Storvassåsen** Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Storvassåsen** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Grane Inventør: GGA Kartblad: 926 III, 926 II Dato feltreg.: , UTM: Ø:440482, N: Areal: 3330 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk Sammendrag Storvassåsen utgjør østre del av det avgrensede undersøkelsesområdet som Direktoratet for naturforvaltning navnga som Danielåsen. Registreringene viste at dette undersøkelsesområdet med fordel burde sees på som to adskilte verneobjektet, og Danielåsen er derfor beskrevet separat. Storvassåsen ligger i østre deler av Grane kommune, nær grensa til Hattfjelldal, på sørsiden av Vefsna inn mot Appfjellet. Klimaet er noe humid og berggrunnen kalkrik med mest marmor. Gammel fjellgranskog preger området. I tillegg kommer noe fjellbjørkeskog og lauvrik granskog, mens furu opptrer sparsomt og er ikke skogdannende. Det er relativt mye høgstaudegranskog i området, men også noe fattigere skogtyper, samt noe fattig til middels rik myr. Det meste av skogen er gammel, tidligere gjennomhogd skog, med sparsomt innslag av dødt trevirke og spredt forekomst av biologisk gamle trær. I tillegg er det et par forholdsvis ferske hogstfl ater sentralt i området. Andre inngrep begrenser seg hovedsaklig til ei kraftlinje i nordvestkant av området. Sør og øst for området er det derimot store hogstfl ater. Et kjerneområde med høgstaudegranskog ganske rik på kravfulle arter, inkludert enkelte rødlistearter er utskilt. I tillegg er det påvist spredt med kravfulle gammelskogsarter for øvrig i området, hvorav enkelte også er rødlistet. Artene er for det meste knyttet til dødt trevirke, gamle gran- og lauvtrær og/eller den kalkrike berggrunnen. Området vurderes som representativt for fjellgranskoger i distriktet. Variasjonsbredden er noe begrenset og enkelte nye inngrep trekker verdien ned. Det samme gjør et begrenset totalareal. God forekomst av til dels velutviklet og frodig høgstaudegranskog er derimot en positiv kvalitet ved området, og fører samtidig til at det oppfyller en viktig svakhet ved nåværende skogvern. Samlet får området en svak regional vernverdi (**). Feltarbeid Lokaliteten ble undersøkt av GGa i løpet av en relativt lang feltdag. Turen startet fra riksvegen sørvest for Storvatnet og gikk opp på sentrale deler av Storvassåsen. Deretter ble lia på nordsiden av åsen befart mot øst. Videre ble områder litt utenfor avgrenset undersøkelsesområde i nord. mot nordre del av Forsenghaugen undersøkt (inn i Hattfjelldal kommune), før ferden gikk sørover i nærområdet til kraftlinja ned mot Langmyra og videre mot sør inn mot Elgkloven. Derfra tilbake til riksvegen i sørøst. I praksis ble med andre ord den østlige delen av undersøkelsesområdet kalt Danielåsen undersøkt Tidspunkt og værets betydning Det var noe skiftende vær under feltarbeidet, med dels pent vær og dels regnbyger. Generelt var forholdene ganske gode. Tidspunktet på året medførte at de fl este organismegrupper, som karplanter, sopp, lav og moser lot seg registrere greitt, inkludert marklevende sopp der tidspunktet passet spesielt godt. For fugl var det lite egnet for å fange opp hekkefugl, men det ble gjort en del observasjoner av arter på trekk og streif. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. De avgrenset et større område som inkluderte både Storvassåsen, Danielåsen og arealer mellom disse, og navnsatte den etter sistnevnte. Dette utvilsomt på basis av at det under Statskog sine nøkkelbiotopkartlegginger i Grane kommune (Lie 2002) ble avgrenset fl ere store hensynsområder i dette landskapet. Under kartleggingen av naturtyper og vilt i Grane kommune (Gaarder & Fjeldstad 2005) ble det også påvist enkelte viltområder her. Under vårt feltarbeid vurderte vi det som faglig mest korrekt å opprettholde Statskog sitt skille av området i to. Danielåsen er derfor rapportert for seg, mens Storvassåsen (med Langmyra) får egen omtale her. Tidligere undersøkelser I kommunens database Natur2000 står følgende for denne lokaliteten (nr kalt Langmyra) basert på Lie (2002): Lokaliteten er registrert i forbindelse med Statskog sine nøkkelbiotopkartlegging (Lie 2002), hennes kart.ref.nr: 207: Langmyra. I den generelle beskrivelsen står følgende: Større område med gammel, fl ersjiktet skog. Stedvis mye grove læger. Grove seljer og frodig høgstaudeskog. Sør i området er det også en del gammel bjørkeskog. Lie (2002) har verdsatt lokaliteten som H - hensynsområde. Naturtypekartleggingen mangler en god metodikk for å verdsette slike områder. Her er det valgt å gi lokaliteten verdi som viktig, også fordi en rødlistet vedboende sopp er funnet. Påvist rødlisteart var svartsonekjuke. I tillegg ble lungenever, skrubbenever og granstokk-kjuke funnet under nøkkelbiotopregistreringene. Samlet areal er oppgitt til 642 dekar. Innenfor avgrenset lokalitet tilknyttet Storvassåsen er det ikke gjort

2 nye regiistreringer eller avgrensninger av lokaliteter i kommunens kartlegging av naturtyper og vilt (Gaarder & Fjeldstad 2005). Beliggenhet Storvassåsen ligger i østlige deler av Grane kommune, på nordsiden av Vefsna sitt dalføre. Det er omtrent,5 mil rett vestover til kommunesentret Trofors. Området ligger rett på sørsiden av Appfjellet, et lavtliggende snaufjellsparti som skiller Grane og Hattfjelldal kommuner. Rett i sørøst ligger Storvatnet, som er et av de få stedene i distriktet med innslag av mindre hyttefelt. Gardsbruket Storvassli ligger øst for området, rett over på Hattfjelldal-sida. Naturgrunnlag Topografi Området må karakteriseres som småkupert. Det er ei noe større sørvendt liside ned mot Storvatnet, men denne er stort sett uthogd, bortsett fra de øvre delene, og er derfor trukket ut av verneforslaget. Selve Storvassåsen har mange små putter og koller, mens det er ei litt større skogsli ned mot Langmyra i nordvest (samlet høydeforskjell i lia er nærmere 00 meter). Det går inn en liten dal mot sør (Elgkloven). I nord fl ater terrenget enda mer ut, der Storvassåsen gradvis glir over i et slakt myr- og skoglandskap innover i Hattfjelldal. Geologi Berggrunnen er kalkrik og det aller meste av området skal i følge berggrunnsgeologisk kart (Gustavson 98) ligge på marmor, vesentlig kalkspatmarmor. Det er også bånd med glimmergneiser og glimmerskifer her, men trolig arealmessig i liten grad innenfor avgrenset område, og da i første rekke på vestsiden av Langmyra. Dette er skjøvne bergarter, omdannet i kaledonsk tid og en del av Helgelandsdekket. Den kalkrike berggrunnen gir potensiale for frodige og kravfulle plantesamfunn, noe som også mange steder gjenspeilte seg i vegetasjonen. Fattigere parter ble likevel også påvist, trolig bl.a. som en følge av at torv eller løsmasser lokalt gir dårlig kontakt med undergrunnen for vegetasjonen. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 00% (3330 daa). Området ligger i sin helhet innenfor nordboreal vegetasjonssone og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Dette innebærer i praksis at det er noe humid fjellskog i området. Hverken klare østlige eller vestlige trekk ble observert i fl oraen. Økologisk variasjon Området må betegnes som middels variert. Det er en del forskjeller i skogtyper, selv om det er rik fjellgranskog som preger området. Terrenget er dels ganske fl att, og dels er det snakk om lisider med nordlig eksposisjon. Det er mange steder en mosaikk mellom skog og myr/våtmark. Vegetasjon og treslagsfordeling Granskog dominerer i området, men det er også noe fjellbjørkeskog, spesielt i oppe på Storvassåsen. Av andre treslag opptrer det spredt med selje og rogn, særlig i høgstaudegranskogen. Furu forekommer bare som spredte enkelttrær, i første rekke i myrkanter og på grunnlendte bergknauser. Av vegetasjonstyper er høgstaudegranskog vanlig og dominerende over større arealer i lisider. Dels er det snakk om åpne høgstaudeenger med mye turt m.v. med bare svært spredt tresetting. I slakere landskap og på koller er det derimot oftest fattigere med blåbærgranskog. Også småbregnegranskog fi nnes det trolig noe av, uten at dette ble spesielt undersøkt. Sumpskog forekommer, men primært som smale kantsoner mot myrer og er ikke spesielt godt utviklet. Myrvegetasjonen ble i begrenset grad undersøkt, men oppe på Storvassåsen var det i første rekke fattigmyr som forekom. Heller ikke selve Langmyra virket spesielt rik og har for det meste fattig- og intermediær fastmattemyr, men mindre innslag av rikmyr fi nnes her i tillegg. Det er også små fl ekker med rikmyr i enkelte søkk i lia opp mot Storvassåsen. Våtmarksvegetasjonen ble ikke spesielt undersøkt, men tjernene er trolig overveiende dystrofe og vegetasjonsfattige. Bekken over Langmyra renner stedvis rolig og svakt meandrerende. Skogstruktur og påvirkning Skogen har overveiende et fjellskogpreg. Dels er det snakk om overganger mot fjellbjørkeskog oppe på Storvassåsen. Granskogen her er ganske glissen med skjørtegraner og noe gulrotformede trær. I den nordvendte lia er det snakk om en stedvis mer kompakt og høyvokst, typisk frodig høgstaudeutforming av fjellgranskog. Trealdre ble ikke målt, men trolig er trær på år ganske vanlig fl ere steder. Antagelig forekommer også noe eldre trær, men virkelig gamle og seintvoksende trær ser ikke ut til å opptre spesielt hyppig. Død ved forekommer spredt og sjelden i store mengder. Det er også for det meste snakk om små til midlere dimensjoner og av ferske til middels nedbrutte stokker. Både trealdre og forekomsten av død ved i det som framstår som en nokså gammel naturskog vitner om en nokså systematisk dimensjonshogst tidligere som i stor grad har brutt kontinuiteten i dødt trevirke og også svekket kontinuiteten i gamle trær vesentlig. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Storvassåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 Åsmyrtjørnan nord Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 34,daa Lokaliteten ligger like nord for selve Storvassåsen, i et småkupert terreng sør for Storvassli. Her er det tydelig kalkrik berggrunn med dominans av frodig høgstaudeskog. Gran er dominerende treslag og granskogen er relativt gammel, med innslag av grove trær. Det er likevel sparsomt med dødt trevirke og gjennomhogst har tydelig vært utført tidligere. Av lauvtrær opptrer bjørk spredt, samt ei og anna ganske grov selje og rogn. Innenfor avgrenset lokalitet var det særlig forekomsten av beitemarkssopp i de åpne høgstaudeengene som var av interesse (ofte dominert av turt). Flere noe kravfulle arter ble påvist, inkludert lillabrun rødskivesopp, en rødlistet (hensynskrevende) art som sjelden er påvist i skogsmiljøer. Lokaliteten får verdi viktig (B), både fordi det er snakk om et meget frodig høgstaudemiljø med gammel skog, men også fordi enkelte rødlistearter er funnet og det er potensiale for fl ere slike. Det beste for naturverdiene vil være å la lokaliteten få ligge helt i fred og særlig skogsdrift er negativt. Artsmangfold Området er frodig, men ser ikke ut til å inneholde spesielt interessante karplanter. Sparsomt innslag av rikmyr (her kan nok arter være oversett), samt fravær av mer kupert terreng med rasmark, bergvegger m.v. er nok en viktig årsak til dette. Av lav forekommer enkelte vanlige arter i lungenever-samfunnet (jfr Lie 2002), samt at det under egen befaring ble gjort enkeltfunn av både gråsotbeger og trollsotbeger, samt spredte funn av dverggullnål. Konsentrasjonene av kravfulle lav kan likevel ikke betegnes som særlig høy. Av sopp foreommer svartsonekjuke spredt, og trolig opptrer også fl ere andre av de typiske gammelskogstilknyttede vedboende artene. Den rike berggrunnen gir samtidig et visst potensiale for marklevende, kravfulle arter. Flere vanlige arter blant beitemarkssopp, som gul småfi ngersopp og Entoloma caesiocinctum (DC) opptrer spredt i området. Lokalt ble det også funnet et noe større mangfold av slike arter, og innenfor den avgrensede kjerneområdet nord for Åsmyrtjønnan vokste også rødlistearten lillabrun rødskivesopp, en art med få kjente funn fra skogsmiljøer. Øverst i den sørvendte lia mot Storvatnet, men rett utenfor avgrenset verneforslag, ble rødskivevokssopp (DC) funnet i et kalkrikt, engpregete granskogsparti, og nær kraftlinja i vest ble knippesøtpigg funnet under ei stor, gammel gran. Gammelgranskål (DC) ble også påvist, riktignok noe nord for avgrenset område, men bør også kunne forekomme innenfor dette. For øvrig ble det gjort fl ere observasjoner av gammelskogstilknyttede fuglearter, som lavskrike, tretåspett og kongeørn, samt fl ere fjellvåk, rugde og en duetrost. Sistnevnte ble bare hørt i fl ukt over området, men er en (sør)østlig art som observeres meget sjelden og tilfeldig i Nordland. Generelt er fugleobservasjonene gjort for seint på året til å si noe om hekkefuglfaunaen, men det er god grunn til å anta at arter som lavskrike og tretåspett også hekker i området. Tabell: Artsfunn i Storvassåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Skorpelav Chaenotheca brachypoda Dverggullnål 3 3 Cyphelium inquinans Gråsotbeger 3 Cyphelium karelicum Trollsotbeger 2 Sopp markboende Bankera violascens Knippesøtpigg Clavulinopsis corniculata Gul småfi ngersopp 3 3 Entoloma caesiocinctum DC Entoloma poliopus Tjærerødskivesopp 2 Entoloma porphyrophaeum Lillabrun rødskivesopp DC Geoglossum starbaeckii Vanlig jordtunge Hygrocybe conica Kjeglevokssopp Hygrocybe pratensis Éngvokssopp 3 3 Hygrocybe psittacina Grønn vokssopp Hygrocybe quieta Rødskivevokssopp DC Hygrocybe reidii Honningvokssopp Sopp vedboende Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC 5 5 Pseudographis pinicola Gammelgranskål DC Andre inngrep Gamle stubber forekommer utbredt i den gamle naturskogen og viser at området har vært gjennomhogd for lenge siden. Muligens har det også vært enkelte gjennomhogster noe mer nylig. I tillegg er det fl ere mer ferske fl atehogster i den nordvendte lia, som stykker opp gammelskogen her en del. Det fi nnes tilknyttet disse hogstene fl ere kjøreveger i lia og dels over

4 nordre del av åsen. Store hogstfl ater avgrenser området mot øst og dels sør. I nordvest går ei høgspentlinje som danner ei praktisk grense i den retningen. Vurdering og verdisetting Storvassåsen har en del verneverdier, men også fl ere svakheter som et reservat. Området vurderes som godt representativt for fjellgranskogene i regionen, med velutviklede frodige høgstaudeskoger og mer fattig og glissen, lauvrik fjellskog. Stedvis opptrer en del kravfulle og rødlistede arter og naturmiljøer, og potensialet for ytterligere slike er til stede. Området har en brukbar avgrensning, uten at denne er optimal. I forhold til mangelanalysen ved skogvernet (Fremstad et al. 2003) er det særlig forekomsten av høgstaudeskog som området fanger opp, og dette er en vesentlig kvalitet ved Storvassåsen. Dette er også viktigste truede vegetasjonstype (Fremstad & Moen 200) i området, selv om det også er små innslag av rikmyr. På den negative siden kommer et noe begrenset totalareal, samt fl ere nyere hogstfl ater sentralt innenfor området. Også en noe begrenset variasjonsbredde og fravær av spesielt lite påvirkede delområder trekker verdien ned. Samlet sett vurderes området likevel å få en svak regional verneverdi (**). Flere områder i samme region ivaretar sannsynligvis de registrerte verdiene like godt eller bedre enn Storvassåsen. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Storvassåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Åsmyrtjørnan nord ** ** * ** ** - ** ** *** ** - - ** Samlet verdi Totalt for Storvassåsen ** * * ** ** - ** ** *** ** ** ** ** Referanser Gustavson, M. 98. Geologisk kart over Norge. Berggrunnskart MOSJØEN, M : NGU Gaarder G. & Fjelstad, H Biologisk mangfold i Grane kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2005-: vedlegg. Lie, M. H Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statskoger i Grane kommune, Nordland fylke. Prevista AS.

5 Storvassåsen (Grane, Nordland). 460 gmyra Falkgjotåsen 509 Falkgjotbekken Areal 3.330daa, verdi ** Garsbåvne Kroktjø Langmyra Åsmyrtjørnan Falkgjottjørna Storvass Elgkloven åsen Bratting Bjørnflogan mN eim Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Sæterdalen Tidligere registreringer Sæteråsen Omr. for vurdering (DN2005) Eksisterende verneområder mE Målestokk :6 000 Ekvidistanse 20m Rutenett km WGS84, sonebelte mE Kartgrunnlag N50 Produsert erlibrannen Amerikadalen 20

6 Bilder fra området Storvassåsen Gammel granskog med innslag av grove og gamle læger på sørsiden av Forsenghaugen. Foto: Geir Gaarder Frodig og naturlig åpen, gammel høgstaudegranskog (med lauvinnslag) på kalkgrunn på nordsiden av Storvasshaugen. Foto: Geir Gaarder Oversiktsbilde tatt fra overkant på en av hogstflatene på nordvestsiden av Storvasshaugen, over Langmyra og i retning Danielåsen. Kraftlinja gjennom dalen kan sees. Foto: Geir Gaarder Høgstaudeeng med enkelte gamle lauvtrær innenfor kjerneområdet nord for Åsmyrtjønnan. Flere kravfulle beitemarkssopp vokste sentralt i denne enga. Foto: Geir Gaarder