Utvidet MOM B- undersøkelse utenfor avløpene til Eidane Smolt AS høsten R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1550

Transkript

1 Utvidet MOM B- undersøkelse utenfor avløpene til Eidane Smolt AS høsten R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1550

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Utvidet MOM B-undersøkelse utenfor avløpene til Eid ane Smolt AS høsten FORFATTER: OPPDRAGSGIVER: Bjarte Tveranger & Mette Eilertsen Eidane Smolt AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: R APPORT DATO: 11. oktober 2011 November mai 2012 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: Ikke nummerert EMNEORD: - Avløp i sjø - MOM B-undersøkelse - Forsand kommune - Rogaland fylke RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården Bryggen N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: pos t@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Forsidefoto: Flyfoto av dagens anlegg på Eidane (fra )

4 FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Eidane Sm olt AS utført en MOM B-undersøkelse utenfor avløpene til settefiskanlegget på Eiane (lok. nr ) i Forsand kommune i Hordaland. Eidane Smolt AS i dag et trommelfilter med lysåpnin g på 60 µm som renser avløpene. Det er et krav i gjeldende utslippstillatelse at de årlige utslipene av fosfor og organisk stoff ikke skal overstige henholdvis 500 kg og 30 tonn i året. Denne rapporten presenterer resultatene fra MOM B-u ndersøkelsen utenfor avløpene. Det ble tatt hydrografi i vannsøylen og prøver av vann sediment og bunndyr på lokaliteten den 24. november Rådgivende Biologer AS takker Eidane Smolt AS v/jes per Økland for oppdraget samt Kjell Espedal for lån av båt og assistanse i forbindelse med felt arbeidet. Bergen 25. mai INNHOLD Forord Innhold Sammendrag Innledning Område- og lokalitetsbeskrivelse Anlegget Metode Miljøtilstand Sjiktning og hydrografi Næringsrikhet Utvidet MOM B-undersøkelse ved avløpssted Vurdering av tilstand Referanser Vedleggstabeller Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 1550

5 SAMMENDRAG Tveranger B. & M. Eilertsen Utvidet MOM B- undersøkelse utenfor avløpene til Ei dane Smolt AS høsten Rådgivende Biologer AS rapport sider. Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Eidane Sm olt AS utført en MOM B-undersøkelse utenfor avløpene på Eiane i Forsand kommune. Det ble tatt h ydrografi i vannsøylen og prøver av vann sediment og bunndyr utenfor avløpene den 24. novemb er Fra avløpene på 15 m dyp dybdes det gradvis nedover til 50 meters dyp vel 150 meter fra land. Herfra dybdes det nokså bratt nedover til over 300 meters dyp i Lysefjorden rundt 700 meter fra anlegget. Lysefjorden er lang og trang og har en terskel på meters dyp ved Forsand. Selv om vannutskiftingen er noe begrenset skjer det en reg elmessig bunnvannfornyelse hvert år og det store volumet av bassengvannet og et månedlig oksyg enforbruk i bassengvannet på kun 002 ml O/l/mnd bidrar til at den næringsfattige fjorden ha r en nokså betydelig resipientkapasitet.. Oksygenmetningen i vannsøylen tilsvarte SFTs miljøt ilstandsklasse I= meget god ved det innerste avløpene og god ved stasjon B10 på 90 m dyp et st ykke ute i resipienten. Utslippene drenerer og sedimenterer til den delen av vannøylen i Lysefjord en som har gode oksygenforhold året rundt slik at tilført materiale fra utslippet nokså raskt og effe ktivt brytes ned og omsettes her. Oksygenmetningen ved det dypeste i Lysefjorden tilsvarte SFTs miljøt ilstandsklasse IV= dårlig noe som er i samsvar med Lysefjorden sin naturtilstand. Oksygenmålinger fra 1975 og til 2011 indikerer at bassengvannet i Lysefjorden skiftes ut hvert år. Sjøområdet utenfor Eiane i Lysefjorden kan karakter iseres som noe lokalt påvirket av næringssalter og ut fra en totalvurdering tilsvarte nivåene av næ ringssalter tilstandsklasse I III = meget god mindre god på 1 og 10 m dyp i november på tre ste der i en avstand på meter fra utslippene. Prøvene er tatt i slutten av november og påvirkni ngen på denne tiden av året skyldes utelukkende selve utslippet og målinger av næringssalt er da m est egnet til å dokumentere ev. lokale effekter av et utslipp. Det er først og fremst nivåene av fosfat-f osfor og ammonium-nitrogen som vises igjen med forhøyete verdier der som man har et lokalt utslipp og disse var høyest på stasjonen nærmest utslippstedet og lavest på stasjonen lengst fra uts lippstedet. Næringssaltmålinger i perioden viser at Lysefjorden er meget næringsfattig. En MOM B-undersøkelse utført på ti stasjoner i en a vstand fra m fra avløpene viste lite akkumulerende forhold av organiske utslipp fra anle gget og bunnforholdene utenfor avløpene var lite påvirket tilsvarende miljøtilstand 1= meget god. Dette tilsvarende det som ble funnet i I henhold til MOM-C vurdering (modifisert SFT) var kvaliteten på bunndyrsammensetningen tilsvarende miljøtilstand 3 = dårlig på stasjon B 5 rundt 15 m fra utslippene mens stasjonene B6 og B8 B10 i en avstand fra 35 til 175 m fra utslippe ne blir klassifisert til miljøtilstand 1 = meget god. Det er kun stasjon B5 som et preget av organisk påv irkning mens de øvrige stasjonene har en bunndyrsammensetning tilsvarende nærmest upåvirkete forhold. Dagens produksjon ved anlegget er moderat høy og på virker kun i moderat grad bunnforholdene like ved utslippene og i kort avstand fra utslippene er påvirkningen ubetydelig. Miljøforholdene er lite påvirket i sjøområdet utenfor anlegget. Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 1550

6 INNLEDNING Fjorder og poller er pr. definisjon adskilt fra de tilgren sende utenforliggende sjøområder med en terskel i munningen/utløpet. Dette gjør at vannmassene innenfor ofte er sjiktet der dypvannet som er innestengt bak terskelen kan være stagnerende mens overflatevannet hy ppig skiftes ut fordi tidevannet to ganger daglig strømmer fritt inn og ut. Lysefjorden er resipient for Eidane Smolt AS. Fjorden Lysefjorden er fire mil lang og smal men har en grunn fjordterskel ytterst ved Oanes på meters dyp. Innenfor terskelen består Lysefjorden av flere markerte basseng med største dy p på 457 meter ved Mulen. Fjorden er således en ekstremt tersklet fjord med naturlig stagnerende dypva nn som har sjelden utskifting og derfor varierende og periodevis dårlige oksygenforhold. Overflatelaget vil ofte kunne være preget av ferskvannstilrenning slik at det utgjør et varierende tykt brakkvannslag på toppen. Under dette finner vi tidevannslaget som er påvirket av det to ganger daglige inn- og utstrømmende tidevannet. I fjorder med grunn terskel (slik som i Lysefjordenbassenget) treffer man på under terskelnivået finner vi dypvannet eller bassengvannet noen meter under terskelnivå som også ofte kan være sjiktet i et øvre - og nedre- dypvannslag grunnet forskjeller i temperatur saltholdighet og oksygenforbruk. I Lysefjorden har man et dypvannslag f ra rundt m dyp og nedover til bunnen. I det stabile bassengvannet innenfor terskelen er tetthete n større enn i det daglig innstrømmende tidevannet og her skjer to viktige prosesser. For det første blir o ksygenet i vannmassene jevnt og trutt forbrukt på grunn av biologisk aktivitet knyttet til nedbryting av tilf ørt organisk materiale. For det andre skjer det en tetthetsreduksjon på grunn av daglig påvirkning fra tur bulenser fra det inn- og utstrømmende tidevatnet. Tettheten vil da avta og når tettheten i basseng har blitt så lav at den tilsvarer tettheten i tidevatnet kan bassengvannet bli skiftet ut med tilførsel av friskt vann helt til bunns i bassenget. Utskifting av bassengvannet kan også skje vinterstid der som tettheten av vannet i området utenfor er høyere enn i bassengvannet. Når tyngre og saltere vann masser da kommer nærmere overflaten i sjøområdene langs kysten fordi ferskvasstilstrømmingen til kystområdene da er liten vil dette tyngre vannet også kunne bidra til fullstendig utskifting av bas sengvannet dersom det strømmer inn over terskelen. Frekvensen av slike utskiftinger avhenger i stor grad a v hvor dyp terskelen er jo grunnere terskel desto sjeldnere har en utskiftinger av denne typen. I slike innestengte bassengvann som altså finnes nat urlig i alle fjorder under terskelnivået vil balansen mellom disse to prosessene avgjøre miljøtilstanden. Der som oksygenforbruket er stort grunnet store tilførsler slik at oksygenet blir brukt opp raskere enn tid sintervallet mellom bassengvannutskiftingene vil det oppstå oksygenfrie forhold med dannelse av hydrog ensulfid i bassengvannets dypeste deler. Under slike forhold er den biologiske aktiviteten mye lavere slik a t nedbryting av organisk materiale blir sterkt redusert i bunnsedimentet. Motsatt vil en hele tiden kunne ha oksyg en i bassengvannet dersom oksygenforbruket enten er lavt eller tidsintervallet mellom bassengvannutski ftingene er kort. Havforskningsinstituttets årlige oksygenmålinger ved det dy peste i Lysefjorden fra 1975 og til og med november 2007 viser at bassengvannet i Lysefjorden tid ligere ble skiftet ut omtrent hvert 8. år mens det nylig gikk hele 11 år mellom hver utskifting. De reduserte oksygen-verdiene som da er observert de siste årene er altså et resultat av øket oppholdstid på dypvan net ved redusert frekvens av dypvannsutskiftning. Dette er mest sannsynlig en klimaeffekt. Samtidig viser de t stabile oksygenforbruket de siste 35 årene at det ikke har vært økende tilførsler av organisk stoff til Lyse fjorden og det observerte oksygenforbruket i bassengvannet på 002 ml O/l/mnd er dessuten svært la vt. Dette betyr at tilførslene av organisk stoff til Lysefjorden er små i forhold til bassengvannets volum og fjordens resipientkapasitet er således meget stor i forho ld til dagens tilførsler av organisk stoff. Tilstanden i Lysefjorden er ikke påvirket av tilførslene fra Eidane S molt AS. Lysefjorden består av to vannforekomster i henhold til F jordkatalogen og basert på foreliggende fakta om hyppighet av dypvannsutksifting er begge vannforekomste ne typifisert til en kombinasjon av typene CNs5-6= oksygenfattig og sterkt ferskvannspåvirket fjord med vekt på oksygenfattig. Lysefjorden er meget næringsfattig tilsvarende godt inne nfor SFTs tilstandsklasse I= meget god. Forholdstallet mellom nitrogen og fosfor er høyt og f jorden synes derfor ikke å være belastet med tilførsler Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 1550

7 av næringsstoff fra fosforrike kilder som avløp eller o ppdrett. Havforskningen sin overvåking viser at næringsrikheten i overflatevannet heller ikke har endret s eg særlig de siste 30 årene. Samlete årlige tilførsler til Lysefjorden utgjør i størrelses orden 290 tonn fosfor der tidevannet bidrar med 98 %. Utenom tilførslene fra tidevannet mottar Lysefjord en omtrent 45 tonn fosfortilførsler årlig fra nedbørfeltet der de samlete antropogene tilførsler er p å omtrent 17 tonn eller 38 %. De tre kildene landbruk avløp og oppdrett bidrar med omtrent en tred el hver. En dobling av utslippet fra Eidane smolt vil øke oppdrettes andel av de antropogene tilførslene fra 2 9 % til 45 % men samlet sett utgjør en slik økning i tilførslene fra Eidane smolt AS bare en økning fra 017 % til 034 % av alle tilførslene. For å sette det hele i perspektiv pumpet Havforskningen i treårsperioden opp næringsrikt dypvann til overflatelaget i deler av året for å gjødsl e fjorden tilsvarende 75 kg fosfor i døgnet eller 7 tonn fosfor gjennom året. Dette gav en målbar respons på algevekst men det gav ingen målbar effekt i økte næringskonsentrasjoner i fjorden. Siktedypet som ogs å gjenspeiler algemengder i fjorden var i juni 2007 for alle stasjoner mellom 8-10 meter. Dette tilsvarer tils tandsklasse I = meget god. Glødetap er et mål for mengde organisk stoff i sediment et og en regner med at det vanligvis er 10% eller mindre i sedimenter der det foregår normal nedbryting a v organisk materiale. Høyere verdier forekommer i sedimenter der det enten er så store tilførsler av organ isk stoff at den biologiske nedbrytingen ikke greier å holde følge med tilførslene eller i områder der nedbry tingen er naturlig begrenset av for eksempel oksygenfattige forhold. Innhold av organisk karbon (TO C) i sedimentet er et annet mål på mengde organisk stoff og dette er vanligvis omtrent 04 x glødetapet. De n forventede naturtilstanden for sedimenter i sjøbasseng der det er gode nedbrytingsforhold ligger p å rundt 30 mg C/g eller mindre. Sedimentprøver og bunndyrprøver fra de dypeste område ne i de undersøkte sjøbassengene gjenspeiler derfor disse forholdene på en utfyllende måte. Bassen g som har periodevis og langvarige oksygenfrie forhold vil ikke ha noe dyreliv av betydning i de dype ste områdene og vil dermed ha en sterkt redusert nedbryting av organisk materiale på bunnen. Da vil inn holdet av ikke-nedbrutt organisk materiale være høyt i sedimentprøver. Klima- og forurensningsdirektor atet (KLIF) har utarbeidet oversiktlige klassifikasjonssystemer for vurdering av disse forholde ne. De ulike typer tilførsler inneholder også plantenæringsst offer der de ulike typene kilder har hver sin spesifikke sammensetning av næringsstoffene uttrykt ved forholdstallet mellom nitrogen og fosfor. Vanligvis venter en å finne et forholdstall på i lite påvirkete systemer (vassdrag og overflatelag i fjorder) altså at en har 15 til 20 ganger så høye konse ntrasjoner av nitrogen som fosfor. Dersom en finner betydelige avvik fra dette tyder det på at en har domin ans av enkelte tilførselskilder til denne aktuelle resipienten. For eksempel vil avrenning fra fjell myr o g skog på Vestlandet kunne ha et N: P-forholdstall på hele 70 mens avløp fra boliger og for eksempel gjødse l fra kyr har et forholdstall på rundt 7. Særlig fosforrike utslipp er silosaft med et forholdstall på 15 mens tilførsler fra fiskeoppdrett ligger rundt 5. Det samme gjør gjødsel fra gris. Næringsmengdene måles direkte ved å ta vannprøver av o verflatelaget dit det meste av tilførslene kommer og analysere disse for innhold av næringsstoffene fo sfor og nitrogen. Disse stoffene utgjør viktige deler a v næringsgrunnlaget for algeplanktonet i sjøområdene og be skriver sjøområdets næringsrikhet. KLIF har utarbeidet oversiktlige klassifikasjonssystemer for vur dering av disse forholdene også. Den målbare påvirkningen av næringstilførsler vil imidle rtid være svært avhengig av hyppigheten av overflatevannets utskifting. Selv store tilførsler kan sk ylles bort dersom vannmassene skiftes ut nærmest daglig og vannkvaliteten vil i større grad være preget a v kystvannets kvalitet enn av de lokale tilførslene. Motsatt blir det dersom vannutskiftingen er ekstremt liten - d a kan selv små tilførsler utgjøre en betydelig påvirkning på miljøkvaliteten i sjøområdet. Det finnes o gså gode modeller for å beregne vannutskiftingen i slike sjøområder (Stigebrandt 1992). Det er utviklet en standardisert prøvetakingsmetodikk for v urdering av belastning fra fiskeoppdrettsanlegg som også inkluderer undersøkelser i resipienter (MOM- undersøkelsene). MOM (Matfiskanlegg Overvåking og Modellering) består av et overvåkingsprogra m (A B og C-undersøkelser) og en modell for beregning av lokalitetens bæreevne og fastsetting av lokali tetens produksjonskapasitet. For nærmere beskrivelse av overvåkingsprogrammet vises til «Konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet 1997» (Hansen m. fl. 1997) og Norsk Standard for miljøo vervåking av marine matfiskanlegg (NS Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 1550

8 9410:2007). Det er utført en utvidet MOM B-undersøkelse fra umiddelbart ved utslippene og i økende avstand utover i resipienten for å kartlegge det lokale påvirkningsområdet. BLØTBUNNSFAUNA Bløtbunnsfauna er dominert av flerbørstemakk kresp dyr muslinger og pigghuder men det er mange ulike organismegrupper som kan være representert. Det er va nlig å bruke bløtbunnsfauna som indikator på miljøforhold og for å karakterisere virkninger av eventu ell forurensing. Mange dyr som har sedimentet som habitat er relativt lite mobile og flerårige og ut fra det te kan en derfor registrere unaturlige forstyrrelser p å miljøet. Samfunnet kan beskrives og tallfestes. Ved hjelp av slik informasjon kan en se om negative påvirkninger har ført til en dominans av forurensings tolerante arter reduksjon i antall arter og reduksjon i diversitet. Er det gode og upåvirkede bunnforhold med oksygenrikt sediment blir dette vist av større individer som graver dypt (se figur 1 ). Her vil det være mange arter som forekommer i få ek semplarer hver og fordelingen mellom individene vil være noenlunde jevn. I områder med moderate tilførsler vil bunnen få en gjødslingeffekt som fører til at en da vil se dyr av mindre størrelse samt en økning av tolerante arter som forekommer i høye individtall (Kutti et al. 2007). I svært påvirkede eller under tilnærmede oksygenfrie forholdmiljø vil kun forurensings tolerante arter som for eksempel artene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus forekomme med svært høye individtall. En overgjødsling vil føre til at dyresamfunnet kveles. Figur 1. Bilde ( over ) og modell ( under) illustrerer endringer i bunndyrssamfunn som en respons på organiske tilførsler oksygenmangel og fysiske forstyrrel ser (fra Pearson & Rosenberg 1978). Undersøkelser av bløtbunnsfauna er svært vanlig i mil jøundersøkelser. Et eksempel på overvåkning av bløtbunnssamfunnet over tid i større skala er fra olje og gassvirksomheten i Nordsjøen. Med utbygging og etablering av oljevirksomhet har det vært et krav om b åde biologisk fysiske og kjemiske undersøkelser. Over tid har det vist seg at oljeindustrien har tilført milj øgifter i sedimentene med merkbare påvirkninger på dyresamfunnet i bløtbunnen. Miljøundersøkelser ble s tartet i 1997 og har siden blitt gjennomført tre ganger. I løpet av disse undersøkelsene har en regis trert store mengder av blant annet oljehydrokarboner barium kobber og bly i sedimentene som skaper store f orstyrrelser hos bunndyrene. Ved hjelp av mindre utslipp og strengere rense-/ustlippskrav har en sett en me rkbar endring i tilstanden hos bløtbunnsfaunaen til mindre forstyrrelser (Botnen m.fl. 2007). Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 1550

9 OMRÅDE- OG LOKALITETSBESKRIVELSE Eidane Smolt AS sitt settefiskanlegg på Eiane har i dag to rensete utslipp til sjø utenfor anlegget på 15 m dyp (jf. figur 2 og 3 ). Fra avløpsstedene dybdes det gradvis nedover til 50 meters dyp vel 150 meter fra land. Herfra dybdes det nokså bratt nedover til over 300 meters dyp i Lysefjorden rundt 700 meter fra anlegget Eidane Smolt AS Øvreeidane Figur 2. Oversiktskart over dybdeforholdene utenfor Eiane o g i Lysefjorden. Kartet er hentet fra fiskeridirektoratet sine nettsider ( ). Lysefjorden er en tersklet fjord som ved utløpet me llom Oanes og Forsand har en terskel på meters dyp før den munner ut i Høgsfjorden. Selv om vannutskiftingen er noe begrenset skjer det en regelmessig bunnvannfornyelse hvert år og det store volumet av bassengvannet og et månedlig oksygenforbruk i bassengvannet på kun 002 ml O/l/m nd bidrar til at den næringsfattige fjorden har en nokså betydelig resipientkapasitet. Selv om utskiftig av bunnvannet i Lysefjorden kun s kjer hvert 8. år eller sjeldnere vil hyppigere og ofte årlige intermediære fjordsutskiftinger sørge f or innskudd i oksygenbanken ned mot m dyp (Aure m. fl. 2001). Dette vannvolumet får derme d høyere resipientkapasitet enn vannmassene dypere ned. Utslippene fra Eidane Smolt AS går såle des ut i den delen av resipienten som alltid har gode oksygenforhold og ustlippene vil i all hovesa k sedimentere i utslippets nærområde overgangssone og omsettes og nedbrytes der. Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 1550

10 ANLEGGET Det har vært drevet settefiskproduksjon på anlegget ved Øvreeidane (konsesjonsnummer R/Fd 003 oppdrettslokalitet nr 11894) ved utløpet av Eidabek ken siden 1986 ( figur 3 ). Konsesjonen er i dag på 24 mill stk sjødyktig settefisk. Eidane Smolt AS har i dag sitt utslipp i to stk run dt 70 m lange avløpsledninger (630 mm PEH) som ligger parallelt og munner ut på 15 m dyp like uten for anlegget i Lysefjorden. Anlegget er i dag pålag t rensing av avløpsvannet med en maksimal årlig utsli ppsmengde på 500 kg fosfor og 30 tonn organisk stoff (BOF). Tilførslene av fosfor har de seneste årene lagt rundt 500 kg i året (± 5-10 %) mens utslippene av organisk stoff har vært under 50 % av rammen. Fôrbruket og produksjonen i anlegget har i perioden variert mellom ca tonn i året ( tabell 1 ). Tabell 1. Anlegget sin driftshistorikk siden Fôrmengde (tonn) Bruttoproduksjon beregnet (tonn) Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 1550

11 METODE Det ble gjennomført en miljøundersøkelse 24. novemb er utenfor avløpene til Eidane Smolt AS sitt smoltanlegg på Eiane i forbindelse med vurderingen av miljøpåvirkningen av utslippet i nærsonen og et stykke utover i resipienten. Hovedbestanddelene i denne miljøundersøkelsen utenf or eksisterende avløp består av analyser av vannkvalitet på tre steder og hydrografi på to sted er. Det er også utført en utvidet MOM B- undersøkelse utenfor avløpene med innsamling av sed iment og dyr for videre undersøkelser. Både prøvetaking og vurdering utføres etter NS 9410:2007 og SFT MOM B-UNDERSØKELSEN For å få mer utfyllende informasjon om sedimenttils tanden rundt eksisterende avløpssted ble det tatt grabbhogg med en liten grabb på ti ulike stasjoner fra umiddelbart ved avløpene og i økende avstand utover mot nordvest utenfor Eiane ( figur 3 ). Det ble benyttet en 0028 m² stor vanveen grabb og prøvene ble i hovedsak undersøkt etter standard MOM B-metodikk (NS 9410:2007). På hver stasjon ble det forsøkt tatt en prøve for vurdering av sedi mentkvalitet og en prøve for bløtbunnsfauna. B10 B8 B7 B9 B6 B4 B5 B3 B1 B2 MOM B Vannprøver Hydrografi Figur 3. Stasjonene B1 B10 i MOM B-undersøkelsen utenfor a vløpene fra settefiskanlegget til Eidane Smolt AS på Eiane 24. november Avløpsl edningene samt stasjonene for hydrografi og vannprøver er også vist. Posisjon på avløpene: N 58 o 57501' E 6 o 10295'. Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 1550

12 I en standard MOM B-undersøkelse blir bunnsedimente t undersøkt med hensyn på tre sedimentparametre som alle blir tildelt poeng ette r hvor mye sedimentet er påvirket av tilførsler av organisk stoff. Fauna-undersøkelse (gruppe I) består i å konstatere om dyr større enn 1 mm er til stede i sedimentet eller ikke. Ved denne undersøkel sen ble dyrene i tillegg også silt på 1 mm rist fiksert i formalin tilsatt bengalrosa og tatt med t il lab for videre analyse. Kjemisk undersøkelse (gruppe II) av surhet ( ph ) og redokspotensial ( Eh ) i overflaten av sedimentet blir gitt poeng etter en samlet vurdering av ph og Eh etter spesifisert bruk sanvisning i NS 9410:2007. Sensorisk undersøkelse (gruppe III) omfatter forekomst av gassbobler og lukt i sedimen tet og beskrivelse av sedimentets konsistens og farge samt grabbvolum og tykkelse av deponert slam. Her blir det gitt opp til 4 poeng for hver av egenskapene. Vurderingen av lokalitetens tilstand blir fastsatt ved en saml et vurdering av gruppe I III parametre etter NS 9410 :2007. Det ble også tatt med overflatevannprøver for målin g av næringsinnhold på stasjon B2 B7 og B10 utenfor avløpene ( figur 3 ). Prøvene ble innsamlet med vannhenter på 1 meters dyp og umiddelbart fiksert med 4 mol svovelsyre. Prøvene ble analysert for total fosfor total nitrogen fosfat P nitra t-n og ammonium-n. Ufikserte prøver ble oppbevart kjøli g og analysert for turbiditet. I forbindelse med vannprøvetakingen ble det også målt siktedyp med st andard Secci skive. Det gjøres oppmerksom på at STFs klassifiseringssystem for næringssalt gjelder for oveflatevann (0 10 m dyp) men det er også tatt vannprøver på 30 m dyp for en kvantitativ samm enligning med overflatelaget. Temperatur oksygen- og saltinnhold i vannsøylen bl e målt til bunns på stasjon B2 og B10 samt en dypvannstasjon ved det dypeste i Lysefjorden ved Mu len (jf. figur 4 ) ved hjelp av en SAIV SD 204 nedsenkbar sonde som logget hvert 2. sekund. Det ble også forsøkt tatt med sedimentprøver fra hv er stasjon utenfor utslippstedet for analyse av sedimentkvalitet (tørrstoff og glødetap). Innholde t av organisk karbon (TOC) i sedimentet beregnes som 04 x glødetapet. BUNNFAUNA Det utføres en kvantitativ og kvalitativ undersøkel se av makrofauna (dyr større enn 1 mm). Vurderingen av bunndyrsammensetningen gjøres på bak grunn av diversiteten i prøven. Diversitet omfatter to forhold artsrikdom og jevnhet som er en beskrivelse av fordelingen av antall individer p r art. Disse to komponentene er sammenfattet i Shanno n-wieners diversitetsindeks (Shannon & Weaver 1949) og denne er brukt for å angi diversitet for de ulike prøvene: s H = - p i log 2 p i i=1 der p i = n i / N og n i = antall individer av arten i N = totalt antall individer og S = totalt antall art er. Dersom artsantallet er høyt og fordelingen mellom artene er jevn blir verdien på denne indeksen (H ) høy. Dersom en art dominerer og/eller prøven inneho lder få arter blir verdien lav. Prøver med jevn fordeling av individene blant artene gir høy divers itet også ved et lavt artsantall. En slik prøve vi l dermed få god tilstandsklasse selv om det er få art er (Molvær m. fl. 1997). Diversitet er også et dårl ig mål på miljøtilstand i prøver med mange arter men hvor svært mange av individene tilhører en art. Diversiteten blir lav som følge av skjev fordeling av individene (lav jevnhet) mens mange arter viser at det er gode miljøforhold. Ved vurdering av miljø forholdene vil en i slike tilfeller legge større ve kt på artsantallet og hvilke arter som er til stede en n på diversitet. Rådgivende Biologer AS 10 Rapport 1550

13 Jevnheten av prøven er også kalkulert ved Pielous jevnhetsindeks (J): J = H H max der H max = log 2 s = den maksimale diversitet som kan oppnåes ved et gitt antall arter S. Det er dessuten etablert et klassifiseringssystem b asert på forekomster av sensitive og forurensningtolerante arter (Rygg 2002 jf. tabell 2 ). En indikatorartsindeks (ISI = Indicator species index) kan vurdere økologisk kvalitet på bunnfauna på grunnlag av ulike arter sin reaksjon på ugunstige miljøforhold. Arter som er sensitive for miljøpåvirkninger har høye sensitivitetsverdier mens arter med høy toleranse har lave verdier. Indi katorindeksen er et gjennomsnitt av sensitivitetsverdiene til alle artene som er til st edes i prøven. Den forurensningtolerante flerbørstemakken Capitella capitata har for eksempel en sensitivitetsverdi på 246 me ns flerbørstemarken Terebellides stroemi som en vanligvis finner i upåvirkede miljø har e n sensitivitetsverdi på 95. Tabell 2. Klassifikasjonssystem for bløtbunnsfauna basert på diversitet (H ) Molvær m.fl og en forsøksvis klassifisering ved bruk av indikatorarts indeks (ISI) Rygg Parameter I Svært god II God Klasser III Mindre god IV Dårlig V Svært dårlig Shannon-Wiener index (H log 2 ) > <1 Indicator species index (ISI) > Helt opp til utslippet vil man på grunn av den stor e lokale påvirkningen ofte kunne finne få arter med ujevn individfordeling i prøvene. Diversitetsindeks er blir da lite egnet til å angi miljøtilstand. Hel t opp til utslippet (i nærsonen) og i overgangssonen gjør es vurderingen derfor på grunnlag av artsantallet o g artssammensetningen etter nærmere beskrivelse i NS 9410:2007 ( tabell 3 ). Alle kjemiske analyser samt kornfordelingsanalyse e r utført av Eurofins Norsk Miljøanalyse AS avd. Bergen. Bunndyrprøvene er sortert av Guro Eilertsen og Ingrid Hellen og Marine Bunndyr AS ved Cand. scient. Øystein Stokland har artsbestemt dyre ne. Tabell 3. Grenseverdier benyttet i nærsonen og overgangssone n til vurdering av prøvestasjonens tilstandsklasse (fra NS 9410:2007). Miljøtilstand 1 Miljøtilstand 2 -Minst 20 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nemato der i et prøveareal på 02 m 2 ; -Ingen av artene må utgjøre mer enn 65% av det tota le individantallet. -5 til 19 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nemato der i et prøveareal på 02 m 2 ; -Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøvear eal på 02 m 2 ; -Ingen av artene må utgjøre mer enn 90 % av det tot ale individantallet. Miljøtilstand 3-1 til 4 arter av makrofauna (>1 mm ) utenom nematoder i et prøveareal på 02 m 2. Miljøtilstand 4 (uakseptabel) -Ingen makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prø veareal på 02 m 2 Rådgivende Biologer AS 11 Rapport 1550

14 SJIKTNING OG HYDROGRAFI MILJØTILSTAND Den 24. november 2011 ble det målt temperatur oksy gen- og saltinnhold i vannsøylen til 22 m dyp på stasjon B2 ved avløpene utenfor settefiskanlegget til Eidane Smolt AS og ti l 90 m dyp på stasjon B10 utenfor anlegget ( figur 3 ). Det ble også tatt en tilsvarende hydrografisk profil ved det dypeste stedet i Lysefjorden (Mulen) der sonden ble senket ned til 455 m dyp ( figur 4 ) Figur 4. Stasjon for hydrografimåling ved det dypeste stedet Mulen i Lysefjorden 24. november Hydrografi Mulen Hydrografimålingene viser at fjorden på dette tidsp unktet var moderat ferskvannpåvirket i overflatelaget. Temperaturen var relativt høy for å rstiden de øverste 45 meterne av vannsøylen med temperaturer over 11 C som det høyeste. Oksygenmål ingene viste god oksygenmetning ned til m dyp før en gradvis reduksjon nedover i det sta bile dypvannslaget. På stasjonen B2 like ved avløpet bidrog upwellingse ffekten fra utslippet til en nebryting av sjiktning en med hensyn på salinitet og temperatur i overflatela get slik at den var nokså homogen ned til bunnen på 22 m dyp ( figur 5 ). Her var saltinnholdet rundt 30 ned til 4 m dyp før det steg moderat oppover til 322 ved bunnen på 22 m dyp. Temperaturen var run dt 99 C i overflaten og steg etter hvert moderat oppover til 111 C ved bunnen på 22 m dyp. Oksygeninnholdet var naturlig nokså høyt i vannsøylen med mg O/l i overflaten og 8 6 mg O/l ved bunnen tilsvarende en metning på % i vannsøylen. På stasjon B10 var vannsøylen moderat sjiktet de øv erste 4 meterne med hensyn på saltinnhold. I overflaten var saltinnholdet 25 og relativt raskt økende til 307 ned til 4 m dyp før det steg moderat oppover til 33 ved bunnen på 90 m dyp. Te mperaturen var 80 C i overflaten og steg gradvis oppover til et maksimum på 112 C på 30 m dyp før temperaturen falt til 69 C på 55 m dyp gjennomgående til 90 m dyp. Oksygeninnholdet var no kså høyt i vannsøylen ned til 50 m dyp (93 85 mg O/l). herfar og nedover mot bunnen på 90 m d yp falt oksygeninnholdet gravdis til 56 mg O/l tilsvarende en metning på 57 %. På dypvannstasjonen ved Mulen var vannøylen også mo derat sjiktet de øverste 4 meterne med hensyn på saltinnhold. I overflaten var saltinnholdet 25 og relativt raskt økende til 307 ned til 7 m dy p før det steg moderat oppover til 333 på 120 m dy p. Videre nedover i dypvannslaget var saltinnholdet stabilt og steg kun 02 til 335 på 225 m dyp som også var saltinnholdet ved bunnen på 455 m dyp. Selv om Lysefjorden har en grunn terskel på m dyp ved utløpet var oksygeninnholdet høyt i fra oveflaten og ned i det øvre dypvannslaget til r undt 90 m dyp noe som viser at det årlig skjer en Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 1550

15 vannutskifting nedover i det øvre dypvannslaget ( figur 5 ). Fra overflaten og ned til 50 m dyp var oksygeninnholdet mg O/l. Fra 50 m dyp og ned til falt oksygeninnholdet til 68 mg O/l tilsvarende en metning på 695 %. Oksygeninnholdet ned til 90 m dyp tilsvarte SFTs tilstandklasse I= meget god. Fra 90 m dyp og videre nedover i dypva nnslaget falt oksygeninnholdet til et minimum på 28 mg O/l før det var en svak økning til 33 mg O/l på 350 m dyp. Ved bunnen på 455 m dyp var oksygeninholdet 317 mg O/l (223 ml O/l) tilsvaren de en metning på 333 %. Dette tilsvarer SFTs tilstandsklasse IV= dårlig r) e te 10 (m p y D Oksygen Temperatur Eiane B2 24. nov Saltholdighet Temperatur (oc) oksygen (mg O/l) saltholdighet (o /oo) 20 r) e te 40 (m p y D Oksygen Temperatur Eiane B nov Saltholdighet Temperatur (oc) oksygen (mg O/l) saltholdighet (o /oo) Figur 5. Temperatur- saltinnholds- og oksygenprofiler den 24. november 2011 utenfor avløpene (venstre) og stasjon B5 (høyre). 100 r) e te 200 (m p y D Oksygen Temperatur Saltholdighet Lysefjorden Mulen 24. nov Temperatur (oc) oksygen (mg O/l) saltholdighet (o /oo) NÆRINGSRIKHET Det ble samlet inn vannprøver omtrent ved utslippss tedene utenfor anlegget på stasjonene B2 50 m utenfor utslippene på stasjon B7 og rundt 175 m ute nfor utslippene på stasjon B10. Resultatene er vist i tabell 4 og er vurdert for en vintersituasjon. Prøver fra b are ett enkelt tidspunkt gir ikke grunnlag for tilstandsklassifisering etter SFT (1997) men kan b rukes som indikasjoner på tilførsler. Sjøområdet utenfor Eiane i Lysefjorden kan karakter iseres som noe lokalt påvirket av næringssalter og ut fra en totalvurdering tilsvarte nivåene av næ ringssalter mellom tilstandsklasse I III = meget god mindre god på 1 og 10 m dyp i november. Pr øvene er tatt i slutten av november og påvirkningen på denne tiden av året skyldes utelu kkende selve utslippet. Dette vises også på variasjonen av næringssalter mellom hver stasjon og variasjonene internt mellom prøvedypene på hvert enkelt målested ( tabell 4 ). Det er først og fremst nivåene av fosfat-fosfor og ammoniumnitrogen som vises igjen med forhøyete verdier der som man har et lokalt utslipp. Nivåene av næringssalter var således totalt sett hø yest på stasjon B2 der prøvene ble tatt midt i fontenen. På stasjon B7 rundt 50 meter fra utslippe ne var nivåene av fosfat-fosfor halvert på 1 m dyp men på 10 m dyp var nivået omtrent det samme som på stasjon B2. Nivået av ammonium-nitrogen var også klart høyest på stasjon B1 og allerede 50 m u tenfor utslippet på stasjon B7 var nivået mer enn halvert. Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 1550

16 Tabell 4. Innhold av næringssalter i vannprøver samt siktedy p på tre stasjoner utenfor anlegget 24. november Prøvene er hentet på 1 og 10 meters dyp og ved bunnen (20 30 meters dyp). Fargesetting etter SFTs (1997) klassifisering av ti lstand ved saltholdighet over 20 % på 1 og 10 m dyp for en vintersituasjon er benyttet der blå = tilst andsklasse I= meget god grønn: II= god gul: III= mindre god oransje: IV= dårlig og rød: V= meget dårlig. DYP Total fosfor g / l Fosfatfosfor g / l Total nitrogen g / l Nitratnitrogen g / l Ammonium -N g / l siktedyp Turbiditet NTU B2 1 m m Bunn (20 m) B7 1 m m Bunn (30 m) B10 1 m m Bunn (30 m) På 1 m dyp på stasjon B10 rundt 175 m fra utslippet var nivået av totalt fosfor og fosfat-fosfor like høyt som på 1 m dyp på stasjon B2 ved utslippet me ns nivået på 10 m dyp var under det halve og omtrent det samme som i overflaten på stasjon B7. N ivået av ammonium-nitrogen på 1 og 10 m dyp på stasjon B10 var imidlertid lavt og omtrent som på stasjon B7. Siden prøvetakingen er foretatt sent om høsten og i fravær av algeblomstring viser prøvetakingen først og fremst effekten av det lokake utslippet de r nivået av næringssaltene totalt sett avtok i øken de avstand fra utslippene. Sprednings- og fortynningse ffekten så ut til å være høyest for ammoniumnitrogenet som også gav seg utslag i en reduksjon i nivået av total nitrogen med økende avstand fra utslippet. Nivået av total fosfor og fosfat-fosfor så ut til å være mer flekkvis fordelt i vannmassene men var totalt sett høyest i vannmassene på stasjon B2 ved utslippene fra overflaten og ned mot bunnen på 20 m dyp. På 10 m dyp på stasjon B7 og i overflaten på 1m dyp på stasjon B10 så det ut til at en traff en kile av vann med noe forhøyete niv åer av total fosfor og fosfat-fosfor. Turbiditet er et mål for mengden partikler i vannet og parameteren klassifiseres i henhold til SFT under egnethet dvs egnethet for bading og rekreasj on. Verdier mindre enn 2 FTU (tilsvarer (NTU) gir egnethetsklasse I og II ( godt egnet og egnet ). Turbiditeten var 10 eller lavere på samtlige stasjoner og tilsvarte egnethetsklasse 1 og 2 = go dt egnet/egnet. Siktedypet målt i vannsøylen var svært god med 19 m eter på stasjon B2 og 21 meter på stasjonene B7 og B10. Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 1550

17 UTVIDET MOM B-UNDERSØKELSE VED AVLØPSSTED SEDIMENTANALYSER Det ble det gjennomført en utvidet MOM B-undersøkel se av sedimentet på ti stasjoner (B1-B10) fra utslippene utenfor anlegget og nordvestover i Lysef jorden (jf. figur 3 ). Tabell 5. Beskrivelse av de ti MOM B-prøvene tatt utenfor av løpene fra Eidane Smolt AS den 24. november Prøvetakingssted: B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 B8 B9 B10 Posisjon nord : ' 501' 506' 506' 502' 511' 515' 528' 505' 548' Posisjon øst ' 295' 290' 280' 280' 267' 252' 243' 225' 145' Avstand i m fra avløpene Ca Ca 10 Ca 20 Ca 15 Ca 35 Ca 50 Ca 75 Ca 70 Ca 175 Dyp (meter) Antall forsøk* Spontan bobling Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Bobling ved prøvetaking Nei Nei Nei Nei Ja Nei Nei Nei Nei Nei Bobling i prøve Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei N ei H 2 S-Lukt ingen noe/sterk ingen ingen noe svak ingen ingen ingen ingen Primær sediment Skjellsand 10 % 10 % 20 % Grus 5 % 5 % 30 % Sand 30 % spor 35 % 60 % spor 40 % 40 % 50 % Silt 10 % 35 % 50 % 20 % 30 % Leire Mudder 70 % 50 % spor Fjellbunn Ja Ja Ja Ja Steinbunn Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Fôr/fekalier nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei Fauna (synlig i felt) til til - til til til analyse analyse analyse analyse analyse Grabbvolum tom vel ½ tom tom > ¾ ca ¼ tom vel ¼ ca ¼ ca ½ *Det ble gjort flere forsøk på å få opp en prøve ti l vurdering av dyr og en prøve til vurdering av sedimentkvalitet. Det var hovedsakelig fjell- og steinbunn på de fles te av stasjonene og en måtte derfor ha flere forsø k på hvert sted for ev. å få opp materiale. På 6 sted er fikk en da til slutt opp materiale i prøvene. To av stasjonene i utslippets nærområde var synlig påvirk et av det lokale utslippet (stasjon B2 og B5) mens det på de øvrige stasjonene var få eller ingen synl ige tegn til påvirkning. Fra rundt 35 meter fra utslippet og videre utover (stasjon B6 og B8 B10 ) var det mest sedimentbunn der prøvene bestod av skjellsand sand silt og grus ( tabell 5 ). Det var dyr til videre analyse i fem av prøvene der en fikk opp sediment. Rådgivende Biologer AS 15 Rapport 1550

18 KARAKTERISTIKK AV PRØVENE Stasjon B 1 : Ett forsøk. Grabben traff fjellbunn på 15 m dyp. Tom grabb og ingen dyr. Stasjon B2 : 1. forsøk: Fra 19 m dyp fikk en oppskrapt fra fje llbunn ca 1 dl med svart og noe til sterkt luktende løst materiale (fekalier) bestående av ca 70 % mudder og 30 % sand. Ingen dyr. Stasjon B 2 : 2. forsøk før og etter siling. Grabben ramlet tydelig nedover i steinrøysa og traff en grop. Her fikk en opp vel ½ grabb med gulgrå myk og sterkt luktende prøve bestående av 90 % fôrpellets og fekalier og 10 % mudder (bildet). Ingen dyr. Stasjon B 3 : To forsøk. Grabben traff fjellbunn på 23 m dyp. Tom grabb spor av sediment og ingen dyr. Stasjon B 4 : Tre forsøk. På 1. forsøk satt grabben fast i urde n. På 2. og 3. forsøk ble stasjonen flyttet litt o g grabben traff fjellbunn på 31 m dyp. Tom grabb og i ngen dyr. Stasjon B5 : 1. forsøk fra 28 m dyp fikk en opp vel ¾ grabb med gulgrå myk og sterkt luktende prøve bestående av 90 % fôrpellets og fekalier og 10 % mudder (bildet). Ingen dyr. Stasjon B5 : fra 2. forsøk fikk en opp vel ¾ grabb med svart noe luktende og mykt materiale bestående av ca 50 % mudder 35 % sand 10 % silt og 5 % grus med spor av fôrpellets på overflaten. Mange dyr (børstemakker). Stasjon B 6 : På 1. forsøk satt grabben fast. På 2. forsøk fikk en fra 35 m dyp opp knapt ¼ grabb med en myk grå og svakt luktende prøve bestående av ca 60 % sand 35 % silt og 5 % grus. Noe skjellrester og spor av delvis nedbrutt organisk metariale (dnom). På 4. forsøk fikk en opp 15 dl av samme type men noe mer stein og grus. Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 1550

19 Stasjon B 7 : To forsøk. Grabben traff fjellbunn på 36 m dyp. Tom grabb spor av sediment og ingen dyr. Stasjon B 8 : Fra 45 m dyp fikk en opp vel ¼ grabb med et gråbrunt mykt og luktfritt sediment bestående av ca 40 % sand 50 % silt og 10 % skjellsand. 2. forsøk: ¼ grabb av samme type. Stasjon B 9 : Fra 31 m dyp fikk en opp knapt ¼ grabb med et gråbrunt mykt og luktfritt sediment bestående av ca 30 % grus 40 % sand 20 % silt og 10 % skjellsand. 2. forsøk: spor av sediment og skjellrester. Stasjon B 10 : Fra 85 m dyp fikk en opp knapt ½ grabb med et grått mykt og luktfritt sediment bestående av ca 50 % sand 30 % silt og 20 % skjellsand. 2. forsøk: Ca ¼ grabb av samme type. Oppgitt prosentandel av de ulike fraksjonene i prøv ene på stasjon B2 B5 B6 og B8 B10 er basert på ren visuell observasjon og ikke absolutte målte ve rdier. De prosentvise anslagene er mer en indikasjo n på hvilke type sediment man fant i prøvene. Gruppe I: UNDERSØKELSE AV FAUNA Fem av stasjonene var ren fjellbunn der en ikke fik k opp sediment og disse går ihht NS 9410:2007 ut av beregningen av Gruppe I parameteren da det ikke angis noen verdi for disse enkeltprøvene. Man fant da representative sedimentgravende dyr på alle fem stasjoner hvor en fikk opp sediment. Indeksen for gruppe I er dermed 0 og lokaliteten sin miljøt ilstand med hensyn på fauna er A dvs akseptabel j f. prøveskjema ( tabell 7 ). Fra de fem stasjonene ble det tatt med prøver av bu nnfauna for analyse. Dette for å få en oversikt ove r den faktiske faunasammensetningen i forhold til den visuelle konstateringen av innholdet av dyr i prøvene. Resultatene er oppsummert i tabell 6. Ved MOM B- undersøkelsen ble det benyttet en liten håndholdt grabb av mindre størrelse (0028 m²) mens det i en standard resipientundersøkelse benytt es standard grabbstørrelse (01 m²). Både tilstedeværelsen av bare en prøve og at grabbstørre lsen er mindre gjør at resultatene for hvert Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 1550

20 stasjonstidspunkt må betraktes som stikkprøver. Som det vil framgå nedenfor finnes det imidlertid tydelige tendenser i materialet som uten tvil har s ammenheng med miljøforholdene utenfor avløpene på Eidane. Tabell 6. Antall arter og individer av bunndyr i fem MOM B-pr øver tatt utenfor avløpene til settefiskanlegget 24. november Grabbarealet e r 0028 m 2 på alle fem stasjonene og en beregning av artsindeks (Rygg 2002) Shannon-Wiener s diversitetsindeks og Hurlberts indeks med veiledende SFT-vurdering av denne er gjort på dette grunnlaget. MOM C-vurdering av miljøtilstand er også presentert. Enkeltresultatene er presentert i vedleggstabell 1. FORHOLD Stasjon B5 Stasjon B6 Stasjon B8 Stasjon B9 Stasjon B10 Antall individer Antall arter Shannon-Wiener H -max Jevnhet J Hurlberts indeks ISI indeks 246 (V) 600 (III/IV) 798 (II) 824 (II) 805 (II) SFT-vurdering Shannon V I II II II SFT-vurdering Hurlberts V II I I II MOM C-vurdering dyr (modifisert SFT) Tilstand 3 dårlig Tilstand 1 meget god Tilstand 1 meget god Tilstand 1 meget god Tilstand 1 meget god Individantallet på de fem stasjonene var varierende med høyeste verdi for stasjon B8 (153 stk) og B9 (136 stk) og stk for de øvrige tre stasjone ne. Artsantallet for stasjon B5 var svært lav med k un en art mens det var middels til høye verdier for d e øvrige fire stasjonene med 40 og 39 arter på stasjon B8 og B9 som det høyeste. Verdiene for artsmangfold uttrykt ved Shannon-Wiene rs indeks lå innenfor tilstandsklasse V= meget dårlig for stasjon B5. Stasjonene B6 og B8 B10 h adde høyt artsmangfold med verdier både i tilstandsklasse I= meget god og II= god. Artsma ngfold uttrykt ved Hurlberts indeks hadde samme tilstandsklasse for stasjon B5 og B10. For stasjone ne B8 og B9 lå verdiene innenfor tilstandsklasse I= meget god mens verdien for stasjon B6 lå innenfo r tilstandsklasse II= god. Stasjon B5 hadde kun en art og dermed ingen define rt verdi for jevnhetsindeksen og 000 for H max. Jevnhetsindeksens verdi for stasjon B6 var assosier t med lite dominans noe som i stor grad også gjald t for stasjonene B8 B10. ISI-indeksen hadde verdier innenfor klasse V= mege t dårlig for stasjon B5. Stasjon B6 hadde verdi på grensen mellom tilstandsklasse III= mindre god og IV= dårlig mens stasjonene B8 B10 lå innenfor tilstandsklasse II= god. Den svært forurensningstolerante flerbørstemarken Capitella capitata var eneste forekommende art på stasjon B5. På stasjonene B6 B9 var flerbørstemar ken Prionospio cirrifera hyppigste art henholdsvis med omtrent og 38 prosent av ind ividene. Arten er oftest assosiert med upåvirkede eller lite påvirkede resipientforhold. Flerbørstema rken Myriochele oculata var nest hyppigste art på stasjonene B8 B10 med henholdsvis omtrent og 24 prosent av individene mens hyppigste art på stasjon B10 var flerbørstemarken Spiophanes wigleyi med 34 prosent ( vedleggtabell 1 ). Begge artene kan finnes både i upåvirkede og moderat påvi rkede områder. Følsomme diversitetsindekser er lite egnet til å fa stsette miljøtilstand i umiddelbar nærhet av eksisterende utslippsted på grunn av den lokale påv irkningen av utslippene. I tabell 6 har man også Rådgivende Biologer AS 18 Rapport 1550

21 gjort vurderingen på grunnlag av antall arter og ar tssammensetningen (NS 9410:2007). Stasjon B5 blir da klassifisert til miljøtilstand 3= dårlig mens stasjonene B6 og B8 10 blir klassifisert til miljøtilstand 1= meget god. Disse stedene dekker imidlertid et lite areal (0028 m²) i forhold til standardkravet på 02 m² (NS 9410:2007). Flere grab bhogg på samme steder kunne trolig ha gitt noen flere arter og garantert flere individer. Gruppe II: KJEMISK UNDERSØKELSE Surhet og elektrodepotensial - ph/eh Det blet målt ph/eh på ti stasjoner ( figur 6 ). Seks av ti av de målte verdiene av ph var høye dvs mellom 737 og 753 noe som tilsvarer gode kjemisk e forhold i sedimentet. 200 (E h) 100 l sia n te 0 o e p d -100 tro k le E Eidane 24. nov Grabb hogg nr Figur 6. Elektrodepotensial (oppe til venstre) og surhet (oppe til høyre) og forholdet mellom de (til høyre) i 10 grabbhogg (jf. figur 3 ) tatt 24. november 2011 ved Eiane ) H 75 (p e t 7 rh u S h /E 5 H p i 4 e rd v g 3 e n o P Grabb hogg nr Eidane 24. nov Grabb hogg nr Eidane 24. nov T ils ta n d Tre av de målte verdiene av ph var middels høy dvs mellom 720 og 730 noe som tilsvarer middel gode kjemiske forhold i sedimentet. Tilhørende redo kspotensial (Eh) for disse ni prøvene ble avlest og lå mellom 30 og 240 mv etter tillegg for et referan seelektrodepotensial på mv. En av de målte verdiene av ph var lav dvs 640 noe som tilsvarer dårlige kjemiske forhold i sedimentet. Tilhørende redokspotensial (Eh) ble avlest til -61. Sedimentet var altså kjemisk meget dårlig (uakseptabelt belastet) på stasjon B2 og meget god (lite belast et) på de øvrige stajonene. Ut fra poengberegningen i tabell 8 ser man at samlet poengsum for fire av prøvene var 8. Dette gir en indeks på 08 når man deler på ti prøver og måling av ph og Eh for hele lokaliteten tilsvarer tilstan d 1= meget god dvs at bunnen ved og utenfor avløpe ne vurdert under ett er lite belastet ut fra en vurdering av gruppe II parameteren. KJEMISKE ANALYSER Resultatene av analyser av sediment fra de fem stas jonene er vist i tabell 7. Sedimentprøvene ble analysert med hensyn på på tørrstoff og glødetap m ens innholdet av TOC (ikke normalisert) ble beregnet. Prøver som er oppskrapt fra fjellbunn vil normalt i kke inneholde primærsediment (sand o.l.) og materialet vil være løst - mykt inneholdende en rel ativt høy andel vann og fekalier ev. fôrpartikler. Rådgivende Biologer AS 19 Rapport 1550

22 Levende biologisk materiale (dyr) har et tørrstoffi nnhold på ca % mens dødt biologisk materiale (fekalier fôr) oppsamlet fra en oppdrett slokalitet kan ha et tørrstoffinnhold på ned mot % på grunn av et høyt vanninnhold i prøven. Tabell 7. Sedimentkvalitet i prøvene fra de fem undersøkte s tasjonene utenfor Eidane Smolt AS 24. november FORHOLD Enhet Metode Stasjon B2 Stasjon B5 Stasjon B6 Stasjon B8 Stasjon B10 Tørrstoff % Chem Glødetap % Chem TOC mg/g beregnet Tørrstoffinnholdet var meget lavt på stasjon B2 ret t utenfor avløpet (97 %) noe som skyldes den høye andelen av organisk materiale i prøvene. På de øvri ge stasjonene var tørrstoffinnholdet høyere noe som kan tilskrives den høyere andelen av mineralsk materiale. Glødetapet var således høyt på stasjon B2 like utenfor avløpet (311 %). Glødetapet på de øvrige stasjonene var nokså lavt (mellom 077 og 617 % jf. tabell 7). Det er gode nedbrytingsforhold på stedene utenfor selve avløpene og det var som forventet at en fant en helt lokal og påvirkning ru ndt de to utslippene også fordi det naturlig nok er lokale mindre groper i steinuren i fyllingen rundt utslippet. Allerede fra rundt 35 meter fra avløpene og utover i resipienten var den synlig effekten relati vt moderat noe som indikerer en god spredning og nedbryting av utslippene og lite akkumulerende forh old. Innholdet av ikke normalisert TOC (som er TOC ikke korrigert for andel finstoff i sedimentet) var således høyt på stasjon B2 utenfor utslippene og va r 1244 mg C/g tabell 7 ). Dette gir SFTtilstandsklasse V= "meget dårlig" med hensyn på inn holdet av organisk karbon på denne stasjonen men prøver er tatt ved avløpet der en har lokale ti lførsler så resultatet er som forventet. Innholdet av ikke normalisert TOC var henholdsvis 247 og 201 m g C/g på stasjonene B5 og B10 hvilket tilsvarer SFTs tilstandsklasse II= god på disse stasjonene. Innholdet av ikke normalisert TOC var henholdsvis 175 og 308 mg C/g på stasjonene B8 og B6 hvilket tilsvarer SFTs tilstandsklasse I= meget god på disse stasjonene så allerede i kort avstand fra utslippene var den organiske påvirkningen i sedimentene vesentlig mindre og den organiske påvirkningen fra utslippene er uansett helt moderat i sjøområdene utenfor Eidane Smolt AS. Gruppe III: SENSORISK UNDERSØKELSE Sedimenttilstand Med hensyn på sedimenttilstand fikk en prøve 9 poen g en prøve fikk 8 poeng to prøver fikk 4 poeng og to prøver fikk 3 poeng. De øvrige stasjonene fik k ikke poeng. Stasjoner oppskrapt fra fjellbunn som ikke inneholder primærsediment eller avsetninger fr a oppdrettsvirksomheten får null poeng siden en ikke fikk opp noe materiale som kunne gi poeng ( tabell 8 ). Stasjon B2 og B5 henholdsvis like ved og 15 m fra avløpene var middels belastet (tilstand 2= god ) mens de åtte øvrige stasjonene var lite belastet (tilstand 1= meget god ). En oppsummering av sedimenttilstanden tilsier at bunnen like ved utslippene og utover i økende avstand fra m fra avløpene var lite middels påvirket av utslippet. Samlet poengsum for alle prøvene var 31 og korrige rt sum er 682. Dette gir en indeks på 068 når man deler på ti prøver og sedimenttilstanden tilsv arer tilstand 1= meget god dvs at hele bunnen ve d og utenfor avløpene var lite belastet ut fra en vur dering av gruppe III parameteren jf. tabell 8. Rådgivende Biologer AS 20 Rapport 1550

23 Tabell 8. Prøveskjema for MOM B-undersøkelsen utenfor avløpe ne til settefiskanlegget 24. november Gr Parameter Poeng Prøve nr Dyr Ja=0 Nei= I Tilstand gruppe I A Indeks ph verdi II Eh verdi ph/eh frå figur Tilstand prøve Tilstand gruppe II 1 Buffertemp: 79 o C Sjøvasstemp: 73 o C Sedimenttemp: 8 o C ph sjø: 733 Eh sjø: 244 Referanseelektrode: mv Gassbobler Ja=4 Nei= Farge Lys/grå= Brun/sv=2 I 2 I I 2 I Ingen=0 N N N N Lukt Noko=2 G G G 2 G 3 III Sterk=4 E E E E Fast=0 N N N N Konsistens Mjuk= Laus=4 P 4 P P P <1/4 =0 R 0 R R 0 R 0 Grabb- 1/4-3/4 = 1 Ø Ø Ø Ø 1 1 volum > 3/4 = 2 V V V 2 V Tjukkelse 0-2 cm =0 E 0 E E 0 0 E på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 SUM: Korrigert sum (*022) Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 II + Middelverdi gruppe II+III III Tilstand gruppe II+III 1 ph/eh Tilstand Lokalitetens Korr.sum Gruppe I Gruppe II & III tilstand Indeks Tilstand A < > 31 4 LOKALITETENS TILSTAND : 1 Rådgivende Biologer AS 21 Rapport 1550

24 Bunnen sin tilstand Samlet poengsum for middelverdien av samtlige fem p røver var 741. Dette gir en indeks på 074 når man deler på ti prøver og tilstand for gruppe II ( ph/eh) og III (sedimenttilstand) vurdert under ett blir dermed 1 dvs meget god jf. «prøveskjema» ( figur 7 tabell 8 ). Basert på undersøkelse av dyr ph/eh og sediment va r bunnen i en avstand fra like ved utslippene (1 2 meter) og utover i økende avstand til 175 m fra avløpene i beste tilstandsklasse dvs tilstand 1= meget god. Sjøbunnen var på prøve takingstidspunktet i samsvar med vurderingskriteriene for en B-undersøkelse lite påv irket av oppdrettsvirksomheten. Tilstand Meget god God Dårlig Meget dårlig B10 B8 B7 B9 B6 B4 B5 B3 B1 B2 Figur 7. Oversikt over MOM B-tilstand (middelverdien av gru ppe II og III parametre) for de fem grabbhoggene som ble tatt utenfor avløpene til Eida ne Smolt AS 24. november 2011 (jf. tabell 8 ). Rådgivende Biologer AS 22 Rapport 1550

25 VURDERING AV TILSTAND Utslippsledningene fra Eidane Smolt AS ligger på 15 m dyp utenfor anlegget og utslippene ligger så grunt at det i mesteparten av tiden vil ha gjennoms lag til overflaten. Utslippsvannet er lettere enn d et omkringliggende sjøvannet og stiger derfor opp før det innlagres på aktuelt innlagrinsdyp. Innblandingsdypet for avløpsvannet vil således være i de øvre delene av vannsøylen der tidevannet sørger for hyppig og god vannutskifting. På denne m åten vil de finpartikulære tilførslene spres effektivt vekk fra utslippstedet med tidevannet ( figur 8 ). TETTHET Sjøvannets tetthetsprofil Innblandingsdyp E D B Y D Tetthet av fortynnet avløpsvann Omrøring Tidevann UTSLIPP Akkumulering av organisk materiale Figur 8. Prinsippskisse for primærfortynningsfasen av innbl anding av et ferskvannsutslipp i en sjøresipient uten gjennomslag til overflaten og ku n lokal sedimentering av organiske tilførsler i resipientens umiddelbare nærhet til utslippspunktet. Utslippet får økt sin tetthet ettersom det letter e ferskvannet stiger opp og blandes med sjøvannet (he ltrukken linje og lyseblått). Bare de største partiklene vil sedimentere helt lok alt ved selve utslippet men siden alt avløpsvannet renses med et 60 µm filterduk vil disse partiklene bli fanget opp før de slippes ut. Den sterke oppstigende strømmen tar med seg alle de finere par tiklene som blir innlagret i vannsøylen. Det er derfor vanlig å observere en svært avgrenset punktb elastning i forbindelse med slike utslipp dersom utslippet skjer på dybder med relativt god vannutsk ifting og gode nedbrytingsforhold. Der vil naturlig nedbryting kunne holde tritt med tilførslene dersom det er god tilgang på oksygen ved tilførsel av friskt vann over sedimentet. Undersøkelser fra en r ekke tilsvarende utslipp av denne type viser derfor at det kun er mulig å spore miljøeffekter i den umi ddelbare nærhet av selve utslippet. Figur 9. Sammenstilling av resultater fra Rådgivende Biologer AS undersøkelser ved utslipp til sjø fra over 20 settefiskanlegg der det er benyttet MOM-B / NS 9410:2007- metodikk med grabbhogg i økende avstand fra selve utslippspunktet. Fargene er i henhold til NS 9410:2007: Blå = meget god grønn = god gul = dårlig og rød = meget dårlig. ) (% g lin F orde Avstand fra utslipp (meter) Rådgivende Biologer AS har gjennomført undersøkelse r ved avløp fra over 25 settefiskanlegg langs kysten. Der er benyttet NS 9410:2007-metodikk med e n 0028 m² stor grabb og prøver er tatt i økende avstand fra eksisterende utslipp. Da får en et bild e på utbredelsen av miljøvirkningen på bunnen der selv store utslipp sjelden har noen betydelig miljø virkning mer enn 50 meter unna selve utslippspunktet ( figur 9 ). Rådgivende Biologer AS 23 Rapport 1550

26 HYDROGRAFI Hydrografimålingene viser at fjorden på dette tidsp unktet var moderat ferskvannspåvirket i overflatelaget. Temperaturen var relativt høy for å rstiden de øverste 45 meterne av vannsøylen med temperaturer over 11 C som det høyeste. Oksygenmål ingene viste god oksygenmetning ned til m dyp før en gradvis reduksjon nedover i det sta bile dypvannslaget. Ved bunnen på det dypeste utenfor anlegget (stasjon B10) ble oksygeninnholdet 24. november 2011 målt til 56 mg O/l (394 ml O/l) på 90 m dyp. Dett e tilsvarer en oksygenmetning på rundt 57 % og tilsvarer SFTs tilstandsklasse I I= meget god. Ut slippene drenerer og sedimenterer til den delen av vannøylen i Lysefjorden som har gode oksygenforhold året rundt slik at tilført materiale fra utslippe t nokså raskt og effektivt brytes ned og omsettes her. De gode oksygenforholdene i denne delen av vannsøylen er som forventet. Ved bunnen på det dypeste i Lysefjorden ved Mulen b le oksygeninnholdet 24. november 2011 målt til 317 mg O/l (223 ml O/l) tilsvarende en metning på 333 %. Dette tilsvarer SFTs tilstandsklasse IV= dårlig. Lysefjorden 300m l/l) (m e n g sy k O Figur 10. Havforskningsinstituttets årlige høstmålinger av ok sygen på 300 meters dyp ved det dypeste i Lysefjorden. Dataene fram til november 2007 er ve lvilligst stilt til rådighet av Jan Aure ved Havforskningsinstituttet. Høsttoktene ble avsluttet i Deretter foreligger data fra mai 2011 fra HI sit upwellingsprosjekt i Lysefjorden samt vår målin g fra 24. november Havforskningsinstituttets årlige oksygenmålinger på 300 meters dyp ved det dypeste i Lysefjorden fra 1975 og til og med november 2007 ( figur 10 ) viser at bassengvannet ble skiftet ut omtrent hve rt 8. år henholdsvis i og 1992 og 1993 men så gi kk det hele 11 år til det på ny skjedde en delvis utskifting i 2004 og Mellom disse utskiftinge ne har avtakingen i oksygeninnholdet (brattheten på kurven) vært relativt konstant og tilsvarer i gj ennomsnitt for hele bassengvannet omtrent 002 ml O/l/mnd (Johnsen m.fl. 2008). Etter at Havforskning sinstituttet avsluttet sitt årlige høsttokt i Lysefjorden er det kun gjort to hydrografimålinger dvs i mai 2011 og vår måleserie fra novenber Disse viser at det på ny har skjedd en delvis dypvannsutskifting ett sted mellom høsten 2007 og mai Våre målinger fra november 2011 ligger li tt høyere enn målingene fra mai samme år. Dette er nok litt tilfeldig i forhold til fordelingen av oksygeninnholdet i det nedre dypvannslaget og oksygeninnholdet på aktuelt måledyp i forhold til t idspunktet for målingene. På 225 m dyp målte vi 28 mg O/l noe som da er det samme som HI målte i mai samme år. Så oksygenforholdene i dypvannslaget er omtrent de samme ved begge måletid spunktene. Rådgivende Biologer AS 24 Rapport 1550

27 De reduserte oksygenverdiene de siste årene er et r esultat av øket oppholdstid på dypvannet ved redusert frekvens av dypvannsutskiftning. Dette er mest sannsynlig en klimaeffekt der både økning i vintertilrenning til kystvannet men særlig også en dret vindmønster på kysten der varighet og hyppighet av nordlige vinder på kysten gjennom vint er og vår har avtatt. Dette reduserer oppvelling av saltere og tyngre vann langs kysten og dermed sjan sen for at slikt vann skal kunne skifte ut bassengvannet i Lysefjorden. Det stabile oksygenforbruket de siste 40 årene indi kerer altså at det ikke har vært økende tilførsler av organisk stoff til Lysefjorden i denne perioden si den oksygenforbruket da skulle vært høyere enn tidligere. Et generelt forbruk i bassengvannet på 0 02 ml O/l/mnd er dessuten svært lavt i forhold til mer belastede fjordsystem. Med den gjeldende belast ning og tilhørende oksygenforbruk går det henimot 20 år før oksygenet på 300 meters dyp vil v ære oppbrukt ( figur 10 ). Dette skyldes at tilførslene er små i forhold til bassengvannets vol um altså at resipientkapasiteten er stor i forhold til omfanget av tilførslene av organisk stoff. VANNKVALITET Sjøområdet utenfor Eiane i Lysefjorden kan karakter iseres som noe lokalt påvirket av næringssalter og ut fra en totalvurdering tilsvarte nivåene av næ ringssalter tilstandsklasse I - III= meget god mindre god på 1 og 10 m dyp i november. Prøvene e r tatt i slutten av november og påvirkningen på denne tiden av året skyldes utelukkende selve ut slippet. Dette vises også på variasjonen av næringssalter mellom hver stasjon og variasjonene i nternt mellom prøvedypene på hvert enkelt målested. Det er først og fremst nivåene av fosfat- fosfor og ammonium-nitrogen som vises igjen med forhøyete verdier der som man har et lokalt utslipp. Siden vannprøvene er tatt i slutten av november bl ir næringssalter ikke forbrukt av algene slik at målinger på denne tiden ar året primært er egnet ti l å dokumentere ev. lokale effekter av et utslipp. En prøve utgjør ikke noe tilstrekkelig grunnlag for å kunne si noe om sjøområdene utenfor anlegget er næringsfattig i overflatelaget men resultatene ind ikerer at det som forventet er en lokal effekt av utslippene på nivået av næringssalter utenfor anleg get. Lysefjorden er meget næringsfattig og basert på vå re overflatevannprøver på stasjon C1 C5 i Lysefjorden i juni 2007 tilsvarte konsentrasjonen av både fosfor og nitrogen SFTs tilstandsklasse I = meget god på alle stedene og de målte konsentras jonene lå godt under grensen til tilstandsklasse II= god (Johnsen m.fl. 2008) n 12 tra sjo 10 n se 08 o n 06 sfatk o F Fosfat 10 m (fra HI) Lysefjorden I Høgsfjorden n s jo n s e n tra o tk itra N Nitrat 10 m (fra HI) Lysefjorden I Høgsfjorden Figur 11. Årlige høstmålinger av næringsrikhet i Lysefjorden og den utenforliggende Høgsfjorden i Rogaland. Målinger av fosfat (til venstre) og nitra t (til høyre) på 10 meters dyp. Dataene er stilt ti l rådighet av Jan Aure Havforskningsinstituttet. Ska la er µekv/l (fra Johnsen mfl. 2008). Havforskningsinstituttet har overvåket næringssalte r i Lysefjorden og den utenforliggende Høgsfjorden i en årrekke og det viser seg ikke å v ære noen økning i næringssalt konsentrasjonene og det er heller ikke vært betydelige forskjeller oppo ver langs kysten da det for det meste er kystvanne ts kvalitet som preger fjordene ( figur 11 ) (Jan Aure pers medd.). De relativt store svingnin gene i nitrat Rådgivende Biologer AS 25 Rapport 1550

28 mellom år gjenspeiles også i prøvene tatt sommeren 2007 da nitrat-konsentrasjonene varierte mellom SFTs tilstandsklasse I og III= mindre god på de ul ike stedene i fjorden. Lysefjorden er altså meget næringsfattig fjorden s ynes ikke å være belastet med tilførsler av næringsstoff fra fosforrike kilder som avløp eller oppdrett og næringsrikheten i overflatevannet syne s ikke å ha vært gjenstand for noen utvikling de sist e 30 årene. Resipientkapasiteten for tilførsler av næringsstoff til fjorden ansees på dette grunnlag å være meget god (Johnsen mfl. 2008). Til sammenligning pumpet Havforskningen opp nærings rikt dypvann til overflatelaget tilsvarende 75 kg fosfor i døgnet eller 7 tonn fosfor gjennom åre t i treårsperioden Dette gav en målbar respons på algevekst. Dette har også gitt en primær respons på økning i algeproduksjon på 2-25 ganger og samlet utgjør det en 3 dobling av produk sjonen over de innerste 10 km² av Lysefjorden som fra naturens side er en meget næringsfattig fjo rd der mesteparten av algene til enhver tid blir tilført fra vannmassene utenfor. Dette oppveier det beregnete tapet på % av algeproduksjonen i fjorden grunnet utslipp fra vannkraftanlegget til L yse kraft innerst i fjorden men det gav ingen resp ons i økte næringskonsentrasjoner ved høstprøvene ( figur 11 ). SEDIMENTKVALITET En MOM B-undersøkelse utført på ti stasjoner i en a vstand fra m fra avløpene viste imidlertid lite akkumulerende forhold av organiske utslipp fra anlegget. Bunnsubstratet utenfor avløpene var imidlertid veldig varierende med en blandingsbunn av fjellbunn grovt sediment (stein og grus) sand finsediment skjellsand og mudder. I steinrøysa run dt avløpet fant man naturlig nok et par steder med lommer med sediment med noe avsetninger fra settefi skanlegget like utenfor avløpene (stasjon B2 og B5) men på de øvrige åtte stasjonene var det lite eller ingen synlig påvirkning av utslippene. Samtli ge stasjoner var lite påvirket av oppdrettsvirksomhete n bortsett fra stasjon B2 og B5 like ved avløpene hvor en naturlig nok fikk opp mudderaktig materiale som også inneholdt fôrrester og fekalier. Stasjon B2 fikk således miljøtilstand 4= meget dårlig me ns stasjon B5 fikk miljøtilstand 2= god. Alle de øvrige åtte enkeltprøvene fikk miljøtilstand 1= me get god. En samlet vurdering av lokaliteten sin tilstand tilsvarte tilstand 1 = meget god på bunn en i en avstand på m fra avløpene. En tilsvarende MOM B-undersøkelse ble utført i 2007 der stasjonsnettet var omtrent det samme som ved denne undersøkelsen. Også da var det lite synli g påvirkning av utslippene der åtte av ni enkeltprøver var meget god og en prøve var god. Lokalitetstilstanden var da også tilstand 1= meget god. Når undersøkelsen både i 2007 og 2011 ved avløpene ikke påviser noen negativ miljøpåvirkning i relativt kort avstand fra avløpet konkluderes det med at det som slippes ut fra Eidane Smolt AS i all hovedsak blir omsatt og omdannet lokalt rundt avløp et og at dette skjer i den delen av vannsøylen hvor det er gode utskiftings- og miljøforhold. Selv om produksjonen har økt med rundt 40 % siden 2007 har dette ikke medført noe forverring av milj øforholdene i utslippet sitt nærområde og et lite stykke utover i resipienten og utslippene påvirker heller ikke den dypere delen av Lysefjorden. Det som skjer i den dypere delen av Lysefjorden er i al l hovedsak styrt av de mekanismene som påvirker fjordutskiftingen ned til bunns i det dypeste basse nget. Rådgivende Biologer AS 26 Rapport 1550

29 KVALITETEN PÅ DYRESAMFUNNET MOM B-undersøkelsen utenfor avløpene til anlegget v iste variable bunnforhold og moderate påvirkninger fra utslippene men etter flere forsøk fikk en fem stasjoner opp relativt bra med prøvemateriale i grabben for undersøkelse av bunndy r. Bunnfauna ble registrert på fem stasjoner og med e t varierende antall arter og individer. Stasjon B5 hadde svært lavt artsantall middels individantall samt tilstandsklasse V= meget dårlig for både artsmangfold og artsindeks. Eneste art som ble regi strert på stasjonen flerbørstemarken Capitella capitata er sværtforurensningstolerant. Tilstandsklassen s ynes å karakterisere lokaliteten godt noe som naturlig nok henger sammen med at stasjonen lig ger i kort avstand rundt 15 meter fra utslippet. Stasjon B6 framsto som en lokalitet med midlere art santall lavt individantall artsmangfold i tilstandsklasse I= meget god eller II= god lit e dominans og ISI-indeks i grenseområdet mellom klasse III= mindre god og IV= dårlig. De domine rende artene på stasjonen var ikke spesielt forurensningstolerante. Ut fra et noe blandet bilde synes tilstandsklasse II= god å være mest dekkende for resipientsituasjonen på undersøkelsest idspunktet selv om enkelttrekk ved situasjonen antyder både høyere og lavere klasser. Stasjonene B8 og B9 framsto som lokaliteter med rel ativt høyt artsantall relativt høyt individantall artsmangfold i tilstandsklasse I= meget god eller II= god lite dominans og ISI-indeks i klasse II. Begge stasjoner synes på undersøkelsestidspunktet å være godt karakterisert av tilstandsklasse II= god og relativt nær tilstandsklasse I. Stasjon B 10 framsto som en lokalitet med midlere artsantall lavt individantall lite dominans samt verdier for artsmangfold og ISI-indeks innenfor tilstandsklasse II= god. Denne klassen synes å karakterisere loka liteten godt på undersøkelsestidspunktet. I forhold til en MOM C-vurdering av dyrene ble stas jon B5 plassert i miljøtilstand 3= dårlig mens stasjonene B6 og B8 B10 blir klassifisert til mil jøtilstand 1 = meget god. Alle disse stedene dekker et lite areal (0028 m²) i forhold til standardkravet på 02 m² (NS 9410:2007) så resultatene må brukes med forsiktigh et. Flere grabbhogg på stasjonene kunne trolig ha gitt flere arter og garantert flere individer. Det er naturlig at miljøet i en avstand fra like ve d avløpene ved stasjon B5 og et stykke ut over i resipienten lokalt er påvirket av utslippene. I det te tilfellet fant en at dyrene allerede 35 meter fr a utslippene og videre utover var lite påvirket av ut slippene til tross for at en anvender følsomme diversitetsindekser for å vurdere kvaliteten på blø tbunnfaunaen. Dette vises også av MOM C- vurderingen av dyrene som tilsier meget god tilstan d for disse. Utslippet påvirker miljøet så lite utenfor anlegget at bløtbunnfaunaen framstår som nærmest upåvirket av organiske tilførsler i en så kort avstand som 35 meter fra avløpene. Dette indikerer at det meste a v utslippene omsettes og brytes ned lokalt like utenf or og at en allerede 35 m utenfor uslippet har nætmest upåvirkete forhold. Rådgivende Biologer AS 27 Rapport 1550

30 KONKLUSJON Avløpene fra Eidane Smolt AS drenerer til den delen av vannsøylen i Lysefjorden som har god resipient- og omsetningskapasitet for tilført organ isk materiale og denne undersøkelsen viser få synlige tegn til noen negativ effekt av tilførslene rundt avløpene og i dets nærområde (0-175m). Den utvidete MOM B-undersøkelsen utenfor anlegget v iste gode miljøforhold med hensyn på organisk belastning fra avløpene dvs miljøtilstand 1= mege t god. Oksygenmetningen i vannsøylen tilsvarte SFTs miljøtilstandsklasse I= meget god ved det in nerste avløpene og god ved stasjon B10 et stykke ute i resipienten. Oksygenmetningen ved det dypeste i i Lysefjorden tilsvarte SFTs miljøtilstandsklasse IV= dårlig noe som er i sam svar med Lysefjorden sin naturtilstand. Nivåene av næringssalter var noe forhøyet og ut fra en totalvu rdering tilsvarte disse tilstandsklasse I - III= m eget god mindre god på 1 og 10 m dyp i november. Pr øvene er tatt i slutten av november og påvirkningen på denne tiden av året skyldes utelu kkende selve utslippet. I henhold til MOM-C vurdering (modifisert SFT) var kvaliteten på bunndyrsammensetningen tilsvarende miljøtilstand 3 = dårlig på stasjon B 5 mens stasjonene B6 og B8 B10 blir klassifisert til miljøtilstand 1 = meget god. Stasjon B4 ble k lassifisert til miljøtilstand 3 = dårlig. Det er kun stasjon B5 som et preget av organisk påvirkning me ns de øvrige stasjonene har en bunndyrsammensetning tilsvarende nærmest upåvirkete forhold. Miljøforholdene i sjøområdene utenfor anlegget er totalt sett gode vurdert i henh old til NS 9410:2007 og SFTs klassifiseringssystem (SFT 1997). Dagens produksjon ved anlegget påvirker kun i moder at grad bunnforholdene like ved utslippene og i relativt kort avstand fra utslippene er påvirkninge n ubetydelig. Miljøforholdene er lite påvirket i sjøområdet utenfor anlegget. Rådgivende Biologer AS 28 Rapport 1550

31 REFERANSER AURE J. Ø. STRAND & A. SKAAR Framtidige muligheter for havbruk i Lysefjorden. Fisken og havet Nr sider BOTNEN H. E. HEGGØY PJ. JOHANNESSEN P-O. JOHANS EN G. VASSENDEN Miljøovervåking av olje og gassfelt i Region II i UNIFOB- Seksjon for anvendt miljøforskning. Bergen mars s. HANSEN P.K. A. ERVIK J. AURE P. JOHANNESSEN T. JAHNSEN A. STIGEBRANDT & M. SCHAANNING MOM - Konsept og revidert utgave av overvåkningspro grammet Fisken og Havet nr 5 55 sider. JOHNSEN G.H. B. TVERANGER & M. EILERTSEN Utvidelse av Eidane Smolt AS Forsand kommune. Konsekvensutredning for økologisk status i Lysefjo rden. Rådgivende Biologer AS rapport sider. IS BN KUTTI T. P.K. HANSEN A. ERVIK T. HØISÆTER P. J OHANNESSEN Effects of organic effluents from a salmon farm on a fjord system. II. Temporal and spatial patterns in infauna community composition. Aquaculture MOLVÆR J. J. KNUTZEN J. MAGNUSSON B. RYGG J. S KEI & J. SØRENSEN Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfa rvann. SFT Veiledning 97:03. TA-1467/ sider. ISBN NORSK STANDARD NS-EN ISO 19493:2007 Vannundersøkelse - Veiledning for marinbiologisk un dersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn Standard Norge 21 sider PEARSON T.H. R. ROSENBERG Macrobenthic succession in relation to organic enri chment and pollution of the marine environment. Oceanography and Marine Biology Annual Review 16: RYGG B Indicator species index for assessing benthic ecolo gical quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport SNO s. SHANNON C.E. & W. WEAVER The mathematical theory of communication. University of Illinios Press Urbana 117 sider. STIGEBRANDT A Beregning av miljøeffekter av menneskelige aktivite ter. ANCYLUS rapport nr sider. Rådgivende Biologer AS 29 Rapport 1550

32 VEDLEGGSTABELLER Vedleggstabell 1. Oversikt over bunndyr funnet i sedimentene i sjøomr ådet utenfor Eidane Smolt AS 24. november Prøvene er hentet ved hjelp av e n 0028 m 2 stor vanveen-grabb og det ble tatt ett grabbhogg på hver stasjon. ART B5 B6 B8 B9 B10 CNIDARIA - Nesledyr Edwardsiidae indet 2 NEMERTINEA - Slimorm Nemertini indet POLYCHAETA - Flerbørstemakk Paramphinome jeffreysi 4 5 Aphrodita aculeata 1 Harmothoe sp 1 Pholoe baltica Pholoe inornata 1 Phyllodoce geoenlandica Phyllodoce mucosa 1 1 Sige fusigera 2 Eteone cf flava 5 Ophiodromus flaxuosus 1 Kefersteinia cirrata 4 Typosyllis cornuta 1 Sphaerodorum gracilis 1 Glycera lapidum 4 2 Goniada maculata Lumbrineris sp 1 Ophryotrocha sp 1 1 Scoloplos armiger Phylo norvegica 1 Aonides paucibranchiata 1 Laonice sarsi 1 1 Pseudopolydora paucibranchiata 17 Prionospio cirrifera Scolelepis foliosa 1 Spiophanes kroeyeri 9 4 Spiophanes wigleyi 30 Levinsenia gracilis 1 1 Paradoneis lyra Aphelochaeta sp 2 Chaetozone setosa 2 2 Cirratulus cirratus 1 Diplocirrus glaucus 1 Pherusa falcata 3 Ophelina acuminata Lipobranchus jeffreysi 1 4 Scalibregma inflatum 1 Capitella capitata 67 Heteromastus filiformis 1 1 Praxillura longissima 1 1 Praxillella affinis 1 1 Myriochele oculata Rådgivende Biologer AS 30 Rapport 1550

33 Owenia fusiformis 1 Pectinaria belgica 1 Ampharete lindstroemi 1 Anobothrus gracilis 1 2 Eclysippe vanelli 2 Sosanopsis wireni 1 Pista cristata 1 3 Streblosoma intestinale 1 Polycirrus medusa 2 Terebellides stroemi 1 Tricobranchus roseus Euchone sp 1 Jasmineira sp 1 CRUSTACEA - Krepsdyr Eudorella sp 2 Tryphosites longipes 1 Ampelisca diadema 3 Cheirocratus sp 1 Gnathia oxyurea hann 1 Apseudes spinosus 1 MOLLUSCA - Bløtdyr Caudofoveata indet 1 Leptochiton asellus 2 Ischnochiton albus 1 Philine scabra 1 Philine sp 1 1 Nuculoma tenuis 1 Thyasira sarsi 2 Parvicardium minimum 1 Abra alba 3 Macoma calcarea 6 Antalis entale 3 1 PHORONIDA - hesteskoormer Phoronis muelleri 1 ECHINODERMATA - Pigghuder Echinocardium cordatum 1 1 Brisaster fragilis 1 Ophiura sarsi Ophiura sp juv 1 10 Amphiura chiajei 2 2 Amphiura filiformis 1 Amphipholis squamata 2 Ophiopholis aculeata 1 Leptosynapta inhaerens 1 1 Labidoplax buski 1 1 Holothuroidea indet fr. 1 CHORDATA - Ryggstrengdyr Ascidiacea indet 1 Rådgivende Biologer AS 31 Rapport 1550