Gamle hageroser i Follo

Transkript

1 Gamle hageroser i Follo Unni Dahl Grue i samarbeid med Ellen Zakariassen og Eva Vike DEN EUROPEISKE ROSEARVEN Gamle hageroser fra 1800-tallet rommer verdifulle genressurser, plante- og kulturhistorie som fortjener bevaring og ny bruk. De fleste er engangsblomstrende og utgjør levende kulturminner som bare kan bevares ved dyrking. Gamle urter, stauder og hageroser trives i den renessansepregede prestegårdshagen på Maihaugen. 141

2 Hagerosenes eldste historie I Norge har vi ca 9 12 arter ville landskapsroser som har liten interesse for dyrking. Hagerosenes historie fortaper seg i oldtiden, romertiden og middelalderens Europa. Blant de eldste i Norge kjenner vi: Rosa eglanteria eplerosen nevnt i Hamarkrøniken ca 1550 Rosa gallica Officinalis apotekerrosen kjent fra 1600-tallet Rosa majalis Foecundissima fylt jomfrurose fra sogneprest Nicolai Wilses tid på Spydeberg prestegård. Under renessansen og barokken på 16- og 1700-tallet ble fylte engangsblomstrende hageroser dyrket i England, Frankrike og Holland og «foreviget» på gamle blomstermalerier. De eldste pryd- og nytteplantene kom til landet med klostrene, presteskapet og embetsmennene. Opplysningspresten Christian Teilmann som startet den første norske fruktreplanteskolen i Heggen i Buskerud, importerte selv «Provinske roser» på slutten av 1700-tallet. Den europeiske rosearven Josephine de Beauharnais ( ) er kjent for sin store interesse og innsats for innsamling og dyrking av eksotiske planter, roser og hagekultur. Napoleon hadde dårlig samvittighet etter skilsmissen og dekket utgiftene. På slottet Malmaison nær Paris samlet hennes gartnere inn gamle hageroser som ble plantet i dråpe- og bølgeformede bed i parken i senromantisk hagestil. Denne samlingen var utgangspunkt for foredling av roser som kuliminerte med nye rosegrupper og drøyt 5000 sorter i siste halvdel av 1800-tallet. Roseidealet under Victoriatiden liknet kvinnenes krinoliner med store, tettfylte og duftende engangsblomstrende roser med farger som vekslet fra hvitt, rosa, karmin, fiolett til purpur, men alltid med skjær av blått. Sorter med marmorerte, prikkete og stripete kronblad var meget populære. På 1800-tallet ble roser importert fra utlandet eller medbrakt på reiser. De eldste var rotekte og lette å formere ved rotskudd. Roser ble populære gaver til slekt, venner og tjenestefolk og spredte seg til embets- og herregårder, byhager, gårdsbruk og husmannsplasser. De gamle hagerosene ble utkonkurrert På sluttet av 1800-tallet ble gamle buskroser krysset med kinesiske roser med god evne til gjenblomstring. Remontantroser og tehybrider i et vell av nye sorter, vakre fargenyanser og former dominerte hagemoten selv om de var lite hardføre i norsk klima. De gamle engangsblomstrende buskrosene ble glemt og mange gikk tapt for alltid. Salgslister fra norske planteskoler viser at det ble produsert et stort utvalg av gamle hageroser fra 1880 til Omkring 1960 var de gamle engangsblomstrende buskrosene strøket av salgslistene. Gjenblomstrende rabatt- og buskroser i rene hvite, rosa, gule, oransje og røde farger dominerte hage- og parkmoten fra 1930 til

3 Hagen ved Abrahamsen-gården i Drøbak rommer en interessant samling gamle hageroser. Dansk redningsaksjon for gamle hageroser Den danske gartneren Valdemar Petersen ( ) arbeidet i Frankrike i 1930-årene. Der oppdaget han de gamle hagerosenes skjønnhet og gode egenskaper og startet innsamling av rester av den europeiske rosearven fra 1800-tallet. Arbeidet resulterte i et par hundre gamle hageroser som han brakte til sin nyetablerte planteskole i Danmark. Ved hjelp av kolleger over hele verden fortsatte han å samle inn både engangsblomstrende og remonterende gamle hageroser. I 1970 utgjorde samlingen sorter som ble produsert for salg fra Rosenplanteskolen i Løve i Danmark. I roseterminologien kalles de for Nyintroduserte roser. Genmaterialet har overlevd flere hundre år i Europa og utgjør utvalget av importerte gamle hageroser som kan kjøpes i Norge i dag. Rosekjenneren og forfatteren Torben Thim overtok planteskolen ca Interesse for hage- og parkroser i Norge Hagebrukskandidat Arne Lundstad ( ) er Norges eneste roseforedler. I årene krysset han fram 15 moderne rabattroser med norrøne navn som fikk internasjonal registrering. Han planla og bygget opp en stor samling frilandsroser i 143

4 Rosariet på NLH i Ås 1970 som fikk stor faglig anerkjennelse. Samlingen er preget av stort forfall og genmaterialer av gamle hageroser som har overlevd til nå, er overført til prøvedyrkingsfeltet for bestemmelse og verdivurdering. Roseeiere og gartnere med private samlinger har gitt genmaterialer av egne arveroser til aksjonen. Anne Sofie Larsen i Rygge ledet et kvinnenettverk som registrerte og samlet inn gamle hageroser i 1980-årene, har gitt har 15 ulike gamle roser til aksjonen. Fritz Granli og Gerd Anvik samlet og dyrket gamle lokalroser for salg hos Granlis planteskole på Hurum fra ca Norsk aksjon for bevaring og bruk av genressurser Omkring år 2000 utlyste Mat- og landbruksdepartementet midler for en aksjon for bevaring og bruk av gamle husdyrraser, pryd- og nytteplanter. Norsk genressurssenter utgjør sekretariat og har forvaltningsansvar for aksjonen. NRF Norsk Roseforening mottok støtte til en aksjon for registrering og innsamling av gamle hageroser på Østlandet. IPV Institutt for plantevitenskap ved NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås mottok støtte for prøvedyrking av gamle hageroser på Østlandet. Tilsvarende prosjekter er gjennomført ved Agder naturmuseum og botanisk hage for Sørlandet og Arboretet og botanisk hage, Milde, Universitetet i Bergen for Vestlandet. Prosjekter for reliktplanter, løkblomster, stauder, busker og trær har inngått i programmet. Norske roseprosjekter samarbeider med POM Programmet för odlad mångfald i Sverige. Rosevandring på Nesodden 2007 med stopp på Grøstadbråten hos Marthe, Erik og Karin Elisabeth Carlson. 144

5 Viktige mål og resultater av aksjonen En stort og ukjent antall sorter av den europeiske rosearven fra 1800-tallet kom til Norge og ble dyrket her i kortere eller lengre tid. Mange krevende og lite hardføre roser døde ut på grunn av tøft klima og dårlig gartnerisk stell. Hovedmål for norske prosjekter er å skaffe oversikt over gamle hageroser som er eldre enn 1950 og har overlevd fram til nå. Roseaksjonen fokuserer på gamle og hardføre engangsblomstrende roser og rosegrupper. Norsk Roseforenings aksjon for registrering av gamle hageroser resulterte i mer enn 1000 rosefunn på Østlandet. Det er valgt ut og samlet inn 300 genprøver av de beste og mest hardføre rosene for prøvedyrking i planteskolen på NMBU i Ås. Foreløpig resultat av aksjonen på Østlandet fordeler seg grovt som følger: 10 % roser er ukjente og opprinnelig sortsnavn er gått tapt 20 % roser er kjente, sjeldne, men lite dyrket og spredt 70 % roser er godt kjent, hardføre, mye dyrket og spredt PROSJEKTSAMARBEID PÅ ØSTLANDET Registrering og innsamling av gamle hageroser utgjør grunnlag for prøvedyrking, sortsbestemmelse og verdivurdering. Registrering og innmelding av roser Norsk Roseforenings aksjonsgruppe arrangerte kurs med fokus på rosekjennskap og utarbeidet veileder og skjemaer for bruk i registreringsarbeidet som ble utført av frivillige registratorer. Foreningens medlemsblad Rosebladet formidlet informasjon om organisering, framdrift og resultater av arbeidet. Registrering ble utført i rosenes blomstringstid fra ca 1. juni til 15. juli. Ved annonser og opprop i lokale aviser og media ble roseeiere oppfordret til å vise fram sine blomstrende arveroser. Kom og Vis-tiltak ble gjennomført i samarbeid med lokalavdelinger av Norsk Eva Vike mottar gamle hageroser for registrering og sortsbestemmelse på NRF Kom og Vis-stand. Roseforening, hagelag, hagesenter, museer og bygdetun. 145

6 Hvor overlever gamle kulturroser? Rester av den gamle rosearven overlever på hustufter, husmannsplasser, kirkegårder, i gårdshager, historiske hager og eldre villastrøk i byer og tettsteder eldre enn Mange gamle hageroser er ofret for moderne hage- og plantemote med krav til lav vekst, rene sterke blomsterfarger og gjenblomstring. Gamle arveroser får ofte en anonym plass i hagens ytterkanter langs gjerder, murer eller forvillet som buskas i og utenfor hagen. Der kan de leve på sparebluss i mange år uten stell. Mange hageeiere lar dem stå av pietetsfølelse og for «sentimental reasons». Fortetting, generasjonsskifte og opprusting av eldre hager utgjør en trussel for det gamle genmaterialet. Dokumentasjon av rosenes historie Kartlegging av rosenes eier- og dyrkingshistorie utgjør en viktig del av aksjonen. Interesse for gamle hageroser er størst blant eldre hageeiere og likt fordelt blant kvinner og menn. Mange roseeiere kjenner rosens historie i minst 2 3 generasjoner bakover. De fleste arverosene er gaver fra slekt, familie, naboer og venner. Fram til 1950-årene fikk mange unge kvinner familieroser når de giftet seg eller flyttet fra hjemstedet. Under arbeidet med innsamling av genmaterialer fikk vi oppleve en sjarmerende helhet av gamle roser, hagemiljøer, familiekultur og bygningsarv. Gamle hageroser er sjelden i fokus, men danner ofte ramme eller bakgrunn på gamle svarthvitt fotografier. Roseeierne har formidlet gode minner og familietradisjoner knyttet til roseblomstring på fødselsdager, pynt til fest og bryllup, mat- og duftprodukter. Innsamling av genmaterialer Norsk Roseforening registrerte mer enn 1000 roser i Dokumentasjonen ble lagt til grunn for utvalg og innsamling av ca 300 genprøver. Roseeierne ble kontaktet på forhånd om tillatelse til å hente genmaterialer. Et arbeidslag med nødvendig utstyr lastet i bil utførte opptaking, merking og pakking av rotskudd Roseeier påviser rosen og NRF tar opp og pakker rotskudd for prøvedyrking i planteskolen på NMBU. 146

7 for levering og prøvedyrking i planteskolen ved IPV Institutt for plantevitenskap på NMBU. Roseeier påviste rosen før gravearbeidet startet i vekslende vær, jordsmonn og terreng fra 1. april til 15. mai. Produksjon av rotskudd hos gamle hageroser varierer sterkt. De fleste kjente, hardføre og mye dyrkede arveroser setter nok rotskudd til opptaking av genprøver. Tyrkiske gulroser som William s Double Yellow setter få rotskudd og Persian Yellow setter sjelden eller aldri rotskudd. Prøvedyrking på historisk grunn I planteskolen ved IPV på NMBU som ligger vest for Kirkeveien i Ås er det avsatt ca 4 daa for prøvedyrking av genmaterialer av gamle hageroser. Her lå tunet for Ås gamle prestegård fra slutten av 1600-tallet og fram til hovedbygningen brant og ble revet i Tomten er solrik med god kulturjord, naturlig utlufting og vid utsikt til Hurumfjella i vest. Ved mottak i planteskolen får alle genprøver eget journalnummer. Ferske rotskudd dyrkes i plantejord i potter på en beskyttet plass under plast eller i kaldhus før de gradvis tilvennes lys- og temperaturforhold på karplanteplassen. I september er roseplantene klare for utplanting på prøvedyrkingsfeltet. To planter av hver genprøve plantes i 1,5 m brede rekker med åpen jord og 1,5 m brede flisdekte ganger i mellom. Våren etter planting skjæres rosene tilbake for bedre forgreining. De merkes anonymt med journalnummer på et knegjerde langs radene. Et fåtall roser blir stiklingsformert med grønne skudd tatt på sommeren. Årlig skjøtsel omfatter grunngjødsling om våren og 1 2 ggr. overgjødsling i mai og juni-juli, ev. vanning, ugrasbekjempelse og fjerning av rotskudd. Det er oppsatt infotavle i prøvedyrkingsfeltet. Årlig omvisning kunngjøres i lokale media og skjer i slutten av juni når rosene står i full blomst. Ellen Zakariassen steller årets innsamling av rotskudd i kaldhus i planteskolen på NMBU. Verdivurdering og sortsbestemmelse IPV Institutt for plante- og miljøvitenskap ved NMBU utfører årlige registreringer av helhetsinntrykk, blomsterrikdom, frostskader og sykdom. Enkelte år blir høstfarge, nyper og rotskudd notert. Verdivurdering utgjør grunnlag for utvalg og bevaring av genprøver i en permanent klonsamling som stilles til rådighet for allmennheten. Dyrking av 147

8 roser under like forhold skal bidra til kvalitetssikring og avklare forskjeller som skyldes klima, jordbunnsforhold, plantehelse eller arv. Prøvedyrking skal bedre grunnlaget for sammenlikning, sortsbeskrivelse og sortsbestemmelse. Arbeidet som startet i 2007 er ikke fullført og pågår fortsatt. Vi antar at det finnes ca ulike sorter i prøvedyrkingsfeltet. En liten andel genprøver er ikke bestemt og blir utstyrt med midlertidige arbeidsnavn. Internasjonale og godkjente sortsnavn hos hageroser skrives med enkelt apostrof. Ukjente roser med lokalnavn og arbeidsnavn skrives med dobbelt apostrof. Enkel formering av gamle hageroser Gamle og rotekte hageroser sprer seg med rotskudd og er lette å formere tidlig vår. Spa opp rotskudd fra ytterside mot senter av busken/buskas. Kraftige skudd kappes i cm lengde og plantes i potter med plantejord. Pimpinelleroser og tyrkiske gulroser formeres best med cm lange røtter som kveiles i potter. Rotskudd dyrkes i 3 5 l plastpotter som fylles med plantejord. Greiner kappes til cm over jorda. Pottene vannes og utstyres med en tynn melkehvit plastpose som beskyttelse mot vind, kulde og sterkt sollys. Når knoppene bryter godt etter 3 4 uker, fjernes posen gradvis og rosen tilpasses klimaet på friland. Prøvedyrking av genmaterialer skjer i planteskolen på NMBU vest for Kirkeveien i Ås. 148

9 Produksjon av Plantearvenroser for salg Norsk genressurssenter har etablert PLANTEARVEN-konseptet for planter som ble mye dyrket tidligere, men er gått ut av handel og bruk. Målet er å synliggjøre mangfold og variasjon hos kultur- og nytteplanter, samt at plantematerialet skal kunne nyttes i næringsutvikling. Det er opprettet et beskyttet varemerke med logo for omsetning av gamle kulturplanter som tilhører PLANTEARVEN. Planen er at de mest verdifulle rosene skal tilbys for salg under dette varemerket om noen år. Vi håper at hageeiere og institusjoner kan få kjøpe og dyrke et utvalg av de beste hagerosene som har overlevd i Norge i flere hundre år. Gamle hageroser i Follo Norsk Roseforening har ikke hatt ressurser til å gjennomføre systematisk registrering av gamle hageroser i Follo. Aksjonen har ført til funn av 24 ulike sorter gamle hageroser som utgjør en tredjedel av totalt antall ulike rosefunn på Østlandet. Det finnes trolig flere sorter i Follo som ikke er fanget opp av aksjonen. Samlingen av gamle hageroser fra Follo er typisk for fylker omkring Oslofjorden. Sortene Maxima, Chloris, Minette, Agatha, Great Western, Nordens Dronning, Hurdalsrose, Plena, Husmorrose og William s Double Yellow dominerer. Paul Ricault, Langballerosen, Syverudrosen og Ukjent gallicarose fra Vestby utgjør sjeldne enkeltfunn. I løpet av aksjonsperioden har mange roseeiere gått bort, roser skiftet eier, roser fjernet og voksesteder bebygd. Benevnelsen Roseeier betyr eier av et nummerert rosefunn og rosens voksested, mens Norsk Roseforenings registrering og innsamling av genprøver pågikk ROSEFUNN, ROSEEIERE OG HISTORIKK Det er sporet opp 24 ulike gamle hageroser i Follo som veksler fra ukjente, sjeldne og lite dyrket til kjente og mye dyrket. Arveroser rommer interessant hage-, lokal- og familiehistorie som blir registrert så langt mulig. Alba-gruppen 1. Semiplena el. Suaveolens (Ukjent opprinnelse) Middelstore til store 5 6 cm, halvåpne doble blomster, viser gule støvbærere, fin duft, frisk og hardfør, ellers som Maxima. Rosen regnes som en egen og stabil sort, men Semiplena opptrer ofte med både doble og fylte blomster på samme plante. 2. Maxima (Ukjent opprinnelse før 1400) Store 6 7 cm, skålformete fylte hvite til kremhvite blomster, fin duft, spissede runde 149

10 knopper, blågrønt bladverk, kraftige torner, middels spredende, kraftig opprett vekst til 1,8 m. Med lett beskjæring kan Maxima dyrkes som klatrerose. Den omtales ofte med populærnavnet Prestegårdsrose. Maxima er en gammel, vakker og hardfør sort med mange rosefunn i Follo. Rosefunn på kirkegårder Gamle hageroser ble mye plantet på gravsteder tidligere, men forekommer sjelden i dag. Drøbak kirkegård var kjent for overdådig roseblomstring fram til årene. I sørveggen av Nesodden kirke vokser et vakkert eksemplar av Maxima fint trimmet til en gammel og mosegrodd gravstein. Roseeier Evy Askautrud, Moerveien, Ås Da jernbanen ble bygd og Drøbakveien 1. Semiplena (Suovalens) ført fram til stoppestedet Ås ca 1880, oppsto grunnlaget for utvikling av et lite tettsted og etter hvert en stasjonsby. Den første landhandelen ble bygd ca 1880 og gikk på flere hender til den ble kjøpt av Anders Vinje i Evy Askautrud eier flere gamle familieroser som vokste i hagen til den første landhandelen Gamle Åsheim i Ås sentrum hvor nå stasjonsbyens boligblokker eller «Barcode» ligger. Hennes besteforeldre baker Oscar Johansen ( ) og hans kone Marie ( ) startet bakeri og kafé i Raveien i De kjøpte og solgte flere hus, bygget seg opp kapital og i 2. Maxima 1925 kunne de kjøpe Gamle Åsheim av Anders Vinje som flyttet landhandelen Nye Åsheim til sydenden av eiendommen. Oscar Johansens bakeri brant ca 1930 og ble erstattet av to nye hus i funkisstil som rommet bakeri og brannstasjon. Et foto fra 1901 viser at østsiden av den store og staslige bygningen var utstyrt med en prakt- 150

11 full veranda med bueformede åpninger og vegger med farget glass bevokst med en blomstrende klatreplante som rakk til taket. Her lå en stor hage med lysthus, staudebed, roser og busker som Evys bestemor Marie stelte så lenge hun levde. Evys mor Elly Askautrud ( ) fikk med seg dagliljer, hvite silkepioner og trolig rosene Maxima, Semiplena og Hurdalsrose til familiens nye hus og hage i Moerveien ca 1950 hvor de fortsatt vokser. 3. Maidens Blush (Ukjent opprinnelse før 1400) Store 6 7 cm, skålformede tettfylte rosa blomster med laksrosa senter, klassisk duft, «avklipte» knopper med gulrødt skjær, blågrønt bladverk, greiner med spredte torner, opprett vekst til 1,2 1,5 m. Sorten blomstrer seint og tåler halvskygge. Maidens Blush er en gammel, vakker og populær rose med flere funn i Follo. 3. Maidens Blush Roseeier Jørgen Solbergs etterkommere, Søråsveien, Ås Daniel Danielsen ( ) og hans kone Laura Kristiane ( ) kom fra Sverige til Ås under den store innvandringsbølgen i årene. Han arbeidet som gartner på Landbrukshøyskolen og paret kjøpte Herumhagen i Ås I 1915 overdro de gården til sin eldste sønn og bygde nytt hus og anla hage på den tidligere husmannsplassen Nylenda i Fleskebakkgata. Jørgen Solberg ( ) og 151

12 hans familie kom fra Søndre Solberg i Frogn. De kjøpte trolig huset i begynnelsen av 1930-årene. Jørgen Solberg var jordbruksarbeider og drev med handgraving av drensgrøfter. Han trivdes best med hund og børse på ryggen som «skogens vokter» mens kona Klara med gitar på ryggen syklet avgårde til misjonsmøte. Under krigen ble hagen brukt til matauk. På slutten av 1900-tallet ble huset bortleid og hagen forfalt, men rosen Maidens Blush, rester av stauder, busker og frukttrær og en stor hestekastanje har overlevd i flere tiår uten stell. Nå er eiendommen solgt og blir bebygd med to nye boliger. Rosens historie er gått tapt, men den kan være et planteminne fra gartner Daniel Danielsens tid. 4. Chloris (Syn. Rose du Matin, ukjent opprinnelse før 1823) Middelstore til store 6 7 cm, runde og litt dype tettfylte lys rosa til rosa blomster med fin klassisk duft, «avskårne» knopper, friskgrønt bladverk, glatte grønne greiner uten torner, opprett overhengende vekst til 1,2 1,5 m. Rosen krever mye vann for å oppnå rik og vakker blomstring. Lett å forynge ved rotskudd. Chloris er en typisk arverose, mye dyrket og spredt i Follo. Roseeier Oddvar Bjerke, Bjørnstad, Kroer Oddvar Bjerkes oldeforeldre Conrad Brekke, f fra Tomter og Valborg Karlsdatter fra Skoklefall, f på Nesodden, bodde på Sennebråte og Østbråte i Kroer. De fikk fem barn og i 1880-årene mistet de to små gutter som ble begravd på Kroer kirkegård. På gravstedet plantet de albarosen Chloris, som seinere ble kalt Kjerkegårdsrosa. Oddvar Bjerke har 4. Chloris en teori om at rosen var en gave fra rådmann Mastrup i Christiania som bodde i området bak Slottet kjent for rik hagekultur i siste halvdel av 1800-tallet. Oldeforeldrene tok årlig en tur med hest og vogn til kirkegården for å stelle rosene. En gang de kom dit tidlig på 1930-tallet, var graven i ferd med å bli slettet. De tok med seg rotskudd som ble plantet på Grønstvedt i Kråkstad hvor datteren Elise Dorthea, f. 1890, gift med Theodor Thorvaldsen, bodde. Seinere har rosen gått i arv til barnebarna og søstrene Ragnhild Thorvaldsen, gift med Herman Eldorhagen på Børsum i Ås og Kirsten Thorvaldsen, gift med Sverre Bjerke på Bjørnstad i Kroer. Oddvar Bjerke har gitt arverosen til sin datter. 152

13 5. Minette (Syn: Svearnas ros, R. x suionum, Vibert 1819) Store 6 7 cm, halvåpne skålformete fylte rosa til mørk rosa blomster, viser gule støvbærere, fin klassisk duft, lange spisse knopper, meget lange smale begerblad, stort rundt og oppsvulmet beger, glatt lyst bladverk og rundt endesmåblad, middelstore torner, opprett og tett vekst til 1,2 m. Minette er en vakker rose i tørt og varmt sommervær, men knoppene kapsler seg inn og råtner i langvarig regn. Spredende og lett å formere. Sorten likner Rose de Quatre Saisons kjent fra antikken. Minette er mest dyrket av alle rosefunn i Follo. 5. Minette Roseeier Åge Larsen ( ) Søråsveien, Ås Han var yngst i en stor søskenflokk og vokste opp i ei lita hytte med pyramidetak som lå langs en gammel bygdevei tidligere kalt Fleskebakkgata. Tradisjonen forteller at hytta først var bebodd av en soldat og seinere av en gammel enke som fostret opp barn mot betaling. Åge Larsen overtok hytta og jobbet sammen med et arbeidslag fra Ås på Aker mekaniske verksted i Oslo i flere tiår. Fritida brukte han som supporter for Ås fotballag. Åges eldre bror og tidligere sjømann Jan Erik som var innom på besøk, ga sjenerøst bort rotskudd av rosen. Den friske og frodige rosen vokste langs gjerdet på østsiden av hytta i en seng av duftende pinseliljer. Nå er hytta revet og tomten innlemmet i et nytt rekkehusområde i Brekkeveien Pompon Blanc Parfait (Verdier 1876) Middelstore 5 6 cm, litt flate, meget tettfylte lys rosa blomster, rundt bredt beger, spissede runde knopper, klassisk duft, grågrønt bladverk, glatte grønne greiner nesten uten torner, opprett tett og spredende vekst til 1,2 m. Blomstrer seint og tåler litt skygge. Velformet, frisk og vakker rose for små grupper og rosehekker. Flere rosekjennere har brukt mye tid til å spore opp rosens sortsnavn. Den er mye dyrket i Sverige og rosekjennere i POM har nylig bekreftet at Pompon Blanc Parfait er korrekt sortsnavn. 153

14 6. Pompon Blanc Parfait med lokalnavn Gunhild og Widmark. Roseeier Berit Hartmann, Abrahamsengården, Drøbak Rosen er kjent, mye dyrket og spredt under lokalnavnet Widmark på Hurum og Gunhild i Vestfold og Buskerud. Det er gjort bare ett funn av rosen i Follo. Roseeierens forfedre som kom fra vestsiden av fjorden, kan ha brakt rotskudd med til familiens hage i Drøbak. 7. Hurdalsrosen (Ukjent opprinnelse, trolig fra Tyskland) Middelstore, skålformede halvfylte til fylte rosa til mørk rosa blomster uten duft, harpiksduftende klebrige knopper og stilker, blågrønt bladverk, glatte og tornløse skudd og greiner med blårød farge. Stor busk med kraftig opprett og overhengende vekst til 2 2,5 m. Lokalnavnene Forstmester Giessenrose, Nannestadrose, Moelvrose forteller om stor spredning og dyrking på Østlandet. Vakker, robust og hardfør rose. Blomstrer tidlig og tåler skygge. På solrik vokseplass og lett jord kan rosen erstattes av Geschwinds Nordlandsrose. 7. Hurdalsrosen 154

15 Roseeier Solveig Lund, Gamle Haslum, Frogn Hun og hennes mann Torleif Lund dyrker både gamle og nyintroduserte roser i Solbukta. Tun og hage utgjør restene av gartner Fritz Frølichs ( ) store eiendom hvor han drev grynder- og hagebruksprosjekter i siste halvdel av 1800-tallet. Hans datter Sophie Frølich ( ) var Norges første kvinnelige hagebrukskandidat fra Ås Hun startet og drev en hagebruksskole for kvinner på Gamle Haslum Kurset som fikk statstøtte varte fra april til ut oktober og ga teoretisk og praktisk opplæring for 8 10 elever. Det er funnet en dagbok med notater om arbeider og øvelser som ble utført av elevene og en detaljert oversikt over okulering av moteriktige, vakre og lite hardføre remontantroser. Far og datter var pionerer for utvikling og formidling av kunnskap om nye metoder for konservering av frukt, bær og grønnsaker. I hagen vokser en vakker rosehekk av Maxima som kan være et planteminne fra Sophie Frølichs tid. Advokat Glør Thorvald Mejdell kjøpte parseller av Gamle Haslum fra 1880 og han og hans familie eide store deler av eiendommen fram til Solveig Lund forteller at Mejdell tok hovedbygning og hage i bruk som feriested i Samtidig fikk hovedbygningen et veranda liknende tilbygg som ble skjermet med planting av 7. Hurdalsrosen. Tilbygget er for lengst revet, men rosen klorer seg fast til terrenget som et levende plantebevis. Mejdell plantet syriner og en ukjent art Spirea med gulhvite blomster og lyst bladverk, som er spredende og «umulig å bli kvitt». Damascena-gruppen 8. Blush Damask (dyrket før 1759) Middelstore 5 6 cm, runde tettfylte firedelte rosa blomster med mørk rosa senter, fin duft, lysgrønt bladverk, spredte torner og løs overhengende vekst til 1,2 m. Meget blomsterrik med hengende blomsterhoder. Spredende og lett å formere. Flere genprøver av Blush Damask vokser i «Slangen» i Rosariet på NLH, men er ikke registrert andre steder i Follo. Roseeier Rosariet, tidligere NLH, nå NMBU Arne Lundstad ble tidlig interessert i den gamle norske rosearven og samlet inn genprøver av kjente og ukjente hageroser som ble plantet i Rosariet ca Dokumentasjon om voksesteder og rosehistorie er ikke funnet. 8. Blush Damask 155

16 Gallica-gruppen 9. Ukjent gallicarose fra Vestby Store 7 8 cm, litt flate, tettfylte firedelte mørk rosa til lys karminfargete blomster med øye, fin duft, litt spisse knopper, kraftig friskgrønt bladverk, unge skudd og greiner har torner, opprett overhengende vekst til 1,2 1,5 m. Meget vakker, frisk og hardfør rose som utgjør et sjeldent funn. Sortsnavn er foreløpig ukjent i Norge. POM har gjort flere funn av rosen i Sverige. Roseeier Joar Kåre Eikås, Planetveien, Vestby Han forteller at den gamle arverosen kommer fra hans oldemor Joakime Elstrand som døde på 1930-tallet. Oldeforeldrene bygde hus og anla hage ca på Bryggja i Nordfjord i tidligere Davik kommune. Der eide og drev de et handelssted og hadde omgang med stedets kondisjonerte. Joakime var meget interessert i hagestell og samlet 9. Ukjent gallicarose fra Vestby. prydplanter fra mange kanter. Hun fikk kanskje rotskudd fra stedets prest siden hun kalte rosen «Prestegårdsrose». Kåre Joar Eikås forteller at han fikk rosen fra sin mor på Vestlandet og har dyrket den i Vestby i år. Han har gitt rotskudd av den gamle arverosen til sin datter. 10. Rose du Maitre d Ecole (Meillez 1840 ) Meget stor 10 cm, flate tettfylte mørk rosa til lys karminfargete blomster, fin duft, avlange store grove friskgrønne blad med årer, tornete skudd og greiner, vid vekst til 0,8 1 m. Frisk, vakker og sjelden rose som det er bare er registrert et funn av i Follo. Roseeiere Linda Vesterlund og Erik Skjeseth, Drøbakveien, Ås Den vakre villaen i patrisierstil ble først reist på Verdensutstillingen på Frogner i Deretter ble huset kjøpt, nedtatt og oppsatt på Kaia av professor i geologi ved NLH fra 1898, Knut Olai Bjørlykke, f Huset med den store hagen var eid og bebodd av familien i Bjørlykke i tre generasjoner før det ble solgt til professor i geologi Steinar Skjeseth ( ). Dagens eiere Linda Vesterlund og Erik Skjeseth er meget planteinteresserte og dyrker en stor samling gamle hageroser og andre plantegrupper i den vakre pryd- og frukthagen. Rosens opphav og historie er ikke kjent, men den kan ha vokst der fra familien Bjørlykkes tid. 156

17 10. Rose du Maitre d Ecole 11. Syverudrosen (Ukjent gallicarose Aimable Amie -type) Store 6 7 cm, skålformete tettfylte, firedelte rosa blomster med øye, god form, fin duft, spissede runde knopper med korte begerblad, middels kraftig og friskgrønt bladverk, skudd og greiner har torner, opprett og tett vekst til 1,2 m. Meget vakker klassisk fransk rose som utgjør et sjeldent og interessant rosefunn. Det er registrert og innsamlet tre genprøver av den ukjente rosen fra ulike funnsteder på Østlandet. I Sverige har POM gitt rosen arbeidsnavnet Aimable Amie etter en sort med samme navn. Rosen kan også skjule seg bak den gamle gallica-rosen Gloire de France dyrket siden Syverudrosen. Aimable Amie -type Roseeier Arne Nordli ( ) Hogstvetveien, Ås Forfedrene hans var knyttet til flere husmannsplasser i Ås fra begynnelsen av 1800-tallet. Da Ås gamle prestegård skulle innlemmes i Den høiere landbruksskolen på Ås i 1854, kjøpte sogneprest Ole Christian Berner ( ) eiendommen Syverud og bygde sin egen prestegård ved Årungen. Arne Nordlis oldefar Hans Kristian Johannessen ( ) ble husmann med livstids- 157

18 kontrakt på Lurenga under Syverud fra Da Arne Nordlis bestefar fikk arbeid i Kristiania, på slutten av 1900-tallet flyttet familien til byen, men brukte Lurenga til matauk og som feriested. Arne Nordli fortalte at hans bestefar fikk rosen av Hans Thiis Leganger ( ) som var sogneprest i Ås fra Gamle foto viser at prestegården var omgitt av en vakker hage med frodig vegetasjon mot vest og parkskog mot øst. Rosen utgjør et interessant funn og minne om den gamle prestegården som for lengst er revet og ryddet. Arne Nordli meldte inn rosen som han dyrket i hagen ved familiens hus i Hogstvetveien i Ås fra 1977 til Rosen vokser fortsatt på eiendommen som er overtatt av hans datter. Eva og Inge Revhaug som eier Lurenga i dag og etterkommere av familien Løken som forpaktet prestegården tidligere dyrker også rosen. Arne Norlis far Emil Nordli kjøpte Lurenga i 1935 og familien solgte plassen i Lurenga var bebodd av Arne Nordlis slekt i 4 5 generasjoner over et tidspenn på 150 år. Centifolia-gruppen 12. Paul Ricault (Portemer 1845) Store 6 7 cm, dype runde, fylte, magenta til mørk karminfargete blomster, fin duft, spisse mørke knopper, middelstort glatt mørkt bladverk, spredte torner, opprett og elegant vekst til ca 1 1,2 m. Frisk og hardfør rose i gode klimastrøk nær Oslofjorden. Blomsten har lysende farge og perfekt form som gir den eksotisk preg og likhet med remontantroser. Rosen er meget sjelden og det er bare gjort to funn på Østlandet, begge i Follo. Arne Lundstad registrerte og hentet trolig genmateriale av rosen i Drøbak Rosen er mer robust og hardfør enn antatt og har overlevd med lite stell i Rosariet på NLH i snart 50 år. Paul Ricault er ikke registrert av POM i Sverige. Roseeier Berit Hartmann, Abrahamsengården, Drøbak Eiendommen ligger midt i byen og er bebygd med et vakkert hvitmalt hus i klassisk stil fra begynnelsen av 1800-tallet og et rødmalt stabbur fra ca Nåværende eiers oldeforeldre kom fra «den andre siden av fjorden» og kjøpte eiendommen i 1879 som seinere ble kalt Abrahamsengården. De startet en stor slakteforretning som ble drevet av familien fram til 1980-årene. Eierens bestemor Anna Mathilde gift med Arnoldus Abrahamsen anla trolig den store pryd- og frukthagen som ligger i søndre del av tomten. Eierens far Alfred Abrahamsen ( ) var gift med Thora f. Fæste ( ) som kom fra Løkkedal i Frogn. Hennes foreldre Harald Fæste fra Rygge ( ) og Ragna Davidsen ( ) fra Odalen i Frogn kjøpte gården i De bygget opp et stort produksjonsgartneri for snittblomster og hagebruksvekster på Løkkedal som familien drev fram til slutten av 1900-tallet. Moren Thora var meget plante- og hageinteressert og stelte de gamle hagerosene og sørget trolig for 158

19 innkjøp av moderne gjenblomstrende rabattroser og klatreroser i takt med plantemoten på 1900-tallet. Et tett plankegjerde mot gaten skaper en lun, solrik og usjenert hage som fungerte som et pusterom for familiens kvinner med slaktebedriften i bakgården. Roseeier Berit Hartmann, f. 1933, forteller at de gamle engangsblomstrende buskrosene har vokst der så lenge hun kan huske. Samlingen som omfatter sortene 6. Pompon Blanc Parfait, 12. Paul Ricault, 15. Frankfurt, 16. Great Western og 21. Persian Yellow er sjelden, spesiell og har stor plantehistorisk interesse. 12. Paul Ricault 13. Tjømerosen, Ukjent centifoliarose. Middelstore 5 6 cm, skålformete halvfylte til fylte mørk rosa til karminfargete blomster som lysner sterkt i varmt og tørt vær, viser gule støvbærere, spissede runde knopper, middelsstort mørkt bladverk, korte torner, brune opprette skudd og vid vekst til 0,8 til 1m. Tjømerosen er meget blomsterrik og vakrest i tidlig blomstring. Lett å formere med rotskudd. Mye spredt og dyrket langs kysten på begge sider av Oslofjorden. Aksjonen har gjort to funn av rosen i gamle hager i Hvitsten. Rosen blir ofte feilaktig forvekslet med sorten Petite Lisette. POM bekrefter at rosen er mye dyrket i Sverige. 13. Tjømerosen Roseeier Anne Kjersti Tangen, Hvitsten Tjømerosen vokser i sydveggen av et lite fiskerhus med liten hage på en oppfylt tomt i Hvitsten. Huset har vært i slektens eie i ca 150 år. Familiefaren var til sjøs store deler av året. Kone 159

20 og barn drev med mange smånæringer for å skaffe ekstrainntekter. Om sommeren ble huset utleid til sommergjester og familien flyttet inn i det lave rødmalte bryggerhuset. I hagen ble det dyrket både pryd- og nyttevekster for matauk og salg. Sommerblomster, stauder og stueplanter ble høstet og brukt til bord- og brudepynt og kransebinding. Bak fiskerhuset på en lun fjellhylle ligger en kirsebærhage som tilhører eiendommen. I den lille hagen vokser gamle silkepioner og hagerosene 5. Minette, 13. Tjømerosen og 21. Persian Yellow. Anne Kjersti Tangen tar godt vare på de gamle hagerosene, fiskerhuset og familiehistorien. Francofurtana-gruppen 14. Agatha (Vibert 1817) Store 6 8 cm, skålformete halvfylte mørk karminrosa blomster som falmer mot blåfiolett, gule støvdragere, tilspissede knopper, stort oppsvulmet beger, grovt grågrønt bladverk med lys underside, spredte torner, åpen opprett vekst til 1,5 m. Hardfør, nøysom og spredende rose. Blomstring og bladverk skjemmes ofte av insekter, tørke og regn i gode klimastrøk. Dyrking har avtatt sterkt de siste tiårene. I innlandet og værharde strøk opp til Rendalen og moh kan Agatha opptre i frisk og vakker utvikling med silkeblomstliknende kronblad i rosa, karmin og blåfiolette nyanser. 14. Agatha Roseeier Astrid Nielsen, Søråsveien, Ås Hun forteller at hennes bestemor Anna Pedersen ( ) dyrket rosen i husveggen på småbruket Gullerudvika på Hadeland. Moren Signe fikk rosen da hun giftet seg og flyttet sydover. Astrids foreldre leide bolig på gården Søndre Ås på Holmlia hvor Astrid vokste opp før den store boligbyen ble utbygd ca Hun tok med seg arverosen til familiens villa i Ås hvor den har vokst som blikkfang på plenen i 40 år. Huset er nylig solgt, men Astrid har sikret seg rotskudd for å dyrke rosen på balkongen til leiligheten i Ås sentrum. 15. Frankfurt (Syn: Pope Pius IX, ukjent opphav 1817) Middelstore 5 cm, flate til halvåpne skålformete, doble med lysende karminfargete blomster, gule støvdragere, spissede knopper, kraftig mørkt grovt bladverk, tette 160

21 opprette skudd med få torner, litt overhengende vekst til 1,5 m. Meget rik, tidlig og kort blomstring. Kronbladene slipper lett ved høsting og egner seg til produksjon av rosesaft som får fin aroma og flott farge. Gulrøde nyper. Frisk, robust, hardfør og spredende buskasrose som bør kappes ned hvert 4 5 år. Rosen selges under navnet Rosa gallica Splendens provinsrose for bruk i landskapsplantinger. Roseeier Berit Hartmann, Abrahamsengården, Drøbak Provinsrose har likhetstrekk med Rosa gallica Officinalis apotekerrose og kan ha blitt plantet ved feillevering i gamle hager tidligere. 15. Frankfurt Bourbon-gruppen 16. Great Western (Laffay 1840) Store 6 7 cm, litt dype runde og tettfylte, mørk karmin til purpurfargete blomster, kronblad har ofte mørkere marmorering, striper og prikker, fin duft, store runde knopper, middelstort friskgrønt glatt bladverk, gulgrønne skudd og greiner, store trekantede spredte torner, opprett vekst med lange skudd til 1,2 1,5 m. Vakker, villig og hardfør rose i gode klimastrøk på Østlandet. Den sterke blomsterfargen med mørkere mønster veksler med årlig klima, temperatur og jordkjemi. Meget vakker og populær arverose som er mye dyrket i Follo. Roseeier Marthe Carlson ( ) Grøstadbråten, Nesodden. Edward Wetlesen, f.1883 fra Gjøfjeld og Thora Elisabeth Kristiansen, f.1892 fra Oslo, kjøpte den gamle husmannsplassen Grøstadbråten i Han arbeidet først i Nesodden Telefonselskap og seinere i Televerket. I 1926 bygde paret den store og stilrene villaen omgitt av en vakker hage. På småbruket holdt de husdyr for sjølforsyning og plantet en stor fruktplantasje med flere hundre frukttrær. Store spredte kjempetrær utgjør synlige rester av den gamle frukthagen i dag. Familien holdt «kennel» for polarhunder og løste trekkraftbehovet ved å ta gamle hester fra Renholdsverket i sommerpensjon. Nærheten til byen og gode båtforbindelser skapte grunnnlag for småskalaproduksjon av hagebruksvekster for salg på torget i Oslo. Marthe Carlson fortalte at hennes far og flere naboer utvekslet erfaringer om fruktdyrking og fulgte nøye 161

22 med på fagnytt fra Landbrukshøyskolen på Ås. På Grøstadbråten vokser gamle arveroser som 16. Great Western, 18. Nordens Dronning, 20. William s Double Yellow og rotekte New Dawn som kan oppleves fra den lokale gangveien som krysser tunet. En gammel hekk av Great Western i et bunnsjikt av naturaliserte løkblomster og gamle stauder utgjør et vakkert syn i blomstringstiden. Datteren Marthe Carlson og hennes mann overtok småbruket i Familien bodde i Oslo fram til ca 1990 da Marthe ble enke og bofast på Nesodden. Så snart barnebarnet Karin 16. Great Western Elisabeth Carlson kunne reise alene med ferge til Blylaget, tilbrakte hun de fleste helger og ferier hos besteforeldrene og deltok i arbeidet på fruktgården. Hun utdannet seg til gartner og arbeidet først i Holland og England og seinere i Osloområdet. Karin Elisabeth Carlson har hatt ansvar for skjøtsel av pryd- og frukthagen i mange tiår. 17. Langballerosen (Ukjent opphav og sort) Store 7 8 cm, runde litt dype og fylte rosa til mørk grårosa blomster, meget blomsterrik med litt hengende blomsterhoder, runde gulgrønne knopper, lyst glatt og litt blankt bladverk, gulgrønne skudd og greiner med få torner. Opprett, elegant og litt overhengende vekst til 1,5 m. Rosen vokser raskt og er frisk og hardfør i fylker omkring Oslofjorden. Langballerosen er en meget sjelden, vakker og verdifull funnrose. Sommeren 2014 ble det gjort et ekstra funn av rosen fra Larvik i Vestfold i prøvedyrkingsfeltet. Bare et fåtall bourbonroser som Bourbon Queen, Great Western, Louise Odier og Langballerosen overlever i norsk klima over lengre tid. Rosen har likhetstrekk, men avviker fra den kjente og populære sorten Louise Odier. Opprinnelig sortsnavn er ukjent og har trolig gått tapt. POM bekrefter at rosen er registrert i Sverige. Roseeier Astrid Klokk, Samfunnsveien, Ås Hun forteller at rosen ble brakt til Ås av professor i tekniske fag og landbruksmaskiner Michael Marius Langballe ( ). Han kom til Norges landbrukshøiskole 162

23 17. Langballerosen på Ås som overlærer i I 1900 flyttet han og familien inn i vestre del av den nybygde Damsgård hvor han anla hage og dyrket rosen som hekk. Det var en årlig tradisjon å gi bort buketter til naboer og venner når rosen blomstret i månedsskiftet juni-juli. Astrid Klokks mor Jenny ( ) var søster av Michael Marius Langballe. Hun ble gift med Olav Klokk som arbeidet som høyskolesekretær ved NLH i nesten 40 år. Foreldrene flyttet inn østre del av Damsgård i Kort tid etter fikk de rotskudd av rosen som de dyrket i hagen ved Drøbaksveien fra 1936 til Da familien flyttet til egen bolig i Samfunnsveien tok de med rotskudd av Langballerosen som spredte seg og dekket en lang skråning foran huset. Astrid Klokk overtok foreldrenes hus og hage hvor rosen vokste fra ca 1951 til 2010 da hun flyttet til ny bolig i Ås sentrum. Familierosen er spredt til et fåtall yngre slektinger på Østlandet. Rosen har en lang og interessant dyrkingshistorie og har fulgt familien i en ubrutt linje i ca 150 år. Astrid Klokks bestefar Michael Thormod Langballe ( ) og hans eldre onkel var i tur og orden forvaltere ved baroniet Rosendal i Hardanger på 1800-tallet. Begge var meget interessert i botanikk, plantesamlere og amatørgartnere. De eide den lille øya Skorpen i Kvinnherad i Hardangerfjorden med et lite gårdsbruk og et par leilendingsbruk. Jordsmonn og gunstig lokalklima egnet seg for utprøving og dyrking av varmekjære pryd- og nytteplanter De lyktes 163

24 med å høste modne ferskener som ble solgt på torget i Bergen. Langballerosen kan ha opphav fra baroniet Rosendal, hvor det ble innført og innkjøpt et vidt spekter av pryd- og nytteplanter i flere hundre år, eller skaffet til øya Skorpen av Astrid Klokks bestefar og hans onkel. Rugosa-gruppen 18. Nordens Dronning (Regel og Kesselring, St. Petersburg 1876). (Trolig kryssing av R. rugosa x R. davurica) Middelstore til store ca 6 7 cm, først runde og litt dype senere skålformede, fylte karmin til purpurfargete blomster med mørkere årer, søt og sterk duft, spisse knopper med lange begerblad, middelsstore spisse blad, friskgrønt bladverk, skudd og greiner med tette torner, opprett vid og overhengende vekst til 1,5 m. Ingen nyper og litt gjenblomstring tidlig høst. Rosen skjemmes av ofte av gule blad og insektsangrep, men har mer elegant vekst enn øvrige rynkeroser. Robust, hardfør og spredende rose som trives på tørr og varm hagejord. Rosen er oppstått i Regels og Kesselrings planteskole i St. Petersburg i 1876 og ble solgt fram til revolusjonen i Spredning skjedde trolig fra St. Peterburg til Finland og deretter til Norge. Nordens Dronning er lite kjent og dyrket i Sverige. Rosens korrekte sortsnavn var ukjent i Norge til ca Nordens Dronning er spredt over hele Østlandet og mye dyrket i Follo. Roseeier Tor Eldorhagen ( ) Nordre Moer, Ås. Landskapet og gårdsområdets historie kan spores tilbake til folkevandringstiden ca 500 e. Kr. Arkeologiske utgravninger før utbygging av Moertunet eldreboliger og Moer Sykehjem avdekket en av de største bosetninger i Norge fra denne perioden. Nordre Moer ble eid av tre generasjoner av familien Eldorhagen fra 1932 til Oscar Eldorhagen, f og sønnen Oscar M. Eldorhagen, f etterfulgte hverandre som kasserer i Ås Sparebank. I gårdstunet ligger en stor og vakker dam omgitt av grasplener, blomstrenede prydbusker og gamle løvtrær. Langs inngangsstien mot øst vokser et stort bestand av 19. Geschwinds Nordlandsrose. På motsatt side langs gårdsdammen lå en 18. Nordens Dronning lang rabatt med gamle sorter hagefloks 164

25 plantet ca av Tor Eldorhagens mor Ragna Eldorhagen, f. Thirud. I gårdshagen på sørsiden av huset vokste Nordens Dronning i et stort rundt buskas omgitt av rester av buede singelganger og gamle skulpturale frukttrær. Historien om hvordan rosen kom til Nordre Moer er gått tapt. Tunet har nylig skiftet eier og den fargerike floksrabatten og det runde bedet med Nordens Dronning er fjernet. Multiflora-gruppen 19. Geschwinds Nordlandsrose (Rudolf Geschwind 1884 ) Store 7 cm, runde dype, halvfylte til fylte, lys rosa blomster med mørk rosa marmorering, fin duft, store spissede knopper, store mørke glatte blad, lange og kraftige rødbrune årsskudd, store torner, opprett, kraftig og rask vekst til 1,8 2 m. Rosen er frisk, hardfør og har vakker blomstring med et foredlet og moderne preg. Rudolf Geschwind var en produktiv østerriksk forstmann og roseforedler som krysset fram mange vakre og verdifulle roser fra ca 1875 til Aksjonen har registrert og innsamlet genmaterialer av tre sorter Geschwindsroser. Roseeier Tor Eldorhagen, Nordre Moer, Ås Tor Eldorhagen fortalte at hans foreldre fikk rotskudd av rosen fra en hageeier bosatt langs Gamle Mossevei nær Korsegården i Ås omkring Geschwinds Nordlandsrose Foetida-gruppen. Tyrkiske gulroseroser 20. William s Double Yellow (John Williams 1828) el. Harison s Yellow (Ukjent opphav 1830) Middels til store 5 6 cm, skålformete til runde, halvfylte til fylte gule blomster som lysner litt, svak krydderduft typisk for gulroser, små runde knopper på korte sideskudd på fjorårets ved, små til middelstore friskgrønne blad, mørke kvister og greiner, korte tette torner, opprett vid vekst til 1,2 1,5 m. Tidlig og rik blomstring på 165

26 solrik vokseplass på naturtomter og veldrenert jord. Små runde, svarte nyper. Vakker, frisk og hardfør gulrose som er lite utsatt for soppsykdommer. Setter få rotskudd og formering bør skje tidlig vår. De to gulrosene likner hverandre og er vanskelig å skille for bestemmelse. William s Double Yellow er kjent under lokalnavnet Namdalsrosen i Norge. Roseeier Inger Svindahl, Vardeveien, Nesodden Hun dyrker en gammel gulrose i familiens hage på en stupbratt tomt på Flaskebekk som foreløpig er bestemt som William s Double Yellow. Inger Svindahl fikk rotskudd av rosen av sin venninne Berit Krefting, som kjøpte et sommersted av Turid Noack på Oksval i begynnelsen av 1990-årene hvor rosen vokste. Turid Noack kan formidle rosens historie i grove trekk. Hun forteller at huset ble bygd på en naturtomt 20. William s Double Yellow på Oksval av Per Lie i begynnelsen av 1930-årene. Han sørget for oppfylling av matjord og plantet rosen før eiendommen ble solgt til Turid Noacks foreldre Liv Kluge og Herbert Noack få år seinere. Turid Noack mener at dersom hennes foreldre hadde plantet rosen, ville de ha fortalt om det. Hennes foreldre brukte eiendommen som sommersted i mange år. Turid Noack husker at gulrosen blomstret i slutten av juni og fikk en sentral plass i familiens minner om St. Hansfeiring på hytta. Turid Noack forteller at rosen hadde runde, ballformete fylte blomster som råtnet i regnvær. Genprøven gitt av Inger Svindahl blir prøvedyrket i planteskolen på NMBU. Sikker bestemmelse skjer best når rosen har nådd typisk utvikling og full høyde om noen år. 21. Persian Yellow (Willock 1837) Store 6 7 cm, runde dype, tettfylte mørk gule blomster på korte sideskudd på fjorårets ved. Spesiell og sterk krydderduft typisk for gulroser, små spissede runde knopper med korte begerblad, mørke skudd og greiner med korte tette torner, få lange opprette skudd og åpen vekst til 1,5 1,8 m. Meget vakker, nøysom og hardfør rose som blir gammel på åpen, luftig og solrik vokseplass på mager og veldrenert jord. Ved nyplanting i gode klimastrøk får rosen ofte sterke angrep av soppsykdommer. Rosen trives best i værharde strøk i innlandet med tørr luft, lite nedbør og kalde vintre. 166

27 Roseeier Anne Kjersti Tangen, Hvitsten På familiens sommersted vokser et gammelt og glissent eksemplar av Persian Yellow på en høy støttemur i huset sydgavl. Lange greiner med store fylte mørk gule og duftende blomster henger utover gaten til glede for fotgjengere nedenfor. 21. Persian Yellow Spinosissima-gruppen 22. Husmorrose (Ukjent opphav) Små 3 4 cm, runde til skålformete lys rosa blomster med mørk rosa sjatteringer, synlige støvbærere, små runde knopper på korte sideskudd på fjorårets ved, fin søt duft, bregneliknende bladverk, skudd og greiner har korte tette torner, rund tett og vid busk og buskas til 1 m. Tidlig og rik blomstring forkortes i tørt og varmt sommervær. Spredende busk som bør kappes ned hvert 4 5 år. Rosegruppen oppstod ved kryssing i Skottland ca Pimpinelleroser med lys rosa blomster er vanskelige eller umulig å bestemme. Rosen har fått navn etter en husmorskole i Trøndelag hvor den ble dyrket tidlig på 1900-tallet. Roseeier Hans Jacob Johnsen, Smebøl, Ås Gro og Jørn Medlien kjøpte det tidligere kårhuset til Smebøl gård i Ås ca Husmorrosen som fulgte med på kjøpet har en lang historie knyttet til familien Johnsen på Smebøl. Anton Johnsen ( ) og Gudrun Wennersgård ( ) kjøpte Smebøl i I 1957 overdro de gården til neste generasjon og bygde egen kårbolig kalt «Villaen» ved Smebølveien. De tok med seg rotskudd av Husmorrosen fra gården og plantet den i hagen ved kårboligen Datteren Elsa Bjørnefjell, f. Johnsen ( ) bodde sammen med foreldrene og overtok «Villaen» etter dem. Dagens eier av Smebøl Hans Jacob Johnsen forteller at farfaren elsket jord og vekster og dyrket grønnsaker, blomster, bær og frukt i hagen og plantet trær i skogholtet bak huset. Han trivdes med å høste egen avling selv om det meste kunne hentes på gården. Hans Jacob 167

28 Johnsen kan bekrefte at Husmorrosen vokste i hagen på Smebøl da besteforeldrene kom til gården i Rosen ble lenge dyrket som hekk som var mer vanlig før. Husmorrosen vokser fortsatt i hagen på Smebøl, hvor den har fulgt familien i nesten 100 år. Rosen kan stamme fra tidligere eiere av Smebøl eller tatt med fra Nordre Ørud i Frogn som Anton Johnsen eide Husmorrosen 23. R. spinosissima Plena ( Finlands vita ros, Ukjent opphav ) Middelstore 5 6 cm, runde til skålformete, halvfylte til skålformede hvite blomster med svakt gulgrønt skjær på korte sideskudd på fjorårets ved, delvis synlige støvbærere, elegante avlange mørke knopper og smal begerbunn, tette koret rødbrune torner, bregneliknende blågrønt bladverk, tett opprett og vid vekst til ca 1,2 1,5m. Spredende og lett å forynge. Runde mørke nyper og vakker høstfarge. Tidlig, lang og rik blomstring. Plena skiller seg ut som den beste hvitblomstrende pimpinellerosen. Brantløkkarosen fra Brantløkka i Kroer Roseeier Ole Jens Berg, Danskerud, Ås Ole Jens Berg ( ) dyrket rosen i familiens hage på Danskerud i mer enn 30 år, men husket den fra ca 50 år tilbake. Han fikk trolig rosen av sin kompanjong og svoger Rolf Stensrud, sønn av Signe Bråthe, f på småbruket Brantløkka i Kroer og gift med 23. Plena Knut Stensrud. Hennes far Olaus Bråthe ( ) var landpostbud i Kroer i mange år. Ole Jens Berg og Rolf Stensrud drev med leiekjøring i landbruket og forpaktet flere gårdsbruk i Follo fra 1950-årene. Roseeier Gro Medlien f. Teigen, Smebølveien, Ås Hennes fars slekt kom fra plassen Teigen under Tannum i Vestby. Flere personer fra 168