Samarbeid over grensene i nord

Transkript

1 Side 1 av 7 Samarbeid over grensene i nord Narvik, 18. oktober 2016 Tale/innlegg Dato: Utenriksdepartementet ( Av: EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspaker ( Statsråd Elisabeth Aspaker Viks innlegg på den næringsrettede konferansen East-West Arena i Narvik 18. oktober Kjære alle sammen, Tusen takk for invitasjonen. Det er godt å være her, og det er flott å se så mange i salen. Dette er en spennende møteplass i en spennende region. En region hvor det er lang tradisjon for grensekryssende samarbeid. Og jeg må legge til: en region som står mitt hjerte nær. Hvor det bygges og investeres og optimismen er til stede. Det er ingen tvil om at globale øyne i økende grad retter seg mot nord og de enorme mulighetene som finnes her: Kunnskapssektoren, fiskeri og havbruk, petroleum, mineraler og turisme. Bedrifter som klarer å ta opp konkurransen globalt. Som tør å satse. Her er det rike ressurser å ta av. Og det er dere her i salen som er nøkkelaktørene. Det er dere som bidrar til samarbeid og vekst og skaper de verdiene vi skal leve av nå og i fremtiden. Hav og sjømat Det er også fantastisk å være her ved kysten. Havet er fremtiden. Verden blir stadig mer avhengig av bærekraftige og produktive hav, og den «blå økonomien» blir stadig viktigere: som matkilde og transportvei, og som ressurs på en rekke sentrale områder.

2 Side 2 av 7 I Norge er hav og sokkel over seks ganger større enn vårt eget landområde. Hadde alt dette vært land, ville vi gått fra 62. plass over verdens største land, til verdens 10. største. Nær tre fjerdedeler av Norges eksportinntekter kommer herfra. Norsk sjømat bidrar til 36 millioner måltider hver dag, og hadde i fjor en verdi på 74,5 milliarder norske kroner. Dette er viktig når vi vet at verdens voksende befolkning, fra dagens sju til trolig ni milliarder mennesker innen 2050, vil føre til økt press på ressursene. Jeg er stolt over den norske sjømatnæringen ( og det er ikke bare fordi jeg er tidligere fiskeriminister) og ikke minst er jeg stolt over at næringen er preget av innovasjon og teknologiutvikling. Veksten i havbruket er ett eksempel. Forskningen på hvordan biologisk materiale kan tas ut fra norsk natur og brukes i forbindelse med bioprospektering, er et annet. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for innovasjon og utvikling på begge disse feltene, og sikre at aktiviteten skjer innenfor bærekraftige rammer. Olje og gass Men jeg ønsker også å understreke at olje og gass fortsatt er en særdeles viktig næring her i nord. Og til tross for lavere priser den siste tiden, vil sektoren være viktig i mange år framover. I tillegg til LNG-anlegget, Snøhvit, som har hatt stor betydning for Hammerfest, startet i år den første oljeproduksjonen i Barentshavet: Goliat-feltet. Goliat tar i bruk nye miljøvennlige løsninger, bl.a. med delvis elektrifisert kraftforsyning fra land. Goliat-utbyggingen har hatt noen oppstartsproblemer, men kommer til å gi ringvirkninger for leverandørindustrien, verdiskapingen og sysselsettingen her i Nord. Behov for omstilling Samtidig har de lave prisene og nedgangen i petroleumsnæringen aktualisert en økonomisk omstilling som vi lenge har visst ville komme. En omstilling som både Norge og de andre nordiske landene nå går igjennom. Og vi står i dag overfor flere sentrale trender som vil påvirke og endre både norsk og nordisk næringsliv fremover:

3 Side 3 av 7 De globale klima- og miljøutfordringene gjør at vi er nødt til å finne mer bærekraftige måter å drive virksomhet på, som også er lønnsomme. Vi blir stadig flere eldre og det er store migrasjonsstrømmer i Europa. Verden trenger mer grønn energi og bærekraftig produksjon av mat til en økende verdensbefolkning. Vi ser også at utviklingen av ny teknologi skjer i et helt annet tempo enn tidligere. Roboter, 3D-printere, ny sensorteknologi - dette åpner for nye produkter, nye måter å produsere på og nye forretningsmodeller. Dette utfordrer oss, men det gir også muligheter som vi må gripe. Teknologitrendene er særlig interessante for høykostnadsland som våre nordiske land. Trendene kan blant annet føre til at vi kan hente hjem igjen visse typer industriproduksjon som tidligere er satt ut. Samtidig vil utviklingen også by på utfordringer for både bedrifter og arbeidstakere. Har vi kompetansen vi trenger i møte med utfordringene? I fjor publiserte en uavhengig norsk-finsk-svensk ekspertgruppe rapporten «Vekst fra nord». Her omtales drivkrefter for våre tre lands økonomier, som LNG og fornybar energi, miljøvennlige løsninger for gruveindustrien, turisme og løsninger på is- og kuldeproblemer. For å kunne skape vekst i hele vår region trenger vi felles rammevilkår, felles talent- og arbeidsmarked, felles transport- og infrastrukturplan og felles stemme i arktiske spørsmål der det er naturlig og mulig. Grensehindre Den norske regjeringen prioriterer arbeidet med grensehindre høyt. Å forebygge og fjerne grensehindre skaper arbeidsplasser og styrker konkurransekraften. Dette er helt sentrale målsettinger i regjeringens politiske plattform, som også er reflektert i våre prioriteringer for det nordiske samarbeidet og for samarbeidet med EU. De nordiske regjeringene har sammen etablert det såkalte «Grensehinderrådet» som skal fremme et åpent og velfungerende arbeidsmarked og skape forutsetninger for at nordisk næringsliv kan arbeide på tvers av grensene i Norden.

4 Side 4 av 7 Ett konkret eksempel på grensehinder er at entreprenører fra andre nordiske land har måtte betale innførselsmerverdiavgift på verdien av anleggsmaskiner når disse blir sendt på oppdrag til Norge. Gjennom grundig arbeid har vi på norsk side utviklet en ny ordning som løser problemet og som trer i kraft ved årsskiftet. Nordisk ministerråd. Norsk formannskap Jeg er glad for at både det danske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2015 og det finske formannskapet i år har hatt grensehindre høyt på dagsorden. Finland vil arrangere en konferanse med dette som tema i Haparanda/Torneå i desember. Jeg ser fram til å delta der. Og jeg kan forsikre dere om at Norge vil følge opp dette viktige arbeidet under vårt formannskap i Nordisk ministerråd Under det norske formannskapet for det nordiske samarbeidet i 2017 legger vi videre vekt på at de nordiske landene skal samarbeide om å møte de store økonomiske og miljømessige behovene og utfordringer som følge av endringer i klima og demografi. Vi legger opp formannskapsprogrammet langs sporene «Norden i omstilling», «Norden i Europa» og «Norden i verden»: Gjennom «Norden i omstilling» ønsker vi å fremme det grønne skiftet og styrke nordisk konkurransekraft ved å utnytte vår kunnskap, innovasjonsevne og et effektivt klima- og miljøsamarbeid i regionen. Nordisk samarbeid skal bidra til bærekraftige samfunn og sikre vekst og velferd i fremtiden. For våre lands nordlige landsdeler er det som sagt lang tradisjon for grensekryssende regionalt samarbeid. Gjennom Norden i Europa skal vi arbeide for å styrke vårt samarbeid om europapolitikk. En sterk nordisk stemme i den europeiske debatten tjener både Europa og Norden. Gjennom EU- og EØSsamarbeidet deler vi grunnleggende interesser knyttet til utviklingen av det indre marked. Norden skal også i årene framover være blant Europas mest integrerte og konkurransedyktige økonomier, med høy grad av mobilitet og samarbeid.

5 Side 5 av 7 For vår prioritering av Norden i verden er det også viktig at Norden viser vei for å møte globale utfordringer som bekjempelse av fattigdom, bærekraftig økonomisk vekst, utdanning og helsetjenester. Derfor har de nordiske statsministrene tatt initiativ til et program som fra og med 2017 vil iverksette en flerårig satsing på formidling av nordiske løsninger og erfaring innen globale utfordringer knyttet til grønn vekst, helse og likestilling. En slik grønn omstilling forutsetter at vi bruker våre komparative fortrinn - naturressurser og forskning- og innovasjonskompetanse innenfor sentrale næringer og teknologier. Dette innebærer at vi må engasjere både offentlig og privat virksomhet og relevante kunnskapsinstitusjoner for å få økt effekt av virkemidlene. Vi har gode virkemidler på lokalt og regionalt nivå, på nasjonalt nivå, på nordisk nivå og på europeisk nivå. Her vil jeg spesielt nevne EUs Interreg-program som er et godt verktøy for å fremme vekst og utvikling over landegrensene gjennom regionalt grensesamarbeid. Interreg kobler ulike aktører fra myndigheter, kunnskapssektoren, næringsliv og organisasjoner, og her i nord er det et nyttig virkemiddel for å realisere øst-vest samarbeid innen bærekraftig transport. Og at gode transportmuligheter er avgjørende for vekst og utvikling her i nord, trenger jeg ikke fortelle dere i salen. Alle vet hva Ofotbanen betyr for vekst og utvikling i regionen. En annen viktig arena er EUs store forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020, som gir unike muligheter for å koble seg på de aller beste kunnskapsnettverkene i Europa. Horisont 2020, er verdens største tverrnasjonale forskningsprogram og har et budsjett på ca. 74 milliarder euro i perioden Når euroen ligger på nesten ti kroner, er det ingen tvil om at dette er mye penger. Og her er det store muligheter, ikke minst her nord. Da jeg var i Tromsø forrige måned besøkte jeg UiT, Norges arktiske universitet, som får støtte av Horisont 2020 til blant annet prosjektet ClimeFish. I prosjektet jobber 21 institusjoner fra 16 land sammen, og de skal kartlegge hvilke konsekvenser klimaendringer har for fiskeproduksjonen et viktig og spennende prosjekt, ikke bare for havnasjonen Norge, men for alle kystnasjoner. Jeg har også lyst til å nevne et spennende prosjekt som Nordområdesenteret ved Nord universitet leder.

6 Side 6 av 7 Prosjektet har som formål å skape en indeks som dekker hele det arktiske området når det gjelder utviklingen i næringslivet og regionene i Arktis. Visjonen for Business Index North (BIN) er å gi råd og veiledning for investorer og forvaltningen når det gjelder den næringsrelaterte utviklingen i Arktis. Prosjektet er samfinansiert av det norske utenriksdepartementet, Nordland fylkeskommune og private aktører, og er et godt eksempel på hvordan kunnskapsinstitusjoner kan samarbeide for å utvikle kunnskap om forretningsmuligheter og regional utvikling i nordområdene. EUs Arktis-melding Som sagt rettes verdens øyne i økende grad mot nord. EU har i de senere årene økt oppmerksomheten om Arktis. Det er en utvikling vi ønsker velkommen fra norsk side. Den felles arktismeldingen som Europakommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk la frem i vår, inneholder en rekke tiltak som fokuserer på bl.a. klimaendring, økonomiske og sosiale dimensjoner, bærekraftig utvikling, forskning, vitenskap og innovasjon. Hensynet til bærekraftig økonomisk aktivitet har en fremtredende plass i meldingen, og dette er også en sentral del av norsk nordområdepolitikk. Samarbeidet med EU er allerede omfattende på flere områder av betydning for nordområdene. Det gjelder både innen forskning og i regionale programmer som involverer lokale aktører. Flere av disse støtter opp om grenseoverskridende samarbeid i nord som også omfatter Russland. EUs interesse for Arktis har økt i takt med den globale interessen for nordområdene. Utgangspunktet for EUs arktisengasjement har vært klima- og miljøutfordringene i nord. Her har EU høye ambisjoner for sin egen rolle.

7 Side 7 av 7 De raske klimaendringene i Arktis gjør at vi har et stort behov for best mulig kunnskap om hva disse endringene vil bety, både for nordområdene og for resten av verden. Vi setter derfor stor pris på EUs betydelige bidrag til forskningen på dette feltet. En avgjørende faktor for økt bærekraftig vekst og sysselsetting er innovasjon og en bedre kobling mellom forskning, kunnskapsutvikling og næringsliv. Dette står sentralt i den norske nordområdesatsingen. Utdanningsinstitusjonene her i nord utvikles og styrkes. Vi arbeider for å gjøre utdanningen relevant for utviklingen i regionen, og har etablert ordninger for kontakt og utveksling mellom næringsliv og studiesteder. Men for å oppnå bærekraftig vekst, må vi stå sammen! Bærekraftig utvikling i våre nordområder handler om partnerskap og samarbeid. Mellom næringsliv og myndigheter, mellom universiteter og høyskoler. Og ikke minst over landegrensene mellom naboland. For vi må erkjenne at vi i Europa og globalt står overfor utfordringer, som har konsekvenser også for aktører her nord. Vi hører rop om proteksjonisme, blant annet i valgkampen i USA og i enkelte europeiske land. Men jeg sier det igjen: det er gjennom samarbeid over grensene vi kan sikre velferd og vekst. Og det er nettopp hva East-West Arena bidrar til. Konferansen er et viktig møtested. Et møtested som bidrar til vekst og utvikling i våre felles norsk-svensk-finske nordområder. Jeg er veldig glad for å være her sammen med dere i dag. Og jeg håper at møtene, innleggene og diskusjonene disse to dagene kan bidra til at det oppstår nye ideer og nye partnerskap som gjør oss sterkere og i stand til å møte utfordringene i regionen. Lykke til!