Delegasjonsreglement for Skiptvet kommune Innledning. Plandelen til ny plan- og bygningslov trådte i kraft 1. juli Miljøverndepartementet har påpekt viktigheten av at kommunene utarbeider et nytt delegasjonsreglement i samsvar med den nye loven. Dette bl.a. som følge av at bestemmelsen om plikt til å ha et fast utvalg for plansaker oppheves i den nye loven. Kommunene må derfor ta stilling til hvordan de oppgavene som loven tidligere la til dette utvalget skal løses. Kommunene må også ta stilling til hvilken ordning som skal gjelde for å ivareta barn- og unges interesser i planleggingen. Bedskrivelse. I Skiptvet kommune er hovedutvalg for næring og teknikk tillagt funksjonen som det faste utvalg for plansaker. Dersom kommunen ønsker å opprettholde denne ordning, må kommunestyret på nytt delegere denne myndighet til hovedutvalg for næring og teknikk. Kommunestyret skulle etter tidligere plan- og bygningslov 9-1 siste setning peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann til å ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. Denne bestemmelse er erstattet av en bestemmelse i den nye lovs 3-3 tredje ledd som pålegger kommunestyret å etablere en særskilt ordning for å ivareta barns og unges interesser. Det faste utvalg for plansaker var etter tidligere lovs 7, 17-2, 23 og 33, tillagt dispensasjonsmyndighet i en rekke saker. Denne myndighet er i den nye lov i utgangspunktet tillagt kommunestyret, og må da delegeres derfra igjen dersom tidligere ordning skal videreføres.. Videre var det faste utvalg for plansaker tillagt oppgaver med bl. a. å utarbeide og forberede reguleringssaker for kommunestyret, foreta mindre vesentlige endringer i reguleringsplaner, fastsette tomteinndelinger, vedta bebyggelsesplaner, behandle private reguleringsforslag, nedlegge bygge- og deleforbud m.v. Disse oppgaver vil i den nye lov også i utgangspunktet tilligge kommunestyret, og må eventuelt delegeres derfra igjen. I tillegg til oppgaver tillagt det lovpålagte planutvalg og den lovpålagte barnetalsperson, må kommunene også ta stilling til en del særregler: Av den nye lovs (Utarbeiding av planprogram) fremgår at planprogrammet for kommuneplanen skal fastsettes av kommunestyret, men det åpnes for å delegere denne myndighet i samsvar med kommunelovens regler. Departementet anbefaler at slik delegasjon begrenses til å gjelde mindre omfattende revisjoner av kommuneplanen. Side 2 av 3

33 Sak 54/09 Når det gjelder behandling av planprogram for reguleringsplaner med vesentlige virkninger ( 12-9) fremgår at dette ordinært fastsettes av kommunestyret, men med adgang til å delegere denne myndighet etter kommunelovens regler. Mens reguleringsplaner i dag vedtas av kommunestyret, åpnes i nå adgang til å delegere myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner, forutsatt at planen er i tråd med rammer og retningslinjer i kommuneplanens arealdel, dersom denne er yngre enn fire år gammel. Bestemmelsen forutsettes brukt for tilsvarende saker som behandles som bebyggelsesplan etter 28-2 i tidligere lov, og gir en begrenset mulighet for å delegere slike avgjørelser til formannskapet eller rådmannen. Endelig gis det i mulighet for kommunestyret til å delegere myndighet til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfylling innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen, slik at mer bagatellmessige saker kan overlates til rådmannen. Vurdering. Kommunestyret har i K.sak 7/08 vedtatt et omfattende delegeringsreglement for Skiptvet kommune. Rådmannen finner ingen grunn til å gjøre endringer i de innarbeidede rutiner i arbeidsfordelingen mellom kommunestyret, formannskapet, hovedutvalg for næring og teknikk, og rådmannen. Dette innebærer at de oppgaver som i tidligere plan- og bygningslov var tillagt det faste utvalg for plansaker, delegeres fra kommunestyret til hovedutvalg for næring og teknikk, og at plikten til å etablere en særskilt ordning for å ivareta barns og unges interesser oppfylles ved at ordningen med en barnetalsperson med tale- og forslagsrett i hovedutvalg for næring og teknikk opprettholdes. INNSTILLING: 1. Med virkning fra delegerer kommunestyret til hovedutvalg for næring og teknikk all den myndighet som i tidligere plan- og bygningslov var tillagt hovedutvalg for næring og teknikk, men som i den nye lov i utgangspunket er tillagt kommunestyret. 2. Kravet i den nye plan- og bygningslovs 3-3 tredje ledd om å etablere en særskilt ordning for å ivareta barns og unges interesser, oppfylles ved at någjeldende ordning med en barnetalsperson med tale- og forslagsrett i hovedutvalg for næring og teknikk opprettholdes. Kjell Eivind Solberg rådmann Knut Bjørnstad næringssjef Side 3 av 3