HVORDAN PÅVIRKER SAMEPOLITIKKEN UTVIKLINGSPROSESSER I NORD? Rapport fra konferanse september 2012

Transkript

1 RAPPORT 2013:3 HVORDAN PÅVIRKER SAMEPOLITIKKEN UTVIKLINGSPROSESSER I NORD? Rapport fra konferanse september 2012 Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland, Eva Josefsen og Per Selle (red)

2

3 Tittel: Hvordan påvirker samepolitikken utviklingsprosesser i nord? Rapport fra konferanse september 2012 Forfattere: Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland, Eva Josefsen og Per Selle (red) Norut Alta RAPPORT: 2013:3 ISBN: Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd, Regionalt forskningsfond nord, Norut Alta- Áltá og Høgskolen i Finnmark Prosjektleder: Per Selle Oppsummering: Konferansen «Hvordan påvirker samepolitikken utviklingsprosesser i nord?», ble arrangert i Alta september Rapporten her samler alle 29 innleggene fra konferansen. Noen er fullstendig utskrevet tekst eller sammendrag mens andre viser powerpointpresentasjonene fra innlederne. Innholdet i rapporten (og konferansen) er delt i følgende bolker: Rettsutvikling og identitetsprosesser i Finnmark, Den institusjonaliserte samepolitikken, Strukturelle endringsprosesser i samiske samfunn, Samiske mulighetsrom i ny regionbasert næringsutvikling? Reindriftas tilnærming til industri i reinbeiteland, Globale aktører og samiske lokalsamfunn, Innovasjon, kunnskap og kunnskapsinstitusjoner Emneord: Samepolitikk, utviklingsprosesser, regional utvikling, nord, innovasjon, nye næringer, reindrift Dato: April 2013 Forsidebilde: Utgiver: Norut Alta AS, Kunnskapsparken, Markedsgata 3, 9506 ALTA Telefon: Epost: post@finnmark.norut.no

4

5 Forord Konferansen «Hvordan påvirker samepolitikken utviklingsprosesser i nord?» er historie. I to intense og breddfulle dager, september 2012, var 90 personer samlet i Kultursalen ved Høgskolen i Finnmark for å drøfte dette viktige temaet. Over 30 personer hadde innlegg og delte viktige tanker, strategier og muligheter med en lydhør forsamling. I denne rapporten er de aller fleste bidragene samlet. Mange av bidragene er powerpoint ark som ble presentert. Noen har skrevet ut mer sammenhengende tekst, enten fra hele innlegget eller som resyme eller hovedpunkt. To av innledere som står oppført i programmet ble i siste liten ble forhindret fra å komme, og deres bidrag mangler derfor helt. Det var fylkesordfører Runar Sjåstad og HMS direktør i ENI, Liv Nilsen. Totalt inneholder rapporten 29 innlegg. Media var også svært interessert i tematikken. Det ble en rekke oppslag i aviser, radio og TV. Denne viktige debatten vil helt sikkert føres videre. I så måte, ga konferansen et viktig kunnskapsbasert bidrag. Planen er videre at det skal lages en bok med utgangspunkt i konferansen, så det ligger an til mer lesestoff om dette i 2014/2015. Vi takker alle som var med på konferansen - de som hadde foredrag, de som var aktive i diskusjonene og alle som var til stede. Regionalt forskningsfond nord bidro med kvalifiseringsstøtte slik at konferansen kunne planlegges og Norges forskningsråd gav også konferansestøtte. Norut Alta og Høgskolen i Finnmark bidro på ulike måter i gjennomføringen av konferansen. Alta, april 2013 Birgit Abelsen Direktør

6

7 Innhold LESEVEILEDNING OG PROGRAM VELKOMMEN HILSEN FRA NYUTNEVNT STATSSEKRETÆR UTVIKLINGSPROSESSER I FINNMARK KONSEKVENSER AV SAMEPOLITIKKENS INNTOG BAKGRUNN SAMEPOLITIKKENS FRAMVEKST OG FORNYINGSPROSESSER I FINNMARK ÅPNE VERSUS LUKKE KONTINUITET, ENDRING OG STED I IDENTITETSPROSESSER I KYST OG FJORDSTRØK I FINNMARK NASJONALE DISKURSER OG SAMISKE IDENTITET(ER) HVORDAN IMPLEMENTERES SAMISKE PERSPEKTIV I EN KOMMUNE EKSEMPEL FRA ALTA SAMEPOLITIKKENS «IDEOLOGISKE» GRUNNLAG TRADISJON VS MODERNITET SAMISKE PERSPEKTIVER I LOKALPOLITIKKEN SAMETINGET, FYLKESKOMMUNEN OG KOMMUNENE INNLEDNING SAMETINGET OG FINNMARK FYLKESKOMMUNE SAMETINGET OG KOMMUNENE REGIONALPOLITIKK OG NORDOMRÅDEPOLITIKK OMFORMING AV SAMISKE LOKALSAMFUNN? SAMISKE LOKALSAMFUNN NÆRINGSMESSIGE OMFORMINGER? UTDANNINGSMESSIG OMSTILLING HVA SLAGS OMFORMING HAR DET VÆRT? STRUKTURELLE ENDRINGER I SAMISKE SAMFUNN I NORD INNLEDNING BAKGRUNN DEMOGRAFI ARBEIDSPLASSER INNOVASJON I SAMISKE SAMFUNN SETT I ET NORDOMRÅDEPERSPEKTIV INNOVASJON NORGES PERSPEKTIV PÅ UTVIKLING I DET SAMISKE SAMFUNN DET SAMISKE I REGIONALT REISELIV HVORDAN KAN FEFO BIDRA TIL UTVIKLING AV DEN SAMISKE KULTUREN?

8 17 PÅLITELIG KRAFTNETT GRUNNLAG FOR UTVIKLING INNGREPSVIRKSOMHET I REINDRIFTSOMRÅDER ERFARINGER OG STRATEGISKE VALG FRITIDSSAMFUNNET I REINBEITELAND VINDKRAFT I REINBEITEOMRÅDER ERFARINGER FRA EN NY NÆRING STORINDUSTRIENS MØTE MED LOKALSAMFUNN HVILKE SAMISKE SAMFUNN MØTER NUSSIR? UTVIKLINGSPROSESSER I SØR-VARANGER INNVIRKER SAMISKE INTERESSER? IVARETAKELSE AV SAMISKE INTERESSER I MINERALBASERTE UTBYGGINGER MODERNE MARINE NÆRINGER OG SAMISKE INTERESSER INNOVASJONSPRAKSIS I ET SAMISK OMRÅDE HVORDAN KAN SAMISK FORSKNING OG UTDANNING PÅVIRKE INNOVASJONSPROSESSER? UNIVERSITETET I TROMSØ SOM SAMISK INNOVASJONSARENA KUNNSKAPSSAMFUNNETS INNOVASJONSSYSTEMER OG DET SAMISKE

9 Leseveiledning og program For at vi skal kunne huske innholdet i konferansen «Hvordan påvirker samepolitikken utviklingsprosesser i nord?» for ettertiden, har vi samlet skriftlige bidrag fra alle innleggene i denne rapporten. Alle som bidro med innlegg er meget travle mennesker. Siden det er tidkrevende arbeidet å skrive ned innleggene som fullstendig tekst, er det ikke alle som har hatt mulighet til. Som enhver vil se, er bidragene ganske ulikt presentert. Noen av kapitlene her er fullstendig tekst som er skrevet ut, andre av kapitlene utgjør sammendrag eller resymé av innleggene, mens atter andre kapitler er mer stikkordpregede foiler. Dette er derfor ikke noen helhetlig konferanserapport ettersom bidragene er så pass ulik i formen. Vi mener likevel at rapporten, til tross for kapitlenes ulike form gir en bred oversikt og vil være nyttig for flere. Hvert kapittel utgjør et selvstendig innlegg fra konferansen og slik kan du bla deg gjennom hele konferansen og finne ut hva som ble presentert fra innlederne. God lesning! 1

10

11 PROGRAM 3

12 Hvordan påvirker samepolitikken utviklingsprosesser i nord? Konferanse, i Alta september 2012, Sted: Høgskolen i Finnmark ONSDAG 19. september Velkommen Birgit Abelsen, direktør ved Norut Alta Hilsen fra nyutnevnt statssekretær Ragnhild Vassvik Karlstad, statssekretær FAD Utviklingsprosesser i Finnmark konsekvenser av samepolitikkens inntog Per Selle, professor Universitetet i Bergen og Norut Alta RETTSUTVIKLING OG IDENTITETSPROSESSER I FINNMARK Kontinuitet, endring og sted i identitetsprosesser i kyst og fjordstrøk i Finnmark Nasjonale diskurser og samiske identitet(er) Hvordan implementeres samiske perspektiv i en kommune. Eksempel fra Alta Kjell Olsen, professor Høgskolen i Finnmark Trine Kvidal, seniorforsker Norut Alta Berit Erdal, Kommunalleder samfunnsutvikling, Alta kommune Spørsmål KAFFE 4

13 DEN INSTITUSJONALISERTE SAMEPOLITIKKEN Sametingets «ideologiske» grunnlag tradisjon vs modernitet Samepolitisk utvikling i en fylkeskommunal kontekst Samiske perspektiver i lokalpolitikken Sametinget, fylkeskommunen og kommunene Laila Susanne Vars, visepresident Sametinget Runar Sjåstad, fylkesordfører i Finnmark Anne-Marie Gaino, ass. rådmann, Kautokeino kommune Eva Josefsen, seniorforsker Norut Alta Spørsmål og felles diskusjon fra disse to bolkene LUNCH STRUKTURELLE ENDRINGSPROSESSER I SAMISKE SAMFUNN Regionalpolitikk og nordområdepolitikk Omforming av samiske lokalsamfunn? Strukturelle endringer i samiske samfunn i nord Innovasjon i samiske samfunn sett i et nordområdeperspektiv Innovasjon Norges perspektiv på utvikling i det samiske samfunn Sveinung Eikeland, rektor ved Høgskolen i Finnmark Elisabeth Angell, seniorforsker Norut Alta Magne Svineng, Avdelingsdirektør Sametinget Sven-Roald Nystø, spesialrådgiver Árran Merete Susan Andersen, ass dir. Innovasjon Norge Finnmark Vi henter KAFFE og går rett på Spørsmål og diskusjon SAMISKE MULIGHETSROM I NY REGIONBASERT NÆRINGSUTVIKLING? Det samiske i regionalt reiseliv Beate Juliussen, seniorrådgiver 5

14 Origo Nord Hvordan kan FeFo bidra til utvikling av den samiske kulturen Pålitelig kraftnett Grunnlag for utvikling Jan Olli, direktør Finnmarkseiendommen Audun Hustoft, programdirektør for nordområdene, Statnett Spørsmål og diskusjon Bussavgang fra Rica for MIDDAG i SORRISNIVA TORSDAG 20. september REINDRIFTAS TILNÆRMING TIL INDUSTRI I REINBEITELAND Ny virksomhet i reindriftsområder erfaringer og strategiske valg Anders J.H. Eira, selvstendig næringsdrivende Fritidssamfunnet i reinbeiteland Ivar Lie, forsker Norut Alta Vindkraft i reinbeiteområder - erfaringer fra en ny næring John Masvik, adm.dir Finnmark kraft Spørsmål og diskusjon KAFFE GLOBALE AKTØRER OG SAMISKE LOKALSAMFUNN Storindustriens møte med lokalsamfunn Trond Nilsen, seniorforsker Norut Alta Ny oljevirksomhet møter samiske lokalsamfunn utviklingsrom eller skranker? Liv Nielsen, HMS&K Direktør ENI Hvilke samisk samfunn møter Nussir? Øystein Rushfeldt, adm.dir Nussir Utviklingsprosesser i Sør-Varanger - innvirker samiske interesser? Cecilie Hansen, ordfører i Sør-Varanger 6

15 LUNCH Ivaretakelse av samiske interesser i mineralbaserte utbygginger Moderne marine næringer og samiske interesser Vigdis Nygaard, seniorforsker Norut Alta Eirik Mikkelsen, forskningssjef Norut Tromsø Spørsmål og diskusjon INNOVASJON, KUNNSKAP OG KUNNSKAPSINSTITUSJONER Innovasjonspraksis i et samisk område Torbjørn Schei, førstelektor Høgskolen i Finnmark Hvordan kan samisk forskning og utdanning påvirke innovasjonsprosesser? Universitetet i Tromsø som samisk innovasjonsarena Kunnskapssamfunnets innovasjonssystemer og det samiske Jelena Porsanger, rektor Samisk høgskole Hans-Kristian Hernes, professor Universitetet i Tromsø Veslemøy Dahl, daglig leder Indre-Finnmark utviklingsselskap Spørsmål og diskusjon Oppsummering og avslutning Per Selle, professor, UiB og Norut Alta Avslutning Sveinung Eikeland, rektor HiF 7

16

17 1 Velkommen Av Birgit Abelsen, direktør ved Norut Alta Det er en stor glede å få lov til ønske dere alle hjertelig velkommen til konferansen som i sin tittel stiller spørsmålet: "Hvordan påvirker samepolitikken utviklingsprosesser i nord?" Spørsmålet skal belyses av en lang rekke ulike innledere. De vil gjennom sine innlegg - ut fra sitt ståsted og sine perspektiv - gi oss større innsikt om; i hvilken grad - og på hvilken måte, den samiske rettsutviklingen og framveksten av en ny samisk offentlighet påvirker utviklingsog innovasjonsprosesser i Finnmark. I november 2007 arrangerte Norut Alta en konferanse som het: "Nordområdesatsingen møter den nordlige region". På den konferansen holdt ulike sentrale aktører i nord innlegg om sitt møte med den da nye nordområdepolitikken. Av de 20 innleggene som ble holdt på denne konferansen, ble 8 videreutviklet til kapitler i boka "Nordområdepolitikken sett fra Nord" som ble utgitt på Fagbokforlaget våren Tre av de som står bak dagens konferanse var redaktører for boka. Årets konferanse kan ses som en videreføring av dette arbeidet. - Ambisjonen er helt klart å prøve å få til en lignende kunnskapsproduksjon og -formidling med basis i disse to dagene. Årets konferanse arrangerer Norut Alta og Høgskolen i Finnmark sammen. Konferansen har sitt utspring i et foreløpig relativt lite forprosjekt som er finansiert gjennom et spleiselag mellom det regionale forskningsfondet i Nord-Norge, Høgskolen i Finnmark og Norut Alta. Norges Forskningsråd har bidratt med støtte til selve konferansen. Vi ønsker selvsagt å videreføre dette arbeidet i et større hovedprosjekt. Det er så vidt jeg kan se lagt opp et veldig spennende og ikke minst fullpakket program for disse to dagene. De som har vært med å arrangere konferanser vet at det ikke er gjort i ei handvending å lage et sånt program. Det ligg mye og godt arbeid bak det. Før det hele braker, løs tenker jeg at det er på sin plass å presentere de som står bak denne konferansen og dette på papiret flotte og lovende programmet. Det er Elisabeth Angell og Eva Josefsen som begge er seniorforskere hos oss i Norut Alta, så er det Per Selle til vanlig er professor ved Universitetet i Bergen, og som vi er så heldig å ha i en professor II stilling hos oss. Sist men ikke minst, er det rektor ved Høgskolen i Finnmark Sveinung Eikeland. - Ingenting å si på kjønnsbalansen. Den observante vil ha registrert at det i så måte heller ikke er noe å utsette på programmet. Da ønsker jeg oss alle lykke til med konferansen og ser fram til to innholdsrike dager. 9

18 2 Hilsen fra nyutnevnt statssekretær Av Ragnhild Vassvik Karlstad, Statssekretær i Forbruker, administrasjons og kirkedepartementet (FAD) Kjære alle sammen! Tusen takk til Norut Alta og Høgskolen i Finnmark som har invitert til og står for den praktiske gjennomføringen av denne konferansen. Jeg er veldig glad for å kunne registrere at tittelen og de temaene som er satt for konferansen ser ut til å engasjere et bredt publikum. En konferanse hvor ambisjonene er å se nærmere på utviklingsprosesser i nord ut fra et samepolitisk perspektiv, engasjerer mange, og det gleder meg, som nyutnevnt statssekretær med ansvar for samiske saker. En målrettet samepolitisk satsing over flere stortingsperioder og med skiftende regjeringer har hatt enorm betydning for enkeltindividers opplevelse av sin egen samiske identitet og for en positiv samfunnsutvikling her nord. Rettighetsutvikling, institusjonsbygging og formalisering av dialogen mellom myndighetene og samene har stått sentralt i samepolitikken fram til nå. Det er etablert lover, regelverk og ordninger for å styrke samisk språk, kultur og nærings- og samfunnsliv. Særlig viktig er finnmarksloven og prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter. Finnmarksloven gir store muligheter for næringsmessig utvikling i hele fylket, og den gir alle innbyggerne i Finnmark rettigheter til å utnytte naturressursene vi har tilgjengelig her. Prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter har bidratt til mer kunnskap om og forståelse for samiske forhold i statsforvaltningen. De institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt er viktige utgangspunkter for regjeringens videre samepolitikk. I den videre politikkutformingen vil det bli rettet mer oppmerksomhet mot det tidligere arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen kalte hverdagspolitikken, altså hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk i våre offentlige velferdsordninger og offentlige tjenester. En hverdagspolitikk på det samiske området, er utenkelig uten en satsing på språket. Retten til å kunne bruke samiske språk i møte med det offentlige og rett til opplæring i og på samisk, er blant de viktigste rettighetene samene har. Regjeringen har, gjennom Handlingsplan for samiske språk, påtatt seg ansvar for å sikre utviklingen av de samiske språkene. Flere tiltak er iverksatt de siste årene, og regjeringen har også sørget for en betydelig budsjettmessig økning til samiske språktiltak. Over en femårsperiode har de årlige bevilgningene til samiske språktiltak hatt en realvekst på til sammen 23 millioner kroner. Av disse midlene har Sametinget fått overført 13 millioner kroner. Kommunene er de fremste velferdsprodusentene, og regjeringen er opptatt av at også den samiske brukeren får et velferdstilbud hvor språklige og kulturelle behov ivaretas. KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har etablert et samarbeid hvor målsettingen blant annet er å kartlegge kommunesektorens utfordringer med å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. 10

19 Det kan her nevnes at Norut Alta på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet våren 2012 utarbeidet rapporten Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren. Denne rapporten vil være et viktig drøftingsgrunnlag i det videre samarbeidet. Med finansiering av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har Fylkesmannen i Nordland igangsatt et pilotprosjekt hvor målet blant annet er å få mer kunnskap om samiske saker i kommuner med samisk befolkning. Pilotprosjektet har særlig fokus på barn og unges oppvekstvilkår, samiske språk, helse- og sosialtilbud og reindrift og arealpolitikk. De siste årene har vi sett en utvikling med fraflytting og befolkningsnedgang i en rekke samiske områder. Endringer i flyttemønsteret blant samer vil by på nye utfordringer for den enkelte som flytter til en stor by og også for bykommunene, som vil få et større ansvar for å imøtekomme den samiske befolkningen. På bakgrunn av evalueringen av samelovens språkregler fra 2007, og at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte lulesamisk og sørsamisk språkområde, har departementet satt i gang en gjennomgang av samelovens språkregler. Som ledd i gjennomgangen vil departementet blant annet vurdere mulighetene for språkregler som er spesielt tilpasset større tettsteder og byer. Avslutningsvis vil jeg berømme Sametinget. Gjennom sine virkemiddelordninger bidrar Sametinget til vekst og utvikling i Nord-Norge også i de områdene som faller utenom det vi tradisjonelt oppfatter som samisk områder. Jeg tror også at Sametingets målrettede arbeid med å inngå samarbeidsavtaler med viktige regionale og statlige aktører, har bidratt positivt i samfunnsutviklingen. Tusen takk for oppmerksomheten! 11

20 3 Utviklingsprosesser i Finnmark konsekvenser av samepolitikkens inntog Av Per Selle, professor ved Universitetet i Bergen og Norut Alta 3.1 Bakgrunn I november 2007 arrangerte Norut Alta Àlta` konferansen Nordområdesatsningen i møte med den nordlige region der sentrale aktører og institusjoner i nord tok opp sitt møte med nordområdesatsingen. Mange av foredragsholderne derfra ble med videre i arbeidet med å utvikle et bokmanus. Høsten 2010 kom så boken Nordområdepolitikken sett fra nord (Fagbokforlaget), med Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland og Per Selle som redaktører. Vi opplever at dette var et svært vellykket prosjekt som resulterte i det vi mener er en viktig bok om nordområdepolitikken og utviklingsprosesser i nord. Denne konferansen og prosjektet tilknyttet denne kan ses som en videreføring av Nordområde - prosjektet og vil også i stor bli grad organisert etter samme lest. Med utgangspunkt i denne konferansen planlegger vi at deler av innleggende her skal videreutvikles til bokkapitler og bli til en viktig bok om utviklingsprosesser i Finnmark som vi håper kan publiseres i Det vil fremdeles handle om utviklings- og innovasjonsprosesser i nord, med særlig vekt på bedrifts og næringsutvikling mer generelt. Men denne gangen er det den samiske rettighetsutviklingen som er omdreiningspunktet og særlig samisk rett og politikks møte med næringsliv og folk i Finnmark. Vi vil særlig ha fokus på i hvilken grad samepolitikken støtter opp og spiller på lag med statens nordområdesatsing, eller om det som her skjer står i motsetning til selve nordområdesatsingen og dens innhold og karakter. Det store bakenforliggende spørsmålet er jo hva som er vilkårene for nordområdepolitikkens suksess og fiasko sett fra nord i en situasjon der en statlig nordområdesatsing kan ha betydelig grad av suksess uten at ringvirkningene på land i nord trenger å være store? Helt sentralt her vil være å gjøre tydelig hvordan samiske institusjoner og samisk samfunnsliv er påkoblet disse utviklingsprosessene og ikke bare blir påvirket av, men kanskje også kan påvirke det som skjer. 3.2 Samepolitikkens framvekst og fornyingsprosesser i Finnmark Utgangspunktet er at utviklingen av internasjonal urfolksrett og medfølgende økt samisk selvbestemmelse, i økende grad også innvirker på samfunnsprosesser som virker langt utover det strengt samiske. Hvordan endrer framveksten av sametingssystemet og en ny samisk offentlighet det politiske og sosiale landskapet i Finnmark? Og videre, hvordan innvirker dette på utviklings og innovasjonsprosesser på ulike samfunnsområder? Mens det forrige prosjektet hadde fokus på det noe diffuse begrepet nord er det denne gangen samfunnsutvikling i Finnmark som er i fokus. Det er bare i Finnmark at det samiske står sterkt om vi ser fylkesvis på det, og derfor skal vi konsentrere oss om utviklingsprosesser i dette fylket. Det er da også her at debatten rundt den nye samiske offentligheten har vært sterkest med store underskriftskampanjer, nye organisasjonsdannelser (f.eks. EDL) og heftige diskusjoner i media. Frontene kan synes steile der noen vil mene at den samiske rettighetsutviklingen stopper utviklingsprosesser i nord og gjør det til et stadig mindre 12

21 trivelig område å bo i. Om en ikke får stoppet den samiske innvirkningen vil hele området over tid bli omgjort til noe som likner mer og mer på et museum. Andre understreker igjen - og slett ikke bare samer - at et tydeligere samisk innslag innfor ulike samfunnsområder har åpnet for en ny og positiv utvikling i Finnmark både for samer og andre, en utvikling som vil gjøre Finnmark (enda) mer spennende og mer ulikt andre fylker i landet. Dette prosjektet vil med andre ord forsøke å trenge inn i i hvilken grad og hvordan moderne urfolksrett og en ny samisk offentlighet åpner og lukker for økonomisk utvikling og innovasjon mer generelt i Finnmark på ulike samfunnsområder. For å kunne ha innsikt i slike prosesser, er det avgjørende å forstå de ideologiske og kognitive rammene utvikling og innovasjon foregår innenfor. Det mener vi selv om en også kan tenke seg en utvikling i nord og kanskje særlig i Finnmark, som i begrenset grad vil måtte være påvirket av hvordan en lokalt og regionalt tenker om det som foregår. Så sterke kan de eksterne interesser knyttet til olje og gass og gjerne også mineral vise seg å være, selve driverne i den nye nordområdeorienteringen på land så langt. Vi vil gå inn i og analysere de debattene som utspiller seg, med særlig vekt på hvordan det samiske blir framstilt og forstått. Vi vil altså prøve å forstå hva de ulike synspunktene springer ut av, hvor dyptgripende motsetningene egentlig er, og ikke minst hvilke mulige effekter på fornyingsprosesser slike motsetninger vil kunne ha i tiden framover. Men samisk innvirkning handler selvsagt også om noe mer enn befolkningens ideologiske og kognitive orientering, selv om dette kan ha en både indirekte og direkte effekt på mer konkrete utviklingsprosesser - om nye aktører ønsker å komme inn og satse for eksempel. Vi skal derfor også gå konkret inn i de ulike institusjonene og organisasjonene som vi vet i varierende grad innvirker på det som kan skje og skjer. I Finnmark er institusjoner som Sametinget, reindriften med sin forvaltning og sine organisasjoner, Finnmark Fylkeskommune, FeFo m. fl. sentrale slike aktører og institusjoner. Det samme er selvsagt sentrale næringsaktører på ulike områder så som innenfor olje og gass, mineral, kraft, etc. Her vil det være særlig viktig å få fram hvordan nye inntogende og sterke eksterne næringsaktører med hovedsete utenfor fylke innvirker på samfunnsutviklingen og hvordan Sametinget og samiske interesser mer generelt er påkoblet slike prosesser og eventuelt også innvirker på det som skjer. Men sterke nye næringsaktører og viktige regionale institusjoner er selvsagt ikke alt. Staten er jo alltid til stede som en helt sentral aktør når det er snakk om samfunnsendring. Hvilken rolle spiller staten i de omformingsprosesser som nå foregår i Finnmark og i hvilken grad blir samiske interesser tatt hensyn til (annet enn på det retoriske planet)? Staten er her synlig ikke bare gjennom å understreke at urfolkspolitikken er en viktig del av nordområdepolitikken og gjennom selve finansieringen av samepolitikken, men også gjennom hele den generelle nordområdepolitikken, der også regionalstatlige institusjoner som Innovasjon Norge og SIVA har en viktig rolle. Staten spiller dermed en viktig rolle i hele det regionale virkemiddelapparatet som knytter sammen produksjon (gjerne i næringshager og inkubatorer), høyere utdanning og forskning og politikk på regionalt nivå. Staten innvirker selvsagt også i helt avgjørende grad på den rollen store eksterne næringsaktører som nå kommer for fullt - olje- og gasselskap, mineralselskap, etc. kan spille. Staten er lovgiver, har en sentral forvalterrolle og kan også ha en betydelig eierrolle i de store nye bedriftene det er 13

22 snakk om (som i Statoil). Alt dette innvirker selvsagt i helt avgjørende grad på omfang, struktur og innhold med hensyn til utviklingsprosesser i Finnmark nå. Den nye olje- og gass alderen, og i noen grad også den nye mineralalderen, er med på å sette helt sentrale rammer for det som her er selve hovedtemaet, hvordan samiske institusjoner og samisk samfunnsliv er påkoblet disse prosessene og i hvilken grad og hvordan en blir påvirket og selv kan påvirke når aktører av denne type med slike ressurser gjør sitt inntog. Det er ikke lenger småskalaproduksjon som står i sentrum når en tenker utvikling og omstilling. Vi ønsker å få grep om samisk innvirkning som del av det totale bildet med hensyn til de utviklingsprosesser som nå foregår i Finnmark. Selv om det er viktig å forstå både hvorfor sterke negative syn på samisk rettsutvikling finnes og de mulige konsekvenser disse kan ha på utviklingsprosesser i fylket, er selve utgangspunktet for konferansen og prosjektet at den nye og styrkede posisjonen til samisk offentlighet i Finnmark er noe som er kommet for å bli. Denne posisjonen vil være i stadig utvikling og endring om det ikke skulle skje store endringer i internasjonal rettsutvikling og/eller med Norges posisjon i det internasjonale samfunnet. Økt samisk synlighet og trolig også innvirkning med er altså en ny realitet, noe en må forholde seg til enten en liker det eller ikke. Det impliserer selvsagt ikke at det ikke er politisk legitimt å kjempe i mot en slik utvikling. Mer konkret er hovedfokuset på hvordan og i hvilket omfang samiske institusjoner og samisk samfunnsliv innvirker på utviklingsprosesser innenfor ulike områder i fylket, der vi alt i starten bryter med det svart - hvitt bildet som mye av debatten er preget av. Utgangspunktet her er åpent og dynamisk, der vi har forventninger om at på noen områder åpner framveksten av den nye samiske offentligheten for politiske prosesser med medfølgende økonomiske overføringer og investeringer som ellers ikke ville kommet fylket til gode, mens det samiske på andre områder kan hindre, forsinke eller gi utviklingen en spesiell retning som ellers ikke ville vært mulig. Om en aldri kunne innvirke på denne måten ville jo hele den samiske rettsutviklingen mest være et spill for galleriet, der samepolitikken var bundet på hender og føtter. Det ligger med andre ord i sakens natur at de samiske institusjonene skal innvirke på den samfunnsutviklingen som virker avgjørende inn på samisk kultur og samfunnsliv. Med de store endringene i omgivelsene vi nå ser, er det mer og mer av det som skjer «der ute» som vil innvirke sterkt på samisk kultur og samfunnsliv selv om en ikke alltid vil være enige om hvor alle disse grensene går. Vi har å gjøre med en type dynamikk og et særpreg som vi ikke finner i andre fylker, ikke minst siden andre fylker i langt mindre grad er direkte påvirket av utviklingen innenfor internasjonal urfolksrett og stort sett heller ikke i samme grad og på samme måte er påvirket av nye og globale næringsaktører (særlig innenfor olje og gass), der nettopp kombinasjonen av disse to faktorene gjør Finnmark så unik. Når så Finnmark i tillegg både når det gjelder geografi og demografi på en rekke områder skiller seg betydelig fra situasjonene i andre deler av landet, blir fylket til et særpreget og særlig interessant område å studere slike utviklings- og omstillingsprosesser som vi er interesserte i her. 14

23 Det er viktig å understreke at det kan være snakk om mulig samisk innvirkning både på godt og vondt for ulike grupper og interesser i fylket, der det dessuten slett ikke alltid handler om det samiske mot det norske. Ofte vil det være slik at det som i offentligheten framstår som samiske interesser og posisjoner i realiteten er preget av stor intern variasjon og til og med sterke interne konflikter mellom ulike samiske interesser. Slike interesser eller posisjoner blir likevel gjort til «de samiske interessene» som en så framstiller som sære og ødeleggende for de andre, men der realiteten rett ofte er at det kan være betydelig støtte for den samiske posisjonen også blant ikke samer og ikke-samiske institusjoner i fylket. I store deler av debatten i Finnmark er det en svart - hvitt tenkning som i tillegg også underkommuniserer ulike syn og interessekonflikter mellom ikke-samiske interesser og institusjoner i fylket (for eksempel mellom kraftutbygging og turisme, mellom olje- og gass og fisk, mellom turisme og olje- og gass, etc.). En prøver å gi inntrykk av at alle er i samme båt, men vi er aldri alle i samme båt. De til dels kraftige motsetningene vi ser utspiller seg handler således om mye mer enn samiske og norske interesser i konflikt med hverandre, der reelle interessekonflikter blir underkommunisert og forsøkt omgjort til og framstilt som etnisk konflikt. Sametingets økende innflytelse og framveksten av en ny samisk offentlighet innvirker på konfliktlinjer og interessemotsetninger i fylket, både internt i det samiske, mellom det samiske og det ikke-samiske, og dermed også på interessekonflikter mellom ikke-samiske interesser og aktører. De politiske og økonomiske prosessene vi her ønsker å gå inn i tror vi vil gi viktig innsikt i fornyingsprosesser i komplekse omgivelser allment og ikke minst gi ny innsikt i hvordan moderne etnopolitikk utspiller seg og kan ha betydning for mer overordnet samfunnsutvikling. 3.3 Åpne versus lukke Mer eksplisitt er det tre ulike hovedinntak inn i de relevante samfunnsprosessene vi vil nytte oss av, der det er summen av disse som avgjør den relative innvirkningen samiske interesser alt har og kan komme til å få. Det er snakk om 1) områder der det samiske nokså åpenbart innvirker på mer overordnet samfunnsutvikling, 2) områder der det kan være snakk om betydelige overføringer fra staten til samiske institusjoner og samfunnsliv, men der det samiske i begrenset grad inngår i prosesser med de andre, og 3) generelle og viktige utviklingsprosesser i fylket der det samiske knapt er påkoblet eller spiller en helt marginal rolle. Det er summen av hva som foregår innenfor disse strukturelt svært ulike områdene, med særlig vekt på endringer innenfor hvert enkelt hovedområde og ikke minst når det gjelder endringer i relasjonene mellom dem, som vi tror vil gi oss ny viktig innsikt i hvor og hvordan det samiske påvirker og kan komme til å påvirke sentrale utviklingsprosesser i Finnmark i tiden som kommer. 1. Områder der det samiske innvirker på overordnet samfunnsutvikling Her er det snakk om samfunnsområder der det samiske er viktig og påkoblet den generelle utviklingen. Fokuset er på hvordan det samiske og samiske institusjoner spesielt bidrar til å åpne og lukke for mer generelle utviklingsprosesser. Vi vet at synspunktene varier fra at en ser det samiske som et hinder for (enhver) utvikling (f.eks. at reindriften hindrer mineral - og energiutbygging), til at en heller ser at økt samisk rett medfører at en får økte ressurser og økt regional selvbestemmelsesrett, på områder der en før har hatt svært lite å si (FeFo rolle, 15