Roser reddet fra gammel herskapshage i Drammen

Transkript

1 NRF Roseregistrering ROSEJAKTEN På sporet etter gamle og glemte hageroser Følg med i Rosebladets faste spalte: Det er innmeldt og registrert mer enn 600 flest kjente, men også noen sjeldne og ukjente, gamle hageroser. I dette materialet finnes verdifulle og ukjente roser, eldre enn 1950, som har overlevd frem til nå. Alle roser som blir presentert i denne spalten, blir samlet inn for prøvedyrking i klonarkivet i planteskolen på IPM/UMB. Formålet med spalten er å vise eksempler på spennende roser som er innmeldt og registrert gjennom aksjonen. Vi håper å få hjelp fra leserne til å identifisere rosene: Kjenner du denne rosen? Vet du hva den heter? Kjenner du rosens historie? Vet du om den vokser andre steder enn nevnt her? Dersom du vet noe om rosen, ber vi deg melde dette til Rosebladets redaksjon. Vi håper på mange nyttige innspill fra leserne! Roser reddet fra gammel herskapshage i Drammen TEKST OG FOTO: UNNI DAHL GRUE Rosene er flyttet og gjemt, men ikke glemt Sommeren 2008 kom min søster Toril Dahl Kleverud til meg med to blomstrende rosekvister hentet fra familiens sommerhytte i Nevlunghavn. Den ene kvisten hadde lys rosa og den andre mørk rosa blomster. Rosene var i rimelig god form etter turen og ble vurdert, registrert og fotografert i en fart for seinere tolkning. Hytta hvor rosene vokser nå, eies av Per Kleverud. Hans far, Sverre Kleverud, arbeidet på «Trikken» i Drammen. Han likte hagearbeid og var også selvlært gartner. Fra ca og fram til 1965 påtok han seg ekstrajobb med vedlikehold av herskapshagen til skipsreder Sigurd Bruusgaard på Lindbakken på Bragernes i Drammen. Herskapshagen på Lindbakken i Bragernes En lang lindeallé, som startet nede ved Tinghuset og fortsatte forbi Lindbakken videre opp til Løkkeberget, har trolig inspirert til navnet. Villaen på Lindbakken var et stort og mørkbeiset tømmerhus i dragestil antatt bygd på slutten av 1800-tallet. Hagen dekket flere daa og var trolig preget av engelsk nyformalisme. Den var anlagt i østvestlig retning i kupert terreng. Øverst lå det to terrasser støttet av tørrmurer med rabatter tilplantet med forskjellige prydplanter. Nederst lå det en stor frukthage. Langs huslivet ved villaen på den øverste terrassen vokste det gamle hageroser. Per Kleverud kan huske at faren fikk rotskudd av disse rosene av fru Riborg Bruusgaard ca Årsaken var kanskje at Sverrre Kleverud nylig hadde kjøpt en hyttetomt i Nevlunghavn, eller at det var kjent at Lindbakken skulle selges, villaen rives og eiendommen bebygges med nye boliger. I dag er alle spor etter anlegget på Lindbakken borte. Rosene ble plantet i sydveggen av hytta i Nevlunghavn hvor de har vokst siden. De trives godt med lite stell og har spredt seg langs hele fasaden. 28 r o s e b l a d e t 1/2010

2 Side 28: Kan den lyse sorten være Widmarkrosen som er mye dyrket i Buskerud? Over: Den mørkrosa sorten har likhetstrekk med Erik, syn. Tjømerosen. Under: Toril Dahl Kleverud med rotskudd klare for merking, pakking og transport. Toril Dahl Kleverud med rotskudd klare for merking, pakking og transport. Skipsrederfamilie med sans for hagearkitektur Sigurd Bruusgaards fetter Erik Bruusgaard anla en stor herkapshage i nyformalistisk stil på Ekeli i Lier. Anlegget er omtalt i boka Norske hager i tusen år av professor Magne Bruun som utkom på Andresen & Butenschøns forlag i Følgende beskrivelse av herskapshagen på Ekeli er sakset fra boka: På Ekeli ved Drammen ble det i 1915 anlagt en hage for skipsreder Erik Bruusgård etter plan av Marius Røhne. Hagen er symmetrisk oppbygd i fire terassenivåer. Et åpent hovedparti var formet som en friluftssal med høye lindehekker omkring. På begge sider danner hekkene mindre kabinetter med benker og skulpturutsmykning. Terrassen lå med utsikt over hagen mot Drammensfjorden og var formet som et ornamentalt parterre med rosebed, fuksia og formklipt buksbom. (Bruun 1984) Villaen ble revet i senere år, men hagen er restaurert av Lier kommune. Hageanlegget på Ekeli er dokumentert ved en plantegning og et foto av øvre plan med roseparterret. Havearkitekt Marius Røhne utførte mange store oppgaver, bl.a restaurering av barokkanlegget og parken på Rød herregård ved Halden ca Usikkerhet om både rosesort og rosegruppe Høyde, vekstform, greiner og torning tyder på at de to rosesortene tilhører samme rosegruppe men hvilken? Rosene har opprett, litt forgrenet og spinkel vekst. Greinene er friskt lysgrønne og har få, korte og spredte torner. Rosene opptrer mer som buskas enn busker og har jevn høyde til ca. 70 cm. Det er ikke mulig å skille de to sortene fra hverandre utenom blomstringstiden. De to sortene måtte merkes med tape under blomstring i 2008 som forberedelse til opptaking av rotskudd våren Den lysblomstrende sorten likner Widmarkrosen, som er mye dyrket i Buskerud antagelig en lokal albarose oppkalt etter Tormod Widmark på Hurum. Blomsten er middels stor, fylt (F 3 4), litt flat og med (tendens til) ringformet krans i senter. Fargen er blekrosa med grågyldent skjær. Bladverket er mørkt og randen takket. Den mørkblomstrende sorten er også fylt (F3 4), halvåpen, svakt skålformet, med mørk rosa til karminrosa blomster. Bladverket er mindre, takket, litt glatt. Blomsterstilkene har små, spredte børstetorner. Blomsten har likhetstrekk med Tjømerosen. Rotskuddene etablerte seg godt og rosene ble plantet på prøvedyrkingsfeltet på UMB høsten Vi vil følge begge rosene nøye etter hvert som de kommer i blomstring, kanskje allerede i r o s e b l a d e t 1/

3 NRF Roseregistrering Status for roseaksjonen i 2009 TEKST OG FOTO: UNNI DAHL GRUE Registrering av gamle hageroser og henting/ innsamling av genmateriale pågår for fullt, men nærmer seg avslutning. På Gulskogen gård tok Eva Vike imot gamle hageroser for bestemmelse bl. a. fra Aud Harriet Kolberg. Roseaksjonen er en tidkrevende, men målrettet aksjon Fra arbeidet med planlegging og organisering av aksjonen startet og fram til nå, har det gått 7 8 år. Arbeidet med registrering av gamle hageroser startet allerede i Vår totale bank av innmeldte roser teller nå minst 700 roser spredt over hele Østlandet, med størst tyngde i strøkene omkring Oslofjorden. Innsamling av genmateriale startet i 2007 og vil minst fortsette til Fram til 2010 er det innsamlet og levert mer enn 210 genprøver for prøvedyrking til IPM/ UMB blir antagelig det siste året aksjonen gjennomfører Kom-og-Vis-tiltak, og 2011 blir siste år for organisert innsamling av genmateriale. Kom-og-Vis-tiltak for innmelding og registrering fortsetter Etter flere års Kom-og-Vis-tiltak blir registreringsarbeidet nå gjennomført etter en en modell som vi synes fungerer godt. Innmelding av nye roser skjer for størstedelen som samarbeid mellom NRF Roseregistrering, fylkes- og lokalavdelinger av Norsk Roseforening, muséer og bygdetun og lokale hagelag. Annonsering i aviser og utlegging av info på nettet og i media utgjør forarbeid. Vi forsøker så langt det er mulig å besøke nye steder og tette huller i registreringskartet. I 2009 ble det gjennomført åtte Kom-og-Vis-tiltak som følger: 20. og 21. juni i Freiaparken 27. juni på Borgarsyssel museum i Sarpsborg 28. juni på Gulskogen gård i Drammen 1. juli på Lier bygdetun i Lier 4. juli på Tomb i Rygge 5. juli på Gjøvik gård og museum på Gjøvik 12. juli på Domkirkeodden på Hamar 18. juli på Rosenes dag i Ringebu i Gudbrandsdalen Til sammen ble det innmeldt og registrert ca. 150 gamle hageroser. Størstedelen av registreringsarbeidet er utført av Unni Dahl Grue, Gro Medlien, Karen Røhr Steine, Kari Bentzen, Roar Syversen og Eva Vike. Hvilke roser kommer roseeierne med til oss? Innsamlingsarbeidet spenner vidt. Vi mottar flest gamle, kjente og kjære roser som Husmorrose, Minette, Agatha, Maxima, Chloris, Great Western og Hurdalsrose. Det blir også levert inn antatt truede, sjeldne og ukjente roser blant alba-, damascener-, centifolia- og gallicagruppen, som vi noen ganger kan bestemme andre ganger ikke. Materialet er ofte sparsomt. Varmt sommervær og transport har ofte redusert prøven. Uansett er utfylt registreringsskjema, fotografering og pressing av blomstrende kvist en viktig dokumentasjon. En sikker og endelig bestemmelse må vente til etter prøvedyrking. Da får vi mulighet til å vurdere rosen over flere vekstperioder. 30 r o s e b l a d e t 1/2010

4 Hos Kirsten Kullerud på Hjortsberg gård i Halden fikk Kjell Kristiansen grave opp rotskudd fra flere gamle og ukjente roser. De fleste roseeierne som kommer til oss med sine arve- eller familieroser, vet eller husker svært mye om sine roser. Disse opplysningene utgjør interessant og verdifull plante- og kulturhistorie for en eventuell seinere bearbeiding. Organisering av henting av genmateriale for prøvedyrking Lister over innmeldte og registrerte roser legges til grunn for valg for innsamling av genprøver. Alle roseeiere får først tilsendt forespørsel om tillatelse til å hente rotskudd med informasjon om dato og tid som bekreftes på nytt pr telefon og e-post. De fleste roseeiere ønsker å være tilstede og det stiller krav til god logistikk! NRF Roseregistrering har valgt å satse på en årlig dugnad for henting av rotskudd av gamle hageroser tidlig vår, fra ca 15. april til 15. mai. Hver genprøve bør bestå av minst 2 stk. unge, friske og kraftige rotskudd med ca. 30 cm lang rot med rothår og cm stengel. Skuddene buntes og merkes straks med tape og pakkes deretter i fuktig avispapir eller mose og plast som surres lett med hyssing. En henteliste med nummerkode, lokalnavn eller antatt sortsnavn og rosegruppe, samt navn på roseeier følger med levering av genmaterialer til IPM/UMB neste dag. Et fåtall roser som ikke setter rotskudd vil bli formert ved bladstiklinger eller okulering/poding. Vi takker Eva Vike og Ellen Zakariassen for god organisering og fine resultater av arbeidet med roting av nye roseplanter i hus og dyrking av rosene på friland. Dugnad for innsamling av genmateriale våren 2009 Dugnadsinnsatsen omfattet 9 hel- og halvdagsturer til flere regioner i Østlandsområdet. Vi hadde full klaff med værgudene som viste seg fra sin beste side med sol og oppholdsvær hver eneste reisedag. Våren i 2009 ble det hentet ca. 92 genprøver som følger: 21. april ble det flyttet 9 gamle hage roser fra Rosariet NLH/UMB. 23. april gikk turen til Halden og omegn som resulterte i 9 genprøver. 24. april ble det hentet 2 ukjente roser i Brunlanes ved Larvik. 1. mai samlet vi inn 9 prøver på Nesodden, Spydeberg og Ås. 4. mai ble det hentet 14 prøver i Tønsberg og omegn. 6. mai hentet vi 11 genprøver i Drammensområdet. 11. mai ble det samlet 12 genprøver i Modum, Noresund, Sokna. 13. mai avsluttet vi innsamlingen med Skedsmo, Hvam, Oslo og Oppegård og 17 genprøver. I tillegg mottok IPM/UMB noen få prøver fra andre landsdeler pr. post. Kjøring og opptaking av genprøver ble i 2009 for størstedelen utført av Kjell Kristiansen, Per Harald Grue og Unni Dahl Grue. Randi Hoel ydet god hjelp i Tønsbergområdet, Berit Enstrøm i Drammen. Vi takker positive og generøse roseeiere som har gitt oss lov å hente rotskudd av deres gamle hageroser. r o s e b l a d e t 1/

5 Prøvedyrkingsprosjektet i 2009 AV EVA VIKE. Institutt for plante- og miljøvitenskap/umb Prøvedyrkingsfeltet i planteskolen på Ås med gamle hageroser samlet på Østlandet teller nå ca. 205 roser. 93 nye roser ble plantet ut i Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) har i samarbeid med Norsk Roseforening etablert en klonsamling i planteskolen ved UMB på Ås med gamle hageroser samlet på Østlandet (Rose bladet 4/2008). Samarbeidet startet i 2007 og er støttet økonomisk av Norsk genressurssenter. NRF Roseregistrering organiserer registreringen og innsamlingen av rosene. Genmaterialet tas hånd om og dyrkes i planteskolen fram til ca Dyrkingen i prøvedyrkingsfeltet skal gi grunnlag for bestemmelse av rosesort der det er mulig, og for utvelgelse for bevaring av spesielt verdifulle roser i varige klonsamlinger. Det ble samlet inn 92 nye roser i 2009, i de fleste tilfeller minst 2 rotskudd av hver. NRF Roseregistrering ved Unni Dahl Grue har organisert inn samlingen. Vi takker alle som har bidratt i innsamlingsarbeidet eller har gitt fra seg rotskudd til samlingen. Mottak av genmateriale og dyrking for roting Når vi mottar rotskuddene i planteskolen på våren merkes plantene, og r øttene skjæres om nødvendig noe tilbake. Deretter pottes de i Degernes pottejord, et torvprodukt med 10% sand og 5% leire. De ble i år først dyrket i plasthus i 7 8 uker, de første 2 3 ukene under et dekke av klar plast. Deretter ble de flyttet til karplanteplassen der rosene ble dyrket fram til de ble plantet ut på prøvedyrkingsfeltet i første del av september. Tilslaget har vært veldig bra i år, ca. 98%, også hos roser i Foetida-Gruppen 32 r o s e b l a d e t 1/2010

6 Til venstre: Rosene plantet i samlingen i 2007 i full blomst sommeren Foto: Eva Vike Ingeniør/gartner Ellen Zakariassen tar hånd om rotskuddene og dyrker dem først i plasthus før de settes ut på karplanteplassen. Foto: Eva Vike og Spinosissima-Gruppen der vi har hatt problemer med rotingen tidligere år. For roser innen disse gruppene prøvde vi i år å beholde så mye som mulig av røttene og dyrket de om nødvendig i store kar eller brett. Det førte til et mye bedre resultat. Utplanting i prøvedyrkingsfeltet Gamle forsøksfelt ble i sommer ryddet for å gi plass til nye rader i sydenden av feltet, som har en sydvestvendt og solrik plassering. Utplantingen ble noe sein i år pga. mye nedbør på ettersommeren. Etter utplanting merkes alle rosene med et eget nummer som monteres på et knegjerde som er satt opp i forkant av radene. Totalt ble det plantet ut 93 nye roser i klonsamlingen i 2009, i de fleste tilfeller to eksemplarer av hver. To av disse var stiklingsformert materiale fra Klonsamlingen består nå av ca. 205 roser. Helt eksakt antall er vanskelig å fastslå. Ca. 1/3 av rosene som ble samlet inn Rosa gallica Officinalis i full blomst. Foto: Jeanette Brun r o s e b l a d e t 1/

7 Høstlig bilde av klonsamlingen Foto:Eva Vike i 2009, er ukjente eller med lokale navn. For de øvrige rosene er det foreslått navn, mer eller mindre sikkert, av den som har samlet inn eller har levert rosen. Enkelte av disse ansees som sjeldne og er interessante funn. I første fase av prosjektet har det ikke vært mulig å komme i gang med en sikrere identifisering. Vi vil starte arbeidet med identifisering sommeren Skjøtsel av rosene Rosene blir bare beskåret den første våren etter planting. Deretter får de utvikle seg naturlig. Det gjødsles med klorfri fullgjødsel ( ), ca. 5 6 g pr. plante på våren og overgjødsles ved behov med kalksalpeter eller fullgjødsel seinere i sesongen. Det blir sprøytet mot ugras (Finale) mellom plantene. Rosene sprøytes også mot sikade og bladlus for å sikre at veksten kommer godt i gang den første vekstsesongen. Deretter sprøytes det ikke. Vi ønsker å se hvor mottakelige de er for sykdom. Den varme og tørre forsommeren i 2009 krevde også tett oppfølging med vanning av feltet for å sikre trivsel og jevn vekst. Tilstandsvurdering av rosene Roser som har overlevd i østlandshagene i mange tiår er robuste. Heller ikke etter vinteren 2008/2009 var det utgang av roser i samlingen. Vi gjennomfører en enkel tilstandsvurdering av rosene på ettersommeren. Følgende blir registrert for hvert eksemplar: Helhet: En vurdering av plantenes sunnhetstilstand og vitalitet. Skala fra 0 til 9, der 0 = død plante 5 = akseptabel plante 9 = sunn og vital plante i svært god utvikling. Sykdom: Skala fra 0 til 9, der 0 = helt frisk plante uten symptomer på patogener eller skadedyr 9 = svært sterke angrep av patogener eller skadedyr på hele planten. De fleste rosene har utviklet seg godt i prøvefeltet. Gjennomsnittlig helhet hos rosene plantet 2007 var 7.1, dvs. meget god, og noe bedre enn i Ingen hadde dårligere resultat enn 5, som regnes som akseptabelt. Hele 77% av rosene hadde meget god helhetskarakter, dvs. helhet 7. Gjennomsnittlig helhet 34 r o s e b l a d e t 1/2010

8 hos roser plantet i 2008 var noe lavere, 6.5. Variasjonen var større, karakterene varierte fra 2 til 8. Noen roser var relativt svake da de ble plantet på feltet i 2008 og var heller ikke kommet skikkelig i gang i år. Flesteparten, ca. 90%, hadde imidlertid en helhet bedre enn akseptabel. 85% av rosene som var plantet i 2007 hadde angrep av sykdom/skadedyr. Det er en økning fra i fjor og skyldes at de ikke ble sprøytet i år. Rosestråleflekk og sikadeangrep var de vanligste plantevernproblemene. Angrepene var relativt svake. Alt i alt er vi fornøyde med hvordan de aller fleste rosene utvikler seg i feltet. Planer for 2010 Planen er at innsamlingsarbeidet i hovedsak skal være avsluttet i løpet av Vi nærmer oss også grensen for hvor store arealer vi kan beslaglegge i planteskolen. Det betyr at vi heretter må være mer selektive i hva som samles inn. Hovedinnsatsen deretter rettes mot identifisering av de innsamla rosene. NRF Roseregistrering vil starte arbeidet med å beskrive rosene, samt kontrollere og revurdere eller supplere tidligere forsøk på bestemmelse av rosesort og rosegrupper i Hittil har det vært en stor utfordring at mange sorter kan være vanskelige å bestemme når de er dyrket under ulike forhold som geografisk beliggenhet, klima og jordsmonn/ jordkjemi. Forhåpentligvis vil det å dyrke rosene under ellers like forhold, slik vi gjør i prøvefeltet i planteskolen, bringe oss noe videre i dette arbeidet. Vi vil også gjøre mer omfattende registreringer av flere egenskaper hos rosene, bl.a. høyde, vekstform, herdighet, blomstringstid og blomstringsintensitet. Pimpinellerose fra giver på Jeløya. Foto: Jeanette Brun r o s e b l a d e t 1/