Optimal beredskap for Transformatorer Magnus Johansson REN

Transkript

1 Optimal beredskap for Transformatorer Magnus Johansson REN

2 Prosjektstart i 2015 Hovedmål på prosjektet Optimal Beredskap Hovedmål Prosjektet skal bidra til å utvikle optimal beredskap for norsk kraftforsyning. Fra produksjonstransformatorene i alle norske kraftverk via transmisjonsnettet og transformatorstasjonene til høyspenningsnettet avsluttes i kundenes nettstasjoner. Arbeidet vil i korte trekk omfatte kartlegging av beredskapsbehovet og spesifisere hva som trengs av materiell, kunnskap og kompetanse for å kunne ha en optimal beredskap i norsk kraftforsyning. Omfattende, interessant og lærerikt arbeid! Prosjektet er ikke avsluttet.

3 Utviklingen i REN RENblad Prosjektering: Krav til avstander og brannskille. Krav til slukking av brann i oljen Krav til vern Krav til oljeoppsamling Krav til beskyttelse mot overspenning Krav til overvåking RENberedskap Håndtering av hendelse Personellplaner Kompetanseplaner Tilgang til nødvendig utstyr Tilgang til nødvendige reservedeler. Transportplaner. Foto: Geir Bjørnstad (RENBlad) Beredskap fra planlegging/prosjektering til spesifikasjoner og utførelse og til sist vedlikehold

4 Står vi innfor en endra belastingssituasjon? Utfordringer Klarer vi effekt toppene? Vil fortsatt N-1 kriteriet være intakt? Energiforbruket er ofte uproblematisk Vil smarte nett med intelligente løsninger løse utfordringene? Hvordan påvirker dette levetiden til komponentene i nettet? Kunder har forventinger til en rask gjenoppretting av driften

5 Behov for reserve transformatorer? energilovforskriften 3-5.Plikter ved konsesjon for elektriske anlegg c)beredskap Konsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at det tas beredskapsmessige hensyn. Beredskap i underliggende nett eller komponenter og planer? Kilde: Ringhals

6 Deltagende selskap i utredningen Nettselskap NTE AGDER ENERGI NETT AS EIDSIVA NETT AS GLITRE ENERGI NETT AS HAFSLUND NETT AS HAUGALAND KRAFT NETT AS HELGELAND KRAFT AS NETT LYSE ELNETT AS NORDLANDSNETT AS SFE nett TROMS KRAFT NETT AS Nordkraft Nett AS SOGNEKRAFT AS Flere selskaper arbeider med interne avklaringer om de skal bli med eller ikke Produsenter Agder energi Vannkraft Akershus Energi Vannkraft BKK Produksjon E-CO Eidsiva Vannkraft Helgeland Kraft Hydro Energi Lyse Produksjon SFE Produksjon Sira-Kvinna Kraftselskap Siso Energi Skagerak Kraft SKS Produksjon Sognekraft Statkraft Sunnfjord Energi AS Tafjord Kraftproduksjon Troms Kraft Trønderenergi Østfold Energi Pasvik Kraft AS

7 Ulike insentiver for å bli med i prosjektet for nett og produsenter Nett Omdømme Anstrengt nettdrift KILE Kostnader for opprettelse av drift Produsenter Omdømme? Elvekraftverk Inntektstap umiddelbart ved feil Magasin kraftverk Inntektstap umiddelbart etter magasinet er fullt Kraften må kjøres ut til uønskede tider til lavere priser Vind/sol Produksjon Inntektstap umiddelbart ved feil

8 Databasen RENberedskap tidligere eberedskap Materielldatabase med komponenter tilgjengelig for KBO enheter Liste med eksisterende materiell Platform for lokalt samarbeid Juridisk avtalemal Leie og kjøp Prosjekter for viktige komponenter som mangler i databasen 1. Sjøkabel Reparasjon Transport REN er ansvarlig for utredningene 2. GIS (SF6 anlegg) 3. Kraft transformatorer Reparasjon Reparasjon Transport Transport RENs datterseskaper er ansvarlig for tilrettelegging for offentlig innkjøp av komponenter og inngåelse av kontrakter for reparasjonsberedskap RENs datterselskaper blir et driftsselskap som følger opp avtaler, lager og hendelser

9 Beredskaps plattform REN beredskap Sjøkabelberedskap Lager Kabler Reparasjonsberedskap Maritim avtale Transformatorberedskap Flere nyregistreringer av transformatorer I tillegg til Transformator gjennomføringer GIS beredskap 1 Registrert anlegg

10 Noen prosjekt/løsninger som eksisterer i dag?

11 Organisering trafoberedskap (Hypotese) REN AS REN Trafoberedskap AS Gjennomføringer Gjennomføringer Gjennomføringer Gjennomføringer Gjennomføringer Gjennomføringer XX sameier Krafttrafo Nett Krafttrafo Nett Krafttrafo Nett Krafttrafo Nett Nett X sameier Krafttrafo Krafttrafo produksjon Krafttrafo produksjon Krafttrafo produksjon Krafttrafo produksjon Krafttrafo produksjon Krafttrafo produksjon produksjon Krafttrafo produksjon produksjon XX sameier Transportavtale installasjons avtale

12 Noen av flere utfordringer som må utredes i prosjektet Nett Spenninger og omsettingsforhold Transport Ytelse Koblingsgruppe Parallelldrift og E k for kortslutnings ytelse og laststyring Produksjon Plass i transformatorceller Generatorspenninger Transport Fysisk tilkobling Primært og sekundert

13 Spenning Nett-trafoer spenning primær og sekundær 450 Nett transformatorer med primær og sekundørspenning Er reserve spenningsnivå i REN beredskap i dag Er ikke reserve spenningsnivå i REN beredskap i dag

14 Eksempel til reserve transformatorer nett Transformator Ytelse MVA HV LV kv +-Y*XX% 66 kv +-Y*XX% 50 kv +-Y*XX% 36 kv +-Y*XX% kv +-Y*XX% 66 kv +-Y*XX% 50 kv +-Y*XX% 36 kv +-Y*XX% 132 kv +-Y*XX% 66 kv +-Y*XX% 11 kv +-Y*XX% 22 kv +-Y*XX% 11 kv +-Y*XX% 22 kv +-Y*XX% 22 kv +-Y*XX% 36 kv +-Y*XX% 66 kv1 +-Y*XX% kv +-Y*XX% 110 kv +- Y*XX% 66 kv +-Y*XX% 36 kv +-Y*XX% 66 kv1 +-Y*XX% 110 kv+ -Y*XX% 60 MVA er kanskje bedre enn 80 ut fra NVEs database 80 MVA er kanskje bedre ut størrelser på vindkraftverk parkene 14 Spenningsnivå som det er lite av i REN beredskap

15 Standardiserings behov nett? Eksempel på spesifiserte spennings og reguleringsmuligheter på /22 Transformatorer levert fra en stor leverandør Her er det mye variasjonsmuligheter Isolasjonsnivå er 650kV Muligens så drar vi det langt med å standardisere transformatorer, men oppstillingsplasser (transformatorceller) bør være mulig Standardisering = beredskap

16 Standardisere transformatorer i større grad? Vattenfall i har gjort det REE har gjort det Statnett har gjort det Flere nettselskap har lagt seg på en standard. Typisk MVA på små stasjoner og MVA på større stasjoner Forskjellig systemjording gjør at transformatorer må lages for verste tilfelle(fullisolert). Er det hensiktsmessig med en «by-transformator» på 30MVA som en får inn på de fleste plasser? Er det hensiktsmessig med en «på landet transformator» på 15-20MVA eller kan vi slå disse sammen? Skulle vi i stedet arbeide for å standardisere oppstillingsplassen?

17 Transformatorer tilpassa til å stå i forskjellige miljøer Typisk bysentrum transformator Krav til å være kompakt Krav til relativt høy E k Krav til relativt høy ytelse (MVA) Omkoblingsbar 11/22 sekundært hva med primært? Typisk transformator på landet Motsatsen?

18 Transportløsning Prosjektet må tilrettelegge for utformingen av transportplaner. Overordna planer som løser transportbehovene som kan oppstå Størrelse er viktig. I Spania kjøper REE nå enfaset transformatorer for rask transport. Kompakte løsninger gir rask responstid!

19 Finnes det mer beredskapsmateriell? REN tror det Det er fornuftig å samle beredskapsmateriellet slik at man får mer kontroll Viktig å plassere ansvaret for beredskapsmateriellet Vi risikerer at mye materiell går tapt når nøkkel personer går i pensjon. Vet vi hva vi trenger? Vet vi hva naboverkene har? Vi skal nå få lagt inn 20 transformatorer fra Hafslundnett Det styrker transformatorberedskapen spesielt for 47kV nett Hva med alle gjennomføringer som er innkjøpte som reserve i prosjekt? Har vi kontroll på dem? Er det noe verdi i dem? Skulle vi samle disse på et sentralt lager?

20 Montering og idriftsettelse. Optimal beskyttelse for eksisterende transformatorer. Nok plass til og få inne en beredskapstransformator? Dette må vi fokusere på ved nybygging av anlegg (beredskapsmessige hensyn) Hvordan holder vi liv i de transformatorer vi har i dag? Har vi bygget anlegget korrekt? Er det behov for å utbedre jordingsanlegget og isolasjonskoordineringen?

21 Plassering av avledere (Forebyggende) Isolasjonskoordinering Så nærme den komponenten man skal beskytte som mulig Så rette og korte føringer som mulig. Må ha mulighet til å avlede til gode jordingsanlegg med riktig utført impulsjording. 21

22 A eller B? 22

23 Kort oppsummering av landets sjøkabler Beredskapslager for sjøkabel: Statistikk Regionalnettkabler med spenningsnivåene 36 kv til 145 kv. Det er totalt 86 kabelanlegg. Av disse kabelanleggene er ca. 40 oljekabel og 46 PEX kabel. Gjennomsnittstraselengde er 3,1 km og gjennomsnittsalder er 37 år. Gjennomsnittsalder for oljekabel er 45 år og gjennomsnittsalder for PEX kabel er 28 år. Gjennomsnittslengde er for oljekabel 3 km og for PEX 3,2 km. Lengste PEX kabel er 3*11,3 km og er treleder 400 CU. Lengste Oljekabel er 3*8 km Eldste kabel er 67 år, 24 av anleggene er over 50 år. Lengste kabel som er med i lagret er 3*5,4km. 400mm 2 Lengste kabel som er med i lagret er 3*6,75km. 800mm 2

24 Standardiserings verdier Selskap har omfavnet ordningen Mørenett har lagt en 400 mm2 Troms skal kjøpe en 800mm2 Eidsiva har konsesjonssøkt 400mm2 NEAS har konsesjonssøkt 800mm2

25 Status Sjøkabel Lagret er bygget Kabler og tilbehør er bestilt og er under produksjon, noe er levert Det er inngått en avtale om Maritim beredskap 1 linje Amundsen diving 2 linje Seløy Diving Det Arbeides med en avtale for feilsøking/reparasjon Offisiell åpning av lagret 21. juni 2018

26 Takk for meg Magnus Johansson