Men her var nu Æ - møtte mæ i nord og i sør, er dette nødvendig lenger i dag? Alta aksjonen kampen i Stilla
|
|
- Niklas Erlandsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Álgu Buorre beaivi-god dag. Æ hete, eller Sámmol Sire Andaras Piera Hánssa... Før Alta kampen het æ Odd Ivar Solbakk. Det var kanskje litt enklere. Langt å komme hit til Drammen, 333 hundeglamma, uten å få nokka «tram i går» da æ gom-kom hit til dram, fordi 96% for meg er for svak! Det hadde dem ikke å servere. Hørte dem ikke har sånne rør som vi har å koke dram på. Lensmannen tok våre Kanske her også. Så til strømmen, det er vel det som er saken i disse dagene. Hørte ikke æ i går lavspenta og høyspenta...
2 Men her var nu Æ - møtte mæ i nord og i sør, er dette nødvendig lenger i dag? Alta aksjonen kampen i Stilla
3 Men nå forhandling som f om f. ek. planlagt veg med lederne i Reinbeitedistrikt 9 Čorgaš Dette er en annen måte å møte utbyggere på i Sápmi - Her gjelder saken Vegvesenet!
4 Alt forandrer seg - Arktis og i forandring Samtidig som samepolitikken styrkes Seriøs blitt - foreleser Samisk næringsforbund Innlegg NVE seminar, Drammen 12. juni 2018
5 Spennende Arktis Rikelig med naturressurser Nord eller Arktis er i forandring og vil på mange måter bli et av de mest spennende stedene globalt i de neste generasjonene. Løsningen på viktige globale utfordringer og problemer finnes her nord. Her finnes naturressurser som kan dekke kravene til økt velstand, eller gi svar på klima ute av menneskelig kontroll. Her er også Lemet-Jon grunnlag Ivvár for til fred og løsning til samarbeid 28. juli 2017 mellom gamle og nye motparter på den internasjonale bane.
6 Et anlegg midt på vidda
7 Snescootertrase, eller annet kritisk spor?
8 Utveier til løsning Utveiene til løsningene avhenger av bedrifter, organisasjoner og menneskene som bor her, og andre som har planer rettet mot nord. Igangsettelsen av nordområdepolitikken fra norsk hold ble igangsatt av utenriksminister Jonas Gahr Støre høsten 2005, som en endringsstrategi med innovasjon som det bærende elementet med fokus på kunnskap. Strategien omfattet ikke av levekår- og distriktssatsing. Det betyr at den nye oppmerksomheten om nord heller ikke automatisk medfører endret utvikling i nord og som i stor grad vil innvirke på lokale forhold og dermed på samisk samfunnsliv. Innlegg v. Lemet-Jon Ivvár
9 Samepolitikken gjør sitt inntog Samepolitikken er i utvikling, det samme gjelder nordområdepolitikken. Samepolitikken utviklet seg fra de siste tiårene før tusenårsskiftet. Det skrives om i urfolk i nordområdedokumentene, men har lite med nordområdepolitikken å gjøre. Samepolitikken hadde sin begynnelse lenge før, selv om disse to politikkområdene i dag går parallelt uten å ha direkte med hverandre å gjøre. Noe innvirkning vil disse to viktige nordlige programmene å ha betydning for samfunnsutviklingen i arktisk, men i hvilken grad. Det ser vi bl.a. nærmere på i vår vegledning. Det viktigste som drøftes i opplegget er hentet fra Finnmark, som også er sentral i samepolitikken. Det er i denne regionen at den moderne nordområde- og samepolitikken får mest med hverandre å gjøre. Gløden i debatten er høy og dybden i konfliktene er også betydelige. Slik har det vært siden Alta-Kautokeino utbyggingen som ga støtet til at Sametinget ble etablert. En viktig nyere institusjonell endring kom til ved opprettelsen av Finnmarkseiendommen (FeFo).
10 Satsninger i Nordområdene Den norske nordområdepolitikken er ikke stort mer enn ti år gammel, men har allerede hatt betydning for regionpolitikken i nord og knyttet til den moderne samepolitikken fra 1980-tallet. Satsningen innen kunnskapsområdet har vært betydelig, bl. a opprettelsen av Fram-senteret i Tromsø som skal overvåke klimautfordringene i arktisk, UiT`s Barentsinstitutt lokalisert til Kirkenes ARC-senteret (Center for Arctic Petroleum), Nordområdesenteret til Universitet Nord mv. En sammenslåing av Høgskolen i Finnmark med UiT Norges arktiske universitet samt Centre for High North Logistics (CHNL) etablert til Kirkenes til å utvikle kunnskap og transport og logistikk i nordområdene.
11 Tydeligst endring i nordområdesatsing Den tydeligste endringen i den norske nordområdesetsningen var myndighetenes åpning av Barentshavet for petroleumsaktivitet (Angell 2010). Først ute var Statoils utbygging av gassfeltet Snøhvit og fabrikkanlegget i Hammerfest hvor gassen blir omgjort til flytende form s (LNG, Liquefied natural gas), for deretter å bli transportert til verdensmarkedet med spesialbygde skip. Dette er hittil det største industriinvesteringen i nord, på rundt 60 milliarder kroner (Eikeland 2009). Det første oljefeltet i Barentshavet, Goliat, er i drift fra Her er operatøren italienske Eni, som har valgt en offshoreløsning der oljen fraktes til markedet med fartøyer direkte fra feltet. At Russland og Norge ble enige om delelinja i Barentshavet i 2010 var en viktig milepæl i forholdet mellom Russland og Norge. Det samme var etableringen av Pomorsonen, der innføring av grenseboerbevis letter pendling mellom nærområdene langs grensen mot Russland. Disse eksemplene er mange nok og viktige nok til å gjøre tydelig at interessen for hva som skjer i nord, har økt og framfor alt blitt bredere enn den var for 20 år siden. Snøhvit = Muohkat på samisk fra gammel samisk = penis
12 Bidrag fra nordområdet Graden av suksess ut i fra nordområdepolitikken i de smale målsettinger kan bidra til Bedre klimaforskning Sikre verden mer naturressurser Utvikle bedre relasjoner mellom vest og øst I hvilken grad og på hvilken måte slike endringer vil komme dem som bor der til gode, og hvem i nord som vil stikke av med kaken i en tid der store deler av nordområdepolitikken kan iverksettes med bare moderat involvering fra dagens innbyggere. Det siktes her til om man igjen vil oppleve at ressurser og verdier i stor grad føres ut fra området. Noen ser for seg at nå står man overfor nye ny koloniale prosesser, mens andre fremhever at det avgjørende er at nordområdene får operere på hjemmebane.
13 Viktige drivere i nordområdesatsingen ü De viktigste driverne i nordområdesatsingen er uten tvil petroleumssektoren. primært denne sektoren som har omformet lokalt og regionalt næringsliv. Det er ü Ny mineralutvinning, gruvedrift og vindkraft kan bli mer aktuelt ettersom rike ressurskilder og høvelige stedsvalg avdekkes. Større vinmølleparker i sentrale samiske områder?? ü Slike industrier kommer gjerne i konflikt med samiske interesser, og særlig med den arealkrevende reindrifta, enn hva olje og gassutvinningen gjør. ü Petroleumssektoren er særlig utfordrende for den eksisterende utviklings- og innovasjonssystemet, både fordi nordnorsk leverandørindustri var liten i utgangspunktet (Vatne 2007), og fordi petroleumsnæringen generelt er preget av lite samhandling med regionale systemer når den går inn i en region, langt fra selskapenes hovedkontor.
14 Samenes innvirkning og statens rolle Samene har fått mer innflytelse siden Sametinget ble opprettet i Antakelig mer innflytelsen kan bli styrket i møte med en type statlig politikk som nordområdepolitikken og dens innvirkning på næringsutviklingen i nord. Sametinget har for eksempel fra 2009 fått innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, noe som vil kunne skape konflikt rundt etableringen av industrianlegg, vindmøller og infrastruktur. Samtidig sier Grunnlovens 108 at staten har et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sin kultur og sitt samfunnsliv. Det viktige i utbyggingssaker er ofte at de påvirker reindriftas arealtilgang, men slike prosjekt og mer brede endringsprosesser knyttet til disse, vil også påvirke samisk samfunnsliv og levemåte mer allment. Mer makt og betydning har dels vært konfliktskapende i lokal og regional politikk og konfliktnivået øker.
15 .. Mer innflytelse til samene At samepolitikk er urfolkspolitikk og dermed nær tilknyttet menneskerettighetspolitikk, er også her sentralt, fordi det gir samepolitikken internasjonale dimensjoner som styrkes av de konvensjoner som skandinaviske land har skrevet under på. Skal skandinaviske land som Norge og Finland hører til, ha troverdighet og spille en rolle internasjonalt, må staten vise at det føres en urfolkspolitikk som er i pakt med internasjonale standarder. Samtidig er samepolitikken i sterk grad knyttet opp mot globale urfolksnettverk, der FN-systemet i dag fremstår som noden.
16 Globalt politikk og nordområdepolitikk må forholde seg til samene Det betyr at globalt politikkområde som nordområdepolitikk må også forholde seg til samene og samepolitikken. Utviklingen internasjonalt har økt samisk selvbestemmelse, og denne endringen innvirker også i økende grad også samfunnsprosesser som er bredere og som virker langt utover det strengt samiske. Det blir ytterligere komplisert av den sterke tradisjonsorienteringen i det samiske samfunnet, der Sametinget med sin småskala virksomhet i liten grad er tilpasset økonomiske tilnærminger til den nye globaliseringstenkingen i nordområdene.
17 Samene er mer enn ideologi Den samiske posisjonen i utviklingsprosesser i nord handler selvsagt også om noe mer enn befolkningens ideologiske og kognitive orientering. Selv om dette har en både indirekte og direkte effekt på mer konkrete utviklingsprosesser om nye aktører ønsker å utvikle nye næringer, for eksempel. Det er derfor nødvendig å analysere ulike institusjonelle aktører og organisasjoner som vi vet i varierende grad innvirker på det som kan skje og skjer. I Finnmark er institusjoner som Sametinget, reindrifta med sin forvaltning og sine organisasjoner, Finnmark fylkeskommune, FeFo mfl. er sentrale slike aktører og institusjoner.
18 ..Staten har stor betydning i nord Sterke næringsaktører og viktige regionale institusjoner utgjør selvsagt ikke hele aktørbildet. Staten er alltid helt sentral når det er snakk om tilrettelegging for ny utvikling, ikke minst i nord. Staten er ikke bare synlig gjennom å understreke at urfolkspolitikken er en viktig del av nordområdepolitikken og gjennom selve finansieringen av samepolitikken. Også gjennom den generelle nordområdesatsingen, der også regionalstatlige institusjoner som Innovasjon Norge og Siva har viktige roller.
19 Samepolitikkens rolle i prosesser i nord Vi vil i dette forsøke å trenge inn i noen komplekse prosesser som handler om hvordan og i hvilken grad urfolksrett og ny samisk offentlighet, ikke minst uttrykt igjennom Sametinget, henholdsvis åpner og lukker for økonomisk utvikling og innovasjon på ulike samfunnsområder. De meste vil omhandle næringsutvikling i Finnmark, som det norske området hvor slike utviklingsprosesser er mest aktuelle, fordi den samiske konsentrasjonen her er høyest. Internasjonalt ser vi at denne typen prosesser også er synlige og studeres i urfolksområder, ikke minst i nordområdene. Et viktig eksempel er, ikke helt ulikt situasjonen i Norge, er fra det nordlige British Columbia, der globale aktører toger inn, og samfunnsendringene er store både generelt og for urfolk spesielt (Bowles og Wilson 2016).
20 Nye næringene entrer nordom-rådene, de danner rammer i om-rådet Ø De nye næringene som entrer nordområdene, danner rammen for det som her er selve hovedområdet. Ø Hvordan samiske institusjoner og samisk samfunnsliv er påkoblet disse prosessene, hvordan og i hvilken grad blir påvirket av og selv kan påvirke når eksterne ressurssterke aktører gjør sitt inntok. Ø Det er ikke lenger småskalaproduksjon, men storsamfunnsomformede prosesser som står i sentrum når en nå tenker utvikling og omstilling.
21 Samisk posisjon er betydelig i nord Vi tar utgangspunkt i samisk posisjon og innvirkning er en ikke ubetydelig del av de utviklingsprosesser som nå foregår i nord. Selv om det er viktig å forstå både hvorfor det innad i Finnmark finnes sterkt negativt syn på samisk rettsutvikling og samisk innflytelse, og hvilke mulige konsekvenser slike syn kan ha på utviklingsprosesser, er utgangspunktet at den nye styrkede posisjonen til samisk offentlighet og der med Sametinget i utviklingsprosesser i nord, er kommet for å bli. Denne prosessen vil være i stadig utvikling og endring med mindre det skulle skje store endringer i internasjonal rettsutvikling eller i Norges posisjon i det internasjonale samfunnet. Økt samisk synlighet og trolig også innvirkning er altså en realitet, noe alle aktører i nord i økende grad måtte forholde seg til, enten de liker det eller ikke.
22 Hvordan og i hvilket omfang samisk samfunnsliv innvirker Mer konkret er hovedtemaet hvordan og i hvilket omfang samiske institusjoner og samisk samfunnsliv innvirker på utviklingsprosesser innenfor ulike områder, der vi alt i starten bryter med svart hvitt bildet som mye av debatten er preget av. Det videre opplegget i vårt opplegg er å rettlede nærmere på hvordan og hvor samepolitikken innvirker samfunnsområder der samisk politikk er påkoblet over-ordnet samfunnsutvikling. Hvordan samisk politikk åpner og lukker for generelle utviklingsprosesser i disse områdene. Vi vet at synspunktene på samiske institusjoners virksomhet varierer fra å se det samiske som et hinder for utvikling. Eksempelvis reindriften hindrer mineral- og energiutbygging, til å anse at økt samisk rett medfører økte ressurser og økt regional selvbestemmelsesrett på områder der man før har hatt svært lite å si (jf. samisk innflytelse i FeFo, i fiskeriene, arealplanlegging mv.).
23 En annen samisk innflytelse er! En annen samisk innflytelse gjelder hvor det er snakk om betydelige overføringer fra staten til samiske institusjoner og samfunnsliv, men der det samiske i begrenset grad inngår i prosesser med resten av regionen. Her er søkelyset primært rettet mot mer avgrensede samiske økonomiske og politiske utviklingsprosesser, som statlige overføringer til samiske institusjoner og næringer, næringskombinasjoner og språk og kultur. Betydelige offentlige overføringer som sikrer arbeidsplasser som virker inn på bosetning, utdanning og arbeid i et fylke med såpass få innbyggere. Det er ikke tvil om at Karasjok og Kautokeino ville sett annerledes ut uten de omfattende statlige overføringene og den betydelige samiske institusjonsbygging vi har sett siden 1990-tallet. Det er snakk om opp mot 900 nye samiske arbeidsplasser.
24 Samisk innflytelse også fremover i prosesser som i begrenset grad har til nå vært påkoblet Mulig samisk innflytelse gjelder utviklingsprosesser i nord der det samiske så langt i begrenset grad har vært påkoblet, eller har hatt en marginal rolle, slik vi har sett ved nye storskala næringsprosjekter innenfor petroleumsvirksomheten. Et eksempel på det siste kan være Sametingets forsøk på å lansere alternative inntekstfordelingsmodeller i snøhvitutbyggingen som bunnet i at samiske interessegrupper og Sametinget mente samene hadde historisk rett til deler av overskuddet (Nilsen og Rødeseike 2016). Det som skjer innenfor disse områdene der det gjerne handler om store internasjonale aktører som i avgjørende grad påvirker bedrifter og arbeidsliv - har innvirkning på den mer generelle utviklingen og dermed også betingelsene for samisk kultur og levemåte.
25 Endringer, særlig i nye store prosjekter i utnytting av olje, gass, vindkraft og mineralressurser Ø Vi ser likevel nå endringer, særlig knyttet til nye store prosjekter i utnytting av olje, gass, mineralressurser og vindkraft. Trolig er det slik at Sametinget over tid vil få en viktigere rolle gjennom den utsettelses-makt Sametinget besitter med hensyn til nye større industrisatsinger i samiske områder. Ø I praksis er vil slik utsettelsesmakt i realiteten framstå som stoppemakt gjennom de ofte store økonomiske og politiske kostnadene slike prosesser ofte påfører utbygger og myndigheter (Eriksen og Falch 2016). Ø Summen av hva som foregår innenfor disse tre strukturelt ulike typene institusjonell påkobling og innflytelse, gir oss nyttig og viktig innsikt i hvor og hvordan samisk rett og samiske institusjoner som Sametinget påvirker og kan komme til å påvirke sentrale utviklingsprosesser på ulike skalaer og nivåer i tiden som kommer.
26 Hvor samisk i dag har styrket posisjon, og områder hvor denne posisjonen ikke er tilstede Forholdet mellom områder hvor samisk i dag har oppnådd styrket posisjon, og områder hvor denne posisjonen ikke i samme grad er tilstede, åpner for interessante relasjoner som det er viktig å analysere. I hvilken grad påvirker for eksempel økt samisk selvbestemmelse kraftutbygginger og annen arealkrevende næringsutvikling gjennom den formelt sterke stillingen samene har i arealspørsmål (gjennom reindriftsloven, plan- og bygningsloven, FeFo mv.)? Og hvor langt tar retten samene og Sametinget i retning av å være utsettere eller til og med stopper av store industriprosjekt i samisk områder? Vil samisk innflytelse og påkobling til storsamfunnet endre seg, slik at den tredelingen vi opererer med her, i minkende grad vil være relevant, der den første og tredje institusjonelle hovedtype av innflytelse vil smelte sammen til en sentral hovedtype for samisk posisjon og innflytelse? Eller vil den nye utviklingen i nord på sikt svekke samiske lokalsamfunn og samisk samfunnsutvikling slik at det ikke vil være en tydelig samisk politikk og innflytelse, men derimot et flytende politikkfelt? Kan det tvert om at samepolitikken vil styrke seg og i stor grad veves inn i den generelle nord slik at samiske interesser i sterkere grad vil sette dagsorden for utviklingen i nordområdene? Vil utviklingen i internasjonal urfolkspolitikk etter hvert bli en sentral begrunnelse for politikk- og næringsutvikling i nord?
27 Artic council-urfolkssekretariat Indigenous Peoples of the Arctic_files
Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,
DetaljerKirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget
Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal
DetaljerUtfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?
Samisk verdiskapning i Nord- Salten i et nordområdeperspektiv - Av spesialrådgiver Sven-Roald Nystø, Árran (Innlegg på Árrans seminar om nordområdesatsingen og lokal verdiskapning 10.mai 2006 på Drag I
DetaljerFortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual?
Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual? Trine Kvidal Ph.D., Førsteamanuensis Institutt for reiseliv og nordlige studier Finnmarkskonferansen 2014 "Varför gör hon på detta
DetaljerFylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes mars 2009
1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes 26-27 mars 2009 Olje og gass drivkraft for utvikling i nord Det er en glede å ønske velkommen til kontaktmøte
DetaljerFylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Møte med OED 13. mars 2017, Bodø
Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Møte med OED 13. mars 2017, Bodø Innledning Takk for at vi fikk til dette møtet, det setter vi stor pris på. Dvalin-utbyggingen er en av flere aktiviteter som
DetaljerLandbrukets plass i Oljealderen
Landbrukets plass i Oljealderen v/landbruksdirektør Øystein Ballari Hurtigruteseminar november 2006 1 Samfunnsutviklingen preges av Stort fylke, små sentra, spredt bosetting, svake næringsmiljø, flerkulturell
DetaljerForskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14.
Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14. november 2011 Velkommen til Forskningsrådets sjette nordområdekonferanse! God utvikling
DetaljerBefolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"
Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov" Om Hammerfest. Fra tilbakegang til vekst. Kommunens satsning i perioden og videre fremover! Trenger vi gjøre noe nå da? Om Hammerfest Næringsforening og vår rolle.
DetaljerBygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn
Fremlagt på møte 6.-7.10.2015 Styresak 84-2015 Saknr 15/283 Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm
DetaljerSammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning
Seminar, 10. mai 2006 Nordområdesatsing og lokal verdiskapning Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS DK - Visjonen Videreutvikle attraktive
DetaljerNordområdenes kunnskapsbehov
Nordområdenes kunnskapsbehov Norges forskningsråds nordområdekonferanse 25. - 26. november 2009 Jarle Aarbakke Det meste er nord Vår satsing skal være regional, nasjonal og internasjonal. [...] Vi må få
DetaljerRegjeringens nordområdepolitikk
Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges
DetaljerEl infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark
El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende
DetaljerFinnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes
Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3
DetaljerSAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER
SAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER Norske Samers Riksforbund vil være en aktiv part i å diskutere premissene for forvaltningen av og eierskapet til ressursene i alle våre
DetaljerAktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:
Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst
DetaljerVerdiskaping i Finnmark
Verdiskaping i Finnmark Får vi ringvirkningene? Ofrer vi miljøet og eksisterende næringer? Innlegg på LO s Fylkeskonferanse Kirkenes 27.2.2013 Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Nordområde
DetaljerOlje og fisk. Fiskerperspektiver fra kystsamfunn i Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark
Olje og fisk Fiskerperspektiver fra kystsamfunn i Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark NFR-prosjekt om forholdet petroleum - fiskeri Prosjekt sammen med UiT, Norut Alta & Kola Science Centre, finansiert
DetaljerSt.meld.nr. 28 ( ) Samepolitikken
St.meld.nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken Milepæler i samepolitikken de siste tiårene Sameloven Opprettelse av Sametinget Grunnlovens 110 a Språkreglene Samiskopplæring i skolen Finnmarksloven Konsultasjonsavtalen
DetaljerRegionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013
Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning
DetaljerSAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge
SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet
DetaljerMineralstrategi for Finnmark
Høringsuttalelse fra Finnmark SV Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 1. Innledning/Generelle kommentarer 1.1. Innledning Finnmark SV har vinteren 2015 hatt Høringsutkast til Mineralstrategi for Finnmark
DetaljerHVORDAN PÅVIRKER SAMEPOLITIKKEN UTVIKLINGSPROSESSER I NORD? Rapport fra konferanse 19.-20.september 2012
RAPPORT 2013:3 HVORDAN PÅVIRKER SAMEPOLITIKKEN UTVIKLINGSPROSESSER I NORD? Rapport fra konferanse 19.-20.september 2012 Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland, Eva Josefsen og Per Selle (red) Tittel: Hvordan
DetaljerSamfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020
Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt
DetaljerEirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015
Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si
DetaljerNordområdesatsningen som politikk og forskningspolitikk. Geir Hønneland, forskningsleder FNI og professor II UiT
Nordområdesatsningen som politikk og forskningspolitikk Geir Hønneland, forskningsleder FNI og professor II UiT Forskningsrådets nordområdekonferanse 2010 Tromsø, 10. november 2010 Hva er «nordområdepolitikk»?
DetaljerELISABETH ANGELL, SVEINUNG EIKELAND OG PER SELLE (RED. URFOLKSPOLITIKK OG UTVIKLING A GYLDENDAL AKADEMISK
ELISABETH ANGELL, SVEINUNG EIKELAND OG PER SELLE (RED. NORDOMRÄDENE I ENDRING URFOLKSPOLITIKK OG UTVIKLING A GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD KAPITTEL 1 SAMEPOLITIKKEN I DEN NYE UTVIKLINGEN I NORD Elisabeth
DetaljerSametinget bremser gruveoppstart: De har for mye makt
Sametinget bremser gruveoppstart: De har for mye makt Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen mener Sametinget bruker alle midler i kampen for å stoppe regjeringsgodkjent gruvedrift. Sametinget mener
DetaljerHavner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark
Havner i nord Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Oppdragsbeskrivelse Fiskeri og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid
DetaljerArbeids- og sosialdepartementet. Arbeid og velferd. Statssekretær Christl Kvam (H) Hammerfest 25 april Arbeids- og sosialdepartementet
Arbeids- og sosialdepartementet Arbeid og velferd Statssekretær Christl Kvam (H) Hammerfest 25 april 2017 Flyktninger Lavere oljepris 2 Petroleumsvirksomhet skaper enorme verdier 14,4 % av BNP i 2016,
DetaljerSamarbeid over grensene i nord
Side 1 av 7 Samarbeid over grensene i nord Narvik, 18. oktober 2016 Tale/innlegg Dato: 18.10.2016 Utenriksdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/ud/id833/) Av: EØS- og EU-minister Elisabeth Vik
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerRegional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark
Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerNorges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?
Nordland fylkeskommunes Samekonferanse 2006 Nordområdearbeid i et urfolksperspektiv Norges nordområdesatsing Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Foredraget
DetaljerNordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.
Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010
DetaljerNæringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge
Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av
DetaljerSaksprotokoll saksnr. 5/2015 i Hovedutvalg for utmark og næring
Saksprotokoll saksnr. 5/2015 i Hovedutvalg for utmark og næring - 11.11.2015 Behandling Hartvik Hansen (Árja) ba utvalget vurdere hans habilitet da han vært med i prosessen med utarbeidelse av planen og
DetaljerBodø som beredskapshovedstad i nord
Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke
DetaljerHvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen?
Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen? Anne Husebekk Rektor 4. februar 2015 Foto: Geir Gotaas Bakteppe 2 Klima Minimum sjøis-utbredelse
DetaljerForprosjektet til forskerprosjektet i VRI-Finnmark
Forprosjektet til forskerprosjektet i VRI-Finnmark Beskrevet aktører og systemer på innovasjonsarenaen i Finnmark Beskrevet innovasjonsarenaens funksjon og resultater i regionen i dag Med vekt på energi
DetaljerAKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE
Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA
DetaljerDen 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/)
Side 1 av 6 (/) Norsk Søk Menu Den 5. sameparlamentarikerk onferansens uttalelse Sameparlamentarikerkonferansen samlet i Tråante/Trondheim den 7. februar 2017 behandlet temaet sannhet og forsoning for
DetaljerKjære alle sammen fylkespolitikere i Troms og Finnmark
Side 1 av 5 Kjære alle sammen fylkespolitikere i Troms og Finnmark Dette er en stor glede for meg å igjen stå på fylkestingets talerstol og ønske velkommen til denne spesielle anledningen: Et felles fylkestingsmøte
DetaljerOljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis
Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges
DetaljerOppfølging av nordområdepolitikken - noen utfordringer og muligheter
Oppfølging av nordområdepolitikken - noen utfordringer og muligheter Jan R Iversen seniorrådgiver, Stab og SKA Kort om «UiT Norges arktiske universitet» som internasjonalt og nordområderelevant universitet
DetaljerBiedjovággi. før, nå og i framtida
Biedjovággi før, nå og i framtida Gruvedrift i verden Mineraler kan graves ut bare en gang, men ofte brukes flere ganger Mye mer avfall enn produkt Ødelegger skoger, vidder, vann, elver og fjorder Mange
DetaljerFøringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?
Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet
DetaljerSør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring:
Sør-Varanger kommune Forslag til planprogram for strategisk næringsplan 2017-2027 Vedtatt av utvalg for miljø og næring: 30.01.2017 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Målsetninger med planarbeidet...
DetaljerSkal vi ofre Finnmarksnaturen
Skal vi ofre Finnmarksnaturen for GRUVER, KRAFT & OLJEUTBYGGING? Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Geir Jørgensen Nordområde koordinator Norges Naturvernforbund Hva vil vi snakke om i dag?
DetaljerKlimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen
DetaljerINTSOK. Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet)
INTSOK Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet) Thor Christian Andvik Prosjektdirektør for Barentsregionen www.intsok.com INTSOK - Norwegian Oil & Gas Partners
DetaljerBarentshavet som olje- og gassprovins
Kyst- og havnekonferansen 2011 Honningsvåg, 09. nov. 2011 Barentshavet som olje- og gassprovins - Hvilken infrastruktur blir nødvendig? Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Ola Borten Moe
DetaljerAKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE
PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerHvordan skal en forene industriutvikling og naturvern? Gunnar Album Nordområdeansvarlig
Hvordan skal en forene industriutvikling og naturvern? Gunnar Album Nordområdeansvarlig Hvordan skal en forene industriutvikling og naturvern? Gunnar Album Nordområdeansvarlig Repparfjord Som å dumpe en
DetaljerMinister, ambassadører og konferansedeltakere god morgen og takk for i går.
Runar Sjåstads åpningstale Barentshavkonferansen 2016, tirsdag 19. april kl. 08.30. Minister, ambassadører og konferansedeltakere god morgen og takk for i går. Det er en stor glede for meg å bli invitert
DetaljerPrinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund
1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og
DetaljerKOMMUNENE SOM NÆRINGS- OG SAMFUNNSUTVIKLERE I ET NYTT KOMMUNE-NORGE
KOMMUNENE SOM NÆRINGS- OG SAMFUNNSUTVIKLERE I ET NYTT KOMMUNE-NORGE Elisabeth Angell, seniorforsker Norut IN Omstillingskonferanse, Gardermoen 21.oktober 2015 12 FORSKNINGSOMRÅDER NÆRINGS- OG SAMFUNNSUTVIKLER
DetaljerKS - strategisamling. Troms fylkeskommune
KS - strategisamling Troms fylkeskommune Tjenesteleverandør Myndighetsutøver Utfordringer: - Spredt bebygd - Krevende klima - Aldrende befolkning - Lite kapital - Etterslep på veivedlikehold - Dårlig utbygd
DetaljerFremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder
Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:
DetaljerHvor viktig er egenkapitalens opphav?
Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge
DetaljerKerosene = parafin 4
1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet
DetaljerLast ned Samisk reindrift. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Samisk reindrift Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Samisk reindrift Last ned ISBN: 9788245017519 Antall sider: 236 Format: PDF Filstørrelse: 23.95 Mb Reindrift har et dårlig rykte i Norge. Det har lenge blitt hevdet at det er for mange rein i
DetaljerHva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge?
Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Nettkonferansen 2010 Arvid Åsmo Administrerende direktør Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge
DetaljerBakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND
REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND Fondsregionene Innlandet, Nord- og Midt-Norge søker sammen 10 millioner fra 15% - potten i det regionale forskningsfondet til forskning på samisk kultur og identitet,
DetaljerLivskraftige distrikter og regioner
Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat
DetaljerFeFos rolle, prioriteringer og medvirkning i planprosesser innlegg ved Sverre Pavel
FeFos rolle, prioriteringer og medvirkning i planprosesser innlegg ved Sverre Pavel 1 Rolle FeFo er et selvstendig rettssubjekt Grunneier til ca. 95 % av fylkets areal Forvalter grunnen i tråd med Finnmarksloven
DetaljerForskning og framtid i Nord
Utfordringer og muligheter for Nord-Norge Forskning og framtid i Nord Frode Mellemvik Nordområdesenteret, Høgskolen i Bodø 1 Leder av Nordområdeutvalget Forskningsrådets Nordområdestrategi Stimulere til
DetaljerPetroleumspolitikk i nordområdene. Statssekretær Robin Kåss 15. april 2010
Petroleumspolitikk i nordområdene Statssekretær Robin Kåss 15. april 2010 Realitetene vi står overfor: Store klimautfordringer Økende energibehov Energi innen bærekraftige rammer Flere tanker i hodet!
DetaljerMange muligheter få hender
Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange
DetaljerSammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet
Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet St.prp. nr. 60 (2006-2007) Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen 30. mars 2007 Stortingsproposisjonen omhandler Styrenes begrunnelse for sammenslåing
DetaljerNordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing
1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet
DetaljerKIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.
KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended
DetaljerUtvikling av kraftsystemet i Nord-Norge
Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft
DetaljerMaritime muligheter Anne-Kristine Øen
Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerLast ned Finnmarksloven. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Finnmarksloven Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Finnmarksloven Last ned ISBN: 9788202269692 Antall sider: 188 Format: PDF Filstørrelse:18.18 Mb Innenfor fag som statsvitenskap, jus og filosofi har det i løpet av vel ti år oppstått en omfattende
DetaljerFylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg til Nordområdeutvalget Bodø, 26 oktober 2011
1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg til Nordområdeutvalget Bodø, 26 oktober 2011 Det er hyggelig å få komme til et så kompetent og nordnorsk utvalg. Jeg registrer at dere jobber godt. Det er en flott
DetaljerOm Nordområdene, kompetanse og rekruttering
Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank
DetaljerFagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10
uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale
DetaljerCC BY: Prinsipprogram for. Meløy Venstre
CC BY: http://i1.no/0h2m/ Prinsipprogram for Meløy Venstre BSD: htp://i.no/ h p/ Et liberalt Meløy Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerFinnmark mulighetenes fylke? John Masvik John Masvik Masvik Consulting AS
Finnmark mulighetenes fylke? John Masvik John Masvik Masvik Consulting AS Agenda Finnmark Status vind prosjekter i Finnmark Hva skjedde med Falesrassa? Hva skjer videre? Viktige forhold i Finnmark Alle
DetaljerSame, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??
Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen?? Bjørn Hersoug, NFH, UiT, Norges arktiske universitet Mange forskningsprosjekter i kystsonen SaRA:
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerSnap Shot Finnmark 2012
Snap Shot Finnmark 2012 Finnmarkskonferansen 4.september 2012 Regiondirektør Marit Helene Pedersen Et næringsliv i vekst i Finnmark, store investeringer pågår og kommer Flere lovende olje- og gassfunn,
DetaljerNORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø
NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert
DetaljerVerdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms
Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver
DetaljerFinnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad
Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter
DetaljerDistriktsløftet er også et løft for innovasjon i Nord-Norge. Statssekretær Inge Bartnes, Innovasjonsløft Nords erfaringskonferanse i Bodø,
Lysbilde 1 Distriktsløftet er også et løft for innovasjon i Nord-Norge Statssekretær Inge Bartnes, Innovasjonsløft Nords erfaringskonferanse i Bodø, 12.10.2006 1 Jeg vil begynne med å takke prosjektgruppen
DetaljerNordområdene. Foto: Ernst Furuhatt
Nordområdene Foto: Ernst Furuhatt Arktis / Arctic 11-8 Hva er Arktis/Nordområdene? Arctic landmass The maritime Arctic The political Arctic Alaska Russland Norge Sverige There is no uniform definition
DetaljerInnspill til Forskningsmeldingen 2013 fra Samisk høgskole
Dutkan- ja oahppohálddahus / Forsknings-og studieadministrasjon Hánnoluohkká 45 9520 KAUTOKEINO Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 29.03.2012 2012/112-0/274 Ville Söderbaum +47 78448476 ville.soderbaum@samiskhs.no
DetaljerInternasjonalt forskningssamarbeid i Nordområdene
Internasjonalt forskningssamarbeid i Nordområdene Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet Forskningsrådets nordområdekonferanse 26.-27.november 2008 Internasjonalt forskningssamarbeid i og om
DetaljerPartnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015
Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og
DetaljerStedsutvikling og folkehelse
Stedsutvikling og folkehelse Sammenhenger og grenseganger + forskningens rolle Vigdis Nygaard, seniorforsker SEMINAR STEDSUTVIKLING DET GODE SAMFUNN KIRKENES, 5. SEPTEMBER 2017 Disposisjon Norut og regional
DetaljerECON. Presentasjon for SAMPET,
ECON Presentasjon for SAMPET, 23.01.2007 ECON og petroleumsforskning ECON: ca. 85 konsulenter 13 doktorgrader, ca. 70 hovedfag/mastergrader Petroleumsgruppe med 13 ansatte. Bransjeerfaring Bred faglig
DetaljerProgram for Partnerskap Ofoten
Program for Partnerskap Ofoten 2009-11 Første gang behandlet i Styremøte 03.04.09, sendt på sirkulasjon til Styret 29.04.09, godkjent i Styret 10.06.09 I tillegg til dette partnerskapsprogrammet skal det
DetaljerEnerginasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?
Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen
Detaljer