HVORDAN PÅVIRKER SAMEPOLITIKKEN UTVIKLINGSPROSESSER I NORD? Rapport fra konferanse september 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVORDAN PÅVIRKER SAMEPOLITIKKEN UTVIKLINGSPROSESSER I NORD? Rapport fra konferanse 19.-20.september 2012"

Transkript

1 RAPPORT 2013:3 HVORDAN PÅVIRKER SAMEPOLITIKKEN UTVIKLINGSPROSESSER I NORD? Rapport fra konferanse september 2012 Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland, Eva Josefsen og Per Selle (red)

2

3 Tittel: Hvordan påvirker samepolitikken utviklingsprosesser i nord? Rapport fra konferanse september 2012 Forfattere: Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland, Eva Josefsen og Per Selle (red) Norut Alta RAPPORT: 2013:3 ISBN: Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd, Regionalt forskningsfond nord, Norut Alta- Áltá og Høgskolen i Finnmark Prosjektleder: Per Selle Oppsummering: Konferansen «Hvordan påvirker samepolitikken utviklingsprosesser i nord?», ble arrangert i Alta september Rapporten her samler alle 29 innleggene fra konferansen. Noen er fullstendig utskrevet tekst eller sammendrag mens andre viser powerpointpresentasjonene fra innlederne. Innholdet i rapporten (og konferansen) er delt i følgende bolker: Rettsutvikling og identitetsprosesser i Finnmark, Den institusjonaliserte samepolitikken, Strukturelle endringsprosesser i samiske samfunn, Samiske mulighetsrom i ny regionbasert næringsutvikling? Reindriftas tilnærming til industri i reinbeiteland, Globale aktører og samiske lokalsamfunn, Innovasjon, kunnskap og kunnskapsinstitusjoner Emneord: Samepolitikk, utviklingsprosesser, regional utvikling, nord, innovasjon, nye næringer, reindrift Dato: April 2013 Forsidebilde: Utgiver: Norut Alta AS, Kunnskapsparken, Markedsgata 3, 9506 ALTA Telefon: Epost:

4

5 Forord Konferansen «Hvordan påvirker samepolitikken utviklingsprosesser i nord?» er historie. I to intense og breddfulle dager, september 2012, var 90 personer samlet i Kultursalen ved Høgskolen i Finnmark for å drøfte dette viktige temaet. Over 30 personer hadde innlegg og delte viktige tanker, strategier og muligheter med en lydhør forsamling. I denne rapporten er de aller fleste bidragene samlet. Mange av bidragene er powerpoint ark som ble presentert. Noen har skrevet ut mer sammenhengende tekst, enten fra hele innlegget eller som resyme eller hovedpunkt. To av innledere som står oppført i programmet ble i siste liten ble forhindret fra å komme, og deres bidrag mangler derfor helt. Det var fylkesordfører Runar Sjåstad og HMS direktør i ENI, Liv Nilsen. Totalt inneholder rapporten 29 innlegg. Media var også svært interessert i tematikken. Det ble en rekke oppslag i aviser, radio og TV. Denne viktige debatten vil helt sikkert føres videre. I så måte, ga konferansen et viktig kunnskapsbasert bidrag. Planen er videre at det skal lages en bok med utgangspunkt i konferansen, så det ligger an til mer lesestoff om dette i 2014/2015. Vi takker alle som var med på konferansen - de som hadde foredrag, de som var aktive i diskusjonene og alle som var til stede. Regionalt forskningsfond nord bidro med kvalifiseringsstøtte slik at konferansen kunne planlegges og Norges forskningsråd gav også konferansestøtte. Norut Alta og Høgskolen i Finnmark bidro på ulike måter i gjennomføringen av konferansen. Alta, april 2013 Birgit Abelsen Direktør

6

7 Innhold LESEVEILEDNING OG PROGRAM VELKOMMEN HILSEN FRA NYUTNEVNT STATSSEKRETÆR UTVIKLINGSPROSESSER I FINNMARK KONSEKVENSER AV SAMEPOLITIKKENS INNTOG BAKGRUNN SAMEPOLITIKKENS FRAMVEKST OG FORNYINGSPROSESSER I FINNMARK ÅPNE VERSUS LUKKE KONTINUITET, ENDRING OG STED I IDENTITETSPROSESSER I KYST OG FJORDSTRØK I FINNMARK NASJONALE DISKURSER OG SAMISKE IDENTITET(ER) HVORDAN IMPLEMENTERES SAMISKE PERSPEKTIV I EN KOMMUNE EKSEMPEL FRA ALTA SAMEPOLITIKKENS «IDEOLOGISKE» GRUNNLAG TRADISJON VS MODERNITET SAMISKE PERSPEKTIVER I LOKALPOLITIKKEN SAMETINGET, FYLKESKOMMUNEN OG KOMMUNENE INNLEDNING SAMETINGET OG FINNMARK FYLKESKOMMUNE SAMETINGET OG KOMMUNENE REGIONALPOLITIKK OG NORDOMRÅDEPOLITIKK OMFORMING AV SAMISKE LOKALSAMFUNN? SAMISKE LOKALSAMFUNN NÆRINGSMESSIGE OMFORMINGER? UTDANNINGSMESSIG OMSTILLING HVA SLAGS OMFORMING HAR DET VÆRT? STRUKTURELLE ENDRINGER I SAMISKE SAMFUNN I NORD INNLEDNING BAKGRUNN DEMOGRAFI ARBEIDSPLASSER INNOVASJON I SAMISKE SAMFUNN SETT I ET NORDOMRÅDEPERSPEKTIV INNOVASJON NORGES PERSPEKTIV PÅ UTVIKLING I DET SAMISKE SAMFUNN DET SAMISKE I REGIONALT REISELIV HVORDAN KAN FEFO BIDRA TIL UTVIKLING AV DEN SAMISKE KULTUREN?

8 17 PÅLITELIG KRAFTNETT GRUNNLAG FOR UTVIKLING INNGREPSVIRKSOMHET I REINDRIFTSOMRÅDER ERFARINGER OG STRATEGISKE VALG FRITIDSSAMFUNNET I REINBEITELAND VINDKRAFT I REINBEITEOMRÅDER ERFARINGER FRA EN NY NÆRING STORINDUSTRIENS MØTE MED LOKALSAMFUNN HVILKE SAMISKE SAMFUNN MØTER NUSSIR? UTVIKLINGSPROSESSER I SØR-VARANGER INNVIRKER SAMISKE INTERESSER? IVARETAKELSE AV SAMISKE INTERESSER I MINERALBASERTE UTBYGGINGER MODERNE MARINE NÆRINGER OG SAMISKE INTERESSER INNOVASJONSPRAKSIS I ET SAMISK OMRÅDE HVORDAN KAN SAMISK FORSKNING OG UTDANNING PÅVIRKE INNOVASJONSPROSESSER? UNIVERSITETET I TROMSØ SOM SAMISK INNOVASJONSARENA KUNNSKAPSSAMFUNNETS INNOVASJONSSYSTEMER OG DET SAMISKE

9 Leseveiledning og program For at vi skal kunne huske innholdet i konferansen «Hvordan påvirker samepolitikken utviklingsprosesser i nord?» for ettertiden, har vi samlet skriftlige bidrag fra alle innleggene i denne rapporten. Alle som bidro med innlegg er meget travle mennesker. Siden det er tidkrevende arbeidet å skrive ned innleggene som fullstendig tekst, er det ikke alle som har hatt mulighet til. Som enhver vil se, er bidragene ganske ulikt presentert. Noen av kapitlene her er fullstendig tekst som er skrevet ut, andre av kapitlene utgjør sammendrag eller resymé av innleggene, mens atter andre kapitler er mer stikkordpregede foiler. Dette er derfor ikke noen helhetlig konferanserapport ettersom bidragene er så pass ulik i formen. Vi mener likevel at rapporten, til tross for kapitlenes ulike form gir en bred oversikt og vil være nyttig for flere. Hvert kapittel utgjør et selvstendig innlegg fra konferansen og slik kan du bla deg gjennom hele konferansen og finne ut hva som ble presentert fra innlederne. God lesning! 1

10

11 PROGRAM 3

12 Hvordan påvirker samepolitikken utviklingsprosesser i nord? Konferanse, i Alta september 2012, Sted: Høgskolen i Finnmark ONSDAG 19. september Velkommen Birgit Abelsen, direktør ved Norut Alta Hilsen fra nyutnevnt statssekretær Ragnhild Vassvik Karlstad, statssekretær FAD Utviklingsprosesser i Finnmark konsekvenser av samepolitikkens inntog Per Selle, professor Universitetet i Bergen og Norut Alta RETTSUTVIKLING OG IDENTITETSPROSESSER I FINNMARK Kontinuitet, endring og sted i identitetsprosesser i kyst og fjordstrøk i Finnmark Nasjonale diskurser og samiske identitet(er) Hvordan implementeres samiske perspektiv i en kommune. Eksempel fra Alta Kjell Olsen, professor Høgskolen i Finnmark Trine Kvidal, seniorforsker Norut Alta Berit Erdal, Kommunalleder samfunnsutvikling, Alta kommune Spørsmål KAFFE 4

13 DEN INSTITUSJONALISERTE SAMEPOLITIKKEN Sametingets «ideologiske» grunnlag tradisjon vs modernitet Samepolitisk utvikling i en fylkeskommunal kontekst Samiske perspektiver i lokalpolitikken Sametinget, fylkeskommunen og kommunene Laila Susanne Vars, visepresident Sametinget Runar Sjåstad, fylkesordfører i Finnmark Anne-Marie Gaino, ass. rådmann, Kautokeino kommune Eva Josefsen, seniorforsker Norut Alta Spørsmål og felles diskusjon fra disse to bolkene LUNCH STRUKTURELLE ENDRINGSPROSESSER I SAMISKE SAMFUNN Regionalpolitikk og nordområdepolitikk Omforming av samiske lokalsamfunn? Strukturelle endringer i samiske samfunn i nord Innovasjon i samiske samfunn sett i et nordområdeperspektiv Innovasjon Norges perspektiv på utvikling i det samiske samfunn Sveinung Eikeland, rektor ved Høgskolen i Finnmark Elisabeth Angell, seniorforsker Norut Alta Magne Svineng, Avdelingsdirektør Sametinget Sven-Roald Nystø, spesialrådgiver Árran Merete Susan Andersen, ass dir. Innovasjon Norge Finnmark Vi henter KAFFE og går rett på Spørsmål og diskusjon SAMISKE MULIGHETSROM I NY REGIONBASERT NÆRINGSUTVIKLING? Det samiske i regionalt reiseliv Beate Juliussen, seniorrådgiver 5

14 Origo Nord Hvordan kan FeFo bidra til utvikling av den samiske kulturen Pålitelig kraftnett Grunnlag for utvikling Jan Olli, direktør Finnmarkseiendommen Audun Hustoft, programdirektør for nordområdene, Statnett Spørsmål og diskusjon Bussavgang fra Rica for MIDDAG i SORRISNIVA TORSDAG 20. september REINDRIFTAS TILNÆRMING TIL INDUSTRI I REINBEITELAND Ny virksomhet i reindriftsområder erfaringer og strategiske valg Anders J.H. Eira, selvstendig næringsdrivende Fritidssamfunnet i reinbeiteland Ivar Lie, forsker Norut Alta Vindkraft i reinbeiteområder - erfaringer fra en ny næring John Masvik, adm.dir Finnmark kraft Spørsmål og diskusjon KAFFE GLOBALE AKTØRER OG SAMISKE LOKALSAMFUNN Storindustriens møte med lokalsamfunn Trond Nilsen, seniorforsker Norut Alta Ny oljevirksomhet møter samiske lokalsamfunn utviklingsrom eller skranker? Liv Nielsen, HMS&K Direktør ENI Hvilke samisk samfunn møter Nussir? Øystein Rushfeldt, adm.dir Nussir Utviklingsprosesser i Sør-Varanger - innvirker samiske interesser? Cecilie Hansen, ordfører i Sør-Varanger 6

15 LUNCH Ivaretakelse av samiske interesser i mineralbaserte utbygginger Moderne marine næringer og samiske interesser Vigdis Nygaard, seniorforsker Norut Alta Eirik Mikkelsen, forskningssjef Norut Tromsø Spørsmål og diskusjon INNOVASJON, KUNNSKAP OG KUNNSKAPSINSTITUSJONER Innovasjonspraksis i et samisk område Torbjørn Schei, førstelektor Høgskolen i Finnmark Hvordan kan samisk forskning og utdanning påvirke innovasjonsprosesser? Universitetet i Tromsø som samisk innovasjonsarena Kunnskapssamfunnets innovasjonssystemer og det samiske Jelena Porsanger, rektor Samisk høgskole Hans-Kristian Hernes, professor Universitetet i Tromsø Veslemøy Dahl, daglig leder Indre-Finnmark utviklingsselskap Spørsmål og diskusjon Oppsummering og avslutning Per Selle, professor, UiB og Norut Alta Avslutning Sveinung Eikeland, rektor HiF 7

16

17 1 Velkommen Av Birgit Abelsen, direktør ved Norut Alta Det er en stor glede å få lov til ønske dere alle hjertelig velkommen til konferansen som i sin tittel stiller spørsmålet: "Hvordan påvirker samepolitikken utviklingsprosesser i nord?" Spørsmålet skal belyses av en lang rekke ulike innledere. De vil gjennom sine innlegg - ut fra sitt ståsted og sine perspektiv - gi oss større innsikt om; i hvilken grad - og på hvilken måte, den samiske rettsutviklingen og framveksten av en ny samisk offentlighet påvirker utviklingsog innovasjonsprosesser i Finnmark. I november 2007 arrangerte Norut Alta en konferanse som het: "Nordområdesatsingen møter den nordlige region". På den konferansen holdt ulike sentrale aktører i nord innlegg om sitt møte med den da nye nordområdepolitikken. Av de 20 innleggene som ble holdt på denne konferansen, ble 8 videreutviklet til kapitler i boka "Nordområdepolitikken sett fra Nord" som ble utgitt på Fagbokforlaget våren Tre av de som står bak dagens konferanse var redaktører for boka. Årets konferanse kan ses som en videreføring av dette arbeidet. - Ambisjonen er helt klart å prøve å få til en lignende kunnskapsproduksjon og -formidling med basis i disse to dagene. Årets konferanse arrangerer Norut Alta og Høgskolen i Finnmark sammen. Konferansen har sitt utspring i et foreløpig relativt lite forprosjekt som er finansiert gjennom et spleiselag mellom det regionale forskningsfondet i Nord-Norge, Høgskolen i Finnmark og Norut Alta. Norges Forskningsråd har bidratt med støtte til selve konferansen. Vi ønsker selvsagt å videreføre dette arbeidet i et større hovedprosjekt. Det er så vidt jeg kan se lagt opp et veldig spennende og ikke minst fullpakket program for disse to dagene. De som har vært med å arrangere konferanser vet at det ikke er gjort i ei handvending å lage et sånt program. Det ligg mye og godt arbeid bak det. Før det hele braker, løs tenker jeg at det er på sin plass å presentere de som står bak denne konferansen og dette på papiret flotte og lovende programmet. Det er Elisabeth Angell og Eva Josefsen som begge er seniorforskere hos oss i Norut Alta, så er det Per Selle til vanlig er professor ved Universitetet i Bergen, og som vi er så heldig å ha i en professor II stilling hos oss. Sist men ikke minst, er det rektor ved Høgskolen i Finnmark Sveinung Eikeland. - Ingenting å si på kjønnsbalansen. Den observante vil ha registrert at det i så måte heller ikke er noe å utsette på programmet. Da ønsker jeg oss alle lykke til med konferansen og ser fram til to innholdsrike dager. 9

18 2 Hilsen fra nyutnevnt statssekretær Av Ragnhild Vassvik Karlstad, Statssekretær i Forbruker, administrasjons og kirkedepartementet (FAD) Kjære alle sammen! Tusen takk til Norut Alta og Høgskolen i Finnmark som har invitert til og står for den praktiske gjennomføringen av denne konferansen. Jeg er veldig glad for å kunne registrere at tittelen og de temaene som er satt for konferansen ser ut til å engasjere et bredt publikum. En konferanse hvor ambisjonene er å se nærmere på utviklingsprosesser i nord ut fra et samepolitisk perspektiv, engasjerer mange, og det gleder meg, som nyutnevnt statssekretær med ansvar for samiske saker. En målrettet samepolitisk satsing over flere stortingsperioder og med skiftende regjeringer har hatt enorm betydning for enkeltindividers opplevelse av sin egen samiske identitet og for en positiv samfunnsutvikling her nord. Rettighetsutvikling, institusjonsbygging og formalisering av dialogen mellom myndighetene og samene har stått sentralt i samepolitikken fram til nå. Det er etablert lover, regelverk og ordninger for å styrke samisk språk, kultur og nærings- og samfunnsliv. Særlig viktig er finnmarksloven og prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter. Finnmarksloven gir store muligheter for næringsmessig utvikling i hele fylket, og den gir alle innbyggerne i Finnmark rettigheter til å utnytte naturressursene vi har tilgjengelig her. Prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter har bidratt til mer kunnskap om og forståelse for samiske forhold i statsforvaltningen. De institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt er viktige utgangspunkter for regjeringens videre samepolitikk. I den videre politikkutformingen vil det bli rettet mer oppmerksomhet mot det tidligere arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen kalte hverdagspolitikken, altså hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk i våre offentlige velferdsordninger og offentlige tjenester. En hverdagspolitikk på det samiske området, er utenkelig uten en satsing på språket. Retten til å kunne bruke samiske språk i møte med det offentlige og rett til opplæring i og på samisk, er blant de viktigste rettighetene samene har. Regjeringen har, gjennom Handlingsplan for samiske språk, påtatt seg ansvar for å sikre utviklingen av de samiske språkene. Flere tiltak er iverksatt de siste årene, og regjeringen har også sørget for en betydelig budsjettmessig økning til samiske språktiltak. Over en femårsperiode har de årlige bevilgningene til samiske språktiltak hatt en realvekst på til sammen 23 millioner kroner. Av disse midlene har Sametinget fått overført 13 millioner kroner. Kommunene er de fremste velferdsprodusentene, og regjeringen er opptatt av at også den samiske brukeren får et velferdstilbud hvor språklige og kulturelle behov ivaretas. KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har etablert et samarbeid hvor målsettingen blant annet er å kartlegge kommunesektorens utfordringer med å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. 10

19 Det kan her nevnes at Norut Alta på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet våren 2012 utarbeidet rapporten Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren. Denne rapporten vil være et viktig drøftingsgrunnlag i det videre samarbeidet. Med finansiering av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har Fylkesmannen i Nordland igangsatt et pilotprosjekt hvor målet blant annet er å få mer kunnskap om samiske saker i kommuner med samisk befolkning. Pilotprosjektet har særlig fokus på barn og unges oppvekstvilkår, samiske språk, helse- og sosialtilbud og reindrift og arealpolitikk. De siste årene har vi sett en utvikling med fraflytting og befolkningsnedgang i en rekke samiske områder. Endringer i flyttemønsteret blant samer vil by på nye utfordringer for den enkelte som flytter til en stor by og også for bykommunene, som vil få et større ansvar for å imøtekomme den samiske befolkningen. På bakgrunn av evalueringen av samelovens språkregler fra 2007, og at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte lulesamisk og sørsamisk språkområde, har departementet satt i gang en gjennomgang av samelovens språkregler. Som ledd i gjennomgangen vil departementet blant annet vurdere mulighetene for språkregler som er spesielt tilpasset større tettsteder og byer. Avslutningsvis vil jeg berømme Sametinget. Gjennom sine virkemiddelordninger bidrar Sametinget til vekst og utvikling i Nord-Norge også i de områdene som faller utenom det vi tradisjonelt oppfatter som samisk områder. Jeg tror også at Sametingets målrettede arbeid med å inngå samarbeidsavtaler med viktige regionale og statlige aktører, har bidratt positivt i samfunnsutviklingen. Tusen takk for oppmerksomheten! 11

20 3 Utviklingsprosesser i Finnmark konsekvenser av samepolitikkens inntog Av Per Selle, professor ved Universitetet i Bergen og Norut Alta 3.1 Bakgrunn I november 2007 arrangerte Norut Alta Àlta` konferansen Nordområdesatsningen i møte med den nordlige region der sentrale aktører og institusjoner i nord tok opp sitt møte med nordområdesatsingen. Mange av foredragsholderne derfra ble med videre i arbeidet med å utvikle et bokmanus. Høsten 2010 kom så boken Nordområdepolitikken sett fra nord (Fagbokforlaget), med Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland og Per Selle som redaktører. Vi opplever at dette var et svært vellykket prosjekt som resulterte i det vi mener er en viktig bok om nordområdepolitikken og utviklingsprosesser i nord. Denne konferansen og prosjektet tilknyttet denne kan ses som en videreføring av Nordområde - prosjektet og vil også i stor bli grad organisert etter samme lest. Med utgangspunkt i denne konferansen planlegger vi at deler av innleggende her skal videreutvikles til bokkapitler og bli til en viktig bok om utviklingsprosesser i Finnmark som vi håper kan publiseres i Det vil fremdeles handle om utviklings- og innovasjonsprosesser i nord, med særlig vekt på bedrifts og næringsutvikling mer generelt. Men denne gangen er det den samiske rettighetsutviklingen som er omdreiningspunktet og særlig samisk rett og politikks møte med næringsliv og folk i Finnmark. Vi vil særlig ha fokus på i hvilken grad samepolitikken støtter opp og spiller på lag med statens nordområdesatsing, eller om det som her skjer står i motsetning til selve nordområdesatsingen og dens innhold og karakter. Det store bakenforliggende spørsmålet er jo hva som er vilkårene for nordområdepolitikkens suksess og fiasko sett fra nord i en situasjon der en statlig nordområdesatsing kan ha betydelig grad av suksess uten at ringvirkningene på land i nord trenger å være store? Helt sentralt her vil være å gjøre tydelig hvordan samiske institusjoner og samisk samfunnsliv er påkoblet disse utviklingsprosessene og ikke bare blir påvirket av, men kanskje også kan påvirke det som skjer. 3.2 Samepolitikkens framvekst og fornyingsprosesser i Finnmark Utgangspunktet er at utviklingen av internasjonal urfolksrett og medfølgende økt samisk selvbestemmelse, i økende grad også innvirker på samfunnsprosesser som virker langt utover det strengt samiske. Hvordan endrer framveksten av sametingssystemet og en ny samisk offentlighet det politiske og sosiale landskapet i Finnmark? Og videre, hvordan innvirker dette på utviklings og innovasjonsprosesser på ulike samfunnsområder? Mens det forrige prosjektet hadde fokus på det noe diffuse begrepet nord er det denne gangen samfunnsutvikling i Finnmark som er i fokus. Det er bare i Finnmark at det samiske står sterkt om vi ser fylkesvis på det, og derfor skal vi konsentrere oss om utviklingsprosesser i dette fylket. Det er da også her at debatten rundt den nye samiske offentligheten har vært sterkest med store underskriftskampanjer, nye organisasjonsdannelser (f.eks. EDL) og heftige diskusjoner i media. Frontene kan synes steile der noen vil mene at den samiske rettighetsutviklingen stopper utviklingsprosesser i nord og gjør det til et stadig mindre 12

21 trivelig område å bo i. Om en ikke får stoppet den samiske innvirkningen vil hele området over tid bli omgjort til noe som likner mer og mer på et museum. Andre understreker igjen - og slett ikke bare samer - at et tydeligere samisk innslag innfor ulike samfunnsområder har åpnet for en ny og positiv utvikling i Finnmark både for samer og andre, en utvikling som vil gjøre Finnmark (enda) mer spennende og mer ulikt andre fylker i landet. Dette prosjektet vil med andre ord forsøke å trenge inn i i hvilken grad og hvordan moderne urfolksrett og en ny samisk offentlighet åpner og lukker for økonomisk utvikling og innovasjon mer generelt i Finnmark på ulike samfunnsområder. For å kunne ha innsikt i slike prosesser, er det avgjørende å forstå de ideologiske og kognitive rammene utvikling og innovasjon foregår innenfor. Det mener vi selv om en også kan tenke seg en utvikling i nord og kanskje særlig i Finnmark, som i begrenset grad vil måtte være påvirket av hvordan en lokalt og regionalt tenker om det som foregår. Så sterke kan de eksterne interesser knyttet til olje og gass og gjerne også mineral vise seg å være, selve driverne i den nye nordområdeorienteringen på land så langt. Vi vil gå inn i og analysere de debattene som utspiller seg, med særlig vekt på hvordan det samiske blir framstilt og forstått. Vi vil altså prøve å forstå hva de ulike synspunktene springer ut av, hvor dyptgripende motsetningene egentlig er, og ikke minst hvilke mulige effekter på fornyingsprosesser slike motsetninger vil kunne ha i tiden framover. Men samisk innvirkning handler selvsagt også om noe mer enn befolkningens ideologiske og kognitive orientering, selv om dette kan ha en både indirekte og direkte effekt på mer konkrete utviklingsprosesser - om nye aktører ønsker å komme inn og satse for eksempel. Vi skal derfor også gå konkret inn i de ulike institusjonene og organisasjonene som vi vet i varierende grad innvirker på det som kan skje og skjer. I Finnmark er institusjoner som Sametinget, reindriften med sin forvaltning og sine organisasjoner, Finnmark Fylkeskommune, FeFo m. fl. sentrale slike aktører og institusjoner. Det samme er selvsagt sentrale næringsaktører på ulike områder så som innenfor olje og gass, mineral, kraft, etc. Her vil det være særlig viktig å få fram hvordan nye inntogende og sterke eksterne næringsaktører med hovedsete utenfor fylke innvirker på samfunnsutviklingen og hvordan Sametinget og samiske interesser mer generelt er påkoblet slike prosesser og eventuelt også innvirker på det som skjer. Men sterke nye næringsaktører og viktige regionale institusjoner er selvsagt ikke alt. Staten er jo alltid til stede som en helt sentral aktør når det er snakk om samfunnsendring. Hvilken rolle spiller staten i de omformingsprosesser som nå foregår i Finnmark og i hvilken grad blir samiske interesser tatt hensyn til (annet enn på det retoriske planet)? Staten er her synlig ikke bare gjennom å understreke at urfolkspolitikken er en viktig del av nordområdepolitikken og gjennom selve finansieringen av samepolitikken, men også gjennom hele den generelle nordområdepolitikken, der også regionalstatlige institusjoner som Innovasjon Norge og SIVA har en viktig rolle. Staten spiller dermed en viktig rolle i hele det regionale virkemiddelapparatet som knytter sammen produksjon (gjerne i næringshager og inkubatorer), høyere utdanning og forskning og politikk på regionalt nivå. Staten innvirker selvsagt også i helt avgjørende grad på den rollen store eksterne næringsaktører som nå kommer for fullt - olje- og gasselskap, mineralselskap, etc. kan spille. Staten er lovgiver, har en sentral forvalterrolle og kan også ha en betydelig eierrolle i de store nye bedriftene det er 13

22 snakk om (som i Statoil). Alt dette innvirker selvsagt i helt avgjørende grad på omfang, struktur og innhold med hensyn til utviklingsprosesser i Finnmark nå. Den nye olje- og gass alderen, og i noen grad også den nye mineralalderen, er med på å sette helt sentrale rammer for det som her er selve hovedtemaet, hvordan samiske institusjoner og samisk samfunnsliv er påkoblet disse prosessene og i hvilken grad og hvordan en blir påvirket og selv kan påvirke når aktører av denne type med slike ressurser gjør sitt inntog. Det er ikke lenger småskalaproduksjon som står i sentrum når en tenker utvikling og omstilling. Vi ønsker å få grep om samisk innvirkning som del av det totale bildet med hensyn til de utviklingsprosesser som nå foregår i Finnmark. Selv om det er viktig å forstå både hvorfor sterke negative syn på samisk rettsutvikling finnes og de mulige konsekvenser disse kan ha på utviklingsprosesser i fylket, er selve utgangspunktet for konferansen og prosjektet at den nye og styrkede posisjonen til samisk offentlighet i Finnmark er noe som er kommet for å bli. Denne posisjonen vil være i stadig utvikling og endring om det ikke skulle skje store endringer i internasjonal rettsutvikling og/eller med Norges posisjon i det internasjonale samfunnet. Økt samisk synlighet og trolig også innvirkning med er altså en ny realitet, noe en må forholde seg til enten en liker det eller ikke. Det impliserer selvsagt ikke at det ikke er politisk legitimt å kjempe i mot en slik utvikling. Mer konkret er hovedfokuset på hvordan og i hvilket omfang samiske institusjoner og samisk samfunnsliv innvirker på utviklingsprosesser innenfor ulike områder i fylket, der vi alt i starten bryter med det svart - hvitt bildet som mye av debatten er preget av. Utgangspunktet her er åpent og dynamisk, der vi har forventninger om at på noen områder åpner framveksten av den nye samiske offentligheten for politiske prosesser med medfølgende økonomiske overføringer og investeringer som ellers ikke ville kommet fylket til gode, mens det samiske på andre områder kan hindre, forsinke eller gi utviklingen en spesiell retning som ellers ikke ville vært mulig. Om en aldri kunne innvirke på denne måten ville jo hele den samiske rettsutviklingen mest være et spill for galleriet, der samepolitikken var bundet på hender og føtter. Det ligger med andre ord i sakens natur at de samiske institusjonene skal innvirke på den samfunnsutviklingen som virker avgjørende inn på samisk kultur og samfunnsliv. Med de store endringene i omgivelsene vi nå ser, er det mer og mer av det som skjer «der ute» som vil innvirke sterkt på samisk kultur og samfunnsliv selv om en ikke alltid vil være enige om hvor alle disse grensene går. Vi har å gjøre med en type dynamikk og et særpreg som vi ikke finner i andre fylker, ikke minst siden andre fylker i langt mindre grad er direkte påvirket av utviklingen innenfor internasjonal urfolksrett og stort sett heller ikke i samme grad og på samme måte er påvirket av nye og globale næringsaktører (særlig innenfor olje og gass), der nettopp kombinasjonen av disse to faktorene gjør Finnmark så unik. Når så Finnmark i tillegg både når det gjelder geografi og demografi på en rekke områder skiller seg betydelig fra situasjonene i andre deler av landet, blir fylket til et særpreget og særlig interessant område å studere slike utviklings- og omstillingsprosesser som vi er interesserte i her. 14

23 Det er viktig å understreke at det kan være snakk om mulig samisk innvirkning både på godt og vondt for ulike grupper og interesser i fylket, der det dessuten slett ikke alltid handler om det samiske mot det norske. Ofte vil det være slik at det som i offentligheten framstår som samiske interesser og posisjoner i realiteten er preget av stor intern variasjon og til og med sterke interne konflikter mellom ulike samiske interesser. Slike interesser eller posisjoner blir likevel gjort til «de samiske interessene» som en så framstiller som sære og ødeleggende for de andre, men der realiteten rett ofte er at det kan være betydelig støtte for den samiske posisjonen også blant ikke samer og ikke-samiske institusjoner i fylket. I store deler av debatten i Finnmark er det en svart - hvitt tenkning som i tillegg også underkommuniserer ulike syn og interessekonflikter mellom ikke-samiske interesser og institusjoner i fylket (for eksempel mellom kraftutbygging og turisme, mellom olje- og gass og fisk, mellom turisme og olje- og gass, etc.). En prøver å gi inntrykk av at alle er i samme båt, men vi er aldri alle i samme båt. De til dels kraftige motsetningene vi ser utspiller seg handler således om mye mer enn samiske og norske interesser i konflikt med hverandre, der reelle interessekonflikter blir underkommunisert og forsøkt omgjort til og framstilt som etnisk konflikt. Sametingets økende innflytelse og framveksten av en ny samisk offentlighet innvirker på konfliktlinjer og interessemotsetninger i fylket, både internt i det samiske, mellom det samiske og det ikke-samiske, og dermed også på interessekonflikter mellom ikke-samiske interesser og aktører. De politiske og økonomiske prosessene vi her ønsker å gå inn i tror vi vil gi viktig innsikt i fornyingsprosesser i komplekse omgivelser allment og ikke minst gi ny innsikt i hvordan moderne etnopolitikk utspiller seg og kan ha betydning for mer overordnet samfunnsutvikling. 3.3 Åpne versus lukke Mer eksplisitt er det tre ulike hovedinntak inn i de relevante samfunnsprosessene vi vil nytte oss av, der det er summen av disse som avgjør den relative innvirkningen samiske interesser alt har og kan komme til å få. Det er snakk om 1) områder der det samiske nokså åpenbart innvirker på mer overordnet samfunnsutvikling, 2) områder der det kan være snakk om betydelige overføringer fra staten til samiske institusjoner og samfunnsliv, men der det samiske i begrenset grad inngår i prosesser med de andre, og 3) generelle og viktige utviklingsprosesser i fylket der det samiske knapt er påkoblet eller spiller en helt marginal rolle. Det er summen av hva som foregår innenfor disse strukturelt svært ulike områdene, med særlig vekt på endringer innenfor hvert enkelt hovedområde og ikke minst når det gjelder endringer i relasjonene mellom dem, som vi tror vil gi oss ny viktig innsikt i hvor og hvordan det samiske påvirker og kan komme til å påvirke sentrale utviklingsprosesser i Finnmark i tiden som kommer. 1. Områder der det samiske innvirker på overordnet samfunnsutvikling Her er det snakk om samfunnsområder der det samiske er viktig og påkoblet den generelle utviklingen. Fokuset er på hvordan det samiske og samiske institusjoner spesielt bidrar til å åpne og lukke for mer generelle utviklingsprosesser. Vi vet at synspunktene varier fra at en ser det samiske som et hinder for (enhver) utvikling (f.eks. at reindriften hindrer mineral - og energiutbygging), til at en heller ser at økt samisk rett medfører at en får økte ressurser og økt regional selvbestemmelsesrett, på områder der en før har hatt svært lite å si (FeFo rolle, 15

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning? Samisk verdiskapning i Nord- Salten i et nordområdeperspektiv - Av spesialrådgiver Sven-Roald Nystø, Árran (Innlegg på Árrans seminar om nordområdesatsingen og lokal verdiskapning 10.mai 2006 på Drag I

Detaljer

Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual?

Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual? Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual? Trine Kvidal Ph.D., Førsteamanuensis Institutt for reiseliv og nordlige studier Finnmarkskonferansen 2014 "Varför gör hon på detta

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen

Detaljer

VEST-FINNMARK REGIONRÅD

VEST-FINNMARK REGIONRÅD PROTOKOLL FRA MØTE VEST-FINNMARK REGIONRÅD Hammerfest 18. og 19. februar 2013 1 / Rica Hotell, Hammerfest Møtet fant sted på Rica Hotell,Hammerfest Til stedet: Fra Vest-Finnmark regionråd: Alta: ordfører

Detaljer

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning Kommunestørrelse Organisering Statlig styring vs. egenkontroll Pågående arbeid,

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Samhandlingskonferansen 2015 Førde, 8. april 2015 Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, Helse Stavanger,

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser. Sámediggi Sametinget 16.9.15

Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser. Sámediggi Sametinget 16.9.15 Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser Sámediggi Sametinget 16.9.15 Sammendrag: Utredning kommunereformen og samiske interesser Utredningen om kommunereformen og samiske interesser er gjort

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

INNKALLING Felles fylkesmøte 2014

INNKALLING Felles fylkesmøte 2014 INNKALLING Felles fylkesmøte 2014 Rica Hotel, Alta 28. og 29. april KS Finnmark, KS Troms, KS Nordland Samfunnsutvikling velferd demokrati Gå mot vinden. Klyv berg Innkalling til Felles fylkesmøte 2014

Detaljer

REGIONALPARK OG NÆRINGSUTVIKLING

REGIONALPARK OG NÆRINGSUTVIKLING REGIONALPARK OG NÆRINGSUTVIKLING Stolt av der eg kjem frå Mot lysebotn Kompetansesenter for distriktsutvikling - Distriktssenteret Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0) Foredrag i 3 kulepunkt Kommunane

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget

Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget Målet for avtalen Å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Formål med avtalen Overordnet mål med avtalen er å legge forholdene

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling

Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling Ommund Heggheim Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum. 25 år med sentrumsutvikling. Underpunkter i tittel på foredraget: Planmyndigheten

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet

Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet Workshop 24. mars 2014 Utviklingsfondet Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet framover? Hva mener vi egentlig med næringsutvikling? SOLVEIG SVARDAL 1 PROGRAM

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Tromsø, 26.6.09. Lokaliseringsmodell for skolestrukturtilpassing ved gitt grunnkretsbosetting

Tromsø, 26.6.09. Lokaliseringsmodell for skolestrukturtilpassing ved gitt grunnkretsbosetting Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Tromsø, 26.6.09 Lokaliseringsmodell for skolestrukturtilpassing ved gitt grunnkretsbosetting 1 Bakgrunn for søknaden I kommuneproposisjonen

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

VEST-FINNMARK REGIONRÅD

VEST-FINNMARK REGIONRÅD PROTOKOLL FRA MØTE VEST-FINNMARK REGIONRÅD Havøysund, 16. og 17. april 2013 1 / Havøysund Hotell & Rorbuer Møtet fant sted på Havøysund Hotell & Rorbuer Til stedet: Fra Vest-Finnmark regionråd: ordfører

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for omsorg og miljø Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Onsdag 01.12.2010 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Kommunen som utviklingsaktør med plan- og bygningsloven som redskap. Ommund Heggheim

Kommunen som utviklingsaktør med plan- og bygningsloven som redskap. Ommund Heggheim Kommunen som utviklingsaktør med plan- og bygningsloven som redskap Ommund Heggheim Mitt utgangspunkt.. er å dele noen erfaringer..er å formidle noen synspunkter.. er at utviklingsperspektivet er viktig

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 13/02689-5 Saksbehandler Sigurd Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13 Regional handlingsplan for sørsamisk

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Historikk og bemanning Kom i stand etter signaler fra KRD NFK fikk tilført statlige midler til satsing Fylkestinget valgte i 2002

Detaljer

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Kompetansemekling i privat og off sektor

Kompetansemekling i privat og off sektor Kompetansemekling i privat og off sektor - Eit undertittel tilbod for å auke innovasjonsevna og dermed verdiskaping og konkurransekraft - Erfaringar med KM-teneste og RFF Vest-pilot - Øyvind Heimset Larsen,

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø 26.6.09. Reisekostnader og kjøp av tjenester. 1 Bakgrunn for søknaden

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø 26.6.09. Reisekostnader og kjøp av tjenester. 1 Bakgrunn for søknaden Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Tromsø 26.6.09 Reisekostnader og kjøp av tjenester 1 Bakgrunn for søknaden I kommuneproposisjonen for 2009 ble det varslet om at en ny kostnadsnøkkel

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Av fylkesråd Knut Mortensen 22.02.2010 1 Hva skal jeg si Høyere utdanning en kritisk faktor i Finnmark? Utdanningsnivå i Finnmark Utdanningsinstitusjoner i Finnmark

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Samer og Sápmi i kartan

Samer og Sápmi i kartan Samer og Sápmi i kartan Resultat fra Mapping and Analysing Saami Space - prosjekt. Nordisk ministerrådets Arctic Cooperation Programme 2012-2014. Johanna Roto, 2015 Dette kartet med plasseringene av større

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer