Utkast Referat april 2018

Transkript

1 Utkast Referat april 2018 Møte mellom Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Møtested: Kjersti Solvoll og Line Fjellvær (Miljødirektoratet) Miljødirektoratet, Trondheim Dato: 17. april 2018 Side 1 av: Kopi til: Klima- og miljødepartementet Alle presentasjonene og saksframleggene fra møtet er lagt ut på prosjekthotellet. 1. Velkommen Anders Iversen, Miljødirektoratet, ønsket velkommen. Møtet ble innledet med en europeisk video om vanndirektivet god økologisk tilstand. Dagsorden for møtet ble godkjent. Referat fra møtet 24. oktober 2017 ble godkjent. Et spørsmål fra Norsk Industri knyttet til forrige møte (der representanten ikke deltok) tas opp på slutten av sak Status for arbeidet i vannregion Glomma Helene Gabestad, vannregionmyndighet i Glomma/Østfold fylkeskommune og Håvard Hornnæs, fylkesmannen i Østfold. Se presentasjonen for detaljer. Vannregionen er inndelt i 13 vannområder og 9 fylker: Østfold, Akershus, Oslo, Oppland, Hedmark, Buskerud, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør Trøndelag. Det er 101 kommuner i vannregionen. Organisering, roller og ansvar: Tett samarbeid med alle fylkeskommuner Aktiv og engasjert politisk styringsgruppe Statlige sektormyndigheter, fylkesmenn og fylkeskommuner i egen arbeidsgruppe Alle vannområder (unntatt Enningdalsvassdraget) har prosjektleder, disse er organisert i prosjektlederforum. Alle prosjektledere i Glomma er fast ansatt, en av dem på åremål. Samarbeid med Sverige Vannregionutvalget (VRU) er svært stort: mellom 300 og 400 deltakere hvis alle kommer. I Glomma er dette et informasjonsforum med møte omlag en gang i året. Regional referansegruppe møter sammen med VRU. Referansegruppa på regionalt nivå fungere rikke, avstanden blir for stor. I stedet er det etablert referansegrupper på vannområdenivå. Medlemmer fra referansegruppene deltar også i faggruppene Vannområdene har vært i fokus i Glomma helt siden pilotperioden. Fylkesmannen (som da var vannregionmyndighet) reiste rundt til alle kommuner som første trinn i etableringen av vannregionen. 1

2 Kunnskapsgrunnlaget Det gjenstår fortsatt en del før vi kan si at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende. NRG og DG hadde spørsmål og kommentarer til dette. Blant annet ble det påpekt at pålitelighet for moderat tilstand må være sikrere, siden skillet mellom moderat og god tilstand er viktig. Direktoratene hadde en del kommentarer til data som ligger i Vann-Nett, og Miljødirektoratet påpekte at Vann-Nett ikke utgjør hele beslutningsgrunnlaget. Det påhviler hver sektor å innhente tilstrekkelig kunnskap i sin saksbehandling. Videre presenterte Fylkesmannen tilstand og påvirkninger i Glomma. Det brukes bl.a. modeller (Agricat) for å vurdere landbrukspåvirkning i Østfold. Ulike framstillinger av data kan velges, blant annet antall kvadratkilometer innsjø. I Vann-Nett kan vi generere ulike rapporter og faktaark som hjelper oss å se helheten. Oppfølging av plan og tiltaksprogram Vannregionmyndigheten er pådriver for at sektormyndighetene følger opp tiltak innenfor sine ansvarsområder. Oppfølging gjennom dialog og informasjon. Møter i vannregionutvalget (2016 og 2017) om godkjente planer, sektormyndighetenes ansvar for å gjennomføre tiltak, eksempler på gjennomførte tiltak Møter i administrativ arbeidsgruppe om den enkelte myndighets ansvar for gjennomføring av tiltak, og hvordan de jobber Møte med adm. arbeidsgruppe og vannområdene om sektorenes gjennomføring av tiltak, og vannområdenes forventninger Møter med vannområdene i prosjektlederforum Begynt å ha møter om høringene som kommer. Det politiske arbeidet er også viktig. Det er utfordrende å nå miljømålene på flere: Vanngruppa på Stortinget, vannområdene i Østfold og vannregionmyndigheten i Glomma har arrangert seminar på påfølgende debatt på Stortinget 21 mars Tema: "Rent vann og økt matproduksjon er det forenelig?". Gruveseminar på Røros i mars 2017 viste også utfordringen mellom vannmiljømålene og forvaltningen av kulturminner. Forberedelser til endring i vannforskriften Dialog er viktig og dialogen i Glomma er god. Dialogmøter på flere nivå er gjennomført. Fokus for dialogen framover nå er at alle har en rolle. Utfordringer: Ved bortfall av pbl som hjemmelsgrunnlag faller rett og plikt til deltakelse også bort Regionreformen: ressursene er begrensa Finansiering: det er et spleiselag mellom statlige, regionale og kommunale midler. Østfold fylkeskommune finansierer selv to stillinger. Alle de statlige midlene går direkte til vannområdene. Når fylkeskommunene ikke lengre skal ha ansvar knytta til arbeidet med vannforskriften faller den regionale finansieringa bort. Inntrykket i gruppa er at Glomma har gjort veldig mye riktig. På spørsmål om de opplever at de har jobbet med de riktige tingene var svarene blant annet at vannområdefokus har vært bra, her skjer det mye godt arbeid. Vannområdene er suksessfaktoren i arbeidet med vannforskriften. Regionalt kan det gjøres en bedre jobb, det kan samordnes bedre. Medvirkning og arbeidet ut mot befolkninga kan også gjøres bedre. Men det er mye byråkrati som stjeler tid. Vedtak: Nasjonal referansegruppe og direktoratsgruppen takket for gjennomgangen, som tas til 2

3 3. Status for foreslåtte endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven Lindis Nerbø og Linn Pedersen, Klima- og miljødepartementet deltok på video og info0rmerte om status. Se presentasjonen for detaljer. Det er ikke fattet endelig beslutning i saken. Omlag 200 høringsinnspill har kommet inn. Disse gjennomgås nå sammen med andre departement. Propen vil bli lagt fram ganske snart, det er mulig dette skjer før sommeren. Beskjed vil bli gitt så snart en beslutning er fattet. Framdrift lovendring og forskriftsendringer: Forskriftsendringene: Endelig beslutning om de foreslåtte endringene gjenstår Fortsatt sikte på ikrafttredelse 1. juli, som opprinnelig planlagt Ikke avhengig av lovendring for å gjennomføre forskriftsendringene Lovendringene: Formell frist for behandling i vårsesjonen gått ut Kan likevel være muligheter for behandling i vårsesjonen selv om forslaget fremmes senere Eventuelt behandles i høstsesjonen Eventuell inndeling i vannregioner og utpeking av vannregionkoordinatorer: I høringsforslaget: skje ved eget vedtak Forslag om utpeking av fylkesmenn og visse endringer i vannregionene, bl.a. på bakgrunn av regionreformen, er til endelig behandling Vil orientere så fort det er fattet endelig beslutning Hvis endringer gjennomføres: Oppgaver, bl.a. til direktoratene, er avhengig av endelig endringsvedtak Departementet vil dajustere mandat for direktoratsgruppen i tråd med endelig vedtak mv. Høringen En rekke høringsinstanser er svært kritiske til forslaget: fylkeskommunene, nesten samtlige kommuner, KS, LVK, Norsk Vann og miljøorganisasjonene. I stor grad imot både det å fjerne plan- og bygningsloven som hjemmelslov og det å overføre det regionale ansvaret fra fylkeskommunene til fylkesmennene og Miljødirektoratet. Mange ulike begrunnelser for hvorfor. Enkelte støtter i all hovedsak forslaget -de fleste fylkesmenn og berørte direktorater, vannkraftbransjen og industrien. Mange har gitt uttrykk for bekymring knytta til det videreføring av vannområdene og vannområdekoordinatorene. KLD understreket at det ikke har vært meningen å begrense betydningen av organiseringen på vannområdenivå. Kort informasjon om Innføring av standard naturforvaltningsvilkår: Et punkt i både Naturmeldingen (og Energimeldingen): "Regjeringen vil utrede hvordan dagens naturforvaltningsvilkår, eller andre effektive virkemidler, mer rasjonelt enn i dag kan gjøres gjeldende for i første omgang vassdrag med konsesjon der det er kjente miljøproblem." Eldre konsesjoner: mangelfullt grunnlag for å kunne gi pålegg om undersøkelser og tiltak På annen måte enn ved revisjon, gi vilkåret også for eldre konsesjoner I full gang med arbeidet: OED har i samråd med NVE utformet et forslag KLD vurderer nå forslaget, som vil sendes på alminnelig høring 3

4 Spørsmål/diskusjon til status for foreslåtte endringer i vannforskriften: I diskusjonen ble det stilt flere spørsmål ved fjerning av pbl som hjemmelsgrunnlag, og samt om konsekvensene av en eventuell forsinkelse dersom lovendringen i nml ikke er på plass før forskriftsendring. KLD svarte at endelig beslutning ikke er tatt enda, men at dette ikke kritisk for gjennomføring av forslaget. På spørsmål om eventuelle endringer i grensene for vannregionene svarte KLD at det er naturlig å se på de nye fylkesinndelingene. Fra SABIMA og SRN ble det pekt på at evalueringene av vannforskriftsarbeidet avdekket svakheter i bidragene fra sentrale myndigheter knyttet til bl.a. sen veiledning og sene avklaringer. Da virker det ufint å legge skylden på VRM for at de ikke klarte jobben sin. Fra flere i både DG og NRG ble det uttrykt bekymring for kommunenes rolle, vannområdene og koordinatorene. KLD presiserte at kommunenes rolle ikke er tenkt endret, og at de ser på omtalen av dette i ny forskrift. På spørsmål fra DG opplyste KLD at forskriften i seg selv blir hjemmelsgrunnlag for departementsgodkjenningen. Vedtak: Nasjonal referansegruppe og direktoratsgruppen takket departementet for informasjonen, som tas til 4. Nytt fra det europeiske arbeidet Saksframstillingene til sak 4 var sendt ut på forhånd (med unntak av sak 4c om drikkevannsdirektivet). a) Ny rettsakt: interkalibrering av fase III Anders Iversen, Miljødirektoratet, presenterte sak 4 a og b kort. Se presentasjonen for detaljer. Flere møtedeltakere ønsket tydeligere beskrivelse av hva endringene betyr for Norge, herunder om endrede klassegrenser blir strengere eller mindre strenge. Supplerende informasjon om dette vil bli sendt ut. I arbeidet med gjennomføring av vanndirektivet er det fremdeles offisiell norsk politikk at Norge ikke har brakkvann (overgangsvann). Vedtak: Nasjonal referansegruppe og direktoratsgruppen takker for informasjonen, som tas til b) Rettsakt under arbeid: oppdatering av observasjonsliste Når et stoff fjernes fra observasjonslisten betyr det at det er samlet inn nok data til å vurdere om stoffet skal inn på prioritetslisten eller ikke. Det ble spurt om ikke flere direktorat og forskningsmiljøer burde bidra i arbeidet fra norsk side, bl.a. knyttet til sjømat-trygghet. Vedtak: Nasjonal referansegruppe og direktoratsgruppen takker for informasjonen, som tas til c) Revisjon av drikkevannsdirektivet Morten Nicholls, Mattilsynet informerte muntlig. Gjeldende versjon av drikkevannsdirektivet er fra 1998, men det er nå jobbet fram et forslag til revidert direktiv. Forslaget er tydeligere knyttet til vanndirektivet i forhold til beskyttelse av drikkevannskilder og råvannskvalitet i nedbørfeltene. 4

5 Vedtak: Nasjonal referansegruppe og direktoratsgruppen takker for informasjonen, som tas til d) Nye europeiske dokumenter om unntak Anders Iversen, Miljødirektoratet, presenterte sak 4 d til j kort. Se presentasjonen for detaljer. Dokumentene representerer ingen endringer i juridiske forpliktelser etter vanndirektivet, bare presiseringer og en tydeligere felles europeisk forståelse. Det er ikke vurdert om dokumentene bør følges opp med presiseringer i vannforskriften elle norsk veiledning. Flere representanter i NRG understreket viktigheten av at bransjene kan komme tidlig i inngrep og gi innspill i prosessene med å utvikle felles europeisk veiledning. Den enkelte myndighet vil bruke dokumentene som referanse ved gjennomgang av unntak innenfor sine ansvarsområder når vannforvaltningsplanene oppdateres. e) Status for norsk rapportering på vannforvaltningsplaner Norge er ett av de siste landene som rapporterer, og dette kan ha som konsekvens at Norge ikke kommer med i EU-kommisjonens oversiktsrapport om status for gjennomføring av vanndirektivet (se sak 4g). Før rapporteringer ble det bl.a. ryddet opp i data-inkonsistens, f.eks. manglende logisk sammenheng mellom påvirkninger, tilstand og tiltak. I nye Vann-Nett vil slike inkonsistenser ikke være mulig å legge inn. Det ble fra flere deltakere i møtet uttrykt generell misnøye med Vann-nett, herunder at det var lenge stengt og hindret innlegging av oppdatert kunnskap, at tilgjengeligheten i Vann-Nett oppleves som vanskelig, og at det fremdeles inneholder feil og mangler. Direktoratsgruppen vil, ved en eventuell gjennomgang av direktoratsgruppens mandat og arbeidsform i forbindelse med en eventuell endring av vannforskriften, vurdere hvordan man i fellesskap bedre kan forberede og legge til rette for rapporteringen. Vann-Nett aktiviteter og status må bli tema for neste møte. f) Evaluering og eventuell revisjon av vanndirektivet Det ble fra flere deltakere i møtet uttrykt at en bedre beskrivelse av nytte og kostnader ikke bare må gjelde nytte ift økosystemtjenester, men også samfunnsnytten av aktiviteten i berørte bransjer. Revisjonen bør ikke føre til strengere krav, men For korte høringsfrister kan være en utfordring for enkelte bransjer, og høring i ferietid må unngås. Direktoratsgruppen ønsker å bidra til videreutvikling av omforent norsk posisjon i evalueringen og revisjon av vanndirektivet, og vil følge med på den europeiske prosessen videre. g) Europeiske milepæler 2018: Rapport fra EU-kommisjonen og miljøbyrået (EEA), europeisk vannkonferanse Norge er ett av de siste landene som rapporterer, og dette kan ha som konsekvens at Norge ikke kommer med i EU-kommisjonens oversiktsrapport om status for gjennomføring av vanndirektivet (se sak 4e). Det vil uansett komme landspesifikke vedlegg, med vurdering og forbedringspunkter til det enkelte land. Informasjon om ESA sin oppfølging av Norges pilotvannforvaltningsplaner finnes på vannportalen. Oppdatert informasjon om den europeiske vannkonferansen finnes også på vannportalen. 5

6 Nasjonal referansegruppe og direktoratsgruppen vil følge med på den europeiske prosessen videre, med særlig fokus på ESA sine synspunkter på om Norge har overholdt vanndirektivets krav, og eventuelle forslag til forbedringspunkter for Norge. h) EUs strategi for plast/mikroplast Mikroplast i drikkevannet har høyt fokus i media for tiden. Norsk Vann er involvert i et kartleggingsprosjekt, der resultatet kommer i slutten av måneden. i) EUs strategi for legemidler i miljøet Ingen kommentarer til denne saken j) Nordisk samarbeid om vanndirektivet Nordisk samarbeid er bla og lurt, men det er også betydelig forskjell mellom Norge og Sverige. Det kommer mer informasjon om samarbeidet i kommende møter. Utfyllende informasjon om samarbeidet blir tema i kommende møter. k) Norges håndtering av vannregionspesifikke stoffer (tillegg til dagsorden) Norsk Industri stilte kritiske spørsmål ved Norges håndtering av vannregionspesifikke stoffer (River Basin Specific Polltuants), som de mener er svært ulik håndteringen i Sverige og Finland, i tillegg til at de finner det betenkelig at utvelgelsen ikke har vært gjenstand for noen høring. I noen tilfeller synes også grenseverdien å være satt lavere enn naturlig bakgrunnsverdi. Spørsmålet er viktig, fordi dette slår ut på økologisk tilstand og får direkte konsekvens for tillatelser og pålegg. Vedtak: Innlegget tas til orientering, og det er mulighet for bilateralt møte mellom Norsk Industri og Miljødirektoratet ved behov. Samlet konklusjon på sak 4: Direktoratsgruppen og Nasjonal referansegruppe sa seg fornøyd med det nye opplegget der saksfremstillinger sendes ut i forkant av møtet. Flere ønsket imidlertid at saksframstillingene må kvittere ut tydeligere hvilken betydning de ulike resultatene av europeisk arbeid får for Norge. 5. Informasjon, høring og medvirkning framover a) Rammeplan for arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Anders Iversen, Miljødirektoratet, gjennomgikk oversikt over viktige milepæler Oversikten gjelder oppfølgingen av godkjent vannforvaltningsplan ( ) og forberedelser til oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram. Utgangspunktet for rammeplanen er forslag til ny vannforskrift. Se presentasjon og saksfremstilling for mer detaljer. Spørsmål/diskusjon til rammeplanen for arbeidet : Mange vannregionmyndigheter følger også opp arbeidet gjennom årlige handlingsprogrammer. 6

7 Flere deltakere påpekte at fremdriftsplanen blir hektisk, og stilte spørsmål ved om den er gjennomførbar. Et kritisk punkt er at Vann-Nett både har etterslep ift innlegging av ny kunnskap, og fremdeles har en del feil og mangler ift funksjonalitet og tilgjengelighet. Viktigheten av vannområdekoordinator som legere til rette for medvirkning ble påpekt av representanter for Nasjonal referansegruppe. Det må jobbes med veiledning og informasjon til administrasjon og politikere i kommunene. Når kommunene lykkes så er det gjennom arealplanprosesser. Ikke alle har miljøansatte men alle har en arealkoordinator. Derfor der det viktig å opprettholde fokuset på og koblingen til arealplanleggingen. Vedtak: Direktoratsgruppen takker nasjonal referansegruppe for innspillene knyttet til rammeplanen. b) Utarbeidelse av mal for felles høring av arbeidsprogram og fremdriftsplan, hovedutfordringer (vesentlige vannforvaltningsspørsmål), og innhenting av innspill til endringer. Kjersti Solvoll, Miljødirektoratet, presenterte det pågående arbeidet med utarbeidelse av mal for dokumentene som skal på høring senest 1. januar Se presentasjon og saksfremstilling for mer detaljer. Det foreslås at alle dokumentene slås sammen til ett i høringen. Malen vil inneholde: Felles tekst som skal stå i alle høringsdokumenter. Kart, figurer og tabeller som skal være like. Lager liste til utviklingen av Vann-Nett på dette. Veiledning/forklaringer i dokumentet. Miljødirektoratet jobber med malen nå og har samarbeid med Rogaland VRM og FM. Høringsdokumentet må ha en slik form at det legger til rette for medvirkning: Ikke «vannmenigheten» (myndigheter, koordinatorer etc.) Allmennheten, innbyggere Bedrifter, næringsinteresser Organisasjoner, allmenne interesser Hva vi tar med oss inn i arbeidet: Erfaringer fra forrige planleggingsperiode/forbedringspunkter oversendt KLD Gode eksempler fra høringsdokumenter i andre land De beste eksemplene fra forrige runde i Norge Malene og veilederne fra forrige runde god tekst som kan gjenbrukes Hensikten med dokumentet og høringen: Viktig trinn i medvirkningsprosessene i planarbeidet Forankring av prioriteringer fram mot plan og tiltaksprogram Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal være del av planen: Hvilke utfordringer har vært tema? Hvordan er utfordringene valgt ut? Hvilke innspill kom inn i høringen, og hvordan ble disse tatt hensyn til 7

8 c) Planer for nasjonal vannmiljøkonferanse Kjersti Solvoll, Miljødirektoratet, presenterte planene for Nasjonal vannmiljøkonferanse mars Se presentasjon og saksfremstilling for mer detaljer. Den første dagen er satt av til en egen forskningskonferanse etterfulgt av to dager med nasjonal vannmiljøkonferanse. Det er ønskelig med deltakere til programkomite for konferansen. Det vil være en egen programkomite også for forskningsdagen. Gi beskjed om deltakelse i programkomiteene innen: 1. juni. Drøfting av informasjon, høring og medvirkning framover: Det er en utfordring at vi ennå ikke vet om det blir en regional plan etter pbl eller en mer statlig plan. Men uansett vil dette i praksis være flernivå-planer som omfatter myndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I realiteten vil det være forvaltning og organiserte interesser som er hovedmålgruppe, det er viktig at politikerne forstår planene og hva de betyr. For folk flest men heller lage enklere og kortere framstillinger som for eksempel en brosjyre ved siden av. Medvirkningen må være reell, og er mer enn en formell høring. Bør man også få med seg vannområdenivå i utformingen av dokumentene? Det er viktig å gi en god framstilling av hva som er handlingsrommet: hva man kan påvirke og ikke påvirke. Det er ikke nødvendigvis slik at nasjonale føringer er noe nytt som skal produseres. Det er ofte noe som allerede finnes i stortingsmeldinger og slikt. Sektormyndighetene kan bidra til å tydeliggjøre det som er vedtatt nasjonal politikk. Man må presisere hvilke nasjonale føringer som er rammer her. Viktig å være tydelig på hva det tredje punktet i malen skal inneholde, altså innspill til endringer av gjeldende plan og tiltaksprogram. Er det her man skal spille inn fra tredje part eller kommer det flere anledninger? Gjør man unna en del av medvirkningsdelen i denne første runden? Vedtak: Direktoratsgruppen takker nasjonal referansegruppe for innspillene knyttet til medvirkning. 6. Oppsummering og avslutning Tentative møtedatoer for høsten 2018 hold av datoene: Ekstraordinært møte om endringer i vannforskriften (ved behov) 11. september. Ordinært høst- møte planlegges til 23. oktober. Tema til neste møte: Vann-Nett generelt, samt status for innleggingen av kunnskap og tiltaksgjennomføring. Informasjon om det norsk svenske samarbeidet mellom Miljødirektoratet og Havs- och vattenmyndigehten. 8

9 VEDLEGG: Deltakere i møte mellom Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 17. april 2018: Fra organisasjoner tilknyttet Nasjonal referansegruppe: Gjertrud Eid Norsk Vann Geir Taugbøl Energi Norge Knut A. Hjelt Sjømat Norge Åsa Renman Sabima Toril Wikesland Norges Bondelag Sverre Høstmark Norsk Industri Jan Henrik Sandberg Norges Fiskarlag Karianne Aamdal Lundgaard Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Fra direktorater/myndigheter: Line Fjellvær Miljødirektoratet Anders Iversen Miljødirektoratet Kjersti Solvoll Miljødirektoratet Helga Gunnarsdottir Miljødirektoratet Dag Rosland Miljødirektoratet Sara Brækhus Zambon Miljødirektoratet Kristin Uleberg VRM Agder May Britt Jensen FM Rogaland Vegard Næss VRM Rogaland Johan Kollerud Landbruksdirektoratet Ola Rosing Eide Statens vegvesen Carsten Jensen NVE Marit Carlsen NVE Bjarne Bjørshol Mattilsynet Morten Nicholls Mattilsynet Anna Seither NGU Atle Dagestad NGU Berit Aarsnes KS Anne Brit Fjermedal Fiskeridirektoratet Ulf Hauptfleisch Direktoratet for mineralforvaltning Inviterte innledere: Håvard Hornnæs Fylkesmannen i Østfold Helene Gabestad VRM Glomma 9